Transcript Mal for budsjett og økonomiplan dokumentet

Lardal kommune
Handlingsprogram 2013 – 2016
Budsjett 2013
Økonomiplan 2013 – 2016
Vedtatt av Lardal Kommunestyre
13/12-2012, sak 104/12
Innholdsfortegnelse
Kap
1
1.1
2
3
4
4.1
4.2
Sammendrag
Kommunestyrets vedtak i sak 104/12, 13/12-2012
Generelt til Handlingsprogrammet
Status kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for
Handlingsprogram
Økonomiske forutsetninger for Handlingsprogrammet 2013 –
2016 og Budsjett 2013
side
3
4
6
13
22
Grunnlag for arbeidet
Status økonomi
22
22
Budsjettets inntektsside
24
Kommunesektorens inntekter i 2013
Frie inntekter
Andre generelle statstilskudd
Momskompensasjon
Kommunens ordinære inntekter
Finansinntekter
24
24
26
26
27
27
Budsjettets utgiftsside
28
Lønnsoppgjør
Pensjonskostnader
Finansutgifter
28
28
29
7
8
Rammer drift 2013 – 2016
Rammer investering 2013 – 2016
30
31
9
10
11
12
13
14
RESULTATENHETENE
Stab/støtte
Barnehagene
Lardal barneskole
Lardal ungdomsskole
Helse, omsorg og velferd
Lardal kommunale eiendom
35
41
47
53
59
68
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
6
6.1
6.2
6.3
1
2
3
4
5
6
VEDLEGG
Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet
Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet
Budsjettskjema 2A – Investeringsbudsjettet
Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet detaljert
Hovedoversikt Drift
Hovedoversikt Investering
Detaljert oversikt over nye og endrede tiltal 2013 – 2016
Pris og gebyrregulativ
2
75
76
76
77
77
78
79
80
83
1. Sammendrag
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2013-2016 bygger på vedtatt Budsjett 2012 og
økonomiplan 2012-2015, Kommuneplan 2005-2014, Kommuneproposisjonen 2013 og
Revidert Nasjonalbudsjett 2012.
Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle
tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står overfor flere
utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor være et kontinuerlig
behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide
målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. En sentral utfordring i tiden
fremover blir å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige
innovasjonsprosesser.
Det legges fram et budsjett med 1,2 mill. kr eller 0,76 % netto driftsresultat i 2013, men med
stigning til 5,1 % sist i perioden. Det skal være fokus i 2013 og 2014 på effektivisering og
organisering av hele organisasjonen for å nå dette målet. Det er startet prosesser med
administrativ organisering, der Helse, omsorg og velferd ble organisert etter trenivåmodell i
2012 hvor det blant annet skal gjennomføres en samordning av hjemmetjeneste og
sykehjem. Tjenestene er samordnet fysisk, men det er en lengre prosess å få tjenestene til å
fungere som en samordnet tjeneste. Det vil derfor være behov for å jobbe med kultur,
arbeidsprosser, rutiner, m.m i 2013 før det kan vises til effekt av samordningen. I tillegg må
det jobbes med organisering av spesialundervisning, arbeidsprosesser og sørge for
nødvendige arbeidsverktøy i skolene. Saksbehandling og nivå på tjenestene må ha fokus, og
ikke minst samordnet og helhetlige tilbud til brukere med tjenester fra ulike enheter i
kommunen. Tas effekten ut før det har vært tid til å vurdere muligheter og sikre involvering,
reduseres muligheten til å lykkes med implementeringen.
Stilling som kultur- og mulighetskonsulent er vurdert videreført i handlingsprogrammet.
Vurderingen er at området anses som viktig i forhold til satsningsområdene God oppvekst,
folkehelse og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Kultur er imidlertid et ikke
lovpålagt område, stillingen kan derfor velges bort dersom ønskelig.
Lardal kommune har i gjeldende kommuneplan vedtatt å prioritere to områder: Gode
oppvekstvilkår og økt folketall, og med mål om økt befolkningsvekst, øke antall
arbeidsplasser og minst fem byggeklare tomter til rådighet i året. Rådmannen vil i 2013 lage
en plan for lokalisering og utbygging av nye boligtomter for 2013 – 2020, jfr. område Staben.
Med bakgrunn i dette prioriteres God oppvekst og utvikling i handlingsprogrammet.
Som en følge av Samhandlingsreformen og kommunens satsning på Gode oppvekstvilkår,
hvor det blant annet er vedtatt å slutte seg til fylkesmannens satsning på God oppvekst, er
det i Handlingsprogram 2013-2016 definert fire fokusområder for kommunens tjenester i
perioden:
· Forebygging og tidlig innsats
· God kvalitet
· Helhetlig tjenestetilbud
· Nødvendig kompetanse
3
Det skal arbeides målrettet med å snu ressursinnsatsen til forebyggende arbeid og tidlig
innsats. Det er behov for økt samarbeid og samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder,
slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon.
Gjennom mål- og resultatstyring skal det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester
av god kvalitet. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige
kompetansen for å kunne realisere kommunens mål.
Rådmannen fremmer i handlingsprogrammet forslag til et budsjett i balanse. Eventuelle nye
tiltak bør salderes. Det er lagt opp til 3 nye investeringstiltak. IKT-oppgradering i HOV i 2013,
Oppgradering av lydanlegg i 3 kirker og Oppgradering av veier/parkeringsplasser Hem og
Styrvoll kirker i 2015.
Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden
2013-2016. Ved behandling av rådmannens forslag til handlingsprogram 13. desember, er
det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for
perioden.
Lardal, 25/10-2012
Mette Hvål
Rådmann
1.1 Kommunestyrets vedtak i sak 104/12, 13/12-2012
KS-104/12 Vedtak:
1. Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2013-2016, Budsjett 2013 og
Økonomiplan 2013-2016 for Lardal kommune vedtas. Driftsbudsjettet vedtas på netto
ramme pr RE-enhet budsjettskjema 1B jfr. 1A
2. Investeringsbudsjettet vedtas som framlagt i Budsjettskjema 2A og 2B med følgende
tillegg:
-
Som følge av nedjusterte investeringsprosjekt i sak 103/12, Økonomisk rapportering,
3. kvartal, oppjusteres disse investeringsprosjekter igjen i 2013:
Prosjekt 2001 – Ny Barnehage Svarstad – med kr. 1.200.000,-. Finansiert med
ubrukte lånemidler
Prosjekt 4003 – Kirkegårdsutvidelse – med kr. 800.000,-. Finansiert med ubrukte
lånemidler
Prosjekt 4004 – Takrenner/HC-inngang Styrvoll kirke – med kr 300.000,-. Finansiert
med ubrukte lånemidler.
Prosjekt 7203 – Gang og sykkelsti Solbergåsen fremmes som egen sak i første
møteserie 2013. Oppjusteres derfor ikke nå.
4
Forslag til endring av satser for Lardal kulturskole, økning lik deflatoren - 3,3 %
Kategori
Sats i dag pr halvår Ny sats pr halvår
Gruppeundervisning
Individuell undervisning
800
1000
825
1030
3. Lånerammen for 2013 settes til kr. 8.272.000,-. Lånet tas opp i tråd med framdriften i
investeringsprosjektene.
4. Forslag til nye pris- og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet vedtas, jfr.
vedlegg 6.
Reduksjon av tilbudet på Knaskerøtter. Vi godtar forslaget som det er, alternativt
tilbud som for eksempel skolelunsj og andre alternativer blir satt på sakskartet i
førstkommende møte i HOV 26. november. Utvalgsleder vil følge saken tett videre.
Reduksjon av kostnader til spesialundervisning. Ønsker evaluering av dette om 1 år.
Opprettholde leirskoletilbudet. Ber barneskolen finne midler i sin budsjettramme.
Notat fra rådmann til formannskapet vedrørende retting i tabell i vedlegg 6 Pris og gebyrregulativ – Kost i barnehagene. Satser for kost i barnehagene
2013:
Dager
pr. uke
2
3
4
5
Gjeldende sats
Nye satser 2013
Pris pr. måned
165
200
240
290
185
225
270
325
10. klasse skoleåret 2013-2014 skal fortsatt bestå som to (2) klasser.
Dekkes over to (2) budsjettår, 2013 (høsthalvåret) og 2014 (vårhalvåret).
Beløpet tas fra disposisjonsfond for høsthalvåret 2013.
Beløpet for vårhalvåret innarbeides i skolens budsjett for 2014.
5
2. Generelt til Handlingsprogrammet
Organisering
Politisk struktur
Lardal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i
kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes
forholdsvise representasjon i kommunestyret.
Eldreråd
Kommunestyre
Råd for mennesker
m/nedsatt
funksjonsevne
Kontrollutvalg
Formannskap
Administrasjonsutvalg
Utvalg for helse, omsorg
Utvalg for oppvekst
Utvalg for miljø, teknikk
og velferd
og kultur
og næring
Kommunestyret (17 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ.
Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller
delegeringsvedtak.
Formannskapet (5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak,
og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og
utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til
delegeringsreglementet.
Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg
(Administrasjonsutvalget).
Lardal kommune har følgende tre hovedutvalg (7 medlemmer i hvert utvalg), jf.
Kommunelovens § 10: Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og
Utvalg for miljø, teknikk og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til
delegeringsreglementet.
Administrativ struktur
Lardal kommune har siden 2007 vært administrativt organisert i en tonivåmodell med to
beslutningsnivåer: Rådmannen og resultatenhetsledere. Det ble i forbindelse med
6
”Handlingsrom 2012” vedtatt å endre organiseringen til en trenivåmodell. Dette arbeidet er
påbegynt, men ikke fullført. Den administrative organiseringen er derfor ved inngangen til
2013 både tonivåmodell og trenivåmodell
Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å
forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet.
Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens
ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av
kommunestyret.
Arbeidet med å endre administrativ struktur fra tonivåmodell til trenivåmodell er påbegynt
og vil videreføres i 2013. For å øke fokuset på utvikling anser rådmann det som nødvendig å
endre administrativ organisering til trenivåmodell. I arbeidet med administrativ struktur bør
også lederstrukturen i nivået under strategisk ledelse gjennomgås og vurderes, herunder en
vurdering av muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse
av skolene. Det skal etter planen legges fram forslag til trenivåmodell i løpet av våren 2013.
Det skal i løpet av første halvår 2013 fremmes sak om administrativ struktur til trenivåmodell, samt oppdatere og avklare den administrative myndighets- og fullmaktsstrukturen.
For å kunne gjennomføre prosess med lederstruktur i nivået under overordnet nivå, er det
behov for å ha overordnet ledelse på plass. Det nye ledernivået må ta ansvar for prosess
med vurdering av ledernivået under strategisk ledelse.
I løpet av 2014 fremmes det sak om lederstrukturen i nivået under strategisk ledelse,
herunder en vurdering av muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og
felles ledelse av skolene.
7
Etikk
Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i
retningslinjene:
Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne
skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle
kommuneansatte skal være seg dette bevisst.
Lardal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som
forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske
holdninger i sin virksomhet i kommunen.
Intern kontroll og styring
Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede
kontroll- og tilsynsansvar i en kommune, og har ansvar for å sikre at kommunens
virksomheter er organisert på en slik måte at
kommunen når fastsatte mål og unngår feil.
Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte
styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og
at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til
brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven §
23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen
drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede
instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll.
God internkontroll betyr god ledelse og god styring.
God styring handler om å utforme planer og sette mål,
utvikle virkemidler og fordele ressurser for å nå
målene, evaluere måloppnåelse og rapportere denne evalueringen tilbake til
kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret og administrasjonen er derfor
nøkkelen til utviklingen av en god kommune.
Kort sagt innebærer god styring at det kan gis bekreftende svar på følgende spørsmål:
Finnes det mål? Finnes det planer for å nå disse målene? Gjennomføres planene slik de er
besluttet? Evalueres gjennomføring av planen og måloppnåelsen? Rapporteres dette
tilbake til kommunestyret?
Lardal kommune har i dag system for internkontroll og kvalitetsstyring i papirversjon. Det
betyr i praksis at dokumentasjonen finnes ute på den enkelte enhet, i permer, med oversikt
over relevante opplysninger for den enkelte enhet. Det er et stort behov for å samle dette i
et felles elektronisk system for hele kommunen. Et felles elektronisk system for hele
kommunen vil bidra til bedre oversikt, mer effektiv rapportering, og større mulighet for
rådmannen til å rapportere på status innenfor viktige områder til kommunestyret sammen
med rapportering på økonomi.
Det prioriteres innkjøp av elektronisk system for internkontroll og kvalitetsstyring i 2013.
8
Styringsmodell
Handlingsprogram 2013-2016 blir presentert som en helhetlig styringsmodell.
Rammeverket baserer seg på at styringen mot ønskede mål og resultater skjer ved å styre
bruken av virkemidler. Resultatene måles gjennom et sett med nøkkelresultater. Denne
resultatmålingen er i neste omgang utgangspunktet for kontinuerlig forbedring og læring
for å bedre virkemiddelbruken i kommunen. Over tid vil dette forbedre virkemiddelbruken
og innsatsen slik at målene for Lardal kommune nås.
Felles måltavle for enhetene
Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og
forbedre resultatsiden er det i handlingsprogrammet laget måltavler for alle tjenestene. I
måltavlene er det på en enkel og oversiktlig måte vist 2-3 viktige mål for tre viktige
resultatområder; bruker, medarbeider og økonomi.
Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og enkelte indikatorer
(kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til målet.
Det skal rapporteres årlig på alle målene for alle tjenestene. Enkelte målinger vil bli
gjennomført kun en gang årlig, som f. eks. brukerundersøkelser. Når det gjelder økonomi vil
mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli
rapportert regelmessig gjennom hele året iht. reglement for rapportering. Følgende
måltavle ligger til grunn for hele organisasjonen for 2013-2016:
Resultatområder
Brukere
Medarbeider
Mål 2012 -2016
B. 1 Gode tjenester
M. 1 Kompetente og engasjerte
M. 2 Attraktiv arbeidsgiver
M. 3 Utviklende arbeidsmiljø
M. 4 Fokus på HMS arbeid
Økonomi
Ø. 1 Kommuneøkonomi som
Ø 2. God økonomistyring og
Måleindikatorer for tjenesteområdet
B 1.1 Opplevd kvalitet
M 1.1 Kompetansenivå
M 1.2 Engasjement
M 1.3 Gjennomføre medarbeidersamtaler
M 2.1 Søkere pr. stilling
M 2.2 Turnover
M 3.1 Ansattes oppfatning
M 4.1 Sykefraværs %
M 4.2 Overholde frist oppfølgingssamtaler
M 4.3 Gjennomført opplæring innen verneområdet for
ledere og verneombud
M 4.4 Gjennomførte vernerunder
Ø 1.1 Netto driftsresultat
Ø1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
Ø 1.3 Disposisjosnfond i % av brutto driftsinntekter
Ø 1.4 Avkastning finansplasseringer
Ø 2.1 Avvik budsjett/regnskap
Ø 2.2 Kostnad pr. enhet
Måle Resultat siste Ambisjons
metode
måling
nivå 2013
BU
DK
MU
DK
DK
DK
MU
DK
DK
DK
DK
DK
DK
DK
DK
DK
DK
100 %
<7
3%
0%
Forkortelser:
MU:Medarbeiderundersøkelse, BU: Brukerundersøkelser, DK: Data fra kommenens egne registreringer
Ledelse og verdier
En forutsetning for at Lardal kommune skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer
er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur
for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det
settes av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er
målene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen være.
9
Det er behov for å utarbeide mål for helhetlig lederskap i Lardal kommune. Målene må være
tydelige, og ivareta behovet for ansvaret for kulturbygging med fokus på utvikling, fornyelse
og innovasjon.
Det fremmes sak med mål for et godt og helhetlig lederskap i Lardal kommune.
Årsverk og likestilling
Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. Lardal kommune har i
tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstilinger var utviklingen at antall
årsverk utført i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 2010 til 77 årsverk i 2011.
Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert.
Tekst
Antall årsverk
Antall ansatte
Antall kvinner
% andel kvinner
Antall menn
% andel menn
Antall kvinner ledende stillinger
% andel kvinner i ledende
Antall menn i ledende stillinger
% andel menn i ledende stillinger
2011
145,83
199
171
85,9
28
14,1
6
60
4
40
2010
144,65
208
174
83,7
34
16,3
5
56
4
44
2009
147
205
188
85,1
33
14,9
6
66,7
3
33,3
Fordeling heltid/deltid
Tekst
Antall deltidsstillinger (årsv)
Antall ansatte i deltidsstillinger
Antall kvinner i deltidsstillinger
% andel kvinner i deltidsstillinger
Antall menn i deltidsstillinger
% andel menn i deltidsstillinger
2011
76,8
125
117
93,6
8
6,4
2010
85,4
136
126
92,6
10
7,4
2009
85,4
136
126
92,6
10
7,4
Det må fortsatt være fokus på deltidsproblematikk, og arbeidet med å redusere antall
deltidsstillinger i størst mulig grad må ha fokus og følges opp i enhetene.
HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv, sykefravær
HMS arbeid
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern,
arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet for ansatte og brukere. HMS arbeid handler i hovedsak
om hensiktsmessig organisering av arbeidet, klare ansvarsforhold, godt samarbeid,
sikkerhet, ryddige lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester.
Det er utarbeidet og innført rutiner for HMS arbeidet. Blant annet gjennom opplæring av
ledere og verneombud, og årlige vernerunder med handlingsplaner. I 2012 ble det
10
gjennomført opplæring i risikovurdering for ledere og verneombud, og enhetene må sørge
for å gjennomføre risikovurderinger. Det er inngått avtale med Rubicon
bedriftshelsetjeneste, og det utarbeides årlige handlingsplaner for deres bistand til
kommunen. I tillegg har kommunen sluttet seg til et interkommunalt samarbeid om
miljøretta helsevern.
Arbeidsmiljøarbeidet vil bli videreført ved følgende felles tiltak i 2013:
Fokus på lederansvar og medvirkning i HMS-arbeidet, og særlig følge opp at
medbestemmelsesmøtene i virksomhetene setter arbeidsmiljø jevnlig på dagsorden.



Videreføring av HMS-opplæringen med følgende tema: Vold og trusler,
tilretteleggingsplikt, styringsrett og medvirkningsplikt.
Gjennomføring av nærværsatsinger i helse og omsorg, barnehager og skoler: Gravid
og i arbeid, forebygging av belastningskader, arbeid og psykisk helse.
Utvikling av et enkelt og funksjonelt HMS-system som er tilpasset den enkelte
arbeidsplass og de utfordringer som ansatte faktisk møter i hverdagen.
Inkluderende arbeidsliv
Lardal kommune er en IA-bedrift, og har inngått et forpliktende IA-samarbeid med NAV
Arbeidslivssenter Vestfold for perioden 2010-2013. De overordnede målene i den nye
avtalen er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre
arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall i arbeidslivet.
I IA virksomhetene forplikter både arbeidsgiver og de ansatte seg til å samarbeide
systematisk for å oppnå inkluderende arbeidsplasser. IA virksomheten skal i tillegg fastsette
egne mål for IA -arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer.
Lardal kommune har utarbeidet mål og handlingsplan for arbeidet som oppfølging av IAavtalen til 2013, og har følgende IA-strategi: Organisasjonen skal gjennom systematisk arbeid
sørge for et arbeidsmiljø som bidrar til inkludering!
Sykefravær
Mål for sykefravær: Innen utgangen av år 2013 skal fraværsprosenten ligge i underkant av
5,6 %
%
Legemeldt sykefravær - kommuner Vestfold Syd
KommuneNorge
Nøtterøy
kvartaler
Stokke
11
Andebu
Lardal
Tjøme
Sykefraværet i Lardal kommune ligger under gjennomsnittet for kommunene i Vestfold når
det gjelder legemeldt fravær.
Rapportering
Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til
politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, kvartalsrapporter og årsrapport, som alle fremmes for
politisk behandling.
I månedsrapportene rapporteres det på status i forhold til driftsbudsjettet. kvartalsrapportene rapporteres det mer utfyllende på både driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, samt økonomi og fremdrift i investeringsprosjektene. I tillegg skal det innarbeides rutiner for rapportering på HMS og sykefravær, og oppfølging av tjenesterettede
utviklingsmål.
Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og
måloppnåelse innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt handlingsprogram for det
aktuelle året.
Det skal fremmes sak om henholdsvis kvartals-, og årsrapport.
12
3. Status kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for handlingsprogram
Figuren under viser Lardal kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer
og strategidokumenter vedtas av kommunestyret.
Sammenheng mellom planer
Planstrategi
Kommuneplan
Samfunnsdel
Arealdel
Handlings - program
Økonomiplan
Reguleringsplan
Årsbudsjett
Bebyggelsesplan
Årsmelding
Planstrategi
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett
år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første
ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten
med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i
valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske
valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes
utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av
kommuneplanen.
Lardal kommune har utarbeidet forslag til planstrategi planprogram for revidering av
kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024, kommunestyrevedtak 072/12.
Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel
Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder
mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og
en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert
fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og
13
interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges
opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig.
Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for
kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i
kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser.
Kommunestyret vedtok i sak 005/07 planprogram for revidering av kommuneplanens
arealdel 2008-2020.
Det skal fremmes sak om kommuneplanens arealdel for Lardal kommune 2008-2020.
Kommunestyret vedtok i sak 072/12 å legge forslag til planprogram for kommuneplanens
samfunnsdel 2012-2024 ut til offentlig ettersyn sammen med planstrategien, med frist for
tilbakemeldinger 20. oktober 2012. Planprogrammet vil vedtas av kommunestyret i
desember 2012. Sentrale temaer er:








Lardal kommune i et langsiktig perspektiv
Visjon og overordnede mål
Lardals kvaliteter
Befolkningsvekst
God oppvekst
Bolig og sentrumsutvikling
Folkehelse og levekår
Samhandlingsreformen
Det skal fremmes sak om kommuneplanens samfunnsdel for Lardal kommune 20132025.
Kommunedelplaner og temaplaner
Lardal kommune har vedtatt følgende kommunedelplaner og temaplaner:
 Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, vedtatt av kommunestyret i sak 016/11.
 Kommunedelplan Energi- og Klimaplan 2010-2015, vedtatt av kommunestyret i sak
048/10.
Handlingsplan med tiltak skal rulleres årlig. I planstrategien er det under prioriterte
planspørsmål for perioden 2012-2016 lagt inn at det bør vurderes om planen skal
revideres i løpet av valgperioden.
 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2007-2010, vedtatt av
kommunestyret i sak 09/156.
14
Planen omfatter handlingsprogrammer som skal revideres årlig.
 Omsorgsplan ”Helse- og omsorg – Fra vugge til grav”, vedtatt av kommunestyret i sak
027/11.
Omsorgsplanen mangler handlingsplan og økonomiske konsekvenser for
satsningsområdene. I planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for
perioden 2012-2016 lagt inn at vurdering av behov for nye boliger må ses i
sammenheng med boligsosial handlingsplan og hvordan samhandlingsreformen skal
håndteres i et langsiktig perspektiv må vurderes.
Handlingsplan med økonomiske konsekvenser for satsningsområdene i Omsorgsplan
fremmes som sak.
Boligsosial handlingsplan:
Kommunene er ikke pålagt å utarbeide boligsosial handlingsplan, men vil ha stor nytte av en
slik plan. Det er utarbeidet prosjektbeskrivelse og mandat for prosjekt ”Boligsosial
handlingsplan” i Lardal kommune. Planen har som formål å utarbeide en samlet helhetlig
plan med handlingsprogram for kommunens arbeid mot at alle skal bo trygt og godt i Lardal
kommune. Arbeidet med helhetlig plan skal bidra spesielt til økt kunnskap om statlige
virkemidler, og bedre og mer målrettet bruk av disse.
Boligsosiale planer bør forankres i kommunens overordnede planverk og hos dem som skal
utføre arbeidet. Et bredt kunnskapsgrunnlag er viktig utgangspunkt. Med et godt kunnskapsgrunnlag kan utfordringer identifiseres. Det blir mulig å beskrive mål, strategier og tiltak som
møter utfordringene.
Boligsosial handlingsplan fremmes som sak i 2013.
Folkehelse:
Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Formålet med loven er å bidra til
samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal
legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens
helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk
og somatisk sykdom.
Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de
virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og
tjenesteyting. Kommunen skal blant annet ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i
befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens
folkehelseutfordringer.
Som en konsekvens av folkehelseloven må folkehelsearbeidet i Lardal kommune være
tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens virksomheter og tjenesteområder. Folkehelse vil få et særlig fokus i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. I
forbindelse med kommuneplanarbeidet skal det gjøres en vurdering av hvilke satsnings-
15
områder som skal ha fokus innenfor folkehelse og levekår i planperioden. Områder som
utpeker seg i folkehelseprofilen bør vies oppmerksomhet.
Samhandlingsreformen:
Målet med samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten
gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av den totale
helsetjeneste skal ytes av kommunen, og pasienter og brukere skal oppleve mer helhetlige
og koordinerte tjenester. Foreløpig har kommunen fått mer ansvar for somatiske pasienter,
men vil også få mer ansvar for områdene rus og psykiatri etter hvert.
I forbindelse med kommuneplanarbeidet må det gjennomføres en vurdering av oppgaver og
ansvar kommunen får, hvilke områder vil være spesielt sårbare, hvilke områder bør det
søkes samarbeid om.
Det fremmes sak med forslag til handlingsplan for samhandlingsreformen i Lardal kommune.
Handlingsprogrammet
Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for
kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de
rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet.
Lardal kommune i et langsiktig perspektiv
Lardal kommune i et langsiktig perspektiv er tema i planprogram for revidering av
kommuneplanens samfunnsdel. Spørsmål som i den forbindelse skal drøftes er om det
fortsatt skal være et mål å bestå som egen kommune, om det skal utvikles ytterligere
samarbeid med andre kommuner, og eventuelt hvilke strategier for samarbeid Lardal
kommune skal ha. Som en del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal også
visjon og overordnede mål drøftes.
Lardal har i dag et utstrakt samarbeid med andre kommuner på flere tjenesteområder:
- Pedagogisk psykologiske tjenester (Larvik kommune)
- Voksenopplæring (Larvik kommune)
- Tolketjenester (Larvik kommune)
- Barnevernstjenester (Larvik kommune)
- Legevakt (Larvik kommune)
- Krisesenter (Tønsberg kommune)
- Mottak ved seksuelt overgrep (Tønsberg kommune)
- Brannvern, forebyggende og beredskap (Kongsberg kommune)
- Miljøretta helsevern (Re kommune)
- Avfallshåndtering (VESAR)
- Lønn, regnskap, økonomi (Andebu kommune)
- Revisjon (Telemark kommunerevisjon)
- Drift av sak/arkiv, e-postløsning (Nøtterøy kommune)
- Drift av Webportal, intranett (Andebu kommune)
16
Dersom ytterligere samarbeid om tjenester skal inngås, bør det avklares om det er ønskelig å
rette samarbeidet i hovedsak mot en kommune, eller om det fortsatt skal samarbeides med
utgangspunkt i enkeltområder. Det bør avklares hvilke oppgaver som er viktige å beholde i
egen kommune framover.
Områder som kan være aktuelle å vurdere for samarbeid:
- Plan, byggesak, geodata
- Landbruk
- Kulturell spaserstokk, kulturskole
- IKT
Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Gode oppvekstvilkår
”Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole
for å møte innbyggernes behov og forventninger. En innser også at det er nødvendig å sikre
barn og unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritida”.
Barn og unges oppvekstvilkår er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens
samfunnsdel.
Lardal kommune har sluttet seg til fylkesmannens handlingsprogram ”God oppvekst”, og det
arbeides med en plan for satsningsområder og implementering i Lardal kommune. Arbeidet
er tverrfaglig, 22 personer i ulike enheter har fått økt kompetanse i 2012. I 2013 er det
prioritert å sette av midler til ytterligere kompetanseheving i forbindelse med dette
prosjektet.
Plan for oppfølging og implementering av handlingsprogrammet ”God oppvekst” i Lardal
fremmes til politisk behandling.
Kvalitet og kapasitet barnehage:
Utbygging Svarstad barnehage er påbegynt, med plan om ferdigstillelse til høst 2013. I
forbindelse med barnehageopptaket 2012 ble det tatt inn utvidede grupper i både Svarstad
og Styrvoll i påvente av utbygging. Det er lagt opp til en overgangsperiode med utvidede
barnegrupper i Styrvoll i perioden 2013 - 2014, og tilsvarende opptrapping i Svarstad fra
høsten 2013.
Kvalitet omtales under den enkelte barnehage.
Kvalitet og kapasitet skole:
Ungdomsskolen er ferdig utbygd og renovert i henhold til planen. Arbeidet med utbygging av
barneskolen er påbegynt, det arbeides nå med forprosjekt.
Det fremmes sak om utbygging av barneskolen i 2013.
Kvalitet omtales under den enkelte skole.
17
Organisert og uorganisert aktivitet på fritida:
Tilskudd til lag og foreninger:
Driftstilskuddet til frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg,
tilskudd per medlemsantall og aktivitetstilskudd. Antallet klubber og lag som mottok
kommunalt driftstilskudd i Lardal i 2012 var 17, og det ble utbetalt til sammen kr. 260 771,-.
Retningslinjer for tildeling av tilskudd bør gjennomgås, og det bør vurderes om tilskuddene
skal prioriteres i større grad mot lag og foreninger som driver aktivitet rettet mot barn og
unge.
Skaterampe ved barneskolen er ferdigstilt i 2012, og er et godt tilskudd til aktivitetstilbud til
barn og unge. I forbindelse med utbygging av ungdomsskolen er det laget
sandvolleyballbane på baksiden av ungdomsskolen.
Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Økt folketall
Arbeidet med å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger må prioriteres. Videre er det viktig
å stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser.
Det er i gjeldende kommuneplan satt som mål at det i planperioden skal være en
gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %.
Befolkningsutvikling 2005-2012
2005K1
2006K1
2007K1
2008K1
2009K1
2010K1
2011K1
2012K1
Kilde: SSB Befolkningsendringer, tabell 01222
Perioden 2005 til 2012 viser at målet om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1%
ikke er nådd.
Antall arbeidsplasser:
Mål: Antall arbeidsplasser skal økes slik at ikke netto utpendling blir større, selv med
befolkningsvekst.
I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, Strategier for utbygging og vern, sier Lardal
kommune følgende: ”Kommunen bør satse på å utvikle Berganmoen industriområde og
industrimiljøet her. Her er det fremdeles plass på regulerte industriarealer, i relativt liten
konflikt med andre interesser”.
Industriområdet Berganmoen har vært attraktivt og tiltrukket seg nye etableringer. Arealet
kommunen eier er nå solgt, og det er behov for utvidelse av næringsområdet. Utvidelse og
regulering til næringsformål i arealplan må ivaretas i det pågående arbeidet med arealplan.
Lardal kommune bør sikre seg opsjon på kjøp av mulige nye industriarealer i området.
18
Boligutvikling:
Mål: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til
rådighet i året.
I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, Strategier for utbygging og vern, sier Lardal
kommune følgende: ”Boligutbyggingen skal skje ved fortetting i sentrum, og ved bygging så
nært sentrum som mulig”. Dette er også i tråd med Regional plan for bærekraftig
arealpolitikk, som nå ligger ute til høring.
Det utarbeides en plan for hvordan stille byggeklare boligtomter til rådighet årlig i
planperioden.
Levende sentrum:
Flerbrukshall er ferdigstilt, og tatt i bruk fra høsten 2012. Det er utarbeidet og vedtatt
reglement for bruk av flerbrukshall, gymsal, samfunnsavdeling og svømmebasseng. Når det
gjelder bruk av kjøkken/kantine i Huldrehallen, ble det i kommunestyret i sak 083/12 vedtatt
at kjøkken/kantine tas i bruk til tilfeldig utleie for private og kan benyttes av kommunen. Det
ble nedsatt en gruppe som skal vurdere muligheter for fremtidig bruk av lokalene, og se på
prøvedrift av kantina i vinter.
Når det gjelder utvikling av et levende sentrum i Svarstad, inngår dette i punktet ”Bolig og
sentrumsutvikling” ved revidering av kommuneplanen.
Overgripende tiltak i gjeldende kommuneplan
Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde:
Bolig og sentrumsutvikling er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens
samfunnsdel. I kommunedelplan for Svarstad 201-2022, som ble vedtatt i 2010, ligger det
strategier og mål for utvikling av Svarstad.
Bolig og sentrumsutvikling henger tett sammen, det bør derfor lages en plan for utvikling
med tiltak og prioritering av rekkefølge på aktuelle tiltak.
Satsing på og markedsføring av turisme:
Hyttefelt, skianlegg, skiløyper, Kjærraområdet, laksefiske og opplevelsesaktiviteter i
kommunen bidrar til å trekke besøkende. De siste årene har antall besøkende og tilreisende
økt som et resultat av disse aktivitetene.
Lardal kommune vedtok i 2010 å kjøpe 25 aksjer i Opplev Larvik. Kommunestyret vedtok i
sak 060/12 å beholde aksjene, men destinasjonsbidraget for 2013 vurderes under
budsjettbehandlingen for 2013. For best mulig effekt av eierandelen må informasjonsflyten
bedres. Politisk ledelse har ansvar for oppfølging og koordinering. Det er i
handlingsprogrammet lagt opp til en videreføring av aksjene.
Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon:
19
Biblioteket er en viktig kulturarena, kunnskapsarena og møteplass i kommunen.
Det arrangeres barneforestillinger på biblioteket månedlig i regi av kultur- og
mulighetskonsulent.
Videreutvikle Kjærraområdet:
Kjærra Fossepark er et område bestående av ulike kultur og naturkvaliteter, med gamle
kulturhistoriske fiskeplasser, og benyttes til ulike konsertarrangementer. Stiftelsen ”Kjærra
Fossepark” er en ideel stiftelse opprettet av Lardal kommunestyre. Stiftelsen skal arbeide for
en miljøvennlig forvaltning og verdiskapning i området basert på hensynet til vassdragsnatur
og –miljø, landskap og kultur, herunder de kulturhistoriske fiskemetoder som er i bruk.
Stiftelsen Kjærra Fossepark jobber i disse dager med Prosjekt Anagamaovn,hvor
fylkeskommunen har bevilget kr. 100 000,- til prosjektet så langt. Stiftelsen jobber også med
prosjekt «BRU OVER LÅGEN VED KJÆRRINGHØLEN», hvor kommunestyret vedtok i sak
075/12 å støtte forprosjekt med kr. 50 000,-.
Kjærraområdet inngår i Gea Norvegica Geopark. En UNESCO-støttet europeisk Geopark har
som mål at den skal bidra til en positiv utvikling i nærmiljøet. Både Kjærra Fossepark og Høyt
og Lavt aktivitetspark er Geoparkpartnere.
Høyt og Lavt aktivitetspark trekker mange besøkende til Kjærraområdet i sommerhalvåret.
Aktivitetsparken har fra den åpnet hatt årlige økninger i antall besøkende. I 2011 var det
26 000 betalende dagsbesøk.
Samfunnssikkerhet:
Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har
gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring.
Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i
eksisterende beredskapsplan.
Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2012, der scenariet var
langvarig strømbortfall vinterstid, resulterte i et godt evalueringsresultat. Øvelsen viste et
behov for gjennomgang av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse).
Samarbeidsavtaler med eksterne aktører bør inngås for å sikre kapasitet og gi bedre
beslutningskraft og gjennomføringsevne. Dette er spesielt viktig ved hendelser som går på
tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå.
Relevant informasjon til innbyggere om samfunnssikkerhet og beredskap skal være
tilgjengelig på kommunens nettsider.
Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomgås.
20
Tjenesteområdene
Forebygging og tidlig innsats
Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og
tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig
organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med
sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder.
Helhetlig tjenestetilbud
Det kan i enkelte tilfeller være en utfordring at kommunens tjenestetilbud fremstår som
fragmentert og uoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteområder arbeider med å sikre
helhet og samhandling. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle
sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner.
God kvalitet
Det er en overordnet målsetting at kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til
brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser som vedtas. Dette innebærer at det
planlegges og settes mål og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og
videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig virkemiddel for forbedring og
utvikling av tjenestene.
Nødvendig kompetanse
De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god
kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige
strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi.
Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å
kunne realisere kommunens mål.
Det er avsatt kompetansemidler i 2013 til felles tverrfaglig opplæring i forbindelse med
implementeringen av handlingsprogrammet God oppvekst. Det er også avsatt
kompetansemidler til opplæring og implementering av nye lover og forskrifter i forbindelse
med innføringen av samhandlingsreformen.
21
4. Økonomiske forutsetninger Handlingsprogram 2013-2016 og budsjett 2013
4.1 Grunnlag for arbeidet
-
Lover og forskrifter
Pålegg fra statlige og regionale myndigheter på grunnlag av tilsyn, klager etc.
Kommuneplan 2005 - 2014
Økonomiplan 2012-2015
Utvikling demografi
Konsekvensjustert budsjett 2013- 2016 med basis budsjett 2012
Kommunestyrets vedtak i saker vedrørende kvartalsrapport 1 og 2 i 2012 og konsekvenser for
2013-2016
Kommuneproposisjon 2013
Forslag til Statsbudsjett 2013
Kommunebarometeret 2011
Statens forventningsbrev 2013
Prosjekt ”Handlingsrom 2012”
Regnskap og årsmelding 2011
Prioritert behov meldt av Re ledere og kommunalsjef
”Politiske signaler” i økonomisamling 2012
Økonomiplan 2012-2015 forutsatte at det skal gjennomføres et innsparingsprogram på 2,8 mill.
kroner i 2013, 2,1 mill. kroner i 2014 og 1,5 mill. kroner i 2015. Innsparingsprogrammet var ikke
fordelt på enhetene.
4.2 Status økonomi
Målsettinger, økonomiske mål, vurdering av netto driftsresultat
Formuesbevaringsprinsippet (bruk av fond, opprettholdelse av realverdier)
Tjenesteproduksjon versus økonomisk bæreevne
Økonomiske nøkkelopplysninger
Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter, 2011
Lardal
Egenkapital i % av Sum eiendeler
20,9
Tjøme
17,7
Nøtterøy
70,00 %
7,0
Stokke
4,5
Andebu
60,00 %
6,7
Re
50,00 %
1,5
Hof
6,5
Sande
40,00 %
3,7
Svelvik
30,00 %
0,3
Larvik
20,00 %
0,7
Sandefjord
Tønsberg
13,7
0,0
10,00 %
Holmestrand
0,00 %
3,9
Horten
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
1,6
0,0
22
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2011
Netto driftsresultat Lardal kommune
0728 Lardal
10
0723 Tjøme
0722 Nøtterøy
8
0720 Stokke
0719 Andebu
0716 Re (f.o.m. 2002)
6
0714 Hof
0713 Sande (Vestf.)
4
0711 Svelvik
0709 Larvik
2
0706 Sandefjord
0704 Tønsberg
0702 Holmestrand
0
2006
2007
2008
2009
2010
0701 Horten
2011
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
-2
Gjeldsgrad
250,00 %
Gjeldsgrad er en indikator som kan si noe om kommunens
finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom
brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er
et nøkkeltall som viser kommunens økonomiske handlefrihet.
Formidlingslån er inkludert i brutto lånegjeld.
Høyere gjeldsgrad medfører at en større andel av
driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag,
noe som svekker den økonomiske handlefriheten og reduserer
handlingsrommet på lang sikt.
200,00 %
150,00 %
100,00 %
50,00 %
0,00 %
2002
2003
2004
2005
2006
Regnskap
Brutto driftsresultat
Netto driftsresultat
- kroner
- prosent
Lånegjeld
Lånegjeld pr. innb.
Disposisjonsfond
Elverksfondets verdi *)
2007
2008
2009
2010
2011
2009
-203
2010
-3 962
2011
-5 082
7 994
5,7 %
1 987
1,4 %
- 427
-0,3 %
23 258
33 043
71 746
22 259
34 700
75 937
30 630
31 479
63 452
Merutgifter/mindre inntekter (-) Mindreutgifter/større inntekter (+)
*) Avkastning, 13,7 mill kr ble i januar 2011 tatt ut av forvaltningen og overført Lardal kommunes foliekonto.
Økonomisk rapportering etter 2.kvartal 2012
Ansvar
Prognose
Sum enheter
Skatt, ramme, finans
Reserverte tilleggsbevilgninger
Sum
115 216
-116 610
-17
-1 411
Rev. Budsjett pr
30/6-2012
114 808
-114 808
-1 187
0
23
Avvik
-408
2 989
-1 170
1 411
5. Budsjettets inntektsside
5.1 Kommunesektorens inntekter i 2013
Vekstanslag i forslag til statsbudsjettet ligger til grunn for budsjettet 2013. Regjeringen
legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4,8 mrd. kr.
hvorav 4,2 mrd kr til kommunene og 0,6 mrd kr til fylkeskommunene. Øremerkede tilskudd
øker med 600 millioner kroner i 2013 og tilskudd utbetalt sammen med rammetilskuddet
økes med 900 millioner kroner. Kommunens beregning av skatt- og rammetilskudd er
basert på en prognosemodell som KS har laget og egne vurderinger av skatteinntekter for
kommunen. Deflatoren for 2013 er i forslag til statsbudsjettet anslått til å bli 3,3%.
Forventet årslønnsvekst er på 4 %. Forventet prisstigning er satt til 1,8 %.
I forslag til statsbudsjettet er det gjennom inntektssystemet blant annet gjort følgende
endringer, og dermed følgende forventninger til kommunene:
Driftsbudsjett:
 Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid, utgjør kr. 341’ for Lardal kommune
 Valgfag i ungdomsskolen, helårseffekt av tiltak fra Statsbudsjett 2012, utgjør kr. 81’
for Lardal kommune
 Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen, må søkes på prosjektmidler, til
kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under
gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever pr lærer. Lardal faller ikke innenfor
kriteriene.
 Innføring av kulturskoletilbud i skole/SFO (1.-4. trinn), kr. 37’ for Lardal i 2013
rådmann forutsetter helårseffekt fra 2014, kr. 81’.
 Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92% til 94%
fra 1/8-2013, jfr likebehandling offentlig - private barnehager.
 Styrking av kommunalt barnevern. Søknadsordning tilsvarende tidligere år til
fylkesmann, vedr. tilskudd til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak.
Investeringsbudsjett:
 Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens, satt
av 100 mill. kr. i forslag til Statsbudsjett
 Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser, 87,5 mill. kr.
 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, investeringsramme på 1 mrd. kr.
(reduksjon på 1 mrd. kr. fra 2012, jfr tabell i kap 3.3)
5.2 Frie inntekter
Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør
om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunen
disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Andelen i
Lardal er 77 % i 2012.
24
Skatt og rammetilskudd
(Tall i hele tusen)
Rammetilskudd
Skatteinntekter
Sum skatt- og rammetilskudd
Herav til
Samhandlingsreformen
Herav skjønnstilskudd
Herav inntektsutjevning
Budsjett
2012
72 006
48 741
120 747
Budsjett
2013
69 425
57 152
126 577
Øk.plan
2014
69 936
58 107
128 043
Øk.plan
2015
71 307
59 061
130 368
Øk.plan
2016
72 484
60 016
134 175
2 997
2 997
2 997
2 997
2997
1 050
4 913
898
9 476
9 634
9 793
9 951
Kommunens frie inntekter i 2013 ligger an til å øke med 5,8 mill. kr. i forhold til budsjett for
2012. Vekstanslaget er basert på anslag regnskap 2012, oppgaveendringer, regelendringer
og innlemminger av driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett 2013 er det foretatt korrigering
for disse faktorene for å gjøre det mulig å sammenligne vekstanslaget. For Lardal kommune
utgjør den nominelle veksten fra 2012 til 2013 4,3 %. Den nominelle veksten i frie inntekter
skal dekke både prisveksten og den reelle styrkingen av inntektene. Kostnadsveksten
(deflatoren) fra 2012 til 2013 er satt til 3,3 % i forslag til statsbudsjett.
Endringen i inntektsutjevning fra 2012 til 2013 har sammenheng med endringer i revidert
nasjonalbudsjett (RNB) 2012. I tabellen er opprinnelig budsjett 2012 angitt. I
prognosemodellen til KS, med basis i RNB, er inntektsutjevningen prognostisert til 9,0 mill
kr.
Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk.
Kriterier er i hovedsak basert på demografiske
forhold knyttet til alder. Alderssammensetningen
av innbyggerne har størst vekt. Samlet veier barn
og ungdom om lag 40 % og eldre over 67 år i
underkant av 17 %. Andre kriterier framkommer av
tabellen.
Samlet effekt av endringer i kostnadsnøkkelen
medfører en økning i utgiftsutjevningen på 0,5
mill. kr. i 2013 i forhold til 2012.
I 2013 holdes skatteutjevningen på samme nivå
som i 2012, på 60 %.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig (via fylkesmann) en del av
rammetilskuddet til kommuner etter skjønn. Lardal vil motta 0,898 mill. kr. i skjønnstilskudd
i 2013.
Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for
skatteinntekter. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og tallet for Lardal
er 81,1 % pr sept 2012. Skatt i prosent av landsgjennomsnittet for Vestfold er 87,2 % på
samme tidspunkt. Lardal kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i
rammetilskuddet. Skatteinntektene for 2013 er basert på en vekst på 5,5 % regnet fra en
prognose for 2012 som forutsetter en vekst på 4,74 % fra 2011.
25
5.3 Andre generelle statstilskudd
Lardal kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging
av sykehjem og skoler. I statsbudsjettet for 2013 videreføres kompensasjonsordningene,
men for skole og svømmeanlegg er rammen til Husbanken redusert fra 2 til 1 mrd. kr.
Lardal kommunes andel av gjenstående investeringsramme i Husbanken til skole- og
svømmeanlegg er på rundt 15,2 mill. kr.
Av planlagte investeringer i økonomiplanperioden som utløser rentekompensasjon ligger
det inne samlet 23 mill. kr. til skoleanlegg (med tillegg av 3 mill. kr. i 2010).
Rentekompensasjon av disse investeringene vil bli søkt om når prosjektene er ferdigstilt.
Under forutsetning om at rammen til Husbanken ikke endres, vil allerede mottatte
søknader om tilskuddsutbetaling for 2012 benytte hele rammen til Husbanken i 2013
(muntlig opplyst fra Husbanken).
Lardal kommune vil derfor ikke kunne påregne utbetaling (når det gjelder investering i
flerbrukshall/ungdomskole budsjett 2010 og forslag budsjett 2011) før tidligst i 2014.
Hvorvidt kommunen vil kunne få rentekompensasjon for utvidelse av kirkegårder (jfr
Budsjett 2012) er nå avklart. Tiltaket inngår ikke i kompensasjonsordningen. Øvrige tiltak
innenfor kirke vil kunne påregnes.
Kompensasjonsordningen i 2011-2015 fordeler seg på følgende måte:
(Tall i hele tusen)
Tiltak
Investeringskomp GR97
Investeringskomp skolebygg
Rentekompensasjon kirker
Kompensasjonstilskudd
Omsorgstjenester
Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan
2012
2013
2014
2015
121
114
112
110
536
25
521
507
62
0
20
20
1246
1103
1087
1071
Øk.plan
2016
108
429
20
1055
5.4 Momskompensasjonsordningen
Momskompensasjon for investeringer påvirkes til en hver tid av kommunens
investeringsnivå. Fra 2010 ble det en endring i lovverket på hvordan kommunene kan
disponere momskompensasjonen. Endringen innebærer at momskompensasjon fra
investeringer i sin helhet skal inntektsføres investeringsregnskapet. Det er fastsatt
overgangsordning for perioden fram til 2014. Fra og med 2010 skal minimum 20 % av
kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. I 2011 40 %, 2012
60 %, 2013 80 % og i 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet
inntektsføres i investeringsregnskapet.
Momskompensasjon investeringer Lardal kommune i perioden 2012-2016:
(Tall i hele tusen)
Momskomp. Investeringer
Momskomp. investeringer tilbakeført fra
drift til inv.budsjettet
Budsjett
2012
4 116
Budsjett
2013
1 922
2 830
1 538
26
Øk.plan
2014
Øk.plan
2015
90
Øk.plan
2016
%-vis andel overføres til inv.regnskap
Budsjett
2012
68,8 %
Budsjett
2013
80 %
60 %
80 %
100 %
100 %
100 %
1 965
384
0
90
0
%-vis andel krav til overføring invst.regn.
SUM
Øk.plan
2014
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
Fra 2014 skal mva-kompensasjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet.
Momskompensasjon investeringer er i rådmannens forslag til budsjett for 2013 basert på
investeringstiltak på til sammen 9,61 mill kr.
5.5 Kommunens ordinære inntekter
Kommunens ordinære driftsinntekter (brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring
med krav til motytelser) ekskl. renter er beregnet til å utgjøre 20,49 % av totale inntekter.
Kommunens handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensialet utnyttes. Det
er forutsatt opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs.
tilsvarende deflatoren innen de områdene der vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til
statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3,3 %. For de fleste tjenesteområdene er det
lagt inn tilsvarende prisjusteringer. Prisjusteringene fremkommer som vedlegg i dette
budsjettdokumentet. Prisjusteringene foreslås vedtatt sammen med selve
budsjettvedtaket.
5.6 Finansinntekter
(Tall i hele tusen)
Finansinntekter
Budsjett
2012
Budsjett
2013
Øk.plan
2014
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
Langsiktig forvaltning
610
2 925
2 773
2 828
2 885
Kortsiktig likviditet
825
1 155
1 155
1 155
1 155
Renteinntekter Startlån
159
148
167
157
147
1 594
4 228
4 095
4 140
4 187
Sum finansinntekter
De samlede finansinntektene i budsjett 2013 er beregnet til om lag 4,2 mill kr.
Når det gjelder forvaltning av kortsiktig likviditet (midler tilgjengelig på kort sikt), bidrar
forvaltningen med om lag 1,15 mill kr i renteinntekter. Til grunn for beregningene ligger en
antagelse om gjennomsnittlig innestående i bank, hvert enkelt år er på om lag 35 mill kr, og
gir en snittrente på 3,3 % i perioden.
(Tall i hele tusen)
Langsiktig forvaltning
Elverksfond
Grunnkapital 01.01
Forventet avkastning 5 %
Krav Inflasjonsjustering 2 %
Faktisk inflasjonsjustering
Budsjett
2012
Budsjett
2013
Øk.plan
2014
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
58 500
58 500
55 452
56 561
57 692
610
2 925
2 773
2 828
2 885
1 233
1 170
1 109
1 131
1 154
0
552
1 109
1 131
1 154
Elverksfondets grunnkapital ligger i økonomiplanperioden på 58,5 mill. kr. i 2013.
Reduksjon av fondet fra 2013 til 2014 er knyttet til finansiering av andel gang- og sykkelvei
27
Solbergåsen (3,6 mill kr.), samt avsatt inflasjonsjustering fra 2013. Om lag 7 mill kr. er
derfor lagt inn som bidrag til å finansiere kommunens driftsutgifter i 2013-2016.
For å oppnå avkastningskravet er det viktig for kommunen å opprettholde den vedtatte
strategi ved forvaltningen av Elverksfondet. Vi vet at avkastningen vil svinge i forhold til den
forventning kommunen har til avkastning det enkelte år. For å håndtere disse svingningene
benyttes bufferfond. Stresstester viser at bufferfondet bør ligge i størrelsesorden 6 mill kr.
Pr i dag utgjør Bufferfond finans 3,9 mill. kr. I rådmannens forslag til budsjett 2013 og
økonomiplan 2013-2016 er det ikke funnet rom for avsetning til bufferfond.
6. Budsjettets utgiftsside
I budsjettet for 2013 og økonomiplan 2013-2016 er følgende utgiftsrelaterte forutsetninger
lagt til grunn:
Prisstigning på kjøp av varer
Prisstigning på kjøp av tjenester
Deflator
Årslønnsvekst (4,0 % - overheng 2,9%)
Pensjonsinnskudd Statens pensjonskasse
Pensjonsinnskudd KLP – sykepleiere
Pensjonsinnskudd KLP – Folkevalgte
Pensjonsinnskudd KLP – Øvrige
Arbeidsgiveravgift
1,8%
3,3%
3,3%
1,1%
11,31%
19,77%
32,45%
14,03%
14,10 %
6.1 Lønnsoppgjør
I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en lønnsvekst på 4,0 % i 2013. KS har
beregnet overhenget til 2,9 %. Lønnsbudsjettet er beregnet ut fra faktisk lønn i september
2012, slik at det er ingen overhengsproblematikk fra 2012, inn i budsjett 2013.
Årslønnsveksten er derfor satt til 1,1 %. Virkningen for budsjettår 2013 er beregnet til 1,3
mill kr. Dette er innarbeidet i forslaget til budsjett/økonomiplan, under området reserverte
bevilgninger.
6.2 Pensjonskostnader
Pensjonskostnader for 2013 er basert på mottatte varsel for premiesatser for 2013. Disse er
blitt benyttet ved budsjettering av lønnsutgifter. Innberegnet premiesatsen fra KLP inngår
også avsetning til reguleringspremie. Erfaringer fra 2011 og 2012 viser at disse
avsetningene har vært tilstrekkelige. Inndekking av disse må sees i sammenheng med
pensjonsfond, avsetninger til pensjonsutgifter under reserverte bevilgninger. Under
rammeområdet Reserverte bevilgninger er det på bakgrunn av mottatte prognoser for
premieavvik 2012 og 2013 foretatt premieavviksberegninger. Samlet for 2013, inkludert
eliminering av resultat 2012, er premieavviket beregnet til en merutgift på 1,34 mill kr.
Dette forutsetter at prognosen for premieavvik 2012 blir i overensstemmelse med
pensjonskassenes beregninger. Lardal kommune vil fortsette med 1 års amortisering (mot
alternativt 10 år).
28
6.3 Finansutgifter
(Tall i hele tusen)
Budsjett
2012
Lånegjeld pr. 31.12
Budsjett
2013
Øk.plan
2014
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
104 718
108 249
103 762
99 416
94 657
43 059
44 731
42 877
41 081
39 114
Renter
4 453
3 646
3 491
3 632
3 717
Avdrag (inkl Startlån)
4 816
4 491
4 537
4 546
4 510
1 000
1 000
10 269
9 137
8 028
8 178
8 227
Lånegjeld pr. innbygger
Ekstraordinære avdrag (invest)
Sum finansutgifter
Oversikten inkluderes Startlån. Det ekstraordinære avdraget er knyttet til betalingsavtalen
for salget av Kjærratunet, hvor innbetalingen foreslås benyttet til å nedbetale kommunens
lån knyttet til Kjærratunet. Det er ikke lagt opp til opptak av Startlån i perioden.
Det er tatt utgangspunkt i gjeldende låneforpliktelser med tillegg for nye låneopptak ihht til
investeringsbudsjett 2013 på 8,272 mill. kr., 2014 på 0,3 mill. kr og 2015 på 0,45 mill. kr.
Gjennomsnittlig rente flytende lån er satt til 2,5% i 2013 og 2014, 3% i 2015 og 3,5% i 2016.
Man vil i 2012 og videre fordele låneopptakene med betingelser i tråd med finansstrategien.
Som et tiltak for å redusere utgiftene, er det foretatt en beregning av veid avdragstid i
forhold til beregnede avdrag. Dette har medført at avdragene reduseres med 0,25 mill. kr.
pr. år. Faktisk beregning må foretas ved regnskapsavslutning hvert år.
Låneopptak er for perioden satt til 1/7 hvert år, men vil være avhengig av framdriften på
prosjektene.
29
7. Rammer drift 2013 – 2016
30
Rammer handlingsprogram / økonomiplan 2013 - 2016
Staben
Endringer
Ny ramme
NAV
Endringer
Ny ramme
Svarstad bhg
Endringer
Ny ramme
Styrvoll bhg
Endringer
Ny ramme
Barneskolen
Endringer
Ny ramme
Ungdomsskolen
Endringer
Ny ramme
Ringveien
Endringer
Ny ramme
Sykehjemmet
Endringer
Ny ramme
Lardal Kommunale Eiendom
Endringer
Ny ramme
Reserverte bevilgninger
Samhandlingsreformen - ikke fordelt
Endringer
Ny ramme
Innsparingsprogram - ikke fordelt
Netto fordelt i hht 1B, inkl netto avskrivninger
Budsjetterte avskrivninger
Øremerkede statstilskudd
Investeringskomp GR97
Rentekompensasjon skolebygg
Rentekompensasjon kirker
Kompensasjonstilsk. Omsorgstjenester
Sum øremerkede tilskudd
Skatt
Rammetilskudd
Sum frie inntekter
Sum frie inntekter inkl. ørem. Statstilsk og eiendomsskatt
Brutto driftsresultat
Finanskostnader/-inntekter
Renteutgifter inkl. Startlån
Renteinntekter bank
Mottatte renter Startlån
Forvaltningsinntekter Elverksfondet 5%
Avdrag
Sum netto finans
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat *
Avsetning til disposisjonsfond
Avsetning til disposisjonsfond El-verksfond
Overføring til investeringsregnskapet (mva-refusjon)
Bruk av disp.fond
Bruk av disposisjonsfond
Ikke disponert/negativt driftsresultat
31
Budsjett
2013
22 756
427
23 183
3 443
-541
2 902
4 864
651
5 515
5 228
395
5 623
19 184
1 575
20 759
8 438
1 506
9 944
24 927
-328
24 599
17 344
931
18 275
7 044
-214
6 830
Øk.plan
2014
22 756
477
23 233
3 443
50
3 493
4 864
1 060
5 924
5 228
248
5 476
18 584
1 147
19 731
8 338
1 317
9 655
24 927
-954
23 973
17 344
931
18 275
7 044
-126
6 918
Øk.plan
2015
22 756
527
23 283
3 443
50
3 493
4 864
1 060
5 924
5 228
28
5 256
18 584
1 147
19 731
8 338
1 232
9 570
24 927
-954
23 973
17 344
931
18 275
7 044
-126
6 918
Øk.plan
2016
22 756
527
23 283
3 443
50
3 493
4 864
1 060
5 924
5 228
28
5 256
18 584
1 147
19 731
8 338
807
9 145
24 927
-954
23 973
17 344
931
18 275
7 044
-126
6 918
2 777
2 382
5 159
122 789
7 479
2 777
2 839
5 616
0
122 294
8 044
2 777
2 839
5 616
0
122 039
8 059
2 777
2 839
5 616
0
121 614
8 089
-114
-25
0
-1 103
-1 242
-112
-521
-20
-1 087
-1 740
-110
-507
-20
-1 071
-1 708
-108
-492
-20
-1 055
-1 675
-57 152
-69 425
-126 577
-127 819
-58 107
-69 936
-128 043
-129 783
-59 061
-71 307
-130 368
-132 076
-60 016
-72 484
-132 500
-134 175
2 449
555
-1 978
-4 472
3 646
-1 155
-148
-2 925
4 491
3 909
3 491
-1 155
-167
-2 789
4 537
3 917
3 632
-1 155
-157
-2 845
4 546
4 021
3 717
-1 155
-147
-2 902
4 510
4 023
-7 479
-1 121
0
884
1 677
100
1 340
0
-8 044
-3 572
2 457
1 116
0
-8 059
-6 016
4 878
1 138
0
-8 089
-8 538
7 377
1 161
0
0
0
Elverksfondet - krav til opprettholdelse, og faktisk foreslåtte avsetninger
Budsjett
2013
Krav opprettholdelse realverdi Elverksfondet
1 170
Faktisk avsetning til Elverksfondet
884
Sum krav realverdi 2013 - 2016
Avsatt i perioden 2013 - 2016
Netto driftsresultat, og beregning av avstand til mål for netto driftsresultat
Budsjett
2013
Netto dr.resultat i % sum driftsinntekter :
0,70 %
Øk.plan
2014
1 116
1 116
Øk.plan
2015
1 138
1 138
Øk.plan
2016
1 161
1 161
4 584
4 297
Øk.plan
2014
2,20 %
Øk.plan
2015
3,66 %
Øk.plan
2016
5,13 %
Sum driftsinntekter, med basis i budsjett 2013
-160 182
-162 146
-164 439
-166 538
MÅL : 1% nto driftsresultat - krav :
Avstand fra 1% :
-1 602
-481
-1 621
1 951
-1 644
4 372
-1 665
6 873
MÅL : 3% nto driftsresultat - krav :
Avstand fra 3% :
-4 805
-3 684
-4 864
-1 292
-4 933
1 083
-4 996
3 542
MÅL : 5% nto driftsresultat - krav :
Avstand fra 5% :
-8 009
-6 888
-8 107
-4 535
-8 222
-2 206
-8 327
211
8. Rammer investering 2013 – 2016
Prosjektansvar
Barnehage
Eiendom
Kirken
Kirken
Kirken
Kirken
Staben
Skatt/ramme/finans
Skatt/ramme/finans
HOV
Kirken
Kirken
Sum
Finansiering
Lån
Mottatte avdrag
Bruk av fond
Mottatte tilskudd
Salg av fast eiendom
Overføring fra drift
Sum finansiering
ReInvesteringstiltak
enhet
20 Ny barnehage Svarstad
70
80
80
80
80
10
95
95
40
80
80
95
2013
2014
2015
2016
3 500 000
Utbygging skolelokaler inkl samf.avd/gymsal
Kirkegårdsutvidelse
Takrenner og handicapinngang Styrvoll kirke
Handicapinngang, Hem kirke
Tilskudd orgel, Hem kirke
Gang- og sykkelsti Solbergåsen
Endring avdrag startlån ifht. vedtatt
Ekstraordinære avdrag
IKT-oppgradering HOV (WinMed + Gerica + maskinvare)
Oppgradering lydanlegg 3 kirker
Oppgradering veier/parkeringsplasser Hem og Styrvoll krk
Ubrukte lånemidler
Tilskudd Gang- og sykkelsti
(solgt ikke mottatt oppgjør ref. betalingsavtale)
5 510 000
800 000
300 000
200 000
200 000
9 000 000
439 000
1 000 000
800 000
300 000
Kostnad
2013-16
3 500 000
5 510 000
800 000
300 000
200 000
500 000
9 000 000
400 000 1 648 000
1 000 000
800 000
150 000
300 000
400 000 23 408 000
411 000
398 000
21 749 000
711 000
150 000
300 000
848 000
2013
17 272 000
300 000
1 500 000
0
1 000 000
1 677 000
21 749 000
2014
300 000
411 000
2015
450 000
398 000
2016
0
0
711 000
0
0
848 000
0
0
400 000
0
400 000
Detaljer knyttet til hvert prosjekt:
Det gjøres oppmerksom på at angitte finansieringskilder er å betrakte som en veiledning
rundt tenkt finansiering, men det er samlet finansieringskilder, ref ny investeringsveileder,
som bestemmer endelig fordeling i regnskapet.
32
Investeringsprosjekter Økonomiplan 2013 - 2016
Prosjekt navn:
Ny barnehage Svarstad
Prosjektnr.
2001
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er en utbygging av eksisterende Svarstad barnehage, med en
avdeling. Saken har vært i kommunestyret flere ganger, med endelig vedtak i KST 040/12.
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
6 300 000
2012
2013
4 000 000
2013
2 300 000
2014
2015
2016
1 238 000
300 000
762 000
Prosjekt navn:
Utbygging av skolelokaler inkl samf.avd / gymsal
Prosjektnr.
2000
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til bygging/ombygging av skolelokaler, samt
oppføring av flerbrukshall (Huldrehallen). Ungdomsskolen og Huldrehallen er ferdigstilt. Siste del
av prosjektet er tilbygg/ombygging på barneskolen. Prosjektet er godt igang og forventes ferdigstilt
før skolestart august 2013. Prosjektet er behandlet flere ganger i kommunestyret, Budsjett 2009
jfr. KST 25/10 KST 24/10 , KST 62/10
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
27 250 000
2009
2013
21 740 000
2013
5 510 000
2014
2015
2016
5 510 000
Prosjekt navn:
Kirkegårdsutvidelse
Prosjektnr.
4003
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til utvidelse av kirkegården i Svarstad. Budsjett 2011
nedjustert fra 2 mill. kr. til 0,625 mill. kr. I budsjett 2012 er det bevilget 1,325 mill kr. Sum 2011 og
2012 kr. 2 mill. kr. Prognose 2012 = 0,-. Estimert samlet behov alle år = 1,027 mill. kr. Budsjett
2012 foreslås nedjustert i 3. kvart.rapp.
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
1 027 000
2011
2013
227 000
2013
800 000
2014
2015
800 000
33
2016
Prosjekt navn:
Handikapinngang, Hem kirke
Prosjektnr.
4005
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til ombygging av inngangsparti Hem kirke i forhold til
universell utforming. Tiltaket lå innarbeidet i økonomiplan fra 2011 - 2015, for året 2013.
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
200 000
2013
2013
0
2013
200 000
2014
2015
2016
200 000
Prosjekt navn:
Tilskudd orgel, Hem kirke
Prosjektnr.
4006
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet tilskudd til Kirkelig Fellesråd til anskaffelse av nytt
orgel i Hem kirke.
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
500 000
2013
2014
0
2013
200 000
2014
300 000
200 000
300 000
2015
2016
Prosjekt navn:
Gang- og sykkelsti Solbergåsen
Prosjektnr.
7203
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til bygging av gang- og sykkelvei fra Solbergåsen til
Svarstad sentrum. Prosjektet ble påbegynt i 2012, med undersøkelser av grunn, ble det fremmet
sak, ref KST 073/12, skal saken legges frem på nytt.
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
9 000 000
2013
0
2013
9 000 000
5 400 000
3 600 000
2014
2015
34
2016
Prosjekt navn:
IKT-oppgradering Helse, omsorg og velferd
Prosjektnr.
1039
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til utskifting av og nyeetablering av systemene : Eresept, Meldingsløftet, Gerica og WinMed. Investeringen skyldes bl.a. at fagsystemene fases ut.
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
800 000
2013
2013
0
2013
800 000
2014
2015
2016
800 000
Prosjekt navn:
Oppgradering lydanlegg 3 kirker
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til behov for oppgradering av eksisterende lydanlegg
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
150 000
2015
2015
0
2013
2014
2015
150 000
2016
150 000
Prosjekt navn:
Oppgradering vei og parkeringsplass ved Hem og Styvoll kirker
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til oppgradering av vei og parkeringsplasser rundet
Hem og Styrvoll kirker
Samlet prosjektkostnad:
Startår:
Sluttår:
Medgått tidligere år:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Overføring fra drift
Lån
300 000
2015
2015
300 000
2013
2014
2015
300 000
300 000
35
2016
9. Stab/støtte
Området omfatter: Politiske styringsorganer, stab og fellestjenester, og saksbehandling og
forvaltning innenfor nedenstående ansvarsområder.
Ansvarsområde







Kommuneplanlegging og
årsrapportering
Økonomiplanlegging og styring
Lønn, regnskap, innfordring, skatt og
overformynderi
Personal- og arbeidsgiverpolitikk
Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
Fellestjenesten med
ekspedisjon/sentralbord/informasjon
og arkivtjeneste/politisk sekretariat









Kvalitet og tjenesteutvikling – system
for kvalitetsstyring
Beredskap
Folkehelse
Kultur og idrett
Næringsutvikling
Skog-, jord-, natur-, og viltforvaltning
Vannforvaltning
Byggesaksbehandling/prosjektledelse
Skole- og barnehageforvaltning
Kart og oppmåling
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
Bygdeutvikling
Miljø, landbruk og friluftsliv
Samferdsel
Fakta
Planlegge og behandle plansaker
med fokus på gode og varierte
bomiljøer og næringsområder som
dekker etterspørsel og krav til
miljøvennlige og rasjonelle
kommunikasjonsløsninger.
Behandle saker etter Plan og
bygningslov (PBL), lov om
eierseksjonering og og
matrikkellov. Utføre tilsyn etter
PBL og følge opp ulovlige
byggearbeider. Sørge for
nødvendig kart og flyfoto.
Nyordning med planstrategi og
planprogram.
Bidra til å sikre verdiskapning og
bærekraftig forvaltning av jord- og
skogressursene i kommunen.
Behandle lovsaker knyttet til
deling, omdisponering, konsesjon-,
bo- og driveplikt, landbruksveier,
vilt- og fiskeforvaltning og
biologisk mangfold med mer.
Saksbehandler initierer,
koordinerer og bidrar til
kvalitetssikring av kommunens
miljøvernarbeid.
Planlegge kommunale veier mv
36
Utfordringer
Sentrumsutvikling mot 2016.
Fortetting med kvalitet og endring
av arealbruk i eksisterende
byggeområder, jfr.
Kommuneplanens arealdel. Utføre
tilsyn og og følge opp ulovligheter
etter PBL.
Redusere forurensning til jord, luft
og vann. Bidra til å sikre
verdiskapningen i landbruket.
Utarbeide og bidra til å
gjennomføre kommunens
miljøplaner. Bidra til å sikre
tilgjengelighet for allment
friluftsliv.
Sikre trafikksikkerhet på veier og
Tjeneste
Brannberedskap og brann- og
forebyggende tjenester
Fakta
Sikre at gjeldende brannordning
følges, herunder tilsyn.
Koordinerer forebyggende
tjeneste, samt brann- og
redningstjenesten med Kongsberg
brann- og redning (KBR). Avtalen
inkluderer tjenester som
brannsjef, avdelingsledelse,
beredskap, brannforebyggende
arbeid, brannteknisk
saksbehandling samt
informasjons- og motivasjonstiltak.
Samt budsjett og oppfølging av
økonomi.
Utfordringer
gang- og sykkelveier
Sikre at ressurser til brann og
redning blir best mulig utnyttet.
Handlingsprogram 2013 – 2016
Kommuneplanens føringer








Gode oppvekstvilkår beskriver både en prioritering av kvalitet og kapasitet i
barnehager og skoler, men også at det er nødvendig å sikre barn og unges muligheter
til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritiden.
Økt folketall, herunder å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger, samt å stimulere
til flere arbeidsplasser innenfor kommunenes grenser.
Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde.
Satsing på markedsføring av turisme.
Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon.
Videreutvikle Kjærra-området.
Økt folketall.
Lardal som egen kommune.
Andre planforutsetninger
Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022
Kommunedelplan Energi- og Klimaplan 2010-2015
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2007-2010
Demografi
Aktuelle statlige føringer
Reformer
Ingen
Spesielle forhold føringer i forslag til statsbudsjett:
Ingen
37
Statens forventningsbrev:
Styringssignal
1. Kommunen bør på alle saksfelt der det
fattes enkeltvedtak etablere
behandlingsprosedyrer som inneholder
maler, standarder mv. tilpasset
forvaltningslovens krav.
2. Kommunen bør sørge for at alle
ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig
kunnskap om forvaltningslovens krav og evt.
spesielle saksbehandlingsregler på det
enkelte saksfelt.
3. Kommunen må forberede seg på at
myndighet og oppgaver etter vergemålsloven
vil bli overført til fylkesmannen1. juli 2013.
Kommunen har ansvaret for området helt
frem til da, og noe etterarbeid må påregnes.
Kommentarer
I forbindelse med innføring av kvalitetsstyringssystem blir
prosedyrer og maler vurdert iht forvaltningslovens krav.
Gjennomfører saksbehandleropplæring årlig.
Benytte IKA Kongsberg til kurs i forvaltningslov og
offentlighetslov.
Stortinget vedtok våren 2010 lov om vergemål
(vergemålsloven). Etter den nye loven avvikles sagens ordning
med kommunale overformynderi og ny vergemålsmyndighet
skal legges til fylkesmennene. Det legges opp til at love skal tre i
kraft 1. juli 2013. Sivilrettsforvaltingen vil ha ansvaret for
vergemålsreformen fra 1. januar 2013. Fylkesmannen vil ha
ansvaret for dialogen med kommunene når det gjelder
oppfølgingen. Det vil bli gitt opplæring og informasjon i den nye
loven.
4. Opplæring for ledere: Arbeidsmiljøloven § Det stilles ikke konkrete krav til opplæringen eller hvo
3-5 pålegger arbeidsgiver å gjennomgå
omfattende denne skal være. Det er nettopp den som tar
opplæring i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. beslutningen i virksomheten som bør ha forståelse og kunnskap
Arbeidstilsynet stiller krav om at arbeidsgiver om de problemstillinger som kan bli aktuelle innenfor HMS.
skriftlig skal kunne dokumentere en eller
annen form for kvalifisert opplæring.
5. Utbyggingsmønster og transportsystem
RPBA, Arealplaner, reguleringsplaner. I praksis handler dette om
må samordnes med sikte på redusert
fortetting av sentrum
transportbehov og reduserte utslipp av
klimagasser.
6. Identifiserte folkehelseutfordringer skal
inngå som grunnlag for arbeidet med
kommunale planstrategier, og en drøfting av
utfordringene bør inngå i strategien.
7. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik
at lavt energibehov og miljøriktig
energiforsyning fremmes.
8. Kontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring
av AR 5, Matrikkel og registeropplysning
9. Kommunens kriseledelse skal øves en gang VPD ønsker å fremheve sin rolle som aktiv støttespiller for
pr år med utgangspunkt i hendelser i
kommunene.
kommunens overordnede ROS
Mål og tiltak 2013 -2016
Fylles ut med de målene dere definerer selv innenfor ansvarsområdet og de tjenester dere
forvalter.
Mål 2013
1. Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres

2. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha

Tiltak 2013 - 2016
Fokusere på oppfølgingsrutiner for
sykemeldte
Opplæring for ledere i helse-, miljø og
38
Tiltak 2013
X
Mål 2013
fokus



3. Kvalitet i arbeidet
4. Utviklende arbeidsmiljø
5. God økonomistyring







Tiltak 2013 - 2016
sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5
Gjennomføre ROS-analyse
Gjennomføre vernerunde
Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og
vernerunde
Opplevd kvalitet
Saksbehandlingstid innenfor lov
Tilsyn
Medarbeidersamtaler
Medarbeiderundersøkelse
Tilstedeværelse
Avvik regnskap/budsjett
Tiltak 2013
X
X
X
X
X
X
X
X
Måltavle:
Resultato
mråder
Brukere
Medarb
Mål 2013 -2016
B 1. Gode tjenester
B 2. Kvalitet i arbeidet
M 1.
M 2. Utviklende arbeidsmiljø
Måleindikatorer for tjenesteområdet
B 1.1 Opplevd kvalitet
B 1.2 Saksbehandlingstid
B 2.1 Tilsyn
M 1.1 Medarbeidersamtaler
M 1.2 Ansattes oppfatning
M 1.3 Tilstedeværelse
Ø1.2 Avvik regnskap/budsjett
Måle
Resultat
Ambisjons
metode siste måling nivå 2013
Klager
Lov
gj føring
MU
Økonomi Ø 1God økonomistyring
DK
Forkortelser:
MU:Medarbeiderundersøkelse, BU: Brukerundersøkelser, DK: Data fra kommunens egne registreringer
EU: Elevundersøkelser, NP: Nasjonale prøver
39
100 %
> 4,5
> 97%
Rammeoversikt 2013-2016
Staben
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Økt ordførerstilling til 110% m/lønnsoppgjør
Innføring av hovedutvalg (porto + møtegodtgjøring, sekr)
Opplev Larvik
Kremasjonsavgift
Brannsamarbeid Kongsberg (merutgifter) + feiing
Tilskudd trossamfunn
IKA Kongsberg - utbygging gir merkostnader
Ø-avd Andebu
Prosjektleder lønn posteres etter tidsbruk: 80% i 2013 på investeingsbudsjett, halvår 2014
12k - redusert budsjett, konsekvens for Lardal
HMS - dobbelføring/korreksjon etetr inngåelse av BHT avtale
Pasientskadeerstatning - redusert etetr erfaringstall
Ompriortering-/tilpasningstiltak
0,4 årsverk IKT-stilling
Økte byggesaksgebyrer/oppmålingsgebyrer (til gj snitt for Vestfold)
Redusert kompetanseheving Skole/bh (ett barn i priv bh 1/2 år)
Innsparingstiltak iflg tidl vedtak etter 1kvart.rapp 2012
Innkjøp/oppstart Kvalltetssystem (KF Kvalitetsystem)
Kirkelig fellesråd rammeøkning
Lage nye seniortiltak (ikke-økonomiske)
Reduksjon mat på møter
Fjerne julegaver ansatte
Planarbeid Kommuneplan
Inventar/utstyr
Klima og energitiltak
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
2013
22 756 000
2014
22 756 000
2015
22 756 000
2016
22 756 000
126 000
232 000
-100 000
126 000
232 000
-100 000
126 000
232 000
-100 000
126 000
232 000
-100 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
-200 000
-34 000
-45 000
-27 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
-100 000
-34 000
-45 000
-27 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
-34 000
-45 000
-27 000
-34 000
-45 000
-27 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
100 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
50 000
-29 000
427 000
23 183 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
50 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
50 000
-29 000
477 000
23 233 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
50 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
50 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
-29 000
527 000
23 283 000
-29 000
527 000
23 283 000
Fastsetting av priser og betalingssatser
Lardal kommune har ligget lavest i Vestfold på gebyrer og betalingssatser. Det gjenspeiler
ikke de kostnader som følger saksbehandlingen, men er mer et uttrykk for at det ikke har
vært justert til reelt nivå tidligere.
Det er hentet inn gebyrregulativene for 2012 fra alle kommunene i Vestfold og regnet ut
gjennomsnittet, har fastsatt timepriser, og endret konsesjons- og delingsgebyrene, som følge
av ny forskrift for dette. Det danner grunnlaget for nye satser.
Viser til vedlegg nr 7 hvor alle nye satser er skissert.
Nye investeringer
Investeringsprosjekt
Gang- sykkelvei Solbergåsen
Sum
Samlet
prosjekt
kostnad
9 000 000
Tidligere
vedtatt
2013
2014
2015
9 000 000
Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter:

Gang- og sykkelvei Solbergåsen, er det gjort vedtak om tidligere. Prosjektet er ikke
igangsatt, da grunnforholdene ikke tillater bygging uten forsterkninger. Prosjektet
nedjusteres derfor i 2012, med oppjustering igjen i 2013.
40
2016
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Regulering av gebyrer med konsesjon/deling realitetsjustert
Postering av prosjektleder iht reell tidsbruk.
1 valgkrets og 1 valgdag
Redusere mat til møter
Sentral budsjettering av julegaver til ansatte
Komp heving skole/barnehage
Pasientskadeerstatning er redusert etter erfaringstall
12K reduserte budsjett, kons for Lardal
Forslag til nye seniortiltak
HMS budsjettkorreksjon etter BHT avtale
Totalt
2013
-235
-200
-25
-50
-44
-236
-28
-34
-94
-45
2014
-235
-100
2015
-235
2016
-235
-50
-44
-236
-28
-34
-94
-45
-50
-50
-44
-236
-28
-34
-94
-45
-50
-44
-236
-28
-34
-94
-45
-991
-991
-991
-991
Kommentarer til det enkelte tiltak:
Inntekter:
Gebyrregulativ satt til gjennomsnitt for Vestfold i byggesaker
Gebyr konsesjons- og delingssaker ny forskrift:
a) Konsesjonssøknader: kr 750,- time saksbehandling, dog ikke over kr 5 000,b) Delingssøknader: kr 750,- time saksbehandling, dog ikke over kr 2 000,Andre driftstiltak:
 Prosjektleder bruker ca 80% av arbeidstiden sin på prosjekter, og fordeler derfor lønnen
tilsvarende tidsbruk i 2013, med 80% på prosjekt, og 2014 med halvårseffekt på det samme.
Skoleprosjektet ferdigstilles sommer 2014.
 Lardal kommune har 1 valgkrets og 1 valgdag fra 2013, nå er det innført
tidligforhåndsstemming, og forhåndsstemming, tilrettelagt for forhåndsstemmegiving på
biblioteket, servicetorget, sykehjemmet og bofellesskapet, så det bør holde.
 Lardal kommunes seniortiltak har hittil dreiet seg om økonomisk tilskudd og ferie, og nå
foreslås det å endre dette til alternativ anerkjennelse av seniorer, f eks
veiledningsoppgaver/mentoroppdrag mv for yngre tilsatt/nytilsatte.
 HMS utgften har blitt stående som en budsjettpost siden man hadde HMS avtale med Larvik.
Dette er erstattet av en avtale om bedrifthelsetjenste. Tas derfor ut.
 Pasientskadeertatningen er budsjettet med 45’, men ingen kostnader i 2009, 2010 el 2011.
17’ er postert i 2012, budsjettet reduseres derfor etter erfaringstall.
 12K reduserte budsjettet med kr 34’.
 Mat til møter, pr i dag budsjetteres med 68’ pr år, reduserer med 50’. Dvs kun mat på lange
sammenhengende møter som strategisamling/valg mv.
 Julegaver til ansatte bortfaller
Konsekvenser ved budsjettet
Overføring til kirkelig fellesråd er redusert med 70.000,- kr, i forhold til beløpet det er søkt om.
I budsjettarbeidet er det sett på tiltak inn mot Klima og energiplan, som f eks ladestasjon for el-bil,
men har ikke funnet å kunne prioritere dette.
Budsjettet er tatt så langt ned som det kan uten å redusere stillinger.
41
10. Barnehagene
Området omfatter:
Barnehagedrift etter Lov om barnehager av 17.6.2005 nr 64, derigjennom med hjemmel i
loven forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og drift fastsatt av
Kunnskapsdep.1.3.2006 endret 10.1.11
Ansvarsområde
2010 Førskole (Barnehage)
2110 Styrket tilbud til førskole
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
2010
Barnehager
2110
Styrket tilbud til førskolebarn
Fakta
Andel barn med barnehageplass 15 år: 85,7 % (2011)
Styrvoll barnehage:
53 barn 30 over 3 år , 23 barn
under 3 år
Venteliste: 7 barn, 1 over 3 år, 6
under 3 år, samt 2 barn som
ønsker utvidelse av sin plass,
begge under 3 år
Svarstad barnehage:
52 barn, 38 over 3 år, 14 barn
under 3 år
Venteliste: 1 barn under 3 år, samt
1 barn som ønsker utvidelse av sin
plass, også dette under 3 år.
2012/13
Styrvoll barnehage:
12 t ekstraressurs til gruppene
hvorav 1.5 t er knyttet til
fremmedspråklige barn
3 t tegnspråkopplæring til 1 barn
Brukes i år til språkstimulering,
samt veiledning og oppfølging i
sosialt samspill
Svarstad barnehage:
22 t ekstraressurs. 6 t er knyttet til
minoritetsspråklige barn. 4 t til
ekstraordinær
artikulasjonstrening.
12 timer generell styrking for barn
med nedsatt funksjonsevne
Utfordringer
Ivareta kravet om rett til
barnehageplass/full
barnehagedekning.
Sikre at tilbudet er av en slik
kvalitet at foreldre velger
barnehage i Lardal.
Utnytte kapasiteten fullt ut med
barnehagens fysiske utforming, og
søkermassens sammensetning.
Tidlig innsats!
Å se, oppdage, korrigere og støtte
tidlig nok for å snu utfordringer på
lavest mulig nivå.
Krevende å finne best mulig
organisering av en liten tidsressurs
opp mot ungens behov gjennom
en hel dag.
Barnehagene har hatt utvidede barnegrupper over en lengre periode.
Styrvoll barnehage har i 2012/13 utvidet kapasiteten i barnegruppene på 2 avdelinger utover
normalstørrelse. Barnehagen dekker i dag en kapasitet tilsvarende 3 ¾ avdeling, og
utnytter arealkapasiteten maksimalt. Det er i dag 23-26 barn + 4 voksne pr dag på 3-5
42
års avd. Normalt 18 og 3 voksne, og har 12 1-åringer og 4 voksne mot normalt 9 + 3 på 12 års avdeling.
Svarstad barnehage har i 2012/13 utvidet kapasiteten på småbarnsavdelingen, og en tøyer
kapasiteten for barn over 3 år. På ”Liten” er det 12 barn og 4 voksne på et svært
begrenset areal. Normalt 9 barn og 3 voksne. På ”Stor er det opp til 38 barn og 6 voksne.
Normalt 36 barn. Barnehagen dekker i dag en kapasitet tilsvarende 3 1/3 avd.
Utvidede grupper er utfordrende for barn og voksne Det meddfører økt trykk på ungene og
personalet; stress og økt tempo gir mer sårbarhet i samspill og samhandling. Det krever
høy grad av kompetanse og kunnskap hos personalet for å ivareta en slik situasjon
kvalitativt godt for alle barn. Barnehagene er pr i dag godt rustet med meget dyktig
personalgrupper.
Det forventes at utvidelsen av Svarstad barnehage, i løpet av en 2 års periode, vil fjerne eller
redusere utfordringene knyttet til store grupper på begrensede arealer.
I budsjettet for 2013 er det lagt til rette for trinn en, i justeringen av barnegruppene i
Svarstad- og Styrvoll barnehage. Kjennskapen til faktiske årskull og barnegrupper gjør at
Styrvoll går med noe utvidede grupper også i 2013/2014. Det er ikke budsjettert med full
utnyttelse av normalkapasiteten i Svarstad barnehage. Faktisk søkermasse til
hovedopptaket i mars 2013 vil kunne påvirke dette.
Handlingsprogram 2013 – 2016
Kommuneplanens føringer


God oppvekst er ett av to prioriterte områder i kommuneplan der det framheves at
det skal sikres gode oppvekstvilkår.
Kvalitativt gode barnehager er et særdeles viktig bidrag i oppvekstløpet, likeledes
kvantitet, der en sikrer en bygningsmasse med areal nok til å møte behovet for
barnehageplasser utover de med rett, og utover hovedopptaket. Dette vil også
underbygge kommuneplanens andre prioriterte mål; befolkningsvekst.
Andre planforutsetninger





God oppvekst Handlingsprogram 2008-18 Et felles løft for barn og unge i Vestfold,
regi Fylkesmannen i Vestfold med tilslutning av Lardal kommune
Kompetanseplan for barnehagene i Lardal 2012-15
Plan for overgang barnehage – skole
Lesestart, Plan for språk, lese og skriveopplæring i Lardal kommune
God oppvekst, Lardal! Plan under utarbeidelse som tar i seg HP 2008-18 og Prosjekt
Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon, ferdigstilles våren 2013
Demografi
Statistisk sentralbyrå angir stabile barnekull, på 23 – 24 pr år, i Lardal. Erfaring viser
imidlertid at det er relativt store variasjoner mellom kullene. Fødselstallene svinger
mellom 19 og 40 barn, og i tillegg kommer barnefamilier tilflyttende.
43
Er det langt mellom de store kullene er det god kapasitet. Kommer de store kullene
ekstraordinært tett, utfordres fleksibilitet og kapasistet.
Det er også en klar tendens i retning av at det søkes større plasser for flere og yngre barn.
Aktuelle statlige føringer
Statens forventningsbrev:
Styringssignal
Kommunen skal fremme likestilling på
barnehage og grunnopplæringsområdet.
Kommunen skal påse at alle barn får oppfylt
sin lovfestede rett, og dimensjonere
barnehagetilbudet slik at de er i stand til å
oppfylle retten.
Kommunen skal videreføre strategien for
kompetanseutvikling i barnehage sektoren
Kommunen skal ha fokus på andelen styrere
og pedagogiske ledere uten
førskolelærerutdanning, og ha en strategi for
rekruttering, samt bidra til at dagens
førskolelærere blir og bidra til at
førskolelærere som arbeider i andre sektorer
kommer tilbake.
Kommunens barnehagemyndighet skal påse
at bhg drives i samsvar med gjeldende
regelverk, blant annet systematisk tilsyn med
kommunale og ikke kommunale barnehager.
Kommentarer
Øke bevissthet og forståelse for likestillingsfokus i barnehagen.
Styrer og en pedagogisk leder i Styrvoll barnehage har et særlig
ansvar for å oppdatere seg, og videreformidle til
barnehagefeltet i Lardal via styrermøter, invitasjon til
personalmøter i de andre barnehagene, eventuelt andre
naturlige felles fora.
Utbygging av Svarstad barnehage fra høsten 2013, samt
fleksibilitet i eksisterende arealbruk i Svarstad og Styrvoll, skal
gjøre Lardal kommune dimensjonert for å møte behovet for
flere småbarnsplasser i årene som kommer.
4 indre samarbeid i kompetanseløft
Stimulerer barnehagene til deltakelse i prosjekt og
utviklingsarbeid
Team på styrermøter.
Arbeide for mulighet til å ta deltidsutdanning for
assistenter/fagarbeidere med lang fartstid i kommunen med
noe økonomisk kompensasjon, stipendordninger av en
størrelsesorden som betyr en forskjell
Beholde lønnsstigen som gir uttelling for gjennomførte
studiepoeng i relevant videreutdanning.
Inn i ungdomsskolen; 10.klasse yrkesveiledning
Rådgiver velger ut områder og hyppighet på tilsyn utover det
årlige.
Mål og tiltak 2013 -2016
I november 2011 ble prosjekt ”God oppvekst, Lardal!” etablert.
14 fagpersoner på tvers av alle enheter fra kultur, NAV, helsesektor, barnehage og skole satt
for første gang sammen med det mål for øye; å skape en bedre og mer helhetlig
oppvekstarena for unger og ungdommer i Lardal. Slik vil man i større grad enn i dag, kunne
nyte godt av all den kompetansen som finnes.
”God oppvekst, Lardal!”, er forankret i kommuneplanens hovedsatsingsområde, Vestfold
Fylkeskommune og KS sitt Handlingsprogram God oppvekst 2008-18 samt et
direktoratstøttet prosjektet over 2 år i regi av Borgestadklinikken ” Barn i rusfamilier – tidlig
intervensjon”.
22 fagpersoner fra oppvekstsektoren i Lardal inkl. helse, PPT og barnevern har fått
grunnskolering, og ressursgruppa på 6 personer ytterligere skolering i forhold til
implementerings og endringsarbeid.
44
Mål 2013
”God oppvekst, Lardal!”

Vi ser deg




Tidlig innsats
Oppstart
2013
X
Tiltak 2013 - 2016




Etablere et bedre og bredere
tverrfaglig samarbeid bl.a. gjennom
faste møteplasser, bedre kjennskap til
hverandres kompetanse og hvordan
denne kan utnyttes i større grad enn i
dag, til beste for
ungene/ungdommene.
Øke den enkelte fagpersons forståelse
for og kompetanse relatert til
oppdraget, gjennom skolering i egen
sektor og på tvers av sektorer.
Tydeliggjøre felles verdigrunnlag i den
profesjonelles møte med
barn/ungdommer/ foreldre/foresatte.
Ferdigstille plandokumentet ”God
oppvekst, Lardal!”
Utarbeidelse av en handlingsplakat;
Jeg er urolig – hva gjør jeg? Hvor tar
jeg kontakt, når og med hvem?
Øke den enkeltes kompetanse i
1.linjen i å identifisere og handle,
alene og sammen med andre, gjennom
skolering; felles, i egen enhet og på
eget initiativ.
Etablere foremelle og uformelle fora
på tvers av sektorer som bedre
ivaretar helhetlig tilbud til den enkelte
ungen/ungdommen og familiene.
Utvikle gode enhetlige rutiner for tidlig
innsats i Lardal - i egen enhet og på
tvers av enheter. Plandokument God
oppvekst, Lardal!
Gi alle en forståelse for ”Den
nødvendige samtalen”, som et
handlings verktøy.
X
X
X
X
X
X
X
Måltavle:
Resultatområder Mål 2013 -2016
Brukere
A. 1 Fornøyde
brukere
A. 2 Tilpassede
lokaler
A. 3
Brukerdialog
Resultat Ambisjons
nivå
siste
2013
måling
Måleindikatorer for tjenesteområdet
Måle
metode
A 1.1 Opplevd kvalitet
BU
5,1
5,2
A 2.1 Leke og oppholdsareal pr barn
Kostra
5,4
5,5
A 3.1 Antall foreldresamtaler pr år
DE
2
2
45
Resultatområder Mål 2013 -2016
B. 1 Motiverte
medarbeidere
Medarbeidere
Økonomi
Måleindikatorer for tjenesteområdet
B 1.1 Medarbeidertilfredshet
(Svarstad/Styrvoll)
B 2.1 Andel styrere og pedagogiske ledere
med førskolelærerutdanning (%)
B 2.2 Andel assistenter med fag- eller
pedagogisk utdanning
B. 3 Motiverte
medarbeidere
B 3.1 Sykefravær lavere enn siste år
C. 1 Effektiv
drift
C 1.1 Korrigerte brutto driftsutgifter til
kommunale barnehager pr korrigerte
oppholdstime, på linje med snittet
kommunegruppe 1
C 1.2 Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i
basisvirksomheten i kommunale
barnehager, på linje med snittet i
kommunegruppe 1
B. 2
Kompetente
medarbeidere
Måle
metode
MU
Resultat Ambisjons
nivå
siste
2013
måling
4,6/5,1
5/5,
Kostra
100
100
Kostra
31,6
35
DK
11,54
10
Kostra
52
Kostra
12043
Måltavlen er preget av kvantitative indikatorer. De gir begrenset kunnskap om
kvaliteten i enhetene. Barnehagene arbeider med å identifisere mulige
kvalitative måleindikatorer.
BU
MU
Kosta
DK
DE
Brukerundersøkelse
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse
Data fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering)
Data fra kommunen
Data fra Enheten
Rammeoversikt 2013-2016
Svarstad barnehage
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Endrede forutsetninger ved barnehageutb.
Utgiftsreduksjon vår 2013
Utvidelse - høsten 2013;
Netto endringer knyttet til utvidet barnetall etter utbygging
Andel av saldering i barnehagene
2013
4 864 000
2014
4 864 000
2015
4 864 000
2016
4 864 000
217 000
26 000
-79 000
217 000
26 000
-79 000
217 000
26 000
-79 000
217 000
26 000
-79 000
548 000
-191 000
1 096 000
-200 000
1 096 000
-200 000
1 096 000
-200 000
651 000
5 515 000
2013
5 228 000
1 060 000
5 924 000
2014
5 228 000
1 060 000
5 924 000
2015
5 228 000
1 060 000
5 924 000
2016
5 228 000
233 000
33 000
-88 000
233 000
33 000
-88 000
233 000
33 000
-88 000
233 000
33 000
-88 000
200 000
-70 000
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Styrvoll barnehage
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Netto endringer knyttet til utbygging Svarstad bhg, og utsetting av barnetallsreduksjon ved
Styrvoll til 2014
Andel av saldering i barnehagene
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
46
426 000
270 000
50 000
50 000
-209 000
-200 000
-200 000
-200 000
395 000
5 623 000
248 000
5 476 000
28 000
5 256 000
28 000
5 256 000
Fastsetting av priser og betalingssatser
Det er innført nasjonal makspris for foreldrebetaling i barnehager. Lardal kommune har
foreldrebetaling i henhold til denne, og har justert forholdet mellom plass størrelser, senest i
2012.
Det betales for mat i barnehagene. Dette prises etter et praktisk selvkostprinsipp. Prisene
blir justert i 2013.
Nye investeringer
Investeringsprosjekt
Ny barnehageavdeling, Svarstad bhg
Sum
Samlet
prosjekt
kostnad
6 550
6 550
Tidligere
vedtatt
4 250
4 250
2013
2014
2015
2016
2 300
2 300
Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter:
Utbygging av Svarstad barnhage er i full gang, og forventes avsluttet før 1/8-2013.
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Svarstad barnehage fyller ikke opp normalkapasiteten fra
1.8.2013. Kun 2/3 av ny avdeling. Styrvoll barnehage
viderefører utvidelse 1/3 avd. for 1 barnegruppe 2013-14
mot 2/3 i 2012.
Fra aug 2014 overføres den Svarstad bhg
Reduksjon i vikarbudsjett, samlet
SUM
2013
-300
2014
-300
2015
-300
2016
-300
-100
-400
-100
-400
-100
-400
-100
-400
Kommentarer til det enkelte tiltak:
Det var beregnet en naturlig tilpasning til økt kapasitet i Svarstad barnehage, samt reel
økning av barnehagekapasiteten. Nå forseres denne tilpasningen, og kapasiteten er uendret.
Antall dager i året med redusert bemanning økes.
Konsekvenser ved budsjettet
Det er nær sammenheng mellom økonomi (årsverk) og kapasiteten i barnehagene.
Kapasiteten er nå tilpasset kjente barnetall, og de med lovfestet rett til plass. Inntaket i mars
2013 vil kunne påvirke dette. Det er usikkert om barn uten rett til plass, vil få plass. Erfaring
tilsier en økning av behovet for barnehageplasser gjennom året.
47
11. Lardal barneskole
Barneskolen omfatter opplæringen i grunnskolen fra 6 – 12 år for hele kommunen.
Resultatenheten omfatter også SFO og kulturskolen.
Ansvarsområde




Barneskolen
SFO
Kulturskolen
Skoleskyss
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
Barneskolen
Fakta
210 elever fordelt på 14 klasser.
29,64 årsverk inneværende
skoleår.
16,2 av pedagogressursen brukes i
dag til spesialundervisning.
Hver leirskoleplass koster skolen
ca kr 3500,- per elev. Det gis et
tilskudd fra fylkesmann på kr 500
per elev.
Ca 30 fungerende elev-PCer. Alle
lærere har egen PC. Assistenter
deler på 1.
Utfordringer
Redusere ressurser brukt på
spesialundervisningen, men
samtidig opprettholde et godt
nivå. Prosess med omorganisering
av skolen og spesielt
spesialundervisningen blir startet i
vinter og planlegges med oppstart
høsten 2013.
Antall årsverk reduseres med 1.
Vakante stillinger videreføres ikke.
Naturlig avgang erstattes ikke.
Kutte leirskoletilbudet fra høsten
2013 vil gi en innsparing på ca
65 000 i 2013 og 2014 og ca
80 000 i 2015.
Tidlig innsats!
Å se, oppdage, korrigere og støtte
tidlig nok for å snu utfordringer på
lavest mulig nivå.
SFO
87 barn totalt i SFO. 19 heltids. Fra
høsten 2013 vil det være ca 20
færre barn med rett til SFO-plass.
Det kan føre til en reduksjon på ca
48
Oppgradere IKT-standarden til et
nivå der IKT er en naturlig del av
skolens virke. Skolen har egen
server. Denne bør samlokaliseres
med ungdomsskolen på
Herredshuset.
Lardal barneskole er i dag en av
svært få skoler i nærheten uten
digitale tavler.
Opprettholde nødvendig
bemanning ved å øke inntekten
ved økt brukerbetaling. Forslår
øking av både heltidsplass og
Tjeneste
Fakta
Utfordringer
deltidsplass med kr 150,- per
måned.
10 barn i SFO
SFO har for liten plass i dag. SFObase bør være med i utbygging og
SFO bør kunne benytte seg av hele
Huldrehallens fasiliteter til
utbyggingen står ferdig.
Handlingsprogram 2013 – 2016
Kommuneplanens føringer


God oppvekst er ett av to prioriterte områder i kommuneplan der det framheves at
det skal sikres gode oppvekstsvilkår.
Kvalitativt god skole er et særdeles viktig bidrag i oppvekstløpet, likeledes kvantitet,
der man sikrer en bygningsmasse med areal nok til å møte behovet for en god
organisering av undervisningspraksisen og SFO. Selv om elevtallet ser ut til å synke de
neste årene, vil en bedre og mindre ressurskrevende modell kreve større arealer.
Dette vil også underbygge kommuneplanens andre prioriterte mål; befolkningsvekst.
Oppnås dette målet så er det viktig å ta høyde for dette i arealer.
Andre planforutsetninger




God oppvekst Handlingsprogram 2008-18 Et felles løft for barn og unge i Vestfold,
regi Fylkesmannen i Vestfold med tilslutning av Lardal kommune
Kompetanseplan for skolene i Lardal 2012-15
Plan for overgang barnehage – skole - ungdomsskole
God oppvekst, Lardal! Plan under utarbeidelse som tar i seg HP 2008-18 og Prosjekt
Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon, ferdigstilles våren 2013
Demografi
Elevprognose for skolen
Skoleår 1. trinn
12/13
13/14
14/15
15/16
16/17
32
19
26
21
26
2. trinn
3. trinn
4. trinn
5. trinn
6. trinn
27
32
19
26
21
18
27
32
19
26
35
18
27
32
19
30
35
18
27
32
28
30
35
18
27
Prognosen sier at både antall elever og klasser vil gå ned de neste 5 årene.
Aktuelle statlige føringer
Spesielle forhold føringer i forslag til statsbudsjett:
(jfr. aktuell departement for ansvarsområdet)
Ingen
49
7.trinn
40
28
30
35
18
Elevtall
210
189
187
178
169
Statens forventningsbrev:
Styringssignal
Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes
enkeltvedtak etablere behandlingsprosedyrer
som inneholder maler, standarder mv.
tilpasset forvaltningslovens krav.
Kommunen skal se til at elevers rett til
spesialundervisning jf. § 5-1 i
opplæringsloven, blir innfridd bl.a. gjennom
en forsvarlig saksbehandlingstid i PPtjenesten.
Kommunen skal fremme likestilling på
barnehage og grunnopplæringsområdet.
Kommentarer
I forbindelse med innføring av kvalitetsstyringssystem blir
prosedyrer og maler vurdert iht forvaltningslovens krav.
Gjennomføre en omorganisering slik at tilbudet samsvarer med
ressursbruk og forskningsbaserte resultater.
Øke bevissthet og forståelse for likestillingsfokus i skolen.
Rektor har et særlig ansvar for å oppdatere seg, og
videreformidle til skolens SU, personalmøter og eventuelt andre
naturlige felles fora.
Mål og tiltak 2013 -2016
I november 2011 ble prosjekt ”God oppvekst, Lardal!” etablert.
14 fagpersoner på tvers av alle enheter fra kultur, NAV, helsesektor, barnehage og skole satt
for første gang sammen med det mål for øye; å skape en bedre og mer helhetlig
oppvekstarena for unger og ungdommer i Lardal. Slik vil man i større grad enn i dag, kunne
nyte godt av all den kompetansen som finnes.
”God oppvekst, Lardal!”, er forankret i kommuneplanens hovedsatsingsområde, Vestfold
Fylkeskommune og KS sitt Handlingsprogram God oppvekst 2008-18 samt et
direktoratstøttet prosjektet over 2 år i regi av Borgestadklinikken ” Barn i rusfamilier – tidlig
intervensjon”.
22 fagpersoner fra oppvekstsektoren i Lardal inkl. helse, PPT og barnevern har fått
grunnskolering, og ressursgruppa på 6 personer ytterligere skolering i forhold til
implementerings og endringsarbeid.
Mål 2013
”God oppvekst, Lardal!”
Tiltak 2013 - 2016

Vi ser deg



Tidlig innsats

Etablere et bedre og bredere
tverrfaglig samarbeid bl.a. gjennom
faste møteplasser, bedre kjennskap til
hverandres kompetanse og hvordan
denne kan utnyttes i større grad enn i
dag, til beste for
ungene/ungdommene.
Øke den enkelte fagpersons forståelse
for og kompetanse relatert til
oppdraget, gjennom skolering i egen
sektor og på tvers av sektorer.
Tydeliggjøre felles verdigrunnlag i den
profesjonelles møte med
barn/ungdommer/ foreldre/foresatte.
Ferdigstille plandokumentet ”God
oppvekst, Lardal!”
Utarbeidelse av en handlingsplakat;
50
Tiltak
2013
X
X
X
X
X
Mål 2013




Endre organiseringen av
spesialundervisning ved Lardal
barneskole
Tiltak
2013
Tiltak 2013 - 2016


Jeg er urolig – hva gjør jeg? Hvor tar
jeg kontakt, når og med hvem?
Øke den enkeltes kompetanse i
1.linjen i å identifisere og handle,
alene og sammen med andre, gjennom
skolering; felles, i egen enhet og på
eget initiativ.
Etablere foremelle og uformelle fora
på tvers av sektorer som bedre
ivaretar helhetlig tilbud til den enkelte
ungen/ungdommen og familiene.
Utvikle gode enhetlige rutiner for tidlig
innsats i Lardal - i egen enhet og på
tvers av enheter. Plandokument God
oppvekst, Lardal!
Gi alle en forståelse for ”Den
nødvendige samtalen”, som et
handlings verktøy.
Dialog med PPT om endret praksis for
sakkyndig vurdering
Omorganisering.
X
X
X
X
X
Måltavle:
Resultatområder
Brukere
Medarbeidere
Økonomi
Mål 2013 -2016
A. 1 Fornøyde
brukere
A. 2 Mobbing
A. 3
Brukerdialog
Måleindikatorer for tjenesteområdet
Resultat
siste
måling
Ambisjon
s nivå
2013
2
2
DK
2,3
2
Kostra
16,7 %
13%
Måle
metode
A 1.1 Opplevd kvalitet
BU
A 2.1 Elevundersøkelsen
BU
A 3.1 Antall foreldresamtaler pr år
DE
A. 4 Nasjonale
prøver
A. 4.1 Ligge over nasjonalt snitt
SP
B. 1 Motiverte
medarbeidere
B 1.1 Medarbeidertilfredshet
MU
B. 2
Kompetente
medarbeidere
B 2.1 Andel pedagoger med godkjent utdanning
(%)
B 2.2 Andel assistenter med fag- eller pedagogisk
utdanning
B. 3 Motiverte
medarbeidere
B 3.1 Sykefravær lavere enn siste år
C. 1 Gode
tjenester
C 1.1 Ligge på et nivå på spesialundervisning som
samsvarer med kommuner med samme
sosioøkonomiske grunnlag samt nasjonalt nivå.
C 1.2 1 Ligge på et nivå på SFO som samsvarer
med kommuner med samme sosioøkonomiske
grunnlag samt nasjonalt nivå.
51
Kostra
Kostra
Kostra
Måltavlen er preget av kvantitative indikatorer. De gir begrenset kunnskap om kvaliteten
i enhetene. Skolen arbeider med å identifisere mulige kvalitative måleindikatorer.
BU
MU
Kosta
DK
DE
SP
Brukerundersøkelsen - Utdanningsdirektoratet
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse
Data fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering)
Data fra kommunen
Data fra Enheten
Skoleporten - Utdanningsdirektoratet
Rammeoversikt 2013-2016
Barneskolen
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
2013
19 184 000
2014
18 584 000
2015
18 584 000
2016
18 584 000
728 000
-50 000
728 000
-50 000
728 000
-50 000
728 000
-50 000
60 000
37 000
60 000
89 000
60 000
89 000
60 000
89 000
1 315 000
120 000
30 000
-50 000
-250 000
-300 000
-65 000
1 315 000
1 315 000
1 315 000
20 000
-150 000
-500 000
-300 000
-65 000
20 000
-150 000
-500 000
-300 000
-65 000
20 000
-150 000
-500 000
-300 000
-65 000
1 575 000
20 759 000
1 147 000
19 731 000
1 147 000
19 731 000
1 147 000
19 731 000
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
SFO-gruppe mindre enn budsjetert
Kulturskoletilbud SFO
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Korreksjon, tidligere innspringstiltak, ikke gjennomført.
Utbedring av IKT-løsninger
Kursing og igangsetting av Fronter
Omorganisering spesialundervisning (ny modell for organisasering)
Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2013
Økt brukerbetaling SFO
Kutt leirskoletilbud
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Skolefritidsordning – netto rammeforbruk 2013
2150
2150
2150
Skolefritidstilbud
Skolefritidstilbud
Utgifter
Inntekter
Netto ramme
1 984 000
-1 390 000
594 000
Fastsetting av priser og betalingssatser
SFO-sats økes med 150 kr per bruker per måned.
Nye investeringer
Investeringsprosjekt
Samlet
prosjekt
kostnad
Tidligere
vedtatt
Sum
Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter:
Utbygging på barneskolen ledes av prosjektleder i staben
52
2013
2014
2015
2016
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Et årsverk bort fra 1.8.2013
Økt brukerbetaling SFO
Kutte leirskoletilbud
SUM
2013
-250 000
-300 000
-65 000
-615 000
2014
-500 000
-300 000
-65 000
-865 000
2015
-500 000
-300 000
-80 000
-865 000
2016
-500 000
-300 000
- 40 000
-865 000
Kommentarer til det enkelte tiltak:
1 pedagogårsverk kuttes med effekt fra 1. august 2013. Naturlig avgang erstattes ikke.
Leirskoletilbudet til 7. klasse fjernes fra og med 2013.
Brukerbetaling for SFO økes med kr 150,- per bruker per måned. Full plass kr 2240,-. Halv
plass kr 1470,-.
Konsekvenser ved budsjettet
Alle vakante stillinger, både pedagogiske og assistenter, videreføres ikke. Dette fører til
færre voksne sammen med barna. Spesialundervisningen må omorganiseres slik at den
foregår mer i grupper og mindre en til en. Neste års 4. trinn får bare en kontaktlærer.
53
12. Lardal ungdomsskole 2013
Området omfatter: Bibliotek, voksenopplæringen, samfunnsavdelingen og ungdomsskolen
Ansvarsområde
Re-enhet Lardal ungdomsskole har ansvar for
Lardal folkebibliotek
Lardal ungdomsskole
Voksenopplæring inklusive flyktninger
Samfunns-avdelingen
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
2022
3700
Fakta
Utvidelse av skoleuka for elevene
I 8. og 9.
Følge opp fylkets biblioteksplan
2022
Lunsjtilbud til elevene
2022
5 klasser på skolen høsten 13 og
våren 14
”Ny Giv”. Satsing på 10. klasse med
ekstra timer til norsk, matte og
engelsk
2022
Utfordringer
Skoleskyss til elevene en dag i uka, ved
utvidet skoledag
Utvide virksomheten bl.a med 100 %
stilling til bibliotekar og øke
åpningstidene
0,4 % stilling til assistent som organiserer
mat-tilbudet
En klasse krever 23 lærertimer
To lærere kurses nå i år for å bli
ressurslærere
Handlingsprogram 2013 – 2016
Kommuneplanens føringer
God oppvekst
Andre planforutsetninger
Kommunens satsingsområder i skoleverket og skolens utviklingsplan 2012/2013.
Kommunen vil få en ferdig plan ”God oppvekst” i 2013.
54
Demografi
Kullene i Lardal ligger på rundt 30 unger. Dette gjør at klassetallet vipper opp og ned.
2012/2013:
2013/2014:
2014/2015:
2015/2016:
4 klasser
5 klasser 31 elever i ett kull
4 klasser 28 elever i ett kull
4 klasser 30 elever i ett kull
Erfaring tilsier at noen kommer tilflyttende. I 12/13 har det kommet to elever i 8. kull, en i 9
og en i tiende.
Aktuelle statlige føringer
Reformer
Innføring av 0,5 timer for elevene i årets 8. klasse. Trinnvis innføring. Dvs. to kull i 2013/2014
og alle kullene 2014/2015. Lengre skoledag for elevene impliserer økt skyssutgifter de to
første årene, da skoledagen har ulik lengde på de forskjellige trinnene.
Spesielle forhold føringer i forslag til statsbudsjett:
Ingen
Statens forventningsbrev:
OPPVEKSTMILJØ, SAMARBEID OG MEDVIRKNING
Forventning
For å sikre det forebyggende arbeidet i forhold til
barn og unge, må arbeidet få den nødvendige status
og prioritet.
Merknader/oppfølging
Kommunene ble i 2011 bedt om å redegjøre for hvordan
kommunene implementerer handlingsprogrammet i sine
styringssystemer og planer.
TILPASSET, LIKEVERDIG OG INKLUDERENDE OPPLÆRING I GRUNNSKOLEN
Forventning
Kommunene skal tilby valgfag på 8.trinn i
ungdomskolen fra høsten 2012.
Kommunen som skoleeier skal ha en sentral rolle i
arbeidet med å gjennomføre målsettingen i
ungdomstrinnssatsingen.
Det forventes at skoleeiere:
støtter skolenes arbeid for å få til mer
praktisk og variert undervisning på
ungdomstrinnet
analyserer skolenes behov og legger til
rette for den skolebaserte
kompetanseutviklingen
samarbeider med, følger opp og legger til
rette for at skolelederne og lærerne har tid
til å følge opp arbeidet med strategien
Merknader/oppfølging
Læreplan for valgfag fastsettes før sommeren. Valgfag
for ungdomstrinnet utvides til å gjelde 9.trinn i 2013 og
10.trinn i 2014.
GNIST-partnerne i Vestfold har fått midler fra
Kunnskapsdepartementet til en stilling i forbindelse med
den femårige strategien. Stillingen skal understøtte
skoleeiers arbeid med satsningsområdene i strategien
gjennom blant annet bidra til tilrettelegging og
koordinering, kommunisere nasjonale målsettinger,
være pådriver i det regionale samarbeidet mm.
55
Forventning
legger til rette for og deltar i nettverk for
kompetansedeling både for lærere og
skoleledere
deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid
om strategien
Kommunene kan organisere særskilte
opplæringstilbud til nyankomne elever i egne
grupper, klasser eller skoler.
Kommunen skal se til at elevers rett til
spesialundervisning jf. § 5-1 i opplæringsloven, blir
innfridd bl.a. gjennom en forsvarlig
saksbehandlingstid i PP-tjenesten.
Merknader/oppfølging
Forslag til nytt femte ledd i § 2-8 åpner for muligheten til
å tilby opplæring i grupper, klasser eller skoler i inntil to
år.
Felles nasjonalt tilsyn 2013-2016
VOKSENOPPLÆRING OG INTEGRERING .
Forventning
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre
måneder etter at krav eller søknad om deltakelse
blir fremsatt, sørge for opplæring i norsk og
samfunnskunnskap for innvandrere og norsk for
asylsøkere i kommunen.
Kommunene har en plikt til å føre internkontroll for
å sikre styring av egne oppgaver etter
introduksjonsloven
Merknader/oppfølging
Fylkesmannen i Vestfold vil gjennomføre til sammen fire
tilsyn høsten 2012 og våren 2013.
Innføring av statlig tilsyn og plikt for kommunen til å føre
internkontroll fra 2012.
Mål og tiltak 2013 -2016
Fylles ut med de målene dere definerer selv innenfor ansvarsområdet og de tjenester dere
forvalter.
Mål 2013
1. Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres
2. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha
fokus





3. Gjennomføringsgraden på vg.skole
4. Gode 4-årige gjennomsnittlige faglige
resultater
5. Færrest mulig får spesiell
støtteopplæring, det meste gis som





Tiltak 2013 - 2016
Fokusere på oppfølgingsrutiner for
sykemeldte
Opplæring for ledere i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5
Gjennomføre ROS-analyse
Gjennomføre vernerunde
Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og
vernerunde
Styrke rådgivinga
Ny Giv
God oppvekst
God klasseledelse
Fokus på kurs på tvers av trinn og på god
tilpasset undervisning
56
Tiltak 2013
X
X
x
X
X
x
X
X
Mål 2013
tilpasset opplæring
Tiltak 2013 - 2016
Tiltak 2013
Måltavle:
Mål 2013 - 2016
Disse målene må i utgangspunktet stå fast i 3 år, men kan endres etter en prosess.
Nasjonale prøver
nasjonale prøvene siste året
Klasse
8.
9.
Norsk
3,0
3,5
Matte
2,9
3,1
Eng
2,7
Mål: 8. klasse har som mål at elevene skal være bedre enn 3,0 i alle fag over en 4-årsperiode
Mål: 9. klasse skal være bedre enn 3,5 i begge fag
Grunnskolepoeng
Snittet de tre siste årene er på 39,9 poeng.
Mål for skolen: Elevene har et snitt som er likt eller bedre enn 41.
Antall elever som begynner på vg. skole
År/kull
2006
2007
Ant elever som begynner på vg. skole
100
100
2008
96,4
2009
91,2
Mål: 100 % av elevene begynner på vg.skole hvert år
Biblioteket
Biblioteket er en viktig kulturarena, kunnskapsarena og møteplass i kommunen.
Lardal bibliotek er med i samarbeidet Vestfoldbibliotekene og er ansvarlig for å utvikle
tilbudet i henhold til strategier og tiltak i Bibliotekplan Vestfold 2011-2014.
Langsiktige mål
Utvikle biblioteket som litteraturhus og samfunnsarena
Drive utadrettet virksomhet mot aldershjem, barnehage, skole etc.
Formalisere samarbeidet med barnehagene
Kortsiktige mål
Delta i samarbeidet Vestfoldbibliotekene
Delta i Litteraturuka
Arrangere barneforestillinger på biblioteket månedlig (i regi av kultur- og
mulighetskonsulent)
Arrangere minimum 2 voksenarrangementer hvert år i tillegg til Litteraturuka
Utvikle biblioteket som attraktiv møteplass
Sørge for at personalet til enhver tid innehar nødvendig kompetanse
Sikre alle brukere god og likeverdig tilgang til litteratur og informasjonsressurser
57
Øke åpningstidene og se på mulighet for lørdagsåpent
Konsekvenser
Bibliotekarstillingen bør vurderes øket til 100 %
Øke rammen for arrangementer/forestillinger
Øke rammen for innkjøp av bøker og andre medier
Voksenopplæringa
Langsiktige mål
Voksenopplæringen kjøpes av Larvik kommune.
Både langsiktig og kortsiktige mål er at alle voksne som ikke har nok kunnskaper på
grunnskolens område, skal få tilbud.
Rammeoversikt 2013-2016
Ungdomsskolen
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Økning med en klasse fra høst 2013 + ekstraressurser
Voksen flykt. Undervisning gr.skole
To fly.barn på skole i Larvik
Klassedeling febr 2012 inn i 2013-14. 1,3 årsverk
Valgfag , + 2 timer helårseffekt
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Reduksjon av spesialundervisning
Slå sammen timer i 9. trinn fra 1/8-2013
Justerte refusjonspriser
Budsjett innlagt under ramme
Kmst vedtak : Fortsatt klassedeling 10-trinn fra høsten 2013. Innarbeides i rammen 2014
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
2013
8 438 000
2014
8 338 000
2015
8 338 000
2016
8 338 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
120 000
50 000
850 000
81 000
850 000
60 000
850 000
425 000
81 000
81 000
-100 000
-100 000
-200 000
-79 000
100 000
1 506 000
9 944 000
-100 000
-200 000
-200 000
-100 000
-100 000
1 232 000
9 570 000
807 000
9 145 000
425 000
81 000
1 317 000
9 655 000
Fastsetting av priser og betalingssatser
Ingen endringer
Nye investeringer
Investeringsprosjekt
Samlet
prosjekt
kostnad
Tidligere
vedtatt
2013
Sum
Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter:
Investeringsprosjekt knyttet til ungdomsskolen og Huldrehallen er ferdigstilt.
58
2014
2015
2016
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Nedskjæring av spesialundervisning
9. klasse (32 elever) får enda flere av sine timer i samlet
klasse
Justerte refusjonspriser
SUM
2013
-100 000
-100 000
2014
-100 000
-200 000
-200 000
-400 000
-200 000
-500 000
2015
-100 000
2016
-100 000
-100 000
-100 000
Kommentarer til det enkelte tiltak:
Lardal kommune ligger litt høyere enn gjennomsnitt for Vestfold fylke mht. spesialundervisning. U-skolen har de to siste årene lagd flere støttegrupper på tvers av trinn. De må
se på om de kan utnytte dette potensialet enda mer.
Kullet i 9. er på 32 elever. Allerede nå slås kullet sammen slik at det er 32 elever i klassen i
4,5 av timene. Skal de spare mer, må kullet gå samlet i flere fag per uke.
Høsthalvåret 2012 sender kommunen refusjoner på til sammen 500 000 for ”gjesteelever”.
Dermed ser det ut til at skolen kunne øke posten 17500 ”Fra kommuner” fra 900 000 til
1 100 000, for 2013.
Konsekvenser ved budsjettet
Konsekvenser av spesialundervisningskuttet kan være at alle elever i får det tilbudet PPT sier
de skal ha mht organisering.
9.kull er krevende. Det at de går samlet i flere timer per uke, kan gå an men den enkelte elev
vil kanskje ikke få så tett oppfølging som før.
Kommunestyrets vedtak:
10. klasse skoleåret 2013-2014 skal fortsatt bestå som to (2) klasser.
Rammeøkning: kr. 100.000,- i 2013. Beløpet for vårhalvåret innarbeides i skolens budsjett for
2014.
59
13. Helse, omsorg og velferd
Tjenesteområdet helse, omsorg og velferd omfatter tjenestene heldøgnsomsorg i
sykehjem, hjemmetjenester (hjemmesykepleie og annen praktisk hjelp), helsefremmede og
forebyggende arbeid (i skole, helsestasjon og i helse og sosial), legevakt, lege-,
fysioterapitjenester, tjenester til mennesker med rusavhengighet, psykisk helsevern,
aktivisering av eldre og funksjonshemmede, barneverntjenester, NAV med sosial- og
familietjenester og miljørettet helsevern.
Ansvarsområde
-
Tilby helse, omsorgs- og velferdstjenester ihht. lover og regler, og i tråd med Lardal
kommunes plan for tjenesteområdet: ”Helse og omsorg – fra vugge til grav”
Tilby sosialtjenester ihht. lover og regler
Iverksette Samhandlingsreformen
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
Helse, Omsorg og Velferd generelt
Fakta
Sektoren ble i 2012 omorganisert,
og det ble etablert tre avdelinger
med hver sin leder.
Det har blitt gjennomført
forvaltningsrevisjon i deler av
sektoren, som har avdekket
utviklingsbehov ift internkontroll
og kvalitetssystem relatert til de
nye helselovene.
Tilsyn fra fylkesmannen om
saksbehandling og tildeling av
tjenester avdekket mangler.
Heldøgnsomsorg
28 sykehjemsplasser, som
inkluderer demente,
rehabilitering, korttidsopphold og
pleie ved livets slutt.
Hjemmetjenester
Ca 170 tjenestemottakere årlig
fordelt:
Hjemmehjelp: ca. 80 brukere
Hjemmesykepleie: ca. 80 brukere
Trygghetsalarmer: ca. 34 brukere.
60
Utfordringer
Etablering av lederteam i sektoren.
Utvikle hver avdeling til å fungere i
tråd med intensjonen i
omorganiseringen.
Videreutvikling av
internkontrollsystem og
kvalitetssystem ihht lovreformen i
forbindelse med
Samhandlingsreformen.
Kvalitet og dokumentasjon av
faglige vedtaksprosesser.
Oppgradering av datafagsystemer i
HOV for å sikre kvaliteten i
vedtaksprosessene.
Utarbeidelse av handlingsplan for
satsingsområdene i
Omsorgsplanen.
Samhandlingsreformen innebærer
at pasienter blir utskrevet fra
sykehus til sykehjem tidligere enn
før. Dette krever optimal bruk av
kompetanse og ressurser.
Å tilby effektiv rehabilitering.
Å rekruttere arbeidstakere til
vakante stillinger.
Samhandlingsreformen innebærer
at pasienter blir utskrevet fra
sykehus til hjem tidligere enn før.
Medfører større fokus på
forebygging og rehabilitering.
Tilrettelegge for at mennesker kan
være hjemmeboende så lenge som
mulig.
Tjeneste
Helsefremmende og forebyggende
arbeid.
Fakta
Helsestasjon (0-6 år)
Svangerskapskontroll
Skolehelsetjeneste i barne- og
ungdomsskole
Smittevern.
Legevakt, lege- og
fysioterapitjeneste
Legevakt i Larvik.
Legetjeneste med akuttmottak på
dagtid.
Kommunelege 2 x 20 %
2 fysioterapi driftsavtaler på 60 %
og 1 kommunefysioterapeut på
60%. Ingen ergoterapitjenester.
Felles legevakt og intermediær
enhet med Larvik kommune.
En 100 % stilling knyttet til
psykiatri for voksne
En 100 % stilling knyttet til rus.
Rus og psykiatri
Bolig
Barnevern
Kommunen disponerer ulike typer
boliger (omsorgsboliger,
trygdeboliger, bolig til
funksjonshemmede,
psykiatriboliger).
Husbankens låne- og
støtteordninger.
Felles barneverntjeneste med
Larvik kommune.
Miljørettet helsevern
Interkommunal tjeneste med Re
kommune som vertskommune.
NAV/ Sosialtjenester,
Flyktningtjenester
Ca. 300 brukere i 2012
Utfordringer
Lardal kommune deltar i det
tverrfaglige handlingsprogrammet
GOD Oppvekst 2008 – 2018, som
er utarbeidet av Fylkesmannen i
Vestfold, KS og Vestfold
fylkeskommune sammen med
statlige etater og partene i
arbeidslivet. HOV sektoren deltar i
prosjektet Tidlig Intervensjon
gjennom helsestasjonen og
ruskonsulent. Oppgradering av IT
systemer i henhold til
Meldingsløftet /
Samhandlingsreformen..
Målretting av fysioterapiressurser
mot forebygging og rehabilitering
for å imøtekomme
Samhandlingsreformens krav.
Oppgradering av IT systemer for å
imøtekomme krav i Meldingsløftet
/ Samhandlingsreformen.
Innføring av e-resepter.
Økende behov for tjenester.
Samhandlingsreformen vil omfatte
rus- og psykiatripasienter fra 2015.
Rehabilitering rus, inkludert
aktiviseringstiltak.
Deltakelse i Tidlig Intervensjon
prosjekt i ”God Oppvekst”
programmet.
Utarbeidelse av boligsosial
handlingsplan.
Sikre at flere leietakere kan
etablere seg i egen bolig.
Gode samarbeidsrutiner som
sikrer økonomisk og faglig innsyn
og oppfølging.
Gode samarbeidsrutiner som
sikrer økonomisk og faglig innsyn
og oppfølging.
Arbeid og bolig for vanskeligstilte.
Handlingsprogram 2013 – 2016
Kommuneplanens føringer
Det er viktig å videreføre et godt helse- og omsorgstilbud for å gi trygghet til innbyggere i alle
livets faser.
61
Andre planforutsetninger
Sosial- og helseberedskapsplan, revidert administrativt 09.11.06
Smittevernplan, revidert 29.04.09
Handlingsplanen ”Helse og omsorg - fra vugge til grav”, vedtatt 10.05.11
Ruspolitisk handlingsplan 2011 – 2015
Bosettings og integreringspolitisk plan 2011 - 2015
Demografi
Når det gjelder sykehjemsplasser generelt anbefaler staten en dekning på 25 % av antall
innbyggere over 80 år som målsetting før samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen
ventes å øke behovet. Hittil i år har sykehjemmet tatt i mot 22 utskrivingsklare pasienter fra
sykehuset. Hjemmetjenesten rapporterer at det ikke har blitt vanskeligere å få plass på
sykehjemmet etter innføringen av samhandlingsreformen.
Behovet for plasser vil variere, noe det har gjort de siste årene. I 2000 ble det kjøpt flere
plasser utenfor kommunen, og i 2012 har det blitt kjøpt én plass i ca. én måned. Behov for
plasser med heldøgnsomsorg og tilbud til personer med demens henger sammen med antall
eldre i befolkningen. Fordi antallet eldre i befolkningen øker, øker også antallet
demenstilfeller.
Forekomst av demens:
Demens forekommer forholdsvis sjelden i aldersgruppen under 65 år. Tall fra 2006 viser
ellers følgende for ulike aldersgrupper:



Gruppen 65-69 år: 1 prosent
Gruppen 80-84 år: 18 prosent
Gruppen 90 år og eldre: vel 40 prosent
Kilde: Folkehelseinstituttet, faktaark demens
En regner med at ca halvparten av de demente trenger tiltak med heldøgns omsorg.
Behov antall plasser basert på statens
dekning på 25%
Antall innbyggere 80-89
Antall innbyggere 90+
Totalt antall innbyggere 80+
Anbefalt antall plasser m/heldøgns
omsorg
Antall plasser m/heldøgns omsorg i
Lardal kommune 2012
Herav behov for plasser til demente
basert på prognoser
2012
2015
2020
2025
2030
2035
122
24
146
36
107
23
130
32
98
28
126
31
115
24
139
35
151
25
176
44
190
33
223
56
28
28
28
28
?
?
20
20
22
26
30
36
Prognosene er basert på befolkningsfremskriving SSB, Middels Nasjonal vekst
Aktuelle statlige føringer
Reformer
Samhandlingsreformen, med opptrapping i 2015 i forhold til rus- og psykiatri.
Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen 2016.
62
Spesielle forhold føringer i forslag til statsbudsjett:
Videreføring av Samhandlingsreformen, herunder IKT.
Ny fastlegeforskrift trer i kraft 1. januar 2013. Forskriften er et verktøy for å utvikle
allmennlegetjenesten i tråd med reformen.
Statens forventningsbrev:
Styringssignal
1. Kommunen bør på alle saksfelt der det
fattes enkeltvedtak etablere
behandlingsprosedyrer som inneholder
maler, standarder mv. tilpasset
forvaltningslovens krav.
2. Kommunen bør sørge for at alle
ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig
kunnskap om forvaltningslovens krav og evt.
spesielle saksbehandlingsregler på det
enkelte saksfelt.
4. Særlig vekt på utvikling av dagaktivitets
tilbud til demente ihht Omsorgsplanen 2015
Kommentarer
I forbindelse med innføring av kvalitetsstyringssystem blir
prosedyrer og maler vurdert iht. forvaltningslovens krav.
Gjennomfører saksbehandleropplæring årlig.
Benytte IKA Kongsberg til kurs i forvaltningslov og
offentlighetslov.
Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby
dagtilbud til demente. Fylkesmannen forvalter tilskudd til
Kompetanseløftet i fm dette. Planforankring er en forutsetning
for å få tildelt tilskudd til kompetansehevingstiltak knyttet til
kompetanseløftet.
6. Økonomisk rådgivning
Forventet nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV som
nærmere vil beskrive kravet til innhold i denne tjenesten.
7. Rus- og psykisk helsearbeid
Statlige tilskudd til implementering og kompetansehevingstiltak
Utviklingen av det psykiske helsearbeidet
blir forvaltet av Fylkesmannen.
forventes skal få en økt oppmerksomhet og
Fylkesmannen planlegger i 2013 å kartlegge rusarbeidet i
innsatsen skal sees i sammenheng med
kommunene.
opptrappingsplanen for rusfeltet.
Fylkesmannen følger opp kommunene etter
opptrappingsplanperioden er over for å sikre at tilbudet på rusog psykisk helse opprettholdes.
8. Samhandlingsreformen
Det presiseres at den enkelte kommunen nå får et tydeligere
Satsing på helsefremmende og forebyggende overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenester.
arbeid, dempet vekst i sykehustjenester ved
overføring av oppgaver og ansvar til
kommunehelsetjenesten og ønske om mer
helhetlige og koordinerte tjenester gjennom
forpliktende samarbeidsavtaler.
For å kunne betjene flere og sykere personer
i kommunen på en effektiv måte, forventes
det at behandlingskapasiteten økes i tråd
med økende behandlingsbehov.
Det forutsettes at avtaleverket mellom
sykehuset og kommunene sikrer en
prioritering kapasitetsmessig av tilbudene til
personer med rus- og psykisk
helseproblematikk i tråd med ny lov om helse
og omsorg.
Det forventes en økende oppmerksomhet på
folkehelsearbeidet.
Folkehelseloven er forvaltningsmessig lagt til kommunen som
sådan, og ikke helsetjenesten. Dette utfordrer kommunen rent
organisatorisk.
63
Mål og tiltak 2013 -2016
1.
Mål 2013
Samhandlingsreformen





2.
Barnevernstjenester

3.
Tidlig intervensjon

4.
Helse, miljø og sikkerhetsarbeid
skal ha fokus




5.
Arbeidsrelatert sykefravær skal
reduseres



6.
Organisasjonsutvikling



Tiltak 2013 - 2016
Fokus på forebygging og rehabilitering.
Institusjonsplasser skal i økende grad
brukes til korttids, avlastning og
rehabiliteringsplasser.
Brukere med omfattende tjenester skal i
økende grad motta tjenester i egen bolig
Styrking av dagtilbud / aktivisering til ulike
brukergrupper.
Videreutvikling av internkontroll- og
kvalitetssystem ihht nytt lovverk 1.1.12
Gode samarbeidsrutiner som sikrer
økonomisk og faglig innsyn og oppfølging.
Tverrfaglig samarbeid om å oppdage og
intervenere tidlig for å unngå utvikling av
problemer hos barn, unge, familier og
skape god oppvekst
Opplæring for ledere i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5
Gjennomføre ROS-analyse
Gjennomføre vernerunde
Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og
vernerunde
Trivsel og motivasjon blant medarbeidere
og ledere
Fokusere på oppfølgingsrutiner for
sykemeldte
Rekruttering til vakante stillinger på
sykehjemmet
Etablere helhetlig kultur i HOV
Kompetanseutvikling for å imøtekomme
behov ut fra Samhandlingsreformen
Etablere lederteam i HOV
Tiltak 2013
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
64
Måltavle:
Resultato
mråder
Brukere
Mål 2012 -2016
A. 1. Fornøyde brukere
A.2. Individuelt tilpassede
tjenester
A.3. Sammenhengende og
helhetlige tjenester
A.4. Tidlig intervensjon
Medarbei B.1. Motiverte
dere
medarbeidere
B.2. Kompetente
medarbeidere
B.3. Friske medarbeidere
B.4. Riktig bemanning
C.1. Forebygge
sykehusinnleggelse
C.2. Ta imot alle pasienter
Økonomi til rett tid etter
sykehusinnleggelse
C.3. Effektiv bruk av
personalressurser
Måleindikatorer for tjenesteområdet
A.1.1. Opplevd kvalitet
A.2.1. Opplevd tilpasning
A.3.1. Opplevd sammenheng
A.4.1. Nedgang i bruk av behandlende
tjenester
Resu
Mål
ltat Ambisjon
e
siste
s nivå
met
måli
2013
ode
ng
BU
DK
DK
B.1.1. Medarbeidertilfredshet
B.2.1. Kompetanseplan
B.2.2. Andel medarbeidere med rett
kompetanse
MU
DK
DK
B.3.1. Sykefraværsprosent
B.4.1. Antall besatte stillinger
DK
DK
C.1.1. Medfinansieringskostnad
C.2.1. Kostnad for tilleggs liggedøgn
DK
DK
C.3.1. Antall brukere som får oppfylt sine
behov etter henvendelse til HOV
DK
Høyere
enn 2012
Rammeoversikt 2013-2016
HOV består av de ”gamle” enhetene NAV, Ringveien og Sykehjemmet. Følgende
rammeoversikt er utarbeidet etter tidligere organisering.
Helse, velferd og omsorg
NAV/FAMILIETJENESTER
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Rusarbeid, øremerkede midler i ramma
Reduksjon øk.sosialhjelp / kvalifiseringsordningen
Intern omdisponering i HOV
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
65
2013
3 443 000
2014
3 443 000
2015
3 443 000
2016
3 443 000
48 000
48 000
48 000
48 000
-39 000
-39 000
-39 000
-39 000
341 000
-300 000
-591 000
341 000
-300 000
341 000
-300 000
341 000
-300 000
-541 000
2 902 000
50 000
3 493 000
50 000
3 493 000
50 000
3 493 000
Ringveien
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
2013
24 927 000
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Familietj
Økt kostnad Larvik (varslet økt kostn kjøp av plas omsorgsbolig)
Bruker fra fosterhjem til omsorgsbolig m/bemanning
Aktivisering funksjonshemmede
Bruker fra omsorgstjeneste til BVT tiltak + redusert tilskudd ress.kr. tjenester
Hj.tj./rehab
Reduksjon pensjon
Økning 0.5 årsverk hjemmehjelp (økt tiltak i forhold til lovpålagte tjenester rundt
ressurskrevende bruker)
Samhandlingsreformen - frigjøring av tid for spl. Koordinatorfunksjonen (35% ). Øke hj.pleier
stilling med tilsvarende prosent.
Lovpålagt tjeneste, økt timepris
Lærlingelønn overført fra sykehjem til hj.tjenesten
Flyttet midler Samhandlingskoordinator fra Samhandl.reformmidler
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Økte driftskonsekvenser IKT-oppgradering fagsystemer HOV i 2013
Reduksjon tiltak i Barnevernet
Saldringstiltak, inkluderer også tiltak sykehjemmet
Bortfall tiltak aktivisering (Knaskerøtter) fra 1/3-2013
Intern omdisponering i HOV
Rammejustering HOV, generelt
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Sykehjemmet
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjon
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Lærlingelønn overført fra sykehjem til hj.tjenesten
Økte ressurser 75% hjelpepleier
Medisiner/medisinsk utstyr merkostnader/økt pris
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
2014
24 927 000
2015
24 927 000
2016
24 927 000
586 000
10 000
586 000
10 000
586 000
10 000
586 000
10 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
-119 000
-119 000
-119 000
-119 000
220 000
120 000
120 000
120 000
127 000
22 000
70 000
310 000
127 000
22 000
70 000
310 000
127 000
22 000
70 000
310 000
127 000
22 000
70 000
310 000
-900 000
-400 000
-185 000
591 000
-100 000
-328 000
24 599 000
2013
17 344 000
100 000
-900 000
-400 000
-220 000
100 000
-900 000
-400 000
-220 000
100 000
-900 000
-400 000
-220 000
-100 000
-954 000
23 973 000
2014
17 344 000
-100 000
-954 000
23 973 000
2015
17 344 000
-100 000
-954 000
23 973 000
2016
17 344 000
746 000
746 000
746 000
746 000
-195 000
-195 000
-195 000
-195 000
-70 000
350 000
100 000
-70 000
350 000
100 000
-70 000
350 000
100 000
-70 000
350 000
100 000
931 000
18 275 000
931 000
18 275 000
931 000
18 275 000
931 000
18 275 000
Rammefordelingen innen Helse, omsorg og velferd vil igjen bli splittet opp de ulike nye enheter.
Dette berører oppsplittingen av Sykehjemmet, Ringveien og NAV. Til de nye enhetene. Forslag til
fordeling er:
NAV-kontor
2 902 000
Helse, omsorg, velferd, felles
8 369 000
Familietjenester
5 038 000
Hjemmetjenester Rehabilitering 13 789 000
Sykehjemmet
15 678 000
Fastsetting av priser og betalingssatser
Alle priser er justert opp med 3 %.
Nye investeringer
66
Investeringsprosjekt
IKT i HOV - E-resept, Meldingsløftet,
Sykesignal anlegg, Gerica (fagsystem)
Sum
Samlet
prosjekt
kostnad
Tidligere
vedtatt
2013
800 000
800 000
800 000
800 000
2014
2015
2016
Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter:
Det er to forhold som skaper behovet for investering i IKT i HOV;
Det ene er Samhandlingsreformen, og det andre er at det nåværende fagsystemet – Prosys –
nedlegges og kan ikke få support eller oppgraderinger etter 31.12.2012.
Samhandlingsreformen innebærer mer digital samhandling mellom kommunene,
legekontorer og spesialisthelsetjenesten. Legekontoret skal fra 15.1.2013 benytte eresepter. De må derfor ha en oppgradering av både den sikre ”tunnelen” – Helsenett, og
fagsystemet WinMed. Helsesøstrene må ha den samme oppgraderingen for å inngå i den
digitale samhandlingen med legene og spesialisthelsetjenesten.
Ettersom det nåværende fagsystemet for resten av HOV ikke lenger kan få support og
oppgraderinger, må Lardal kommune benytte et annet system. I forbindelse med nytt
fagsystem er det et ønske om at det driftes fra Sensitiv driftssentral i Re.
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Avslutning av ”Knaskerøtter”. I stedet for etableres
tverrfaglig arbeid for aktiviseringstilbud, både ift. barn og
unge, og i forhold til brukere med omfattende behov (Rus,
psykiatri, demens) innenfor sektorens ramme.
Omprioritering/korrigering av rammeøkninger
SUM
2013
-185 000
2014
-220 000
2015
-220 000
2016
-220 000
-500 000
-685 000
-500 000
-720 000
-500 000
-720 000
-500 000
-720 000
Kommentarer til det enkelte tiltak:
Avslutning av ”Knaskerøtter” som aktiviseringstiltak. Vi ønsker å samordne ressurser
innenfor HOV for å gi bredere aktiviseringstiltak som kommer flere brukere til gode. Dette
skal ses i sammenheng med økning av fysioterapistilling til 100 %, ansettelse av vernepleier
som koordinator for funksjonshemmede, og ressursene i rus- og psykiatritjenesten. For å få
dette til omfordeler vi noen av midlene fra 2012 som var avsatt til støttekontakter. Målet er
å tilby brukere gruppetilbud med vekt på fellesskap og mestring.
Økning av fysioterapistilling til 100 %. I tråd med målet om å vektlegge forebygging og
rehabilitering i tillegg til bredere aktiviseringstiltak omfordeles budsjettmidler for å styrke
kommunefysioterapi tilbudet. En del av økningen skal særlig målrettes mot gruppetilbud. I
tillegg skal rehabiliteringsfunksjonen ved korttids/rehab avdelingen ved sykehjemmet
styrkes.
67
Omprioritering/korrigering av rammeøkninger har sammenheng med at det er foretatt en
reduksjon av samlede økninger knyttet til konsekvensjusteringer. Samlet rammeendring sett
i forhold til budsjett 2012 for hele HOV-området er en økning på kr. 62.000,-.
Konsekvenser ved budsjettet
Vi forventer at avslutningen av ”Knaskerøtter” som aktiviseringstilbud blir erstattet av et
kvalitativt bedre tilbud gjennom den omfordelingen av midler som er skissert over.
Omorganiseringen av helse, omsorgs og velferd med nye ledere som ble gjennomført i 2012
gir anledning til å se ressursene på tvers og å målrette som samlet enhet mot utviklingsmål.
68
14. Lardal kommunale eiendom
Området omfatter: Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygg og anlegg for veg,
vann og avløp, og å gi service til befolkningen og interne brukere.
Ansvarsområde









Vedlikehold og drift av offentlige bygg og utleieboliger
Vaktmestertjenester
Renhold av offentlige bygg
Drift og vedlikehold av vannverk og ledningsnett for vann
Drift og vedlikehold av renseanlegg og ledningsnett for avløp
Veger
Park/grøntanlegg
Gatelys
Renovasjon - kildesortering

Septikordning /slambehandling
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
Vedlikehold og drift av offentlige
bygg og utleieboliger
Vannforsyning
Avløpsbehandling
Renovasjonsordning
Veg
Fakta
Antall bygg:
2 skoler,2 barnehager,
Sykehjem, Ringveien 16 (helse)
Klokkergården, Huldrehallen
Utleieboliger: 7
Trygdeboliger : 12
Omsorgsboliger :
PU-boliger: 4
Innleide boliger: 4
1 vannverk : Naugfoss vannverk
Samarbeid med Larvik kommune.
Lardal kommune har ansvar for
drift.
2 høydebasseng
5 pumpestasjoner
653 abonnenter tilknyttet
2 renseanlegg, 3 pumpestasjon
561 abonnenter tilknyttet RA
Avtale med Larvik kommune om
levering av slam
556 abonnenter med
septiktømming
Lardal kommune drifter Sogn
kildesorteringsstasjon
Avtale med VESAR om innsamling
av husholdningsrenovasjon 1056
husholds- og
328 fritidsboligerabbonenter
Totalt 38,5 km kommunal vei
3 kontraktører på vintervedl.h.
69
Utfordringer
Sikre verdibevarende vedlikehold
Tilby nok boliger
Levere nok vann av god kvalitet til
riktig pris.
Tilkoble flere abonnenter
Overholde rensekrav.
Tilkoble flere abonnenter
Opprettholde et godt tilbud til
kommunens innbyggere innen
renovasjon
Sikre god fremkommelighet på
offentlige veier.
Handlingsprogram 2013 – 2016
Kommuneplanens føringer
Mål om befolkningsvekst: Enheten skal bidra til at bygg og uteareal fremstår som godt
vedlikehold og innbyr til tilflytting i Lardal kommune
Arbeidsplasser: Enheten skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av infrastruktur ved
etablering av arbeidsplasser i Lardal kommune
Boligtomter. Enheten skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av infrastruktur for nye
boligtomter.
Andre planforutsetninger
Ingen
Demografi
Ingen
Aktuelle statlige føringer
Ingen
Spesielle forhold føringer i forslag til statsbudsjett:
Ingen
Statens forventningsbrev:
Styringssignal
1. Helse- miljø, og sikkerhet
Kommentarer
Gjennomføre ROS kartlegging og analyse på kommunale bygg og
anlegg.
Videreutvikle intern kontrollsystem for hvert enkelt bygg og
anlegg.
Mål og tiltak 2013 -2016
Fylles ut med de målene dere definerer selv innenfor ansvarsområdet og de tjenester dere
forvalter.
Mål 2013
1. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha
fokus
2. Utviklende arbeidsmiljø
3. God økonomistyring
4. Sikre verdibevarende vedlikehold på
kommunale bygg
5. Levere nok vann av god kvalitet og til
riktig pris. Tilkoble flere abonnenter










Tiltak 2013 - 2016
Gjennomføre ROS-analyse
Gjennomføre vernerunde
Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og
vernerunde
Medarbeidersamtaler
Medarbeiderundersøkelser
Tilstedeværelse
Følge opp avvik i regnskap/budsjett
Utvendig vedlikehold av kommunale
boliger og herredhus
Utarbeide vedlikeholdsplan for bygg
Følge prøvetakingsprogram og sette inn
tiltak ved avvik
70
Tiltak 2013
X
X
x
X
X
x
x
X
x
X
Mål 2013



6. Overholde rensekrav på avløp

7. Opprettholde et godt renovasjonstilbud

8. Sikre god fremkommelighet på
kommunale veier




Tiltak 2013 - 2016
Lekkasje søk ved høyt forbruk
Selvkost på gebyr
Fortsatt informere om fri tilknytningsavgift
for eksisterende boliger
Følge prøvetakingsprogram og sette inn
tiltak ved avvik
Fortsatt drift ved Sogn
kildesorteringsstasjon
Følge opp avtale med VESAR
Følge opp avtaler på vintervedlikehold
Re-asfaltere industriveg på Berganmoen
Utarbeide vedlikeholdsplan for veg
Tiltak 2013
X
X
x
X
X
X
X
X
x
Måltavle:
Resultat
områder
Brukere
Mål 2012 -2016
B. 1 Gode tjenester
B.2 Kvalitet i arbeidet
M.1 Utviklende
Med
arbeidere arbeidsmiljø
Ø.1 God
Økonomi økonomistyring
Måleindikatorer for tjenesteområdet
Måle
metode
B 1.1 Opplevd kvalitet
Klager
B 2.1 Analyseresultat vann og avløp
innenfor grenseverdier
Analyse
B2.2 Utføre reasfaltering ihht budsjett gj.føring
B2.3 Utføre bygningsvedlikehold ihht
budsjett
gj.føring
M1.1 Medarbeidersamtaler
gj.føring
M1.2 Ansattes oppfatning
MU
Ø 1.2 Avvik regnskap/budsjett
Forkortelser: BU Brukerundersøkelser ,DK: Data fra kommunens egne registreringer
71
DK
Resultat
siste
måling
Ambisjons
nivå 2013
100 %
100 %
100 %
100 %
>4,5
Rammeoversikt 2013-2016
Lardal Kommunale Eiendom
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjon
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Driftsutgifter Klokkergården
Tilbygg Svarstad bhg - nye driftsutgifter
Økning husleier 3 %
Endringer selvkosttjenster
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Planting av Huldrebed utgår
Redusere utgifter til strøm og vedlikehold gatelys
Redusere midler til re-asfaltering
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
2013
7 044 000
2014
7 044 000
2015
7 044 000
2016
7 044 000
269 000
26 000
-93 000
269 000
26 000
-93 000
269 000
26 000
-93 000
269 000
26 000
-93 000
80 000
62 000
-43 000
-75 000
80 000
150 000
-43 000
-75 000
80 000
150 000
-43 000
-75 000
80 000
150 000
-43 000
-75 000
-40 000
-100 000
-300 000
-40 000
-100 000
-300 000
-40 000
-100 000
-300 000
-40 000
-100 000
-300 000
-214 000
6 830 000
-126 000
6 918 000
-126 000
6 918 000
-126 000
6 918 000
Fastsetting av priser og betalingssatser
Husleie på kommunale utleieboliger økes med 3 %.
Totale årsgebyr for bolig over 70 kvm som er tilknyttet vann, avløp, standard renovasjon og
feiing/tilsyn økes med 1 % kr 193,- i forhold til 2012.
Se Vedlegg 6 – Pris og gebyrregulativ.
Nye investeringer
(alle tall i hele tusen)
Investeringsprosjekt
Samlet
prosjekt
kostnad
Utbygging skolelokaler inkl samf.avd/
gymsal
27 250
21 740
5 510
Sum
27 250
21 740
5 510
Tidligere
vedtatt
2013
2014
2015
Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter:
Utbygging på ungdomsskolen samt bygging av flerbrukshall er ferdigstilt. Det som nå
gjenstår er barneskolen. Anbud er klart, og det forventes at nybygg er under tak ved nyttår
2012/13. Prosjektet skal ferdigstilles vår/sommer 2013.
72
2016
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Økning husleier kommunale boliger
Planting av Hulderbed utgår
Redusere utgifter til strøm og vedlikehold gatelys
Redusere midler til re-asfaltering
SUM
2013
-43000
-40000
-100000
-300000
-483000
2014
-43000
-40000
-100000
-30000
-483000
2015
-43000
-40000
-100000
-30000
-483000
2016
-43000
-40000
-100000
-30000
-483000
Kommentarer til det enkelte tiltak:




Husleier for kommunale utleieboliger økes med 3 %.
Planting av Hulderbed utgår og vedlikeholdsmidler til park og grøntareal reduseres
tilsvarende.
Ny kartlegging av antall lyspunkter er foretatt og punkter langs FV 40 er overført til
Fylkeskommunen.
Ved å redusere midler til til re-asfaltering fra kr 575’ til 275’ vil det kun være midler til
mindre vegstrekninger og lapping. Det er stort behov for asfaltering og tiltaket bør
derfor ikke videreføres i perioden..
Konsekvenser ved budsjettet
I budsjettforslaget er nivå for 2012 videreført og det er avsatt midler til lønn, drift og
løpende vedlikehold basert på erfaringstall og faste kostnader for normal drift. Det er ikke
avsatt midler til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden.
Til planlagt vedlikehold av bygg er det avsatt midler til utvendig vedlikehold av utleieboliger
og herredshus. Det er innhentet nytt anbud på vintervedlikehold av kommunale veier og
plasser. Nye priser gir en økning på 35 % pr runde. Økningen er ikke innarbeidet i
budsjettforslaget.
Kommentarer til gebyrregulativer - selvkosttjenester
Forslag til gebyrregulativ er vist i vedlegg 6. Gebyrene er beregnet til selvkost, se fordeling i
vedlegg – Pris og gebyrregulativ
Vann 100 % inndekning
Vanngebyret er beregnet til selvkost ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal
kommune.
I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av vannbehandling og ledningsnett
prisjustert noe som gir en økning i driftskostnader. Det er ikke avsatt midler til uforutsette
hendelser eller andre økninger i perioden. Det er innarbeidet i forslaget at underdekning i
2011 fordeles på 4 år.
Ihht avtale med Larvik kommune fordeles driftsutgiftene på Naugfoss vannverk etter
forbruk av vann i den enkelte kommune. Det er i budsjettforslaget beregnet en fordeling
på 60 % til Lardal og 40 % til Larvik.
73
Det er i kapitalkostnadene beregnet at alle påbegynte anlegg på vannverket blir ferdig
innen 2012., og forsikringsoppgjør for brann på Roso er lagt inn. Dette gir en reduksjon av
kapitalkostnader på
kr 210’ i forhold til 2012. Det er ikke planlagt nye investeringer på vann i økonomiperioden,
og vanngebyret vil derfor være stabilt. Økte driftsutgifter og nye abonnenter vil påvirke
gebyret.
Det er beregnet 5 tilknytningsavgifter i 2013.
Endringer i forhold til 2012:
- Total endring i gebyrinntekter: økning på 2,87 %
- Årsgebyr for bolig over 70 kvm – reduseres med 2,35 %
- Tilknytningsavgift – ingen endring
- Antall tilknytningsavgifter økes fra 3 til 5
- Driftsutgifter økes med kr 164’
- Underdekning – kr 173’
- Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 210’
Avløp: 100 % inndekning
I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av renseanlegg og ledningsnett
prisjustert noe som gir en økning i driftskostnader. Ingen nye investeringstiltak er
igangsatt, og avskrivninger medfører reduksjon i kapitalkostnader. Det er ikke avsatt midler
til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden.
Det er beregnet 5 tilknytningsavgifter i 2013
Endringer i forhold til 2012:
- Avløpsgebyr totalt økes med 2,2 %
- Årsgebyr for bolig over 70 kvm øker med 3,3 %
- Tilknytningsavgift – ingen endring
- Antall tilknytningsavgifter økes fra 3 til 5
- Underdekning – 0,- Driftsutgifter økes med kr 71’
- Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 14’
Renovasjon: 100 % inndekning
I budsjettforslaget er midler til drift og gebyrinntekter på Sogn kildesorteringsstasjon
videreført som i 2012. Det er ingen økning i avtalen med VESAR som omfatter alle utgifter
til innsamling av husholdningsrenovasjon. Driftsutgiftene er derfor uendret.
Investering i nye beholdere til renovasjonsordning gir økning i kapitalkostnadene.
Åpningstid og gebyr Kildesorteringsstasjon på Sogn videreføres slik:
Torsdag fra kl. 13.00 – 20.00 og 1. lørdag i måneden fra kl. 10.00 – 14.00
Personbil: kr 100,Personbil m/henger: kr 200,Næringsavtaler: kr 2500,-/år
Årsgebyr ingen økning
Endringer i forhold til 2012:
- Driftsutgifter ingen økning
- Underdekning redusert med kr 192’
- Kapitalkostnader, renter og avskrivninger økes med kr 190’
74
Septikrenovasjon: 100 % inndekning
I budsjettforslaget er det innarbeidet en økning i driftsutgifter til dekning av prisstigning på
innsamling og levering av slam.
Endringer i forhold til 2012:
- Årsgebyr for standardabonnement øker med 7,9 %
- Driftsutgifter økes med kr 38’
75
VEDLEGG
76
Vedlegg 1
Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet
LN01
LN02
LN05
LN06
LN07
LN08
LN09
LN10
Skatt på inntekt og formue 1)
-57 152 000
Ordinært rammetilskudd 1)
-69 425 000
Andre generelle statstilskudd 3)
-1 242 000
Sum frie disponible inntekter
-127 819 000
Renteinntekter og utbytte 4)
-4 228 000
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 3 646 000
Avdrag på lån
4 491 000
Netto finansinntekter/-utgifter
3 909 000
Oppr. budsjett
2012
-48 741 000
-72 006 000
-1 965 000
-122 712 000
-1 594 000
4 453 000
4 517 000
7 376 000
LN12
LN13
LN14
LN15
LN17
Til ubundne avsetninger
884 000
Til bundne avsetninger 5)
0
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr
0
Bruk av ubundne avsetninger
-1 440 000
Netto avsetninger
-556 000
3 974 000
0
0
-5 089 000
-1 115 000
3 974 000
0
0
-6 107 000
-2 133 000
246 288,56
68 646,13
-246 288,56
-1 446 018,98
-1 377 372,85
LN18
Overført investeringsbudsjettet
1 677 000
2 830 000
2 830 000
905 081,12
LN19
LN20
LN21
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Merforbruk/mindreforbruk = 0
-122 789 000
122 789 000
0
-113 621 000
113 621 000
0
-114 061 000
114 061 000
0
-113 829 193,01
113 829 193,01
0
Budsjett 2013
Reg. budsjett
Regnskap 2011
2012
-46 813 000
-43 145 671,78
-73 356 000
-70 389 302,00
-1 965 000
-1 428 260,00
-122 134 000 -114 963 233,78
-1 594 000
-5 725 689,03
4 453 000
5 029 329,37
4 517 000
2 302 692,16
7 376 000
1 606 332,50
Note 1: Beregninger etter KS-model, som bygger på forslag til Statsbudsjett, se kap 5.2
Note 3: se kap 5.3, Andre generelle statstilskudd
Note 4: se kap 5.6, Finansinntekter
Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet
Resultatenhet
10
15
20
21
22
23
40
43
44
45
70
90
95
Staben
NAV-kontor
Svarstad barnehage
Styrvoll Barnehage
Barneskolen
Ungdomskolen
Ringveien
Familietjenester
Hjemmetjenester Rehabilitering
Sykehjemmet
Lardal kommunale eiendom
Reserverte bevilgninger
Skatt, ramme og finans
Sum fordelt på enhetene
23 183 000
2 902 000
5 515 000
5 623 000
20 759 000
9 944 000
8 369 000
5 038 000
13 789 000
15 678 000
6 830 000
5 159 000
Oppr. budsjett
2012
22 538 000
3 443 000
5 064 000
5 436 000
19 634 000
8 938 000
25 417 000
0
0
17 394 000
6 944 000
-1 187 000
122 789 000
113 621 000
Budsjett 2013
77
Reg. budsjett
Regnskap 2011
2012
22 914 000
22 314 072,33
3 268 000
3 968 442,54
5 116 000
4 666 373,99
6 155 000
5 192 684,88
19 948 000
19 537 809,31
9 152 000
9 520 230,16
25 669 000
24 526 373,78
0
0,00
0
0,00
17 685 000
17 380 150,32
7 075 000
7 293 070,51
-2 921 000
-677 558,81
107 544,00
114 061 000
113 829 193,01
Vedlegg 2
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
Budsjett 2013
100 Investeringer i anleggsmidler
110 Utlån og forskutteringer
120 Avdrag på lån
130 Avsetninger
140 Årets finansieringsbehov
Finansiert slik :
150 Bruk av lånemidler
160 Inntekter fra salg av anleggsmidler
170 Tilskudd til investeringer
180 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
190 Andre inntekter
200 Sum ekstern finansiering
210
215
230
Overført fra driftsregnskapet
Avsetninger
Sum finansiering
240
Udekket/udisponert = 0
21 110 000
0
1 439 000
0
22 549 000
Oppr. budsjett
Regnskap 2011
2012
24 671 000
27 287 788,48
360 000
2 138 267,00
1 299 000
3 967 325,00
0
298 649,29
26 330 000
33 692 029,77
-8 272 000
-1 000 000
-5 400 000
-300 000
0
-9 572 000
-13 201 000
-1 000 000
-5 400 000
0
0
-14 201 000
-27 223 941,66
-569 172,00
0,00
-3 120 640,57
-0,09
-30 913 754,32
-1 677 000
-5 900 000
-22 549 000
-2 830 000
-3 899 000
-26 330 000
-905 081,12
-2 760 799,29
-34 579 634,73
0
0
-887 604,96
Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjett detaljert
Prosjekt Prosjekt (T)
1039
1039
1039
1039
1039
1039
1039
2000
2000
2000
2000
2000
2000
2001
2001
2001
2001
2001
2001
4003
4003
4003
4004
4004
4004
4005
4005
4005
4006
4006
7203
7203
9500
9500
9500
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
IKT oppgr Helse, velferd, omsorg
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Ny Barnehage Svarstad
Ny Barnehage Svarstad
Ny Barnehage Svarstad
Ny Barnehage Svarstad
Ny Barnehage Svarstad
Ny Barnehage Svarstad
Kirkegårdsutvidelse
Kirkegårdsutvidelse
Kirkegårdsutvidelse
Takrenner HCinng Styrvoll krk
Takrenner HCinng Styrvoll krk
Takrenner HCinng Styrvoll krk
Handikapinngang, Hem kirke
Handikapinngang, Hem kirke
Handikapinngang, Hem kirke
Tilskudd orgel, Hem kirke
Tilskudd orgel, Hem kirke
Gang og sykkelsti Solbergåsen
Gang og sykkelsti Solbergåsen
Startlån
Startlån
Startlån
Konto Konto (T)
Ansvar
Tjeneste
02001
02001
02001
04290
04290
04290
Kontorutstyr/inventar/programvare
Kontorutstyr/inventar/programvare
Kontorutstyr/inventar/programvare
moms-investering
moms-investering
moms-investering
8000
8000
8000
8000
8000
8000
2410
2530
2540
2410
2530
2540
00100
00900
00990
02500
04290
Fast lønn
Pensjonsinnskudd KLP
Arbeidsgiveravgift
Nybygg
moms-investering
8000
8000
8000
8000
8000
2220
2220
2220
2220
2220
00100
00900
00990
02500
04290
Fast lønn
Pensjonsinnskudd KLP
Arbeidsgiveravgift
Nybygg
moms-investering
8000
8000
8000
8000
8000
2210
2210
2210
2210
2210
02502 Veier og landskapstilpasning
04290 moms-investering
8000
8000
3930
3930
02500 Nybygg
04290 moms-investering
8000
8000
3910
3910
02500 Nybygg
04290 moms-investering
8000
8000
3910
3910
04700 Overføringer til andre
8000
3910
02502 Veier og landskapstilpasning
8000
3340
05100 Avdragsutgifter
09200 Mottatte avdrag på utlån
8000
8000
2830
2830
Sum utgifter investeringsprosjekter :
Finansiert slik
05100 Avdragsutgifter
06700 Salg fast eiendom
08100 Tilskudd
09100 Bruk av lån
09100 Bruk av lån
09100 Bruk av lån
09100 Bruk av lån
09100 Bruk av lån
09480 Bruk ubundne kapitalfond
09480 Bruk ubundne kapitalfond
09480 Bruk ubundne kapitalfond
09480 Bruk ubundne kapitalfond
09700 Overføring fra driftsregnskapet
09700 Overføring fra driftsregnskapet
78
8000
3850
8000
3850
8000
3340
8000
2210
8000
2220
8000
2540
8000
3910
8000
3930
8000
2210
8000
3340
8000
3910
8000
3930
8000
2210
8000
2830
Sum finansiering :
Budsjett 2013
100 000
270 000
270 000
20 000
70 000
70 000
800 000
239 000
33 000
38 000
4 098 000
1 102 000
5 510 000
159 000
21 000
26 000
2 594 000
700 000
3 500 000
1 280 000
320 000
1 600 000
240 000
60 000
300 000
160 000
40 000
200 000
200 000
200 000
9 000 000
9 000 000
439 000
-300 000
139 000
21 249 000
1 000 000
-1 000 000
-5 400 000
-762 000
-5 510 000
-800 000
-400 000
-800 000
-1 200 000
-3 600 000
-300 000
-800 000
-1 238 000
-439 000
-21 249 000
Vedlegg 3
Hovedoversikt Drift
-8 229 000
-15 761 000
-7 872 000
-69 425 000
-1 483 000
-260 000
-57 152 000
-160 182 000
Oppr. budsjett
2012
-7 783 000
-14 422 000
-9 897 000
-72 006 000
-3 615 000
-220 000
-48 741 000
-156 684 000
76 465 000
24 239 000
20 196 000
23 513 000
10 739 000
7 479 000
0
162 631 000
2 449 000
70 022 000
17 969 000
20 387 000
26 136 000
13 079 000
0
0
147 593 000
-9 091 000
71 632 000
18 568 000
20 466 000
27 119 000
11 677 000
0
0
149 462 000
-7 159 000
73 586 805,50
21 700 043,37
19 041 157,25
24 767 755,79
10 124 765,58
6 935 435,69
0,00
156 155 963,18
5 815 216,36
-4 228 000
-4 228 000
-1 594 000
-1 594 000
-1 594 000
-1 594 000
-5 766 144,18
-5 766 144,18
3 646 000
4 491 000
8 137 000
3 909 000
4 453 000
4 517 000
8 970 000
7 376 000
4 453 000
4 517 000
8 970 000
7 376 000
5 029 329,37
2 302 692,16
7 332 021,53
1 565 877,35
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
-7 479 000
-1 121 000
0
-1 715 000
0
217 000
-6 935 435,69
445 658,02
LN38
LN39
LN40
LN42
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
0
-1 440 000
0
-1 440 000
0
-5 089 000
0
-5 089 000
0
-6 346 000
-675 000
-7 021 000
-246 288,56
-1 744 479,72
-485 624,55
-2 476 392,83
LN44
LN46
LN47
LN49
Overført til investeringsregnskapet
Avsetninger disposisjonsfond
Avsetninger til bundne ford
Sum avsetninger
1 677 000
884 000
0
2 561 000
2 830 000
3 974 000
0
6 804 000
2 830 000
3 974 000
0
6 804 000
905 081,12
246 288,56
879 365,13
2 030 734,81
LN51
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
0
0
0
0,00
Budsjett 2013
LN03
LN04
LN05
LN06
LN07
LN08
LN09
LN12
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Rammetilskudd fra staten
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Sum driftsinntekter
LN14
LN15
LN16
LN17
LN18
LN19
LN20
LN21
LN23
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
LN25
LN27
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum eksterne finansinntekter
LN29
LN30
LN32
LN34
Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter
Avdragsutgifter
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finansieringstransaksjoner
LN35
LN36
79
Reg. budsjett
Regnskap 2011
2012
-7 783 000
-7 175 923,48
-14 259 000
-13 037 799,54
-10 333 000
-13 711 173,02
-73 356 000
-70 389 302,00
-3 615 000
-2 817 260,00
-462 000
-63 617,00
-46 813 000
-43 145 671,78
-156 621 000 -150 340 746,82
Vedlegg 4
Hovedoversikt Investering
Budsjett 2013
Reg. budsjett
Oppr. budsjett
2012
2012
-1 000 000
-1 000 000
0
0
0
0
-5 475 000
-5 400 000
-385 000
0
-6 860 000
-6 400 000
Regnskap
2011
-569 172,00
-0,09
-2 344 280,00
0,00
0,00
-2 913 452,09
LN03
LN04
LN05
LN06
LN07
LN09
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
-1 000 000
0
0
-5 400 000
0
-6 400 000
LN11
LN12
LN13
LN14
LN15
LN17
LN18
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum utgifter
398 000
118 000
18 012 000
0
2 582 000
0
21 110 000
0
0
22 045 000
0
3 086 000
0
25 131 000
0
0
21 677 000
0
2 994 000
0
24 671 000
449 415,61
116 090,62
24 043 581,45
415 998,00
2 262 702,80
0,00
27 287 788,48
LN20
LN21
LN22
LN24
LN27
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Avsatt til ubundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
1 439 000
0
0
0
1 439 000
1 299 000
0
360 000
888 000
2 547 000
1 299 000
0
360 000
0
1 659 000
3 967 325,00
1 867 813,00
270 454,00
298 649,29
6 404 241,29
16 149 000
20 818 000
19 930 000
30 778 577,68
-8 272 000
-300 000
0
-1 677 000
0
-5 900 000
0
-16 149 000
-13 201 000
-299 000
-888 000
-2 830 000
0
-3 600 000
0
-20 818 000
0
0
LN28 Finansieringsbehov
LN30
LN31
LN33
LN34
LN35
LN36
LN37
LN39
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån
Bruk av tidligere års udisponert mindreforbruk
Overføringer fra driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
Sum finansiering
LN40 Udekket/udisponert
80
-13 201 000 -27 223 941,66
0
-776 360,57
0
-50 051,29
-2 830 000
-905 081,12
0 -1 685 000,00
-3 600 000 -1 025 748,00
-299 000
0,00
-19 930 000 -31 666 182,64
0
-887 604,96
Vedlegg 5 – Detaljert oversikt over nye og endrede tiltak 2013 – 2016
Driftstiltak økonomiplan 2012 - 2015
2013
2014
2015
2016
Områder:
Staben
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Økt ordførerstilling til 110% m/lønnsoppgjør
Innføring av hovedutvalg (porto + møtegodtgjøring, sekr)
Opplev Larvik
Kremasjonsavgift
Brannsamarbeid Kongsberg (merutgifter) + feiing
Tilskudd trossamfunn
IKA Kongsberg - utbygging gir merkostnader
Ø-avd Andebu
Prosjektleder lønn posteres etter tidsbruk: 80% i 2013 på investeingsbudsjett, halvår 2014
12k - redusert budsjett, konsekvens for Lardal
HMS - dobbelføring/korreksjon etetr inngåelse av BHT avtale
Pasientskadeerstatning - redusert etetr erfaringstall
Ompriortering-/tilpasningstiltak
0,4 årsverk IKT-stilling
Økte byggesaksgebyrer/oppmålingsgebyrer (til gj snitt for Vestfold)
Redusert kompetanseheving Skole/bh (ett barn i priv bh 1/2 år)
Innsparingstiltak iflg tidl vedtak etter 1kvart.rapp 2012
Innkjøp/oppstart Kvalltetssystem (KF Kvalitetsystem)
Kirkelig fellesråd rammeøkning
Lage nye seniortiltak (ikke-økonomiske)
Reduksjon mat på møter
Fjerne julegaver ansatte
Planarbeid Kommuneplan
Inventar/utstyr
Klima og energitiltak
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
NAV/FAMILIETJENESTER
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Rusarbeid, øremerkede midler i ramma
Reduksjon øk.sosialhjelp / kvalifiseringsordningen
Intern omdisponering i HOV
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Svarstad barnehage
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Endrede forutsetninger ved barnehageutb.
Utgiftsreduksjon vår 2013
Utvidelse - høsten 2013;
Netto endringer knyttet til utvidet barnetall etter utbygging
Andel av saldering i barnehagene
2013
22 756 000
2014
22 756 000
2015
22 756 000
2016
22 756 000
126 000
232 000
-100 000
126 000
232 000
-100 000
126 000
232 000
-100 000
126 000
232 000
-100 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
-200 000
-34 000
-45 000
-27 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
-100 000
-34 000
-45 000
-27 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
145 000
55 000
52 000
40 000
178 000
60 000
130 000
223 000
-34 000
-45 000
-27 000
-34 000
-45 000
-27 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
100 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
50 000
-29 000
427 000
23 183 000
2013
3 443 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
50 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
50 000
-29 000
477 000
23 233 000
2014
3 443 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
50 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
250 000
-235 000
-236 000
-149 000
50 000
29 000
-94 000
-50 000
-44 000
-29 000
527 000
23 283 000
2015
3 443 000
-29 000
527 000
23 283 000
2016
3 443 000
48 000
48 000
48 000
48 000
-39 000
-39 000
-39 000
-39 000
341 000
-300 000
-591 000
341 000
-300 000
341 000
-300 000
341 000
-300 000
-541 000
2 902 000
2013
4 864 000
50 000
3 493 000
2014
4 864 000
50 000
3 493 000
2015
4 864 000
50 000
3 493 000
2016
4 864 000
217 000
26 000
-79 000
217 000
26 000
-79 000
217 000
26 000
-79 000
217 000
26 000
-79 000
548 000
-191 000
1 096 000
-200 000
1 096 000
-200 000
1 096 000
-200 000
651 000
5 515 000
1 060 000
5 924 000
1 060 000
5 924 000
1 060 000
5 924 000
200 000
-70 000
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
81
Styrvoll barnehage
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Netto endringer knyttet til utbygging Svarstad bhg, og utsetting av barnetallsreduksjon ved
Styrvoll til 2014
Andel av saldering i barnehagene
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Barneskolen
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
SFO-gruppe mindre enn budsjetert
Kulturskoletilbud SFO
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Korreksjon, tidligere innspringstiltak, ikke gjennomført.
Utbedring av IKT-løsninger
Kursing og igangsetting av Fronter
Omorganisering spesialundervisning (ny modell for organisasering)
Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2013
Økt brukerbetaling SFO
Kutt leirskoletilbud
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Ungdomsskolen
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjonskostnader
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Økning med en klasse fra høst 2013 + ekstraressurser
Voksen flykt. Undervisning gr.skole
To fly.barn på skole i Larvik
Klassedeling febr 2012 inn i 2013-14. 1,3 årsverk
Valgfag , + 2 timer helårseffekt
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Reduksjon av spesialundervisning
Slå sammen timer i 9. trinn fra 1/8-2013
Justerte refusjonspriser
Budsjett innlagt under ramme
Kmst vedtak : Fortsatt klassedeling 10-trinn fra høsten 2013. Innarbeides i rammen 2014
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Ringveien
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Familietj
Økt kostnad Larvik (varslet økt kostn kjøp av plas omsorgsbolig)
Bruker fra fosterhjem til omsorgsbolig m/bemanning
Aktivisering funksjonshemmede
Bruker fra omsorgstjeneste til BVT tiltak + redusert tilskudd ress.kr. tjenester
Hj.tj./rehab
Reduksjon pensjon
Økning 0.5 årsverk hjemmehjelp (økt tiltak i forhold til lovpålagte tjenester rundt
ressurskrevende bruker)
Samhandlingsreformen - frigjøring av tid for spl. Koordinatorfunksjonen (35% ). Øke hj.pleier
stilling med tilsvarende prosent.
Lovpålagt tjeneste, økt timepris
Lærlingelønn overført fra sykehjem til hj.tjenesten
Flyttet midler Samhandlingskoordinator fra Samhandl.reformmidler
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Økte driftskonsekvenser IKT-oppgradering fagsystemer HOV i 2013
Reduksjon tiltak i Barnevernet
Saldringstiltak, inkluderer også tiltak sykehjemmet
Bortfall tiltak aktivisering (Knaskerøtter) fra 1/3-2013
Intern omdisponering i HOV
Rammejustering HOV, generelt
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
82
2013
5 228 000
2014
5 228 000
2015
5 228 000
2016
5 228 000
233 000
33 000
-88 000
233 000
33 000
-88 000
233 000
33 000
-88 000
233 000
33 000
-88 000
426 000
270 000
50 000
50 000
-209 000
-200 000
-200 000
-200 000
395 000
5 623 000
2013
19 184 000
248 000
5 476 000
2014
18 584 000
28 000
5 256 000
2015
18 584 000
28 000
5 256 000
2016
18 584 000
728 000
-50 000
728 000
-50 000
728 000
-50 000
728 000
-50 000
60 000
37 000
60 000
89 000
60 000
89 000
60 000
89 000
1 315 000
120 000
30 000
-50 000
-250 000
-300 000
-65 000
1 315 000
1 315 000
1 315 000
20 000
-150 000
-500 000
-300 000
-65 000
20 000
-150 000
-500 000
-300 000
-65 000
20 000
-150 000
-500 000
-300 000
-65 000
1 575 000
20 759 000
2013
8 438 000
1 147 000
19 731 000
2014
8 338 000
1 147 000
19 731 000
2015
8 338 000
1 147 000
19 731 000
2016
8 338 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
43 000
-25 000
383 000
120 000
50 000
850 000
81 000
850 000
60 000
850 000
425 000
81 000
81 000
-100 000
-100 000
-200 000
-79 000
100 000
1 506 000
9 944 000
2013
24 927 000
-100 000
-200 000
-200 000
-100 000
-100 000
1 232 000
9 570 000
2015
24 927 000
807 000
9 145 000
2016
24 927 000
425 000
81 000
1 317 000
9 655 000
2014
24 927 000
586 000
10 000
586 000
10 000
586 000
10 000
586 000
10 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
100 000
400 000
220 000
-1 280 000
-119 000
-119 000
-119 000
-119 000
220 000
120 000
120 000
120 000
127 000
22 000
70 000
310 000
127 000
22 000
70 000
310 000
127 000
22 000
70 000
310 000
127 000
22 000
70 000
310 000
100 000
-900 000
-400 000
-220 000
100 000
-900 000
-400 000
-220 000
100 000
-900 000
-400 000
-220 000
-100 000
-954 000
23 973 000
-100 000
-954 000
23 973 000
-100 000
-954 000
23 973 000
-900 000
-400 000
-185 000
591 000
-100 000
-328 000
24 599 000
.
Sykehjemmet
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
2013
17 344 000
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjon
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Konsekvensjusteringer
Lærlingelønn overført fra sykehjem til hj.tjenesten
Økte ressurser 75% hjelpepleier
Medisiner/medisinsk utstyr merkostnader/økt pris
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Lardal Kommunale Eiendom
Vedtatt økonomiplan 2012 - 2015
Konsekvensjusteringer
Lønnsoppgjør kap 4 2012
Lønnsoppgjør kap 3 og 5 20112
Reduksjon pensjon
Prisjustering x% kjøp av varer + x% kjøp av tjenester (overføringer)
Driftsutgifter Klokkergården
Tilbygg Svarstad bhg - nye driftsutgifter
Økning husleier 3 %
Endringer selvkosttjenster
Ompriortering-/tilpasningstiltak
Planting av Huldrebed utgår
Redusere utgifter til strøm og vedlikehold gatelys
Redusere midler til re-asfaltering
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
RESERVERTE BEVILGNINGER
Økonomiplan 2010-2013
Reserver til pensjoner / avsetning til pensjonsfond
Mva-kompensasjon fra investeringsbudsjettet (inngår direkte i inv.budsj fra 2014)
Netto premieavvik 2013. 2014-2016 beregnes først ved rullering av økonomiplanene
Samhandlingsreformen - kr 3.087' - 310' (samhandl.koordinator)
Pott lokalt oppgjør 2012 kap 3, kap 4 og kap 5
Avsatt lønnsoppgjør 2013 (4% av lønnsmasse - overheng 2,9% => 1,1% i 2013)
Reduksjon administrasjon (fordeles seinere)
Endringer
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
Ny ramme økonomiplan 2013 - 2016 - Netto fordelt ihht. 1B
83
2014
17 344 000
2015
17 344 000
2016
17 344 000
746 000
746 000
746 000
746 000
-195 000
-195 000
-195 000
-195 000
-70 000
350 000
100 000
-70 000
350 000
100 000
-70 000
350 000
100 000
-70 000
350 000
100 000
931 000
18 275 000
2013
7 044 000
931 000
18 275 000
2014
7 044 000
931 000
18 275 000
2015
7 044 000
931 000
18 275 000
2016
7 044 000
269 000
26 000
-93 000
269 000
26 000
-93 000
269 000
26 000
-93 000
269 000
26 000
-93 000
80 000
62 000
-43 000
-75 000
80 000
150 000
-43 000
-75 000
80 000
150 000
-43 000
-75 000
80 000
150 000
-43 000
-75 000
-40 000
-100 000
-300 000
-40 000
-100 000
-300 000
-40 000
-100 000
-300 000
-40 000
-100 000
-300 000
-214 000
6 830 000
2013
-126 000
6 918 000
2014
-126 000
6 918 000
2015
-126 000
6 918 000
2016
1 000 000
-1 922 000
1 340 000
2 777 000
789 000
1 300 000
-125 000
2 382 000
5 159 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
2 777 000
789 000
1 300 000
-250 000
2 839 000
5 616 000
2 777 000
789 000
1 300 000
-250 000
2 839 000
5 616 000
2 777 000
789 000
1 300 000
-250 000
2 839 000
5 616 000
122 789 000
122 294 000
122 039 000
121 614 000
Vedlegg 6 – Pris og gebyrregulativ
LARDAL KOMMUNE
PRISER, BETALINGSSATSER OG GEBYRREGULATIV
2013
Pleie- og omsorgstjenester,
SFO og barnehagesatser,
Byggesak,
Delingssaker,
Regulering,
Oppmåling,
Feiing og tilsyn,
Konsesjonssaker,
Delingssaker etter jordlova,
Fellingsavgift for vilt,
Kommunaltekniske tjenester,
Kirkegårdsgravsted
84
Gebyrer vedtatt med hjemmel i:
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
EIERSEKSJONSLOVENS § 7
MATRIKKELLOVEN
FORSKRIFT OM EIENDOMSREGISTRERING § 16
FORSKRIFT OM MINDRE AVLØPSANLEGG AV 12.4.2000 JFR § 9
FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I LARDAL KOMMUNE
FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, TØMMING AV
SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER, M.V. OG AVFALLSGEBYR I LARDAL
KOMMUNE
LOV OM KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER
FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I LARDAL KOMMUNE
FORURENSNINGSLOVEN §§ 25, 34, 52a
FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN § 7-5
UTLEIESATSER FOR FLERBRUKSHALL-GYMSAL-SVØMMEHALL-KLASSEROM K-SAK41/12 OG 83/12
FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV KONSESJONSSAKER MV. §§ 1a,
1b OG § 2
GRAVFERDSLOVEN § 21
VILTLOVEN § 40
Forslag, til behandling i kommunestyret 13.12.12
Gjeldende fra 01.01.2013
Denne forskrift er kunngjort i henhold til Forvaltningslovens § 38, og trer i kraft
01.01.2013
85
Pleie- og omsorgstjenester:
Betalingssatser for hjemmetjenester
Middag (pr middag)
Trygghetsalarm (pr mnd)
Praktisk bistand: pris pr mnd
Nettoinntekt inntil 2G
2-3G
3-4G
Over 4G
2012
69
234
2013
71
241
Endring
2
7
165
468
818
1172
170
483
843
1208
5
15
25
36
Juli måned er betalingsfri
Betalingssatser sykehjem
Dagsenter / dagopphold :
Korttidsopphold institusjon :
Langtidsopphold :
kr. 68,- pr dag
kr. 133,- pr døgn
beregnes etter vederlagsforskriften
SFO og Barnehager
Fastsetting av priser og gebyrer
Satser pr. måned
Uketimer
Inntil 10 timer
11 til 17 timer
18 timer og mer
Gjeldende satser
Uten leksehjelp Med leksehjelp
1320
1100
1760
1540
2090
1870
Nye satser fra 1.1.2013
Uten leksehjelp Med leksehjelp
1470
1250
1910
1690
2240
2030
Satser for sommeråpent og andre ferier
Sommerferie
Pr. dag
175
Høstferie/vinterferie
Pr. dag
130
Kost på SFO
Måltider pr uke
1
2
3
4
5
Pris pr. måned
35
70
105
140
175
86
Tilfeldig opphold
Pr. time
90
Barnehager
Fastsetting av priser
Barnehager, oppholdsbetaling og kost
Det betales for 11 måneder pr år. juli er betalingsfri
Oppholdsbetaling i barnehagene
Det kan innvilges friplass etter regler gitt av kommunestyret.
Det innvilges 30 % søskenmoderasjon for barn nummer to og 50 % for øvrige barn.
Se også Vedtektene for kommunale barnehager i Lardal, pkt 12.
Ingen endring i satsene
Dager pr uke
2 dager
3 dager
4 dager
5 dager
Gjeldende satser
1145
1750
2160
2330
Kost i barnehagene
Barnehagen holder all mat i barnehagen.
Dager pr. uke
2
3
4
5
Gjeldende sats
165
200
240
290
Nye satser fra 01.01.2013
185
225
270
325
Forslag til endring av timesatser for Lardal kulturskole
Kategori
Sats i dag pr halvår Ny sats pr halvår
2013
Gruppeundervisning
Individuell undervisning
800
1000
825
1030
87
Plan og bygningsloven - PBL
1. GENERELT
§ 1-1 BETALINGSPLIKT
Alle gebyrer betales til Lardal kommune etter oppgave fra enhetene Stab- og støttefunksjon
og Lardal kommunale eiendom. Behandlingsgebyr sendes tiltakshaver eller rekvirent.
Behandlingsgebyr for reguleringsplaner sendes tiltakshaver før 1. gangs behandling i
Formannskapet (planutvalget).
Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til
betaling ca. 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr,
Gebyrene er uten merverdiavgift når ikke annet er oppgitt. Gebyret økes med 3,25 % i
forhold til 2011.
§ 1-2 AVSLAG
For byggesaker som avslås betales 50 % av gebyr etter pkt 2.0.
§ 1-3 URIMELIG GEBYR
Dersom gebyret etter dette regulativ åpenbart er urimelig, kan kommunen ved rådmannen
fastsette et passende gebyr.
§ 1-4 BEREGNINGSTIDSPUNKT
Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag,
søknad, endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger.
§ 1-5 BETALINGSTIDSPUNKT
Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagstiller/rekvirent, kan
kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes.
Gebyret for ulike sakstyper forfaller for øvrig til betaling slik:
A. Planforslag og konsekvensutredninger:
Gebyret for reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og konsekvensutredninger må være
betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn, og for mindre vesentlige
reguleringsendringer før forhåndsuttalelse.
B. Byggesaker:
Gebyret faktureres når vedtak fattes. Igangsettingstillatelse; brukstillatelse; eller
ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er betalt.
C. Delingssaker:
Gebyret faktureres når vedtak fattes.
D. Oppmålingsarbeider og situasjonskart:
Betaling kan kreves før arbeidet igangsettes.
E. Seksjoneringssaker:
Betaling kan kreves før saksbehandlingen igangsettes.
F. Kommunaltekniske tjenester
Årsgebyret faktureres når ferdigattest er mottatt og kreves inn kvartalsvis.
Tilknytningsgebyret faktureres når søknad om tilknytning er mottatt
88
§ 1-6 TIMEPRIS
For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid – jfr
regulativet, skal en bruke følgende timesatser:
A. Kontorarbeid
1-6-1
Saksbehandler
Kr. 700,- + mva
1-6-2
Assistent
Kr. 350,- + mva
B. Feltarbeid
1-6-3
1-6-4
Saksbehandler
Assistent
Kr. 700,- + mva
Kr. 350,- + mva
§ 1-7 AVBRUTT ARBEID/TRUKKET SAK
Når en tiltakshaver/forslagstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal
det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har
utført eller må utføre, basert på timepris i h.h.t. § 1-6 dog begrenset oppad til kr 348,- + mva.
§ 1-8 KLAGEADGANG
Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages da dette kun er oppfølging av
regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser.
Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmann for
saker etter plan – og bygningsloven.
2. BYGGESAKER
§ 2-1 Meldingssaker
§2-1-1
§2-1-2
§2-1-3
§2-1-4
Driftsbygninger i Landbruket 100 - 250m2
Driftsbygninger i Landbruket >250m2
Midlertidige bygg < 100m2
Midlertidige bygg > 100m2
Kr. 4 892,Kr. 7 756,Kr. 3 850,Kr. 7 720,-
§ 2-2 Tilbygg og påbygg til boliger/fritidsboliger,PBL § 20-1,20-2
§2-2-1
§2-2-2
§2-2-3
PBL §20-1a
PBL §20-1a
PBL §20-1a
0 - 30m2
31 - 100m2
> 100m2
§2-2-4
§2-2-5
PBL § 20-1c
Bruksendring
PBL § 20-1d-20-1l Andre tiltak som krever søknad
Kr. 2 090,Kr. 4 180,Kr. 7 450,Kr. 3 636,Kr. 3 636,-
§ 2-3 Nybygg/fritidsbolig,PBL § 20-1.20-2
§2-3-1
§2-3-2
§2-3-3
§2-3-4
§2-3-5
§2-3-6
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
0 - 50m2
51 - 100m2
101 - 200m2
201 - 400m2
401 - 800m2
Over 801m2
89
Kr. 4 551,Kr. 7 813,Kr. 12 975,Kr. 14 902,Kr. 18 075Kr. 25,-
Pr m2
§ 2-4 Garasjer og uthus, PBL § 20-1,20-2
§2-4-1
§2-4-2
§2-4-3
PBL § 20-2a
PBL § 20-2a
PBL § 20-2a
0 - 30m2
31 - 70m2
> 70m2
Kr. 2 389,Kr. 4 180,Kr. 7 453,-
0 - 100m2
> 100m2
Kr. 3 787,Kr. 5 681,-
§ 2-5 Riving, § 20-1
§2-5-1
§2-5-2
PBL § 20-1e
PBL § 20-1e
§ 2-6 Diverse tiltak
For arbeid som ikke er nevnt under regulativets § 2
§2-6-1 herunder antenne anlegg, mobilstasjon, basseng,
rømningstrapp, lekeplass, brettrampe, hoppebrett etc
Kr. 2 089,-
§ 2-7 Godkjenning av foretak og ansvarsrett, PBL § 21-2
§2-7-1
§2-7-2
Lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett
Kr. 3 180,Godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral
Kr. 2 091,godkjenning
§ 2-8 Godkjenning av avfallsplaner for Bygge- og anleggsavfall
§2-8-1 For alle nybygg og bygg som rives betales et gebyr
Kr. 2 839,-
§ 2-9 Dispensasjoner § 19-1
§2-9-1
For separat dispensasjon fra reguleringsplan,
arealplan, nabogrense mv
Kr. 2 839,-
3. UTSLIPPSTILLATELSER
§ 3-1 Saksbehandlingsgebyr for søknad om ny/endret
utslippstillatelse
3-1-1
3-1-2
Anlegg inntil 15 PE
Anlegg over 15 PE
2 325,11 640,-
4. PLANSAKER
§ 4-1 Private bebyggelses- og reguleringsplaner
4-1-1
Behandling og kunngjøring av private
reguleringsplaner
90
13 830,-
5. OPPMÅLINGSSAKER
§ 5-1 Forskrift om gebyr for arbeider etter matrikkelloven, samt
bestemmelse om vinterperiode
(lovens § 32, matrikkelforskriftens § 16), og (matrikkelforskriftens § 18 tredje ledd).
5.1.1 Generelt
Det skal betales gebyr for arbeider etter matrikkelloven. Mva beregnes ikke ved innkreving
av disse gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970.
Betaling skjer etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet, der
rekvirenten er ansvarlig for gebyrinnbetalingen dersom annet ikke er avtalt.
Etter ny PBL kan kommunene definere perioder av året hvor saksbehandlingsfristene ikke
løper. Dette vil primært være tider hvor oppdragene ikke kan la seg gjennomføre. Dette
gjelder spesielt for oppmålingsområdet ift snømengder. Rådmannen foreslår at
vinterperioden for Lardal settes fra 15. november til 31. mars. I denne perioden vil ikke
saksbehandlerfristene løpe. Under ekstreme forhold kan man forlenge fristen, men dette
skal da varsles med forvatningssvar til søker.
Betaling kreves før arbeider etter matrikkelloven igangsettes.
Nødvendig tinglysingsgebyr og dokumentavgift, og kostnader for merkemateriell kommer i
tillegg til gebyrsatsene.
5.2 Oppretting av matrikkelenhet
5.2.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
Areal fra 0 – 1000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 17 787,kr. 2 204,kr. 1 099,-
5.2.2 Oppretting av punktfeste
Punktfeste der merking/måling er nødvendig
Punktfeste der merking/måling ikke er nødvendig
kr. 8 900,kr. 5 000,-
5.2.3 Oppretting av matrikkelenhet som tilleggsareal
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 250 – 1000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr.
kr.
kr.
kr.
6 040,8 930,2 204,1 099,-
5.2.4 Oppretting av matrikkelenhet over større sammenhengende LNFarealer og andre allmennyttige formål
91
Det faktureres etter medgått tid, se pkt. 5.8.
5.2.5 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
Areal fra 0 – 1000 m²
kr. 17 787,-
Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
kr. 2 204,-
Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 1 099,-
5.2.6 Ommatrikulering
Ommatrikulering av tidligere koordinatbestemt matrikkelenhet, f. eks. innløsing av
festegrunn
kr. 3 530,-
5.2.7 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 250 – 2000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 7 836,kr. 13 386,kr. 1 502,-
5.2.8 Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av anleggseiendom.
Volum fra 0 – 2000 m³
Volum fra 2000 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3.
kr. 25 253,kr. 3 960,-
5.2.9 Registrering av uregistrert jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Det vises til
pkt. 5.8.
5.2.10 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført
oppmålingsforretning
Oppretting av matrikkelenhet
kr. 3 920,-
I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning senere. Det vises til pkt. 5.2.1,
5.2.2, 5.2.3, 5.2.4, 5.2.5, 5.2.8 og 5.2.9.
5.3
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, eller må avvises, eller ikke
lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan
fullføres.
I tillegg betales evt. behandlingsgebyr etter jordloven.
Før beramming av forretning
kr. 710,92
Etter beramming av forretning
Etter avholdt forretning
Etter forretningen er målt
Etter innføring i matrikkelen
5.4
kr. 4 200,50 % av gebyret
80 % av gebyret
100 % av gebyret
Grensejustering
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5
% av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid
ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For
grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.
Areal fra 0 – 250 m²
kr. 6 040,Areal fra 250 – 500 m²
kr. 8 930,-
5.5
Arealoverføring
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.
Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og
jernbaneformål.
areal fra 0 – 250 m²
kr. 6 940,areal fra 250 – 1000 m²
kr. 12 049,Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
kr. 2 204,Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 1 099,-
5.6
Oppmålingsforretning
5.6.1 Oppmålingsforretning for eksisterende matrikulert grunn
Areal fra 0 – 1000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 17 298,kr. 2 204,kr. 1 099,-
5.6.2 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er
koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (grensepåvisning)
For 1 – 3 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr. 3 528,kr. 1 349,-
5.6.3 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er
koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter
For 1 - 3 punkter
kr. 7 484,For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr. 2 184,Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Det vises til pkt. 5.8.
93
5.7
Registrering av referanse til privat grenseavtale
For 1 - 3 punkter
kr. 2 868,For hvert nytt punkt deretter
kr. 743,Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid, dog ikke mindre enn for 3 punkter.
Det vises til pkt. 5.8.
5.8
Gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid
For pkt. 5.2.4, 5.2.9 og 5.6.3 2. ledd beregnes gebyret på grunnlag av medgått tid.
Pkt. 5.7 kan alternativt beregnes på grunnlag av medgått tid.
Timesatsen skal være:
Landmåler / matrikkelfører
kr. 770,Assistent ved oppmålingsforretninger
kr. 541,-
5.9
Urimelig gebyr
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og
det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller
dennes fullmaktshaver av eget tiltak eller etter grunngitt søknad, fastsette et passende
gebyr.
5.10 Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
kr. 175,Matrikkelbrev over 10 sider
kr. 350,Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige
kostnadsutviklingen
5.11 Merkematriell
Jordmerker betales pr. stk. (mva inkludert i beløpet)
Fjellmerker betales pr. stk. (mva inkludert i beløpet)
kr. 124,kr. 69,-
5.12 Bestemmelse om vinterperiode
5.12.1 Formål
Forskriften angir den periode som Lardal kommune regner som vintertid i forbindelse
med arbeider etter lov 2005-6-17 nr. 101 om eigedomsregistrering, der fristen etter
matrikkelforskriftens § 18 første ledd ikke vil løpe. I denne periode vil det normalt være
vanskelig å gjennomføre en oppmålingsforretning grunnet vinterforholdene.
5.12.2 Virkeområde
Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelovens § 6. Hva
som defineres som oppmålingsforretning følger av matrikkellovens § 33.
94
5.12.3 Vinterperiode og beregning av saksbehandlingstid
Vinterperiode i Lardal kommune er bestemt til å vare fra og med 15. november til og med
31.mars. Fristen etter matrikkelforskriftens § 18 første ledd for gjennomføring av en
oppmålingsforretning og fullføring av matrikkelføring skal ikke løpe i denne periode.
Ved beregning av saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal derfor
ikke perioden fra og med 15. november til og med 31. mars regnes med.
6. BRANNFOREBYGGENDE
§ 6 Feiing og tilsyn
Beskrivelse
Feiing og tilsyn (årsgebyr)
Gebyret gjelder feiing hver 2. år og tilsyn hvert 4. år
Ekstra pipeløp
Gebyr eks. 25% mva
Kr 400
Kr 200
7. KONSESJON
FOR 2011-12-14 nr 1336: Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker.
Gebyret skal betales til den kommunale enhet som behandler søknaden i første instans:
§ 1. Det skal betales gebyr av for behandlingen av følgende saker:
søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 2003, om konsesjon ved
erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. §§2,3
søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995nr. 23 § 12.
§ 7 Konsesjonssaker
For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i § 1 a) kreves et gebyr på kr 750,- pr time
saksbehandling, dog ikke over kr 5 000,-.
Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt
(slektskapskonsesjon), jf. Konsesjonslovens § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde ledd, skald
et ikke betales gebyr.
8. DELING
§ 8 Delingssaker etter jordlova
For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i § 1 b) kreves det et gebyr på
kr 750,- pr time saksbehandling, dog ikke over kr 2 000,-.
9. FELLINGSAVGIFT
§ 9 Fellingsavgift for elg og hjort
Satsene for fellingsavgifter fastsettes administrativt årlig etter en vurdering av viltfondets
størrelse.
95
10. KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER
§ 10-1 Vann
Årsgebyr: (Lov om kommunale vass- og klakkavgifter og Forskrift om vann- og avløpsgebyr i
Lardal kommune)
Gebyrobjekt
BeregningsForbruksAbonnementsÅrsgrunnlag
gebyr
gebyr
gebyr
eks. 25
% mva
Bolig/fritidsbolig
Inntil 70 kvm
759
4 321
5 080
Bolig/fritidsbolig
Over 70 kvm
1 992
4 321
6 312
Næring/bolig
Målt forbruk
9,48/kbm
4 321
m/vannmåler
Forbruk
2 500 - 10 000
25 %
Reduksjon av kbm
kbm
pris
10 000 kbm og
50 %
Reduksjon av kbm
oppover
pris
Tilknyningsgebyr - vann:
Gebyrobjekt
Beregningsgrunnlag
Sats ekskl. 25 % mva
Alle typer eiendommer
Engangsgebyr
20 000
§ 10-2 Avløp
Årsgebyr: (Forurensningsloven § 25, Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og Forskrift
om vann- og avløpsgebyr i Lardal kommune)
Gebyrobjekt
BeregningsForbruks
Abonnements Årsgeb
grunnlag
gebyr
gebyr
yr eks
25 %
mva
Bolig/fritidsbolig
Inntil 70 kvm
1 459
1 185
2 644
Bolig/fritidsbolig
Over 70 kvm
3 830
1 185
5 015
Næring/boligm/vannmåler Målt forbruk
18,24/kbm 1 185
Tilknytningsgebyr - avløp
Gebyrobjekt
Alle typer eiendommer
Beregningsgrunnlag
Engangsgebyr
Sats eks. 25 % mva
15 400
§ 10-3 Renovasjon
Årsgebyr: (Forurensningsloven § 34, avfallsgebyr og Forskrift for husholdningsavfall i Lardal
kommune)
Gebyrobjekt
Beskrivelse
Årsgebyr eks 25
% mva
Standard
100% gebyr
2 995
Fritidsbolig utenfor
75 % gebyr
2 246
regulert område
96
Fritidsbolig innenfor
regulert område
m/fellesløsning
Rabatt fellesløsning
husholdning
Rabatt delt volum
Rabatt redusert
avfallsvolum pr år
Rabatt kompostering
Rabatt standard mini
Tillegg økt
restavfallsvolum
Ekstra sekker pr sekk
Gangtillegg beholdere 2
hjul regnet fra 15 m
Gangtillegg beholdere 4
hjul maks 10 m
Tømming utenom vanlig
rute
Tilleggsgebyr for
mangelfull sortering
Kildesortering Sogn
50 % gebyr
1 497
15 %
2 546
35 %
1 947
850
25 %
8%
2 246
2 755
850
40
3 for 1. meter
Deretter
5/meter
15 pr meter
500 pr gang
100 %
Levering med personbil
Levering med personbil
m/henger/varebil
Næringsavtale
80/levering
160/levering
2 500/år
§ 10-4 Slam
Årsgebyr: (Forurensningsloven § 34, avfallsgebyr og Forskrift for innsamling m.v. av
forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal
kommune)
Gebyrobjekt
Beskrivelse
Alle eiendommer som er
med i
slamtømmeordningen
Fritidsboliger
Tanker over 4 kbm
Inntil 4 kbm – tømming hvert 2. år
Årsgebyr eks 25
% mva
1 098
Inntil 4 kbm – tømming hvert 4. år
Pr ekstra kbm
549
274
§ 10-5 Husleie for kommunalt disponerte boliger
Leien økes med 3 % for 2013.
97
§ 10-6 Utleiesatser for flerbrukshall-gymsal-svømmehall-klasserom
Skolelokaler:
Leie av klasserom
Leie av dobbeltrom u-skole og mediatek b-skole
Leie av skolekjøkken u-skole
Leie av svømmehallen med garderober og dusjer
Leie av gymnastikksal – sal 1
Maksimum pr kveld
Leie av gymsal m/garderober
Maksimum pr kveld
Utleie av
Barneskolen med medtiatek SFO-lokaler
Ungdomsskolen med skolekjøkken og
samfunnsavdeling uten svømmehall
Rektor vurderer hvilke rom som må være avstengt
Fra lørdag til søndag
Fra fredag til søndag
Øvrige døgn
Svømmehall:
Priser for offentlig bading på ettermiddag:
Barn
Voksen
Det skal ikke betales for mer enn to søsken når en
familie bader samlet
Gymnastikksal - Flerbrukshall (Huldrehall)
Leie av gymnastikksal – sal 2 eller 3
Maksimum pr kveld
Leie av sal 2 eller 3 m/garderober
Maksimum pr kveld
Leie av flerbrukshall (sal 2 og 3) m/gardrober
Maksimum pr kveld
Leie av kjøkken/kantine
Maksimum pr kveld
Leie av hele flerbrukshallen (sal 2 og 3 m/garderober
og kjøkken/kantine) i helg og dagtid:
Fra fredag til lørdag eller lørdag til søndag (1 døgn)
Fra fredag til søndag (2 døgn)
Øvrige døgn/1 hel dag
Leie av kjøkken /kantine i helg og dagtid:
Leie av kjøkken/kantine 1 døgn
Leie av kjøkken/kantine 2 døgn
Vaktmester og renhold
Leie av renhold
Ved utleie etter kl 20.45 på hverdager påløper
vaktmesterutgifter med
98
Pris
160
220
250
500
110
380
130
450
Pr kveld
Pr kveld
Pr kveld
Pr time
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
2 550
3 800
2 000
Pris
Pr døgn
For 2 døgn
Pr døgn
25
45
Pr barn
Pr voksen
Pris
110
380
130
500
250
900
130
500
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
2 550
3 800
2 000
Pr døgn
Pr helg
Døgn/dag
1 000
1 500
Pris
230
400
Pr døgn
For 2 døgn
Pr time
Pr time