Transcript KRONIKK &DEBATT

meninger
Onsdag 24. september 2014
KLASSEKAMPEN
Overhørt
Kronikk:
Maks 5000 tegn inkludert mellomrom.
Legg ved portrettfoto.
kronikk
&debatt
debatt:
Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom.
Replikk/kortinnlegg: 1000 – 2000 tegn.
E-post: [email protected]
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
forkorte innlegg.
Tollef Mjaugedal
[email protected]
Kronikk- og debattredaktør
Carline Tromp
[email protected]
Redaksjonssekretær
Ellen Krystad
[email protected]
Redaksjonssekretær
meninger
KLASSEKAMPEN
Sjansen er større for å få fast plass
på laget om du først får noen
innhopp som innbytter.
Arbeidsminister Robert Eriksson
om at han ønsker flere midlertidige
ansettelser, i VG
Vi blir absolutt ikke med på noen
snik-avvikling av pappapermisjonen.
Partiet Venstre (@venstre) på
Twitter
Eg er sjeldan komfortabel med
KrF i posisjon. Det betyr alltid
auka kontantstøtte.
Tidligere Dagbladet-kommentator Sissel Benneche Osvold til
Vårt Land
Morgenbladet mistet oss allerede
i ingressen. Noen som har lest
hele teksten og kan bidra med en
forståelig tolkning?
«Sinnasnekker’n» kaster seg inn
i debatten om akademikere vs.
håndverkere, på Facebook
Ofte har eg byrja dagen på eit
skrivekurs med eit eple i handa og
ordet «eple» på tavla. Det er dette
me har.
Forfatter Helge Torvund
på Twitter
Onsdag 24. september 2014
Dagens Løvås
20
Mer debatT neste side
Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette.
21
»
I en verden som ruster opp, vil en nobelpris til den japanske grunnloven være et kraftig signal til fred.
evig aktuell: Aksjonskomiteen for potetgull m/løk.
Grenselaus
Rognlien
Fredsprisparagrafen
etterkrigs­oppgjøret i Tyskland, er dette fremdeles på
dagsorden i Nordøst-Asia.
Dette skyldes blant annet
Japans omtolking av krigshistorien, der konklusjonene
er noe ganske annet enn den
internasjonale konsensus.
Kronikk
Gunnar Rekvig
Historie
Brigt Kristensen
Jon Rognlien er ikkje snau:
I Klassekampen sist lørdag
om Antonio Negri og
voldelige venstregrupper i
Italia på 70-talet er overgangen til norske forhold
sømlaus. «Under blyårene
ble det begått hundrevis av
attentater. Man sprengte
bomber, likviderte politimenn, advokater, dommere, næringslivsfolk,
universitetsprofessorer og
diverse underordnede på
arbeidsplasser.»
Uten å markere noe
skille, bruker Rognlien så
merkelappen «AKP(ml)aktige» bevegelser.
Kan Rognlien ein gong for
alle dementere at det er
noe som helst «AKP
(ml)-aktig» ved «attentater,
bomber og likvideringer»?
Klassekampen 20. september
Den slags kom i Norge frå
den fascistiske høgresida.
Den norske ml-rørsla tok
frå første stund avstand frå
linja til voldelige grupper
som Rote Armee Fraktion
(RAF) i Tyskland og Røde
brigadar i Italia.
Rognliens virke for å frelse
nye generasjonar frå
utopiske freistingar er vel
meint å bygge på kunnskap om det som faktisk
skjedde på det utskjelte
70-talet – og ikkje på å
sause i hop ulike fenomen
som stadig færre har
erfaring frå?
Brigt Kristensen,
medskyldig i 70-talet
[email protected]
Fredsparagrafen i den
japanske grunnloven,
Artikkel 9, ble i april i år
nominert til Nobels fredspris.
Enkelte vil nok spørre
hvorfor en japansk grunnlovsparagraf fortjener
Fredsprisen. Landet er en
særegen stormakt med
verdens tredje største
bruttonasjonal­produkt og et
omtrent like stort militærbudsjett som England. Til
tross for dette har de et
militærvesen de
ikke kan bruke til
krig, selv ikke i
FN-sanksjonerte
fredsbevarende
operasjoner. Utover
militære restriksjoner har Artikkel 9
grunnleggende,
men passive,
funksjoner for fred i
Nordøst-Asia.
Disse funksjonene har vært
avgjørende for å
stabilisere den
sikkerhetspolitiske
situasjonen i
regionen. Artikkel 9
pålegger Japan å strebe etter
internasjonal fred i tillegg til
å forby Japan den suverene
rett til å gå til krig. Japan
fratas også retten til å bruke
vold eller trusler om vold til å
løse internasjonale konflikter.
Fredsparagrafen og det
japanske folk som ønsker
dens videre nasjonale og
regionale tilhørighet, er en
verdig kandidat for Freds­
prisen.
Det er viktig å forstå hvor
vesentlig Artikkel 9 er for den
sikkerhetspolitiske
situasjonen i Nordøst-Asia. Under
den andre verdenskrig begikk
Japan grusomheter i okkuperte
land. Siden Japan
ikke har gjennomlevd et oppgjør som
opptrer japanere som fornekter Nanjing-massakren som
sentrale deltakere i samfunnsdebatten. De er del av
en samfunnselite som mener
massakren, samt andre
grusomheter utøvet under
krigen, ikke kunne ha skjedd
siden Japan forsøkte å
frigjøre sine naboland fra
Vestens innflytelse. De
hevder at Japan hadde høye
idealer for regional fred og
ønsket å opprette Den
stor-østasiatiske velstandssfære – noe som
tilsvarer ideer som ble
fremmet av nazistene i
Tysklands Tredje Rike.
Det er svært uvanlig at en
grunnlovsparagraf både har
en symbolsk og en faktisk
internasjonal betydning.
Japans naboland og krigsofre
tolker Artikkel 9 som den
unnskyldningen de mener
Japan ikke har gitt. Regjeringen har ikke offisielt unnskyldt sine krigshandlinger,
og det er heller ingen offisiell
minnedag for ofrene fra
krigen i Japan. Tvert imot
kommer japanske
politikere, inkludert
statsminister
Shinzo Abe, til
Yasukuni-helligdommen i Tokyo.
Her ærer de blant
andre Japans
statsminister under
krigen, Hideki Tojo,
dømt som krigsforbryter i Tokyoprosessen og hengt i
1948. Hit kommer
de for å be for
«fred». Hvordan
ville Europa reagere
hvis tyske forbundskanslere ba
for fred ved å ære Hitlers
minne? Siden enkelte
japanske politikere ikke
anerkjenner dette som en
støtende handling vis-à-vis
nabolandene, kan Artikkel 9
sees som en samfunnsmessig
kontrakt og en garanti for
fred.
Det er for tiden demonstrasjo-
Japan har
et militærvesen de
ikke kan
bruke til
krig.
Nabolandene deler en
skepsis til Japans internasjonale intensjoner hvis de
endrer eller opphever
fredsparagrafen. Det er
forståelig. Japan har
ikke endret seg
nasjonalt og
politisk etter
krigen slik
Tyskland har
gjort. Det fins
neppe et europeisk land som er
imot tysk militær-
Aldri mer: Mange i nabolandene oppfatter Artikkel 9 i Japans grunnlov som den unnskyldningen landet aldri offisielt har gitt for sine handlinger under
andre verdenskrig. Her fra et krigsmonument i Beijing.
Foto: Wang Zhao, NTB/Scanpix
deltagelse internasjonalt. For
Nordøst-Asia er det heller
motsatt, og det vil være et
nederlag for alle som led
under japansk okkupasjon
om Japan endrer eller fjerner
paragrafen. Den er avgjørende for å moderere Japans
internasjonale engasjement i
henhold til bruk av reell
makt. Artikkel 9 er dermed et
vesentlig instrument for
trygging av freden i NordøstAsia.
Det er to særdeles betente
temaer som opprettholder
konflikt mellom Japan og
tidligere okkuperte naboland
i Nordøst-Asia. Det ene er
Japans bruk av sexslaver
under krigen. Særlig Kina og
Sør-Korea er opprørt over
hvordan Japan forholder seg
til dette temaet. Rundt
200.000 sexslaver, omtalt som
komfortkvinner, ble holdt i
japanske militærbordeller i
okkuperte områder. Disse
kvinnene, som ble brutalt
voldtatt, torturert og i enkelte
tilfeller drept, har ikke fått
noen form for oppreisning fra
Japan utover en aksept for
deres eksistens. Statsminister Abe har ved flere anledninger uttalt at de utførte
tjenestene av fri vilje og at det
ikke var noen form for tvang.
Det andre er knyttet til
holdningen Japan utviser til
veldokumenterte grusom­
heter under krigen. En av de
verste var massakren i
Nanjing, Kina. I seks uker
etter at byen falt, ble hundretusener myrdet og titusener
av kvinner voldtatt.
Flere i Japan mener denne
historiske hendelsen er
fabrikkert, slik Holocaust
benektes av enkelte i Vesten.
Men der de som sår tvil rundt
Holocaust blir møtt med
forakt, og i flere europeiske
land med fengselsstraff,
ner i japanske storbyer og
foran parlamentet. 1. juli
vedtok regjeringen, uten
politisk prosess eller folke­
avstemning, at Japan kan
delta i kollektivt selvforsvar.
Denne lovstridige erklæringen vil de facto gjøre Artikkel
9 ugyldig.
Fredsprisen vil gi paragrafen en internasjonal status, og
gi den en autoritet som kan
bidra til fredelig sameksistens i Nordøst-Asia. Dette er i
tråd med at Kina og Sør-Korea ber Japan om å beholde
Artikkel 9. Å motta Freds­
prisen vil ikke bare revitalisere paragrafen, men gi en
epokegjørende ny start for
Nordøst-Asia i sin søken etter
en positiv fred. Det har gått 67
år siden Japan fikk sin
etterkrigsgrunnlov. Hvis
Nobelkomiteen hedrer
Japans grunnlov med Fredsprisen, vil den ha en svært
viktig betydning for fredelig
utvikling i Nordøst-Asia,
nettopp i lys av de nye
territorielle konfliktene som
truer sameksistensen.
I tillegg vil Fredsprisen
styrke det japanske folks
stolthet over fredsparagrafen,
noe som vil gi den sterk
innenrikspolitisk tyngde.
Japan har etter andre verdenskrig aldri vært involvert i
væpnede konflikter.
Gunnar Rekvig,
PhD kandidat ved Tokyo University
of Foreign Studies, Tokyo
[email protected]
løsarbeidets minister: Arbeidsminister Robert Eriksson i
debatt med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Vidar Ruud, NTB/scanpix
Ja til faste ansettelser
lov og sterke klubber og
fagforeninger som skaper
springbrettet fra midlertidig
Markus Hansen
til fast ansettelse. Hvis loven
og fagbevegelsen svekkes,
fjernes dette springbrettet,
Heismontørenes Fag­
og det skapes i stedet et
forening har gått gjennom
arbeidsliv der innleie og
regjeringens forslag til
midlertidig ansettelse er det
endringer i arbeidsmiljølonormale, og fast ansettelse
ven (AML). Vår konklusjon
et unntak.
er at dette er forslag som vil
Regjeringen foreslår også
øke arbeidsgivernes makt på å gi Arbeidstilsynet generell
bekostning av samfunns­
rett til å godkjenne arbeidsinteresser og fagforeninger.
tidsordninger som fraviker
Regjeringen påstår riktigfra AMLs bestemmelser.
nok at forslagene også vil
Dette er å sette liv og helse
være til arbeidstakernes
på spill. Økt tidspress
fordel. Men argumentasjoforgifter hele samfunnet og
nen er syltynn, og under­
legger hver dag press på
bygges ikke av
arbeidstakerne
Det
noe forskning.
og Arbeids­
skapes et tilsynet for å
Regjeringen
mer
arbeidsliv godta
påstår at flere
overtid og mer
der fast ansettelse fleksibilitet.
vil få arbeid
hvis det
Grensene i
er et unntak.
generelle
AML er satt for
kravet om at ansettelsen
å verne arbeidstakerne mot
skal være fast, fjernes. Her
at arbeidsgiverne presser
ser ikke regjeringen virkedem til å jobbe utover hva
ligheten i øynene. I mange
man har godt av. I dagens
bransjer har rekruttering til
arbeidsliv er disse grensene
faste stillinger nærmest
viktigere enn da loven ble
vedtatt. I vår bransje avviker
stoppet opp. Arbeidskraft­
man ofte fra den ordinære
behovet dekkes gjennom
37,5-times arbeidsuka,
innleie fra bemannings­
gjennom arbeidstidsordninselskaper og gjennom
ger godkjent av tillitsvalgte.
midlertidige ansettelser,
svært ofte i strid med AML. I Medlemmene gir klart
den grad midlertidig ansatte uttrykk for at belastningen
er stor nok. Man har over­
får tilbud om fast jobb,
hodet ikke noe ønske om å
henger dette ofte sammen
med at arbeidsgiveren vet at søke Arbeidstilsynet om lov
midlertidigheten er ulovlig.
til å jobbe mer overtid, eller
Klubber og fagforeninger
til å legge arbeidstimene
har hendene fulle med å
mer konsentrert.
kreve fast ansettelse for
Markus Hansen,
ansatte på ulovlige midler­
leder, Heismontørenes
Fagforening
tidige kontrakter. Det er
kombinasjonen av en god
[email protected]
Arbeid