Transcript Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014

Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014
Andreas Wulff ([email protected])
#2582149
Tema for forelesningene
- Læren om selskapene og de rettsreglene som regulerer selskapenes stiftelse, drift og
avvikling
- Målet for forelesningene
• Gi oversikt over de vanligste selskapsformene
• Gi god forståelse i utvalgte emner vedrørende aksjeselskaper
#2582149
2
Tema for forelesningene
- De ulike selskapsformene
Eier
• Hvilke selskapsformer har vi i Norge?’
Eier
• Hvordan fungere de?
• Etter hvilke kriterier inndeles de?
• Hovedvekt på aksjeselskapsformen
Selskapet
- Ansvarsforhold
• I hvilken utstrekning hefter eierne for selskapets
forpliktelser?
Tredjemenn
Kunder
Leverandører
Långivere
Ansatte
Myndigheter
- Organisasjon
• Hvordan er et selskap organisert?
- Representasjon utad
• Hvem har rett til å opptre utad på selskapets
vegne?
#2582149
3
Dagens tema
- Oversikt over selskapsretten
- Hovedpunkter i ulike selskapsformer
- Valg av selskapsform
- Kort om konsern
#2582149
4
Oversikt over selskapsretten
Hva reguleres i selskapsretten?
- Selskapets egne anliggender
Eier
Eier
- Forholdet mellom selskapet og eierne
Selskapet
- Forholdet mellom eierne
Tredjemenn
Kunder
Leverandører
Långivere
Ansatte
Myndigheter
- Forholdet mellom selskapet og
omverdenen
#2582149
5
Oversikt over selskapsretten
Rettsgrunnlagene
- Generelt om rettsgrunnlagene
• En del av sammenslutningsretten
• Ingen generell lov som gjelder for alle selskapsformer
• Ulike lover for ulike selskapsformer
- De viktigste lovene
• Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (83/1985)
• Lov om aksjeselskaper (44/1997)
• Lov om allmennaksjeselskaper (45/1997)
- Tilgrensende rettsområder
• EU-rett
• Skatterett
• Regnskaps- og revisjonsrett
• Kontraktsrett
• Børs- og verdipapirrett
• Konkurranserett
• Foretaksregistrering og foretaksnavn
#2582149
6
Oversikt over selskapsretten
Rettsgrunnlagene (forts.)
- Særlig om selskapsrettens forhold til kontraktsretten og avtalefriheten
• Prinsippet om avtalefrihet gjelder som grunnleggende utgangspunkt for alle privatrettslige lover
- NL 5-1-2
• Kan selskapslovgivningen fravikes ved avtale?
- Selskapsloven § 1-4: Ja, med mindre annet følger uttrykkelig eller av sammenhengen
- Aksje/Allmennaksjeloven: Ingen tilsvarende bestemmelse, men samme prinsipp som i selskapsloven
• Kort om aksjonæravtaler
- Avtaler mellom et aksjeselskaps eiere
- Ikke selskapsrett, men kontraktsrett
#2582149
7
Oversikt over selskapsretten
Selskapsbegrepet – hva er et selskap?
- Ingen generell legaldefinisjon
- Vanlig utgangspunkt:
• «Et selskap er et rettsforhold mellom to eller flere parter som går ut på å drive en virksomhet i fellesskap for
partenes felles regning og risiko»
- Godt utgangspunkt, men må nyanseres
• Forskjellene mellom de ulike selskapsformene kommer ikke fram
• Et selskap kan ha bare én eier
• Ingen avgrensninger mot andre sammenslutninger
- Selskapet har eiere
- Eierandelen representerer en formuesrettighet på eierens hånd
#2582149
8
Oversikt over selskapsretten
Selskapsbegrepet – hva er et selskap?
- Selskapets eiere og eierandelen i selskapet
• Selskapsdeltakere
- Generell betegnelse
- Deltakere i ansvarlige selskaper
- Aksjonærer eller aksjeeiere i aksjeselskaper
• Eierandelen i selskapet
- Aksjer og selskapsandeler
- Normalt ikke fysiske dokumenter
- Aksjebevis og andelsbevis
- Selskapet som eget rettssubjekt
• Rettslig disposisjonsevne og partsevne
• Juridiske personer (i motsetning til fysiske personer)
• Rettssubjektiviteten er en forutsetning for sentrale temaer i denne forelesningsrekken
#2582149
9
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Oversikt
- Selskapsformene er inndelt etter hvordan deltakerne hefter
• Ansvarsformen skal angis i selskapsnavnet, jfr. Foretaksnavneloven § 2-2
• AS, ASA, ANS, DA, KS, Enkeltmannsforetak, NUF og IS
- Selskaper med ubegrenset, direkte ansvar
• ANS, DA og enkeltmannsforetak
- Selskaper med begrenset, indirekte ansvar
• AS og ASA (og NUF)
- Selskaper med blandet ansvar
• KS og IS
#2582149
10
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Sentrale karakteristika
- Reguleres av selskapsloven
- Definisjon i sel. § 1-2 (b), jfr. § 1-1
- «selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede
forpliktelser, udelt eller for deler som tilsammen utgjør selskapets samlede
forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann»
- Det må foreligge et «selskap» i lovens forstand, jfr. Sel § 1-1
• En økonomisk virksomhet som utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og hvor minst en av
deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser.
• Vilkår 1: Økonomisk virksomhet
- Virksomhetsbegrepet: Krav om aktivitet av et visst omgang og av en viss varighet
- Kravet til virksomhetens økonomiske karakter innebærer at virksomheten objektivt sett må være egnet til å
generere overskudd, ikke at det faktisk gjør det til enhver tid.
• Det skal ikke mye til før kravet er oppfylt, jfr. «objektivt sett»
• Rt. 1985 s. 319 (Ringnes)
#2582149
11
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Sentrale karakteristika
• Vilkår 2: Virksomheten må drives av to eller flere deltakere for deres felles regning og risiko
- Avgrenser mot enkeltmannsforetak
- Avgrenser mot virksomhet deltakerne driver alene
• Vilkår 3: Minst én deltaker må ha ubegrenset, personlig ansvar
- Sørger for at KS og IS er inkludert i tillegg til ANS og DA
- Deltakerne må ha ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser,
udelt eller for deler som tilsammen utgjør selskapets samlede forpliktelser
• Alle deltakerne (ikke bare én) – avgrenser mot KS
• Ubegrenset, personlig ansvar avgrenser mot AS og ASA
• Ansvaret kan etter dette være delt (DA) eller solidarisk (ANS)
• NB! Uansett om ansvaret delt eller solidarisk, er det ubegrenset i størrelse
#2582149
12
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS
og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret
• Selskapsloven § 2-4, første og annet ledd
-
(1) Deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser. Deltaker som
trer inn etter at selskapet er stiftet, blir ansvarlig også for eldre selskapsforpliktelser.
-
(2) Selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor
ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan han kreve
deltakerne direkte. Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, og når
selskapet ikke kan finnes.
#2582149
13
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS
og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret
- Deltakernes ansvar er subsidiært i
forhold til selskapet
Eier
Eier
• kreditor må gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet
uten å få full dekning før kravet kan rettes mot
deltakerne
• Selskapets forpliktelse forfaller 14 dager etter påkrav
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Ansvarlig selskap (ANS og DA) – Særlig om det
ubegrensede ansvaret
Selskapet
• Unntak gjelder dersom (i) det er åpenbart at selskapet
ikke kan betale, og (ii) selskapet ikke eksisterer.
Tredjemenn
Kunder
Leverandører
Långivere
Ansatte
Myndigheter
- Hvordan hefter deltakerne dersom
selskapet ikke kan betale?
• ANS: Overfor kreditor er hver enkelt deltaker ansvarlig
for hele kravet, og kreditor kan velge hvem han vil
fremme kravet mot
• DA: Den enkelte deltakers kan bare kreves for en
brøkdel av kravet tilsvarende deltakerens eierandel i
selskapet
#2582149
14
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS
og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret
- Deltakernes regress mot selskapet og
de øvrige deltakerne
Eier
Eier
• Regress betyr at man har krav på å få dekket et
pengebeløp man har betalt på vegne av en annen.
• Sel. § 2-5
Selskapet
(1) Har en deltaker oppfylt en selskapsforpliktelse,
kan han straks søke tilbake sitt utlegg hos
selskapet.
Tredjemenn
Kunder
Leverandører
Långivere
Ansatte
Myndigheter
(2) Får han ikke dekning av selskapet, kan han søke
tilbake hos hver av de andre deltakerne det som
skulle falle på hver av disse etter
selskapsforholdet. Dersom en av de andre
deltakerne ikke betaler, deles hans andel mellom
de andre deltakerne. For regresskrav etter første
og annet punktum her gjelder § 2-4 annet ledd
tilsvarende.
#2582149
15
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Ansvarlig selskap (ANS
og DA) – Særlig om det direkte og ubegrensede ansvaret
- Konsekvenser av ansvarsformen
• Stor frihet for deltakerne
• Få organisatoriske krav
• Ingen innskuddsplikt
- Når anvendes selskapsformen?
•
Mindre virksomheter med lav risikoprofil
• Tradisjonelt ved utøvelsen av frie yrker
- Advokater
- Tannleger
- Arkitekter, osv.
• Fordel: Ingen selskapsskatt (deltakermodellen)
#2582149
16
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Aksjeselskap (AS og ASA) – Sentrale karakteristika
- Reguleres av aksjeloven og allmennaksjeloven
- Definisjon av aksjeselskap i asl. § 1-1, annet ledd
- Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig
ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør
selskapets
samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
- Loven gjelder ikke:
allmennaksjeselskaper;
selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som
aksjeselskap;
Samvirkeforetak.
#2582149
17
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Aksjeselskap (AS og ASA) – Sentrale karakteristika
- Indirekte, begrenset ansvar for selskapets
forpliktelser
Aksjonær
Aksjonær
- Flere organisatoriske krav
Selskapet
- Innskuddsplikt
- Kreditorvern og utdelingsbegrensninger
Generalforsamling
(Bedriftsforsamling)
Styre
Daglig leder
- Passer for risikabel eller kapitalkrevende
virksomhet
- Kun ASA kan børsnoteres
#2582149
18
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Aksjeselskap (AS og
ASA) – Særlig om det indirekte og begrensede ansvaret
- Hjemmel i aksjeloven § 1-2
• (1) Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.
• (2) Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning
enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen.
- Ansvaret er begrenset, asl. § 1-2 annet ledd
• betyr at aksjonærene ikke hefter for mer enn de har forpliktet seg til å skyte inn i selskapet («det som følger av
grunnlaget for aksjetegningen»)
• Grunnlaget kan være:
- Innskuddsplikt ved stiftelsen av selskapet
- Senere kapitalforhøyelser
#2582149
19
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Aksjeselskap (AS og
ASA) – Særlig om det indirekte og begrensede ansvaret
• Innskuddsplikt ved stiftelsen, asl/asal § 3-1 jfr. kapittel 2
- AS: Minimum NOK 30 000 i aksjekapital
- ASA: Minimum NOK 1 000 000 i aksjekapital
• Innskuddsplikt ved kapitalforhøyelser, asl/asal kapittel 10
- Ingen minstebeløp
- ASA kan tilby allmennheten å delta i kapitalforhøyelsen, mens i AS kan bare aksjonærene og særskilt navngitte
personer inviteres til å delta.
- Ansvaret er indirekte
• Aksjonærene hefter overfor selskapet som igjen hefter overfor kreditorene
• Kreditorene kan ikke gå direkte på aksjonærene
#2582149
20
Hovedpunkter i ulike selskapsformer. Aksjeselskap (AS og
ASA) – Særlig om det indirekte og begrensede ansvaret
- Finnes det unntak, altså tilfeller hvor ansvarsbegrensningen ikke gjelder?
• Asl. § 16-12: Solidaransvar for udekkede forpliktelser etter oppløsningen av et selskap
• Læren om ansvarsgjennombrudd
- Finnes det tilfeller hvor det selskapets eller aksjonærenes forhold gjør det urimelig at kreditorene ikke kan gå
direkte på aksjonærene?
- Særlig aktuelt der selskapet ikke har nok til alle (konkurs)
- Rettspraksis og forarbeider: Ingen generell uttalelse om at det gjelder en lære om ansvarsgjennombrudd
- RG 2007 s. 411 og Rt 2010 s. 306 (Hempel)
- Reelle hensyn:
• Vanskelige grensespørsmål vil oppstå
• Alminnelige erstatningsregler dekker allerede området
- Hvis det gjelder en regel om ansvarsgjennombrudd, må to vilkår være oppfylt:
• Det må være utilbørlig å opprettholde ansvarsbegrensningen, og
• Det må ha skjedd en sammenblanding av aksjonærens og selskapets midler som medfører at det formelle
selskapsforholdet ikke fortjener vern.
• Rt 1996 s. 672 (Kongeparken) og Rt. 1996 s 742 (Minnor)
#2582149
21
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Kort om øvrige selskapsformer
- Kommandittselskaper (KS)
• Reguleres av selskapsloven
• Blandet ansvar
- Minst en deltaker har ubegrenset ansvar (komplementaren) for selskapets forpliktelser og minst en annen
deltaker har begrenset ansvar med en fastsatt sum for selskapets forpliktelser (kommandittist)
- Komplementaren er ofte et AS
- Brukes i fondsstrukturer og innen shipping
• Underlagt lignende krav som stilles til aksjeselskaper, sel. kapittel 3
- Innskuddsplikt
• Kommandittister: minst NOK 20 000 hver, sel. § 3-5
• Komplementaren: minst 10 % av totalkapitalen, sel. § 3-1 tredje ledd
- Kreditorvern
• Bundet kapital, sel. 3-1 annet ledd
- Ikke like strenge organisasjonsregler (ligner mer på ANS)
- Representeres utad av komplementaren
#2582149
22
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Kort om øvrige selskapsformer
- Enkeltmannsforetak
• Reguleres i utgangpunktet ikke av selskapsloven
- Ikke et «selskap»
- Sel 1-1 tredje ledd: For enkeltmannsforetak med over 30 ansatte gjelder §§ 2-8 til 2-18 og 2-27 tilsvarende
• Direkte og ubegrenset ansvar
• Ikke et eget rettssubjekt
• Ingen organisatoriske krav, jfr. likevel sel. § 1-1- tredje ledd
• Ingen innskuddsplikt
• Kan bare eies av én person
• Eieren må være en fysisk person
• Passer for små virksomheter uten behov for lånefinansiering
#2582149
23
Hovedpunkter i ulike selskapsformer
Kort om øvrige selskapsformer
- Indre selskap
• Reguleres av selskapsloven
• Et selskap som ikke opptrer som sådant overfor omverdenen, sel 1-2 (1) c
• Eies av en hovedmann og én eller flere stille deltakere
• Ligner KS i oppbygging og ansvarsforhold (blandet ansvar)
• Stor frihet
• Brukes ofte i fondsstrukturer
- Kort om NUF
- Andre organisasjonsformer (NB! Ikke selskaper)
• Tingsrettslig sameie
• Forening
• Stiftelse
• Samvirkeforetak
#2582149
24
Valg av selskapsform
- Kort oppsummering av selskapsformene
- Hvilken selskapsform som passer best må vurderes i hvert enkelt tilfellet
• Det er ikke gitt at den som passer den ene gangen også passer den andre gangen
- Enkelte faktorer som påvirker valget
• Formålet med virksomheten
• Kapitalkrav
• Risiko
• Skatt
• Antall eiere
• Eiernes økonomi
• Eiernes forventninger
• Fremtidsplaner
• Omdømme
• Politisk stabilitet
• Utenlandske løsninger
#2582149
25
Valg av selskapsform
- Kan man «finne opp» nye selskapsformer?
• Liten praktisk betydning
• Aksjeloven § 1-1
- Hva skjer hvis man ikke har avtalt selskapsform eller dersom man ikke fyller vilkårene
for en selskapsform?
• Rt. 1983 s. 1401 (Tøttavangen)
- To foreninger kjøpte en bygård hvor de holdt møter og drev kafe, senere også hotell
- Virksomheten gikk konkurs mange år senere uten at kreditorene fikk fullt oppgjør.
- Kreditorene fremmet deretter sine krav mot de to foreningene.
- Kunne de gjøre det?
- Følgen av rettens resultat
#2582149
26
Kort om konsern
- Selskaper som direkte eller indirekte
kontrolleres av samme selskap utgjør sammen
med det kontrollerende selskapet et konsern.
Eier
Eier
- Selskapet som kontrollerer kalles morselskap,
mens selskapene som kontrolleres kalles
datterselskap
Morselskapet
- «Kontroll» eller «bestemmende innflytelse»
består typisk i mer enn 50 % eierskap, men
kan følge også av avtale eller særlige
rettigheter
- Aksjeloven § 1-3, sel. § 1-2
- Hvorfor konsern?
•
Felles ledelse
•
Risikospredning
Selskap 1
- Konsekvenser
•
Konsernregnskap
•
Prinsippet om armlengdes avstand
#2582149
27
Selskap 2