Transcript MØTEINNKALLING - Krødsherad kommune

KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEINNKALLING
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tid:
FORMANNSKAPET
Formannskapssalen, Kommunehuset
22.04.2010
09.00 Gruppemøter kl: 08.30
Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Møtesaksnr:
28/10
29/10
30/10
31/10
32/10
33/10
34/10
Arkivsaknr: Tittel
Arkivkode Side
REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN
- OMRÅDE A HAMMEREN BEHANDLING
08/422
AV KLAGER PÅ PLANVEDTAKET
L12
2
SØKNAD OM TILTAK - ENDRET
PLASSERING AV HØYDEBASSENG FOR
08/400
SNØPRODUKSJON
L12
3
09/744
DELINGSSAK 178/1
GNR 178/1
7
SØKNAD OM DELING AV
10/48
GRUNNEIENDOM
GNR 213/1
11
KONSESJON - ENDRE GRANUM OG
LINDA FALKENHAUG GRANUM
10/319
GNR.197 BNR.8
V04 &18
15
NÆRINGSAREAL TIL
08/198
FORBRENNINGSANLEGG
611
19
REISELIVSPLAN / STRATEGI FOR MIDT10/334
BUSKERUD.
U64
20
Vedlegg til sak 29/10: Høydebasseng
Vedlegg til sak 34/10: Reiselivsplan
Noresund, 16.04.10
Olav Skinnes
Ordfører
1
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Jan Rundtom
Arkivnr.: L12
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
FORMANNSKAPET
FORMANNSKAPET
KOMMUNESTYRET
FORMANNSKAPET
26.03.2009
05.11.2009
26.11.2009
22.04.2010
Arkivsaknr.:08/422
Saksnr.:
24/09
92/09
82/09
28/10
________________________________________________________________
REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN
BEHANDLING AV KLAGER PÅ PLANVEDTAKET
Saken er ikke ferdig fra saksbehandler ved utsendelse av møtedokumenter, og vil
bli ettersendt.
Til saksliste
2
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud
Arkivnr.: L12
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
FORMANNSKAPET
FORMANNSKAPET
FORMANNSKAPET
19.06.2008
11.09.2008
22.04.2010
Arkivsaknr.:08/400
Saksnr.:
89/08
126/08
29/10
________________________________________________________________
SØKNAD OM TILTAK - ENDRET PLASSERING AV HØYDEBASSENG FOR
SNØPRODUKSJON
Vedlegg:
Plassering av bassenget, vedlegg 1
Tegninger av bassenget med snittegninger, vedlegg 2
(Vedleggene er samlet i eget dokument)
Saksopplysninger:
Historikk:
Norefjell Skisenter fikk i sak 89/08 tillatelse til å anlegge dam nord for Fjellheisen, på
høyde med startbua for OL utfor 1952. Dammen skulle brukes til reservoar for
snøproduksjon. Som vilkår for tillatelsen var det forutsatt at det skulle gjennomføres
forskriftsmessig sikring og besørges rask reetablering av vegetasjonen.
I forbindelse med detaljprosjektering viste det seg at prosjektet ble svært omfattende
med behov for tilkjøring av store mengder masser for å tilfredsstille de krav som er til
slik fyllingsdam. Tiltakshaver søkte om å endre planene. Endringen bestod i å
grave/sprenge seg ned istedenfor å fylle opp. Bassenget skulle fortsatt plasseres nord for
Fjellheisen. Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde saken til uttalelse og hadde ingen
merknader til tiltaket.
Formannskapet vedtok 11.09.08 i sak 126/08 å utsette behandlingen av saken for
innhenting av ytterligere opplysninger. Følgende opplysninger skulle framskaffes før
behandling:
- eksakt plassering av anlegget – inntegnet på kart
- eksakte tegninger av anlegget med snittegninger
- avklaring av massedeponiplass
18.12.09 søker tiltakshaver om å anlegge bassenget noe lenger nord-øst enn tidligere
omsøkt. Bassenget vil ligge rett syd-vest for heishuset ved Ravnåsheisen. Bassengets
størrelse og tekniske utforming blir som beskrevet i sak 126/08. Søknaden om endret
plassering er begrunnet med:
”- betydelig kortere tilførselsledning fra vanninntaket fram til bassenget. Dette medfører at
overløpsledningen, dvs grøfta/rørledningen der overløpsvann skal ledes blir kortere og
medfører mindre terrenginngrep
- at bassenget trekkes lenger bort fra naturlig turterreng og skiløyper. Dette vil estetisk være en
Til saksliste
3
KRØDSHERAD KOMMUNE
fordel, terrenginngrepene blir mer begrenset og eksisterende vei til Ravnåsheisen kan benyttes
til massetransport.”
23.12.09 informerte administrasjonen søker om at formannskapet ville ha saken til
behandling og søker ble bedt om å framlegge detaljerte tegninger som viser tiltaket,
samt vise inngrepet som skal gjøres og hvordan det vil se ut når det er ferdigstilt.
27.01.10 mottok administrasjonen bekreftelse fra søker på at mer informasjon ville bli
oversendt. 17.02.10 mottok vi en mer detaljert søknad. Denne søknaden hadde følgende
dokumentasjon:
- plassering av bassenget
- tegninger av bassenget med snittegninger
- avklaring av massedeponiplass
23.02.10 ble søker tilskrevet om videre saksgang. Søker ble bedt om å fremlegge ny
erklæring fra grunneierne om at planlagt plassering er i orden (plasseringen er endret
siden tidligere oversendte erklæring fra Snersrudsameiet). Denne erklæringen er så langt
ikke mottatt. Administrasjonen er kjent med at avtale med grunneierne er under
utarbeidelse.
Samtidig ble søknaden sendt til vurdering hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) vedrørende evt krav til sikring, Fylkesmannen og NVE (ihht krav satt
i brev fra NVE, datert 15.09.07, ved tidligere vurdering av søknad).
Administrasjonen hadde møte med søker 30.03.10 og ble informert om følgende:
- massedeponering (Overskuddsmasser skal legges i eksisterende alpintraseer i
Fjellheisen og ned mot sentralomådet. Massene skal fylles ut i svanker og
skråhelninger slik at løypene blir planere og lettere å snølegge/preparere.)
- bassenget vil ha en dybde på 10 meter, det vil skrå svakt fra vannkanten
- bassengets volum vil være 75 000 – 80 000 m3 (ca 200 m lang * 40 m bred*10 m
dyp)
-
det vil kunne ta 3 år å etablere vegetasjon i området som blir berørt (mest mulig
av eksisterende vegetasjon tas av i anleggsperioden og legges tilbake for å
revegetere)
bassenget vil ha åpen flate om vinteren (det etableres som et bobleanlegg for å
sikre drift gjennom vinteren)
det anlegges en driftsvei rundt bassenget
pumpehus på 15 m² skal bygges mellom alpinhytta og bassenget, endelig
plassering kommer seinere
Administrasjonen har mottatt følgende vurdering fra DSB, det vises til e-post datert
30.03:
”Slik saken fremstår, har ikke DSB verken regelverk eller oppgaver som gir grunn til å gå konkret
inn i en sak som dette. Formentlig kan det være bestemmelser etter pbl som kan være aktuelle.
På den annen side vil jeg peke på at de fleste regelverk er funksjonsbaserte og peker mot at
kommune/eier/virksomhet må vurdere risiko og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere
risiko. Dette synes å være relevant i denne saken også.”
Fylkesmannen har bekreftet at de kan avgi sin uttalelse mandag 18.04 eller tirsdag
19.04.
Til saksliste
4
KRØDSHERAD KOMMUNE
NVE har ikke gitt noen tilbakemelding.
Administrasjonens vurdering:
Norefjell Skisenter fikk i sak 89/08 tillatelse til å anlegge dam nord for Fjellheisen, på
høyde med startbua for OL utfor 1952. Dammen skulle brukes til reservoar for
snøproduksjon. Som vilkår for tillatelsen var det forutsatt at det skulle gjennomføres
forskriftsmessig sikring og besørges rask reetablering av vegetasjonen.
De endringene som er omsøkt gjelder anleggets plassering. Vannreservoaret søkes
plassert rett syd-vest for heishuset ved Ravnåsheisen. Bassengets størrelse og tekniske
utforming blir som beskrevet i sak 126/08, som formannskapet tidligere har behandlet
og innvilget.
Søknaden om endret plassering er begrunnet med:
- Kortere tilførselsledning fra vanninntaket fram til bassenget.
Overløpsledningen blir kortere og medfører mindre terrenginngrep.
- Bassenget trekkes lenger bort fra naturlig turterreng og skiløyper.
- Terrenginngrepene begrenses og eksisterende vei til Ravnåsheisen kan benyttes
til massetransport.
Dette er argumenter som, etter administrasjonens vurdering, er positive for tiltaket.
Anlegget blir plassert i et område der terrenget skrår på en slik måte at særlig
skiløpere/alpinister som kjører utenfor preparert løype kan komme i området. Forsvarlig
sikring er derfor nødvendig.
Administrasjonen har ikke mottatt vurderinger fra NVE og Fylkesmannen.
NVE har ikke besvart henvendelsen og heller ikke vår oppfordring om å gi
tilbakemelding om når deres uttalelse vil foreligge. NVE hadde første søknad til
behandling og vedtok, ihht sitt brev datert 01.04.08, at tiltaket ikke trenger konsesjon
etter vannressursloven § 8.8. ved behandling av søknad om å bygge fyllingsdam (som
var mer omfattende).
Fylkesmannens vurdering er ventet tirsdag 19.04.10.
Da Fylkesmannen hadde saken om vannuttak og vannreservoar i Veslebølingen til
uttalelse i 2008, konkluderte Fylkesmannen med at tiltaket ikke ville ha vesentlig
virkninger for allmenne interesser og at han derfor ikke hadde merknader til at det
planlagte vannreservoaret blir behandlet som del av arealbruksformålet for
alpin-/skiaktivitet på Norefjell.
Det forventes heller ikke nå at Fylkesmannen har innvendinger til tiltaket.
Forslag til vedtak legger bl.a dette til grunn. Fylkesmannens vurderinger oversendes
formannskapets medlemmer på e-post så snart de foreligger. Det tas forbehold om at det
må settes tilleggsvilkår for tillatelsen.
På denne bakgrunn oversendes saken til politikerne for behandling i møtet 22.04.
Rådmannen anbefaler formannskapet å gjøre følgende vedtak:
Søknad om bygging av vannreservoar til snøproduksjon innvilges i henhold til søknad
om endring av prosjektet. Norefjell Skisenter er ansvarlig for sikring av området
sommer og vinter. Vannressurslovens § 5 om aktsomhet og § 41 om nedlegging av
Til saksliste
5
KRØDSHERAD KOMMUNE
vassdragsanlegg gjelder for bruk av vannkilde.
Tilltatelsen gis under følgende forutsetninger:
- at erklæring fra grunneierne om at planlagt plassering er i orden framlegges før
igangsettingstillatelse
- at Fylkesmannen ikke har innvendinger til tiltaket
- at NVE ikke har innvendinger til tiltaket
Det settes følgende vilkår for tillatelsen:
1. Sikring av området sommer og vinter skal skje i henhold til gjeldende
bestemmelser i PBL § 83 Basseng, brønn og dam m/kommentarer og Teknisk
forskrift § 7–48 Sikkerhet mot drukning nr 3.
2. Det skal gjennomføres tiltak for at naturlig vegetasjon raskt gjenopprettes.
3. Det forutsettes at kommunen skal godkjenne rehabilitering av terrenget i
etterkant.
Til saksliste
6
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Lise Kihle Gravermoen
Arkivnr.: GNR 178/1
Arkivsaknr.:09/744
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
Saksnr.:
FORMANNSKAPET
30/10
22.04.2010
________________________________________________________________
DELINGSSAK 178/1
Vedlegg:
Kart: 1:1000
Saksopplysninger:
Søker Bente Ringnes eier av Vassendrud Nordre gnr.178 bnr.1 og bnr. 4 i Krødsherad
søker om å fradele 600 m2 fordelt på to parseller.
Eiendommen Vassendrud Nordre ligger 1 km nord/vest for Krøderen sentrum.
Eiendommen består av 110 daa dyrket mark (bortleid), 11.005 daa produktiv skog og
1.480 daa anna utmark, til sammen 12.585 daa.
Søker ønsker å selge/fradele 2 parseller. Parsell I til Geir Bottolfs, gnr.178 bnr. 28 og
parsell II til Jørn Halvorsen, gnr.178 bnr.27. Begge på 300 m2. Begge ønsker å utvide
sine tomter ned mot fjorden og rydde opp i strandkanten. Bebyggelsen til tomtene ligger
i dag på nedsiden av riksveg 280. Parsellene som ønskes fradelt ligger mellom husene
og fjorden.
Planstatus:
Omsøkt areal er LNF- område i kommuneplanen.
Saksbehandling:
Vedtak skal fattes på selvstendig grunnlag i henhold til Plan- og bygningsloven. Søknad om deling er
behandlet etter jordloven og plan- og bygningsloven, i tillegg er søknaden behandlet etter
bestemmelsene i gjeldene kommuneplan:
Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, § 12. Deling, 1., 2. og 3. ledd:
”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan
samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i
sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del
av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren
(utleigaren).
Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er
forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast
omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal
òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og
omsynet til kulturlandskapet.
Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremål som lova
skal fremja.”
Til saksliste
7
KRØDSHERAD KOMMUNE
Det vises til Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, (Pbl.):
§ 63. Deling av eiendom: ”Eiendom må ikke deles eller enheter opprettes for bortfeste
som nevnt i § 93 bokstav h, på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne
lov, forskrift, vedtekt eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet som nevnt
bortfestes slik at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket
til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.”
§ 66. Atkomst og avløp: ”1. Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er
sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen
måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må
være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. vegloven av 21. juni 19631 §§ 40-43.
Hvor vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift
kan kommunen godta en annen ordning.
I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 4. Landbruks-, natur- og
friluftsområder (LNF-områder), pkt. 4.1 heter det: ”Spredt boligbygging, mindre
næringsbygg, fritidsboliger for utleie med tilhørende servicebygg, samt bygg og anlegg
av stor samfunnsmessig betydning, kan tillates dersom kravene i punktene 4.2 – 4.4 er
oppfylt.
Kommunen kan kreve at det utarbeides reguleringsplan. Jordloven gjøres gjeldene.”
I pkt. 4.5 står det følgende: ”Eksisterende fritidsbebyggelse forutsettes opprettholdt uendret. Tilbygg,
bruksendring og lignende kan bare gis der Kommunen kan dispensere etter Pbl §7.”
Vurdering etter jordloven.
Det er ingen miljømessige eller driftsmessige ulemper.
Fradeling av parsellene kommer ikke i konflikt med jord- og skogbruksaktiviteter.
Det vokser i dag tett kratt på området. En fradeling vil kunne bidra til at området åpnes
mot fjorden.
Vurdering etter plan- og bygningsloven.
Det er satt opp et bolighus på tomtene langs riksveg 280.
Størrelsen på tomtene er i utgangspunktet grei.
Grensa ned mot fjorden settes slik at den følger strandlinja ved normalvannstand.
Reguleringsinntekter og fiskerettigheter vil fortsatt tilhøre Vassendrud Nordre. Ytterligere detaljer
vedrørende tomtegrensene avklares ved oppmåling.
Fradelingen strider for øvrig ikke mot § 63 i plan- og bygningsloven.
Etter plan- og bygningsloven § 94 plikter søker å sende nabovarsel før søknad om deling blir sendt til
behandling i kommunen. Dette er bekreftet i søknaden.
Vurdering etter kommuneplanen.
Fradelingen er ikke i strid med gjeldende kommuneplan.
Rådmannens kommentar:
Som det framgår av ovenstående er tomtene i utgangspunktet tilstrekkelig store.
Det er således ikke konkret behov for tomteutvidelse. Tomteeierne har imidlertid ønske
om tomt helt ned til Krøderfjorden. Pr. i dag er områdene nedenfor eiendommene
bevokst med tett kratt. En åpning mot fjorden vil være positiv både for eierne og for
”fjordfarerne”.
Til saksliste
8
KRØDSHERAD KOMMUNE
Tomteeierne må imidlertid gjøres klart oppmerksom på byggegrenser mot fjorden, og at
det ikke kan settes opp installasjoner som stenger for allmennhetens frie ferdsel langs
fjorden.
Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak:
Formannskapet viser til Jordloven av 12. mai 1995, § 12. Deling og godkjenner
fradeling av to parseller, fradelingen er forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen
kan gi.
Formannskapet viser til Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 § 63 og godkjenner
fradeling av to parseller mot Krøderfjorden fra gnr. 178 bnr.1 og bnr. 4 til gnr. 178, bnr.
27 og gnr.178 bnr. 28 i Krødsherad kommune.
Før fradelingen fullføres, stilles krav om dokumentasjon på at reguleringsinntekter og
fiskerettigheter fortsatt skal tilhøre hovedbølet Vassendrud Nordre.
De nye tomteeierne gjøres oppmerksom på gjeldende byggegrense mot Krøderfjorden,
og at det ikke kan settes opp installasjoner som stenger allmennhetens frie ferdsel langs
fjorden.
Til saksliste
9
KRØDSHERAD KOMMUNE
Til saksliste
10
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Lise Kihle Gravermoen
Arkivnr.: GNR 213/1
Arkivsaknr.:10/48
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
Saksnr.:
FORMANNSKAPET
31/10
22.04.2010
________________________________________________________________
SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM
Vedlegg:
Kart: 1:3296
Saksopplysninger:
Søker Per Gulbrand Ringnes eier av Ringnes skog gnr. 213 bnr. 1 i Krødsherad søker
om å fradele en tomt med påstående hus.
Eiendommen Ringnes skog ligger nord-vest i Krødsherad kommune på grensa til Flå.
Eiendommen består av produktiv skog 18.000 daa og annen utmark 27.000 daa.
Søker ønsker å selge/fradele Mentsekåk også kalt ”Jacobsplassen”. Dette er ca. 1 da.
Bebygd med ei lita tømmerstue og uthus. Trygve Gigernes som eier eiendommen
Fjellstad Bruk gnr.312 bnr.18 som ligger rundt Mentsekåk ønsker å kjøpe. Grunnen til
dette er at all atkomst må skje gjennom tunet til Gigernes og dette vanskeliggjør evt.
utleie og bruk. Beliggenheten tilsier at dette blir en del av Fjellstad Bruk.
Planstatus:
De omsøkte tomt ligger i LNF-sone i kommuneplan.
Saksbehandlingen:
Søknad om deling er behandlet etter jordloven og plan- og bygningsloven, i tillegg er søknaden behandlet
etter bestemmelsene i gjeldene kommuneplan:
Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, § 12. Deling, 1., 2. og 3. ledd:
”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan
samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i
sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del
av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren
(utleigaren).
Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er
forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast
omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal
òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og
omsynet til kulturlandskapet.
Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremål som lova
skal fremja.”
Det vises til Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, (Pbl.):
§ 63. Deling av eiendom: ”Eiendom må ikke deles eller enheter opprettes for bortfeste
Til saksliste
11
KRØDSHERAD KOMMUNE
som nevnt i § 93 bokstav h, på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne
lov, forskrift, vedtekt eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet som nevnt
bortfestes slik at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket
til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.”
§ 66. Atkomst og avløp: ”1. Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er
sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen
måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må
være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. vegloven av 21. juni 19631 §§ 40-43. Hvor
vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift kan
kommunen godta en annen ordning.
I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 4. Landbruks-, natur- og
friluftsområder (LNF-områder), pkt. 4.1 heter det: ”Spredt boligbygging, mindre
næringsbygg, fritidsboliger for utleie med tilhørende servicebygg, samt bygg og anlegg
av stor samfunnsmessig betydning, kan tillates dersom kravene i punktene 4.2 – 4.4 er
oppfylt.
Kommunen kan kreve at det utarbeides reguleringsplan. Jordloven gjøres gjeldene.”
I pkt. 4.5 står det følgende: ”Eksisterende fritidsbebyggelse forutsettes opprettholdt uendret. Tilbygg,
bruksendring og lignende kan bare gis der Kommunen kan dispensere etter Pbl §7.”
Vurdering etter jordloven.
Det er ingen miljømessige eller driftsmessige ulemper.
Fradeling av tomtene kommer ikke i konflikt med skogbruksaktiviteter.
Fradelingen er etter jordbrukssjefens mening forsvarlig ut fra den avkastningen
eiendommen kan gi.
Vurdering etter plan- og bygningsloven.
Tomten har påstående hus som har vært i bruk som fritidsbolig. Sannsynligvis har stedet
vært husmannsplasser under Ringnes gård fra tidligere tider.
Tomtens areal er bebygd og arealets størrelse på tomten er 1 daa. Størrelsen på tomten er i utgangspunktet
greit. Detaljer vedrørende tomtegrensene avklares ved oppmåling.
Fradelingen strider for øvrig ikke mot § 63 i plan- og bygningsloven.
I henhold til § 66 skal det tinglyses adkomst til tomten fra vei.. Tomten sammenføyes
med gnr. 312 bnr. 18 og § 66 i Pbl kommer derfor ikke til anvendelse. Vilkår for
fradeling blir at tomten sammenføyes med gnr. 312 bnr. 18.
Etter plan- og bygningsloven § 94 plikter søker å sende nabovarsel før søknad om deling blir sendt til
behandling i kommunen. Nabo til tomtene er egen eiendom.
Vurdering etter kommuneplanen.
Fradelingen er ikke i strid med gjeldende kommuneplan.
Til saksliste
12
KRØDSHERAD KOMMUNE
Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte slikt vedtak:
Formannskapet viser til Jordloven av 12. mai 1995, § 12. Deling og godkjenner
fradeling av en tomt, fradelingen er forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan
gi.
Formannskapet viser til Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 §63 og godkjenner
fradeling av en tomt med påstående hus på inntil 1 daa fra gnr. 213, bnr. 1 i Krødsherad
kommune.
Formannskapet setter som vilkår at tomten sammenføyes med gnr.312 bnr. 18.
Til saksliste
13
KRØDSHERAD KOMMUNE
Til saksliste
14
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Lise Kihle Gravermoen
Arkivnr.: V04 &18
Arkivsaknr.:10/319
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
Saksnr.:
FORMANNSKAPET
32/10
22.04.2010
________________________________________________________________
KONSESJON - ENDRE GRANUM OG LINDA FALKENHAUG GRANUM
GNR.197 BNR.8
Vedlegg: Kartutsnitt (Konsesjonssøknad, kjøpekontrakt og verditakst finnes i mappa
og kan om ønskelig ses på møtet)
Saksopplysninger:
Endre Granum søker konsesjon på kjøp av landbrukseiendommen Grimeli gnr.197 bnr.8
i Krødsherad. Eiendommen er konsesjonspliktig.
Kjøpesum er satt til kr. 1 650 000,Eiendommen ligger på Grimeliskogen. Arealets størrelse er på 352 daa, derav 320 daa
skog, 27,5 daa jordbruksareal og 5 daa annet areal.
Bygninger: På eiendommen står det bolighus, stabbur og låve.
Søker: Endre Granum født 260166 49596
Søker har tidligere erfaring fra gårdsdrift ved arbeid hos Truls og Martin Raaen i
Krødsherad.
Søker ønsker i første omgang å videreføre skogsdriften samt overta driften av dyrket
mark. Etter nødvendige søknader med mer ønsker søker å legge om driften på
eiendommen til hjortefarm samt noe Inn på tunet virksomhet.
Jord- og skogbrukssjefens vurdering:
I dag består eiendommen (i flg. skogbruksplan av 2009) av 325 daa.
Skog: Skogen består av en teig rundt gårdstunet.
Produktiv skog:
289 daa
Uproduktiv skog:
36 daa
Totalareal skog
325 daa
Beregnet årlig tilvekst er 112 m3. Anbefalt årlig hogstkvantum er 44 m3.
Relativt enkle driftsforhold med gran som dominerinde treslag. 80 % av skogen er i
hogstklasse III og IV.
Jord: Jordbruksarealet er 27,5 daa fulldyrket mark/beiter. Dyrket mark ligger 400 meter
Til saksliste
15
KRØDSHERAD KOMMUNE
over havet i hellende terreng godt arrondert rundt tunet. Dreneringstilstanden generelt
opplyses å være varierende. Det er p.t. ikke jordvanning til eiendommen.
Bygninger: Bolighuset er fra 1957 med tilbygg fra 1980. Bruksareal 180 m2 i tillegg til
full kjeller. Konstruktsjoner i treverk. Standard middels.
Låven er fra 1930 og er en typisk høylåve med fjøs. Brutto areal 300 m2 i to plan, samt
gammel møkkakjeller. Låvebru i tre Låveplan er ikke dimensjonert for dagens
maskinpark. Konstruksjon i treverk med plater på taket med renner og nedløp
Stabburet er fra 1793. Det står på pilarer og er laftet. Tømmeret er stedvis skadet.
Driftsløsøre: Tidligere eier Jan Kåre Skogly har i en årrekke forpaktet bort eiendommen
av helsemessige årsaker. Det følger derfor ikke driftsløsøre med eiendommen.
Infrastruktur:
Eiendommen har en fin beliggenhet med god utsikt. Fra Bjøreskogveien er veien
kommunal. De siste 300 meter opp mot gårdstunet er privat vei.
Privat vannforsyning fra oppkomme. Privat avløp (tank) med spredegrøfter.
Ifølge konsesjonsloven er det flere hensyn som skal vurderes ved en søknad om
konsesjon for eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For små
landbrukseiendommer er forholdet til bo- og driveplikt det viktigste, særlig her i
Krødsherad hvor boplikten håndheves strengt. Skikkethet til å eie og drive en
landbrukseiendom skal vurderes. Om driftsenheten er rasjonell og om arronderingen blir
god er også hensyn det skal sees på.
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til
landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1, om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
2, om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området.
3, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
4, om erververen anses som skikket til å drive eiendommen.
5, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Søkeren oppfyller punktene 2 til 5 ved at han skal bo på eiendommen, han ansees
skikket til å kunne drive og ervervet vil ivareta en helhetlig ressursforvaltning av
kulturlandskapet.
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det er grunn til å anta at erververen først
og fremst tar sikte på å plassere kapital i eiendommen, eller dersom ervervet kan sees
som et ledd i oppsamling av fast eiendom. Vi kan ikke se at det er grunn til å tro at slike
forhold ligger tilgrunn for ervervet.
Prisvurdering:
Ved vurdering av salgssummen skal landbruksmyndighetene etter konsesjonslovens § 9
punkt 1 tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom.
Bygningene skal i henhold til rundskriv M-3/2002 (jfr. M2-2009) verdsettes til
Til saksliste
16
KRØDSHERAD KOMMUNE
nedskrevet gjenanskaffelsesverdi - med andre ord en kostnadsverdi-vurdering.
Landbruksmyndighetene skal ta utgangspunkt i hva en bygning av tilsvarende størrelse
eller kapasitet koster i dagens pris, og så redusere prisen i samsvar med tilstanden til
bygningen. For våningshus kan det være aktuelt å korrigere nyanleggskostnaden i
tilfelle der bygningen klart ligger over normal størrelse og standard for bolig på
gårdsbruk. Den eksisterende bygning skal deretter vurderes ut fra alder, slitasje,
vedlikehold og egnethet. Bruksverdi for hus vurderes også ut fra beliggenhet.
Når det gjelder driftsbygningen legges det stor vekt på egnethet i forhold til dagens krav
og drift på bruket.
Jordverdien skal ifølge rundskriv M-3/2002 (jfr.M-2/2009) bestemmes ut fra den avling
jorda gir under normale forhold og på grunnlag av avlingsverdi (produktpris fratrukket
produksjonskostnaden), også kalt avkastningsverdi.
Rentefot jord: I følge rundskriv M-3/2002 (jfr.M-2/2009) skal det benyttes 4 % rente
ved kapitalisering av jordverdiene.
Skogverdien skal ifølge samme rundskriv beregnes ut fra avkastningsverdi (bruksverdi).
I vurderingen er det lagt til grunn de dataene som skogbruksplanen for eiendommen
oppgir. Skogbruksplanes data har blitt justert for den oppsamling av hogstmoden skog
som har skjedd i årene fra 2002 til 2010. På samme måte er inntekter fra jakt- og
utmarksresursene vurdert. Bruttoverdiene av disse produktene er så fratrukket drifts- og
administrasjonskostnader. Nettoverdiene er så kapitalisert for å finne nåverdiene av de
framtidige inntektene på eiendommen.
Rentefot skog: I følge rundskriv M-7/2002 (jfr. M-2/2009) skal det benyttes 4 % rente
ved kapitalisering av skogverdiene.
Etter en samlet vurdering har jordbrukssjefen og skogbrukssjefen kommet fram til at
avtalt pris kr.1.650.000,- kan aksepteres.
Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende
innstilling overfor kommunestyret:
I medhold av Konsesjonsloven av 28. november 2003 får Endre Granum konsesjon for
erverv av eiendommen Grimeli gnr.197 bnr. 8 i Krødsherad.
Vilkår: Erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og bebor den i minst fem år.
§11 jfr. §1. Konsesjonsloven av 28. november 2003
Til saksliste
17
KRØDSHERAD KOMMUNE
Til saksliste
18
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Helge Skjeggerud
Arkivnr.: 611
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
FORMANNSKAPET
KOMMUNESTYRET
FORMANNSKAPET
27.03.2008
10.04.2008
22.04.2010
Arkivsaknr.:08/198
Saksnr.:
55/08
26/08
33/10
________________________________________________________________
NÆRINGSAREAL TIL FORBRENNINGSANLEGG
Vedlegg:
Ingen
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet følgende vedtak den 10.04.2008 i sak 26/08:
”Silje Rudland gis opsjon på kjøp av inntil 4 dekar utskilt del av
Gnr: 178 Bnr: 256 i nordvestre del av eiendommen, for oppføring og
drift av forbrenningsanlegg for dyrekadaver.
Det forutsettes at det oppnås bruksrett av privat veg fram til
området.
Pris for arealet settes til kr. 26,- per m2, som indeksreguleres på det
tidspunkt kjøpsavtale underskrives.
Opsjonen er gyldig i 2 år fra vedtaksdato.
Krødsherad kommune vil gjøre oppmerksom på at det må søkes spesielt om
byggetillatelse når dette blir aktuelt.
Krødsherad kommune forbeholder seg retten til å kjøpe tilbake området
for en pris tilsvarende salgssummen, dersom prosjektet ikke blir
realisert innen 2 år fra overdragelsesdato.”
Silje Rudland henvendte seg den 12.04.10 med forespørsel om forlengelse av opsjonen
fram til St. Hans i år, og overleverte samtidig oppjustert informasjon og søknad om
forbrenningsanlegget vedlagt beregnet driftsbudsjett.
I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til
kommunestyret:
Silje Rudlands opsjon på kjøp av næringsareal på Slettemoen forlenges fram til
01.07.2010.
Noen ytterligere forlengelse av opsjonen kan ikke påregnes.
Til saksliste
19
KRØDSHERAD KOMMUNE
MØTEBOK
FORMANNSKAPET
Saksbeh.:Marit Lesteberg
Arkivnr.: U64
________________________________________________________________
Utvalg:
Møtedato:
FORMANNSKAPET
22.04.2010
Arkivsaknr.:10/334
Saksnr.:
34/10
________________________________________________________________
REISELIVSPLAN / STRATEGI FOR MIDT-BUSKERUD.
Vedlegg:
Reiselivsplan (del 1) og Reiselivsstrategi (del2) for Midt-Buskerud.
(Vedlagt i eget dokument)
Saksopplysninger:
Vedlagt til behandling følger:
Plandokumentet ( del 1) inneholder i store trekk en oppsummering av dagens situasjon
og muligheter.
Strategidokumentet (del 2) tilkjennegir visjon, mål og strategier samtidig som det
klargjør hvordan strategiene skal koordineres og følges opp.
Regionrådet har gjennomført en omfattende prosess for å utarbeide en strategi for
reiselivet i vår region. Strategien er hovedsakelig basert på et utkast fra
reiselivsnæringen selv, utarbeidet i 2009.
Regionrådet for Midt-Buskerud vedtok i møte 4.6.2008 at det skulle utarbeides en felles
reiselivsstrategi for region Midt-Buskerud. Partnerskapsmidler fra Buskerud
fylkeskommune ble avsatt til å gjennomføre jobben, og reiselivet selv ble utfordret til å
lage et utkast til strategi.
Reiselivet gjennomførte dette arbeidet, og oversendte forslag til strategi til regionrådet
sommeren 2009. Regionrådet har videre behandlet strategien i samarbeid med
næringslivet, og har lagt ut forslag til plan på høring i tidsperioden 5.1. 2010 –
25.1.2010. Det var også et stort møte vedr. reiseliv 21.1.2010 i Vikersund Hoppsenter.
Hele 36 deltakere var tilstede på denne fellessamlingen.
Det kom kun en skriftlig tilbakemelding til strategien. Denne kom fra Norefjell
golfklubb.
Strategien har en uvanlig kort tidshorisont. Dette fordi det viktigste strategiske grepet
nå er å samle reiselivet. Regionrådet anser forslaget til opprettelsen av Norefjell
reiselivsforum som en fornuftig organisering.
Strategien har 3 års varighet, og vil måtte evalueres og fornyes i løpet av denne
perioden.
Regionrådet anser det som overordnet viktig at vi nå får en organisering rundt reiselivet
i Midt-Buskerud på plass. Denne strategien legger godt til rette for dette.
Til saksliste
20
KRØDSHERAD KOMMUNE
Det har blitt gjort sterke forsøk på å samle næringen rundt felles merkevarenavn og
prioritering av målgrupper, men prosessen er ikke moden for diss valgene enda.
Norefjell reiselivsforum vil gjennom en testperiode på tre år arbeide med disse viktige
strategiske valgene, og vi vil forhåpentligvis ha en strategi med lenger tidshorisont ved
rullering av planen.
Selv om regionrådet hadde ambisjoner om å komme lenger i denne prosessen på enkelte
områder, mener vi at reiselivet i regionen har en positiv utvikling, og at strategien på en
god måte problematiserer dagens utfordringer.
Regionrådet anbefaler derfor at strategien oversendes den enkelte kommune for
behandling.
Regionrådet har også, i nært samarbeid med Buskerud fylkeskommune, valgt å
prioritere store deler av regionens partnerskapsmidler til reiseliv et i kommende 3 års
periode.
Hele 1 mill. kr. årlig i tre års perioden prioriteres til dette arbeidet .
Med dette ønsker Buskerud fylkeskommune og alle tre kommunene å understreke
viktigheten av en felles reiselivsorganisering i Midt-Buskerud.
Rådmannens kommentar:
Rådmannen legger saken fram for formannskapet og kommunestyret, og vil foreslå at
reiselivsplan og reiselivsstrategi for Midt-Buskerud tiltres av Krødsherad kommune.
Følgende presiseringer bør innarbeides i vedtaket:
Til p. 3.3.3. B
o Det gjøres oppmerksom på at Infrastrukturfondet i Krødsherad har et eget styre,
og at alle henvendelser må kanaliseres via dette styrets leder.
Til p. 3.3.4. A
o Felles reklamefilm for regionen er under utarbeiding i fellesskap for alle tre
kommunene. Grunnlaget her vil også kunne benyttes av næringslivet for øvrig.
Til p. 3.3.5. A
o Når det gjelder skilting og merking for Krødsherads vedkommende vises til plan
for løyper og turstier som er under utarbeiding.
Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende
innstilling overfor kommunestyret:
Krødsherad kommune tiltrer foreliggende forslag til reiseslivsplan og
reiselivsstrategi for Midt-Buskerud med følgende merknader:
Til p. 3.3.3. B
o Det gjøres oppmerksom på at Infrastrukturfondet i Krødsherad har et
eget styre, og at alle henvendelser må kanaliseres via dette styrets leder.
Til p. 3.3.4. A
o Felles reklamefilm for regionen er under utarbeiding i fellesskap for alle
tre kommunene. Grunnlaget her vil også kunne benyttes av næringslivet
for øvrig.
Til p. 3.3.5. A
o Når det gjelder skilting og merking for Krødsherads vedkommende vises
til plan for løyper og turstier som er under utarbeiding.
Til saksliste
21
KRØDSHERAD KOMMUNE
Vedlegg til sak 29/10
SØKNAD OM TILTAK - ENDRET PLASSERING AV
HØYDEBASSENG FOR SNØPRODUKSJON
Til saksliste
22
940
-64000
935
930
P 204.76
P 200
P 190
P 180
P 170
P 160
P 150
P 140
P 130
P 120
P 110
P 100
P 90
P 80
P 70
P 60
P 50
P 40
P 30
P 20
P 10
P0
925
920
-63900
920
915
915
910
910
HÆHRE AS
905
905
NOREFJELL SKISENTER
HØYDEBASSENG
Dato
10.02.10
Konstr./Tegnet
Godkjent
Målestokk
IH
Dette dokumentet er utarbeidet av Geoplan Øst som det av det oppdrag som fremgår nedenfor.
Opphavsretten tilhører Geoplan Øst. Dokumentet må bare benyttes til det formålet som
oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
1:1000
(A3)
Erstatning for:
Erstattet av:
Henvisning:
248800
07144
Revidert Februar 2010
900
-63800
Plantegning
248900
249000
904
Beregning:
GEOPLAN ØST AS
P 204.76
P 200
P 190
P 180
P 170
P 160
940
P 150
930
P 130
925
P 120
920
935
P 140
P 110
P 40
P 30
P 20
P 10
P0
890
P 50
895
P 60
900
P 70
905
P 80
910
P 90
915
P 100
P 204.76
P 200
P 190
P 180
P 170
P 160
940
P 150
930
P 130
925
P 120
920
935
P 140
P 110
915
P 100
910
905
P 90
900
P 80
895
P 70
890
P 60
P 50
P 40
P 30
P 20
P 10
07144V04
07144V05
900
905
910
915
920
P0
840
84
5
85
0
855
860
865
875
870
880
885
890
895
07144V05
LAGTYPER
934.00
P 50.000
933.00
P 40.000
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Fys.Gmi
0: Overflate
100: Gammelt basseng
101: Vannflate
102: Veg rundt basseng
1: Terreng kart kommune
MASSETYPER
Masse rapport for: Profil_linje_feb_2010_utkast2.SFI
Standard: NS3420
Skjæringsmasser
Profil Rå mengde
10.000 125.101 m2
20.000 583.987 m2
30.000 887.150 m2
40.000 1080.145 m2
50.000 1221.312 m2
932.00
Vann
Profil Rå mengde
20.000 234.267 m2
30.000 408.183 m2
40.000 507.459 m2
50.000 571.968 m2
P 30.000
Areal berørt område
Profil Rå mengde
10.000 44.420 m
20.000 65.851 m
30.000 78.832 m
40.000 87.254 m
50.000 93.435 m
930.00
P 20.000
HÆHRE AS
928.00
P 10.000
NOREFJELL SKISENTER
HØYDEBASSENG
Dato
Konstr./Tegnet
10.02.10
Godkjent
IH
Dette dokumentet er utarbeidet av Geoplan Øst som det av det oppdrag som fremgår nedenfor.
Opphavsretten tilhører Geoplan Øst. Dokumentet må bare benyttes til det formålet som
oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
1:750
(A3)
Erstatning for:
Tverrprofiltegning
Revidert Februar 2010
Henvisning:
Målestokk
Beregning:
07144
Erstattet av:
306
GEOPLAN ØST AS
LAGTYPER
935.00
P 100.000
936.00
P 90.000
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Fys.Gmi
0: Overflate
100: Gammelt basseng
101: Vannflate
102: Veg rundt basseng
1: Terreng kart kommune
MASSETYPER
Masse rapport for: Profil_linje_feb_2010_utkast2.SFI
Standard: NS3420
Skjæringsmasser
Profil Rå mengde
60.000 1309.290 m2
70.000 1335.129 m2
80.000 1316.161 m2
90.000 1264.715 m2
100.000 1209.292 m2
935.00
Vann
Profil Rå mengde
60.000 606.683 m2
70.000 613.831 m2
80.000 594.684 m2
90.000 561.646 m2
100.000 527.992 m2
P 80.000
Areal berørt område
Profil Rå mengde
60.000 96.227 m
70.000 97.309 m
80.000 96.430 m
90.000 93.450 m
100.000 90.324 m
935.00
P 70.000
HÆHRE AS
935.00
P 60.000
NOREFJELL SKISENTER
HØYDEBASSENG
Dato
Konstr./Tegnet
10.02.10
Godkjent
IH
Dette dokumentet er utarbeidet av Geoplan Øst som det av det oppdrag som fremgår nedenfor.
Opphavsretten tilhører Geoplan Øst. Dokumentet må bare benyttes til det formålet som
oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
1:750
(A3)
Erstatning for:
Tverrprofiltegning
Revidert Februar 2010
Henvisning:
Målestokk
Beregning:
07144
Erstattet av:
306
GEOPLAN ØST AS
LAGTYPER
933.00
P 150.000
933.00
P 140.000
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Fys.Gmi
0: Overflate
100: Gammelt basseng
101: Vannflate
102: Veg rundt basseng
1: Terreng kart kommune
MASSETYPER
Masse rapport for: Profil_linje_feb_2010_utkast2.SFI
Standard: NS3420
Skjæringsmasser
Profil Rå mengde
110.000 1157.126 m2
120.000 1092.219 m2
130.000 1017.897 m2
140.000 940.400 m2
150.000 871.190 m2
934.00
Vann
Profil Rå mengde
110.000 494.339 m2
120.000 460.685 m2
130.000 427.031 m2
140.000 393.377 m2
150.000 359.724 m2
P 130.000
Areal berørt område
Profil Rå mengde
110.000 86.963 m
120.000 83.666 m
130.000 79.718 m
140.000 76.623 m
150.000 73.272 m
934.00
P 120.000
HÆHRE AS
935.00
P 110.000
NOREFJELL SKISENTER
HØYDEBASSENG
Dato
Konstr./Tegnet
10.02.10
Godkjent
IH
Dette dokumentet er utarbeidet av Geoplan Øst som det av det oppdrag som fremgår nedenfor.
Opphavsretten tilhører Geoplan Øst. Dokumentet må bare benyttes til det formålet som
oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
1:750
(A3)
Erstatning for:
Tverrprofiltegning
Revidert Februar 2010
Henvisning:
Målestokk
Beregning:
07144
Erstattet av:
306
GEOPLAN ØST AS
LAGTYPER
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Fys.Gmi
931.00
0: Overflate
100: Gammelt basseng
101: Vannflate
102: Veg rundt basseng
1: Terreng kart kommune
P 190.000
MASSETYPER
Masse rapport for: Profil_linje_feb_2010_utkast2.SFI
Standard: NS3420
Skjæringsmasser
Profil Rå mengde
160.000 797.499 m2
170.000 745.561 m2
180.000 626.308 m2
190.000 202.990 m2
932.00
Vann
Profil Rå mengde
160.000 326.069 m2
170.000 292.642 m2
180.000 217.287 m2
P 180.000
Areal berørt område
Profil Rå mengde
160.000 69.210 m
170.000 65.386 m
180.000 60.822 m
190.000 51.000 m
932.00
P 170.000
HÆHRE AS
932.00
P 160.000
NOREFJELL SKISENTER
HØYDEBASSENG
Dato
Konstr./Tegnet
10.02.10
Godkjent
IH
Dette dokumentet er utarbeidet av Geoplan Øst som det av det oppdrag som fremgår nedenfor.
Opphavsretten tilhører Geoplan Øst. Dokumentet må bare benyttes til det formålet som
oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
1:750
(A3)
Erstatning for:
Tverrprofiltegning
Revidert Februar 2010
Henvisning:
Målestokk
Beregning:
07144
Erstattet av:
306
GEOPLAN ØST AS
LAGTYPER
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Teo.Gmi
Fys.Gmi
0: Overflate
100: Gammelt basseng
101: Vannflate
102: Veg rundt basseng
1: Terreng kart kommune
MASSETYPER
Masse rapport for: Profil_linje_feb_2010_utkast2.SFI
Standard: NS3420
Areal berørt område
Profil Rå mengde
200.000 5.782 m
HÆHRE AS
927.00
P 200.000
NOREFJELL SKISENTER
HØYDEBASSENG
Dato
Konstr./Tegnet
10.02.10
Godkjent
IH
Dette dokumentet er utarbeidet av Geoplan Øst som det av det oppdrag som fremgår nedenfor.
Opphavsretten tilhører Geoplan Øst. Dokumentet må bare benyttes til det formålet som
oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
1:750
(A3)
Erstatning for:
Tverrprofiltegning
Revidert Februar 2010
Henvisning:
Målestokk
Beregning:
07144
Erstattet av:
306
GEOPLAN ØST AS
KRØDSHERAD KOMMUNE
Vedlegg til sak 34/10
REISELIVSPLAN / STRATEGI FOR MIDTBUSKERUD.
Til saksliste
23
Reiselivsplan for
Midt-Buskerud
2009-2012
STRATEGI
DEL 1
1
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
INNLEDNING
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
1.9
Sammendrag Bakgrunn
Formål
Definisjon reiseliv og begrepsavklaring
Reiselivetsplass i Buskerud og Midt-Buskerud Trender i reiselivet
Reisemålsutvikling og bærekraft
Nasjonal statististrategi
Regionens og kommunens strategier DAGENS SITUASJON
2.1
Organisering av reiselivsaktører i Midt-Buskerud 2.2
Status reiselivsaktører
2.2.1 Sigdal 2.2.2 Krødsherad 2.2.3 Modum 2.3 Generelt om regionen
2.3.1 Naturbasert turisme
2.3.2 Gårdsturisme
2.3.3 Helse og sunnhetstrend
2.3.4 Lokal mat og stedsidentitet 2.4
Prosjektsamarbeid i reiselivet i regionen 2.5 Fellesgoder - et felles ansvar 2.6 Utviklingsplaner i reiselivet i regionen
Athene Prosjektledelse har utarbeidet dokumentet på oppdrag fra regionrådet 2009.
www.athene-prosjekt.no
2
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
INNLEDNING
1.1
Sammendrag
Reiselivsstrategien er ment å være retningsgivende for næringen, lokale/regionale reiselivsorganisasjoner og kommunene i Midt-Buskerud. Dette blir også et verktøy inn mot fylkeskommune og nasjonale prosjekter.
Midt-Buskerud består i reiselivssammenheng av mange små aktører og noen nasjonale
spydspisser som Blaafarveværket og Vikersundbakken. Norefjell er en ærverdig olympisk
arena og den mest sentrale vinterdestinasjonen på Østlandet.
Midt-Buskerud fremstår i dag ikke som en enhetlig reiselivsregion. Det er en sammensatt
region, som har startet arbeidet med å samordne profileringsarbeid, merkevareutvikling og
markedsføring under forskjellige navn. Regionen er i dag mest kjent under merkevarenavn
som Norefjell, Blaafarveværket, Kunstnerdalen, Trillemarka og Vikersund hoppsenter. Samtidig har næringen og kommunene samarbeidet i enkeltprosjekter.
Regionen har utviklet et mangfold av kulturtilbud under fellesbetegnelsen Kunstnerdalen
Kulturmuseum og tilbyr fantastiske opplevelser i sommerhalvåret. Rundt Norefjell foreligger
det store utbyggingsplaner som vil gjøre det mulig å revitalisere destinasjonen. Trillemarka
fremstår med stort potensiale i reiselivssammenheng.
Til sammen tilbyr regionen en unik sammensetning av reiselivstilbud som gjør at området
har store muligheter til bærekraftig utvikling – spesielt i forhold til trendene innen reiseliv.
Regionen trenger likevel hjelp til å samarbeide og koordinere arbeidet bedre. Arbeid i fellesprosjekter er en start på dette. Felles nettportal, prosjektet Estetikk langs veiene og felles
skiltprosjekter er eksempler på noen av tiltakene som er i gang og som reiselivsaktørene vil
utvikle videre.
Sammen har næringen jobbet frem følgende visjon:
Samarbeid og ekte opplevelser gjør Norefjellregionen til Østlandets helårsdestinasjon.
Hovedmål og strategier som er kommet frem i denne prosessen:
HOVEDMÅL
Lønnsomhet og bærekraftig utvikling i samtlige sektorer innen reiselivsnæringen med fokus
på mat, natur, kultur og helse.
3
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
DE VIKTIGSTE DELMÅL
• Bedre felles samordning og organisering av reiselivsaktiviteter.
• Sesong- og oppholdsforlengelse, gjenkjøp.
• Synliggjøre opplevelsene og profilere regionen.
STRATEGIER
Fellesfunksjon
Kompetanseheving
Produkt- og reisemålsutvikling
Profilering og produktmarkedsføring
Infrastruktur
•
•
•
•
•
1.2
Bakgrunn
I 2007 hadde reiselivsnæringen en enkel prosess hvor de sammen prioriterte følgende områder:
1. REISEMÅLSUTVIKLING
Helse, rekreasjon og kunst.
2. MARKEDSORIENTERT PRODUKTUTVIKLING
Nyskapende barneopplevelser.
Innovative helårsprodukter.
Reiselivsnæringen ønsket i denne sammenheng å knytte til seg kompetanse/ressurs i en
utviklingsperiode som kunne knyttes til Norefjell Destinasjon. På bakgrunn av møter med reiselivsnæringen i regionen og utarbeidelsen av ”Reiselivsplan Krødsherad, Modum og Sigdal”
datert 17/12- 2007, konkluderer regionrådet for Midt-Buskerud i 2008 med:
”Regionen har ikke klart å samle seg om en felles profilering av reiselivsdestinasjonen Midt-Buskerud. Kunstnerdalen er et fellesbegrep, men forankringen av merkevaren oppfattes forskjellig.
Rådmannsforum mener det store mangfoldet av opplevelser og overnatting/servering må ses i
sammenheng for å vinne konkurransen om turistene. Regionen bør derfor utarbeide en reiselivsstrategi som forankres i alle tre kommunen.
Parallelt med strategiarbeidet bør de to konkrete fellessatsningene ”Kunstnerdalen rundt” og
opparbeidelse av felles internettportal gjennomføres.”
4
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
1.3
Formål
FORMÅLET MED DETTE STRATEGIDOKUMENTET
• Gi rammene for langsiktig utvikling av reisemålet i et produkt/markedsperspektiv, basert
på en grunnleggende enighet mellom aktørene i reisemålet om visjon, mål og strategier.
• Gjennomføre en prosess som gir aktørene en felles plattform i arbeidet med å utvikle
destinasjonen, både på en lønnsom og bærekraftig måte.
• Etablere forpliktende ordninger eller spilleregler mellom reiselivsaktørene i forhold til det
arbeidet som foregår ”bak senen”, herunder fellestiltak og dialogen med omverdenen
(identitet og profilbygging) og gjensidige forpliktelser (partnerskap) for å nå felles mål.
Reiselivsstrategien er blant annet basert på ulike innspill fra reiselivsnæringen, deres organisasjoner, kulturinstitusjoner samt kommunene. En arbeidsgruppe fra kulturinstitusjoner,
reiselivet og kommunene har jobbet med innspill og revisjoner samt tilrettelegging av en
større samling med aktørene.
I beskrivelsen av dagens situasjon har ønsket vært å få med en så komplett oversikt som mulig over hva vi har å tilby i vår region. Denne utgjør en stor del av planen og kan være nyttig
i flere sammenhenger i det videre arbeidet. Vi garanterer ikke at alt og alle er kommet med,
men det gir et godt bilde av ”totalproduktet” i denne regionen.
1.4
Definisjon reiseliv og begrepsavklaringer
Begrepene reiseliv og turisme brukes ofte om hverandre på norsk, og omfatter i hovedsak
ferie og fritid. Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld,
selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre
reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.
Følgende definisjoner av reiseliv er hentet fra faglitteraturen;
” Reiselivet er det livet man lever midlertidig et annet sted enn på hjemstedet når formålet med
oppholdet ikke er fast arbeid. ”
” Reiselivsnæringen inkluderer alle tilbydere av tjenester til de reisende, slik som attraksjoner,
transport, overnatting og servering.”
REISELIVETS PARADOKS
5
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
” Den delen av reiselivsproduktet som har stor opplevelsesverdi har ofte liten pengeverdi ”
Det kan være de fantastiske naturopplevelsene, det gode vertskapet, formidlingen av en
stemning eller for eksempel den lokale matopplevelsen.
1.5
Reiselivets plass i Buskerud og Midt-Buskerud
For å illustrere reiselivets plass i Midt-Buskerud velger vi å bruke forskjellige typer datagrunnlag. Det eksisterende datagrunnlaget som er basert på overnattingsstatistikker gir et lite
representativt bilde av vår region. Vår nærhet til det sentrale Østlandet resulterer i mange
dagsturister og hyttegjester som ikke vil blir representert i overnattingsstatistikker og gir da
et noe magert bilde av dagens volum og konsum fra reiselivet i region.
En undersøkelse gjennomført av transportøkonomisk institutt i 2004 gir et mer sammensatt
bilde av hvilken omsetning og sysselsetting turistene skaper i Buskerud og vår region.
Det direkte og indirekte turistkonsumet i Buskerud ble i 2004 beregnet til 6,8 milliarder
kroner, og hadde da en beregnet sysselsettingseffekt tilsvarende 11 200 arbeidsplasser. Det
henvises til en total omsetning i reiselivsbedriftene og de besøkenes forbruk i andre næringer, som varehandel.o.l. Tallene omfatter dog ikke omsetning og effekter fra lokalbefolkningen. Her viser undersøkelser fra andre områder at mer enn 50% av serveringsomsetningen
stammer fra lokalmarkedet.
TABELL 3
Direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel, etter region og fylke. Overnattinger, produksjonsvirkninger og sysselsetting
i 2004.
Antall
overnattinger
Antall direkte og
indirekte sysselsatte
Direkte + indirekte
virkninger mill. kr.
1000
overnattinger
Hallingdal
Numedal/Kongsberg
Ringerike/Hole
Drammensregionen
Midt-Buskerud
Hele Buskerud
Totalt turistkonsum mill. kr
3 326 000
1 274 000
688 000
1 323 000
698 000
7 310 000
2311
458
441
1202
255
4741
2981
614
604
1695
337
6851
3300
950
1030
3100
530
11231
Hallingdal er regionen med størst turistkonsum i fylket på 43,5 % og Drammensregionen har
et turistkonsum som er større enn de tre andre kommunene til sammen (forklaringer kan
ligge i forutsetningene for modellberegningene til TØI).
6
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Besøkstall hos noen av attraksjonene i vår region:
TABELL 4
Besøkstall hos noen av attraksjonene i vår region.
Krøderbanen Villa Fridheim Blaafarveverket Totalt
Hagan
Lauvlia
Sigdal Museum
Folkemusikksenteret Th. Kittelsen Skredsvig
2006
2007
2008
2276
2362
2810
4918
7618
3888
1900
2050
2076
16500
17700
17400
18366
19503
18500
177 000
230 000
ca. 170 000
43960
49233
44674
Det kan nevnes at Norefjell skisenter har mellom 150 000-170 000 besøkende i løpet av
vintersesongen og at Vassfaret Bjørnepark i Flå har ca. 36.000 besøkende hvert år. Kryllingen
har cirka 70 turer på Krøderfjorden i løpet av sommeren, dette utgjør besøk av cirka 2000
personer.
REISELIVSSTATISTIKK
Datamaterialet er hentet fra statistikknett, som har regionale nøkkeltall, benchmarking og
statusanalyser for reiselivsnæringen, og som i all hovedsak bygger på tall fra SSB. Sammenstilling, bearbeiding og utarbeiding av nøkkeltall er gjort av Statistikknett. Vi har i tillegg til
dette sammenstilt noe materiale selv.
BUSKERUD FYLKE
Tabellen under viser antallet overnattinger i et samlet marked for Buskerud fylke. Denne viser
overnatting på hotell, camping og hyttegrender de siste 10 år og kategorisert under nasjonalitet. Overnattingene i fylket utgjør i overkant av 8% av gjestedøgnene i Norge. Tallene viser
i grove trekk at antall gjestedøgn i Buskerud og fordelingen etter nasjonalitet har holdt seg
relativt stabilt på ca. 2. 200 200. Vi kan se en svak nedgang av svenske gjester og en sterkere
nedgang av tyske turister.
TABELL 5
Tabellen under viser antallet overnattinger i et samlet marked for Buskerud fylke, Hotell, camping og hyttegrender de siste 10-år
også fordelt på nasjonalitet.
År
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Overnattinger
Buskerud
% på
landsbasis
Overnat.
Nordmenn
Overnat.
Sverige
Overnat.
Danmark
Overnat.
Tyskland
Hele tall
Markedsandel
Hele tall
Hele tall
Hele tall
Hele tall
2 118 154
2 049 532
2 067 691
2 127 950
2 146 612
2 044 523
2 141 625
2 197 159
2 177 411
2 274 550
8,8
8,5
8,6
8,9
8,9
8,7
8,6
8,5
8,0
8,0
1 486 687
1 446 439
1 472 710
1 552 662
1 560 592
1 495 982
1 563 336
1 587 924
1 608 278
1 680 902
141 464
136 672
131 728
139 662
142 662
123 640
134 924
125 527
125 353
120 870
166 520
155 597
144 961
138 423
148 289
127 665
154 724
182 918
158 101
166 766
128 170
106 006
95 290
100 072
82 112
80 645
66 587
72 334
66 326
69 839
7
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Tabellen under viser antallet overnattinger i Midt-Buskerud fra 2000-2007 og forteller at det
har vært en nedgang fra gode år i 2000-2002 og at tallet har stabilisert seg rundt 63 000 overnattinger pr. år. Nedgangen kommer fra alle nasjonaliteter og hovedsakelig fra det norske
markedet som er dominerende. Danske, tyske og nederlandske gjester representerer i dag
hovedtyngden av utenlandske gjester, men de har blitt færre og vi ser en dramatisk nedgang
av svenske og engelske gjestedøgn.
TABELL 6
År
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Antall
overnattinger
Totalt
Antall
overnattinger
Nordmenn
Antall
overnattinger
Dannmark
Antall
overnattinger
Sverige
Antall
overnattinger
Tyskland
Antall
overnattinger
Nederland
Antall
overnattinger
Storbritannia
Hele tall
Hele tall
Hele tall
Hele tall
Hele tall
Hele tall
Hele tall
79 530
87 370
73 399
64 185
61 387
62 722
62 878
63 108
67 127
76 811
66 351
59 453
56 974
58 410
59 461
59 384
2 882
2 697
1 841
938
734
872
360
187
3 200
2 058
1 532
1 293
1 055
1 010
806
977
3 200
2 058
1 532
1 293
1 055
1 010
806
977
1 738
1 132
592
577
466
394
311
409
548
356
312
61
102
104
122
29
Videre kan vi se fordeling på type overnattingsbedrifter fra 2005-2007 at de fleste overnattingene kommer fra campingsegmentet, deretter hotell og overnatting i hytte. De markedssegmentene som er voksende er camping og hytte, mens overnatting på hotell hadde en kraftig
nedgang fra 2005 til 2006 og en liten økning igjen fra 2006-2007.
8
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
TABELL 7
MARKEDSANDEL
Midt-fylket
type
overnatting
År
Antall
overnattinger
%
i eget
fylke
%
i egen
landsdel
%
på landsbasis
Hele tall
Markedsandel
Markedsandel
Markedsandel
I alt
Nordmenn
Utlendinger
Hotell
Hytte
Sesongcamp
Telt/Vogn
Bobil
2005
2005
2005
2005
2005
2005
2005
2005
62 722
58 410
4 312
22 041
4 778
34 535
987
381
2,9
3,7
0,7
1,5
1,9
10,8
0,8
2,0
0,8
1,1
0,2
0,5
0,4
3,4
0,2
0,3
0,24
0,32
0,06
0,13
0,14
1,18
0,05
0,06
I alt
Nordmenn
Utlendinger
Hotell
Hytte
Sesongcamp
Telt/Vogn
Bobil
2006
2006
2006
2006
2006
2006
2006
2006
62 878
59 461
3 417
14 647
6 076
39 980
1 830
345
2,9
3,7
0,6
1,0
2,5
11,2
1,7
1,6
0,8
1,1
0,2
0,3
0,4
3,6
0,4
0,2
0,23
0,31
0,04
0,08
0,17
1,26
0,10
0,05
I alt
Nordmenn
Utlendinger
Hotell
Hytte
Sesongcamp
Telt/Vogn
Bobil
2007
2007
2007
2007
2007
2007
2007
2007
63 108
59 384
3 724
16 321
6 175
39 205
1 104
303
2,8
3,5
0,6
1,1
2,2
12,4
0,6
1,4
0,8
1,0
0,2
0,4
0,4
3,5
0,2
0,2
0,22
0,29
0,05
0,09
0,16
1,27
0,06
0,04
OPPSUMMERING
Regionen har hatt en stagnering i antall gjestedøgn og en markant nedgang siden 20002002. Norske gjester representerer mer enn 90% av gjestedøgnene. Nasjonalitetene med
høyest besøksfrekvens er: dansker, svensker, tyskere, nederlendere og engelske. Samtlige
nasjonaliteter har hatt en jevn nedgang i antall besøksdøgn de siste år. Midt-Buskerud utgjør
kun ca. 3% av antallet gjestedøgn i Buskerud og siste år beskjedene 0,22% av gjestdøgn på
landsbasis. Buskerud fylke står for ca. 8 % av antallet gjestedøgn og Østlandet som region
utgjør ca. 44% av alle kommersielle gjestedøgn i Norge. Dette tilsier at Midt-Buskerud har et
stort potensial til å vinne markedsandeler med sin sentrale beliggenhet på Østlandet.
9
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
1.6
Trender i reiselivet
Trendene i reiselivet er i stadig forandring. Mediebyrået Vizeum hevder at vi i 2009 får et
trendbrudd som en konsekvens av den økonomiske situasjonen i verden. HRG (Hogg Robinson Nordic) uttaler at dette ikke blir mulighetenes år, det vil bli forsiktige skritt og ingen
paradigmeskifter. Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge uttaler at han er ”forsiktig optimistisk
for 2009.” Reiselivsnæringen mener bestemt at nordmenn fortsatt vil prioritere reiser og opplevelser høyt, til tross for finansiell uro.
(Trendene under er hentet fra Innovasjon Norge og European Travel Comission.)
DEMOGRAFISKE TRENDER OG OPPLEVELSER
Den økonomiske veksten har ført til at menneskets basale behov er dekket og dette medfører at vi kan rette fokus på opplevelser, kulturelle opplevelser og attraksjoner. Kulturell
turisme øker i Europa. Driveren ser ut til å være økende utdanningsnivå, og en generell økning i interessen for kultur. Dette åpner opp for utviklingen av flere lavsesongs festivaler og
events. Opplevelsen kan også være å dyrke interesser, personlige utfordringer, selvutvikling,
matlagingskurs, malekurs etc. Å leve meningsfylt, er et nøkkelord. Samtidig forventes det en
polarisering mellom etterspørsel etter masseturisme; som forventer stadig mer til en lavere
pris og en gruppe som er villig til å betale mye for ”den store opplevelsen”.
DET AUTENTISKE OG EKTE
Siden opplevelser er i fokus er det viktig at den er autentisk og ekte. Lokale kulturopplevelser,
med mat og nærhet til naturen, er i fokus. Valg av feriedestinasjon og hva man gjør av aktiviteter i ferien må være meningsfylt og blir lett knyttet opp mot hvordan man vil fremstå.
LIVSSTIL, INDIVIDUALISME OG SELVREALISERING
God helse, skjønnhet og ungdom er ensbetydende med lykke i dagens samfunn. Helseferier
er i skuddet og kampen mot aldring utkjempes. Helseferier er ikke et nytt fenomen, men det
nye er at friske mennesker reiser på helseferier for å lade batterier, fikse på utseende, trene og
spise sunt. Etterspørsel etter velvære, helse, trening og stress-mestring er økende i land med
god økonomi. Det er også en økende etterspørsel etter ”åndelige” produkter, som vil linkes
mot helse og spa produkter.
INFORMASJONSTEKNOLOGI OG KOMMUNIKASJON
Det er en økning i å bruke internett for å søke og booke kulturelle produkter og turer, samt
events og aktiviteter. Nye søke- og kartleggingsverktøy vil øke forkunnskapen om forventninger og forbrukerne har større mulighet til å sammenligne priser og produkter.
TRANSPORT
Det har vært en eksplosjon i luftfarten. Lavprisselskapenes inntog har bidratt til en eksplosjon i antall ruter og et godt flytilbud er en suksessfaktor for destinasjoner. Hele 80 % av
10
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
veksten innen utenlandske ankomster til Norge fra 2001-2006 er med fly, og dette utgjør en
viktig driver i veksten av internasjonal turisme (utenlandske forretningsreisende utgjør største andel av veksten). Bil vil fremdeles være transportmiddel nummer en. 70% av all forflytning i forhold til turisme i industrielle land skjer ved hjelp av bil.
MARKEDSFØRING
Det er viktig å vite mer om motivasjonen og interessene til forbruker segmentet. Segmentering og posisjonering blir stadig viktigere. Markedsføringsbudskap, som går på erfaring og
følelser, vil ha en økende effekt på avgjørelser i forhold til valg av reiser og det blir mer fokus
på spesialtilpassede produkter/tjenester.
Internett er sett på som et universelt kommunikasjons- og markedsføringsverktøy. Ennå er
ikke alle teknologiske muligheter brukt i forhold til mobiltelefon og digital tv, og når dette
kommer vil totalmarkedet øke. Det vil være en generell økende investering i markedsføring
på internett og i nye søketeknikker. Internett vil føre an distribusjonsmetodene mot neste
generasjon av turisme/reise produkter. Forbrukere søker råd av andre forbrukere på internett
(for eksempel blogger). Erfarne turister ser etter hvert ut til å vite mer om nisjeprodukter enn
mange profesjonelle innen reiseliv.
MILJØ OG KLIMA
Klimaendringene påvirker turistnæringen på lengre sikt Vi hører utrykk som Grønn turisme,
Økoturisme og Retroturisme, samtidig som nettet flyter over av gode råd om hva man bør
satse på av ferieformer fremover. Økt bevissthet vil sannsynligvis føre til økt etterspørsel etter
produkter som er miljømessig forsvarlige.
HJEM NR. 2
I takt med den nye livsstilstrenden kjøper mange et hjem nummer to og tilbringer mer tid på
hytten/leiligheten.
FORVENTEDE KONSEKVENSER AV FINANSKRISEN
På reiselivsmessen 2009, skisserte foredragsholdere følgende trender som en konsekvens av
finanskrisen og den tiden vi er inne i:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Nedgang i kortferien med venner.
Hovedferien med familien beholdes, men kortes ned.
Nordmenn vil velge å feriere nærmere hjemlandet, og i eget land.
En økning av salget av lavprisreiser.
Økning av temareiser og nisjeprodukter.
Kurs og konferansemarkedet blir hardere rammet enn ferie og fritid.
Viktig å ta vare på kundene sine og å gjøre små forbedringer for å overleve.
Tilbringe mer tid på hytta.
Lav rente kan gi ferie og fritidsmarkedet mer å rutte med.
11
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
• Svak norsk krone gjør at flere velger Norge som feriemål.
1.7
Reisemålsutvikling og bærekraft
World Tourist Organisation definerer bærekraftig turisme som turisme som møter behovene
til de tilstedeværende turistene og til vertsregionen, i tillegg til å beskytte og fremheve muligheter for fremtiden. Det vil si å lede destinasjonen slik at de økonomiske, sosiale g estetiske
behovene blir oppfylt, mens man vedlikeholder kulturell integritet, essensielle økologiske
prosesser, biologisk mangfold og støttesystemer.( Miller 2003)
Innovasjon Norge stadfester at all vellykket reisemålsutvikling må være bærekraftig i sin hvitebok for reisemålsutvikling og definerer tre hovedparametre som alle må brukes.
MILJØMESSIG BÆREKRAFT
En langsiktig forvaltning av natur- og kulturresursene på en måte som gjør at disse ikke forringes som følge av reiseaktiviteten på stedet.
SOSIAL BÆREKRAFT
En utvikling som skaper et attraktivt lokalsamfunn der folk gjerne vil bo og bosette seg.
ØKONOMISK BÆREKRAFT
En sunn økonomisk utvikling med et langsiktig perspektiv som gir en robust lokal økonomi.
Innovasjon Norge har underskrevet National Geographic Society sitt Internasjonale Geoturisme charter som omhandler ”Turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale
egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv og det som kommer lokalsamfunnet til gode”.
(Kunstnerdalen, Eventyrsmak, Estetikk og design, Trillemarka og Koboltgruvene)
Bakgrunnen med å sikre et bærekraftig reiseliv i fremtiden er en langsiktig helhetlig tenkning
for utviklingen av Norge som reisemål. Geoturismeprinsippene oppfordrer til samarbeid også
utover reiselivsnæringen slik at totalopplevelsen blir bedre og at turismen totalt sett kommer
lokalsamfunnet til gode på en positiv måte (økonomisk, kulturelt og sosialt). Vi kan derfor
konkludere med at det er nødvendig at det finnes gode tilrettelagte tilbud for bosetting for å
utvikle en vellykket turismedestinasjon.
Dette ønsker vi å illustrere slik:
12
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
ILLUSTRASJON 8
reiselyst + bolyst
=
sant
Hva er forskjellen på økoturisme og geoturisme?
Innholdet i begrepene utfyller hverandre, geoturismen ble utviklet med utgangspunkt i økoturismen. Mens Økoturismen har hovedfokus på naturbaserte reisemål
og enkeltbedrifters ivaretakelse av natur, miljø og lokal kultur, handler geoturismen
mer om destinasjonen som helhet, som like gjerne kan være en by som et mer
naturbasert reisemål. Geoturismen har fokus på det man kaller “sense of place”, den
lokale egenart og fremheving og bevaring av denne til beste for lokalbefolkningen.
www.innovasjonnorge.no
Regionen arbeider i dag med flere prosjekter for å legge til rette for økt bosetting og utvikling, blant disse kan nevnes; Lys i alle glas, Bolyst, Næringshagen og etablering av veksthus,
Kvinnovasjon og fellesarrangement som Framom ti’a.
1.8
Nasjonal strategi
Regjeringens visjoner og mål for reiselivspolitikken. Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i Norsk økonomi. Regjeringen ønsker at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor fem næringsområder, og hvor vi har særlig kompetanse eller fortrinn. Reiseliv er
utpekt til et av næringsområdene og det har blitt utviklet en nasjonal strategi.
TABELL 9
Regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringen
VISJON: Verdifulle opplevelser
a
Hovedmål
•
Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen.
•
Levedyktige distrikter gj. flere helårs arb.plasser innen reiselivsnæringen.
•
Norge - et bærekraftig reisemål.
Innsatsområder
•
Innovasjon.
•
Et bærekraftig reiseliv
•
Kvalitet.
•
Kompetanse.
•
Områdeutvikling.
•
Markedsføring.
•
Organisering.
13
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
VISJON – VERDIFULLE OPPLEVELSER
Reiselivsnæringen må ta steget fra de tradisjonelle reiselivsproduktene til helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kulturhistorie, natur og aktiviteter, i tilegg til transport
og overnatting. Gjennom å tilby verdifulle opplevelser, skal næringen skape verdier for de
besøkende, bedrifter, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet. Dette skal bidra til
økt verdiskaping innen reiseliv i Norge.
REGJERINGENS TRE HOVEDMÅL
1. Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen.
Gjennom et styrket samarbeid mellom næringen, det offentlige og relevante aktører.
Økt fokus på innovasjon og kompetansebygging forsterker behovet for samarbeid og nettversbygging på alle nivåer.
2. Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen.
Flere helårsarbeidsplasser i reiselivsnæringen skal bidra til bedre kvalitet på reiselivsproduktene, økt attraktivitet til bosetting i distriktene og lokalsamfunnene.
3. Norge – et bærekraftig reisemål.
Utviklingen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode stabile arbeidsplasser og
økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter. Samtidig skal miljøperspektivet ivaretas i form av
lave utslipp av klimagasser og avfall.
Bærekraftig reiseliv omfatter også å ivareta vårt natur- og kulturlandskap og skal vise sosialt
ansvar.
INNSATSOMRÅDER
For å nå hovedmålene rettes innsatsen mot syv områder: Innovasjon, et bærekraftig reiseliv,
kvalitet, kompetanse, områdeutvikling, markedsføring og organisering. Utfordringer knyttet
til IKT og håndtering av felles oppgaver er i tilegg sentrale, men disse er gjennomgående for
de fleste av innsatsområdene.
1.9
Regionens og kommunens strategier
BUSKERUD FYLKESKOMUNNE
Reiseliv er av Buskerud fylkeskommune utpekt som satsingsområde. Reiselivsstrategien som
har vært gjeldende fra 2006 er forlenget ut dette året, i påvente av en større satsing i en Regional delplan for fylket fra 2010. Gjeldende visjonen for reiselivet i Buskerud er:
”Buskerud fylkeskommune har et ansvar for oppfølging av fylkesplan for Buskerud hvor reiseliv er
et av de utpekte satsingsområdene. Reiselivsnæringene er viktige for fylket, og er i den øvre delen
av fylket en hjørnesteinsnæring.”
14
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Strategiske satsingsområder beskrevet i reiselivsstrategidokumentet for Buskerud er:
• Reisemålsutvikling
• Markedsorientert produktutvikling
• Kommunikasjoner
• Kompetanseutvikling
MODUM KOMMUNE
Beskriver i sin kommuneplan at utfordringen er å gi turister god og lett informasjon om severdigheter og aktiviteter i Modum.
Deres mål er å ha en helhetlig holding i regionen til satsingen på reiseliv. Som virkemidler for
å oppnå dette ønsker de å:
Samarbeide med kommunene Sigdal og Krødsherad om turistinformasjon.
Bruke lokale aktører som medspillere i satsing på reiseliv, og videreføring av merkevaren
”Kunstnerdalen”.
KRØDSHERAD KOMMUNE
Anser reiselivet som den næringen i kommunen med størst utviklingspotensial og med synergier til håndverk, handel og servicenæringene.
Utfordringer beskrives i forhold til den sentrale beliggenheten på Østlandet og som medfører en høy andel av dagsturister istedenfor overnattende gjester. Det er ønskelig med en
økning av overnattingskapasiteten, samt å bedre sommertilbudet for å oppnå et godt helårsbelegg. For at dette skal være gjennomførbart vil det være nødvendig å tilrettelegge den
offentlige eksisterende infrastrukturen og utvikle et mer mangfoldig og bedre servicetilbud.
Det er ønskelig å videreføre og utvikle begrepet Kunstnerdalen.
Kommunen har utviklet konkrete mål:
• Reetablere Turistkontoret og ansette en turistsjef.
• Ha tilstrekkelig kapasitet på kommunalteknisk infrastruktur på Norefjell slik at overnattingskapasiteten kan økes og få jevnere besøksfordeling gjennom hele uka.
• Utvikle sommeraktiviteter i tilknytning til Norefjell og Krøderen. Dette vil legge grunnlaget for betydelig økning av turister i sommersesongen.
• Nybygging innen reiseliv må i hovedsak være utleiesenger.
• Markedsføringssamarbeid med Sigdal og Modum.
• Åpne for hyttebebyggelse i enkelte områder langs fjorden.
• Utvikle to rasteplasser i kommunen.
Det foreligger konkrete planer om bedre utnyttelse av Krøderfjorden i reiselivssammenheng,
med blant annet utvikling av vannskiaktiviteter. Kommunen ønsker dessuten å bedre kvaliteten på turstier og skiløyper, samt oppgradere kartkvaliteten på disse. Det vil etableres sykkelog gangsti til Tempelseter og anlegges en lysløpe på Norefjell. Kommunen vil videre være en
pådriver i utviklingen av utviklingsplanen for Bjørøya og Villa Fridheim.
15
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
SIGDAL KOMMUNE
Har i sin kommuneplan mot 2020 som overordnet mål å være en pådriver i tyngre tiltak for å
stimulere nærings- og reiselivsutviklingen, og som igjen skal legge til rette for arbeidsplasser
og innbyggere i kommunen. Det viktigste strategiområdet med handlingsplan er: ”Handelog servicetilbud, fritids- og kulturliv”.
VISJON
Sigdal er fritids- og kulturkommunen for titusener av mennesker; egne innbyggere, fritidsbyggere
og tilreisende. I Sigdal tas naturressurser og kulturarven aktivt i bruk, men uten å ødelegge for
kommende generasjoner. Sigdal er rekreasjon i naturskjønne omgivelser, spennende villmarksog sportslige muligheter og interessante kunst- og kulturopplevelser til inspirasjon og glede for
skapende mennesker.
Hovedmålet i dette strategimålet er: ”Gjestfrihet og service skal være et varemerke for Sigdal og
”Sigdalskvaliteten” skal prege alle tjenester og servicetilbud”.
Videre at serveringsstedene og dagligvarehandelen i kommunen skal tilby lokalprodusert
mat. Det skal satses på helårs opplevelsesturisme med natur- og villmarksopplevelser, kunst,
og kultur som spesialprodukt, ny teknologi i kulturformidlingen. Friluftsakademi skal trekke
til seg samtidskunstnere til maleaktivitet og være en base for ” Landskapet i norsk malekunst”.
Følgende tiltak er punktvis satt opp:
• Sigdalskvalitet – Guidekurs? Sosiale møtepasser?
• Matkultur-mattradisjoner – Lokalproduserte varer tilgjengelig for salg, kunnskap om
matkultur og tradisjoner.
• Natur og villmarksopplevelser – Informasjonsbank for turstier, skisse – naturopplevelser/villmarkssenter.
• Sigdal friluftsakademi – Prosjektet” Kunstnergrend”, landskapet i Norsk samtidskunst.
• Kunstnerhjemmet Lauvlia – Sikre videre drift, (Trollamfiet ferdig?) Opplevelsessenter,
undergang til strandområdet.
• Kunstnerhjemmet Hagan – Sikre videre drift, låven kunstgalleri.
• Sigdals kulturelle skolesekk – Folkemusikk og dans, Kittelsen og Skredsvig, Gullaldermalerne, Eventyrspill i Lauvlia, Fra korn til mel – Eggedal Mølle, Sigdal Museum/Fylkeskommunen.
• Overnatting – Flere campingplasser med særpreg, flere ”varme senger” og markedsføring.
Sigdal kommune har i handlingsprogram og økonomiplan prioritert et driftsbudsjett til
Sigdal og Eggedal Turistservice. Tilskuddet skal dekke funksjonen som turistinformasjon og
en generell vertskapsrolle i Sigdal. Det er samtidig ønskelig at tilskuddet skal drifte en sekretariatsordning for reiselivsbedriftene i kommunen, samt ansvar og vedlikehold av Eggedal
sentrumspark.
16
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
REGIONRÅDET
Gjennom de regionale utviklingsmidlene, som regionrådet disponerer gjennom en partnerskapsavtale med Buskerud fylkeskommune, ble det i 2007 prioritert betydelige midler
til reiselivsnæringen. De støttet Estetikk langs vegene, Krøderbanen, Villa Fridheim, Lauvlia,
Blaafarveværket og utarbeidelsen av denne reiselivsplanen. Samt at de bidro med betydelige midler til utbedring av Riksvei 287 mellom Haugfoss og Linderud, som er positivt for
turistnæringen. I 2008 valgte rådet å forsette og støtte kulturinstitusjonene i regionen, samt
å satse mer på stedsutvikling. Også dette året ble det bevilget midler til Blaafarveværket,
Krøderbanen, Villa Fridheim, Hagan, Lauvlia og prosjektet ”Estetikk langs veiene og skilting”.
De valgte dessuten å støtte sentrumsutvikling i Prestfoss og småstedsutvikling i KongsfossHaugsfoss.
DAGENS SITUASJON
2.1
Organisering av reiselivsaktører i Midt-Buskerud
I regionen finnes det to selskaper som delvis fungerer som turistkontor og profileringsselskap for regionen, disse omtales under. Midt-Buskerud fremstår i dag ikke som en enhetlig
reiselivsregion. Det er en sammensatt region, som har startet arbeidet med å samordne
profileringsarbeid, merkevareutvikling og under forskjellige navn.
NOREFJELL DESTINASJON AS
Er en samlende enhet som markedsfører ulike reiselivsaktører og bedrifter i områdene tilknyttet Norefjell og består av 33 reiselivsbedrifter fra Bjørneparken i Flå til Blaafarveværket på
Modum. Norefjell Destinasjons formål er å tilby besøkende tilrettelagte og verdifulle opplevelser i området, som består av fjell og fjord, skog og dalfører. Om vinteren er det fokus på
aktiviteter rundt skisenteret, mens sommeren byr på utallige muligheter som fiske, fjellturer,
bading, gruvesafari på Blaafarveværket, besøk i Bjørneparken eller til de mange spennende
kulturinstitusjonene.
SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE
Holder til midt i Eggedal sentrum og er turistinformasjon i Sigdal kommune. Kontoret er
åpent cirka seks dager i uka og administrerer i tillegg booking av hytter i Sigdal og Eggedal,
samt salg av lokale produkter og fiskekort. Selskapet består av cika 60 servicebedrifter knyttet til reiselivet i regionen og som innbetaler et fastsatt beløp for å være likeverdige medlemmer. Turistservicen mottar årlige driftsmidler fra Sigdal kommune.
17
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
NOREFJELL BOOKINGSERVICE AS
Har kontorlokaler sentralt på Norefjell i Mountain Lodge ved skisenteret. De administrerer
cirka 500 utleiesenger totalt på Norefjell fordelt i hytter og leiligheter, cirka 230 av disse er
inne på Mountain Lodge.
KUNSTNERDALEN KULTURMUSEUM
I 2005 ble kulturinstitusjonene Chr. Skredsvigs Hagan, Th. Kittelsens Lauvlia, Krøderbanen,
Villa Fridheim og Folkemusikksenteret - Sigdal museum samlet under stiftelsen Kunstnerdalen Kulturmuseum (KKM). Samarbeidet innbefatter hovedsakelig samhandling om driften,
som regnskap, markedsføring og produktutvikling, mens det faglige dekkes av den enkelte
institusjon.
TURISTINFORMASJON I MODUM KOMMUNE, BLAAFARVEVÆRKET
Turistinformasjonen i Modum er lokalisert på Blaafarveværket og er åpen i sommersesongen.
HAGLEBU FJELLSTUE
Fungerer som turistinformasjon i Haglebuområdet og er åpent hele året.
TEAM REISELIV
Daglig leder i Næringshagen i Kunstnerdalen har deltatt i møter med Team Reiseliv – et forum igangsatt av Buskerud fylkeskommune. Dette forumet skal delta i iverksettelse av tiltak i
forbindelse med Buskeruds reiselivsstrategi.
WWW.VISITNOREFJELL.NO
Denne portalen er en fellessatsning for næringen i regionen. Sigdal og Eggedal turistservice og Norefjell Destinasjon drifter og videreutvikler portalen som et felles verktøy for hele
regionen. Tilbakemeldinger fra ulike reiselivsmesser, reisebyråer, turoperatører, sportsforretninger og gjester i regionen slår fast at det er Norefjell og Blaafarveværket som er våre kjente
merkenavn i markedet. Ønsker man turistinformasjon og booking i regionen kan det være
forvirrende hvor man skal henvende seg. Søk på ”Norefjell” på nettet gir en rekke forskjellige
alternativer:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
www.norfjell.com - Hjem
www.norefjell.no – Online booking
www.norefjell.as
www.norefri.no
www.norefjellsparesort.no
www.norefjell-kanoutleie.no
www.norfjellhestesenter.no
www.mln.no
www.norefjell-golf.no
Norefjell Booking – Siri Brott
18
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
• www.sigdal-turist.no
• www.sigdal.no
ILLUSTRASJON 10
Regionens nye nettportal, www.visitnorefjell.no, er ennå ikke registrert som et alternativ på
søkemotorene, da den fremdeles er såpass ny. Når portalen kommer opp vil den kunne gi
informasjon om hele regionen sommer som vinter. Ønsker man turistinforasjon, finnes dette
tilbudet i Sigdal og Modum kommune. Krødsherad tilbyr ikke en slik service til sine turister.
2.2
Status reiselivsaktører
2.2.1 Sigdal
OVERNATTING
Overnattingstilbudt preges av små aktører med liten kapasitet, men finnes i mange kategorier. Det er tillegg er det i ferd med å vokse frem mulighet for overnatting på gårdene i Sigdal.
EGGEDAL BORGERSTUE
I Eggedal sentrum ligger Eggedal Borgerstue. Dette er et lite familiedrevet hotell med en
intim atmosfære. I dag drives stedet som overnattings- og serveringssted. Bygget har en lang
19
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
og spennende historie, og har huset blant annet legekontor og forliksråd. Stedet har 16 soverom med forskjellig atmosfære og innredet for å gjenspeile hvert roms tidligere funksjon.
FOLKEMUSIKKSENTERET , SIGDAL MUSEUM
Er lokalisert i Prestfoss og tilbyr utleierom for kurs, konferanser og møter. De har overnatting
i rom og egner seg godt for sluttede selskaper. Senteret har uteamfi med dansegulv som
benyttes til konserter og temadager.
ANDERSNATTEN GJESTEGAARD
Er lokalisert midt i kunsterdalen i Sigdal rett under fjellet Andersnatten og store turmuligheter i Trillemarka. Stedet tilbyr overnatting i rom, bespisning, konferanse og møtefasiliteter.
HALVORSETH CAMPING
En fin familieplass med utleiehytter, lokalisert i Sigdal. Campingplassen er åpen både sommer og vinter med sanitæranlegg og strømuttak for 50 vogner.
HAGLEBU
Haglebuområdet fremstår som en perle nord i Sigdal kommune og tilbyr mange gode reiselivsprodukter. Området består av en rekke overnattingsbedrifter og noen innen opplevelsesnæringen. Sammen markedsfører de seg gjerne som det mest familievennlige området i
regionen.
HAGLEBU FJELLSTUE
Haglebu Fjellstueer den største og eneste aktøren i området som har helårsåpent syv dager i
uka. De tilbyr 80 sengeplasser fordelt i romslige, velutstyrte hytter og leiligheter. 150 meter til
skitrekk. Åpen kafeteria hver dag. De er kjent for sitt gode kjøkken med hjemmelaget tradisjonsmat. Peisestue, TV stue, salonger i trivelige lokaler med tømmervegger og gammel stil.
De arrangerer bryllup, kurs, selskap og så videre. Haglebu Fjellstue disponerer i tillegg 130
plasser på Flenta Camping, hvorav de fleste er helårscamping. Det tilbys også hytteservice i
Haglebuområdet.
HAGLEBU CAMPING
Har10 hytter, i forskjellige størrelser og priser, og 100 vognplasser med strømuttak. De driver
kiosk/minimarked, hvor det blant annet selges husflid. De har egen badestrand, kultursti,
båtutleie og tilbyr fisking.
HAGLEBU TURISTHEIM
Driver utleie av hytter og helårscamping. Nyrestaurert kafeteria med peisestue. Servering av
diverse varme retter. Kort vei til løypenett/turstier, skitrekk og fiskemuligheter.
20
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
KULTURTILBUD OG OPPLEVELSER
Th. Kittelsens Lauvlia er i dag Sigdals best besøkte kulturinstitusjon. Theodor Kittelsen regnes
som en av våre mest folkekjære kunstnere og med betydning i nasjonal målestokk. For å
videreutvikle museet jobbes det med å oppføre et Miljø- og opplevelsessenter i tilknytning
til Kunstnerhjemmet. Senteret satser på å bli et flerbrukssted med møteplass for flere aktører. Fire aktører er foreløpig skissert med et innhold i senteret, disse er Th. Kittelsens Lauvlia,
Trillemarka, Sigdal NaCuHeal Academy og Kulturinkubator/Næringshage. Satsingen har både
nasjonalt og internasjonalt potensial og dette blir reflektert i de utvalgte aktørene.
SIGDAL MUSEUM
Sigdal Museum er et kulturhistorisk museum i Prestfoss og distriktsmuseum for kommunene
Krødsherad, Modum og Sigdal. Museet med Folkemusikksenteret har utviklet seg til å bli et
kompetansesenter for folkemusikk og –dans, og jobber blant annet med å bygge opp ”Talentskolen for unge talentfulle musikere”.
Museumsområdet fremstår som et koselig bygdetun med gamle tømmerhus fra 16-1800-tallet, herav fem fredede bygninger. Sammen med en allsidig gjenstandssamling gir museet et
godt bilde av byggestil og tradisjoner i distriktet.
FOLKEMUSIKKSENTERET
Er en særpreget bygning på museumsområdet. Her holdes det temautstillinger og arrangementer i sommersesongen. Folkemusikksenteret arrangerer egne kurs innen folkemusikk og
-dans, konserter med mer.
Det er nylig etablert ridebane på museumsområdet. Den driftes av Solheimtunet gårdsklubb.
SOLHEIMTUNET
Solheimtunet i Prestfoss fokuserer på samspillet mellom mennesker, dyr og natur. Det tilbys
gårdsklubb – for knøtt og rakkerunger, handicapridning, ridetimer og veiledning i forhold til
barn med adferdsvansker.
EGGEDAL MØLLE/TVEITENSAMLINGENE
Møllehus med vanndrevne maskiner og utstyr, skolestue og kunstnerverksted, idyllisk beliggende ved Klemmafossen nær Eggedal sentrum
HAGAN
Hjemmet til maleren og forfatteren Christian Skredsvig (1854-1924). Stedet er et av Norges
best bevarte kunstnerhjem fra gullalderen i norsk malerkunst. Både huset og interiøret har
stått urørt siden Chr. Skredsvig og hans familie bodde der. På veggene henger hans egne og
kunstnervenners malerier og tegninger, til sammen cirka 150 originalarbeider. Det er under
planlegging å utvide og bygge et nytt Galleri Skredsvig i den gamle låven. Her vil en kunne
vise en mer omfattende presentasjon av Chr. Skredsvigs kunst, ha skiftende temautstillinger,
kafe med mer.
21
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
SIGDAL MOTORSENTER, HALSTEINSRUD GOKART- OG ATV UTLEIE
Sigdal Motorsenter tilbyr en profesjonell utendørsbane og gokartbane. Den blir regnet som
en av de mest krevende, men samtidig morsomste banene i Norge. I vintersesongen tilbys
det utleie av 4-hjulinger. Motorsenteret tilbyr også handicaptilpasset gocart, å være kartleser
i bilen til erfarende rallykjørere, samt aktiviteter som; paintball, leirdueskyting, hundekjøring,
øksekasting, pil- og bueskyting, bålkos med gløggservering, servering av mat i gamme, oppsett og utleie av lavvo.
TEMPELSETER
I april 2009 åpner et helt nytt bevertningssted på Tempelseter - Norefjells solside med fantastisk utsikt. Det vil tilbys helårsdrift av kafeteria, pub og selskapslokaler. I området finnes også
Tempelseter skiheis, med en nedfart og akebakke. Det er mulighet for leie av kjelker og å
bestille aking på kveldstid i flomlys.
HAGLEBU SKIHEIS
Senteret er et familievennlig alpinanlegg med fire nedfarter på 650 - 1300 meter og med 200
meter i høydeforskjell. Bakkene ligger flott til i solhellinga. Skisenteret har god kapasitet, med
to trekk - og er godt egnet for snowboard.
2.2.2 Krødsherad
Krødsherad er den minste kommunen i regionen, men relativt stor når det gjelder turisme
med fyrtårnene Norefjell.
ILLUSTRASJON 12
Norefjell har Norges største fallhøyde på 1010 meter.
NOREFJELL
Hafjell
830 m
Hemsedal
810 m
Kongsberg
330 m
1010 m
Geilo
Nesbyen
300 m
350 m
Kvitfjell
Oppdal
790 m
835 m
NOREFJELL SKISENTER
På Norefjell kan skilte med den største fallhøyden i Norden på 1010 meter og var arrangør av
22
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
de alpine grener under de Olympiske leker i Oslo i 1952. Destinasjonen har således blitt mest
kjent som et vintersportssted, men med sin beliggenhet ved Krøderfjorden kan den også
tilby fantastiske strender og opplevelser i sommersesongen. Her ligger alt til rette for de store
naturopplevelsene fra fjord til fjell, som er til stor glede for jegere og naturelsekere. Det finnes
flere kulturhistoriske severdigheter og opplevelsessentre å besøke. De største er; Eventyrmuseet Villa Fridheim, Krøderbanen og M/S Kryllingen (en nærmere beskrivelse finnes under).
Av aktiviteter kan nevnes Norefjell Golfklubb med sine 18- hull og Norefjell hestesenter som
tilbyr turriding over Norefjell.
OVERNATTING
Overnattingstilbudet finnes innen mange kategorier; hytter, leiligheter, pensjonat campingplasser, hotell og gårdsturisme. Store aktører og utbyggingsprosjekter nevnes nedenfor og
sentrale gårder, som driver med gårdsturisme, omtales i et eget avsnitt.
NOREFRI
Er et leilighetstun i alpestil ved dalstasjonen av skianlegget på Norefjell. Komplekset består
av selveierleiligheter, borettslagsleiligheter, Heishuset restaurant og bar, samt en egen heisog aktivitetsbakke. De tilbyr en rekke aktiviteter, eksempelvis riding og kanefart. Nytt av året
er også reisingen av en gigantisk lavvo som rager 20 meter over bakken. Lavvoen har plass til
160-180 personer, og utgjør en ny base for aktivitetene og afterski på Norefri.
MOUNTAIN LODGE
Fremstår som et stort leilighetskompleks midt i bakken på Norefjell med små og store leiligheter og hytter i alle størrelser. Leilighetene karakteriseres som fornuftig luksus med kjøkken. Det finnes i tillegg en matvarebutikk i lokalene. Mountain Lodge tilbyr servering i egen
restaurant, tråløst nettverk, møtelokaler, svømmebasseng og spa.
NORLANDIA SOLE HOTELL
Ligger vakkert til ved foten av Norefjell og ved bredden av Krøderfjorden. Hotellet har en lett
herskapelig stil med et flott parkanlegg og egen strand. Inne finnes det basseng til glede for
store og små. Hotellet har 70 rom, gode kurs- og konferansefasiliteter og restaurant.
KRØDEREN KRO
Krøderen kro ligger idyllisk til ved Krøderfjorden. Kafeteriaen har plass til 130 gjester, og fra
glassverandaen kan man nyte utsikten over Krøderfjorden. Stedet har festlokale med plass til
cirka 80 gjester, peisstue og bar med alle rettigheter. Kroen tilbyr også overnattingsmuligheter, 13 rom med 30 sengeplasser.
KINA NORESUND KRO
Er et av serveringsstedene i Noresund sentrum.
23
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
SLEVIGEN CAMPING
Ligger ved bredden av den vakre innsjøen Krøderen, midt mellom Krøderen og Noresund
og bare ti minutter fra Norefjell skisenter. De tilbyr overnatting i hytter og campinghytter,
moderne servicebygg, samt oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler.
ØRPEN CAMPING
Camping og caravancamping lokalisert ved Krøderfjorden. Stedet er åpent i sommersesongen.
NORGES STØRSTE RESORTANLEGG ÅPNES PÅ NOREFJELL
ILLUSTRASJON 13
FAKTA
•
Norges råeste resort 1.5t fra
Oslo.
•
Bøesæter - på solsiden av
Norefjell.
•
11 møterom.
•
Plenumssal til 300 personer.
•
•
405 hotellrom, 1900 senger.
•
16 meter høy innendørs klatrevegg.
•
Helårs skøytebane.
•
Ski inn - Ski ut.
•
Aktiv-spa og velvære.
•
Restaurant, bar, bakeri.
•
Uteservering hele året.
Foto: Ingvild Stegane, Bygdeposten.
ESTATIA RESORT NOREFJELL
Blir liggende sør-vest vendt 800 meter over havet på Bøseter. Skianlegget og langrennsløypene er nærmeste nabo, samt milevis med urørt natur så langt øye kan se. Det bygges en
skiheis rett utenfor hotellet, hvor målet er en flombelyst aktivitetspark for barn. Dette gir i
tillegg mulighet for ski inn - ski ut fra leilighetene. Spa og velvære er et fokusområde i denne
utbyggingen. Det er satt av 1400 kvadratmeter til spa og trening på hotellet, som svømmebasseng ute og inne, dampbadstue og treningssal med den nyeste teknologien. Dette vil gi
Norefjells aktivitetstilbud en helt ny dimensjon. I resepsjonen vil det bli bygget en klatrevegg
som vil gå igjennom tre etasjer.
NORE PARK, UNDER PLANLEGGING
Ved foten av Norefjell, vakkert omkranset av fjord, skog og fjell, skal Nore Park bygges og
utvikles til å bli et av Norges mest tiltrekkende aktivitetsområder ved Norefjell Golfanlegg.
Et Park Inn hotell med 140 rom, små butikker, koselige spisesteder, et lite bakeri, en kaffebar
og pub.
24
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
ILLUSTRASJON 14
KULTURTILBUD OG OPPLEVELSER
VILLA FRIDHEIM
Ble oppført i 1890-92 som landsted for trelasthandler Svend Haug og hans kone Thea fra
Drammen. Huset er en av Norges best bevarte trebygninger i sveitserstil og består av cirka 40
forskjellige rom. I eventyrrommene er du omgitt av de kjente og kjære norske eventyrfigurene og i kjelleren er det et spennende eventyr- og lysmuseum. Hver sommer arrangeres nye
utstillinger, konserter og mindre teaterforestillinger. Våren 2009 er byggestart for et utendørs
teateramfi med plass til cirka 150-200 besøkende.
M/S KRYLLINGEN
Skreddersyr spennende opplevelser. De serverer sine spesialiteter; Grønnlandsreker, eller
andre egnede godsaker, og har nesten alle rettigheter!
Serveringen kan også foregå på en av de 12 bryggene fra Krøderen i sør til Gulsvik i nord,
eller ved strandhugg i en koselig vik. De samarbeider med andre aktører om blant annet bryllupsarrangement og andre type selskaper.
KRØDERBANEN
Er et levende museum med røyk og damp. Museet tilbyr 26 kilometer normalsporet jernbane
mellom Vikersund og Krøderen i Buskerud. Banen åpnet i 1872 og ble nedlagt som NSB-bane
i 1985. Endestasjonen Krøderen er fredet som teknisk kulturminne og utgjør et eget jernbanemuseum. På stasjonene Krøderen og Kløftefoss er det samlet store mengder historisk
jernbanemateriell. Besøkende kan reise med veterantog med damplokomotiv og gamle
teakvogner.
NOREFJELL SKISENTER, OSLOS NÆRMESTE HØYFJELL
Norefjell Skisenter er et alpinanlegg av internasjonal klasse med 1.010 meter fallhøyde.
25
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Norefjell tilbyr 11 heiser som bringer deg til 24 kilometer preparerte alpinløyper fordelt over
22 nedfarter og fire skiveier i ulik vanskelighetsgrad. Norefjell er kjent for variasjon og mangfold. For de som kjører snowboard, finnes det big jump, flere rails og andre utfordringer i et
eget snowboardområde. Det finnes et godt tilbud til de som kjører telemark, og Norefjell har
et eget barneområde hvor skikarrieren kan starte.
NOREFJELL GOLFBANE
Anlegget kjennetegnes av en uhøytidlig atmosfære, frisk fjelluft og stillhet. Flere og flere har
innsett at det gjerne er verdt en time i bilen, dersom man kan gå uforstyrret rett ut på en
flight. Spesielt på ukedager er Norefjell et utmerket alternativ dersom man ønsker å vedlikeholde sine ferdigheter i en uforstyrret sfære. Norefjell Golfbane tilbyr i dag et fullverdig
golfanlegg på 18 hull. På Norefjell tilbys dagsgreenfee; betaler du for 18 hull kan du gå hele
dagen.
NOREFJELL SKISKOLE OG NOREFJELL AKTIV
Skiskolen har sitt kontor på Skistua, og er et fint utgangspunkt for skiopphold på Norefjell. De
underviser i alpint, snowboard, tur/langrenn, telemark og carving til alle nivåer.
Norefjell aktiv tilbyr følgende aktiviteter til små og store grupper; aking på akebrett, rumperacer, snowlaser, discoflyer og slanger. Trugeskyting, trugeløp, luftgeværskyting, femmanns
plankeski, miniski, ølbollerenn på miniski, stokkbæring, kjærringbæring og pil og bue. De
fleste av aktivitetene kan også kombineres, eller lages til stafetter og konkurranser.
HUKEN HUNDEKJØRING OG AKTIVITETER
Arrangerer hundekjøring/aktiviteter for små og store grupper.
Hundekjøring i ulike sammenhenger gir menneskelig nærhet til natur og dyr. Her kan besøkende prøvekjøre et hundespann med fire hunder i en oppkjørt løype, om kvelden blir løypa
lyst opp med fakler. Det tennes bål, og de har med reinskinn og serverer gløgg rundt bålet.
Hundekjøring kan også kombineres med andre aktiviteter.
NOREFJELL HESTESENTER – NOREFJELL MAT OG VINGÅRD
Tilbyr rideturer over Norefjell. Rideturene passer både nybegynnere og øvede i alle aldere
og går i vakkert og variert fjellterreng. Hestene som brukes er lette dølahester, fjordinger,
Nordlandshester og noen ponnier. Dynge Gård ved Norefjell brukes som utgangspunkt og
har godt med sengeplasser, felles spisesal, stor ny peisestue med tv, egen pub og en liten
kiosk. Nytt av året er mer informasjon om hestekunnskap i rund corall og western ”look alike”
helgeturer.
NOREFJELL KABELBANE OG NOREFJELL VANNSPORTSENTER (under etablering)
Kablebanen blir den tredje som etableres i Norge, etter Gvarv i Telemark og Flekkefjord i Vest
Agder. På verdensbasis finnes 132 kablebaner fordelt på fem kontinenter fra samme leverandør. Vannsportsenteret er under planlegging og med oppstart i juni 2009. Disse kan bli vik-
26
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
tige deler av et samlet sommeraktivitetstilbud i regionen. Med den sentrale beliggenheten
på Østlandet har vannsportsentret stort potensial til å bli det mest besøkte vannsportsenter i
landet, dette gjør Norefjell og Krøderfjorden tilgjengelig for svært mange fastboende i regionen. Hovedmengden av besøkende til området er i dag dagsturister i vintersesong, og et mål
er derfor å øke antallet overnattinger i kommunen, spesielt i sommerhalvåret.
2.2.3 Modum
I Modum utgjør både Blaafarveværket og Vikersundbakken to viktige spydspisser innefor
reiselivet i Midt-Buskerud. Blaafarveværket kom i 2007 på tiende plass på listen over Norges
best besøkte turistattraksjoner. Skiflyvingsanlegget i Vikersund fremstår som en Nasjonal
stolthet. Kommunen er hjemstedet til Ole-Einar Bjørndalen. Han er blitt hedret med egen
statue på Simostranda og medaljesamlingen skal samles her. Kommunen satser mye på kultur, som kan være et viktig element i videre utvikling. Det satses på å forsterke helseperspektivet, da kommunen lenge har vært kjent for Modum bad med flere. Innen overnatting er det
Tyrifjord Hotell som er det store aktøren. I tillegg finnes Kongsfoss pensjonat, Hovde gård,
Natvedt Camping og Sevaldstunet på Geithus.
OVERNATTING
TYRIFJORD HOTELL
Tyrifjord Hotell ligger i Vikersund, sentralt i Buskerud, idyllisk beliggenhet ved Tyrifjorden midt mellom Drammen, Kongsberg og Hønefoss, og kun 60 minutter fra Oslo.
Hotellet har moderne kurs- og konferansefasiliteter, et kreativt og spennende kjøkken og
en hyggelig, fleksibel atmosfære, der gjestene vies full oppmerksomhet. Hotellet ligger ved
sundplassen Østre Vikersund der løytnant Johan Sommer og hans kone Lisbeth Hansdatter Erfings bygget gjestgiveriet Østsundet rundt 1665. Det gamle gjestgiveriet ble flyttet til
Drammens Museum i 1990, men gjestgivertradisjonen lever videre i dag - om enn i en noe
mer moderne innpakning.
27
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
KONGSFOSS PENSJONAT
Kongsfoss Pensjonat var opprinnelig bolig for distriktslegen. Bygget ble oppført i 1906. I
1959 gjennomgikk huset en ombygging, og har siden blitt drevet som pensjonat. Stedet har
den utvendige herregårdsstilen, og de lune, koselige salongene. I peisestua og salongene
fornemmer man en atmosfære rik på stilarter og antikviteter. Pensjonatet tilbyr overnatting,
catering, serveringslokaler med inntil 220 gjester, bar, kurs og møtevirksomhet.
NATVEDT CAMPING
Campingen er en rolig stille familieplass ved Tyrifjorden i Vikersund. Stedet baserer seg i
hovedsak på barnefamilier, pensjonister og folk som vil ha ro og fred. Plassen holder åpent i
sommersesong, og tilbyr da også overnatting i campinghytter.
HOVDE GÅRD
Gården er en gammel fullgård, høyt og fritt med utsikt over Snarumselven. Den har vært i
slekten i svært mange generasjoner. Skriftlige kilder finnes tilbake til år 1660. Gården tilbyr
overnatting i leilighet, fiske og friluftsliv, samt kulturhistoriske foredrag.
SEVALSTUNET
Holder til på Geithus og tilbyr enkel innkvartering i rom med varmt/kaldt vann på rommene
og dusj/toalett i korridoren. I anlegget finnes det også kafe som tilbyr catering, samt utleie av
selskapslokaler og kurs- og konferanseavdeling.
KULTURTILBUD OG OPPLEVELSER
BLAAFARVEVÆRKET
Det kongelige Modumske Blaafarveværk ble opprettet i 1773 for å utvinne kobolt fra gruvene
på Modum. Kobolten skulle brukes til fremstilling av koboltblå farge til verdens porselens- og
glassindustri. I dag er Blaafarveværket et 8 kilometer langt museum. Kunst- og naturopplevelser er en integrert del av industrimuseet, som en gang var Norges største industribedrift.
På museet finner man tre unike kunstutstillinger hvert år, museumsbutikker, stemningsfylte spisesteder med hjemmelaget mat, barnas bondegård og barnas gruvestoll. Det tilbys
guidede gruveturer i gruvemiljø fra 1800-tallet, mektige dagbrudd med utsiktspunkter, og
28
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
gruvemuseene som viser teknologiutviklingen. På Blaafarveværket holdes konserter, arrangementer, aktiviteter og her finnes et ostelager for Eiker Gårdsysteri.
Blaafarveværket er en samfunnsinstitusjon som jobber kontinuerlig med å skape gode
møteplasser for publikum som skal gi rom for opplevelse, lærdom og rekreasjon. Blaafarveværket er et fyrtårn i Buskerud og en publikumsmagnet av nasjonal betydning. Anleggene er
i kontinuerlig utvikling og det jobbes med flere spennende prosjekter for tiden; catering av
hjemmelaget mat, nytt informasjonssenter, sykkelvennlig reisemål og skykkelsti som knytter sammen Norefjell og Koboltgruvene. Kulturminneløype og turstier til de gamle boplassene i Skuterudåsen, samt skape et stort friluftsområde med turstier og sykkelveier på kryss
og tvers til Sigdal og Krødsherad. Utvikle helårsdrift på Koboltgruvene med et mangfold av
aktiviteter, skape lavtreskeltilbud og satse på tilrettelegging for alle. Flere av de ovennevnte
prosjekter er samarbeidsprosjekter med andre aktører. Dessuten pågår det en generell oppgradering av Blaafarveværket etter 40 års drift.
VIKERSUND HOPPSENTER
Vikersund Hoppsenter er kjent langt utover Norges grenser og er stadig i utvikling.
Mange tusen tilskuere gjester hoppsenteret under store arrangement i bakken. Vikersund
Hoppsenter består av sju hoppbakker og eies av en stiftelse bestående av Vikersund Idrettsforening, Modum kommune og Buskerud fylke. Nå utvikles også en flerbrukshall som skal gi
senteret mulighet til å tilby flere helårsaktiviteter. Det jobbes med å sikre Vikersunds status
og posisjon som anerkjent arrangør av internasjonale skiflyvningsrenn og danne grunnlaget
for en fortsatt utvikling av arenaen.
KRØDERBANEN
Et levende museum med røyk og damp. Tilbyr 26 kilometer normalsporet jernbane mellom
Vikersund og Krøderen i Buskerud. Åpnet i 1872 og nedlagt som NSB-bane i 1985.
Endestasjonen Krøderen er fredet som teknisk kulturminne og utgjør et eget jernbanemuseum. På Krøderen og Kløftefoss stasjoner er det samlet store mengder historisk jernbanemateriell. Besøkende kan oppleve veterantog med damplokomotiv og gamle teakvogner.
WESTERNBYEN DEADWOOD CITY
Deadwood City ligger ved riksvei 280 på grensen mellom Modum og Krødsherad. Nærmere
bestemt på Kløftefoss, 17 km fra Vikersund mot Krøderen. Deadwood City ble bygget i 1991.
Den virkelige byen Deadwood City lå i området ved Black Hills i 1875, som var et indianerterritorium og senere et populært gullgraverområde. I sommermånedene viser Deadwood City
Westernklubbs medlemmer et forrykende westernshow, med slåsskamper, revolverdueller,
bankran, hesteridning med mer. Her kan besøkende oppleve livet i det gamle vesten, med
show, borgerbrev og souvernier. Krøderbanen korresponderer med showet, og det er gode
parkeringsmuligheter for andre tilreisende
BUSKERUD GÅRD
Buskerud hovedgård er gården som har gitt Buskerud fylke sitt navn, og den befinner seg
29
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
i Åmot i Modum. Gården ligger på vestsiden av elva, tett ved Nykirken, mellom Åmot og
Skotselv. Opprinnelig het gården Biskoprud. Gården var i privat eie før den ble klostergods
og krongods. Kongen brukte den som embetsgård for sine fogder. I 1657 kom den over på
privat eie igjen. I over hundre år tilhørte gården Collettfamilien. Den gamle hovedbygningen
fra Peter Colletts tid står fortsatt. Gården ble kjøpt av fylket i 1910, og fra 1912 er stedet brukt
som landbruksskole. I dag heter skolen Buskerud Videregående skole. Skolen er fortsatt en
landbruksskole men har nå også linjer for Hotell- og Næringsmiddelfag
MODUM KULTURHUS
Modum kulturhus har siden starten hatt besøk av mange lokale og nasjonale artister. På veggene rundt i huset finnes plakater fra de fleste av forestillingene. Den artisten som har gjestet
kulturhuset flest ganger er musikeren Jonas Fjeld, han er hyllet med en egen ”Fjeld-vegg.”
Modum kulturhus er et av Riksteatrets spillesteder. Det lokale kulturlivet benytter kulturhuset
mye til for eksempel revyer, nyttårskonsert, juleoppsetninger og enkeltkonserter.
Det er to saler i kulturhuset; konserter og kino er som regel i Storsalen. Kulturhuset kan leies
til arrangementer eller møter.
KONGSFOSS KUNSTSENTER PÅ ÅMOT
Er et kreativt fellesskap med billedkunst, keramikk, smykkekunst, glasskunst og fortellerkunst. Her er det utsalg av kunstverk, det holdes konserter og det er en pulserende møteplass for kunst og kultur.
ÅMOT OG HEGGEN KIRKE
Åmot er en åpen moderne veikirke med kirketorg, bibliotek og kulturtilbud. Omvisning i
kirken kombineres med besøk på Blaafarveværket. Heggen kirke er sognets hovedkirke og
lokalisert mellom Vikersund og Åmot. Det er en middelalderkirke i stein, trolig bygget på
slutten av 1100-tallet. Første gangen den er nevnt i kjente skrifter er i 1323. Heggen kirke er
også en åpen veikirke.
MODUM BAD
Modum Bads Nervesanatorium er i dag på flere områder en foregangsinstitusjon i norsk
psykiatri. Nervesanatoriet ble opprettet i 1957. Med sine om lag 100 plasser samler sykehuset
pasienter fra hele landet, og er også i utlandet et kjent behandlingssted. Det er drevet av en
privat stiftelse, og behandler personer med mentale lidelser. Modum Bad har en egen kulturavdeling for musikk og arrangerer en rekke konserter.
SIMOSTRANDA IDRETTSANLEGG OG FURUMO IDRETTSPARK
Skiskytterstjernen Ole Einar Bjørndalen er fra Simostranda på Modum. Han har blitt hedret
med en statue lokalisert like ved hans barndomshjem og idrettsparken på Simostranda.
Idrettsparken er for øvrig under utbygging til NM i skiskyting i 2010. Furumoanlegget er Modums egen idrettspark. Den består blant annet av treningsløyper i skogsterreng, en moderne
30
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
friidrettsbane, flombelyste joggeløyper, kunstfrossen skøytebane, utendørs curling baner og
en flott svømmehall.
VIKERSUND ALPIN OG GOLF
Modum Golfbane er en ni hulls bane i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden. Golfbanen er
lokalisert i bunnen av slalåmbakken i Vikersund. Slalåmbakken har et skitrekk og en nedfart
med en høydeforskjell på 300meter. Bakken er flombelyst og åpen for kveldskjøring, i tillegg
til big jump og rails i anlegget. Her tilbys dessuten kafeteria/selskapslokaler med internett, og
muligheter for leie av møte og selskapslokaler med diverse aktiviteter.
TURSTIER OG NATUR
I Modum finnes det et mangfold av turstier og løyper i naturen, flere av disse er åpne for rullestolbrukere og lyssatt. Blant disse kan nevnes; Modum på langs, rundtur til Kapralåsen ved
Nyfossum, løyper ved Buskerud gård, Furumo til Modum Bad (lys), Gruveåsen (tilrettelagt for
rullestoler), Dokkaløypa, Øståsen generelt og Holleia.
FLANNUM GÅRD OG GRIMNES BUSS
Flannum Gård har en gapahuk og Lavvo som leies ut, disse kan romme opptil 40-50 personer. Her kan det arrangeres fester og tilstelninger i en spesiell atmosfære. Egner seg godt til
fødselsdager, julebord med mer. Grimnes buss tilbyr transport under mottoet: ”ferietur med
egen sjåfør”. De tilbyr transportløsninger for store og små grupper.
2.3
Generelt om regionen
Denne regionen består av både sommer- og vinterprodukter, men har problemer med å få til
helhets- og helårstilbud. Sett ut i fra den nasjonale reiselivsstrategiens satsing på økt verdiskaping, et bærekraftig reiseliv og levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser
innenfor reiselivsnæringen, ønsker vi å sette fokus på noen få voksende nisjer blant reiselivsaktørene. Midt-Buskerud ivaretar disse forventningene på en meget god måte, samtidig
som de ivaretar de kommende trendene i markedet. Naturbasert turisme, geoturisme, kortreist mat og helseturisme er blant de voksende nisjene.
31
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
2.3.1 Naturbasert turisme
FISKE I KRØDEREN OG FISKEVANN
Krøderfjorden er en flott klarvannssjø som strekker seg 41 kilometer fra Krøderen (Krødsherad kommune) i sør til Gulsvik (Flå kommune) i nord. Den viktigste vanntilførselen kommer
fra Hallingdalselva i nord og innsjøen har sitt utspring via Snarumselva i den sørlige delen av
innsjøen. Langs østsiden av fjorden er det store skogområder.
Norefjell Destinasjon, som inkluderer turistbedrifter i Krødsherad og Sigdal, er svært opptatt
av utvikling av tilbud knyttet til fjorden, ikke minst for å trekke flere turister sommer og høst.
Langs fjorden er det over 200 boenheter, hovedsaklig hytter og leiligheter, for utleie til turister. Satsningen på fisketurisme vil være av vesentlig betydning for disse.
Gjedda er en forholdsvis ny fiskeart i Krøderfjorden, men bestanden har etter sin ankomst
eksplodert og det tas nå gjedde på opptil 15 kilo. På grunn av god tilgang på byttefisk og bra
vannkvalitet, har bestanden vokst raskt i antall og størrelse per individ. Det arbeides nå for en
regulering av fiskebestanden i fjorden for å opprettholde innslag av storørret og abbor. Dette
skal gjøres i et samarbeid med grunneierne i Flå kommune som disponerer fisket i de ti øverste kilometerne av Krøderen. Flere av gårdene rundt Krøderen er nå tilknyttet turoperatøren
”Din Tur” og tilbyr ukesopphold med gjeddefiske. Dette tilbudet finnes foreløpig på Nordre
Snersrud Gård og Søndre Bjerkerud Gård.
De siste 20 årene har det vokst frem en relativt stor krepsestamme i nedre del av fjorden.
Krepsefisket utøves av grunneiere, samt noe bortleid til turistnæringen. Fangsten ligger på
rundt én kilo per teine og det anslås at det fiskes med 5-600 teiner. På Søndre Vassendrud
Gård kan man leie en hel bondegård. De tilbyr naturopplevelser som krepsefiske, jakt på
småvilt og storvilt med guide i eget jaktterreng, samt ørretfiske i tjern i skogen eller ferskvannsfiske i Krøderen. Forskjellige kombinasjoner av jakt- og fiskeopplevelser tilbys også på
Nedre Skinnes gård (TimeOut jakt og krepsing), Ringnes gård og Veikåker gård.
FISKE I MODUM
Modum byr på gode fiskemuligheter. De siste årene har en kunnet ta laks i Drammenselva
helt opp til Åmot, ved Døviksfossen. Dette har vært mulig etter at det ble bygd laksetrapp i
Hellefossen i Hokksund. Ellers er det gode fiskemuligheter i de fleste skogsvannene i kommunen i Tyrifjorden og i Snarumselva. Tyrifjorden krever ikke fiskekort, men det gjør derimot alle
elver og vann. Fiskekort blir solgt på bensinstasjoner, i butikker og postkontorer.
Åmot og Omegn Fiskerforening ble stiftet i 1944 og har i dag rundt 200 medlemmer. Foreningens målsetting er å legge forholdene til rette for allmennheten til laks- og ørretfiske på
strekningene de administrerer. Laksefiske foregår på strekningen fra oppstrøms Hellefoss i
Øvre Eiker kommune opp til Døvikfoss i Modum kommune. Åmot og Omegn Fiskerforening
administrerer fisket på denne strekningen på vegne av Soya - Hellefoss Grunneierlag. Oppfisket kvantum på denne strekningen har vært oppe i rundt fire tonn, hvor det i de siste årene
32
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
har stabilisert seg på rundt to til 2,5 tonn. Strekningen fra Hellefoss til Døvikfoss egner seg
utmerket til Dorging da elven er forholdsvis stilleflytende. Stangfiske fra land foregår stort
sett under Døvikfoss og cirka én kilometer nedover elven. Ørretfiske forgår ovenfor Døvikfoss
og opp til Geithus i Drammenselva og til Kaggefoss i Snarumselva. Det tas hvert år ørret opp
i fire til fem kilo på disse strekningene. Foreningen administrere fisket på vegne av Embretsfoss - Kaggefoss Elveierlag
Åmot og Omegn Fiskerforening og Soya - Hellefoss Grunneierlag arrangerer hvert år laksefestival i Drammenselva på strekningen Hellefoss - Døvikfoss. Det konkurreres i to klasser,
landfiske og båtfiske (egen båt). Inntektene fra festivalen går uavkortet til kultiveringsarbeidet i Drammenselva. Butjern er tilrettelagt for rullestolbrukere.
2.3.2 Gårdsturisme
Har blitt en populær ferieform i Norge fordi de oftest kan tilby et godt tilrettelagt aktivitetstilbud. Nærområdene innbyr oftest til uendelige muligheter av friluftsaktiviteter, besøk på
attraksjoner og servering av norsk tradisjonsmat. Dette passer godt inn i trendbildet for ønskede aktiviteter – det ekte og genuine og at den lokale maten inngår som en stor del av den
totale ferieopplevelsen. Gårdsturismen er i stor grad et viktig bidrag for opprettholdelsen av
norsk landbruk og bosetting i distriktene og et godt eksempel på geoturisme. Under viser vi
til noen av tilbudene i regionen.
VEIKÅKER GÅRD
Har 800 frittgående høner som produserer økologiske egg. I sesong er det 30 lykkelige skogsgriser på skogen, på jordene rusler hestene og på tunet møter en både katter og hunder.
Gården har eget landhandleri med antikviteter, lokalprodusert mat og utallige snurrepipperier. Det tilbys overnatting i forskjellige gårdsbygninger, jakt, utleie av kano og båt, bare et
seinkast fra fjorden. Gården er drevet av Hanne Veikåker, som tilbyr seminar, omvisning og
selskapslokaler i gårdens egen vinkjeller, hvor hun serverer gårdens egenimporterte vin.
RINGNES GÅRD
Som en av landets eldste middelaldergårder og odelsgods tilbys den besøkende unike omgivelser ved Ringnes gård. Stedet har vært i familiens eie i nærmere 700 år, og det kan nevnes
at bryggeriets grunnleggere, Amund og Ellef Ringnes, er født på gården. I dag tilbys topp
moderne fasiliteter innen overnatting, kurs og forpleining. Her arrangeres kurs- og konferanser, møter og selskaper. Med Norefjell som nærmeste nabo har Ringnes gård et vell av
aktiviteter å tilby, sommer som vinter. Gården har dessuten egen pub, badstue og utendørs
badestamp og er det naturlige sted å lære om ølets historie.
BJERTNES GJESTEGÅRD
På den staselige okergule gården kan gjester overnatte i gamle gårdshus og hytter med høy
33
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
standard. Gården ligger vakkert til ved Krøderfjorden og innbyr både til fiskelykke og bading
fra egen strand.
SØNDRE VASSENDRUD GÅRD
Gir den besøkende muligheten til å disponere en hel bondegård for seg selv! Her kan det dukes til storfest på låven. Med overnattingsfasiliteter og møterom i driftsbygninger og kårbolig
gis den besøkende en annerledes opplevelse i nye rammer. Gården har egne aktivitetspakker
innen jakt og fiske, hvor krepsing i Krøderfjorden utgjør en av spesialaktivitetene.
BÅSHEIM GJESTEGÅRD OG GRØSET SETER
Med forhistorie som skysstasjon, landhandel og telefonsentral innbyr Båsheim Gjestegård til
en opplevelse med mange fasetter. Gjestegården leies ut som overnattings- og kurssted. Her
kan en sove på kvistværelset og holde møte i den gamle rokokkoinspirerte storstuen. I sommermånedene juli og august tilbyr vertskapet i tillegg aktiviteter og overnatting på Grøset
seter. Her kan den besøkende oppleve seterdrift på tradisjonelt vis. Servering av seterkost og
muligheten til å delta i livet på setra gir uforglemmelige opplevelser.
OVEREN GÅRD
Sissel Overn tilbyr kunstopplevelser i galleri på gården Vestre Spone på Modum. På gården
tilbys gjestene bevertning med storkjøkken og skjenkebevilling med alle rettigheter. Gårdens
kafé og fjøset rommer små og store grupper både fra privat- og bedriftsmarkedet.
2.3.3 Helse og sunnhetstrend
God helse, skjønnhet og ungdom er ensbetydende med lykke i dagens samfunn. Helseferier
er i skuddet og kampen mot aldring utkjempes. Helseferier er ikke noe nytt fenomen, men
det nye er at friske mennesker reiser på helseferier for å lade batterier, fikse på utseende,
trene og spise sunt. Begreper som ”anti- aging” og ”down-aging” er noe vi kommer til å se
mer til innen reiselivet.
NACUHEAL ACADEMY
Det er planlagt etablering av et internasjonalt akademi i Sigdal i 2009 knyttet til Natur, Kultur
34
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
og Helse. Tilbudet er kurs, overnatting og opplevelser for en internasjonal målgruppe.
NOREFJELL HELSESETER
Lokalisert øverst i grenda av Puttan Setergrend sentralt på Norefjell, finnes et unikt tradisjonelt laftetun. Området består av ni gammelkulturelle og estetiske bygg 740 meter over havet
– usjenert og med vid panoramautsikt. Seteren tilbyr forebyggende helseopphold i gammelromantiske omgivelser, i helsefremmende bygninger anno 1870. Omgivelsene innbyr
til hvile, motivasjon og velvære. Det tilbys også kommunikasjons- og samlivskurs, kurs om
sykefravær og i å tenke forebyggende for å sikre gode psykososiale arbeidsforhold.
TIMEOUT
Helsefremmende kurs med fokus på deltagerens ressurser. Kursene bruker bevisstgjøring,
stressmestring, natur og kultur, og gir tid til ettertanke. Kursene holdes på høystandard hytter
på Norefjell og ved Krøderfjorden. Opplevelsene baseres på høyt faglig innhold, hjemmelaget mat, turer i naturskjønne omgivelser og kultur i ulike former.
ESTATIA
Norefjell spa resort omtalt tidligere i dokumentet) er et av Norges største spa og åpner i mars
på Norefjell.
(NOREFJELL SPA – for tiden uten drift.)
SOLUMSMOEN HELSE OG VELVÆRE
På Solumsmoen har fem terapeuter samlet seg i et ”gårdsspa”. De tilbyr både velvære og et
bredt utvalg helsefremmende behandlingstilbud. De fokuserer også på uteområdene og
tilbyr pakker med mat og opplevelser.
MODUM I BEVEGELSE
Prosjektet Modum i bevegelse (beskrevet på side 36) ønsker også å se på nye tilbud innen
helse. Tilbud innen ridning som terapi og i kombinasjon med rekreasjon, er også etablert og
under etablering.
NOREFJELL VANNSPORTSENTER
Vil bli en viktig del av et samlet sommeraktivitetstilbud for regionen. Krøderfjorden har et
stort potensial for utvikling av vannaktiviteter. Med fokus på miljøfaktorer som å redusere
støy og forurensning, skal Norefjell vannsportsenter bli en innovativ satsning for å gjøre sommeraktivitetene i området mer synlig. Ifølge Vannsportsenteret er vannski/wake-board en av
de mest helsefremmende sportsaktivitetene som finnes. Ikke bare styrker det alle muskelgrupper, men det skal også forsterke immunsystemet.
AKTIVITETSFERIE FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Haglebu fjellstue har lang erfaring med aktivitetsferier og tilbyr et mangfold av aktiviteter
35
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
som er spesielt tilrettelagt, blant annet aking, hundesledekjøring, ski, dans og karaoke.
2.3.4 Lokal mat og stedsidentitet
Lokal mat og matkultur er et viktig bidrag for reiselivssatsningen innen geoturisme. Å introdusere lokalproduserte matvarer på destinasjoner og i overnattings- og serveringsbedrifter
på en mer systematisk måte, kan bidra til positiv utvikling både for destinasjonens merkevarebygging, serveringsbedriftene og matprodusentene. Lokalmatprodusentene får en kanal
for distribusjon av sine produkter, og de får spredd informasjon om og mulighet til å skape
interesse for sine produkter i et større marked. Hotellene og restaurantene på sin side får
mulighet til å tilby unike, autentiske matvarer fra lokale råvarer og dermed heve kvaliteten
på sine produkter, sikre mer fornøyde gjester og høyere gjenkjøp. Internasjonalt og kanskje
særlig i middelhavslandene, ser vi at mange destinasjoner bruker sine kjente matkonsepter
aktivt i profileringen av sin region. Vi tror at det er et stort potensial i å bruke matopplevelser
mer systematisk i merkevarebyggingen også her hjemme.
Lokal mat blir en større og større del av totalopplevelsen av reisen og krever godt samarbeid i
flere ledd i destinasjonen. Skissen under beskriver dette, samt viser hvordan VRI-programmet
som nylig er satt i gang i Buskerud tenker.
ILLUSTRASJON 15
HVORDAN VI TENKER:
FOU
Matprodusent
•
varer for salg.
•
råvarer til servering.
•
kulturformidling.
•
kulturopplevelsen på stedet.
Servering
•
måltidsopplevelser.
•
kulturformidling.
•
atmosfære på stedet.
Destinasjon
•
aktiviteter.
•
arrangement.
•
infrastruktur.
•
stedsidentitet.
Turisten
- Der har jeg vært!
Det var helt spesielt!
Samhandlingsarenaer
VRI-PROGRAMMET I BUSKERUD FREM MOT 2017
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). I Buskerud er VRI et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge, NHO, LO og lokale bedrifter.
Det overordnede målet for VRI Buskerud er å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og
36
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsliv. I første omgang
vil VRI fokusere på å utvikle og styrke etablerte nettverk i reiselivet i Buskerud, forsterke samarbeidet mellom matprodusenter og hoteller/restauranter på våre destinasjoner, samt bidra
til at matopplevelser får en sterkere posisjon i destinasjonsprofileringen. Det finnes også et
kompetansemeglerprosjekt som er rettet mot innovasjon i enkeltbedrifter.
LOKAL MAT FRA REGIONEN
Mat fra Kunstnerdalen BA er en sammenslutning av matprodusenter i Modum, Sigdal og
Krødsherad som driver med lokal videreforedling av matvarer. Deres mål er å produsere mat
av høy kvalitet basert på lokale råvarer. De har gått sammen om merkevaren Eventyrsmak for
å tydeliggjøre samarbeidet overfor forbrukerne.
Mange av reiselivsbedriftene i regionen er velkjente for maten de serverer. Blaafarveværket,
Haglebu Fjellstue, Tyrifjord Hotell, Ringnes Gård og mange flere har jobbet med dette i mange
år. Nå ser vi også at flere av virksomhetene jobber bevisst med sine matkonsepter. Eksempelvis legger Eggedal Borgerstue om sitt konsept til gårdskjøkken og flere etableringer i vår
region er basert på matkonsepter, for eksemple nyetableringer som Overn Gård og Aasenkjøkkenet i Modum.
2.4
Prosjektsamarbeid i reiselivet i regionen
Det eksisterer en rekke samarbeidsprosjekter i vår region. Videre beskrives noen av disse:
ESTETIKK LANGS VEIENE
Navnet og ønsket om et prosjekt ble diskutert allerede i prosjektet Kunstnerdalen. Kultursjefen i Modum og reiselivet ytret ønske om at turistene skulle få oppleve og se mer av det
flotte kulturlandskapet, og at det legges mer vekt på skilting og rydding langs veiene. Over
80 grunneiere har ryddet og hogd vekk kantvegetasjon, i tillegg til at Statens vegvesen har
bidratt til bedre trafikksikkerhet med bedre sikt rundt svinger og ved vilttrekk. Bedre elgsikt
og bedre utsikt har vært målet for de plassene som vegvesenet har prioritert. Man har også
igangsatt bedre skilting ved kulturinstitusjoner, og ved starten av de flotte turstiene som er
merket i Kunstnerdalen. Skilt ved Andersnatten og Ole Einar Bjørndalens skulptur på Simostranda, er kommet opp. Kongsfoss Kunstnersenter, Krøderbanen og Hagan står for tur. Det
skal jobbes med opprustning av tre rasteplasser.
TURISTVENNLIG REISERUTE
”Kunstnerdalen rundt” er arbeidstittelen på prosjektet som konseptuelt skal bli en turistvennlig reiserute og et av de foreslåtte tiltakene fra prosjektet, skilting og tilrettelegging langs
veiene i Buskerud. Det er lang tradisjon internasjonalt å velge ut en veistrekning som det er
37
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
noe spesielt ved og markedsføre den som opplevelsesverdig. Danmark har sin Margeritt-rute,
Skottland har sin Whisky-trail. ”Kunstnerdalen rundt” vil bli den første ruten i dette fylket og
en av de få i Norge. Kulturattraksjonene sammen med velpleide, varierte og maleriske naturog kulturlandskap skal markedsføre området, få den reisende til å nyte de unike opplevelsene, og dermed bli værende lenger. Tilretteleggingen vil i første rekke være en videreføring
av vegetasjonsrydding, opparbeidelse av innbydende rasteplasser med kunstverk av lokale
kunstnere og velorganisert drift langs ruta. Utarbeidelse av informasjonstavler, felles skilting,
kart og brosjyre.
TRILLEMARKA
Mange initiativ er i arbeid i og rundt Trillemarka. Videre skisseres noen av dem:
KASK
Buskerud fylkeskommune er i dialog med regioner i Danmark og Sverige, med sikte på å
utvikle et samarbeid i Kattegat-Skagerak samarbeidet, innenfor EUs Interreg IVA. Det jobbes
nå med et forprosjekt med arbeidstittel ”Vern og Verdiskapning – naturvernområder som
ressurs i bærekraftig regional utvikling”, og målet er en prosjektsøknad til KASK-sekreteriatet
våren 2009.
ARENA TRILLEMARKA
Bygger på det tidligere TROLL forprosjektet og har som mål å etablere bærekraftig utvikling i
et område hvor deler av arealet er båndlagt gjennom vern. Man skal se på fremtidige muligheter for lokal verdiskapning gjennom bærekraftig entreprenørskap, økonomisk, sosialt og
kulturelt. De tre Trillemarkakommunene har behov for å sikre videre samfunns- og næringsutvikling etter at endelig vernevedtak for Trillemarka/Rollagsfjell ble fattet i desember 2008.
MODUM I BEVEGELSE
I Modum har man igangsatt et arbeid hvor helseinstitusjoner, idrettsarenaer og kulturinstitusjoner og andre aktører har satt følgende mål;
Styrke og videreutvikle helsevirksomhetene i Modum ved samhandling gjennom satsingen,
”Modum i bevegelse”. Et delmål her er å utvikle helsepakker som involverer flere aktører. Her
vil man teste ut helsepakker inn mot helseturisme. Det skal etableres relasjoner med kulturinstitusjonene og anleggene om nye måter å skape helseopplevelser.
Prosjektet har utspring i følgende initiativ:
Folkehelsearbeid og næringsstrategier gis særlig fokus i ny kommuneplan 2009-2020. En
kommunal arbeidsgruppe for folkehelse er nedsatt knyttet til partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Modum kommune og Buskerud fylkeskommune om et Nasjonalt kompetansesenter for folkehelse i Modum. Planarbeidet med ”Modum 2018” har gitt innspill om blant
annet en helseklynge og ”Centre of expertice”. Dette er tanker det jobbes videre med.
38
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
PRODUKTPAKKER
Det eksisterer også samarbeid på produktnivå mellom ulike små og store aktører. For eksempel; ”tog, båt og eventyr” og ”kunst, mat, musikk”. Hovedutfordringen for å få opplevelsestilbudene mer attraktive og selge flere reiser, er å få pakkene planlagt og ferdig priset lenge
før sesong. Det finnes en rekke gode opplevelsestilbud i regionen som blir fantasiske om det
tilbys i sammen som en pakke, disse vil være gode salgbare produkter til agenter og turoperatur av turistkontorene og/eller et felles koordinasjonsledd.
2.5
Fellesgoder - et felles ansvar
Fellesgoder er normalt kjennetegnet ved et gratispassasjerproblem. Problemet kjennetegnes
ved at når en oppgave er utført og et gode er produsert eller tilrettelagt for, er det umulig å
ekskludere noen fra å bruke det. Interessen og ansvaret for å finansiere fellesgodet er ofte
manglende. Områdemarkedsføring er det klareste eksempelet på gratispassasjerproblemer i
reiselivsnæringen. Alle reiselivsbedrifter i et område nyter godt av markedsføring fra samme
område. Det samme gjelder stier og løyper. Man kan ikke nekte kundene på et hotell å bruke
skiløypene i området, uansett om hotellet har vært med på å finansiere dem. Det er imidlertid en viktig forskjell på disse to eksemplene. Markedsføringen er til glede for bedriftene i
området, ikke for kundene. Det er derfor bedriftene som er gratispassasjerer i markedsføringen. Stier og løyper, derimot, er til glede for kundene, og det er disse som er gratispassasjerer
på godene.
Dette blir samtidig et fellesgodeproblem for bedriftene i regionen, for hvis ingen betaler for
stier og løyper, vil det heller ikke bli noe tilbud til kundene. Dermed svekkes regionens attraksjonskraft i markedet, noe alle på destinasjonen taper på. Ikke bare de kommersielle bedriftene, men også hytteeiere, lokalbefolkningen og kommunen. Vår region er dessverre ikke noe
unntak. Regionen er spredt over tre forskjellige kommuner – Krødsherad, Sigdal og Modum. I
tillegg er det naturlig at Flå kommune innlemmes i arbeidet, ettersom en stor del av Norefjell
er innenfor kommunen. Vi har også nye relasjoner til Numedal grunnet Trillemarka-saken.
Hver av kommunene har separate ordninger for fellesgodefinansiering. En bedre strategi om
fellesgodefinansiering vil være et viktig redskap for et godt samarbeid og en vellykket utvikling av destinasjonen over kommunegrensene.
39
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Når det gjelder turskiløyper finnes det forskjellige frivillige ordninger i de ulike kommunene.
For turstier og sykkelveier om sommeren finnes det ingen ordninger, men mange ønsker!
KRØDSHERAD
Et løypeutvalg er oppnevnt i kommunen, men det er Norefjell skisenter som preparerer og
vedlikeholder turløyper. Inntektene er basert på frivillige innbetalinger fra fastboende og
hytteeiere i kommunen og delvis finansiert av bompenger som skisenteret innkrever, noe
som resulterer i usikker og variabel inntekt. Et nyopprettet infrastukturfond har planer om å
ta ansvar for sommer og vintervedlikehold av turstier og skiløyper, herunder tråkking. Dette
skal gjøres med midler som årlig kommer inn fra de nye leilighetene og hyttene på Norefjell.
(Eiere og brukere av de eksisterende leiligheter og hytter vil få mulighet til frivillig å bidra
økonomisk.) Infrastrukturfondet har foreløpig ikke noe driftsbudsjett, men har fullmakt til
investeringer i infrastrukturtiltak innenfor kommunedelplanen for Norefjell.
SIGDAL
I Sigdal er det et spleiselag for å dekke utgifter til kjøring av skiløyper mellom kommunen,
løypeutvalget i Eggedal utmarkslag, utbyggere, næringslivet, hytteeiere og fastboende. Det
foreligger nå forslag i kommunen om å innføre utbyggingsavtaler for fem geografiske områder med hvert sitt infrastrukturfond og styre. Det vil imidlertid by på utfordringer med tiltak
som går på tvers av disse områdene. Dessuten tar det lang tid før penger til faktiske tiltak vil
være på plass.
FLÅ
I Flå har utbyggingen startet relativt sent, og utbyggerne har derfor et formelt ansvar for å
ivareta deler av fellesgodefinansieringen.
Som et av elementene i denne reiselivsstrategien bør man se på hvilke og hvordan flere av
fellsoppgavene kan løses gjennom forutsigbare avtaler og tettere samarbeid i regionen.
Forslag til hovedoppgaver finnes i strategidelen av dokumentet.
2.6
Utviklingsplaner i reiselivet i regionen
Mange av aktørene har utviklingsplaner i tiden fremover. Noen av disse er nevnes her:
1. MODUM
Vikersund Hoppsenter
• Utbygging av hoppanlegget.
• Flerbrukshall (3000 kvadratmeter) i hoppanlegget.
40
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
BLAAFARVEVÆRKET
Nytt informasjonssenter – ferdig mai 2009
• Planlagt møterom i 2. etasje.
• Sanitæranlegg.
SYKKELTURISME – HELSE
• Merking av Nasjonalrute 4. Noresund – Åmot i samarbeid med DnB NOR og Statens Vegvesen – 2009.
• Søke om å bli syklistvennlig reisemål, for eksempel med sykkelutleie/utlån.
EFFEKTBELYSNING AV KOBOLTGRUVENE
• Samarbeid med HiBu, avdeling lysdesign.
• Et landemerke.
RUNDTUR
• Blaafarveværket – Haugfoss – krysse Simoa – Blaafarveværket.
• Rekonstruksjon av vannhjulet ved Haugfoss pukkverk.
Modum i bevegelse
2. SIGDAL
• Miljø- og opplevelsessenter i Lauvlia.
• Satsing rundt Trillemarka.
• Eggedal Borgerstue har utvikingsplaner.
• Ny låve med galleri i Hagan.
• Haglebu Fjellstue.
• Nytt kjøpesenter i Eggedal.
• Nytt servicebygg/kafeteria på Tempelseter.
• Talentskole Folkemusikksenteret.
• Kompetanseseter for rytmisk musikk/folkemusikk.
3. KRØDSHERAD
• Estatia Resort.
• Nore Park.
• Norefjell vannsportsenter.
• Nye tilbud i Noresund sentrum, inkludert nytt kjøpesenter.
• Utendørs amfiteater på Villa Fridheim.
• Videre utviklingngslaner av Høgevarde Turisthytte (Den Norske Turistforening).
41
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
4. FLÅ
• Vassfaret Bjørnepark – nytt opplevelsessenter.
• Thon Hotell.
• Nytt kjøpesenter.
Det foreligger generelt mange planer om nye hyttefelt og leilighetskomplekser i Krødsherad
og Sigdal.
42
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Kart over reiselivsregionen
Bergen
Geilo
Gol
Bromma
Sykkelvei
Geilo
Haglebu
1
Blaafarveværket, Kongsfoss Kunstnersenter
2
Sigdal og Eggedal museum
3
Lauvlia, Th. kittelsens Kunstnerhjem
4
Chr. Skredsvigs Hjem Hagan
5
Villa Fridheim
6
Krøderen Stasjon, Krøderbanen
“Eventyrveien”
Oslo - Bergen
NOREFJELL
Numedal
Chr. Skredsvigs Hjem
Hagan
4
Ringnes
KRØDSHERAD
Eggedal
Hønefoss
Oslo
“De Gamle Mester”
Eggedal Mølle
Norsund
Villa
K
Fridheim 5 røder
en
SIGDAL
Grøset
seter
6 Krøderen Stasjon
Krøderbanen
Sigdal
Motorsenter
Andersnatten
Hamremoen
Soneren
Prestfoss
3
Lauvlia
2
Sigdal og Eggedal
museum
Folkemusikksenteret
Flesberg
Kløftefoss Tyristrand
Lampeland
Kongsberg
Tyrifjorden
Snarum
Kobiltgruvene
Vatnås
Lyngdal
Hønefoss
Sysle
Modum
Bad
Geithus
Furumo
1
Blaafarveverket
Kongsfoss Kunstnersenter
Vikersund
Vikersundbakken
MODUM
Åmot
Lier
Drammen
Hokksund
Drammen
Oslo
Kongsberg
Larvik
43
Reiselivsplan for Midt - Buskerud 2009 - 2012
Reiselivsstrategi for
Midt-Buskerud
2009-2012
STRATEGI
DEL 2
1
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
DAGENS SITUASJON
2.7
2.8
Situasjonsanalyse (SWOT), for Midt-Buskerud som reisemål Hovedutfordringer for reiselivsnæringen i Midt-Buskerud
VISJON, MÅL OG STRATEGIER
3.1
3.2
3.3
3.3.1
3.3.2
3.3.3
3.3.4
3.3.5
Visjon
Hovedmål
Strategier
Fellesfunksjon som strategi Kompetanseheving som strategi
Produkt- og reisemålsutvikling som strategi Profilering og markedsføring som strategi Infrastruktur som strategi KOORDINERING OG OPPFØLGING
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
Status Beslutning Økonomiske rammer Evaluering
Skisse Norefjell Reiselivsforum
Athene Prosjektledelse har utarbeidet dokumentet på oppdrag fra regionrådet 2009.
www.athene-prosjekt.no
2
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
DAGENS SITUASJON
2.7
Situasjonsanalyse (SWOT), for Midt-Buskerud som reisemål
Styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT)*, med reigonen som reisemål. SWOT er et
engelsk forkortet fagutrykk som står for Strongness (styrke), Wekness (svakhet), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler).
Ved hjelp av en situasjonsanalyse ønsker vi å sette fokus på hvilke svake og sterke sider regionen som reisemål har i dag, og hvilke fremtidige trusler og muligheter vi omgir oss med. Vi
deler inn i kjerneområdene i produkt, organisering/vertskap, marked og annet.
Styrker og svakheter handler om å beskrive ”interne” forutsetninger for regionen.
Trusler og muligheter er en del av de eksterne rammebetingelsene i samfunnet som aktørene nødvendigvis må forholde seg til, eventuelt forsøke å påvirke. Matrisen er delt inn på
følgende måter:
PRODUKT
Dette er alle fysiske sider ved ”varen” vi skal levere til kunden, inkludert tilgjengelighet og
åpningstider.
ORGANISERING /VERTSKAP OG INFORMASJON
Dette handler om hvordan en tar imot og tar vare på kunden, samt hvordan en samarbeider
og legger til rette for utvikling av produktet og gjennomføringen av markedsføringen.
MARKED
Markedet og markedsvurderingene er en kritisk suksessfaktor. Her vurderes ulike sider ved
konkurransesituasjonen, samt status og potensialet for de forutsetninger som må være til
stede for å bringe frem produktet til kunden (eller motsatt).
ANNET
Dette avsnittet i matrisen gir rom for å trekke fram ulike rammebetingelser – forhold som påvirker produktets status på markedet ut over det som naturlig hører hjemme innenfor disse
to hovedelementene i reiselivets kjerneområder.
BEGRENSNINGER VED ANALYSEN
Det vil til dels være forskjeller i hva som defineres som styrker og svakheter i regionen sett
i forhold til målgrupper. Det kan eksempelvis være store forskjeller i de ulike kommunene.
Det understrekes at det er Midt-Buskerud, som reisemål og region som helhet, vi analyserer.
Statusanalysen må betraktes som en sum av de viktigste innspill vi har fått fra de lokale reiselivsorganisasjonene og fra næringen direkte.
3
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
PRODUKT
TABELL 16
STERKE SIDER VED REGIONEN SOM REISEMÅL
SVAKE SIDER VED REGIONEN SOM REISEMÅL
Nærheten til det sentrale Østlandet og Oslo.
Det skisenteret i Norden med størst fallhøyde.
Mangel på pakke og bookbare tilbud.
Attraktive, varierte og tilgjengelige naturressurser.
Variabel tilgang på aktiviteter utover sesong/dårlige
åpningstider
Nye spydspisser under utvikling, Trillemarka, Ny skyflyVariabel kvalitet?
vinsanlegg i Vikersund, Reviralisering av Norefjell.
Gode sommer og vinterprodukter.
Vanskelig med transportløsninger internt i reisemålet.
Sterke merkevarer, foreløpig i Norefjell og Blaafarveværket, Vikersundbakken.
Lav grad av innovative produkter.
Dårlig kollektivtilbud i regionen/tilgjengelighet.
Kunstnerdalen, kulturinstitusjoner som perler på en
snor.
Variert overattingstilbud og kapasitet.
Gode på helse.
ORGANISERING / VERTSKAP
Norefjell Destinasjon?
MARKED
Markedet oppfatter oss ”nært” Oslo, men vet ikke helt
hvor vi er.
Opprettelse av felles nettportal og samarbeid på
messer.
Besøkende i Krødsherad har ikke tilbud om turistkontor til sine
besøkende
Sigdal og Eggedal Turistservice?
Mangel på felles destinasjonskontor og felles organisering.
Mangler felles møteplass for reiselivsutvikling.
Mangel på felles koordinering av pakker og bookbare tilbud, samt
mangel på samkoorinering og samarbeid om “events” i regionen.
Lav kompetanse i vertskapsfunksjonen
(kundebehandling).
God kommunikasjon til STORE markeder, det sentrale
østlandet, ferger, og flypasser.
Svak posisjon og identitet i markedet.
Mangefull markedsføring og koordinering.
For lite og utydlig fokus på utvalgte satsningsområder/produkt –
Hva skal regionen bli best på ?
ANNET
Få midler til markedsføring.
Økt samarbeidsvilje i reiselivet og offentlige instanser.
Mange utvidelser og nysatsniger – ”god driv” i
reiselivet!
Reiselivets økonomiske betydning i regionen er for lite dokumentert pga stor dagsturisme som ikke registreres i statistikker
hos SSB.
4
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
TABELL 17
PRODUKT
MULIGHETER - REGIONEN SOM REISEMÅL
TRUSLER FOR - REGIONEN SOM REISEMÅL
Holdningsendring i regionen m tanke på utvikling og
muligheter.
Nye spydspissprodukter.
Mange som tenker utvikling og nyetableringer.
Fortsette samarbeidet om utviklingsprojsekter.
ORGANISERING / VERTSKAP
Mulighet for integrasjonsmodul for felles booking på
den nye nettportalen.
Dårlig organisering kan føre til at regionen blir ”usynlig” og en
gjennomfartsåre
Samarbeid er bedret via felleprosjekter. Dette kan
videreføres inn i mer formelle samarbeid om destinasjonen.
Vanskelig for kunder å gjøre en helhetlig vurdering og få booket
produkter, velger derfor andre.
MARKED
Satsing på RV 35.
Stå mer sammen om aktivitene.
For liten vilje til å tenke regionalt.
Vertskapskurs/guidekurs.
Samlinger i reiselivet.
EN felles kanal ut.
Lite helhetlig markedsføring som kan føre til at regionen blir
”usynlig”, pr i dag prioriteres www.norefjell.com på Visit Norway og
hos søkemotorene.
ANNET
Fortsette og utvikle samarbeid om messer, distribusjon, nettportal.
Felles regional reiselivsstrategi med forankring i
næringen.
Usikkerhet i forhold til tilgang og satsning på reiseliv i de enkelte
kommuner og regionen?
5
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
2.8
Hovedutfordringer for reiselivsnæringen i Midt-Buskerud
Det handler om å utnytte muligheter, se potensialet! En utfordring kan også enkelt defineres
som regionens svakheter sammen med fremtidige muligheter.
Situasjonsanalysen foran gir gode indikasjoner på hvilke utfordringer reiselivsnæringen står
ovenfor.
HOVEDUTFORDRINGER PRODUKT
• Lageinnovative produktpakker av god kvalitet i forkant av sesonger.
• Tilrettelegge for lengre og forutsigbare åpningstider i reiselivsnæringen i regionen.
• Arbeide for å forbedre transportløsninger internt i regionen og offentlige transportruter
til regionen.
HOVEDUTFORDRINGER ORGANISERING/VERTSKAP
• Den absolutt største utfordningen til regionen er at det er mangelfull organisering! Uten
et koordinerende ledd (forankring)som tar ansvaret for å mobilisere aktørene om fellestiltak vil få eller ingen av de andre utfordningene bli løst.
• Møtepass for reiselivsutvikling, erfarings- og informasjonsutvekslinger, planlegging av
produktpakker, events osv.
• Lav kompetanse i vertskapsfunksjonen, reiselivsnæringen i regionen må bli gode ambassadører for hverandre for å lykkes som en destinasjon.
HOVEDUTFORDRINGER MARKED
• Synliggjøre reiselivsregionen og aktørene! I dag har vi en svak posisjon og identitet i
markedet.
• Liten profilering av destinasjonen og mangelfull markedsføring og koordinering. Lykkes
man ikke i dette arbeidet vil destinasjonen bli usynlig og en gjennomfartsåre.
HOVEDUTFORDRINGER ANNET
• Følge opp reiselivsstrategien.
6
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
VISJON, MÅL OG STRATEGIER
3.1
Visjon
“Samarbeid og ekte opplevelser gjør Norefjellregionen til Østlandets helårsdestinasjon.”
3.2
Hovedmål
Lønnsomhet og bærekraftig utvikling i samtlige sektorer innen reiselivsnæringen med fokus
på mat, natur, kultur og helse.
De viktigste delmål:
• Bedre felles samordning og organisering av reiselivsaktiviteter.
• Sesong- og oppholdsforlengelse, gjenkjøp.
• Synliggjøre opplevelsene og profilere regionen.
3.3
Strategier
Å velge strategier handler om å velge riktig verktøy for å nå målsettingen. Det tas utgangspunkt i utfordringene definert i Buskeruds strategi og våre utfordringer tidligere i dette dokumentet. Følgende fem prioriterte områder vil vi i Midt Buskerud jobbe med.
•
•
•
•
•
Fellesfunksjon
Kompetanseheving
Produkt- og reisemålsutvikling
Profilering og produktmarkedsføring
Infrastruktur
Det strategiske begrepet skal beskrive en utvikling som:
Sikrer den langsiktige attraksjonskraften for reisemålet og tilrettelegger for næringsmessig
lønnsomhet for aktører.
Definerer hva som er destinasjonens bærende produktkonsepter (hva gjør stedet til et reisemål, og hvilke produktkonsepter skal utviklingen tuftes på?).
Legger langsiktige strategiske føringer til grunn for å nå ønskede mål (kalles det helhetlige
grepet eller masterplankonseptet).
Optimalisere ressursbruken (markedsføring, produktutvikling, infrastruktur, fellesgodeløsninger etc).
Det helhetlige perspektivet er illustrert i figuren under. Etter å ha vedtatt en visjon og ut7
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
arbeidet overordnende mål, utformes det overordnende strategier. Når det gjelder markedsmuligheter og produktkonsepter, relateres disse til figuren gjennom å kartlegge hva
som danner stedets attraksjonskraft i markedet. I tillegg setter figuren fokus på alle de
”mangellappene” destinasjonen har i forhold til det produktet man ønsker å levere. Er det
aktivitets- og opplevelsestilbudene som er mangelfulle, eller er det servicenivået? Er det
mangelfull stedsadministrasjon eller manglende dialog mellom næringen og det offentlig
som hindrer utviklingen? Eller er det manglende felles oppfatning av markedsposisjon og
markedsprioriteringer, som igjen fører til at alle bruker sine markedsmidler enkeltvis og ikke i
en samlende profilering av destinasjonen?
ILLUSTRASJON 18
Ny energi og berikelse
gjennom:
Identifisere og
forstå markedets
behov
Destinasjonen,
arena for å skape
meningsfylte
opplevelser
Destinasjonens
“leverandører” og
produsenter
- landskapet, kultur- og
naturkvaliteter, byer og
tettsteder.
- den visuelle dimmensjonen, tilrettelegging av
naturgrunnlaget.
- kulturtilbud, stedlig
særpreg, møte med
lokalsamfunnet.
- dagliglivet, folk, stedlig,
egenart, kulturliv,
tradisjoner.
- handel, overnatting,
servering og transport.
- bedrifter, organisasjoner,
kulturaktører og andre.
Turistenes behov
og ønsker
(grunnen-til-reisen)
- opplevelser i vakker
natur.
- opplevelser av lokal
mat, kultur og levemåte.
- å utøve utendørs
aktiviteter.
Påvirke og
kvalitetssikre
- Skape reiselyst
- Informere
Kilde: Innovasjon Norge, Hvitebok for reisemålsutvikling.
- bedrifter på stedet, i
ulike bransjer.
Stedsadministrasjonen koordinerer helhetlig utvikling og drift av reisemålet
Arbeidet må fokuseres rundt de opplevelsene man ønsker å gi turistene på stedet, det vil si
produktkonseptene enkeltvis i sum, som blir destinasjonen. Totalt sett.
3.3.1 Fellesfunksjon som strategi
Reiselivsnæringen i regionen viser stor entusiasme og ønske om en felles videre utvikling av
i regionen. Det som viser seg som et helt avgjørende ”krafttak” for næringen er et nøytralt
koordinerende ledd som organiserer utviklingen fremover. At leddet fremstår som nøytralt,
uten egnene preferanser eller gevinst, vil avgjørende for troverdigheten og oppslutningen i
næringen. Det vil være helt nødvendig å opprette denne funksjonen for å realisere strategi-
8
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
ene som er nedfelt i dette dokumentet.
• A. Videreutvikle samarbeidet i regionen med mål om en nøytral fellesfunksjon som koordinerer produkt- og markedsarbeid.
• B. Prioritere felles prosjekter som bidrar til å nå hovedmålene.
3.3.2 Kompetanseheving som strategi
Markeds- og konkurranseforholdene endrer seg stadig. Det blir fremover veldig viktig å
skaffe seg kunnskap om målgrupper, reisevaner og aktivitetsmønstre jamfør vår diskusjon
om trender og reisemønstre foran. Uten denne kunnskapen er det vanskelig for de mange
reiselivsaktørene å tilpasse seg og utvikle produktene på riktig måte. Vi ser også at det er
gjennomført få undersøkelser for vår region som gjør at vi kan tilegne oss denne kunnskapen.
I dag er kompetansen generelt for lav på dette området. Med dette som bakgrunn foreslås
følgende:
• A. Prioritere tiltak som kan øke kunnskapen blant reiselivsaktørene lokalt og regionalt om
målgrupper, markedstrender og produkttilpasning.
• B. Videreføre tiltak som kan gi bedre forståelse av vertskapsrollen og samtidig stimulere til
utvikling av lokalkunnskap gjennom samarbeid mellom aktørene.
• C. Prioritere tiltak som kan underbygge betydningen reiselivet representerer for vårt lokalsamfunn.
3.3.3 Produkt- og reisemålsutvikling som strategi
Det offentlige bør konsentrere kompetanse og virkemidler inn mot følgende innsatsområder:
A. PRODUKTER/FYRTÅRN SOM KAN GI NASJONAL OG INTERNASJONAL ATTRAKSJONSKRAFT
Eksempler:
• Blaafarveværket, Krøderbanen,Vikersundbakken, Miljø- og opplevelsessenter knyttet til
Th. Kittelsen hjem og Trillemarka, samt utviklingen av Norefjell.
B. FELLESGODEFINANSIERING
Eksempler:
• Få oversikt over infrastrukturfondene, og systematisere dem til å fungere optimalt på
tvers av kommunegrenser.
9
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
• Opparbeidelse av turstier, sykkelløyper og skiløyper med felles skilting og kart. Løypene
•
•
•
•
•
bør legges til rette slik at de knyttes i sammen både i sommer og vintersesong. Mye eksisterer, men trenger bedre skilting og merking- særlig til startpunktene.
Legge til rette for at enkelte av turstiene/turløypene kan benyttes av rullestolbrukere/
blinde både sommer og vinter, gjerne med lys.
Sikre fremtidig drift og felles bruk av den nyopprettede nettportalen og videreutvikle felles markedsføring og profilering (Norefjell Destinasjons 33 medlemmer ivaretar nå dette
ansvaret for hele regionen med messedeltagelse, magasiner og nettportal)
Utvikle felles fiskekort for flere eiendommer.
Finne en god fordeling på vertskapsroller i de enkelte kommunene, slik at man fremstår
som en mer samlet destinasjon.
Følge opp reiselivsstrategien
C. REISEMÅLSUTVIKLING I FORM AV REISELIVSPLANER BASERT PÅ OPTIMALE PRODUKT/
MARKEDSKOBLINGER.
Eksempel:
• Kartlegging av muligheter og potensialet rundt Trillemarka.
D. NATUR OG KULTURBASERTE PRODUKTTILPASNINGER FOR KOMMERSIELL VIRKSOMHET
Eksempel:
• Utvikling av tilleggsnæring ved gårdene (jamfør etableringene vi beskrev foran med
virksomheter inn mot helsetrenden), nye tilbud i og rundt Trillemarka og styrking av de
virksomhetene som baserer seg på utvikling knyttet til natur og kultur.
3.3.4 Profilering og markedsføring som strategi
Stedsprofilering må nødvendigvis ha en avsender. Dette ansvaret bør ivaretas av en regional
aktør i vår region.
A. PROFILTILTAK
Eksempel:
• www.visitnorefjell.no, andre profileringstiltak og identitetsbygging med noen kjerneverdier som natur, kultur og helse (at vi er det vi sier vi er).
• Det er også et høyt ønske om å få laget en felles reklamefilm fra Regionen.
B. PRODUKTMARKEDSFØRING
Produktmarkedsføring er markedsføring som involverer kommersielle produkter, og som
10
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
derved har som hensikt å virke salgsutløsende. Det er i dag flere aktører lokalt og regionalt
som utøver produktmarkedsføring i større eller mindre grad:
•
•
•
•
•
•
•
•
Norefjell Destinasjon
Sigdal og Eggedal Turistservice
Blaafarveværket
Kunstnerdalen kulturmuseum
Haglebu Fjellstue
Norefri
Eventyrsmak
... og andre
3.3.5 Infrastruktur som strategi
A.
B.
C.
Skilting, merking (jamfør punkt om fellesgodefinansiering)
Kartmateriell
Løyper, stier, sykkelstier
KOORDINERING OG OPPFØLGING
4.1 Status
Per i dag er det mange som organiserer reiselivet i vår region, mange enkeltaktører og små
sammenslutninger. Det er to medlemsorganisasjoner; Norefjell Destinasjon og Sigdal og
Eggedal Turistservice. Samtidig er det under etablering i Modum: Modum Næringsråd, og i
Flå: Flå Utvikling. Begge disse er tenkt å favne også reiselivsnæringen, og vil være naturlige
samarbeidspartnere. Det går mot mer samarbeid i og om fellesprosjekter. Her er også Næringshagen i Kunstnerdalen med på utviklingssiden, i tillegg til at det offentlige deltar i flere
av disse prosjektene både på fylkes- og kommunenivå.
4.2 Beslutning
De to etablerte konstellasjonene, Norefjell Destinasjon og Sigdal og Eggedal Turistservice
har sammen med Blaafarveværket i Modum og Vassfaret Bjørnepark i Flå blitt enige om en
samarbeidsmodell for et regionalt Destinasjon selskap. Arbeidstittel Norefjell Reiselivsforum.
Dette er gjort i nær dialog og med støtte fra de fire kommunene. For Modum og Flå vil henholdsvis Modum næringsråd og Flå utvikling bli de naturlige samarbeidspartene. Dette skal
11
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
være ledd som samler næringen på felles arenaer, hvor alle større fellesprosjekt av regional
karakter skal gjenomføres og som samler profil- og markedsaktivitetene. I strategiens virketid, 2010- 2012 vil det prioriteres betydelige beløp for at denne organiseringen kan gjennomføres. Det er skissert en kostnadsramme på 2 millioner kroner per år, hvorav inntil 50% av
dette forventes utbetalt fra regionale utviklingsmidler.
4.3 Økonomiske rammer
Det offentlige er åpne for en større satsing på fellestiltakene. En felles reiselivsstrategi følges
opp med et felles rammebudsjett basert på en rammebevilgning fra kommunene og Buskerud fylkeskommune. Se over samt budsjetter.
4.4 Handlingsplan
Det skal lages årlige handlingsplaner for prosjektet, som presenteres paralellt med søknad
om regionale utviklingsmidler. Det skal da også rapporteres på måloppnåelse foregående år.
4.4 Evaluering
Denne strategien har en kort tidshorisont, og har til hovedformål å fremskaffe og gjennomføre en fellesfunksjon for reiselivet for derigjennom å gjennomføre nødvendige fellestiltak.
Medio 2011 skal evaluering av samarbeidet gjennomføres med anbefalinger om videre strategivalg. Ansvarlig for denne evalueringen er Norefjell reiselivsforum og regionrådet i fellesskap.
12
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012
4.5
Skisse Norefjell Reiselivsforum
Krødsherad
kommune
Direkte støtte til
bl.a. turistinformasjon
Sigdal kommune
Modum kommune
Flå kommune
Direkte støtte til
bl.a. turistinformasjon
Direkte støtte til
bl.a. turistinformasjon
Direkte støtte til
bl.a. turistinformasjon
Norefjell
Destinasjon
Styre
Daglig leder/
markedssjef
Sigdal og Eggedal
Turistservice
Styre
Daglig leder/
markedssjef
Blaafarveværket/
Modum kommune
(Reiselivsgruppe
”under” etablering)
Vassfaret Bjørnepark/
Flå kommune
(Bjørneparken er i
dag direkte medlem
NOREFJELL
Regionrådet for Midtfylke Buskerud (Norefjellregionen)
Treårig tilskudd med evaluering
og opsjon på fornyelse.
Evt. også tilskudd fra Flå
kommune
Buskerud fylke
Innovasjon Norge
Tilskudd konkrete prosjekter
SIVA
Investering i konkrete bedrifter
ReiselivsForum
Prosjekt / samarbeidsforum
Utvikle, profilere og markedsføre et helhetlig tilbud i destinasjonen. Som en samlende faktor,
som ser behovene fra markedene, utføre de fellesoppgaver som til enhver tid er viktige å løse.
Fokusere på de oppgavene som gjør at destinasjonen skal utvikle seg og være attraktiv i markedet.
Styre/styringsgruppe:
Styreformenn fra de tre (fire) samarbeidsgruppene
Gi føringer til, samt vedta, strategi-, markeds- og aktivitetsplaner, herunder budsjetter.
Markedsråd:
Daglig leder/markedssjef fra de tre (fire) samarbeidsgruppene
Utarbeide, iverksette og gjennomføre strategi-, markeds-, og aktivitetsplanene.
Koordineres av daglig leder/markedssjef fra Norefjell Destinasjon som får dekket deler av sin
lønn av tilskuddet fra Regionrådet, for eksempel 30 %. All lønn for øvrig dekkes av de respektive
samarbeidsgrupperingene. Det øvrige tilskuddet fra Regionrådet går i sin helhet til vedtatte
prosjekter.
13
Reiselivsstrategi for Midt - Buskerud 2009 - 2012