Transcript STATENS VEGVESEN :_ BUSKERUD

V' V ' -
-
•
~
STATENS VEGVESEN
:_ BUSKERUD
·wr
Ku!~J
l
OOo')
Drammen den 4. november 1991.
BHa.
E76 DRAMMEN - MJØNDALEN.
MELDING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 33-3.
Innhold.
l. MELDING.
1.1
1.2
1.3
l. 4
1.5
5
Historikk.
Berørte kommuner.
Begrunnelse for ny E76.
Transportplan for Drammen.
Status for planleggingen.
3. ALTERNATIVE LØSNINGER.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3
Meldeplikt.
Formålet med meldingen.
Omfang av E76-prosjektet.
Delplaner.
Finansiering.
2 . BAKGRUNN.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
Side.
8
Trase for ny E76 i Drammen.
Alternativer på Bragernes.
Trase for ny Konnerudnedføring.
Alternative løsninger gjennom Ryghkollen.
Kostnader.
Rekkefølge for utbygging.
4. FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER.
12
4.1 Ny E76 i Drammen.
4.2 Ny Konnerudnedføring.
4.3 Ny E76 i Nedre Eiker.
5. TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER.
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
Formell planbehandling.
Bompengefinansiering.
Riksantikvaren.
Norges statsbaner (NSB).
Drammen energiverk.
Buskerud energiverk.
Televerket.
Fylket. Landbrukskontorene.
Andre.
14
Side.
6. TILTAKETS VIRKNINGER. AVBØTENDE FORHOLDSREGLER.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
6.12
6.13
6.14
6.15
6.16
6.17
6.18
6.19
6.20
6.20
Trafikkavlastning av hovedveger.
Bil og kollektivtrafikk.
Gang og sykkeltrafikk.
Trafikkulykker.
Luftforurensning.
Støy.
Bomiljø.
Landskapsformer, estetikk,
Friluftsinteresser.
Ball og lekeplasser.
Vann.
Flora.
Fauna.
Klimavurdering, Ryghkollen.
Jordbruk.
Skogbruk.
Rystelser fra trafikk.
Grunnvann.
Massetak.
Næring og forretningsvirksomhet.
Økonomiske interesser.
7. INNGREP.
7.1
7.2
7.3
7.4
17
26
Bangeløkka. E18 og E76.
E 76 Konnerudnedføringen- Nedre Eiker bru.
Konnerudnedføringen.
Bygninger.
8. NYTTE l KOSTNADSANALYSE.
29
9 . KONKLUSJON.
29
TILLEGG.
30
A. Oversikt over undersøkelser som er utført.
B. Oversikt over undersøkelser som er i gang eller som skal
utføres i 1992.
C. Arsdøgntrafikk på hovedveger 1991 i Drammen og Nedre Eiker.
3
l. MELDING.
1.1 Meldeplikt.
Vegdirektoratet har fastsatt ved brev datert 9.januar 1991
at bestemmelsene vedrørende meldeplikt i henhold til Plan- og
bygningslovens kap. VII A skal gjelde for prosjektet ny E76
Drammen - Mjøndalen. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet
denne meldingen.
Meldingen er utformet i henhold til Miljøverndepartementets
veileder i Plan- og bygningslovens bestemmelser. ( Nr. T-746
datert august 1990).
Forslag til reguleringsplaner for parsellene som prosjektet
omfatter ble sendt til Drammen og Nedre Eiker kommuner den 9.
april 1990. Planbehandlingen er utsatt i påvente av at denne
meldingen er behandlet i kommunene, fylket og Vegdirektoratet.
1.2 Formål med melding.
Formålet med denne meldingen er å orientere om E76-prosjektet
og Konnerudnedføringen, og hvilke virkninger som vil følge av
at disse bygges.
Meldingen gir oversikt over hvilke undersøkelser som er
foretatt, eller som skal gjennomføres, og skal klarlegge om
det .anses nødvendig å foreta undersøkelser i tillegg til
disse.
1.3 Omfang.
E76-prosjektet omfatter ca.12 km veg etter ny trase fra El8 på
Bangeløkka til Nedre Eiker bru i Mjøndalen. Videre er det med
ny Konnerudnedføring fra kryss med Konnerudgata ovenfor E76,
til Øvre Sund med lengde ca 3.3 km.
Ny E76 er planlagt med 4 kjørefelt i henhold til direktiver
fra Vegdirektoratet.
Planene omfatter tre planskilte kryss:
Kryss med E18/Rv 282 på Bangeløkka.
Kryss med ny Konnerudnedføring ovenfor bebyggelsen.
Kryss ved Nedre Eiker bru.
Trafikkberegningene viser at alle parseller får relativt høy
trafikk. Reguleringsplanene er derfor utarbeidet med fire
kjørefelt. Som første etappe foreslås E76 bygget ut med to
kjørefelt.
1.4 Delplaner.
E76 er delt inn i følgende planetapper:
Ny
E76 Frydenhaug - kryss Konnerudnedføringen
( Strømsåstunnelen).
E76 kryss Konnerudnedføringen - Drammen/Nedre Eiker gr.
E76 Drammen/Nedre Eiker gr. - Hedre Eiker bru
l
NY Konnerudnedføring.
Følgende skisse viser prosjektet:
l
l
l
E76
Str•maisen
1.5 Finansiering.
Tiltaket vil bli finansiert ved bompenger fra Kjellstadbommen
i Lier, som Stortinget har bestemt skal stå til ca år 2002.
Penger fra Kjellstadbommen skal også benyttes til å finansiere
kompensasjonstiltak i Lier kommune og til bygging av E18 fra
Eik til Vestfold grense.
5
2. BAKGRUNN.
2.1
Historikk.
Ny E76 gjennom Drammen ble utredet gjennom NVP-II arbeidet i
Drammen. NPV-II utvalget ble oppnevnt i mai 1973. Den 26.mars
1979 la utvalget fram innstilling om alternativet med lang
tunnel gjennom Strømsåsen (ST2). Bystyret behandlet saken den
28.oktober 1980 og vedtok dette alternativet.
Drammen formannskap behandlet saken på nytt den 19.mars 1987
og fattet fornyet vedtak om samme trase, og tiltaket inngår nå
i Transportplanen for Drammen.
Et forslag om å flytte E76 til nordsiden av Drammenselva ble
fremsatt i 1990. Drammen bystyre behandlet dette forslaget på
møte den 31. januar 1991 og fattet følgende vedtak: "Trase
for ny E76 lagt i Strømsåsen fastholdes som vedtatt av Drammen
bystyre den 28.10.80•.
Ny E76 gjennom Nedre Eiker ble utredet allerede i 1950-årene.
I reguleringsplan for Mjøndalen datert 30.9.1954 er
"autobane• inntegnet langs kraftlinjen i Mjøndalen.
I generalplanen for Nedre Eiker, som ble vedtatt av kommunestyret den 28.11.1979 og av Miljøverndepartementet den 30.12.
1980, er ny E76 vist med trase som samsvarer med vegkontorets
reguleringsforslag.
Traseen ble endelig fastlagt i kommuneplanen for Nedre Eiker,
som ble vedtatt av kommunestyret den 15.3.1989.
NY Konnerudnedføring ble utredet i 1987.
Bygningsrådet i Drammen fattet vedtak om trase den 26. mai
1987 etter alternativet •morenelinjen• med tunnel under Tårnveien. Bystyret behandlet saken i november 1987 og fattet
vedtak overensstemmende med bygningsrådet.
Drammen kommune la fram forslag til hovedrapport for
Transportplan for Drammen i juli 1991, hvor Konnerudnedføringen er med. Dette kommenteres nedenfor.
2.2 Berørte kommuner.
E76 som beskrevet i denne meldingen, fører gjennom
kommunene Drammen og Nedre Eiker. Konnerudnedføringen ligger
i Drammen kommune.
Ny
Lier kommune er ikke direkte berørt av tiltaket, men E76utbyggingen skal finansieres med midler fra bomstasjonen på
Kjellstad. Kommunen er derfor trukket inn ved at en del av
bompengene også skal benyttes til kompensasjonstiltak.
Tiltakene omfatter dels hovedveger og dels trafikksikkerhetsog miljøtiltak. ( Disse omfattes ikke av denne meldingen) .
2.3 Begrunnelse for ny E76.
Begrunnelsen for ny E76, er de vanskelige trafikk- og miljøforholdene langs nåværende E76 gjennom Drammen og Nedre
Eiker.
I St.prp.nr. 119 (1987-88} er det pekt på at Drammen har de
mest omfattende trafikkproblemene i Buskerud. Det er vist til
at det ble skadd eller drept 450 personer på riksveger i
Drammen i perioden 1977-84. 256 av disse ulykkene skjedde på
E76. I perioden 1984-1988 ble det registrert 150 politiregistrerte ulykker med personskade på E76 innenfor planområdet.
Trafikken på E76 og Rv283 gjennom Drammen ventes å øke fra ca
50 000 kjt./døgn i 1985, til nærmere 60 000 kjt./døgn i år
2005. (Trafikktellinger sommeren og ·høsten 1991 indikerer at
trafikken på sentrumsgatene og hovedvegene er høyere enn det
tidligere undersøkelser har vist. Dette tyder på at en
trafikk på 60 000 kjt./døgn gjennom Drammen kan bli nådd før
år 2005}.
Fortsatt trafikkøkning ventes å føre til uakseptable forhold
i Drammen og Nedre Eiker, både når det gjelder trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet. For å unngå en slik
utvikling, anbefales det i proposisjonen å bygge ny E76 etter
ny trase utenom de sentrale områdene raskest mulig.
Konnerudgata er hovedveg fra Konnerud til Drammen sentrum.
Trafikkbelastningen er høy. På strekningen inn mot sentrum
fører gjennom boligområder, som er plaget av støy og trafikk.
Konnerudnedføringen er med i bompengeprosjektet som
innfartsveg fra E76 til byens hovedvegnett. Med 4 kjørefelt
vil Konnerudnedføringen ha tilstrekkelig kapasitet for både
E76-trafikken og Konnerudtrafikken. Konnerudgata vil evt.
kunne stenges for gjennomkjøring. Med kun 2 kjørefelt vil
Konnerudnedføringen ha kapasitet kun til trafikken til og fra
E76. Konnerudgata vil da ikke bli avlastet i særlig grad.
2.4 Transportplan for Drammen.
Hovedrapport for Transportplan for Drammen ble lagt fram i
juni 1991. Figur l viser det hovedvegsystemet som er foreslått
som basis for alle alternativer i Transportplanen, der ny E76
og ny Konnerudnedføring inngår som viktige element. Følgende
er nevnt på side 46:
• Vedtaket om E76 i Strømsåsen ble tatt som en gitt forutsetning i transportplanarbeidet. Ved behandlingen av vegkontorets
forslag til reguleringsplaner for anleggene i desember 1990,
ble spørsmålet om E-76 nord for elva tatt opp igjen politisk.
Det ble gjennomført en ny vurdering, som ble behandlet i
bystyret. Konklusjonen ble at det opprinnelige vedtaket
fastholdes."
Behandlingen påbegynnes høsten 1991.
7
FIG. l.
l
2.5 Status for planleggingen.
Forslag til reguleringsplaner for de 4 plan-etappene i E76prosjektet ble oversendt til Drammen og Nedre Eiker kommuner
den 9.april i 1990, med senere supperinger. Drammen kommune
har foreløpig ikke påbegynt planbehandlingen.
Nedre Eiker kommune la planen for parsellen av E76 i Nedre
Eiker ut til offentlig ettersyn høsten 1990. Behandlingen ble
imidlertid stoppet i påvente av denne meldingen.
'
planbehandling blir gjennomført når denne meldingen er
/ Videre
behandlet
og i Vegdirektoratet, og etter at det er
l gjennomførtlokalt
eventuelle tilleggsundersøkelser som det måtte bli
r gitt pålegg om.
3. ALTERNATIVE LØSNINGER.
3.1 Trase for ny E76 i Drammen.
NVP-II utvalget vurderte to hovedalternativer på Bragernessiden, fire tunnelalternativer gjennom Strømsåsen, et
alternativ i Vestfoldbanens trase, samt et alternativ med
senkekasse av betong under Bj. Bjørnsonsgate:
Alt. Bl. Lang Bragernestunnel.
Tunnel med lengde ca. 6 km fra Brakerøya til
Vinnes, med tilknytning til Drammen sentrum.
Alt. B2. Tre Bragernestunneler.
Tre tunneler gjennom Bragernesåsen etter omtrent
samme trase som Bl.
Alt. STl. Middels lang Strømsåstunnel.
Tunnel Frydenhaug-Konnerudgata og videre i åpen
trase på ca. kote 50-55 til Mjøndalen.
Tilknytning til Konnerudgata.
Alt. ST2. Lang Strømsåstunnel.
Samme trase som STl på ca. kote 55-60, i
Strømsåsen, tilknytning ved Pukerud.
Alt. ST3. Kort Strømsåstunnel.
Samme trase som ST2, men tilknytning både til
Konnerudgata og nedføring ved Pukerud.
Alt. ST4. Tunnel Frydenhaug-Sundhaugen.
Vei i kraftlinjetrase ovenfor Neversvingen.
Trase på ca. kote 55-60 videre mot Mjøndalen.
Alt. SJl. Sundlandsalternativ med trase i jernbanesporet.
Trase i Vestfoldbanen fra Frydenhaug til
Sundland, videreføring til Nedre Eiker som i ST4.
Alt. SJ2. Sundlandsalternativ med trase i jernbanen
og tunnel under Tårnveien.
Trase i Vestfoldbanen fra Frydenhaug til
Sundland. Tunnel under Tårnveien og opp til
ca. kote 70.
Alt. SF. Trase i Bj.Bjørnsonsgate fra Frydenhaug til
Kreftingsgate. Videre i kraftlinjetraseen fra
Gulskogen og ovenfor Neversvingen. Videre til
Mjøndalen på ca. kote 60-70.
Ved bedømmelsen av de planforslagene som ble undersøkt, la
vegplan Il-utvalget vekt på følgende:
Ny E76 må føre gjennomgangstrafikken gjennom byen i en ny
trase som gir minst mulig støy og annen trafikksjenanse.
E76 bør ha tilknytning til byens overordnede gatenett.
En ny trase for E76 må i størst mulig utstrekning avlaste
innfartsvegene til byen.
NVP Il-utvalget la fram innstilling om alternativet ST2 lang
Strømsåstunnel den 26. mars 1979, og dette ble som nevnt
tidligere vedtatt av bystyret i Drammen den 28.10.1980.
Dette alternativet er senere fastholdt av bystyret den 31.
januar 1991.
3.2
Alternativer på Bragernes.
Under arbeidet med transportplanen for Drammen i 1991 har
kommunen satt fram ønske om en tunnelløsning for en sentrumstangent på Bragernes. Vegkontoret har sagt seg enig i dette.
Forprosjekt for tunnel som ledd i det lokale vegsystemet på
Bragernes ble oversendt til kommunen ved brev datert 19.
juli 1991 for prinsippavklaring. I forprosjektet inngår
følgende alternativer ( 2-felts tunneler):
Alt. l. Tunnel fra Brakerøya til Øvre Sund.
Alt. 2. Tunnel fra Prins Oscars gate til Øvre Sund.
Alt. 3. Elvetunnel fra Erik Børresens gate til Øvre Sund.
3.3
Trase for ny Konnerudnedføring.
Trase for ny Konnerudnedføring ble utredet i 1987.
Følgende alternativer ble undersøkt:
Alternativ 0:
Konnerudgata.
11
1:
Tunnel under Tårnveien.
n
2:
Åpen trase i kraftgata.
11
3:
Professor Smiths alle.
9
Disse alternativene er utførlig omtalt i kommunens utredning.
Bystyret vedtok alternativet med tunnel under Tårnveien 1
november 1987. Vegkontoret har utarbeidet forslag til
reguleringsplan for det vedtatte alternativet.
3.4 Alternativer gjennom Ryghkollen.
I området der E76 fører gjennom Ryghkollen i Nedre Eiker,
finnes det betydelige sandforkomster. For å kunne vurdere
inngrepet ved forskjellige trase-alternativer, er sandforeforekornstene kartlagt relativt grundig. Det også utført
geologiske undersøkelser for en mulig tunneltrase.
Følgende alternative traseer er undersøkt:
Ytre yeglinje.
En ytre trase gjennom Ryghkollen gjør det nødvendig å flytte
ca. 420 000 m3 sand og grus. Sandvolumet som beslaglegges
under vegen og skråningene på sidene av vegen er antatt til
ca. 750 000 m3. Det samlede volumet av sand og grus som vil
bli berørt, utgjør således ca. 1,17 mill m3.
Indre yeglinje.
Ved •indre linje• er traseen lagt gjennom området så langt
sør som mulig. Volum av sand og grus som vil bli berørt ved
denne vegtraseen er beregnet til ca. 850 000 m3. Av dette
beslaglegges 150 000 m3 under veglinja. Mengden av sand som
denne linja vil beslaglegge blir således betydelig mindre enn
ved nytre linjen.
Iunnel gjennom Ryghkollen.
Tunnelen får en lengde på ca 1750 meter. Den går gjennom
bergartene kalkstein og drammensgranitt. Generelt er
kvaliteten på bergartene i området vanskelige. Derfor har vi
regnet med omfattende sikringstiltak i form av bolting,
utstøpning og sprøytebetong, vann- og frostsikring m.v.
Merkostnadene for bygging av to parallelle tunneler (til
sammen 4-felts veg) og driften av disse i en 20 års periode
er beregnet til ca. 142 mill. kroner. Dette regnet i forhold
til tilsvarende strekning med veg i dagen etter alternativet
med indre veglinje.
11
3.5 Kostnader.
E76 Drammen- Mjøndalen skal finansieres med bompenger fra
Kjellstad.
Kostnader for
bompengeprosjektene er som følger:
Mill. kr.
Kompensasjonstiltak i Lier.
(Bygges i 1990/91).
E18 Eik - Vestfold gr. 4 felt.
55
205
Konnerudnedføringen.
285
4 felt Øvre Sund - Prof. Smiths alle
2 felt Prof.Smiths alle - E76 x/Konnerudgata.
Kostnad på kr. 14 mill til en 120 meter
lang miljøtunnel ved Smithestrømsveien er
inkludert.
E76 Konnerudnedføringen - Nedre Eiker bru
2 felts utbygging, med forbikjøringsfelter over Ryghkollen.
Vegkryss ved Nedre Eiker bru.
310
E18 parsell Høvik - Frydenhaug.
(2 nye felt)
med avkjøringsrampe på Brakerøya.
310
E76 Strømsåstunnel. 2 kjørefelt.
Vegkryss Bangeløkka med gangvegsystern.
320
Bj.Bjørnsonsgate.
Utvidelse til 4-felts veg mellom
Anchersbakken og Austadgata.
55
Ny motorvegbru
Samlet beløp (1991-priser): 1540 mill.kr.
3.6 Rekkefølge for utbygging.
Tidligere var det lagt til grunn at byggingen skal begynne i
1992 med Konnerudnedføringen som første prosjekt. I St.meld.
nr. 32 (1987-88) om NVVP er Konnerudnedføringen ført opp med
125 mill. kroner i tidsrommet 1992-94.
Gjennom samarbeid med Drammen og Nedre Eiker kommuner høsten
1991 har en kommet til enighet om endret utbyggingsrekkefølge slik at Strømsåstunelen bygges først.
I det opplegget som er foreslått, er gjennomføringen av
bompengeprosjektene og de øvrige riksvegmidlene til området
sett under ett. Utbyggingen er nå delt i to faser:
PASE 1. 1991-1999.
Kompensasjonstiltak i Lier.
E18 Eik -Vestfold gr.
E76 Drammen - Mjøndalen, 2 felt.
Lukket løsning på Bragernes.
Øvre Sund bru.
Sykkelveger/ underganger.
300
-
55
205
570
350
100
45
mill kr.
n
•
a
n
n
n
n
n
n
•
FASE 2, 2000-2005.
Konnerudnedføringen.
Kryss Bangeløkka.
E18 Høvik- Frydenhaug (Ny motorvegbru) .
Rv 283 Grønland- Øvre Sund.
Rv 319 Tørkop - Eik.
Sykkel veger/ underganger.
Til sammen
285 Mill. kr.
a
n
50
n
n
310
75
"
"
70
"
"
n
•
80
2145- 2195 mill.kr.
Utbyggingen blir bestemt gjennom en proposisjon som legges
fram for Stortinget tidlig i 1992. På denne bakgrunn synes
det usikkert om byggingen vil kunne påbegynnes i 1992.
4. FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER.
4.1
Ny
E76 i Drammen - alternativ ST2.
Fra Frydenhaug til kryss Konnerudnedføringen er traseen
planlagt med tunnel gjennom Strømsåsen. Videre vestover til
kommunegrensen mot Nedre Eiker går traseen gjennom
skogsterreng.
På strekningen fra Strømsåsen til Ryghkollen i Nedre Eiker
framstår Drammensdalen med et forholdsvis ensartet landskap.
Den homogene U-formen er brutt av to markerte landskapsdrag:
Moreneryggen ved Øvre Sund i Drammen, og den mektige
glacifluviale avsetningen ved Ryghkollen.
For å kunne tilpasses til denne ytre rammen, legges ny E76 på
samme nivå (ca. 60 m.o.h.) på strekningen fra Konnerudnedføringen til Ryghkollen. Tilpasningen til terrenget er gjort
ved myk horisontalkurvatur.
For å begrense høyden på skjæringer og fyllinger, er det
valgt et profil der kjørebanene ligger avtrappet etter
terrenget. Vegen er planlagt med tilnærmet like store
skjæringer og fyllinger langs hele traseen.
13
Traseen er i samsvar med Drmmen kommunes NVPII-vedtak, i
samsvar med kommunens forslag til basistiltak i Transportplanen for Drammen, og i samsvar med forslaget til
·
kommuneplan.
·
4.2
Ny
Konnerudnedføring.
Øvre del av ny Konnerudnedføring fører gjennom skogsterreng
av lav bonitet. På grunn av terrengforholdene blir krysset
mellom Konnerudnedføringen og ny E76 arealkrevende.
Fra krysset med E76 og nedover føres vegen i en 750 m lang
tunnel under bebyggelsen i Strømliveien og Tårnveien.
Tunnelen munner ut i et etablert boligområde mellom
Skogliveien og Prof. Smiths alle.
Fra Prof. Smiths alle føres vegen over parkeringsarealet ved
Sundland jernbaneverksted og østover gjennom morenen hvor
Smithestrømsveien ligger. Videre nedover til Kreftingsgate
fører traseen gjennom et åpent område. Mellom Smithestrømveien og Kreftingsgate (ca 570 meter) legges vegen i en 120
meter lang •miljøtunnel• gjennom •morenen•. På strekningen
nedenfor tunnelen, beslaglegges noe dyrket mark. Vegen føres
under jernbanen i en ca. 40 meter lang undergang ved Strømsgodset kirke. Denne løsningen er valgt av hensyn til kirken
og bomiljøet i området.
Traseen er i samsvar med forslaget til kommuneplan for
Drammen og synes ikke å komme i konflikt med noen fylkeskommunale planer.
Bnagarnas
Stnnnsåsan
4.3
Ny
E76 i Nedre Eiker.
Traseen i skogsterreng fra kommunegrensen til Drammen og
vestover til Ryghkollen.
Traseen er ført gjennom Ryghkollen, som inneholder betydelige
forekomster av sand og grus, med en tykkelse på inntil 50
meter.
På strekningen vestenfor Ryghkollen, på strekningen forbi
Miletjern, beslaglegges dyrket mark. Bygningen på gårdsbruket
Rygg Lille må rives.
På strekningen videre til Nedre Eiker bru, føres traseen
gjennom et industriområde, hvor det er avsatt korridor for ny
E76. Traseen krysser under jernbanelinjen gjennom en
undergang og knyttes til nåværende E76 ved Drammenselva.
Traseen er i samsvar med kommuneplanen for Nedre Eiker.
N
\
\
~\
\
l
'
3
-~
1
--------RYGH KOLLEN
---
15
5. TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER.
5.1 Formell planbehandling.
Planene for ny E76 fremmes i henhold til Plan- og
bygningsloven.
5.2 Bompengefinansiering.
Opplegget for bompengefinansiering må behandles av
Vegdirektoratet, og vedtas av Stortinget gjennom egen
stortingsproposisjon.
Vegsjefens opplegg for gjennomføringen er sendt til
Vegdirektoratet i brev av 18.september 1991.
5.3 Riksantikvaren.
På strekningen forbi Smithestrøm gård er Konnerudnedføringen
lagt så nær jernbanelinjen ( Vestfoldbanen) som mulig.
Traseen beslaglegger likevel et mindre areal av hageanlegget
på Smithestrøm gård. Hageanlegget ble påbegynt opparbeidet i
det 16. århundre og anses verneverdig. Hovedbygningen som er
fredet berøres ikke, men denne får øket støybelastning.
Støytiltakene (voller og skjermer) tilpasses hageanlegget.
Materialvalget på støyskjerm foretas i samråd med eieren av
Smithestrøm gård og eventuelt riksantikvaren.
Konnerudnedføringen kommer relativt nær Strømsgodset kirke
og berører kirketomten. Dette krever tillatelse fra
Strømsgodsets menighetsråd og riksantikvaren. På strekningen
forbi kirken er det valgt å føre vegen i tunnel under
jernbanen. (Bergensbanen/Randsfjordsbanen/Sørlandsbanen).
Menighetsrådet har uttalt seg positiv til løsningen.
På de andre parsellene av prosjektet er det ingen konflikt
når det gjelder forholdet til riksantikvaren.
5.4 Norges statsbaner (NSB).
Konnerudnedføringen krysser jernbanesporene for Bergensbanen/
Randsfjordbanen/Sørlandsbanen ved Strømsgodset kirke.
Forprosjekt for krysningen er utarbeidet, og en gjennomføringsplan
med nødvendige sporomlegginger er avklart med NSB.
Ny E76 krysser de samme jernbanelinjene ved Nedre Eiker bru.
Vegkontoret har innledet samarbeide med NSB om den tekniske
løsningen for krysningen.
5.5 Drammen Energiverk.
E76 medfører at kraftlinjer må flyttes/omlegges på
flere strekninger mellom Konnerudnedføringen og Miletjern.
Ny
På strekningen i Drammen kommune berører vegtraseen en
kraftlinje som tilhører Drammen energiverk. Linjen må
bygges om i ny trase med lengde 1260 meter. Forslag til ny
kraftlinjetrase på sydsiden av vegen er vist i reguleringsplanene. Regulert bredde på kraftlinjetraseen er 28 meter.
For eventuelt å få en kraftlinjetrase som er best mulig
tilpasset vegprosjektet, er det også vist en mulig
omlegging for en strekning på ytterligere 1090 meter.
I kryssområdet mellom Konnerudnedføringen og ny E76 vil det
måtte flyttes to høyspentlinjer. Lengden av disse er til
sammen 860 meter. Regulert bredde for disse traseene er 35
og 50 meter.
Når den den nederste kraftinjen mellom Neversvingen og Pukerud
flyttes, frigjøres betydelige arealer. Før byggingen av Konnerudnedføringen påbegynnes, må det også flyttes eller omlegges flere
høyspentkabler.
5.6 Buskerud energiverk.
Ved Miletjern berøres Buskerud energiverks kraftlinje.
Den må heves på det stedet der den krysser ny E76.
5.7 Televerket.
Det vil måtte legges om telekabler flere steder. Omleggingene
avklares med televerket.
5.8 Fylket. Landbrukskontorene.
Reguleringsplanene forelegges fylkesmannen i Buskerud,
miljøvernavdelingen. Planene forelegges også Buskerud fylkes
plan og næringskontor, samt fylkeslandbrukskontoret.
Landbrukskontoret i Nedre og Øvre Eiker, samt landbrukskontoret i Lier og Drammen mottar også planene.
5.9 Andre.
Traseene er befart av Universitetets oldsaksamling. Det er
påvist to gravhauger ved gården Rygg Nedre (Nedre Eiker) .
Traseen er justert slik at gravhaugene ikke blir berøret.
17
6. TILTAKETS VIRKNINGER. AVBØTENDE FORHOLDSREGLER.
6.1 Trafikkavlastning av hovedveger.
Riksvegene gjennom Drammen og de viktigste hovedvegene er
sterkt overbelastet. Et viktig mål for bygging av ny E76 er
å avlaste nåværende hovedveger i Drammen og Nedre Eiker.
Det er opprettet en trafikkmodell for Drammensområdet som
gjør det mulig å beregne trafikken på det nye vegnettet.
Ved å sammenholde nåværende trafikk med framtidig trafikk,
får en vist hvor stor trafikkavlastning som kan forventes.
Beregningene som er utført viser at avlastningene av
eksisterende riksveger blir betydelig. Med 2-felts ny E76
ventes f.eks. trafikken i Rosenkrantzgata å bli redusert med
ca 10- 12 000 kjt./døgn.
Høsten 1991 utføres trafikktellinger på de viktigste
hovedvegene i Drammen og Nedre Eiker. På grunnlag av disse
utarbeides nye trafikkberegninger. Reslutatene legges fram i
november måned. Foreløpige trafikktall for 11 målepunkter
følger som tillegg til denne meldingen.
6.2 Bil og kollektivtrafikk.
Med et overordnet vegsystemet for Drammensområdet hvor ny E76
inngår som hovedveg fra Drammen til Mjøndalen, bedres
trafikkavviklingen for både fjerntrafikk og lokaltrafikk.
Ved å føre gjennomgangstrafikken utenom de sentrale områdene
i Drammen og Nedre Eiker, fås en betydelig avlastning av de
sentrale hovedvegene. Trafikkavlastningen gir bedret framkommelighet for lokaltrafikken.
Muligheten for å disponere deler av nåværende lokalvegnett
til kollektivtrafikk skulle være til stede. Organiseringen av
trafikksystemet i Drammen sentrum blir vurdert gjennom en
egen sentrumsplan som skal utarbeides av kommunen.
6.3 Gang og sykkeltrafikk.
I det nye vegsystemet etableres ca. 20 km. med sykkelveger,
ca 5 km. gang og sykkelveg i Drammensområdet, strekninger med
fortau, samt underganger. Utbyggingen utføres som ledd av
bompengeprosjektet og Transportplanen for Drammen.
På strekningen mellom Konnerud og Ryghkollen skal det også
bygges vel 11 km. skogsbilveg for bompengemidler. Denne vil
kunne benyttes som turveg.
6.4
Trafikkulykker.
I Drammen og Nedre Eiker skjedde det til sammen 313 trafikkulykker med personskade på hovedvegene E18, E76, Rv 283 og
Konnerudgata, i perioden 1984 - 1988.
I det nye vegsystemet i Drammen og Nedre Eiker, med ny E 76
som et nytt hovedelement, ventes ulykkestallet å gå ned ca.
30%. Dette til tross for at trafikkarbeidet antas å øke med
8- 10% (år 2000}.
Den beregnede nedgangen i ulykker skyldes dels at ny E76
utformes med høy trafikksikkerhetsstandard og at trafikkmengden på dagens overbelastede hovedveger (E18, nåværende
E76 og sidevegene til disse, Rv. 283} blir betydelig
redusert.
6.5 Luftforurensning.
Norsk Institutt for Luftforskning ( NILU} har beregnet
avgassproduksjon fra biltrafikken innenfor et område som
omfatter Drammen og Nedre Eiker, samt det meste av Lier og
Øvre Eiker.
Beregningene er gjort for gassene co og NOx, i 3 ulike
vegsystem. Som referanse er benyttet trafikkarbeidet i 1988,
utført på nåværende vegnett. Fremtiden er bekrevet med to
ulike trafikksituasjoner:
-Ar 2000 med samme vegnett som i dag.
-Ar 2000 med nytt hovedvegnett.
Beregningen viser at CO-forurensningen i Drammensområdet blir
vesentlig bedre år 2000 ved alternativet med samme vegnett
som i dag. Dette skyldes at det meste av bilparken antas å
være utstyrt med katalysator innen år 2000. Katalysator forutsettes å fjerne 70 % av CO-innholdet i avgassene (bensinmotor} .
Beregningene viser videre at ved alternativet med hovedvegnett år 2000 hvor ny E76 inngår, vil luftforurensningen
bli ytterligere redusert, i det vesentlige av følgende:
-at avgassproduksjonen minsker med bedret
framkommelighet.
-at trafikken flyttes utenom Drammen, til
ubebygde områder.
Rapporten konkluderer med at det fortsatt vil være noen gater
på Bragernes der konsentrasjonen av CO og NOx er høyere enn
ønskelig.
sentrumstangent gjennom Bragernes, som det legges opp til
å fullføre i tidsrommet 1994-98, vil bidra til å forbedre
forholdene på Bragernes ytterligere. Dette er det ikke tatt
hensyn til i disse beregningene.
Ny
19
NILU har videre utført beregninger for de to store tunnelene
Strømsåstunnelen og Sundlandtunnelen. Dette for å klarlegge
hvorvidt luftkvaliteten i tunnelmunningene oppfyller SFT's
krav til grenseverdier. Beregningene er utført for en
situasjonen der alle tunnelene er bygget med to tofelts
tunneler med ensrettet trafikk.
NILU konkluderer med at kravene til luftkvalitet i og ved
tunnelene blir overholdt når trafikkavviklingen er god. I
perioder med dårlig trafikkavvikling, vil forurensningen
kortvarig kunne overskride grenseverdiene i mindre områder
rundt tunnelmunningene.
NILU skal foreta supplerende beregninger når planløsningen
for Bangeløkka er bestemt.
6.6 Støy.
Miljøverndeprtementets veiledende retningslinjer for innendørs
støynivå i boliger,institusjoner m.v. skal oppfylles ved bygging
av nye veier.Den veiledende målsetningen er å redusere utendørsnivået ved boligfasader til under 55 dB(A), ved hjelp av fysiske
tiltak som skjermer og voller.
Planene viser støytiltak, samt beregnede verdier ved de
hardest støybelastede fasadene, samt støykoter langs veiene.
Resultatet kan grovt summeres opp som følger:
Antall boliger støybelastet (ved fasade) :
OVer OVer
lOver
55db 160db
(A)
165db
l
(A)
(A)
----------------------------------------------+------+-----
Ny E76 Bangeløkka - Nedre Eiker bro *)
l
l
Ny Konnerudnedføring
*)
l
l
Bangeløkkakrysset (El8/E76/Rv282)**)*)
8 l
O
9
O
O
20
2
7
l
O
*) Trafikkmengde som 4-felts utbygging, prognose ntrendn
**) Fullt utbygd kryss
Støyforholdene langs eksisterende veger blir bedret i takt
med at trafikken går ned. En halvering av trafikkmengden gir
en halvering av støyenergien: en støyreduksjon 3 dB(A).
Trafikkavlastningen av dagens vegnett gir dermed en bedring
av støyforholdene i de sentrale områdene Drammen og langs
nåværende E76 i Nedre Eiker. Bedringen kommer både fra E76prosjektet og fra vegprosjekter som finansieres gjennom
ordinære riksveg-bevilgninger. Det vil være vanskelig å anslå
hvor mange boliger som får bedrede støyforhold kun på grunn
av de bompengefinansierte prosjektene.
E76-traseen fra kryss Konnerudnedføringen til Nedre Eiker bru
fører gjennom skog og utmark, med god avstand til bebyggelse
på det meste av strekningen. I Nedre Eiker blir likevel to
boliger liggende så nær traseen at støybelastningen
overstiger 55 dB(A) med de støytall som er innarbeidet i
planen.
6.7 Bomiljø.
Området på Bangeløkka er allerede belastet med trafikk og
trafikkstøy fra El8 og Rv 282 Bj.Bjørnsonsgt. Støyberegninger er utført for alle nærliggende boliger.
For å kunne skjerme boligområdene mot støy, inngår det i
reguleringsplanene relativt omfattende støyskjermingstiltak.
På de strekningene av E18 og E76 som bygges på bru, samt
rampene som føres på bru, foreslås bygget tett betongrekkverk. Plasseringen av støyskjermingstiltakene fastlegges i
reguleringsplanene.
På Gulskogen er miljøproblemene fra vegtrafikken hovedsaklig
knyttet til eksisterende Konnerudgate, Rv 283 Nedre Eikervei,
og Prof. Smiths alle/Rødgata. I det fram-tidige vegsystemet
får alle disse veiene redusert trafikk-belastning.
Barrierevirkningen søkes redusert gjennom bygging av et
sammenhengende gangvegsystem i området.
Det ventes ikke problemer med luftforurensning i forhold til
gjeldende grenseverdier for luftkvalitet på de strekningene
bebyggelsen ligger nærmest (Strømliveien og Pukerud).
6.8 Landskapsformer. Estetikk.
Ut fra hensynet til byform og bymiljø må det legges vekt på
å tilpasse veganleggene til eksisterende byggverk og omgivelsene. De bygningsmessige detaljene må utformes slik at
prosjektet blir best mulig samstemt med omgivelsene.
I områder hvor det finnes bebyggelse fra tidligere, synes det
vanskelig å unngå konflikt med byform og bomiljø. Dette
gjelder bl.a. på Bangeløkka og i området ved Sundland.
For å unngå å bryte moreneryggen Sundhaugen ved Øvre Sund,
blir vegen lagt i miljøtunnel der den opprinnelige terrengformen reetableres.
I områdene ved Ryghkollen i Nedre Eiker foregår det
betydelig virksomhet med uttak av sand og grus. En må
derfor se det som sannsynlig at mye av grusforekomstene vil
kunne være fjernet i løpet av et par 10-år etter at
veganlegget er bygget. Vegen foreslås derfor lagt i det
nivået terrenget antas å ha når sandmassene er tatt ut.
Nedre Eiker kommune har under arbeid en reguleringsplan som
skal fastlegge hvor meget sand som tillates tatt ut og
hvordan området skal se ut etter at uttaket av sand er
avsluttet.
På Bangeløkka er det opparbeidet et grøntområde under motorvegbru<
(E18). Vegetasjonen under brua ventes å bli dårligere der, når
denne utvides til 4 felt.
21
6.9 Friluftsinteresser.
På strekningen fra Frydenhaug til Konnerudnedføringen
legges vegen i tunnel. De ubebygde arealene i Strømsåsen,
som brukes til rekreasjonsområder i betydelig utstrekning,
blir således ikke berørt på denne strekningen.
Strømsåstunnelen skal i første omgang bygges med to kjørefelt med
toveis trafikk. Ventilasjonen skal skje med langslufting med
utblåsing i vestre ende. Ved høy trafikk kan det tenkes at dette
ikke gir tilstrekkelig ventilasjon. Det må eventuelt bygges en eller
flere ventilasjonssjakter som føres ut i terrenget over tunnelen.
På strekningen fra Strømsåsen til Mjøndalen føres traseen
gjennom skogsarealer. Disse områdene har vært lite brukt
som rekreasjonsområder på grunn av noe vanskelig tilgjengelighet. Adkomsten til disse områdene blir bedre når ny E76
er bygget med skogsbilveg langs øvre side.
Barrierevirkningen som følger av den nye vegtraseen søkes
redusert ved at det bygges 9 planskilte krysninger på strekningen mellom Konnerudgata og Mjøndalen.
Miletjern i Nedre Eiker utpeker seg som et spesielt viktig
natur- og rekreasjonsområde, et våtmarksområde med rikt
fugleliv. Kommunen har laget planer for å verne området.
E76 føres i knapp avstand utenom Mileområdet, som
skjermes mot støy ved voller og beplantning. Det etableres
fotgjengerkrysning for å gi publikum bedre adkomst.
Ny
6.10 Ball og lekeplasser.
Konnerudnedføringen skjærer igjennom et grøntareal ved
Smithestrømsveien. Dette blir i dag benyttet til ballspill/lek. På denne strekningen etableres miljøtunnel. Ny
ballplass vil kunne opparbeides på taket av tunnelen.
På Bangeløkka er det idag opparbeidet en ballbane på den
gamle teglverkstomten mellom Brandtenborggata og E18.
Denne vil ikke bli berørt av tiltaket.
6.11 Vann.
I Nedre Eiker vil ny E76 komme i konflikt med et mindre
antall brønner. Vannet kommer fra de porøse kambrosilurbergartene på Konnerud og er av god kvalitet.
Vannforsyning som blir ødelagt blir erstattet.
6.12 Flora.
Området i lia fra Strømsåsen og vestover til Ryghkollen
regnes som botanisk interessant. Kalkrikt grunnvann bidrar
til et særlig rikt planteliv.
Plantelivets sårbarhet ved utbygging av ny E76 i Nedre
Eiker er vurdert av styringsgruppa for prosjektet
•Registrering av sjeldne og truede plantearter i Nedre
Eiker kommune•.
Styringsgruppa har utarbeidet rapport datert 10.7.90 på
grunnlag av feltarbeider sommeren 1990. En rekke andre
plantearter som vil kunne bli berørt er omtalt. Fredede
plantearter som orkideene marisko, flueblomst og vårmarihånd er undersøkt spesielt.
Gruppen konkluderer med at ingen forekomster av de nevnte
orkideene vil bli direkte berørt. Bedret tilgjengelighet,
intensivert skogsdrift og økt forurensning antas derimot å
kunne utgjøre en trussel mot orkideene.
6.13 Fauna.
Inngrepet i fanunaen er knyttet til strekningen fra
Konnerudnedføringen til -Ryghkollen/ Miletjern.
Trekkruter for vilt i området er kjent. Vegen vil avskjære
dyrenes vandring mellom dyrket mark og de enkelte skogstyper. Det ventes at elg og rådyr vil kunne bli et problem
for trafikantene. Viltgjerder og evt. andre tiltak for å
bøte på dette er vurdert i reguleringsarbeidet.
Arter som hare, grevling, ekorn, mink, pinnsvin, skogsfugl
og andre fuglearter vil også kunne bli påvirket av veganlegget.
6.14 Klimavurdering. Ryghkollen.
Den betydelige virksomheten som pågår med uttak av grus i
området ved Ryghkollen som er nevnt ovenfor vil endre landskapsforrnen i området.Ny E76 gjennom Ryghkollen vil også
danne en kraftig skjæring gjennom det samme området.
For å klarlegge mulige virkninger for klimaet i det
omliggende området har Asplan A/S gjennomført en
klimatologisk udersøkelse. Rapporten er datert 4. november
1991.
Denne konkluderer med at fjerning av Ryghkollen vil
forårsake både positive og negative konsekvenser for
lokalmiljøet. Inngrepene i Ryghkollen vil føre til at de
fremtredende vindene får bevege seg lettere over det
aktuelle området. Det anbefales å bruke terrengforrner og
vegetasjon som kompenserende tiltak for å dempe vinden uten
å hindre dens naturlige bevegelser. Gode leforhold vil
bedre både temperaturen og fugtighetsforholdene.
Det vil være naturlig at kommunen innarbeider aktuelle
tiltak i reguleringsplanene for det omliggende området.
23
6.15 Jordbruk.
Konnerudnedføringen legger beslag på et mindre areal
dyrket mark i området ved Smithestrøm gård. ( ca. 2,4
dekar). Dette er i bruk til gartneri og kolonihager.
Traseen for ny E76 fra Drammen til Nedre Eiker berører
tre områder av jordbruksmessig interesse.
Midtvegs mellom kommunegrensa Drammen/Nedre Eiker og
Mjøndalen berøres eiendommen Dahler nordre, som har et
dyrket areal på 95 dekar~ Av dette beslaglegger vegtraseen
ca 12 dekar. Avskåret dyrket areal sør for vegen utgjør
ca. 17,5 dekar.
Ved kommunegrensen mellom Drammen og Nedre Eiker medgår
ca 5 dekar av et inngjerdet sauebeite.
Mellom Ryghkollen og industriområdet i Mjøndalen berøres
gårdsbruket Rygg Lille som er på 48 dekar. Av dette ligger
10 dekar i vegtraseen. Vegsjefen ønsker å innløse bruket.
6.16 Skogbruk.
Både Konnerudnedføringen og ny E 76 Drammen- Mjøndalen
berører områder med skog. Skogen består i det vesentlige av
barskog med middels høy bonitet.
På strekningen Strømsåstunnelen - Mjøndalen ligger skogsteigene på tvers av traseen. De fleste er smale. Derfor
berøres så mange som 37 eiendommer.
Det må erverves skogsarealer for nye kraftlinjer til
erstatning for linjer som må rives. I traseer for
kraftlinjer som flyttes, blir det frigjort arealer. Det
samlede arealet til kraftlinjer blir lite endret.
Skogsbilvegen som er vist langs øvre side av ny E76, ligger
innenfor deler at de arealene som båndlegges av den nye
kraftlinjetraseen som er foreslått.
Størrelsen på arealet som medgår til skogsbilvegen og
inneklemt areal er ca 50 dekar.
Skogsareal i vegtraseen.
Strekning.
Kommune
Skog m.::
Konnerudnedf.
Drammen
79 500
E76 Konneredn.Nedre Eiker gr.
Drammen
177 000
11
E76 Drammen gr.
- Nedre Eiker
bru.
Nedre Eiker.
252 000
23
---------------
Sum:
-------508 500
Antall
eiendomm
3
---
37
6.17 Rystelser fra trafikk.
Vibrasjoner fra biltrafikk vil kunne bli merkbare for
bebyggelse i områder der grunnen består av bløt leire.
På Bangeløkka består grunnen for det meste av leire.
Forholdene vedrørende rystelser fra trafikk ventes likevel å
bli lite endret.
Konnerudnedføringen ligger på leire på strekningen mellom
Smithestrømsveien og Skogliveien. Her ligger bebyggelse
relativt nær vegen. Forholdene mht. rystelser vil trolig bli
bedret, fordi Prof. Smiths alle flyttes nordover for
Konnerudnedføringen, slik at avstanden mellom bebyggelsen og
nærmeste høytrafikkerte vei øker.
I Nedre Eiker går ny E76 over leirgrunn ved Miletjern.
Avstanden til boligbebyggelsen er relativt stor. Næringsbyggene som er ført oppi industriområdet, som kommer nærmest
vegtraseen, antas å være lite ømfintlig for rystelser.
25
6.18 Grunnvann.
På steder hvor tunneler har liten overdekning, vil det kunne
forekomme utdrenering av grunnvann. Senket grunnvannstand kan
føre til setninger for bygninger som er fundamentert på
løsmasse.
På strekningen nærmest Bangeløkka har Strømsåstunnelen liten
overdekning. Sundlandtunnelen har liten fjelloverdekning ved
begge tunnelendene.I planene er det forutsatt utstøpning av
tunnelene over lengre strekninger, og en venter derfor ikke
at utdrenering av grunnvann blir noe problem for noen av
tunnelene.
For å holde oversikt over grunnvannsforholdene skal det
foretas nøyaktige registreringer av grunnvannsforhold før
drivning av tunnelene påbegynnes og under byggeperioden.
6.19 Massetak.
Det planlegges ingen massetak utenom vegtraseen på
strekningen i Drammen eller Nedre Eiker.
6.20 Nærings- og forretningsvirksomhet.
På Bangeløkka kommer en rampe nær inntil Drammen
Sveiseverksted l Fredriksen kranutleie. Tomten blir
beskåret. Denne brukes til lager og parkeringsareal.
Ved Sundland jernbaneverksted beslaglegger Konnerudnedføringen
og omlegging av Prof.Smiths alle større parkeringsarealer fra
NSB. Det synes mulig å erstatte dette på andre arealer i
området.
I Mjøndalen føres vegen i avsatt korridor i reguleringsplan
gjennom et industriområde, hvor det er etablert bedrifter
inntil vegområdet på begge sider.
For øvrig er det ikke registrert forhold som vil berøre
næringsvirksomhet på negativ måte.
Trafikkavlastningen som E76-prosjektet gir i de sentrale
områdene av Drammen, ventes å gi betydelige positive
effekter for virksomhet som har ulemper fra dagens
gjennomgangstrafikk.
7. INNGREP.
Nedenfor gjennomgås strekningsvis de arealene som medgår på
grunn av veganlegget:
l. Bangeløkka. E18 l E76.
2. Konnerudnedf- Nedre Eiker bru. E76.
3. Konnerudnedføringen.
7.1 Bangeløkka.
Arealer for utvidelse av E18 til 4 felter - ny motorvegbru
over Drammenselva er ervervet fra tidligere.
Framføring av 2 nye felt for E 18 mot ny Kleivenetunnel, ny
E 76 og kryss på Bangeløkka med tilhørende ramper krever
innløsning av nye arealer.
I reguleringsforslaget som foreligger er arealene som
medgår til vegforrnål beregnet til følgende:
Arealbehov på Bangeløkka:
+-----+------------------+----------+--------------------+
IVeg
lnr.
l
l Areall
!Areal, beliggenhet! behov m2 l Arealbeskrivelse
l
IE18
l
l
l Vest for eksister-1 21 700
lende E18, inkl u- l
l sive ramper
l
l
5 300
lØst for eks isterlende E18, ramper
lm.v.
l
l Hovedlinje in13 300
lklusive ramper m.v
l
l
10 800
l Utvidelse til
4-felt syd for
l eksisterende.
l
l
+-----+------------------+----------+--------------------+
E18
E76
Rv
1282
l
l
l
l
l
IGang-/sykkelveger
l
4 800
l
!Vesentlig tidligere
!innløste arealer.
l
l
lVesentlig tidligere
l innløste arealer og
lindustriarealer.
l
l Tidligere innløste
!arealer og industril arealer.
l
!Nedlagt jernbaneareal
lsarnt parkerings-/
l
!forretningsarealer. l
l
l
!Vesentlig industri-/l
l forretningsarealer. l
+-----+------------------+----------+--------------------+
ISurn arealbehov ut over
l
!eksisterende trafikkareal 55 900 rn21
+-----------------------------------+
Eiendommene Colletsgt. 8 og 10 som allerede er innløst av
vegkontoret, benyttes nå til Ungdommens hus og Motorsenter.
27
7.2 Konnerudnedføring- Nedre Eiker bru. E 76.
På denne strekningen ligger vegtraseen i sidebratt
skogsterreng. Arealet som må beslaglegges er beregnet til
følgende:
Arealbehov ved 4-feltsløsning.
+----------+---------+------+-----------------------------+
l
l
l Totalt l
Type areal m2
l
!Strekning l Kommune lareal +--------+---------+----------+
l
l
1m2
l Skog l Dyrka !Industri l
+----------+---------+------+--------+---------+----------+
IStrørnsås- l
!tunnelen -!Drammen
l N. Eiker gr l
l
l
!Drammen grl
1- N.Eiker IN.Eiker
lbru
l
l
l
l
11820001 177000 l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
13070001 25000
l
l
l
l
5000
22000
l
l
l
l
l
l
l
33000
l
l
l
l
l
l
l
+----------+---------+------+--------+---------+----------+
ISurn areal Strørnsås
1- N.Eiker bru.
489000
42900
l
27000
l
33000
l
----------------------------------------------------------+
På strekningen innenfor Drammen kommune vil ingen bygninger
bli innløst.
I Nedre Eiker må gårdsbruket Rygg Lille innløses.
7.3 Konnerudnedføringen.
Den øverste delen av Konnerudnedføringen, fra eksisterende
Konnerudgate til E76-traseen, føres gjennom utmark.
På strekningen fra E76-traseen og nedover til Sundlandstunnelen, går traseen i utmark/småskog.
På strekningen videre nedover fra tunnelen ved Skogliveien
og forbi Sundland, føres vegen gjennom boligområder og
bolignære områder. Nødvendige arealer for å bygge støyvoller og støyskjermer er tatt med i beregningen for areal
som må innløses.
Det må innløses 10 bolighus, med 20 boligenheter, hybler
medregnet. Tre av disse boligene er allerede innløst.
Ved Sundland jernbaneverksted berøres et større
parkeringsareal.
Ved Smithestrømsveien, der vegtraseen skjærer gjennom en
morenerygg, legges veien i •miljøtunnel• i 120 meters
lengde.
Videre fram til Bergensbanen fører traseen gjennom et
grøntområde. En vesentlig del som kjøkkenhager
(kolonihager).
Vegen legges i kulvert under jernbanen. Mellom jernbanen og
Kreftingsgate berører vegen et grøntområde og et industriområde.
-
Area lb e h ov f or 4 f e l tø Konneru dne df ør i ng.
Strekning
Utvidelse langs
Konnerudgata.
Konnerudgatany E76.
6 700
6 700
57 500
57 500
5 200
5 200
10 100
10 100
Kryss med ny E76.
Ny E76 - tunnel-
Skog/
utmark
m2
Totalt
areal
m2
Boligtomt
m2
Grøntområde
m2
Parkering/
industri
m2
innslag.
2 700 *
Tårnveien Skog l iveien.
Skogliveien Pr.Smiths. alle'.
Pr.Smiths Smithestrømvn.
2 950
2 950
28 050
5 800
•Miljøtunnel• i
morenen.
22 250
(
3 000)*
•Miljøtunnel•
Sørlandsbanen.
7 450
7 450
Sørlandsbanen Kreftingsgate.
6 550
l
250
5 300
----------------- ----------- ----------- ----------- ----------- ----------Sum:
124 500
* Midlertidig inngrep
1
79 500
anleggsfase.
11 450
8 700
27 550
29
7.4 Bygninger som må innløses i traseen for Konnerudnedføringen.
Konnerudnedføringen skal bygges med trase gjennom et etablert
boligområde. Det må således innløses flere bygninger. Det må innløse~
samme antall bygninger, enten vegen bygges med 2- eller 4 kjørefelt.
Følgende antall bygninger må saneres:
Type
Antall
hus
Strekning
Bolig
Tårnveien Skogliveien
2
2
4
4
Prof.Smiths
Smithestrømvn.
5
3
SørlandsbanenKreftingsgt.
8
l
Skogliveien
Prof.Smiths
-
-
Industri
Annet
2
l
6
-------------- ----------------------------------------------------19
lO
l
8
Sum:
Det som i tabellen overfor er betegnet •annet", er garasje
lagerskur m.v. Disse er av tildels dårlig standard.
8. NYTTE l KOSTNADSANALYSE.
Det utarbeides en ny analyse på grunnlag av de trafikk- og
kostnadstall som nå foreligger. Denne vil foreligge ved
årsskiftet 1991/92.
9. KONKLUSJON.
Av det som er nevnt ovenfor framgår at det foreligger
et omfattende materiale som belyser ulike sider ved
prosjektet, hvilke alternativer som er undersøkt og
konsekvensene av de alternativ som er valgt.
Vegsjefen vurderer det slik at de undersøkelser som er
foretatt tidligere og gjennom reguleringsarbeidet vil være
tilstrekkelige til å belyse konsekvensene av prosjektet for
å kunne ta beslutning om utbygging.
-o-
TILLEGG.
A. UNDERSØKELSER SOM ER UTFØRT.
Følgende utredninger, analyser, beregninger, tekniske
planer og reguleringsplaner vedrørende ny E76 og Konnerudnedføringen foreligger og forevises etter anmodning:
Utredninaer/konsekyenser.
•Norsk vegplan II - Drammen - E76 gjennom Drammen.
Konsekvensvurdering, innstilling•.
Vegplanutvalget i Drammen.
Mars
1979.
•Norsk vegplan II - Drammen - . E76 gjennom Drammen.
Sammendrag innstilling•. Vegplanutvalget i
Drammen.
Mars
1979.
•utredning om bompenger for ny E76 Drammen Mjøndalen". Statens vegvesen Buskerud.
1985.
•Ny veiforbindelse mellom Konnerud og sentrum".
Samfunnsteknikk A/S.
Januar 1986.
•E76 Bangeløkka - Mjøndalen.
Nytte-/kostnadsanalyse". Bruer IKB.
April
1986.
•Følsomhetsanalyse E76/E18.
Vinnes•. Bruer IKB.
Sep.
1986.
Bomstasjon på
•Ny E76 Drammen - Mjøndalen Konsekvensutredning•. Statens vegvesen Buskerud.
August 1990.
•vurdering av alternative løsninger for ny
E76,Kostnader•. Statens vegvesen Buskerud.
Nov.
1990.
Transportplan for Drammen. Hovedrapport.
Juni
1991.
"Forurensningsforhold i og utenfor Sundland Strømsås-tunnelene• .NILU.
Juni
1989.
•Forurensningsberegninger langs hovedvegnettet med og uten E 76-utbygging•.
(•Med vedleggsrapport). NILU.
1990.
Forurensning
Mars
•støyrapport ny E76 Drammen grense - N. Eiker
bru•. Bruer IKB.
August 1990.
•Ny E76 Drammen - Mjøndalen. Reguleringsplan
for ny Konnerudnedføring. Støyberegninger•.
Grøner A/S.
Okt.
1990.
"Reguleringsplan for kryss mellom E18 og
E76 på Bangeløkka. Støyvurdering".
Taugbøl & Øverland A/S.
April
1991.
31
Geologi/massedisponering
•sand og grusundersøkelser ved ·Ryghkollen".
NGU for Nedre Eiker kommune.
1979/1981.
"Vegtunnel E76 Konnerud•.
Noteby A/S.
Okt.
1983.
•E76 gjennom Drammen. Geologisk undersøkelse av tunnelprosjekt i ny Konnerudnedføring". Veglaboratoriet.
April
1989.
•rngeniørgeologisk rapport med borhullslogging
E76 - Strømsåstunnelen". Taugbøl & Øverland. August 1989.
•E76 gjennom Drammen. Geologisk undersøkelse
av tunnelprosjekt i ny Konnerudnedføring.
(Resultat av kjerneboringer)•,Veglab.
Sept.
1989.
•vurdering av sikringsomfang og kvalitet på
sprengstein fra prosjektert tunnel på E76 ved
Mjøndalen•. NGI.
Sept.
1989.
"E76 Strømsåstunnelen. Forprosjekt".
Taugbøl & Øverland A/S.
Okt.
1989.
"Konnerudnedføringen Parsell Kreftingsgt. x E76. Undergang ved Strømsgodset kirke,
profil 680 - 780". Veglaboratoriet.
Des.
1989.
E76 Hp01 Bangeløkka x E18 - Nedre Eiker bru.
Parsell Brattli gård - industriområdet Mjøndalen,profil 9000- 10400". Veglaboratoriet. Januar 1990.
"Massedisponering riksveganlegg i Drammensområdet i perioden 1990 - 2002, delrapport•.
SL-consult.
Januar 1990.
"Massedeponi ved Haslenes i Lier".
Veglaboratoriet.
Mars
1990.
•E76 Drammen - Mjøndalen.Massedeponi ved
Haslenes i Lier". SL-Consult.
Juni
1990.
"E76 Hp 01 Bangeløkka xE18 - Nedre Eiker bru.
Parsell Brattli gård - industriområdet Mjøndalen.Profil 10660- 10820". Veglaboratoriet. Januar 1991.
Bruer oq spesielle konstruksjoner
•Parsell Kreftings gate - xE76.Deltajplan
bruer•. Arild Berg A/S.
Nov.
"Ny Konnerudnedføring.Parsell Kreftings gate
- x E76.Miljøtunnel ved Smithestrøm".
Arild Berg A/S.
August 1990.
1989.
Reguleringsplaner
•Ny E76 Drammen - Mjøndalen.Reguleringsplan
Mars 1990.
for ny Konnerudnedføringn. Sarnfunnsteknikk A/S.
•Ny E76 Drammen - Mjøndalen. Reguleringsplan
for kryss mellom E18 og E76 på Bangeløkka."
Taugbøl & Øverland A/S.
1990.
Mars
•Ny E76 Drammen - Mjøndalen Reguleringsplan
for parsellen Strømsåstunnelen Nedre Eiker
grense". Buskerud vegkontor.
Mars 1990.
•Ny E76 Drammen - Mjøndalen Reguleringsplan for parsellen Drammen/Nedre Eiker grenseNedre Eiker bru.• Bruer IKB.
Mars 1990.
Klimavurdering, Ryghkollen.
Asplan A/S.
4.november 1991.
B. UNDERSØKELSER SOM PAGAR ELLER SOM SKAL UTFØRES.
Forprosjekt jernbanekrysning ved Nedre Eiker bru.
Antas fullført i desember 1991. Arild Berg A/S.
Reviderte trafikkberegninger.
Ferdig november/desember 1991. Buskerud Vegkontor.
Nytte/kostnadsberegninger for bompengeprosjektet.
Ferdig novmber/desember 1991. Buskerud vegkontor.
Forurensningsberegninger for området på Bangeløkka.
Utarbeides i 1992. NILU.
-o-
ARSD.ØGNTRAFIKK PA HOVEDV~E·IER 1991 DRAMMEN/N. EIKER
<D
@
l
ll
(!)
@
@
GAMLE RIKSVEI: 5.000
E 76 HERSTRØM: 20.500
Ø. EIKERVEI: 6.000
Bragernes
l
l
l l
l l ..,
l l ,,
ll ll '
l l ~\
@
@
@
Ø
@
Strømsåsen
ROSENKRANTZGT: 33.300
@
N. EIKERVEI: 12.800
E 18 MOTORVEIBRUA:
15.500
@
E 18 KOBBERVIKDALEI\
12.800
@
E 18 LIERSTRANDA:
32.000
@
KONNERUDGT.: 11.000
ENGENE: 20.900
STRANDVEIEN: 22.800
BJ. BJØRNSONSGT.:
17.000