Transcript GT informerer 4-2011

Grant Thornton
informerer
Nr. 4/2011
Din samarbeidspartner innen revisjon,
regnskap, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Vi hjelper små og mellomstore virksomheter lykkes
De største norske selskapene notert på Oslo Børs får mye oppmerksomhet, i
media, forskning og undervisning. 99,9 % av norske selskap er imidlertid ikke
notert på børsen, og mesteparten av verdiskapningen skjer i små og mellomstore
bedrifter med aktive eiere. Dette er også Grant Thorntons målgruppe – selskap
som befinner seg i ulike deler av livssyklusen og som trenger rådgivning til de
ulike utfordringene som møter dem – uansett hvor de er i sin utvikling
Felles for alle våre kunder er at vi kan tilby et bredt spekter av rådgivningstjenester – fra revisjon og assurance, til outsourcing, skatt- og avgiftstjenester,
transaksjonsstøtte, corporate finance og annen rådgivning.
Våre tjenester innen rådgivning er i vekst, med kjernefokus på salg og oppkjøp.
Vekst er viktig for våre kunder, det være seg organisk eller gjennom oppkjøp.
Vi yter bistand gjennom hele prosessen – fra utvikling av veksstrategier, valg av
oppkjøps- eller salgskandidater, støtte i selve transaksjonen og integrasjon og
prestasjonsstyring etter gjennomføring.
Ikke alle utfordringer er knyttet til oppkjøp, og vår kompetanse innen de nevnte
områdene er overførbare til andre situasjoner, som strategiutvikling, prosesseffektivisering, granskning og verdsettelse til bruk i modellering og forretningsutvikling.
Hva ønsker vi at du skal oppleve når du jobber med oss? Vi ønsker at du føler at
du har kontroll, at aktivitetene skjer på dine premisser. At stor grad av partnerinvolvering gir deg følelsen av at erfaringen vår overføres til deg. Vi skal bruke
tid på det som er viktig for deg, ikke for oss.
Vi lover å levere på dette!
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Jan Møller
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 2914 Solli
N-0230 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
revisorforeningen.no
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
[email protected]
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Registrert revisor Rune Tystad
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver Camilla Brunfelt
Utgivelsesplan 2012
Nr. 1 - Torsdag 16. februar
Nr. 2 - Mandag 4. juni
Nr. 3 - Onsdag 3. oktober
Nr. 4 - Fredag 7. desember
Produksjon
07 Gruppen a.s.
God lesning!
Anders Gjære
Grant Thornton Consulting
www.grant.thornton.no
AKTUELLE
DATOER
12. desember
Terminoppgave og betaling
av moms.
INNHOLD>04>2011
Generasjonsskifte med
A- og B-aksjer
Enklere og billigere med
aksjeselskap
Side 4
Side 12
Aktuelle satser
Side 14
14. desember
Frist for betaling av restskatt
2. termin.
Pensjonssparing for
selvstendig næringsdrivende
Side 16
16. januar
Forberedelser til
årsavslutningen
Terminoppgave og betaling av
arbeidsgiveravgift og skatte­
trekk.
Levering av oppgjørslister og
betaling av utleggstrekk.
20. januar
Levering av årsoppgave for
arbeidsgiveravgift – ved levering
av lønns- og trekkoppgaver på
papir.
Side 17
Sjekkliste ved utleie
av fast eiendom
Side 5
Skjerpede regler for
oppfølging av sykemeldte
arbeidstagere
Side 8
Levering av lønns- og
trekkoppgaver på papir.
Levering av likningsoppgaver
fra bl.a. bank og forsikring.
La arbeidsgiver betale
pendlerkostnadene
31. januar
Side 25
Du skal ha mottatt oppgavene
du trenger til selvangivelsen.
Nye regler for tap på
fordringer
Levering av lønns- og
trekkoppgaver på diskett, CD.
Levering av lønns- og
trekkoppgaver via Altinn.
Levering av likningsoppgaver fra
bl.a. boligsameie, boligselskap.
Frist for levering av aksjonær­
oppgaven (på papir).
Side 26
Lås PC-en din enkelt
Side 9
Den viktige
styrketreningen
Side 10
04:2011 > Side 3
Generasjonsskifte
med A- og B-aksjer
I forhold til arveavgift går ikke rådighet over til gavemottaker
dersom de overførte aksjene, typisk B-aksjer, ikke har utbytterett.
I slike tilfeller vil avgiftsberegningen først gjøres når disse aksjene får
utbytterett ved vedtektsbestemmelse eller avtale.
Ovenstående fremgår nå direkte av
«Håndbok i arveavgift» (publisert på
skatteetaten.no).
Det er ikke uvanlig at det ved generasjonsskifter opprettes aksjeklasser, for
eksempel A- og B-aksjer, hvor kun
B-aksjene overføres til neste generasjon. De overførte aksjene vil typisk
representere en stor del av aksjekapitalen, men vil kunne ha begrenset
stemme- og utbytterett. Det har i
praksis også tidligere vært antatt at
B-aksjene må ha visse rettigheter for
at rådigheten i arveavgiftsmessig forstand skal anses for å ha gått over.
Dette er nå altså presisert og fremgår
direkte av Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift under kapitel «Verdsettelse av aksjer» punkt 3.2.
Opprettelsen av A- og B-aksjer skjer
ved vedtekstsendring og innebærer
ingen skattemessige konsekvenser for
de eksisterende aksjeeierne.
Ofte er det slik at B-aksjene som skal
overføres, representerer en stor del av
aksjekapitalen, men for øvrig har
Side 4 > 04:2011
begrensinger i forhold til stemmeeller utbytterett. Arveavgiftsberegningen skiller ikke mellom A- og
B-aksjer, men verdsetter disse likt
uavhengig av hvilke rettigheter aksjeklassene har.
Eksempelvis kan det opprettes to
aksjeklasser med til sammen
100 aksjer à kr 1000. Det kan være
1 A-aksje, men vedtektsbestemt at
denne skal kunne stemme for 90 %
av stemmene og ha 90 % av utbyttet.
B-aksjene vil da ha svært begrensede
rettigheter, men likevel representere
99 % av aksjekapitalen.
Rådighetsovergangen
Det fremgår at en gave først er gitt på
det tidspunkt giveren har gitt fra seg
rådigheten eller en vesentlig del av
denne. Dette fremgår direkte av arveavgiftsloven. Det nye er presiseringen
i håndboka om at råderetten over
B-aksjene først går over på det tidspunktet B-aksjene får ubetinget rett
til utbytte, enten ved vedtektsbestemmelse eller avtale. Alternativt på det
tidspunktet A-aksjen med de vesent-
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
ligste eierbeføyelsene overdras til mottaker av B-aksjene slik at mottaker får
kontrollen over selskapet. Mottaker
vil da kunne bestemme utbytterett for
B-aksjene, omgjøre aksjene til en
aksjeklasse og ha full kontroll over
om og hvordan utbytte skal utdeles.
Dette betyr at i eksempelet over vil
råderetten ikke anses for å ha gått
over. Håndboka er taus i forhold til
hvor stor del av utbyttet B-aksjene
eventuelt må ha. Enkelte hevder at
skal man være sikker, må B-aksjene
ha rett til den vesentligste delen av
utbyttet, altså over 50 % i forhold til
A-aksjene, men dette er ikke avklart.
Det er videre usikkert om vurderingen skal skje i forhold til utbytte pr.
aksje eller i forhold til samlet utbytte.
Konsekvenser av at det fattes vedtak
om utsatt rådighet er at B-aksjene
først avgiftsberegnes på et senere tidspunkt etter at rådigheten faktisk
anses overdratt. Det opplyses i håndboka at B-aksjene i slike tilfeller kan
tilbakeføres til giver uten at det får
arveavgiftsmessige konsekvenser.
Sjekkliste ved utleie
av fast eiendom
Det finnes mange fallgruver i forbindelse med utleie av fast
eiendom og merverdiavgift. Les om hva du bør være oppmerksom
på hvis du driver med utleie av fast eiendom.
Frivillig registrering
Utleie av fast eiendom skal faktureres
uten merverdiavgift med mindre
utleier er frivillig registrert. En virksomhet som leier ut fast eiendom til
leietaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret, kan være frivillig
registrert for slik utleie og dermed
fakturere utleien med merverdiavgift.
Hvis selskapet er frivillig registrert,
skal dette fremgå av registrerings­
bevitnelsen virksomheten har mottatt
fra skatteetaten. Ved henvendelse til
skattekontoret vil man også kunne få
opplysninger om virksomheten er
frivillig registrert for utleie.
Utgående avgift
Husleie kan bare faktureres med merverdiavgift hvis utleier er frivillig
registrert for utleien. Utleier kan bare
fakturere sine avgiftsregistrerte leietakere med merverdiavgift. Er virksomheten frivillig registrert og fakturerer
husleie med merverdiavgift, må det
kontrolleres at alle leietakere er regi­
strerte virksomheter. Det er kun de
lokalene utleier leier ut til registrerte
leietakere som kan inngå i den frivillige registreringen. Det vil ikke være
nok at leietaker driver registreringspliktig virksomhet, leietaker må
faktisk være regi­strert i merverdiavgiftsregisteret. Det er også et vilkår at
leietaker bruker lokalene i den registrerte virksomheten. Har utleier både
avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregistrerte leietakere, skal utleier fakturere
husleie både med og uten avgift.
Inngående avgift
Utleier som er frivillig registrert for
utleie, vil ha fradragsrett for inngående avgift. Har utleier utleie både til
avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregi­
strerte leietakere, må utleier foreta en
fordeling av inngående avgift. Det vil
kun være den inngående avgiften som
gjelder lokaler utleid til avgiftsregi­
strert virksomhet, utleier har rett til
fradrag for. For kostnader som gjelder
både lokaler som er utleid til avgifts­
registrerte og til ikke- avgiftsregistrerte leietakere, må det foretas en
fordeling.
Fordelingsnøkkel
Har utleier utleie av kombinerte bygg,
det vil si både utleie til avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregistrerte leie­
takere, må utleier sette opp en
for­delingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen
skal gjenspeile bruken av bygget, og gi
grunnlag for fradragsføring av inngående avgift. For byggekostnader er det
gitt anvisning på at disse kan fordeles
basert på antall kvadratmeter. Felles
driftsutgifter fordeles etter omsetning.
Også andre fordelingsnøkler er i praksis godtatt, så lenge det kan godtgjøres
at den valgte fordelingsnøkkelen gjenspeiler bruken. Virksomheten må
kunne dokumentere fordelingsnøkkelen som er lagt til grunn, og også at
fordelingsnøkkelen er blitt endret ved
skifte av leietakere, eller når leietakere
har endret sin bruk av lokalene.
Tomme lokaler
Blir lokaler stående tomme, har utleier
ikke lenger fradragsrett for inngående
avgift knyttet til lokalene. Tomme er
lokalene når det ikke lenger er et virksomt leieforhold knyttet til lokalene.
Det må fremgå av regnskaps­
dokumentasjonen at utleier ikke har
fradragsført inngående avgift knyttet
til tomme lokaler.
Rådgiver
merverdiavgift
Camilla Brunfelt,
Revisorforeningen
Fremleie
Ved fremleie må det være en ubrutt
kjede av registrerte utleiere for at
lokalene skal omfattes av den frivillige registreringen. Utleier må kontrollere at leietakere som fremleier
lokaler, er frivillig registrert for sin
fremleie. Det er også utleier som er
ansvarlig for at lokalene i siste ledd
anvendes av en registrert leietaker.
Det er ikke nok at den som fremleier
garanterer for dette, den som er i
lokalene må faktisk være registrert i
merverdiavgiftsregisteret for at lokalene skal inngå i utleiers frivillige
registrering.
Nybygg, ombygging eller
påbygging
Har utleier foretatt nybygging,
ombygging eller påbygging, må det
kontrolleres at utleier har ventet med
fradragsføring av inngående avgift til
leietaker er på plass. I perioden før
man har fått leid ut lokalene, oppnår
man ikke løpende fradragsrett for
inngående avgift. Lokalene anses
utleid når det foreligger en bindende
leiekontrakt mellom partene.
Inngående avgift på kostnader
pådratt i perioden før leietaker er på
plass, vil man kunne oppnå fradrag
for ved å søke om tilbakegående
avgiftsoppgjør. Det er et vilkår for å
oppnå tilbakegående avgiftsoppgjør
at bygget leies ut innen seks måneder
etter at lokalene stod ferdige. Tidligere var det tilstrekkelig at det var
inngått en bindende leiekontrakt
mellom partene. Skattedirektoratet
har imidlertid innskjerpet praksis og
uttalt at tilbakegående avgiftsoppgjør
først oppnås når leiekontrakt er effek04:2011 > Side 5
tuert. For at leieforholdet skal anses
effektuert er det ikke et absolutt krav
om at leietaker fysisk har begynt å
bruke lokalet, men det må foreligge
en juridisk rett for leietaker til å bruke
lokalet og en plikt til å betale leie.
For hver ny leietaker som kommer på
plass, må det søkes om tilbakegående
avgiftsoppgjør. Man trenger ikke
melde fra om at den frivillige registreringen er utvidet med nye arealer,
men hvis man ønsker å oppnå fradrag
for inngående avgift på kostnader
som er påløpt før utvidelsen, må det
søkes om tilbakegående avgiftsoppgjør. Man kan dermed ikke bare ta
med tidligere påløpt avgift i sitt
avgiftsoppgjør.
Det vil kun være ved førstegangsutleie
at det kan bli aktuelt å søke om tilbakegående avgiftsoppgjør. Har lokalene
tidligere vært utleid til ikke-avgifts­
registrert leietaker, vil det ikke være
adgang til tilbakegående avgiftsoppgjør. Dette fordi kostnadene anses
pådratt i perioden utleier drev ordinær utleie av fast eiendom som er
virksomhet utenfor merverdiavgifts­
loven.
Side 6 > 04:2011
Bygg til flere formål
Har utleier oppført nybygg, gjort
ombygging eller påbygging av et bygg
som skal brukes til flere formål, må
byggekostnadene fordeles. Utbygger
oppnår kun fradrag for inngående
avgift for den delen som skal benyttes
av registrert leietaker, til registreringspliktig virksomhet. Når bygget skal
brukes til flere formål, må utleier
sette opp en fordelingsnøkkel for fradragsføring av inngående avgift.
Justering
For bygg som er oppført, påbygd eller
ombygd etter 1.1.2008, må det foretas
justering av fradragsført inngående
avgift når bruken av bygget endres.
Allerede ved nybygging, ombygging
eller påbygging av eiendom skal
utleier lage en særskilt regnskapsoppstilling over justeringsforpliktelser og
-rettigheter knyttet til eiendommen.
Ved endret bruk skal utleier foreta en
justering av inngående avgift. Justering vil medføre at utleiers fradrag for
inngående avgift blir justert ned eller
opp, avhengig av bruken av lokalene.
Går bruken av lokalene fra en regi­
strert leietaker til en ikke registrert
leietaker, må utleier foreta en negativ
justering av fradragsført inngående
avgift. Motsatt vil det foreligge rett til
mer fradrag dersom leietaker går fra å
være ikke-registrert til å bli registrert
leietaker.
Salg av eiendom eller omorganisering
Hvis utleier selger eiendommen, eller
det foretas en omorganisering av
utleiers virksomhet, må utleier være
oppmerksom på justeringsforpliktelse
eller justeringsrett som hviler på bygget. Ved salg eller omorganisering må
utleier i utgangspunktet gjøre opp sin
justeringsforpliktelse. Utleier kan
imidlertid avtale at ny eier av bygget
skal overta denne forpliktelsen. Ved
salg eller omdanning må utleier etab­
lere avtale om overtakelse av justeringsrett eller -plikt.
Sjekkliste
Skatteetaten har utarbeidet en sjekkliste for virksomheter som driver med
utleie av fast eiendom. Sjekklisten er
satt opp på bakgrunn av erfaringer fra
skatteetatens kontroller på området.
Sjekkliste
Utleie av fast eiendom og merverdiavgift
Virksomhetens navn:
Ja
Nei
Kommentar
Er virksomheten frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg
eller anlegg? Det skal fremgå særskilt av registreringsvedtaket
at det foreligger en slik registrering
Utgående mva:
• Har virksomheten beregnet utgående avgift på all utleie av lokaler som
leie­takerne bruker i avgiftspliktig virksomhet?
Inngående mva:
• Er det benyttet rett fordelingsnøkkel for inngående mva ved utleie til både
avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige leietakere?
• Har virksomheten dokumentert hvordan fordelingsnøkkelen er beregnet?
• Blir fordelingsnøkler endret ved skifte av leietakere?
• Sørger virksomheten for å ikke fradragsføre mva på kostnader til tomme lokaler?
Fremleie:
• Er det krevd fradrag for mva uten at det er kontrollert om fremleier(ne)
er frivillig registrert?
• Er den som bruker lokalene avgiftspliktig?
Nybygging, ombygging eller påbygging av næringseiendom:
• Har virksomheten ventet med fradrag for mva til leiekontrakt med avgifts­
pliktig leietaker er på plass?
NB! Man må sende inn ny søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør for hvert
nye leieforhold. Retten til tilbakegående avgiftsoppgjør forutsetter at leiefor­
holdet har begynt å løpe, og man kan kun søke om oppgjør for førstegangsutleie
av lokalene
• Har virksomheten gjort riktig fordeling av byggekostnader til bygg med blandet
formål (for eksempel forretningslokaler og bolig)?
• Har virksomheten laget en særskilt regnskapsoppstilling over justeringsforpliktelser og -rettigheter ved nybygging, ombygging eller påbygging av eiendom?
• Har virksomheten sørget for justering av mva knyttet til påkostninger ved endret
bruk av lokaler/eiendom, for eksempel ved bytte av leietaker eller endret avgiftsstatus hos leietaker?
Salg av eiendom eller omorganisering:
• Har virksomheten fått etablert avtale om overdragelse av justeringsforpliktelse
ved overdragelse av eiendommen (for eksempel ved fisjon/fusjon)?
­
Mer informasjon?
Sjekk Merverdiavgiftshåndboken eller
skatteetaten.no/handboker hvor du i
kapittel 2–3 kan lese om frivillig regi­
strering. I kapittel 8 kan du lese om
fradrag for inngående mva og i kapittel
9 står det om justering og tilbakeføring
av mva.
04:2011 > Side 7
Skjerpede regler
for oppfølging av
sykemeldte arbeidstakere
Endringer i arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven skjerper kravene til
arbeids­givers oppfølging av sykemeldte
arbeidstakere.
Nye regler
I vår la regjeringen frem forslag til nye
regler for oppfølging av sykemeldte
arbeidstakere. Med virkning fra 1. juli
i år ble disse endringene tatt inn i
arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.
Formålet med endringene er å sikre et
tidligere, tettere og mer forpliktende
samarbeid om oppfølging av sykemeldte. Det er også en målsetning å få
økt bruk av gradert sykemelding og å
bidra til redusert sykefravær og forhindre langvarige sykefraværsløp.
Oppfølgingsplan innen fire uker
Ifølge de nye reglene skal arbeidsgiver,
så fremt det ikke er åpenbart unødvendig, ta initiativ til at det utarbeides
en oppfølgingsplan sammen med
arbeidstakeren. Planen skal utarbeides
så snart som mulig, og senest innen
fire uker etter sykemeldingen (mot
tidligere seks uker).
Oppfølgingsplanen skal beskrive hva
som skal til for at den sykemeldte skal
komme helt eller delvis tilbake i
arbeid, og skal blant annet inneholde
en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne, samt aktu-
Side 8 > 04:2011
Advokat Lars
Kokkvold
Advokatfirmaet
Haavind AS
Advokatfullmektig
Stine Haukebø,
Advokatfirmaet
Haavind AS
elle tiltak arbeidsgiver kan igangsette,
eventuelt behov for ekstern bistand og
en plan for videre oppfølging.
hjelpe den sykemeldte tilbake i arbeid.
Oppfølgingsplanen skal oppdateres på
møtet.
Kopi av oppfølgingsplanen skal i
henhold til de nye reglene sendes til
sykemelder (normalt legen) senest
fire uker etter at planen er utarbeidet.
Etter at dialogmøtet er avholdt, og
senest innen ni uker etter sykemelding, skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplanen og gi melding til NAV
om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte er overholdt.
I tillegg skal det gis opplysninger om
sykemelder er innkalt til og har deltatt på dialogmøtet.
Dialogmøte 1 innen sju uker
Arbeidsgiver har i utgangspunktet
plikt til å innkalle arbeidstakeren til
et dialogmøte senest innen sju uker
etter sykemeldingen (mot 12 uker
tidligere). Plikten til å innkalle til dialogmøte er ved regelendringene utvidet fra å gjelde de som er helt
sykemeldte til også å gjelde de som er
delvis sykemeldte.
På dialogmøtet skal også sykemelder
delta, med mindre arbeidstakeren
ikke ønsker det, eller det ikke ansees
hensiktsmessig. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal også
denne være representert på møtet.
Målet med dialogmøtet er å finne
løsninger i virksomheten som kan
Dialogmøte 2 innen 26 uker
Innen åtte uker etter den første sykemeldingen, må sykemelder fylle ut en
utvidet sykemelding. Hvis sykemeldingen forlenges, og senest innen 26
uker, har NAV ansvar for å innkalle
til et dialogmøte 2. Både arbeidsgiver
og arbeidstaker er pliktige til å delta,
mens sykemelder skal delta hvis det er
hensiktsmessig. Arbeidsgiver skal
sende oppfølgingsplanen til NAV
minst én uke før møtet.
I møtet skal partene planlegge og
avklare mulige løsninger. NAV skal
bidra med kompetanse om aktuelle
tiltak og muligheter, og skal om nødvendig så tidlig som mulig vurdere
behovet for arbeidsrettede tiltak eller
rehabilitering.
Hvis arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV mener det er behov
for det, skal dialogmøte 2 fremskyndes. Etter de nye reglene kan hver av
”
partene også kreve et dialogmøte tre.
Det er i så fall NAV som skal innkalle
til og avholde dette møtet.
Sanksjoner ved manglende
oppfølging
Etter lovendringene er NAV gitt myndighet til å ilegge arbeidsgiver et
gebyr på kr 5160 (6x rettsgebyret) der-
GEBYR: Etter lovendringene er NAV gitt myndighet til
å ilegge arbeidsgiver et gebyr dersom arbeidsgiver ikke
følger opp sitt ansvar i oppfølgingsarbeidet.
som arbeidsgiver ikke følger opp sitt
ansvar i oppfølgingsarbeidet.
Før gebyr ilegges, vil NAV sende varsel med frist på tre uker til å rette opp
i eventuelle manglende tiltak.
Arbeidstaker har plikt til å medvirke
og kan tape retten til sykepenger ved
manglende deltakelse i oppfølgingen.
Sykemelder som uten grunn unnlater
å møte til sju dialogmøter i løpet av
en periode på 24 måneder, kan ilegges et gebyr på kr 10 320 (12x rettsgebyret).
Lås PC-en din enkelt
Det er en god vane alltid å sørge for at PC-en din er i låst
modus når du forlater plassen. Da sikrer du at ingen får tilgang til
dine eller bedriftens data. Dette kan gjøres kjapt og enkelt.
Hurtigkombinasjon
Hvis PC-en din har windows-tast, er det enklest å bruke
hurtigkombinasjonen Windowstast + L for å låse PC-en.
Dersom du ikke har windows-tast på ditt tastatur, kan du
benytte hurtigkombinasjonen Ctr+Alt+Del, og velge Lås
maskinen.
Opprett snarvei
Du kan også opprette en snarvei på skrivebordet som låser
PC-en når du klikker på den. Dette gjør du på følgende
måte:
Avdelingsleder
Marius Jensen,
Intility Servicedesk
3.Velg ønsket skjermbeskytter.
4.Angi antall minutter før den skal aktiveres
(for eksempel 10 eller 15 minutter).
5. Huk av for Passordbeskyttet gjenopptakelse.
6. Klikk OK.
Nå vil skjermbeskytteren startes og PC-en låses hvis den
har stått inaktiv i 10 eller 15 minutter.
1. Høyreklikk på skrivebordet og velg NY –> Snarvei.
2.Veiviseren for snarveier starter. Lim inn følgende tekst i
feltet for plassering:
%windir%\system32\rundll32.exe user32.
dll,LockWorkStation
3.Klikk Neste.
4.Gi snarveien et navn, for eksempel Lås datamaskinen.
5. Klikk Fullfør.
Kombinere passordbeskyttelse med skjermsparer
Hvis du vet med deg selv at du fort vil glemme å låse maskinen når du forlater den, kan det være greit å kombinere
passordbeskyttelse med skjermspareren. Da vil PC-en automatisk låses når skjermspareren aktiveres. Det kan gjøres på
følgende vis:
1. Høyreklikk på skrivebordet og velg Egenskaper
(Windows XP) eller Tilpass (Windows 7).
2.Velg Skjermbeskytter.
04:2011 > Side 9
Den viktige styrketreningen
Fysioterapeut Ingrid
Fearnley, Volvat
De fleste av oss har lange, stillesittende arbeidsdager som i liten grad
stimulerer muskel- og benmassen vår.
Muskelmassen reduseres gradvis fra
ca. 35–40-årsalderen og styrketrening
bidrar til å opprettholde og ev. øke
nivået. Voksne som ikke trener styrke,
og som ikke utsettes for aktiviteter
som setter krav til styrke, kan tape ca.
en halv kilo muskelmasse i året fra
omkring 50-årsalderen.
Skjelettet svekkes også gradvis, spesielt
hos kvinner etter overgangsalderen, og
et godt grunnlag for sterk benbygning
legges ved å belaste skjelettet tungt.
Styrketrening påvirker kroppssammensetningen vår ved at vi kan få mer
muskelmasse og mindre fettmasse.
Side 10 > 04:2011
Styrketrening er viktig for å mestre de daglige kravene som
stilles oss – alt fra lange monotone arbeidsdager, løfting/bæring
av små barn, husarbeid, handling osv. Styrketrening er også viktig
for å vedlikeholde muskel- og benmassen vår.
Således bidrar styrketrening også til
økt forbrenning. Styrketrening gir
andre helsegevinster også som gunstig
blodsukkerregulering og redusert fare
for utvikling av angst og depresjon.
Bør tilpasses individuelt
Forskning viser at styrketrening bør
tilpasses individuelt for å gi maksimal
effekt. Mange trener styrke i gruppetimer, men dette blir gjerne for lett
etter hvert i forhold til de kravene
som stilles til styrketrening. Men
gruppetimer kan være et fint sted å
starte for en nybegynner!
Styrketrening handler først og fremst
om riktig teknikk, og med innlagt
progresjon og variasjon i treningen er
styrketrening ypperlig for å forebygge
plager og skader.
Fokus på de store muskelgruppene er
fornuftig og vil lettest gi raske resultater, forutsatt at man trener styrke
etter dagens anbefalte treningsprinsipper. Dersom du er nybegynner,
ville jeg vurdert å koste på meg et par
timer med personlig trener slik at du
vet at det du driver med både er riktig
og effektivt!
Ulike måter
Det finnes ulike måter å trene styrke
på, avhengig av hva man er ute etter å
påvirke i kroppen. De vanligste formene er: maks styrke, kroppsbyggertrening og utholdende styrketrening.
De ulike metodene varierer i antall
repetisjoner, prosent av RM (dvs. den
tyngste vekten man klarer å løfte en
gang), og hvor mange sett man tar pr.
muskelgruppe.
Krav til stabilitet
Styrketrening stiller krav til stabilitet,
særlig når vi trener med frivekter. For
nybegynnere kan det være lurt å
starte i apparater, slik at stabiliseringskravet ikke er for stort. En
annen anbefalt måte å komme i gang
på, er, som tidligere nevnt, utholdende styrketrening der repetisjonene
er mange og vekten liten (som for
eksempel i en styrkegruppetime).
Det er meget viktig i styrketrening å
starte forsiktig. Korrekt utførelse har alt
å si for at øvelsen skal virke som tiltenkt
og ikke minst for å unngå overbelastning og skader. Vekt må aldri økes på
bekostning av riktig teknikk!!
Gradvis økning
Etter hvert som teknikken sitter, er
det som i all trening viktig å utfordre
seg selv – flytte seg ut av komfort­
sonen. Det er viktig å «pushe» seg selv
det lille ekstra for at kroppen skal
utfordres. Kroppen venner seg raskt
til nye belastninger, og det er viktig å
øke den gradvis jevnt og trutt for å få
effekt.
Anbefalinger for styrketrening
De internasjonale anbefalingene for
styrketrening er:
2–3 ganger pr. uke, 8–12 repetisjoner
på 75 % av en RM (dvs. at den 12
repetisjonen er skikkelig tung!), minst
et sett med 8–10 øvelser.
Feil teknikk og tunge vekter
Hyppigste skadeårsak i forbindelse
med styrketrening er feil teknikk og
for tunge vekter. Dette sammen med
ugunstig kroppsholdning byr lett på
problemer. Det er superviktig aldri å
løfte tyngre vekter enn at du greier
det med god teknikk. Vi er særlig
opptatt av å innlære god kroppsholdning. Dette gjelder for alt vi gjør i
dagliglivet, men er enda viktigere når
det gjelder styrketrening siden vi da
også øker belastningen på de ulike
strukturene i kroppen. Kroppen tåler
bedre belastning dersom den er i
leddmessig og muskulær balanse.
Glem ikke baksiden
Mange av oss har en hverdag sittende
foran en pc. Dette gir et ugunstig
holdningsmønster som skaper stram
forsidemuskulatur, og svak baksidemuskulatur. Som fysioterapeut ser vi
ofte overbelastninger i armer og
skuld­re som resultat av en ugunstig
arbeidsstilling. En tendens innen
styrk­etrening har også vært fokus på
forsidemuskulatur som bryst, buk og
forside overarm. Men vel så viktig er
baksiden, som hjelper oss med god
kroppsholdning. Så jeg vil si at setemuskulatur, ryggmuskulatur og muskulatur mellom skulderbladene er
spesielt viktig å huske på når du trener
styrke, også for å forebygge arbeids­
belastninger. For å unngå overbelastninger og skader er det også viktig å
lytte til kroppens signaler. Det er viktig ikke å fortsette i samme spor dersom man merker vondter som melder
seg. Finn ut hvor de kommer fra, ta
noen ekstra dagers hvile eller endre på
noe av det du gjør. I forbindelse med
styrketrening er restitusjon, altså
hvile, kjempeviktig, og vi sier gjerne
at du trenger 48 timer mellom øktene.
Når du starter styrketreningen
Tips når du skal i gang med styrketrening er:
– Ha fokus på god kroppsholdning.
– Lær deg teknikken for hver øvelse
skikkelig!
– Ikke begynn med for tung motstand – øk heller når du kjenner at
du kan øvelsen.
–Varier treningen din.
– Lytt til kroppen! Ikke start for
hardt.
Lykke til!
Kilder:
Helsedirektoratet. Aktivitetshåndboken,
fysisk aktivitet i forebygging og behandling, 2008.
Raastad et al, 2010: styrketrening i
teori og praksis, Gyldendal Norsk
­Forlag AS.
Endringer i
permitterings­
reglene
Som del av Regjeringens tiltakspakke i 2009 ble permitterings­
regelverket endret slik at
permit­teringsperioden ble forlenget
fra 30 til 52 uker fra 1. februar
2009. Antall lønnspliktdager ved
permitteringer ble redusert fra ti til
fem dager fra 1. april. Fra 1. juli
samme år fikk flere permitterte
rett til dagpenger ved at kravet om
permitteringsgrad ble redusert fra
50 til 40 prosent.
Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2012 at den maksimale dagpengeperioden ved permittering
reduseres til 30 uker fra 1. januar
2012. For å unngå at folketrygden
finansierer normale lønnskostnader, foreslår Regjeringen også at
antall lønnspliktdager økes til ti
dager igjen. Samtidig foreslås det
at kravet til arbeidstidsreduksjon
for å kunne motta dagpenger ved
permittering igjen settes til 50 prosent, tilsvarende som for andre
dagpengemottakere. Ved endringer
i situasjonen i arbeidsmarkedet
skal det gjøres en ny vurdering av
permitteringsregelverket.
04:2011 > Side 11
Enklere og billigere med
aksjeselskap
Inngangsbilletten for å stifte aksjeselskap senkes til
30 000 kroner og innskuddet kan bekreftes av bank i stedet for av
revisor. Flere forenklinger skal gjøre aksjeselskapsformen mer
attraktiv for næringsdrivende.
Advokat Gudmund Knudsen har på
oppdrag fra Justis- og politidepartementet foreslått forenklinger i aksjeloven.
kan vedtas før regnskapet for regnskapsåret 2011 er fastsatt og vedtatt av
generalforsamlingen.1
30 000 kroners-selskapet
For å kunne gjennomføre en kapitalnedsettelse er det dessuten et krav om
at det ikke er «negativt» utbyttegrunnlag i selskapet i balansen for
siste regnskapsår.2 Det kan heller ikke
vedtas kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene dersom dette
fører til at egenkapitalen blir lavere
enn det som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksom­
heten. Det må i den sammenheng tas
hensyn til faktiske og forventede tap
og underskudd etter 1. januar det året
utbyttet vedtas.
Tre av Knudsen-utredningens forslag
ble ansett som så viktige og uproblematiske at de ble fremmet som egne
lovforslag i en egen proposisjon i september i år, uavhengig av behandlingen av de øvrige forslagene i
utredningen. Dette gjelder:
• Minstekravet til aksjekapital senkes
fra 100 000 kroner til 30 000 kroner
• Aksjekapitalen kan benyttes til å
dekke stiftelseskostnader, bl.a.
­gebyret til Foretaksregisteret
• Bank eller annen finansinstitusjon
kan bekrefte aksjeinnskudd som
utelukkende gjøres opp med penger
Med unntak av forslaget om å senke
minstekravet til aksjekapital gjelder
forslagene også for allmennaksjeselskaper (ASA).
I skrivende stund er ikke forslagene
vedtatt. Ambisjonen er imidlertid at
lovendringene skal tre i kraft tidlig i
2012, uttalte justisminister Knut
­Storberget på pressekonferansen der
lovforslaget ble presentert. Selskaper
som stiftes før de nye reglene er trådt i
kraft må fortsatt stiftes med 100 000
kroner i aksjekapital.
Kapitalnedsettelse
Etter at lovendringen er trådt i kraft,
kan i utgangspunktet alle aksjeselskaper sette ned aksjekapitalen til
kr 30 000 ved et vedtak i generalforsamlingen og utbetale differansen.
Dette må imidlertid skje etter reglene
i aksjeloven kapittel 12, noe som bl.a.
innebærer at kapitalnedsettelsen ikke
Side 12 > 04:2011
Stiftelseskostnader
Med stiftelseskostnader menes utgifter
som påløper i forbindelse med stiftelsen
av selskapet. Dette kan for eksempel
være honorar til advokat i forbindelse
med utarbeidelse av vedtekter og stiftelsesdokumentet, verdsettelser og regi­
streringsgebyr til Foretaksregisteret.
Etter dagens regler må aksjonæren
1 I perioden fra 1. januar til regnskapet er
fastsatt er det også mulig å basere
kapitalnedsettelsen på en revidert
mellombalanse, men dette alternativet må
anses som mindre praktisk. Mellombalansen
må utarbeides og revideres etter de samme
reglene som for årsregnskap, balansedagen
kan ikke ligge mer enn seks måneder tilbake
i tid, men ha en balansedag før 31. desember
i forrige regnskapsår.
2Etter aksjeloven § 12-2 (2) skal det være full
dekning for selskapets bundne egenkapital
etter aksjelovens § 8-1 første ledd. Dette
innebærer at posten «annen egenkapital» i
balansen minst må være like stor som
summen av balanseført forskning og
utvikling, goodwill og netto utsatt
skattefordel, pålydende verdi av egne aksjer,
kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til
8-9 (lån til aksjonærer m.v.), samt den delen
av årsoverskuddet som eventuelt skal
avsettes til et bundet fond.
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
skyte inn et beløp som dekker disse
kostnadene i tillegg til aksjekapitalen,
såkalt overkurs, dersom selskapet skal
dekke stiftelseskostnadene.
Denne reglen foreslås nå endret slik at
selskapet kan dekke stiftelseskostnadene av aksjeinnskuddet, men bare i
den utstrekning utgiftene ikke er høyere enn aksjeinnskuddet.
Bekreftelse av innskuddet
Revisor skal bekrefte at selskapet har
mottatt aksjeinnskuddet. Det skal nå
åpnes for at en finansinstitusjon, for
eksempel en bank, skal kunne bekrefte aksjeinnskuddet når dette utelukkende skal gjøres opp i penger.
Dette skal gjelde både ved stiftelse og
ved kapitalforhøyelse.
Når det gjelder innskudd av annet
enn penger, for eksempel aksjer, et
driftsmiddel eller en igangværende
virksomhet, må innskuddet fortsatt
bekreftes av revisor. Dette gjelder
også for selskaper som velger bort
revisjon av regnskapene for fremtiden.
Andre forslag
Aksjeselskapet som foretaksform er
velkjent og velregulert, men mange
næringsdrivende opplever aksjeselskapet som lite fleksibelt, for eksempel
når det gjelder reglene for å ta overskuddet ut fra selskapet som utbytte.
I utredningen foreslås det ikke en
egen forenklet lov for de aller minste
selskapene eller selskaper med bare en
aksjonær. Det foreslås imidlertid en
rekke større og mindre endringer for
at aksjeselskapet fortsatt skal være den
organisasjonsformen som foretrekkes
av de fleste som vil drive næring med
begrenset personlig ansvar.
Det er foreløpig usikkert når departementet vil fremme et konkret lovforslag
om disse andre forslagene fra utredningen. Vi skal likevel se nærmere på de
viktigste av disse forslagene.
Utbytte
Reglene for når og hvordan et aksjeselskap kan dele ut overskuddet som
utbytte til aksjonærene, er strenge og
en viktig årsak til at mange velger
andre foretaksformer, for eksempel
NUF. Utbytte kan bare deles ut med
grunnlag i det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Dette innebærer at dersom et AS for
eksempel selger en eiendom eller
aksjer med gevinst i januar 2011 kan
ikke aksjonærene få utdelt gevinsten
før på ordinær generalforsamling for
2011, som tidligst kan avholdes i
januar 2012.
I utredningen foreslås det at ekstra­
ordinært utbytte kan deles ut med
grunnlag i en mellombalanse. Dermed vil det bli mulig å dele ut slike
opptjente inntekter samme år som de
er opptjent.
Etter dagens regler er rammen for
hvor stort utbytte som kan deles ut,
en teknisk beregning der det tas
utgangspunkt i selskapets frie egen­
kapital fra forrige regnskapsår, slik
denne størrelsen vises i regnskapet.
Det kan ikke tas hensyn til at den
reelle egenkapitalen kan være større
fordi virkelig verdi av eiendelene er
høyere enn bokført verdi. I tillegg er
det krav om at egenkapitalen skal
være forsvarlig.
Dette foreslås endret. Det grunnleggende vilkåret for å kunne dele ut
utbytte skal være at selskapet etter
utdelingen fortsatt har en forsvarlig
egenkapital og tilstrekkelig likviditet
til å dekke sine forpliktelser ved forfall. I motsetning til etter dagens
regler vil det også bli mulig å dele ut
utbytte i perioden fra 1. januar til
regnskapet for forrige regnskapsår er
godkjent av generalforsamlingen.
Utbyttereglene blir dermed mer smidige og fleksible, men merk at det
ikke foreslås endringer i styrets ansvar
for ulovlige utdelinger. I mange tilfel-
ler vil aksjonærene dessuten ha plikt
til å betale tilbake ulovlig utdelt
utbytte, i hvert fall i små selskaper.
Kapitalnedsettelser
Det foreslås en viss oppmykning i
adgangen til å gjennomføre kapitalnedsettelser. Også kapitalnedsettelser
skal kunne gjennomføres med
utgangpunkt i en mellombalanse, og
rammen for hva som kan utbetales,
skal være den samme som det som
kan utdeles som utbytte. Fristen for
varsling av kreditorene foreslås forkortet fra to måneder til fire uker.
Aksjonærlån
Rammen for hva som kan ytes som
lån eller sikkerhetsstillelse til aksjonær
eller nærstående til aksjonær skal fortsatt være den samme som det som
kan utdeles som utbytte. Det foreslås
imidlertid en oppmykning av det
absolutte forbudet mot at selskapet
yter lån eller finansieringshjelp til den
som erverver aksjer i selskapet. Det
skal bli tillatt å yte slik finansieringsbistand, forutsatt at beløpet ligger
innenfor utbyttegrunnlaget og er
godkjent av generalforsamlingen med
to tredjedels flertall (flertall som for
vedtektsendringer).
det å oppheve overkursfondet og at
beløp som står på overkursfondet,
skal tilføres selskapets frie kapital slik
at beløpet eventuelt skal kunne deles
ut som utbytte.
Stiftelse av aksjeselskap
Et av formålene med utredningen var
å foreslå regler som skal gjøre det
enklere og billigere å stifte aksjeselskap. Vi har allerede nevnt forslagene
om at bank eller finansinstitusjon
kan bekrefte kontantinnskudd og at
aksjekapitalen kan benyttes til å
dekke stiftelseskostnadene.
Av andre forslag kan vi nevne forslaget om å redusere minstekravet til
innholdet i vedtektene og å oppheve
kravet til at det må utarbeides
åpningsbalanse.
I dag kreves det at stiftelsesdokumentet må være på papir og underskrives
fysisk av stifterne. I utredningen foreslås at det alternativt kan utvikles en
elektronisk løsning der dokumentene
kan opprettes og undertegnes elektronisk og sendes inn via Altinn som en
del av registreringsmeldingen.
Det foreslås dessuten at norske datterselskaper fritt skal kunne yte lån til
utenlandsk morselskap i EØS-området.
I tillegg til at minste aksjekapital
reduseres fra 100 000 kroner til
30 000 kroner foreslås det regler om
at inntil halvparten av aksjeinnskuddet som skal gjøres opp kontant, kan
innbetales på et senere tidspunkt.
Egne aksjer
Aksjeselskapets organisasjon
Adgangen for selskapet til å eie aksjer i
seg selv (egne aksjer) skal mykes opp
ved at selskapet skal kunne eie mer
enn 10 %, som er dagens grense. Dette
vil bl.a. kunne gjøre det lettere å gjennomføre generasjonsskifter og la
ansatte bli medeiere i selskapet, argumenteres det for i utredningen. Etter
dagens regler erverves egne aksjer ved
at generalforsamlingen gir styret fullmakt til å erverve slike aksjer. Fullmakten kan maksimalt gjelde for 18
måneder, men i utredningen foreslås
fullmaktsperioden forlenget til fem år.
Generalforsamling og styre skal fortsatt være obligatoriske organer, men
det foreslås å løse opp i mange av
formkravene som fremgår av aksje­
loven. Særbestemmelsene for aksjeselskaper med aksjekapital over tre
millioner kroner foreslås opphevet
slik at også disse selskapene kan velge
ikke å ha daglig leder eller velge å ha
styre med bare ett eller to styremedlemmer. (Forslaget får ikke betydning for ansattes rett til å velge
styremedlemmer i selskaper med over
30 ansatte).
Overkursfondet
Forenklingene i reglene om selskapets
organisasjon skal ikke gjelde for allmennaksjeselskaper (ASA).
Overkursfondet består av innskudd
som er innbetalt til selskapet utover
aksjekapital. I utredningen foreslås
04:2011 > Side 13
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.11.2011
AVGIFTSSATSER
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 %*
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 % Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0 %
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Merverdiavgift
Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 %
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0 %
0%
Av de neste 330 000
6 %
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Fribeløp for gaver
kr 37 821 kr 37 821
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M= Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
1. termin
2. termin
3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A
15.03.
16.05.
15.07. 15.09. 15.11. 16.01. M
11.04.
10.06. 31.08. 10.10. 12.12.
10.02.
F
E
15.03. 15.02.
15.05. 15.04.
15.09.
15.11.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr 860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr 1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente)
Fra 01.01.til 20.06.2011
Fra 01.07.til 31.12.2011
9,00 % p.a.
9,25 % p.a.
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret
Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for
både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen
er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes
det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for
upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd
beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt.
Side 14 > 04:2011
Renter etter vedtak om endringssak
Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter
etter følgende satser:
2010
2011
Renter ved økning av skatt og avgift
2,75 % p.a. 3,0 % p.a.
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse
av skatt og avgift
1,75 % p.a. 2,0 % p.a.
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall)
svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
Utgiftsgodtgjørelser 2011
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 175
Fra 9 til 12 timer: kr 270
Over 12 timer: kr 445
Reiser med overnatting:
Over 12 timer: kr 580
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn
i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232
(40 %), middag kr 290 (50 %).
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 291
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 81
Bilgodtgjørelse
1–9000 km kr 3,65 pr. km
9001 km og mer
kr 3,00 pr. km
Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor.
Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90
Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60
Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen
kr 3,65 uansett kjørelengde.
Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd.
Naturalytelser
Bilbeskatning 2010 og 2011
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 266 300
(kr 261 600 i 2010) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
El-bil – 50,00 %
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 % 37,50 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 % 50,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 % 37,50 %
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk)
2010
2011
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
3,15
3,20
Over 4000 km, pr. km. 1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og
den faktisk betalte renten. Normrente­satsen offentliggjøres på
Skatte­direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre,
kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 47 529
pr. 1.05.2011 med til­bakebetalingstid høyst ett år).
Normrentesatser i 2010
Januar og februar 2,00 %
Mars og april 2,25 %
Mai og juni
2,50 %
Juli og august
2,50 %
September og oktober 2,75 % November og desember 2,75 %
2011
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2,75 %
Optimal rente
2,2 %
2,2 %
2,2 %
2,2 %
2,2 %
2,2 %
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang
til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd
for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
(4 uker Med 5 uker
og en dag) ferie
10,2 %
12,0 %
12,5 %
14,3 %
10,2 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2011 = kr 79 216.
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr 74 721.
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 = kr 78 024.
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
• Andre gaver i arbeidsforhold
kr 1000
nei
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
2010
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt
jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 %
Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings­inntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn 1, sats 9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2010
2011
Januar–februar
1,3 %
1,6 %
Mars–april
1,3 %
1,6 %
Mai–juni
1,6 %
1,6 %
Juli–august
1,6 %
1,6 %
September–oktober 1,6 %
1,6 %
November–desember 1,6 %
1,6 %
FERIEPENGER
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
SKATTESATSER 2010 OG 2011
Aksjeselskaper
Inntektsskatt 1)
2010
456 400
741 700
2011
28,0 %
28,0 %
7,8 %
11,0 %
4,7 %
2011
471 200
765 800
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2010
42 210
84 420
2011
43 600
87 200
2010
700 000
2011
700 000
Maksimalt skattefradrag for pensjonister
Nedtrapping 15,3 % fra
Nedtrapping 6,0 % fra
kr 28 150
kr 158 650
kr 242 000
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
Minstefradrag
Minstefradrag i lønn
Sats
Minimum
Maksimum
2010
36 %
kr 31 800
kr 72 800
2011
36 %
kr 31 800
kr 75 150
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Minimum
Maksimum
2010
26 %
kr 4 000
kr 60 950
2011
26 %
kr 4 000
kr 62 950
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2010
A:
Kontormaskiner
30 %
B:Ervervet goodwill
20 %
C:Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D: Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 %
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektronisk utrustning
i kraftforetak
5 %
H:
Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4 (8) %1)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
10 %
1)
2011
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4 (8) %1)
2%
10 %
Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %.
04:2011 > Side 15
Pensjonssparing
for selvstendig næringsdrivende
Personlig næringsdrivende kan tegne en pensjonsavtale
for seg selv med innbetaling av inntil fire prosent av beregnet
personinntekt.
På samme måte som foretaket får
fradrag i inntekten for premien det
betaler for eventuelle ansatte, vil
eieren av enkeltpersonforetaket få
fradrag i inntekten for sin egen
premie. Det innebærer at den som
driver et enkelt­person­foretak, får
redusert sin bruttoinntekt med det
aktuelle beløpet fra år til år. Det er
kun adgang til å inngå innskudds­
pensjonsavtaler, og ikke ytelsesavtaler,
for innehaveren av enkeltperson­
foretaket. Så lenge avtalt prosent av
beregnet personinntekt i henhold til
avtalen innbetales, vil premien svinge
fra år til år, avhengig av hvor godt
eller dårlig årets resultatet måtte bli.
velge å betale i løpet av de tre første
månedene i året etter inntektsåret, gir
svaret seg selv i forhold til at eneste
praktiske beregningsgrunnlag vil
måtte bli beregnet personinntekt året
forut for inntektsåret. Betaler man i
løpet av inntektsåret, vil begge beregningsgrunnlag kunne være aktuelle.
Beregningsmåten man velger, må
senere følges konsekvent.
Fradrag kan kreves når premien er
betalt innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.
Man må imidlertid også ta hensyn til
at man binder seg for mange år ved å
inngå en slik pensjonsavtale. Det bør
vurderes i forhold til hvor stram ens
egen økonomi er.
Beregnet personinntekt fra hvilket år?
I utgangspunktet skal den beregnede
personinntekten i innskuddsåret legges til grunn for å beregne størrelsen
på innskuddet, men den næringsdrivende har også anledning til å benytte
beregnet personinntekt for inntekts­
året forut for innskuddsåret som
beregningsgrunnlag. Hvis man skulle
Side 16 > 04:2011
Besparelser
Denne frivillige innskuddspensjonen
er gunstig når man har høy marginalskatt på det tidspunktet innbetalingen gjøres og lav marginalskatt når
pensjonen kommer til utbetaling.
Marginalskatten avgjør
Fradrag for premie gis med opptil fire
pst. av den beregnede personinntekten mellom 1G og 12G. Har man en
bruttoinntekt på 12 G (950 592 kroner), har man samtidig en marginalskatt på 51 prosent. Premien utgjør da
kr 34 855 og skattefradraget blir
Advokat
Tom Larsen,
Revisorforeningen
kr 17 776. Dette basert på Folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2011 som
er 79 216 kroner.
Senere utbetaling vil bli beskattet som
pensjon med høyeste marginalskatt på
44,7 prosent. Når den tid kommer,
kan det godt hende at samlet bruttoinntekt ikke når opp til nivået hvor
man skal betale toppskatt. Marginalskatten vil i så fall være 32,7 prosent,
alternativt toppskatt nivå 1 med en
marginalskatt på 41,7 prosent På den
annen side kan man tenke seg at
beregningsgrunnlaget for den beregnede personinntekten på betalingstidspunktet er lavere enn 12 G og da
vil marginalskatten kunne være 39
eller 48 prosent. Det innebærer at fradraget i prosent kan være mindre enn
beskatningen i prosent ved senere
pensjonsutbetaling.
Utbetaling av pensjonen skjer fra fylte
67 år eller tidligere, men kan tidligst
utbetales fra fylte 62 år. Utbetalingstiden må vare i minst 10 år og uansett
helt til fylte 77 år.
Ved død før hele pensjonen er utbe­talt,
vil innestående på pensjons­kon­toen bli
utbetalt til den pensjons­berettigedes
arvinger.
Registrert revisor
Rune Tystad,
Revisorforeningen
Forberedelser
til årsavslutningen
Det nærmer seg tidspunkt for årsavslutningen, og det er
mange forhold som de regnskapspliktige må forholde seg til.
Artikkelen tar opp enkelte av disse
forholdene og påpeker viktige vurderinger som det må tas stilling til ved
utarbeidelsen av årsregnskapet. Vurderingene knytter seg til klassifisering
og verdsettelse av inntekter/kostnader
og eiendeler/gjeld. I tillegg omtales
kravet til dokumentasjon av balansen
samt en del formelle forhold knyttet
til årsregnskapet.
Anleggsmidler
Anskaffelseskost
Etter regnskapsloven § 5-3 skal
anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Hva som skal regnes som
anskaffelseskost, er regulert i § 5-4.
Ved kjøp er anskaffelseskost kjøpspris
med tillegg av kjøpsutgifter. Ved egen
tilvirkning av et anleggsmiddel omfatter anskaffelseskost både variable og
faste tilvirkningskostnader. Finansieringsutgifter regnes som en del av
de faste tilvirkningskostnadene.
Finansieringsutgifter knyttet til tilvirkningen kan kostnadsføres når de
påløper. Disse utgiftene vil da ikke bli
en del av anskaffelseskost som
balanse­føres. Små foretak kan velge å
balanseføre bare variable tilvirkningskostnader. Små foretak kan også velge
å kostnadsføre varige driftsmidler som
har en kostnadsramme på under
kr 15.000 eller en levetid under tre år.
Som en forberedelse til årsoppgjøret
må virksomheten ta stilling til hvilket
prinsipp som skal brukes for balanseføring av anskaffelseskost.
Avskrivning
Dersom anleggsmidlet har en begrenset økonomisk levetid, skal det avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.
Avskrivningsplanen bør bygge på et
estimat over fremtidig økonomisk inntjening. Avskrivningsgrunnlaget er
anskaffelseskost med tillegg av eventuelle senere aktiverte påkostninger.
Regnskapsmessig er lineær avskrivning
mest brukt. Lineære avskrivninger vil
si at avskrivningene utgjør en fast prosent av anskaffelseskost, slik at avskrivningene blir like store hvert år. Også
andre avskrivningsmetoder, for eksempel skattemessige saldoavskrivninger,
kan benyttes hvis avskrivningsmetoden
gir en fornuftig periodisering. Avskrivning kan ikke unnlates selv om driftsmidlet er tilstrekkelig avskrevet i
forhold til virkelig verdi.
Et driftsmiddel kan bestå av flere
komponenter som har ulik økonomisk
levetid. Ved valg av avskrivningsplan
bør derfor komponenter med kortere
økonomisk levetid enn resten av drifts­
midlet avskrives separat. Som et
minimum kan det være hensikts­mes­sig
å skille ut faste tekniske instal­la­sjoner
pr. næringsbygg. God regn­­skaps­skikk
tillater også at tidli­gere anskaffelser
dekomponeres. En overgang til dekom­
ponering skal behandles som en
estimatendring og den regnskaps­
messige virkningen kan enten resul­
tatføres i den perioden endringen
gjøres, eller estimat­end­ringen fordeles
over gjenværende levetid.
Når et anleggsmiddel som består av
komponenter med betydelig forskjellig levetid ikke dekomponeres, kan
avskrivningstiden fastsettes enten til
antatt levetid for den vesentligste
komponenten, eller til en veid gjennomsnittlig forventet levetid.
Avskrivningsplan for tidligere anskaffede anleggsmidler bør vurderes årlig.
Det kan være at anleggsmidlets levetid er lengre eller kortere enn det som
var lagt til grunn ved opprinnelig
avskrivningsplan. Et driftsmiddels
levetid kan for eksempel være vurdert
til femten år. Etter ti år vurderes levetiden å være ytterligere ti år. Når
avskrivningstiden revurderes, kan det
gjøres på to måter. Enten kan gjen­
værende balanseførte verdi fordeles
over gjenværende levetid, eller for
mye avskrevet de første årene kan
tilbakeføres, dvs. føres som negativ
avskrivning. Det siste alternativet vil
gi en høyere avskrivning i resten av
avskrivningsperioden enn det første
alternativet.
Skattemessig skal avskrivbare
anleggsmidler føres inn på saldo og
avskrives etter saldoens avskrivningsprosent. Boligeiendommer som ikke
kan avskrives skattemessig, må like-
04:2011 > Side 17
vel avskrives regnskapsmessig dersom
eiendommen har en begrenset økonomisk levetid.
Vedlikehold eller påkostning
Når et driftsmiddel skal vedlikeholdes, må det vurderes om utgiftene
skal kostnadsføres eller om det skal
legges til anskaffelseskosten for driftsmidlet. Regnskapsmessige påkostninger vil være varige forbedringer av
eksisterende driftsmidler, som setter
driftsmidlet i en bedre stand enn det
var da det var nytt for nåværende eier,
eller utgifter som endrer den gjenstående kontantstrømmen for eiendelen
positivt i forhold til det som ble lagt
til grunn ved anskaffelsen. Dersom et
driftsmiddel er avskrevet til null, må
alle utskiftinger balanseføres hvis de
ikke er uvesentlige.
For et anleggsmiddel som avskrives
over hovedkomponentens levetid, må
utskiftinger kostnadsføres i sin helhet,
hvis ikke kvaliteten eller forventet
levetid øker som følge av utskiftingen.
Når det brukes en gjennomsnittlig
avskrivningssats, bør forskjellen mellom kostpris for den nye komponenten og beregnet balanseført verdi av
den utskiftede komponenten balanseføres.
Vedlikehold eller utskifting av komponenter som har vært gjenstand for
egen avskrivning, skal balanseføres
som investering. Eventuell resterende
balanseført verdi på den gamle komponenten skal kostnadsføres på
utskiftingstidspunktet gjennom en
gevinst- og tapsberegning.
Det skattemessige skillet mellom vedlikehold og påkostning vurderes i forhold til driftsmidlets stand som nytt.
Den skattemessige og regnskapsmessige løsningen blir derfor forskjellig i
den grad driftsmidlet oppgraderes til
den standen det var i som nytt. Små
foretak kan legge det skattemessige
skillet mellom vedlikehold og påkostning til grunn for regnskapet. Dette
gjelder imidlertid ikke dersom det
etter anskaffelsen av et brukt driftsmiddel brukes vesentlige beløp på å
oppgradere driftsmidlets stand.
Side 18 > 04:2011
Nedskrivning
Dersom et anleggsmiddel har vært
utsatt for et verdifall, skal anleggsmidlet nedskrives til virkelig verdi.
De generelle reglene for nedskrivning
gjelder også for immaterielle eien­
deler. Ved hver regnskapsavleggelse
må foretaket ta stilling til om det er
indikasjoner på verdifall. At dette er
gjort, bør dokumenteres.
En nedskrivning skal reverseres når
grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. De samme indikatorene som brukes for å vurdere
nedskrivningsbehov, brukes også ved
denne vurderingen.
Varelager
Kontroll med og riktig verdsettelse
av varelager er helt vesentlig i en
handels- og produksjonsbedrift.
Hvordan varetellingen og verdi­
vurderingen foretas, vil variere fra
virksomhet til virksomhet, men det er
likevel en del generelle forhold alle må
ta hensyn til.
Verdien av varelageret fremkommer
som produkt av kvantum og pris.
Kontroll med verdsettelse av varelageret, for å komme frem til riktig regnskap, må derfor omfatte:
– kontroll med antall varer pr. 31.12
– kontroll med verdien av varene
som inngår i beholdningen
Kontroll med antall varer
Hovedregelen er at varelager
skal være dokumentert ved fysisk
opptelling ved regnskapsårets slutt,
jf. bokføringsforskriften § 6-1. Virksomheter som har et betryggende
lagerregnskap, kan foreta denne kontrollen løpende gjennom året i stedet
for på balansedagen. Stemmer faktisk
beholdning med teoretisk beholdning, betyr det at internkontrollen i
bedriften er god og opptelling av de
forskjellige varegruppene kan skje i
løpet av året. Det forutsetter at tilgang og avgang innen hver gruppe fra
opptellingstidspunktet til datoen for
årsoppgjøret kan dokumenteres på
tilfredsstillende måte.
Dokumentasjonen skal inneholde en
spesifisert oppstilling over
• Varens art
• Kvantum
• Verdi for hver enkelt vare
• Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene
Verdien kan enten beregnes til
anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom varelagerets
anskaffelseskost på tilfredsstillende
måte kan beregnes på grunnlag av
denne verdien.
Når varens kalkulerte utsalgsverdi
brukes ved opptellingen, skal vare­
lagerlistene deles inn etter varer med
forskjellig bruttofortjeneste. Varer
som er fritatt for merverdiavgift ved
salg eller som avgiftsberegnes med
forskjellige satser, skal skilles ut og
vises som egne grupper.
”
HOVEDREGELEN: Som
hovedregel skal varelager
være dokumentert ved
fysisk opptelling ved
regnskapsårets slutt.
Både den regnskapsmessige og den
skatte­messige verdien av varelageret skal
fremgå av dokumentasjonen. Varer som
regnskapsmessig er verdsatt til virkelig
verdi, skal vises som egen gruppe.
Dokumentasjonen skal være ordentlig
og oversiktlig, dateres og det skal
fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før
tellingen foretas.
Feil i opptellingen kan lett føre til
vesentlige regnskapsmessige feil, og
det må derfor legges vekt på å sikre
korrekt opptelling. Følgende må tas
hensyn til når telling planlegges og
utføres:
• Varetellingen kan kreve innsats fra
mange personer. De som deltar vil
ofte ikke være regnskapskyndige.
Det er derfor viktig at det utarbeides
telleinstruks, og at denne gjennomgås med de som skal telle slik at de
forstår hensikten med tellingen.
• Telling er en fysisk kontroll av varelageret. Ansatte som lett kan tilegne
seg en vare løpende gjennom året,
bør helst holdes borte fra varetellingen. En ansatt som har tilegnet
seg gjenstander tidligere, og som
blir satt til å telle samme varetype,
kan lett føre opp en for høy beholdning for å skjule tyveriet. Man bør
selvfølgelig stole på sine ansatte,
men bedriften bør også ha et forhold til risikoen.
• Før lageret telles, bør det ryddes slik
at tellingen blir enkel å gjennomføre. Det er en fordel om alle varer
av samme slag ligger samlet ett sted.
Telleinstruksen bør omfatte:
– tidspunkt og varighet for tellingen
– hva som skal telles, det vil si en opplisting av alle de lagre foretaket har
– inndeling i tellelag og eventuelt
hvem som teller hvor
– hvordan tellingen skal foregå, for
eksempel «hylle for hylle» med
merking av de hyller som er talt
– hvordan tellelistene skal fylles ut
– hvordan ukurante varer skal merkes
Telleinstruksen bør være klar og tydelig og sikre at alle varer blir talt og at
varene telles kun én gang. Dersom
varer går ut fra lager eller kommer inn
til lager i løpet av tellingen, må det
fremgå av instruksen hvordan en skal
forholde seg til slike varer. Det kan
være en fordel at bedriften er stengt
under tellingen. Hvis det ikke er
praktisk mulig, må instruksen ha
rutiner slik at alle varer som foretaket
har risikoen for på balansedagen blir
medtatt i tellingen.
Kontroll mellom opptalt og registrert
kvantum i lagerregnskapet foretas ved
sammenligning etter at tellingen har
skjedd. Alle som deltar i tellingen signerer sine tellelister før de leveres inn
for kontroll mot registrert kvantum.
Differanser kan skyldes enten feil i
opptellingen eller i lagerstyringssystemet. Dersom opptellingen er riktig,
må lagerstyringssystemet oppdateres
med riktig kvantum. Bedriften må
dessuten finne forklaringer til differansen, enten dette skyldes ubevisste
(feilregistreringer mv.) eller bevisste
feil, f.eks. tyveri fra lageret.
Kontroll med verdien av varene
Etter regnskapsloven § 5-2 skal varelageret (omløpsmidler) vurderes til
laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi. For kurante varer vil anskaffelseskosten som oftest være lavest.
Beregning av virkelig verdi er mest
aktuelt ved vurdering av ukurante
varer. Etter NRS 1 Varer er virkelig
verdi definert som estimert salgsverdi
etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av
salget. Faste kostnader, som for
eksempel faste lagrings- og admini­
strasjonsutgifter, anses ikke som nødvendige utgifter for gjennomføring av
salget. Skattemessig skal varene
verdsettes til anskaffelseskost selv om
virkelig verdi er lavere. Først når
varene er realisert, vil en få skattemessig fradrag for tapet.
I utgangspunktet skal det foretas en
individuell verdsettelse av hver enkelt
vare, jf. regnskapsloven § 5-5.
I enkelte tilfeller vil det være umulig å
identifisere den enkelte vare og fastsette kostprisen på denne. Forutsatt
at det er en ensartet gruppe av varer
hvor prisforskyvningene ofte er små
og individuell vurdering vil være
upraktisk, tillater regnskapsloven at
varene kan vurderes under ett. Det
må da foretas en vurdering av hele
varegruppen samlet. FIFO-prinsippet
(først inn – først ut) skal da legges til
grunn. Dette betyr at en forutsetter
at de eldste varene på lageret selges
først og at det er de sist anskaffede
varene i gruppen som befinner seg på
lageret. Alternativt tillater regnskapsloven at gjennomsnittlig anskaffelseskost legges til grunn. Dette kan gi
den beste vurderingen av varelageret
dersom det har vært store svingninger
i anskaffelsesprisen.
Kundefordringer
Før årsregnskapet utarbeides, er det
viktig at virksomheten foretar en
gjennomgang av fordringene for å
vurdere om de er reelle og om de er
mulige å inndrive. Særlig er dette
aktuelt for kundefordringer.
Kundespesifikasjonen må avstemmes
mot kontospesifikasjonen og mot
eventuelt kontoutdrag fra kunden.
Eventuelle differanser eller uklar­
heter må avklares. For å få en oversikt over hvilke fordringer som bør
avskrives, kan det kjøres ut en aldersfordelt saldo­liste. Eldre fordringer
kan forklares med kredittsalg med
lang kredittid. Andre eldre fordringer som er forfalt til betaling, spesifiseres med hensyn til hvilken
handling som er foretatt for inndriving, eventuelt hvilke avtaler om
nedbetaling som er inngått. Kundefordringer som etter denne vurderingen anses tapt, avskrives på den
enkelte kundes konto. Utgående
merverdiavgift knyttet til disse ford­
ringene kan trekkes i fra på avgiftsoppgaven. I tillegg bør det foretas en
tapsavsetning på bakgrunn av tidligere erfaringstall.
Det er gitt egne skatteregler for nedskrivning av kundefordringer. Etter
04:2011 > Side 19
skattelovgivningen er tap på fordring
endelig konstatert når:
a. foretatt tvangsinndriving eller
inkasso har vært forgjeves, eller
b. fordringen er en kundefordring som
ikke er innfridd seks måneder etter
forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors
side som forholdene tilsier, eller
c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-,
likvidasjons- eller avviklings­
behandling i skyldnerens bo gjør
det klart at bomidlene ikke gir eller
ikke vil gi fordringen dekning, eller
d. fordringen ellers ut fra en samlet
vurdering må anses klart uerholdelig.
Virksomheter som har hatt tap i
fordringsmassen i løpet av de to
siste år, kan skattemessig nedskrive
de totale utestående kundefordringene ved inntektsårets utgang sjablonmessig etter følgende formel:
Ved «tap på utestående kundefordringer» menes endelig konstatert
tap etter kriteriene som er nevnt
foran i pkt. a–d. Det skal tas hensyn til det som er inngått på fordringene senere, med andre ord en
nettoberegning.
Verdsettelse av aksjer –
omløpsmidler
Aksjer som ikke er bestemt til varig
eie eller bruk, skal oppføres som et
omløpsmiddel i balansen. Det samme
gjelder for aksjer som virksomheten
har bestemt seg for å selge innen ett år
(omklassifisering).
Aksjer som skal vurderes
til markedsverdi
Finansielle instrumenter og varederivater (herunder aksjer) skal etter regnskapsloven § 5-8 første ledd vurderes
til virkelig verdi dersom de:
1. er klassifisert som omløpsmiddel,
Tap på utestående kundefordringer de to siste år (eks. MVA)
x fordringer ved årets slutt (inkl. MVA) x 4
Kredittsalg de to siste år (eks. MVA)
2. inngår i en handelsportefølje med
henblikk på videresalg,
3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert
marked i utlandet, og
4. har god eierspredning og likviditet.
Det er foretakets intensjon på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende
for om det finansielle instrumentet
skal klassifiseres som tilhørende en
handelsportefølje. Investeringen må
ha som generelt motiv å realisere
gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som innebærer aktivt kjøp og
salg. Intensjonen om at instrumentet
er anskaffet med henblikk på videresalg, vil gradvis miste troverdighet jo
lenger instrumentet er i selskapets eie.
Ikke alle børsnoterte verdipapirer kan
vurderes til markedsverdi. Kravene til
eierspredning og likviditet må være
tilfredsstilt. Store enkeltposter vil
enkelte ganger ikke kunne omsettes
uten at det påvirker markedsprisen.
Slike poster bør ikke vurderes til markedsverdi.
Små foretak kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler
til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Laveste verdis prinsipp kan i
så fall anvendes for porteføljen samlet.
I denne porteføljen kan små foretak ta
med alle børsnoterte aksjer oppført
som omløpsmidler selv om de ikke
oppfyller kravet til markedsbaserte
finansielle omløpsmidler. Dersom
noen av aksjene har steget i verdi etter
anskaffelsen mens andre aksjer har
gått ned i verdi, vil en porteføljevurdering alltid gi høyere verdi enn om
aksjene blir vurdert enkeltvis.
Andre aksjer og varederivater
Finansielle omløpsmidler (herunder
aksjer) som ikke tilfredsstiller kravene
til vurdering i henhold til regnskapsloven § 5-8 første ledd, skal vurderes
til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
”
OMLØPSMIDDEL: Aksjer som ikke er
bestemt til varig eie eller bruk, skal oppføres
som et omløpsmiddel i balansen.
Side 20 > 04:2011
Anskaffelseskost skal tilordnes spesifikt. Ombyttbare finansielle omløpsmidler (f.eks. aksjer kjøpt til ulik kurs)
skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel
velge å benytte FIFO-metoden (først
inn, først ut) ved tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle
omløpsmidler. Denne forenklingsregelen er tillatt for små foretak fordi
skatte­reglene krever skattemessig verdsettelse etter FIFO-metoden.
Børsnoterte aksjer skal regnskapsføres
til balansedagens kurs dersom denne
er lavere enn kostpris. Dette gjelder
uavhengig av om aksjene er klassifisert som omløpsmidler eller anleggsmidler, jf. NRS(F) Finansielle
eiendeler og forpliktelser punkt 11.
Avsetninger
En virksomhet kan ha pådratt seg
forpliktelser som ikke er regnskapsført. Dette kan være reklamasjoner,
erstatningskrav, miljøkrav (opprydding av miljøgifter), tapskontrakter,
restruktureringsutgifter, sluttvederlag, mv. Det er også andre forhold
som kan inntreffe som medfører at
foretaket har en plikt til å avsette for
fremtidig tap.
ningene kan imidlertid endres fra år
til år. Det er derfor viktig at de benyttede forutsetningene vurderes for
hvert år.
I NRS(V) Pensjonsforutsetninger er det
gitt veiledning til fastsettelse av forut­
setninger for ytelsesbaserte pensjons­
ordninger etter IAS 19 og NRS 6.
Veiledningen gir rettledning for fast­
setting av diskonteringsrente, avkast­
ning av pensjonsmidler, lønnsvekst,
regulering av pensjon under opp­tje­ning
i folketrygden og pensjons­regu­lering,
samt demografiske forut­set­ninger som
levealder og uførhet, forventet pensjo­
neringsalder og frivillig avgang.
Pensjonsforutsetningene er oppdatert
pr. 31. august 2011, men NRS vil
komme med en ny oppdatering pr. 31.
desember 2011. Alle forutsetninger og
beregninger skal gjøres på balanse­
dagen. Av praktiske årsaker er det
tillatt å gjøre beregninger av pensjons­
forpliktelsen basert på grunnlagsdata
og forutsetninger på et tidligere tids­
punkt enn balansedagen. Endringer i
underliggende grunnlagsdata eller
forutsetninger (for eksempel diskon­
teringsrenten) frem til balansedagen
som påvirker den beregnede forplik­
telsen betydelig, medfører behov for en
oppdatert beregning.
Som en forberedelse til årsoppgjøret
bør virksomheten tenke igjennom om
de har forpliktelser som det må foretas en avsetning for. Avsetninger for
usikre forpliktelser er nærmere omtalt
i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler.
Hendelser etter balansedagen
Forutsetninger for beregninger
av pensjonsforpliktelser
Mellom balansedagen og tidspunktet
for avleggelse av årsregnskapet kan
det være mange forhold som oppstår
som kan påvirke verdsettelsen av en
eiendel eller gjeld. Det er bare hendelsene som gjelder forhold som var til
stede på balansedagen, det skal tas
hensyn til når regnskapet utarbeides.
Dersom hendelsen er knyttet til et
tidspunkt etter balansedagen, skal det
gis noteopplysninger om forholdet.
Foretaket må vurdere forutsetningene
for aktuarberegningen hvert regnskapsår. For at regnskapet skal kunne
gi et mest mulig korrekt utrykk for
periodens kostnader ved en pensjonsordning, er det viktig at forutsetningene er realistiske. De enkelte
forut­setningene må være konsistente i
den forstand at de gir utrykk for den
samme antagelsen om fremtidig økonomisk utvikling. Det skal legges en
langsiktig vurdering til grunn for
beregningen. De langsiktige forutset-
Dersom det er usikkerhet knyttet til
verdsettelse av en eiendel eller gjeld,
skal det etter regnskapsloven § 4-2
brukes beste estimat, på bakgrunn av
den informasjonen som er tilgjengelig
når årsregnskapet avlegges.
I NRS 3 Hendelser etter balansedagen
er det gitt følgende eksempler på hendelser etter balansedagen med regn-
skapsmessig konsekvens, som kan
medføre at foretaket må korrigere
regnskapsførte beløp eller regnskapsføre poster som tidligere ikke var
regnskapsført:
a. Det faller dom eller kjennelse i en
rettssak etter balansedagen, hvor
det stadfestes at foretaket hadde
en forpliktelse på balansedagen.
Dette medfører at foretaket må
justere en regnskapsført avsetning
eller regnskapsføre en forpliktelse i
stedet for å opplyse om en usikker
forpliktelse.
b. Det mottas informasjon etter
balanse­dagen som indikerer at en
eiendel har vært overvurdert på
balansedagen, eller at beregnet
nedskrivning er utilstrekkelig. Eksempel på slike situasjoner kan
være:
I.En kundes konkurs etter
balanse­dagen kommer vanligvis
som en bekreftelse på at et tap på
fordring allerede var inntrådt på
balansedagen, og at foretaket må
nedskrive fordringen.
II.Salg av lagervarer etter balansedagen kan synliggjøre virkelig
verdi på balansedagen.
c.Endelig beregning av anskaffelseskost for eiendeler som er kjøpt før
balansedagen eller salgspris for
eiendeler solgt før balansedagen.
d.Endelig beregning av resultatavhengig lønn eller bonus som foretaket er forpliktet til på balansedagen
og på grunnlag av forhold som har
funnet sted på balansedagen, men
som fastsettes etter balansedagen.
e. Det oppdages misligheter eller feil
som viser at regnskapet ikke var
riktig.
Konsernregnskap
Formålet med konsernregnskapet er å
vise alle selskapene i konsernet som
en enhet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet skal alt kjøp/salg og
mellomværender mellom konsernselskapene elimineres.
For konsernet har det ikke funnet sted
noe salg før eiendelen er solgt til utenforstående. Det er først på dette tidspunktet at salget har medført en
transaksjon for konsernet og at en
04:2011 > Side 21
eventuell gevinst kan rapporteres. For
varer som ikke er solgt videre fra det
kjøpende selskapet og ut av selskapet
på balansedagen, må det foretas eliminering av eventuelle interne gevinster.
Det er kun fortjenesten i det selgende
foretaket som skal elimineres. Ordinære kostnader som påløper i forbindelse med overføringen fra det ene
foretaket til det andre skal legges til
varens anskaffelseskost. Slike kostnader kan for eksempel være frakt og toll.
Ved salg av driftsmidler må intern­
gevinst elimineres slik at kostpris og
avskrivning i konsernregnskapet blir
det samme som om driftsmidlet ikke
var solgt.
Interne fordringer og gjeld mellom
foretak i samme konsern er svært vanlig. Et slikt mellomværende kan ha
oppstått på grunnlag av en ordinær
forretningstransaksjon, lån som ytes
for å finansiere virksomheten i ett av
konsernselskapene eller fordring i forbindelse med konsernbidrag som ikke
er oppgjort på balansedagen. Alle
slike mellomværender skal elimineres
i konsernregnskapet.
Det er en fordel at selskapene på et
tidlig tidspunkt i forbindelse med
etab­lering av konsernsituasjoner sørger
for å opprette egne konti som gjør en
konsolidering i forbindelse med årsregnskapet enklere og mer oversiktlig.
Små foretak er fritatt fra plikten til å
utarbeide konsernregnskap. Definisjonen av små foretak er knyttet til
størrelsen på konsernet.
Forholdet mellom eiere
og selskap
Forholdet mellom selskap og aksje­
eiere er noe som man bør ha fokus på
hele året, men det kan være nyttig
med en statusgjennomgåelse av disse
forholdene i forbindelse med årsoppgjøret. Dette gjelder spesielt informasjon om forsvarlig egenkapital og
avtaler med nærstående.
Forsvarlig egenkapital
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper plikter til enhver tid å ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra
Side 22 > 04:2011
”
NYTTIG: Det kan være nyttig med en gjennomgåelse av status når det gjelder forholdet mellom
selskap og aksjeeiere i forbindelse med årsoppgjøret.
risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, jf. aksjeloven § 3-4.
Dersom selskapet ikke har en forsvarlig kapital, inntrer styrets handleplikt,
jf. aksjeloven § 3-5.
Kravet om forsvarlig egenkapital skal
vurderes ut fra en forutsetning om
fortsatt drift, såfremt dette fremstår
som mest sannsynlig. Det skal videre
foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede kapitalgrunnlag og ikke
bare av egenkapitalen.
Det er selskapets reelle og ikke den
balanseførte egenkapitalen som skal
legges til grunn. Har selskapet verdier
som ikke er balanseført, kan disse
inngå i den reelle egenkapitalen.
Egenutviklet goodwill eller merverdier i eiendom, er eksempler på dette.
Dersom man kommer til at selskapets
reelle egenkapital er høyere enn den
balanseførte, må dette ha grunnlag i
en forsvarlig vurdering. Styret bør
også skrive litt om dette i styreprotokollen ved sin behandling av spørs­
målet.
Ved vurderingen skal det legges vekt
på virksomhetens risiko og omfang.
Det er styrets ansvar å foreta denne
vurderingen, og den er en viktig side
av styrets aktsomhetsplikt. Styret må i
sin risikovurdering definere selskapets
vesentlige risikoforhold, og sørge for en
løpende overvåking av disse. Hva som
utgjør vesentlige risikoforhold, vil variere fra selskap til selskap.
Om styret vurderer at selskapet ikke
har forsvarlig egenkapital, inntrer
handleplikten. Styret skal innkalle til
generalforsamling for å orientere
denne samtidig som styret legger frem
forslag til tiltak.
Generalforsamlingen skal innkalles
innen «rimelig tid». Det betyr at styret har anledning til å områ seg, vurdere tiltakene og deres muligheter for
å bli gjennomført. Det er også mulig
at styret iverksetter enkelte strakstiltak innenfor deres styringsrett før
avholdelse av generalforsamlingen for
ikke å tape tid. Rimelig tid kan også
variere i forhold til alvorsgraden i
situasjonen, men i tilfeller med tapt
egenkapital antas det at rimelig tid
neppe kan strekke seg over mer enn
maksimalt fire måneder.
Selv om selskapet faktisk har tapt halve
aksjekapitalen, er det ikke uforsvarlig
av styret å vurdere det slik at kapitalen
fortsatt er forsvarlig i selskapet. Dette
kan henge sammen med at selskapet
har så vidt høy aksjekapital at den fortsatt representerer en tilfredsstillende
buffer i forhold til påregnelige tap
fremover. Styret må dog likevel innkalle generalforsamlingen og orientere
om kapitalsituasjonen selv om man
ikke foreslår noen egne tiltak.
Avtaler med nærstående
I aksjeselskap som bare har én aksjeeier, skal styret, jf. aksjeloven § 6-13,
sørge for at alle typer avtaler mellom
selskapet og aksjeeieren nedtegnes
skriftlig. Regelen gjelder også for
avtaler mellom morselskap og heleid
datterselskap.
Avtaler mellom et selskap og dets
aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et
styremedlem eller daglig leder er ikke
bindende for selskapet uten at avtalen
godkjennes av generalforsamlingen
dersom selskapets ytelse har en virkelig verdi på over 10 % av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller
avhendelsen. Bestemmelsen omfatter
også avtaler med nærstående til en
aksjeeier eller nærstående til en aksjeeiers morselskap og noen som handler
etter avtale, eller for øvrig opptrer i
forståelse med disse.
Det er viktig å være oppmerksom på
at bestemmelsene også gjelder i konsernforhold. Et datterselskap som
inngår en avtale med sitt morselskap,
omfattes således av disse reglene, så
fremt ikke noen av unntakene i loven
kommer til anvendelse.
Prosedyren etter aksjeloven § 3-8 er
som følger:
• Avtale inngås – forutsetter godkjennelse av generalforsamling pga.
nærstående part.
• Styret utarbeider redegjørelse og
sørger for grei dokumentasjon vedrørende pris og vilkår.
• Revisor kontrollerer og bekrefter
redegjørelsen.
• Redegjørelsen sammen med revisors bekreftelse sendes umiddelbart
til Foretaksregisteret.
• Det innkalles til (ekstraordinær)
generalforsamling, hvor redegjørelse
og revisors bekreftelse vedlegges.
• Generalforsamlingen godkjenner
avtalen. (Avtaler inngått gjennom
året og som ikke er behandlet fortløpende, kan behandles på den ordinære generalforsamlingen).
Avtaler som er inngått i strid med
bestemmelsen, utløser tilbakeføringsplikt. Den som har medvirket til en
ulovlig utdeling fra selskapet i denne
forbindelse, er ansvarlig for at utdelingen blir tilbakeført selskapet.
Dersom avtalens verdi er mindre enn
kr 50 000,–, er det ikke krav til å
følge prosedyren etter § 3-8, forutsatt
at avtalen er godkjent av styret (det er
viktig at godkjenning faktisk fremkommer av styreprotokollen).
Avtaler som inngås som et ledd i den
ordinære forretningsvirksomheten, er
også unntatt fra kravet til behandling
av generalforsamlingen. Dette forutsetter at vilkårene i avtalen fremstår
som ordinære og med en pris som tilsvarer markedspris.
Formelle forhold knyttet
til årsregnskapet
Underskrift
Årsregnskapet og årsberetningen skal
underskrives av hele styret og daglig
leder. Det er de som fyller vervene/
stillingene på det tidspunkt årsregnskapet og årsberetningen fastsettes,
som skal underskrive.
Årsregnskapet og årsberetningen dateres på dato for styremøte hvor årsregnskapet behandles. Først når
årsregnskapet og årsberetningen er
underskrevet, kan revisor avgi sin
revisjonsberetning.
Generalforsamling
Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning behandles på generalforsamlingen. Regnskapet skal være
avlagt senest seks måneder etter regnskapsårets utløp. Det vil for de fleste
si før 30. juni. Regnskapet må dermed
være behandlet av generalforsamlingen innen dette tidspunktet.
Det er generalforsamlingen som fastsetter utbytte fra selskapet etter forslag fra styret. Generalforsamlingen
kan ikke fastsette høyere utbytte enn
det styret har foreslått.
Offentlighet og forsinkelsesgebyr
Senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt, skal alle foretak sende
et eksemplar av årsregnskapet, års­
beretningen og revisjonsberetningen
til Regnskapsregisteret, sammen med
et oversendelsesbrev på blankett fastsatt av Regnskapsregisteret. Dette
gjelder også små foretak. For aksjeselskaper skal det i oversendelsesbrevet
opplyses om:
– selskapet har truffet beslutning
om at selskapets årsregnskap ikke
skal revideres,
– årsregnskapet er utarbeidet av
ekstern autorisert regnskapsfører,
– ekstern autorisert regnskapsfører i
løpet av regnskapsåret har bistått
ved den løpende regnskapsføringen eller utført andre tjenester for
selskapet enn å utarbeide årsregnskapet.
Dersom regnskapet ikke er innsendt
til Regnskapsregisteret innen 1.
august, vil det påløpe et forsinkelsesgebyr. Er regnskapsåret avsluttet på
en dato fra 1. januar til 30. juni, er
fristen 1. februar. Dersom regnskapet
innsendes elektronisk via Altinn, er
fristene forlenget med én måned.
Forsinkelsesgebyret påløper inntil
innsendingsplikten er oppfylt, men
ikke lenger enn 26 uker. Gebyret er
knyttet opp mot rettsgebyret og er for
tiden (september 2011):
Kr 860 pr. uke
de første åtte ukene
kr 6 880
Kr 1 720 pr. uke
de neste ti ukene
kr 17 200
Kr 2 580 pr. uke
de neste åtte ukene
kr 20 640
Totalt
kr 44 720
Dersom gebyret ikke er betalt innen
tre uker fra påkrav fra Regnskaps­
registeret, er styremedlemmene solidarisk ansvarlige for påløpt gebyr. De
kan til gjengjeld søke regress hos selskapet.
”
SKRIFTLIG: I aksje­
selskap som bare har én
aksjeeier, skal styret sørge
for at alle typer avtaler
mellom selskapet og
aksjeeieren nedtegnes
skriftlig.
04:2011 > Side 23
Skatteetaten
stopper
utsendelse av
betalings­kort
Særfradrag for store
sykdomsutgifter
fases ut
Ordningen med særfradrag
for store sykdomsutgifter fases
ut over tre år slik at den er
fullstendig avviklet fra og med
inntektsåret 2015.
Advokat
Tom Larsen,
Revisorforeningen
Forutsetningen for fradrag er at man
har en sykdom eller annen varig svakhet, at man har hatt usedvanlig store
sykdomsutgifter (minst 9180 kroner)
og at det er årsakssammenheng mellom sykdommen og utgiftene.
– det vage og skjønnsmessige regelverket medfører store utfordringer for
skattemyndighetene og skattyter
– ordningen tilgodeser bare skatt­
ytere med tilstrekkelig skattbar
inntekt
Ordningen med særfradrag for sykdomsutgifter har opp gjennom årene
gitt mange skattytere et inntektsfradrag
på grunn av de merutgiftene de har hatt
med bakgrunn i sykdommen. For inntektsåret 2009 fikk 64 000 skattytere
særfradrag for sykdomsutgifter.
Forslaget om å fjerne særfradraget går
nå ut på å fase det ut over tre år slik at
ordningen er fullstendig avviklet fra
og med inntektsåret 2015. Bakgrunnen for utfasingen er hensynet til de
skattyterne som har tilpasset seg fradraget over lang tid.
Størrelsen på fradraget varierer ut fra
faktiske merutgifter man har pådratt
seg på grunn av sykdommen. For
enkelte skattytere kan fradraget i
enkelte år utgjøre flere hundre tusen
kroner. Dette kan for eksempel være i
forbindelse med boligtilpasning. Til
tross for at dette gjelder et høyt antall
skattytere, og at det for enkelte kan
utgjøre store beløp, har en arbeidsgruppe konkludert med at fradraget
bør fjernes.
Utfasingen over tre år skjer ved en
kombinasjon av følgende tiltak:
Det begrunnes med:
– i stedet for å gi skattefradrag bør de
økte skatteinntektene brukes til å
styrke eksisterende støtteordninger
på helseområdet
Side 24 > 04:2011
– fjerne fradragsretten for enkelte
utgiftstyper fra og med inntektsåret 2012 (tannbehandling,
boligtilpasning og transport)
– begrense fradragsretten til eksisterende brukere (kun skattytere som
har fått særfradrag for inntekts­
årene 2010 og 2011)
– gradvis nedtrapping av fradraget
(fullt fradrag for utgifter i 2012,
fradrag for 67 prosent av fradragsberettiget beløp i 2013 og 33 prosent i 2014 frem til full avvikling
av ordningen fra og med inntektsåret 2015)
Fra og med første termin 2012
(leveringsfrist 15.3.2012) blir det ikke
lenger sendt ut betalingskort for innbetaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra skatteoppkrever. De
arbeidsgiverne som fortsatt ønsker å få
tilsendt betalingskort, må ta kontakt
med sitt lokale skatteoppkreverkontor
og avtale dette.
Alle arbeidsgivere oppfordres til å
levere terminoppgaven (RF-1037) via
Altinn. Når terminoppgaven fylles ut
i Altinn, får arbeidsgiver umiddelbart
oppgitt korrekt betalingsinformasjon
(beløp, KID- og kontonummer) i
kvitteringen. Kvitteringen kan både
skrives ut og sendes direkte til andre
via e-post.
Arbeidsgivere som sender oppgaven
fra eget lønnssystem (sluttbrukersystem) til Altinn, kan laste ned den
samme kvitteringsinformasjonen som
beskrevet over.
De arbeidsgivere som ønsker å levere
på papir, har fortsatt mulighet til dette.
KID-nummer kan opprettes på www.
skatteetaten.no/kid, der arbeids­giver
også vil finne korrekt konto­nummer til
den enkelte skatte­opp­krever. De
arbeidsgivere som ikke ønsker å bruke
KID-nummergeneratoren på skatte­
etaten.no, må ta kontakt med skatteoppkreverkontoret.
La arbeidsgiver
betale pendlerkostnadene
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
Skattytere kan i selvangivelsen trekke
fra kostnader til reise mellom hjem og
arbeid (standardisert avstandsfradrag).
Fradraget beregnes ut i fra antall kilometer og antall dager på jobb. Fra
2012 er fradragene foreslått til:
kr 1,50 pr. km opp til 50 000 km og
kr 0,70 pr. km over dette. For 2011
slår den lave satsen på kr 0,70 inn på
35 000 km. Avstandsfradraget får du
uavhengig av transportmåte, og du får
det også om du kjører gratis med
naboen eller om ektefellen og du reiser sammen. Kun kostnader ut over
bunnfradraget på kr 13 950 kommer
til fradrag.
Dekker arbeidsgiver dine reisekostnader, er dette skattepliktig i sin helhet.
Pendlere
Er du pendler, det vil si at du på
grunn av arbeid eller virksomhet må
overnatte nær arbeidsstedet, og
avstanden mellom arbeidssted og
Er du pendler, har du rett til fradrag for kostnader til leilighet,
besøksreiser og kost. Skatteeffekten av fradraget er 28 %. Greier
du i stedet å få arbeidsgiver til å dekke kostnadene, er dette i sin
helhet skattefritt.
hjem er så stor at dagpendling ikke er
praktisk, kan du få fradrag for kostnader til pendlerboligen. Du kan også få
fradrag for besøksreiser i hjemmet og
for merutgifter til kost.
Kostnader til besøksreiser må reduseres med kr 13 950 (bunnfradraget)
og pendleren vil kunne føre
kr 113 850 til fradrag i sin selvan­
givelse.
Fradraget for besøksreiser kan kreves
etter samme sats som for avstandsfradraget over. Hvis du bruker fly, kan
du velge å kreve fradrag for faktiske
utgifter i stedet. Da må kostnadene
dokumenteres.
Dekker arbeidsgiver beløpet, vil det
være skattefritt i sin helhet for den
ansatte. Det vil være en naturalytelse
som arbeidsgiver heller ikke skal
betale arbeidsgiveravgift av. Hvis
ytelsen tilbys som et alternativ til økt
lønn, må den ansatte være klar over
at dette valget blant annet gir lavere
opptjening i folketrygden, redusert
feriepengegrunnlag og redusert OTP.
Kostnadene for en pendler kan være
følgende:
Leie av hybel m/kokemulighet:
kr 5000 pr. md x 12 = kr 60 000
Kostutgifter etter sats:
kr 189 pr. dag x 200 = kr 37 800
Forholdet kan da være slik at det er
arbeidsgiver som er best tjent med å
dekke dine pendlerkostnader fremfor
å gi deg tilsvarende lønnsøkning.
Besøksreise:
40 reiser à 500 km = kr 30 000
Sum:
= kr 127 800
04:2011 > Side 25
Nye regler for tap
på fordringer
Det blir innført en regel som avskjærer retten til fradrag for
tap på fordringer mellom nærstående selskaper.
Dersom et selskap skal finansiere et
datterselskap, har det vært et vanlig
råd fra skatterådgivere å gi mest mulig
av finansieringen som lån i stedet for
som innskudd av ny aksjekapital.
Dette fordi et eventuelt tap på utlånet
vil være fradragsberettiget dersom
utlånet har sterk nok tilknytning til
morselskapets egen virksomhet. Et
eventuelt tap på aksjer vil på den
annen side ikke være skattemessig fradragsberettiget siden investeringen
omfattes av fritaksmetoden. Er inve­
steringen vellykket, kan morselskapet
ta ut gevinsten som skattefri aksjegevinst eller utbytte. Muligheten til å ta
ut gevinsten skattefritt på denne
måten er like stor enten morselskapet
har finansiert datterselskapet med lite
eller mye aksjekapital.
Finansdepartementet mener det er
uheldig at aksjeinvesteringer og utlån
ikke blir behandlet likt, noe de også
pekte på i evalueringen av skattereformen som ble fremlagt i april i år.
Avskjæring
I statsbudsjettet for 2012 blir det derfor foreslått en regel om at tap på
ford­ringer mellom nærstående selskaper skal avskjæres etter nærmere vilkår. De nærmere vilkår skal reguleres
i forskrift etter å ha vært på høring.
I høringsnotatet vil departementet
foreslå at avskjæringsregelen skal
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
gjelde når långiver er aksjeselskap
eller et deltakerlignet selskap som har
en eierandel på mer enn 90 prosent i
låntakerselskapet. Avskjæringsregelen
skal også gjelde ved indirekte eie.
Tap på kundefordringer, tap på ford­
ringer som representerer tidligere
skattlagt inntekt hos kreditorselskapet
og tap på fusjons- og fisjonsfordringer
skal ikke omfattes av avskjæringsregelen.
For å unngå uheldige tilpasninger før
avskjæringsregelen innføres, foreslås
det at regelen får virkning fra og med
6. oktober 2011.
Lønn opptil 60 000 kr og null
arbeidsgiveravgift
Engasjerer du privatpersoner for å få
utført lønnsarbeid i hjem eller på fritidseiendom, regnes du som arbeids­
giver for den som gjør jobben, men du
kan slippe arbeidsgiveravgift.
Forutsetningene for å slippe arbeidsgiveravgift er at:
– arbeidet skjer hjemme, i hagen, på
hytta eller på bilen
– utbetalt lønn ikke utgjør mer enn
60 000 kr i året
– du betaler som privatperson
– den som utfører jobben ikke har
firma i samme bransje
Side 26 > 04:2011
Alle kravene må være oppfylt for å
slippe arbeidsgiveravgift. For barnepass er også beløp over 60 000 kroner
fritatt arbeidsgiveravgift.
Betaler husstanden lønn som til
sammen ikke overstiger 60 000 kroner pr. år, kan Oppgjørsblankett for
private arbeidsgivere (RF-1049) brukes. Denne fylles ut og leveres elektronisk. Sørg for å få skattekort og
kontonummer fra den som jobber for
deg.
Les mer på: www.handlehvitt.no
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ekstern (finansiell) revisjon
Intern revisjon
Borevisjon
Attestasjoner til myndigheter
Fusjon/fisjon/børsnotering
Restruktureringer
Finansiell due diligence
Verdsettelser
Sakkyndig redegjørelser
Regnskap og økonomi
•
•
•
•
Regnskap, herunder IFRS
Forretningsførsel
Finansiering og budsjettering
Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende)
Skatt- og avgiftstjenester
• Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift
• Internasjonal skatt
• Generasjonsskifte
• Expatriate tjenester
Rådgivning
•
•
•
•
•
•
•
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Consulting DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Fjordgata 43
N-7010 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks.85 23 30 83
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]