Transcript Matre - skiftarbeid og smerte

Skiftarbeid og smerte
Dagfinn Matre
Forsker
Avd for arbeidspsykologi og –fysiologi
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
[email protected]
Agenda
• Litt om STAMI
• Arbeidstid og helse
• Smerte
• Skiftarbeid, søvn og smerte
Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI)
• Det nasjonale forskningsinstituttet på
arbeidsmiljøområdet
• Underlagt Arbeids- og sosialdepartementet
• Visjon: norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape
et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer
god helse
3
STAMIs rolle i samfunnet
Myndighetene
Arbeidstakersiden
Arbeidsgiversiden
4
Forskning på arbeidsmiljø
• Epidemiologi
• Feltstudier
• Eksperimentelle metoder
Arbeidstid og helse
• To systematiske
litteraturstudier fra
STAMI (2008,
oppdatert 2014)
• Primært basert på
epidemiologiske
studier
6
Arbeidstid som eksponering
• Overtid og lange arbeidsdager
– Mer enn planlagt (> 8 timer)
• Skift-/turnusarbeid
– Skillet mellom skift og turnus er et særnorsk fenomen,
rapporten omfatter begge deler
– Skiftrotasjon
• 3-skift (dag, kveld, natt)
• 2-skift (dag, kveld eller dag, natt)
• Mål for eksponering
– Subjektive data (spørreskjema, dagbøker, intervju)
– Registerdata (lønn)
– Andre faktorer (psykososiale og mekaniske forhold)
7
Måling av helseutfall
• Subjektive
• Kliniske undersøkelser, biologiske prøver
• Registerdata (f.eks. kreftregisteret)
• Kombinasjonen av eksponering, utfall og design
sammen med andre faktorer gjør bildet
komplekst
• Eks: sammenlikning av dag/natt-arbeid
forutsetter at den fysiske belastningen er lik
8
Rapportenes hovedfunn sortert
etter utfall
• Søvn og søvnforstyrrelser
• Funksjon
• Sikkerhet og ulykkesrisiko
• Psykiske plager
• Hjerte- og karsykdommer, diabetes,
hypertensjon, metabolsk syndrom, overvekt,
ugunstig helseadferd
• Kreft
PågåendeSTAMI• Andre helseutfall
prosjekt:
– Fertilitet og reproduksjon
– Mage- og tarmplager
– Muskel- og skjelettplager
”Skiftarbeid, søvn og
smerte”
9
Smerte
• En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig
opplevelse forbundet med vevsskade eller
truende vevsskade, eller beskrevet med ord
som for en slik skade
(IASP; Brodal 2013)
Tracey and Mantyh, 2007
Smerte
Akutt
Kronisk
Fra Stein
Knardahl
Forekomst
Forekomst av smerte i Europa
(Breivik et al, 2006)
41 % av alle legemeldte
sykefraværsdager i 3. kvartal
2013 rapporterte muskelskjelettsmerter som den medisinske
årsaken til sykefraværet (NAV
2013)
Eksempel på at forventning gir plager
• Medisiner mot migrene ble undersøkt (dobbelt blindt)
• Placebo resulterte i samme type bivirkninger som
medikamenter (bl.a. svimmelhet, oppkast, kvalme)
• Forklaring: alle fikk informasjon om mulige bivirkninger
• Informasjonen ga forventninger som resulterte i
plager (nocebo)
(Amanzio et al, 2009)
Smerte ikke kun biologi
• Smerte må forstås i en
biopsykososial modell
Biologisk
(nerve, vev, …)
• Sosiologiske og
psykologiske forhold
– påvirker de nociceptive
signalene og
fortolkningen
– styrer hvordan man
oppfatter smerter
Sosiologisk
Psykologisk
(miljø, media,
familie, legen, …)
(kognitive, humør,
kontekst,
forventning…)
Skiftarbeid, søvn og smerte
• Hvordan henger de sammen?
Skiftarbeid
Søvn
• Skiftarbeid og søvn
• Søvn og smerte
• Skiftarbeid og smerte
Smerte
Skiftarbeid og søvn
STAMI-rapporter 2008 og 2014
• Søvnforstyrrelser er den vanligste
konsekvens av endret døgnrytme
• Toleranse varierer mellom individer
• Betydning av kjønn og alder usikkert
• Nødvendig for overlevelse
• 50 % med insomni har kronisk smerte
Skiftarbeid
Søvn
?
Smerte
• Nødvendig for overlevelse
• 67-88 % med kronisk smerte har
søvnplager
Kan belyses med ulik design
Søvn
?
• Epidemiolgiske studier
• Eksperimentelle studier
• Feltstudier
Smerte
Noen har tenkt på dette før
– “During a period of prolonged wakefulness (60 hours) there is
developed a marked increase in cutaneous sensitivity to painful
stimulation, while there is no change in sensitivity to touch”
Søvn og smerte
Epidemiologiske studier, tverrsnitt
• Edwards et al, 2008:
– Befolkningsstudie (n=971)
– Foregående natts søvn predikerte dagens smerte
– < 6 timer og > 9 timer: mest smerte
• Sivertsen et al, 2009:
– Befolkningsstudie (n=47 700), HUNT 2
– Prevalsens insomni: 13,5 %
– Økt forekomst av bl.a. smerte blant insomni
• Sier ikke noe om årsakssammenheng
Søvn og smerte
Epidemiologiske studier, prospektive
• Ødegård et al, 2011:
– Personer uten hodepine (n=15 268), HUNT 2 og 3
– Insomni er risikofaktor for hodepine 11 år etter (RR = 1,4)
– Søvnproblemer → smerte
• Gupta et al Rheumathology 2007:
– 3 171 voksne smertefrie ved baseline fulgt med 15 mnd
intervaller (av totalt ca 10 000 tilfeldig valgte)
– Hvem utvikler smerte?
– Risikofaktor: Skår > 9 på ”Sleep problem scale”
– Utfall: OR 2.7 for utvikling av utbredte smerter
Søvn og smerte
Skiftarbeid
Søvn
Smerte
Søvn og smerte
Epidemiologisk studie, prospektiv
• Ødegård et al, 2013:
– Personer uten søvnproblemer (n=19 271)
– Kroniske muskelskjelettplager er risiko for insomni etter 11
år (OR = 2.2)
– Smerte → søvnproblemer
Søvn og smerte
Søvn og smerte
Eksperimentelle studier
• Tiede et al, 2010:
– Søvnrestriksjon (2 netter, 50 %)
– Laser-indusert smerte viser tendens til
økning
• Smith et al, 2009:
– 53 pas med kjeveleddsmerter (TMD)
– 43 % diagnostisert med to eller flere
søvnlidelser
– Insomni assosisert med hyperalgesi både i
og utenfor smertefullt område (trykk/varme)
– Sentrale mekanismer involvert?
Skiftarbeid, søvn og smerte
Skiftarbeid
Søvn
Smerte
• Skiftarbeid fører til søvnforstyrrelser
• Søvnforstyrrelser og lite søvn fører til
– Økt forekomst av smerte (epid)
– Økt følsomhet for lab-indusert smerte (eksp)
• Kan vi konkludere at skiftarbeid har en
sammenheng med smerte?
Arbeidstid og smerte
• Lipscomb et al, 2002:
– 1 163 sykepleiere, spørreskjema, tverrsnittstudie
– Risikofaktorer: lange arbeidsdager (> 12 timer/dag, > 40
timer/uke) og helge-/kveldsjobbing
– Utfall: 50-170 % økt riskiko for muskelskjelettplager i
nakke/skulder/rygg
• Trinkoff et al, 2006:
– 2 617 sykepleiere, 3 spørreskj, ca 6 mnd imellom,
prospektiv
– Risikofaktorer: arbeidstid > 13 timer/dag, overtid, arbeid
mens man har fri
– Utfall: OR 2.9 for utvikling av nakkeplager
• Andre studier viser en effekt (Morikawa et al, 2007), noe effekt
(Kleiven et al, 1998) eller ingen effekt (Leroyer et al, 2006)
Skiftarbeid, søvn og smerte
Skiftarbeid
Søvn
Smerte
• Epidemiologiske og til dels eksperimentelle
studier støtter sammenheng
• Mekanismer relativt ukjente
– Skiftarbeid → smerte
• Via søvn?
– Søvn → smerte
• Positiv og negativ affekt (humør, emosjoner)
• Dopamin- og opioid-systemene
• Inflammatoriske faktorer
– Studiedesign
• Mikrolongitudinelle studier
Finan et al, 2013
Skiftarbeid, søvn og smerte
Eksp?
Epid
Skiftarbeid
Epid
Søvn
Epid
Smerte
Epid
Søvn og inflammasjon
Haack et al, 2007:
• Lab-studie over 16 dager, n=18
• Design: 8 eller 4 timer søvn pr natt i 12 dager
• Utfall, biomarkører: IL-6, CRP, TNF-R
• Etter 10 dager
– Økt IL-6 i 4-t gruppen vs. 8-t gruppen
– Sammenheng med kropslig ubehag
Skiftarbeid, søvn og smerte
Eksp
Epid
Epid
Skiftarbeid
Søvn
Epid
Eksp?
Smerte
Epid
Eksperimentelle studier
Smertefølsomhet etter frivillig søvnrestriksjon
og etter nattevakt
KSS – karolinska sleepiness scale
PPT – pressure pain threshold
Control
Test
Study I - experimental sleep restriction
Exposure: none (normal sleep)
N=22
volunteers
PPT
Exposure: two nights partial
sleep restriction
Heat pain
KSS
PPT
Heat pain
KSS
Study II – work-related sleep restriction
Exposure: none (normal sleep)
N=24
nurses
PPT
KSS
Exposure: two nights’ work
Heat pain
PPT
KSS
Heat pain
Experimental vs. workrelated sleep restriction
affects pain sensitivity
Matre et al, in prep
Framkalte responser (ERPs)
etter søvnrestriksjon
Elektrisk pin-prick stimulering, underarm
N2P2
Subjektiv
smerte
ERPs – antatt objektivt korrelat til smerte
Matre et al, submitted
Økt smertefølsomhet, men hva så?
• Flere lab-forsøk viser økt smertefølsomhet etter
lite søvn
• Hva betyr det i praksis?
• Kontrollert setting
• Konsentrasjon
• Forventning hos forsøksperson
• Kan vi avsløre om subjektive plager virkelig øker
etter f.eks. nattevakt?
Studiedesign kan gi ny info
Mikrolongitudinelle studier
• Subjektive helseplager varierer
• Følger arb.takere i vanlig jobb
• Kartlegger
– Søvn
– Smerte/helseplager
– Arbeidstid
Mobildagbok
Eksempeldata, 4 uker, 2 sykepleiere
Start arbeidstid
Antall timer søvn
Hodepine
Konklusjoner
• Muskelskjelettsmerter/plager
–
–
–
–
–
Smerte er en subjektiv opplevelse
Kronisk/langvarig muskelskjelett: Ofte ukjent årsak
Varierer
Påvirkes av psykologiske og sosiale forhold
Hovedårsak til legemeldt sykefravær
• Arbeidstid og helse
– Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker helse
– Søvnforstyrrelser viktigste enkeltfaktor
– Mulig sammenheng med muskelskjelettplager, men få
gode studier
Konklusjoner
• Søvn og smerte
– Godt dokumentert sammenheng (epidemiologiske og
eksperimentelle studier)
– Søvn → smerte sterkere enn smerte → søvn
– Mekanismer ikke godt kjent (emosjoner, inflammasjon,
dopamin, opioid?)
– Er søvn/smertestudiene relevant for skift-/nattarbeid?
• Til en viss grad, men ikke entydig
• Kan tyde på at andre faktorer enn søvn betyr noe for
sammenhengen mellom skiftarbeid og smerte
Hva trengs av ny forskning?
• Flere oppfølgingsstudier
– Over flere år, longitudinelle (eks. kreft, hjerte/kar)
– Over dager, mikrolongitudinelle (eks. muskelskjelettplager,
mage-/tarmplager)
• Eksponering
– Lange arbeidstider / komprimert arb.tid / Nordsjøturnus
• Mekanismestudier
– Eksperimentelle forsøk med god kontroll på parametre
– Måling av biomarkører i feltforsøk (kan kombineres med
mikrolongitudinelle studier)
– Genetikk
40