Transcript Teori-praksis problematikken - Wiki til forskning og undervisning

Praksis for PPU-studenter ved ILS
Inga Staal Jenset vår 2012
•
•
•
•
Teori og praksis
Observasjon og ulike verktøy for observasjon
Veiledning
Skolebesøk
Teori-praksis problematikken
Teoretisk kunnskap er
en helt annen type
kunnskap enn
praktisk kunnskap,
fjernt fra praksis?
Praktisk kunnskap er
selvtilstrekkelig,
lærere har ikke bruk
for noen form for
teori?
Kvernbekk, 2005
Teori-praksis problematikken:
Egentlig problematisk?
Det finnes ikke praksis
uten teori. All erfaring
«Vi kan bruke flere teorier på en
forutsetter spørsmål,
gang, eller vi kan bruke deler av en
tenkning og dermed teori.
Alle råd
lærere
teori.
Men 1990)
verken teorier,
ellerhar en
(Weniger,
«praksisteori»
som består
andre kunnskaper er utstyrt
med
av eteller
foranderlig
system
iboende bruksanvisninger
fiks
avopp
kunnskaper,
ferdig relevans – det er
til den erfaringer
som bruker dem.» og verdier som har
(Kvernbekk,
2005:148)
betydning
for den enkeltes
undervisningspraksis.
(Handal og Lauvås, 1993)
Wells læringsspiral (1999)
«The spiral of Knowing» inspirert av Wells
Sammenheng og integrasjon i
lærerutdanningen
• Gode lærerutdanningsprogrammer
kjennetegnes av integrasjon og sammenheng
– Mellom ulike kurs
– Innad i kurs
– Mellom ulike læringsarenaer (universitetet og i
skolene)
(Levine, 2006; Hammerness, 2006)
Observasjon
• Mål for observasjon
– Kunne gjengi virkeligheten for å ha samme
virkelighet å snakke ut i fra
– Kunne bruke observasjon som grunnlag for
vurderinger
• Grunnlag for veiledning
• Grunnleggende for å kunne vurdere sin egen
og andres undervisning, og for å kunne
veilede studenter
Observasjon er forandring av informasjon
• Reduksjon av sanseinntrykk
• Utvalg av sanseinntrykk
• Organisering
• Supplering
(Gjøsund og Huseby, 2005)
De vanligste feilkildene
•
•
•
•
Observatørens psykiske og fysiske tilstand
Førsteinntrykket/sisteinntrykket
Selvoppfyllende profetier
Oppvurderingseffekt/sentrumseffekt/negativisme
• Reduksjon av feilkilder
Hukommelse og observasjon
• Umulig å huske alt vi observerer
• Derfor trenger vi redskap til å hjelpe oss å
strukturere
Fokus: _________________________
Tid
Tema/aktivitet
Observasjon
Vurdering
Teori/begreper
Fokus: Oppstart
Tid
Tema/Aktivitet
Observasjon
Vurdering/teoretiske
begreper
8.35
Start av timen
Læreren tar fravær, leser
opp navn, ser ikke på
elevene
Hvorfor bruke tid på
dette? Er det andre
måter å starte opp
timen på?Relasjon
8.43
8.50
Instruks til gruppearbeid
som
Hyggelig gjort, men
To elever kommer inn.
klasseleder
Momentum
er
det
lurt?
Hvorfor?
Lærer sier: ”Hei, vi er nå i
og
gang med…”
aktivitetsflyt
L sier hvem, hva. E reiser
seg, flytter pulter. Så:
”Ola, nå setter du deg
ned til jeg sier ifra!! (…)
Dere får 10 min til
arbeidet.”
Uro, forvirring.
Uheldig å gripe inn
igjen etter at arbeidet
er i gang. Laveste
effektive
inngepsnivå
Tydelig
instruks
Spørsmål som fokus før observasjon:
Elevsamtalen
Hva handler samtalen om?
Hva dreier seg om faglige spørsmål, og hva dreier seg om
personlige og sosiale spørsmål?
Hvilken samtale er det?
I hvilken grad er samtalen dialogisk? I hvilken grad bærer
den preg av å være monolog? Brukes det åpne eller lukkede
spørsmål? I hvilken grad er den strukturert?
Hva er utbyttet av samtalen?
Hvilken læringsverdi har den for eleven? Har læreren eller
du blitt mer kjent med eleven? Kan læreren utvikle sin
samtalepraksis?
Observasjon av
elevaktivitet
Lærer- og
elevaktivitet
Sosiometriske
undersøkelser
Klasseledelsesoppgaven
• Målet med oppgaven er å:
– observere og analysere utfordringer en lærer står overfor i
møtet med en klasse/gruppe elever.
– gi innsikt i sentrale begreper og prinsipper for klasse- og
gruppeledelse.
– gi innsikt i hvordan en lærer kan skape et læringsmiljø
som legger til rette for elevers læring.
Veiledningssamtalene
• Forventningssamtalen
• Førveiledningssamtalen
• Etterveiledningssamtalen
• Samtalen om veiledningssamtalene
• Den vanskelige samtalen: Skikkethet – kvalitet?
• Sluttsamtalen
Plan for timen
Progresjon i veiledning
• Praksis skal gå fra mindre til større utfordringer
• Praksis skal være veiledet
• Veiledningen skal tilpasses studentenes erfaringer
og undervisningsferdigheter
Hva når praksis ”fungerer greit”?
• Man kan alltid utvikle seg og bli bedre!
– Hva synes du du trenger å jobbe med?
– Hva synes veileder du bør jobbe med?
• Bruk retningslinjene og vurderingskriteriene for
systematisk å finne utviklingspunkter
Kvalitetsbeskrivelser og kriterier
for vurdering av praktisk lærerdyktighet
Eksempler på tema for veiledning
Timens organisering
• Timens start og
avslutning
• Overgang mellom
aktiviteter
• Arbeidsformer (plenum,
grupper, individuelt)
• Bruk av hjelpemidler
• Hvordan utnyttes
lærestoffet (i fht
elevenes kunnskaper,
erfaringer, verdier)
• Hvordan ivaretas
differensiering?
• Hvordan ivaretas
motivasjon?
• Foregår andre,
utenomfaglige,
aktiviteter?
• Læreren som veileder
Kommunikasjon
• Stemmebruk
• Hvordan gis og
oppfattes instruksjon?
• Åpen kommunikasjon i
plenum:
Mål
 Hvilke mål er det for
timen?
 Er de tatt fra
læreplanen?
 Blir elevene kjent
med målene?
Hvordan?
 Er elevene delaktige
i å bestemme
målene?
 Forstår elevene
målene, er de
tilpasset elevene?
 Blir de realisert?
Skapes nye mål
underveis? Er dette
rimelig?
 Hva hindrer
realisering?
Bruk kvalitetsbeskrivelser
– Hvordan tekkes
elevene inn?
og kriterier
– Hvilke typer spørsmål
stiller elevene
– og
for vurdering
av
praktisk
læreren?
– Hvordan er
lærerdyktighet
for å finne
responsen?
– Hvordan prøver
nye tema ålæreren
arbeide
med å få med flest
mulig?
– Hvordan
konkretiserer
sørg for
progresjon!
læreren stoffet?
•
•
Nonverbal
kommunikasjon
Hvem dominerer
kommunikasjonen?
Skolebesøk fra ILS
• Kort møte med kontaktpersonen
• Møte i plenum
– Tema er observasjon og klasseledelse
– Basert på case fra studentene
– Skal hjelpe studentene til å knytte pedagogisk
teori til observasjonene fra praksis
• Møte med studentene samlet
• Møte med studentene én og én
• Møte med alle veilederne
• Kort oppsummering med kontaktpersonen
Praksiswikien
• https://wiki.uio.no/uv/ils/ppu/