Transcript Sunn By 2012

SUNN
Sandnes som Sunn by
Rapport 2011 - program 2012
Sandnes
- i sentrum for
framtiden
Sunn by rapport
Miljøvern
Helsefremmende arbeid
1.0 Innledning................................................................... 51.1 Miljøplan for Sandnes..........................................25
1.1 Visjon – hovedmål – organisasjon...................... 5
2.0 Naturgrunnlag, biologisk mangfold og
1.2 WHO-nettverket og sunne byer........................ 6
kulturminnevern..................................................26
1.3 Sunne byer - WHO’s norsk nettverk................ 7
2.1 Landskap, geologi og bonitet.......................26
2.0 Livsvilkår og folkehelse............................................. 8
2.2 Biologisk mangfold........................................26
2.1 Folkehelse i Sandnes........................................... 8
2.3 Forvaltning av sand og grus.........................27
3.0 Strategier – prosjekter og partnerskap................... 9
2.4 Innsjøer og vassdrag.....................................27
3.1 Sunt bymiljø og god bydesign............................ 9
2.5 Viltforvaltning................................................28
3.1.1 Trafikksikkerhet....................................... 10
2.6 Kulturminner, kulturlandskap
3.1.2 Miljøvennlig drift/Miljøsertifisering........ 11
og kulturvern.................................................29
3.2 Støttende og omsorgsfulle miljøer................. 12
3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og luft.........................30
3.2.1 Barn og unges bystyre - BUBS............... 12
3.1 Radon.............................................................30
3.2.2 SLT og Politiråd....................................... 16
3.2 Forurenset grunn..........................................31
3.2.3 Frivilligsentralen...................................... 16
3.3 Miljøkvalitet i vann........................................31
3.3 Sunn livsstil........................................................ 18
3.4 Støy.................................................................35
3.3.1 ”Aktive Sandnes” kommunedelplan
3.5 Elektriske og magnetiske felt og stråling
for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ........... 18
fra trådløse nettverk.....................................37
3.3.2 Idrettsrådet i Sandnes ............................ 18
3.6 Avfall...............................................................38
3.3.3 Partnerskap for folkehelse...................... 19
3.8 Energi og utslipp av klimagasser 3.3.4 Sykkelbyen Sandnes................................ 20
Framtidens byer........................................... 39
3.3.5 ”Frisk i friluft”.......................................... 25
4.0 Opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet.......41
3.4 Internasjonalt arbeid........................................ 23
4.1 Sandnesmarkå og andre regionale
3.4.1 Demokratiprosjektet ............................. 23
friluftsområder..............................................41
3.4.2 MIC-prosjektet Sandnes-Tulear............. 24
4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet.............................42
Vedlegg 1 Liege statement on the new European
policy for helth and well-being................44
Vedlegg 2 Folkehelseprofil........................................46
Vedlegg 3 Forurensningsovervåking 1989 - 2011....50
Forsidefoto viser natteravner i Sandnes.
Foto: John Sirevåg, Elisabeth Tønnesen,
Anne Lise Norheim, Egil Øivind Ovesen,
Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
1
2
Sunn by rapport
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Forord
Sandnes vil være et bærekraftig samfunn og et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for
alle. Dette vedtok bystyret 6. september 2011 da Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 ble
godkjent. Grunnlaget for disse målsettingene er blant annet kommunes medlemskap i WHO sitt
europeiske nettverk av sunne byer (WHO-nettverket). Helse, trivsel og miljø skal stå høyt på den
politiske dagsorden og skal vektlegges i all tjenesteyting og samfunnsutvikling.
Sandnes ble medlem i WHO-nettverket i 1991 og startet arbeidet lokalt i 1992. Sandnes som Sunn
by har dermed 20-års jubileum i 2012. Fra å være sterkt prosjektorientert har arbeidet etter hvert
utviklet seg til å bli mer og mer integrert i byenes ordinære drifts- og utviklingsarbeid. I dag er det
bred enighet om at det sunnhetsfremmende arbeidet er summen av en rekke faktorer som samfunn
og miljø, livsvilkår, sosiale nettverk, livsstil og personlige egenskaper.
Arbeidet omfatter alle tjenesteområder i kommunen og betinger godt samarbeid med innbyggerne,
foreninger og lag, næringsliv, nabokommuner, regionale og nasjonale myndigheter.
Rapporten illustrerer bredden og mangfoldet i arbeidet. God og målrettet politisk og administrativ
ledelse basert på vedtatt kommuneplan er det viktigste virkemiddelet i arbeidet for å fremme helse,
trivsel og miljø for alle i Sandnes.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med alle tjenesteområdene i Sandnes. Mange av tiltakene
kjennetegnes av at de er tverrsektorielle og avhengige av godt samarbeid mellom flere interne og
eksterne instanser.
Sandnes 20. april 2012
Hans Kjetil Aas
Kommunaldirektør samfunn
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Hans Ivar Sømme
Miljøvernsjef
3
4
Sunn by rapport
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
1.0 Innledning
Kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025 er det overordnede plangrunnlaget for
Sunn by-arbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon,
hovedmål og dybdeområde Sunn by – helse, trivsel og miljø for alle.
1.1 Visjon - hovedmål - organisasjon
Visjon:
• Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn.
Hovedmål:
• Sandnes vil være et bærekraftig samfunn
• Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle
Formannskapet er Sunn by-utvalg og miljøvernutvalg
Sunn by styret:
• Ordfører, Stanley Wirak
• Formannskapet, Sissel Vikse Falch
• Næringslivet, Siri Ommedal
• Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg
• Rådmannen, Hans Kjetil Aas
Administrasjon:
Rådmannen er administrativ ansvarlig for arbeidet med å utvikle Sandnes som Sunn by.
En egen enhet hos rådmannen har ansvar for å lede og koordinere kommunens arbeid med miljø og
folkehelse (Sunn by-arbeidet). Enheten har to rådgiverstillinger, samt leder for Frivilligsentralen
og SLT-koordinator.
Forum for Sandnes som Sunn by.
Den tverrsektorielle Sunn by-gruppa er fra 2012 utvidet til et forum hvor også eksterne deltakere
og representanter fra enkelte utvalg og råd deltar. Sunn by styret inviteres også til møtene i
forumet.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
5
Sunn by rapport
ea
WHO European Healthy Cities network
eS
Norwegian
Sea
o th
ni
a
it
Wh
Gu l f o
fB
25
30
33
24
19
18
Sk a g
err
f
Gulf o
23
a
ic
9 10
11
12
131415
16
20
22
21
Fin
29
d
lan
31 32
28
Sea
North
Sea
8
6
27
lt
5
4
3
2 1
34
35
a
B
26
101 7
17
e
E n g li s h C h a n n
Atlantic
Ocean
79
l
82
81
84
80
102
68
67
Sea of
Azov
Ty r rh e n i a n
Sea
i
t
Se
58
Aegean
Ionian
Sea
us
por
os
45
51
46 44
48
50
43 42
38
47
a
57 56 Sea
54 53
52
41 40
39
49
e
r
0
0
250
500
250
750
1000 km
r
a n
e a
n
S e a
500 mi
55
The boundaries and names shown and the designations used on this map
do not imply official endorsement or acceptance by the United Nations.
ea
d
ic
S
e
37
66
Black Sea
at
Waterford
Cork
Limerick
Galway
Derry/Londonderry
Belfast
Cardiff
Glasgow
Carlisle
Newcastle
Sunderland
Preston
Liverpool
Manchester
Sheffield
Stoke on Trent
Brighton
Sandnes
Ostfold County
Horsens
Copenhagen
Helsingborg
Stockholm
Turku
Kuopio
Klaipeda
Jurmala
Pärnu
Cherepovets
Velikiy Ustyug
Cheboksary
Novocheboksark
p
Izhevsk
ia
Dimitrovgrad
n
Samara
Novosibirsk
Stavropol
Trabzon
Avanos
Kirikkale
Cankaya
Eskisehir Odunpazari
Eskisehir/Tepebasi
Gölcük
Kocaeli
Yalova
Istanbul
Bursa
Denizli
Nilüfer
Kadikoy
Aydin
Izmir
Karsiyaka-Izmir
as
69
70
ri
ibraltar
71
75
Ad
of G
65
73 72
74
78
M
ait
64
76
85
86
88 87
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
C
77
90
92 91
89 93
St r
63
103
96
94
59
60
62
83
Bay of
Biscay
97
95
98 99
100
61
B
6
80 Designated cities
IRE
IRE
IRE
IRE
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
UNK
NOR
NOR
DEN
DEN
SWE
SWE
FIN
FIN
LTH
LVA
EST
RUS
RUS
RUS
RUS
RUS
RUS
RUS
RUS
RUS
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
TUR
36
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
Jerusalem
Amaroussion
Athens
Ptolemaidas
Warsaw
Lodz
Poznan
Dresden
Brno
Vienna
Gyor
Pecs
Zagreb
Celje
Ljubljana
Rijeka
Udine
Padua
Modena
Bologna
Arezzo
Milan
Torino
Ajaccio
Rotterdam
Liege
Brussels
Dunkerque
Nancy
Rennes
Grasse
L’hospitalet de Llibregat
Barcelona
Sant Andreu
de la Barca
San Sebastian
Vitoria-Gasteiz
San Fernando
Villanueva de la
Cañada
Leganes
Salamanca
Loures
Ourense
Viana do Castelo
Oeiras
Montijo
Seixal
Swansea
Nantes
La Chaux de Fonds
ISR
GRE
GRE
GRE
POL
POL
POL
DEU
CZE
AUS
HUN
HUN
CRO
SVN
SVN
CRO
ITA
ITA
ITA
ITA
ITA
ITA
ITA
FRA
NET
BEL
BEL
FRA
FRA
FRA
FRA
SPA
SPA
SPA
SPA
SPA
SPA
SPA
SPA
SPA
POR
SPA
POR
POR
POR
POR
UNK
FRA
SWI
23 Applicant cities
WHO European Centre for Urban Health · 12 November 2010
De viktigste oppgavene for gruppa i 2011 var:
• Arbeidsgruppe for revisjon av kommuneplanens dybdeområde Sandnes som Sunn by
• Arbeidsgruppe for revisjon av Miljøplan for Sandnes
• Samordningsgruppe for Partnerskap for folkehelse
• Arbeidsgruppe for Sunn by rapport 2010
I 2012 vil gruppa arbeide med:
• Implementering av ny kommuneplan og ny miljøplan
• Sandnes som Sunn by – rapport 2011 – program 2012
• Samordning av arbeidet med partnerskap for folkehelse
• Sunn by profil for Sandnes
• Prosjektgruppe for folkehelse i prosjektet ”Sunn i Sandnes”
1.2 WHO-nettverket og sunne kommuner
Sandnes har vært med i WHO nettevrket av sunne byer siden 1991 og startet arbeidet i Sandnes i
1992. WHO-nettverksarbeidet er inne i sin femte fase som går fra 2009 til og med 2013.
Medlemskapet innebærer blant annet følgende for Sandnes kommune:
• Politisk forpliktelse til å fremme helse, trivsel og miljø for alle
• Helse og miljø som overordnede verdier for kommunens arbeid
• Intersektoriell styringsgruppe
• En egen organisasjon med tilstrekkelige ressurser.
• Støtte og deltakelse fra næringsliv og frivillige organisasjoner
I fase V arbeider WHO-nettverket med følgende hovedtemaer:
• Støttende og omsorgsfulle miljøer
• Sunn livsstil
• Godt bymiljø - helse- og miljøfremmende bydesign
Disse temaene er fullt ut innarbeidet i Kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025.
Som medlem i WHO-nettverket av sunne byer betaler medlemsbyer i Vest Europa en kontingent
på 6000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. For mer informasjon
henvises det til www.euro.who.int/healthy-cities
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Aktivitet 2011
15. – 18. juni 2011 arrangerte WHO sin årskonferanse for WHO nettverket av sunne byer i Liege i
Belgia. Dette var den tredje årskonferansen i fase V (Viana Do Castelo 2009, Sandnes 2010).
Hovedtema for konferansen var ”Ledelse som fremmer helse for alle (Governernance for health)”.
Konferansen gikk over tre hele dager og hadde 322 deltakere (politikere og administrasjon)
fra 30 europeiske land og 95 byer. Fra Sandnes deltok ordfører, rådmann, miljøvernsjef og
kommunikasjonssjef.
WHO har fått mandat fra medlemslandene til å utvikle en ny helsepolitikk for Europa med tittelen
”Helse 2020”. Det ble avholdt politiske og administrative diskusjoner rundt den nye politikken,
og det ble gitt en egen uttalelse fra møtet med anbefalinger for videre arbeid med denne (jf
vedlegg 1).
Sandnes deltok også i det faglige programmet både gjennom møteledelse og egne presentasjoner.
Barn og unges medvirkning i samfunnsplanlegging i Sandnes ble presentert ved orientering om
framtidsverkstedet som ble avholdt i Vitenfabrikken og innspillene til den nye kommuneplanen
fra Ungdomsrådet og BUBS. Responsen på dette arbeidet var meget god. Etter invitasjon fra
Belfast deltok representanter fra Sandnes våren 2012 i et møte om samme tema der.
I 2012 avholdes det årlige nettverksmøtet i St. Petersburg.
1.3 Sunne kommuner – WHO’s norske nettverk
Nettverket består av i alt 15 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Norunn Østråt Koksvik
var nestleder i nettverkets styre fram til generalforsamlingen i 2011. For tiden er Sandnes ikke
representert i styret. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte
fra Staten. Medlemskontingenten for Sandnes er 80.000,-.
Årsmøtet for nettverket ble arrangert 29. 31. mai i Saltstrømmen. Nordland fylkeskommune var
vertskap for årsmøtet. Fra Sandnes deltok varaordfører og to representanter for rådmannen
ved Sunn by.
Nettverket arbeider etter de samme kriteriene som gjelder for det europeiske WHO-nettverket og
deltar i et eget WHO-nettverk for nasjonale nettverk.
I 2011 og i 2012 har nettverket hatt stor fokus på lokalt folkehelsearbeid som en del av
samhandlingsreformen. Det er blant annet utarbeidet et eget opplæringsprogram for politikere om
deres ansvar og oppgaver for folkehelsearbeidet. (Jf. www.sunnekommuner.no)
Sandnes vil arbeide for at nettverket skal ha en bred og overordnet tilnærming til det helse- og
miljøfremmende arbeidet slik forutsetningene er for kommunen som medlem i WHO nettverket.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
7
8
Sunn by rapport
2.0 Livsvilkår og folkehelse
2.1 Folkehelse i Sandnes
Levekårene i Sandnes er blant de beste i Norge. I perioden etter 2000 har levekårsindeksen for
Sandnes hatt en positiv utvikling. (Jf. Årsrapport for 2009).
I januar 2012 publiserte Folkehelseinstituttet nye folkehelseprofiler for norske kommuner.
For Sandnes framholdes blant annet følgende (jf. vedlegg 2):
Om befolkningen
• Kommunen har lavere andel eldre over 80 enn gjennomsnittet
• Forventet levealder for menn er høyere enn landsgjennomsnittet
Levekår
• Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig
• Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet for øvrig
• Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet
• Andel uføretrygdede under 45 år er lavere enn i landet for øvrig
Miljø
• Andel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende vannkvaliteter høyere enn
ellers i landet
• Færre personer legges inn på sykehus for personskader etter ulykker sammenlignet
med resten av landet
Skole
• Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet
• Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra
landsgjennomsnittet
• Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet
Levevaner
• Røyking ser ut til å være et mindre problem enn ellers i landet
Helse og sykdom
• Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser sammenlignet med resten av landet
• Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet
• KOLS og astma ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet
• Utbredelsen av type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn ellers i landet
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
I Kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025 er kunnskap om levekår brukt som et grunnlag for
formulering av mål, strategier og tiltak som vil bidra til å fremme helse for alle i Sandnes.
I 2012 skal kommunen lage en oversikt over tilstanden i befolkningen i en egen ”Sunnhetsprofil”.
Profilen skal inneholde informasjon om følgende grupper av faktorer;
• Miljøforhold
• Livsvilkår
• Livsstil
• Helsestatistikk
Det vises her til kommuneplan for Sandnes 2011-2025 kap. 3 side 24.
Våren 2012 har kommunen kommet med i en egen nettverksgruppe i WHO-nettverket som skal
ha Rettferdighet og likebehandling av alle (Equity) som tema. Det er ventet at Sandnes både kan
bidra positivt inn i dette internasjonale samarbeidet og samtidig også heve egen kompetanse for
bedre tjenesteyting i egen kommune.
3.0 Strategier - prosjekter og partnerskap
3.1 Sunt bymiljø og god bydesign
En sunn by tilbyr et miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet, sosial samhandling, lett mobilitet,
stolthet og identitet.
Aktuelle tiltak og strategier (Jf Kommuneplanen side 25):
• Sunn by planlegging, d.v.s. alltid å ha fokus på den positive effekten god byplanlegging
kan ha for helse, trivsel og miljø
• Vurdere konsekvenser for helse og miljø i all tjeneste- og byutvikling.
• Arbeide systematisk for å nå målene for ”Framtidens byer”
• Iverksette trygghetsfremmende og kriminalitetsforebyggende tiltak (Jf SLT)
• Fremme tilgjengelighet for alle gjennom bl.a. universell utforming.
• Fremme miljøvennlig transport, gange, sykling og kollektivtransport.
• Støtte kulturelle aktiviteter som fremmer kreativitet og livsglede
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
9
10
Sunn by rapport
Rapport og program:
• Kommunen benytter sjekklista for helse og miljø i all arealplanlegging
• Det er utlyst arkitektkonkurranse for Ruten (festplassen)
• Sandnes havnepark vil søke status som pilotprosjekt i Framtidens byer
• Vurdere andre aktuelle prosjekter som pilotprosjekt i Framtidens byer
• Samarbeide med næringslivet for bedre renhold, varetransport og avfallshåndtering i
sandnes sentrum
• Bygge videre på erfaringene med ”Hallo framtid-konferansen” i 2011 gjennom en egen
intensjonsavtale med Sandnes sentrum
3.1.1 Trafikksikkerhet
På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke avsatt midler til
trafikksikkerhetstiltak utover det som er satt av til tiltak for sikring av skoleveier (Aksjon
skolevei). I 2011 har Sandnes kommune gjennomført følgende tiltak for sikring av skoleveiene:
Opparbeidelse av fortau langs Tjessheimveien på Figgjo
Opparbeidelse av fortau i nedre del av Gravarslia i Sandnes sentrum
Opparbeidelse av fortau i ytre del av Gamle Somavei på Lura.
Utbedring av vei og opparbeidelse av fortau langs Dreggjavikveien på Bersagel
I tillegg til dette har Byplan i samarbeid med Bymiljø startet opp reguleringsplanarbeid
for gang- og sykkelvei langs Fv 318 Bersagelveien fra Amboltveien til Nedre Hetland. Det
er også under utarbeidelse reguleringsplaner for følgende strekninger gjennom den lokale
samarbeidspakken mellom Sandnes kommune og Statens vegvesen:
G/s-vei fra Malmheim skole til Gamle Folkvordvei langs Fv 320 Killinglandveien
G/s-vei fra Austevoll til Sola gr. langs Fv 327 Årsvollveien
G/s-vei fra Juvelveien til Måkeveien langs Fv 322 Asheimveien
G/s-vei fra Smeaheia til Bedriftsveien langs Fv 328 Somaveien med undergang og
kanalisering av kryss med Bedriftsveien
•
•
•
•
Byplansjefen har i tillegg til dette godkjent en hel rekke med sikkerhetstiltak på eksisterende
kommunalt vegnett som ikke kommer inn under disse ordningene. Dette gjelder i stor grad
fartsdempende tiltak, opphøyde gangfelt, skilting med mer. Slike tiltak har derfor ikke Bymiljø
hatt midler til siste år og det er heller ikke rom for å få disse utført i 2012.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
3.1.2 Miljøvennlig drift/Miljøsertifisering
Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore
virksomheter i privat og offentlig sektor. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal
løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en
solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Etter 3 år må virksomhetene resertifiseres.
Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og
sikkerhetssystemer (HMS). Miljøfyrtårnsertifisering er en del av kommunens satsing innenfor
Framtidens byer.
Mål:
• Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig.
Aktiviteter i 2011
Vi har nøye gått gjennom og igjen ”vasket” våre lister over godkjente miljøfyrtårn i Sandnes.
Det nøyaktige tallet er 67 hvorav 30 er kommunale virksomheter, 31 private og 6 statlige
virksomheter pr. 15.03.12. I løpet av 2011 er det virksomheter som ikke har latt seg resertifisere
og andre er flyttet ut av kommunen.
Siste året har det vært følgende aktivitet:
• 20 virksomheter er resertifisert pr. 15.03.2012.
• 16 nye miljøfyrtårn er: Hommersåk barnehage, Riska barnehage, Jønningheia barnehage,
Sandnes bydrift KB, Sandnes Bydrift KB, Byggdrift, Sandnes Bydrift KB, Sandnes
Matservice, Sandnes Bydrift KB, Vann og avløp, Sandnes Bydrift KB, stab og trykkeri.
Servicekontoret Sandnes kommune, Sandnes Tomteselskap KF, Senter for flerspråklige
barn og unge i Sandnes kommene, Espira Krystallveien barnehage, Miljø Elektro a/s,
Rørlegger Torgersen A/S, Vinmonopolet Sandnes, Sig Halvorsen A/S avd. Sandnes,
• Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av
kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene.
Å følge opp de virksomhetene som skal resertifiseres kan til tider være ressurskrevende. Derfor
har Sandnes kommune tatt et initiativ til, og fått kommunene Stavanger, Sola, Klepp og Time,
med på å foreslå en forenkling av resertifiseringsordningen overfor Miljøfyrtårnkontoret i
Kristiansand.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
11
12
Sunn by rapport
Vi hadde følgende mål for 2011:
• Beholde de sertifiserte virksomhetene vi har i dag. Status viser at 2 virksomheter ikke har
latt seg resertifisere, mens 2 virksomheter har flyttet fra kommunen eller er opphørt.
• Arbeide aktivt for å få flere kommunale og private virksomheter miljøsertifisert.”
• Sandnes kommune tilbyr rask sertifisering til alle virksomheter, uten gebyr, dekker
kostnader for sertifikater, og er behjelpelig med informasjon.
• Det opp til virksomhetene selv å benytte seg av dette tilbudet.
Oppgaver i 2012
• Arrangere inspirasjonsmøte for alle miljøfyrtårnbedrifter i Sandnes.
• Beholde de sertifiserte virksomhetene vi har i dag.
• Arbeide aktivt for å oppnå bystyrets målsetting gjennom å påvirke flere kommunale og
private virksomheter til å bli miljøsertifisert.
• Bystyret har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal være miljøfyrtårnsertifisert, og
at det skal være en fordobling av ikke kommunale virksomheter innen 2016. Vi har derfor
satt opp en langsiktig plan for å nå dette målet:
Nye kommunale virksomheter
Nye private virksomheter
Status pr 15.03
Totalt antall miljøfyrtårn
2012
2013
2014
2015
13
5
72
90
13
5
90
108
13
5
108
126
13
5
126
144
Det er nå god pågang av virksomheter som har startet arbeidet med å bli miljøfyrtårnsertifisert innenfor ikke kommunal sektor. Men, skal vi oppnå bystyrets målsetting så må flere kommunale virksomheter starte arbeidet i 2012. Vi arbeider med sikte på god måloppnåelse i 2012.
3.2 Støttende og omsorgsfulle miljøer
Sandnes skal framfor alt være en by for alle sine innbyggere, inkluderende, støttende,
imøtekommende til innbyggernes ulike behov og forventninger.
Sandnes har en ung befolkning hvor ca 30 % er yngre enn 19 år. Dette gir særlige utfordringer
innen byutvikling og tjenesteutvikling.
På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske framskritt vokser
befolkningen over 60 år fortere enn andre aldersgrupper. De fleste eldre er friske uavhengige
mennesker med samme behov for god livskvalitet som andre grupper.
Sandnes har en forholdsvis stor andel innvandrere. Kommunen huser også et av landets største
asylmottak. Dette medfører store utfordringer i integreringsarbeidet.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Aktuelle tiltak og strategier (Jf Kommuneplanen side 27-28):
• Fremme sunn oppvekst ved å legge til rette for sunne og trygge oppvekstvilkår for
alle barn og unge i Sandnes
• Fremme sunn aldring, ved å legge til rette for at eldre skal ha muligheter til en sunn,
trygg og sosialt deltakende livsstil.
• Fremme sunn integrering ved å legge til rette for at alle innbyggere med annen etnisk
bakgrunn skal ha gode og likeverdige muligheter til et sunt og deltakende liv i sine
nærmiljøer og ellers i samfunnet.
Rapport og program:
• I 2011 ble resultatene fra ungdomsundersøkelsen i 2010 presentert. Elever og studenter
deltok i dette arbeidet. Kunnskap om unges livsvilkår ble benyttet som et grunnlag for
arbeidet med å revidere kommuneplanen.
• I 2012 skal resultatene fra ungdomsundersøkelsen tolkes og det skal utarbeides forslag til
tiltak.
• Utarbeide en sunnhetsprofil for Sandnes som belyser sentrale miljøforhold, levekår,
livsstilsfaktorer og helsestatistikk.
3.2.1 Barn og unges bystyre - BUBS
BUBS skal bidra til et sterkere lokaldemokrati i Sandnes blant annet gjennom drøfting og
innspill til kommunens styrende organer i aktuelle saker og utviklingsspørsmål. Det forutsettes at
anbefalinger og vedtak fra BUBS legges til grunn for kommunens øvrige arbeid med byutvikling
og tjenesteyting (Jf Kommuneplan for Sandnes kap. 2).
Rapport og program:
BUBS 2011 gjorde blant annet følgende vedtak (det vises til protokoll fra Barn og unges bystyre
2011 for full rapport):
• Barns 60000 Fond går i 2011 til Leger uten grenser og deres prosjekt for å redde
underernærte barn.
• BUBS tildelte kr. 25 000 til benker i gangene på Skeiene ungdomsskole.
• I tillegg fordelet BUBS midler til en rekke enkeltprosjekt/tiltak.
• BUBS drøftet kommunevalget og hva som er viktig for barn og unge i Sandnes
de neste 4 år.
Med henvisning til Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 bør det vurderes hvordan BUBS og
Ungdomsrådet kan gis enda større innflytelse enn det som er tilfellet i dag. Det bør blant annet
vurderes om Ungdomsrådet kan gis status tilsvarende eldrerådet.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
13
14
Sunn by rapport
3.2.2 SLT og Politiråd
Formål og virkeområder
Politirådet og SLT arbeidet er et samarbeid mellom kommune og politi for å fremme trygghet og
forebygge kriminalitet i Sandnes. SLT arbeidet har barn og unge som målgruppe, mens Politirådet
arbeider for alle.
• SLT ble vedtatt som en fast virksomhet i 2006 og organisert på tre nivåer mellom Sandnes
politistasjon og kommunen. SLT samordner tiltak/arbeidsinnsats for enkelte barn og unge,
og for grupper av barn og unge. Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar.
• Politiråd ble etablert i 2009, Politirådet er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet
og kommunen som har et ansvar i forhold til trygghet og trivsel i kommunen
Organisering
Politirådet er også styringsgruppe for SLT - utvidet med to representanter.
Politirådet/styret for SLT:
• Ordfører Norunn Østråt Koksvik – leder /Stanley Wirak fra høst 2011
• Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen/Steinar Langholm fra vår 2012
• Rådmann Tore Sirnes
• SLT koordinator Egil Sandgren (sekretær)
• Kommunaldirektør Kari Bente Daae, Oppvekst skole (SLT styret)
• Kommunaldirektør Torill J. Kind, Oppvekst barn (SLT styret)
Arbeidsutvalget/Samordningsutvalget (nye i 2011 står etter /)
• Etterforskningssjef Sandnes Politistasjon, Magnar Hetland
• Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Anne Olivia Andersen / Tone Solum Søndervik
• Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Mai Elin Tveit / Gudrun Eriksen Romsbotn
• Barnevernssjef Trygve Apeland
• Fritidssjef Tone Strømø
• Helsestasjonssjef Irene Åsheim Ivesdal
• Leder Frivilligsentralen, Bjarte Bjørnsen (sekretær)
• SLT koordinator Egil Sandgren (leder)
SLT Oppvekstgruppene
Oppvekstgruppene har representanter fra de samme enheter som deltar i Samordningsutvalget.
I oppvekstgruppa for sentrum er også de videregående skolene og mottakskontoret for innvandrere
og flyktninger representert. Sosiallærere fra alle ungdomsskolene er representert i alle gruppene.
Barnevernet er representert med to faste medlemmer i gruppene. Barneskolene er invitert med inn
i gruppene i større grad. Lederansvaret i gruppene er fordelt mellom barnevern, helsestasjon og
sosiallærere. Sekretær ansvaret går på rundgang mellom de øvrige.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Gruppe 1 Høle, Høyland og Øygard
• 8 gruppemedlemmer,
• 4 møter, behandlet 12 saker
• Hovedfokus på ungdomsundersøkelsen, forberedelse av bli kjent kvelder for nye
elever til Høyland og Øygard og forebygging av rus
Gruppe 2 Giske og Lurahammeren
• 8 gruppemedlemmer
• 6 møter, behandlet 23 saker
• Hovedfokus på Bli kjent kvelder, Ungdomsundersøkelsen og informasjon om fritidstilbud
Gruppe 3 Ganddal/Skeiane (Bogafjell, Lundehaugen og Skeiene ungdomsskoler)
• 12 gruppemedlemmer
• 5 møter
• Fokus på overgang barnehage/skole, sosiale media, bydelspub på Ganddal, Bli kjent kveldene, statusoppdateringer
• Presentasjon/innlegg fra Ung i Sandnes 2010, ungdomsarbeid i bydelen, ny barnevernvakt
Gruppe 4 Riska
• 9 gruppemedlemmer
• 5 møter
• Fokus på forebyggende arbeid: foreldre og grensesetting, bli kjent kvelder, jentegrupper,
ledige barnehageplasser v/akutt behov, sos.ped.grupper, temakvelder nettvett
Gruppe 5 Sentrum
• 11 gruppemedlemmer
• 4 møter
• Fokus på ungdomsundersøkelsen, fritidstilbud sentrum, nyorganisering av barnevernsvakten, forum for deling av informasjon.
Resultatoppnåelse
• Ungdomsundersøkelsen ”Ung i Sandnes 2010” ble presentert på formannskapssamling i
april i samarbeid mellom studenter fra UIS (som medforskere) og praksiselever fra Gand
vgs og Ungdomsrådet deltok i formidling og presentasjon av undersøkelsen. ”Ung i
Sandnes 2010” er en del av en nasjonal Ungdata-undersøkelse med Kommuneforlaget/KS
som database. Undersøkelsen er presentert i SLT sammenheng, på skoler og foreldremøter.
Politirådet søkte, og fikk midler til oppstart av Gatemegling i Sandnes fra Helsedirektoratet/
KRÅD. Gatemegling er en metode for konfliktløsning av og for ungdom. En arbeidsgruppe
med representanter fra Sandnes Røde kors, Frivilligsentralen, Gand vgs. barne- og ungdomsarbeiderfaget, Universitetet i Stavanger og SLT koordinator (leder). Høsten 2011 var Gatemegling
i Sandnes en realitet. Sekreteriat/kontor Gatemeglng er etablert i Sandnes Røde Kors.
Fått midler fra andre nasjonale og regionale bidragsytere. 2 koordinatorer i 40 % stilling
er ansatt. 4 sosionomstudenter og elever fra Gand vgs. er i praksis ved Gatemegling. 60
ungdommer har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre konfliktverkstedet. 8 natteravner
fra frivilligsentralen i Sandnes er i ferd med å gjennomføre konflikt-verksted.
22 har gjennomført gatemeglingsverksted. 9 unge og 6 voksne er ferdig utdannet Gatemegling
instruktører. Politirådet er øverste styret for Gatemegling i Sandnes.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
15
16
Sunn by rapport
3.2.3 Frivilligsentralen
Frivilligsentralen ble etablert i 1996. Den eies av kommunen. Sentralen er lokalisert i
Eidsvollsgata. 48. Frivillighetssentralen delfinansieres ved tilskudd fra Staten, i 2011 kr. 290.000,-.
Sentralens styre:
• Styreleder, Hans Ivar Sømme
• Rep. for kultur, Brit Nybrodahl
• Rep. for eldre, Ivar Nes
• Rep. for frivillige, Eli Nygård
• Rep. for frivillige, Herdis Åreskjold
• Sekretær, Bjarte Bjørnsen
Administrasjon:
• Bjarte Bjørnsen, leder
I tillegg arbeider en frivillig ved sentralen fast en dag i uken, hovedsakelig med formidling og
hjelp mellom bruker og frivillig.
Mål for frivilligsentralens arbeid:
• Skape forutsetninger for at frivillige og brukere i større grad kan hjelpe/få hjelp av
hverandre og på den måten å bidra til at hverdagen blir mer positiv, meningsfylt og
lettere for flere.
Generelt
Frivilligsentralen skal stimulere til lokalt forankrede møteplasser og samhandlingsarenaer for
frivillig virke og kulturelt mangfold. Sentralen skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med
frivillige organisasjoner, lag og offentlige på lokalt plan. Frivilligsentralen skal ha en universell
utforming og være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet. Den viktigste
oppgaven for sentralen er å formidle hjelp, støtte og fellesskap mellom frivillige og brukere.
Erfaringene viser at forskjellene mellom bruker og frivillig viskes ut når disse møtes. Det kan
like gjerne være den frivillige som brukeren som trenger sosial kontakt og fellesskap. Sentralen
samordner dag- og nattravner i sentrum og gir råd og støtte til natteravnene i bydelen.
Vanlige oppdrag
Oppdragene som meldes inn til sentralen er av ulik karakter, og involverer mennesker i alle aldersgrupper, selv om det er den eldre generasjonen som melder inn flest behov. Det kan være oppdrag
som å følge noen på handletur i Langgata fordi vedkommende ikke våger å gå alene på grunn av
angst, eller er for skrøpelig til å kunne gå alene. Andre kan trenge praktisk hjelp i forhold til hus
og hage, en turvenn eller en besøksvenn, eller et kurs eller en aktivitet de ønsker å delta i. Frivilligsentralen har en lav terskel for deltakelse, men høy verdi av inkludering.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Integrering av flerkulturelle som frivillige, og tilbud til denne gruppen gjennom frivillige aktiviteter har vært et prioritert satsingsområde. Det er etablert samarbeid med Flyktningenheten og Dale
motaksenter. Samarbeidet har vært positivt med tanke på aktiviteter og rekruttering av frivillige.
Utvikling av aktivitet gjennom grupper og kurs har blitt videreutviklet. Disse tilbudene er alltid
initiert av frivillige. De frivillige har ansvaret for opplegg og gjennomføring. Sentralen fungerer
som en katalysator, rådgiver, tilrettelegger og ressurs. ”Byhagen BOAS trillegruppe”, ”Sandnes
Seniorsurf”, ”Snakke norsk gruppa” og ”Lokalkunnskap” og ”Friråd” er eksempler på slike gruppeaktiviteter. Etablering av et samarbeid med NAV har ikke lyktes.
Samarbeidspartnere
Frivillighetssentralen samarbeider med ulike kommunale BOAS`er, og gjør en vesentlig og meningsfylt innsats i forhold til beboere på ulike institusjoner i Sandnes. Sandnes Læringssenter, Dale
Mottaksenter, Fredheim Arena, Røde Kors og ulike avdelinger i kommunen har vært viktige samarbeidspartnere i 2011. I tilegg formidler sentralen frivillige til flere andre lag og organisasjoner.
Lån av lokaler til organisasjoner og lag har også økt dette året.
Rekruttering
Rekruttering av frivillige og dag og natteravner i sentrum er en sentral oppgave for Frivilligsentralen i Sandnes. I bydelene har sentralen påtatt seg en veilederrolle i ravnearbeidet, og en har ved
flere anledninger bidratt i arbeidet med å rekruttere nye ravner i samarbeid med FAU på skolene.
Frivilligsentralens aktiviteter og oppgaver i 2011 og 2012
• Samhandlingsreformen: legge til rette for frivillig innsats i forhold til implementering av
reformen
• Sette i gang og koordinerer frivillige aktiviteter i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige
organisasjoner, grupper og institusjoner
• Etablere samarbeid med NAV
• Utvikle møteplass – aspektet for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet
• Videreutvikle arbeidet med rekruttering av flerkulturelle frivillige
• Fortsette arbeidet med å lede og koordinere Norges største ravnegruppe, Sentrumsravnen.
Veilede bydelsgruppene og være en ressurs i rekrutteringsarbeidet
• Videreutvikle satsing på gruppeaktiviteter og kurs
• Bruke Partnerskap for folkehelse aktivt i utvikling av nye tilbud og prosjekter
• Aktiv bruk av media for å styrke Frivilligsentralens drift og omdømme
• Være en ressurs i det frivillige arbeidet i Sandnes
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
17
18
Sunn by rapport
3.3 Sunn livsstil
Sandnes skal tilby forhold og muligheter som fremmer sunn livsstil og forbygger
livsstilsykdommer gjennom økt bruk av lokale partnerskap for satsing på befolkningsbaserte tiltak.
Fysisk aktivitet er en forutsetning for god helse. Innaktivitet svekker den fysiske og den
psykiske helsen og fører til redusert livskvalitet. Bevisst politikk, god planlegging og målrettet
tilrettelegging bidrar til en aktiv og sunn befolkning.
Aktuelle oppgaver:
• Konsekvent arbeide for økt bruk av føttene som framkomstmiddel, gå og sykle
• Tilrettelegge for minst en lysløype med grusdekke i hver bydel
• Videreutvikle Sandnes som friluftskommunen og som sykkelby
• Forvalte og tilrettelegge Sandnesmarkå i henhold til vedtatte retningslinjer
• Videreføre sykkelopplæring for skoleelever
• Bidra til økt sykling til og fra arbeid
• Bidra til økt tilgang på svømmehallkapasitet
• Prioritere og videreutvikle fysisk aktivitet i skolen
3.3.1 ”Aktive Sandnes” - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet
og friluftsliv
Planen definerer kommunens aktivitetspolitikk med følgende mål:
• I Sandnes skal alle ha anledning til å drive allsidig fysisk aktivitet og til å ha gode
opplevelser på et mangfold av arenaer.
Aktive Sandnes ble revidert i 2010.
3.3.2 Idrettsrådet i Sandnes
Idrettsrådet er et organ valgt av alle idrettslagene i Sandnes. Idrettsrådet er bindeleddet mellom den
frivillige idretten, idrettskretsen og kommunen. Idrettsrådet skal kartlegge og planlegge idrettens
behov i kommunen.
Idrettsrådets oppgaver er blant annet:
• Styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet
• Foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene
• Dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale
idrettspolitiske handlingsprogram
• Være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig
og frivillig virke
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
3.3.3 Partnerskap for folkehelse
Kommunen har inngått avtale med Rogaland om partnerskap for folkehelse. Kommunen vedtok i 2008
en handlingsplan for oppfølging av partnerskapsavtalen. Denne handlingsplanen ble evaluert i 2011. Ny
folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012. Både den nye folkehelseloven og samhandlingsreformen er
grunnlag for arbeide med å revidere handlingsplanen i 2012.
Rapport og program:
Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser.
Fysio- og ergoterapi, Psykisk helse og Sosiale tjenester: Bedre helse og økt livskvalitet hos
mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, samt økt kompetanse og bevissthet hos ansatte om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold.
Fallforebygging og styrketrening for eldre. Fysio- og ergoterapitjenesten og Nasjonalforeningen
for folkehelse: Gi eldre mulighet til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil gjennom trening av
styrke og balanse reduseres fare for fall.
Tilrettelegging av fysisk aktivitetstilbud og rekruttering av voksne fra innvandrermiljøet
til frivillig arbeid med barn og unge. Dale mottakssenter og Sandnes læringssenter og Sandnes
Frivilligsentral: Tilrettelegge for at innvandrere kommer med som likeverdige deltakere i frivillige lag og organisasjoner, samt bruke dette som redskap for integrering.
Svømmeopplæring/trening for grupper av unge innvandrere. Resultatenhet Kultur: Legge til
rette for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter.
Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Sandnes Læringssenter, Enhet for kultur,
Sandnes Sykleklubb, Dale mottakssenter, Frivilligsentralen og Sunn by: Legge til rett for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og
kulturaktiviteter.
Trivselsledere i skolen Trivselsprogrammet er et program som har som hovedmål å øke aktivitetene i friminuttene. Elever på 4.-10.-trinn velges av sine medelever for å lgge til rette for
aktiviteter i skolegården, samt å passe på at ingen går alene. Trivselslederne blir sendt på kurs
for opplæring i ulike aktiviteter. Skolene har gitt gode tilbakemeldinger om økt aktivitet, mindre
konflikter, nedgang i mobbing og ansvarsfulle trivselsledere.
Tiltak som fremmer ungdommers deltakelse i forebyggende arbeid Gatemekling er et samarbeid mellom kommunen, Gand videregående skole og Røde kors (ansvarlig). Prosjektet fremmer
solidaritet og god ungdomskultur og er et godt eksempel på lokalt partnerskap.
Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet. Park og idrett, Byantikvaren, Oppmålingsseksjonen og Stavanger turistforening: Synliggjøre turmuligheter i bydelene f. eks ved et friluftskart for
tettstedene. Egne turkart er laget for 9 bydeler, og våren 2012 distribuert til husstandene i disse.
Sunnhetsprofil (folkehelse- og miljøprofil) for Sandnes. Basert på vilkår som medlem i WHOnettverket og med henvisning til den nye folkehelseloven vil kommunen i 2012 utarbeide en bred
helse- og miljøprofil for Sandnes. Profilen skal blant annet innholde data om samfunn, miljø,
livsvilkår, sosiale nettverk, livsstil og helse.
Revidere handlingsplan for folkehelse samordnet med utarbeidelse av kommunens planstrateg.
Handlingsplanen skal foruten å konkretisere kommunens oppgaver etter partnerskapsavtalen
med Rogaland fylkeskommune også synliggjøre kommunens oppgaver etter ny folkehelselov og
samhandlingsreformen.
Forum for Sandnes som Sunn by (som også er forum for folkehelse) Arrangere fire heldagsmøter i eksterne nøytrale lokaler med inviterte foredragsholdere/innledere. Møtene skal ha aktuelle temaer på dagsorden og være opplysende og de skal inspirere til kreativitet og samarbeid.
Handlingsplan for universell utforming Sandnes kommune er pilotkommune for universell
utforming i Rogaland. I 2011 vil det blir utarbeidet et konkret handlingsprogram for universell
utforming i Sandnes.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
19
20
Sunn by rapport
3.3.4 Sykkelbyen Sandnes
Sykkelbyen Sandnes er organisert med en arbeidsgruppe under ledelse av Sunn By. Enheter i
kommunen med ansvar for planlegging, tilrettelegging og inspirasjon til økt sykkelbruk er med i
arbeidsgruppa. Dessuten deltar representanter for vegvesenet og Sandnes sykleklubb.
Denne delen av rapport og program omhandler de punktene hvor Sandnes kommune deltar aktivt
eller hvor kommunen har påvirkningsmulighet.
Mål:
Hovedmål 1: Økt sykkelbruk i Sandnes (flere syklede kilometer)
- mindre forurensing i form av støy, støv og annen luftforurensing
- prioritere transportsyklisten. Det gir færre biler på veiene og god samfunnsøkonomi.
- bedre helse for den enkelte og positive effekter på samfunnets kostnader i helsesektoren
Delmål 1: Sykkelopplæring til et klassetrinn på grunnskolen hvert år
Hovedmål 2: Befeste Sandnes som sykkelby
- Prioritere trygg og rask framkommelighet for transportsyklisten gjennom sentrum
- innbyggere skal være tilfredse med tilbudet for syklister
Delmål 2: - høy mediaprofil som sykkelby
- gi god informasjon og inspirasjon til kommunens innbyggere
Rapport 2011
Av tiltak kan nevnes:
• Aktiv bruk av Sandnes sykkel og Aktivitetsgård
Gjennomført. Sykkel og Aktivitetsgården er blitt en suksess med bare gode tilbakemeldinger
• Sykkelopplæring av unge innvandrere
Gjennomført, men i litt mindre omfang enn tidligere
• Samarbeide med TV2, vegvesen, sykleklubber og næringsliv for å fremme interesse
for sykling i forbindelse med årets Tour de France. Vise Sandnes som sykkelby. Målgrupper er familier, barn og unge.
Gjennomført
• Ny bysykkelordning
Nye og mer brukervennlige sykler er tatt i bruk. Det framforhandles i disse dager en ny
avtale mellom Sandnes kommune og JCDecaux om drift av bysykkelordningen.
• Utbedring av grønne sykkelruter
Ikke gjennomført, men arbeidet blir startet i våren 2012.
• Satsing på sykkelstamvei Sandnes – Forus – Stavanger. Gjennomført. Kommunedelplan
for Sykkelstamvei Sandnes Lura/Forus Stavanger ble godkjent i bystyret høsten 2011
• Etablere automatisk sykkeltellepunkt. Automatiske sykkeltellepunkter er etablert ved
Soma Skole og i Stavangerveien i nærheten av Lura Turistheim.
• Det har vært arbeidet med reguleringsplaner for gang og sykkelstier på følgende
strekninger: Killinglandveien på Malmheim. Fra Malmheim skole til Gml. Folkvordvei.
Årsvollveien fra Optimera til Sola grense. Her er også Sola kommune med slik at g/s-stien
videre vestover blir etablert slik at det da blir en fullverdig sykkelrute vestover.
Asheimveien, manglende lenke mellom Juvelveien og nye Rv.44. G/s vei på sørsiden av
Somaveien fra Bedriftsveien til Steinstemmen. G/s bro over E39, Somaveien.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Program 2012
Det vil bli utarbeidet en egen handlingsplan for sykkelbyen Sandnes. Den vil bli lagt ut i sin helhet på www.sunnby.no
Av tiltak kan nevnes:
• Fortsette sykkelopplæring for alle 5 klassingene. Opplæringen foregår på Varatun i Sandnes
sykkel og Aktivitetsgård. 10 timers teoretisk og praktisk opplæring
• Fortsette prosjektet med sykkelopplæring for unge innvandrere
Gjennomføres med en aktivitetsdag i uken. Opplegget er et samarbeid mellom Sandnes
sykleklubb, Hero, Sandnes Læringssenter og Sunn By
• Fortsette aktivitetskampanjen i regi av HMS, hvor sykkel inngår som et av elementene
• Samarbeide med TV2, vegvesen, sykleklubber og næringsliv for å fremme interesse for
sykling i forbindelse med årets Tour de France. Vise Sandnes som sykkelby. Målgrupper er
familier, barn og unge.
• Sandnes kommune skal delta i sykkelløftet. Prosjektet har en målsetting om at 20% av arbeidsreisene skal forgå på sykkel.
• Ny Bysykkelordningen skal iverksettes.
• Delta aktivt i det norske sykkelbynettverket
• Oppstart av utarbeidelse av kommunedelplan/temaplan for sykkel i Sandnes innen utgangen
av 2012
• Se på mulighetene for å inngå et samarbeid med Sandnes Ulf for å få flest mulig til å sykle
til Sandnes Ulf sine hjemmekamper
• Starte skifting av skilt på de grønne sykkelrutene.
• Detaljregulering av sykkelstamveg fra Børskådå til Stavanger kommune.
• Delta aktivt i regionalt sykkelarbeid: blant annet arrangere regionalt sykkelseminar og
workshop i mai 2012. Utarbeidelsen av Regional Sykkelstrategi og handlingsplan.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
21
22
Sunn by rapport
3.3.5 ”Frisk i friluft”
Frisk i friluft er et regionalt prosjekt med formål å fremme fysisk aktivitet som helsefremmende
tiltak for innaktive. Flere enheter i kommunen deltar i arbeidet. Fylkeskommunen koordinerer
arbeidet blant kommunene som deltar. Det arrangeres to nettverksmøter årlig. For kommunen innebærer deltakelsen også søknader om prosjektmidler og rapportering.
Mål
• Legge til rette for friluftsliv som helsefremmende aktivitet i hele befolkningen og med
særlig vekt på barnefamilier og innaktive grupper
Rapport og program:
• Ti turmål i Melsheia. Målet er å gjøre byen friluftsområder bedre kjent og gjøre det mer
lystbetont for barn og familier å være ute i naturen. Ti turmål i Melsheia er i ferd med å
bli en kjent merkevare. Det ble laget egen brosjyre for tiltaket.
• Innvandrer i aktivitet. Frivillighetssentralen har knyttet fysisk uteaktivitet opp mot norskopplæringen for innvandrere. Sentralen samarbeider med Flyktningenheten om tiltaket.
Gjennom dette samarbeidet har en også rekruttert flere deltakere til dag og natteravnsordningen i byen. Ordningen i seg selv fordrer fysisk aktivitet og bevegelse i en sosial og
samfunnsmessig kontekst.
• Aktiv i hverdagen. Park og idrett ble av WHO valgt ut til å presentere Sandnes kommunes satsing på bynære turmål og muligheter for aktiv livsstil i nærmiljøet på Verdens
helseorganisasjons sitt årsmøte for Sunne byer i Europa.
Tiltakene gjør det lettere for folk å være aktive i hverdagen med utgangspunkt i eget
hjem. Tema på årsmøtet er ”Urban Health” – noe som passer godt inn i satsingsområdene
til Frisk i friluft. Møtet ble avholdt 15 – 18. juni i Liège.
• Verdens helsedag. 7 april 2011 var tema ”Sunne miljøer for barn”, og en ønsket å
fokusere på tiltak som kan iverksettes for at barn skal kunne vokse opp i trygge rammer.
Vi er spesielt utfordret som medlem av norsk nettverk for helse- og miljøkommuner og
som medlem av WHO – nettverket Healthy Cities. Det gir oss anledning til å fokusere på
friluftsområdene nærmiljøets og betydning for en god oppvekst.
.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
3.4 Internasjonalt arbeid
3.4.1 Demokratiprosjektet
Demokratiprosjektet har som formål å støtte lokalmiljøer, byer/skoler i tidligere Øst Europa i deres
arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. Sandnes har arbeidet med dette siden 1997.
Barn og unges bystyre utgjør ryggraden i dette arbeidet og tjener som modell for utvikling av
demokratiet slik at det involverer barn og unge sterkere enn ellers. Både i Latvia, Kroatia og
Bosnia-Herzegovina er det etablert modeller for økt elevdemokrati inspirert av arbeidet i Sandnes.
Mål:
• Bidra til utvikling av demokratimodeller i byer og skoler i Kroatia, Bosnia
Herzegovina og i Sandnes. Barn og unges bystyre er basis for våre bidrag.
Aktiviteter i 2011
Kroatia - demokratibygging
Fritidssjef Tone Strømø, Gyri Reiersen og Matri Syvertsen fra Ungdomsrådet samt Egil Øivind
Ovesen fra Sunn by deltok under den årlige sommerskolen (school of democracy) i Labin, Kroatia
i juli 2011. I Labin presenterte Sandnes Ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i Sandnes
vinteren 2010-2011, barn og unges medvirkning i kommuneplanarbeidet og Sandnes som Sunn by.
Elever fra ungdomsskoler og videregående skoler fra en rekke skoler i Kroatia diskuterte aktuelle
problemstillinger i.f.m. skoledemokrati, menneskerettigheter, trygghet, helse og miljø. Våre representanter fra ungdomsrådet deltok aktivt i gruppearbeid sammen med sine kroatiske medelever.
Bosnia Hercegovina - demokratibygging
I april 2011 var rådgiver i Sunn By Egil Øivind Ovesen på besøk i 4 kommuner i Republica Srpska
i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina.
Hensikten med besøket var deltakelse på Ungdommens bystyrer, herav 3 nye, dessuten å knytte
nye kontakter. Vi samarbeider med egen stiftelse FEED (Foundation of Education, Ecology and
Democracy) i hovedstaden Banja Luka. ”De forsøker å skaffe best mulig støtte på regjeringshold
for arbeidet med demokratibygging blant ungdom, og med å stimulere kommunene til å etablere
flere ungdommens bystyrer. I den forbindelse deltok Sandnes kommune i møter med to statsråder
i forbindelse med vårt besøk i Bosnia i april 2011.
Konseptet ungdommens bystyre sitt renome, har spredd seg med den konsekvens at det også er
byer i Serbia som ønsker å starte opp. Det var i 2011 utveksling mellom ungdommer i byer i Serbia
og i Republika Srpska. Og aktiviteten i Bosnia blir mer og mer selvgående slik som i Kroatia.
http://youtu.be/JMYnXHtJFkU
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
23
24
Sunn by rapport
Målet er at det skal være etablert 18 ungdommens bystyrer innen utgangen av 2012.
Det var heller ikke i 2011 økonomisk mulig å få ungdommer fra Bosnia på besøk til Norge under
Barn og Unges bystyre.
Oppgaver i 2012
Vi håper å opprettholde det langvarige samarbeidet mellom det kroatiske nettverket av Sunne
byer, Labin og Sandnes og at representanter fra Sandnes Ungdomsråd får anledning til å delta på
den årlige sommerskolen i Labin,
Stiftelsen Sandnes Dubrovnik tok initiativet til, og har siden 2007 stått for den finansielle støtten
og tilrettelagt for kommunen sitt engasjement i Bosnia Herzegovina. Da SSD’s aktivitet i Bosnia
er under avvikling, og uten støtte videre av UD, kan ikke Sandnes kommune opprettholde den
aktiviteten vi har hatt i forhold til demokratiprosjektet i Bosnia Herzegovina. Sandnes kommune
har nå valgt å støtte opp om dette arbeidet med kompetanse i den grad det er ønskelig fra våre
samarbeidspartnere i Bosnia, og ressursmessig forsvarlig for vår del.
3.4.2 MIC – prosjektet Sandnes-Tulear
Etter politisk initiativ ble Sandnes med i MIC-prosjektetet (Minicipal international Cooperation) i
2007. Prosjektet ledes av KS. Formålet er gjennom by til by samarbeid å bidra til utvikling av gode
demokratimodeller i byene. Arbeidet er forankret FN sine tusenårsmål og omfatter blant annet
arbeid for å:
• Styrke kvinners stilling
• Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
Etter et statskupp i 2010 har den politiske situasjonen vært ustabil i Madagaskar. Formannskapet
vedtok derfor tidlig i 2011 å avvente videre oppfølging av samarbeidet med Tulear til situasjonen
ble mer avklart. Etter drøftinger i 2011 og tidlig 2012 med KS, representanter fra
Stavanger kommune og Universitet i Stavanger ble forholdene ansett til å kunne forsvare nye
initiativ i prosjektet (jf. formannskapssak 17.04.2012).
Oppgaver i 2012:
• Formannskapet vedtok 17.04.12 å avikle kommunens deltakelse i MIC - prosjektet
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Miljørapport 2011 - program 2012
Miljørapporten har samme tematiske innhold som Miljøplan for Sandnes 2007 – 2020.
Miljøplan for Sandnes 2011 – 2025 er det viktigste grunnlaget for kommunens arbeid med
miljøvernoppgavene. Arbeidet er overordnet, det har betydning for samfunnsutviklingen
og det er grunnleggende for innbyggernes mulighet for god livskvalitet, fysisk aktivitet,
rekreasjon og opplevelse.
1.1 Miljøplan for Sandnes
Miljøplan for Sandnes 2011 – 2025 er en del av kommuneplan for Sandnes, og er kommunens
viktigste styringsverktøy for arbeidet med miljøvernoppgavene.
Hovedmål:
• Sandnes vil være et bærekraftig samfunn
• Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle
Rapport og program:
• Miljøplanen benyttes kontinuerlig som styringsdokument for planarbeid, forvaltning
og tjenesteyting.
• Miljøplan for Sandnes 2011-2025 ble vedtatt av bystyret 06.09.11. Miljøplanen er en del
av kommuneplanen.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
25
26
Sunn by rapport
2.0 Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern
2.1 Landskap, geologi og bonitet
Mål:
• Verneverdige geologiske forekomster skal beskyttes mot inngrep som kan forringe forekomstenes geologiske kvaliteter.
Rapport og program:
• I 2011 har det ikke vært enkeltsaker som har redusert verneverdiene i de aktuelle
områdene. Nydyrkingssaker er mest aktuelle og disse blir behandlet individuelt.
2.2 Biologisk mangfold
Mål:
• Svært viktige/viktige områder eller lokaliteter for det biologiske mangfoldet skal/bør bevares.
• Områder og objekter (plante- og dyreliv) som er vernet ved lov skal bevares.
Rapport og program:
• For alle nye regulerings- og bebyggelsesplaner, samt ifm arealsaker i jordbruket, blir
konsekvensene for det biologiske mangfoldet vurdert i forhold til mål, retningslinjer og
tilgjengelig datagrunnlag.
• Sandnes kommune har også i 2011 støttet Norsk ornitologisk forening i deres arbeid med
å kartlegge utbredelsen av havørn i Rogaland.
• I 2012 vil det være aktuelt å fortsette kartleggingen av ulike naturtyper i Sandnes.
Dette arbeidet vil skje i samarbeid med fylkesmannen og etter prioriteringene i
miljøplanen.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
2.3 Forvaltning av sand og grus
Mål:
• Sand, grus og steinressursene i Sandnes skal forvaltes på en måte som ivaretar eiernes
og samfunnets interesser, og som samtidig sikrer hensynet til miljøforholdene.
Rapport og program:
• Ved søknad om etablering av nye masseuttak blir konsekvensene for miljø og helse
utredet som en del av saksbehandlingen.
• Radoninnholdet i masser kartlegges i forbindelse med utarbeidelse og behandling av
reguleringsplan og/eller KU for masseuttaket.
• Vedtatte retningslinjer for nye masseuttak og massedeponier benyttes i saksbehandling av
alle nye masseuttak og massedeponier. Konflikter kan oppstå når ikke vilkårene for uttak
eller deponering blir fulgt, eller når uttak/deponering skjer uten godkjenning.
2.4 Innsjøer og vassdrag
Mål:
• Viktige natur- og kulturverdier og områder som er viktige for friluftslivet langs
vassdragene skal bevares.
Rapport og program:
• Konsekvensene for interesser og verdier i og langs innsjøer og vassdrag skal vurderes ifm
nye reguleringsplaner og ved andre aktuelle tiltak.
• Arbeidet med å forbedre miljøkvaliteten i Ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget pågår
kontinuerlig.
• Kommunen vil støtte og delta aktivt i arbeidet med Aksjon Jærvassdrag (Jæren
vannområde).
• Det gjennomføres et omfattende prøvetakingsprogram for overvåking av miljøtilstanden i
vassdragene i Sandnes (Jf. kap. 3.3).
• Sandnes vil fortsatt delta i regionalt arbeid iht til vannforskriften og EU sitt vanndirektiv.
Forvaltningsplan for Figgjo ble vedtatt i 2010. Arbeidet for forvaltningsplan for hele
vannregion Rogaland ble startet opp i 2011.
• Sandnes kommune deltar i et prosjekt sammen med Sola kommune, Klepp kommune,
fylkeskommunen og fylkesmannen som skal avklare framtidige muligheter og foreslå
løsninger for forvaltning av Skas-Heigre kanalen som er en del av Figgjovassdraget.
• Nedlegging av ”Dam Frøylandsvann” vil videreføres i 2012 og kommunen skal overta
ansvaret.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
27
28
Sunn by rapport
2.5 Viltforvaltning
Mål:
• Viltressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte.
• Omfanget av tjuvjakt skal reduseres til et minimum.
Jaktstatistikk for 2009 til 2011:
Elg
Hjort
Rådyr
Fellingstillatelser
2009
2010 2011
5
5
6
48
48
45
307
311
312
Felte dyr
2009 2010
2011
3
3
3
15
26
23
107
140
125
Fellingsprosent
2009 2010
2011
50
60
50
31
54
51
35
45
40
Rapport og program:
• Kommunen har deltatt i beredskapsordning ift tjuvjakt og faunakriminalitet sammen med
bl.a. politiet og vil fortsette dette samarbeidet i 2012.
• Kommunen har vært aktiv i fallviltproblematikken i 2011, dette vil bli fulgt opp i 2012.
I 2011 ble det felt et rådyr ulovlig. 23 rådyr ble påkjørt av bil.
• Beredskap i forhold til fugleinfluensa opprettholdes, men beredskapen er på et lavt nivå.
• Skadde svaner og andre skadde fugler og dyr blir fulgt og om nødvendig avlivet.
Jaktresultatene for rådyr var i 2011 likt året før. Dette viser at bestanden er stabil, noe også antall
påkjørsler indikerer, samtidig som antall jegere ikke øker noe særlig.
Bestanden av elg har gått noe tilbake i enkelte områder, mens bestanden øker i andre områder.
Bestandene av hjort ser ut til å være i økning.
Viltansvarlig sammen med frivillige har også i 2011 gjennomført telling av hjort på innmark øst
for E39. Det er lagt opp til 3 ruter som kjøres 6 ganger i perioden mars - mai. denne tellingen er
et samarbeidsprosjekt mellom Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes kommune og Ivar. Prosjektet startet i
2009 og skal avsluttes i 2013. Når det gjelder viltbestanden ser den ut til å være noenlunde stabil,
noen plasser går det tilbake, for så å øke i andre områder. Når det gjelder hjortedyr som gjør skader
i hager og lignende, prøver man å takle dette med økt felling i de områdene det gjelder. Så langt
ser dette ut til å fungere.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
2.6 Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern
Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap, opplevelser og verdiskaping.
Kulturminneforvaltning er derfor ressursforvaltning, og skal ivaretas i kommunens generelle
samfunnsplanlegging og utvikling.
Det er et generelt mål å
• Dokumentere dagens og gårsdagens Sandnes for ettertiden
• Bevare representative kulturminner fra fortid og samtid
• Utvikle kulturminner som kvalitetsmessig miljøfaktor
• Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som historiefortellende og identitetsfaktor
Mål:
• Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og
verdiskaping i Sandnes
Rapport og program:
• Ansette byantikvar i full stilling i 2012.
• Videreføre tilskuddsordningen for kulturminner i Sandnes. Ordning skal motivere til
bevaring av kulturminner i privat eie i samsvar med vedtatte mål.
• Generell informasjon om kulturminner er tilgjengeliggjort på internett.
• Framstille en statusrapport over verneverdige bygninger i Sandnes kommunes eie.
• Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som miljøskapende faktorer i tverrfaglige
prosjekter.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
29
30
Sunn by rapport
3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og luft
3.1 Radon
Mål
• Radonnivået i boliger og institusjoner skal ligge
under gjeldende tiltaksgrense, for tiden 100 Bq/m3, for å forebygge mulig helseskade.
Radon finnes naturlig i berggrunnen og siver inn i hus gjennom
utettheter i fundamenter og kjellere. Vann fra fjellbrønner kan
inneholde radon. Radon utgjør en betydelig helserisiko
og det antas at radon årlig forårsaker flere hundre tilfeller av lungekreft i Norge.
Rapport og program
• Miljøplanens forvaltningsregler for radon skal benyttes i areal og byggesaker.
• Bygningssjefen kan stille krav om etterkontroll mht radon, og ved for høye verdier kan det
stilles krav om utbedring..
• Kommunen ved miljørettet helsevern informerer om muligheten for undersøkelser i
eksisterende hus.
• I områder som kan være radonbelastet må reguleringsarbeid og utbygging planlegges ut fra dette.
• Alle barnhager ble i 2009/2010 undersøkt for radon. Resultatene viser noen tilfeller av
for høye verdier. I 2011 ble resultatene vurdert og det ble gjort oppfølgende undersøkelse
i barnehager med høye verdier. I noen tilfeller kan enkle tiltak som å endre driftstiden for
ventilasjonsanlegg være tilstrekkelig for at radonkonsentrasjonen synker til nivåer under
grenseverdiene.
• Det er igangsatt undersøkelser av radon i skolene. Resultatene av disse undersøkelsene ventes
å foreligge i 2012. Tilsvarende som for barnehagene vil også skolene bli fulgt opp.
• Innen 2014 skal alle barnehager, skoler og kommunale boliger være undersøkt og hvis
nødvendig utbedret slik at radonkonsentrasjonene ligger under grenseverdiene.
• Norges geologiske undersøkelser (NGU) offentliggjorde i 2011 nye kart som viser fjellgrunn
som kan medføre frigjøring av radon. Kartet for Sandnes stemmer godt overens med de
registreringer som er gjort for radon i boliger i Sandnes. Likevel viser de nye kartene ”nye”
områder i Sandnes hvor radon kan forekomme. Den nye kunnskapen vil bli benyttet som
grunnlag for saksbehandling, planlegging og rådgivning om radon i Sandnes.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
3.2 Forurenset grunn
Mål forurenset grunn:
• Barn skal kunne leke i et giftfritt miljø. Forurenset grunn i barnehager og lekeplasser skal ikke medføre økt helserisiko. Forurenset grunn skal ikke føre til spredning
av forurensning til miljøet.
Rapport og program
• I 2011 ble det i samarbeid med NGU foretatt undersøkelse av byjord (overflatejord) i
Sandnes. Rapport fra NGU ventes i løpet av 2012.
• Ved bygge- og gravearbeider i områder med forurensninger, skal tiltakshaver i henhold
til Forurensningsforskriften del 1 kap. 2 foreta grunnundersøkelser og om nødvendig lage
tiltaksplan som kommunen skal godkjenne.
• Det ble i 2011 behandlet en del saker og tiltaksplaner for forurenset grunn. Av saker kan
nevnes: Indre Vågen Atrium, Vågsgaten 16-20, Bensinstasjon ved Bogafjell senteret.
• Starte arbeid i 2012 med registrering og oppfølging vedrørende nedgravde oljetanker.
• Det har vært et press på hvilke typer masse som kan tillates fylt som ”rene masser” på de
godkjente tippene i kommunen. Det finnes ikke godkjente fyllplasser for ”lettere forurenset” masse i regionen, og slikt må nå transporteres langt (nærmeste er Svåheia Egersund)
etter at mottaket på Sele ble nedlagt.
• Det er satt i gang et interkommunalt samarbeid for å finne fram til ett eller flere steder å
etablere fyllplass for gravemasser/lettere forurensede masser. Sandnes kommune deltar i
arbeidet.
• I 2012 vil det arbeides med en oversikt over områder som kan inneholde forurenset grunn.
• Det vil føres kontroll med massefyllinger for å unngå forurensningsspredning. Reguleringsbestemmelser og godkjenning av tekniske planer vil være viktige ”redskaper” for å
ta inn krav om ulike tiltak for å unngå forurensning.
3.3 Miljøkvalitet i vann
Vannforurensning
Mål:
• Vannressursene skal forvaltes slik at de gir gode betingelser for rekreasjon og allsidig
friluftsliv, samt sikrer plante- og dyrelivets artsrikdom.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
31
32
Sunn by rapport
Kommunale utslipp
Utslippstillatelsen for Sandnes kommune ble gitt av fylkesmannen 16.05.2000.
Ved bygging av nye offentlige avløpsanlegg/utbedring av eksisterende, vil det samtidig skje
tilknytning/omlegging av boligenes avløpsanlegg.
• Det vises til Resultatvurdering 2011 fra kommunalteknikk for nærmere detaljer.
Utslipp fra landbruket
Utenom de sentrale områdene er arealavrenning fra landbruket hovedårsak til utilfredsstillende
miljøkvalitet i vassdragene i Sandnes.
Aktuelle tiltak:
• Bevaring av eksisterende våtmarker, myrer, små bekker meg kantvegetasjon og lignende
• Gjødslingsplanlegging og god oppfølging av disse
• Etablering av vegetasjonssoner langs bekker og vassdrag med fulldyrka mark
• Etablering av gjødslingsfrie soner langs bekker og vassdrag med fulldyrka mark
• Etablering av biologiske renseparker
• Etablereing av fysiske ”barrierer” (voller og fangdammer) i sårbare vassdrag som
beredskap mot uforutsette punktutslipp
Rapport og program:
• Stimulere til mer økologisk landbruk
• Stimulere til økt bruk av miljøforbedringstiltak som beskrevet i opplistingen over
• Innsatsen for å redusere miljøulempene fra jordbruket bør konsentreres til de vassdragene
med dårligst miljøkvalitet og hvor nytteverdien av tiltakene er størst (midtre deler av
Storånavassdraget, Folkvorkanalen (Stangelandsåna), Grunningen, Kyllesvannet og
Figgjovassdraget med Skas-Heigrekanalen)
• Kommunen bør fortsatt støtte arbeidet i bekkelagene som er meget positivt og som har
reel betydning for miljøkvaliteten i vassdragene og tilstøtende områder
• Fortsette å overvåke miljøkvaliteten i vassdragene i Sandnes
• I arbeidet med revidert Landbruksplan for Sandnes må miljøvennlig landbruk innarbeides
som eget tema med mål, strategier og tiltak. Også klimaeffekter av nydyrking og drift bør
inngå
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Forurensningsovervåking
Rapport og program:
• Kommunen videreførte egne overvåkingsprogrammer i vassdrag, som har vært
foretatt siden 1989. I 2011 startet avløpssektoren i Sandnes kommune, i samarbeid
med nabokommuner og IVAR, en omfattende resipientundersøkelse av sjøområdene.
Undersøkelsen pågår fram til sommeren 2012 og rapport vil foreligge høsten 2012
• Kommunen gjennomfører forurensningsovervåking for tre bekkelag gjennom egne
prøvetakingsprogrammer
• Miljørettet helsevern overvåker badevannskvaliteten og tar regelmessige vannprøver i
badesesongen
• Jæren vannområde/Aksjon Jærvassdrag gjennomfører et omfattende overvåkingsprogram
i Jærvassdragene. (Jf. tabell og figurer i vedlegg 3).
I 2011 ble det tatt vannprøver for fosforanalyser fra 74 ulike steder i henhold til kommunens
eget overvåkingsprogram for ferskvann. Prøvetakingen er et samarbeid mellom Bymiljø og
Landbruk. Prøvene tas hvert år ca 1. juli og 15. september. (Jf tabell vedlegg 3).
Miljøtilstanden i sjø og vassdrag.
Generelt er miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag og sjøområder i Sandnes i en langsom forbedring.
Badevannskvaliteten er jevnt over god ved alle badeplassene i kommunen. Lokale forurensninger
forekommer likevel mange plasser.
Partikkelavrenning fra bygge- og anleggsarbeid, massedeponering og annen virksomhet er et økende
problem i forhold til vannkvaliteten i vassdragene. Krav om avbøtende tiltak settes i reguleringsplaner og godkjenning av tekniske planer. Kommunen vil i 2012 arbeide videre med tilsyn i forhold til
aktivitet som er kritisk for partikkelavrenning i vassdragene. Jæren Vannområde utarbeidet i 2011
en håndbok og et informasjonsopplegg om graving i nærheten til vassdrag. Den vil være et viktig
virkemiddel i arbeidet for å redusere avrenningen til vassdragene. Sandnes kommune vil i 2012 delta
aktivt i arbeidet med å gjøre håndboken kjent internt i kommunen og for eksterne brukere.
Ellers er det også behov for ytterligere tiltak i forhold til utslipp fra avløp og landbruk i noen nedslagsfelt. For å få bukt med problemet i Vågen må det gjennomføres en rekke tiltak på kommunalt
og privat avløpssystem, samt i jordbruksområdene, spesielt i nedslagsfeltet til Stangelandsåna. I
Nedslagsfeltet til Figgjovassdraget og Skaas-Heigre kanalen har det vært fokus på landbrukstiltak
og avrenning fra gravearbeid.
I 2012 vil det arbeides videre med implementering av Forvaltningsplanen for Figgjo. De første tiltakene skal igangsettes senest 2012 og det skal utarbeides en handlingsplan for Figgjo 2012 – 2015.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
33
34
Sunn by rapport
I forbindelse med ny forvaltningsplan for Vannområde Jæren og Vannregion Rogaland skal alle vannforekomster i Sandnes være karakterisert i henhold til Vannforskriften før sommeren 2012. Planprogrammet for forvaltningsplan for Rogaland var på høring 2011 og skal vedtas av Fylkestinget våren
2012. I 2012 skal dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Rogaland ut på høring.
I Sandnes kommune er det opprettet en egen Vannmiljøgruppe. Gruppa skal arbeide tverrfaglig for å
ivareta mål, forpliktelser og forventninger til vannmiljøarbeidet i kommunen og ha et særlig ansvar
for oppfølging av arbeid i henhold til Vannforskriften.
Figgjovassdraget: Miljøkvaliteten i Figgjoelva er god oppstrøms Skjæveland. Resultatene fra prøver
tatt i bekker og kanaler lengre nede i vassdraget viser fortsatt høye verdier for fosfor, noe som medfører dårligere miljøkvalitet også i hovedelva på denne strekningen. De siste prøvene viser imidlertid
en positiv trend i kanalen fra Skjæveland ut i Lonavatnet. Ytterligere tiltak i henhold til forvaltningsplanen for Figgjovassdraget må utredes og igangsettes. Bybåndet Sør samt planer om store veianlegg
i nedslagsfeltet kan bety økte utfordringer for miljøtilstanden i vassdraget.
Storånavassdraget: Ingen tydelige endringer i 2011 i forhold til foregående år, men gravearbeidene i
Bogafjellområdet påvirker Høylandsåna negativt. Ved utløpet i Gandsfjorden varierer tilstanden mye,
men ligger gjerne omkring grensen for ”meget dårlig” miljøkvalitet. Parkdam ved Skeislunden vil ha
positiv effekt på Storåna.
Ims-Lutsivassdraget: I Grunningen, og i tilløpsbekk til denne fra Hana og Skjørestad, er miljøkvaliteten ”meget dårlig”. I bekken med utløp ved den kommunale badeplassen på Hogstad er også
miljøkvaliteten ”meget dårlig” og det ser ikke ut til at situasjonen stabiliserer seg. Det er tidvis
Høgsfjorden og Hølen: I Høgsfjorden er miljøtilstanden ”svært god”, men i Hølen og noen av tilførselsbekkene til Hølen er tilstanden ”dårlig” og ”svært dårlig. Årsaken til miljøtilstanden i Hølen kan
være fysiske forhold som medfører for dårlig vannutskifting og oksygensvikt i bunnvannet. Sandnes
kommune arbeider med et stort vann- og avløpsprosjekt som vil føre alt privat avløp fra hus og hytter
til Høgsfjorden via kommunalt avløp i Dreggjavika. Prosjektet som ferdigstilles i 2012 vil sanere avløp til Hølen og bekker og grunnvann i området Kommunen jobber også med et kommunalt avløpsanlegg i Lauvåsvågen, som vil hovedsakelig vil sanere avløp fra hyttebebyggelse.
Vågen og Gandsfjorden: Raugstadbekken og Folkvordkanalen ved Foren hadde omtrent uendret miljøtilstand, ”dårlig”/”meget dårlig”. Stangelandsåna og Lurabekken har ”meget dårlig” miljøtilstand.
Dette gjelder særlig Stangelandsåna som kan ha fosforkonsentrasjoner 10 ganger høyere enn grensen
for ”meget dårlig” miljøtilstand. I 2011 viste imidlertid vannprøvene at fosforkonsentrasjonen ved
utløpet var halvert i forhold til 2010.
I Indre Vågen har både Storåna og Stangelandsåna sine utløp. I 2011 hadde avløpstiltak i nedslagsfeltet til Stangelandsåna særlig prioritert og arbeidet fortsetter med økt styrke også i 2012. SINTEF
utarbeidet en rapport på forurensningstransport i Stangelandsåna våren 2011 og Sandnes kommune
har på bakgrunn av den laget Handlingsplan avløp Stangelandsåna 2012-2015. Mange tiltak er satt
i gang, som store sanerings- og separeringsprosjekter, sporing av feilkoblinger samt kartlegging i
spredt bebyggelse.
På grunn av planer om bystrand i Luravika er det behov for ytterligere undersøkelser av utslippskilder og tiltak i nedslagsfeltet til Lurabekken. Det er lagt fram forslag til endring av gebyrforskrift for å
fremme tilknytning til offentlig avløp i LNF-områder. Vedtas i 2012.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
3.4 Støy
Mål:
• Ingen nye boliger eller institusjoner skal utsettes for støy som bryter med
anbefalingene i T-1442.
• De sterkest støybelastede boligene skal støyutbedres.
• Beboere som er utsatt for plagsom støy, skal oppleve at støyen blir redusert.
Aktuelle tiltak:
T-1442 skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen i Sandnes kommune.
Kommunen skal føre en samferdselspolitikk som fremmer miljøvennlig transport (kollektiv, sykkel, gange). Kommunen samarbeider med Statens vegvesen for å gjennomføre beskyttelsestiltak
for eksisterende boliger og ta politiske initiativ for å utvide og forbedre eksisterende, statlige støyreduksjonsprogrammer.
Rapport 2011
I 2002 ble det inngått en ny samarbeidsavtale med Statens vegvesen for perioden 2002-2011. Det
er planlagt satt av kr 50 mill. som skal brukes til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier og
miljøtiltak (støy og miljøgater). Avtalen fornyes for hver 4-års periode innen perioden. I 2006 ble
det inngått ny avtale for perioden 2006 – 2009. Denne avtalen gikk ut i 2011. Bymiljø arbeider
nå med ny avtale tilsvarende denne men da for perioden 2012 – 2015. Ny avtalepart er Rogaland
fylkeskommune som har overtatt ansvaret for slike avtaler i transportplansamarbeidet.
Aktiviteter 2011:
• I tilskuddsordningen er det ikke gitt tilbud om nye tilskudd i 2011. 2 stk har fått utbetalt
sine tilskudd etter tildeling i 2010. I perioden 2002 – 2011 er det gjennomført tiltak på 26
boliger gjennom tilskuddsordningen som er en del av den lokale samarbeidspakken.
• I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr.
2005125) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble
vedtatt i jan. 2010. Det arbeides med forskuttering av prosjektering av dette prosjektet.
• Kommunalteknikk har gjennomført kartlegging av boliger langs kommunalt veinett mhp.
forurensingsforskiften mhp. innvendig støynivå over 35 dBA/42 dBA. Det er beregnet
støy for ca. 670 bygninger langs 16 veistrekninger.
• Det er også foretatt en kartlegging av nordlige del av R.A. gt (NF Tronesveien) som ble
uteglemt ved forrige kartlegging.
• Kommunalteknikk har gjennomført tiltaksutredning av 61 eiendommene som lå innenfor
rød sone. Av disse er det 11 stk som krever gjennomføring av tiltak. Alle ligger langs
Roald Amundsens gate.
• Gjennom regionalt samarbeid med andre kommuner, Rogaland fylkeskommune, Statens
vegvesen, Jernbaneverket og Avinor har kommunen fulgt opp Forurensningsforskriften
kap. 5 del 3, som pålegger anleggseiere å kartlegge utendørs støy fra egne anlegg innen
30.06.12. Støy fra veg, jernbane, flyplasser, industri og havn er kartlagt og antall personer,
boliger, skoler og sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med
5dB intervaller. Kartene skal oppdateres hvert 5. år. Det skal lages handlingsplaner innen
30.06.13. Stavanger kommune koordinerer arbeidet.
• Det er tatt politisk initiativ for å få gjennomført vedtatt støyskjerming mot Glettefjell.
Ordfører har fulgt dette opp i Transportplan Jæren og mot Statens vegvesen som er
ansvarlig for tiltaket. Foreløpig er det ikke avsatt midler til gjennomføring men det vil
arbeides videre for å få gjennomført tiltak.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
35
36
Sunn by rapport
Oppgaver 2012:
• I den nye avtalen vil det foreslås å sette av årlige midler til fortsettelse av tilskuddsordningen hvor det er mulig for private beboere til få et bidrag til å anlegge mindre enkeltstående vernetiltak mot veitrafikkstøy langs riks-, fylkes og kommunale veier. I løpet av
2011 og 2012 er det pr. dd. kommet inn 6 søknader om støtte. Når ny avtale er på plass vil
en kunne behandle disse søknadene.
• I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr.
2005125) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble
vedtatt jan. 2010. Planlagt utbygging avhengig av midler gjennom Jæren pakke 2. Prosjektet er under vurdering mhp. forskuttering og det er også foreslått som en del av forlenget bompengepakke.
• Kommunalteknikk vil følge opp støykartleggingen langs det kommunale veinettet mhp.
forurensingsforskriften om innvendig støynivå over 35 dBA/42 dBA. Tiltaksutredningen
viser at det er behov for tiltak på 11 eiendommer langs Roald Amundsens gate. Dette vil
bli fulgt opp og kostnadene dekkes vha. midler fra lokal samarbeidsavtale.
• Forurensningsforskriften krav jf. kap. 5 del 3, følges opp med gjennomføring av registreringer og kartlegging av utendørs støynivå fra egne anlegg innen 30.06.12. Støy fra veg,
jernbane, flyplasser, industri og havn skal kartlegges og antall personer, boliger, skoler og
sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med 5dB intervaller.
Forslag til rapport er under utarbeidelse og når den foreligger vil det bli utarbeidet tiltaksplan for å følge opp kartleggingen som er gjennomført. Dette har frist innen 1. juli 2013
og ledes av Bymiljø i Sandnes kommune.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
3.5 Elektriske og magnetiske felt og stråling fra trådløse
nettverk
Mål:
Sandnes kommune skal arbeide for å unngå at det oppstår helsemessige skader som følge av
elektriske og magnetiske felt.
Tiltak:
• Følge forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt og helse
• Legge til rette for og støtte prosjekter for kabling av høyspentlinjer gjennom bebygde
områder
Forvaltningsstrategien ble revidert i ny Miljøplan for Sandnes 2011-2025 slik at den nå gjelder for
alle og ikke lenger er avgrenset til hvor barn oppholder seg:
• Ved nyetablering av bygg, nye høyspentanlegg, eller ved opprustning av slike, bør
det unngås at bygg får magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Noe høyere feltstyrke kan i
enkelttilfeller aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig
store.
• Dersom felteksponeringen blir høyere enn 0,4 mikrotesla skal det gjennomføres
utredningsprogram.
Rapport og program:
• Forvaltningsstrategien legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsog bebyggelsesplaner. Utredningsprogrammet skal vedlegges saksfremlegget for
gjeldende utbyggingsområde, byggesak eller anleggsgodkjenning.
• Kommunen skal informere innbyggere, byggherrer og andre interesserte om
sammenhengen mellom elektromagnetiske felt og helse.
• I revidert Miljøplan for Sandnes 2011-2025 strategien endret slik at den nå gjelder for
alle.
• I Miljøplan for Sandnes 2011-2025 er det formulert en foreløpig føre - var strategi
for stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk. I løpet av 2012 skal det legges fram
forslag til en mer fullstendig strategi for dette temaet.
.
Lyse arbeider med å legge jordkabel fra Tronsholen til Sandved.
Lyse har etter bestilling fra kommunen utarbeidet et forprosjekt for kabling av høyspentlinjen
på strekningen fra Jærveien til Asheimveien. I løpet av 2012 vil det bli framlagt en sak om dette
prosjektet.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
37
38
Sunn by rapport
3.6 Avfall
Mål:
• Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet.
Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse med prioritering i nevnte
rekkefølge. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av avfallet.
Rapport 2011:
• Ferdigstilte to nedgravde avfallsanlegg for hytterenovasjon med papirsortering og startet
arbeidet med tre nye stasjoner.
• Utvidet innsamlingsordningen for hageavfall til å også omfatte høsten.
• Gjennomført Aksjon Avfall med fokus på avfall på avveier ble gjennomført om våren.
• Utslippstillatelsen for Varatun avfallsplass ble fulgt opp.
• Behandlet renovasjonstekniske planer og gitt uttalelser til reguleringsplaner.
• Behandlet avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser.
Program 2012:
• Fortsatt aktivt fremme nedgravde avfallsløsninger der slike løsninger er egnet.
• Ferdigstilling av tre nedgravde hytterenovasjonsstasjoner med sortering av papir.
• Revidere avfallsforskriften og avfallsnormen for Sandnes kommune.
• Revidere hageavfallsinnsamlingen med mål om å omfatte større deler av året og vurdere
muligheter for ombruk.
• Gjennomføre vårryddeaksjon hvor alle skoler, barnehager, foreninger og lag inviteres til å
rydde nærområder.
• Støtte opp om Strandryddedagen som har som mål å rydde norske strender for å bevare
livet i sjøen og på land
• Utrede henteordning for grovavfall for deler av Sandnes med mål om å øke servicegrad,
hindre forsøpling og redusere transport.
• Utrede prøveordning for innsamling av plastemballasje.
• Vurdere bestillingsordning for innsamling av rød boks
• Gjennomføre tilsyn av besitter av næringsavfall med fokus på småbåthavner og
restaurantnæringen.
• Samarbeide med Stavanger kommune med mål om vurdere alternativ renovasjonsordning
i deler av Sandnes sentrum.
• Følge opp utslippstillatelsen og etterbruksplanen for Varatun avfallsplass.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Beredskap mot ulovlig avfallsdeponering
Kommunen skal gi pålegg om fjerning og opprydding av ulovlig deponert avfall som er forurensende eller skjemmende. Så snart tilløp til avfallsdeponering blir oppdaget, skal kommunen gi
stoppordre og pålegg om opprydding. Antall saker om avfall på avveier har økt betraktelig i 2011.
Sporing av ansvarlig har vært vanskelig, så kommunen har i de fleste tilfeller bestilt fjerning og
rydding gjennom AKS. Kommunens vårryddeaksjon er et viktig holdningskapende tiltak i forhold
til avfall på avveier.
3.7 Energi og utslipp av klimagasser – Framtidens byer
Sandnes deltar sammen med 12 andre byer i Framtidens byer – byer med lavest mulig klimautslipp
og godt bymiljø. Fire departementer, KS og de tre største arbeidslivsorganisasjonene deltar også.
Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet.
Det er inngått avtaler mellom staten og byene og intensjonsmellom staten og næringslivet.
Sandnes har utarbeidet handlingsprogram for Framtidens byer i samarbeid med Stavanger (vedtatt
av bystyret mars 2009). I 2010 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for energi og klima for
Sandnes (vedtatt november 2010). Denne planen konkretiserer arbeidet med Framtidens byer i
Sandnes, og den er også tilpasset mål og tiltak i Regionalplan for energi og klima som også ble
vedtatt i 2010. I ny Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes er energi, klima og
Framtidens byer innarbeidet som nasjonale føringer for den kommunale planleggingen og med
mål, strategier og tiltak for alle relevante temaer.
Mål:
• Redusere bruken av ikke fornybar energi og klimautslippene med 20 % innen 2020.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
39
40
Sunn by rapport
Rapport og program:
• Mål Energi- og klimastrategi er innarbeidet i forslag til revidert miljøplan, som ventes
vedtatt september 2011.
• PIME’S er et EU-prosjekt som skal demonstrere framtidsrettede energiløsninger i et
avgrenset område på Dale. Energiløsningene gjelder eksisterende og nye bygg og bruk
av ulike stedlige fornybare energikilder. Dale Eiendom vil vurdere å søke
Miljøverndepartementet om status som piloptprosjekt for PIME’S.
• Sandnes Havnepark vil legge målene for Framtidens byer til grunn for plan- og utviklingsarbeidet. Sandnes bystyre ønsker å utvikle Sandnes Havnepark som et
pilotprosjekt i Framtidens byer.
• Sykkelstamveg er viktig tiltak for økt sykling til og fra jobb, planarbeid pågår
• Arbeidet med å energimerke alle kommunale bygg har kommet godt i gang og blir
videreført i 2012.
• Kommunen skal ta i bruk et energimerkingssystem
• Rehabiliteringen av Sandnes sykehus har kommet godt i gang. Kommunen har søkt
Miljøverndepartementet om status som pilotprosjekt for rehabiliteringsarbeidet.
• Sandnes Tomteselskap har ført opp passivhus i Rossåsen. Det pågår også bygging av
passivhus flere andre steder i kommunen, blant annet på Sørbø-Hove.
• Det skal legges til rette for videomøter i Sandnes rådhus for blant annet å redusere
antall arbeidsreiser og klimautslipp i forbindelse med slike.
• Alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2016. Se mer om dette i
kapitelet om miljøsertifisering.
• Sandnes kommune vil fortsette som Øko kommune og Fair trade kommune
• Klima ROS og Klima GIS-prosjektene er ferdigstilt i 2011. Klima ROS vil danne
grunnlag for beredskap i forhold til klimaendringer, mens Klima GIS er et verktøy som
kan benyttes for å synliggjøre konsekvensene av klimaendringer i arealsaker.
• Kommunen inngikk i 2011 avtale om samarbeid med Grønn hverdag for å forbedre
informasjonen og samarbeidet mellom kommunen og innbyggerne/næringslivet.
• Hallo Framtid- konferansen ble avholdt i oktober 2011 som et samarbeidsprosjekt mellom Framtidens byer sentralt, Sandnes sentrum, Stavanger kommune, lokalt næringsliv
og Sandnes kommune.
• Det skal innen mai 2012 utarbeides en rapport til Miljøverndepartementet om
Framtidens byer.
• I 2011 startet Sandnes og Stavanger kommuner arbeidet med å revidere Handlingsprogrammet for Framtidens byer med sikte på ferdigstillelse i løpet av 2012.
• Gjennomføre en analyse av konsekvenser som følge av forventede klimaendringer for
transformasjonsområdene i Sandnes sentrum. Analysen bør gjennomføres i et samarbeid med bl.a. Direktoratet for sivilt beredskap.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
4.0 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet
4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder
Sandnesmarkå er et stort og sammenhengende område rundt byen med grenser som skal
sikre at områdene ikke blir utbygd.
I Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 og Miljøplan for Sandnes 2011-2025 er de endelige
grensene for Sandnesmarkå beskrevet og det formulert egne retningslinjer for utvikling av
områdene.
Mål:
• Befolkningen i Sandnes by, de bynære områdene, og tettstedene, skal ha muligheter
for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i store sammenhengende grøntområder,
samtidig som landbruket, kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i disse
områdene ivaretas på en bærekraftig måte.
Rapport 2011:
• Sandnesmarkå ble definert med endelige grenser og egne retningslinjer i ny
Kommuneplan og Miljøplan.
• Gjennomføre årlig 10-topptur i Melshei i samarbeid med Statskog og Frisk i friluft.
Gjennomført.
• Starte opp del 1 av arbeidene med turvei med lys Kubbetjønn –Gramstad. Ikke
gjennomført
• Partnerskapsprosjektet for turveier Sandnes vest, avklare videre drift. Prosjektet ga ikke
mulighet for resultat som forventet. Opp til politisk behandling for å klarlegge videre
fremdrift av prosjektet (Jf formannskapssak 24/2012).
• Gamle Orstad bro- innhente tilbud på prosjektering forutsatt finansiering. Ikke
gjennomført
• Samarbeidsprosjekt med Stavanger turistforening og Stavanger aftenblad om minnetur
” I Frantz fotspor”. Gjennomført 8.mai 2011 med stor deltagelse.
• Samarbeid med STF om å ta i bruk nasjonal merkestandard for turstier på Gramstad.
Samarbeid ikke inngått, ikke prioritert pga høy egenandel.
• Foreta telling av besøkende i ulike friluftsområder. Vedtak i UTS om å utgå.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
41
42
Sunn by rapport
Program 2012
• Gjennomføre kjøp av eiendom på Li som vil gi tilgang for allmennheten til Lifjell med ny
parkering. Forutsetter avklaring bruk/tilgang til privat veg.
• Gjennomføre 10 toppturer i Melsheia i samarbeid med Statsskog og Frisk i friluft.
• Starte opp arbeidene med turveg med lys Kubbetjønn – Gramstad.
• Oppfølging i områder hvor Statsskog har og driver hogst.
• Konstituere rådet for Sandnesmarkå i henhold til retningslinjene (Jf. Miljøplan for
Sandnes).
4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet
I ny Kommuneplan og ny Miljøplan er det innarbeidet nye areal og avstandsnormer for friområder:
• 500 m som største avstand fra bolig til nære friområder
• 20 da som minste størrelse på nære friområder
• 3 km som minste lengde på overordnet turvei
Dette vil være en viktig strategi i arbeidet for å gi alle i Sandnes gode og likeverdige muligheter til
fysisk aktivitet og en aktiv livsstil.
Friluftstiltak i nærmiljøet
Rapport 2011:
• Ferdigstille nærmiljøanlegg på Gåshaugen. Ikke gjennomført
• Ferdigstille prosjekt med tur- og bydelskart for tettbygde strøk. Kart for 9 bydeler er
ferdigstilt og utdelt. Sandnes historie og ættesogelag har gjort et stort arbeid med å skrive
tekst til kartene.
• Videreutvikle turområdet på Ulsneset blant annet med gapahuk, informasjonstavle og
utbedring av eksisterende sti. Gjennomført. Det er stor interesse for å videreutvikle
området.
• Utarbeide plan for Gamlaverket park- og aktivitetsområde. Ikke gjennomført
• Bygge p-plass ved Tronsholen for turområdet ved Stokkalandsvatnet. Gjennomføring i
2012.
• Oppfølging av reguleringsarbeid med bystrand i Luravika. Regulering er vedtatt
• Ferdigstille planetsti i Sandvedparken. Et spennende tiltak. Gjennomført
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Program 2012:
• Ferdigstille nærmiljøanlegg på Gåshaugen.
• Videreutvikle turområdet på Ulsneset blant annet med utbedring av badeplass, turvei og
skilting og merking av turveiene.
• Bygge p-plass ved Tronsholen for turområdet ved Stokkalandsvatnet.
Kommunen har søkt om tilskudd til nærmiljø- og friluftsprosjekter:
• Det ble søkt om kr 3.821 mill fra Spillemidler frilufts- og nærmiljøtiltak. Det ble innvilget
kr 0.
• Sandnes kommune i samarbeid med Sola, Randaberg og Stavanger søkte fylkeskommunen
om midler til ” Frisk i friluft”-prosjektene. Sandnes kommune fikk innvilget kr 25.000 til
”10 turmål i Melshei-området”.
• Det ble søkt om ekstraordinære ”friluftsmidler til universell utforming” fra fylkesmannen.
Det ble innvilget kr 30 000.
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
43
44
Sunn by rapport
Vedlegg 1
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
45
46
Sunn by rapport
Vedlegg 2
FOLKEHELSEPROFIL 2012
Sandnes
Hovedtrekk i kommunens folkehelse
All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene
er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området
helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens aldersog kjønnssammensetning.
Om befolkningen



Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.
Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn
landsgjennomsnittet.
Forventet levealder for menn er høyere enn landsgjennomsnittet.
Levekår




Fra 1. januar 2012 trer lov om
folkehelsearbeid i kraft.
Folkehelseprofilen er et bidrag til
kommunens arbeid med å skaffe seg
oversikt over helsetilstanden i
befolkningen og hvilke faktorer som kan
påvirkes.
Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning
sammenlignet med landet forøvrig.
Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i
landet forøvrig.
Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet.
Andel uføretrygdede under 45 år er lavere enn i landet forøvrig.
Miljø


Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig
tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av
befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være
høyere enn ellers i landet.
Færre personer legges inn på sykehus for personskader etter
ulykker sammenlignet med resten av landet.
Skole



Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i
landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger.
Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke
entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.
Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra
landsgjennomsnittet.
Levevaner


Utgitt av
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Avdeling for helsestatistikk
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
E-post: [email protected]
Helse og sykdom



Redaksjon:
Geir Stene-Larsen (ansv. redaktør)
Else-Karin Grøholt (fagredaktør)
I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler
Forsidefoto: Colourbox
Bokmål
Røyking ser ut til å være et mindre problem enn ellers i landet,
vurdert etter andelen gravide som røyker ved første
svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.
Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant
annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.
Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i
landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.
KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mindre utbredt enn
ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).
Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser
ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).
Elektronisk distribusjon:
www.fhi.no/kommunehelsa
Folkehelseprofil for 1102 Sandnes, januar 2012. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: 66245
1
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Sosial ulikhet i helse
Figur 1. Inntektsulikhet, 2009
De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse,
men helsegevinsten har vært størst for personer med lang
utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen
lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og
inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det
gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.
Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig
målsetting i folkehelsearbeidet.
Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn
på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.
Figur 1 er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009
sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det
ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all
inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt
påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har
svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.
Arbeidsdeltakelse og sykefravær
Figur 2. Uføretrygdede under 45 år, 2002-2010
Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon.
Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme
tilbake til arbeidslivet igjen.
Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte.
Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og
uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.
Figur 2 viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen
sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt,
standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et
gjennomsnitt for perioden 2008-2010.
Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig
sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa
dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant
annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper
som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk
helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid.
De siste ti årene har andelen som får sykmelding og
uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.
Skolemiljø og utdanning
Figur 3. Trivsel på skolen, 10. trinn, 2011
Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes
motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige
utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen
påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående
utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har
oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere
økonomi.
Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom
arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig
sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av
tilhørighet.
Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i
barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere
forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for
å forebygge frafall i videregående skole.
Figur 3 viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i
2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er
standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig
gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag
kan føre til at kommunens verdier ikke vises.
Folkehelseprofil for 1102 Sandnes, januar 2012. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: 66245
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
2
47
48
Sunn by rapport
Skader og ulykker
Figur 4. Sykehusbehandlede ulykkesskader, 2010
Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden
1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig
helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.
Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan
medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og
dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til
brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse
(osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker
trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.
Figur 4 viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus
(alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet,
og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr
her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Begrenset
tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.
Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede
personskader viser kun omfanget av de alvorligste
ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige
ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over
ulykker og skader i Norge.
Levevaner
Figur 5. Røyking ved første svangerskapskontroll, 2008-2010
Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for
folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker
fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange
rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og
hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av slike sykdommer i
kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også
punktet ”helse og sykdom” nedenfor.
Figur 5 viser røyking blant gravide ved første
svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet
(tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året
2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010.
Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke
vises.
Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av
rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor
betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper.
Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og
stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder
hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en
positiv måte.
Helse og sykdom
Figur 6. Dødelighet av hjerte- og karsykdom, 1995-2009
Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og
røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens
tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst
av livsstilssykdommer i kommunene.
Figur 6 er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i
dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 074 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende
gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr
her et gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten
er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet
infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at
kommunens verdier ikke vises.
Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om
forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra
Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan
variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot
flere ulike sykdommer.
Folkehelseprofil for 1102 Sandnes, januar 2012. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: 66245
3
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Folkehelsebarometer for din kommune
I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra
landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.
Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn
200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa
”Grønn” verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en
mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på www.fhi.no/kommunehelsa og se Kommunehelsa
statistikkbank http://khs.fhi.no.
Forholdstall
(Norge = 100)
Tema
Indikator
Levevaner
Skole
Miljø
Levekår
Om befolkningen
1 Fødte
2 Befolkningsvekst
3 Befolkning i yrkesaktiv alder
4 Befolkning over 80 år
Fylke
Observerte verdier
(ikke standardisert)
Kommune
Fylke
Norge
125
119
16
15
13
-
-
2,4
1,9
1,3
101
100
67
67
67
69
82
3,1
3,7
4,5
69
81
2,8
3,3
4,1
6 Forventet levealder, menn
101
101
78
77
77
7 Forventet levealder, kvinner
101
101
83
83
82
8 Grunnskole som høyeste utdanning
91
88
13
13
15
9 Lavinntekt
71
78
6,7
7,4
9,5
5 Befolkning over 80 år, framskrevet
105
105
0,24
0,24
0,23
11 Arbeidsledige
79
79
2,3
2,3
2,9
12 Uføretrygdede
80
90
1,8
2
2,3
13 Barn av enslige forsørgere
78
81
12
13
16
115
96
99
83
86
15 Personskader, behandlet i sykehus
85
88
10
11
13
16 Trives på skolen, 10. kl.
94
97
78
80
83
17 Mobbes på skolen, 10. kl.
90
96
8,1
8,6
8,9
10 Inntektsulikhet, Gini
14 Forskriftsmessig drikkevann mhp E.coli
100
105
27
28
27
19 Frafall i videregående skole
98
90
25
23
26
20 Røyking, kvinner
18 Laveste mestringsnivå i lesing
86
95
18
19
20
21 Overvekt
-
-
-
-
-
22 Sosial ulikhet i dødelighet
-
-
-
-
-
93
93
143
147
163
23 Behandlet i sykehus
Helse og sykdom
Kommune
Folkehelsebarometer for kommunen
24 Psykisk lidelse, behandlet i sykehus
110
87
31
25
28
25 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere
104
100
124
123
131
26 Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus
94
97
14
16
18
27 Hjerte-karsykdom, dødelighet
89
88
50
53
69
28 KOLS, behandlet i sykehus
89
88
2,6
2,7
3,2
86
87
79
81
95
106
104
98
103
113
31 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere
87
89
24
26
31
32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus
94
92
1,5
1,7
2,2
33 Lav fødselsvekt
92
103
4,7
5,3
5,1
34 Høy fødselsvekt
85
90
3,3
3,5
3,8
29 KOLS og astma, legemiddelbrukere
30 Kreft, dødelighet
Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor):
Forkortelser: IAS=Indirekte aldersstandardisering, IKS=Indirekte kjønnsstandardisering
1. Per 1000, 2010. 2. %, 2010. 3. %, 16-66 år, 2011. 4. %, 2011. 5. % i 2020. 6/7. Beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt, 2009.8. %, 30-39 år,
IAS, IKS, 2010. 9. % personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), 2009. 10. Mål på inntektsforskjeller. Skala 0-1 der høyere verdi
indikerer større ulikhet, 2009. 11. % av personer i arbeidsstyrken, 2010. 12. %, 18-44 år, IAS, IKS, 2010. 13. % av alle barn det betales barnetrygd for, 2010. 14. Andel
personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater m.h.p. E.coli i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannkilde, 2009. 15. Per 1000,
3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 16. %, 5-årig gjennomsnitt, IKS, 2011. 17. %, 5-årig gjennomsnitt, IKS, 2011. 18. % av 5. klassinger, 2-årig gjennomsnitt, IKS, 2010. 19.
%, 2-årig gjennomsnitt, 2010. 20. % av kvinner på første svangerskapskontroll, 10-årig gjennomsnitt, IAS, 2010. 21. Data mangler. 22. Data mangler. 23. Per 1000, ekskl.
psykiatrisk sykehus, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 24. Inkludert polikliniske konsultasjoner, per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 25. Per 1000, 0-74 år, 3årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 26. Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 27. Per 100 000, 0-74 år, 10-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2009. 28. Per 1000, >45 år,
3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 29. Per 1000, 45-74 år, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 30. Per 100 000, 0-74 år, 10-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2009. 31. Per
1000, 30-74 år, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 32. Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 33. %, 10-årig gjennomsnitt, 2010. 34. %, 10-årig gjennomsnitt,
2010.
Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister og
Reseptregisteret. For mer informasjon om indikatorene, se http://khs.fhi.no
Folkehelseprofil for 1102 Sandnes, januar 2012. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: 66245
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
4
49
124
163
9
9
8
13
104
98
39
20
34
59
14
17
7
13
146
130
29
27
57
300
6
23
36
256
29
25
56
167
7
7
18
28
43
240
135
113
143
167
11
12
1989
2006
2006
2007
2007
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
År
Dato
SONE 10.12 IMS-LUTSI VASSDRAGET
1 Innløpsbekk til Grunningen, fra Hana
2 Innløpsbekk til Grunningen, fra Auestad
3 Grunningen utløp til Dybingen
4 Dybingen utløp i Lutsivannet
5 Svihusvatnet, midt på, ved veien
6 Svihusvatnet utløp, nedstrøms oppdrett
7 Svilandselva på Hetland
8 Skjeldbredtjørna, innløp
9 Skjeldbredtjørna, utløp
10 Svilandselva ved kapellet
11 Svilandselva utløp i Kyllesvannet
12 Bekk fra Nordlandstjørna
13 Kyllesvatnet, utløp i Lutsivatnet
14 Bekk fra Fjogstadvannet
15 Hogstad ved kommunal badeplass
16 Hogstadbekken
17 Lutsivatnet, utløp til Forenesvatnet
18 Sloglongstjørn. utløp
19 Forenesvannet, utløp til Storavatnet
20 Auglendsbekken på Osaland
21 Fløysvikbekken, fra Brathetlandstjørn
22 Horvebekken
23 Imsa, utløp til Hølen
24 Utløp Svihusvatnet
25 Utløp Horvevatnet
26 Innløp Grunningen fra Skjørestad
27 Seldalsvannet utløp
28 Innløp Seldalsvatnet fra Nordland
29 Innløp Seldalsvatnet fra Seldal
12
22
18
51
79
30
17
409
35
6
10
79
19
8
5
6
168
17
154
28
6
9
9
9
8
16
31
16
9
242
9
32
11
8
19
10
219
13
15
20
18
18
9
16
52
15
14
6
166
16
126
16
40
12
7
26
6
1
9
20
16
17
8
8
9
172
30
7
8
19
20
16
33
45
39
21
14
220
55
299
6
12
21
18
8
6
6
147
17
5
7
9
9
8
10
13
14
8
32
207
22
177
1989
2006
2006
2007
2007
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
År
1989
2006
2006
2007
2007
Dato
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
SONE 10.11 STORÅNAVASSDRAGET
1 Tjessembekken
43
13
14
12
57
2 Bråsteinvannet utløp
15
14
16
41
14
3 Høylandsåna før Svebestadkanalen
13
23
14
33
4 Høylandsåna etter Svebestadkanalen
19
17
14
36
5 Høylandsåna innløp Stokkelandsvannet
46
25
22
23
51
6. Stokkelandsvannet, utløp
39
11
28
31
28
7 Storåna ved (under) motorveien
32
33
27
36
8 Storåna ved jernbanen (Brueland)
63
36
33
33
45
9 Storånas utløp i Gandsfjorden
62
84 ?
74
10 Svebestadkanalen, bekk fra Skaret
41
42
33
58
11 Svebestadkanalen, utløp fra betongrør
53
62
176
85
12 Svebestadkanalen, utløp til Høylandsåna
87
53
58
99
15 Svebestadkanalen, ved Skaarlia
63
108
53
63
År
Dato
SONE 10.10 FIGGJOVASSDRAGET
1 Figgjoelva oppstrøms Figgjo
2 Figgjoelva nedstrøms Figgjo
Figgjoelva ved Spennbetong
3 Figgjoelva v/brua v/Polaris
4 Figgjoelva ved Klepp grense
5 Kanal fra Skjæveland ut i Lonavatn
6 Leabekken
7 Skas-Heigre ved Solaveien
8 Skas-Heigre ved Austvoll
9 Skas-Heigre ved Regeveien
10 Skas-Heigre ved Magnus Folkvord
Verdiene i tabellen er angitt i mikrogram fosfor per liter vann
FORURENSNINGSOVERVÅKING1989-2011
5
9
189
118
42
53
20
21
7
24
15
11
10
41
20
26
55
59
168
42
66
164
207
15
29
6
9
10
32
14
10
5
7
142
29
7
5
30
8
11
14
18
17
9
17
149
21
275
9
17
8
8
18
29
7
7
9
8
193
16
8
7
7
6
17
21
28
17
11
10
81
18
257
2008
2008
01.jul 15.sep
18
8
13
41
26
37
32
35
43
51
192
75
80
2008
2008
01.jul 15.sep
7
10
59
182
45
28
29
47
6
8
2008
2008
01.jul 15.sep
7
11
99
67
66
16
25
68
9
8
5
29
13
130
27
26
26
90
11
20
19
30
20
278
214
102
117
110
12
18
18
20
12
26
17
33
36
39
49
39
67
140
51
8
21
14
19
34
19
40
34
66
53
335
210
86
62
103
58
57
140
18
145
12
157
259
67
185
95
9
25
6
7
13
40
13
9
5
9
210
44
4
6
10
8
14
22
29
20
17
12
83
19
574
18
27
5
8
9
25
13
7
10
9
16
7
82
27
226
31
10
11
10
12
11
29
34
206
190
15 <3
620
150
14
5
91
75
18
3
6
19
3
25
15
11
69
13
4
10
9
71
87
110
15
10
58
200
80
9 <3
<3
52
115
60
15
28
29
21
32
42
69
18
110
603
229
32
15
31
34
42
45
46
48
49
54
73
85
310
8
300
10
21
10
4
8
19
14
20
10
19
15
39
42
42
42
21
18
240
67
200
33
7
210
2011
2011
04.jul 15.sep
90
6
73
71
93
25
30
30
85
84
73
140
33
192
240
24
19
60 <3
307
22
29
20
130
100
87
87
100
12
20
2011
2011
04.jul 15.sep
61
13
10
170
100
98
100
180
3
5
2011
2011
04.jul 15.sep
6
5
27
50
14
6
7
3
190
14
18
11
11
43
58
15
125
47
11
350
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
9
10
12
21
25
15
65
41
46
63
137
83
86
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
7
16
16
85
38
20
52
167
9
8
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
Verdiene i tabellen er angitt i mikrogram fosfor per liter vann
7
21
11
6
9
3
11
9
6
11
11
16
12
11
27
49
25
<2
25
7
4
13
44
71
30
2
SFT's klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann:
Tilstandsklasser
mikrogram fosfor per liter vann
Meget god - klasse I
<7
God - klasse II
7-11
Mindre god - klasse III
11-20
Dårlig - klasse IV
20-50
Meget dårlig - klasse V
>50
38
15 Eresvikbekken
10
60
198
59
9
15
69
143
28
19
9
5
3
18
55
38
30
1989
2006
2006
2007
2007
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
36
1989
2006
2006
2007
2007
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
14 Eltervåg utløp
8 Bekk fra Selvikvatnet, ved RV13
6 Høleåna på Gjesteland
År
Dato
SONE 10.17 HØGSFJORDEN
1 Selvikvannet, utløp
2 Høleåna
3 Engevikbekken
4 Dreggjavikbekken
5 Lauvåsvågen, bekk, utløp
År
Dato
SONE 10.16 HETLANDSVATNET
1 Kleivadalsvannet, utløp
2 Hetlandsvannet innløpsbekk
3 Hetlandsvannet, utløp
År
1989
2006
2006
2007
2007
Dato
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
SONE 10.15 RISKAFJORDEN
1 Frøylandsvannet, utløp
14
17
9
12
2 Stemmen, utløp (i Hommersåk)
22
21
25
20
3 Riskabekken
151
31
48
96
4 Liåna
48
35
44
21
6 Innløpsbekk til Frøylandsvann fra Skjørest
250
299
101
177
År
1989
2006
2006
2007
2007
Dato
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
SONE 10.14 GANDSFJORDEN
1 Todnembekken (Stangelandsåna)
64
73
230
171
2 Raugstadbekken (Stangelandsåna)
130
52
31
109
3 Folkvordkanalen nedstrøms Folkvord planteskule 157
53
85
143
4 Folkvordkanalen ved Foren
24
45
158
143
5 Gramstadbekken
6 Lurabekken v/Haga buss
63
67
60
52
7 Lurabekken v/utløp i sjøen
1900
444
129
111
8 Stanglandsåna v/utløp i sjøen
650
615
534
166
9 Foruskanalen
18
12
47
51
10 Foruskanalen øst ved m
33
75
210
181
11 Bekk fra Dale
12 Gisketjern
124
135
106
År
1989
2006
2006
2007
2007
Dato
03.jul 3./4.juli 18.sep. 29.jun 17.sep
SONE 10.13 SOMA-BÆRHEIMKANALEN
1 Soma-Bærheimskanalen ved Bærheimsv.
43
210
217
325
2 Soma-Bærheimskanalen ved kommune
357
140
65
94
240
Soma - Bærheim før utløp Somaleiren
3 Foruskanalen vest ved kommunegrensen
53
24
150
88
FORURENSNINGSOVERVÅKING1989-2011
36
213
90
59
176
774
2310
110
180
57
107
505
190
88
133
15
24
34
35
97
3
8
6
8
29
6
11
86
59
30
5
6
15
12
41
66
19
2008
2008
01.jul 15.sep
7
9
13
2008
2008
01.jul 15.sep
16
21
30
81
123
2008
2008
01.jul 15.sep
52
19
30
28
81
20
50
37
2008
2008
01.jul 15.sep
34
183
59
2008
2008
01.jul 15.sep
42
275
120
87
93
65
56
216
250
170
47
143
322
347
50
74
30
37
37
85
52
1460
600
310
470
96
16
165
73
35
153
102
412
135
1800
262
334
295
354
16
23
30
31
80
16
26
37
45
77
17
21
253
120
438
4
12
8
9
17
8
36
10
7
5
10
42
123
48
14
8
9
41
46
20
51
12
20
61
93
66
74
9
42
181
93
86
70
200
160
110
68
60
210
47
190
110
63
89
94
22
42
55
17
210
8
13
12
53
5
13
42
170
72
23
12
15
84
33
30
2011
2011
04.jul 15.sep
8
11
2011
2011
04.jul 15.sep
8
11
84
110
170
2011
2011
04.jul 15.sep
78
210
170
190
240
100
140
87
110
110
2011
2011
04.jul 15.sep
27
200
160
2011
2011
04.jul 15.sep
4 <3
32
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
6
13
15
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
17
37
33
41
94
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
123
69
209
655
570
99
148
35
131
50
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
129
88
58
2009
2009
2010
2010
01.jul 14.sep 30.jun 15.sep
50
Sunn by rapport
Vedlegg 3
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Dybingen
33
30
100
25
80
Total fosfor (µg P/l)
Klorofyll-a (µg /l)
Dybingen
20
15
10
5
40
20
0
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
Lutsivatnet
Lutsivatnet
30
60
25
50
Total fosfor (µg P/l)
Klorofyll-a (µg /l)
0
60
20
15
10
5
40
30
20
10
0
0
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
30
50
25
40
Total fosfor (µg P/l)
Klorofyll-a (µg /l)
Bråsteinvatnet
20
15
10
5
0
54
Bråsteinvatnet
63
30
20
10
0
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
1992, 2004 og 2008: Innsjøprøver
Andre år: Utløpsbekk (fosformålinger)
Stokkelandsvatnet
36
30
50
25
40
Total fosfor (µg P/l)
Klorofyll-a (µg /l)
Stokkelandsvatnet
20
15
10
5
0
30
20
10
0
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10
Tilstandsklasser
Svært dårlig
Dårlig
Moderat
God
Svært god
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Utdrag fra rapport
IRIS-2012/023
Maksimum
Middelverdi
Minimum
51
Sunn by rapport
Storåna
Total fosfor (µg/l)
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Snitt
52
41
82
51
38
40
33
36
Max
95
70 381 177
69
79
49
68
Min
29
26
26
28
26
20
15
18
Median
42
38
41
41
36
36
35
35
Antall
7
10
10
12
10
12
12
12
Total nitrogen (mg/l)
2004 2005 2006 2007 2008
1,64 2,02 2,02 2,05 1,60
1,83 4,27 3,43 2,58 1,96
1,45 1,64 1,73 1,69 1,34
1,61 1,76 1,86 2,00 1,56
7
10
10
12
10
Total fosfor
µg P/l
300
2009 2010 2011
1,62 1,72 1,62
3,17 2,70 1,93
1,10 1,30 1,16
1,40 1,70 1,62
11
12
12
Total nitrogen
mg N/l
381
5,0
4,0
200
3,0
2,0
100
1,0
0
0,0
04 05 06 07 08 09 10 11
Middelverdi
04 05 06 07 08 09 10 11
Maksimum
Median
Minimum
Fosfor og nitrogen i Storåna
381
5,0
Tot-P
Tot-N
250
4,5
4,0
3,5
200
3,0
150
2,5
2,0
100
1,5
Total nitrogen (mg N/l)
300
Total fosfor (µg P/l)
52
1,0
50
0,5
0
jan.04
0,0
aug.04 apr.05 des.05 aug.06 apr.07 des.07 aug.08 apr.09 des.09 aug.10 apr.11 des.11
Tid
Utdrag fra rapport
IRIS-2012/023
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
Sunn by rapport
Sandnes kommune Sunn By-rapport 2011 - program 2012
53