Transcript Annen innskutt EK

Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014
Ved Andreas Wulff ([email protected])
1
Tema
Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper
Repetisjon
Oppgavegjennomgang
2
Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper
- Utdelingsbegrepet
§ 3-6 Utdeling fra selskapet mv.
(1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting,
fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning.
(2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte
kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for
overføringen.
- Tre betingelser for at det er tale om en «utdeling»
• Det må ha skjedd en overføring av verdier
• Overføring må ha kommet aksjeeieren til gode
• Det må være en sammenheng mellom aksjeinnehavet og overføringen, jf. Sandakergården-dommen (Rt. 1995 s.
1026)
3
Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper
- Utbyttereglene, kapittel 8
- § 8-1 - Hva som kan deles ut som utbytte
(1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for
selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av
balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på
beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.
(2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne
aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og
sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor
rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og
sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den
grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet.6
(3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter
loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
(4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.
4
Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper
- Utgangspunktet – hva er
egenkapital
- Egenkapital er lik eiendeler minus
gjeld
EK
• M.a.o. er egenkapital pluss gjeld
lik eiendeler
• Passiva er egenkapital pluss
gjeld
100
Eiendeler
Gjeld
• Aktiva er eiendeler
(fremmedkapital)
- Fremmedkapital er lik gjeld
- Balansesum er lik egenkapital
pluss gjeld (=eiendeler)
#2553805
Balansesum = 100
5
40
60
Egenkapitalen etter regnskapsloven
Regnskapsloven § 6-2 C skiller mellom innskutt og opptjent egenkapital
som består av følgende poster:
Innskutt EK
Selskapskapital
Selskapskapital, mottas ved stiftelse,
kapitalforhøyelse og fondsemisjon
Overkursfond
Overkursfond, mottas ved stiftelse og
kapitalforhøyelse
Annen innskutt
egenkapital
Annen innskutt EK, kan være konsernbidrag
og nedsettelse av aksjekapital ved overføring
til fond, jf. § 12-1 (1) nr. 3, mv.
Fond
Fond for urealiserte gevinster og
vurderingsforskjeller, jf. § 3-2 og § 3-3
Opptjent EK
Annen
egenkapital
#2553805
Annen EK er årsresultatet fra tidligere år
6
Utdelingsadgangen før og nå
Inntil 1. juli 2013 kunne selskapet dele ut:
Etter 1. juli 2013 kan selskapet dele ut:
1.
Annen innskutt EK og annen (opptjent) EK
minus:
1.
All EK minus
2.
FOU, goodwill, utsatt skattefordel,
pålydende av egne aksjer og kreditt til
aksjeeiere, jf. § 8-7
2.
Fond for vurderingsforskjeller og
urealiserte gevinster, minus
3.
Aksjekapital, pålydende av egne aksjer og
kreditt, jf. § 8-7 og 8-10
3.
Så lenge EK er minst 10% av balansesummen
Eiendeler (aktiva)
Eiendeler (aktiva)
EK + gjeld (passiva)
Aksjekapital
Eiendom
Pålydende verdi av
egne aksjer
Aksjekapital
Innskutt
EK
Eiendom
Overkurs
FOU, goodwill og
utsatt skattefordel
Kreditt til aksjeeiere,
jf. § 8-7
Annen (opptjent) EK
(inkl. årsresultat)
Fordringer/kontanter
Banklån
#2553805
Pålydende verdi av
egne aksjer
Innskutt
EK
Overkurs
Annen innskutt EK
Fond
EK + gjeld (passiva)
Opptjent
EK
Gjeld
7
FOU, goodwill og
utsatt skattefordel
Annen innskutt EK
Opptjent
EK
Fond
Kreditt til aksjeeiere,
jf. § 8-7 og § 8-10
Annen (opptjent) EK
(inkl. årsresultat)
Fordringer/kontanter
Banklån
Gjeld
Repetisjon
Selskapsformer og valg av selskapsform
- Fravikelige rettsgrunnlag
- Selskapsbegrepet i selskapsloven
- De ulike selskapsformene
• Hvilke selskapsformer har vi?
• Inndeling
• Hovedtrekk
- Valg av selskapsform
• Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle
• Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt.
8
Repetisjon
Selskapsformer og valg av selskapsform
- De ulike selskapsformene
• Hvilke selskapsformer har vi?
- AS, ASA, ANS, DA, KS, Enkeltmannsforetak, NUF og IS
• Inndeling etter ansvarsform
• Sentrale karakteristika ved ANS og AS
- Ansvarsform
ANS: Ubegrenset og direkte
AS: Begrenset og indirekte
- Organisasjon
ANS: Få krav
AS: Omfattende krav
- Innskuddsplikt
ANS: Ingen
AS: Minimum NOK 30 000
- Utdelingsbegrensninger
ANS: Nesten ingen
AS: Kun fri egenkapital
- Valg av selskapsform
• Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle
• Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt.
• Hvis man ikke har valgt selskapsform, eller ikke oppfyller vilkårene for selskapsformen man har valgt hefter «deltakerne»
personlig og ubegrenset, jfr. Tøttavangen-dommen
9
Repetisjon
Eiernes ansvar for selskapsforpliktelsene
- To hovedformer
• Begrenset og indirekte ansvar
• Ubegrenset og direkte ansvar
- Hvorfor trenger vi ansvarsformene?
- Utslag og konsekvenser av ansvarsformene
• ANS
• AS
10
Repetisjon
Stiftelse av aksjeselskap
- Aksjeloven kapittel 2
- Stiftelsen består av tre trinn:
• Utarbeidelse av stiftelsesdokument, inkludert vedtekter
• Innbetaling av aksjeinnskudd
• Foretaksregistrering
11
Repetisjon
Organisering
- ANS
• Selskapsmøte eneste obligatoriske organ
• Prinsippet om enstemmighet
• Hvis selskapsmøte bestemmer det (ved enstemmighet) kan bestemme at selskapet ha styre og/eller daglig leder.
- AS
• Generalforsamling, styre og daglig leder obligatoriske organer
- Daglig leder kan unnlates dersom aksjekapitalen er under NOK 3m
• Majoritetsprinsippet
- Flertallet bestemmer
12
Repetisjon
Representasjon utad
- ANS
• Den enkelte deltaker
• Hvis selskapet har styret, representerer styret selskapet
• Hvis selskapet har daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse»
- AS
• Utgangspunkt: Det samlede styret
• Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte representasjonsrett
- I praksis ofte vedtektsfestet f.eks. to styremedlemmer i fellesskap
• daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse»
- Overskridelse av myndighet: Selskapet kan bli bundet dersom motparten var i aktsom
god tro om overskridelsen
13
Oppgavegjennomgang
- Vi går gjennom oppgavene som er lagt ut for dag 13 på
http://www.tauboll.no/jus102.html
Eksamensforberedelser
- Besvarelse av teorioppgaver
• Les oppgaven nøye
• Svar på alt det spørres om
• Systematiser ved å sette opp en kort disposisjon før du begynner å skrive
• Innenfor oppgavens ramme kan det ofte lønne seg å ikke bare skrive hvordan regelen er, men også hvorfor den er
slik – altså hensynene bak regelen
15
Eksamensforberedelser
- Praktikumsoppgaver
• Ikke spekuler i faktum
• Les oppgaven nøye
• Forslag til oppsett:
1.
Angi hva spørsmålet er (eks. Spørsmålet oppgaven reiser er om det er reklamert i tide)
2.
Angi rettsgrunnlag, de termene som er relevante for drøftelsen settes i anførselstegn (eks. Det følger av
kjøpsloven at man må reklamere «innen rimelig tid» etter mangelen ble oppdaget. Kravet tapes dersom det
reklameres senere)
3.
Angi rettslig problemstilling (eks. Problemstillingen blir etter dette om Petra Ås reklamerte «innen rimelig
tid» når det gikk fem måneder fra hun fikk kunnskap om mangelen til hun faktisk reklamerte)
4.
Tolk det rettslige vurderingstemaet (eks. en vanlig språklig forståelse av uttrykket «innen rimelig tid» tilsier
at svaret avhenger av en totalvurdering, men at det kjøperen ikke kan vente urimelig lenge før reklamasjon
fremmes)
5.
Bruk tolkningsresultatet under pkt 4 på faktum. (eks. Fem måneder er i utgangspunktet svært lenge, men i
dette tilfellet er grunnen til at det gikk såpass lang tid at selgeren bevisst unngikk all kontakt og byttet
adresse flere ganger. Utfallet av helhetsvurderingen blir etter dette at det er reklamert «innen rimelig tid».
Lovens vilkår er dermed oppfylt
6.
Konklusjon: Svar på pkt. 1 (eks. Det er reklamert i tide)
16