Transcript Plass til flere! s4 s2 s3

NYH ETER FRA KRÜGER KALDN ES - J U N I 2010
Kjell Terje Nedland i
Asplan Viak mener
norske anleggseiere
står foran vanskelige
valg når det gjelder
slambehandling - og
fremtiden.
Min båt er
laget av...
For noen uker siden fikk jeg en liten figur
i gave. Det spesielle med denne presangen
er at den er laget av plastmateriale
utvunnet fra slam. Et resultat av en
målrettet forskningsinnsats av vårt
søsterselskap i Sverige.
Det kan sikkert vekke forundring at man
utvinner plast fra slam, men faktum er
at Brundtland-kommisjonens rapport
”Vår felles framtid” har vært med å
påvirke våre handlinger til å utvikle mer
bærekraftige slambehandlingsmetoder
med en merverdi. I tillegg til dagens
krav til volumreduksjon, stabilisering
og hygienisering, vil man i fremtiden
ha enda større fokus på utvinning av
næringsstoffer og andre materialer,
energigjenvinning, bruk av energieffektive
metoder og ødeleggelse eller separasjon av
skadelige stoffer i slam.
Disse oppgavene kan virke
fjerntliggende, men som en del av
verdens største vannkonsern, er det
vår forpliktelse og ambisjon å levere
slambehandlingsløsninger som
er i forkant av utviklingen. I dette
nummeret av Aquarius kan du lese om
slambehandling og de utfordringer vi står
overfor, samt lese mer om noe av det vi for
tiden er involvert i.
Med dette vil jeg ønske dere en god lesing
og en fantastisk god sommer. Selv skal jeg
putre rundt i min lille plastbåt. Og kanskje
en dag vil mine barn gjøre det samme i
en båt laget av et materiale fremstilt med
slam som et utgangspunkt?
Flemming G. Wessman
daglig leder, Krüger Kaldnes
2
s
Leder av
prosjektavdelingen ved
VEAS, Øystein
Moursund, ser
viktigheten av
faste serviceinspeksjoner,
utført av fagfolk.
3
s
Leder for
prosjektavdelingen,
Oddvar
Kristoffersen, er
sentral i leveringen
av en vesentlig
slamoppgradering.
4
s
Plass til flere!
Ine Merete Lorgen er vår leder for
service og support, mens prosjektleder
Raymond Kristoffersen har nok av
oppgaver å stelle med. Begge stortrives
med utfordringene i vårt selskap.
Krüger Kaldnes er stadig på jakt etter
ambisiøse jobbsøkere som setter pris
på et godt miljø og som synes nye
utfordringer beriker arbeidsdagen.
Mer om ledige stillinger og vår bedrift
finner du på:
www.krugerkaldnes.no
Leveranser
Tvedestrand
kommune
Bykle kommune
IVAR
Plassbygget gasstank
i stål, 300 m3. Tanken
utstyres med innvendig
membran dimmensjonert
for 80 mbars trykk.
Instrumentering, legging
av rør samt 2 stk. nye gass
vaskere / kjølere.
Hartevatn M2
Forbehandling basert
på innløpssil og
syklonsandfang type Hüber.
Slamavvanningsutstyr
bestående av slamskrue,
type Hüber.
Instrumentering.
Containerutlasting.
Ny slamavvanning type
skrueavvanner fra Hüber.
Består av skrueavvanner,
polymeranlegg, pumping
inn på skrueavvanner,
transportskrue til container
med containervogn.
Instrumentering, ventiler og
automatikk for automatisk
drift.
- Slambehandlingen
må revurderes
Nye rammedirektiver fra EU
omfatter som oftest også Norge
- gjennom vårt EØS-medlemskap.
Vannrammedirektivet som
medfører at alle vassdrag innen
2015/2021 skal tilbakeføres til
opprinnelig tilstand, er blitt
implementert gjennom den norske
vannforvaltningsforskriften.
I løpet av sommeren vil
Regjeringen godkjenne planene
for ni av 16 vannregioner i Norge.
Sivilingeniør Kjell Terje Nedland er
fagkoordinator for avløpsrensing i
konsulentselskapet Asplan Viak.
- Denne juridisk bindende
vannforvaltningsforskriften krever
store kutt i utslipp fra bebyggelse
og jordbruk. I den forbindelse stilles
det nå spørsmål ved anvendelse
av behandlet slam i jordbruket
- fordi norsk forskning viser at
fosfor i kjemisk felt slam er lite
tilgjengelig for jordbruksplantene,
og at det skjer lekkasjer av fosfor til
nærmeste vassdrag. I nedslagsfeltet
til henholdsvis Morsa-vassdraget og
Halden-vassdraget nektes allerede
bruk av alt slam. Det er ikke
utenkelig
at lignende
restriksjoner
vil komme
andre
steder, sier
Kjell Terje
Nedland
om en av
grunnene
til at tiden
unektelig er
moden for å
tenke annerledes
når det gjelder
behandling og disponering av slam
i Norge.
Større omfang
Det var på begynnelsen av
1990-tallet at nasjonale slam/
gjødselsforskrifter ble opprettet.
Det innebærer at slam som
skal brukes, skal stabiliseres
side 2
og hygieniseres. Den gang var
renseanlegg med slambehandling
begrenset til østlandsområdet.
Der er slambehandling med noen
få unntak innført for alt slam. Nå
har imidlertid EU-krav om primær/
sekundærrensing gjort at man får
slam som må behandles også på
Vestlandet og i Nord-Norge.
Bergen har gått lengre enn bare å
etterkomme de nye forskriftene
- og er i gang med å skulle bygge
fire større renseanlegg med
sekundærrensing – to av dem
levert av Krüger Kaldnes. Driften
av disse fire nye renseanleggene
vil imidlertid øke den årlige
slammengden fra 5.000 tonn til
40.000 tonn. Konsekvensen av nye
bestemmelser er derfor at større
mengder slam må håndteres.
Behandling av slam skjer ved
enkelte mindre renseanlegg ved
langtidslagring i minst tre år. På
noen av anleggene benytter man
såkalt enkel rankekompostering,
det vil si at slammet vendes
etter gitte tidsintervaller, slik at
slammet blir bedre omsatt og lukter
mindre. Da vil naturen selv
sørge for stabilisering
og hygienisering
av slammet.
Langtidslagring
og enkel rankekompostering er
nå godkjent av
Mattilsynet. Dette
er imidlertid en
avsetningsmåte
som egner seg best
for små renseanlegg,
eller som nødløsning
for større anlegg. På større
anlegg er det mer vanlig å bygge
biogassanlegg for behandling av
slammet, selv om mange store
slambehandlingsanlegg også
benytter forskjellige former for
kompostering. I dag brukes nesten
alt slam i Norge som jordforbedring
i jordbruket eller på grøntarealer.
Nedland er medlem av fagutvalget
Sivilingeniør Kjell Terje Nedland, fagkoordinator for avløpsrensing
i konsulentselskapet Asplan Viak, mener norske anleggseiere står
foran en utfordring når det gjelder behandling av slam - i fremtiden.
for slam i Norsk Vann, tidligere
NORVAR. Der er nettopp innholdet
i slam som gjødsel et hett tema for
tiden. Han forklarer hvorfor:
- Planters vekst er blant annet
avhengig av tre grunnstoffer,
nitrogen, kalium - og fosfor. På
verdensbasis er det siste en
begrenset ressurs. Slam inneholder
fosfor. Det er en omfattende faglig
diskusjon om hvor mye av dette
grunnstoffet som finnes i dagens
slam som er plantetilgjengelig ,
fordi fosforet er sterkt bundet til
fellingskjemikaliene i slammet. Det
som ikke blir brukt av plantene,
blir liggende igjen som en ubrukt
ressurs når slammet spres. Som
nevnt, forskning tyder på at noe
også havner uønsket i nærmeste
resipient. Uansett omfang, så har vi
ikke råd til det!
Begrensede ressurser
Forekomster av grunnstoffet
fosfor er begrenset, også i
verdensmålestokk. De største
forekomstene av fosfor finnes i
Marokko og i Kina.
- Som ytterste konsekvens - hvis
ikke fosforet i maten vi spiser, blir
resirkulert - kan det innen 50 til 100
år oppstå en knapphet på dette
viktige vekstmiddelet. Konsekvensen
er mindre avlinger som igjen er en
trussel mot matvareforsyningen
globalt sett. På den annen
side: Det er en kjensgjerning at
bønder ønsker behandlet slam
som jordforbedringsmiddel for å
kunne øke det organiske innholdet
i eksisterende jordsmonn, ikke
på grunn av fosforinnholdet.
Hvis slammet skal spres i
mengder som er avhengige av
fosforopptaket i plantene, vil
det være helt uinteressant for
bøndene å ta imot. Alternativt
kan slammet tørkes og tilsettes
andre næringsstoffer – som
kaliumklorid og urea, og dermed
bli en konkurrent til den norske
storprodusenten av gjødsel, YARA.
Men det vil koste mer enn dagens
slamdisponering.
Problemstillingen er unektelig
kompleks. Anleggseiere står
overfor et dilemma - hva skal de
gjøre? Slamutvalget er ikke i tvil
om at dette bør på dagsordenen
snarest mulig. Tilbakeføring av
fosfor i slam til jordbruket er et
samfunnsansvar, ikke kun noe
som anleggseierne bør være
opptatt av, sier Nedland.
- Miljøverndepartementet har et
ansvar og må på banen! Det må
umiddelbart avsettes midler og ny
forskning må komme i gang.
En mulighet som vi helst ikke vil
tenke på er å brenne slammet
for deretter å utvinne fosforet fra
asken. Det er ikke noen ønskelig
løsning, for da ville slammet
ikke kunne brukes av bøndene
som jordforbedringsmiddel,
og arbeidet med å begrense
utslippene av tungmetaller og
miljøgifter i avløpsvannet vil få
et skudd for baugen. Vi trenger
en alternativ måte å få tatt ut
fosforet fra slammet! Jeg håper at
myndighetene forstår alvoret i
situasjonen.
Hurum kommune
Tamar
Aker Solutions skal
levere deres MEG
regenereringsrigg til Nobels
LNG-anlegg i Israel. Denne
inkluderer KK designede
settling tanker, og vi skal
levere produksjonsunderlag
for tankene og komplett
innmat.
Kontrakten på Rulleto
består av forbehandling og
slambehandling.
Innløpssil med integrert
vasking. Type Hüber
Sandvasker m/
transportskrue. Type Hüber
slamavvanningsutstyr
bestående av slamskrue,
Type Hüber.
Containerutlasting
- Tryggere med
faste inspeksjoner!
VEAS er et renseanlegg med sterk fokus
på sikkerhet. Derfor kom det som en stor
og litt ubehagelig overraskelse da trykket
i den store gasstanken sank dramatisk
uten at man umiddelbart forstod
årsaken. Nå er tanken utbedret og i
tryggere hender i fremtiden, takket være
Krüger Kaldnes og Veolia-systemet.
I Slemmestad ligger Norges største
renseanlegg. Herfra betjenes 70 prosent
av Oslos befolkning samt avløpet fra
Bærum og hjemkommunen Asker. I
tillegg mottas også noe kloakk sendt
fra Nesodden i ledning tvers over
Oslofjorden til endeholdeplassen
Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) - med
en liten badestrand og noen estetisk
flotte glassflater som det mest synlige
fra sjøsiden. Resten ligger inne i fjellet – i
noen gigantiske haller. Det gjelder også
fire storvokste råtnetanker som forsyner
den utvendige gasstanken på hele 500
kubikkmeter med innhold.
Denne metangassen er
kilden til både oppvarming
og varme med en årlig
produksjon av rundt 13 GWh.
Men så plutselig var det altså
fare for at det meste skulle bli
både kaldt og mørkt, ifølge
Øystein Moursund, leder for
prosjektavdelingen i VEAS.
- Den store forskjellen i
gasstrykket ble fort fanget
opp. Det var en merkbar
lekkasje, men under kontroll,
forteller han.
Alternativet var nå å fakle
gassen, slik som gjøres ved
oljeinstallasjoner i Nordsjøen
blant annet, inntil den
ødelagte gassballongen var
reparert. Energiproduksjonen
ble i stedet besørget av olje
og elektrisitet – en temmelig
kostbar løsning. Krüger Kaldnes ble så
kontaktet for å vurdere muligheten for
å kunne utbedre skaden. Det naturlige
ble da å kontakte en spesialist på denne
typen arbeid.
mangfold av teknologier og interne
samarbeidspartnere som kan løse så å
si alle oppgaver, sier salgssjef i Krüger
Kaldnes, Jan Henrik Knudsen, som
tok utfordringen sammen med tyske
Eisenbau Heilbrunn GmbH.
I november i fjor ble arbeidet påbegynt.
Slitasjen var så omfattende at hele
gassballongen måtte erstattes. Så ble
loddene i det selvregulerende lokket på
toppen korrekt justert med vekter for et
riktig trykk i beholderen – og VEAS kunne
igjen leve av selvprodusert energi.
- Jobben ble kjapt og profesjonelt utført.
Vi har bedt om at det blir utarbeidet en
avtale om faste serviceinspeksjoner. Det
er en trygghet vi gjerne betaler litt ekstra
for, ikke minst etter de erfaringer vi har
gjort det siste året, avslutter en fornøyd
Øystein Moursund.
Bergen kommune
Krüger Kaldnes skal bygge to store
renseanlegg for Bergen kommune - basert
på teknologiene Kaldnes™ MBBR, Actiflo®
og ActidynTM. Bildet er hentet fra den gode
stemningen under kontraktssigneringen i
mai. Til høyre enhetsleder Magnar Sekse fra
Bergen kommune, Arvid Rolf Bruhn fra Krüger
og Jan Henrik Knudsen fra Krüger Kaldnes.
Dette er vårt selskaps største enkeltkontrakt
til nå. Holen RA og Ytre Sandeviken RA vil bli
signaturprosjekter for hele Veolia-konsernet.
Mer om avtalen og vår fremtidsrettede
renseteknologi kan du lese om
på www. krugerkaldnes.no.
FUSJON
Clean Water Norway og Vannklyngen har
slått seg sammen til en forening med
navnet CWN-Vannklyngen.
Clean Water Norway er en bransjeforening
for norske bedrifter innen vannbehandling,
åpen for medlemmer fra rådgivende
ingeniører, entreprenører og
produktspesialister innenfor
vann-og avløpsvanns-behandling.
CWN´s oppgave er å videreutvikle
samarbeidet innenfor bransjen
samt å forbedre kunnskapen
innenfor statlige myndigheter,
kommuner og allmennheten om
betydningen av at behandling av
både drikkevann og avløpsvann
fungerer etter de retningslinjer som
finnes. Vannklyngen på sin side,
med fellesnevneren vann,
Daglig leder av
Tønsberg Utvikling,
er et prosjekt initiert av
Bård Haug.
Tønsberg Utvikling.
- Tanken om en fisjon med CWN som
alternativ til å etablere enda et tilbud til
bedrifter innenfor vannbehandling, var en
naturlig konsekvens av vedtektene, sier
daglig leder av Tønsberg Utvikling, Bård
Haug i en kommentar. Daglig leder i Krüger
Kaldnes, Flemming G. Wessman, har for
øvrig hatt en sentral rolle i Vannklyngen,
blant annet som styreformann.
Øystein Moursund er leder for
prosjektavdelingen i VEAS. Den store
gasstanken er nå fornyet, og Moursund ønsker
en ettersynsavtale med
Krüger Kaldnes.
- Som en del av det globale Veoliakonsernet, har vi tilgang til et
side 3
Returadresse:
Krüger Kaldnes AS
Hegnasletta 11 | 3217 Sandefjord
Våre ferskeste fjes…
Skal behandle slam
- Et utrolig spennende prosjekt også for oss - for dette er et område som jeg tror vil bli
viet stor oppmerksomhet i årene som kommer, sier prosjektleder i Krüger Kaldnes,
Oddvar Kristoffersen.
Oppdragsgiver er Porsgrunn kommune. Stedet er Knarrdalstrand RA. Og Kristoffersen
utdyper følgende om slamleveransens innhold:
- Det skal bygges en helt ny slamlinje, som består av utstyr for behandling av
fortykket slam fra renseanlegget. Pasteuriseringsanlegget inneholder følgende:
Slamsil type Strainpress for å sikre at slammet ikke inneholder partikler eller annet
som medfører ekstra renhold og vedlikehold av varmevekslere som varmer slammet
før hygieniseringstanker. De leveres med vaskeanlegg og utstyr for pluggkjøring.
Hygieniseringstanker utstyres også med pumper som sirkulerer slammet. Etter
hygienisering videreføres slammet til kjøling ved bruk av restvarme før det bringes til
råtnetank. Denne tanken leveres med lanser for gassomrøring, samt gasskompressorer.
Sistnevnte er en meget effektiv og økonomisk omrøringsmåte som sikrer at slammet
holdes homogent. Leveransen innebærer også instrumentering og ventiler for
helautomatisk drift.
En messe verd
Stand
nr. C02-14
Messen Kommunalteknikk på
Lillestrøm har alltid vært en viktig
plass for oss. Et møtested med
så vel gamle som nye kunder.
Også kommende høst er vi plass.
Dato: 20.-22. oktober. Ønsker
du adgang, ta kontakt med
vår markedssekretær Kathrine
Dursett. Kontaktinfo finner
du på nettadresssen www.
krugerkaldnes.no.
Hun begynte å jobbe i Krüger Kaldnes som
teknisk tegner i april, 2010. Soumiki synes at
jobben er veldig utfordrende og spennende. Alle
kollegaene er kjempehyggelige og hjelpsomme.
Hun liker å lese, se på film, høre musikk, yoga og
turer. Soumiki bor i sentrum i Sandefjord med
sin mann og sin lille prinsesse Aishani, fire år
gammel.
Eirik Skjerping er ugift, utdannet sivilingeniør
i bygg, og ansatt som
prosessingeniør.
For tiden er han engasjert
i oppstart av Actiflo®
på Solumstrand RA i
Drammen, anbudskalkyler
og tilrettelegging
for pilotforsøk. Skrev
sin masteroppgave ved
NTNU om evaluering av Veolia
prosesskombinasjoner MBBR - Krüger Kaldnes
AS, mikrosiling – Hydrotech, og ultrafiltrering –
Aquantis, til bruk i rensing av avløpsvann.
Eirik har også erfaring fra Forsvaret med
Hærens ingeniørhøgskole i bygg og anlegg,
Krigsskole samt internasjonale oppdrag.
Sysler litt med langrenn, fotball og sykling på
fritiden. Også litt småhektet på primtall, reiser
og ønologi, det vil si læren om vinproduksjon.
JHR Produksjon - juni 2010
DAK-operatør Milovan Novakovic (t.v.) og prosjektleder Oddvar Kristoffersen synes begge at
slamutbyggingen på Knarrdalstrand er et interressant prosjekt.
Soumiki Ram er fra India – og trolig født med
et stort smil som hun har
tatt godt vare på. Hun har
vært i Norge i nesten
to år. Utdannet som
byggeingeniør (civil
engineering) fra Kolkata
i sitt fødeland. Soumiki
har jobbet som struktur
ingeniør/tegner i
mange internasjonale
selskaper i India i nesten 10 år.
Arbeidsoppgavene har vært 3d-modellering og
2d-tegning og produksjon.
Hegnasletta 11 NO-3217 Sandefjord, Norway
Sentralbord: +47 91 60 80 00 | Fax + 47 33 48 50 01
e-post: [email protected] * www.krugerkaldnes.no
Utgiver: Krüger Kaldnes
Redaksjonskomité: Jan Henrik Knudsen,
Flemming G. Wessman, Kathrine Dursett,
Oddvar Kristoffersen
side 4