Transcript Les hele dokumentet her - Norsk design

å
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
status.nå 2012/13
Forside:
Faksimile, arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk,
Departementene 2009
Norsk arkitekturpolitikk
Status.nå 2012/13 er utarbeidet av Norsk Form
Redaksjon:
Direktør Andreas Vaa Bermann,
Fagsjef Arkitektur Hege Maria Eriksson
og prosjektleder byutvikling Therese Staal Brekke.
Referent, tekst og tilrettelegging: Helle B. Berg
Grafisk produksjon: Sletten & Østvold (design av Kristin Bø)
www.norskform.no
SIDE 02
Innhold
Forord ................................................................................................................
SIDE 04
Tre år med arkitektur.nå ..........................................................................
Status.nå
Departementenes virkemidler og tiltak
Statusgjennomgang med departementene
SIDE 05
2. Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitektur­politikk.....................
2.1 Statlige etater og satsinger
Målsettinger, tiltak og erfaringer
2.2 Lokal arkitekturpolitikk: Utfordringer og modeller
2.3 Virker arkitekturpolitikken?
Hva mangler? – Forslag til nye satsinger og tiltak
Kommentarer til de seks innsatsområdene i
regjeringens arkitekturpolitikk
SIDE 21
3. Perspektiv - referanser og status i EU og Norden ................................
3.1 Arkitekturpolitikk i EU
3.2 Arkitekturpolitikk i de nordiske landene
3.2.1 Status i hvert av de andre nordiske landene
SIDE 33
4. Innspill til videre satsing ........................................................................
4.1 Utvikling, måloppnåelse og behov
4.2 Anbefalinger til nye felt i den videre oppfølging av arkitekturpolitikken
4.2.1 Inkludere alle departementer
4.2.2 Tydeligere målformuleringer på enkeltområdene
i arkitekturpolitikken.
4.2.3 Forsterk forholdet til næring
4.2.4 Følg samfunnsutviklingen
4.3 Oppsummerte anbefalinger til videre oppfølging av arkitektur.nå
SIDE 37
1. 1.1
1.2
1.3
SIDE 03
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Forord
For tre år siden lanserte regjeringen en nasjonal arkitekturpolitikk:
arkitektur.nå – Norsk arkitekturpolitikk. Målet er viktig og nødvendig: å løfte
arkitekturen og heve kvaliteten på det som planlegges og bygges i Norge,
for å kunne møte de utfordringene dagens norske samfunn står overfor.
I november 2012 ble det gjort opp ny status, i dialog med involverte­
­departementer og gjennom et eget heldagssymposium. Symposiet­
ble ­arrangert av Norsk Form og Kulturdepartementet og besto av
­presenta­sjoner,­tilbakemeldinger og debatt. Symposiet fungerte som en
bredt anlagt gjennomgang og som underlag til dette dokumentet, status.nå
2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk. Her har vi samlet resultater, erfaringer,
­synspunkter og innspill fra det nå snart fireårige arbeidet med arkitekturpolitikken. Hvert departement har bidratt til statusgjennomgangen, og det
er vist eksempler fra norske kommuner, Norden og EU. Vår anbefaling
er at status.nå 2012/13 benyttes som utgangspunkt for en nødvendig
­videreutvikling og oppfølging av det arkitekturpolitiske arbeidet i Norge.
Norge er i dag ett av 32 land i Europa som har lansert, eller arbeider med
å lansere en nasjonal, arkitekturpolitisk plan. I europeisk sammenheng
oppfattes den norske arkitekturpolitikken som ambisiøs og seriøs. Særlig­
den tverrdepartementale forankringen trekkes fram som positiv og til
­etterfølgelse. Dokumentet arkitektur.nå fra 2009 er et viktig verktøy som har
bidratt til å øke oppmerksomheten rundt arkitekturpolitiske tema og tiltak
i statlige etater og overfor norske kommuner. Vi registrerer stadig flere
kommuner som etablerer lokalpolitiske planer for arkitektur, bygd miljø og
gode omgivelser. Dette er et av de viktigste tiltakene for at vi skal oppnå økt
kvalitet i våre fysiske omgivelser.
Det politiske målet om å løfte arkitekturen er ikke endelig definert med
­dokumentet arkitektur.nå. Stort ansvar og mange oppgaver ligger fortsatt
hos politisk ledelse og i de respektive departementene, særlig knyttet til
tverrsektorielt samarbeid og videreutvikling av ambisjoner og reelle tiltak.
Her, i status.nå 2012/13 presenterer vi utfallet av statussymposiet, aktuelle­
behov og forslag til gode løsninger. Mange tiltak er igangsatt og noe er
oppnådd. arkitektur.nå er et vesentlig bidrag til å sette arkitekturen på
agendaen,­men det er fortsatt mange oppgaver som gjenstår, dersom
­arkitekturpolitikken skal få den ønskede og nødvendige effekten i samfunnet.
Andreas Vaa Bermann
Direktør
Norsk Form, april 2013
SIDE 04
Tre år med arkitektur.nå
Tre år med
arkitektur.nå
01
01
Arkitekturen virker alle steder: på mennesker, i samfunns­
utviklingen og på tvers av sektorer. Arkitektur er vårt
menneskeskapte handlingsrom. Det er i arkitekturen
samfunnet blir til. Det betyr at den politikken som
utøves på mange ulike områder har stor relevans for
arkitektur­feltet, og omvendt. Selv om det foreligger
en arkitekturpolitikk og definerte tiltak, er det andre
politikkområder som i sterkere grad bestemmer hvordan
de fysiske omgivelser formes: Miljø- og klimapolitikk,
bygnings- og boligpolitikk, samferdselspolitikk,
regionalpolitikk, inkluderingspolitikk, næringspolitikk,
helse- og sosialpolitikk og skole- og kulturpolitikk.
ARKITEKTUR ER:
«Alle våre menneskeskapte­
­omgivelser, som favner
­bygninger og anlegg, uterom
og landskap. Det handler om
­enkeltbygg og bygninger i
­samspill, og om helheten i
byer, tettsteder og landskap».
­(arkitektur.nå –
Norsk arkitekturpolitikk)
Gjennom arbeidet med arkitektur.nå satte
­regjeringen arkitekturen i sentrum. Med utgangs­
punkt i et fragmentert og spredt politisk praksis,
ble det i løpet av 2009 etablert en mer samlet og
sektorovergripende oversikt over arbeidet med
arkitektur i Norge.
Når vi nå skal gjøre opp ny status, bruker vi
samme metode: Vi går gjennom hvert enkelt
departements arkitekturrelevante tiltak, synliggjør
de ulike departementenes rolle i utviklingen av
våre fysiske omgivelser, og ser på hvordan spredte
virkemidler og tiltak virker sammen. Videre gir vi
et internasjonalt perspektiv og innblikk i
ulike aktørers oppfølging av politikken. Til sist
diskuterer vi aktuelle problemstillinger og peker
på utfordringer og anbefaler oppgaver for det
videre arkitekturpolitiske arbeidet. Med status.nå
2012/13 gjennomgår vi hvor vi står i dag; vurderer
måloppnåelse, peker på nye innsatsområder og
gir innspill til hvordan arbeidet med arkitektur­
politikken kan videreføres.
Det er i hovedsak Kulturdepartementet som
følger opp arkitekturpolitikken med spesifikke
tiltak. Derfra koordineres den tverrdepartemen­
tale ­embetsgruppen, og det er gitt tilskudd til
tiltak som Bylab, Wildcard-ordningen, Europan,
Oslo arkitekturtriennale og flere arkitektur­
gallerier. Samtidig har Kommunal- og regional­
departementet (KRD) det største virkemiddelog forvaltningsapparatet for utøvelse av arkitektur­
politikk. KRD har ansvar for bygningspolitikken,
som overlapper arkitekturpolitikken. Forny­
ings- og administrasjonsdepartementet (FAD),
på sin side, legger føringer for offentlige innkjøp
av arkitektur, mens Samferdselsdepartementet
(SAM) har ansvar for infrastruktur knyttet til
transport. Miljøverndepartementet (MD) leder
arbeidet med Framtidens byer, i tillegg til en ny
satsing på bypolitikk. MD har også ansvar for
verne­politikk, kulturmiljøer og bygningsarv.
SIDE 05
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Barne- og l­ikes­tillingsdepartementet har hoved­
ansvaret for universell utforming, Olje- og energideparte­mentet for reduserte klimagassutslipp fra
byggsektoren gjennom Enova, mens Utenriks­
departementet har ansvar for profilering av norsk
arkitektur internasjonalt. De fleste departementene
er bestillere av statlige bygg og anlegg. Tre av dem
styrer de store statlige byggherrene.
Arkitektur er verktøy
Vi bruker for mye energi. Klimaet blir våtere.
Boligprisene eskalerer. Befolkningsveksten i byene­
skjer fortere enn det kollektivtilbudet klarer å ta
unna for. Skoler og barnehager er fulle. Ser vi oss
rundt, ser vi ikke bare velstand, men også nitriste
sykehjem, forsøplede og dårlige byrom, bilkøer,
forsinkede tog, trikker som ikke kommer fram i
trafikken, manglende sykkelfelt, bolig­områder uten
gode uterom og med dårlige dagslys­forhold. Vi ser
hus og veier tatt av flom og jordras, hytte­utbygging
som sprenger seg vei inn i urørt fjellheim. Vi ser
hvordan boligkvaliteter utfordres,­midlertidige
brakkeskoler blir permanente, hvordan kultur­
minner forfaller, og vi ser småbyer og bygder uten
liv i gatene og med hus av dårlig kvalitet, der folk
heller tar bilen til kjøpesenteret utenfor sentrum.
Når noen spør om Norge trenger en arkitektur­
politikk, må svaret være ja.
Hvordan få
­handelsutvikling og
stedsutvikling­til å
henge bedre sammen?
Med bevisst lokal
­arkitekturpolitikk
kan man unngå
­utbyggingsprosjekter
som dette. Brotorget på
Stathelle har fått­
massiv kritikk.
(Foto: Ivan Brodey/
Norsk Form)
I arkitektur.nå erkjente man at kvalitet i vårt
fysiske miljø ikke i tilstrekkelig grad ivaretas av
­annen ­politikk, og at arkitektur både kan og bør
brukes mer bevisst som verktøy i samfunns­
utviklingen. Arkitekturpolitikken skal sikre bære­
kraft og god kvalitet i omgivelsene. Den skal legge
til rette for at den gode arkitekturen blir til, den
skal sørge for gode rammebetingelser for fagutøvelse,
for ­kompetanse hos aktørene og gode prosesser i
­planlegging og bygging. Men i ­prosjekterings-
SIDE 06
praksis ligger det også et stort ­potensial for kreativ
problem­løsning. I en tid da sektorisering,
­segregering og spesialisering­dominerer­mange
prosesser, ­integrerer arkitekturen­sosiale,
­økonomiske og miljø­messige forhold, ­inkluderer
ulike ­forutsetninger og ­hensyn,­aktører­og fag­
disipliner. Formgivning er et ­verktøy som gjør det
mulig å se sammen­henger og konse­kvenser,
og ­skape gode, brukbare og byggbare svar på
­komplekse utfordringer. Dette kan ­arkitektur- og
bypolitikken bygge opp under og benytte seg av.
Det er når arkitekturen brukes til å svare på
­sam­funnets utfordringer at arkitekturpolitikken
blir politisk interessant.
Ettersom arkitektbransjen er en del av
­bygge­næringen, som står for mer enn 14 prosent
av den totale verdi­skapingen i Norge (Reve 2011),
kan man også fastslå at arkitektur yter vesentlige
bidrag til landets økonomi. Dermed favner også
arkitektur­politikken sentrale næringsinteresser.
Gode strategier
Et godt eksempel på hvordan en statlig arkitektur­
politikk kan inspirere, følges opp og praktiseres
finner vi hos Vegdirektoratet og i Statens vegvesens­
arkitekturstrategi. Statens vegvesen har i høy grad
lyktes med satsingen på Nasjonale turistveger, et
prosjekt som i hovedsak styres etter en kvalitativ
og kunstnerisk ambisjon, og som har praktisert
alternative framgangsmåter, blant annet med
­prioritering av unge arkitektkontorer. Turistveg­
prosjektet har resultert i en rekke arkitekturperler
som høster beundring og oppmerksomhet verden
over. Turistvegprosjektet bygger opp under kulturog naturopplevelser, turisme og lokalt næringsliv.
Og ikke minst viser prosjektene hvordan god
­arkitektur kan benyttes som strategisk verktøy.
Med en definert arkitekturstrategi viser Statens
vegvesen hvordan veibygging kan brukes til noe
mer: til steds- og sentrumsutvikling, lokal nærings­
utvikling, reiselivs- og destinasjonsutvikling.
Statens vegvesen har sett sin samfunnsoppgave i
en større sammenheng, og viser ansvar for mer enn
biler og vegtrafikk. Gjennom en rekke ­prosjekter
jobber de for barna og de eldre som ikke kjører bil,
for syklistene og for folkehelsa. Statens vegvesen
ble blant annet finalist i I­ nnovasjonsprisen for
universell utforming, med en universelt tilgjengelig
gang- og fiskebro.
Det er verdt å trekke frem hvordan denne
­arkitekturstrategien forankres i Vegdirektoratets
ledelse og i Nasjonal transportplan, følges opp i
regionene og etter hvert virker i bredden, gjennom
flere konkrete utviklingsprosjekter.
Tre år med arkitektur.nå
01
Faksimiler av eksempler på
lokale arkitekturplaner fra
Bergen og Trondheim
Faksimile: Vegvesenets arkitekturstrategi
Lokale utfordringer
Mye av arkitekturpolitikken skal realiseres ute i
norske kommuner. Kommunene er planleggere
og saksbehandlere, utviklere, forvaltere, bestillere,
byggherrer og driftere av bygg og byrom. De som
legger føringer og tar beslutninger på vegne av
alle trenger god forståelse for kompleks politikk
og fagutøvelse: Hvor vi legger nye banetraseer har
konsekvenser, hvordan skolebygg organiseres har
en virkning og hvilke materialer vi velger i boliger
for aldrende og demente får betydning.
Mange kommuner mangler kompetanse på planog arkitekturområdet. Andre får ikke etablert
det nødvendige tverrsektorielle samarbeidet
for å s­ kape gode fysiske løsninger. Politikere og
administrasjon trenger ofte mer kunnskap og
bedre grunnlag for beslutninger. Det er viktig
å stimulere til lokal arkitekturpolitikk, som tar
utgangspunkt i lokale og regionale forutsetninger
og utfordringer.
Så langt har noen få kommuner lansert arkitektur­
politiske strategier, og flere har igangsatt et arbeid,
men dette er nybrottsarbeid, og kommunene
etterspør rådgivning og referanseprosjekter. Norsk
Form har foreslått å utvikle en verktøykasse for
etablering av lokal by- og arkitekturpolitikk.
Verktøykassen bør utvikles på grunnlag av erfaring
fra piloter i utvalgte kommuner. I en slik satsing
kan det hentes erfaring fra Danmark og Finland,
som har arbeidet mye med kompetansebygging i
kommuner og regioner.
1.1 Status.nå 2012/13
Regjeringen ba den tverrdepartementale ­embetsgruppen bak arkitektur.nå følge opp arkitektur­
politikken bl.a. i møtet hvert halvår. Embets­
gruppen koordineres av Kulturdepartementet,
som i tillegg har gitt Norsk Form mandat til å
følge opp og fremme norsk arkitekturpolitikk.
Norsk Form har fulgt norsk og internasjonal­
­arkitekturpolitikk over flere år. For å gjøre
opp status i 2012-2013, har vi hatt møter med
­departementene samt flere av deres etater­og
tilknyttede virksomheter. Det har blitt avholdt­
to temamøter der flere av departe­mentene var
­representert, samt møter med hvert av departe­
mentene,­med unntak av Nærings- og handels­
departementet, som foretrakk å gi sine innspill
SIDE 07
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
skriftlig. Dette kapitlet redegjør i hovedsak for
arbeidet som for øyeblikket er i gang i de
13 departementene.
a­ nsvars­områder som impliserer arkitekturfeltet,
men anser ikke arkitekturpolitikk som en del av
dette ansvaret.
Norsk Form har videreutviklet en oversikt
over ­departementenes strategier og tiltak, som
­oppdateres løpende. Vi har sett på definerte
politikkområder, på stortingsmeldinger og andre
vesentlige dokumenter, på virkemiddelapparatet,
på konkrete tiltak og på samarbeidsaktørene.
Slik får vi en oversikt over den reelle politikken
og kan vurdere om tiltakene faktisk virker på
måloppnåelsen i arkitekturpolitikken. Vi kan også
vurdere hvorvidt det er mangler i politikken eller
i forvaltningen av den; om det er områder der
arkitekturpolitikk bør virke, der den ikke gjør det.
Mange departementer utøver først og fremst
arkitekturpolitikk gjennom bestillinger av bygg og
anlegg. Hvert år ferdigstilles 20-30 større statlige
nybygg og mange mindre prosjekter. De statlige
byggherreorganisasjonene – Statbygg, Forsvars­
bygg, Statens vegvesen og Jernbaneverket samt
byggende etater som Statsnett og Kystverket –
skal sammen sikre måloppnåelsen i innsatsområde
4) Staten skal være forbilde.
For ytterligere å belyse status, har vi også bedt
om kommentarer fra ressurspersoner i det øvrige
fagfeltet. Disse holdt innlegg under symposiet
i november 2012, og presenteres nærmere i
kapittel 2.3.
1.2 Departementenes virkemidler
og tiltak
I det følgende belyses de mest sentrale punktene
fra det arkitekturpolitiske arbeidet og møtene
med hvert departement. Innsats, fokusområder og
tiltak er sortert under satsingsområdene definert
i arkitektur.nå:
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
arkitektur av god kvalitet.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø
og bygningsarv.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling
skal prege arkitekturen.
5. Staten skal være et forbilde.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt.
Departementene kan deles inn i to kategorier:
• de som bestiller eller bygger / har en
­bygningsportefølje
• de som lager lovverk, retningslinjer, meldinger,
handlingsplaner og andre typer dokument som
har innvirkning på arkitekturen
Departementene forholder seg til arkitektur­
politikk på ulike måter: Noen departementer
har en bevisst og aktiv arkitekturpolitisk satsing. ­
Andre utøver politikk innen arkitektur og
stedsutvikling, og erkjenner sammenhengen
med arkitekturpolitikken, men gir sin innsats
andre ­betegnelser. Flere departementer har
SIDE 08
Statsetatene gjør mye godt utviklingsarbeid innen
­energi- og miljøregnskap, bygningsvern, universell
utforming, digitale prosjektverktøy osv. Dette er
god arkitekturpolitikk. Men med hensyn til
­mindre definerte kvalitetsmål er det noe ulikt
hvordan de statlige byggherrene oppfatter sitt
­ansvar. Blant annet gir Statsbygg uttrykk
for at de kun forvalter sine oppdrag fra
­departementene. Det viser hvor viktig det er at
departementene stiller kvalitative krav i sine
­bestillinger, og krever arkitekturpolitisk ­oppfølging
i forvaltningen. I tillegg må lovverket anvendes
mer aktivt for å sikre kvalitet. I hele ­Europa
­arbeides det med å gjøre anskaffelsesforskriftene
mer egnet for innovasjon og godt byggeri.
Departementene rapporterer om mer samarbeid
på enkelte politikkområder.
Eksempelvis er arbeidet med stedsutvikling­
tverrdepartementalt, og departementene innhenter­
hverandres bidrag til Stortings­meldinger og andre
politiske dokumenter. Enkelte tiltak involverer
et flertall av departementene. ­Eksempler her
er ­Regjeringens handlingsplan for universell
­utforming (UU) og Statens kulturhistoriske
­eiendommer. Gjennom Landsverneplanene for
statlige bygg og anlegg bidrar alle ­departementer
til arkitekturpolitikkens mål for kulturmiljø
og bygningsarv. Også store satsinger som
­Groruddalssatsningen og Framtidens byer
­engasjerer flere departementer.
1.3 Statusgjennomgang
med departementene
I oversikten under ser vi hvordan alle
­departementene har innvirkning på alle (eller
nesten alle) innsatsområdene i arkitektur.nå.
Gjennomgangen av departementenes virkemidler­
og tiltak viser at det er gjennom det løpende
­arbeidet, og ikke nødvendigvis med nye og
­konkrete tiltak, at regjeringen hovedsakelig
bidrar til ­arkitekturpolitisk måloppnåelse.
Tre år med arkitektur.nå
DEPARTEMENT
INNSATSOMRÅDE
Miljø- og energivennlige
løsninger
Byer og tettsteder
med arkitekturkvalitet
Kulturmiljø og bygningsarv
Kunnskap, kompetanse
og formidling
Staten som forbilde
Internasjonal synlighet 01
BLD FAD FD HODKRD KUD KD LMD MD NHDOED SD UD
• • • • • • • • •• •
• • •• • ••••• • ••
• •
• • •
•
•
•
•
•
•
•
• •
• •
•
•
••••• •• •
•
•
•
•
• • • •
•
•
•
•
• • • • ••• • • • • ••
•
Barne-, likestillings og
inkluderingsdepartementet (BLD)
BLD har ansvar for barn og unges oppvekst- og
levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser,
likestilling, antidiskriminering og integrering
av innvandrere. Departementet bidrar først og
fremst til arkitekturpolitikken gjennom sitt arbeid
med universell utforming, der departementet
­koordi­nerer det tverrdepartementale arbeidet ut
fra Norge universelt utformet 2025, Regjeringens
handlingsplan for universell utforming og økt
tilgjengelighet 2009-2013. I løpet av 2013 vil det
bli avklart om det også vil bli iverksatt koordinerte
tiltak fra 2014.
1. Miljø- og energivennlige løsninger
skal prege arkitekturen:
BLD har ansvar for forbrukerpolitikk, med
­fokus på forbrukerbevissthet. Innen disku­
sjonene om bærekraftig arkitektur er forbruk
stadig mer aktuelt: Vårt forbruk er i høy grad
knyttet til bolig, for mange også til hytte.
I tillegg er vårt handlingsmønster for innkjøp
og handel av stor betydning for byutviklingen.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Universell utforming er et viktig kvalitets­
kriterium, både for bebyggelse, det offentlige
rom og transport. Universell utforming og økt
tilgjengelighet i alle samfunnsfelt er et viktig
satsingsområde for BLD gjennom likestillings­
politikken og regjeringens handlingsplan for
universell utforming.
BLD har interesse for barnepolitikk i fysisk
planlegging og for medvirkning, sikkerhet og
trygghet, nærmiljø og lekearealer. Det arbeides
med ny stortingsmelding om tilrettelegging for
•
utviklingshemmede, med bolig som en viktig
problemstilling.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Det utarbeides en plan for universell utforming
i fredete bygg, i samarbeid med Riksantikvaren.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling
skal prege arkitekturen:
BLD bidrar til forskning på UU. Departementet­
er involvert når Direktoratet for bygg­kvalitet
bygger opp en kompetanse­plan for universell
utforming med kurs­pakker for kommuner
og private virksomheter. ­Norske ­arkitekters
landsforbunds (NAL) akademi ­mottar støtte til
kursvirksomhet og internasjonalt­samarbeid, og
forbilde­prosjekter innen Universell utforming
vises i NALs prosjektdatabase. Universiteter og
høyskoler­inkluderer universell utforming som
fag i ­undervisningen.
Eksisterende innsats­
områder og relevans i
norsk arkitekturpolitikk,
fordelt på departement.
Nesten alle departement­
har innvirkning
på størstedelen av
­innsats­områdene.
5. Staten skal være et forbilde:
Statsbygg er et forbilde på feltet og har ut­
arbeidet en systematisk plan for at alle bygg i
deres portefølje skal være universelt utformet
innen 2025. Innovasjonsprisen for universell
utforming skal motivere til nyskapende praksis
innen syv kategorier, blant annet arkitektur,
interiør- og landskapsarkitektur.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Norge ligger langt framme internasjonalt
både når det gjelder lovgivning for universell­
­utforming og faktiske kvaliteter på det som
utformes. I 2012 ble det arrangert en stor
­internasjonal konferanse om universell
­utforming/universal design i Oslo/Lillestrøm.
SIDE 09
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet (FAD)
FAD har overordnet ansvar for bygge- og
eiendoms­politikken i statlig sivil sektor. Statsbygg
ivaretar byggherrefunksjonen og forvalter en stor
del av den statlige eiendomsmassen. Hensynet
til tilgjengelighet, sikkerhet, miljø, arkitektonisk
kvalitet og kulturhistoriske verdier står sentralt.
Departementet har også ansvar for konkurranse­
politikk, herunder arkitektkonkurranser.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Statsbygg ønsker å være ledende på miljø­
området, og har formulert sine mål i en
miljøstrategi for 2011-2014, med langsiktige
mål fram mot 2030. For å heve kompetansen­
innen miljø- og energivennlig byggeri internt­
og i markedet skal det gjennomføres fem
­pilot­prosjekt innen 2014. I samarbeid med
Lavenergiprogrammet, Direktoratet for
byggkvalitet og Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi) utvikler Statsbygg et virtuelt
0-energibygg. Statsbygg har også bidratt til å
utvikle ­aktuelle verktøy som LCC- beregninger­
og www.klimagassregnskap.no, som er
­tilgjenge­lige for alle på nett. Difi arbeider
med h
­ åndtering av miljø, energi og klima i
offentlig forvaltning.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Stedsutvikling er ett av fire innsatsområder i
Statsbyggs miljøstrategi, med fokus på klima­
gassregnskap og klimafotavtrykk. Statsbygg
har blant annet ansvar for 25 universiteter
og h
­ øgskoler, der det arbeides med campus­
planlegging for syv anlegg; attraktivitet, ute­
områder, ivaretakelse av sosiale omgivelser osv.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø
og bygningsarv:
FAD har ansvar for regjeringsbygningene,
samt for Opplysningsvesenets fond som
­ivaretar kirkens eiendommer: kirker, kirke­
gårder og prestegårder. Statsbygg ønsker å
være ledende innenfor kulturminnevern, og
­samarbeider med antikvariske myndigheter.
Statsbygg er pådrivere for at kultur skal være
en del av planleggingen fra tidlig fase, og har
­utviklet nettstedet www.kryss.no for kultur­
planlegging. Krysskonferansen arrangeres
annet hvert år.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Gjennom Difi driver FAD omfattende
­formidling om offentlige anskaffelser og bygge­
prosesser. Statsbygg driver Statsbyggskolen,
med intern opplæring av ansatte, og bidrar
SIDE 10
e­ ksternt til kurs og konferanser. Statsbygg
driver utviklings­arbeid på en rekke områder, og
har ansvar for å utarbeide en strategi for sikker­
het og sikring av regjeringens bygningsmasse.
5. Staten skal være et forbilde:
Statsbygg er ansvarlig for en rekke bygg som
regnes som forbilledlige. Arkitektkonkurranser­
har de senere år vært gjenstand for debatt,
og Statsbygg har utarbeidet en intern strategi
for innhenting av arkitekttjenester. Statsbygg­
­mener at valg av konkurranseform må
bestemmes­ut fra type prosjekt, dimensjon,
nasjonal viktighet osv., men strategien er ikke
gjort offentlig kjent.
Statsbygg er en pådriver for faglig utvikling,
og stiller krav til aktørene i byggenæringen,
for eksempel til bruk av BIM i prosjekter.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Med ambassader og utenriksstasjoner er
statlig norsk arkitektur synlig i 57 land. Bred
­formidling av nasjonale bygg som Operaen
og det kommende Nasjonalmuseet bidrar til
synlighet internasjonalt.
Forsvarsdepartementet (FD)
Forsvarsdepartementet har en betydelig eiendoms­
masse og store historiske verdier spredt over hele
landet. Eiendommer og bygninger forvaltes av
Forsvarsbygg. Forsvarets virksomheter og anlegg
preger mange kommuner.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Forsvarsbygg har spesialkompetanse innenfor
miljø, og arbeider strategisk med miljøkrav i
hele virksomheten. Forsvarsbygg er involvert­
i eller driver en rekke tiltak knyttet til
­naturmangfold og naturrestaurering, rydding
av giftige masser, støy, naturskader, energi­
effektive bygg, transport etc.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Forsvarsbygg driver kvalitetsutvikling for
”smarte, grønne og sikre arenaer”, der både
bygninger, uteområder og aktiviteter skal bidra
til attraktive omgivelser og helhetlige leveranser
til Forsvaret. I de senere år har forsvaret flere
steder bygget ned aktiviteten, og en rekke av
forsvarets eiendommer er solgt og rehabilitert
til sivil etterbruk og byutvikling, for eksempel­
boliger, asylmottak, næring og reiseliv.
­Forvarets planer for Akershus festning kan
betegnes som et byutviklingsprosjekt.
Nordområdene er en viktig strategisk satsing
i årene som kommer. Omlag halvparten av
Forsvarsbyggs budsjett går til satsing i de tre
Tre år med arkitektur.nå
nordligste fylkene. Virksomhet og investeringer
vil kunne få stor betydning i enkelte regioner.
Forsvarets arkitektur­
pris 2011: Idrettsparken
boliger i Rena sentrum.
Copyright: ­Caroline P.
Waack
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Forsvarsbygg forvalter, ivaretar og utvikler
Norges historiske festningsverk til bruk for
allmennheten.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) driver
forskning og utvikling for Forsvarets behov.
Terrorbekjempelse og urban krigføring er
aktuelle tema.
Forsvarsbygg driver rådgivning innen bygg- og
eiendomsforvaltning, med kompetanse innen
blant annet eiendomsanalyse og kulturminner.
Forsvarsbygg har etablert et særlig kompetanse­
senter, Futura, for beskyttelse av verdier,
­mennesker og miljø ved sikring av statlig
eiendom, bygg og anlegg.
5. Staten skal være et forbilde:
Forsvarsbygg jobber aktivt med forskjellige­
konkurranseformer når de skal bygge nytt
eller rehabilitere. De har etablert et eget
­arkitekturråd med uavhengige arkitekter som
evaluerer og kvalitetssikrer prosjektene.
Det er utarbeidet­en overordnet arkitektur­
veileder som gjelder for alle Forsvarsbyggs
eiendommer.­For hvert prosjekt utvikles det en
generell formings­veileder som gir o­ verordnede
føringer for ­området og bebyggelsen.
Det ­utarbeides også en prosjekteringsveileder
som skal gi mer ­detaljerte føringer for hvert
prosjekt om ­materialbruk, fargepalett osv.
Annet hvert år deler Forsvarsbygg ut en
intern arkitekturpris der det legges vekt
på arkitektonisk­kvalitet, sammenheng,
­brukskvalitet, kapasitet for endring, energi
og miljø, kostnadseffektivitet og nytenking.
Forsvarsbygg arbeider med å utvikle standarder
ved hjelp av prosjekteringsverktøyet BIM.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Når det norske forsvaret deltar i fredsbevarende
styrker eller i krigføring over lengre tid har
Forsvarsbygg ansvaret for oppbygging av de
permanente norske leirene.
01
Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD)
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom­
Helseforetakene ansvar for sykehusbygg.­
­Departementet legger også føringer for
­kommunenes omsorgstjenester og omsorgsbygg.
Med bakgrunn i ny kunnskap rettes det stadig
mer oppmerksomhet mot omgivelsenes ­påvirkning
på helsen vår, ikke minst når det gjelder fore­
byggende folkehelse.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Miljø er prioritert i dagens sykehusbygging,
og en viktig faktor i de samfunnsøkonomiske
­analyser som gjøres for prosjektene.
Nye ­Kirkenes sykehus er det første som skal
bygges i energiklasse A.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Menneskers nærmiljø og mulighet for aktivitet
er avgjørende for folkehelsen. HOD deltar i
arbeidet med å få flere til gå og sykle.
Lokalisering og organisering av sykehus er
politikk, og HOD er i økende grad bevisst
at sykehusplanlegging må ses i sammenheng­
med bærekraftig stedsutvikling når det
gjennom­føres samfunnsøkonomiske planer
og utviklings­planer. Bruk av eksisterende,
ofte sentrumsnære,­anlegg veies mot nybygg.
Det satses på færre, større og mer spesialiserte
­sykehus, mens polikliniske enheter legges
­sentralt, samlokalisert med helsehus eller
andre aktiviteter.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
bygningsarv:
Det er utarbeidet en Landsverneplan for
­helsesektoren: Rom for helse – hovedtrekk i
s­pesialhelsetjenestens bygningshistorie.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Sykehusbygging krever stadig kompetanse­
utvikling, som gjerne opparbeides gjennom
praksis og nedfelles i standardisering. Det
arbeides med nye prosesser for planlegging
SIDE 11
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
av sykehus og involvering av arkitekter, blant
­annet for erfaringsoverføring fra prosjekt
til prosjekt.
NOU 11-2011 Innovasjon i omsorg vil følges
opp med en stortingsmelding i 2013. Statlige
etater har inngått et samarbeid for innovasjon­
og u
­ tvikling i omsorgssektoren, men det
må ­arbeides for at også fysiske omgivelser,­
­boformer og omsorgsboligkvalitet blir
­gjenstand for nytenking.
5. Staten skal være et forbilde:
Sykehusene skal være fleksibel og funksjonell
hverdagsarkitektur. Det foreligger tre veiledere
for planlegging av sykehus (www.sykehusplan.
no). Veileder for tidligfaseplanlegging
setter ­problemstillingene inn i en overordnet
­plansammenheng.
Det etterlyses forbilder og formidling innen
omsorgsarkitektur, og Norsk Form samarbeider
med kommunene for å få fram bedre løsninger
der omsorgsarkitektur utvikles i sammenheng
med byutvikling og tjenestedesign.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Den nordiske og norske velferdsstatens bygg
står fram i internasjonal sammenheng, men det
forventes særlig innsats for kvalitet og særpreg.
Det pågår et internasjonalt samarbeid
om helsearkitektur.
Kommunal- og regionaldepartementet
(KRD)
Kommunal- og regionaldepartementet har
­ansvaret for bolig- og bygningspolitikken,
­herunder bygningsdelen av plan- og bygnings­
loven. Departementet har også ansvar for d
­ istriktsog regionalpolitikken, kommuneøkonomi,
lokalforvaltning og gjennomføring av stortings-,
kommunestyre- og fylkestingsvalg.
To av departementets underliggende etater har
ansvar for gjennomføringen av henholdsvis
­bygningspolitikken (Direktoratet for byggkvalitet)
og boligpolitikken (Husbanken).
Bygningspolitikk og arkitekturpolitikk er
­overlappende politikkområder.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Vi skal redusere energibruken i bygg betydelig
innen 2020. I klimameldingen og bygnings­
meldingen varsles det om opptrapping av
­kravene på energiområdet i byggteknisk
forskrift. Regjeringen vil skjerpe energikravene
i forskrift til passivhusnivå i 2015 og til nesten
nullenerginivå i 2020.
Til neste revisjon av forskrift vurderes det å
innføre krav om dokumentering av byggevarer
med miljødeklarasjoner (EPD), de offisielle
SIDE 12
miljømerkene eller tilsvarende. Og regjeringen
vil vurdere å skjerpe krav til utsorteringsgrad,
avfallsplan, kartlegging av farlig avfall og
­miljøsaneringsbeskrivelse.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
KRD la i 2012 fram bygningsmeldingen,
Meld.St.28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre
samfunn, og i 2013 boligmeldingen Meld.
St.17 (2012-2013) Byggje – bu – leve. Bygnings­
meldingen setter opp to hovedmål for
­regjeringens bygningspolitikk: Bedre kvalitet i
bygg, og bedre og mer effektive bygge­prosesser.
Bygningsmeldingen følger konkret opp fire
av de seks innsatsområdene for arkitektur­
politikken: 1, 2, 3 og 4. Ett av delmålene er at
tidsriktig arkitektur og god byggeskikk skal
medvirke til attraktive steder. Husbanken har
nylig lansert Byggeskikknøkkelen, som skal
styrke kommunene i arbeidet med å skape
bygg og omgivelser med estetisk kvalitet.
Bygge­skikknøkkelen er et planleggingsog beslutnings­verktøy for alle aktører
i byggeprosessen.
KRDs regionalpolitikk tar for seg demografi
og forholdet mellom sentral byvekst og
­utvikling i distriktene. Bolyst er et satsings­
program for stedsutvikling i distriktene,
der blant annet miljøprosjektet Framtidens
bygder inngår. KRD bidrar til å sette fokus på
­arkitektur og attraktivitet i distriktene gjennom
Forum for stedsutvikling.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Kommunene har fått mulighet til å gi pålegg
om utbedring av bevaringsverdige bygninger.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Bygningsmeldingen viser at behovet for
­kompetanse fremheves av de fleste fagmiljø
som den viktigste faktoren for at bygge­
virksomheten skal heve seg og nå målene
for bygningspolitikken. Regjeringen inviterer
­byggenæringen og andre sentrale aktører til
et bredt samarbeid gjennom et kunnskapsog kompetanseutviklingsprogram for å utvikle
en kunnskapsbasert byggenæring. Programmet
har fått tittelen Bygg 21 og sekretariatet skal
ligge i Direktoratet for byggkvalitet.
Bygg 21 skal, med bakgrunn i målene i for
bygningspolitikken, utrede og foreslå tiltak for
å øke kompetansen og gjennomføringsevnen
i alle ledd. Bygg 21 skal utarbeide strategier og
tiltak for: FOU og innovasjon, utdanning og
kompetanseutvikling, formidling av kunnskap
og erfaringer.
Tre år med arkitektur.nå
01
Vinner av Statens
­byggeskikkpris 2012:
Vennesla Bibliotek
Foto: Erieta Attali/
Helen & Hard.
5. Staten skal være et forbilde:
KRD har ingen egen bygningsportefølje,
men bidrar gjennom bygningsregelverket og
Husbankens virkemidler til kvalitet i bygg­
prosjekter. Husbanken har også tatt ansvar for
formidling av forbildeprosjekter innen miljø
og bærekraft og universell utforming, og har
­bidratt til finansiering av NALs prosjekt­
database. Husbanken har sekretariatsansvaret
for Statens byggeskikkpris.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Departementet er Norges kontakt med FNs
bosettingsprogram UN Habitat som har
ansvaret for å fremme sosial og miljømessig
bærekraftig byutvikling med det mål å sikre
hensiktsmessige boliger for alle.
Kulturdepartementet (KUD)
Arkitektur og arkitekturpolitikk ligger under
Kulturdepartementets ansvarsområde. Departe­
mentets arbeid med arkitektur behandles i Meld.
St. 23 (2011-2012) Visuell kunst. ­Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design og Norsk Form
er sentrale institusjoner for arkitektur­formidling
og mottar tilskudd over kultur­budsjettet. KUD
koordinerer det i­nterdepartementale oppfølgings­
arbeidet av arkitektur.nå.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Kulturdepartementet er bestiller av en rekke
kulturbygg, og stiller krav til bygningenes
miljøprofil.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Kulturbygg bidrar til nyskapende arkitektur
av særlig kvalitet, samt stedsutvikling og byliv.
Prosjektet Bylab er et tiltak i arkitektur.nå,
som forvaltes av Norsk Form. Målet med
­prosjektet er å styrke kompetanse og kunnskap­
om forholdet mellom fysisk form og sosialt­
miljø, blant annet gjennom konkrete
­prosjekter i norske kommuner. KUD støtter
også E
­ uropan, som annethvert år arrangerer
­konkurranser for unge arkitekter i en rekke
europeiske og norske byer.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Kulturdepartementet har ansvar for museene,­
som utgjør en vesentlig del av kulturarven.­
Flere kulturbygg er vernet, og mange
­kulturinstitusjoner bygger på lokal kulturarv.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling
skal prege arkitekturen:
Nasjonalmuseet - Arkitektur og Norsk Form
er de to store offentlige formidlerne av norsk
arkitektur. KUD og Kulturrådet gir også støtte
til mindre gallerimiljøer som 0047 og ROM
for kunst og arkitektur, som begge driver
­utforskende arkitekturformidlings­virksomhet.
Wildcard-ordningen ble etablert i 2011 som
et treårig pilotprosjekt for unge arkitekter­
og nyetablerte arkitektkontor, og skal bidra
til ­nytenking og innovasjon i arkitekturfeltet.­
Ordningen skal evalueres.
Oslo a­ rkitekturtriennale OAT er en viktig­
­nordisk arena for visning og debatt om
­arkitektur og byutvikling, og mottar statlig
støtte fra og med triennaleåret 2013.
SIDE 13
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
5. Staten skal være et forbilde:
Kulturdepartementet er bestiller av kulturbygg
av nasjonal betydning. I tråd med Meld.St.23
(2011-2012) Visuell kunst vil KUD i samarbeid
med aktører i feltet revidere veilederen Estetikk
i statlige bygg og anlegg fra 1996.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
KUD bidrar indirekte til profilering av
norsk arkitektur i utlandet gjennom vandre­
utstillinger i regi av Nasjonalmuseet ­Arkitektur og Norsk Form.
Kunnskapsdepartementet (KD)
Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvaret for
barnehage, grunnskole, videregående opplæring,
høyere utdanning og forskning. Som eier av
­høgskoler og universiteter er departementet en av
de største bestillerne av bygg fra Statsbygg.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Regjeringens satsinger og overordnede miljø­
mål er gjeldende for departementet. Statsbygg
sikrer oppfølging og gjennomføring av målene.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Utvikling av campus ved universiteter og
høgskoler (UH) kan ha stor innvirkning på
byer og tettsteder. De pågående SAK-prosesser
(samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon)
innen UH-sektoren kan få store virkninger­
på utviklingen av flere av sektorens 26
­institusjoner. De fleste av KDs universiteter og
høgskoler er tett knyttet til byer og tettsteder.
Når Veterinærhøgskolen flyttes fra Oslo til ny­
bygg i et samorganisert universitet på Ås, kan
arealet på Adamstuen frigis til trans­formasjon,
samtidig som Ås-miljøet utfordres med større
utbyggingsprosjekter og tilflytting. Andre
eksempler er vurdering av enhetlig eller fortsatt
delt campus mellom Gløshaugen og Dragvoll
for NTNU, og eventuell flytting av H
­ øgskolen
i Buskerud til Kongsberg sentrum. For å sikre
at samfunnsøkonomiske betraktninger er
­ivaretatt, gjøres en konseptvalgvurdering for
alle statlige byggeprosjekter over 750 mill kroner.
Denne prosessen er med på å vurdere og å syn­
liggjøre effekter på by- og ­tettstedutvikling.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskaps­
departementet utarbeidet en landsverneplan
for kulturhistoriske eiendommer i kunnskaps­
sektoren. KDs landsverneplan er en av de
største og inneholder 293 bygninger, hvorav
105 forvaltes av Statsbygg. Planen vil danne
SIDE 14
g­ runnlag for videre forvaltning av sektorens
kulturhistoriske eiendommer. Det er videre et
mål å bidra til økt bevissthet og ­kompetanse om
sektorens historie og kulturminne­forvaltning.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Kunnskapsdepartementets mål er å sikre
­kunnskap, kompetanse og formidling hos
befolkningen. Så godt som all utdanning
har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i
Norge. Grunnskole og videregående skole er
­henholdsvis en kommunal og fylkes­kommunal
oppgave. Statens ansvar på feltet omfatter
hovedsaklig eierskap og utbygging for ­høyere
utdanning. KDs oppgaver er også knyttet­
til ­utdanning av fagpersoner/arkitekter og
­forskning innenfor fagområdet gjennom
­rammestyring.
Det ble i 2009 utarbeidet en kunnskapsstatus
for arkitekturfeltet, og selv om arkitektur­
forskning er i utvikling som akademisk disiplin,
er forskningen spredt på ulike programmer.
Det er i 2013 lagt fram en ny forskingsmelding,
Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap
gir muligheter.
5. Staten skal være et forbilde:
Kunnskapsdepartementet gjennomfører sine
byggeprosjekter for universiteter og høyskoler
med Statsbygg som byggherre. KD sørger for at
Statsbygg holder høy standard i gjennomføring
og utforming. KD sikrer også god overordnet­
styring av store byggeprosjekter gjennom
prosjektråd. Dette ledes av KD med FAD, og
eventuelt andre departementer som har eierskap
eller interesser i prosjektet, brukerinstitusjonene
og Statsbygg som deltagere.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Temaet er ikke et særskilt politikkområde
for departementet.
Landbruks- og matdepartementet
(LMD)
Landbruks- og matdepartementet har blant annet­
ansvaret for skogbruk, landbruk, miljø- og areal­
politikk, matpolitikk og forsking og ­innovasjon
innenfor feltene. LMD har dermed betydelig
innflytelse på våre kulturlandskaper, arealbruk
og næring i stedsutvikling.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Både skogbruk og annet landbruk har vesentlige­
klimavirkninger. LMD arbeider aktivt med
tiltak for trebruk i arkitekturen, der bruk av tre i
form av varige trekonstruksjoner framheves.
Det arbeides med å utvikle lokale ­varmesentraler
Tre år med arkitektur.nå
01
for lokalsamfunn og gårder, b­ asert på brensel fra Miljøverndepartementet (MD)
flis fra lokal overskuddsskog.
Miljøverndepartementet har et særlig ansvar
for regjeringens miljøpolitikk og er øverste
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­planmyndighet med ansvar for plandelen i Plan­arkitektur av god kvalitet:
og bygningsloven. Departementet har i tillegg
LMD arbeider med jordvern, ikke minst i
ansvar for klima, forurensning, friluftsliv, kultur­
­byenes randsoner, og har som mål å redusere
minner og kulturmiljø, naturmangfold, skog og
nedbygging av dyrka mark. Departementet
miljø, og er dermed en vesentlig premissgiver for
har også som mål at hovedproduksjonen av
utvikling av arkitektur, landskap, steder og byer.
­tradisjonelle matprodukter, melk, korn og
kjøtt skal skje over hele landet. Dette medfører
­spredning av produksjonen som har innvirkning 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
på lokalsamfunnene. Urbant landbruk er i
Framtidens byer (2008 – 2014) er Miljøvern­
framvekst, men foreløpig i liten grad organisert.
departementets største satsing innen klima­
«Tre i by» er en satsing med NAL som sekretariat
effektiv bygging og byutvikling. De 13
i et samarbeid med Innovasjon Norge.
største­byene, Olje- og energidepartementet­,
­Kommunal- og regionaldepartementet og ­
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
Samferdselsdepartementet samt de tre
bygningsarv:
­næringslivsorganisasjonene Næringslivets
Landsdekkende matproduksjon bidrar til
hoved­organisasjon/ NHO, Finans Norge/FNO
­bevaring av kulturlandskapet. Det er igangsatt
og Virke samarbeider aktivt med Miljøvern­
et prosjekt der hvert fylke velger ut et område
departementet innenfor nettverkene Energi i
eller et kulturlandskap som anses som viktig å
bygg, Forbruk og avfall, Areal og transport og
ta vare på. Det bevilges midler til å skjøtte og
Klimatilpasning. Innenfor ”Energi i bygg” sam­
stelle området på tradisjonelt vis.
arbeider MD med NAL og FutureBuilt både
I kjølvannet av nedleggelse og omlegging av
med områdeutvikling og forbildebygg. Klima­
gårdsdrift ses det på alternativ bruk av gamle
tilpasnings-nettverket har bidratt til å sette kli­
driftsbygg. Det arbeides også med bedre
matilpasning på dagsorden. I 2011 ble delmålet
­integrering av nye driftsbygninger i landskapet,
”Bedre bymiljø” løftet opp som eget fagtema
blant annet ved bruk av tre.
for å bidra til bedre by-kvalitet og ­bærekraftige
løsninger i Framtidens byer. En rekke depar­
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
tementer arbeider med/støtter ­relevante tiltak,
prege arkitekturen:
virkemidler og verktøy: Blant annet
Det er, de siste årene, bevilget midler til å
Klimaløftet, nettsteder som ­Klimatilpasning.no,
fremme økt bruk av tre i regi av Forskningsrådet
Miljøstatus.no, ­Miljøkommune.no og verktøy
og Innovasjon Norge.
som ­ROS-analyse.
5. Staten skal være et forbilde:
Økt bruk av tre i byer, samferdsel og i
landbruks­sektoren har vært et satsingsområde
siden 2006. Satsingen er viktig for å gjøre
­trevirkets gode miljøegenskaper kjent, men
også egenskaper knyttet til brannsikkerhet
og rask byggetid er viktige å synliggjøre.
Det samarbeides på mange hold med arkitekt­
bransjen. Byggenæringen opptrer så langt
­konservativt på området. Statsbygg arbeider
med en rapport på vegne av LMD som ferdig­
stilles og legges fram i april 2013. Det arbeides­
mot en felles målsetting blant aktørene,
­departement, forskning, næring og bransje.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Årlig deltakelse på messen Grüne Woche i
Berlin for å profilere norsk mat og reiseliv, der
også norsk arkitektur profileres. I samarbeid
med Arkitektbedriftene og Trefokus utvikles
et prosjekt der økt bruk av tre i utvikling av
­reiselivsdestinasjoner er et sentralt tema.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Gjennom planlovgivningen legges føringer
for planprosesser der plan- og bygningsloven
er departementets viktigste verktøy.
Departementet­arbeider også gjennom
­programmer, prosjekter, insentiver og støtte­
ordninger. Innenfor samarbeidsprogrammet­
Framtidens byer arbeides det helhetlig med
­byutvikling. Miljøverndepartementet er
­involvert i Groruddalsatsingen (2007 – 2016)
i samarbeid med Oslo kommune. Miljøvern­
departementet har i 2013 opprettet et Faglig
råd for bypolitikk som skal gi råd om hvordan­
­fremtidens bærekraftige bypolitikk kan
utformes.­Målsettingen med rådet er å styrke
kreativiteten og bidra til nye faglige innspill
i arbeidet mot bærekraftig byutvikling, og
bidra til debatt og diskusjoner om fremtidens
­byutvikling og statlig bypolitikk. Det er også
satt av tilskuddsmidler til kommuner som
aktivt vil følge opp målene for en bærekraftig
by- og boligpolitikk.
SIDE 15
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Under møte- og debattserien ”Grønn agenda”
ønsker MD å inspirere til diskusjon om grønne
veivalg. Det inviteres til møter i de største
byene (Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø
og Stavanger), der byutvikling for framtida,
­nærhetsbyen og god byvekst diskuteres.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Riksantikvaren er en viktig aktør i arkitektur­
politikken. Miljøverndepartementet og
­Riksantikvaren fokuserer på forholdet mellom­
kulturminnevern og energieffektivisering,
­analyserer klimafotavtrykk ved gjenbruk av
gamle hus sammenlignet med nybygg, og
­utarbeider prinsipper for ivaretakelse av kultur­
historiske verdier ved energioppgradering.
RA har i tillegg til løpende vern og bevarings­
programmer en rekke tiltak: RA har etablert
NB!-registeret og Askeladden-registeret,­
­samarbeider med Statens vegvesen om
­prosjektet Våre gater og plasser, og leder arbeidet
med Statens kulturhistoriske eiendommer.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Miljøverndepartementet har, gjennom plan­
satsingen mot store byer, varslet 25 millioner
over 5 år på byforskning. Norges Forskningsråd
har nylig, på bakgrunn av tildelte midler
for 2013, hatt en utlysning på temaet
­«Planlegging og strategier for godt bymiljø»
under ­forsknings­programmet Miljø 2015.
Det er et stort behov for å styrke ­kommunenes
kompetanse på god arkitektur. Forum for
stedsutvikling har i samarbeid med fylkes­
kommunene arrangert 14 regionale steds­
utviklings­konferanser for kommunene i
­perioden 2009-2013. For 2013/2014 har
forumet som intensjon å arrangere en serie
med landsdels­konferanser om arkitektur og
­attraktivitet. De vil også arbeide for å styrke
samarbeidet mellom fylkeskommunene og
regionale etater om disse temaene.
Miljøverndepartementet har, sammen med
Byggenæringens landsforening/BNL, etablert
prosjektet Bygg og Bevar. Hovedoppgaven har
vært å etablere en nettverksportal som skal
koble eiere av eldre bygninger med håndverkere
som har kompetanse til å sette dem i stand.
Prosjektet videreføres og videreutvikles til 2016.
Miljøverndepartementet har ledet en inter­
departemental arbeidsgruppe der de, sammen
med Kulturdepartementet, Kunnskaps­
departementet og Kommunal- og regional­
departementet, har vurdert etablering av etterog videreutdanningstilbud i bygningsvern og
restaurering innen dagens utdanningssystem.
SIDE 16
5. Staten skal være et forbilde:
Miljøverndepartementet arbeider for å forvalte
arealer, natur, landskap og kulturminner på
en forbilledlig måte, slik at kommuner,
grunn­eiere og huseiere har eksempler til
­etterfølgelse. Prosjektet Statens kulturhistoriske
eiendommer­er det største fredningsprosjektet
i kultur­minnevernets historie. Mer enn 13000
­eiendommer innenfor alle statlige sektorer skal
vernevurderes. Prosjektet omfatter også mye
moderne arkitektur, som følge av utviklingen
av velferdsstaten Norge, da staten som bygg­
herre var særlig aktiv. Prosjektet skal avsluttes
innen utgangen av 2014.
Statens bymiljøpris deles årlig ut til en
­foregangs­kommune innen et gitt tema.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Historisk norsk trearkitektur, med
­stavkirkene i spissen, representerer en unik og
­verdensberømt bygningsarv.
Nærings- og handelsdepartementet
(NHD)
Nærings- og handelsdepartementet skal påvirke­
alle politikkområder som har betydning­for
verdiskaping, tilrettelegge for handel og næring,­
forskning, innovasjon og entreprenørskap.­
­Byggenæringen er fastlands-Norges største ­næring,
og arkitektbransjen en viktig del av denne.
­Nærings- og handelsdepartementet­ samarbeider­
med KUD og KRD om en ­handlingsplan
for ­kultur og næring. Kulturbygg, og dermed
­arkitektur, er svært viktig for flere
av ­kulturnæringene.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Via forskningsrådet bidrar Nærings- og
­handelsdepartementet til finansiering og støtte
av flere prosjekter som forsker på nullutslipps­
bygg (ZEB, Zero Emission ­Buildings),
­karbonnøytrale boområder (Towards
­Carbon Neutral Settlements) og passivhus­
standard (Passivhaus standard renovation).
­Verdiskapingsprogrammet for naturarven
bygger næringsutvikling på natur og landskap.
Innovasjon Norge støtter innovativ bruk av tre.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Næringsutvikling og steds- og byutvikling er
vesentlige og gjensidig avhengige faktorer i
samfunnet. Statens virkemiddel for tilrette­
leggende eierskap, nyskaping og nærings­
utvikling (SIVA) er, gjennom sin eiendomsog innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel­
for tilretteleggende eierskap og utvikling av
bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i
Tre år med arkitektur.nå
hele landet. SIVA har et særskilt ansvar for å
fremme vekstkraften i distriktene. Gjennom
sin eiendomsaktivitet investerer SIVA i bygg og
fysisk infrastruktur, som gir risiko- og kapital­
avlastning for bedrifter.
Blant Nærings- og handelsdepartementets
ansvars- og innsatsområder er arkitektur særlig
viktig for reiselivsnæringen og treverksbransjen,­
men alle næringer kan i større grad bruke
egne bygg og anlegg i virksomhetsutvikling
og profilering.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
Reiselivsnæringen bruker, ivaretar og
­presenterer norsk kulturarv, blant annet­
­gjennom Verdiskapingsprogrammet,
­koordinert av Riksantikvaren.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
Nærings- og handelsdepartementet bidrar til
næringsrettet forskning for å utvikle et mer
kunnskapsintensivt næringsliv, slik det er
behov for i byggenæring og bygnings­industri.
Innovasjon Norges hovedmål er å utløse
bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom
næringsutvikling,­og styrke ­regionenes
­næringsmessige muligheter. SIVAs ­hovedmål
er å utløse lønnsom næringsutvikling i
bedrifter og regionale nærings- og kunnskaps­
miljøer. Det er betydelig ubrukt potensial for
­innovasjon i arkitekturfeltet.
5. Staten skal være et forbilde:
Nærings- og handelsdepartementet har de
seneste årene gitt virkemiddelapparatet færre
øremerkinger og mer generelle ordninger.
Dette gir større frihet til å støtte prosjektene
med høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet,
uavhengig av næring. Dette er viktig for å bidra
til høy verdiskaping i Norge.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Arkitektbedriftene inviteres til å delta i
­planleggingen av større næringslivsdelegasjoner
som organiseres i forbindelse med politiske
besøk, offisielle besøk og statsbesøk til utlandet.
Olje- og energidepartementet (OED)
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er
å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende
energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig
utnyttelse av energiressursene.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Energiforsyningen må tilpasse seg en
omstilling­av Norge til et lavutslippssamfunn.
01
­ iljøvennlig omlegging av energibruk og
M
­energiproduksjon og utvikling av energiog klimateknologi er viktige ledd i dette
­arbeidet. Det er ønskelig å begrense bruken av
­elektrisitet og fossile energikilder, både i nye
­anvendelser, i eksisterende bygg og i industri.
Arbeidet er rettet inn mot:
• Å ta i bruk andre energikilder enn elektrisitet
og fossile brensler til varme
• Energieffektivisering
• Fornybar energiproduksjon som ikke er basert
på vannkraft eller fossile brensler
Etableringen av Enova og Energifondet i
2001 har vært en viktig del av arbeidet for
en langsiktig­og miljøvennlig omlegging av
­energibruk og energiproduksjon. Olje- og
energidepartementet har etablert energi­
merkeordningen for bygninger som er en
ordning for obligatorisk energimerking av
nyoppførte bygg og bygg som skal selges eller
leies ut. Ved gjennom­ført energimerking får
man en energiattest som viser byggets energi­
tilstand og en liste over eventuelle tiltak for å
forbedre denne.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Statnett har ansvar for viktig infrastruktur
over hele landet. Også oljeboring langs kysten
kan medføre infrastruktur på land, og dette
kan ha innvirkning på lokalsamfunn. Det
­gjennom­føres samfunnsøkonomiske analyser i
forkant av petroleumsvirksomhet.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
­bygningsarv:
All energiproduksjon og energitransport
har konsekvenser for vårt fysiske miljø, og
OED ­arbeider for minst mulig synlighet­
og inngripen­i natur og kulturlandskap.
­Interessekonflikter og naturinngrep knyttet
til produksjon og transport av energi er ofte
ikke til å unngå. ­Negative konsekvenser må
veies opp mot ­hensyn som forsynings­sikkerhet
og verdi­skaping. En søknad om konsesjon
for ­utbygging av anlegg for produksjon og
overføring av kraft gjennomgår en omfattende
behandling. Det er gjennom 40 år utviklet et
omfattende virkemiddelapparat som ivaretar
hensynet til andre næringer og det ytre miljø i
alle faser av virksomheten – fra åpning av nye
områder, via tildelinger av konsesjoner, leting,
utbygging og drift og fram til avslutningen
av et felt. Energibransjen forvalter mange og
store anlegg, også historiske kraftverk av høy
­arkitektonisk verdi, og Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) har kartlagt kultur­
minner i norsk kraftproduksjon.
SIDE 17
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
transportsystemet. Veksten i persontransporten
prege arkitekturen:
i storbyområdene, skal møtes med kollektiv­
Enova tilbyr rådgivning og informasjon om
transport, sykkel og gange, og mer gods skal
tiltak innen bygg, anlegg, industri, fornybar
flyttes fra veg til sjø og bane. God utforming av
varme og energi- og klimateknologi. Enova har
anlegg knyttet til miljøvennlig transport er et av
sammen med blant annet Framtidens byer/
virkemidlene for å stimulere til en overgang til
Fremtidens bygg og FutureBuilt en viktig rolle
disse transportformene.
i å få frem pilotprosjekter med høye energi­
ambisjoner. Bevilgninger til forskning og ut­
2. Byer og tettsteder skal utvikles med ­
vikling (FoU) innenfor energi- og petroleums­
arkitektur av god kvalitet:
sektoren kanaliseres i hovedsak gjennom Norges
Samferdselsdepartementet, sammen med
forskningsråd. Forskning og utvikling innenfor
­fylkeskommunene og kommunene, har ansvar
energisektoren skal bidra til økt verdiskaping,
for den infrastrukturen som i høy grad er
energiomlegging og utvikling av et internasjonalt
­premissgivende for steds- og byutviklingen,­
konkurransedyktig forskningsmiljø og nærings­
­arkitektur og landskapsarkitektur. Nasjonal­
liv. Det er opprettet åtte tematiske forsknings­
transportplan er det sentrale førende dokumentet
sentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009 og
for regjeringens transportpolitikk. Byenes
tre FME-er innenfor samfunnsvitenskapelig
befolknings­økning, som medfører økt bil­
energiforsking i 2011, som grunnlag for
belastning og parkeringsbehov, skal møtes med
kunnskaps­oppbygging og forskningssamarbeid
alternativer i form av bane, gang- og sykkel­
innenfor produksjon­og bruk av energi og CO2traseer. Utbygging av jernbane skal bidra til
håndtering. Forsknings­senteret Zero Emission
fordeling av byvekst i storbyregionene. Arkitek­
Buildings (ZEB) er etablert som en av disse.
tonisk kvalitet skal brukes for å gjøre det så
naturlig, lett og attraktivt å gå og sykle og reise
5. Staten skal være et forbilde:
kollektivt at det foretrekkes framfor bruk av bil.
Statnett bygger i norske landskap, og har
Hverdagssamfunnet og hverdags­arkitekturen
gjennom­ført arkitektkonkurranser for å få fram
skal tilby omgivelser av god kvalitet, fungere
nytenking om tekniske installasjoner. Enova har
over lang tid og skal tåle bruk og slitasje. Vegen
et eget programtilbud rettet mot offentlige bygg.
og gata skal tilføre nærmiljøet kvaliteter og byliv.
Det er utarbeidet bypakker for samordnet areal6. Norsk arkitektur skal være synlig
og transportplanlegging for flere byer. Statens
­internasjonalt:
vegvesen har i samarbeid med andre aktører
I dag har Norge en velutviklet og internasjonalt­
utarbeidet forslag til Nasjonal sykkel­strategi og
konkurransedyktig petroleumsindustri. Det
Nasjonal gå-strategi, og flere forbildeprosjekter
gjelder både oljeselskap, leverandør­industri og
er igangsatt. Statens vegvesen samarbeider
forskningsinstitusjoner. Næringen gir sterke
med kommunene om byutvikling i flere byer.
impulser til innovasjon og teknologisk utvikling
­Jernbaneverket jobber sammen med kommune­
også innenfor annet norsk næringsliv.
ne, NSB og andre kollektiv­aktører om utvikling
Leverandør­bedrifter i Norge driver innenfor de
av attraktive og effektive kollektivknutepunkt
fleste ledd i verdikjeden – fra letevirksomhet og
som bidrar til bedre sentrumsområder.
utbygging til produksjon og disponering. På
flere områder er norske leverandører nå blant de 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv:
ledende i verden. Spesielt gjelder dette områdene
Transportetatene har ansvar for et stort antall
seismikk, boreutstyr, undervanns­anlegg og
verdifulle eiendommer og anlegg. Det er
­flytende produksjonsløsninger, som del av
­utarbeidet landsverneplaner som skal ­ivareta
­Norges industriarkitektur.
sektorenes egen kulturhistorie. Disse utgjør­en
viktig del av vår felles kulturarv, og verdiene­
skal forvaltes på en slik måte at de kultur­
Samferdselsdepartementet (SD)
historiske og arkitek­toniske ­kvalitetene blir tatt
Samferdselsdepartementet er ansvarlig for langtids­
vare på og synliggjort. Flere av ­transportetatenes
planer og føringer for transportsektoren, og
­eiendommer og anlegg er ­fredet etter kultur­
­Nasjonal transportplan (NTP) legger premisser for
minneloven. Etatene har egne nasjonale verne­
steds- og byutvikling. SD styrer de statlige­etatene
planer som er mer omfattende enn det som er
og byggherrene Statens vegvesen og Jernbaneverket.­
vernet eller fredet av ­vernemyndigheter.
Statens vegvesen har utarbeidet en egen arkitektur­
strategi, vedtatt i 2012. J­ ernbaneverket arbeider med 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
en arkitekturstrategi som er forventet ferdig i 2013.
løfte arkitekturen:
Som en del av arkitekturstrategiarbeidet i
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege
SDs etater drives kunnskapsspredning om
arkitekturen:
landskaps- og arkitekturkvalitet. Det arbeides
Klimaforliket er førende for utviklingen av
med utvikling av nye metoder for kvalitets­
SIDE 18
Tre år med arkitektur.nå
programmering og prosjektstyring, blant annet
gjennom forbildeprosjekter. Statens vegvesen
er i gang med et mindre ­forskingsprosjekt på
arkitektur og barn og unges reisevaner. Jern­
baneverket og Statens­vegvesen samarbeider
om utvikling av ­arkitekturstrategi og økt
arkitektonisk kvalitet. Etatene har de siste to
årene gjennomført­felles arkitekturkonferanse.
I 2013 vil ­konferansen arrangeres i forbindelse
med Oslo A
­ rkitekturtriennale. Statens vegvesen
­samarbeider med ­Riksantikvaren om utviklingen
av ­prosjektet «Våre gater og plasser», som så
langt har resultert i en bok. Prosjektet skal bidra
til ­kompetanseutvikling og godt samarbeid for
å styrke kvalitetene og skape nytt liv i
historiske uterom.
5. Staten skal være et forbilde:
Vakre vegers pris deles ut når et prosjekt
innenfor samferdsel og transport har særlig
utmerket seg. Nasjonale turistveger har inspirert
til ny­skaping og bidratt til reiselivsnæringen.
Jern­baneverket har initiert utbyggings­prosjekter
av høy kvalitet på flere stasjoner i byer og tett­
steder, som også genererer andre prosjekter i
lokalsamfunnet, som for ­eksempel i Moelv og
Alvdal. Også for andre typer prosjekter, som
bruer og godsterminalbygg, har Jernbaneverket­
utmerket seg med moderne og attraktive
byggverk. Transportetatene har sammen tatt
initiativ til et samarbeidsmøte mellom statens
byggende etater for å utveksle erfaringer knyttet
til arkitekturarbeidet.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
Nasjonale turistveger har vært den viktigste
satsingen i internasjonal profilering av norsk
arkitektur. Prosjektets særpreg er dristig og
­nyskapende arkitektur i storslått­natur.
­Prosjektet vises internasjonalt gjennom­
­utstillingen Detour. Jernbaneverket ser på
­mulighetene for å samarbeide med l­okale
­krefter for å utvikle Raumabanen og Flåmsbanen
til å bli bedre reisemål. Banene er ingeniørkunst
og smykker i et storslått ­landskap. I sin tid var
stasjonsbyggene ­nyskapende. Jernbaneverket
har ambisjoner om spesielt høy kvalitet der tog
er et viktig reise­tilbud i forbindelse med fly,
fordi man i stor grad er synlig i forhold til
internasjonale reisende.
Utenriksdepartementet (UD)
Utenriksdepartementet skal fremme norsk kultur
og profilere Norge internasjonalt, og arkitektur er
en viktig del av UDs kulturarbeid, både gjennom
ulike medier og gjennom ambassader og utenriks­
stasjoner. Utenriksdepartementet er også bestiller
og eier av ambassadebygninger, mens Statsbygg
forvalter oppgaven.
01
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
Norsk arkitektur er kjent for sitt særpreg i
tilpasning til landskap og klima. En videre
­utvikling av disse tradisjonene vurderes som
­relevante for å takle klima- og miljø­utfordringer,
og kan potensielt danne forbilde for andre
utfordrende klima- og miljøsituasjoner.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
Arkitektur bidrar i høy grad til å selge og
­videreutvikle norske stedskvaliteter i reiselivs­
destinasjoner. Arkitektmiljøer er i økende grad
­engasjert i nordområdenes utvikling,­der de
bruker sin kompetanse innen plan­legging­
til å kartlegge fysiske og ressursmessige­
­forutsetninger og til å sette lokal samfunns­
utvikling i sammenheng med g­ eopolitisk
­utvikling. Norske arkitekter engasjerer seg i
økende grad i bistand og utvikling, og bidrar
til oppbygging­av lokale institusjoner og næring
både i fattige områder og i områder rammet
av naturødeleggelser­eller krig. UD samar­
beider med blant annet Habitat Norge, som
arbeider for økt bevissthet om globale urbane
­utfordringer, migrasjon og uformelle bosetninger.
3. Bygningsarv og kulturmiljø:
Norsk landskap, kultur- og bygningsarv og er
en del av UDs Norgesprofilering, og motiverer
til bevaring.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
UD støtter en rekke formidlingstiltak som
øker kunnskapen om norsk arkitektur ­nasjonalt
og internasjonalt: Bokutgivelsen «Made in
Norway», lansert under Expo-utstillingen i
Shanghai i 2010, utgitt på engelsk og ­kinesisk,
nettstedet architecturenorway.no, bidrag
til konferanser og seminarer, triennaler og
­biennaler, samt en rekke utstillinger i regi av
Nasjonalmuseet og Norsk Form.
5. Staten skal være et forbilde:
Norske utenriksstasjoner og ambassadebygg
bygges etter arkitektkonkurranser og med
høye kvalitetskrav.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
UD har hovedansvar for at norsk arkitektur
formidles internasjonalt. Blant UDs virkemidler
er reisestøtte til norske arkitekter, landskaps­
arkitekter og interiørarkitekter, støtte til presseog ekspertreiser til Norge, vandreutstillinger
om norsk arkitektur, publikasjoner,
­nettformidling etc.
SIDE 19
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Symposium status.nå 2012 - Norsk arkitekturpolitikk
Tirsdag 20.11 kl. 09.00 – 16.00, DogA Hausmannsgate 16, Oslo:
Foto: Erik Berg
Regjeringens arkitektur.nå - Norsk arkitekturpolitikk (2009) følges opp med
statuskonferanser, sist med status.nå 2010 som også resulterte i statusdokumentet
status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk.
status.nå 2012 avholdes 20. november. Kulturdepartementet og Norsk Form inviterer til et
symposium som skal gjøre opp status og stake ut kursen for det videre arkitekturpolitiske
arbeidet i Norge. En oppdatert rapport status.nå 2012 skal publiseres i etterkant av
konferansen.
Arkitekturpolitikken - status.nå
Hensikten med symposiet er å vise resultater av arkitekturpolitikken så langt,
dele erfaringer, peke på utfordringer og diskutere nye nødvendige virkemidler i
Symposium på DogA den 20. november 2012
videreutviklingen av det arkitekturpolitiske arbeidet i Norge. Sentrale tema i symposiet vil
være:
- Hva har skjedd siden Regjeringens arkitekturpolitikk ble lansert?
09:00
Registrering,
kaffe og te
- Hva kan vi lære
av andre
land?
- Lokal arkitekturpolitikk
09:30 Velkommen og introduksjon
- Hvilke tema i arkitekturpolitikken
skaper politisk
engasjement?
Andreas Vaa Bermann,
direktør
Norsk Form
- Vurdering av måloppnåelse og forslag til nye innsatser
09:35 status.nå 2012 – Hvor er vi?
Hege Maria Eriksson,
fagsjef arkitektur Norsk
Med symposiet ønsker vi å nå faginstitusjoner,
interesseorganisasjoner
ogForm
andre
fagmiljøer i Norge, samt
beslutningstakere
10:05
arkitektur.nåsom
2012politikere
– Hvor vilog
vi?embetsverk og etater med
arkitekturansvar.
Kjersti Stenseng, Statssekretær Kulturdepartementet
10:25 Status of European architectural policies
Rob Docter, President European Forum for Architectural Policies (EFAP)
Påmelding sendes til 10:50
[email protected]
innenfredag 15. november,
Pause
med navn, tittel og institusjon. Gi oss gjerne tips til personer som bør inviteres.
11:00 Tiltak og prosjekter – mål, erfaringer og måloppnåelse
Status ved direktorater/statlige etater
Vegdirektoratet, Maja Cimmerbeck, arkitekt og Einar Lilleby, sjefsarkitekt
Husbanken, Anne Marit Vagstein, seniorarkitekt
Statsbygg, Bjørn Kuvås, avdelingsdirektør
Norges forskningsråd, Jon Holm, avdelingsdirektør
Riksantikvaren, Ingun B. Amundsen, seksjonssjef
12:00 Lunsj
12:45 Arkitektur i St.mld. 28 Bygningspolitikk
Roar Vigdal, seniorrådgiver Kommunal- og regionaldepartementet,
Bolig- og bygningsavdelingen
13:00 Lokal arkitekturpolitikk - erfaringer fra Helsinki, Haugesund, Trondheim og København
Tiina Valpola, direktør Finska arkitekturcentret
Kristine Synnes Jepsen, byutviklingssjef Haugesund kommune
Ann-Margrit Harkjerr, byplansjef Trondheim kommune
Tina Saaby, stadsarkitekt København kommune
13.55 Framtidens byer og Framtidens bygder, Michael Lommerz, leder NAL/Ecobox
Bylab, Morten Ragnøy Ednes, prosjektleder byutvikling Norsk Form
14:15 Pause
14:25 Virker arkitekturpolitikken?
Hva mangler? - Forslag til nye satsninger og tiltak.
Kommentarer på de seks innsatsområdene i regjeringens arkitekturpolitikk:
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen
Guro Nereng, rådgiver Bellona
2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet
Kim Skaara, arkitekt, president Norske arkitekters landsforbund
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv
Carsten Paludan – Müller, direktør Norsk institutt for kulturminneforskning
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen
Karl Otto Ellefsen, rektor Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
5. Staten skal være et forbilde
Tarald Lundevall, arkitekt Snøhetta
6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt
Hilde Charlotte Solheim, HSH/Virke, direktør Reise (Norge)
15:55 Avslutning
Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form
SIDE 20
Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk
Symposium
status.nå 2012/13 02
02
– Norsk arkitektur­politikk
Departementenes gjennomgang avslører store sprik
i hvordan de oppfatter sitt arkitekturpolitiske ansvar.
I november 2012 ble det holdt et symposium i regi av
Norsk Form, der ressurspersoner i fagfeltet ble bedt om
å kommentere status i arbeidet med den norske arkitektur­
politikken. De ulike bidragene fokuserer både på det
pågående arbeidet, og på åpenbare huller der arkitektur.nå
bør videreutvikles.
2.1 Statlige etater og satsinger
Målsettinger, tiltak og erfaringer
arkitektur.nå 2012 – hvor vil vi?
Kjersti Stenseng, statssekretær
Kulturdepartementet
- Sats på hverdagsarkitekturen
Stenseng innledet med å understreke hvordan
arkitekturen nå er i ferd med å få en ny ­legitimitet
– det vil si at arkitekturen står sterkere fram
som en leverandør av løsninger for framtida.
Med a­ rkitektur.nå og det tverrdepartementale
­samarbeidet om arkitekturpolitikken, har stat og
regjering fortsatt som mål å gi arkitekturen en
­tydeligere rolle i samfunnet. Arkitektur skal bidra
til samfunnsutvikling og bærekraft, og innsatsen
skal virke sektorovergripende. Særlig innsats skal
rettes mot miljø- og klimautfordringer, endrings­
prosesser, innovasjon, kunnskapsutvikling samt
helse- og omsorgsbyggeri. Som kjent fra
arkitektur.nå skal staten, som landets største og
sentrale utbygger, være et forbilde. Statsbygg
skal legge til rette for god arkitektur der kvalitet
skal stå i høysetet, men arkitektene må levere
­kvalitetsløsningene.
arkitektur.nå og det tverrdepartementale
­samarbeidet mellom 13 instanser er ­nybrottsarbeid,
og ­Kulturdepartementet følger opp. Stenseng
understreker at det finnes et felles eierskap
og en forpliktelse overfor dokumentet. Men,
det ­interdepartementale arbeidet må styrkes,
bl.a. ved å se på sammenhengen mellom ulike
sektorer for planlegging og bygging. På noen
målområder­har man kommet et stykke på vei
med bedre sam­kjøring, på andre områder gjenstår­
en innsats. Stenseng peker på hvordan det er
aktuelt å v­ ektlegge arkitektur som verktøy opp
mot overordnede samfunnsmessige utfordringer
som befolkningsvekst, aldrende befolkning, bruk
og vern, utbygging av bylandskap, utbygging av
infrastruktur, utvikling i distriktene, bruk av tre,
sikkerhet og risiko samt i spørsmål om lokalisering
av bebyggelse. Bevisstheten om arkitektur må få
større plass i lokalpolitikken, og man må sikre
bedre kompetanse på feltet. Bylab trekkes frem
som eksempel på hvordan man kan jobbe inn
mot kommuner.
Ifølge tall fra bygge- og anleggsnæringen i
Norge, brukes kun fem prosent av økonomien
i bygg­sektoren på faglig utvikling. 34 prosent av
næringen­bruker ingenting på slik utvikling,
til tross for behovet for ny kunnskap.
Det ønskes også mer forskning på arkitekturfeltet.
Gjennom Kulturutredningen 2014 er Kultur­
departementet i ferd med å stake ut kursen fra
det såkalte Kulturløftet 1 & 2. Et mål er å
­konkretisere arkitekturpolitikken og styrke
­innsatsen for den gode hverdagsarkitekturen;
­kvalitet skal ikke forbeholdes signalbygg, men
­finnes der vi skal bo og leve.
SIDE 21
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Prioriterte mål:
•
•
•
•
styrke det interdepartementale samarbeidet
bedre samkjøring mellom sektorer
øke lokalpolitisk bevissthet om arkitektur
heve kunnskapsnivået i bransje og befolkning
gjennom formidling, forskning og utvikling
• innsatsen for den gode hverdagsarkitekturen
må styrkes
«ARKITEKTUREN
STÅR STERKERE FRAM
SOM EN LEVERANDØR
AV LØSNINGER FOR
FRAMTIDA»
Kjersti Stenseng, statssekretær,
Kulturdepartementet
Arkitektur i St.meld. 28,
Bygningspolitikk
Roar Vigdal, seniorrådgiver, Kommunal
og regionaldepartementet (KRD)
«MÅLENE FOR
ARKITEKTURPOLITIKKEN
MÅ SES I SAMMENHENG
MED DE ØVRIGE
MÅLENE OG VERDIENE
SAMFUNNET HAR.»
Roar Vigdal, seniorrådgiver,
Kommunal- og regional­
departementet
Kompetanse og erfaring må spres bedre og gjelde
for hele byggenæringen. Bygg 21 skal, som varslet i
bygningsmeldingen, være en samarbeidsplattform
og et felles løft for FoU og innovasjon, utdanning
og formidling som skal bidra til å sikre kvalitet
i alle ledd. Arkitekturen spiller inn på aspekter i
helse og livskvalitet, miljø og ressursbruk, næring
og samfunnsøkonomi. Gjennom Klimameldingen
(KRD, 04/2012) varsles opptrapping med hensyn
til behovet for bedre energiøkonomiske løsninger.
KRD vil også se på om det er behov for endrede
regelverk med hensyn til klimatilpasning – ­kanskje
særlig på lokalt nivå. Arbeidet med universell
­utforming skal evalueres. Regjeringen ønsker
måling av kunnskap og mer informasjonsspredning.
Øvrige målsettinger for KRD i årene fremover er
høy kvalitet i bygg, bedre stedsutvikling gjennom
planer og veiledere i kommunene, videreutvikling­
av byggeskikknøkkelen og mer bruk av tre i
store bygg og bygg i by. Vigdal viste til hvordan
bygde omgivelser er et strategisk virkemiddel
og hvordan­arkitekturpolitikken og bygnings­
politikken er overlappende. Han understreker
regjeringens ­målsettinger om at miljø- og energi­
vennlige ­løsninger skal prege framtiden, at byer
og tettsteder skal utvikles og at det skal foretas et
kunnskaps-, kompetanse- og formidlingsløft på
feltet. Staten skal være et forbilde, og målene for
arkitekturpolitikken må ses i sammenheng med de
øvrige målene og verdiene i samfunnet.
Prioriterte mål:
•
•
•
•
•
•
satsing på stedsutvikling
verktøy for kommunene
bygge bedre skoler og barnehager
styrke forbildeprogrammer og nettverk
øke bruken av tre, også i større bygg
styrke forskning og utviklingsarbeid
i arkitekturfeltet
Arkitekturstrategi for Statens vegvesen
Maja Cimmerbeck, arkitekt, Miljø- og
teknologiavdelingen, Vegdirektoratet
- Gode veger gir gode hverdagslandskap
- Bygde omgivelser er et strategisk
virkemiddel
Vigdal orienterte om hvordan regjeringens
­bygningspolitikk har to definerte hovedmål:
Bedre kvalitet i bygg, og bedre og mer effektive
prosesser. Det skal bygges med kvalitet, mindre
energibruk, forenklet regelverk, og det skal foretas
et kunnskapsløft. Staten vil arbeide for å øke
­produktivitetsutviklingen i byggenæringen, som
har vært svak. Stortingsmeldingen definerer
70 tiltak.
SIDE 22
Statens vegvesen arbeider aktivt med utformingen
av hverdagslandskapene. Cimmerbeck påpeker at
dette krever samhandling, og at man bygger med
ekstra kvalitet. Målet om god arkitektur er ikke
nytt for Vegdirektoratet. Særlig innenfor stedsog landskapstilpasning, brubygging, miljøgater og
de nasjonale turistvegene finnes mange forbilde­
prosjekter. Statens vegvesen har utarbeidet en egen
strategi for å implementere arkitekturpolitikken.
Arbeidet pågikk i ett år og man brukte prosessen­
bevisst. Det hele ble drevet fram gjennom en
styringsgruppe av erfarne ledere. Man definerte
Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk
en egen målsetting om at Statens vegvesen skal
bruke arkitekturen til å øke interessen for å gå,
sykle og reise kollektivt. Strategien forholder seg
til overordnede politiske målsettinger og er et
virkemiddel for å oppfylle målene. Strategien ble
endelig vedtatt av vegdirektøren og følges nå opp
på alle nivåer.
Statens vegvesen skal være et vegvesen for alle
trafikantgrupper. Vegvesenet har etablert en egen
Nasjonal sykkelstrategi - handlingsprogram (20102013) og initiert samarbeid med kommuner­og
­fylkeskommuner. For tiden ser man også spesielt
på aspekter rundt hvordan barn og unges reise­
veier kan forbedres. Hvorfor skal skoleveien
bare være trygg? Hvorfor kan den ikke også være
spennende? Fantasifull? Lekende? Utforskende?
Intensjonen er å skape forståelse for veien som
en opplevelse, mer enn kun som transportåre.
Cimmerbeck viser til hvordan arkitektur handler
både om funksjonelle løsninger og om utforming,
og peker på hvordan man, som arkitekt, egentlig­
forvalter ganske enkle kvaliteter. Likevel blir
arkitekturen oppfattet som noe mystisk – som
vanlige folk ikke forstår. Vegvesenet arbeider med
å gjøre begrepene rundt arkitekturpolitikk mer
forståelige: Hva er det for slags kvalitetskrav vi kan
snakke om? Hva kjennetegner kvalitet? Hvordan
argumentere for kvalitet som et virkemiddel for
redusert drift og vedlikehold?
Som en del av arkitekturstrategien er Statens
­vegvesen i gang med nye retningslinjer for
­konkurranser og utarbeidelse av et sett formvett­
regler. Et premiss her er at arkitekten kommer inn
fra start i prosessene som omhandler å planlegge
og å bygge veier. En særlig utfordring er å gripe
bedre fatt i samarbeidsmuligheter; stimulere
­rekken av involverte etater og ulike styrings- og
plannivåer i byer og steder og kommuner, og få
dem til å jobbe sammen for de gode omgivelsene.
Prioriterte mål:
• et vegvesen for alle trafikantgrupper –
­interessen for å gå, sykle og reise kollektivt
skal økes og barns reiseveier skal forbedres
• nye retningslinjer for konkurranser – ­arkitekten
med fra start i plan- og byggeprosesser
• formvettregler og tydelig definerte kvalitets­
krav – arkitekturbegrepene skal gjøres mer
­forståelige
• arkitekturkvalitet skal gi robuste løsninger
og redusere drift og vedlikehold
• økt samarbeid om veg og omgivelser, ­mellom
etater og styringsnivåer i byer, steder
og ­kommuner
02
«EN SÆRLIG UTFORDRING
ER Å GRIPE FATT I
SAMARBEID­SMULIGHETER
MELLOM ETATER OG
ULIKE STYRINGS- OG
PLANNIVÅER I BYER,
STEDER OG KOMMUNER»
Maja Cimmerbeck,
Vegdirektoratet
Statsbyggs anskaffelser av
arkitekttjenester – handlingsrom
og fremgangsmåte
Tarja Koksingen, Statsbygg
- Leverandør til statlige oppdragsgivere
Statsbygg driver et omfattende utviklingsarbeid
innen miljø- og energiprosjektering, universell
utforming og restaurering/rehabilitering, men
Koskinen konsentrerte sitt innlegg om Statsbyggs
rolle som innkjøper av tjenester. Statsbygg er under
instruksjonsmyndighet fra Fornyings-. administra­
sjons- og kirkedepartementet (FAD): Det vil si at
etaten gjør det regjeringen sier at den skal gjøre; det
den får i oppdrag. Koskinen peker på at Statsbygg
er en tilbyder, blant alle andre tilbydere. Statsbygg
skal ikke drive arkitekturdebatt – rollen er å være
kjøper med minst mulig risiko; prosessene tar tid;
forsinkelser og redefineringer koster penger.
Statsbygg forvalter et stort ansvar og har lært av sine
erfaringer. Over tid har Statsbygg utviklet egne inn­kjøpsrutiner som nå er nedfelt i et internt strategi­
dokument. Strategien tar kvalitet på alvor. Når det
gjelder innkjøp av arkitekttjenester vil Statsbygg
sikre gode leveranser fra arkitektene. Derfor vekt­
legges arkitektens erfaring, effektivitet­og samarbeids­
evne. I konkurranseprosjekter søkes besparende og
lønnsomme kostnadsløsninger, bruksrettet design
og universell utforming. I det videre arbeidet med
anskaffelsesstrategien vil S­ tatsbygg involvere andre
større byggherrer, og nye anskaffelsesnormer vil
prøves ut gjennom ­forskjellige konkurranseformer.
Prioriterte mål:
• kostnadseffektivitet og kvalitet som kriterium i
innkjøp av prosjekteringstjenester
• bredere kontakt utad og samarbeid med andre
store byggherrer
• utprøving av konkurranseformer for utvikling av
gode anskaffelsesnormer
SIDE 23
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Om Byggeskikknøkkelen
Anne Marit Vagstein, seniorarkitekt,
Husbanken Region Sør
- Strengere krav til estetikk: Nye
normer må innarbeides nedenfra og opp
Husbanken er regjeringens virkemiddel i bolig-­
og bygningspolitikken. I 2010 ble Husbanken
bedt om å styrke rollen inn mot utvikling av
kvalitet i omgivelsene. De fikk oppdraget med
å initiere­en elektronisk veileder for estetikk og
byggeskikk­samt å utvikle et samordnet verktøy
og kursprogram­rettet mot norske kommuner.
­Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk,
med tittel «Byggeskikknøkkelen».
Fem pilot­kommuner har deltatt: Ringerike,
­Røyken, ­Hurum, Skien og Tinn. Disse er
utvalgt på ­bakgrunn av at de har relativt god
fagkompetanse lokalt.
Ifølge Vagstein bygges det for lite med fokus
på estetisk kvalitet: Vi trenger strengere krav.
Byggeskikknøkkelen skal være med på å definere
hva de overordnede kravene skal være og hvilket
strategisk nivå byggeskikkarbeidet skal ligge på.
Den skal fungere på nasjonalt, regionalt og lokalt
nivå. Verktøyet skal imøtekomme behovet for
en tverrfaglig ressurs og bedre korrespondansen
mellom plan- og byggesak. Vagstein unders­treker
hvordan innarbeiding av estetikknormer må
skje lokalt, nedenfra og opp. Kommunene må
sette sitt eget preg på byggeskikkarbeidet, ut fra
stedets kvaliteter, forutsetninger og tradisjoner.
­Byggeskikknøkkelen skal omfatte alle deler av den
kompleksiteten det er å skape steder, og den skal
definere mål og utfordringer. Verktøyet skal bidra
til en helhetlig planprosess og saksbehandling,
­basert på en felles forståelse av kvalitet i form,
struktur, romlighet og uttrykk. Byggeskikk­
veilederen har resultert i et nasjonalt digitalt
­oppslagsverk med egen bloggfunksjon.
Det fungerer som en form for halvfabrikata –
med muligheter for utstrakt deling av erfaring,
kunnskap og referanser.
www.husbanken.no/byggeskikk
Prioriterte mål:
• videreutvikle Byggeskikknøkkelen som
tverrfaglig ressurs
• bedre korrespondansen mellom planog byggesak i norske kommuner
• stimulere kommuner til å sette sitt preg
på stedsutvikling og estetikk
«DET ER BEHOV
FOR BEDRE
KORRESPONDANSE
MELLOM PLAN- OG
BYGGESAK»
Anne Marit Vagstein, Husbanken
Kulturmiljøer og bygningsarv
Ingun B. Amundsen, seksjonssjef,
Planavdelingen, Riksantikvaren
- Fortid og framtid skal være
tilstede samtidig
Riksantikvaren er direktorat for kulturminne­
forvaltning, og Miljøverndepartementets råd­
givende og utøvende faginstans for forvaltning­av
kulturminner, kulturmiljø og det kultur­historiske
innholdet i landskapet. Riksantikvaren­jobber
for tiden etter tre arkitekturpolitiske ­stikkord:
Kunnskap, opplevelse og bruksressurser.­En sentral
målsetting er å skape bedre ­hverdagslandskap med
mer tidsdybde.
By og byrom står på Riksantikvarens dagsorden.
Sammen med Miljøverndepartementet arbeides­
det inn mot Framtidens Byer med temaer som
transformasjon og knutepunktsfortetting.
­Riksantikvaren fokuserer på å fremme gode
­eksempler og forbilder. Amundsen refererer blant
annet til Vulkan-området og DogA i Oslo.
Et relevant, pågående prosjekt er ­«NB!-registeret»,
en database over byer og tettsteder i Norge med ­
historisk viktige kulturmiljøer. Områder i 75
­norske byer er med i registeret, som skildrer norsk
byhistorie gjennom 1200 år. Verktøyet er i første
rekke rettet mot kulturminne- og planforvaltningen­
på statlig, regionalt og ­kommunalt nivå, men
databasen kan også være nyttig for aktører innen
eiendomsnæringen som trenger informasjon om
kulturminneverdier i bydeler der de planlegger
aktivitet. Amundsen ­henviser spesielt til Molde
og prosessen med å kartlegge hva som er sentrale
historiske spor. ­Tønsberg trekkes fram for sterk
­bevissthet på ­statusen som landets eldste by. I
Kongsvinger pågår en prosess med å bringe byen
sammen på en ny måte. ­Bokutgivelsen «Norske
gater og plasser» er et ledd i en større satsing på
­historiske uterom i samarbeid med Statens vegvesen.
Med hensyn til fagutvikling jobber Riksantikvaren­
nå spesielt med fredede kulturminner, hvor det
­pågår mye debatt, blant annet knyttet til ­Vest­banen
og nytt Nasjonalmuseum. Nylig ble Operaen
SIDE 24
Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk
f­ redet, og man har fokus på aspekter knyttet til
vern og rehabilitering av kontorbygg. Amundsen
trekker fram NVEs kontorlokaler som eksempel på
en god rehabiliterings- og ­fredningsprosess.
Prioriterte mål:
•
•
•
•
bedre hverdagslandskap med tidsdybde
satsing på by og byrom, sentralt og regionalt
videre kartlegging av historiske spor i byer
vern og rehabilitering av fredede kulturminner
Arkitekturforskning
Jon Holm, avdelingsdirektør,
Forskningsrådet, Divisjon for
vitenskap, avd. for humaniora og
samfunnsvitenskap
- Vil styrke arkitekturforskningen
Det er behov for en samlet, styrt og styrket innsats
inn mot arkitekturforskning. I dette blir
Forsknings­­­rådets rolle å gi råd til regjeringen og få
til god sammenkobling mellom muligheter og
behov. Holm understreker at skal man få til et eget
forskningsprogram for arkitektur, så avhenger det
av at departementene vil samle sine forsknings­
midler til arkitektur under en felles agenda. Dette
er ikke helt enkelt – ettersom departementene har
ulike forskningsbehov.
Styrket arkitekturforskning kan best realiseres ved
å fremme arkitektur som et viktig område, og
­arbeide gjennom relevante, etablerte forsknings­
programmer. Det finnes programmer for forskning­
på klima, energibruk og energisparing, andre som
kan fange opp forskning rettet mot arkitekturens
betydning for samfunnsutvikling og næring eller
kobling av teknologi og humaniora. Holm trekker
fram noen relevante programmer:
Demokrati, styring og regionalitet: Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA), Energi: Fornybar energi,
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger
(SAMKUL), Bygg 21 og JPI: Et EU-program om
det urbane, som er under etablering. I tillegg fi
­ nnes
ordningen med Skatte FUNN, der næringslivet
kan søke om støtte til forskning og utvikling.
All arkitekturrelevant forskning i perioden 20052011 beløper seg til 200 millioner kroner. Ser man
til Stortingsmelding 28: (2011-2012) «Gode bygg
for et bedre samfunn», finner man indikasjoner på
fokuset fremover.
02
2.2 Lokal arkitekturpolitikk:
Utfordringer og modeller
Erfaringer fra Helsinki,
Haugesund, Trondheim og
København + tiltakseksemplene
Fremtidens bygg og bygder og Bylab
Helsinki/Finland
Tiina Valpola, Direktør ved Finska
arkitekturcentret
Finsk arkitekturpolitikk representerer «den første
veien» innenfor Europas arkitekturpolitiske
satsings­program. Finland var tidlig ute med å
etablere en egen arkitektur­politikk. I perioden
2000-2001 var det bredt engasjement, i 20022003 opplevde man stagnasjon, fra 2004-2009 var
det ny boom, særlig for lokale program, og fra
2011 ­arbeider man med oppdatering av ­nasjonal
politikk. Finska arkitekturcentret har arrangert en
rekke policyseminarer, nasjonale og internasjonale.
Man har jobbet mye med å etablere lokal
arkitektur­politikk: Per nå eksisterer dette ti steder,
i fire regioner. Blant lokale pådriveraktører er, i
tillegg til fagmiljøer, aktører fra miljøorienterte
myndigheter og miljøorienterte organisasjoner,
museer, kunstnere og liknende.
Valpola viser til konkrete eksempler på lokale
­programmer/lokal arkitekturpolitikk: I Vanda
kommune (Helsinkis nabokommune) førte man
en klok strategi: Først diskuterte man såkalte
­life-cycle solutions i planlegging og ­utredninger.
Man utarbeidet slagord som en egen strategi,
knyttet dette til organisatorisk endring, i tillegg til
at alle miljøorienterte kommunale ­virksomheter
koblet seg sammen. Prosessen tok to år og det ble
avholdt seminarer, gruppearbeid og feltstudier.
I Kuopio, Finlands åttende største by, støttet man
stedsutvikling gjennom å analysere og evaluere
prosesser for urban utvikling, skape direktiver og
forslag. Man identifiserte soner for satsing, både i
sentrum og historiske områder.
Nyttig erfaring:
• man fant fram til gode, lokale pådriveraktører
• man involverte ulike fagmiljøer og
­aktivistgrupper
• man arbeidet parallelt, og med ulike prosesser,
strategier, analyser samt kommunikasjon
Prioriterte mål:
• fremme arkitektur som viktig område
• vurdere å samle midler til arkitekturforskning
under felles agenda
• gå igjennom allerede eksisterende programmer
SIDE 25
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
København/Danmark
Tina Saaby, Stadsarkitekt,
København kommune
København kommune laget et nytt arkitektur­
politisk dokument i 2009: Arkitekturby
­København: Sammen om byen. Dokumentet
definerte retningslinjer, mål og redskap for dialog.
Dokumentet har mange innsatsområder, og har
som premiss å styrke byens egenart og ivareta og
stimulere mangfold og diversitet.
Dokumentets hovedemner:
1. Karakter og egenart: Aspekter knyttet til
­bevaring på den ene siden, og utvikling på
den andre. Egenartsanalyser, kulturmiljøer og
­designpolitikk er sentrale stikkord. Eksempler
på spesifikke innsatsområder er ­Sluseholmen,
der identiteten er knyttet nært til vann,
Carlsberg-området, der det klassiske byrommet
råder, med tyngde og skala, og den helt nye
bydelen Ørestaden. Bevaring av byens profil,
«Københavnerskalaen», er definert som en
vesentlig verdi.
2. Arkitektur: Det er jobbet mye med å se på ulike
sammenhenger for bærekraft og bydesign. Det
er utarbeidet retningslinjer for eksisterende by
og transformasjon, der en av en målsettingene
er mer enhetlige fasadeuttrykk.
3. Byrom: I prosessene tenkes byliv – framfor
byrom – og byrom framfor bygg. Menneskene
kommer foran arkitekturen. Mangfoldighet står
sentralt. København kommune har opprettet
et eget prosjekt kalt «Metropol for mennesker»,
med konkrete mål for Københavns byliv frem
mot 2015.
I 2009 etablerte København kommune det
­såkalte Bylivsregnskapet. I denne satsingen­
­ligger det tre hovedmål (Ref: Vision for
­Københavns byliv 2015, ved Center for
­Bydesign): 1) Mer byliv: I 2015 skal 80 prosent­
av københavnerne være tilfredse
med m
­ ulighetene for å delta i byrommet.
2) Få befolkningen til å være mer ute i
­byrommene: I 2015 skal 20 prosent av
­københavnerne oppholde seg mer ute enn
i 2010. 3) Gå mer: I 2015 skal fotgjenger­
trafikken stige med 20 prosent sammenliknet
med tall fra 2010.
- Ifølge undersøkelser savner bybefolkningen
stille steder, mer landskap i byen og gode
­lekeområder. I byromsprosjektene jobbes det
tett med bybefolkningen, understreker Saaby.
SIDE 26
4. Prosesser: Her er et hovedmål å sikre kvalitet og
bærekraft. Innsatsområdene går på å utarbeide
verktøy og retningslinjer, programmere og
avholde konkurranser, og belønne aktører med
premiering av bygninger. Det er laget en rekke
temahefter: om samarbeid og partnerskap,
nettverksutvikling, dialog og kommunikasjon.
5. Kommunikasjon: Det er etablert en helt egen
satsing på kommunikasjon. Her defineres
emner til dialog med byens befolkning. I tillegg
vektlegges deltakelse i fora som for eksempel
MIPM og Veneziabiennalen.
Saaby refererer til sterk befolkningsvekst
i ­København. Byen vokser med 1000 nye
­innbyggere per måned. – Vi må stadig stille oss
spørsmålet «hva er det vi vil ha?»
Mer om Bylivsregnskapet:
www.kk.dk/PolitikOgIndflydelse/Byudvikling/
Byplanlaegning/Udviklingsplaner/
Bylivsregnskab.aspx
Nyttig erfaring:
• fokus på å definere retningslinjer og
­overordnede mål for byen
• at man utarbeider redskaper for dialog
med innbyggerne
• utviklingen av kjerneverdier alle kan
samles om: Deltakelse, mangfold, bevegelse,
gode steder
• målet om å stimulere kvalitet i prosessene
og satse på kommunikasjon
Trondheim
Ann-Magrit Harkjerr, Byplansjef,
Trondheim kommune
Trondheim har ikke tidligere hatt et dokument
for arkitekturpolitikk, men kommunen har
nå ­utarbeidet en veileder for by, plan og bygg.
Veilederen fokuserer på hvordan man skal ta
vare på særpreget i byen. Harrkjerr påpeker at
dette bør være en selvfølge, men ofte er det ikke
slik. Trondheim er ikke en høyhusby; nybygg
skal u
­ nderordnes viktige landskapstrekk og
­landemerker. Fortettingen skal forholde seg til
stedets karakter og arkitekturen skal utformes i
tråd med viktighet, funksjon og sted.
Status for arbeidet med den lokale arkitektur­
politikken er at kommunen har hatt veilederen
ute på høring. Det har framkommet kritikk
som går på at dokumentet ikke er tydelig nok
og at man vil for mye: Man ønsker vekst og
fortetting,­men også tilpasning. Det kom kritikk
også mot formen – at Trondheim kommune har
formulert­sin arkitekturpolitikk som en veileder til
­arealdelen av Kommuneplanen, i stedet for å legge
Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk
fram et mer overordnet dokument. ­
Harkjerr ­forteller at dette er bevisst valgt for å
sikre at arkitekturpolitikken blir politisk vedtatt.
Det jobbes nå videre med del 2 av veilederen,
som skal omhandle kommunen som bestiller og
­byggherre for blant annet skoler og barnehager.
Nyttig erfaring:
• definere viktige karaktertrekk ved byen
• arbeide med å skape tydelighet og grenser
i mål og visjoner
• sikre arkitekturpolitiske vedtak best mulig
Haugesund
Vigleik Winje, Planseksjonen,
Haugesund kommune
Utviklingen i Haugesund sentrum har stått stille
de siste årene: Det er 45 tomme lokaler i hoved­
gatene. Kommunens enhet for byutvikling skal
jobbe for stimulering og økt vekst, men ønsker
å få fokuset noe vekk fra «konsumenten» - byen
må i større grad tilrettelegge for «borgeren» og
beboeren. Vi må spørre oss hva som gir den sterke
«konsumorienteringen» til selve byen, og hva
­konsekvensene er for bymiljøet, sier Winje.
Han viser til store pågående satsinger, blant
annet et omfattende veiprosjekt som ikke tar
hensyn til byens utvikling, men derimot tar mest
hensyn til bilister og bidrar til å skille bydelene.
­Eller u
­ tbyggingen av et stort eneboligområde i et
­vakkert kulturlandskap, helt uten kollektivtilbud.
Det er med bakgrunn i slike utviklingsprosesser,
og i det pågående arbeidet med kommuneplanen,
at Haugesund kommune har sett behovet for en
lokal arkitekturpolitikk, helst for alle kommunene
på Haugalandet.
Samtidig ser Winje en økt forståelse blant
­politikere for at man skal planlegge for folk.
­Gårdeiere i sentrum er engasjerte, og sammen
med dem ønsker Haugesund å få til en
­byutvikling med mer vekt på «walkability».
Nyttig erfaring:
• innta en pådriverrolle for å fremme gode
­kvaliteter i sentrums- og byutviklingen
• være mer bevisst på interessehensyn, og
­prioritere byliv og byens borgere
• ivareta og stimulere økende engasjement
02
Framtidens byer – framtidens bygder –
framtidens bygg
Michael Lommertz, Leder, NAL-Ecobox,
om Framtidens bygg
Framtidens bygg skal utvikle klimavennlige­bygg
og byområder i ti av de største byene i Norge.­
Resultatene skal vise seg i form av flere
­passivhus, nye klimavennlige energiløsninger,
redusert ­bilavhengighet og introduksjon­av
byggematerialer­som reduserer klimagassutslipp.­
Målet er dessuten­å heve kompetansen på
klimavennlig og ­framtidsrettet prosjektering.
Pilotprosjektene­skal kunne vise til 50 prosent
reduksjon i ­klimagassutslipp. Framtidens bygg
ble etablert i 2010 og er en pilotprosjektsatsing­
i Framtidens byer, i regi av blant annet
Miljøverndepartementet.­ Innsatsområdene­
­retter seg mot stasjonær energi, areal og
­transport, avfall og klima. Ifølge Lommertz er
det mål om utvikling av flere hensiktsmessige
pilotprosjekter.­­Sentrale kvalitetskriterier i disse er
materialbruk,­energibruk i drift, ­klimagassutslipp
og ­klimatilpasning. Øvrige delkriterier er drift,
landskap og arkitektur, universell utforming og
kulturvern med mer. Status i prosjektet så langt
er 15 bygg, to referanseprosjekter, to til
­godkjenning og to godkjente områdeprosjekter,
med flere på trappene. Eksempler:
www.arkitektur.no/utvalgt-arkitektur
Nyttig erfaring:
• økt kompetanse
• flere pilotprosjekter på trappene
• mer klimavennlige bygg og byområder
Bylab
Morten Rangøy Ednes, Prosjektleder,
Norsk Form
Bylab har små og mellomstore byer og
tettsteder­som målgruppe, og jobber med
temaer og utfordringer som er felles for mange
kommuner. Sentralt nå står medvirkning, barn
og unge, helse og omgivelser, omsorgsarkitektur,
kjøpesenterproblematikk, møteplasser og
sentrumsutvikling. Bylab jobber praktisk, inn
mot hverdagsarkitekturen, med forholdet mellom
fysisk og sosialt miljø. Bylabs prosjekter skal være
konkrete og tydelige, og få fram nye erfaringer og
samle kunnskap. Bylab skal tilby lett tilgjengelig
informasjon som er lett å forstå, lett å følge.
I tillegg til å samarbeide med kommunene,
arbeider Bylab blant annet med departementer,
etater og organisasjoner.
Ednes trekker fram en illustrasjon med bilde av
et kjøpesenter med en stor parkeringsplass foran:
99 prosent av kjøpesentrene ser slik ut, og de
SIDE 27
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
finnes overalt. Dette er i veldig mange tilfeller det
reelle utgangspunktet for videre byutvikling.
Ednes refererer blant annet til det nye kjøpesenter­
komplekset i Stathelle, som har fått krass kritikk
fra blant annet Riksantikvaren.
– Manglende arkitekturpolitikk er like mye
politikk som en arkitekturpolitikk. Her har Bylab
en misjon: Bylab reiser debatt og forsøker å få
kommunene til å tenke annerledes.
Nyttig erfaring:
• tydelighet, lett tilgjengelig informasjon,
­stimulere debatt
• arbeider på flere nivåer, vektlegger dialog
og medvirkning
• prioritere utvalgte satsingsområder
• utfordrer forholdet mellom sosiale prosesser
og fysiske omgivelser
2.3 Virker arkitekturpolitikken?
Hva mangler? – Forslag til nye
satsinger og tiltak. Kommentarer til de
seks innsatsområdene:
1) Miljø- og energivennlige løsninger
skal prege arkitekturen
Guro Nereng, Bellona
Gjennom nye virkemidler som Klimaforliket og
stortingsbehandlingen av Bygningsmeldingen er
arkitektur.nå i ferd med å bli utdatert mht. ­
miljø- og energiambisjoner, mener Nereng.
Det slår en at arkitektur.nå, selv med den vide
­definisjonen av arkitektur som benyttes, i liten
grad omhandler arkitekturpraksis og arkitekters
og rådgiveres rolle og kompetanse. Men det er
tross alt dette som i stort monn påvirker arki­
tekturens grad av bærekraftighet, være seg for
enkeltbygg, områdeutvikling eller fra plan­
myndighetenes side. Det er få av de opplistede
­tiltakene og initiativene som reelt sett er spisset
mot å heve kompetanse og gi gode verktøy for
helhetlig og bærekraftig områdeutvikling. Nylig
initiativ fra Miljøverndepartementet med et eget
fagråd for bypolitikk virker lovende, påpeker
Nereng. Hun trekker frem eksempler på virke­
midler som må styrkes med økte bevilgninger:
Lavenergiprogrammet, Energimerkeordningen og
Enova. Gjennomførte og varslede innstramminger
av energikrav for nybygg i byggteknisk forskrift er
gode tiltak. Enovas forbildeprogram, FutureBuilt
og Framtidens byer bidrar til å drive utviklingen for
nybygg lenger enn minstekravene. Fremover åpnes
det for plusshus og plussområder. ­Utfordringen
ligger i å heve energi- og ­miljøstandarden i
­eksisterende bygg. Her er det enormt potensiale
SIDE 28
for energisparing. Et annet aspekt er at
­rehabilitering utgjør et mulig motsetningsforhold­
mellom arkitektur i betydningen estetisk
utrykk­og kulturarv. Er det en konflikt mellom
å ta vare på bygningers egenart og å energieffektivisere?­Brukes energieffektivisering av noen
­eiendomsa­ktører som brekkstang for å kunne
rive? Dette er oppkonstruerte motsetninger,
mener ­Bellona. E
­ ksisterende bygningsmasse må
oppgraderes til god energi- og miljøstandard,­og
potensialet er stort selv om man tar hensyn­til
arkitektoniske­og historiske kvaliteter.
Miljøaspekter­ved bygg er som kjent mer enn
energibruk i bruksfasen.­Derfor er det positivt at
flere ønsker å legge ­miljøindikatorer fra livsløps­
vurderinger (LCA) til grunn for valg, og at
myndighetene fremmer­­dette. Siden metodikken
er dyr og krever ­grundighet, er det utviklet noen
enklere ­verktøy, som Klimagassregnskap.no. Det
må sikres at ­verktøy fremmer så produktspesifikk
miljø­informasjon at dette motiverer leverandør­
innovasjon, og at livssyklusanalyser også motiverer
til effektiv drift (FDV), gjensalg og endring av
bygg. Det savnes også status og framtidsvisjoner
om arbeid med innholdet av helse- og miljøfarlige
stoffer i byggematerialer. Gjennom byggevare­
forordningen bedres antagelig dette. Verktøy for
å velge de beste materialene bør videreutvikles.
Hovedpunkter:
• kompetanseheving blant arkitekter:
utvidet rolle i miljø- og områdeutviklingssaker
• styrke virkemidler/øke bevilgninger
• være proaktive og drive utviklingen lenger
enn minstekrav
• avklare grenser for vern/utvikling
• bevissthet i materialvalg
2) Byer og tettsteder skal utvikles
med arkitektur av god kvalitet
Kim Skaara, president i Norske
arkitekters landsforbund (NAL)
- Skaara stiller i hovedsak spørsmålet om h
­ vordan
vi skal møte storbyutfordringene. Skaara ­etterlyser
urbane visjoner og viser til at vi har litt ­vanskelig
for dette med å «bo i by» i Norge. Man kan
møte noe motstand ved å være proaktiv i forhold
til ­urbanismespørsmål, men vi må arbeide for
å ­utvikle mer kompakt bebyggelse i sentrum;
­fortetting i stasjonsnære områder – ikke bare i
­sentrum, men også mer perifert, langs jernbane­
linjer; vurdere bygging i grenser mot utmark;
tilrettelegge for regional utvikling og ­utvidede
fagfellesskap; og forbedre utearealnormer.
Skaara refererer til Grünerløkka og Plankebyen i
­Trondheim, dette er tette og populære områder
som ikke oppfyller alle normene, men som likevel
Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk
er blant de mest populære stedene å bo. – Vi må
slutte å bygge eneboliger i byen, se på hvordan
det kan utvikles mer langs vannkanten og utvikle
bedre båtforbindelser, og vurdere mulighetene
langs andre transportlinjer. Skaara etterlyser bedre
tilrettelegging og samarbeid i forhold til regional
utvikling, ref. Fornebulandet: Her mangler en
bybane. Det tar 6-8 år før denne er på plass.
– Dette er ikke riktig måte å drive urban politikk
på, rekkefølgen i prosessene blir feil. Skaara viser
til politiske virkemidler og hevder de bør være
mer bindende og forpliktende. Han etterlyser flere
profilerte politikere i byplansammenhenger, slik at
fagaktører faktisk kan inngå dialog.
Andre momenter: Hvordan byråkrati dreper
kreativitet; byggesaksprosesser per i dag er for
kompliserte; kommunenes dokumentasjonskrav
bør senkes. Et relevant spørsmål bør være: Hvor
lite dokumentasjon trenger vi?
Mer generelt viser Skaara til hvordan arkitektur
er helhet. I spørsmål om byvekst kan og bør ikke
markedet få hele ansvaret alene. Vi trenger mer
kvalifisert skjønn. Det må legges gode premisser
i planarbeid.
Av konkrete tiltak foreslås en nasjonal, tverrfaglig­
dugnad og kurs i arkitekturforståelse for
­beslutningstakere. Til slutt poengteres det at
­arkitekter også har et forbedringspotensial:
De bør bli mindre proteksjonistiske og mer
­inkluderende, og etablere et felles språk mellom
de involverte.
Hovedpunkter:
• hvordan møte storbyutfordringene?
• få til bedre samarbeid i regionale
­utviklingsspørsmål
• sørge for rett rekkefølge i byutviklingsarbeid/
gode premisser i planarbeid
• redusere byggesaksprosesser. Mindre byråkrati,
enklere lovverk
• kurs i arkitekturforståelse for beslutningstakere,
etablering av et felles språk
3) Staten skal ivareta kulturmiljø
og bygningsarv
Carsten Paludan-Müller, direktør ved
Norsk institutt for kulturminneforskning
(NIKU)
Vi skal ivareta mangfold i kulturminner og
­kulturmiljøer. Dette er en fin og relevant
­ambisjon, som har vist seg vanskelig å omsette i
praksis. De statlige vernemyndigheter har først
og fremst fokus på den delen av bygningsarven
som har nasjonal interesse ut fra kriterier som går
på arkitektonisk kvalitet eller tilknytning til den
nasjonale historie. Det betyr at størsteparten av
mangfoldet, som da også vedrører historien om
02
livet til folk flest, må varetas gjennom kommunale
og fylkeskommunale myndigheter. Disse har i
alt for liten grad prioritert å få på plass helhetlige
utbyggings- og verneplaner.
Å være et statlig forbilde for vern av ­bygningsarven
er krevende i en tid der eksisterende offentlige­
bygg fraflyttes. Diskusjonene rundt hva som
skal skje med Nasjonalmuseet når et nytt
­museumsbygg står ferdig ved Vestbanen illustrerer­
problemstillingen. Det nye museumsbygget er
et prestisjeprosjekt. Men nokså ofte handler
­fraflytting av eldre bygg om økonomi. Da blir
det en utfordring samtidig å tenke investering
i bevaring av det ”kasserte” bygget. Et annet
aktuelt eksempel på en vanskelig problemstilling­
er Høyblokken i Regjeringskvartaler. Er den et
­kulturminne som må bevares – og må den a­ bsolutt
da bevares nøyaktig som den var, før den 22. juli?
Eller er det viktigere å sikre en mer ­funksjonell
bygningsmessig ramme for ­regjeringen? Og er det
feil at vi i vår egen tid river, for å sette våre egne
historiske spor med nye og markante offentlige
bygg, spør Paludan.
Bevaring av eksisterende bygg gir byer og steder
historisk lesbarhet. Dette er en sannhet som
­samtidig stiller spørsmål ved hva det er for en
­historie vi skal kunne avlese. En sveitservilla og et
fjøs hjelper oss med å skjønne at ”harrybygden”
har en historie som rekker lenger tilbake enn 1950.
Men kulturminnevernet griper selv inn i den
­historiske lesbarheten når de fjerner senere påbygg
for å dyrke frem et spesifikt tidsuttrykk. Det er
ikke nødvendigvis feil å ta slike grep, men det er
viktig å skjønne at det ikke er en objektiv historie
vi leser – det er en historie noen har valgt at vi
skal lese.
Det beste vi kan gjøre for mange av våre ­historiske
miljøer er å la historien leve videre, slik at vi ikke
er redde for å bidra med det beste fra vår egen tid.
De beste nybygg i historiske omgivelser er de
som skaper dialog med det eksisterende - ut fra
et ­nåtidig formspråk inspirert av stedets ­historie
og egenart. Norsk arkitekturpolitikks mål
for ­kulturmiljø og bygningsarv har mange
gode ­generelle ambisjoner. Utfordringen er å
utvikle den videre ved å jobbe mer med
­konsekvens, ­konkretisering og gjennomføring
i faktiske situasjoner.
Hovedpunkter:
• Hverdagsmiljøet har for svak prioritering
i verne- og landskapsplaner
• Bevaring kan gå på bekostning av
­funksjonalitet og bruksmuligheter
• Være bevisst på selektiv utvelgelse:
Hvilken historie skal vi lese?
• Forene ambisjoner med faktisk gjennomføring
SIDE 29
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
4) Kunnskap, kompetanse og
formidling skal løfte arkitekturen
Fredrik Shetelig, professor, Fakultet
for arkitektur og billedkunst, NTNU
Fredrik Shetelig viser til hvordan arkitektur.nå
generelt har bidratt til økt oppmerksomhet rundt
viktigheten av arkitektur og gode ­omgivelser.
Arkitektur er beskrevet i de siste viktige
­stortings­meldingene: Bygningspolitikk, mat og
landbrukspolitikk og så vidt i Klimameldingen.
(Forskningsmeldingen fra 2009, derimot, er kjemisk
fri for ordet arkitektur). Dette gir anledning til å
argumentere for viktigheten av god arkitektur og
by- og tettstedsplanlegging som en kritisk faktor
for å utvikle et godt samfunn. Det kan virke
som om det er blitt etablert en forståelse, men
de ­politiske virkemidlene er ennå ikke på plass.
Bygg 21 kan bli et sentralt middel, men det er
en risiko for at virkemåten blir fokusert mot
det teknologisk instrumentelle fremfor det
­helhetlig arkitektoniske.
NTNU og AHO oppfordrer til at det etableres
et eget forskningsprogram for arkitektur.
Med hensyn til forskningsrettet satsing på feltet
har det i realiteten ikke skjedd noen som helst
endring på virkemiddelsiden etter lanseringen av
­­arkitektur.nå og Arkitektur og kvalitet i omgivelser
i 2009, p
­ åpeker Shetelig. - Arkitekturen må
fremdeles finne seg i å fungere som et side- ­eller
delaspekt under andre fag; kultur, teknologi,
samfunnsfag, og så videre. Dette har to sentralt
negative konsekvenser:
1) Forskningens fokus og metodikk må i alle
­forskningsprosjekter fungere som underordnet­
sub-kategori. Dette fungerer fint for en del
forskningstema, men svekker forsking som
tar utgangspunkt i fagfeltets egenart.
­Sub-kategoriseringen i forskningsprogrammene
hindrer arkitekturforskningen i å bidra effektivt
til samfunnsutviklingen.
2) Som underordnet partner i tverrfaglige­
­prosjekter er det alltid en risiko for å bli
­marginalisert, med konsekvenser for budsjett,
­aktivitet og påvirkning. Grunnen til at vi har
sett en sterk aktivitetsøkning innen arkitekturog planleggingsforskning er at kunnskaps­
institusjonene selv har investert i å ­profesjonalisere
sin egen forskning; infrastruktur, personell og
søkerkompetanse. Denne veksten skjer på tross
av mangel på dedikerte forskningsprogram innen
arkitektur og planlegging. Med en slik styrket
forskningskapasitet er nå tiden moden for at
departementene setter etablering av arkitektur­
forskningsprogram på dagsorden for sine
­tverrdepartementale arkitekturpolitikkmøter,
understreker Shetelig.
SIDE 30
I forhold til PhD-utdanningen etterlyses et
­systemgrep som fører til kanalisering av ­midler,
i tillegg til egne ­arkitekturforskningsprogram
i ­Norges Forskningsråd. Det er ­behov
for en ­nasjonal forskerskole for å styrke
­PhD-utdanningene innen arkitektur- og planfag.
Det er behov for utdanning av flere arkitekter
(interiørarkitekter, arkitekter, ­landskapsarkitekter
og byplanleggere), og det må etableres mer
­systematisk ­etterutdanning. Arkitekturkunnskapen­
må styrkes hos øvrige utdanninger som produserer­
­saksbehandlere og ­byplanleggere i offentlig/privat
sektor. ­Bransjeorganisasjonene og utdannings­
institusjonene begynner nå et samarbeid for å
kartlegge ­utdanningsbehovet. Et påtagelig trekk
ved dagens virkelighet er ­mangelen på arkitekt/
planlegger-kompetanse innen offentlig planlegging­
og saksbehandling i distrikts-Norge. Ingienører,­
økonomer og jurister setter premissene for
hvordan­omgivelsene ser ut og fungerer. Dette kan
ikke aksepteres.
Innovasjonsbegrepet bør utvides i virkemiddel­
apparatet: På den måten vil samfunnet i
større grad kunne nyttiggjøre seg innovasjon
innen arkitektur og planlegging. Den smale
­definisjonen som benyttes i dag lukker ­innovasjon
inn i en ”kunde-leverandør” ­transaksjon,
mens vi i ­virkeligheten må se arkitektur- og
kunstproduksjon­som genuin nyskaping.
En god referanse er arkitekturpolitikken for
­København, der man har etablert en god
­målemetode for egen innovasjon ved en årlig
­kvalitativ rapportering på effekten av tiltak.
Shetelig oppfordrer til å gjøre slutt på all følingen­
med hensyn til plasseringen av arkitektur­
politikken mellom de ulike departementene.
Han roser Norsk Form og mener stiftelsen
bidrar til å skape en form for optikk der ingen
­særinteresser får styre. Avslutningsvis refereres
det til hva som kommer på feltet ved NTNU:
Særlig satsing på bærekraftig byutvikling og
­satsing på forskning på helse- og omgivelser.
Hovedpunkter:
• det bør etableres egne forskningsprogram:
Arkitektur fortsatt et sideaspekt under
andre disipliner
• behov for nasjonal forskerskole inn mot
­PhD-utdanningen:
• gjøre noe med kompetansemangelen innen
planlegging i distrikts-Norge
• utvide innovasjonsbegrepet
i virkemiddelapparatet
• etterlyser debatt om selve arkitekturbegrepet
Symposium status.nå 2012/13 – Norsk arkitekturpolitikk
5) Staten skal være et forbilde:
Tarald Lundevall, arkitekt, Snøhetta
Staten skal være et forbilde. Lundevall ­drøfter
­dette i forhold til aspektet om staten som
­byggherre, staten som setter rammebetingelser
og staten som inspirator:
– Begrepet «arkitekturpolitikk» er en enorm
­paraply, og det kan stilles spørsmålstegn ved
hvor mye arkitekturpolitikken kan være, og
romme. Tidligere hadde man en annen ­forståelse
av ­begrepet, som primært begrenset seg til
­spørsmålet: «Hvordan ter makthaverne seg når de
bygger?» Byggene skulle gjøres til «state of the art»
via kvaliteter som teknisk funksjon, tilgjengelighet
og skjønnhet. Dét var arkitekturpolitikken!
– Det bør jobbes med rammene og utstrekningen­
av begrepet, mener Lundevall. Han etterlyser­
et mer bevisst forhold til de seks hovedmålene­
i ­arkitekturpolitikken. Å følge opp arkitektur­
politikken fordrer noe fra de store aktørene.
Dokumentet må være mer enn ­festskrift.
­Lundevall refererer til Statsbygg, som i 2012
har lyst ut 14 konkurranser: 12 av dem åpne
­anbudskonkurranser. To av dem total­entreprise­
konkurranser. I dokumentet a­ rkitektur.nå vises
det helt tydelig til at plan- og designkonkurranser­
må få en mer stimulerende form. Dette har
ikke Statsbygg funnet grunn til å gå nærmere
inn på. Statsbygg har heller ingen referanser
til ­arkitekturpolitikk som satsing – de vil ikke
redusere rollen som «handlekraftig­og ­suksessrik
byggherre». Når det gjelder Forsvarsbygg­ser vi
heller ikke her spor av norsk arkitektur­politikk
i signaliseringen av hvem de er. Heller ikke i
­Jernbaneverket. Der er det ingen identifiserbar
praksis i forholdt til arkitekturpolitikken.
På plussiden trekker han frem og roser Statens
vegvesen som «flinkest i klassen».
Lundevall viser til behovet for et felles språk,
og ønsker den territorielle kampen vekk.
– Hva er forskjellen på bygningspolitikk og
arkitekturpolitikk, spør han og etterlyser ­konkret
handling og oppfølging. Lundevall kommer
med en oppfordring til ­Kulturdepartementet
om å se til at det arrangeres flere plan- og
­designkonkurranser. – Og til dere andre:
Som det er sagt i Kunstnermeldingen, det er
­behov for k­ jøreregler: Hvordan har staten selv
tenkt til å te seg?
02
Forslag til tiltak:
• Flere arenaer der unge arkitekter kan få delta.
Se nærmere på den re-defineringen av praksis
som unge bedrifter nå gjør.
• Flere pilot – og forbildeprosjekter.
• Få til flere innovative prosesser og arbeids­
former: Det kan virke som om Statsbygg
­snarere har gjort det motsatte. Operaen var i
sin tid innovativ: På sett og vis et helt ukurant
prosjekt, som var helt annerledes formulert.­
Dette kunne Statsbygg gjøre mer av og
­forfølge også i andre og langt mindre farefylte
­prosjekter enn Operaen.
• Samordne begreper og tiltak: Velge en ­annen
definisjon av arkitekturpolitikken?
Knytte ­begrepet tettere opp mot verk? Spisse
­innholdet? – Den vide paraplyen er vanskelig
å håndtere.
Avslutningsvis etterlyser Lundevall at Kultur­
departementet tar samordningsgrep, språklig og
begrepsmessig, slik at arkitekturpolitikken ikke
renner ut i velment retorikk.
Hovedpunkter:
• statlige aktører må utvise et bevisst forhold til
de seks hovedmålene i arkitekturpolitikken
• plan- og designkonkurranser må få en mer
stimulerende form. Her må Statsbygg ta
større ansvar
• Ros til Statens vegvesen: Flinkest i klassen
• Etterlyser samordningsgrep fra
­Kulturdepartementet
• Flere arenaer for unge, flere forbildeprosjekter,
mer innovative prosesser
6) Norsk arkitektur skal være synlig
internasjonalt
Hilde Charlotte Solheim, HSH/Virke,
direktør Reise
- Med utgangspunkt i turisme og reiseliv er det er
stor enighet om at norsk arkitektur bør være synlig
internasjonalt. Norge vil så gjerne bli sett på som
friskt, nyskapende og innovativt.
I realiteten er vi null og niks, og på ingen måte
primær­landet for en turist: Kun én prosent av en
milliard reisende legger turen til Norge, opplyser
Solheim. I Norge er reiselivspolitikken per i dag
primært en distriktspolitikk. - Så, hvordan skal
arkitektur bli en spydspiss for Norge, når vi ikke
har en krone til promotering av arkitektur?
Dette til tross for at kulturturisme er den største
og ­voksende ­kategorien innenfor turisme, foruten
sol og strand?
I turismen er det er en tøff konkurransesituasjon,­
og det er interessant å studere hvilke nisjer vi
kan se muligheter i: 1) Opplevelsesøkonomien
­(experience economy), 2) Autensitet 3) Kunst
SIDE 31
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
4) Kultur 5) Leveforhold/folk. I dette bildet er
det ingen grunn til at ikke arkitektur skal tas
på alvor som interessant: Det er ikke naturen
i seg selv de reisende er så interessert i – det er
kulturminnene sammen med de nyere sporene.
Det er ­kulturlandskapet som setter fjordene på
besøkstoppen, ikke fjordene i seg selv. ­
Sporene etter bosetting må derfor ivaretas, og det
­menneskeskapte landskapet må være spydspissen
i profileringsarbeidet. Livsformene og fortellingene
om det moderne Norge appellerer.
Dessverre bor dette på et for lavt nivå rent
­departementalt – det blir ikke satsing.
Turistene er opptatt av: Fjorder, nordlys, ­kultur,
kvalitet – men vi ser nå helt tydelig at det er
­etterspørsel etter dypere innhold. Det er et
voksende marked av reisende med høy ­utdanning
som vil inn og forstå. Norge kan ikke bare gå
sånn passe inn her – vi må være gode: Ha en
god politikk på vern, og en god politikk inn mot
kulturturisme. Dette må utvikles, sammen med
fortellingen om det moderne norske livet.
Hovedpunkter:
Alle referatene er
ført av Norsk Form
SIDE 32
• bruk penger på promotering av norsk
­arkitektur internasjonalt
• sats på kulturturisme der arkitektur­
opplevelser inngår. Dette er en del av
­opplevelsesøkonomien
• kulturlandskapet fascinerer turistene vel
så mye som natur og fjorder
• arkitekturpolitikken må heves opp på
et høyere departementalt nivå
• ha en god politikk på kulturvern,
og en god politikk på kulturturisme
Perspektiv - referanser og status i Eu og Norden
Perspektiv –
referanser og
status i EU
og Norden
03
03
32 europeiske land arbeider med arkitekturpolitikk og
status ble presentert på symposiet. Mellom de nordiske
landene er det etablert et samarbeid, slik at vi kan lære av
hverandres erfaringer for utvikling av arkitekturpolitikken.
3.1 Arkitekturpolitikk i EU
Status of European architectural policies
Rob Docter, President European Forum
for Architectural Policies (EFAP)
EU initierte sitt arkitekturpolitiske arbeid på ­
1970- og 80-tallet, som et svar på en sterk
fremvekst av «urban sprawl» - hvordan samtidens
utbygging spredte seg utover og rundt bykjernene.
Blant medlemslandene var spesielt Nederland
tidlig ute med en definert politikk. Derpå fulgte
bl.a. Danmark, Finland og Skottland, i tillegg til
at man etablerte EFAP. Fra 2000-tallet kom bl.a.
Estland, Litauen, Latvia og Flandern med sine
egne nasjonale arkitekturpolitiske agendaer.
I 2008 presenterte EFAP en resolusjon for kvalitet
i arkitektur. Den rettet seg særlig mot kvalitet i det
offentlige rom og utviklingen av gode steder.
Man ønsket å stimulere til økt innovasjon, å skape
mer sammenheng mellom bruk av god arkitektur
for å fremme kultur- og identitetsbygging, og
man ønsket å fremme bedre utdanningsmuligheter
innenfor arkitekturfeltet. I dag har 18 EU- og
EØS-land en nasjonal arkitekturpolitikk, og
ytterligere 14 er i ferd med å utarbeide sine.1
Flere land, som Danmark, er i gang med å utvikle
«andre runde» i arkitekturpolitikken. Norges
modell, med å involvere 13 departementer i et
helhetlig samarbeid, blir trukket frem av EFAP
som positiv. Andre land det henvises til som gode
eksempler er blant annet Frankrike: De er dyktige
til å trekke frem unge arkitekter og til å involvere
samtlige departementer i en arkitekturpolitikk.
Dette gjøres ved at man har etablerte en form for
egne «arkitekturråd» innenfor hvert departement
og i tilknytning til regionale sentra. En rekke saker
står på dagsorden innenfor EU/EFAP.
Blant disse er:
• behovet for å gå gjennom og effektivisere
­regelverk og reguleringer
• instrumentalisering av arkitekturpolitikken
• definere konkrete handlingsmetoder – ­
særlig innenfor boligsektoren, offentlig rom,
­kulturarv og bærekraft
Visse temaer er under særlig debatt – flere av
dem knytter seg ifølge EFAP til nyliberale trekk
­innenfor det europeiske samfunnet:
• hvordan unngå videre utbygging av såkalte
«gated communities»
• «the urban fringe», «ikke-byene»: Har de
­potensiale til å bli «de neste byene»?
• bekjempelse av «copy-paste»/den trivielle,
­masseproduserte arkitekturen
• gjøre noe med mangelen på kulturelle
­ambisjoner
EFAP arbeider med å etablere en form for
­nettbasert «observatør-tjeneste», der gode
og innovative prosesser/prosjekter knyttet til
­arkitekturpolitikk skal dokumenteres og ­deles.
Dette omfatter å vise fram intelligent bruk av
reguleringer, presentere gode lokale ­initiativ,
­eksemplifiseringer av hvordan den «nye»
­arkitektrollen kan praktiseres, og oversikter
over gode «hands on»/«bottom up»-prosjekter.
1. Survey on ­Architectural
Policies in Europe,
­European Forum for
Architectural Policies
a.i.s.b.l. (EFAP) 2012
SIDE 33
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Utfordringen med å skape gode, levende byer står
høyt på den felleseuropeiske politiske agendaen.
Byene uttrykker og rommer skjæringspunktene
mellom globalisering og individualisering og tar
opp i seg samtidas sterke endringsprosesser ­knyttet
til befolkningsvekst, mobilitet, økonomi og
produksjon/næring. EU har derfor etablert et eget
bymanifest, kalt EU-CityManifesto.
Manifestet legger vekt på hvordan utvikling av
by og rom (spatial development) uttrykkes i det
­pågående felleseuropeiske prosjektet:
«The European Union has put Cities on its upcoming
Agenda. As a public actor, the European Union
could represent an important incentive for European
City development, beyond norms and standards. It
could contribute to social innovation and stimulate
democracy. It could turn economic challenges into
opportunity».
www.eucitymanifesto.eu
I en finansiell krise, der budsjettkutt påvirker
­arkitekturens muligheter, viser manifestet blant
annet til behovet for å tenke annerledes med
hensyn til arkitekturens potensial: Arkitekturen
må betraktes som et verktøy som står i tettere
sammenheng med sosial utvikling, og det kreves
at arkitektene finner fram til (eventuelt tilbake til)
rollen som samfunnsutviklere. Manifestet krever
større grad av arkitektonisk tenkning innenfor
samtidsdebatten og policyutviklingen på relaterte
felt. Også EFAP understreker hvordan arkitekturen
går utover det å bygge bygninger. Arkitektur kan
i høy grad bidra til innovasjon og innovasjons­
prosesser, både næringsmessige og sosiale, og
virker både som en egen kulturell disiplin, men
også som en politisk katalysator.
Se også:
www.efap-fepa.eu
www.citymanifesto,
www.europa.eu/index_en.htm
Norsk Form er medlem av EFAP.
3.2 Arkitekturpolitikk i de nordiske
landene
Samtlige av de nordiske landene er opptatt
av ­arkitektur – ikke kun som enkeltbygg og
­fysiske omgivelser, men som politisk begrep og
­virkeområde. Alle de nordiske landende har
derfor etablert sine arkitekturpolitiske virkemidler,
strategier og dokumenter. Det står sentralt for
de nordiske landene å definere paralleller for å
lære av hverandre gjennom utveksling og
­nettverksmøter. Et slikt nettverksmøte ble
­arrangert i Oslo 19.11.2012 som del av den
­nordiske konferansen om arkitekturens samfunns­
ansvar, støttet av Nordisk ministerråd og Kultur­
departementet. Oppsummeringen av arkitektur­
politisk arbeid i de nordiske landene er referert
fra presentasjoner på den nordiske ­konferansen.
SIDE 34
De nordiske landene ser alle behov for en
­sektorovergripende arkitekturpolitikk med vekt på
klimaendringer, demografiske endringer, ­livsstilsog kulturelle endringer. I dette er b­ reddesamarbeid
en ­forutsetning. Forståelsen av arkitekturen er i
ferd med å endres, og ­arkitektrollen er i forandring:
Vi ser i dag hvordan ­arkitekturpolitikk ­omfatter
alt fra institusjonsutvikling, byutvikling,
­samferdsel og omgivelser, og vi ser hvordan
­arkitekten er i ferd med å få ny styrke som
­samfunnsaktør. Nordisk Råd arbeider aktivt
med å sette arkitektur­politikken sterkere inn
i ­velferdspolitiske perspektiv, og det etterlyses
tettere dialog og mer helhetlig tenkning mellom
velferdssektoren og kultursektoren.
Bærekraft og livskvalitet
Pågående satsing, over hele Norden, går mye
på «holdbarhet» – eller ”bærekraft”, som er
innført som den fellesnordiske betegnelsen.
Blant annet kan Sverige vise til storsatsingen
Hållbar stadsutveckling, opprettet i 2008, som
i perioden 2009-2012 har hatt et totalbudsjett
på 400 millioner svenske kroner. Det skal
oppnås bærekraft og kvalitet i velferdsbygg og
servicetjenester, infrastruktur, bymasse, offentlige
rom og gatemiljø. Det skal skapes sunne og smarte
byer – samsvarende med et ansvarlig og godt
tilrettelagt handel- og næringstilbud.
Som i EU ser vi også i Norden en sterk vilje
til å skape gode møteplasser og gode, felles
­opplevelsesrom som en sentral ambisjon i det
­arkitekturpolitiske engasjementet. I dette lig­
ger også tanker og målsettinger om å stimulere
integrering og sosiale møter på tvers av klasser og
bakgrunn: Byrommet og fysiske løsninger kan
legge til rette for kontakt og aktivitet.
Vi ser en tendens, blant annet med Operabygget i
Oslo og Gørvelplassen i Molde, til at det offentlige
rom gjenerobres og brukes på nye måter. Denne
typen bruk stimulerer til møter og erfaringer på
tvers av grupper og klasser og skaper en form for
nytt byterritorium.
På tvers av det nordiske og europeiske ­arkitekturog planfeltet legges det fornyet vekt på livskva­
litet («liveability»); Hvordan byrommet er et
sted der menneskene lever, hvordan rommene
må spille sammen med menneskelige kvaliteter
og at ­arkitekturens kvaliteter er utgangspunkt
og rammer for slike hensyn. Dette tankegodset
kan kobles mot den nordiske velferdsmodellen ­–
­spørsmålet om å være «klient eller bruker».
Det romlige, fysiske og bygde skaper åpninger­
og ­muligheter for kunnskap, læring og utveksling­
og tar opp i seg målsettinger om å «se hele
­mennesket». I dette kan arkitekturen betraktes­
som «den tredje lærer»; dagens ­arkitektur
skal være med å støtte borgerne.
Perspektiv - referanser og status i Eu og Norden
Målet for en ­samtidig ­arkitekturpolitikk må altså
ikke være kun å ­skjenke byggene en tanke, men
å forstå ­arkitekturens muligheter mer aktivt.
­Arkitekturen må vise ansvar overfor borgerne og
bygge opp under velferdsskapende aktiviteter.
Finland:
3.2.1 Status i hvert av de andre
nordiske landene:
Finland har sterk tradisjon for arkitektur­
konkurranser. Har gjennomført en strategi­
for å utvikle antall områdearkitekter i små
­kommuner: Flere kommuner har fått egne
­arkitekturrådgivere i landbruks- og kulturmiljø­
spørsmål. Staten har vært inne og støttet lønn og
ansettelser­med 40-50 prosent tilskudd. I 2005
fikk 100 ­kommuner denne typen støtte, og i 2012
fikk 50 kommuner denne støtten (tallet har gått
ned grunnet sammenslåing av kommuner).
En oversikt over status i de nordiske landende
ble presentert på den nordiske konferansen
­Arkitekturens samfunnsansvar 19.11.2012 i regi
av Nordisk ministerråd, Kulturdepartementet
og Norsk Form.
Sverige:
Sverige startet med å samle en politikk for
­arkitektur, design & form i 1995, inspirert av
andre EU- og nordiske land. Det ble etablert et
miljøprogram og program for historiske ­bykjerner,
som igjen ga startskudd for mer omfattende
satsing, der syv departementer deltok. I 1998 fikk
man et bredt anlagt program for «framtidsformer».
Innsatsområder:
2002: Arkitekturåret
2004: Rådet for arkitektur, form og design
2005: Designåret
2008: Arkitekturmuseet. Symbio-City: Hällbar
stadsutveckling
2009: Delegasjoner for Hållbara städer
2010: Nye midler til forskning
Riksantikvarsarbeid og delegasjoner for Hållbara
städer fra 2009-2012, totalbudsjett 400 mill. SEK.
www.hallbarstad.se
Arkitekturen skal være:
• offentlig, forbilledlig og ha fokus
på offentlige rom
• basert på kunnskap og kompetanseutvikling
innen hele byggenæringen
• bedre tilpasset forskningen
• basert på etablerte estetiske paragrafer
• det skal satses på Arkitekturmuseet,
Rösska Museet og Svensk Form
03
Siden slutten av 1900-tallet har det vært lagt
sterk vekt på bærekraft og kvalitet i plan og bygg.
Innsatsområder:
Behov:
Stiller nå strengere krav til aktørenes
kunnskap og kompetanse:
I forhold til:
• byggets arkitekturfaglige og tekniske
­anliggender
• planlegging, kalkyler og diversjonsmetoder
• å utdype og spesifisere miljøkrav
Utfordringer:
Fokusere på å skape lokal
arkitekturpolitikk:
Man har fått til dette på de ti største stedene,
og i fem regioner. Frivillig fra regionenes og
områdenes side. Man har også fått til lokale
diskusjoner og samarbeid og debatt rundt kultur
og stedsidentitet, og nedfelt lokale målsettinger
og råd. Men det er arbeid som gjenstår.
Kilde: Aila Korpivara, Miljøverndepartementet,
Finland
Utfordringer:
•
•
•
•
•
få til et en god politisk drevet framdrift
få bukt med seige strukturer og seige sektorer
koble arkitekturpolitikken sterkere til sted
skape tydelig politisk lederskap
arkitekturen behøver i større grad å ta
­utgangspunkt i mennesker
Kilde: Claes Eriksson, Kulturdepartementet, Sverige
SIDE 35
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Danmark:
Island:
I juni 2007 etablerte man satsingen A Nation
of Architecture, et strategisk verktøy for å skape
større arkitektureksport. Har siden da arbeidet
med å etablere forståelse for at arkitektur ikke
­utelukkende hører under det kulturpolitiske
feltet. I 2012, fem år etter A Nation of Architecture,
fremmet Uffe Elbæk (nylig avgått kulturminister)
Innspill til en ny arkitekturpolitikk. Det arbeides
pt. med en revidert, nasjonal arkitekturpolitikk
for Danmark som lanseres i 2013.
Viktige identifikasjonsfaktorer er kraft og energi.
I 2005 fikk man forslag til en islandsk politikk
med vekt på kvalitet, faglighet og omhu i ­offentlige
bygg. Har en kulturpolitikk for bygningsanlegg­
med vekt på kvalitet, arv, viten og utbytte.
Man har fått gjennomslag for en viss styrking av
­arkitekturen i kulturpolitikken. Definerte termer
for kvalitet i fagnormen og noen pilotprosjekter
er på plass.
Innsatsområder:
• satse på kvalitet i arkitektur og omgivelser
• fremme etterspørsel etter kvalitet, også fra
privatmarkedet
• stimulere god kvalitet i byggearbeidet
• satse på innovasjon, særlig på felt knyttet
til helseaspekter, bærekraft og tilgjengelighet
• bygge med kvalitet i boligprosjekter, også
de subsidierte
• utvikle bedre kvalitet i planleggingsprosesser
• øke bevissthet overfor kulturarven
• gjøre bruk av rett kompetanse og ekspertise
samlet plan
anlegg delt i kategorier
omkostninger for levetid
vurdering av leverings- og nytteverdi
fredning av bygninger
konkurranser
styrke bevissthet og utdanning innenfor bygg
Behov:
• økt kompetanse
• økt vekt på informasjon/opplysninger
Utfordringer:
• skape en infrastruktur som også fungerer
som en gjennomtenkt vekst-driver
• satse på forsking, utdanning og arbeid
i samspill
• styrke arkitekturutdanningen med hensyn til
å lære arkitekter å uttrykke seg bedre skriftlig
og styrke utdanningen med flere komponenter
knyttet til samfunnsøkonomi
• se arkitekturfeltet i sammenheng med
­kulturelle mønstre i endring
• bevilgninger må følge politikken
• man må lage en samlet aksjons/handlingsplan
• handlingsplanen må implementeres
• Fortidens framtid: Renovering av eksisterende
bygningsmasse/ombygging.
• ModVisjon 2050: Stimulere til bærekraftig
­utvikling i hele landet, byutviklingen skal
­utnytte eksisterende rammer i byene til å
eksperimentere med løsninger for grønne og
CO2-frie bysamfunn, såkalte «smartcities”.
• Global Denmark: Satse ytterligere på dansk
arkitektur som eksportvare. Internasjonal
­markedsføring av danske komponenter.
Fokus på internasjonale biennaler/o.l.
• Det Sunde Samfund: Fremme «supersykehus»
og stimulere til aktive livsformer gjennom god
arkitektur og gode omgivelser.
SIDE 36
•
•
•
•
•
•
•
Behov:
Utfordringer:
Fokus for 2013 og framover:
Alle referatene er
ført av Norsk Form
Innsatsområder:
Kilde: Mathilde Serup, Dansk Arkitektur Center
(DAC), Danmark
Kilde: Halldóra Vifilsdóttir, arkitekt, Government
Construction Contracting Agency, Island
Innspill til videre satsing
Innspill til
videre satsing
04
04
Endringstakten i samfunnet er rask, og arkitekturpolitikken
må følge utviklingen. Ideer blir implementert, ny kunnskap
kommer til, dagsorden og samfunnsmessige utfordringer
endrer seg. I dette kapitlet presenteres en kortfattet
vurdering av effektene av det arkitekturpolitiske arbeidet,
og videre utfordringer trekkes fram.
4.1 Utvikling, måloppnåelse
og behov
Det følgende er en statusgjennomgang av de seks
primære innsatsområdene, som først ble definert
i arkitektur.nå (2009), og deretter fulgt opp med
status.nå 2010 og her, med status.nå 2012/13.
1. Miljø- og energivennlige løsninger
skal prege arkitekturen.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
arkitektur av god kvalitet.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø
og bygningsarv.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling
skal prege arkitekturen.
5. Staten skal være et forbilde.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt.
1. Miljø- og energivennlige løsninger
skal prege arkitekturen:
Positiv utvikling:
Mer helhetlig forståelse av ressursbruk og
­energieffektivisering
Reduserte klimagassutslipp og energi­
effektivitet har de senere år vært den tyngste­
og viktigste satsingen innen arkitektur- og
­bygningspolitikk. Forskriftsendringer,
­bevissthet og ­kompetanseutvikling har endret
­prosjekteringsfagenes praksis, og blir gradvis
­omsatt i bygget virkelighet.
Bedre verktøy for klimagassregnskap og livsløpsanalyse
Miljøregnskapene, som for få år siden kun ­omfattet
selve bygningskroppens egenskaper,­­omfatter nå
hele produksjonskjeden og ­bygningens livsløp, og
etter hvert også arealbruk og transport knyttet til
bruk. Det føres stadig en diskusjon om forbruks­
mønstre knyttet til b­ olig- og fritidsboligutviklingen.
Satsing på eksisterende bygningsmasse
Det er i dag den eksisterende bygningsmassen,
ikke den nye, som utgjør den store utfordringen
når det gjelder klimagassutslipp og energiforbruk
fra bygningssektoren; ikke minst boligmassen, eid
av private, små husholdninger, spredt over hele
landet. Enova har nådd langt med bred kunnskaps­
spreding om energiøkonomisering, men det er
behov for lettere tilgjengelig praktisk rådgivning.
Bevisstheten hos brukere og kjøpere omfatter i liten
grad forståelse for materialkvalitet, fleksibilitet og
varighet, arealbruk og boligrelatert forbruk.
Bypolitikk og områdesatsing
Etter hvert som bygningspolitikken ­implementeres
og virker, flyttes oppmerksomheten fra bygg
til område- og byutvikling. Kollektivløsninger,
­for­tettingsstrategier, medvirkningsprosesser og
kvalitets­mål skal gi føringer for byutvikling, og
erfaringer overføres fra forbildesatsinger.
Det knyttes store forventninger til utfallet­av
­Miljøverndepartementets bypolitiske ­undersøkelser
og diskusjoner.
Utfordringer og behov:
Kompetanseutvikling på klimatilpasning
Vi skal ikke bare forebygge klimaendringer,
men takle dem. Byggenæring og prosjekteringsfag­
har tilegnet seg betydelig kunnskap om klima­
effektivisering, men trenger mer kunnskap om
SIDE 37
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
løsninger som fungerer for lokalt klima, ekstrem­
vær og klimakonsekvenser. Det finnes mange
for­bilder i norsk byggeskikk, men ­klimatilpasning
trenger forskning og innovasjon­gjennom
praksis. Norge har potensial til å ­posisjonere seg
internasjo­nalt med kompetanse på klimatilpasset
arkitektur med bakgrunn i ­prosjekteringserfaring
i eget klima.
Energi: mer nyskaping, begrenset standardisering
Det er fremdeles langt igjen før vi har utviklet
gode nok energi- og miljøvennlige løsninger.
­Byggeforskriftene må stille stadig ­strengere
­miljøkrav, men i form av rammekrav, ikke
­preaksepterte løsninger. Klimasituasjonen krever
stadig forskning og praksisbasert utviklingsarbeid.
Til nå har myndighetene i for stor grad satset på
standardløsninger som etter kort tid viser seg ikke
å møte morgendagens behov. Det må i langt større
grad tilrettelegges for nytenking og innovasjon –
med den risiko dette innebærer.
Hovedpunkter:
• Norsk byggenæring har et stort
­kompetansebehov på klimatilpasning.
• Byggeforskriftene må stille rammekrav, og
unngå preaksepterte løsninger.
• Oppgradering av eksisterende bygningsmasse
er den største utfordringen.
2. Byer og tettsteder skal utvikles
med arkitektur av god kvalitet
Positiv utvikling:
Bypolitikksatsing
Etter mange år med fravær av diskusjon om
urbanisering i Norge, tar bypolitisk arbeid nå for
seg både demografi, tverrkommunal utvikling,
boligutvikling, fortetting, kollektivstruktur og
sosial infrastruktur. Bypolitikken bygger på flere
års erfaringer fra viktige forbildesatsinger som
Framtidens byer. Økt debatt om boligpolitikk
har medført større bevissthet i befolkningen og
flere stortingsmeldinger som også diskuterer f.eks.
boligutfordringene i et by- og kvalitetsperspektiv.
Byggeskikk og arkitekturkvalitet?
Byggeskikkarbeidet, som har pågått i regi av
Husbanken gjennom mange år, skal tilrettelegge
for bedre praksis i kommunene, men har for
begrensede ressurser. Byggeskikkprisen får fram
de gode eksemplene. Byggeskikknøkkelen skal bli et
verktøy som følger hele beslutningsprosessen i en
plan- eller byggesak. Det finnes dessuten en rekke
andre nettbaserte verktøy og informasjonskilder,
som anskaffelser.no og stedsutvikling.no. Likevel
retter få av disse seg mot politikere – som bestillere
og premissgivere. Arkitekturpolitikken kan løfte
denne diskusjonen.
SIDE 38
Politiske intensjoner om å satse på
hverdagsarkitektur.
Politiske ambisjoner om arkitekturkvalitet
har i praksis vært forbeholdt prestisjebygg og
­kulturbygg. Vi ser nå en økt forståelse for at
kvalitetskrav og ambisjoner må gjelde alle våre
omgivelser, fra byrom og skoleveier til kraftlinjer
og sykehjem, fengsler, kjøpesenterutvikling
og næringsparker.
Utfordringer og behov:
Kvalitet, nyskaping og innovasjon
Det er nødvendig å følge opp det fokuset
­arkitektur.nå hadde på kvalitet. Fremdeles ser
vi for ofte at langsiktige kvalitetshensyn, med
unntak av definerte kriterier for energibruk,
sikkerhet og universell utforming, må vike for
kortsiktige ­kostnadsrammer og kvantitative krav.
­Kontrollkrav og manglende risikovilje hindrer
innovasjon. Det trengs bedre forutsetninger for
kvalitet og nyskaping i anskaffelser, plan- og
­byggeprosesser, og ikke minst statlige insentiver
for viktige ­kommunale byggeoppgaver.
Mer og bedre regionalt, tverrkommunalt og
­tverrsektorielt samarbeid
Verken areal- og transportplanlegging ­eller
­eiendomsutvikling er i dag tilstrekkelig b­ ærekraftig
slik den praktiseres i kommunene. Vei og bane
gir førende premisser for steds- og byutvikling,
og skal ikke bare sikre miljø- og energivennlige­
­løsninger, men muliggjøre god arealbruk,
­fortetting, sentrumsutvikling, sosial ­samhandling
og ­nærmiljøkvalitet. Gang- og ­sykkelveinett
må bygges ut. Samarbeid mellom de ­byggende
­statsetatene, regionene og kommunene er
­avgjørende, og arkitekturstrategier kan være et
felles verktøy.
Kunnskap i bestillermakt og planmyndighet
Lokalisering er politikk, og kan være ­avgjørende
for steds-, nærings og byutvikling, og også
­førende for organisering, utforming og drift av en
­virksomhet og bygning. På tross av økt forståelse
for virkningene av lokalisering, ser vi fremdeles at
både offentlige institusjoner og næring som kan
skape god sentrumsutvikling, plasseres usentralt og
gir byspredning og økt bilbruk. Politikere på både
nasjonalt og lokalt nivå bør ta et større ansvar,
både som bestillere av bygg, som ­planmyndighet
og som beslutningstakere.
Bærekraft og samfunnsverdi
Som kjent fra Brundtland-kommisjonens ­rapport
må miljø, økonomi og sosial utvikling samvirke
for å oppnå bærekraft. Fagmiljøene er ­pådrivere
for at sammenhengen mellom miljømessig,
økonomisk og sosial bærekraft blir tydeligere­
og viktigere i planlegging og prosjektering.
­Statlige virksomheter er pålagt krav om bruk
Innspill til videre satsing
av ­samfunnsøkonomiske analyser. ­Analysene
gir systematisk informasjon om nytte- og
­kostnadsvirkninger av ulike alternative tiltak.
Det er behov for også å få fram den langsiktige
verdien av bærekraftige løsninger som grunnlag
for beslutninger i arkitekturen.
Medvirkning
Medvirkning er lovfestet, men kommunene
­mangler verktøy og metoder. Utbyggere, derimot,
har betydelig innflytelse i byutviklingen.
For videre­bypolitikk er det behov for mer
­kunnskap om maktforhold, demokrati og
beslutnings­prosesser i byutviklingen
og verktøy for å sikre økt medvirkning.
Hovedpunkter:
• En vellykket urbanisering er helt avhengig
av effektivt tverrsektorielt samarbeid.
• Det må satses langsiktig i by- og tettsteds­
utviklingen, i forhold til byggekvalitet,
­infrastruktur og miljøløsninger.
• Dagens utviklerstyrte byutvikling begrenser
den lovfestede brukermedvirkningen.
Medvirkning i by- og tettstedsutviklingen er
en viktig lokaldemokratisk praksis.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø
og bygningsarv:
Positiv utvikling:
Økt kunnskap om kultur- og bygningsarv
Interessen for kulturarv og bevaring er bredt
forankret i befolkningen, og antikvariske
­myndigheter har tilegnet seg økt kunnskap og
bedre metoder for ivaretakelse av både eldre og
moderne bygningsarv.
Etter noen år med utprøving av løsninger for
­universell utforming og energieffektivisering
av verneverdig bebyggelse, ser det ut til at
­verne­myndigheter og byggenæring i større
grad ­samarbeider om prinsipper og
­kompetansebygging.
Landsverneplaner
Mesteparten av det som vernes skal også brukes,
og en del steder må vi, for å ivareta kulturminner,
leve med det som er mindre funksjonelt. Statens
kulturhistoriske eiendommer forvaltes under
Riksantikvarens ledelse gjennom departementenes­
Landsverneplaner. Hele Statens eiendoms­
portefølje blir nå gjennomgått, og det foretas en
utvelgelse av verneverdige eiendommer, bygg og
anlegg som kan dokumentere statlig virksomhet i
ulike sektorer gjennom historien.
Bygnings- og kulturvern forvaltes godt på statlig
nivå – utfordringene ligger på fylkeskommunalt
og kommunalt nivå.
04
Utfordringer og behov:
Interessekonflikter og skjønnsutøvelse
Vi er enige om at vi skal ta vare på ­kulturarven,
og om at eksisterende kvaliteter ofte er det
beste utgangspunktet for utvikling. Likevel
oppstår det konflikter mellom verneinteresser og
­byggeinteresser, og dette krever store ressurser i
form av saksbehandling. I Norge står frednings­
instituttet sterkt, men i de andre verneklassene,
hensynssoner og andre gråsoner må det hele tiden
utøves skjønn. Skjønn er vanskelig, ikke minst når
det oppstår offentlig debatt. Med dagens politikk
skal ikke bare de åpenbare kulturskattene bevares,
men også et representativt utvalg fra alle perioder
og alle miljøer. Hva er egentlig verdifullt?
Vern er ikke en eksakt vitenskap, men ­avhengig
av stadig kunnskapsformidling. Tydelighet i
­politikken og retningslinjer for lavere ­verneklasser
og ­hensynssoner vil skape mindre konflikt.
Bedre dialog i saksbehandling vil kunne
redusere ressursbruken.
Vern i vekstområder
Storbyvekst og fortettingspolitikk utfordrer
­vernepolitikken og regulerings- og innsigelses­
instituttet. For Oslo og de større byene, som
sliter med å bygge både infrastruktur, boliger og
offentlige institusjoner i takt med befolknings­
presset, stilles det spørsmål til både vernepolitikk
og praksis.
Gjengroing og utbygging av kulturlandskap
Kulturmiljøer og kulturlandskaper slites ned,
bygges inn, fraflyttes, gror igjen. De fleste steder,
ikke minst der ansvaret ikke kan plasseres hos en
enkelt eier, må vern følges av tiltak og insentiver.
Landbruket er avgjørende i landskapsvernet, og
kan stimuleres til å få flere dyr tilbake på beite
eller økt løvtreproduksjon.
Regjeringskvartalet
Økt samfunnssikkerhet innebærer generelt nye
krav til bystrukturer, bygg og anlegg, og vil
medføre diskusjoner knyttet til vern. Som et
relevant eksempel har den offentlige­­debatten
om rivning eller bevaring og rehabilitering­av
Regjeringsbygningene i ­Grubbe- og Akersgata har
vært omfattende, og regjeringen står overfor en
vanskelig beslutning. For fagmiljøene er det viktig
at valget ikke bare stiller samfunnsverdier opp mot
hverandre, men tar alternative løsninger med i
betraktningen.
Er energioppgradering av eldre bygninger bærekraftig?
Det er behov for verktøy for vurdering av hva som
er mest miljøvennlig: transformasjon og gjenbruk
eller rivning og energiøkonomisk ­nybygging
– ­bevaring av eldre bygningselementer eller
­erstatning med nye produkter.
SIDE 39
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Hovedpunkter:
• Vern er avhengig av kunnskap. Formidling
og dialog må stå sentralt i vernepolitikken.
• Et aktivt landbruk er avgjørende
i landskapsvernet.
• Vi trenger verktøy for miljø- og energivurdering
av verne- og transformasjonsprosjekter.
4. Kunnskap, kompetanse og
formidling skal løfte arkitekturen:
Positiv utvikling:
Bygg21
Det finnes mye kunnskap i arkitekturfeltet og
byggenæringen, og en god del formidles gjennom
nett, databaser, veiledere og verktøy. Samtidig
er det enighet om at arkitekturfeltet trenger mer
kunnskaps- og kompetanse­utvikling, innovasjon,
forskning, erfaringsdeling og d
­ iskusjon. Norges
Forskningsråds rapport A
­ rkitektur og kvalitet i
omgivelser. Kunnskapsstatus og forskningsbehov,­
fra 2009, er fremdeles aktuell. Vi må stadig
definere hvilken kunnskap som mangler og
sikre relevant­kompetanseoverføring­mellom
forskning­og praksis og på tvers av fagdisiplinene,­
blant annet gjennom styrket og systematisk
etterutdannelse.­Programmet «Bygg 21», et tiltak
under bygnings­politikken, skal sikre kunnskaps­
utvikling og ­-deling i byggenæringen. Også
Lavenergi­programmet, et samarbeid om ­mellom
statlige etater og byggenæringen, bidrar til
­kompetanseutvikling.
Økt formidling og offentlig debatt
Interessen for arkitektur i samfunnet er økende.
Offentlige debatter og medvirkningsprosesser­
uttrykker engasjement og skaper bevissthet i
­befolkningen. Vi er alle kjøpere og brukere av
arkitektur. Det betyr at vi må etterspørre gode
­boliger, levende bysentra og miljøvennlige
­løsninger, og dette fordrer et visst kunnskapsnivå.
Formidlingsinstitusjonene arbeider med å nå ut
til flere, ikke minst barn og unge. Arkitektur­
undervisning i skolen kan i større grad knyttes til
samfunnsfagene og integreres bedre i læreplaner.
Profesjonalisering av arkitektutdannelse
og etterutdannelse
De norske utdannelsene har særpreg og ­utfyller
hverandre, og institusjonene er ­tilpasset
­internasjonale systemer og normer. Likevel
er mange kritiske til om arkitektutdannelses­
institusjonene ruster arkitektene godt nok til
yrkesutøvelsen og samfunnets og næringens
­utfordringer i dag, og til om man i tilstrekkelig
grad bruker tverrfaglig samarbeid i utdannelsen.
Det er positivt at etterutdannelsen, drevet av
­Norske arkitekters landsforbund (NAL), styrkes.
SIDE 40
Utfordringer og behov:
Et eget forskningsprogram for arkitektur
og byutvikling.
Arkitekturforskningen er fragmentarisk og
­uoversiktlig fordelt på Forskningsrådets
­programmer etter forskningsinstitusjonenes ulike
interesser. Senteretablering, som ZEB og ­OCCAS,
styrker arkitekturen som akademisk disiplin, men
et arkitekturforskningsprogram som utnytter
arkitekturens forståelse for helhet og sammenheng
ville skapt et verdifullt bidrag for å stimulere til
bærekraftig og relevant samfunnsbygging.
Bedre utveksling mellom forskning og praksis
Arkitektur utvikles først og fremst gjennom
praksis, men i dag brukes en mindre og mindre
andel av byggebudsjettene til prosjektering, og
det er ikke rom for utviklingsarbeid i det ­enkelte
prosjekt. Det kan gi god gevinst å åpne for
større handlingsrom med tanke på innovasjon i
­prosjektering, og det må tilrettelegges for at læring
fra disse innovasjonsprosessene deles. Her har
staten som byggherre et særlig ansvar.
Et felles språk
Arkitektur oppfattes av mange som noe ­eksklusivt
og elitistisk, mens det egentlig ­handler om
noe som angår alle: kvalitetene i eget ­livsmiljø.
­Aktørene i arkitekturfeltet må kommunisere­
bedre,­og gjennom formidling bidra til
­ufarliggjøring og tilgjengeliggjøring av
nyttige begreper.
Hovedpunkter:
• Vi trenger et eget forskningsprogram for
­arkitektur og byutvikling.
• Det må skapes rom for utviklingsarbeid
­innenfor de enkelte byggeprosjektene.
• Formidlingen må understreke at
­arkitekturfeltet angår alle.
5. Staten skal være forbilde
Positiv utvikling:
Forbilder
Staten får fram god arkitektur, driver forskning
og utvikling, og tilbyr verktøy. Forbilde- og pilot­
prosjekter er et av arkitekturpolitikkens­viktigste
virkemidler. Framtidens byer, ­Bolyst/Framtidens­
bygder, FutureBuilt, Bylab og ­Nasjonale
­turistveger viser på ulike måter ­hvordan noen må
gå foran og bygge kunnskap, ­eksperimentere og
skaffe erfaringer, slik at også andre kan komme
videre. Metoden er effektiv, og kan med ­fordel
­benyttes på flere områder.
Noen satsinger ­igangsettes for å løse stedsspesi­
fikke samfunns­utfordringer: Groruddalssatsingen
er Norges ­største områdeløft. Her skal en bygge
Innspill til videre satsing
på det som er bra, med og for befolkningen –
og takle det som ikke er bra, i et komplekst og
sammensatt område. Fire departementer og
tre byrådsavdelinger­bidrar med til sammen én
­milliard over ti år. S­ atsingen omfatter miljø­
vennlig transport, elveløp og grønnstruktur, idrett
og ­kulturmiljø, bolig-, by- og stedsutvikling,
­oppvekst, utdannelse, levekår, kulturaktiviteter
og inkludering. Dette er god arkitekturpolitikk
i praksis.
Universell utforming
Statlige byggherrer har tatt sitt ansvar for
­universell utforming, lagt ressurser i FoU og
­bidratt til at Uu stadig blir bedre integrert i
­prosjekteringsprosessene.
Bygg som stedsutvikler
Lokalisering av statlige bygg og anlegg har lenge
vært et virkemiddel for desentralisering, men har i
mindre grad bidratt til en bærekraftig byutvikling
med liv i sentrum og redusert transportbehov.
Statlige byggherrer tar i økende grad ansvar, ikke
bare for selve bygningen eller anlegget, men også
for prosjektenes betydning for miljø og samfunns­
liv utenfor selve anlegget/bygningen/institusjonen.
Utfordringer og behov:
Bruk av statlige virkemidler – krav til prosess,
nyskaping, risikovilje og kvalitet
Mye av den faktiske arkitekturpolitikken, ført
gjennom forskrifter, økonomiske rammer og
føringer for forvaltningen, er pragmatisk mer enn
framtidsrettet, mer basert på samfunnets behov
for sikkerhet og kontroll enn samfunnets behov
for innovasjon og varig kvalitet. Føringene er,
slik fagmiljøene ser det, i for stor grad basert på
gårsdagens kunnskap, og for lite egnet til å få
fram morgendagens løsninger. Uten eksperiment
og evne til nytenkning stagnerer samfunnet.
­Arkitektur- og designfagene har kreative ­metoder
for å analysere komplekse sammenhenger og
komme fram til nye løsninger, men blir i liten
grad brukt for å løse samfunnsoppgaver. Staten
kan være et forbilde også når det gjelder å ta risiko
og få fram nyskapende løsninger. Lovverk og
retningslinjer må gjøre det mulig for andre aktører
å gjøre det samme. En nasjonal arkitekturpolitikk
må også virke lokalt, og det offentlige må inspirere
og legge føringer for privat sektor.
En veileder for kvalitet i statlige bygg og anlegg,
som beskrevet i stortingsmelding 23 (2011-2012)
Visuell kunst, vil kunne være et viktig virke­
middel for å få fram god arkitektur gjennom
gode ­prosesser. Statlig støttede pilotprosjekter
i ­kommunene kan i større grad danne gode
­eksempler for kommunale byggeoppgaver.
04
Arkitektkonkurranser
I EU innser man at anskaffelsesdirektivene for en
del innkjøpstyper i for stor grad er basert på pris
og kvantitet, og i for liten grad ivaretar kvalitet,
bærekraft, innovasjon og andre samfunnshensyn.
Endring av politiske føringer tar tid, men i
­mellomtiden diskuteres det hvordan det ­offentlige
kan anvende forskriftene på best mulig måte.
I hele Europa, også i Norge, pågår dessuten
­diskusjoner om arkitektkonkurransens framtid.
Er den et kulturuttrykk som ikke lenger
har ­relevans? Eller er slike konkurranser en
­forutsetning for kvalitet, nyskaping og tilvekst
til arkitekturen?
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har
gitt Difi oppgaven som veileder for ­offentlige
innkjøp av bygg og anlegg. www.anskaffelser.
no gir veiledning for offentlige innkjøp av bygg
og anlegg. Sidene kan i større grad vise hvordan
anskaffelsesforskriftene kan anvendes for å få fram
kvalitet og innovasjon.
Wildcard-ordningen er et tiltak som skal bidra
til at ung kompetanse, kunstneriske kvaliteter
og nytenking etterspørres, slik at arkitekturen
ikke stagnerer. Gjennom prøveordningen 20112013 ser vi at stadig flere involverer «wildcards»
i sine konkurranser og oppdrag, og det vil bli
­anbefalt at ordningen videreføres for en ny periode
for å ­realisere intensjonene. Dessverre ser vi at
­ordningen i for liten grad følges opp og brukes
av statlige oppdragsgivere.
Arkitekturstrategier hos alle statsetatene som arbeider
i arkitekturfeltet
I arbeidet med status.nå 2012/13 framgår det at få
statsetater har fått klare bestillinger om ­oppfølging
av arkitekturpolitikken fra departementene.
Den viktigste statlige byggherren, Statsbygg,
har utarbeidet en strategi for sine anskaffelser
som foreløpig ikke er offentliggjort, men ikke
­utarbeidet en arkitekturstrategi. Statens vegvesens
arkitekturstrategi viser at det er stort potensial
for bedre måloppnåelse gjennom oppfølging,
der både de statlige byggherrene og etater som
Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet,
Enova og ­Riksantikvaren kunne tydeliggjøre sin
­arkitekturpolitiske rolle og ansvar.
Hovedpunkter:
• Mye av det som bygges i dag er basert på
­gårsdagens kunnskap og gårsdagens behov.
• Arkitektur- og designfagene har metoder
for innovasjon og håndtering av
komplekse ­prosesser.
• Statlige oppdragsgivere og statlig støttede
pilotprosjekter kan gjøre bedre bruk av denne
innovasjonskompetansen.
SIDE 41
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
• Anskaffelsesforskriftene kan brukes bedre for
å sikre kvalitet og langsiktighet i statens
­investeringer.
• Arkitekturstrategier bør utvikles hos alle
­statsetatene som har ansvar innenfor
­arkitekturfeltet.
Statlige byggherrer tar sitt
ansvar som forbilde innen
energieffektivitet og universell­
utforming, men satser på
­arkitekturkvalitet først og
fremst der den synes best.
­Staten må være forbilde også
for hverdagsarkitektur, og
fremme arkitekturens sosiale
påvirkningskraft.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
internasjonalt:
Positiv utvikling:
Norsk arkitektur får økt internasjonal anerkjennelse
Norsk arkitektur har blitt internasjonalt ­anerkjent
for sitt særpreg. Spør vi utenriksstasjonene, og
ser vi på internasjonale tidsskrifter, vekker norsk
arkitektur både interesse og begeistring. Norske­
arkitekter bygger lite i andre land, men noe av det
som bygges i Norge er så spesielt at det ­trekker
­publikum, ikke bare til utstillingene som
­Utenriksdepartementet sørger for å sende ut, men
reisende til Norge. Skal vi bygge videre på dette,
må vi få fram det unike, det som ikke finnes andre
steder. Vi kan ikke bare lene oss på gamle ­suksesser
– vi må stimulere til å skape nye. ­Investering
i åpne prosesser, eksperiment og kunstnerisk
­kvalitet, videreutvikling av håndverkstradisjoner
og arkitektur som tåler klimaendringer og tidens
tann vil gi resultater og lønne seg i det lange løp.
Arkitektur i bistand, krisehåndtering
og gjenoppbygging
De senere år har enkelte norske arkitekter­
tatt fatt i sosiale byggeoppgaver i fattige eller
­krise­rammede deler av verden, og vist hvordan­
­arkitektur kan skape varig endring og
ringvirkning.­De har alle jobbet sammen med
lokale krefter og på lokale premisser. Bistandsfeltet
kan lære av erfaringene de har gjort.
SIDE 42
Oslo arkitekturtriennale som internasjonal arena
Oslo arkitekturtriennale bygger seg opp som
en av de internasjonale arkitektur­biennalene
og ­-triennalene. Her betraktes lokale
­problemstillinger, Oslo og Norge, i et regionalt/
nordisk og et globalt perspektiv.
Nordisk samarbeid
Den nordiske identiteten i arkitekturen har vært
tema for flere utstillinger og konferanser i 2012.
Her har man behandlet tema knyttet opp mot
velferdsstatens arkitektur og nordområdenes
­klimatiske og geopolitisk styrte stedsutvikling.
Utfordringer og behov:
Profilering av arkitektur som samfunnsbygger
Internasjonalt er man opptatt av arkitekturens­
­sosiale og miljømessige virkninger. Nå får
­arkitektur oppmerksomhet i magasiner og
­utstillinger ikke bare fordi den er fin, men fordi
den positivt påvirker mennesker og samfunn.
­Norge kan i større grad skape og vise fram
­arkitektur som er for alle, som gir økt velferd,
i hardt klima, for fest og hverdag.
Arkitektur i reiselivet
Reiselivsnæringen har i liten grad ­utnyttet
­potensialet i arkitektur når de bygger og ­profilerer
destinasjoner. Nasjonale turistveger viser
­imidlertid at arkitektur kan framheve norske
­landskap og markere Norge som en nyskapende
nasjon. En satsing på arkitektur i reiseliv ville
både kunne øke næringens konkurranseevne og
gi Norge nye steder å vise fram.
Arkitektureksport og arkitekturformidling
Det er et uutnyttet potensial for eksport av norske
arkitekttjenester. Denne kan styrkes gjennom en
mer langsiktig strategi og satsing på formidling
av norsk arkitektur internasjonalt. Formidlings­
arbeid av norsk arkitektur skjer i dag hovedsakelig­
gjennom prosjekt- og reisestøtte fra Kultur­
departementet og Utenriksdepartementet, men en
langsiktig og strategisk satsing krever ­finansiering
og plassering av ansvar for organisering og
­administrasjon av formidlingen.
Hovedpunkter:
• Arkitekturen synliggjør unike kvaliteter i det
norske samfunnet: åpenhet, likeverd, velferd
for alle, miljøarbeid og et levende demokrati.
• Formidlingen av ny norsk arkitektur på
viktige internasjonale arenaer er en enestående
­anledning til omdømmebygging for Norge.
• Formidling av norsk arkitektur internasjonalt
må prioriteres høyere og forankres bedre i mer
langsiktige strategier.
Innspill til videre satsing
4.2. Anbefalinger til nye felt i
den videre oppfølging av
arkitekturpolitikken
Departementenes egne gjennomganger
og statuskonferansen i november viser
at arkitektur.nå bør videreutvikles på
noen vesentlige, nye punkter. Dette er
innspill som bør vurderes både i det
pågående oppfølgingsarbeidet, og i
en eventuell fornyelse av en statlig,
arkitekturpolitisk plan:
•
•
•
•
•
Økt tverrdepartementalt
samarbeid hvor flere
departementer inkluderes aktivt.
Tydeligere målformuleringer
på enkeltområdene
i arkitekturpolitikken.
Næringsperspektivet må komme
tydeligere frem.
En aktiv bypolitikk må sikre
kvaliteter og samfunnsmessige
behov i den økende
urbaniseringen.
Arkitektur og byforming kan
hjelpe samfunnet til å møte
folkehelseutfordringen.
4.2.1 Inkludere alle departementer
Norsk Form anbefaler at Regjeringen
­inkluderer flere departementer i det pågående
­tverr­departementale arbeidet for gode ­omgivelser.
Nå savnes arkitekturpolitisk deltakelse fra
­Arbeidsdepartementet, Justis- og beredskaps­
departementet og Kyst- og fiskeridepartementet.
Dette til tross for at flere av ansvarsområdene
relaterer seg til arkitektur:
Vi tilbringer en stor del av livet på arbeids­
plassen, og dens utforming påvirker vår arbeids­
evne, trivsel og helse. For Arbeidsdepartementet
er ­arkitekturpolitikk aktuelt for arbeidsmiljø,
tilrettelegging og sikring av arbeidsplasser, i tillegg
til å stimulere til inkluderende arbeidsplasser og
universell utforming.
Justis- og beredskapsdepartementet ­legger i
økende grad føringer for arkitektur og ­omgivelser.
Etter 22.7. 2011 har sikkerhet mot terror og
­samfunnstrusler fått sterkere ­betydning for
­hvordan infrastruktur, byrom og ­bygninger
­planlegges. Justisdepartementet skal trygge
04
­ enneskene, og fysiske tiltak er et av midlene­
m
de har til rådighet. I byutvikling diskuteres­
­kriminalitet og kriminalitets­forebygging,
­behandling av uformelle bosetninger og
­overvåkning av offentlige rom. I kriminal­
omsorgen har gode arkitektoniske løsninger
for ulike soningsforhold fått større
­oppmerksomhet de senere årene, med Halden
Fengsel som forbildeprosjekt.
Kyst- og fiskeridepartementet har ansvar for
­utvikling langs kysten og Kystverket som har en
egen bygg- og anleggsportefølje. Kystnæringene
og havnene, enten aktive eller transformert til
andre formål, er viktige i steds- og byutvikling.
­Opprinnelig bruk av tradisjonelt bygningsmiljø
langs kysten er stort sett borte, og ­kulturmiljøer
utfordres av nye bruksområder. Det er et mål
å ivareta aktiviteter og liv, og unngå forfall.
­Fiskeridirektoratet, Kystverket, ­Riksantikvaren
og Norsk kulturråd har utarbeidet en felles
­Handlingsplan for kystkultur 2011-2014. I denne
­ligger arkitekturpolitikk knyttet til bygg, og til
plan- og stedsutviklingsperspektiver.
4.2.2 Tydeligere målformuleringer
på enkeltområdene i
arkitekturpolitikken.
Det er behov for konkretisering av
­målformuleringer på arkitekturpolitikkens
­delområder. For å sikre et hensiktsmessig
­samarbeid mellom departementene og gi grunnlag
for effektivt arbeid bør målbare og ikke målbare
gjennomførte og planlagte tiltak ­konkretiseres.
Med tydeligere felles mål vil det ­nødvendige,
­tverrsektorielle samarbeidet gis retning.
­Arkitekturen vil på den måten gi departementene
mulighet til å operere effektivt og tydelig på flere
viktige samfunnsområder, og arkitekturen vil
bedre bidra til den ønskede samfunnsutviklingen.
4.2.3 Forsterk forholdet til næring
Status.nå 2010 påpekte at næringsperspektivet i
arkitekturpolitikken bør vektlegges sterkere.
To år senere har lite skjedd. Det bør stimuleres til
å bruke arkitektur som et strategisk virkemiddel.
Nasjonalt kan en økt satsing på utvikling og
­posisjonering av arkitektur og arkitekturnæring
bidra til økt konkurranseevne: Arkitektur brukes
i økende grad som ­virkemiddel i lokal nærings­
utvikling, særlig innen ­kulturnæring og reiselivs­
næring, men også strategisk for å skape attraktive
byer og steder. En satsing på ­arkitekturinnovasjon
i næringsutvikling kan styrke, effektivisere og
profilere virksomhetene.
SIDE 43
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
Arkitektbransjen er en del av byggenæringen,
som står for mer enn 14 prosent av den totale
verdiskapingen i Norge, kun overgått av olje- og
gass-næringen (Reve 2011). Med økt innsats for
arkitekturnæringen kan konkurransekraften hos
arkitektbedrifter styrkes. En styrket arkitektbransje
vil gi mer kvalitetsproduksjon i bygg og anlegg og
økt etterspørsel etter norske produkter, og dermed
bidra til utvikling og posisjonering av bygge- og
anleggsnæringen og dens underleverandører.
Tall fra Forskningsrådet viser at byggenæringen­får
vesentlig mindre støtte enn næringens verdiskaping­
skulle tilsi, og arkitektbransjen høster lite ­offentlig
støtte til forskning og ­utvikling. Dette er et
­hinder for mer systematisk bruk av arkitektur­som
­strategisk virkemiddel for å nå viktige samfunns­
mål. Enkelte arkitekter ­medvirker i FoU-­prosjekter
med finansiering fra ­Forskningsrådet eller
­Innovasjon Norge, men i all hovedsak er FoU og
innovasjon selv­finansiert av arkitektene, og skjer
gjennom arbeidet med konkurranser og andre
posisjonerings­tiltak. Med statlige insentiver­kan
praktiserende ­arkitekter i økende grad svare på den
stigende etterspørsel etter innovative ­løsninger,
som f.eks. svarer på ­miljøutfordringer nasjonalt
og globalt. Inter­nasjonalt har norsk arkitektur et
­uutnyttet eksport- og utviklingspotensial. Bare
få norske ­arkitekter har oppdrag i utlandet, selv
om oppdragsmarkedet er ­internasjonalisert.
­Prioritering av norsk ­arkitektur som ­eksportnæring
vil bidra til sysselsetting, p
­ roduksjon og ­etterspørsel.
En utfordring er lønnsnivået i Norge, som ikke er
­konkurransedyktig internasjonalt.
Interessen for og anerkjennelsen av norsk arkitektur­
er økende. Denne utviklingen bør stimuleres,
slik at norske arkitektbedrifter er i posisjon til å
konkurrere internasjonalt når den økonomiske
situasjonen i Europa og verden bedrer seg.
Norge er høyt respektert for sine demokratiske
­prosesser, og den norske samfunnsmodellen­
­kommer til uttrykk i norsk arkitektur. Økt
­arkitektureksport vil kommunisere norske verdier
og norsk kvalitet, og kan i tillegg bidra til å selge
norske produkter. Økt internasjonal arkitektur­
aktivitet vil gi ringvirkninger for hele bygge- og
anleggsbransjen og styrke faglig utvikling og
­innovasjon i alle prosjekterings- og rådgivnings­
fagene. Det er positivt at ­regjeringen i Meld.St. 19
Regjeringens internasjonale ­kulturinnsats vil
­“vurdere videreføring av det 3-årige nettverks­­
prosjektet for å styrke ­eksporten av arkitekt­
tjenester.” Nettverket drives av ­Arkitektbedriftene.
Den samme stortings­meldingen­mangler likevel en
nødvendig, konkret bedret satsing på å ­posisjonere
norsk arkitektur.
I en eventuell revidert nasjonal arkitekturpolitikk
foreslås tillagt et nytt satsingsområde:
SIDE 44
NYTT MÅL:
«Arkitekturens bidrag
til ­næringsutvikling
skal ­stimuleres.»
4.2.4 Følg samfunnsutviklingen
På to områder ser vi at dagens arkitekturpolitikk
i særlig grad bør aktiviseres:
• Urbaniseringsutfordringen / bypolitikk
• Folkehelse- og omsorgsutfordringen
Urbaniseringsutfordringen /
bypolitikk:
I Norge har vi hatt en langt mer aktiv
­distriktspolitikk enn bypolitikk, men byer i
sterk vekst trenger en helt egen og annen ­politikk.
Boligdebatten har vist hvilke ­utfordringer
­urbaniseringen innebærer med hensyn til
­sikring av kvaliteter og ­samfunns­messige ­behov
når ­markedet styrer utviklingen, og hvor
­krevende det er å sikre en god byutvikling når
byene vokser fortere enn vi klarer å bygge.
­Utvikling av ­infrastruktur og ­kollektivtransport,
­institusjonsbygging og boligbygging må henge
godt sammen med vekstprognoser, befolknings­
økning og ­urbaniseringstendenser, som i dag
uttrykker seg både nasjonalt og globalt.
Vi trenger, i sterkere grad:
• å føre en debatt knyttet til kvalitet i bybygging
• å drøfte tetthetsaspekter og interessekonflikter
knyttet til vern kontra utvikling
• å diskutere regional knutepunkts- og
­korridor-utvikling: Hvordan planlegger
vi dynamiske storbyregioner som ­strekker
seg på tvers av kommunegrenser? Hvor
vil vi ­stimulere til vekst? Hvilke politiske
­styringsverktøy har vi for bevisst og balansert
byutvikling, som går utenpå ­markedskrefter?
Hvordan kan ­befolkningen aktiveres til
­engasjement og deltakelse?
Ser vi til København har man der vært gode til
å definere ønskene for byens videre utvikling og
spesifikke retninger for utviklingen. Befolkningen
har blitt spurt. Dette kan de største norske byene
lære av.
Innspill til videre satsing
Folkehelseutfordringen:
Undersøkelser viser at forutsetningene for å bevege
seg i nærmiljøet, til og fra daglige aktiviteter, gir
utslag på folkehelsen. Byliv, som er mindre bil­
basert­enn livet på landet, og som tilbyr flere
­aktivitetsmuligheter og mer variert mat, kan
­stimulere til en sunnere befolkning.
I en tid da belastningsplager, allergier, psykiske
­lidelser, ensomhet og andre folkesykdommer ­koster
samfunnet dyrt, er utvikling av gode ­bomiljø
praktisk talt politiske verktøy man kunne ta enda
mer bevisst i bruk: Tilrettelegge for aktiviteter,
møteplasser og møterom, grøntarealer, fellesskaps­
løsninger og kollektive tilbud.
Det omfattende arbeidet staten har lagt ned i
­satsingen på universell utforming har gitt gode
effekter, men etter Norsk Forms syn er fokuset i
for stor grad konsentrert rundt s­ tandardisering
og forskrifter. Minimumskravene er godt inn­
arbeidet i dagens prosjekteringspraksis, men selve
­menneske­synet og livsløpsforståelsen som ligger
bak prinsippene om inkluderende omgivelser er i
liten grad drivkraft for arkitekturinnovasjon, med­
virkning og mangfold. Skal dette endres, kreves det
at mennesket og enkeltindividet ­settes i sentrum
for arkitekturen, framfor fokus på b­ yggene i seg selv.
Vi har sykehus, barnehager og skoler som holder
høy kvalitet, men de hører til unntakene: som regel
bygges hverdagsarkitekturen for minste pris, til en
middelmådig standard. Den mest forsømte bygge­
oppgaven er sykehjem og ­omsorgsboliger.
Når vi skal lete etter gode forbilder, finner vi få.
Statens pris for boligsosialt arbeid kan ­trekkes
fram som et godt tiltak som ­stimulerer til
gode prosjekter. Vi tror at arkitektur- og
­steds­­utviklingsperspektiver i det boligsosiale
­arbeidet kan poengteres mer.
NOU 11-2011 Innovasjon i omsorg viser at
­endringen i aldersfordeling i samfunnet må møtes
med utforskning og nyskaping. Ny teknologi er
et omfattende satsingsfelt. Her er flere statlige
­aktører med på å ta ansvar, mens kommunene på
sin side har få ressurser til å tenke nytt på feltet.
Samtidig kan ikke velferdsteknologi alene løse
framtidens omsorgsutfordringer.­Når framtidens
omsorgsbolig og sykehjem skal ­utvikles, må vi se
på flere typer boliger og ­boformer, og på flere typer
omsorgstilbud og tjenester. En institusjonsbolig
skal også være et godt hjem – ikke et sted du gruer
for å komme til. Vi trenger å tenke nytt rundt alt
fra lokalisering, boligorganisering og tjenestedesign
til universell utforming, boligkvalitet og bruk.
Innovasjon må begynne allerede i planprosessen.
Disse eksemplene viser at arkitektur og byforming
og dermed arkitekturpolitiske prioriteringer og
mål kan bidra til samfunnsoppgaven om å møte
folkehelseutfordringen.
04
4.3 Oppsummerte anbefalinger til
videre oppfølging av arkitektur.nå
Fra gjennomgangen av de seks
primære innsatsområdene definert
i arkitektur.nå oppsummeres
hovedpunktene fra hvert av
områdene under. Videre gis konkrete
anbefalinger til videre oppfølging
av arkitekturpolitikken.
1. Miljø- og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen:
• Norsk byggenæring har et stort
­kompetansebehov på klimatilpasning.
• Byggeforskriftene må stille rammekrav,
og unngå preaksepterte løsninger.
• Oppgradering av eksisterende bygningsmasse
er den største utfordringen.
2. Byer og tettsteder skal utvikles med
­arkitektur av god kvalitet:
• En vellykket urbanisering er helt avhengig
av effektivt tverrsektorielt samarbeid.
• Det må satses langsiktig i by- og tettsteds­
utviklingen, i forhold til byggekvalitet,
­infrastruktur og miljøløsninger.
• Dagens utviklerstyrte byutvikling ­begrenser
den lovfestede brukermedvirkningen.
­Medvirkning i by- og tettstedsutviklingen
er en viktig lokaldemokratisk praksis.
• kvalitet må være et mål, og kvalitetskriterier må
defineres og diskuteres.
3. Staten skal ivareta kulturmiljø og
bygningsarv:
• Vern er avhengig av kunnskap. Formidling
og dialog må stå sentralt i vernepolitikken.
• Et aktivt landbruk er avgjørende
i landskapsvernet.
• Vi trenger verktøy for energivurdering
av verne- og transformasjonsprosjekter.
4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal
prege arkitekturen:
• Vi trenger et eget forskningsprogram for
­arkitektur og byutvikling.
• Det må skapes rom for utviklingsarbeid
­innenfor de enkelte byggeprosjektene.
• Formidlingen må understreke at
­arkitekturfeltet angår alle.
5. Staten skal være et forbilde:
• Mye av det som bygges i dag er basert på
­gårsdagens kunnskap og gårsdagens behov.
• Arkitektur- og designfagene har metoder
for innovasjon og håndtering av
komplekse ­prosesser.
SIDE 45
status.nå 2012/13
Norsk arkitekturpolitikk
• Statlige oppdragsgivere og statlig støttede
pilotprosjekter kan gjøre bedre bruk av denne
innovasjonskompetansen.
• Anskaffelsesforskriftene kan brukes bedre
for å sikre kvalitet og langsiktighet i statens
­investeringer.
• Arkitekturstrategier bør utvikles hos alle stats­
etatene som har ansvar innenfor arkitekturfeltet.
6. Norsk arkitektur skal være synlig
­internasjonalt:
• Arkitekturen synliggjør unike kvaliteter i det
norske samfunnet: åpenhet, likeverd, velferd for
alle, miljøarbeid og et levende demokrati.
• Formidlingen av ny norsk arkitektur på
­viktige internasjonale arenaer er en enestående
­anledning til omdømmebygging for Norge.
• Formidling av norsk arkitektur internasjonalt
må prioriteres høyere og forankres bedre i mer
langsiktige strategier.
Norsk Form har samlet følgende
­innspill til oppfølging og videre
­politikkutvikling:
• Økt prioritering
God arkitektur kan hjelpe oss til å nå viktige
samfunnspolitiske behov og mål, og er en helt
nødvendig del av samfunnsplanleggingen.
­Arkitekturpolitikken prioriteres lavt i enkelte av
de involverte departementene. Oppfølgingen
ligger i dag hovedsakelig hos én person i de
respektive departementene, men det er viktig
at politikken involverer bredere og forankres
tyngre, også politisk.
Oppfølging og formidling:
• Økt tverrdepartementalt samarbeid og
­styrking av koordineringsarbeidet
Embetsgruppen skal sikre utveksling og
­koordinering på tvers av departementene,
og er et viktig forum for oppfølging av ­
arkitektur.nå. Koordineringsansvaret ligger nå
hos KUD. Videreføring og implementering
av politikken kan sikres ved at ansvaret deles
­mellom flere ­departementer, forslagsvis mellom
­Kultur­departementet, Kommunal- og regional­
departementet og Miljøverndepartementet.
t­ iltak og satsinger, men ikke samlet eller
­formidlet som en arkitekturpolitisk strategi.
Statens vegvesens strategi for å fremme
god arkitektonisk kvalitet (2012) er et godt
­eksempel på en slik strategi. Også Husbanken
og ­Direktoratet for byggkvalitet bør styrke sin
arkitekturpolitiske bevissthet og rolle.
• Øke innsatsen
Måloppnåelsen for arkitekturpolitikken vil
s­tyrkes gjennom økt engasjement, bedre
­formidling og aktivt videreutviklingsarbeid.
Norsk Form har fått et delegert utvidet mandat
for oppfølging. Mandat og oppgaver bør følges
med rammer og prosjektmidler for oppfølgings­
arbeidet, eksempelvis som et 3-årig prøve­
prosjekt, med klare mål.
Tiltak rettet mot kommunene:
• Utvikle en veileder/verktøykasse for
­kommunal arkitekturpolitikk
For å stimulere norske kommuner til å
­prioritere arkitektur som politikkområde
og bidra til å heve kvaliteten av byutvikling
og hverdagsarkitektur bør det utvikles en
­nettbasert verktøykasse for utvikling av lokal
og regional arkitekturpolitikk. Det bør samles
­erfaringsbasert materiale fra norske kommuner
og aktuelle internasjonale eksempler.
• Økt kompetanse og rekruttering innenfor
plan- og arkitekturfeltet
Over halvparten av landets kommuner
har ikke arkitektur- og plankompetanse i
sin ­administrasjon, noe en hver ­kommune
­trenger. Det bør utvikles strategier for å
styrke ­kompetansen i kommunene. Mindre
­kommuner kan – foruten ansettelser – øke
sin kompetanse gjennom interkommunalt
­samarbeid og samfinansiering av arkitekturog plankompetanse.
• Økt satsing på sosial bærekraft og kvalitet
i hverdagsarkitektur
Arkitektur er mye mer enn signalbygg. ­Staten
skal gå fram som et godt eksempel i sine
­utviklings- og byggeprosjekter, og stimulere­
kommunene til å planlegge og gjennomføre­
gode og bærekraftige prosjekter av høy
­arkitektonisk kvalitet. Boliger, gode uterom og
• Arkitekturstrategier i statlige etater
helse- og omsorgsbygg er eksempler på viktige
Flere etater og direktorat har bygningsportefølje,­
satsingsområder innenfor hverdagsarkitektur.
byggherrefunksjon eller ansvars­områder innen
Det bør vurderes nye statlige insentiver, for
arkitektur- og byutviklingsfeltet. Disse ­forvalter
eksempel via Husbanken, med nyskaping og
vesentlige arkitekturpolitiske ­virkemidler.
kvalitet i helse- og omsorgsbygg som særskilt
Departementene bør bestille arkitekturpolitiske
prioritet. Offentlige bestillere og byggherrer bør
strategier av sine direktorater for å konkretisere­
velge konkurranseformer som tilrettelegger for
og synliggjøre, forbedre og videreutvikle
kvalitet og nytenking.
sitt ­arbeid. Dette gjelder særlig Statsbygg og
­Forsvarsbygg, som begge har mange aktuelle­
SIDE 46
Innspill til videre satsing
• Statlige insentiver for arkitekturpolitiske
tiltak lokalt
For å bidra til å heve arkitektonisk kvalitet i
Norge og stimulere til prioritering av lokal
­arkitekturpolitikk kan det avsettes en viss sum
prosjektmidler årlig som kommunene kan søke
om på bakgrunn av konkrete tiltak. Midlene
gis til gjennomføring av et utvalgt konkret
­kommunalt tiltak som fremmer arkitektonisk
kvalitet, tar en ledende rolle i arbeidet for god
arkitektur og fremmer lokal arkitekturpolitikk.
Næringsutvikling og arkitektur:
04
• Revisjon av Veileder for arkitektonisk kvalitet
i statlige bygg og anlegg (tidligere veileder for
estetikk i statlige bygg og anlegg)
Gjennomføring av varslet initiativ om å ­revidere
den tidligere veilederen Estetikk i ­statlige
bygg og anlegg (1996) til en ny versjon med
­foreslått tittel Veileder for arkitektonisk kvalitet
i ­statlige bygg og anlegg. Formålet er at den skal
i ­praktisk bruk hos statlige ­oppdragsgivere,
­planleggere og ­innkjøpere med ansvar for
utvikling av ­arkitektur. Veilederen vil også virke
til ­inspirasjon for private, fylkeskommunale og
kommunale instanser.
• God arkitektur som bidrag til
Politikkutvikling og forankring:
­næringsutvikling
Arkitektur som næring er tillagt for lite vekt.
• Stortingsmelding om arkitektur, byutvikling
Det bør stimuleres til økt satsing på arkitektur
og bypolitikk
som bidrag til innovasjon og næringsutvikling
For å oppnå økt tverrpolitisk og nasjonal
nasjonalt, blant annet gjennom økt støtte til FoU
­forankring og konkrete tiltak bør det vurderes
og konkrete næringsstimulerende ­tiltak knyttet
å fremme en Stortingsmelding og arkitektur
til arkitektur. Arkitekturpolitiske ­prioriteringer
og ­byutvikling som rapporterer gjennomført
bør forankres bedre i bl.a. ­Nærings- og handels­
­politikk og drøfter forslag til fremtidig politikk.
departementet og underliggende etater.
• Eksport av norske arkitekttjenester
Prioritere støtte til videreføring av nettverks­
prosjektet for å styrke eksporten av norske­
arkitekttjenester, initiert og drevet av
Arkitekt­bedriftene, som angitt i Meld.St. 19
«Regjeringens­internasjonale kulturinnsats».
Forskning, utvikling, innovasjon
og formidling:
• Eget forskningsprogram for arkitekturog byutvikling
Arkitektur er overalt rundt oss; byutvikling
påvirker vår hverdag og samfunnet. Likevel er
kunnskapen på feltet tilfeldig. Hvis arkitekturog byutvikling er et prioritert politikkområde,
bør det etableres et eget forskningsprogram.
FoU-midler fra ulike departementer bør samles
i et program hos Forskningsrådet, hvor også
de nylig varslete midlene til byforskning fra
­Miljøverndepartementet kan inngå.
• Satsing på formidling av norsk arkitektur
internasjonalt
Etablere en satsing for formidling av norsk
­arkitektur internasjonalt med et program­
sekretariat som muliggjør mer langsiktige
­strategiske tiltak og prosjekter. Eksisterende
ordninger som Utenriksdepartementets
­reisestøtteordning for design og arkitektur
kan inngå som del av programarbeidet.
SIDE 47
å
n
.
r
u
t
k
e
t
i
k
ar
kk
Norsk Form, DogA, Hausmanns gate 16, N-0182 Oslo, T: +47 23 29 26 30, F: +47 23 29 26 31, [email protected], www.norskform.no
a
Norsk
rkite
liti
o
p
r
u
kt