Transcript Les mer - Senter for internasjonal og strategisk analyse

22
meninger
Torsdag 4. september 2014
[email protected]
Kronikk
&debatt
Å lese Foucault
Filosofi
Svein Hammer
I Klassekampen 2. september
kunst, gjennomført i to
forelesningsrekker på slutten
av 1970-tallet, og slik foregripende for den nyliberalistiske
omveltningen som like etter
ble båret fram av Thatcher og
Reagan. Underveis kan
leseren fundere på om
Foucault hyller liberalismen;
likevel er det ikke tvil om at
det er en problematiserende
kritikk vi møter.
kan jeg lese at jeg er «Foucaults ukritiske disippel». Det
faller meg visst tungt for
brystet at mitt beundrede idol
blir kritisert. Derfor møter jeg
enhver kritikk med en
Den dagen Frøland finner vilje
blanding av groupie-mentalitil å utøve sitt kritiske blikk
tet og verbale krumspring.
på en så saklig, rasjonell,
Mitt krumspring denne
langsom måte, skal jeg lytte
gangen blir å vende fokuset
til kritikken. For selvsagt er
mot den metoden Stig
det mye som vakler i de store
Frøland bruker, når han
analytiske sveipene Foucault
forsøker å fremme den
objektive sannhetens og rasjo- forsøker seg på. De viser ikke
den objektive sannheten,
nalitetens sak. Vi vet at
men gir oss en viktig forståMichel Foucaults verk er
else av strømninger i den
formet gjennom 25 år, og
verden vi lever i.
rommer en omfattende
Dessverre er Foucault ikke
tekstmengde, utgitt i bøker,
forelesningsrekker og artikler. bare er av våre mest siterte
Dette komplekse bidraget til
akademikere, han er også den
samfunnsmessig refleksjon
mest overtolkede – av både de
reduseres av Frøland til en
som hyller og de som kritiserer hans verk. Alle disse
håndfull sitater og anekdoter,
utsagnene som hentes ut av
som han bruker som en slags
«objektive» sannhetsbevis. Er sin kontekst og siteres, som
de rommer
dette et eksemEr dette et om
alt som er verdt
pel på rasjonell
eksempel
å si. Det er bare
analyse?
La oss mot
på rasjonell utsagn, de
favner ikke
dette løfte fram
analyse, Frøland?
nyansene i
Foucaults
tekstene, ikke hvordan
metode. Han stiller store
posisjonene testes ut, drøftes,
spørsmål, men analysen er
avvises og bringes videre inn
konkret og kildenær. Og; han
i nye hypoteser.
polemiserer ikke mot sine
Selv har jeg forsøkt å møte
kilder. Tvert imot gir han dem
stort rom. Han trer inn i
Foucaults verk på samme vis
diskursene han analyserer, lar som han møtte sine kilder, ved
utsagnene komme til orde på
å la hans ord framkomme
deres egne premisser, lar seg
gjennom en langsom prosess
føre med av dem, og får slik
av lesing og skriving. Det vil
en gang bli en fagbiografi, som
fram hvordan virkeligheten
både vil formidle, klargjøre for
framstår gitt diskursen. Ikke
bruk, og blottlegge for kritikk.
virkeligheten i seg selv, men
Jeg håper Frøland tar seg tid til
gitt diskursen; en avgjørende
å lese den, så kan vi ta diskunyanse.
sjonen derfra.
Slik åpner han et rom for
kritisk problematisering, fritt
Svein Hammer,
for enten/eller-kategorier. For
Dr.polit. med Foucault-biografi som
prosjekt
eksempel analysen av
liberalismen som [email protected]
Ekstremisme
Bjørn Venstad
Klassekampen skriver 29.
august om at Oslo-politiet
tar Islamsk Råd i forsvar mot
anklager om at de ikke tar
islamsk høyreekstremisme
på alvor. Greit nok. Men
Klassekampen bruker
ukritisk begreper som
«radikalisering» og «radikal
islamisme». Altså samme
Kunnskap som bestilt, Vassnes?
Forskning
Ingeborg Rasmussen
Bjørn Vassnes skriver i en
kommentar 21. august at
evalueringen av sexkjøpsloven er kunnskap som bestilt.
Han bygger på at to Fafoforskere, Anette Brunovskis
og May-Len Skilbrei, har
kritisert rapporten. Vassnes
siterer dem på at «[rapporten] kan brukes av dem som
er enige i konklusjonene, og
meget lett kan avvises av
dem som er uenige». Han
viser videre til at de samme
to forskerne ikke søkte på
prosjektet fordi de mente
rammen var uforsvarlig.
Brunovskis og Skilbrei, og
andre kritikere av rapporten,
har også kritisert evalueringens mandat, som var å
vurdere effekten av forbudet
mot kjøp av seksuelle
tjenenester. Vi har vurdert
effektene av loven i forhold
til dens formål: de effektene
lovgiverne ønsket å oppnå.
Dette er gjort med grunnlag i
flere datakilder, undersøkelser og analyser. Vi benyttet
tre evalueringsmodeller
(såkalt metodetriangulering)
utviklet i skjæringsfeltet
mellom rettsosiologiske
studier av lovers virkninger
og evalueringsforskning.
Innenfor den ene modellen blir lovforbudet analysert
som et markedsregulerende
virkemiddel, ved å se
hvordan etterspørsels- og
tilbudssiden påvirkes
sammenliknet med en
markedsutvikling der
forbudet ikke hadde eksistert. Økonomer har dermed
relevant kompetanse. Også
internasjonale publikasjoner
på temaene menneskehandel og prostitusjon, slik vi
hadde gjennom professor
Steinar Strøm, er relevant.
Evalueringens design er
utviklet av sosiolog og
professor Sidsel Sverdrup,
som har evaluering av lover
som sitt spesialfelt. Evalu-
Prostitusjon
Ragnar Næss svarer på mitt
nytale som regjeringa bruker
når den oppfordrer godtfolk
til å angi ungdommer som
framstår som «radikale». Jeg
har vanskelig for å se hva
som er «radikalt» med en
reaksjonær ideologi som
islamismen. Og høyresidas
bruk av begrepet handler om
å diskreditere all radikal
ungdomsaktivitet. Det er
tragisk at Klassekampen går
i denne fella.
Bjørn Venstad
medlem av Rødt Hedmark
[email protected]
undersøkelsene i samme
retning: loven virker i tråd
med formålet. Usikkerheten
i tallfestingen av størrelsen
på effekten som flere har
vært opptatt av, skyldes like
mye usikkerhet om utgangssituasjonen som blant annet
Fafo har utredet, som
usikkerhet om omfanget i
dagens markeder. Kildene
er ikke mer usikre for oss
enn for andre, men vi bruker
I motsetning til hva Vassnes
mye plass i vår rapport på å
gir uttrykk for, oppgir
vise usikkerheten i tallene.
rapporten kilder gjennom
Dette er en styrke ved våre
omfattende referanselister
analyser, ikke en svakhet
og det redegjøres for evaluslik noen framstiller det.
eringskriteriene og usikkerJustis- og beredskapsdeheten i tallanslapartementet ønsket
gene.
kunnskap om lovens
Vassnes mener at
effekter. Resultatene
evalueringen burde
fra vår evaluering er
hatt mer ressurser
klare og entydige;
og at det burde vært
kjøpsforbudet påvirker
gitt friere tøyler
etterspørselen og
med rom for fri
bidrar til å dempe
forskning innenfor
prostitusjonsmarkedet
temaet. Vi er enig i
i Norge.
at det er behov for
Vassnes mer enn
mer forskning på
antyder at konklusjotemaene prostitunen er et bestillingssjon og menneskeverk. Vet Vassnes
handel i Norge.
hvilke konklusjoner
Den norske prostiJustis- og beredskapstusjonsforsknindepartementet ønsket?
gen har vært smal,
Da besitter han i tilfelle
til dels gjentagende Klassekampen informasjon som vi
og har i liten grad
ikke er kjent med. Vår
21. august
studert konsekvenkonklusjon er uansett
sene av utviklingen i det
utelukkende basert på
internasjonale, roterende
dokumenterte resultater fra
prostitusjonsmarkedet som
evalueringen.
Norge er blitt en del av.
Andreas Kotsadam ved
I motsetning til flere av de
Økonomisk institutt ved
som har kritisert evaluerinUniversitet i Oslo er blant
gen (eller evalueringens
unntakene som i løpet av de
mandat) deltok vi ikke i
debatten om loven før den
siste årene har tilført den
trådte i kraft. Vi hadde ingen
norske prostitusjonsforsmeninger om hvilke tilsikkningen nye perspektiver.
På den andre siden må vi
tede og utilsiktede effekter
loven ville gi, og heller ikke
akseptere forvaltningens
meninger om hva vår
behov for å evaluere om
oppdragsgiver burde spurt
lovforbud og andre virkeom. Hvordan departementet
midler virker i tråd med
formålene. En ramme på én
og politikerne vil vektlegge
million kroner for å vurdere
og vurdere ulike effekter
effekter av loven er ikke
gjenstår å se.
uforsvarlig liten, slik
Ingeborg Rasmussen,
forskere fra Fafo har hevdet.
samfunnsøkonom og prosjekt­
leder for evaluering av forbudet
I evalueringen av sexmot kjøp av seksuelle tjenester
kjøpsloven peker resultatene
[email protected]
fra alle delanalysene og
eringsgruppen bestod av
Strøm, Sverdrup, Vibeke
Wøien Hansen, dr. polit og
statsviter med spesialisering
innen lovgivende politikk og
anvendt kvantitativ metode,
og undertegnede.
Mener Vassnes at dette
teamet ikke har tilstrekkelig
kompetanse til å evaluere
effekten av et markedsregulerende virkemiddel?
Jeg, en moralist
Johan-Ditlef Martens
Borgerlig nytale
KLASSEKAMPEN
debattinnlegg «Pikkbeskuelse» 29. august. Her fortsetter han å forsvare horekunden og hevder at kjøp av
prostituerte er en vanlig
varehandel, underforstått
mellom likeverdige parter.
Nå kan man hevde at også
snekkeren selger arbeidskraften sin og konsulenten
hjernekapasitet. Men å selge
kjønnet og seksualiteten sin
gjør noe med mennesket
som jeg rett og slett ikke vil
være med på å forsvare. Sex
er ikke arbeid.
Vi kan slå hverandre i
hodet med ulike forsknings-
rapporter, men det er ikke
kontroversielt å hevde at de
fleste horer jobber under
større eller mindre tvang og
at de fleste ønsker å komme
ut av prostitusjonen dersom
det hadde vært mulig.
Uansett grad av frivillighet
vil det alltid skjule seg noe
som hverken Næss eller jeg
kan forstå. Bruk av prostituerte kan ikke sammenlignes
med kjøp av skjorter, biler
eller andre varer.
For meg er og blir dette et
moralsk og etisk spørsmål
der det er tydelig at Næss og
jeg vanskelig kan møtes.
Næss er filosof og kjenner
sikkert sin Kant bedre enn
meg, men det kan være på
sin plass å minne om Kants
moralske imperativ der han
hevder at du skal handle slik
at du alltid bruker menneskeheten, både i din egen
person og i enhver annens
person, også som formål, og
aldri som middel. Kant
hevder at vi skal ha en
grunnleggende respekt for
mennesket, noe som innebærer at det aldri skal
betraktes bare som et middel
for et mål. Ser man på et
annet menneske kun som et
middel, reduseres det til en
gjenstand, og man mister
respekten for det virkelige
menneskelige. I et slikt
perspektiv er og blir den
prostituerte et middel og jeg
mener at Ragnar Næss
derved forsvarer umoralske
handlinger.
Johan-Ditlef Martens,
Oslo
[email protected]
meninger
KLASSEKAMPEN
Torsdag 4. september 2014
23
Søvngjengerferd mot atomkrig
analyse av hva som faktisk
står på spill for deg, skulle
innebære.
I Ukraina står det mer på
spill for Russland enn for
Vesten. Derfor kommer ikke
Russland til å gi seg eller
tillate at de eller deres
allierte «taper». I de baltiske
statene står det også mer på
spill for Russland enn det
gjør for USA, eller Norge,
eller Portugal. Men de
baltiske land er med i Nato,
og Nato er en institusjonalisert form for Mad Man-doktrine. Faren for å feiltolke
situasjonen er derfor betydelig, for både Nato og Russland.
Ukraina
Helge Lurås
Nato må begynne å oppføre
seg som en allianse med
atomvåpen. At man i sitt
selvbilde er en idealistisk
kraft for fred, menneskerettigheter og demokrati,
fjerner ikke den realitet at
man er verdens mektigste
militærmakt både konvensjonelt, men også kjernefysisk. Til nå har ikke Nato
utfordret andre atomvåpenstater og har derfor overlevd
sin egen politisk-militære
eskaleringstendens, men i
tilfellet Russland, kan det
feilaktige selvbildet forårsake en katastrofal og total
krig.
Vesten har svelget et stort
område som under den kalde
krigen var under politisk
kontroll av Sovjet-Russland.
Vesten har ikke sett noe
fiendtlig eller aggressivt ved
ekspansjonen av Nato. Men
det har Russland. På 1990-tallet var Russland for svakt til
å hevde seg. Men med Putin
og stigende oljepris, har
landet nå fått nok.
Siden tidlig i 2014 har
Russland gjort alt det
vestlige ledere har advart
dem mot på forhånd. Krim
ble okkupert og annektert.
Pro-russiske separatister i
Øst-Ukraina ble oppmuntret
og praktisk støttet. Nå er
russisk personell og materiell mer og mer åpenlyst i
konflikt med ukrainske
styrker.
Men Vestens advarsler til
Russland stopper ikke der.
Allerede for flere måneder
Det er lite som tyder på at
tjukk russertåke: Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ser ikke hvor høyt og farlig et
Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV, Afp/Scanpix
spill han driver i Ukraina-konflikten, skriver Helge Lurås. siden begynte man å knytte
hendelsene i Ukraina direkte
til situasjonen i en del nye
Nato-land, spesielt de
baltiske. Russland ble advart
mot å true disse Nato-landene lenge før Russland faktisk
hadde gjort det. Er det noen
som har hørt om uttrykket
selvoppfyllende profeti?
Nato anklager Russland
hensikt. Og Nato har respondert på russisk offensiv mot
Ukraina, et ikke-Nato land,
ved å flytte militære ressurser inn mot de områdene av
Nato som man hevder er
truet av Russland. Nato
bruker altså militærmakt for
å oppnå politiske målsettinger, de også.
Problemet er at Russland
Vesten har ikke sett noe
aggressivt ved ekspansjonen av Nato. Men det har
Russland.
for å bruke militærmakt for å
oppnå politiske målsettinger.
Dette er imidlertid militærmaktens eneste egentlige
og Nato ikke er to fulle
forfattere som truer hverandre med utrente knyttnever
på Litteraturhuset. De
oppfører seg kanskje slik,
men står i front av materielle
og institusjonelle systemer
som kan utslette all menneskelig sivilisasjon i løpet at et
par timer.
Vestlige ledere opplever
sin makt svekket og ser
slutten på Vestens hegemoni.
Det er selvsagt traumatisk og
vanskelig å forholde seg
rasjonelt til. Men multipolariteten og fragmenteringen
av vestlig politisk makt skjer
uten at evnen til destruksjon
blir borte. Dermed gjenstår
den politiske effekten av en
«Mad Man-doktrine»: Hvis
du kan overbevise motstanderen om at du er villig til å
handle uproporsjonalt til det
som står på spill for deg, vil
han frykte deg utover det en
mediene, opinionen eller
politikerne i Vesten forstår
hvor risikabelt det spillet
som er i gang mellom Vesten
og Russland egentlig er. Nato
og Russland er atommakter.
Atommakter må ikke gå til
krig med hverandre. Punktum. Det forsto man under
den kalde krigen. Og den
innsikten må vi gjenfinne i
dag. Nato-toppmøtet som
begynner i dag må konsentrere seg om å finne en måte
å nedtone konflikten med
Russland på. De må ikke
gjøre som USA legger opp til:
gå sammen om enda hardere
mottiltak, økte forsvarsbudsjetter, flere styrker til
Baltikum, og så videre.
Militære virkemidler er
allerede i bruk i konflikten
mellom Nato og Russland.
Politikerne må minnes på at
det siste våpenet i begges
arsenal er kjernefysisk.
Helge Lurås,
leder, Senter for internasjonal og
strategisk analyse (SISA)
[email protected]
Mediemoms kan avgrenses med klare kriterier
Mediepolitikk
Randi S. Øgrey
Klassekampen har 3. september en artikkel om mediemoms og avgrensing som
ikke gir et godt bilde av hva
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mener. Det må
naturligvis etableres en
avgrensing for hvilket digitalt
redaksjonelt innhold som
skal omfattes av et fritak eller
en lavere merverdiavgiftssats. En fremtidsrettet
avgrensing må forholde seg
til innholdet, ikke hvem som
er utgiver. Den gamle situasjonen med klart adskilte
medier utfordres når alle
møtes på en felles digital
arena. Det betyr imidlertid
ikke at avgrensingen blir
grenseløs. Det er denne
utfordringen MBL har et
forslag til å løse.
La meg først gjøre det klart at
når vi snakker om fritak og
lav merverdiavgift (mva.) er
det kun brukerbetaling for
redaksjonelt innhold vi
snakker om. Alle medier
betaler full mva. på annonseinntektene.
MBLs forslag til avgrensing bygger på en rekke
kriterier. Utgangspunktet er
at ordningen skal bidra til å
ivareta statens ansvar for å
«legge forholdene til rette for
en åpen og opplyst offentlig
samtale», slik det heter i
grunnlovens § 100, sjette ledd.
Ordningen skal videre
fremme språk, kultur og
identitet, sikre ytringsfrihet,
mangfold og kvalitet i
mediene, oppfylle politiske,
sosiale og kulturelle behov i
samfunnet og medvirke til at
hele befolkningen har innsyn
i og kan ta aktivt del i demokratiske samfunnsprosesser.
Avgrensingen må også
stille krav til mediene. De må
regelmessig selv produsere
og offentliggjøre redaksjonelt
innhold og redaksjonelle
tjenester som er rettet mot og
åpent tilgjengelig for all-
mennheten og det
orientere seg,
norske markedet.
forstå og delta i
De må drive
samfunnslivet.
formidling av
Formelle
nyheter, aktualikrav må være at
teter, samfunnsmediene har en
stoff, debatt og
ansvarlig
dekke publiredaktør, at de
kums behov for Klassekampen 3. september følger pressens
informasjon de
etiske regeltrenger for å orientere seg,
verk og er redaksjonelt
forstå og delta i samfunnsliuavhengige slik det beskrives
vet. De må avspeile kultur- og i Redaktørplakaten og «Lov
samfunnslivet, fremme
om redaksjonell fridom».
lesing og bruk av språket og
En slik avgrensing, hvor
bidra til å bygge identitet,
det settes opp klare kriterier,
kompetanse og forståelse for
gjør det mulig å avgrense et
egen rolle i samfunnet.
fritak eller lav mva. på en
Videre må innholdet være
måte som er både fremtidsredaksjonelt og ha vært
rettet og håndterbar.
gjenstand for en profesjonell
Frankrike har klart dette.
publisistisk bearbeiding og
Der innførte man en ordning
kontroll bygget på åpne
basert på en avgrensing som
etterprøvbare redaksjonelt
bygger på de samme prinsipfaglige kriterier, slik disse er
pene som jeg har skissert her.
beskrevet i Vær Varsom
Lovendringen i Frankrike
plakaten. Innholdet må være
trådte i kraft 1. februar i år.
en del av mediets løpende
Da mva-fritak ble innført i
rapportering av nyheter,
1970 var argumentene fra
aktualiteter, samfunnsstoff,
myndighetenes side at det er
debatt og handle om forhold
betenkelig å beskatte det
publikum trenger for å
trykte ord i et så lite språk-
samfunn som det norske.
Man mente at en eventuell
avgiftsplikt kan virke hemmende for fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn
vil bli skadelidende.
De samme hensyn bør
gjelde når mediekonsumet
blir stadig mer digitalisert. I
en digital medievirkelighet
ser vi at innholdsformidlingen endrer karakter. Stadig
flere aviser bruker korte
videoinnslag og interaktiv
grafikk i sin digitale nyhetsformidling. SKUP-vinneren
fra i år er et eksempel på at
digital teknologi gjør det
mulig å formidle god og
krevende journalistikk på
nye måter.
Det er derfor viktig at avgren-
singen ikke låses til fortiden,
men at den utformes slik at
den er tilpasset den rivende
utviklingen vi står foran, slik
vårt forslag er.
Randi S. Øgrey,
adm.dir. i Mediebedriftenes
Landsforening (MBL)
[email protected]