Transcript Til Trondheim kommune, Byplankontoret ved byplansjef Ann

 SJØVEGEN HUSEIERLAG Til Trondheim kommune, Byplankontoret ved byplansjef Ann-­‐Margrit Harkjerr og saksbehandler Kjersti Angelsen Rinbø Sjøvegen 17. august 2012 HØRINGSUTTALELSE – DETALJREGULERING AV SJØVEGEN-­‐OMRÅDET Viser til samrådsmateriale fra Trondheim kommune av 22. juni vedrørende detaljregulering av Sjøvegen-­‐området. Som Sjøvegen Huseierlag gjorde rede for i innspill til ny reguleringsplan av 21. januar 2011, støttes i hovedsak forslaget fra Trondheim kommune. I innspillet hadde huseierlaget imidlertid to hovedinnvendinger mot utkastet: «1. Finner det uakseptabelt at forslaget legger opp til at trafikken til HVPU-­‐boligene (Hans Collins vei 1A og 1C) går gjennom området, av hensyn til myke trafikanter og veistandard. 2. Ønsker klart at nye boliger (Stuttvegen 4 og 6 samt Hans Collins veg 1B) er tomannsboliger eller eneboliger.» Sjøvegen Huseierlag kan ikke se at noen av disse innvendingene er hensyntatt eller at de blir nærmere kommentert i det foreliggende samrådsmaterialet. For ordens skyld gjør huseierlaget oppmerksom på at innvendingene opprettholdes, og tillegger følgende: 1. Stiftelsen Rotvoll gård signaliserer at stiftelsen vil akseptere at midlertidig adkomst til HVPU-­‐
boligene gjennom Rotvoll gård gjøres permanent. Dette vil være en klart bedre løsning enn adkomst via Sjøvegen, Stuttvegen og Hans Collins veg, som reguleringsforslaget legger opp til. 2. Av hensyn til både trafikksikkerhet og arealbruk, er det et sterkt ønske om at nye boliger i Stuttvegen 4 og 6 samt Hans Collins veg 1B reguleres som enten eneboliger eller tomannsboliger, og ikke som firemannsboliger. Slik det framgår av tomteeiers tidligere verdivurdering av tomtene, synes det som verditapet ved å bygge færre enheter på tomtene vil være marginalt. Huseierlaget viser videre til reguleringsforslagets plantegninger, der det framgår at boligene vil kunne komme i konflikt med både områdets populære akebakke og huseierlagets fellesgarasje. Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre. Det foregår en sterk fortetting i vårt nærområde. (Sjøhaven, Grilstad marina, Grilstad park og mulig utbygging av Rotvoll øvre for å nevne de nærmeste). Sjøvegen Huseierlag mener derfor det er ekstra SJØVEGEN HUSEIERLAG Til Trondheim kommune, Byplankontoret ved byplansjef Ann-­‐Margrit Harkjerr og saksbehandler Kjersti Angelsen Rinbø Ranheim, 21. januar2011 INNSPILL FRA SJØVEGEN HUSEIERLAG TIL NY REGULERINGSPLAN FOR SJØVEGENOMRÅDET Sjøvegen Huseierlag viser til brev av 29. november 2010, og setter pris på at Trondheim kommune har satt i gang omregulering av området, slik at blant annet arbeidet med intensjonsavtalen mellom Fylkeskommunen og oss kan komme i mål. Hovedtrekkene i forslaget til reguleringsplan støttes av Sjøvegen Huseierlag. Vi har én hovedinnvending, knyttet til det Huseierlaget opplever som mangel på vektlegging av trafikksikkerhet i området. Dette kom klart fram på vårt medlemsmøte i begynnelsen av januar der den nye reguleringsplanen ble diskutert. I tillegg har vi noen kommentarer til andre aspekter av reguleringsplansforslaget. Trafikksikkerheten i området Sjøvegen Huseierlag: 1. Finner det uakseptabelt at forslaget legger opp til at trafikken til HVPU-­‐ boligene (Hans Collinsvei 1A og 1C) går gjennom området, av hensyn til myke trafikanter og veistandard. 2. Ønsker klart at nye boliger (Stuttvegen 4 og 6 samt Hans Collinsveg 1B) er tomannsboliger eller eneboliger. Noen av de viktigste grunnene til at trafikken i området bør begrenses til et absolutt minimum er følgende: Det er mange barn i området: Barnetråkkundersøkelsen gjennomført i 2010 viser at det er mange barn i området til Sjøvegen Huseierlag. Dette bekrefter de over 50 svarene oppvekstgruppa i Sjøvegen Huseierlag fikk inn fra målgruppen 0 til 12 år. På spørsmål om barna syntes det var områder som var skumle eller farlige, ble bilveien nevnt av de fleste informanter.
I tillegg til de som ikke besvarte, bor det også et stort antall barn og ungdom fra 13 til 18 år her. Vi håper Barnas representant vil gjennomføre en mer 1 omfattende barnetråkkundersøkelse, også for barn over 12 år, våren 2011. Dette vil føre til at vi får et mer komplett bilde av trafikksituasjonen i området. En kartlegging gjort av oppvekstgruppa i Sjøvegen viser også at området blir brukt av minst åtte barnehager på Ranheim. Mange av barna bruker gatenettet daglig som skole/barnehagevei: Sjøvegen er fast skolevei til både Charlottenlund barne-­‐ og ungdomsskole og Steinerskolen på Rotvoll. Samtidig benyttes veien også av barn på vei til Rotnissen barnehage og Statoils barnehage. Antall myke trafikanter kan forventes å øke: Belastningen av gatenettet i Sjøvegen-­‐området må også sees i forhold til fortettingspolitikken som for tiden settes ut i praksis i nærmiljøet. Bare i noen hundre meters omkrets er det planlagt og under utbygging 6-­‐700 boenheter i Sjøhaven og Grillstad Marina. På grunn av Sjøvegens beliggenhet i forhold til Rotvollfjæra og Ladestien, samt det at Sjøvegen-­‐området i seg selv er et mye brukt frilufts-­‐ og utfartsområde (med Rotvoll gård, Schmettows allé, St. Hans-­‐haugen m.m.), er det grunn til å tro at særlig gang-­‐ og sykkeltrafikken i området vil øke markant. Allerede i dag benyttes gatenettet – i tillegg til de nevnte barn og beboere – av turgåere, mosjonister, pilegrimer og ansatte på vei til/fra jobb. Gatenettet benyttes ikke bare trafikalt: Beboernes bruk av området gjør at gatenettet i Sjøvegen har flere funksjoner enn det rent trafikale. Gatene er en del av områdets liv og form og dette må det tas hensyn til også i framtiden. Den planlagte økningen av biltrafikken i det gjeldende gatenettet mener vi er uforenelig med et slikt hensynstaken. Før gatenettet belastes med betydelig økt trafikk mener vi at det må lages en ny gatebruksplan og stedsanalyse for området. Dette med utgangspunkt i at vi ønsker en effektiv og sikker transport i området, og best mulig tilpasning til bebyggelse, bomiljø og bruk av området. Vi forventer at Nullvisjon ligger til grunn for all utforming av vei-­‐ og gatesystem i Trondheim kommune. Med utgangspunkt i reguleringsforslagets økte trafikktetthet for både myke og harde trafikanter i området spør vi hva som skal være hovedløsning for myke trafikanter i området? Vår vurdering er at det må bygges godkjente tosidige fortau og etableres oppmerket sykkelfelt i hele Sjøvegen-­‐området. Vår vurdering er videre at utformingen av gatene i Sjøvegen-­‐området (de delene som mangler fortau) ikke er robuste nok til å ta opp i seg en slik endret bruk, og at det ikke er mulig å bygge godkjente tosidige fortau samtidig som man opprettholder veinorm. I en byggesak for noen år siden (saksnummer 04/18845) ble en søknad om å få bygge ut (separate) leiligheter på et loft i Sjøvegen avslått av byggesakskontoret i kommunen, blant annet fordi dette ville føre til større trafikk enn vegene var bygd for. 2 I prosessen internt i Huseierlaget om ”tomtesaka” har det vært et viktig poeng at adkomst til de nye boligene ikke skal komme i konflikt med akebakken fra skogstien ned til Stuttvegen, så vi er glade for å se at forslaget til reguleringsplan nå innebærer adkomst fra Hans Collinsveg. Vi har forståelse for at kommunen har behov for adkomst til HVPU boligene. Dette kan løses på alternative måter for eksempel ved at: • eksisterende adkomst gjøres permanent • det anlegges en parkeringsplass for ansatte ved/på parkeringsplassen ved stranden. Sjøvegen 29, ”Litj-­‐tomta” Sjøvegen Huseierlag ser med glede at Sjøvegen 29 er foreslått omgjort til friareal ev. tilleggstomt. Denne tomten er ikke nevnt i intensjonsavtalen mellom oss og Fylkeskommunen. Vi forutsetter derfor: 1. At kommunen bidrar konstruktivt til en kompensasjonsløsning med Fylkeskommunen for å sikre at Sjøvegen 29 ikke blir bebygd. Formingsrettlederen: I Huseierlagets reguleringsplansforslag fra 1996 var det et hovedpoeng at Formingsrettlederen, med Huseierlagets selvpålagte restriksjoner til fasadeendringer o.l. for å bevare særpreget i området, skulle tas inn i reguleringsplanen. Vi ser at dette ikke er så rett fram nå når planen skal omfatte tre nybygde hus, og to hus (Sjøvegen 12 og 13) som var sterkt endret fra originalen alt lenge før Huseierlaget og Formingsrettlederen så dagens lys. 1. Sjøvegen Huseierlag ønsker at Formingsrettlederen blir del av reguleringsplanen, for eksempel med en ordlyd som at ”formingsrettlederen er bindende for de opprinnelige medlemmene i Huseierlaget, og rettledende for bebyggelsen i resten av reguleringsområdet.” Veien videre Vi ser fram til å bli innkalt til samrådsmøte, og håper vi kan finne løsninger som er akseptable for alle involverte parter. På vegne av Sjøvegen Huseierlag Elisabeth Husebø Styreleder 3