Transcript Les hele kronikken - Senter for utvikling og miljø

32
meninger
Lørdag 2. august 2014
KLASSEKAMPEN
Kronikk:
Maks 5000 tegn inkludert mellomrom.
Legg ved portrettfoto.
kronikk
&debatt
debatt:
Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom.
Replikk/kortinnlegg: 1000 – 2000 tegn.
E-post: [email protected]
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
forkorte innlegg.
Ingrid G. Åm
[email protected]
Kronikk- og debattredaktør
Mirjam S. Folkvord
[email protected]
Redaksjonssekretær
Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette.
Markedsøkonomien sniker seg stadig lengre inn i politikken
Klassekampen 22. juli
Evolusjon
gjennom
partnervalg
Demokratisk un
salg: vi har markedsført os
som fredselskende og miljøvennlige – og verden har
trodd på oss, mens vi pumper
olje og selger missiler.
Kronikk
Atle Midttun
og Nina Witoszek
Biologi
Pål Lindland
Professor Jan Lifjeld hadde
en omfattende artikkel
«Monogame dompapper» i
Klassekampen 22. juli.
Lifjeld skriver «I løpet av
de to-tre siste tiår har
evolusjonsbiologer grundig
testet og konfirmert
Darwins teori om partnervalg... Påfuglens prangende hale eller paradisfuglenes fjærpryd er eksempler
på hvordan hunnenes sans
for estetikk i partnervalget
kan drive fram ekstravagante trekk hos hannene».
Spørsmål: Hvordan
tester og konfirmerer man
en slik teori? Uansett
hvilken hannfugl som blir
valgt og uansett hva slags
halepryd, hvilken fargesammensetning, hvilken
dans eller hvilken sang han
leverer så kan man si: Han
ble valgt fordi hunnen(e)
som valgte ham synes han
var kjekk og gjorde en god
figur. Hvordan skal man
empirisk etterprøve denne
forklaringen?
Spørsmålet har en klar
parallell til det man ofte
hører hos troende: Uansett
hva som inntreffer så
begrunnes det med: «Det
var guds vilje og guds
veivalg er uransakelige».
Det kan godt tenkes at gud
har en finger med i spillet
på mange områder, men for
alle som er vitenskaplig
orientert så må forklaringen også være empirisk
etterprøvbar.
Dette kravet tilfredstilles ikke verken ved å
henvise til guds vilje eller
til hunnenes sans for
estetikk.
Pål Lindland,
gartner
[email protected]
I en livlig debatt om trusler
mot norsk demokrati, har
man snakket mye om slike
«kanibalistiske krefter» som
ekstremisme, rasisme,
populisme, «snikislamisering». Men under overflaten
ligger det vi mener er en
større trussel: nemlig at
demokratiet er i ferd med å
bli lagt ut for salg.
Midt i vårt velstands­
nirvana er vi blitt blinde for
farene som følger med. Vi har
høstet velferd i superklassen
under global
kommersialisering. Men vi
overser at markedsøkonomien
nå også sniker seg
mer og mer inn i
politikken.
Allerede på
1960-tallet fanget
den kjente norske
samfunnsforskeren Stein Rokkannoe av essensen i
denne prosessen, med
utsagnet «stemmer teller men
ressurser avgjør».
Markedsøkonomien er i seg
selv ingen fare for demokratiet, snarere tvert imot. Det
som er farlig er at velgerne
begynner å akseptere det som
naturlig at markedsprinsippet skal styre alt, inklusive
politikken: At man sier «OK»
når eks-politikere går inn i
business, der de hjelper med
å markedsføre nye produkter,
påvirke politiske prosesser til
fordel for kommersielle
særinteresser; at man slutter
å undre seg over at flere og
flere journalister blir til til
godt betalte overtalelsesagen-
Brundtlands,
Willochs,
Bondeviks og
Stoltenbergs
karrierer etter statsministerposter er gode eksempler til etterfølgelse.
Vi lever i en verden hvor
penger samt kommunikativ,
juridisk og politisk kløkt for å
fremme egeninteresser, teller
mer enn demokrati. Vi
befinner oss i varefetisjismens heroiske tidsalder der
nesten alt er til salgs: man
selger sitt ansikt, sin kropp og
sin nye lebestift på facebook,
og sin lykke og ulykke på
tinder og på realityshow. Man
selger sin tidligere politiske
erfaring, sine kontaktnett, til
og med sin «idealisme».
Handelhøyskolen BI, som
tidligere hadde en flik av
samfunnsansvarsfokus, har
under de siste årenes ledelse
innskjerpet at «the business
of business is business» og at
samfunnsansvar er en
tvilsom dyd som kan redusere
profitt. Selv den jomfruelige
norske nasjonale sjelen er for
ter idet de selger produktfremmende ord, holdninger,
visjoner, ideer, illusjoner og
tilslørede løgner.
Lobbysamfunnets problematiske forhold til våre
demokratiske prinsipper ble
nylig illustrert under Dalai
Lamas besøk. På den ene
siden presset frie media og
Universitetet på for at
norske myndigheter skulle
ta imot Nobelprisvinneren.
På den annen side stod
næringslivsledere med First
House som talerør og trykte
på for å stenge dørene for
Hans Hellighet i
Storting og Regjering.
Forutsigbart nok, var
det Big Business som
vant.
Den sentrale politikkarenaen skal etter grunnloven
være parlamentet – politikkens arnested, dens fremste
hus. Er Stortinget i ferd med
å bli degradert til et «Second
House»? Det er kanskje
ikke tilfeldig at det fremste
rådgivingsselskapet nettopp
kaller seg First House, når de
staker ut strategier for
næringslivet
og indirekte
for norsk utenrikspolitikk.
Mange forskere antyder at
vi er på vei inn i et postparliamentarisk demokrati, der
kommersialisering har seiret
og lobbyismen og kjøpte
meninger
Overhørt
Det Sandberg og Ellingsen gjør,
minner om plentråkking.
Frithjof Jacobsen kommenterer
Frps indre liv i VG
Dette er parasittvirksomhet og
klikktyveri. De plukker kun de sakene
som er litt lette og tabloide,
fremstiller det som deres egen sak
og bruker sosiale medier til å spre
det. Det er frustrerende for oss.
Arne Reginiussen i Altaposten
om avisa Nordlys’ siteringsvaner
til Journalisten
Terrorfaren redusert. Faren for
flått, huggorm og boligpriser
øker.
Kjetil Alstadheim på Twitter
Jeg liker ganske enkelt ikke
arabere, pakistanere og somaliere, og det har ingenting med
hudfarge å gjøre, og det finnes
selvfølgelig unntak. Men det
dreier seg om tilbedere av en
primitiv ørkenreligion
Journalist i Finansavisen, Kjell
Erik Eilertsen på facebook
Lørdag 2. august 2014
D agens L ø vås
KLASSEKAMPEN
Mer debatT neste side
33
»
n. Nå må vi våkne opp og styrke folkestyret.
nderskudd
kere og gir dem både
moralske og økonomiske insitamenter for
å fortsette å tjene
fellesskapet snarere
enn særinteressene.
Gro Harlem Brundtlands, Kåre Willochs,
Kjell Magne Bondeviks
og Jens Stoltenbergs
karrierer etter statsministerposter er gode
eksempler til etterfølgelse.
2. Man lager et åpent
lobbyregister for de
folkevalgte, så som man
legger velgernes
skatteregnskap ut på
nettet.
3. Man innfører en
demokratiskatt på
lobbyisme, rådgiving
og reklame som går til
kritisk journalistikk –
for eksempel 25
prosent . Dette vil sikre
at alternative stemmer
kommer til orde en
fjerdedel av gangene,
og bryter litt av rådgiver- og reklamebudsjettenes overmakt.
4. Man reviderer
språket: «Påvirkningsbransjen» er mer
dekkende enn «Rådgivingsbransjen».
Vi har enda ikke nådd
Horehuset: Vi har enda ikke nådd amerikanske tilstander der
både det første og andre hus nærmer seg horehus. Men er på vei,
skriver forfatterne. Arkivillustrasjon: Knut løvås
media-apostler programmerer politikken.
I lobbykanalen flyter First
Houses – eks-statsråder og
eks-statssekretærer flittig i
regjeringskorridorene for å
«instruere» om tilsynelatende
«kloke beslutninger» som må
tas. I mediakanalen tar
eks-journalister hånd om den
brede perspektiveringen som
skal backe opp lobbybudska-
pet. Mye av retorikken om
«public mindedness» og
nasjonens og offentlighetens
ve og vel blir dermed skalkeskjul for særinteresser.
Hvordan kan man gjenopprette balansen, slik at folkestyret kommer i forsetet? Her
er fire forslag:
1. Man ser på sterkere
karensordninger for politi-
amerikanske tilstander
der både det første og
andre hus nærmer seg
horehus – og der
finans, forsikrings- og
eiendomsmeglingsbransjen
nettopp har
pumpet inn milliarder for å
sikre bransjevennlige
republikanske kongressrepresentanter (Financial
Times 22. juli). La oss våkne
opp og styrke folkestyret,
mens næringslivet konsentrerer seg om markedet.
Atle Middtun,
professor, Handelshøyskolen BI
Nina Witozek,
forskningsleder ved
Senter for utvikling og miljø,
Universitetet i Oslo
[email protected]
STUMME: Norke moskeer er tause om islamistene, også etter
Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
terrortrusselen.
Reis deg, muslim!
finnes islamister.
Profeten Mohammad,
Religion
fred være med ham, behandOmar Heymans
let alltid diplomater og
gjester med stor respekt.
Med hensyn til liv og
Muslimene i Norge avsluttet eiendeler gjorde Profeten,
denne uka Ramadan, en
fvmh, ingen forskjell
fredens måned. Men det
mellom en muslim, og en
finnes folk blant muslimene
som ikke var muslim. Selv i
i Norge som er tilbøyelige til
krig fikk soldatene strenge
å støtte islamister ideologisk beskjeder: ikke angrip
og økonomisk.
sivile; ikke angrip kvinner,
Folk som har forvrengt de
barn og gamle; angrip ikke
universelle prinsippene om
om natten (da det kan
fred og nestekjærlighet, som skremme folk, og frarøve
oppmuntrer til drap og
dem nattesøvnen); hugg
forakt for menneskeliv,
ikke trær som bærer frukt;
utgjør en
ikke
Hvorfor avliv
trussel, selv om
husdyr, og
sier ikke brenn ikke
de er få. Også i
Norge. Vi vet,
avlinger!
musliog PST vet
Til motsetogså, at dersom mene imot islamis- ning, se på
det oppstod
tenes ugjerninger? dagens islamisunntakstilstanter. La gå
der i Norge, eller at maktbanattesøvn og avlinger,
lansen i verden skulle
islamistene sprenger babyer
endres, finnes det individer
i fillebiter på åpne torg.
som kan begå forskrudde
Skammer de seg ikke,
handlinger.
disse såkalte muslimene i
Norge, for at de ikke står
Jeg har aldri deltatt på en
opp, mot islamistene? Hvem
fredagsbønn i Norge, der
har gitt dem rett til å kalle
talen (og jeg har deltatt på
seg «fredsforkjempere»?
hundrevis av fredagsbøn(Ordet «moslim» betyr en
ner) har handlet om hvordan som underkaster seg
vi kan redde oss selv, og våre Freden, al-islam). Hvorfor
familier, fra islamistisk
sier de ikke imot islamisteideologi. Jeg har faktisk
nes ugjerninger?
aldri hørt en eneste muslim,
her i Norge, forklare meg
Visst finnes det elementer
hvorfor det er viktig å ta
som er tilbøyelige til å støtte
avstand fra islamistisk
islamistene både ideologisk
ideologi.
og økonomisk. Og så lenge
Dersom jeg var imam,
norske muslimer er stumme
ville jeg fortalt akkurat hva
som muslinger, må de være
jeg mente om islamistene:
forberedt på å bli satt i bås
med de samme elementene
De kidnapper og krever
som de feilet å kritisere
løsepenger, akkurat som
– islamistene.
landeveisrøvere. De likviderer meningsmotstandere. De
Omar Heymans
forherliger drap og utukt.
Oslo
Det finnes anstendige
[email protected]
mennesker i verden, og det