Transcript Presentasjon fra forelesningen

Fra radiodokumentaren Alicia blir Alex:
Fotograf Alex Larsen
Fotograf Carlos Aunmo – Narvik Kameraklubb
FORSTYRRER JEG DEG?
Aileen Safi Bjørnstad
Narvik 6. mai 2015
Fotograf Ebba Jenssen – Narvik Kameraklubb
MÅLET MED Å SNAKKE TIL DERE – ER
Å FORSTYRRE DERE……………..
Den brysomme og vanskelige mammaen!
Hvordan få det som er umulig, til å bli mulig, når alt som legges frem er
umulig?
Rammer for foredraget;
• Personlig men ikke så
intimt
• Mine erfaringer og tanker
• Åpent og ærlig
• Historiene er fra vår
hverdag, kunne like gjerne
ha vært i Haugesund eller
Kirkenes
• Jeg snakker om de skolene
og helsetjenestene vi har
vært tilknyttet, jeg tenker
på de som eksempler
• Selv om livet er i overkant
heftig – går det godt an å ha
gode øyeblikk
Fotograf Ebba Jenssen fra Narvik kameraklubb
Erfaringsbasert kunnskap –å
være den man er er ikke alltid
like lett. Hva skjer når
anderledeshet skal settes inn i
bås? Historien om Alex og
familien vår
• Vår livsvev – vår historie –
mine erfaringer
• Å være transseksuell
• Utfordringer og forebygging
• Hvilke kamper skal kjempes?
• ”Systemtilpassninger” og
systemvegring
• Skolens rolle i hverdagen
• Grunnskole og videregående
skole – en ujevn overgang
• Samarbeid også på tvers –
muligheter for dialog?
• Hva fungerer ikke – hva
fungerer?
• Rådgivere som ressurs
Fotograf Carlos Aunmo fra Narvik Kameraklubb
Noen fakta;
Transseksuell og seksuelle legninger – fra Harry Benjamin
Ressurssenter - www.hbrs.no
Mange mennesker forveksler diagnosen transseksualisme med både
homoseksualitet og transvestisme (transpersoner). Dette kommer
gjerne som følge av mangel på kunnskap og forståelse. For denne
gruppen handler det grunnleggende om identitet, og har ingenting
med seksuell orientering å gjøre.
Diagnosen transseksualisme er følelsen av å være født i feil kropp,
det er følelsen av å ikke passe inn sjelelig og sosialt. Man føler ofte
avsky mot sitt eget somatiske (kroppslig) kjønn.
Transseksuell og seksuelle legninger
Transseksuelle opplever fra barndommen eller puberteten at de
psykisk tilhører det motsatte kjønn, dvs. motsatt av hans eller
hennes kroppslige kjønn. Dette kan for vedkommende få store
dramatiske følger.
Oppveksttiden kan bli forvirrende og vanskelig både for personen
selv og dens familie. Han eller hun kan oppleve det vanskelig og få
egen familie og barn. Problemet oppstår i den sosiale omgangen med
så vel skolekamerater, arbeidskolleger, venner og naboer.
De problemene som en del personer i denne gruppen opplever er så
alvorlige at det blir en stor psykisk påkjenning. En del for
selvmordstanker og noen ser selvmord som en siste utvei. En Svensk
og en Nederlandsk undersøkelse viser at 1 av 4 personer i denne
gruppen har forsøkt å ta sitt eget liv før de kom i behandling.
Transseksuell og seksuelle legninger
Mennesker i denne gruppen har ikke et patologisk(psykisk
lidelse) fenomen, men det skaper store problemer for den psykiske
helsen når det somatiske kjønn ikke stemmer overens med den
psykologiske kjønnsidentiteten.
Noen personer i denne gruppen har ikke noe minne av at de noen
gang har kjent at de har tilhørt noe annet kjønn en det de opplever å
være. Dette innebærer at man vanligvis beskriver diagnosen som et
"Nature mistake".
All erfaring med behandling av personer med denne diagnosen viser
at det ikke er noe som "går over", men at det er en livslang prosess.
De aller fleste får et bedre liv etter å ha gjennomgått
kjønnskorrigerende behandling. Den psykiske helsen styrkes,
selvmordsfrekvensen går kraftig ned, og mange fungerer bra i skole
og arbeidsliv.
Psykiske helseutfordringer og lidelser
For transseksuelle kan prosessen fram til å avklare egen identitet
være vanskelig. Noen sliter med lavt selvbilde, problemer med å
akseptere seg selv, håpløshet overfor sosial isolasjon, ingen
selvrespekt og redsel for ekskludering fra venner og familie.
Fordommer og latterliggjøring er med på å forsterke ens
negativitet til seg selv og det kan føre til psykiske problemer. Noen
i denne gruppen sliter med alvorlige psykiske stressfaktorer. Både
forskning og klinisk erfaring peker på at det å leve i en kronisk
stressituasjon kan være årsak til utvikling av depresjon og
selvmordstanker. Det er ikke uvanlig at mennesker i denne
gruppen sliter med angst og depresjoner.
Det er en betydelig forbedring de siste årene når det gjelder antall på
trygd og stadig flere er i arbeid/under utdanning. Mange sliter en del
med å klare å komme inn i en arbeidssituasjon eller studier. Når
man har kunnskap om hvor hardt psykisk det er for et ungt
menneske og ikke passe inn, er det lett å forstå at det kan gå utover
utdannelse og arbeid.
Hva er selvskading?
Selvskading defineres som skade en person har påført seg med vilje,
men uten intensjon om å dø. Det kan være kutting, brenning,
overdosering, forgiftning og annet. De som selvskader kan bruke en
eller mange metoder, og den medisinske farlighetsgraden varierer fra
overflatiske småskader til livstruende skader.
Hvordan kan hjelpeapparatet være til hjelp?
Hjelpeapparatet, som skolehelsetjenesten, barnevern og
spesialisthelsetjenesten skal ha kompetanse i å oppdage og
respondere på tegn til selvskadende atferd. Avhengig av rolle og
kompetanse kan de bidra med:
emosjonell støtte og praktisk hjelp til å mestre utfordringer
og situasjoner som øker risikoen for selvskading hos den enkelte
undersøke om det foreligger psykiske vansker til grunn for
selvskadingen og henvise de som trenger det til riktig behandling
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging UIO
Noen fakta;
Selvmord og selvmordsforebygging
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som en aktiv, villet
handling som fører til døden. Årsakene til selvmord er komplekse og resultat
av ulike faktorer.
Internasjonal forskning viser at de viktigste risikofaktorene
for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for
eksempel depresjon. Selvmord er blant de tre hyppigste dødsårsakene i
verden hos mennesker i aldersgruppen 15–44 år. Hos barn under 15 år er
selvmord sjelden, men
i aldersgruppen 15–25 år er selvmord den nest vanligste dødsårsaken.
Ifølge nyere statistikk var det 554 selvmord i 2013 (12,5 per 100 000
innbyggere over10 år). Av disse var 378 menn og 176 kvinner, (SSB).
Selvmord var årsak til ca. 30 % av alle dødsfall blant unge mennesker i
aldersgruppen 15–24 år. Det betyr at selvmord var den hyppig ste
dødsårsaken i den aldersgruppen dette året
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging UIO
Noen fakta;
Selvmord og selvmordsforebygging
Se filmen LEVE - https://www.youtube.com/watch?v=HBuC2Nv2Mkg#t=927
Filmen er laget sammen med Røde Kors og Unge LEVE er nå ferdig. I filmen
forteller fire unge åpent og direkte om sine selvmordsforsøk, hva som bragte
dem dit og hvordan de har kommet seg videre i livet.
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging UIO
Historier fra virkeligheten;
•
•
•
•
Barneskolen
Dramatikk helt i begynnelsen – hva er problemet?
Skam – hva gjør det med oss?
Er taushet løsningen?
•
•
•
•
•
Ungdomsskolen
Så begynner helvete!
Hva skal man med jentegrupper når man er gutt?
Hvor kan en oppleve mestring?
Om å trosse systemet – inn på teppet til rektor
• Videregående skole
• En test på glidende overgang – gikk skeis fra ungdomsskole til
videregående
• Bruk av ører og munn – rådgivere
• Handlingslammelse – vi må se hvordan det går!
• Det gikk!
Mestring når livet gikk i vranglås
Kjerlingland
resurssgård
www.kjerlingland.no
Lillesand Skolekorps
www.lillesandskolekorps.com
Temaer jeg undres over????
• Hvordan påvirkes lærerens verdisyn hennes/hans forhold til
elevene?
Snakkes det noen gang om ”tonen” på lærerværelset? Hvordan
omtales ”kundene” – ulik bransjesjargong
• Anderledeshet i enhetsskolen- hvor mye tid, energi brukes på å
passe inn og bli som de andre? Hva når det ikke er mulig?
• Hvor ligger svarene på alle utfordringene? Hos ordføreren? Hvor
kan en/jeg/du/vi finne praktiske løsninger som fungerer? Hvem
har ansvaret for å følge de opp?
Hva skjer når foreldre er
prosjektkoordinatorer i
barnas livsprosess?
Hvor blir det av mamma og papparollen når en skal være ”profesjonell”
Hattebytter
Hva er en god hjelper?
Hva med å fokusere på løsninger, istedenfor å snakke om alt som er
vanskelig?
• Hvorfor er det en god ide å vente å se når erfaring tilsier at det ikke
hjelper?(Ungdom har ofte fokus her og nå)
• Handling gjør utrolig godt for et noe slitent foreldre hjerte
•
•
•
•
Tre på topp
hva har fungert dårligst i prosessen frem til nå?
1. At systemene ikke snakker sammen og finner helhetlige løsninger
og jobber planmessig
2. At det er ganske stort fokus på alt som ikke kan løses og alle
vanskelighetene som finnes – kontra hva kan gjøres og orientere
om hvordan løsninger kan oppnås
3. Vente å se
Konsekvenser har vært;
1. Økte ”bivirkninger” – opplevelse av å være utenfor og liten om
ingen mestringsfølelse.
2. Depresjon, angst, utslitte foreldre, mistet respekten både for
systemer, autoriteter, terapeuter og pedagoger
3. At man ikke har noen verdi
Tre på topp
Hva har fungert bra i prosessen
Fotograf Per Granaune Narvik Kameraklubb
1. Enkeltpersoner
som har tatt tak
underveis og skapt
pusterom
2. Å få positiv støtte
når seire har uteblitt
3. Handlekraftig
”systemarbeider”
Drømmerådgiveren!
• En aktivt lyttende medspiller som involverer elev og pårørende
• En som fokuserer på muligheter og gjerne har flere enn en løsning
• En som har tro på å jobbe planmessig og tverrfaglig og
som søker den kunnskap hun ikke har
• En som kan gi innspill til hva som fremmer læring og mestring for den
enkelte elev når det ikke fungerer i klasserommet
• En som bidrar til at eleven og de foresatte har en koordinator å forholde
• seg til og samtidig bidrar til tverrfaglig samarbeid, gjerne med
helseinstanser
Avsluttende innspill
Åpenhet – et tveegget sverd
Kulturforskjeller i eget land, finnes de? I så fall hvordan slår de ut?
Å sette ord på det som er vanskelig. Skal en fortsette som foreldre og pårørende
når terapeutene mener det ikke er nødvendig å snakke om det
som er vondt og vanskelig?
Hvorfor må ting i ”systemene” ta så lang tid? Er det ikke
handlingsmuligheter og rom?
Finnes det noen som jobber planmessig, tverrfaglig og helhetlig med
barn- og unge og deres familier med disse temaene?