Årsberetning 2013

Download Report

Transcript Årsberetning 2013

Lardal kommune

Årsberetning 2013

Svarstad, 28/3-2014

Lardal kommune

Innholdsfortegnelse

Kap 1 2 3 4 Rådmannens kommentar Generelt til Handlingsprogrammet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for handlingsplan 5 Økonomisk utvikling og resultat

Sektorer og resultatenheter

6 Fellestjenester 7 Oppvekst og kultur

7.1 Svarstad barnehage 7.2 Styrvoll barnehage 7.3 Lardal Barneskole 7.4 Lardal Ungdomsskole

8 Helse, omsorg og velferd

8.1 NAV

9

8.2 Familietjenester 8.3 Hjemmetjenester og Rehabilitering 8.4 Lardal sykehjem

Miljø, Teknikk og Næring Side 3 5 11 14 41

48 51 53 55

58 16 24 27

29 31 35 38 Årsberetning 2013 2

Lardal kommune Årsberetning 2013

1. Rådmannens kommentar

Årsberetningen er rådmannens rapportering til kommunestyret av resultatet i drift og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen. Årsberetningen viser omfanget og kompleksiteten i den kommunale tjenesteproduksjonen. I den kommunale tjenesteproduksjonen er det også i 2013 utført mye godt arbeid. Regnskapet viser at det fortsatt er utfordringer i forhold til kostnadsnivået i enkelte av tjenestene. Det må derfor være stort fokus framover på tilpasning av aktivitets- og tjenestetilbud til de inntektsrammer kommunen har. Netto driftsresultat utviklet seg positivt og ble 1,6 mill. kr. bedre enn forutsatt i reg. budsjett. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter ble 1,5 %, som er under det nasjonale måltallet på 3%. Samlet regnskapsmessig resultat etter bruk og avsetninger fond, samt overføring til investeringsregnskapet ble et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Disponeringen av resultatet skal foretas av kommunestyret. Rådmannen er fornøyd med resultatet, og det er positivt at det er foretatt avsetninger til å opprettholde realverdi av Elverksfondet (0,88 mill. kr.) og Bufferfond finans med 1 mill. kr. I året som er gått er kommuneplanens arealdel blitt behandlet og vedtatt. Ny administrativ organisering er vedtatt og iverksatt. I forhold til samhandlingsreformen er de lovpålagte avtalene med spesialisthelsetjenesten revidert, og Lardal kommune har kun 7 overliggedøgn av utskrivningsklare pasienter. Økonomisk har samhandlingsreformen i 2013 gitt et svakt positivt resultat for kommunen. Oppfølging av samhandlingsreformen videre vil måtte medføre en vridning av ressurser over til mer forebyggende arbeid. Rådmannen og rådmannens ledergruppe har stort fokus på internkontroll, og har høsten 2013 deltatt på KS nettverk med tema «Rådmannens internkontroll». I tillegg er det fokus på implementering av KF Kvalitetsstyringssystem. Arbeidet som legges ned internt i organisasjonen innenfor områdene internkontroll og kvalitetssystem foregår samtidig med andre driftsoppgaver, og uten at det er avsatt egne ressurser spesielt til formålet. Det har vært gjennomført tilsyn i ulike deler av kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon. Tilsyn bidrar til å sikre kvalitet i tjenestene, rettsikkerhet for innbyggere og brukere, og som et ledd i internkontroll og tjenesteutvikling. I 2013 var ble opprettet en tilsynssak ved Lardal sykehjem, hvor fylkesmannen ikke kunne se at kommunen hadde brutt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgslovgivningen. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn med Lardal barneskole og Lardal ungdomsskole i 2013 hvor temaet var om virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det ble gitt pålegg om å kartlegge og risikovurdere om arbeidslokaler er utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser, personalrom mv. har tilfredsstillende inneklima, pålegg om å sørge for at arbeidsleder har den nødvendige kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og pålegg om å utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten hvor skolene er spesifisert. Det er et stort fokus på økonomirapportering fra rådmannens side. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle og kvalitetssikre rapporteringen på økonomidata og prognoser. Prosjekt God oppvekst, Lardal! har i 2013 hatt fokus på tverrfaglig og tverretatlig skolering av fagpersoner fra helse, barnehage, skole, barnevern og PPT. Prosjektet er bl.a. delt inn i følgende delprosjekter: 3

Lardal kommune Årsberetning 2013    Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon En for alle- alle for en - sammenheng og overgang barnehage – skole Som et ledd i

tidlig innsats

og God oppvekst–tenkningen er det i 2013 vært stort fokus på samtalen som verktøy og virkemiddel med foreldre og barn. Når det gjelder investeringer ble utvidelse av Svarstad barnehage gjennomført. Kirkegårdsutvidelse er nær ferdigstilt, det gjenstår kun noe beplantning. Utskifting av ovner og oppgradering av de elektriske anlegg, er gjennomført i alle 3 kirkene. Gang-/sykkelvei langs fylkesvei 860 har hatt stort fokus, og det er inngått avtale med Vestfold Fylkeskommune om ansvarsfordeling i utbyggingen av denne. Prosjektet er noe forsinket ihht opprinnelig framdriftsplan. Det er inngått avtale med utbygger av boligområdet Brenthaug, for utvikling av boliger. Kommunestyret har vedtatt en avtalestruktur, som gjør det gunstig for utbyggere å etablere utbyggingsprosjekt i Lardal. For organisasjonen vil det være viktig framover å ha fokus på internkontroll og styring, ledelse og verdier, HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv og sykefravær. For tjenesteområdene vil det være viktig med fokus på forebygging og tidlig innsats, helhetlige tjenestetilbud, god kvalitet og nødvendig kompetanse. Jeg vil takke kommunestyret, tillitsvalgte og alle medarbeidere i Lardal kommune for samarbeidet i 2013.

Svarstad, 28/3-2014 4

Lardal kommune

2. Generelt til handlingsprogrammet

Organisering Politisk organisering

Kontrollutvalg Kommunestyre Eldreråd Råd for mennesker m/nedsatt funksjonsevne Formannskap Administrasjonsutvalg Årsberetning 2013 Utvalg for helse, omsorg og velferd Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø, teknikk og næring

Kommunestyret

(17 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ.

Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak.

Formannskapet

(5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til delegeringsreglementet. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget). Lardal kommune har følgende tre

hovedutvalg (

7 medlemmer i hvert utvalg

)

, jf. Kommunelovens § 10: Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og Utvalg for miljø, teknikk og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til vedtatt delegeringsreglement.

Administrativ organisering

Lardal kommune har siden 2007 vært administrativt organisert i en tonivåmodell. Kommunestyret vedtok i sak 012/13 ny administrativ organisering i en trenivåmodell med tre sektorer, gjeldende fra 01.10.2013: 5

Lardal kommune Rådman Årsberetning 2013 Økonomitjenester Fellestjenester Miljø, teknikk og næring Eiendom VAR Forvaltning Helse, omsorg og NAV Omsorgstjeneste Helsetjeneste Barnever Oppvekst og kultur Barnehage Skole Kultur Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser og fullmakter til kommunalsjefene. Arbeidet med vurdering av lederstrukturen i nivået under strategisk ledelse er påbegynt, og vil videreføres i 2014.

Internkontroll og styring

Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede kontrollansvar i kommunen. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven § 23 skal

”Administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll”.

Samspillet mellom kommunestyret, rådmann, kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god styring og kontroll. I praksis kan vi si at internkontroll er: Formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. 6

Lardal kommune Årsberetning 2013 Rådmannens strategiske ledergruppe deltar høsten 2013 og våren 2014 i KS nettverk for rådmannens internkontroll. Det er startet et arbeid med gjennomgang og revidering av overordnede sektorovergripende dokumenter, arbeidet videreføres i 2014.

Rapportering

Systematisk rapportering fra sektorene til rådmannen, og videre fra rådmannen til kommunestyret, er en forutsetning for god styring og kontroll. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporteringer til rådmann, og kvartalsrapporter og årsrapport fra rådmannen til kommunestyret. I forbindelse med deltagelse i KS nettverk for rådmannens internkontroll arbeides det med å videreutvikle kvaliteten på månedsrapportene til rådmannen og kvartalsrapporter og årsrapport fra rådmannen til kommunestyret.

Ledelse og verdier

En forutsetning for at Lardal kommune skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det settes av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er målene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen være. Det er startet et arbeid med å utarbeide en modell for Ledelse og internkontroll i Lardal kommune. Modellen vil tas i bruk og implementeres i løpet av 2014.

Kommunens ansatte

Antall ansatte i Lardal kommune per 31. desember 2013 er 203; 30 menn og 173 kvinner. Totale årsverk utgjør 151,4. Det er kun ansatte i faste stillinger per 31. desember 2013 som er rapportert. I tillegg har kommunen 0,3 årsverk lønnet tillitsvalgt. Ledige stillinger og ansatte i vikariater er ikke med i oversikten.

Antall ansatte pr 31.12.

Kvinner Menn

I alt Fordelt på:

Undervisningspersonell Turnus Annet personell

I alt *)

*) 1 kvinnlig ansatt jobber både dag og turnusstilling jfr 2011 og 2012

2010 2011 2012 2013

168 174 177 173 28

196

38 69 89

196

205

38 75 93

206

205

39 66 101

206 203

30 37 72 94

203 Antall årsverk pr 31.12.

Kvinner Menn

I alt *) Fordelt på:

Undervisningspersonell 121,1 124,0 129,0 127,1 22,4 26,0 24,0 24,3

143,5 150,0 153,0 151,4

32,9 33,5 33,4 32,0 Turnus Annet personell

I alt

42,5 42,6 42,6 42,3 68,0 73,9 77,0 77,1

143,5 150,0 153,0 151,4

Lardal kommune Årsberetning 2013 Alderssammensetning:

Antall ansatte og årsverk

Fellestjenester Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen HOV felles NAV-kontor Familietjenester Hjemmetj/Rehab Ringveien (delt fra 2013) Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring Investeringsprosjekter

Totalt i Lardal kommune Antall ansatte pr 31.12 Antall årsverk pr 31.12 2011 2012 2013 2011 2012 2013

16 15 15 14,4 13,8 13,5 12 14 39 21 13 16 40 23 15 13 40 20 9,9 10,9 32,0 15,4 12,1 11,4 32,1 16,1 14,3 11,6 31,0 16,4 3 39 50 16 2

212

3 39 43 18 2

212

8 2 5 30 43 2,5 23,8 26,9 2,8 25,2 24,0 5,4 2,0 4,1 16,6 23,0 14 1 13,2 0,9 14,6 0,9 13,0 0,5

205 150,0 153,0 151,4

Avviket mellom sum ansatte fordelt på Re-enhetene i forhold til samlet oversikt hele kommunen skyldes at det er personer som er ansatt på flere enheter.

Kjønnsfordeling

Kjønnsfordeling fast ansatte 31.12.2013

Fellestjenester Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen HOV felles

Ansatte Kvinner Menn

14 71,43 % 35,71 % 15 93,33 % 6,67 % 13 100,00 % 0,00 % 40 87,50 % 12,50 % 20 75,00 % 25,00 % 8 75,00 % 25,00 % NAV-kontor Familietjenester Hjemmetj/Rehab Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring Investeringsprosjekter

I alt

2 50,00 % 50,00 % 5 100,00 % 0,00 % 30 96,67 % 43 95,35 % 3,33 % 4,65 % 14 57,14 % 42,86 % 1 0,00 % 100,00 %

205 86,34 % 14,15 %

Lardal kommune Årsberetning 2013 Kjønnsfordeling ledere 31.12.2013 (fag og personalansvar) Fellestjenester Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen

Ansatte Kvinner Menn

3 7 5 4 66,7 % 33,3 % 85,7 % 14,3 % 100,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % Ungdomskolen HOV - felles Hjemmetjenester Rehabilitering Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring

I alt

2 1 1 2 2

50,0 % 50,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

77,8 % 22,2 % Rådmannens ledergruppe

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 2011 2012 2013

Alle Kvinner 73,2 % 74,6 % 73,5 % 71,3 % 72,9 % 72,0 % Menn

Årslønn

83,9 % 85,8 % 82,7 % Gjennomsnittlig årslønn for alle ansatte er 407 146 kr. mens gjennomsnittslønn for kvinner er 395 402 kr. Dette er 94 % av gjennomsnittlig årslønn for menn som er 457 257 kr.

For ledergruppen er gjennomsnittlig årslønn 666 250 kr. Gjennomsnittlig årslønn alle ansatte Gjennomsnittlig årslønn kvinner

2011 2012 2013

378 395 398 316 407 146 366 463 389 745 395 402 Gjennomsnittlig årslønn menn 445 368 452 493 457 257

Gjennomsnittlig årslønn rådmannens ledergruppe 584 625 666 250

Overtid

6 % av menn og 57 % av kvinner jobbet overtid i 2013. I 2012 jobbet 6 % av menn og 50 % av kvinner overtid.

Overtid 2013

Andel av eget kjønn som jobbet overtid Andel overtid av alle ansatte Andel timer Beløp

2012

Andel av eget kjønn som jobbet overtid Andel overtid av alle ansatte Andel timer Beløp

Kvinner

67 % 57 % 2 836 551 734 59 % 50 % 2 087 395 415

Menn

40 % 6 % 336 104 827 46 % 6 % 335 93 807 9

Lardal kommune Årsberetning 2013

Fravær knyttet barns sykdom og omsorg med lønn

Alle Kvinner Menn

Barns sykdom Omsorg med lønn Barns sykdom, dager 0,3 % 3,5 % 978 0,3 % 3,5 % 967 0,0 % 0,0 % 10,7 Omsorg med lønn, dager 12 564 12 528 36,5 Menn står for 0,0 % fravær knyttet til barns sykdom, og 0,0% fravær knyttet til omsorg med lønn, noe som vil si en overvekt av kvinner som har denne type fravær. Vi tenker det henger sammen med den lave andelen mannlige ansatte; kun 14,15 % av alle ansatte er menn – ved siden av det er gjennomsnittlig alder på mannlige ansatte i Lardal kommune en del høyere enn tilsvarende for kvinner. 10

Lardal kommune Årsberetning 2013

3. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Bedriftshelsetjenesten

Lardal kommune er tilknyttet Rubicon bedriftshelsetjeneste as, med en rekke tilbud som ansatte kan benytte seg av ved behov. Hvert år settes opp handlingsplan for hvilke aktiviteter som skal gjelde det angjeldende år. Ansatte kan også ta kontakt direkte med bedriftshelsetjenesten

Internkontroll – HMS

Overordnede HMS-målet for Lardal kommune: Lardal kommune skal ha et godt arbeidsmiljø. Det skal kjennetegnes ved at: Arbeidsplassene er trivelige. Samarbeids- og arbeidsrutinene er gode. Arbeidsforholdet med hensyn til ergonomi, belysning, klima, støy og verktøy/utstyr er gode. Vi har få arbeidsulykker/ulykker. Arbeidsmiljøet er beskyttet mot yrkesskader forårsaket av giftige og andre helsefarlige stoffer. Arbeidet utføres slik at det ikke oppstår fare for forurensing av våre omgivelser. Avfall behandles på en miljøvennlig måte. Alle som har lederansvar i Lardal kommune skal ha vernekurs for ledere. Inger Lyngdal har vært Hovedverneombud i Lardal kommune.

AMU

Utvalget har 4 møter i året. AMU tar opp saker som har med arbeidsmiljø å gjøre. Blant annet sykefravær, rapporter om skade og vold mot ansatte, og planskisser på nye arbeidsplasser skal til godkjenning hos AMU. AMU behandlet 22 saker i 2013.

AMU (arbeidsmiljøutvalget) har bestått av:

Varaordfører Knut Olav Omholt (SP) Folkevalgt Anton Halvor Lofstad (FRP) Rådmann Mette Hvål Arbeidsgiverrepresentant Britt Lie Hovedverneombud Inger Lyngdal Hovedtillitsvalgt Line C. Andersen (Fagforbundet) Tillitsvalgt Gunn Magnusson (Fagforbundet) Hovedtillitsvalgt Linn Engelstad (Utdanningsforbundet) Bedriftshelsetjenesten Rubicon BHT as (uttalerett) Sekretær: Eva Holth Patell

Inkluderende arbeidsliv (IA)

Lardal kommune er en IA-bedrift og har med det både IA-handlingsplan og retningslinjer for IA arbeidet. Det er arrangementer for ansatte i IA-regi hvert år, herunder sommerfest for alle ansatte. 11

Lardal kommune

Sykefravær

Legemeldt sykefravær pr kvartal

Årsberetning 2013

Samlet sykefravær månedsfordelt

Fraværet i Lardal har vært noe høyere i 2013 enn tidligere år. Når det gjelder legemeldt fravær er det tilsvarende tall som for kommuneNorge. Lardal kommune har egne oppfølgingsrutiner for ansatte som har fravær på grunn av egen sykdom.

Sykefravær pr. Resultatenhet

Tall i prosent Fellestjenester NAV-kontor Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen Familietjenester Hjemmetj/Rehab Sykehjemmet Lardal kommunale eiendom I alt 2010

7,58 6,20 10,66 10,12 2,47 7,50 4,04 5,11 17,79 5,08 7,86

2011

5,78 1,29 11,54 13,74 2,01 2,80 4,04 11,23 10,59 7,73 6,78

2012

3,57 3,21 6,62 9,35 2,77 5,08 0,14 9,04 9,98 8,51 6,16

2013

5,83 29,77 5,33 7,80 6,93 8,02 12,32 7,33 7,87 12,77 7,87

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær

2013 2012 2011 2010

Egenm

0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,1 %

Ansatte

203 205 205

Antall dager 1-16

1,7 % 1,5 % 1,9 % 2,4 % 196

17-56

1,3 % 1,3 % 1,8 % 2,9 %

> 56

4,8 % 3,4 % 3,1 % 2,6 %

Årsverk

151,4 153,0 150,0 143,5

Totalt

7,9 % 6,2 % 6,8 % 7,9 %

Lønnsforhandlinger

I Lardal kommune i 2013 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap 5.2 og 3.4.2. Det sentrale hovedoppgjøret utgjorde en kostnad for Lardal kommune i 2013 på kr. 509. 000,- inkludert sosiale utgifter. Helårseffekt fra 2014 blir kr. 805.000,- Kap 5.2: Det var 8 ansatte som er plassert i dette kapitlet, som var omfattet av årets lokale lønnsforhandlinger. Disse får sin lønn fastsatt kun lokalt. Resultatet ble en gjennomsnittlig lønnsøkning i prosent på 3,3 %. (helårsvirkning). Kap 3.4.2: Her er enhetslederne innplassert. Disse får også sin årslønn fastsatt kun lokalt. Det var 4 som var omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Det ble gitt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 2,96% (helårsvirkning). Kap 3.4.1: Det var ingen lokal lønnsforhandling for kommunalsjefene, siden de ble direkte innplassert ved ansettelse i forbindelse med ny administrativ organisering. Rådmannens årslønn fastsettes av kommunestyret. 12

Lardal kommune Årsberetning 2013

Etikk

Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i retnings linjene: Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Lardal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen.

Retningslinjene er publisert på kommunens intranett-sider. Etiske retningslinjer skal gjennomgås i 2014 som en del av arbeidet med internkontroll og revidering av overordnede sektorovergripende dokumenter. Det vil være spesielt fokus på antikorrupsjon i denne revideringen.

Likestilling

Prinsippet om likestilling mellom kjønnene er særlig sentralt ved ansettelser i kommunen. Ved underrepresentasjon av et kjønn på en arbeidsplass søker man, ved ellers like kvalifikasjoner, å ansette det kjønn som er underrepresentert. For øvrig er det også et sentralt prinsipp å unngå urimelig forskjellsbehandling av kjønn ved fastsettelse av lønn. Administrasjonsutvalget har ansvaret for å ivareta kommunens forpliktelser i henhold til lov om likestilling mellom kjønnene. Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. Lardal kommune har i tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstillinger var utviklingen at antall årsverk utført i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 2010 til 77 årsverk i 2011. Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert.

Diskriminering

Lardal kommune har egne retningslinjer for «varsling» og rutiner for melding av skade på eller vold mot ansatte. Det har ikke i løpet av 2013 vært meldt saker som omhandler diskriminering i henhold til kap 13 i Arbeidsmiljøloven. 13

Lardal kommune Årsberetning 2013

4. Kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for handlingsprogram

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel

Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel 2013-2022 i sak 29/13 den 11.06.2013. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel pågår, arbeidsgruppene leverte sine innspill til styringsgruppa innen fristen 15.11.2013.

Kommunedelplaner og temaplaner

Boligsosial handlingsplan skulle vært fremmet til politisk behandling i 2013. Planen er ikke ferdigstilt, men planlegges fremmet til politisk behandling i løpet av første halvår 2014. Folkehelse og samhandlingsreformen er tema i kommuneplanens samfunnsdel. Det er ikke planlagt utarbeidelse av egne delplaner eller temaplaner for disse områdene før overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel er avklart.

Prioriterte områder i gjeldene kommuneplan Gode oppvekstvilkår

Plan for oppfølging og implementering av handlingsprogrammet «God oppvekst» i Lardal fremmes til politisk behandling. Utbygging av barneskolen er en del av prosjektet Utbygging av skolelokaler inkl. samfunnsavdeling/gymsal. Ungdomsskolen og Huldrehallen er ferdigstilt, siste del av prosjektet er tilbygg/ombygging på barneskolen. Prosjektet er behandlet flere ganger i kommunestyret, siste gang i 2013 var sak 37/13.

Økt folketall

I kommuneplanen er det en ambisjon om 1 % årlig vekst i folketallet. Folkemengden pr 31.12.2013 er 2 460, mot 2 435 i 2012. Den siste tiårsperioden har innbyggertallet vokst med 2 personer. Lardal kommune har mål om befolkningsvekst – kommuneplanen angir en årlig befolkningsvekst på 1 % i planperioden fra 2005 til 2014 – dvs ønske om mer enn 10 % vekst i innbyggertallet i 10-årsperioden. I Vestfold er det kun 2-3 sentralt beliggende kommuner som nærmer seg dette nivået. Kommunen har i dag tomtearealer og tomter klar for boligbygging. 14

Lardal kommune Årsberetning 2013

Befolkningsutvikling 1998-2013

Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

-7 -1 -6 8 -14 1 -8 4 -8 -5 5 -5 -13 -9 1 1 18 50 40 -32 Folketilvekst Kilde: SSB, tabell 01223 11 49 34 -24

Folkemengde i Lardal pr. 1.1. etter alder

33 -18 19 -17 39 31 22 -16 -32 -10 26 -25 -37 -4 35 30 24 11 2 -7 21 22 24 25

Folkemengde pr 1 januar etter alder

20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90+ år I alt

2000 2379 2012 2413

0-9 år 271 271 10-19 år 297 284

2013 2435

266 309

2014 2460

267 312 Kilde: SSB, tabell 07459 bearbeidet 306 238 237 234 326 307 293 303 342 367 361 376 268 375 378 367 215 279 290 299 236 146 163 168 102 122 115 114 16 24 23 20

Boligutvikling

I kommuneplanen er det et mål at i planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. Lardal kommune har ikke utviklet nye boligtomter i løpet av 2013. Det er fortsatt ledige tomter i Steinsholt. I tillegg solgte Lardal kommune to tomter i Svarstad sentrum i 2013. Kommunestyret vedtok i sak 3/13 den 12.02.2013 opsjonsavtale på kjøp av Hole.

Opsjonsavtalen godkjennes. Grunnundersøkelser igangsettes. Rettigheter og forpliktelser avklares. Forhandlingsutvalget inviterer potensielle utbyggere til møte, for å avklare interesser.

Arbeidet med grunnundersøkelser er gjennomført, avklaringer av rettigheter og forpliktelser er i gang, og vil videreføres i 2014. Boliger, bebodde og ubebodde i Lardal kommune

Type bolig

Enebolig

2010

960

2011

963

2012

982

2013

988 Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 66 29 65 29 Bygning for bofellesskap 16 16 Andre bygningstyper 33 35

Kilde: SSB, Tabell: 06265: Boliger, etter bygningstype (K)

64 30 16 36 63 34 16 32 15

Lardal kommune Årsberetning 2013

5. Økonomisk utvikling og resultat

DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFSRESULTAT Regnskapet for 2013 viser et brutto drifts resultat på 4,2 mill. kr. Brutto driftsresultat viser resultatet i forhold til kommunens ordinære driftsinntekter og utgifter, og er således resultatet før finanstransaksjoner, bruk og avsetninger av fondsmidler, samt overføringer til investeringsregnskapet. NETTO DRIFTSRESULTAT For 2013 er det et positivt netto driftsresultat på 2,6 mill. kr., noe som er 1,6 mill. kr. bedre enn revidert budsjett. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er 1,5 %. En anbefalt målsetning fra fylkesmannen er at man over tid oppnår et netto driftsresultat på minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Avskrivningene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. Når avdragene erstattes med avskrivningene viser netto driftsresultat gjennomgående lavere tall. Dette fordi avdragene belaster regnskapet med 4,3 mill. kr. mens avskriv ningene utgjør 7,7 mill.kr. Dvs at netto drifts resultat ville vært redusert med 1,8 mill. kr. Dette innebærer at netto driftsresultat gjennomgående viser for positive tall. Figur 1 viser at netto driftsresultat i perioden 2003 2013 hadde vært betydelig lavere dersom avskrivningene, og ikke avdragene, hadde vært utgiftsført med resultateffekt. REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Fig.1: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat av den ordinære driftsvirksomheten når man tar hensyn til finansposter, men holder utenfor de pliktige avsetningene. Det er et krav til balansen (jf. Kommuneloven) at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Linje Alle i hele tusen Regnskapsmessig resultat viser endelig resultat for kommunen etter at bruk av avsetninger og avsetninger er foretatt. Regnskapsmessig resultat for 2013 er på 1,5 mill. kr. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom de ulike resultatene i kommunens regnskap 2013.

Regnskap 2013 Reg. budsjett 2013 Avvik Regnskap i % av budsjett Regnskap 2012 LN23 Brutto driftsresultat

LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak

LN27 Sum eksterne finansinntekter

LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter LN30 Avdragsutgifter

LN32 Sum eksterne finansutgifter LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner

LN35 Motpost avskrivninger

LN36 Netto driftsresultat

LN38 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb LN39 Bruk av disposisjonsfond LN40 Bruk av bundne fond

LN42 Sum bruk av avsetninger

LN44 Overført til investeringsregnskapet LN46 Avsetninger disposisjonsfond LN47 Avsetninger til bundne fond

LN49 Sum avsetninger LN51 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

Fig.2: Brutto, netto og regnskapsmessig resultat (i hele tusen)

4 200

-8 702

-8 702

5 261 4 308

9 569 867

-7 673

-2 606

-2 819 -2 201 -460

-5 480

2 334 3 703 568

6 605 -1 481 3 070 -1 130

-4 428 4 274

-4 428 4 274

3 546 -1 715 4 491 183

8 037 -1 532 3 609 2 742

-7 674

-995

-1

1 611

-2 820 -2 201 -22

-5 043

2 334 3 704 0

6 038 0

-1 0 438

437

0 1 -568

-567 1 481 136,8 %

196,5 %

196,5 %

148,4 % 95,9 %

119,1 % 24,0 %

100,0 %

261,9 %

100,0 % 100,0 % 2089,4 %

108,7 %

100,0 % 100,0 %

109,4 % 353

-7 794

-7 794

5 276 4 180

9 456 1 661

-6 895

-4 881

0 -6 372 -756

-7 128

2 830 5 809 550

9 190 -2 819

Lardal kommune Tabellen nedenfor viser resultatet per virksomhet i forhold til budsjett. Årsaker til budsjettavvik er presentert under respektive kapitler 10 Fellestjenester 15 NAV-kontor 20 Svarstad barnehage 21 Styrvoll Barnehage 22 Barneskolen 23 Ungdomskolen

Regnskap 2013

22 556 2 396 5 998 5 906 21 078 10 206

Reg.budsj 2013

22 831 2 929 6 192 5 924 21 109 10 159

Avvik

40 HOV - felles 43 Familietjenester 44 Hjemmetjenester Rehab 45 Sykehjemmet 70 Miljø, teknikk og næring 90 Reserverte bevilgninger 11 249 5 963 15 966 15 444 6 251 1 979 8 423 5 772 13 987 15 869 7 095 2 925 275 533 194 18 31 -47 -2 826 -191 -1 979 425 844 946 Fig.3: Resultat per Re-enhet ift budsjett

DRIFTSREGNSKAPET

DRIFTSINNTEKTER Fig.4: Driftsinntekter ift budsjett. Tall i hele tusen. Figuren viser ulike driftsinntekter sett i forhold til budsjett. Sum driftsinntekter for 2013 viser merinntekter i forhold til budsjett på til sammen nesten 16,4 mill. kr. Størst budsjettavvik finner vi i forhold til sykelønnsrefusjon og fødselspenger. Her viser regnskapet 4,4 mill. kr. mer enn reg. budsjett. Budsjettavviket må sees i sammenheng med merforbruket på lønn under kapittelet for driftsutgifter. Nivået på eksterne finansinntekter er også høyere enn budsjettert (4,3 mil.kr.). Dette henger sammen med et høyere resultat på finansforvaltningen enn hva som er lagt til Årsberetning 2013 grunn i budsjettet, det vises til den årlige finansrapporten. De enkelte budsjettavvik er ellers kommentert under den enkelte virksomhet. MOMSKOMPENSASJON INVESTERING Fra 2010 var det en endring i lovverket på hvordan kommunen kan disponere momskompensasjon. Endringen innebar et krav om at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Overgangsordningen fastsetter at i 2013 skal minimum 80 % av kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet. Det er regnskapsført 2,1 mill. kr. i inntekter vedrørende momskompensasjon for investeringer, mot 2,3 mill. kr. i regulert budsjett. 2,3 mill. kr. er overført investeringsregnskapet lik regulert budsjett 2013, herav 2,1 fra mva.kompensasjon investering. FRIE INNTEKTER Lardal kommunes frie inntekter (skatt- og ramme-tilskudd) ble i 2013 på 127,2 mill. kr. Dette tilsvarer en vekst i frie inntekter på 4,4 % fra 2012. Av dette utgjorde ramme tilskuddet fra staten 76,2 mill. kr. og skatt 50,1 mill.kr. Vekst i frie inntekter må i tillegg dekke forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen, reell vekst i pensjonskostnadene for kommunesektoren, samt reell underliggende utgiftsvekst som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, ut over det som vil være en del av sektorens demografikostnader. Rammetilskudd fra staten Skatt på inntekt og formue

Regnskap 2013

-76 222 -50 980

Reg.bud. 2013

-78 901 -47 676

Avvik

2 679 -3 304

Regnskap 2012

-74 762 -47 011

Sum frie inntekter -127 202 -126 577 625 -121 773

Fig.5: Frie inntekter Skatteinntektene har økt med 8,4 % i forhold til 2012. Endringen må også her sees i 17

Lardal kommune Årsberetning 2013 sammenheng med endringen i skatteandelen i Statsbudsjettet for 2013. Skatteanslaget for kommunene ble nedjustert i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2013 med 200 mill. kr. pga nedjustert lønnsvekst for 2013.

Skatt per innbygger 2009 2010 2011 2012

Lardal Andebu 83,4 78,7 84,8 78,3 76,5 75,1 79,0 75,1 Siljan 81,3 81,2 77,8 77,1 Kommunegruppe 1 83,1 82,8 80,5 80,5 Fig.6: Skatt per innbygger i % av landsgjennomsnittet DRIFTSUTGIFTER

2013

83,7 78,1 79,5 Fig.7: Driftsutgifter ift budsjett. Tall i hele tusen. Lønnsutgiftene utgjør 104,1 % i forhold til budsjettert nivå, noe som tilsvarer 4,2 mill. kr. mer enn budsjettet. Sammenholdt med sykelønnsrefusjonene har man et mindreforbruk på netto lønnsutgifter på 0,1 mill. kr. eller 99,9 % sett i forhold til budsjett. Eksterne finansutgifter er regnskapsført med 1,5 mill. kr. utover budsjettert nivå. Budsjettavviket henger sammen med at utgiftsførte tap på finansielle transaksjoner (Elverksfondet) er på 2 mill. kr. Mindreutgiften på renter og avdrag er på 0,6 mill. kr.

PENSJON Pensjonskostnader utgjør en stor del av kommunens totale kostnader. Samlet for kommunen var netto pensjonskostnader inkl. administrasjonskostnader(ekskl. arbeidsgiveravgift) på 11 mill. kr. Regnskapsføringen av pensjonskostnadene følger et regelverk hvor det skilles tydelig mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Pensjonskostnad er en aktuarberegnet størrelse, mens pensjonspremien er det som faktisk innbetales. Avviket mellom pensjonskostnad og pensjonspremie kommer til uttrykk i driftsregnskapet via premieavviket. Premieavvik og reguleringspremie kan variere mye hvert enkelt år. Regelverket åpner for å fordele premieavviket over 10 år, kommunen har imidlertid valgt 1 år (amortisering). For å eliminere den risiko det er for at premieavviket det enkelte år skal få konsekvenser for kommunens tjeneste produksjon, ble det i forbindelse med regnskapsavslutningen i 2010 opprettet et pensjonsfond. Pensjonsfondet er et disposisjonsfond hvor avvik i pensjonskostnadene ved årets slutt kan bokføres mot. Fondet skal derfor brukes til å dekke svingninger i pensjonskostnadene (budsjett og regnskap). I 2013 ble det brukt 1,3 mill. kr. til pensjonsfondet i henhold til budsjett.

Figur 8 gir oversikt over variasjonene mellom pensjonsinnbetalinger og pensjonskostnader som kommer til utrykk via premieavviket det enkelte år. Størrelsene er oppgitt inkl. arbeidsgiveravgift. I tillegg er det lagt inn betalt reguleringspremie og overføring til premiefond.

Oppsummert

Reguleringspremie Overført premiefond Rentegaranti inkl. arb.g.avg* Premieavvik året før

Regnskap 2013

0 0 0 3 238

Regnskap 2012

0 0 0 16

Regnskap 2011

0 0 0 1 896

Regnskap 2010

0 0 0 43

Regnskap 2009

0 0 0 2 365

Regnskap 2008

0 0 0 826

Regnskap 2007

0 0 0 1 006 Premieavvik årets

Sum

-368

2871

-3 238

2 961

-16

9 186

-1 916

8 782

-43

-197

-2 365

-1 776

-826

9 116

Fig.8: Avvik mellom beregnet pensjonsinnbetaling og pensjonskostnad, inkl. reguleringspremie. Tall i hele tusen.

Regnskap 2006

0 0 0 795 -919

4 187 Regnskap 2005

0 0 0 0 -494

2 838

Lardal kommune Årsberetning 2013

INVESTERINGSREGNSKAPET

Investeringsregnskapet viser totale utgifter på 11,7 mill. kr. Dette er om lag 3 mill. kr. lavere enn revidert budsjett for 2013. Revidert budsjett er basert på en fremdrift av de ulike prosjektene. Avviket skyldes i hovedsak at utbygging av skolen og utbygging P1011 Tilrettelegging boligtomter og markedsføring (Brenthaug)som ikke hadde den fremdrift som forutsatt i prognosen. De finansielle transaksjoner er i tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettforutsetningene for 2013.

Sum inntekter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond

Finansieringsbehov Regnskap Reg.bud 2013 2013

-362 11 719 14 711

Avvik

-1 774 -1 412 2 992 1 496 604 299 0 1 439 605 300 0 -57 1 1 0 13 755 15 281 1 526 Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond

Sum finansiering

-6 519 -1 121 -2 334 -178 -3 542 -62 -13 755 -8 636 -2 117 -530 -2 334 591 0 -178 -3 600 -3 -58 59 -15 281 -1 526 Bruk av tidligere års udisponert Udekket/udisponert Fig.9: Investeringsregnskapet. Tall i hele tusen 0 0 0 0 Bruk av investeringsfond følger forutsetninger lagt til grunn i budsjettet. Overføring fra drift på 2,3 mill. kr. relaterer seg til momskompensasjon for investeringsprosjekter, jfr. kapittelet for driftsutgifter. Investeringsutgiftene i 2013 fordelte seg etter følgende hovedformål (figur 10): 0 0 Fig.10: Investeringer etter hovedformål. Tall i hele tusen Investeringskostnader knyttet til egne bygg på 7,3mill. kr. fordeler seg på følgende måte: Fig.11: Investeringer i egne bygg. Tall i hele tusen KOMMENTARER TIL DE VESENTLIGSTE PROSJEKTENE Prosjekt 2001 - Svarstad barnehage. Høyest er investeringskostnadene knyttet til barnehage. Samlet utgift er i 2013 på 6,7 mill. Revidert budsjett for 2013 var på 6 mill.kr. Prosjektet har en vesentlig overskridelse sett i forhold til opprinnelig budsjett, og er budsjettjustert i 2013. Det vises for øvrig til Ksak 016/14 – Ny barnehage Svarstad – rapport investeringsprosjekt. Prosjekt 2000 - Utbygging skolelokaler, samf.avd, gymsal. Det er investert 0,6 mill. kr. til skoleformål. Dette gjelder avslutning av delprosjekter knyttet til ungdomsskolen og Huldrehallen. Prosjekt 4002 - Utskifting av ovner ble sluttført i 2013. Ramme for prosjektet var i 2013 på 1,4 mill. kr. Regnskapet viser at prosjektet holdt rammen. Prosjekt 4003 - Kirkegårdsutvidelse hadde opprinnelig en ramme på 2 mill. kr. Prosjektet hadde i oppr. budsjett 2013 en ramme på 1,6 mill. kr. og ble nedjustert til 1,1 mill. kr. i løpet av året. Kostnad for prosjektet er på 1,2 mill. kr. Investeringsprosjektene, og særlig byggeprosjektene, går i hovedsak over flere regnskapsår, og det er derfor ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Da avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet, må man se det enkelte investeringsprosjekt opp mot 19

Lardal kommune Årsberetning 2013 bevilget kostnadsramme for prosjektet. Rådmannen forsøker å budsjettjustere tiltakene i kvartalsrapportene i tråd med fremdriften i prosjektene. Aktive investeringsprosjekt rapporteres løpende i kvartalsrapporter gjennom regnskapsåret.

BALANSEREGNSKAPET

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31.12.13, og hvordan eiendelene (anleggs- og omløpsmidler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld.

EIENDELER

ANLEGGSMIDLER Figur 12 viser at verdien av anleggsmidlene er økt fra 321,2 mill. kr. i 2012 til 336,2 mill. kr. i 2013, dvs med totalt 15 mill. kr. Hovedårsaken er økning av pensjonsmidlene som er økt med 18,4 mill. kr. Ellers er det avskrivninger og avdragsbetaling på utlån som reduserer de andre postene.

Regnskap 2013

LN02 0 LN07 0

LN13 0

LN15 0 LN24 0 (A) Anleggsmidler Kap. 2.2 (B) Omløpsmidler Kap.2.1

SUM EIENDELER (A + B)

461 817

-121 663 -340 154

LN31 7

LN34 0 LN36 0

LN32 0 LN37 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D)

Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene

SUM MEMORIAKONTI KAP. 2.9 (E) BALANSENS NETTOSUM (A+B+C+D+E) -461 817

14 170 -14 170

0 0

Fig.12: Utdrag fra balansen. Tall i hele tusen.

Regnskap 2012

321 204 132 235

453 439

-137 355 -316 085

-453 439

13 728 -13 728

0 0 Endrin g

14 977 -6 599

8 377

15 692 -24 069

-8 377

441 -441

0 0

OMLØPSMIDLER Omløpsmidlene er redusert med 6,6 mill. kr. i løpet av 2013. Mens kortsiktige fordringer er redusert med 3 mill. kr., bankinnskudd med 5,8 mill. kr. og premieavviket er redusert med 2,9 mill. kr. Sammenhengen mellom premieavvik og øvrige pensjonskostnader er forklart under kapittelet for pensjon ovenfor. 20 Obligasjonene er økt med 4 mill. kr. og aksjer og andeler økt med 1 mill. kr. Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) er 462 mill. kr. per 31.12.13, dvs 8,4 mill. kr. høyere enn per 31.12.12.

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL Bokført egenkapital var per 31.12.13 totalt 121,7 mill. kr, noe som er 15,7 mill. kr. lavere enn per 31.12.12. Av kommunens samlede egenkapital utgjorde disposisjonsfond 32,1 mill. kr, bundne driftsfond 2,6 mill. kr. og ubundne investeringsfond 50,3 mill. kr. Kapitalfondet utgjør 5,4 mill. kr. av de ubundne investeringsfondene. Videre ligger det 0,2 mill. kr. til videre utlån og/ eller ekstraordinære avdrag investering, 4,6 mill. kr. til vannverksformål og i underkant av 0,1 mill. kr. som gjelder avsluttede investeringsprosjekter. Den største andelen av de ubundne investeringsutgiftene tilhører imidlertid Elverksfondet. Fondet hadde en utgående saldo på 39,3 mill. kr. 31.12.2013. Denne saldoen viser ikke den samlede verdien av El verksfondet. Elverksfondet inneholder også andre fond Det er foretatt inflasjonsjustering av Elverksfondet i 2013 med 0,88 mill. kr. I tillegg er bufferfond finans tilført meravkastning i forhold til driftsbudsjettet på 1 mill. kr, samt at det ble brukt 0,7 mill.kr. til finansiering av Ksak 16/13 (Bemannet bolig). Dette innebærer at bufferfond finans har en saldo på 5,6 mill. kr. per 31.12.13, og at andel e-verk avsetning drift har en saldo på 14,3 mill. kr. per 31.12.12. Fondene er kategorisert som disposisjonsfond. Under disposisjonsfond ligger også avsetning til pensjon regnskapsført med 3,6 mill. kr, naturskadefond opprettet i 2012 med 0,1 mill. kr, samt det generelle disposisjonsfondet med 5,7 mill. kr.

Lardal kommune I tillegg til bundne og ubundne fondsmidler, ligger også kommunens kapitalkonto under egenkapitalen. Kapitalkontoen ble redusert med 12,2 mill. kr. fra 2012 til 2013. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet. GJELD Langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser har økt med 26,1 mill. kr. fra 2012 til 2013, hvorav pensjonsforpliktelsene medfører en økning på 26,4 mill. kr. Øvrige lån har økt med 1,2 mill. kr. Den kortsiktige gjelden er redusert med 3,5 mill. kr. i løpet av 2013. Ubrukte lånemidler tilknyttet investering utgjorde per 31.12.13 14,2 mill. kr. Finansiering av investeringsprosjekter er i mange tilfeller direkte relatert til bruken av ubrukte lånemidler. Det er derfor avgjørende av beholdningen for ubrukte lånemidler sees opp i mot de respektive års låneopptak. Det presiseres imidlertid at det ikke gjenstår ubrukte lånemidler til finansiering av ordinære investeringer ut over hva som er innarbeidet i gjeldende økonomiplan. Dette er midler som allerede er innarbeidet som finansiering i gjeldende økonomiplan, og kommunen har dermed ikke reserver til bruk på investeringsutgifter ut over budsjettert nivå. UTVIKLING LÅNEGJELD Kommunens lånegjeld med fratrekk for midler til utlån og ubrukte lånemidler er ved utgangen av 2013 på 85,0 mill. kr. Dette er en økning på 1,3 mill. kr. fra foregående år. Det ble foretatt låneopptak på 13,2 mill. kr. i 2013. Etter årets innbetalte avdrag, har kommunen en økning i brutto lånegjeld på 1,3 mill. kr. fra 31.12.12.

2008 2009 2010 2011 2012 2013

55 399 56 029 53 867 73 909 Fig.13: Kommunens lånegjeld (tall i hele tusen) 83 779 85 041 Årsberetning 2013 Netto lånegjeld pr. innbygger er i 2013 på kr. 34.925, en økning på kr. 405,- fra 2012. Fig.14: Netto lånegjeld pr innbygger Etter kommuneloven gis kommunene anledning til å lånefinansiere utgifter i investeringsregnskapet. Rente- og avdragsutgiftene må imidlertid finansieres av inntektene i driftsregnskapet. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Målet kalles også gjeldsgrad, men må ikke forveksles med det mer tradisjonelle målet for gjeldsgrad, som er langsiktig gjeld i forhold til totalkapital. Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet . Fig.15: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) 21

Lardal kommune Gjeldsgraden inkl. formidlingslån og ubrukte lånemidler var 62,7 % per 31.12.13. Ser man bort fra formidlingslån og ubrukte lånemidler var gjeldsgraden 51,4 %. Til sammenligning var netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 66,6 % for landsgjennomsnittet (utenom Oslo) i 2013. Per 31.12.13 var brutto lånegjeld 108,2 mill. kr. av dette utgjorde formidlingslån ca. 5,8 mill. kr. inkludert lån til flyktningeboliger samt PU-boliger. SOLIDITET Soliditet er et finansielt nøkkeltall som angir i hvor

solid

kommunens balanse er, dvs. i hvor stor grad kommunen har anledning til å gjøre opp sine forpliktelser. Et av de vanligste soliditetsmålene er egenkapitalandelen. De eiendeler som ikke er finansiert med egenkapital finansieres med såkalt fremmedkapital eller gjeld. Egenkapitalens størrelse i forhold til kommunens øvrige kapital beskriver dermed kommunens langsiktige betalingsevne. Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap, da soliditeten viser hvor lenge man kan opprettholde et negativt resultat før man går konkurs. Soliditeten viser også hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditors fordringer kommer i fare. Både gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten. Et anbefalt nivå er at egenkapitalen bør ligge på rundt 30 %. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten. I Lardal kommune har egenkapitalprosenten hatt en nedgang på 3,9 % fra 2012 til 2013, og ligger på 26,3 % per 31.12.13. Dvs under anbefalt nivå. Årsberetning 2013 LIKVIDITETSVURDERING Likviditeten i kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen må ha en viss likvid beholdning for å håndtere tidsforskjeller mellom inn- og utbetalinger, og dermed sikre at kommunen er i stand til å utføre sine betalingsforpliktelser til forfall. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på variasjonen i likviditetsbeholdningen. Arbeidskapitalen viser kommunens handlefrihet og evne til å møte betalingsforpliktelser etter at kortsiktig gjeld er dekket. Arbeidskapitalen er redusert med 3,1 mill. kr. fra 31.12.12 til 31.12.13.

Balansen inneholder egenkapital til vedtatte investeringsprosjekter. Dette er midler som ikke kan nyttes til å dekke ordinære driftsutgifter, og arbeidskapitalen bør derfor korrigeres for ubrukte lånemidler og fondsmidler til investeringer. En slik korreksjon medfører at man får frem nøkkeltallet driftslikviditet. Driftslikviditeten viser kommunens evne til å dekke løpende driftsutgifter uten å måtte ”låne” midler fra investeringsfond eller ubrukte lånemidler for å dekke løpende forpliktelser. Trekkes bundne fond fra driftslikvidene kan vi se at kommunen har fått noe økt sine likvider for ordinær drift med 0,9 mill. kr. fra 31.12.12 til 31.12.13. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Anbefalt er at nøkkeltallet er større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene er mindre likvide. Likviditetsgrad 1 i Lardal er 5,0 i 2013. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i omløpsmidler minus ubrukte lånemidler, fond til investeringsformål og bundne fond. Nøkkeltallet bør være større enn 1. Likviditetsgrad 2 i Lardal er 3,4 i 2013. Lardal kommune har hatt en god likviditet i 2013, selv om trenden viser en svekkelse målt ved de ulike likviditetsgradene. 22

Lardal kommune Årsberetning 2013 En skal imidlertid være klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt (i dette tilfelle 31.12). Sesongsvingninger i bl.a. kundefordringer, kortsiktig gjeld o.l. kunne påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde av likviditetsutviklingen.

Likviditetsutvikling

Omløpsmidler Kortsiktig gjeld

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

92 057 88 395 83 941 93 501 87 605 113 972 116 103 133 362 132 235 125 636 -12 048 -12 354 -13 287 -15 460 -17 409 -21 425 -26 707 -33 979 -28 735 -25 204

Arbeidskapital Heftelser på arbeidskapitalen:

Ubrukte lånemidler til investeringer Ubundne fond investeringer

Driftslikvider

Bundne driftsfond

Likvider for ordinær drift

Arbeidskapital i % av driftsinntektene Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2

80 009 76 041 70 654 78 041 70 196

-144 -105 -105 -496 -1 284

92 547

-5 417

89 396

-2 806

99 383 103 500 100 432

15 718 13 728 14 170 -80 028 -63 297 -45 830 -46 956 -41 361 -41 126 -49 444 -48 717 -53 793 -50 252

-163 12 639 24 719 30 589 27 551

-1 490 -1 805 -1 664 -1 456 -1 811

-1 653 10 834 23 055 29 133 25 740 46 004

-2 706

43 298 37 146

-2 390

34 756 66 384

-2 784

63 601 63 435

-2 602

60 833 64 350

-2 648

61 701

Figur 16: Likviditetsutvikling (tall i hele tusen) 76,8 7,6 0,9 74,5 7,2 1,9 60,7 6,3 2,7 67,3 6,0 2,9 55,7 5,0 2,5 66,2 5,3 3,0 61,1 4,3 2,3 66,1 3,9 2,9 63,0 4,6 3,1 58,1 5,0 3,4

FINANSFORVALTNING

Status Elverksfondet:

Aktivaklasser Markeds-verdi 30.12.13 Markeds-verdi 30.12.12 Markeds-verdi 31.12.11

Bank/ Pengemarked 22 199 19 964 20 990 Norske obligasjoner 33 597 31 851 33 126 Norske aksjefond 4 106 3 991 2 711 Globale aksjefond

Sum

7 438

67 340

6 511

62 317

6 624

63 452

Ved utgangen av 2013 var markedsverdien av Lardal kommune sin portefølje på 67,3 mill.kr.

Samlet oversikt finansforvaltning 2013

Inflasjonsjustering, ihht Finansreglementet pkt Porteføljen gav en samlet avkastning i 2013 på 3,9 mill.kr. (8,06 %), noe som var 2,5 % bedre enn de markeder porteføljen sammenlignet seg med. Det har vært verdiøkning og positiv avkastning for alle aktivaklasser. 9.2, er foretatt med 0,884 mill.kr. (ihht budsjett) Det vises for øvrig til Finansrapport 2013 som omtaler kommunens forvaltning nærmere og som legges fram som egen sak.

(tall i hele 1000,-)

Elverksfond - avkastning Renter bankinnskudd

Regnskap 2013 Oppr budsjett 2013

-5 024 -1 517 -2 925 -1 155

Reg budsjett 2013 Avvik Regnskap- Reg budsjett

-2 925 -1 355

Sum forvaltning -6 541 4 080 -4 280

Tabellen viser samlede merinntekter på 2,3 mill. kr. ifht. regulert budsjett 2013. -2 099 -162

-2 261

Lardal kommune Årsberetning 2013

6. Fellestjenester

Staben er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Kommunens øverste administrative leder er rådmann Mette Hvål.

Leder for enheten Fellestjenester er Mette Hvål Tjenester og oppgaver

Området ansvar for:  Sentraladministrasjon  Kommuneplanlegging og årsrapportering, økonomiplanlegging og styring, skatt, lønn,  Personal- og arbeidsgiverpolitikk  Informasjons- og kommunikasjonsteknologi  Politisk sekretariat  Informasjon og service  Arkiv  Alkohol og serveringsbevillinger  Beredskap branner, ulykker  Forebyggende brann (feiing mv)  Andre religiøse formål Følgende ansvarsområder ble overført fra stab/støtte til Oppvekst og kultur og Miljø, teknikk og næring fra 01.10.2013:   Skolefaglig ansvarlig, kommuneplanlegging innenfor områdene skole og barnehage Ikke-kommunale barnehager  Aktivitetstilbud barn og unge  Plan og byggesak  Kart og oppmåling  Boligbygging, fysisk tilrettelegging  Tilrettelegging, bistand næringslivet  Trafikksikkerhet  Landbrukskontor  Naturforvalting, friluftsforvaltning  Viltforvaltning  Kultur Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær Ansatte

15 15 16 16

Antall dager Årsverk

13,5 13,8 14,4 13,8 2013 2012 2011

Egenm

1,8 % 1,3 % 2,5 %

1-16

2,3 % 1,5 % 3,1 %

17-56 > 56 Totalt

0,0 % 3,5 % 5,8 % 0,3 % 1,8 % 3,6 % 0,0 % 2,7 % 5,8 % 2010 1,4 % 2,5 % 3,5 % 1,5 % 7,6 % Medarbeidertilfredshet: Resultat 2012: 4,5

Aldersfordeling: Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Staben Regnskap 2012

27 863 -4 042

23 822 Reg.budsj 2012

25 667 -2 608

23 059 Avvik

-2 196 1 434

-763

Lardal kommune Årsberetning 2013

Forklaring:

Sykefravær

Enheten har tradisjonelt hatt et lavt sykefravær med ca. 3%. I 2013 var sykefraværet 5,8%. Sykefraværsprosenten påvirkes i stor grad ved langtidsfravær, noe som var tilfelle i deler av 2013.

Økonomi

Enheten har hatt merforbruk på lønn i 2013. Regnskapet viser at det var budsjettert for lavt på lønn i forhold til årsverk og lønnsnivå til årsverkene. Det har også gått ut mer til møtegodtgjørelser til folkevalgte enn budsjettert. Driftsutgifter er høyere enn budsjettert, og gjelder særlig overføring til Kongsberg kommune i forbindelse med kjøp av feietjeneste, utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning, overføring til IKA Kongsberg, diverse tilskudd/overføringer(Grønn Dal, Geopark), Huldrespel, konsulenttjenester til utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og forprosjekt Gang-/sykkelvei, overføringer til privat barnehage og mva. Inntekter er høyere enn budsjettert, og er i hovedsak merinntekter på gebyrer, billettinntekter i forbindelse med Huldrespel, sykelønnsrefusjoner, mva og overføringer fra fylkeskommunen.

Viktige hendelser og resultater i 2013

       Endring av organisering, fra Stab/støtte til Fellestjenester Startet arbeid med internkontroll og kvalitetssystem Overføring av overformynderi og vergemål til fylkesmannen Huldrespel Startet arbeidet med planlegging av Gang-og sykkelvei Solbergåsen Ferdigstilt utbygging av Svarstad barnehage Ferdigstilt kommuneplanens arealdel

Nøkkeltall

Lardal kommune

Politiske saker – antall saker behandlet

120 100 80 60 40 20 0 2013 2012 2011 Kommunestyret 2010 2009 Formannskapet

Kostra

2008 Årsberetning 2013

Framtidige utfordringer

Reduksjoner i årsverk i Fellestjenester bidrar til redusert mulighet for fokus på strategisk planlegging og utvikling. Tjenestene må ha fokus på internkontroll og kvalitet, og innføring av kvalitetssystem vil måtte ha stort fokus for å sikre implementering av systemet og rutiner. I tillegg må det gjennomføres risikovurderinger av tjenestene innenfor området. Fokus for tjenestene vil være mål og tiltak i vedtatt budsjett og handlingsprogram for det enkelte år. Det vil være lite rom for andre oppgaver. Organisasjonen bør ha stort fokus på strategisk planlegging innenfor området HR, og da særlig i forhold til de utfordringer som er kjent at organisasjonen vil møte i framtida. Lardal har mange ansatte i alderen 55+, dette bør kartlegges og det bør utarbeides en oversikt over kompetansebehov i framtida. Det bør utarbeides planer for kompetanseheving og rekruttering på overordnet nivå. Dette arbeidet er det vanskelig å gjennomføre med de ressurser rådmann har tilgjengelig i Fellestjenester i dag. Det er generelt lite ressurser i Fellestjenester til gjennomføring av utviklingsprosjekter i organisasjonen. Fokus blir derfor i hovedsak drift av tjenester og daglige oppgaver som må utføres. Det blir lite tid til fokus på utvikling og innovasjon.

Lardal kommune Årsberetning 2013

7. Oppvekst og kultur

Sektoren ledes av kommunalsjef Trine Ørbæk

Tjenester og oppgaver

Barnehager, skoler og kultur. Lovverket og rammene vi beveger og utvikler oss innenfor er:

 Barnehageloven  Opplæringsloven  Kulturloven  Folkebibliotekloven  Friluftsloven

Nasjonale/regionale planer

 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.  Læreplanen Kunnskapsløftet.  Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold.

Planer for Lardal kommune

 Kommuneplan.  Handlingsplan.  Økonomiplan.  Rapporteringsplaner.  Utviklingsplaner.  Prosjektplaner. Årsberetningen for 2013 er inndelt som i 2012 da sektorens fellesområder fram til 31.12.2013 har vært ført innunder stab. Sektorens budsjett i 2013 er en del av budsjettet for fellestjenester.

Ressurstilgang og forbruk, Felles for sektoren

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær Egenm

2013 0,9 %

Ansatte

88 92 86 84

Antall dager 1-16

1,5 %

17-56

1,2 %

> 56

4,4 %

Årsverk

73,3 71,7 68,2 65,9

Totalt

7,1 %

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Sektor Oppvekst/kultur Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

54 057 50 006 -4 051 -10 869

43 189

-6 622

43 384

4 247

195

Mål – måloppnåelse Viktige hendelser og resultater i 2013

Fagutvikling og kvalitetsarbeid

Sektoren har i 2013 hatt et fokus på utvikling av barnehagelærere, barnehageassistenter, lærere og skoleledelse. Dette er et pågående arbeid som vil fortsette i 2014. Det har spesielt vært fokus på å utvikle kompetanse innenfor samtaler, klasseledelse, og spesialpedagogiske tiltak, samt tilpasset 27

Lardal kommune Årsberetning 2013 opplæring i skolen. I tillegg har arbeidet med å inkludere enhetene i en felles sektortenkning som kan styrke oss i møte med nåtidige og framtidige utfordringer.

Framtidige utfordringer

Sektoren arbeider strategisk for å vurdere både økonomiske, organisatoriske og brukerrettede forhold for å ivareta gode nok tjenester innenfor våre områder. Utfordringer er knyttet opp mot hvordan vi best mulig kan anvende de ressursene vi har til å ivareta, og utvikle, gode nok tjenester.

Økonomiske utfordringer:

Sektoren står overfor en periode med nedbemanning. Dette vil bidra til endringer av etablerte rutiner i alle enhetene i sektoren, samt at tjenestenivået blir redusert. Samtidig gir dette en mulighet for å diskutere hvordan sektoren på tvers av enhetene kan møte denne situasjonen og i fellesskap vurdere nye måter vi kan organisere oss på for ha en god nok kvalitet på tjenestene vi er satt til å forvalte.

Organisatorisk samler utfordringene seg om følgende områder:

 Vurdering av felles ledelse av barnehagene  Vurdering av pedagog- og assistenttetthet i barnehagene.  Vurdering av felles ledelse av skolene.  Vurdering av ny måte å organisere spesialpedagogiske utfordringer på.  Vurdering av å knytte kunst- og kulturaktiviteter inn under kommunalsjef.  Vurdering av samarbeid med barnehager og skoler i Larvik for å delta i et større kunnskaps- og erfaringsdelingsnettverk.  Utvikle gode analytiske verktøy, måleindikatorer og rapporteringsrutiner.

Brukerrettede utfordringer:

 Utvikle et bredt kunst- og kulturtilbud for barn og unge i kommunen.  Utvikle et bredt idrettstilbud for barn og unge i kommunen.   Utviklingen av tjenestene ved biblioteket. Videreutvikle arbeidet med tilpasset opplæring i skolene.  Videreutvikle arbeidet med tidlig innsats og god oppvekst.

Kulturområdet

Tilskudd til lag og foreninger Antall lag og foreninger som mottar driftstilskudd

2009

1 044 000 8/45 500

2010

1 044 000 10/52 400

2011

1 044 000 9/38 997 Utlån bibliotek Antall egne arrangementer Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i kr 12 975 33 92 268 13 685 41 104 247 *Kun tilskuddet til lag og foreninger som søker midler. I tillegg kommer tilskudd til Vindfjelllsamarbeidet, Svarstad idrettslag, Borgen og Pinåsløpet.

2012

1 044 000 10/52 000 15 609 48 128 296

Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger i kr, konsern

2013

214 957* 12/64500 13 800 49 159 914 28

Lardal kommune Årsberetning 2013

7.1 Svarstad barnehage

Enheten ledes av enhetsleder Kjetil Vik

Tjenester og oppgaver

Barnehagedrift etter Lov om barnehager og derigjennom Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og drift.

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær

2013 2012 2011 2010

Egenm

1,8 % 2,4 % 2,0 % 1,5 %

Ansatte

15 13 12 12

Antall dager 1-16

3,4 % 2,9 % 4,1 % 3,6 %

Årsverk

14,3 12,1 9,9 9,3

17-56 > 56 Totalt

1,3 % 0,7 % 5,3 % 0,6 % 3,2 % 6,6 % 3,1 % 4,3 % 11,5 % 4,1 % 2,9 % 10,7 %

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Svarstad barnehage Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

7 786 7 653 -133 -1 788

5 998

-1 461

6 192

327

194

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter

Medarbeidertilfredshet:

Ikke gjennomført i 2013

Aldersfordeling:

Forklaring:

Sykefravær

Svarstad barnehage hadde et sykefravær i 2013 på 5,33 %.  33,3 % av sykefraværet er egenmeldinger og 66,7 % er sykemeldinger.  54,8 % av sykemeldingsfraværet er langtids sykemelding, 45,2 % er fravær under 16 dager. Ansatte relaterer ikke fraværet til forhold i arbeidssituasjon.

Økonomi

Svarstad barnehage hadde et mindreforbruk på 194 000 i 2013. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavt sykefravær med følgende mindre bruk av vikar, samt nøktern drift.

Mål – måloppnåelse

Mål 2013 Måltall Resultat Resultat Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 1-6 Antall foreldresamtaler pr barn i barnehagen, pr år Gjennomsnittlig kursdeltagelse pr årsverk, antall møter 5 2 3 2013 4,9 2 4 2012 5,1 2 4 29

Lardal kommune Årsberetning 2013 Mål 2013 Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeiderundersøkelse, 1-6 Sykefravær i % lavere enn siste år (2010) Langsiktige mål (KOSTRA) Måltall 5 6,62 Resultat 2013 - 5,33 Resultat 2012 4,6 6,62 Måltall Resultat 2013 Resultat 2012 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdannelse Andel assistenter med fag- eller pedagogisk utdanning 66 % Kommentar: Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er ikke gjennomført i 2013. 37,5 % 27,8 %

Viktige hendelser og resultater i 2013

   I august 2013 kunne en utvidet Svarstad barnehage ta imot flere barn under tre år i tilpassede lokaler. Vi økte antallet barn vi gir et tilbud og kvaliteten har trolig ikke vært høyere. Antallet barn over 3 år har vært akkurat på grensen av det tillatte. Det gir utfordrende vilkår for bar og voksne, og bør påvirke valgene for hovedinntaket 2014. Sykefraværet i 2013 var rekordlavt for Svarstad barnehage. Det er et resultat av målrettet arbeid og heldige omstendigheter. Utfordringen blir å holde fast ved strategien, når svingningene knyttet til sesong og ansattes livssituasjon kommer.

Nøkkeltall

Barn 2013 2012 2011 2010 2009

Antall plasser, omregnet (Ordinær kapasitet regnet som plasser over 3 år, er 72) 77 100 % 57,8 100 % 53,4 100 % 62,4 53 Antall plasser i barnehagen over 3 år Antall plasser i barnehagen under 3 år (ikke omregnet) Antall barn med plass Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år 35,8 20,6 61 38 23 (Basert på ”Årsmelding for barnehager pr 15. desember” hvert år)

Ansatte 2013

Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) 14 Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) 15 1

2012

34,6 11,6 52 38 14 10,8 13 1

2011

29,8 11,8 50 35 15 9,8 13 1

2010

30,8 15,8 56 37 19 11,4 14 1

2009

25 14 55 33 22 10 13 0 (Basert på ”Årsmelding for barnehager pr 15. desember” hvert år)

Kostra

Se mål og måloppnåelse, samt felles kostra-tall for barnehageområdet.

Framtidige utfordringer

 Tjenesteproduksjon er under press og forventningene er økende. Vi ser en utfordring å opprettholde kvaliteten i barnehagene inn i en ny tid. Det vil være avgjørende å kunne rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig med personale i årene som kommer. 30

Lardal kommune

7.2 Styrvoll Barnehage

Enheten ledes av enhetsleder Heidi Skaug

Tjenester og oppgaver

Barnehagedrift etter lov om barnehager.

Ressurstilgang og forbruk:

Årsberetning 2013

Bemanning År

2013 2012 2011

Ansatte

13 16 14

Årsverk

11,6 11,4 10,9

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

7 687 -1 780 7 485 -1 561 -202 219 2010

Aldersfordeling:

16 11,8

Syke fravær Antall dager

2013 2012 2011 2010

Egenm

1,1 % 0,7 % 1,2 % 1,3 %

1-16 17-56 > 56

1,9 % 1,1 % 4,8 % 0,9 % 2,4 % 6,1 %

Totalt

7,8 % 9,4 % 2,1 % 2,0 % 9,7 % 13,7 % 4,3 % 4,4 % 1,4 % 10,1 %

Medarbeidertilfredshet:

Ikke gjennomført i 2013, hyppighet 2.hvert år. Siste resultat 5.

Styrvoll Barnehage 5 906

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter

5 924

Forklaring:

Sykefravær

Styrvoll barnehage hadde i 2013 et sykefravær på 7,8% mot 9,4% i 2012. I 2011 var det 13,7% og i 2010 10,1%.

Økonomi

Styrvoll barnehage hadde et mindreforbruk på 18 000,- i 2013.

Mål – måloppnåelse

Mål 2013 Måltall

Antall foreldresamtaler pr barn i barnehagen, pr år Gjennomsnittlig kursdeltager pr årsverk, antall møter Gjennomsnittlig tilfredshet i medarbeiderundersøkelse, 1-6 Sykefravær i % lavere enn siste år (2010)

Langsiktige mål

2 3 5 10,66 %

Måltall Resultat 2013

2 4 - 7,8%

Resultat Resultat 2012

2.5 4 5 9,35 %

Resultat

Lardal kommune Årsberetning 2013 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdannelse 100 %

2013

100%

2012

100 % Andel assistenter med fag- eller pedagogisk utdanning 66 % 62,5% 27,8 % Kommentar: Foreldresamtaler. Som et ledd i

tidlig innsats

og God oppvekst – tenkningen har vi i 2013 hatt stort fokus på samtalen som verktøy og virkemiddel med foreldre så vel som barn. Hvorfor, hvordan, når & om hva? Om ansvarsplassering, verdier og menneskesyn som styrer oss, om relasjonsbygging, alltid på jakt etter hva vi sammen, foreldre og personalet, kan gjøre til formelle samtalene minst 2 ganger i året.

barns beste

. Vi legger stor vekt på tett kontakt med foreldrene gjennom uformelle samtaler i hverdagene samt de Skolering. Samarbeid om kompetanseheving gjennom ”4 indre” har også i 2013 gitt oss faglig løft gjennom felles skolering for de enkelte faggruppene og hele personalet samlet. Dette samarbeidet gir god effekt inn i egen enhet der vi i 2013 bl.a. fikk faginnputt med tema Kommunikasjon med foreldre. God oppvekst, Lardal sin skolering av hele oppvekstfeltet i « Den nødvendige samtalen» i lys av tidlig innsats forsterket og bevisstgjorde arbeidet i egen enhet. Sykefravær. Målsettingen i budsjett 2013 var å komme lavere enn siste måltall 9,4% for 2012. Det klarte vi. Vi er på rett vei med fokus på tilstedeværelsesgrep og et stadig vedlikeholdsarbeid og utvikling av et veldig godt arbeidsmiljø.

Viktige hendelser og resultater i 2013

 I det Svarstad barnehage sto ferdig utbygd høsten 2013, reduserte Styrvoll barnehage driften fra å ha hatt utvidet barnetall på 2 avd. til 1 avd.. Det var et gode for oss da trangboddhet over flere år i høy grad utfordrer kvaliteten for barn, og arbeidsvilkårene for personalet. Reduksjonen resulterte i at vi ikke kunne gi alle søkere sitt 1.prioritetsønske, men alle fikk sitt 2.prioritetsønske. I en overgangsperiode vil det fortsatt være nødvendig å benytte  fleksibilitet i areal og pedagognormen for å imøtekomme retten til barnehageplass og brukertilpasning som muligheten til å få ha søsken i samme barnehagen, samt å kunne hensynta foreldres pendleretning. Utvidet barnetall på 1 avd. vil sannsynlig være realitet fram til høsten 2016. Felles studietur for hele barnehagefeltet – en uvurderlig kraft i å tenke helhetlig og lagbygge Lardalbarnehagene. Felles faglig innputt innenfor viktige felt som vi alle jobber med, ble bedre kjent med hverandres arbeid, kunnskap og kompetanse. Lavere terskel for å samarbeide på tvers.   Innenfor egen ramme har vi prioritert og satt i system en liten veiledningsressurs til kollegabasert veiledning/reflekterende team for å jobbe målrettet med kvalitetsutvikling hos hver enkelt og samlet som lag ifht gjennomføring av innhold og målsettinger i Årsplan 2013/14. Merkbar og god effekt unisont tilbakemeldt. God oppvekst, Lardal! i lys av helhetlig tenkning – tidlig innsats - samarbeid på tvers, startet et lite prosjekt kalt «En for alle- alle for en» sammenheng og overgang bhg – skole, der en etablerer et praktisk, ute i møte med skolestarterne, og faglig forpliktende, samarbeid mellom 1.klasse lærere, leder SFO og bhg pedagogene i de 3 bhg. Tidsramme ca. 1 år, vårhalvår før skolestart – høsthalvår etter skolestart. Enhetsledere også deltakere for forankring i første fase. 32

Lardal kommune Årsberetning 2013

Nøkkeltall

Produksjon

Antall plasser (omregnet) (Ordinær kapasitet omregnet er 54 fra 2009) Antall plasser i bhg over 3 år Antall plasser i bhg under 3 år ( ikke omregnet) Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år Antall barn i barnehagen

Ansatte

Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester)

2013

64 32 20 32 20 52

2013

11,6 13 0

2012

66 24 21 30 23 53

2012

12 14 0

2011

66 24 21 30 20 50

2011

11.5 13 0

2010

66 24 21 27 24 51

2010

11.5 14 0

2009

55 24 18 25 17 42

2009

11.6 14 0 (Basert på ”Årsmelding for barnehager pr 15. desember” hvert år)

Kostra

Se mål og måloppnåelse, samt felles kostra-tall for barnehageområdet.

Framtidige utfordringer

 Rekruttering av førskolelærere kan bli en utfordring, men ikke minst å beholde de meget dyktige fagfolkene vi har i dag.  Tilpasning til en god effektiv drift som ikke går på bekostning av kvaliteten – som i aller størst grad er knyttet til nok kvalifiserte voksne med tid å se og handle, til omsorg og læring for enkeltbarnet og som gruppe. 33

Lardal kommune Årsberetning 2013

Felles nøkkeltall for barnehageområdet

Antall barn med barnehageplass 1-5 år - utvikling Barnehagedekning andel barn med barnehageplass 1-5 år - utvikling

Antall barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage ved utgangen av 2012 på 120 barn.

Andel barn med barnehageplass i aldersgruppen 1-5 var på 89,6 %.

Felles KOSTRA-tall for barnehageområdet

Korrigerte brutto driftsutgifter i kr til barn i Kommunale barnehage konsern Dekningsgrader ulike aldersgrupper

Lardal kommune Årsberetning 2013

7.3 Lardal Barneskole

Enheten ledes av enhetsleder Stig Johannessen

Tjenester og oppgaver

 Barneskole  Skolefritidsordning  Kulturskole

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær Ansatte

40 40 39 37

Antall dager Årsverk

31,0 32,1 32,0 30,1 2013 2012 2011 2010

Egenm

0,9 % 1,0 % 0,7 % 1,1 %

1-16

1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,6 %

17-56 > 56 Totalt

1,2 % 4,5 % 6,9 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 2,8 % 2,0 % 2,5 %

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012: 4,8

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Barneskolen Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

24 948 -3 869

21 078

23 344 -1 604 -2 235

21 109

1 634

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter

Aldersfordeling:

Forklaring:

Sykefravær

Enheten hadde et samlet sykefravær på 6,9 %. Fraværet skyldes i all hovedsak langtidssykemeldinger som ikke er relatert til arbeidsplassen. Korttidsfraværet er på kun 1,26 %, noe som er svært akseptabelt. .

Økonomi

Enheten gikk med at samlet overskudd på kr. 30 776,-. Skolen og skoleskyss holder seg godt innenfor rammen, mye p.g.a. høye sykelønnsrefusjoner. SFO går samlet sett med underskudd da brukerbetalingene ikke ble så høye som beregnet. Kulturskolen går med et merforbruk på kr. 56 000, 35

Lardal kommune Årsberetning 2013

Mål – måloppnåelse

Kommentar: Elevundersøkelsen er ikke publisert for 2013 når dette skrives, men den viser at 90% av elevene trives godt eller bedre på skolen. Undersøkelsen er gjennomført på 5. – 7. trinn. Dette er vi godt fornøyd med, men det jobbes iherdig hele tiden for at det fysiske og psykososiale miljøet skal bli bedre. Bl.a. gjennom programmet Respekt. Tallene for mobbing viser også god tendens, men her må vi vente på endelige tall. Skolen har gjennomført ekstra kartlegging av alle klasser for å avdekke mobbing, og det jobbes kontinuerlig med temaet. Nasjonale prøver viser at våre elever ligger på eller noe over landsgjennomsnittet i regning og engelsk. I lesing ønsker vi at flere skal komme på et høyere nivå og det er satt i gang tiltak rundt dette.

Viktige hendelser og resultater i 2013

 Faglig o Skolen er inne i et avsluttende prosjekt rundt matematikk og etterutdanning av ressurs o o personer. Et tilsvarende prosjekt er også i gang i engelsk. Nye nasjonale krav til undervisningskompetanse i norsk og matematikk gjør at vi ønsker flere på etterutdanning.  o HMS Skolen oppleves som et godt sted å være for både voksne og barn, men sprengte lokaler og en del sykefravær har vørt en påkjenning for mange. Alle ser frem til nye lokaler.  o Leksehjelp Leksehjelp tilbys elever på 1. – 4. trinn med 1 time per uke. 1. og 2. klasse får dette fordelt på 2 halvtimer på to dager. Tilbys i SFO-tiden, også til elever uten SFO-plass. SFO står som ansvarlig for leksehjelpen og vi er stolte av måten leksehjelpen fungerer på skolen. Leksehjelpen tilbys trinnvis.  o Skolefritidsordningen Ca. 80 % av elevene benytter seg av SFO. Kun 20 % av disse har full plass. Lardal benytter seg av en timeordning for SFO-plass, noe som stiller krav til vår bemanning, men gir også brukerne stor fleksibilitet. Vi er stolte av SFO og innholdet som tilbys barna på SFO.  o Tidlig innsats 1. klasse er styrket i forhold til lærer- og assistentressurs for å gi god oppfølging. Det er også satt inn ressurs for å beholde to grupper på 3. trinn.  o Nasjonale prøver Det at vi bare er en skole i kommunen og har små kull gir oss en utfordring i forhold til gode sammenligningsparametere og til dels store naturlige variasjoner. Vi ser derfor isolert på resultatene og ønsker å styrke leseferdighetene.

Nøkkeltall

Antall elever 2013 2012 2011 2010 2009

Antall elever i skolen 200 210 203 205 201 Antall elever i SFO Antall elever i kulturskolen 85 39 89 39 79 35 87 27 88 37 36

Lardal kommune

Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 2013 Kommune 1.-4 5.-7 årstrinn årstrinn

Lardal Siljan Andebu 11,8 12,7 11,3 11,7 12,8 11,9

Andel elever som får spesialundervisning Kommune 2009 2010 2011 2012 2013

Lardal Andebu Siljan 13 13 6 13 14 8 11 14 12 13 11 16 11 11 7 Årsberetning 2013

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskole pr. innbygger 6-15 år, konsern

Framtidige utfordringer

Skolen sliter per i dag med å tilfredsstille de krav som ligger i læreplanen angående IKT, både fagmål og som grunnleggende ferdighet. Tilgangen av enheter til elevene er langt lavere enn den bør. Dette er et område som må rettes opp. Skolen har også en høy andel spesialundervisning. Det er ønskelig at mye av dette løses gjennom tilpasset undervisning. Dette må ses i sammenheng med IKT-satsing. 37

Lardal kommune Årsberetning 2013

7.4 Lardal Ungdomsskole

Enheten ledes av enhetsleder Dag Lilleeng

Tjenester og oppgaver

 Lardal ungdomsskole – 98 elever  Norskopplæring for fremmedspråklige  Voksenopplæring på grunnskolens område  Logopedtilbud  Biblioteket

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012 2011

Ansatte

20 23 21

Årsverk

16,4 16,1 15,4

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Ungdomskolen Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

13 637 11 524 -2 113 -3 431

10 206

-1 365

10 159

2010 19 14,7

Syke fravær

2013 2012

Egenm

0,5 % 0,6 %

Antall dager 1-16

0,6 % 1,5 %

17-56 > 56 Totalt

1,0 % 6,4 % 8,0 % 1,8 % 1,8 % 5,1 % (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter 2011 0,8 % 0,9 % 1,5 % 0,4 % 2,8 % 2010 1,0 % 1,5 % 2,5 % 3,5 %

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012: 4,7.

Aldersfordeling:

7,5 %

Forklaringer:

 Skolen har bare et lite underskudd i fjor. Skolen måtte kjøpe eksterne plasser til elever. 2 066

-47

  Skolen fikk noe mer i refusjon fra andre kommuner og til flyktninger enn budsjettert. Budsjettet går av den grunn i balanse. Enheten har hatt to langtidssykemeldt i 2013. Korttidsfraværet er lavt. Vi ser at skolen har en fin aldersfordeling; en god del unge og noen få eldre. Andelen menn er høy i forhold til skoleverket i gjennomsnitt. 38

Lardal kommune Årsberetning 2013

Mål og måloppnåelse

Resultat område

Bruker

Mål 2012-2015 Måleindikatorer for tjenesteområdet Målemetode Resultat siste måling Ambisjons nivå 2012 Resultat 2013 Grunnskole

Gode tjenester B 1.1 Trivsel B 1.2 Mobbing B 1.2 Andel med spesialundervisning B 2.1 Grunnskolepoeng EU (1-5) EU (1-5) NP 4,1 1,5 13 % 40,7 4,1 1,4 <10 % 41 4,4 1,5 14 40,6 Unge mestrer B 2.2 Begynner på VGS B 2.3 8.trinn alle fag B 2.4 9.trinn begge fag DK NP (1-3) NP (1-3) 100 % 3 3,6 90 % 3,1 3,6 100 % 3,1 3,3 NP : Nasjonale prøver, BU : Brukerundersøkelse, EU : Elevundersøkelse, DK : Data fra kommunen

Resultat 2012

4,4 1,5 40,7 100 % 3,3 3,1 Kommentar: Trivselen er høy på skolen. Mobbingen er omtrent på landsgjennomsnittet. Skolen har tatt tak i problemet blant annet gjennom «Respekt»-programmet som Senter for atferdsforskning står bak. Andelen med spesialundervisning er fortsatt for høy. Det er et mål å omorganisere spesialundervisningen slik at skolen unngår å ta elevene ut av klassen. Grunnskolepoengene holder seg høye, skolen har stort sett gode elever.

Viktige hendelser og resultater i 2013

 Skolens datautstyr ble svært mye dårligere i 2013. Spesielt dette med serveren var et problem. Dette begrenset hvordan lærerne anvende ikt i egen undervisning.  Skolen begynte å kjøpe inn riktig utstyr i 2013 ved å omprioritere penger på tampen av året. Skolen har planer om å fullføre dette arbeidet i 2014.   Skolen fortsetter med «Ny giv» som ser ut til å fungere bra for de utvalgte elevene. Skolen deltar i «Respekt»-programmet og skolen har også tatt imot tilbudet om veiledning fra UDIR´s veilederkorps. Dette er positivt for å utvikle skolen som lærende organisasjon.

Nøkkeltall

Antall elever

Antall elever i skolen Antall elever voksenopplæring Antall utlån biblioteket Besøk på biblioteket

2013

98 1 13 800 9 200

2012

75 1 15 609 11 500

Andel elever som får spesialundervisning (KOSTRA) Kommune 2009 2010 2011 2012 2013

Lardal 16 17 17 16 14 Andebu Siljan 13 16 11 15 8 9 8 6 12 9

2011

84 1 13 682 9 530

2010

85 1 12 975

2009

96 10 109 39

Lardal kommune Årsberetning 2013

Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 2013 (Skoleporten)

Lardal Siljan Andebu

Kommune 8. – 10. årstrinn

14,3 11,8 12,8 Utlånet og besøkstallet på Biblioteket fortsatt er høyt. Den lille nedgangen som har vært, kommer muligens av at åpningstidene på dagtid på onsdag ble kuttet. Da var det mange unge som lånte bøker. Biblioteket skal være en sosial møteplass for folk. Lengre åpningstider er derfor påkrevet for å oppfylle den avtale som kommunen har inngått med fylkesbiblioteket.

Framtidige utfordringer:

Utdanne ansatt til bedre lærere faglig og innfor klasseledelse Bedre elev-resultatene sosialt og faglig Mer tilpasset undervisning i stedet for spesialundervisning Digitalisering av bøker (lisenser e-bøker, og minst 1 nettbrett til demo) Innleveringsskap for bøker og medier for bruk ute

Felles KOSTRA-tall for grunnskolen

Lardal kommune

8. Helse, omsorg og velferd

Årsberetning 2013

Sektoren ledes av kommunalsjef Vivian M Luth-Hanssen

Kommunalsjefen har det overordnede og helhetlige ansvar for de tjenester som tilbys og at disse ytes i henhold til innbyggernes behov, utvikling i kommunen generelt og i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Kommunalsjefen skal sørge for tjenesteutvikling, faglig standard og kvalitet, samt organisering, ledelse og styring av virksomhetene innenfor vedtatte budsjettrammer. Årsberetningen for 2013 følger ny organiseringen slik den ble bestemt i 2012. Det innebærer at følgende enheter rapporterer; Enhet NAV (ansvar 15) (kommunal del) Enhet HOV felles (ansvar 40) (legekontoret, fysio / ergo, og merkantil ressurs, barnevern og miljørettet helsevern) Enhet familietjenesten (ansvar 43) (rus, psykiatri, koordinator for familietjenesten, og lavterskeltilbud rus/psykiatri), Enhet (ansvar 44) korttidsavdeling og hjemmetjenester. Enhet (ansvar 45) somatisk avdeling, demensavdeling, og kjøkken

Felles for ansvarsområdet Helse, omsorg og velferd gjelder: Tjenester og oppgaver

  heldøgnsomsorg i sykehjem hjemmetjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand)   helsefremmede og forebyggende arbeid (skolehelsetjeneste og helsestasjon) legevakt, lege-, fysioterapitjenester       psykisk helsevern aktivisering av eldre og funksjonshemmede barneverntjenester NAV med sosialtjenester, herunder Husbanken miljørettet helsevern tjenester til mennesker med rusavhengighet 41

Lardal kommune Årsberetning 2013

Ressurstilgang og forbruk, Felles for sektoren

Bemanning År

2013 2012 2011

Syke fravær Ansatte

88 85 92

Antall dager Årsverk

51 52 53,2

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Inntekter HOV - felles

Sektor Helse, omsorg, velferd Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

62 230 54 273 -7 957 -11 211

51 019

-7 293 3 918

46 980 -4 039

2013

Egenm

0,9 %

1-16 17-56 > 56

2,1 % 1,9 % 3,7 %

Totalt

7,6 %

Ressurstilgang og forbruk, HOV felles:

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

12 228 9 277 -2 951 -978 -854 124

HOV - felles 11 249 8 423 -2 826 Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012 4,5 (det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2013) (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Kommentarer til tabeller og grafer følger i omtalen av den enkelte virksomhet.

Forklaring:

Økonomi

Økningen i kostnadene i HOV felles skyldes økning i barnevernkostnader. Det er helårseffekt i 2013 på flere omsorgsovertakelser og økning i fosterhjemsutgifter.

Sykefravær

Enheten HOV felles har lite sykefravær.

Mål – måloppnåelse

Mål 2013

Samhandlingsreformen 

Tiltak 2013 - 2016

Fokus på forebygging og rehabilitering. 

Tiltak 2013

Kommunefysioterapeutstilling økt til 100 % fra 1.1.13. Igangsatt grupper med forebyggende trening. Økning i 42

Lardal kommune

Mål 2013

Barnevernstjenester 3.

Tidlig intervensjon 4.

Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus 5.

Arbeidsrelatert 

Tiltak 2013 - 2016

   Institusjonsplasser skal i økende grad brukes til korttids, avlastning og rehabiliteringsplasser. Brukere med omfattende tjenester skal i økende grad motta tjenester i egen bolig Styrking av dagtilbud / aktivisering til ulike brukergrupper. Videreutvikling av internkontroll- og kvalitetssystem ihht nytt lovverk 1.1.12  Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk og faglig innsyn og oppfølging.       Tverrfaglig samarbeid om å oppdage og intervenere tidlig for å unngå utvikling av problemer hos barn, unge, familier og skape god oppvekst Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5 Gjennomføre ROS analyse Gjennomføre vernerunde Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og vernerunder Trivsel og motivasjon 43      Økning i antall hjemmetjenester Årsberetning 2013

Tiltak 2013

hjemmetrening og rehabilitering. Etablert koordinerende enhet (KE) som arena for tildeling av vedtaksbundne tjenester. Systemutvikling. Større sirkulasjon på plasser på slutten av 2013 pga raskere utskrivingspraksis ved SiV. Oppstart av lavterskeltilbud til personer med utfordringer ift rus og psykisk helse. Prosjektkoordinator ansatt for videreutvikling av tilbudet. Gammelt papirbasert kvalitetssystem på sykehjemmet revidert. Begynt å legge inn i nytt digitalt kvalitetssystem.  Revidert vertskommune avtale. Gjennomført flere samarbeidsmøter ift økonomi og rapportering med kommunalsjef og barnevernsleder. Gjennomført samarbeidsmøter om melding og oppfølging av saker med familietjenester og helsestasjon.   Deltakelse i ”God oppvekst” prosjektet. Ansatt en familieterapeut som familiekoordinator. Tilbudt familieveiledning som lavterskel tilbud.  Nye ledere har gjennomført kurs.   ROS analyser gjennomført som del av HMS vernerunder. Konklusjoner i ROS analyse og vernerunder i 2013 er fulgt opp.  Felles motivasjonsseminar

Lardal kommune Årsberetning 2013

Mål 2013

sykefravær skal reduseres  

Tiltak 2013 - 2016

blant medarbeidere og ledere Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte Rekruttering til vakante stillinger på sykehjemmet   

Tiltak 2013

Sosiale arrangementer i form av gågrupper, toppturer, personalfester, sommer- og juleavslutninger Opplæring av enhetsledere, samarbeid med NAV. IA arbeid. Nedsatt gruppe som skal levere forslag til kommunalsjef og videre til politisk behandling. 6.

Resultat område

Organisasjonsutvikling

Mål 2012-2015

   Etablere helhetlig kultur i HOV Kompetanseutvikling for å imøtekomme behov ut fra Samhandlingsreformen Etablere lederteam i HOV

Måleindikatorer for tjenesteområdet Måle metode

     Fokus på integrering av hjemmetjenesten og sykehjemsavdelinger. Omorganisert til storturnus hvor arbeidet organiseres ut fra arbeidslister i stedet for avdelingstilhøringhet. Teamutvikling i familietjenesten. E-lærings medisinkurs for alle fagarbeidere. Opplæring ift innføring av elektronisk pasientjournal – Gerica Ukentlige ledermøter. Medarbeidersamtaler.

Mål – måloppnåelse

Det er laget felles måltavle i 2013 for helse, omsorg og velferd for 2012 – 2015. Denne er som følger:

Resultat siste måling Ambisjons nivå 2012 Resultat 2013 Resultat 2012 Heldøgns omsorg (sykehjem)

Bruker B1 Gode tjenester B2 Trygg og verdig heldøgns omsorg B 1.1 Opplevd kvalitet B 1.2 Antall med udekket behov for heldøgnstilbud pr 30/4, 31/8 og 31/12 B 1.3 Antall klager på tjenesteutøver pr år B 2.1 Andel skjermede plasser/ boenheter til pers. med demens B 2.2 Antall avvik fra kvalitetsforskriften BU 0 0 12 Avviksreg istrering Ikke undersøkt 0 0 12 5 ? 0 0 12 Mindre enn 10 Ikke undersøkt 7 overligger- døgn på SiV 1* 12 ** 20 ? 0 0 12 5

Hjemmetjenester

B 1.1 Opplevd kvalitet BU Ikke undersøkt ? Ikke undersøkt ? B1 Gode tjenester Bruker B 1.2 Antall klager på tjenesteutøver 0 0 0 0 0 B.2 Trygge hjemmeboende tjenestemottakere B 2.1 Antall avvik fra kvalitetsforskriften Avviksreg istrering 4 Mindre enn 10 4 *** 4 44

Lardal kommune Årsberetning 2013 *Sektoren har mottatt 1 skriftlig klage i 2013 fra pårørende angående pasient på sykehjemmet. Fylkesmannen har behandlet klagen og har konkludert at Lardal kommune ved sykehjemmet har gitt forsvarlige helsetjenester og imøtekommet pårørendes behov for kommunikasjon og oppfølging på tilfredsstillende måte. ** De flest avviksmeldingene ble skrevet i november og desember i 2013.

***

Dette er antakelig et for lite tall.

Viktige hendelser og resultater i 2013 Ny midlertidig organisering

I januar 2013 sa leder av NAV / Familietjenester opp sin stilling, og fra 1. feb. 2013 overtok enhetsleder for hjemmetjenester og rehabiliterings avd. Helsestasjonen ble skilt ut fra familietjenesten og ble ledet av kommunalsjefen. I samarbeid med NAV fylke fikk NAV Lardal felles ledelse med NAV Hof. NAV leder for HOF / Lardal var i Lardal i 20 % og i tillegg ble det etablert en avdelingsleder funksjon med 60 % i Lardal. Rollen som felles leder NAV Hof / Lardal viste seg å være for krevende, og høsten 2013 ble NAV v/fylkesledelsen og Lardal kommune v/ rådmannen enige om å etablere en full fast stilling som NAV leder med 50 % finansiering fra hver av partene. Ansettelsesprosessen ble gjennomført i desember 2013, og fastansatt NAV leder tiltrådte 27. januar 2014.

Kommunefysioterapeut i 100 % stilling.

Fra januar 2013 ble kommunefysioterapeut stillingen økt fra 60 % til 100 %. Som et resultat av de økte ressursene ble det fokusert på å få i gang forebyggende tiltak i tråd med samhandlingsreformen. Fysioterapeuten startet opp en fallforebyggende gruppe for hjemmeværende eldre med nedsatt funksjonsnivå og en ”livsstilsgruppe” for personer med eller som er i risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Den fallforebyggende gruppen gjennomføres i samarbeid med frivillige organisasjoner. Som noe nytt har fysioterapeuten også synliggjort seg mer på barneskolen ved å ha en fast halv dag i uken, som går til individuelle behandlinger av barn med særskilte behov. Fysioterapeuten har dessuten vært delaktig i dagsenteret for personer med utfordringer innen rus og/eller psykiatri. Fysioterapeuten har vært fast medlem av koordinerende enhet på både barn / ungedelen og voksendelen.

Samhandlingsreformen

I 2013 kunne sykehjemmet ta imot alle hjemskrevne pasienter frem til og med november. I desember 2013 benyttet kommunen 7 overliggerdøgn på SiV til en kostnad av kr. 28 000. Kommunen har søkt og fått midler, kr. 300 000, til videreutvikling av lavterskel tilbud for personer som har utfordringer ift psykisk helse og rus og utvikling av samhandling med spesialisthelsetjenesten. Midlene benyttes i 2014, og det søkes årlig nye midler i totalt fire år fram til 2017. I tråd med samhandlingsreformen har man i HOV lagt vekt på å tilrettelegge for helhetlige kommunale tjenester. Det ble etablert en ”storturnus” for sykehjemmet, hjemmetjenestene og bemanningen på Sognsveien i februar 2013. Dette var også nødvendig for å sikre effektiv bruk av ressursene. De aller fleste medarbeidere har gitt positiv evaluering av storturnusen.

Fagutvikling og kvalitetsarbeid

Det har også i 2013 vært fokus på dokumentasjonspraksis i hele HOV. Medarbeiderne har fått opplæring i saksbehandling og dokumentasjon. I den sammenhengen har det blitt forberedt innføring av ny elektronisk pasientjournal – Gerica, som blir tatt i bruk i 2014. Det er i tillegg forberedt deltakelse i Meldingsløftet, hvor fastleger, sykehjem / hjemmetjenestene og SiV skal kunne utveksle elektroniske pasientmeldinger i forbindelse med innleggelse og hjemsendelse. 45

Lardal kommune Årsberetning 2013 Fagarbeidere og noen assistenter har fått opplæring i medisinhåndtering gjennom et elæringsprogram gjennomført i samarbeid med tilsynsfarmasøyt og Apotek 1. Kommunen har kjøpt lisens til KF kvalitetssystem. Sykehjemmet er først ute med en gjennomgang og revisjon av det ”gamle” kvalitetssystemet. Dette er fullført, og det er påbegynt inntasting av reviderte prosedyrer i det digitale systemet. Arbeidet ble satt på vent, da forberedelser til innføring av Gerica startet. Dette tas opp igjen og fullføres i 2014. En enhetsleder har gjennomført et studie i personaladministrasjon og arbeidsrett ved Høgskolen i Vestfold. Kommunalsjefen begynte på ettårig studie ”Helse i omsorg og plan” i regi av Helsedirektoratet og KS, som skal avsluttes i juni 2014. Helsestasjonen sine satsingsområder har vært tidlig innsats og kartlegging av psykisk helse, alkoholbruk og vold i nære relasjoner. Dette er integrert i konsultasjonene, noe som har medført mer tidsbruk i konsultasjoner. Satsingen er påbegynt i 2013 på basis av et kunnskapsløft fra Borgestadklinikken gjennom programmet ”Tidlig inn”. Programmet henger sammen med God Oppvekst prosjektet, herunder barn i rusfamilier.

Nøkkeltall

Helsestasjonen

Alle nyfødte får hjemmebesøk innen 14 dager. Dette er prioritert

barsel og lang vei til poliklinikken på SiV for mødrene. Videreført veiing på første hjemmebesøk. fordi det er kort liggetid på

Kostra

Andel undersøkelser - helsestasjonen

Barneverntjenester 2013

Antall i institusjon Antall i beredskapshjem Antall barn i fosterhjem herav barn i fosterhjem med besøkshjem Antall med besøkshjem, bor hjemme Antall med veiledning, PMTO og MST Antall støtte uten andre tiltak

Totalt antall barn med tiltak Jan

4 0 9 4 3 14 0

27 Feb

4 0 9 4 3 14 0

27 Mars

4 0 9

April

4 0 9

Mai

4 0 9

Jun

4 0 9

Jul Aug

4 4 0 8 0 8

Sep

4 0 8

Okt

4 0 8

Nov

4 0 8

Des

4 0 8 4 3 4 3 4 3 4 3 4 3 4 3 4 3 4 3 4 3 4 3 14 0

14 0

15 0

Lardal kommune

Barnevern

Årsberetning 2013

Netto driftsutg. barnevern pr. innb. 0-17 år

Framtidige utfordringer

Sektoren står overfor store utfordringer i 2014. Dette gjelder både økonomiske, organisatoriske og brukerrettede forhold. Økonomiske utfordringer: Reduksjon av utbetaling av økonomisk sosialhjelp Medfinansiering og overliggerdøgns betaling (samhandlingsreformen) Flere sterkt ressurskrevende brukere Vanskeligheter med rekruttering av sykepleiere Behov for kompetanseøkning blant pleiepersonalet pga flere pasienter med behov for medisinsk viderebehandling pga samhandlingsreformen Mer tidkrevende medisinsk arbeid rundt pasienter med behov for viderebehandling pga samhandlingsreformen Organisatorisk samler utfordringene seg om følgende områder: Lukker fire sykehjemsplasser Videreutvikling av kvalitetssystem Rekruttering av sykepleiere til sykehjemmet og hjemmetjenestene Stabilitet og trivsel blant ansatte Opplæring blant store ansattegrupper Innføring av nytt digitalt fagsystem Brukerrettede utfordringer: Hverdagsrehabilitering som øker livskvalitet og mestring Dagtilbud og aktivitetstilbud som øker livskvalitet og mestring for mennesker med demens Differensiert boligtilbud til mennesker med særlige behov Flere brukere med sammensatte behov øker behovet for koordinerte tjenester og individuell plan Økt behandlingskompetanse blant ansatte i storturnusen Familier med store og krevende omsorgsoppgaver Forebygging av barnevernssaker Lederutfordringer Riktig lederstruktur og – ressurser Etablering av systematisk internkontroll gjennom hele sektoren 47

Lardal kommune Årsberetning 2013

8.1 NAV

Enheten ble ledet i 2013 av Øystein Torp (samarbeid HOF)

Tjenester og oppgaver

    Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning Bistand til etablering og/ eller opprettholdelse egen bolig   Husbankens bostøtteordning og startlån Kvalifiseringsprogrammet

Ressurstilgang og forbruk:

    Flyktningtjenesten Markedsarbeid Oppfølging av brukere som mottar ulike økonomiske ytelser på grunn av sykdom, rehabilitering, attføring, arbeidsledighet eller andre personlige eller sosiale forhold Behandling av saker etter Lov om folketrygd og andre lover i tilknytning til denne

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær Egenm

2013 2012 2011 2010 0,6 % 0,5 % 1,3 % 2,9 %

Ansatte

2 3 3 3

Antall dager 1-16

0,6 % 0,5 % 1,3 % 2,9 %

17-56

2,0 % 0,6 % 0,0 % 3,3 %

> 56

27,1 % 2,2 % 0,0 % 0,0 %

Årsverk

2,0 2,8 2,5 2,5

Totalt

29,8 % 3,2 % 1,3 % 6,2 %

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

NAV-kontor Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

4 925 4 676 -249 -2 528

2 396

-1 747

2 929

781

533

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012: 4,5 (det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2013)

Aldersfordeling:

2 24 29 27 29 23 28 22 1 6 8 5 0 18-24 år 30-34 år 40-44 år 50-54 60-64 år 1 over 70 år 48

Lardal kommune Årsberetning 2013

Forklaring:

Sykefravær

Det er i siste halvdel 2013 en meget høy prosentandel fravær. Med 2 årsverk, vil dessverre fravær knyttet til få personer, gi betydelig utslag. God og tett oppfølging av personalet har høyt fokus i NAV, og vi ønsker å være en helsefremmende arbeidsplass.

Økonomi

Totalt er det for 2013 et positivt resultat. Det er gjennomført en betydelig reduksjon av utbetalt sosialhjelp, et fokus som fortsetter i 2014.

Viktige hendelser og resultater i 2013

  Deltakelse i prosjektet ”God Oppvekst” - Barn i rusfamilier, tidlig intervensjon. Kontoret har levert jevnt gode resultater hele året, og har holdt seg innenfor aktuelle budsjettrammer.  Delt ledelse med NAV Hof ble gjennomført i 2013. Ordningen ble jevnlig evaluert og bestemt avviklet fra januar 2014. Det var ønskelig å gå tilbake til at kontoret har en leder, og ny leder ble ansatt januar 2014.

Nøkkeltall

Produksjon:

2013 2012 2011 2010 2009

Antall brukere av NAV-kommune (mottakere av økonomisk sosialhjelp) Gjennomsnittlig antall mottakere av økonomisk sosialhjelp per måned Antall brukere av Kvalifiseringsordningen Antall flyktninger som mottar introduksjonsstønad Antall brukere av Bostøtteordning Antall nye Startlån/Etableringslån Personell Formål/årsverk NAV Sosial råd/veiledn Totalt

2013

2 2012

2,5

2,5 2011

3,0

3,0 2010

2,5

3,0 2009

3,5

3,5

78 25 0 5 2 45

2008

2,5 79 26

2,5

1 4 1 55

Kostra

79 37 2 3 58 5 77 3 2 55 10 79 4 0 61 0 49

Framtidige utfordringer

 Fortsatt utfordringer på boligområdet, både midlertidig og varig. Ved akutt boligbehov    brukes motell \ hotell til personen inntil vedkommende har funnet utleiebolig. NAV bistår eventuelt med depositumsgaranti og første husleie for å lette overgang til leiet bolig. NAV deltar i arbeidet med boligsosial handlingsplan i 2014.

Flyktninger som er ferdige med introduksjonsordningen, det vil si 5 år.

Vi ser at i 2014 og 2015 er flere flyktninger ferdige med perioden, som NAV får tilskudd til av IMDI. Det er meget vanskelig å finne egnede arbeidsplasser og dermed inntektsmuligheter i løpet av 5-års perioden, og etter. Personene/familiene ender på langtids sosialytelse, og kommunen belastes betydelige utgifter over år. I tillegg reduseres tilskudd fra IMDI betydelig fra år 1 og 2, til år 3, 4 og 5. Den kommunale andelen av bo- og livsoppholdsutgifter når personene ikke har noen inntekt, har derfor økt i 2013, og fortsetter å øke.

Arbeids- og praksisplasser i kommunen.

Det er ventet økt arbeidsledighet fremover. Dette rammer særlig unge mennesker (frafall \ uten utdanning). NAV anser det vesentlig at lokale virksomheter påtar seg et større ansvar for å bidra til at unge kommer i arbeid, enten ved å tilby lærling \ lærekandidat plasser, eller praksisplasser. NAV øker også sitt fokus på dialog med det lokale næringsliv.

Lardal kommune

8.2 Familietjenester

Enheten blir ledet av Hilde Bugge siden 1.2.2013.

Tjenester og oppgaver

Støttekontakt /avlastningshjem Bistand funksjonshemmede Psykisk helsevern Rusarbeid

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær

2013 2012 2011 2010

Egenm

0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,2 %

Ansatte

5 4 6 5

Antall dager 1-16

1,4 % 0,1 % 0,2 % 0,2 %

17-56

1,2 % 0,0 % 1,8 % 1,8 %

> 56

9,7 % 0,0 % 2,0 % 2,0 %

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012 NAV og helse: 4,5 Hjemmetjenesten: 3,9

Aldersfordeling:

Årsberetning 2013

Årsverk

4,1 3,8 4,2 4,2

Totalt

12,3 % 0,1 % 4,0 % 4,0 %

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Familietjenester Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

7 183 5 835 -1 348 -1 219

5 963

-63

5 772

1 156

-191

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter

Forklaring:

Sykefravær

I 2013 har familietjenesten hatt to langtidssykefravær. Disse har ført til en prosent på 9,7 %. Korttidsfraværet er stabilt lavt.

Økonomi

Avviket skyldes underbudsjettering i 2013 i forhold til ressurskrevende bruker i annen kommune og kjøregodtgjøring/utgiftsdekning til støttekontakter og avlastning. 51

Lardal kommune Årsberetning 2013

Viktige hendelser og resultater i 2013

Familietjenesten fikk ny leder i februar 2013. Leder er også enhetsleder for hjemmetjenesten /rehabiliteringsavd. og korttidsavdelingen. Koordinator for funksjonshemmede sluttet i stillingen i august 2013 og ny koordinator, med tittelen koordinator for familietjenesten, ble ansatt i august. Den nye koordinatoren var familieterapeut, og hensikten var å forebygge barnevernssaker ved familieveiledning. I løpet av 2013 ble tjenesten også bemannet med ny ruskoordinator og psykiatrisk sykepleier.

Nøkkeltall

Produksjon: 2013 2012

Antall psykiatribrukere Antall personer med støttekontakt Ant personer med familieveiledning/ hjemmekonsulent Ant personer med avlastningstiltak Ant saksbehandlinger totalt 70 22 8 7 203 50 *Personer med rusproblemer får frem til d.d. vedtak på psykiatrisk helsevern. Fra 2014 skal dette registreres som egen tjeneste.

Framtidige utfordringer

Økonomiske: Økende behov for støttekontakt og avlastning for familier med funksjonshemmede barn / unge og med sammensatte behov Brukerrettede: Forebyggende virksomheten blant familier for å forebygge intervensjon fra barnevernet Fra 5 – 7 år frem i tiden blir en gruppe barn, som sannsynligvis blir særlig ressurskrevende, voksne og vil ha behov for både bolig og koordinerte tjenester. Muligvis døgnbemannede boliger Behov for dagtilbud og aktivitetstilbud som øker livskvalitet og mestring for flere mennesker egnede boliger flere brukere med sammensatte behov øker behovet for koordinerte tjenester og individuell plan Organisatoriske: Opplæring i saksbehandling Oppdatering og videreutvikling av kvalitetssystem Stabilitet og trivsel blant ansatte Videreutvikling av koordinerende enhet 52

Lardal kommune

8.3 Hjemmetjenester Rehabilitering

Enhetsleder er Hilde Bugge.

Tjenester og oppgaver

Praktisk bistand Praktisk bistand opplæring, inkludert Sognsveien Hjemmesykepleie Matombringing Trygghetsalarmer Utlevering av småhjelpemidler Årsberetning 2013

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012

Ansatte

30 30

Årsverk

16,6 18,8 2011 2010

Syke fravær Antall dager

27 26 15,7 16,5 2013 2012 2011 2010

Egenm

1,0 % 1,0 % 0,5 % 0,7 %

1-16

2,0 % 1,8 % 1,8 % 2,4 %

17-56

2,5 % 1,2 % 3,5 % 1,3 %

> 56

2,9 % 6,0 % 5,8 % 1,4 %

Totalt

7,3 % 9,0 % 11,2 % 5,1 %

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Hjemmetjenester Rehabilitering Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

17 543 15 133 -2 410 -1 577

15 966

-1 146 431

13 987 -1 979

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Hjemmetjenesten: 3,9

Aldersfordeling:

Forklaring:

Sykefravær

I 2013 har det vært en nedgang i totalt sykemeldt fravær fra 9,0 til 7,3. Langtidsfraværet har sunket fra 6,0 til 2,9. Dette kan skyldes tett oppfølging fra leder. Korttidsfraværet har hatt en liten økning, mens egenmeldt fravær er stabilt. Det er en nokså høy andel eldre (+55 år) ansatte i hjemmetjenesten, noe som gjør at man kan forvente et visst sykefravær. Allikevel vurderes ikke fraværet som spesielt høyt i denne type arbeid. 53

Lardal kommune Årsberetning 2013

Økonomi

på Regnskapet for ansvar 44 viste et negativt avvik på kr. 1 979 000. Det var i 2013 underbudsjettert i forhold til vikarer-øvrige, sykevikarer, ferievikar og kveld, natt og helgetillegg. I tillegg økte kostnaden omsorgstjeneste for bruker i annen kommune.

Viktige hendelser og resultater i 2013

Ansatte i hjemmetjenestene ble en integrert del av en storturnus fra februar 2013. Dette betydde at de ansatte fulgte arbeidslister for hver dag i stedet for å organisere seg etter avdeling. Alle ansatte måtte i større grad ta oppdrag i forskjellige avdelinger på sykehjemmet og i hjemmetjenestene. Det har vært særlig fokus på dokumentasjonspraksis i hjemmetjenestene i 2013.

Nøkkeltall

Produksjon: 2013 2012 2011 2010 2009

Kostra

Antall brukere i hjemmesykepleien 101 102 68 72 73 Antall brukere praktisk bistand Antall trygghetsalarmer 75 47 71 64 61 31 31 Antall matombringing 30 25

Framtidige utfordringer

Økonomiske: Ressurskrevende brukere pga samhandlingsreformen, som kan medføre viderebehandling og rehabilitering i hjemmene. Opplæring i saksbehandling for sykepleierne Brukerrettede: hverdagsrehabilitering som øker livskvalitet og mestring dagtilbud og aktivitetstilbud som øker livskvalitet og mestring egnede boliger behov for individuelle planer (IP) for brukere med sammensatte behov Organisatoriske: dokumentasjon oppdatering og videreutvikling av kvalitetssystem rekruttering av sykepleiere til hjemmetjenesten rekruttering av nattevakter stabilitet og trivsel blant ansatte opplæring blant store ansattegrupper innføring av nytt digitalt fagsystem 54

Lardal kommune Årsberetning 2013

8.4 Lardal sykehjem

Enheten har fra 01.06. vært ledet av enhetsleder Solfrid Zimmermann Berg fram til 3.9.13. Deretter har Hilde Bugge overtatt ansvar for rehabiliteringsplassene.

Tjenester og oppgaver

  Heldøgnsinstitusjon 3 sykehjemsavdelinger med totalt 28 plasser   Kjøkken Produksjon og pakking av varm mat til hjemmeboende

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År

2013 2012 2011 2010

Syke fravær Egenm

1,1 % 2013 2012 2011 2010 1,2 % 1,6 % 1,2 %

1-16

2,5 % 2,1 % 3,0 % 3,1 %

Ansatte

43 43 50 47

Antall dager 17-56

1,8 % 2,1 % 2,5 % 6,0 %

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012 4,3

> 56

3,5 % 5,8 % 5,1 % 8,7 %

Årsverk

23,0 24 26,9 26,8

Totalt

7,9 % 10,0 % 10,6 % 17,8 %

Økonomiske data Tall i 1000 kr

Utgifter Inntekter

Sykehjemmet Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

20 353 19 352 -1 001 -4 908

15 444

-3 483

15 869

1 425

425

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter (det er ikke gjennomført medarbeider- undersøkelse i 2013)

Aldersfordeling:

Forklaring:

Sykefravær

Det er ikke registrert arbeidsrelatert fravær. En stor del av sykefraværet er belastningslidelser i muskel og skjelettsystemet. Det er ulike typer belastninger av fysisk og/eller psykisk karakter. Noe av årsaken som ansatte formidler er lav grunnbemanning og høyt arbeidspress. Det har også i høst/vinter vært ulike virussykdommer som gjør at ansatte har hatt korttidsfravær over 3-5 dager for å unngå smitte til pasienter. 55

Lardal kommune Årsberetning 2013

Økonomi

Regnskapet viser et positivt resultat for sykehjemmet på kr. 425 000.

del av året medfører positivt avvik, som igjen delfinansierer innleie av sykepleier fra vikarbyrå de første åtte måneder i 2013. Svært begrenset innkjøp i siste

Viktige hendelser og resultater i 2013

På grunn av samhandlingsreformen, med raskere utskriving til kommunene, er driften av sykehjem mer uforutsigbar enn tidligere. I perioder har det vært behov for flere enkeltrom enn vi kan tilby. Det har medført at noen har fått tilbud om plass sammen med andre beboere. I andre perioder har det vært ledige rom. I desember 2013 hadde kommunen 7 overliggerdøgn på SiV på grunn av stort sykefravær blant personalet. Det var nødvendig at pasientene var mer ferdigbehandlet fra SiV innen de ble overført til sykehjemmet. Personalet på sykehjemmet har iverksatt trivselsskapende tiltak og økt aktivitetstilbud i sykehjemmet innenfor rammene av tilførte midler. I tillegg deltar personalet i treningsgrupper for beboere og fallforebyggende gruppe for hjemmeboende eldre i samarbeid med kommunefysioterapeuten og frivillige organisasjoner. Det har vært avholdt kurs blant annet E-læring legemiddelhåndtering og LCP som er en internasjonal tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen for døende. Arbeidet med kvalitetsarbeid og internkontroll ble videreført i 2013, med særlig fokus på dokumentasjonsrutiner og innføring i nytt helselovverk. Innføring av ny elektronisk pasientjournal – Gerica, har vært prioritert i 2013.

Nøkkeltall

Produksjon

Antall langtidsplasser - plasser i skjermet enhet Antall korttidsplasser

Kostra

2013

8 12 8

2012

8 12 8

2011

26 12 3

2010

26 12 2 56

Lardal kommune

Framtidige utfordringer

Økonomiske: En del nedslitt utstyr Vaskeritjeneste Opplæring i saksbehandling for sykepleierne Nytt oppdatert digitalt turnusprogram Brukerrettede: Ressurskrevende brukere Dagtilbud for personer med demens Flere døende pasienter med særlige behov Organisatoriske: dokumentasjon oppdatering og videreutvikling av kvalitetssystem rekruttering av sykepleiere rekruttering av nattevakter stabilitet og trivsel blant ansatte opplæring blant store ansattegrupper innføring av nytt digitalt fagsystem Årsberetning 2013 57

Lardal kommune Årsberetning 2013

9. Miljø, teknikk og næring

Enheten ledes av kommunalsjef Britt Helen Lie

Fra 01.10.2013 ble Lardal kommunale eiendom og deler av Stab slått sammen til ny sektor: Miljø, teknikk og næring. Regnskapet ble først slått sammen fra 01.01.2014 og i årsmelding under dette punkt er det tjenester, ansatte og oppgaver tilknyttet Lardal kommunale eiendom som er omtalt. Plan, byggesak, kart og oppmåling, landbrukskontor, m. er omtalt under punkt 6 Fellestjenester.

Tjenester og oppgaver

(Lardal kommunale eiendom)

     Vedlikehold og drift av bygg og anlegg Vaktmestertjenester Renhold av offentlige bygg Vannverk og ledningsnett Renseanlegg og ledningsnett for avløp     Kommunale veger og veglys Parker /grøntanlegg Renovasjon - kildesortering Septikordning /slambehandling

Ressurstilgang og forbruk:

Bemanning År Ansatte Årsverk Økonomiske data Tall i 1000 kr Regnskap 2013 Reg.budsj 2013 Avvik

2013 2012 2011 2010

Syke fravær

14 18 16 12

Antall dager

13,0 14,6 13,2 10,2 2013 2012 2011

Egenm

0,7 % 1,3 % 0,2 %

1-16

1,0 % 1,4 % 0,7 %

17-56

1,1 % 0,9 % 2,7 %

> 56 Totalt

10,6 % 12,8 % 6,2 % 4,4 % 8,5 % 7,7 % 5,1 % 2010 1,2 % 2,4 % 2,3 %

Medarbeidertilfredshet:

Resultat 2012: 4,8 0,4 % Utgifter Inntekter

Miljø, teknikk og næring

30 312 -24 061

6 251

(-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter 28 954 -1 358 -21 859

7 095

2 202

844

Undersøkelse er ikke gjennomført i 2013

Aldersfordeling:

Lardal kommune Årsberetning 2013

Forklaring:

Sykefravær

Sykefravær på 12,8 % skyldes at det har vært flere langtidssykemeldte i 2014. Sykefraværet blir fulgt opp med samtaler og tilrettelegging der det er mulig.

Økonomi

Resultatet viser et mindreforbruk på kr. 844’ i forhold til budsjett. For ikke gebyrbelagte tjenester (bygg og veg) er det et mindreforbruk på kr. 626’. Dette skyldes i hovedsak at utgifter til vintervedlikehold, strømutgifter og lønnsutgifter til vikar ved sykdom og ferie er lavere enn forventet.

Selvkostområdene

Totalberegning av selvkost er beskrevet i egen note (Note nr 18 i regnskapsdokument) og viser slik inndekning i 2013:   Vann 96 %, Avløp 103 %,  Renovasjon og septik 115 %

K-sak 95/12: Naugfoss vannverk fordeling av utgifter - Total måleperiode: 01.05.2012-30.04.2015.

 Pr. 31.12.2012 har Larvik kommune innbetalt kr. 16,3 mill.(55 %) og Lardal kommune innbetalt kr. 13,6 mill.(45 %)  Fordeling vannforbruk i måleperioden 01.05.12-31.12.14  Larvik kommune 38,5%, Lardal kommune 61,5 %  Fordeling utgifter: Totalkostnad kr. 29,9 mill.  Larvik kommune: kr. 11,5mill  Lardal kommune: kr. 18,4 mill  Skyldig tilbakebetaling til Larvik kommune pr 31.12.2014: kr. 4,8 mill.

Viktige hendelser og resultater i 2013

 Nytt nøkkelsystem kontordører herredshus og PU-boliger  Byttet vinduer, utvendig maling og solavskjerming på inngangsfasade herredshus  Omlegging av avløpsledning, oppsett av snøfangere og oppgradert nødlysanlegg i Svarstad barnehage  Maling av kommunal bolig  Asfaltering ved trygdeboligene  Nytt HWC på Klokkergården – utført på dugnad ledet av Tunstyret  Reasfaltering av industriveg på Berganmoen, mindre deler av Bergansløyfa og Hanevalsvevet  Utført renhold i alle offentlige bygg  Utført løpende drift og vedlikehold på bygg og anlegg  Igangsatt drift i tilbygg Svarstad barnehage

Nøkkeltall

Produsert mengde vann m3 – Naugfoss vannverk Totalt Produsert mengde vann m3-Naugfoss VV

2013

441 115

2012

410 050

2011

213 094 Ikke fordelt

2010

2009

- 59

Lardal kommune Årsberetning 2013 Levert til Lardal kommune Produsert mengde vann m3- Naugfoss VV Levert Larvik kommune Nye tilknytninger vann Nye tilknytninger avløp Rehabiliterte vannledninger (m) Rehabiliterte avløpsledninger (m) Antall utbedret vannledningsbrudd

2013

278 417 162 699 0 0 0 0

2012

243 095 550 0

2011

166 955 Ikke fordelt 4 0 1 1 650 0 2 1 2 Svarstad renseanlegg – overholdt rensekrav Steinsholt renseanlegg – overholdt rensekrav Naugfoss vannverk – overholdt rensekrav Areal på kommunale formålsbygg (kvm) Skoler,barnehager,herredshus,sykehjem

Gebyr Lardal

Ja Ja Ja 9 290 Ja Ja Ja 8 129 Areal på innleid formålsbygg (kvm) 0 fra 1.7.13

Kommunale avgifter for en standard boenhet 2013

307

Ekskl. mva

Ja Ja Ja 7 855 307

Høyest i Vestfold/landet Lavest i Vestfold/landet 2010

- 4 4 0 0 4 Ja Ja Ja 307

2009

- Ja Ja Ikke reg Ikke reg 307 8 8 0 0 0 ja Vann Avløp Renovasjon Feiing- og tilsyn 6.312,- 5.015,- 2.995,- 400,- Lardal 6.312-/ Granvin 6.872,- * Hof 5.396,-/ Våler 10.531,- Andebu 3.058,-/ Porsanger 4.687,- Hof 580,-/ Porsanger 708,- Sandefjord 1.365,-/Skiptvedt 345,- Sandefjord 2.654,-/Norddal 563,- Sandefjord 1.760,- /Sigdal 753,- Sandefjord 216,-/Lillesand 124,- *I 2013 er det 5 kommuner i landet som har høyere vannavgift enn Lardal. 60