Transcript 1. LEGEMIDLETS NAVN Paracetamol/Phenylephrine Hermes 500

1. LEGEMIDLETS NAVN
Paracetamol/Phenylephrine Hermes 500 mg/12,2 mg pulver til mikstur, oppløsning
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1 dosepose inneholder:
Paracetamol
500 mg
Fenylefrinhydroklorid
12,2 mg tilsvarende fenylefrin 10,0 mg
Hjelpestoffer med kjent effekt:
Sukrose 1,9 g
Aspartam (E951) 17,5 mg
Sorbitol (E420) 1 mg
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1
3. LEGEMIDDELFORM
Pulver til mikstur, oppløsning
Dosepose til engangsbruk som inneholder ett løst hvitt pulver
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1 Indikasjoner
Symptomatisk korttidsbehandling av forkjølelse og influensa (smerter og feber) i kombinasjon med
nesetetthet.
Paracetamol/Phenylephrine Hermes er indisert til voksne og barn over 16 år.
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Dosering
Voksne:
En dosepose røres ut i varmt vann (125 ml).
Dosen kan gjentas etter 4-6 timer.
Ta ikke flere enn 4 doser i løpet av 24 timer.
Pediatrisk populasjon:
Barn under 16 år:
Paracetamol/Phenylephrine Hermes anbefales ikke til barn under 16 år uten i samråd med lege.
Barn over 16 år:
En dosepose røres ut i varmt vann (125 ml).
Dosen kan gjentas etter 4-6 timer.
Ta ikke flere enn 4 doser i løpet av 24 timer.
Eldre pasienter:
Det foreligger ingen indikasjon på at dosen må tilpasses hos eldre pasienter.
Administrasjonsmåte:
Oppløses i varmt vann og drikkes.
4.3 Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor de aktive virkestoffene paracetamol eller fenylefrin eller
overfor et eller flere av hjelpestoffene som er listet opp i pkt. 6.1
Alvorlig koronar hjertesykdom
Hypertensjon
Glaukom
Hypertyreose
Pasienter som tar trisykliske antidepressiva
Pasienter som tar, eller har tatt, MAO-hemmere i løpet av de siste 2 ukene
Alvorlig redusert leverfunksjon
Akutt hepatitt
Alkoholmisbruk
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Brukes med forsiktighet hos pasienter med
Raynauds fenomen
Diabetes
Moderat og alvorlig nyreinsuffisiens
Sykdommer i leveren:
Mild til moderat hepatocellulær insuffisiens (inkludert Gilberts syndrom),
samtidig behandling med legemidler som påvirker leverfunksjonen
hemolytisk anemi
dehydrering
kronisk feilernæring
glutationmangel på grunn av metabolsk mangelsykdom
Dette legemidlet skal ikke brukes sammen med andre legemidler som inneholder paracetamol. Høyere
doser enn anbefalt kan føre til alvorlig leverskade. Kliniske tegn på leverskade oppstår vanligvis 2 dager
etter inntak. Motgift skal gis så raskt som mulig. Se også pkt. 4.9.
Hver dosepose inneholder ca. 1,9 g karbohydrater. Dette må vurderes hos pasienter med diabetes
mellitus.
Inneholder sukrose og sorbitol (E420). Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukosegalaktosemalabsorpsjon eller mangel på sukrase-isomaltase skal ikke ta dette
legemidlet.
Inneholder aspartam (E951), en kilde til fenylalanin. Kan være skadelig for pasienter med fenylketonuri.
Oppsøk lege dersom symptomene ikke lindres eller forverres i løpet av 3 dager med behandling med
Paracetamol/Phenylephrine Hermes.
Astmatikere med overfølsomhet overfor aspirin kan også være hypersensitive overfor
Paracetamol/Phenylephrine Hermes.
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Paracetamol
Legemidler som forårsaker mikrosomal enzyminduksjon, som alkohol, barbiturater, krampestillende
midler som fenytoin, fenobarbital, metylfenobarbital og primidon, rifampicin,
monoaminoksidasehemmere og trisykliske antidepressiva, kan øke den hepatotoksiske effekten av
paracetamol, spesielt etter overdose.
Absorpsjonstiden til paracetamol kan bli redusert av antikolinerge legemidler (for eksempel
glykopyrronium, propantelin), og kan øke av metoklopramid eller domperidon og absorpsjonen
reduseres av kolestyramin. Isoniazid reduserer paracetamolclearance med mulig potensering av
virkning/toksisitet, ved å hemme metabolismen i leveren. Den antikoagulerende effekten av warfarin og
andre kumariner kan øke ved regelmessig og langvarig daglig bruk av paracetamol og øke risikoen for
blødning; sporadiske doser har ingen signifikant effekt. Probenecid reduserer paracetamolclearance ved
å hemme konjugering med glukuronsyre.
Jevnlig bruk av paracetamol reduserer muligens metabolismen til zidovudin (økt risiko for neutropeni).
Fenylefrin
Fenylefrin kan samvirke negativt med andre sympatomimetika, vasodilatorer og betablokkere og andre
hypertensive midler.
Vasopressor-effekten av fenylefrin kan forsterkes av digoksin, MAO-hemmere, trisykliske
antidepressiva som amitriptylin, amoksapin, klomipramin, desipramin og doksepin eller tetrasykliske
antidepressiva som maprotilin; antidepressiva som fenelsin, isokarboksylsyre, nialamid, tranylsipromin,
moklobemid; midler mot Parkinsons sykdom som selegilin, og andre, som furasolidon.
Er kontraindisert hos pasienter som får eller har seponert MAO-hemmere de siste to uker.
Pediatrisk populasjon
Frekvens, type og grad på interaksjoner hos barn over 16 år antas å være de samme som for voksne.
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Fertilitet
Det finnes ingen dokumentasjon fra ikke-kliniske studier på at paracetamol i klinisk relevante doser
påvirker fertiliteten hos menn eller kvinner. Effekten av fenylefrin på fertiliteten hos menn eller kvinner
har ikke blitt undersøkt.
Graviditet
Paracetamol
Epidemiologiske studier av gravide kvinner har ikke vist bivirkninger som skyldes paracetamol brukt i
anbefalte doser, men pasientene skal følge legens anvisning om bruk.
Fenylefrin
Det finnes begrensede data om bruk av fenylefrin hos gravide kvinner. Vasokonstriksjon av blodårene i
livmoren og redusert blodtilførsel i livmoren ved bruk av fenylefrin kan føre til fetal hypoksi. Inntil det
foreligger mer informasjon skal fenylefrin ikke brukes under graviditet.
Amming
Paracetamol
Paracetamol utskilles i brystmelk, men ikke i klinisk signifikant mengde. Tilgjengelige publiserte data
viser ingen kontraindikasjon ved amming.
Fenylefrin
Det foreligger ingen tilgjengelige data for hvorvidt fenylefrin blir utskilt i brystmelk, og det er ingen
rapporter om effekten av fenylefrin hos det ammende barnet. Inntil ytterligere data blir tilgjengelig skal
fenylefrin ikke gis til kvinner som ammer.
Paracetamol/Phenylephrine Hermes er derfor ikke anbefalt ved graviditet og amming.
4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Det foreligger ingen studier av legemidlets påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Ingen
slik effekt har til nå blitt beskrevet.
4.8 Bivirkninger
Forekomsten av bivirkninger blir vanligvis klassifisert slik:
Svært vanlige (≥1/10)
Vanlige (≥1/100 til <1/10)
Mindre vanlige (≥1/1,000 til <1/100)
Sjeldne (≥1/10,000 til <1/1,000)
Svært sjeldne (<1/10,000)
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
Paracetamol
Organklassesystem
Symtomer
Frekvens
Sykdommer i blod og Sjeldne
lymfatiske organer
Hud- og
Sjeldne
underhudssykdommer
Forstyrrelser i
Sjeldne
immunsystemet
Sykdommer i lever og Sjeldne
galleveier
Bloddyskrasi inkludert blodplatesykdommer, agranulocytose,
leukopeni, trombocytopeni, hemolytisk anemi, pancytopeni
Hypersensitivitet inkludert utslett og elveblest, kløe, svetting,
purpura, angioødem
Allergisk eller hypersensitiv reaksjon inkludert utslett, elveblest,
anafylaksi og bronkospasme
Unormal leverfunksjon (økning i levertransaminaser), leversvikt,
levernekrose, gulsott
Sykdommer i nyre og Svært
urinveier
sjeldne Interstitiell nefritt etter langvarig bruk av høye doser paracetamol
Steril pyuri (uklar urin)
Gastrointestinale
sykdommer
Svært Akutt pankreatitt
sjeldne
Epidermal nekrolyse, Stevens Johnson syndrom, erythema multiforme, svelling av larynx, anafylaktisk
sjokk, anemi, leverforandringer og hepatitt, nyreforandringer (alvorlig redusert nyrefunksjon, hematuri,
anuresi), gastrointestinale bivirkninger og svimmelhet har blitt rapportert med ukjent frekvens.
Pediatrisk populasjon
Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn over 16 år antas å være de samme som for
voksne.
Fenylefrin
Organklassesystem
Symptomer
Frekvens
Nevrologiske
Svært Søvnløshet, nervøsitet, skjelving, angst, rastløshet, forvirring,
sykdommer
sjeldne irritabilitet, svimmelhet og hodepine kan forekomme
Hjertesykdommer Sjeldne Takykardi, hjertebank
Karsykdommer
Sjeldne Økt blodtrykk
Gastrointestinale
sykdommer
Forstyrrelser i
immunsystemet
Vanlige Anoreksi, kvalme og oppkast
Sjeldne Allergisk- eller hypersensitivitetsreaksjon inkludert utslett, elveblest,
anafylaksi og bronkospasme
Pediatrisk populasjon
Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn over 16 år antas å være de samme som for
voksne.
4.9 Overdosering
Leverskade kan forekomme hos voksne som har tatt en enkelt dose på 10 g eller mer av paracetamol.
Å svelge en enkelt dose på 5 g eller mer av paracetamol kan medføre leverskade dersom pasienten har
risikofaktorer (se under).
Risikofaktorer
Dersom pasienten:
Er på langtidsbehandling med karbamazepin, fenobarbiton, fenytoin, primidon,
rifampicin, Johannesurt eller andre legemidler som kan indusere leverenzymer.
Jevnlig drikker alkohol langt over anbefalte mengder.
sannsynlig har glutationmangel f.eks. ved spiseforstyrrelser, cystisk fibrose, HIVinfeksjon, sulttilstand, kakeksi (underernæring)
er et ungt barn.
har en leversykdom.
Symptomer på paracetamoloverdosering i de første 24 timene er blekhet, kvalme, oppkast, anoreksi og
magesmerter. Leverskade kan forekomme 12 til 48 timer etter inntak. Unormal glukosemetabolisme og
metabolsk acidose kan forekomme. Ved alvorlig forgiftning kan leversvikt lede til encefalopati,
blødninger, hypoglykemi, cerebralt ødem og død. Akutt nyresvikt med akutt tubulær nekrose
medfølgende sterke smerter i korsryggen, hematuri og proteinuri, kan oppstå selv uten alvorlig
leverskade. Det har blitt rapportert hjertearytmier og pankreatitt.
Langvarig bruk av høye doser paracetamol kan føre til hypokalemi.
Behandling
Øyeblikkelig behandling er vesentlig ved paracetamoloverdose. Til tross for signifikant mangel på
tidlige symptomer skal pasienter henvises til sykehus for øyeblikkelig behandling. Symptomene kan
være begrenset til kvalme og oppkast og viser ikke nødvendigvis alvorlighetsgraden av overdosen eller
risikoen for organskade. Behandling skal være i samsvar med etablerte retningslinjer.
Behandling med aktivt kull skal vurderes dersom overdosen har blitt tatt i løpet av 1 time.
Plasmakonsentrasjonen av paracetamol skal måles 4 timer etter inntak eller senere (tidligere målinger
blir upålitelige). Behandling med N-acetylcystein kan brukes inntil 24 timer etter inntak av paracetamol;
imidlertid vil maksimal beskyttende effekt oppnås inntil 8 timer etter inntak. Effekten av motgiften
reduseres betydelig etter denne tid. Hvis nødvendig skal pasienten gis intravenøs N-acetylcystein i
samsvar med etablerte retningslinjer. Dersom oppkast ikke er et problem, kan oralt administrert metionin
være et passende alternativ i utkantstrøk, utenfor sykehus. Behandling av pasienter som viser tegn på
alvorlig dysfunksjonell lever 24 timer etter inntak, bør vurderes i samråd med spesialist eller
sykehusavd. for leversykdommer.
Hypertensive bivirkninger kan bli behandlet med i.v. alfa-reseptorblokker.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Pharmakoterapeutisk gruppe: Paracetamolkombinasjoner unntatt psykoleptika
ATC- Kode:
N02B E51
Virkningsmekanismen til paracetamol
In vivo har paracetamol både analgetisk og antipyretisk aktivitet som man mener blir mediert gjennom
hemming av syklooksygenase (COX) virkningsmekanismen innen sentralnervesystemet. Selv om
virkningsmekanismen er den samme som for ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs),
har ikke paracetamol antiinflammatorisk effekt og hemmer heller ikke produksjonen av
koagulasjonsstimulerende tromboksaner. Andre virkningsmekanismer slik som serotonerge
smerteregulerende nervebaner kan være involvert i den antinociceptive effekten av paracetamol.
Virkningsmekanismen til fenylefrin
Fenylefrin er en potent alfa 1-adrenoceptoragonist. Effekten på de perifere alfa1-reseptorene medfører
vasokonstriksjon som i den nasale slimhinnen reduserer ødem og nasal svelling. Når det blir gitt
intravenøst, vil fenylefrin øke den totale perifere motstanden (TPR), det systoliske (SBP) og diastoliske
DBP) blodtrykk betydelig, mens hjerterytmen reduseres som følge av refleksbradykardi. De
hemodynamiske forandringene som oppstår av i.v. fenylefrin kan variere i forhold til alder og normalt
blodtrykk. Unge normale personer vil få større økning i hjerterytme og lavere SBP-økning enn unge
hypertensive og eldre normale personer, mens eldre hypertensive viser minst uttrykt refleksbradykardi
og mest uttrykt økning i SBP. Oralt administrert legemiddel har ikke vist tydelig kardiovaskulær effekt
ved anbefalte doser på 10-12,2 mg 4 ganger daglig, og orale doser på 40 til 60 mg er nødvendige for å
utløse klinisk kardiovaskulær effekt, slik som økt diastolisk blodtrykk og reflekshjertesenkning.
Hypertensive interaksjoner forekommer mellom sympatomimetiske aminer slik som fenylefrin og
MAO-hemmere. Fenylefrin kan redusere effekten av betablokkere og antihypertensiva.
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Paracetamol:
Absorpsjon/Distribusjon
Den absolutte biotilgjengeligheten for oralt administrert paracetamol er 75 %, og gjennomgår
sannsynligvis førstepassasjemetabolisme. Tmax, avhengig av formulering, er vanligvis mellom 30 og
120 minutter. Absorpsjonsgraden er imidlertid ikke avhengig av legemidlets formulering.
Eliminasjon
Halveringstid er ca 2 – 2,5 timer.
Biotransformasjon
De største metabolittene er glukuronid- og sulfatkonjugater (> 80 %) som blir utskilt i urinen. En liten
mengde (< 10 %) av paracetamol blir oksidert i leveren av cytokrom P450 2E1 (CYP2E1). Denne
reaksjonen produserer den sterkt reaktive metabolitten N-acetyl-p-benzokinonimin (NAPQI) som er
ansvarlig for den karakteristiske sentrolobulære hepatotoksisiteten som forbindes med
paracetamoloverdose.
Fenylefrin:
Absorpsjon/Distribusjon
Ved intravenøs administrasjon når konsentrasjonen av fri 3H-fenylefrin toppen i slutten av
administreringen, etter at serumkonsentrasjonen synker i et bieksponensielt mønster, med en 80 %
reduksjon de første 15 minuttene fulgt av en lavere reduksjon med en gjennomsnittlig halveringstid på 2
timer. Ved oral administrasjon blir fenylefrin absorbert fra tarmen med en serumtopp mellom 45 og 75
minutter.
Eliminasjon
Etter en kort fase med hurtig eliminasjon er den gjennomsnittlige halveringstiden 2,5 timer. Ved steady
state er distribusjonsvolumet 340 l, noe som indikerer lagring i visse organdeler. Renal clearance utgjør
bare en liten del av den totale plasmaclearance.
Biotransformasjon
På grunn av den sterke førstepassasjemetabolismen er total biotilgjengelighet av fenylefrin omtrent 38
%, hvorav 1 % er aktivt ikke-konjugert fenylefrin.
Fenylefrin opprettholder effekten som et nasalt avsvellende middel når det blir gitt oralt; midlet
distribueres systemisk til vaskulært vev i nasal mukosa. Når fenylefrin administreres oralt som nasalt
avsvellende middel blir det vanligvis gitt med 4-6 timers intervall.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Prekliniske data avdekker ikke noen spesiell human risiko ut fra vanlige studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogenitet eller reproduksjons- og
utviklingstoksisitet.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Askorbinsyre
Sukrose
Aspartam (E951),
Sitrussmak (inneholder: naturlig sitronolje og naturlige og naturidentiske smaksstoffer, maltodekstrin,
mannitol (E421), glukonolakton, akasiegummi, sorbitol (E420), vannfri kolloidal silika, alfa-tokoferol
(E307))
Sakkarinnatrium
Silika, vannfri, kolloidal
Sitronsyre
Natriumsitrat
6.2 Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3 Holdbarhet
2 år
Lagringstid etter rekonstituering:
Rekonstituert oppløsning i varmt vann er stabil i 60 minutter ved romtemperatur.
6.4 Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys og fuktighet.
For oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering av legemidlet, se pkt. 6.3
6.5 Emballasje (type og innhold)
Doseposefolien er laget av papir, lim eller polyetylen, aluminium og et forseglingslag.
6, 8, 10, 12, 16, 20, 24, 32, 36, 40 doseposer i en pappeske.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført
6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Ingen spesielle forholdsregler.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Hermes Arzneimittel GmbH
Georg-Kalb-Str. 5-8
82049 Grosshesselohe/München
Tyskland
8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
11-8374
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
2012-07-10
10. OPPDATERINGSDATO
10.07.2012