K

ONTAKTORGAN FOR NR

. 1 • 2010 • 57.

T

ÅRGANG OMB

God sommer!

BANDET

Matrialsortering s. 20 Biogass s. 8

2 I NNHOLDSFORTEGNELSE

Leder ...................................................................

Tomb kommenterer ...........................................

Andakt ..............................................................

Nytt fra gårdsbruket ...........................................

Biogassanlegg på Tomb ......................................

Team AZ ...........................................................

Skoletur til Aserbajdsjan ....................................

Snylterbehandling ..............................................

Ei veke med husdyr ...........................................

Eurotrip .............................................................

Buss - Kjelke - Spiker ........................................

Torsdagsmøte ....................................................

Tomb-agronomene – hvor er de? .......................

Green Network ..................................................

Energiquiz .........................................................

Tomb-kalender ...................................................

3 4 5 6 8 12 14 16 17 18 20 22 24 28 28 32

Utgiver

: TOMB, 1640 RÅDE

Ansvarlig redaktør

: Astrid Langmoen Olsen

Redaktør

: Kari Mette Sundby

Medarbeidere

: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen

Annonseansvarlig

: Einar Østmo Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06 E-post: [email protected]

Internett: www.tomb.no

Stoff til Tomb-bandet sendes [email protected]

Gavekonto-nr.: 30001484857 Forsidefoto: Eksamenslesing på dammen Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri

3 R EKTOR HAR ORDET

Bonus

Astrid Langmoen Olsen - rektor

I A -Magasinet nylig var temaet ”Bonus for ledere”. Ikke bare skal de ha godt betalt for å ta jobben, men de skal også ha bonus for å utfø re den. Millionene renner ut, og det ser ut til at det ikke er øvre gren ser for hva folk synes det er greit å tjene. Fra forsikringsselskapet vårt fikk jeg en bonus fordi selskapet hadde et godt driftsår bak seg.

Absolutt en hyggelig hendelse inn på kontoen! Noen steder brukes bonus for å få alle ansatte til å yte ekstra.

T

Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver dette vårhalvåret! De er til stor hjelp for oss! Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere! Dette betyr mye for skolens økonomi!

Ogg ttaakkkk ttiill aallllee ffaassttee ggiivveerree!!

Bonus på Tomb

Bli med på et Torsdagsmøte på Tomb; elevene leder, spiller og er for sangere. Noen ganger er det også elever som holder andakt eller har et vitnesbyrd. Jeg sitter der, ser og hører. De har blitt så samstemte, musikken har fått skikkelig trøkk, og så er de så flinke til å lede og organisere! Av og til forteller en elev hva det har betydd å gå på Tomb.

Det har vært viktig for vekst og personlig utvikling å ha fått venner som tror. Jeg sitter der og innkasserer bonusen!

Sammen med bikkjene går jeg en kveldstur. En stolt traktoreier kom mer durende ned fra internatbakken. Jeg stopper og sier at det ikke er lov å kjøre opp dit. ”Jammen en av kara fra Aserbajdsjan hadde så lyst til å kjøre traktoren min, og jeg klarte ikke å forklare at det ikke er lov å kjøre opp til internatet”. Kontakt på tvers av språk og kulturbarrie rer. Byggfag- gutta reiste for øvrig til Aserbajdsjan og satte opp tak på to hus for en fattig familie. Pengene til taket hadde elevene samlet inn. (S.13)

orr ggaavveerr ttiill T

fradrag for 2010 er 12 000 kr.

om

Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisa sjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor.

Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil dette bli samlet opp på en felles kvittering.

Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i god tid før innleveringsfrist for selvangivelse.

Enda flere bonuselever

Juninatta er over oss, og det er vanskelig å sove. Dagen derpå oppdager driftsleder ei flott hesje midt på det nyslåtte jordet. Den er til og med bardunert. Bonus! (Selv om de må kjøre rundt hejsa når resten av jor det høstes.) En fredagsmorgen står det et stort ”juletre” i matsalen, ja det er jevnere og penere enn det som ble satt inn til juleavslutningen, og det er gjennomført pyntet med Q-melk kartonger og Synnøve Finden rekla me. Bonus! (og aksjon fra Tine-tilhengerne).

På jubileumshelgen om 20 eller 30 år får vi gjerne greie på hvem aktø rene bak de nattlige hendelsene var. I mellomtiden kan jeg spekulere på det og glede meg over all den bonusen som strømmer over oss på Tomb!

4

T OMB KOMMENTERER

- KFF i møte med Kunnskapsministeren

Av Kari-Mette Sundby, Tomb Det er mange problemstillinger friskolene skul le hatt avklart med Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Vi skulle gjerne hatt besøk av henne en hel dag på Tomb, forresten helst et døgn! For å gi en liten smakebit på hva internatliv er! Vi skulle også gjerne vist frem hvilken unik peda gogisk arena naturbruksskolene er. Imidlertid hadde Kristne Friskolers Forbund (KFF) hvor Tomb er medlem, besøk av statsråden i mai.

Her fikk de orientere og samtale om mange av de hindringer og utfordringer som de private skolene står overfor, sammenlignet med de offentlige.

Et av områdene KFF hadde behov for å snakke med statsråden om, var tilskuddsordningene.

Det har ikke vært tilskuddsforbedring siden 1985. Følgene av dette er da en betydelig frivil lighetsandel fra foreldre, elever og de som står bak skolene. Tomb er en skole for alle, og vi mener alle skal ha råd til å gå på skoler som Tomb. Skolepengene skal derfor være lave.

Ønsker politikerne et voksende forskjells Norge, spør vi? Tilskuddene må forbedres, var budskapet fra KFF denne dagen.

Videre ble låneordninger til skolebygg med ren tefritak drøftet og at driftstilskudd bør inklu dere avskrivninger som en driftsutgift.

I dag er tilskuddsprosenten til skoledrift for videregående skoler som Tomb på 85 prosent, og det er et sterkt ønske om at denne må økes til 90.

Det gis i dag ikke noe offentlig støtte til inves tering eller drift av internat, og mange internat skoler ( gjelder ikke folkehøyskolene som har en annen tilskuddsordning) har store utfordringer.

Såkalt ”husleietilskudd” var derfor også et tema som ble drøftet. Under regjeringene Bondevik (I og II) ble det vedtatt en liten tilskuddsord ning, og det var laget en plan for opptrapping.

Denne falt ut da det ble regjeringsskifte. I møtet med KFF denne dagen ble sittende regje-

2010

ring på nytt utfordret til å gjøre noe med saken.

Så gjenstår det å se om det blir noen positive utfall etter møtet.

SØNDAG 27. JUNI

0(5.

'$72

kl 12.00:

Parkgudstjeneste Taler:

Tonje Haugeto Stang

Sangere:

Greåker Mannskor

Liturg:

Per Willy Wilhelmsen

Kantor:

Børge Sandal

Barneopplegg i parken v.

Guro og Lino

under deler av gudstjenesten Misjonstorg. Aktiviteter i parken for barna. Salg av mat og kioskvarer.

Dersom dårlig vær, legges arrangementet til Tomb aula.

kl 15.30:

Seminar Tema: Misjon i Israel – hvorfor?

Deltakere:

Gunhild og Kjetil Lorentsen

, Den norske Israelsmisjon.

kl 17.00:

Sommerkonsert i Tomb kirke v. Pianist:

Ivar Haugen.

Arr: Råde menighet Gitar

Bjørnar Spydevold Odd Erik Hansen

Arrangør Tombstevnet: Tomb i samarbeid med SMM (Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen, Den norske Israelsmisjon, Tibetmisjonen, Areopagos, Råde menighet og Borg bispedømme.) Én sak som for tiden skaper proble mer for Tomb og enkelte av våre ele ver, er at de ikke har lov å gå mer enn 3 år i privat videregående skole – hvis de da ikke har fått en særskilt rett til å gjennomføre videregående skolegang på fire år. For neste skoleår betyr dette helt konkret at elever som ønsker seg et fjerde år, ikke har muligheten.

Noen har et sterkt ønske om å gå Vg3 landbruk eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, men den muligheten får de ikke.

Det er mange utfordringer når det gjelder myndigheter og skolepolitikk.

5

A NDAKT

Jeg fikk oppleve ”Elsk dine fiender”

I påska deltok jeg på ”Bridgebuilders” – et freds- og for soningsopplegg for kristne ungdommer i Midt-Østen.

Dette er det mest spesielle jeg noen gang har vært med på! På en helt ny måte fikk jeg kjenne at Gud elsker meg akkurat som jeg er. Det handler virkelig ikke om ferdig heter, prestasjoner eller utseende. Han elsker meg – that’s it. Jeg tror aldri Jesu ord om kjærlighet “

Elsk dine fiender

med ord – han gjør det i praksis. Da han døde for oss, og til og med drept ham. Gud var villig til å ofre det egoistiske fiender. Det er radikal kjærlighet det! ” har møtt meg så radikalt før. Men Jesus lar det ikke være var det ikke sine bestekamerater han ofra livet for – det var folk som hadde forrådt ham, tvilt på ham, såra han kjæreste han hadde for en gjeng med skitne, slemme og Det var utrolig sterkt å se hvordan fiendskap og fordom mer måtte vike for kjærlighet mellom palestinere og isra elere. Jeg husker Khaled (en tøff palestiner) som hadde tenkt at han bare skulle bli kjent med nordmennene som var på Bridgebuilders. Men slik blei det ikke. Da han skulle si ”hadet” til David, rant tårene; han hadde fått en israelsk bestekompis. Når Jesus snakker om å elske sine fiender, snakker han til oss også. Han ber oss elske de menneskene vi ikke liker, mennesker vi har såra eller som har såra oss. Og det er vanskelig, vi har virkelig noen tøffe tak å ta vi også. I 1.

Johannes 3,16 står det:

brødrene.

Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for

Jeg tror det er denne kjærligheten Gud har kalt oss med, og jeg tror det er denne kjærligheten han har kalt oss til å ha for hverandre. Ubetinga. Men med evne til å si nei når det trengs.

Liv Hanne Andestad Langmoen - elev

BONDENS TRYGGE VALG

Våre forretningsområder

Forretningsidé Norgesfôr er en kjede av lokalt eide, frittstående foretak som omsette varer og tjenestter til landbruket og relatert virksomhet. I kraft av nærheten til markedet effektiv produksjon og rasjonell drift, framstår kjeden som en attraktiv partner for kunder, leverandører og ansatte.

w w w. n o r g e s f o r. n o

Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30

6 Nytt fra gårdsbruket

Etter en stabil og kald vinter godt med snø og skiføre, lengtet vi etter en varm vår. Slik ble det ikke. Da våronna startet i slutten av april, var det nattefrost, og lite som minnet om at det kun var under to måneder til St.Hans.

Nå er det imidlertid full vekst.

Graset fra førsteslåtten ble kjørt inn 4. juni. Kvaliteten var god, og sola skinte slik vi ønsker når graset skal i hus. Natta før vi kjørte inn graset var det noen elever som gledet seg - og oss - med å lage ei flott hesje. Et artig innslag i hverdagen.

Verkens lund, en fantastisk eikelund med mange hundre år gamle eiketrær.

Hvorfor kalles det Verkens Lund? Det har nok sammenheng med at et teglverk har ligget i området. Navnet Eikelunden kommer av at områ det er rikt på eik, Østfolds største sammenhengende eikeskog. Nå skal beitet og trærne vernes for all framtid. Håpet er at det skjer en foryng else slik at det også er eiker i området om 7 -800 år, når dagens eiker har takket for seg. Dersom ikke unge trær beskyttes, vil de beites ned av dyra.

Gjødslingsforsøk

På Tomb kjøres gjødsla kjøres med en overflatespreder via vanningsanleg get. Det er firmaet Agromiljø på Jæren som har utviklet maskinen. Nå har de kommet med et videreutviklet system som skal rasjonalisere arbei det ytterligere. Gjødsla legges i striper sammen med kornet. Dermed reduseres tapet av nitrogen til atmosfæren samtidig som kornet får gode spirevilkår og tilgang på næring fra dag én. I samarbeid med Norsk land bruksrådgivning og Agromiljø har Tomb anlagt et forsøksfelt for å se hvordan den nye maskinen fungerer. Vi har sådd direkte i stubb, pløgs-

Elever overrakset med en flott hesje.

Biotopverneområde

16. april ble det ved Kongelig resolusjon vedtatt at Verkens Lund skal være biotopverneområde. Verkens Lund eller Eikelunden som mange kaller området, har vært beitet i alle år. Fortsatt skal området beites, men det er ikke tillatt å foreta inngrep som å fjerne trær, gjødsle eller grave.

Bruk av plantevernmidler er heller ikke tillatt, men Tomb kan nok få til latelse til å sette opp et skur for beitedyra.

Det blir spennende å følge med på hvordan vårhveten utvikler seg på de ulike forsøksfeltene utover sommeren.

Fra grashøstinga 4. juni. Øyvind Katralen i gårdsbruket konstaterer at det er mye flott gras.

le, og det er utført ulike harvinger. Vi har også benyttet ordinær såma skin på et av feltets 9 ledd. Det blir spennende å observere hvordan vår hveten utvikler seg på de ulike feltene. Det vil bli registrert avling på de ulike felt.

Ny sykkelsti på Tomb – Spennende arkeologiske funn

Fra Tomb og videre mot Råde stasjon skal det bygges gang- og sykkelvei.

Når dette blir realisert, vet vi ikke, men Råde Kommune forbereder byg ging. Dermed må det foretas arkeologisk utgravinger. Denne våren er det gravd på østsida av fylkesveien. Arkeologen fant 3 kokegroper på Meieristykket på høydedraget ved Tomb. Gropene ble tegnet inn, og det ble tatt prøver av kullet. Arkeologen har nå et håp om et det ikke er brukt eik fordi den er vanskelig å tidfeste. Eika kan ha vært død i 5-600 år før bruk, og dermed blir det usikkert hvor gamle gropene egentlig er.

Tekst og foto: Dag E. Sandli

7

8

Biogassanlegg på Tomb

For å kunne spare inn på fyringsutgifter og samtidig bidra til å spare miljøet for CO² -utslipp, satses det nå på biogass på Tomb, forteller Toralf Stuvik, lederen for biogassutbyggingen.

Kumøkk og matavfall

- På skolen brukes det årlig ca 6 -700 000 kWh på oppvarming, og det er mest fyringsolje som brukes. Det totale forbruk på Tomb er ca 1 200 000 kWh. Nå regner vi med å bruke 2000m³ kumøkk + 500m³ matavfall, og dette vil utgjøre ca 6-700 000 kWh pr. år, forteller Stuvik som sammen med biogasskomiteen på skolen startet bygging av anlegget i fjor. Firmaet som bygger er Biowaz. Mye av det praktiske arbeidet som er gjort i forbin delse med graving og legging av fjernvarmeledning til undervisning og internat, er det Kjetil Vastveit i gårdsbruket som har stått for.

40 prosent støtte

- Anlegget er et såkalt pilotanlegg og derfor kunne vi søke Innovasjon Norge om støtte utover det som er vanlig for slike anlegg, forteller Knut Huseby, også med i utbyggingskomiteen. – Hele anlegget er kostnadsbe regnet til ca 3 000 000 kr. IN bidrar med 40 % og bidrar til å gjøre anleg get mer lønnsomt.

Matavfallstanken Her kommer tanken for matavfall på plass. Tanken har Tomb fått gratis fra et nedlagt Tine meieri på Tolga. Den skal nå tjene som mellomlager for hygienisert matavfall som skal pumpes inn i reaktorene sammen med kumøkka.

Byggfagelever murer fundamentet til pumpehuset. Det skal pumpes møkk fra fjøset til forkummen (i bakkant av bildet). Fra venstre Kristoffer Gulbrandsen, Råde og Eivind Helgen Spernes, Hobøl.

9

2 reaktortanker bak fjøset

Utfordringene og arbeidsoppgavene har stått i kø siden arbeidet startet opp i fjor vår. Nå er det meste på plass, og en regner med å ha anlegget i full drift neste fyringssesong.

Toralf Stuvik forteller at anlegget består av 2 stk reaktortanker på ca 170m³ hver, en fôrtank på 130m³, en matavfallstank på 50m³ og en tek nisk mulig.

container hvor alt styres fra.

Biogassanlegget er plassert nært opp til sluttla geret (gjødselkummen) og fjøset. Det er fordi gjødselhåndteringen skal bli så lettvint som Reaktortankene er gravd ned slik at en meter stikker opp av bakken. Veggene består av isoler te plastelementer. Innvendig er det en pvc-duk og en toppduk med vannlås. I bunnen er det lagt rør hvor det sikrulerer varmt vann. - Grunnen er at gjødsla må varmes opp til ca 37 ˚C for å gi gass. Gassen vil samle seg under toppduken og deretter bli tatt ut i et rør som går til gassbrenneren, forklarer Stuvik.

- Energien vi skal produsere, blir omgjort til varmtvann, og fra teknikk-containeren er det så gravd en fjernvarmeledning som går til internat og undervsningsbygninger. Der tas varmen ut i en varmeveksler. En energimåler viser hvor mye energi som tas ut, og det er viktig å vite i for hold til regnskapstallene.

Det er også mulighet for å produsere elektrisitet ved at gassen driver en vanlig motor med gene rator. Det er foreløpig ikke lagt opp til slik pro duksjon på Tomb.

Eilin Erlandsen, agronomelev i 3A og Per Erik Tofteberg studerer de innviklede rørkoblingene.

B oggaassss

dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen. Biogass består i hovedsak av metan CH4 og karbondioksyd CO 2

Matavfall

-Ca 20 prosent matavfall, skal tilsettes kumøk ka for å gi nok gassproduksjon, presiserer Stuvik. Det er beregnet å bruke 2000 m3 møkk fra eget fjøs og i tillegg 500 m3 hygienisert mat avfall fra ekstern leverandør, Follo og Østfold Miljø AS. -Oppholdstiden for biomassen i reaktortankene er viktig. Ca. 20 -28 dager går det før biomas sen skiftes ut. Altså, vi pumper en viss mengde biomasse inn og den samme mengde ut.

B on ullll

I Danmark og Tyskland er det vanlig å dyrke grovfor (mais) for å fôre direkte inn i slike anlegg for å produsere energi.

Vi vil gjerne at kua skal spise grovfôret først slik at vi kan produserer melk og kjøtt. Resten, som vi kaller møkk, har fortsatt stor verdi som fôr til biogassan legget. Man kan bruke møkk fra alle salgs dyr inn i et slikt anlegg. I tilegg kan man også bruke annet organisk materiale.

Men det er viktig at det er finmalt/knust slik at det er pumpbart, det gjør det let tere å styre prosessen. Vi omtaler jo møkka som bondens gull og de fleste ten ker jo da på hvilken gjødselvirkning møkka har og hvilken verdi det er spart i kr i forhold til å kjøpe kunstgjødsel.

10

Naturfagselever i allmenfaglig påbygging og naturforvaltning foran gjæringstanken

Kortere oppholdstid gir mer gass, lengre opp holdstid gir mindre gass. Gassen brennes i en gassbrenner som står i tek nikk-containeren. Noe av varmen går tilbake til reaktortankene for å varme opp biomassen (ca 15-20%), resten skal så brukes til å varme opp internat og undervisninsbygninger.

- Sommerdriften blir utfordrende for oss, da er det er ikke noe varmeforbruk på ca 3-4 måne der. En del varmtvann trengs selvsagt også om sommeren og blir da varmet opp med biogass, sier Toralf Stuvik som er i gang med å planleg ge den offisielle åpningen av anlegget i høst. Da håper han landbruksministeren vil komme.

Biogass er nemlig et proritert område innenfor landbruksdepartementets Bioenergiprogram.

Det skal mye rør til for at alt skal fungere: Varmerør for opp varming av møkka i reaktorene, rør for pumping av møkk inn i reaktorene, rør til å pumpe møkk ut av reaktorene og rør til å frakte gassen fra reaktoren til teknisk container for brenning.

11 S

at 30 prosent av all husdyrgjødsel bør gå til biogassproduksjon innen 2020.

neerr

Biorest - næringsrike rester

Når biogassen er produsert, er det igjen næringsrike rester som er god næring for plantene. Etter den ferdige prosessen er møkka blitt omdøpt til biorest eller biogjødsel som er en felles betegnelse på all biomasse som er avgasset i en biogassreaktor.

Mange vil sikkert glede seg over at den lukter mye mindre.

Biorest beholder gjødselverdien og har også den fordel at den er mer fly tende og trekker derfor fortere ned i jordsmonnet. Det er derfor sannsyn lig at den også har bedre effekt. Når det lages biogass, blir ikke nitroge net borte, som den kan bli ved kompostering. Nitrogenet er lett tilgjeng elig for plantene i bioresten. Nigrogenet blir omdannet til ammonium (NH 4 ) som gir bedre virkningsgrad. Det er også mindre fare for utvasking av nitrat. Mange mineraler er lettere tilgjengelig for plantene.

Mindre utslipp av lystgass er også en av effektene ved biogassproduksjon.

Toralf Stuvik kobler fjernvarmeledingen som skal gå til internat og undervisingsbygg.

S u

Ei ku er å regne som ett biogassanlegg. Den spiser organisk materiale og var mer det opp til 37 grader.

Dette er ideelle forhold for dannelse av metangass.

Det er kjent at ei ku raper og fiser store mengder metangass. Derfor blir slike biogassanlegg omtalt som ei stålku.

12

Team AZ

-Over 70 000 kroner på en time er vel ganske bra? Det blinka stolt i øynene til en av elevene etter vårens sponsorløp på Tomb. Hun var en av dem som hadde fått noen bekjente til å sponse henne med en sum for hver runde hun løp da elever og lærere på skolen vår trakk i tre ningstøy for å samle inn penger til Normisjons arbeid i Aserbajdsjan. Løp inn 12 000 kroner

Over 12 000 kroner samlet han som satset mest, alene inn under vårens sponsorløp. Etter 14 runder var han utslitt og glad. Vi tipper at noen av dem som sponset ham, måtte grave dypere i lommeboka enn de hadde regnet med…

Team Az ved ”innsamlingssøylen” da beløpet 8000 kr var nådd. Nå er søylen sprengt – 100 000 kroner er samlet inn i løpet av våren. Fra venstre:Endre Vikingstad, Karmøy, Katrine Lohne, Borre, Øyvind Sollien, Lillehammer, Ragnhild Gjelseth, Borre, Ellen Maud Langmoen Olsen, Råde.

Aserbajdsjan ligger i Kaukasus, sør for Russland og med kystlinje mot verdens største innsjø, Det Kaspiske Hav i øst.

Det grenser ellers til Georgia i nord, Armenia og Tyrkia i vest og Iran i sør.

Navnet Aserbajdsjan betyr "Ildens rike". Flateinnhold:

86 600 km² (litt mer enn ¼ av Norge)

Folketall:

8,2 millioner.

Historie:

Aserbajdsjan er en av de nye nasjo nene som har fått sin frihet etter Sovjetsamveldets sammenbrudd i 1991.

Landet er en gammel kulturnasjon, og har vært kjent for oljeutvinning. I årene etter fri gjøringen har landet vært preget av politisk ustabilitet, meget svak økonomi og sosial uro.

Styreform: republikk

Språk:

Ca 90% av befolkningen snakker aser bajdsjansk (azeri)

Religion:

muslimer 93,4%, russisk ortodokse 2,5%, armensk ortodokse 2,3%, andre 1,8%. Det skjer nå en bevisstgjøring blant minori tetsgrupper på sin rett til fri religionsutøvelse og fokusering på egne kulturelle røtter. Dette gjelder bl.a. udinfolket som regner seg som et kristent folk med en ubrutt tradisjon helt til bake fra aposteltiden.

Normisjon i Aserbajdsjan:

Arbeidet startet vinteren 1994 blant intern flyktninger. I 1996 ble Aserbajdsjan opprettet som ett av Normisjons hovedsamarbeidsland.

Normisjon er registrert i landet under navnet Norwegian Humanitarian Enterprise og er engasjert i forskjellige sosiale og humanitære prosjekter, kulturprosjekter, mikro bank/småindustri, skoleutvikling, m.m.

Normisjon arbeider mot majoritetsbefolk ningen og udinfolket.

13

Aserbajdsjan

Aserbajdsjan har stått på kartet på Tomb lenge.

Skolen har vært involvert i flere prosjekter der; det har vært samlet inn midler både til grise binger og oksesæd – for å få opp en bedre stam me melkekyr. Under Tomb dagsverk hver høst har deler av beløpet som elevene har jobbet for, gått til dette arbeidet. Høsten 09 stod vi overfor en dobbelt utfor dring. Mange av studieturene våre var dyre, og flyreisene ble i lengste laget. Hva om vi fokuser te mer på ett land i rimelig avstand til Norge?

Bygglærer Roar Johansen og elever i byggteknikk klassen på byggeoppdrag i Aserbajdsjan.

Mange kreative løsninger for å komme gjennom ”vårløpet” – hver enkelt deltager skaffet seg sponsorer som betalte for hver gående, løpende eller trillende runde. En av løperne ”sprang inn” 12 000 kroner!

Dessuten erkjente vi at vår skole gjerne skulle ha et sterkere utadrettet engasjement. Hva med å sette i gang et elevstyrt innsamlingsprosjekt og flere turer til Aserbajdsjan som vi allerede har etablert mye kontakt med? Som tenkt, så gjort. Elevene i Vg2 ble invitert til å søke på plass i ei ledergruppe for satsningen, og høsten 09 ble ”Team Az” til. 5 flotte Vg2 elever slo følge med vår egen fagskole i husdyrhold og driftsledelse til landet ved foten av Kaukasus-fjellene og kom hjem med klar formening om hvilke prosjekter vi skulle støtte. (se side 15)

Byggteknikklinja snekret tak

I tillegg til to prosjekter gruppa ønsket å støt te, fant vi ut at vi måtte ha et oppnåelig del mål knyttet til bygglinjas tur til Aserbajdsjan i mai 2010. 11 gutter og 2 lærere er nå kom met tilbake etter å ha snekret nye fjøstak for

14

Stor stemning rundt vårløpet. Noen var mer opptatt av å forkynne budskapet ”make love, not war!”

en bonde i Sheki. Kr 30 000 ble avsatt til den delen – i tillegg til at gutta hadde med seg verktøy fra Norge som ble igjen da de reiste hjem. Denne nærkontakten med bistands- og misjonsarbeid som elevene selv har svetta for, gjør et innsamlingsprosjekt svært konkret.

Team Az

Høsten 09 gikk med til planlegging før Kick-off i januar 2010. Da var det en kreativ og inspirert gjeng som satte i gang innsamlingen, men det gikk litt tråere i starten enn vi hadde regnet med. Jentekveld og Guttekveld ble ikke helt den suksessen team Az hadde sett for seg.

Gutta som solgte sveler og gjærbakst i midtti men ga mer i kassa. Nattcup i Rådehallen med høy stemning og intens volleyballspill ble imid lertid en opptur før sponsorløpet virkelig klarte

Aserbajdsjan er et land med mange muligheter og fantastiske jordbruksarealer. Her fra fjorårets skoletur da elever bidro med å bygge nytt pumpe husfundament.

å engasjere en større gruppe elever. Vi trodde vel at 30 000 var et meget nøkternt mål, men at resultatet denne våren skulle bli 100 000 kro ner, hadde nok selv ikke de mest optimistiske av oss regnet med. Det er flott å ta ferie med en sum det står respekt av og med en visshet om at en stor del av elevflokken har en dypere forstå else av hva de er med og støtter. Flere har tro på at det nytter – og de skjønner at de selv har en mulighet til å skape forandring for mennesker rundt seg. -Klarer vi 70 000 i løpet av høsten, spurte vi teamet da vi samlet trådene etter dette første semesteret. Ingen var i tvil om at vi skulle klare det. Kreative forslag for hvordan vi skal nå målet, ligger allerede på bordet. Spennende!

Meningsfullt! Lærerikt!

Tekst: Tonje Haugeto Stang – lærer og sosialrådgiver

15

Siden 1994 har Normisjon vært engasjert i flere prosjekter i Aserbajdsjan, og Tomb har etablert prosjekter som går gjennom Normisjons allerede godt etablerte engasjement ; Norwegian Humanitarian Enterprise (NHE).

Tomb har i en periode valgt følgende hovedprosjekter:

- Jordbruksprosjekt i Sheki

Målet er å stimulere til samarbeid mellom bønder i regionen, hjelpe fattige og ressurssvake bønder til kompetanse- og kapasitetsbygging, bidra til å legge grunnlaget for en bærekraftig økonomi og produk sjon i området.

Tomb har allerede i mange år vært knyttet opp til flere prosjekter som har vært omtalt i Tomb-bandet tidligere.

- ”Nytt liv med verdighet”

Hjelp til de fattigste blant de fattige i fylkene Sheki, Oguz og Gæbælæ.

DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE

y veggelementer i betong y I P solerte og uisolerte lansiloer y y y G jødselbeholdere S palt til ku og gris S palteopplag og støttemurer

Elevene i byggteknikk bygger fjøstak hos en fattig bondefamilie i Sheki i Aserbajdsjan.

y y y y N aturlig ventilasjon S tålbuer og stålplater y I solerte tekelementer av stål og poluretanskum L imtrekonstruksjoner P orter i stål, dører og vinduer Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger.

Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no

16

Snyltarbehandling før beiteopphald på Sletter

”Fjellets slåttekar” blir gjerne sauen kalla. På Tomb er det meir riktig å seie Sletter-øyene sin ”slåttekar”. Kvart år slepper Tomb sau og kjøtfe på desse øyene i Oslofjorden. Dette er positivt for det biologiske mangfaldet, og det hindrar attgroing.

Samstundes er det lett for oss å ha tilsyn med dyra. Utover for sommaren og om hausten er området ypparleg å bruke i under visningssamanheng. Området er fritt for firbeinte rovdyr, og tilveksten på lamma og kalvane er svært god.

nerer tre Sletter-øyer, og dyra går på rotasjon blant desse for å unngå opphoping av smitte. Sambeiting med storfe blir praktisert. I år har me i tillegg vald å gjennomføre førebyggande behandling mot parasittar, og lamma vart difor tatt inn frå vårbeite og behandla dagen før dei reiste til Sletter. Samtidig vog me dyra for å finne vekta. Dette arbeide gjennomførte interes serte agronomelevar på ein flott måte!

Snyltarbehandling av lam

Lam er utsette for diaré om våren og redusert tilvekst på grunn av para sittar som koksidiose og andre innvollssnyltarar. Koksidiose er ein svært liten parasitt (snyltar) som består av berre ein einaste celle!

Koksidioseparasitten finst i jord og til ein viss grad på gras. Tomb dispo-

Turen til Store Sletter

Den 19.mai 2010 reiste ca. 160 sau (søyer + lam), 12 ammekyr med kalvar og ein okse til Store Sletter, som er den største øya. For å sikre framgang i avlen er det viktig å inseminere ammekyrne, og ikkje minst kvi gene som bør vere dei genetisk beste dyra. Grunnen til at oksen vart med i år, er for å plukke opp eventuelle omløp.

17

Noregs beste husdyrelevar

For 4. året på rad er det ei gruppe frå Tomb som tok sigeren på ”gris” i kon kurransen ”Husdyrtreff”! I tillegg tok Tomb 2. plassen i same gruppe, berre eit halvt poeng bak vinnarlaget! På 3. plass kom Mære vgs. som er ein naturbruks skule som satsar på svineproduksjon.

Maiken L. Ree, Time og Ole Espen Honnemyr, Iveland, begge elevar i eittårig landbrukskurs var med på å behandle sauebesetningen før avreise til Sletterøyene.

Storfe og sau vart kjørt med lastebil frå Tomb, til kaia på Rørvik der dei vart ført ned til ein lekter. Ein båt på “300 hestar” skyvde lekteren med dyra og agronomelevar over havet til Store Sletter. Det vart tre turar i år: ein tur med ammekyrne, inkl. kalvane deira, ein tur med NRF-kvigene til Stig Gammelsrød (som skulle til ei øy i nærleiken av Sletter), og til slutt ein tur med alle søyene + lamma til Tomb og sauene til Toralf Stuvik (tilsett på Tomb).

Tomb-elevar var med og hjelpte til på alle turane.

Med såpass mange dyr og ca. 45 elevar, tilsette, dyrebilsjåfør og personar som skyv lekteren, krev ein slik dag ein del organisering. Det var sol og lite vind. Ein minnerik dag for elevar og tilsette!

Tekst og foto: Per Håvar Moe Nevland

I klassa for storfe vart Tomb-elevane landsvin nar for 3. år på rad! I tillegg tok Tomb 3. plas sen i storfegruppa! Natur vgs (gamle vinterland bruksskulen i Oslo) tok 2. plassen.

Oppmuntrande er det at Tomb fekk både 2. og 3. plassen på sau! Her vann Tana vgs/Deanu joatkkaskuvla. Tanaværingane gjorde det óg svært godt i fjorårets ”Husdyrtreff ”-konkurran se. ”Husdyrtreff ” er ein årleg konkurranse for alle agronomelevane i Noreg og blir arrangert av Nortura, Norsvin, Tine og Geno.

Noregs beste agronomelevar på storfe. Frå ven stre Solvei Cottis Hoff, Løten, Audun Skarsem, Oppdal, Ole Espen Honnemyr, Iveland, Anders Martin Gjerlaug, Halden, Even Myrmo, Rennebu og Per Håvar Moe Nevland (husdyrlærar) Noregs beste agronomelevar på gris. Alexander Andresen (røkter og praksislærar i grisehuset), Per Håvar Moe Nevland (husdyrlærar), Ola Martin Brændjord, Sørum, Ole Johan

Annonse Tomb bladet FARMI

Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift AB Landbruk 1739 Borgenhaugen www.ablandbruk.no

69137502

18

Ettårig landbrukskurs på Eurotrip

3B – ettårig landbrukskurs – var i april på en faglig rundreise i Europa – og kom glade, fornøyde og fulle av inntrykk og kunn skap hjem igjen! Jeg vil dele noen av de landbruksfaglige opple velsene fra det store utland med Tomb-bandets lesere.

hold til økonomisk støtte og kontraktbasert melkelevering.

Melkebøndene har leveringskontrakter for kun 12 måneder om gangen, og det blir derfor et høyt sjansespill, særlig i sammenligning med den norske bonden.

Tekst: Marthine Dæhli Unnerud, Spydeberg - elev Foto: Karianne Garthus Aasheim - elev

Teoretisk kunnskap, fôring og genetikk

Første gårdsbesøket var hos en bonde i Tsjekkia med melkekuer som har en helt utrolig melkeytelse. Det er mannen i familien som har ansvaret for gårdsdrifta, og han har høy landbruksutdannelse fra universitetet i Bernhof. Da han startet med melkeproduksjon, var gjennomsnittsytelsen pr ku på 6000 liter i året. I 2009 lå den gjennomsnittelige ytelsen på 11 000 liter. Den beste kua hadde 15 300 liter i ytelse på sin 3. laktasjon.

Dyrene går ute på store områder hele tiden - sterkt knyttet opp mot vel ferd. Bonden fortalte at han bygger sin produksjon på tre grunnpilarer: Teoretisk kunnskap, fôring og genetikk. Fôret produserer han selv, og dyreproduksjonen står han også selv for – ut i fra den beste sæden på markedet. Vi var en imponert gjeng som reiste derifra. Det var virkelig moro å oppleve et bruk med så bra melkeytelse og å møte en bonde som våger å satse på landbruk i Tsjekkia hvor det er uforutsigbart både i for-

1100 melkekuer

Dagen etter var vi også på et kollektivbruk med 1100 melkekuer. Klassen var helt målløs over det utrolige synet; så enormt mange kuer og melke tanker med en kapasitet på 28 000 liter og som måtte tømmes hver dag!

Dette var en spesiell opplevelse. Senere på turen var vi på tre maskinfabrikker. Hos Lindner (fjelltrakto rer), Pöttinger, og Claas fikk vi omvisning og en liten innføring i produk sjonen av deres merkevare.

Landbruksareal til biogassproduksjon

Siste besøket var et biogassanlegg, der melkeproduksjonen var en bi geskjeft for å skaffe kumøkk til gassproduksjon. Bonden dyrker også mais til biogassanlegget på store deler av arealet. Det blir produsert 650 kWh pr dag inklusiv solcelleenergi. 800 m² med solcelle resulterer i 100 kWh pr dag. Den totale investering var på 18 millioner kroner, og bonden regna med å ha en forholdsvis rask inntjening på prosjektet.

Biogassanlegg har vært i sterk vekst den siste tida i områdene rundt Slechwig Holstein i Tyskland. I løpet av 2010 vil det trolig være totalt

På besøk i teknosenteret hos Claas i Harsewinkel, Tyskland.

Skjærebordet er 12 meter bredt.

19

PROFESJONELT VERKTØY FOR SKOG PARK OG HAGE

JONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD

Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og gressklippere leveres i en rekke modeller.

Fra første gårdsbesøk hos en melkebonde i Tsjekkia. En enkel melkegrav med selvkomponert melkeanlegg.

350 slike biogassanlegg i området. Til denne biogassproduksjonen trengs det mye areal, og dette kan føre til at alt av leieareal tas til dette formålet. Det ble da fortalt at tradisjonelle bønder ikke vil kunne konkurrere på pris på leieare al. Den tyske stat har garantert høy pris på grønn energi og gir 38 eurocent pr kWh. Prisen på grønn energi er garantert i 20 år! En melkeliterer gir 26 euro cent. Mais er nå mer verdifull i å bruke som grønn energi enn i melkeprdo duksjon.

Andre og nye problemstillinger ute – mye å fundere på når en kommer hjem!

Jeg vil avslutte med å si at vi hadde en alle tiders tur. Klassen er blitt mektig imponert over lærer Einar Østmos kontaktnett i Europa og hans evne til å sette sammen en så fyldig tur, både når det gjelder fag og kultur. Stor honnør til Einar. Vi sitter igjen med masse inntrykk. I tillegg er klassen blitt enda bedre kjent og har det virkelig bra i hverandres samvær. Vi takker også Grethe husmor og rektor Astrid for en trivelig tur og ser gjerne frem til en gjenfore ningstur om noen år!

JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152 JONSERED BC 2145

Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.

FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator

WHY STAY ORDINARY.

Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS

Postboks 200, 1541 Vestby. Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10

jonsered.no

20

Noen få ledige plasser på Bygg- og anleggsteknikk Vg1

- innføring i de ulike bygningsfagene - variert skolehverdag og mye praksis - fra tømmer til plank - elevene deltar i tømmerhogst og er med på å bruke saga på skolens lille sagbruk - overnattingstur med innlagt byggeoppdrag - godt skole- og klassemiljø

Vg2 Byggteknikk

I Vg2 er undervisningen rettet mot tømrer- og stillasbyggerfaget, betong og murerfaget.

Det gis også muligheter for sertifiserte kurs: - Varme arbeider - Stropp og Signalkurs for kranførere - Truck og masseforflytning Tomb gir også tilbud om påbygging til generell studiekompetanse Ta kontakt på tlf 69 28 30 00 eller send en e-post: [email protected]

Søknadsskjema på www.tomb.no

BUSS KJELKE SPIKER

Stig Minde fra Fjell i gang med å dele bussen i to. Den gamle skolebussen ble på ettervinteren plukket fra hverandre og materialene sortert.

Å plukke fra hverandre en buss utløser kreativitet

På TIP (Teknikk og industriell produksjon – Vg1) er det ikke bare dreiing, sveising og fresing, selv om dette er noen av hovedelementene i læringsplanen for elevene. Når mulighetene for mekking eller annet vedlikehold byr seg, er ikke elevene vanskelig å be. Da lyser det ut av øynene deres omtrent som fra en arbeidende vinkelsli per.

I løpet av vinteren måtte en av våre gode, gamle busser ”bøte med livet”, og det utløste full akti vitet i klassen. Det som en gang hadde vært en kjær venn og transportert oss på korte og lange turer i vårt vidstrakte land, ble plutselig til en kjelke med trekkvogn!! Det ble en kortvarig glede med ”vidunderet,” før elevene fikk job ben med å sortere materialene; plast, glass, stål, metaller, osv. Mesteparten blir nok til spiker.

Det er moro å se hvordan elever kvikner til når de får praktiske oppgaver. Da kan en som lærer bli overraskende imponert. Selv om ikke alle er like engasjert i teoretisk skolearbeid, finnes det mange talentfulle elever når praksisarbeid melder seg.

Tekst: Gunnar Moslått – lærer på TIP

Perler fra barnemunn

Det har i løpet av forsommeren vært mange hundre barn på besøk på Tomb, og Tove Solberg, Tombagronom bosatt i nabolaget, er vår flotte besøksvert. På runden gjennom de for skjellige dyreavdelingene og i parken, fanger hun opp mange artige kommentarer og har mange hyggelige samtaler. Tidlig i mai måtte hun svare på følgende spørsmål: -Er kuene til salgs?

-Til salgs, hvorfor spør du om det? Nei, det er de ikke.

-Jammen de har jo gule prislapper i ørene?!

Busstaket er blitt til kjelke. – Dra litt fortere, da Gunnar!

21

22

Torsdagsmøte på Tomb – en levende tradisjon

Hver torsdags kveld samles elever og lærere ved Tomb til Torsdagsmøte.

Dette er 70-årig tradisjon ved skolen som er like levende i dag.

Tekst: Jofrid Aurlien – elev i Vg2, Landbruk og Gartnernæring

Tradisjon siden 1939

Internatet på Tomb en vanlig torsdags kveld: Når du kommer inn i ”Hålen”, kan du høre toner av sang og musikk sive ut fra peisestua.

Hva er det som skjer? Der inne i halvmørket sit ter elver og lærere samla til Torsdagsmøte. Det er en maidag i 2010, og det som skjer, har mer eller mindre vært et fast innslag siden skolen starta i 1939. Man har ikke alltid vært i peises tua, og både formen på møtet og klesstilen hos deltakerne har nok variert en del.

Time out

Men én ting forandrer seg ikke – formålet med Torsdagsmøtet er det samme. Om møtet har vært på tirsdag eller torsdag, om man har sung et gamle salmer eller hippe lovsanger, om andakta har vært holdt av en lokal lærer eller en berømt taler – Jesus har alltid vært bunnen og grunnen i møtet. Dette er en time-out fra hver dagen, en stund til å rette fokus mot vår Gud og Skaper; få trøst, oppmuntring og åndelig påfyll, og lære mer om den kristne troen.

Mange Tombsinger setter av torsdagskvelden til kristent fellesskap, bønn og lovsang.

Styringsgruppa Tomb KU

Men et slikt møte gjør seg ikke selv. Det er sty ringsgruppa i Tomb KU (Tomb Kristelige Ungdomslag) som har ansvaret. Ungdommene i gruppa får blant annet tak i interessante talere – noen ganger lærere fra Tomb, andre ganger folk fra helt andre sammenhenger. Dette året har vi for eksempel hatt besøk fra Bibelskolen i Grimstad, Normisjon, Gå Ut-Senteret, Ungdom i Oppdrag og Menneskeverd. I sty ringsgruppa er det også en ”leke-ansvarlig”, som sørger for at vi alltid får en god porsjon latter og

Lovsangsgruppa leder allsangen og sørger for variert musikk under møtene. Siste møte før sommeren var lagt til husmannsplassen på Tomb. Fra venstre gitaristene Ole André Åbrekk, Stryn, Endre Nordvik, Fjell, Øyvind Sollien, Lillehammer, Sigrid Elise Solberg, Spydeberg, Veslemøy Olavsbråten, Krødsherad, Jofrid Aurlien, Gloppen, Ragnhild Gjelseth, Borre.

Alltid servering av kaffemat etter Torsdagsmøtet.

I peisestua på Tomb har det vært torsdagsmøter i 70 år.

23

Det er en av de hendelsene som skaper takt og trygghet i hverdagen på Tomb, en av de faste tingene jeg legger opp uka mi etter. Det er utrolig fint at noe som har holdt på så lenge, fremdeles kan røre ved nye men nesker hver eneste uke. Jeg liker tanken på at vi er en del av en 70 år gam mel tradisjon når vi samles, hver torsdags kveld, til Torsdagsmøte på Tomb.

Vi anstrenger oss litt ekstra...

NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og HWWHUPDUNHG9nU¿ORVR¿HUDWYLDOOWLGVNDOY UHEHGUHHQQYnUHNRQNXU renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst. Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder. Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte RJK¡\WNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUHVNDOYLRSSQnIRUQ¡\GHNXQGHURJ gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder EHWHJQHUVHJVRPORMDOH1'6NXQGHU'HWHUHQJUXQQWLOGHW .

moro på møtet. I tillegg er vi velsigna med et eget lovsangsband som sør ger for variert musikk. Bandet består nå av en liten gjeng sangere i tillegg til folk som spiller piano, gitar, bass og trommer. Dette utgjør til sammen apparatet som hver uke står på for at møtene skal bli så bra som de er.

Trygghet i hverdagen på Tomb

Nå har ikke jeg gått på Tomb i mer enn to år og vet alt for lite om hvor dan de ukentlige torsdagsmøtene har vært tidligere. Men jeg har god greie på hvordan de er nå, og innrømmer gjerne at for meg er de viktige.

Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: [email protected] - www.nds.no

24

Tomb-agronomene – hvor er de?

En liten innføring i canadisk landbruk

Bjørn og Peter Kristanslund med familier er bønder i Canada I slutten av april 2009 flyttet to familier Kristianslund fra Østfold til Canada for å drive landbruk i stort omfang. Det var Hilde og Bjørn med fire barn og Gry og Peter med to.

4-hjulstrekk

MIDJESTYRT !

XK4 160 HD

• • • •

Motor: 15,5 hk B&S OHV/AVS Elektrisk start Hydraulisk pedaldrift Mekanisk servo

www.sovde.no

Forhandler:

Bjørn Kristianslund i prat med bror Peter som har et kjøreoppdrag med gårdsbilen.

Canada – det gode land for landbruk

-Vi brødrene kjøpte gården sam men og har organisert den som et aksjeselskap, forteller Bjørn. Jeg har lenge ønsket å drive mer lettvint og har vært på utkikk etter et godt land for landbruk.

Canada er et fantastisk land å bo i, samtidig kan vi forstå språket.

I tillegg har det et veldig bra landbruk. Ulempen er at det er lang vei til Norge. Gården ligger i staten Manitoba en halv times kjøring nord for Brandon. Brandon er den nest største byen i Manitoba med ca 70 000 innbyggere. Vi bor 3 km fra Rivers som er en liten by med 1100 innbyggere.

Bjørn (til v.) og Peter Kristianslund, begge Tombagronomer, ved den 18 meter brede såmaskinen.

25

37 000 da fulldyrka mark

Bjørn forteller videre at gården er på 37 000 da fulldyrka mark, og at de i tillegg leier 1000 da.

Ellers er det ca 5000 da med vann og ”bush” som ikke er dyrkbart. -I 2010 har vi 18 000 da raps, 8 000 da vårhve te, 4 400 da høsthvete, 1 600 da høstrug, 3 800 da erter og 2 500 da havre ramser Bjørn, som er god på å huske tall, opp. - Raps er desidert den mest lønnsomme veksten å dyrke og trives godt på jorda her fordi pH ligger rundt 8. Det er der for ingen problemer med klumprot, og mange bønder har raps annet hvert år. Ellers er det mulig å dyrke mais, solsikke og soya, men det har vi ikke prøvd ennå.

Godt mottatt

Gården ble kjøpt gjennom en megler, og han har vært en fantastisk hjelper gjennom hele pro sessen, fra søknad med immigrasjonspapirer til kontakt med rådgivere, regkapsfører, advokat osv. osv. Kjøpekontrakt ble skrevet et år før de flyttet, og dermed hadde familiene tid på seg til å avvikle i Norge og få ordnet med alt det for melle i Canada. Det ble imidlertid mange turer fram og tilbake året 2008.

Bjørn forteller at de er blitt veldig godt mottat av befolkningen og at myndighetene gir svært god støtte til innvandrere og innbyr til informa sjonsmøter - med severing! -Ellers er stort sett alle her innvandrere, og vi blir derfor ikke sett på som noe uvanlig. Vi ble veldig overaska over at innvandring til Canada fortsatt foregår i veldig stort omfang, sier Bjørn.

Lange dager i onnene – normalt resten av året

-Vi har en mann ansatt på fulltid og to til tre sesongarbeidere i tillegg. I våronna var vi tre mann i tillegg til meg og Peter. Om høsten må vi ha 5 mann i tillegg til oss, legger Bjørn til.

Det er om lag 5 uker med våronn, og da er det lange arbeidsdager. I tillegg er det veldig travelt under innhøstinga i august og september.

Arbeidsforbruket er i gjennomsnitt ca 5 min pr.

da. Arbeidsdagene resten av året er normale,

26

Bjørn og minstemann Simon.

sier Bjørn, og hva han mener med at det om vinteren forholdsvis er stille, er vi ikke helt sikre på. Da er det en del vedlikehold, levering av korn og planlegging og kursing – for det er mye nytt å lære!

Canadisk jord

-Vi bruker ikke plog, men en del av arealet blir harva, forteller Bjørn. -Det meste blir direkte sådd. Jordene gjødsles om høsten med ammo niakk som er en billig nitrogengjødsel. Om våren gjødsler vi med fosfor og svovel. Jorda her trenger ikke kaliumgjødsel, og det er heller ikke nødvendig å kalke eller drenere. Dette bidrar selvsagt til lave kostnader. Ellers er arronderinga helt fantastisk i forhold til i Norge. Jordene her borte er delt inn i firkanter på 1,6 x 1,6 km og som kalles en seksjon. Disse er igjen delt inn i 4 og blir kalt en kvarting eller et jorde. Et slikt jorde er 640 da, men noe går som regel bort på grunn av bekker eller småvann, så 600 da er vanlig (fjell finnes ikke). Vi driver 67 slike jor der, men mange steder utgjør kvartingene hele seksjoner, og de er ca 2500 da store. Bjørn for teller at det er kommunen som vedlikeholder veiene rundt alle seksjoner. Disse veiene er offentlige, men brede nok til at de aldri må ta av skjærebordet på treskerne selv om de er 36 fot.

Såing og sprøyting

Bjørn forteller videre: -Vi sår med en 18 meter bred såmaskin, og jorda er nesten alltid lagelig (i motsentning til i Norge). Vi sår 160 da i timen (ca 2000 da om dagen). Såkorn og gjødsel blir skrudd opp i såmaskinen fra en semitrailer.

Sprøytinga skjer med en selvgående sprøyte, og kapasiteten er 500 da i timen. Treskinga foregår med 36 fots treskere som klarer litt over 30 tonn i timen hver seg når forholdene er gode.

Kornet blir frakta til gården med en enkel og en dobbel semitrailer som hører til på gården. På den doble semien kan vi laste ca 70 tonn. På tunet blir kornet skrudd opp i kornbinger før lastebilene returnerer tilbake til jordene igjen.

Semiene må gå hele tida for å holde unna for to treskere. All rapsen blir strenglagt og når vi tres ker raps, tar vi av skjærebordet og setter pickup på treskerne. Vi har lagerplass til det meste av kornet, dvs. 10 000 tonn. Størrelsen på kornsi loene er fra 50 til 800 tonn.

GPS viktig

Ellers er GPS svæt viktig i landbruket i Canada.

Børn forteller at det er automatisk styring på traktorene, strengleggeren og sprøyta og der med unngås overlapping, og arbeidet blir mer avslappende for føreren.

Mange går i kirken

Det er mye mer vanlig enn i Norge at folk går i kirken i Canada. Om lag halvparten av befolk ningen i Rivers går regelmessig i kirken, og det er 5 kirker i den lille byen. Private skoler drevet av kirkesamfunn er også veldig vanlig. For øvrig er Hilde og Bjørn med i en innvandrer-bibel gruppe – alle bønder; det er et par fra Danmark, et fra Sveits og et fra England i til legg til nordmennene.

Norge – Canada

Til landbrukspolitikken i Norge har Bjørn føl gende kommentar: - Det er dessverre ikke poli tisk vilje til å legge forholdene godt nok tilrette for bøndene, noe jeg jeg har erfart ved hvert eneste jordbruksoppjør de siste 20 årene.

Overføringene til landbruket er omtrent det samme som de var på 80-tallet i nominelle kro ner, noe som betyr en stor reell nedgang. Vi ønsket å være heltidsbønder hjemme, men arbeidsdagene ble ekstremt lange. Her i Canada kan vi ha mer normale arbeidsdager. Det er blitt veldig vanlig at europeiske bønder selger gårdene og flytter til Canada. Bjørn viser til at alle forteller den samme historien om mye byråkrati og lange arbeidsdager i hjemlandet.

Manglende goodwill fra den øvrige befolkningen er også noe som europeiske bønder er frustrert over. I Canada er samfunnet bygd opp rundt landbruket.

Et hyggelig møte med politiet

Et artig historie til avslutning: - En dag i fjor høst kom jeg kjørende på hovedveien med treskeren, og skjærebordet var selvsagt på, forteller Bjørn.

Plutselig kom det en politibil imot, og det var selvsagt umulig å passere. Jeg ble litt nervøs, men politimannen bare rygga ut på jordet og hilste da jeg passerte. Dagen etter fortalte jeg historien om den greie politimannen til en nabobonde. Da lurte han på om jeg ikke kunne trafikkreglene; det er absolutt ingen begrensninger i hvor brede landbruksmaskinermaskiner du kan kjøre på veien. Veiene er jo rette så alle kan se at du kom mer fortalte bonden meg, og for øvrig hilser de fleste på hverandre her i Riversområdert - også på folk de ikke kjenner! 1.juli reiser familien hjem til Østfold på ferie for å treffe igjen venner og familie. For øvrig er det mange av dem som allerede har vært over på besøk.

Bjørn avslutter med å fortelle at han stadig tenker tilbake på tiden på Tomb, og en av grunnene er nok at det var her Hilde og Bjørn ble kjent.

Tekst: kms Foto: Tormod Gaustad

5SFTL FSF 'MJOLFGP ML 5FOL“LPOPNJ

.PUPSEFMFSUJMEFnFTUFUSBLUPSNFSLFS

HBNMFPHOZFNPEFMMFS

/PSHFTTU“STUFEFMFMBHFSUJM$MBBT

(PEUVUWBMHJSFTFSWFEFMFSUJM'FOEU$MBBT.''PSE/FX)PMMBOE'JBU %FVU[;FUPS+PIO%FFSF.D$PSNJDLPH7BMNFU 4LJQUWFU 4UBOHF 'MJTB .FMIVT

'PMMP 4LKFCFSH

,WBMJUFUPHTFSWJDF 27

28

Green Network

Første runde av utvekslingsprogrammet Green Network er over. 4 deltagere fra Tomb/Øya er tilbake etter 7 fantastiske måneder på Madagaskar, mens 4 deltagere fra Madagaskar og 2 fra Bangladesh har lært norsk hverdag å kjen ne. Ny utvekslingsrunde er planlagt fra august, det er fortsatt ledige plasser.

Meld din interesse!!

Etablering av Green Network er et forsøk på å etablere et system for utveks ling mellom våre institusjoner i nord og aktuelle part nere/samarbeidsprosjekter i sør. I første omgang gjelder det et samarbeid mellom Tomb/Øya/Gjennestad i nord og prosjekter på Madagaskar og Bangladesh i sør. Programmet er i helhet finansiert av Fredskorpset, delta gerne betaler en egenandel, mens alle kostnader dekkes.

Eventyrlysten?

Lyst til å bruke kunnskap, evner og anlegg i en annen verdensdel?

Da er dette noe for deg som nåværende eller tidligere elev: Tomb, Gjennestad og Øya videregående skoler har et utvekslings program i regi av Fredskorpset • Bangladesh • Madagaskar • Nepal

I løpet av et skoleår, får du delta på

• 2+1 mnd forberedelse/oppfølgingskurs på Hald, Mandal • 7 mnd praksis ved et prosjekt i et samarbeidsland Det er et poeng at du kan få arbeide med noe du har spesiell interesse for eller faglig erfaring med. Programmet dekker alle kostnader knyttet til kurs, reise, logi etc. Egenandel kr.10.000. Du må være mellom 18 og 25 år. Oppstart 9.8.2009.

(Det tas forbehold om endelig godkjenning) Kontakt/koordinator: Lars Olav Bøe, mob 99294212

Energi - Quiz

Alle Green Network-deltagerne samlet på ett brett. Fra venstre: Rafanomenzatsoa Marinette, Hanitririna Stehla, Miriam Wikdahl, Olve Stendahl, Andriamisandratra Thomas, Repon Hasdak, Petter Søby, Helene Schiager, Bijoy Tigga.

Mari Engeland, naturfaglærer på Tomb, utfordrer oss denne gangen på temaet energi og klima. Riktig svar finner du (i liten skrift) nederst på siden.

29

1. Hvor mange panelovner tilsvarer 25 elever i et klasserom?

a. 4 (4000 Watt) b. 2 (2000 Watt) c. 1 (1000 Watt)

2. Hvor mange panelovner tilsvarer 1 hest i en stall ?

a. Nesten 1 (700 Watt) b. 1 (1000 Watt) c. 3 (3000 Watt)

3. 1 hestekraft er det samme som:

a. …at en hest sparker 1 mann 1 meter opp på 1 sekund b. …den trekkraften som 1 hest har c. …kraften som trengs for å dra 1 sta hest inn i stallen.

”Bondens gull”. Fra venstre: Christin Solgren, Sortland, Ida Gundersen, Fredrikstad, Hans Marius Viladsen, Våler, Håkon Postholm,Midtre Gauldal og Kristian Amundrød, Hobøl.

4. Hvilken energkilde har hovedsakelig vært brukt til oppvarming på Tomb ?

a. Elektrisk strøm b. Fyringsolje c. Pellets av flis

7. Biogassanlegget vil gi ca 6 - 700 000 kWh i året. Dette tilsvarer energibehovet i

a. Ca 5 vanlige husholdninger b. Ca 10 vanlige husholdninger c. Ca 25 vanlige husholdninger

10. Økt drivhuseffekt (varmere klima) kommer av

a. Tykkere ozonlag b. Mer CO2 i atmosfæren. c. Forurensning av verdenshavene

5. Hvilken gass dannes i biogassanlegget på Tomb ?

a. Metan og karbondioksyd b. Karmonksid og prompan c. Propan og etan

8. Hvor stor del av oppvarmingsbehovet (inkludert varmtvann) på Tomb vil biogassanlegget trolig stå for ?

a. Ca 100 % b. Ca 75% c. Ca 50 %

11. Hvilken vedtype gir mest energi pr. favn ?

a. Bjørk b. Gran c. Eik

6. Hva skjer med biogassen i biogassanlegget på Tomb ?

a. Den fryses ned b. Den brennes c. Den varmes til kokepunktet

9. Hvorfor er biogassanlegget miljøvennlig?

a. Lufta renses b. Mindre utslipp av sotpartikler til lufta c. Mindre utslipp av drivhusgasser Rett svar: 1. 4(4000 Watt), 2. Nesten 1(700 Watt), 3. ..at en hest sparker 1 mann 1 meter opp, 4. Fyringsolje. 5. Metan og karbondioksyd. 6. Den brennes. 7. 25 vanlige husholdninger . 8. 75%. 9. Mindre utslipp av drivhusgasser 10. Mer CO 2 i atmosfæren. 11. Eik.

30

”Jorddyrkningslære fra 1855”

I 2009 feiret Tomb sine 70 år som skole, og i jubileumsåret ble en interessant lærebok fra en land bruksskole på Tomb i 1855 presen tert. Boka gir et godt tidsbilde av både hvordan jord- og husdyrbruket på den tiden ble drevet og hvordan de første landbruksskolene undervis te vordende bønder. Tidligere lærer ved Tomb, Ola Foss, har realisert bokprosjektet. Herved en invitasjon til lesning av en meget interessant bok. Bestillingsslipp på side 30.

Nye på Tomb

Tore Bendos

er ansatt i fjøset som instruktør og startet i sin nye stilling i april. Før han kom til Tomb jobbet han i Senter for husdyrforsøk ved Universitet på Ås, UMB. Tore kommer fra Ålen, 3 mil nord for Røros. Velkommen til Tomb!

Slutter

Takk til Linda Kleven som nå slutter for å starte videre studier.

Linda har arbeidet som assistent i stallen og i samarbeid med Jørgen Kvarme i 4 år. Tidligere var hun elev på Tomb i 3 år.

Takk til Linda for engasjement og flott innsats gjennom alle disse årene! Lykke til videre!

31

Jeg ønsker å bestille jubileumshefte fra TOMB

❏

Les beretningen om skolens historie fra oppstart i 1939 og frem til i dag.

Forfattere: Tidligere lektor Ivar J. Hauge og tidligere rektor Jan-Erik Sundby Kan også bestilles direkte fra Tomb: Tlf: 69 28 30 00 fax: 69 28 30 06 e-post: [email protected] Pris kr 100 + porto

❏

Jeg ønsker å bestille “Gammel lærebok”

Kr. 270,- fritt tilsendt

Kan også bestilles direkte fra Tomb: Tlf: 69 28 30 00 • fax: 69 28 30 06 • e-post: [email protected]

FAST GIVER TIL TOMB

Vil du bli fast giver? Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB. Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: [email protected]

❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB Jeg vil gi kr ……………… ❏ ❏ 1 gang i året – måned: ............................

4 ganger i året ❏ 2 ganger i året Hver måned – 12 ganger i året ❏ ❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt) Navn: .......................................................................................................................................................................................

Adr: .......................................................................................................................................................................................

Tlf.: E-post ....................................................

..............................................................................................................................

Skattefradrag: mer informasjon side 3

Svarsending 4749 0093 Oslo

✃

R

ETURADRESSE

: TOMB, 1640 R

ÅDE

Gi en gave til TOMB!

Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto: 3000.14.84857

TOMB-kalender 2010

Velkommen til jubilantstevner 2010:

30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter: Lørdag 26. – søndag 27. Juni – merk dagene!

10- og 20-års jubilanter: Fredag 13. og lørdag 14. August – merk dagene!

Program for dagene finnes på www.tomb.no. Innbydelse er sendt jubilanter.

Tomb-stevnet 2010

Søndag 27. juni: Tomb-stevnet 2010 – merk endringen av helg! Se annonse s.4

Velkommen til en opplevelsesrik søndag!

Åpningsfest

Søndag 15. august: Oppstart nytt skoleår

Biogassanlegg

Tirsdag 26. oktober: Offisiell åpning av biogassanlegget

Foreldredag

Lørdag 23. oktober: Foreldredag på Tomb

Åpen Julegård

Lørdag 4. desember: Østlandets største advendtsarrangement!

Følg med på www.tomb.no

B