Transcript Bilag 6 - Stord kommune

NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Til:
Stord vatn og avlaup KF v/Arnstein Hetlesæter
Fra:
Truls Inderberg
Dato:
2014-05-08
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering
Hovedplan avløp
Alternativer for slambehandling
1
BAKGRUNN
Stord kommune har fått innvilget søknad om fritak fra sekundærrensekravet og planlegger bygging av
primærrenseanlegg. I forbindelse med pågående rullering av hovedplan for vann og avløp gjennomføres det
flere delprosjekter for å avklare egnet avløpsstruktur og egnede metoder for avløpsrensing. Det er ikke
avklart hvilke prosessløsninger renseanleggene skal bygges med.
I forbindelse med rulleringen av hovedplanen er det stilt spørsmål om hvilke alternative metoder for
sluttbehandling av slam som finnes. Dette notatet vurderer de ulike behandlingsalternativene.
2
AKTUELLE MOTTAKERE
2.1
SIM – Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk
Slammet fra renseanleggene på Stord leveres og behandles i dag hos SIM - Sunnhordaland
Interkommunale Miljøverk. Slammet komposteres i ranker på friland på Svartasmoget på Fitjar. Anlegget
mottar i dag kun slam fra sine eierkommuner hvor Stord er største kommune. Anlegget har kapasitet til å
motta større slammengder enn i dag og er i ferd med å søke om utvidet konsesjon.
SIM vil kunne drive sin virksomhet i all overskuelig fremtid. Så lenge selskapet får avsetning på komposten
og kan drive under forutsetninger som gjør at eierkommunenes totale kostnader for tjenestene SIM tilbyr er
lavere enn alternativene.
2.2
Haugesund og Karmøy kommunes biogassanlegg
Haugesund og Karmøy kommuner har sammen bygget kjemisk renseanlegg for primærrensing. Anlegget er
bygget med biogassanlegg og ligger på Årabrot i Haugesund. Anlegget er bygget med kapasitet til 63 000 pe
med en belastning fra oppstart på 40 000 pe. Anlegget er ikke bygget for mottak av avvannet eksternslam.
2.3
Bergen kommunes biogassanlegg
Bergen kommune er i gang med bygging av biogassanlegg for behandling av slam fra kommunens
avløpsrenseanlegg. Anlegget vil bli et eget selskap eid av kommunen. Anlegget bygges med kapasitet til å ta
i mot slam fra alle kommunens renseanlegg i 2030. Før slam fra kommunens egne renseanlegg utnytter
anleggets kapasitet vil anlegget kunne ta i mot slam fra andre renseanlegg.
Siden biogassanlegget i Bergen skal motta avvannet slam fra kommunens egne renseanlegg vil anlegget
bygges med utstyr for mottak og utblanding av avvannet slam. Dette er en forutsetning for at det skal kunne
leveres slam til eksterne biogassanlegg. Det er imidlertid ikke bygget noen form for forbehandling av
slammet, og slammet som leveres må derfor være rent for avløpssøppel. Dette vil stille krav til at
avløpsvannet har vært forbehandlet med rister, eller at slammet forbehandles før levering i Bergen.
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 1 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
I tillegg til avløpsslam vil biogassanlegget i Bergen ha kapasitet til mottak av septik og fett. Septikmottaket vil
teknisk sett kunne ta i mot slammet fra slamavskillerne, men septikmottakets kapasitet er begrenset og vil
ikke ha kapasitet til å ta i mot annet enn septik fra Bergen kommune.
Biogassanlegget i Bergen er som beskrevet dimensjonert for å behandle alt slam fra renseanleggene i
Bergen i 2030. Det betyr at anleggets tilgjengelige kapasitet er mindre enn Stord kommunes behov en tid før
2030.
2.4
Eget biogassanlegg for Stord kommune
Det har tidligere vært vurdert bygging av biogassanlegg for både slam og våtorganisk avfall for Stord
kommune. Etablering av et slikt anlegg vil være en naturlig del av SIMs forretningsområde. For best mulig
økonomi i etableringen av et lokalt biogassanlegg er størrelsen viktig, og det er derfor naturlig at et eventuelt
anlegg behandler slam eller både slam og våtorganisk avfall fra alle eierkommunene i SIM.
Ved tidligere kalkyler av biogassanlegg for andre tilsvarende kommuner i Hordaland kom det frem at billigste
løsning var levering av slam til eksterne mottakere, mens nest billigste løsning var bygging av størst mulig
biogassanlegg for både våtorganisk avfall og avløpsslam.
Med de slammengdene som vil genereres med primærrensing i Stord vil ikke bygging av et lokalt
biogassanlegg for avløpsslam gi lavere årskostnader for slambehandling enn levering til aktuelle eksterne
mottakere.
3
SLAM FRA FORSKJELLIGE RENSELØSNINGER
Stord Vatn og avløp vurderer gjennom pågående hovedplansarbeid hvilke rensemetoder som skal legges til
grunn for tilfredsstillelsen av primærrensekravet. Som beskrevet over vil de ulike aktuelle mottakerne stille
forskjellige krav til slammet som leveres.
3.1
Slamavskillere
I store slamavskillere som skissert i dette prosjektet vil slamuttaket fungere ved at slam fra slamavskillingen
tappes av fra sedimenteringsdelen til slamavskillerens slamlagerdel. I og med at slamavskilleren ikke bygges
med noen form for forbehandling vil dette slammet inneholde de mengder avløpssøppel som naturlig følger
med avløpsvannet. I tillegg vil slammet være være tynt med en tørrstoffkonsentrasjon omkring 2 %.
3.1.1
Slamtømming
For alle slambehandlingsløsninger vil slammet fra slamavskillerne måtte fortykkes og avvannes før levering.
Per i dag mottar SIM ufortykket slam fra septiktanker og slamasvkillere og har behandlingsløsninger for
dette. Det er imidlertid uklart hvilke kapasiteter disse løsningene har. For levering til de to biogassanleggene
vil avløpssøppel også måtte fjernes fra slammet. For levering til kompostering vil det avvannede slammet
kunne leveres til SIMs anlegg som i dag. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig eller økonomisk
forsvarlig å transportere tynt slam fra Stord til SIMs komposteringsanlegg. (Se Tabell 4) Slammet må derfor
fortykkes og avvannes før transport.
Ved tømming av ordinære slamsvaskillere vil sugebiler med avvanningsfunksjon kunne fortykke slammet før
transport fra slamavskilleren. Dette er også løsningen som må benyttes her om det ikke skal bygges en
permanent avvanningsløsning i nærheten av anlegget. Bygging av en permanent avvanningsløsning gjør
imidlertid det i utgangspunktet enkle slamavskilleranlegget om til et mer omfattende prosessanlegg som det
vil være få argumenter for å bygge fremfor et silanlegg eller kjemisk renseanlegg. Slammet må derfor
avvannes med en mobil enhet om det skal bygges slamavskillere.
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 2 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
3.1.2
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
Avvanning
Det finnes flere alternative løsninger for mobil avvanning. En av de alternative løsningene består av en
flerkamret sugebil med påmontert avvanningsenhet av typen Masko Zoll. Avvanningen drives ved at
slamvannet suges inn i bilen, tilsettes polymer før det avvannes i Masko Zollenheten. Masko Zoll er en
silmaskin. Slammet føres fra silmaskinen tilbake til sugebilen mens rejektvannet føres tilbake til kilden, i
dette tilfellet til innløpet av slamavskilleren. Det finnes også andre mobile løsninger med containere med
filterduk eller andre typer avvanningsløsninger for montering på bil. Det danske selskapet Simon Moos
Maskinfabrikk leverer flere alternative løsninger.
Leverandøren av den mobile avvanningsløsningen beskrevet over hevder å kunne avvanne slammet inntil
22 % TS, men det er trolig at tørrstoffet i praksis blir lavere enn dette. Rejektvannets kvalitet beskrives ikke.
Slammets tørrstoff og rejektvannets kvalitet er viktig for driften av de planlagte store slamasvkillerne. Lavt
tørrstoff gir store slamvolumer og mye transport samt behov for ytterligere avvanning. Urent rejektvann som
ledes til innløpet av slamavskilleren vil kunne gi redusert renseeffekt i anlegget på grunn av mulige dårlige
sedimenteringsegenskaper samtidig som dette påslippet ikke kan registreres som innløp av hensyn til den
akkrediterte prøvetakingen.
3.1.3
Fjerning av avløpssøppel
For slammet fra store slamavskillere må det, i tilfelle slammet skal leveres til biogassanlegg uten egen
forbehandling, etableres en løsning for fjerning av avløpssøppel fra slammet. For dette vil det være flere
aktuelle løsninger. Hvilken løsning som er den mest ideelle avhenger imidlertid av renseløsningen som
velges for kommunens hovedrenseanlegg.
Den viktigste forutsetningen for valget av løsning er at det ikke finnes gode løsninger for fjerning av
avløpssøppel fra slam med tørrstoffkonsentrasjoner over 14 %. Dette betyr at avløpssøppel må fjernes fra
slam som er tynnere enn dette, som igjen betyr at avløpssøppelet må fjernes før slammet
fortykkes/avvannes eller etter uttynning av det fortykkede slammet.
3.1.4
Mobil fjerning av avløpssøppel
En løsning for fjerning av avløpssøppelet før fortykking vil være å bygge en sugebil med to Masko Zoll-siler i
stedet for én sil. Den ene silen vil da måtte være grovmasket for fjerning av avløpssøppel, før slammet føres
til neste, finmaskede, sil for avvanning. En slik løsning vil imidlertid bli svært kostbar om den skal bygges for
dette formålet alene. En bil av denne typen vil gjerne koste omkring 4 mill. kr og dennes kapasitet vil måtte
utnyttes bedre enn kun til tømming av de store slamavskillerne for å forsvare investeringen. En slik bil bør
derfor leies inn fra en aktør som benytter denne også andre steder.
En annen løsning vil kunne være å ha et septikmottak med steinfang og rist som slammet pumpes gjennom
før avvanning, montert i en container som settes ved slamavskilleren i avvanningsperioden. Slike løsninger
medfører også kostnader.
3.1.5
Sentral fjerning av avløpssøppel
Sentral fjerning av avløpssøppel vil måtte utføres som ristavskilling eller slamsiling av tynt slam ved
hovedrenseanlegget.
Ristavskilling vil i praksis skje i et ordinært septikmottak. For å pumpe slammet gjennom septikmottaket må
det være tynt. Dette medfører at slammet enten vil måtte transporteres ufortykket fra slamavskilleren til
renseanlegget eller fortynnes før ristavskilling. Som Tabell 4 viser, gir transport av ufortykket slam en
vesentlig transportmengde. Den foreslåtte løsningen for bygging av slamavskillere har separate slamlager
for å skille slamfasen fra vannfasen.. Dersom slammet ikke fortykkes før transport vil slammengdene ved de
2 - 4 årlige tømmingene bli svært store. Disse slammengdene vil kreve stor kapasitet i et evt. septikmottak.
For at et septikmottak skal være aktuelt vil slamleveringen måtte utjevnes, og slamavskillerne tømmes
jevnlig. Jevnlig tømming genererer i overkant av 2 daglige slamtransporter, som anses lite aktuelt. Å fortynne
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 3 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
slammet før ristavskilling muliggjøres gjennom bygging av en mottaksbuffer og en tvangsblander hvor det
fortykkede slammet tynnes ut med f.eks rejektvann fra slamavvanningen ved renseanlegget.
Tynt slam vil også kunne behandles i en slamsil, men dette vil fjerne både avløpssøppel og fiber fra
slammet, og anses ikke nødvendig ut fra hensikten om å levere slammet til eksternt biogassanlegg.
Ved sentral fjerning av avløpssøppel er det ønskelig å blande det ristavskilte slammet fra slamavskillerne
med slammet fra hovedrenseanlegget. Dette innebærer imidlertid behov for et komplett
slambehandlingstrinn ved hovedrenseanlegget. Dersom hovedrenseanlegget bygges som et silanlegg med
en løsning tilsvarende Salsnes filters siler, er det ingen fullstendig slambehandling med fortykking og
avvanning på anlegget da dette foregår i tilknytning til silmaskinene.
3.1.6
Sand
Slam fra slamavskillere vil avhengig av standarden på ledningsanlegget i tilrenningsområdet, inneholde en
del sand. Sand er lite ønskelig i biogassanlegg, og det må vurderes om denne også må fjernes fra slammet.
3.2
Silanlegg
Dagens silanlegg på Stord har ingen forbehandling. Dette gir silslam med avløpssøppel. Dette slammet
komposteres i dag hos SIM. Fremtidige silanlegg vil ha høyere slamproduksjon enn dagens anlegg siden de
vil tilfredsstille primærrensekravet. Et moderne silanlegg for primærrensing bør bygges med slamavvanning
og forbehandling med ristavskilling. På denne måten vil slammet fra silanlegget kunne leveres direkte til
begge de aktuelle behandlingsløsningene. Ser en bort fra silslammets kvalitet, er ristavskilling også
fordelaktig ift. driften av renseanlegget. Avhengig av type siler vil ristavskilling være mer eller mindre
nødvendig av hensyn til nettopp driften.
3.3
Kjemisk renseanlegg
Et kjemisk renseanlegg vil bygges med komplett forbehandling med ristavskilling og sandfang. Slammet vil
fortykkes og avvannes og vil kunne leveres til begge aktuelle slambehandlingsløsninger.
4
UTBYGGINGSALTERNATIVER
Det eksisterer flere utbyggingsalternativer for tilfredsstillelse av primærrensekravet på Stord. For
beregningene i dette notatet legger vi til grunn bygging av ett, to eller tre renseanlegg i tråd med
alternativsutredningen fra forstudien Gjennomføring av rensekrav avløp – Utredning av fremtidig
avløpsstruktur – Forstudie av 27. april 2012. De alternative løsningene for bygging av primærrenseanlegg
fremgår av tabellen under. Under anleggstypen er pe-belastningen til det aktuelle anlegget angitt.
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 4 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
Tabell 1 Alternative kombinasjoner av renseanlegg og deres størrelser
Renseanlegg
A
B
C
Silanlegg
Silanlegg
Silanlegg
eller kjemisk eller kjemisk eller kjemisk
Leirvik/Valevågen RA
RA
RA
pe 2014
11 050
23 234
14 296
pe 2050
17 591
38 209
22 759
Grunnavågen
Slamavskiller
pe 2014
3 959
pe 2050
7 800
Grindevikjo
Slamavskiller
pe 2014
1 453
pe 2050
1 850
Kårevik
Slamavskiller
pe 2014
3 526
pe 2050
5 800
Sævarhagen
Slamavskiller
pe 2014
3 246
pe 2050
5 168
Silanlegg
eller
Skjersholmane
slamavskiller
pe 2014
8 938
pe 2050
15 450
Sum 2014
23 234
23 234
23 234
Sum 2050
38 209
38 209
38 209
5
SLAMMENGDER
Basert på de alternative anleggene i Tabell 1 er det beregnet årlige slammengder for anleggene.
Slammengdene fremgår av Tabell 2 under.
Tabell 2 Beregnede slammengder for alternative renseanlegg
Slamproduksjon
Renseanlegg
Leirvik/Valevågen
Grunnavågen
Grindevikjo
Kårevik
Sævarhagen
Tonn TS/år
A
pe
Silanlegg
2014 11 050
155
2050 17 591
247
Slamavskiller
2014 3 959
56
2050 7 800
110
Slamavskiller
2014 1 453
20
2050 1 850
26
Slamavskiller
2014 3 526
50
2050 5 800
82
Slamavskiller
2014 3 246
46
2050 5 168
73
B
Kjemisk RA
pe
Silanlegg
172
23 234
326
273
38 209
537
Slamavskiller
56
110
Slamavskiller
20
26
Slamavskiller
50
82
Slamavskiller
46
73
Kjemisk RA
361
593
C
pe
Silanlegg
14 296
201
22 759
320
Skjersholmane
2014
2050
8 938
15 450
Silanlegg
126
217
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
Kjemisk RA
223
353
Kjemisk RA
138
240
2014-10-08 | Side 5 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
De beregnede slammengdene er basert på standardverdier for produksjon av suspendert stoff og en
gjennomsnittlig renseeffekt for suspendert stoff på 55 %. Denne renseeffekten forutsettes for å overholde
primærrensekravet. Slamproduksjonen for slamavskiller og silanlegg beregnes likt, mens et kjemisk anlegg
vil ha noe høyere slamproduksjon grunnet hydroksydsaltene som felles ut ved kjemikalietilsats.
Avhengig av hvilken anleggsstruktur som velges vil det være en eller flere slamstrømmer som må håndteres.
Slamproduksjonen i slamavskillere og silanlegg er beregnet til det samme. For kjemiske renseanlegg vil
slamproduksjonen være høyere grunnet kjemikalienes slamproduksjon. Som tidligere beskrevet vil imidlertid
et kjemisk renseanlegg for primærrensing forsøkes drevet med lavest mulig kjemikalietilsetning for
overholdelse av rensekravene og samtidig begrensning av slamproduksjonen. Det er verdt å nevne at
avskillingstrinnet i et kjemisk anlegg vil ha samme funksjon som et slamavskilleranlegg. Under samme
driftsforhold som slamavskilleren vil derfor det kjemiske anlegget drevet uten kjemikalier ha samme
renseresultat og slamproduksjon
Tabell 3 Slamstrømmer for ulike anleggsstrukturer
Slamstrømmer 2014
Avvannet slam m 3/år
Silslam 25 % TS
Kjemslam 25 % TS
Slamavskillerslam 25 % TS
Slamavskillerslam 15 % TS
Sum m. SA-slam 25 % TS
Sum m. SA-slam 15 % TS
A
1 silanlegg og
4 slamavskillere
B
1 kjemisk RA og
4 slamavskillere
621
685
1 141
1 306
1 763
1 silanlegg
C
1 kjemisk RA
1 306
688
685
1 141
1 373
1 829
2 silanlegg
1 306
1 445
1 306
1 306
2 kjemiske RA
1 445
1 445
1 445
1 306
1 306
1 445
1 445
3
I tabellen over er slamproduksjonen vist som m avvannet slam per år. Som det beskrives under vil valget av
løsning for sluttbehandling avgjøre om slammet fra slamavskillerne avvannes til ca 25 % tørrstoff, eller om
det avvannes med mobilt utstyr med lavere kapasitet, her illustrert med 15 % TS. Lavere tørrstoff gir større
slammengder. Se Tabell 4 for illustrasjon av dette.
Ang. alternativ C er det naturlig at to eventuelle større renseanlegg bygges med samme teknologi og at det
da blir enten silanlegg eller kjemiske renseanlegg.
5.1
Silslam og kjemisk slam
Dersom det kun bygges silanlegg vil dette som tabellen over viser gi en slamproduksjon på omkring 1300
3
m /år. Silanleggene forutsettes bygget med forbehandling med rister og sandfang. Som beskrevet i kap. 3.2
over vil dette slammet kunne leveres til begge de to aktuelle behandlingsløsningene.
Ved å bygge det største renseanlegget som et kjemisk renseanlegg vil vi i de forskjellige
3
utbyggingsalternativene få en årlig produksjon av kjemisk slam mellom 690 og 1445 m avhengig av
utbyggingsalternativ. Slammet fra det kjemiske anlegget vil som slammet fra silanleggene kunne disponeres
til begge mottakerne. Øvrig slam i tillegg til det kjemiske slammet vil være slamavskillerslam.
5.2
Slam fra slamavskillere
Slamavskillerslammet vil som beskrevet i kap. 3.1 måtte avvannes og evt. behandles før levering til
3
viderebehandling. Den årlige mengden slamavskillerslam vil ved alternativ A bli omkring 1140 m eller 690
m3 avhenig av om slammet avvannes ved hovedavløpsrenseanlegget..
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 6 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
Tabell 4 Slamvolum og slambiler fra slamavskillere
Slam fra slamavskillere 2014
TS
2,0
4,0
15,0
25,0
%
%
%
%
Kommentar
I slamavskillerens slamlager
I slamavskillerens slamlager
Forventet gjennomsnittlig TS etter avvanning på bil
Normalt TS etter avvanning i renseanlegg
A
Slambiler
m 3/år á 13 m 3
8 561
659
4 280
329
1 141
88
685
53
Slammengdene over avviker fra mengdene i Forprosjekt Slamavskiller med eget samlager Grunnavågen og
Skjershomane da slammengdene benyttet i forprosjektet er basert på erfaringstall fra tilsvarende
slamavskillere. Disse tallene angir slammengdene som de er pumpet fra slamlageret med ukjent
tørrstoffkonsentrasjon.
Tabellen over viser de slamvolumene som genereres i slamavskillerne avhengig av avvanning. Som det
fremgår av tabellen vil det være lite aktuelt å transportere slammet uten forutgående avvanning. I
planleggingen av slamavskilleranleggene er det planlagt mellom 2 og 4 årlige tømminger. Med 4 årlige
tømminger vil transportmengden i alternativ A være ca. 80 lass ved hver tømming for alle de 4
slamavskillerne til sammen.
6
KOSTNADER
Kostnader for slambehandlingen utgjøres av transportkostnader og behandlingskostnader. For levering av
slamavskillerslam til eksternt biogassanlegg tilkommer det merkostnader for søppelavskilling ved
hovedrenseanlegget på Stord. Ved levering til SIMs komposteringsanlegg vil det ikke tilkomme noen
ekstrakostnad for fjerning av avløpssøppel , da komposten uansett behandles for dette.
Det anses imidlertid lite aktuelt å levere slamavskillerslam til eksternt biogassanlegg så lenge SIMs
komposteringsanlegg skal opprettholde driften.
Formålet med en kostnadsvurdering av slamhåndteringen er ikke å kalkulere de totale kostnadene knyttet til
slamhåndteringen, men å vurdere om de ulike prosessløsningene gir slamvolumer eller krever løsninger som
igjen medfører kostnader som diskvalifiserer løsningene.
I kostnadskalkylen kommer videregående slambehandling for de 3 vurderte alternativene likt ut med et avvik
mellom billigste og dyreste løsning på kun 6 %, som er langt innenfor usikkerheten i denne typen
beregninger.
Samlede kostnader for de alternative anleggsstrukturene vil beregnes i det endelige hovedplansdokumentet.
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 7 av 8
NOTAT
Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika
Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76
7
Notat nr.:
Oppdragsnr.: 5133231
KONKLUSJON
Slammengdene på Stord er ikke store nok til å forsvare bygging av et lokalt biogassanlegg. Et
biogassanlegg for flere kommuner kan imidlertid være aktuelt, men er da et prosjekt som bør tilhøre SIM.
Hvilke slambehandlingsløsninger Stord Vatn og Avlaup velger avhenger av hvilke planer SIM, hvor Stord
kommune er største eier og kunde, legger for fremtidig drift. Dette bør avklares.
Det er ikke grunn til å diskvalifisere noen av de alternative anleggsstrukturene på grunnlag av kostnadene for
sluttbehandling av avløpsslammet.
Sandvika, 2014-05-08
Truls Inderberg
\\dbergen02\oppdrag1\513\32\5133231\5 arbeidsdokumenter\53 va prosess\534 slamnotat\notat slambehandling stord rev_bilag.docx
2014-10-08 | Side 8 av 8