Transcript Nymarks magiske realisme

|
BERGENS TIDENDE TIRSDAG 4. SEPTEMBER 2012
debatt
25
Følg med på leserdebatt og
kommentarer på bt.no
Sp-pol i butikk
STATSSEKRETÆR Anne Beate Kristian-
sen Tvinnereim (Sp) i kommunaldepartementet skriv at ho er bekymra
for kundegrunnlaget til nærbutikkane
(BT 29.8). Halvparten av dei 500 nærbutikkane i landet er no er komne
under det bransjen sjølv kallar nullpunktomsetning, altså på grensa til
å måtte stenge (NRK). Det er omtrent
ikkje kundar igjen. I kommunaldepartementet har dei sikkert fått med seg
SSB-tal som viser at folk etter kvart har
gitt opp å bu i små grendesamfunn
(i småkommunane). Distriktsfylka
Hedmark og Oppland går mot forgubbing fortel SSB-folketala juli 2012;
Sogn og Fjordane er dessverre ikkje
betre når det gjeld tilstanden i mange
av dei minste kommunane.
KVA HAR SKJEDD? 250 barneskular
i distrikta er nedlagde etter året 2007.
Utkantane er avspist med smale og
trafikk-/rasfarlege vegar, elendig
mobil-/internettdekning og har fråvær
av arbeidsplassar. Regjeringa har
brukt fleire milliardar årleg for å stoppe flyttestraumen ut av bygdene. Likevel vender attraktive 20–40-åringar heimbygda ryggen! Bloggaren
Anne Viken set ord på problem/årsak:
at bygda er gjort ikkje konkurransedyktig.
Trur Senterpartiet verkeleg at ei
hylle med vin og sprit i nærbutikk hjelper på denne tilstanden? Johannes Nymarks kronikk om Latin-Amerika 25. august var et usammenhengende sammensurium av
unøyaktigheter, usannheter og udokumenterte påstander, skriver Leiv Marsteintredet.
Nymarks magiske realisme
LATINAMERIKA
Leiv Marsteintredet,
postdoktor, Institutt for
sammenliknende politikk, UiB
DEN 25. AUGUST publiserte BT en
kronikk av Johannes Nymark
(1.am. NHH) som skulle analysere hvordan landene i LatinAmerika samler seg om en egen
internasjonal politikk. Kronikken inneholdt lite om dette og
minnet mer om García Márquez’ magiske realisme, enn et
seriøst bidrag til analyse av den
politiske utviklingen i regionen. Kronikken var kort sagt et
usammenhengende sammensurium av unøyaktigheter, usannheter og udokumenterte påstander om svært så ulike hendelser
i Latin Amerikansk politikk de
senere årene. Det er kun plass
her til å korrigere noen få av
Nymarks påstander.
JAN STEDJE, SOGNDAL
Drap av trær
VI ER MANGE som reagerer på at by-
råd Filip Rygg er villig til å ofre århundregamle kastanjetrær for en kortsiktig løsning med en brakke, som
skal fungere som skolebygg over en
avgrenset tid. Denne type «fortetning» med midlertidig boligmasse er
av tvilsom karakter. Rygg sier til BT
2.9. at han prioriterer skolebarn fremfor vern av de gamle trærne, og at
kommunen planter trær andre steder.
Det siste er et dårlig og luftig argument. Det er ikke bra at en byråd
mangler innsikt i følgene av kortsiktige mot langsiktige mål.
DE LANGSIKTIGE vil være tap av en
praktfull oase av trær, som ikke kan
erstattes på flere hundre år. Det er en
del av Bergens historie og særegne
miljø som vil kunne ofres nå.
Det er meningsløst at en byråd,
som sitter på begrenset tid, skal
kunne ta en avgjørelse som er kortsiktig og ødeleggende for nærmiljøet og
for hvordan Bergen skal se ut i utallige
år fremover. En skolebrakke hører ikke
hjemme i omgivelsene rundt Johanneskirken. Men trærne skal ingen
byråd ta fra oss!
NYMARK HAR RETT i at landene i
Latin-Amerika har samlet seg
om en mer uavhengig politikk
på den internasjonale arenaen de siste 15–20 årene. Det er
flere grunner til det (Nymark
nevner ingen): for det første er
alle landene, utenom Cuba, nå
demokratier noe som gjør kommunikasjon og enighet om felles mål lettere. For det andre har
den såkalte venstrebølgen i regionen gjort at mange av landene
nå står nærmere hverandre ideologisk. For det tredje er USA
mindre opptatt av regionen som
følge av kommunismens fall og
landets krig mot terror.
Nymark, derimot, er mer opptatt av å sause sammen begreper
som å kalle en riksrettssak for et
institusjonelt statskupp, falske
påstander om at USA er involvert i kupp mot venstreorienterte regimer og opprettholde
myten om at regionen fremdeles er USAs bakgård. Jeg kan kun
ta for meg Paraguay her.
NYMARK KALLER riksrettssaken
mot president Lugo i Paraguay
MAGISK REALISME: Nymarks kronikk minnet mest om Gabriel García Márquez’ magiske realisme, skriver artikkelforfatteren.
FOTO: PENGUIN
i juni i år for et «institusjonelt
statskupp». Det er en selvmotsigelse. Et statskupp er pr. definisjon ikke institusjonelt og
gjennomføres som oftest av de
militære, og alltid i brudd med
demokratiske lover og regler.
Som oftest betyr et statskupp
slutten på demokratiet og at et
autoritært regime overtar, som i
Chile i 1973.
En riksrettssak gjennomføres av en folkevalgt kongress
mot en president man mener
har gjennomført ulovlige handlinger som bør medføre dennes
avgang. I Paraguay som i de fleste land i regionen, kreves det 2/3
flertall i begge kamre for å avsette presidenten. På spansk heter
dette «juicio político», et begrep
som antyder at rettssaken mot
presidenten ofte vil ha politiske
undertoner, noe Nymark korrekt påpeker. Det er ikke noe
udemokratisk i det, riksrettssa-
ker og mistillitsforslag i andre
land, er også politisk motivert.
DET AVGJØRENDE ER om konstitusjonen blir fulgt og det ble
den i Paraguay. Vi kan like det
eller ikke, men i Paraguay vant
den konservative
opposisjonen
et
stort nok flertall
til å avsette Lugo
på legalt og demokratisk vis etter at
Lugos handlinger
etter
massakren
av bønder og politi
gjorde at hans allierte i regjering, det liberale partiet, bestemte seg for å støtte
anklagene mot Lugo. Nymarks,
og Mercosurs, kritikk mot dette
er basert på at de mener at en
ideologisk meningsfelle aldri,
under noen omstendighet, bør
kunne fjernes gjennom en legitim og lovlig riksrettssak.
DET ER EN SVÆRT udemokratisk
holdning tatt i betraktning at
minst to presidenter i dagens
Mercosur (Chávez og Morales)
vært medvirkende til å gjennomføre det Nymark kaller
«kupp» i sine egne hjemland.
Forskjellen er at
dette gjaldt regjeringer på høyresiden som ifølge den
samme logikken
trolig kan «kuppes» helt legitimt
og
demokratisk.
Nymark frykter nå
for venstreregimene i regionen. Siden 1984 har
høyreregjeringer falt oftere for
det Nymark kaller «kupp» (uten
de sedvanlige demokratiske
sammenbruddene) enn venstreregjeringer og leder 12–3 på den
statistikken.
Nymark
frykter nå for
venstreregimene
i regionen
JOHN MONSEN, BERGEN
Uendret temp
Med referanse til World Meteorological Organization (WMO) påstår
leder for Bellonas klimaarbeid, J.
Stene, i en kommentar til et innlegg
fra undertegnede at 2010 er det varmeste året som er registrert og at
jorden blir varmere. I pressemelding
nr. 906 fra WMO sies at 2010 var
0,02°C varmere enn 1998, men at
forskjellen statistisk sett ikke er signifikant siden usikkerheten i beregning av global temperatur er
0,09°C. På de 12 årene fra 1998 til
2010 økte CO2 i atmosfæren fra 365
til 388 ppm, dvs. en økning på drøyt
6 % uten økning i global temperatur.
Men det er vel for mye å vente at
klimabevegelsen skal moderere seg
på basis av fakta til tross av de betydelige skadevirkningene som jeg
viste til i mitt innlegg.
OLAV M. KVALHEIM, PROFESSOR
KJEMISK INSTITUTT, UIB
Dumme redaktører og troll til politikere
SKOLEVEDLIKEHOLD
Sverre Strømmen, Fyllingsdalen
BERGENS TIDENDE skriver på
lederplass den 31.08. at «Byrådet ser nå ut til å vise vilje til
å ordne opp, og det skal de har
ros for». Dette gjelder vedlikehold av skolene i Bergen.
Ja, tenk at så dum kan en
redaktør være.
Ingen politikere i Bergen –
og aller minst byrådet – har
vist eller kommer til å vise
vilje til å rydde opp i den totale
mangel på politikernes vilje og
evne til å vedlikeholde skolene
i Bergen. Det er elever, foreldre
og andre som har presset politikerne til å forstå at de har et
ansvar. Selv har de null selvinnsikt! Og neppe vil de forstå noe
som helst heller!
MANGE SKOLER i Bergen er helsefarlige på grunn av politikernes
manglende holdninger til skolebarns- og de ansattes helse og
ve og vell. Tenk om de samme
politikerne hadde hatt helsefarlige kontorer? Hva tror vi at
de hadde gjort? Bevilget penger umiddelbart – eller lukket
øynene og fraskrevet seg alt
ansvar år etter år? Alle vet svaret, men ikke Bergens Tidendes
redaktør, som roser politikerne.
SKOLELOKALITETENE til mange
elever i Bergensskolene er i
strid med norsk lov, altså ulovlig. Hvorfor blir ikke de ansvarlige stilt til ansvar og tiltalt for
brudd på norsk lov? Fordi de
er politikere? Vi andre borgere
blir jo stilt til ansvar om vi ikke
måker snøen vekk fra fortauet.
Bergens Tidende og pressen
for øvrig skjermer udugelige
politikere, helt uten holdninger og menneskelig forstand,
muligens for å beskytte de
enorme økonomiske tilskuddene pressen får fra de samme
politikerne.
DET SAMME ER tilfellet med
øvrige saker som politikerne
er ansvarlig for. Vi vet at alle
departementer,
direktorater
og statlige institusjoner bryter
norsk lov hver dag. Hva skjer?
Blir de tiltalt og straffet?
Selvsagt ikke, fordi det er
embetsmenn – og politikere –
og ikke minst fordi den svake
norske pressen beskytter dem.
Norske politikere – uansett
parti – og norsk presse, er en
stor skam for Norge og den
norske befolkning – og verst av
alt er at det rammer uskyldige
skolebarn.