Transcript Algeseminar alle presentasjoner 18.9.2013 - Sør

Dyrking av alger
Bioforsk Nord Bodø
Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Hva er alger?
Mikroalger
Foto: Kari Skjånes
Makroalger
Foto: Celine Rebours
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Hva er alger?
Grønnalger
Rødalger
Brunalger
Chlorophyceae
Rhodophyceae
Phaeophyceae
Havsalat
Krusflik
Grisetang
Trewhella S.
Ulva Lactuca
Wikipedia
Chondrus crispus
Ascophyllum nodosum
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Innholdsstoffer i alger
•
•
•
•
•
•
•
Protein
Lipider- umetta fettsyrer
Karbohydrater
Fibre
Vitaminer: A, C, E, B
Mineraler
Bioaktive molekyler
Norwegian
seaweed meal Ascophyllum meal units
Water-moisture (%)
Ash
12,0-17,0
17-20
%DW
%DW
Crude / Total fiber
Soluble fiber
Insoluble fiber
Total carbohydrates
Alginic acid
Xylans
Laminaran
Laminarin
Mannitol
Fucoidan
Floridoside
8
%DW
20-26
%DW
2,0-5,0
%DW
5--8
10
%DW
%DW
5,0-10,0
%DW
45-60
%DW
2,0-4,0
%DW
Other carbohydrates
Protein
N
N-free extractive
Fat
ether extract
Tannins
FAO, 1987
references
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Bruk av makroalger
•
•
•
•
•
Polymerer
Mat
Dyrefor
Kosmetikk
Biostimulanter
landbruk
• Farmasi
Rebours, 2005
Fiskeriforskning, S. Siikavuopio
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Mat i Asia
Porphyra sp.
53 % Red
Ringvold H.
Codium
Ulva (Enteromorpha)
<1 % Green
Trewhella S.
www.fao.org, 2009
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Mat i Asia
Laminaria japonica
47 % Brown
Pang S.J.
Undaria pinnatifida
Hizikia fusiformis
Pang S.J.
Pang, SJ
Pang S.J.
www.fao.org, 2009
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Mat i Norge
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Muligheter for landbruks- og oppdrettsektoren
• Nye muligheter for utvidet næringsaktivitet (merverdi)
• Økt nasjonalt selvforsyningsgrad for
fôrressurser
- 420 000 ton soya importert i 2013.
- 47 % protein (soya = 35 % protein)
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Fiskefôr
• opp til 15% algeinnhold
• algeandel er ofte ei kompleks
blanding av forskjellige algearter
• bioaktive innholdsstoffer
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Rødalger i fiskefôr kan farge fiskekjøtt rødt
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Bioprospektering
•
•
•
•
•
•
•
Antibakteriell
Antiviral
Antitumor
Antioxidant
Anti inflammatorisk
Immunostimulant
Vekst stimulant
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Trewhella S.
Wikipedia
Produksjon av makroalger
Makroalgeproduksjon i verden(1000 t) 1950 - 2011
20000
18000
Høsting fra
naturlige
ressurser
16000
1000 tons
14000
12000
Akvakultur
10000
8000
6000
4000
2000
0
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
Year
1985
1990
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
1995
2000
2005
www.netalgae.eu
Produksjon av makroalger i Europa
Other EU
members (Italy,
Estonia,
United Kingdom; Denmark); 2883
0
Other (Iceland,
Russia, Ukraine);
33061
France; 39810
Spain; 109
Portugal; 198
Ireland;
29500
Norway;
154000*
www.netalgae.no
* Prod. of A. nodosum estimated to be 10 000 tons
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Quantity and value of seaweed (A.
nodosum and L. hyperborea)
240
5.0
Quantity of seaweed
Value of seaweed
200
160
3.0
Millon Euro
1000 tons wet weight
4.0
120
2.0
80
40
1.0
1978
1983
1988
1993
1998
2003
Year
www.netalgae.eu
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Produksjon av makroalger
Region
Production
Harvest (main species)
Method
Employees
(tons/year)
Norway
150-170 000
L. hyperborea, A. nodosum
Seaweed trawl, vacum
cutter
180
Ireland
22 000
A. nodosum
Manual
450
United Kingdom
?
France
50-70 000
L. digitata, L. hyperborea
Scobidou, seaweed trawl
Spain
10-20000*
Gelidium sesquipedale
Manual and mechanical
**
300 ***
Portugal
250
Gelidium sp.
Manual by foot, boat and
diving
350
www.netalgae.eu
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Areas of harvest
Laminaria
hyperborea
Ascophyllum
nodosum
Production sites
Processing of A.
nodosum
Processing of L.
hyperborea
Collecting station,
L. hyperborea
Foto: Sander Andersen
Foto: FMC Biopolymer
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Nettverk for makroalgeindustri
www.netalgae.eu
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Utfordringer for algekultivering
♦ Utvikle metoder for algeproduksjon
- Okonomisk og økologisk bærekraft tilpasset Norge
- Sykdomskontroll
- Unngå invasjon av beitedyr
- Automasjon
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Utfordringer for industri
• Teknologioverføring mellom forskningsmiljø og industri
• Oppskalering
• Senke kostnader i kommersiell produksjon
• Utvikling av innovative “added value” produkt
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Integrert multitrofisk akvakultur
Bærekraftig og miljøvennlig havbruk
Fiskeoppdrett
Tang og tare
biomasse
Skalldyr/sjøpølse/
krepsdyr
http://oceansfortomorrow.ca/)
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Integrert multitrofisk akvakultur i Norge
• Kultivering av makroalger
Kontrollere produksjonssyklus
Øke veksthastighet med tilførsel av næringssalter
Produsere utvalgte arter med spesielle egenskaper
Muligheter for planteforedling og avl
•
Bruk av makroalger fra IMTA
 Aktive ingredienser i for, mat, medisiner, kosmetikk
 Biomasse til energiformål
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Integrert multitrofisk akvakultur
• Potensiale til å redusere oppløst nitrogen med
35-100% (Troell et al., 2003; Sanderson et al., 2008)
• God tilgang på næring og vokser 40-50%
raskere en referanse alger (Lander et al., 2004)
• Karbon nøytral til karbon negative med CCS
(Carbon capture and storage (Bellona source)
• Kan benyttes i fiskefôr
(Stefan Kraan pers. comm.)
• Bidrar til økt biodiversitet i området
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Pierrick Stévant
Integrert multitrofisk akvakultur
Positive økonomiske og sosiale effekter av fiskeoppdrett i
IMTA system
• Bedre bruk av lokalitet og fasiliteter
• Større produksjonsdiversitet som gir høyere profitt (3
produkter i stedet for 1)
• Flere arbeidsplasser
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Hvorfor Integrert multitrofisk
akvakultur i Norge?
• Havbruk = viktig næring; ikke bærekraftig nok
(Havsforskningsintitutet 2010)
• Fiskeproduksjon er firedoblet siden 1994
• Store potensiale av marine råstoffer for produksjon av
biomasse for mat, fôr og bioenergi
• Norge må redusere utslippene av næringsstoffer fra
landbruk, avløp og fiskeoppdrett (KLIF 2011)
• Store muligheter til å dyrke makroalger i Norge
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Aktiviteter i Bioforsk Nord
Dyrking av makroalger
• Bioprospektering
• Avl
• Integrert multitrofisk akvakultur (e.g. IMTA)
Utvikling av kommersielle produkt
• Mat
• Fôr og tilsetningsstoffer til fôr (enmagede dyr,
drøvtyggere og fisk)
• Resirkulering av avfallsstoffer
• Jordforbedringsmiddel
• Bioteknologiske og farmasøytiske produkt
• Bioenergi
• Forvaltning av ville og kultiverte alger
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Photo:
Pierrick
Stévant
Prosjekter i Bioforsk Nord Bodø
- Forskningsprogram for utvikling av nytt laksefor- TROFÔR
- "Isolation and characterization of Norwegian red algae
suitable for commercial mariculture
- Establishing mariculture of red algae for food production in
Northern Norway
- Development of a new fish feed concept based on raw
materials from aquaculture and fish industry
- Aquaclimate
- IDREEM
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
IDREEM
Increasing industrial resource efficiency in European mariculture
Funded by Eu 7 Framework Programme
Start 1. October 2012
Duration 4 years
Total budget: € 5,771,967
ERDF funding: € 4,206,435
Partners: 5 RTD and 10 SMEs
In Norway: GIFAS As & Bioforsk
Objectives
Representation of the inputs and outputs of a modern IMTA
production process. Red boxes = inputs; blue boxes = outputs, yellow
flows = waste; green flows = additional flows gained from the
adoption of IMTA. Author: IDREEM
Develop, demonstrate and benchmark
value organism (against existing
production techniques) innovative
production technology for the
European aquaculture industry
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Marte Meland
Master i biologi
Prosjektleder
[email protected],
Tel.: +47 92 02 40 90
Michael Roleda
Dr. rer. nat.
Forsker
Margarita Novoa-Garrido
Dr. med. vet.
Seksjonsleder og forsker
Åsbjørn Karlsen
Dr. scient agric
Forskningsleder
Lill-Iren Dreyer
Førstesekretær og
forskningstekniker
Celine Rebours
PhD fykologi
Forsker
Christian Bruckner
Dr. rer. nat.
Forsker
Per Magnus Hansen
Forskningstekniker
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Takk for oppmerksomheten
Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013
Kan alger bli næring?
Kristine Braaten Steinhovden
Forskningsdagene – Dyrøy
18.09.13
Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF Fiskeri og havbruk 2012
Ansatte
120 totalt
Teknisk personell
Ingeniører
Forskere
Administrativt
Finansiering
Prosjekter
181 MNOK
436
Grunnbevilgning NFR 11,3%
NFR prosjektbevilgninger
29,7%
Offentlig forvaltning 8,0%
Prosjekt i Forskningsrådet
Offentlig forvaltning
Industri og næringsliv
Internasjonale oppdrag
Andre inntekter
Teknologi for et bedre samfunn
2
Fem avdelinger
Marin ressursteknologi
Fiskeriteknologi
Prosessteknologi
Havbruksteknologi
Internasjonale prosjekter
og rådgivning
Teknologi for et bedre samfunn
3
Marin Ressursteknologi
24 forskere innen marinbiologi, biokjemi, matematikk,
oceanografi and kybernetikk
2 team:
 Marin modellering
 Marin kultivering
Teknologi for et bedre samfunn
Marin modellering
SINMOD; potensielle
bruksområder




Effekter av klimaendringer på marine økosystemer
Miljøeffekter av antropogene utslipp
Identifisere områder med høy produktivitet
Kunnskapsbasert akvakulturdrift
Teknologi for et bedre samfunn
Marin kultivering
Nye arter i havbruk



Instrumentering og automatisering for kontrollert
produksjon av levendefòr og yngel
Teknologi for produksjon av levendefòr:
• Mikroalger
• Hjuldyr (Brachionus) and artemia
• Copepoder og annet zooplankton
Forutsigbar produksjon av høykvalitets yngel:
• Torsk, kveite, piggvar,
• Blåskjell og kamskjell
• Hummer
• Laks og leppefisk
Teknologi for et bedre samfunn
Marin kultivering
Dyrkningsteknologi for makroalger
 Produksjonsteknologi for tang og tare
• Bioenergi (etanol)
• Mat- og fòringredienser
• Gjødsel
• Rekonstruksjon av økosystemer
 Integrated Multi-trophic aquaculture (IMTA)
• Laks, blåskjell, kamskjell og tang/tare
 Overvåkning av skadelige algeoppblomstringer
Teknologi for et bedre samfunn
7
Verdiskapning basert på produktive hav 2050:
Potensial for marin verdiskaping
Gjennomsnittlig årlig vekst 4.9 %
600
Høyproduktive
havområder
Marine alger
500
Milliarder kroner
400
Nye arter
300
Leverandørindustri
inkl.fôrproduksjon
Marin
ingrediensindustri
Havbruk, laks og
ørret
Fiskerinæringen
200
100
0
1999
2010
2030
2050
Teknologi for et bedre samfunn
Marin verdiskaping i 2050
DAGENS KJERNEOMRÅDER
Fiskeri
Lakseindustrien
Ingredienser
NYE INDUSTRIER
Havbruk, nye arter
Marine alger
Fôr
Leverandørindustri
Kompetanse
Høyproduktive
havområder
Teknologi for et bedre samfunn
Diversification
50 Million t
1 Million t
>90%
Salmonids
Norway
(Chopin et al., 2008)
Teknologi for et bedre samfunn
Harvesting of seaweed in Norway:
Teknologi for et bedre samfunn
11
Hvorfor bør Norge dyrke tang og tare?
•
En biomasse med stort potensiale:
–
–
–
–
•
Geografi
–
–
–
SINTEF
•
Lang kystlinje og stor økonomisk sone
Mange naturlig tilhørende arter
Gjødsel fra lakseoppdrett (IMTA)
Kunnskap og erfaring
–
–
–
•
3. generasjons biodrivstoff
Fòr til humant og animalsk konsum
Høyverdige kjemikalier
Mineraler og gjødsel
Aquaculture
Off-shore teknologi (olje/gass, aquaculture)
Bioteknologi (phycocolloids)
Fordelaktige økologisk effekter?
–
–
–
Regenerering og mulig økte fiskebestander
Regenerering av tareskogen
IMTA
SINTEF
Seaweed Energy Solutions
12
Teknologi for et bedre samfunn
Prosjekter og aktiviteter
• INTEGRATE (2006-2009)
• MacroBiomass (2010-2012)
• Exploit (2012-2014/15)
• Seminar "Dyrking av havet" (2012)
• Workshop om bærekraftig havbruk (2010)
• IMTA as a strategy for management of high productive aquaculture areas
(2009)IMTA
)
Teknologi for et bedre samfunn
13
Integrert multitrofisk akvakultur - IMTA
Norsk akuacultur i dag:
Intensiv monoproduksjon på et høyere trofisk nivå
o Overskuddsnæring fra fiskeoppdrett
er en ressurs!
Salmon
o Potensialet for økt produksjon på
lavere trofiske nivåer er stort.
o Økt etterspørsel for marine ressurser
– i sterk kontrast til de eksisterende
Integrert akvakultur:
"grønn" tilleggsproduksjon av arter på et lavere trofisk nivå
ressursene.
Mussels
Kelp
Teknologi for et bedre samfunn
Case: Dyrking av sukkertare og blåskjell i IMTA med laks i Midt-Norge
Publikasjoner
1. Forbord et al. 2012. Journal of Applied Phycology 24 (3), 393-399.
2. Broch and Slagstad 2012. Journal of Applied Phycology 24 (4), 759-766
3. Handå et al 2011. Journal of Sea Research 66, 297-307.
4. Handå et al. 2012. Aquaculture, 356-357, 328 – 341.
5. Handå et al. 2012. Aquaculture, 370-371: 40 – 53.
6. Wang et al. 2012. Aquaculture and Environment Interactions 2, 267-283.
Submitted
1. Broch et al. Aquaculture and
Environment Interactions
2. Handå et al. Aquaculture
3. Wang et al. Journal of Applied Phycology
Teknologi for et bedre samfunn
Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA?
Fôr
(100% N)
(100% P)
Partikler
(15% N)
(44% P)
Løste stoffer
(45% N)
(21% P)
Fisk
(N40%)
(P31%)
Teknologi for et bedre samfunn
Wang et al. 2012. Aquaculture and Environment Interactions, 2:267-283
Nitrat og ammonium
1.612
NH4+-N ( mol L-1)
NO3--N ( mol L-1)
1.4
10
1.2
8
1.0
Salmon
farm
Nitrate
Reference
Chlorophyll a
6
5
4
0.8 6
3
0.6 4
2
0.4
0.2
2
1
0
0
Chl a ( g L-1)
A
0.0 Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep
Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep
12
L-1)
10
8
Salmon farm (left axis)
Reference (left axis)
Salmon farm (right axis)
Reference (right axis)
6
Handå et al., submitted
5
Teknologi for et bedre samfunn
4
)
B
Meget forenklet betraktning
av sesongmessige forutsetninger for taredyrking
Daglengde
Nitrat
Tarevekst
Utfôring av laksefôr
Nitrate
Daylength
N og P i IMTA?
Teknologi for et bedre samfunn
18
Fig. 7
August-deployment
August-deployment
A160
120
Sporophyte length (cm)
Sporophyte length (cm)
140
160
140
120
A)D D 160
2m
2m
Salmon farm
Salmon farm
Reference
Reference
*
160
140
140
120
120
*
100
60 60
40 40
* *
*
* * *
* **
*
Sporophyte length (cm)
Sporophyte length (cm)
C)E E
5 m5 m
* *
Salmon
farmfarm
Salmon
Reference
Reference
* *
100 100
60 60
40 40
* *
* *
* *
* *
* *
* ** *
* *
120120
Sporophyte length (cm)
Sporophyte length (cm)
120 120
Salmon
farm
Salmon
farm
Reference
Reference
100 100
80 80
60 60
40 40
**
**
4040
November-deployment
M ar Apr
AprM M
Jun JulJul Aug
Aug Sep
Sep
FebFebM ar
ayay Jun
E) F
F
F)
160160
140140
120120
8m
8m
Salmon
farm
Salmon
farm
Reference
Reference
100100
8080
6060
4040
20 20
2020
0 0
0 0
ar Apr
M Jun
ay Jun
AugAug
Sep Sep
Oct Oct
NovNov
DecDec
Jan Jan
FebFeb
M arMApr
M ay
Jul Jul
AugAug
SepSep
**
2020
Sporophyte length (cm)
Sporophyte length (cm)
140 140
6060
D)
Salmon
farm
Salmon
farm
Reference
Reference
8080
0 0
8 m8 m
5m
5m
100100
ar Apr
M Jun
ay Jun
AugAug
Sep Sep
Oct Oct
NovNov
DecDec
Jan Jan
FebFeb
M arMApr
M ay
Jul Jul
AugAug
SepSep
160 160
**
**
4040
160160
0 0
C C
6060
140140
80 80
20 20
8080
FebFebM ar
MM
ayay Jun
M ar Apr
Apr
Jun JulJul Aug
Aug Sep
Sep
August-deployment
Sporophyte length (cm)
Sporophyte length (cm)
B B
160 160
120 120
Salmon farm
Salmon farm
Reference
Reference
0 0
AugAug
Sep Sep
Oct Oct
NovNov
DecDec
Jan Jan
FebFeb
M arMApr
M ay
Jul Jul
AugAug
SepSep
ar Apr
M Jun
ay Jun
140 140
B)
2020
0 0
Inntil 50% lengre
planter av sukkertare i
IMTA
2m
2m
100
100
100
80 80
20 20
February-deployment
February-deployment
Sporophyte length (cm)
Sporophyte length (cm)
A
**
February-deployment
M ar Apr
AprM M
Jun JulJul Aug
Aug Sep
Sep
FebFebM ar
ayay Jun
Handå et al., submitted
Teknologi for et bedre samfunn
19
Forskjell i DIN konsentrasjon med og uten taredyrking
Teknologi for et bedre samfunn
20
The
Project
Teknologi for et bedre samfunn
Eksperimentet består av:
Miljø
Dyrking
Modellering
• Hydrografi
• Atlantisk laks (Salmo salar)
• Temperatur and salinitet
• Sukkertare (Saccharina latissima)
• Hydrodynamisk-biologisk
modell FLÅTEGRUNNEN
• Næringstoffer
• Blåskjell (Mytilus edulis)
• Hydrodynamikk (SINMOD)
• Partikler
• Kamskjell (Pexten maximus)
• Økosystem og nitrogen (SINMOD)
• Klorofyll a
• Vekst hos Sukkertare (Broch)
• Sediment
• Vekst hos blåskjell (DEB)
Teknologi for et bedre samfunn
Experimental stations
FI FO
RW
RE
1: Fish farm inside (in cage on west side - FI)
2: Fish farm outside (200 m away – FO)
3: Reference East (1 km away – RE)
4: Reference West (1.2 km away – RW)
Teknologi for et
1 bedre
- FI samfunn
Experimental design (FO, RE, RW)
120 m
60 m
60 m
Light
600 kg chain anchors
Teknologi for et bedre samfunn
Experimental design (FO, RE, RW)
60 m
4m
5m
10 m
15 m
20 m
Teknologi for et bedre samfunn
Teknologi for et bedre samfunn
Teknologi for et bedre samfunn
Kan IMTA bidra til miljøforbedring i lakseoppdrett?
1.
Avfall og utslipp: Tare som biofilter (+ liftsystemer for slam)
2.
Lakselus: Skjell som biofilter (+ lusegardiner)
3.
Fôrressurser: Bærekraftig dyrking av marine fôrråstoff i IMTA
(for eksempel skjell i hengekultur, makroalger og bunndyr)
…
Teknologi for et bedre samfunn
Påsåingsteknologi:
Teknologi for et bedre samfunn
29
Teknologi for et bedre samfunn
30
Dyrking av makroalger som råstoff i IMTA
kan bli et viktig bidrag for miljøet og
verdens matvareproduksjon
Kontakt:
Kristine B. Steinhovden
Master of Science/Forsker
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Mob. 97545437
[email protected]
Teknologi for et bedre samfunn
31
Kystplan Midt- og Sør-Troms
18.09.2013
Kystplan Midtog Sør-Troms
Algeseminar
Forskningsdagene, Dyrøy
29.8.2013 kl.18-21
Malin Ek
Kystplan Troms
Kystplan NordTroms
Karlsøy
Kystplan Midtog Sør-Troms
Dyrøy
(
)
Kystplan
Tromsøområdet
Malin Ek
1
Kystplan Midt- og Sør-Troms
18.09.2013
Status i prosjektet
Prosjektmål
• Ny/rullert kystsoneplan for kommunene
– Tilpassa nåværende og fremtidige behov
– Tilpassa forskjellige interesser
– Kunnskapsbasert, holdbar utvikling
• God prosess
– Samarbeid og kommunikasjon
– Høring og medvirkning i fokus
– Eierskapsforhold i den enkelte kommune og
hos næringsutøvere og innbyggere
• Basis for fremtidig arbeid
– Kompetansebygning
– Verktøy og metoder
Berg
Malin Ek
Dyrøy
Lenvik
Sørreisa
Torsken
Tranøy
Kystplan
Midt- og Sør-Troms
Gratangen
Harstad
Ibestad
Kvæfjord
Lavangen
Salangen
Skånland
2
Kystplan Midt- og Sør-Troms
18.09.2013
Et felles prosjekt gir muligheter
•
•
•
•
•
Berg
Felles innsamling av data og analyser
Se fjorder og sjøområder i sammenheng
Mindre arbeidsinnsats per kommune
Kompetansehevning
Gode medvirkningsprosesser
Dyrøy
Lenvik
Sørreisa
Torsken
Tranøy
Kystplan
Midt- og Sør-Troms
Gratangen
Harstad
Ibestad
Kvæfjord
Lavangen
Salangen
Skånland
ORGANISERING – KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS
Prosjekt / økonomi
Planprosess
Troms Fylkeskommune
Fylkesråd for næring
Prosjektmidler,
koordinering av «Kystplan
Troms»
Kommunene
Endelig politisk vedtak av plan
Prosjektets styringsgruppe
Utpekt av Sør-Troms og
Midt-Troms regionråd
Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord,
Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og
Tranøy
Interkommunalt kystsoneplanutvalg
Planmyndighet i planleggingsprosessen
«styre» i PBL, 1 representant med vara per kommune
Prosjektleder
Koordinering
Kontaktgruppe
Planarbeid
Representanter fra administrasjonen i kommunene
Arbeidsgrupper for relevante tema
Konkrete forslag
Representanter fra interessenter, næringsutøvere…
Malin Ek
3
Kystplan Midt- og Sør-Troms
18.09.2013
PBL § 11-11. Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6
Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om:
1.
omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i
§ 11-7 første ledd nr. 5
2.
at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom
behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang
og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen
3.
bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn
4.
å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med
sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs
5.
at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt
angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller
opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen
6.
ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen
7.
hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres
GROV TIDSPLAN
2013
Vår
Sommer
2014
Høst
Vinter
Vår
Sommer
2015
Høst
Vinter
Vår
Sommer
2016
Høst
Vinter
Delegasjon av planmyndighet
Prosjektoppstart
Vedtak av planprogram, planoppstart
Planprogram
Vedtak av plan
Planprosess
Videreføring
Malin Ek
4
Kystplan Midt- og Sør-Troms
18.09.2013
Takk!
Malin Ek
5