IV: MOTSTRID OG HARMONISERING. Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III 31.10.2015 2 I. HARMONISERING AV RETTSKILDEFAKTORER A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer. Lovtekst. - Harmonisering av ord og uttrykk.
Download ReportTranscript IV: MOTSTRID OG HARMONISERING. Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III 31.10.2015 2 I. HARMONISERING AV RETTSKILDEFAKTORER A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer. Lovtekst. - Harmonisering av ord og uttrykk.
Slide 1
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 2
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 3
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 4
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 5
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 6
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 7
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 8
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 9
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 10
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 11
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 12
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 13
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 14
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 15
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 16
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 17
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 18
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 19
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 20
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 21
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 22
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 23
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 24
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 25
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 26
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 27
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 28
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 29
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 30
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 31
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 32
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 33
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 34
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 35
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 36
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 37
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 38
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 39
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 40
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 2
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 3
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 4
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 5
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 6
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 7
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 8
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 9
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 10
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 11
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 12
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 13
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 14
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 15
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 16
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 17
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 18
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 19
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 20
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 21
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 22
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 23
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 24
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 25
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 26
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 27
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 28
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 29
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 30
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 31
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 32
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 33
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 34
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 35
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 36
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 37
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 38
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 39
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Slide 40
IV:
MOTSTRID OG
HARMONISERING.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
1
31.10.2015
2
I. HARMONISERING AV
RETTSKILDEFAKTORER
A Motstrid mellom likeartede rettskildefaktorer.
Lovtekst.
- Harmonisering av ord og uttrykk i én og samme lovtekst. Ses
normalt ikke som motstrid, idet vi forutsetter (evt. fingerer)
at det ligger en enhetlig tanke bak.
- Mrk. at vi ikke vil snakke om harmonisering av lovtekst i
ulike bestemmelser. Her vil problemstillingen være
harmonisering av rettsreglene, ikke av tolkingsmomenter tekstbiter.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
3
Ulike uttalelser i forarbeider.
Det formelle utgangspunktet:
- Lovgivervilje sterkere jo senere i prosessen
- Strengt tatt kan vi jo ikke snakke om lovgivervilje
annet enn hvor klart at Stortinget har gitt sin
tilslutning
- I praksis er det vi arbeider med lovkonsipistvilje
Den inverse kvalitetsvurdering:
- Kvaliteten og intensjonsdybden ikke sjelden fallende
ut fra en juridisk synsvinkel jo lenger ut i prosessen
vi kommer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
4
Publikumssedvaner,
rettsoppfatninger
Nyere
går foran eldre
Men den nye sedvanen må beskrives:
- Supplerer den, erstatter den eller slår
den bare den eldre sedvanen i hjel?
»Spesialregel, ny regel eller bare
sammenbrudd i opinio iuris og/eller fast
praksis?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
5
Rettspraksis.
Trinnhøyere
og nyere går foran.
Problem: Tolking av nyere dom
- Bare en begrenset modifikasjon av eldre
praksis, eller et brudd eller en
innvarsling av et brudd?
- Høyesteretts gradualistiske
fremgangsmåte utydeliggjør utsletting
av prejudikater
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
6
B Motstrid mellom ulikeartede
rettskildefaktorer
Ingen
enkel 7 på topp liste, men ulik
vekt i utgangspunktet:
Lovtekst og høyesterettspraksis tyngst
Forarbeider normalt også tunge
Annen rettsanvendelsespraksis varierer
Rettsoppfatninger, reelle hensyn: Lav status
som argument, men stor reell betydning?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
7
Formålsløst å foreta en
abstrakt rangering.
Nesten alltid spørsmål om samspill mellom flere
faktorer.
Reelle hensyn med betydelig tyngde slår ofte
igjennom:
Hvis ikke andre rettskildefaktorer trekker i motsatt retning med
særlig styrke
Hvis en eller flere andre rimelig tunge rettskildefaktorer støtter
den løsning som disse tilsier.
Men andre forhold enn rettskildefaktorenes
karakter vil være langt viktigere.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
8
Særlig viktig
Hvor
sterkt og entydig vedkommende
rettskildefaktorer trekker i den aktuelle
retning.
- Høyesterettsdommer
»En eller flere?
»Nye eller gamle?
»Plenumsdommer?
»Dissens?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
9
Uttalelser i dommer eller
forarbeider:
Hvor
klare og utvetydige er de aktuelle
uttalelsene?
Står de sentralt i dommen eller
forarbeidene?
Har de øvrige dommere eller
lovkonsipister og lovgivere har sluttet
seg til dette?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
10
Forvaltningspraksis
Hvor
fast og langvarig?
Hvor stor grunn er det til å legge vekt på
den?
Hvilke interesser blir skadelidende hvis man
fraviker den det tolkingsstandpunkt som er
lagt til grunn i forvaltningspraksis nå det
gjelder et bestemt rettsspørsmål?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
11
Reelle hensyn:
Hensyn som er tillagt en sentral rolle i loven eller
dens forarbeider?
Hensyn som har kommet til uttrykk andre steder i
lovverket?
Hensyn som vi er internasjonalt forpliktet til å
ivareta?
Sentrale og allment aksepterte verdier, eller mer
kontroversielle hensyn av perifer karakter?
Hvor stor betydning konkret?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
12
Sedvaner og rettsoppfatninger:
Hvor
fast og utbredt?
Hvor store skadevirkninger vil
det kunne få om vi nå fraviker
denne ved rettsanvendelsen?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
13
Lovteksten
Hvor stort og drastisk avvik fra lovtekstens naturlige
forståelse er det spørsmål om?
Vil avvik kunne virke som en felle for borgerne?
Hvor store skadevirkninger?
Kommer hensynet til legalitetsprinsippet inn i bildet?
Vet vi noe om lovgivers holdning til spørsmålet?
- Bevisst valgt formulering?
- Upresis språkbruk?
- Uriktige forutsetning, rettslig eller faktisk?
» Jf. Finanger-dommen (Rt. 2000, s. 1811)
- Vet vi hva lovgiver mener nå?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Rettskildemessig vekt et
«produkt» av:
Generell
14
rettskildemessig vekt
- rettskildefaktorens «egenvekt»
og
Konkret
utsagnsstyrke
- hvor sterkt eller svakt denne gjør seg gjeldende i den konkrete
sammenheng
Med andre ord: Selv lovtekst kan «gjøre liten motstand»
når avviket fra det språklige uttrykket er lite eller ikke
opplagt.
Og gjennomslagskraften av reelle hensyn i ekstrem grad
avhengig av hvor sterkt disse gjør seg gjeldende i den
konkrete sammenheng
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
15
II. LEGALITETSPRINSIPPET
SOM RETTSKILDEFAKTOR
Legalitetsprinsippets rettslige status
Ingen materiell rettsregel annet enn på det rent konstitusjonelle
plan
- Vi vil dermed ikke få motstrid mellom dette og andre rettsregler
Ingen rettskildefaktor som sier noe om innholdet av den konkrete
rettsregel.
En rettskildenorm som sier noe om nødvendig rettskildemessige
grunnlag for rettsregel om heteronom kompetanse
- Og dermed også om avveiningen mellom ulike
rettskildefaktorer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Praktisk viktigere konsekvenser
for konkret rettskildebruk
16
Spørsmål om når det foreligger en heteronom
kompetanse og om hvor langt denne rekker
Et spørsmål om krav til grunnlag for rettslige
disposisjoner, påbud, forbud, ikke om skranker for
faktiske handlinger.
- I praksis flyter imidlertid de to problemstillinger i ikke liten
grad over i hverandre fordi all opptreden på det offentliges
vegne, også rene uttalelser eller faktiske handlinger (eks.
overvåking) må ha en hjemmel i form av beslutning fra
kompetent organ.
» Jf. Sitronsaftdommen (Rt. 1962, s. 193)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Offentligrettslig heteronom
kompetanse
17
(a) Hvilket rettskildemessig grunnlag må
foreligge for en rettsregel om heteronom
kompetanse?
(b) Hvilken slik hjemmel foreligger konkret?
Særtilfelle av generell rettskildemessig
problemstilling:
- Foreligger det tilstrekkelig rettskildemessig
grunnlag for knesette en bestemt rettsregel?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Spørsmålet om tilstrekkelig
rettskildemessig grunnlag som en generell
problemstilling ved all rettsanvendelse
18
Forelå det en ulovfestet regel om bytterett i
forbrukerkjøp?
Forelå det en kutyme for at kjøper må akseptere
opp til 15% kvantumsavvik ved saltkjøp?
Problemstillingen mao. ikke enestående for
forvaltningsretten. Hvorfor denne særregulering
av temaet her?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
19
Det praktiske problem:
Ikke
om det finnes en lovbestemmelse,
men om den lovregel som påberopes
dekker den aktuelle
myndighetsutøving.
Spørsmål om skjerpet krav til det
foreliggende rettskildemateriale
begrunnet i vern av borgeren.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Regelens begrunnelse styrer
dens anvendelse.
20
Jo alvorligere inngrep, jo strengere krav til det
rettskildemessige grunnlag (samlet)
Krav om «klar» eller «særlig klar» hjemmel i lov
Lovbestemmelser blir tolket innskrenkende fordi
inngripende
Forvaltningsrettens krav til vedtaks tilblivelse
skjerpes når stort inngrep, jf. dommer om
skjerpet krav til begrunnelse for enkeltvedtak
Forholdsmessighetsprinsippet
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
21
Rettskildestandard i
forvaltningsretten:
Rt. 1961 s. 1350: Tannlege utdannet i Tyskland
kunne pålegges plikttjeneste i Nordland i
medhold av en midlertidig beordringslov.
- Ordlyden klart i retning av at dette kunne gjøres
- To dommere: Uttalelser i forarbeidene og reelle
hensyn fører til at loven ikke kommer til anvendelse
her.
- Flertallet: Avgjørende vekt på at plikten ikke var så
byrdefull, godt avlønnet under tjenestegjøringen.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
22
Rt. 2002 s. 1298 (foringsstansdommen)
Tvangsmulkt for brudd på foringsforbud ved lakseoppdrett.
Fiskeoppdrettsloven § 13:
-
Høyesterett siterer lagmannsretten med tilslutning (s. 1305):
-
«Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i loven, herunder om anleggenes størrelse, bruk
av for, og krav til faglig kompetanse.»
Hjemmelskravet «må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en
befinner seg på. arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor
tyngende det er overfor den som rammes»
Her OK, ganske klar hjemmel og begrenset inngrep (s. 1306)
Men bestemmelsen i forskriften om adgang til å legge tvangsmulkt
hjemlet ikke slikt mulkt som ble pålagt etter at forholdet hadde
opphørt, da ble det straff og ikke tvangsmiddel. (s. 1307)
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
23
III. MOTSTRID MELLOM
RETTSREGLER.
A.
Når foreligger det motstrid
mellom rettsregler?
Total motstrid
Partiell motstrid
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Total/partiell motstrid
31.10.2015
24
Problemsituasjonen:
Sammenfallende forhold på vilkårssiden,
artsforskjellige rettsvirkninger på vilkårsiden (Rv
1 og Rv 2)
Løsningsmuligheter:
(1) Kumulative virkninger
- Rv 1 + Rv 2?
» (F. eks. ved å avvise at Rv 1 er uttømmende eller ved å avvise antitese)
(2) Innskrenkende tolkning av en eller begge normer
(3) Motstridsregel avgjør
- Den ene normen skyver den andre til side, uten å endre denne.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Vår tema: Reelle motstridsregler
25
» Trinnhøyde- eller andre kollisjonsnormer for
rettskildebruken
- (i)
Harmonisering:
Vilkår
Kumulerte rettsvirkninger
Innskrenkende tolking
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Harmonisert
rettsregel
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
(ii) Motstrid
26
Vilkår
Rettsv. 1
Rettsv. 2
Rettsv. 1 og 2 kan ikke forenes
Hel eller delvis motstrid
Én av dem må vike
Men hvem?
Lex superior
Lex posterior
Lex specialis
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
27
B Motstrid mellom skrevne
rettsregler
Lex superior-regelen
Et
uttrykk for kompetansepyramiden.
Grunnlov en
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Lov
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
Forskrif t
Forskrif t
Forskrif t
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
Enkeltv edtak
31.10.2015
28
Lex posteriorregelen
Uttrykk for kompetansesystemets hjemmelskjede.
» Kompetanse til å gi ny lov = kompetanse til å sette til side
eldre.
PROBLEM: HVOR LANGT HAR MAN MENT Å GJØRE
DETTE I DET KONKRETE TILFELLE?
- Konkret tolking.
» Ofte en tanke bak når ikke formell oppheving
Motsatt: Presumsjon for at Forvaltningslovens regler
er «gulvet» for krav til saksbehandlingen
Fører over i:
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
29
Lex specialisregelen
- En tolkingsregel som modifiserer lex posteriorprinsippet.
» Den senere lov kan alltid gå foran om lovgiver så vil, men
en presumsjon for at generelle lover ikke er ment å gripe
inn i mer spesiell regulering diktert av helt spesielle hensyn
på vedkommende sektor.
» Kan skape uklarhet. Hva mente lovgiver?
Kan forbrukerkjøperen fremme direktekrav mot
kommittenten? Kommisjonslovens § 56 (bare krav
mot kommisjonæren) sammenholdt med
Kjøpslovens § 84 (rett til å gjøre krav gjeldende mot
tidligere salgsledd).
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
30
Den internasjonale dimensjon:
Særlig velkjente trinnhøydelovregler :
- Strl. § 1 andre avsnitt, Strprl § 4, Tvml. § 36, EØS-loven § 2,
Menneskerettsloven § 3.
Grl. § 110 c:
- “Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.»
» Hvilken rettskildemessig styrke har denne ved konflikt med ikke inkorporerte
menneskerettskonvensjoner?
Kompetanseproblemet:
- Kan lovgiver sette seg ut over lex superior og lex posterior ved
internasjonal avtale?
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
C. Gjennomslagskraften av ulovfestet rett i
motstridsituasjoner
31
Gjennomslagskraften av publikumssedvaner.
Prinsipielt av lovs kraft, både offensivt og defensivt:
» Egentlig sedvanerett kan sette lov til side, og kan selv settes til side av lov
eller i medhold av lov.
I praksis skal det svært mye til for at en sedvane skal kunne
trenge lov til side, selv rent lokalt.
» Gjerne kutymelignende regler; normer som bare kan trenge deklaratorisk
lovgivning til side, og ikke alltid er i stand til det heller.
Praksis vedrørende forholdet mellom de øverste
statsorganer.
Høy terskel for at anses som bindende rettsregel
Normalt av grunnlovs kraft, offensivt og defensivt.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
D. Gjennomslagskraften av
domstolspraksis
32
Domstolene skal i prinsippet følge rettsreglene,
ikke skape dem.
» Rent prinsipielt - teoretisk - har domstolspraksis ikke
offensiv kraft overfor rettsregler på noe plan.
Men realiteten er en annen:
» Høyesteretts egen forståelse av rettsregelens innhold til
enhver tid bestemmende.
» Læren om prejudikater impliserer at høyesterettspraksis har
offensiv kraft i forhold til den regelforståelse som er lagt til
grunn ved tidligere rettsanvendelse eller i tidligere teori.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
33
Rettspraksis har samme trinnhøyde
som den rettsregel den omhandler
Høyesteretts tolking av Grunnloven
Rettsregelen er Høyesteretts forståelse av denne
- I alle fall for Høyesterett
Høyesteretts bundethet dermed ikke et
spørsmål om trinnhøyde, men om
prejudikatlærens innhold og praktisering
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Gjennomslagskraften av
forvaltningspraksis:
34
Hovedproblemstilling; skillet mellom
» (i) Forvaltningspraksis som angår utøving av
forvaltningsskjønnet , og
» (ii) Forvaltningspraksis som er rettsanvendelsespraksis og
følgelig av potensiell rettskildemessig vekt.
Utgangspunkt og dominerende hovedregel:
- Forvaltningspraksis bare rettskildemessig vekt hvor
klart adressert til et rettsanvendelsesspørsmål:
» Lovtolking
» Anvendelse av ulovfestede rettsregler (mer sjelden) :
Om vilkårene for omgjøring til skade for en part
Om voteringsrekkefølge i kollegiale organer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Det skal mye til for at
forvaltningspraksis får lovs kraft
Dette gjelder både :
35
offensivt;
til å trenge lovbestemmelser
til side eller oppfylle kravet om
lovhjemmel, og
defensivt, slik at lovvedtak må til for at
organet skal kunne fravike praksis.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
36
Forvaltningspraksis som ikke klart
er rettsanvendelse, normalt bare
vernet av likhetsprinsippet.
«Trinnhøyden» er forvaltningsvedtak, bevisst
beslutning om å legge om praksis er nok.
- Men av og til tale om et «sterkt» likhetsprinsipp,
generelt prinsippvedtak nødvendig for å
legitimere avvik (drosjebevilling, Jehovas vitner).
- Vi kan si at i disse tilfellene har
forvaltningspraksis fått «forskrifts kraft».
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
Forvaltningspraksis som grunnlag
rettsregel av lovs kraft .
37
Tolkingspraksis
- Kan være så fast at bare kan fravikes hvis nye forhold.
» Særlig aktuelt til borgernes gunst
- Ulovfestet praksis som grunnlag for rettsregeldannelse
» Eks. krav til saksbehandling.
- Etablerer en norm som er lex superior til
forvaltningskompetansen
Høyesteretts tolking av lov
- lex superior til forskrifter i medhold av denne lov
Ulovfestet rett fastslått av Høyesterett
- Må vike for lov eller forskrift hvis ikke konstitusjonell.
Men i praksis er rettsregelen Høyesteretts tolking av
den.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
38
E. BØR VI SONDRE MELLOM MOTSTRID
MELLOM RETTSKILDEFAKTORER OG
MOTSTRID MELLOM RETTSREGLER?
Tolkingsmodellen.
- Den ene rettsregel som rettskildefaktor ved
fastleggingen av innholdet av den andre.
» En variant av hensynet til konsekvens og harmoni i
rettssystemet som rettskildefaktor.
- Ikke bare er den eldre regel tolkingsfaktor for den
senere - lovgivervilje m.m., men også motsatt.
» Når nye reelle hensyn og endrede forhold kan være
relevant, naturlig at også nye regler eller ny regelforståelse.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
39
SPØRSMÅL OM
a) I hvilken utstrekning dette skal skje.
b) Om denne teknikken skyver de to tunge
og prinsipielt firkantede motstridsreglene,
lex superior og lex posterior, til side
- Om vi i stedet for avgjørelse av motstrid ved
hjelp av regler i ordets snevrere forstand,
bør snakke om harmonisering ved hjelp av
retningslinjer, hvor trinnhøyde og tid inngår
som komponenter i helhetsvurdering, ikke
som tvingende normer.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015
I forhold til lex posterior-prinsippet kurant:
40
- Spørsmål om å tolke den siste lov i lys av de eldre og det må vi.
Problemet lex superior:
» Klart at eldre lex superior påvirkes av yngre lex inferior,
eks. Grl. § 105.
» Men er det formålstjenlig å trekke dette så langt som til å si
at det ikke er grunn til å sondre mellom utgangspunkt og
påvirkende kraft?
Problemstillingen er ikke: hva sier Grl. § 105 om skrankene for
lovgivers kompetanse, men hva er summen av § 105 og
Ekspropriasjonserstatningsloven. mht. statens plikt til å betale
erstatning?
Til syvende og sist et fremstillingsmesig
hensiktsmessighetsspørsmål.
Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger: Rettsanvendelse III
31.10.2015