Transcript SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013

24/7/365
SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
24/7/365
Lyse leverer infrastruktur
og tjenester som er
viktige for samfunnet
døgnet rundt.
3
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
STYRELEDER
Lyse og
samfunnsansvar
L
yses oppdrag fra eierne er å drive forretningsdrift
med stabil avkastning samtidig som konsernet
skal være en regional samfunnsaktør. Lyse skal bygge
langsiktige og framtidsrettede infrastrukturløsninger.
Samfunnsansvar er med slike forutsetninger innebygget i Lyses oppdrag.
Utålmodig
langsiktighet
På samme vis har fibernettet blitt en forutsetning
og nødvendighet i et moderne samfunn. Lyse har
også bygget et gassnett til næringslivskunder
i Sør-Rogaland. Lyses virksomhet utøves etter normal
forretningspraksis, men i motsetning til de fleste
andre selskap går overskuddet tilbake til samfunnet.
Hvert år betaler Lyse ut 60 % av overskuddet til de
16 eierkommunene. I tillegg betaler konsernet renter
og avdrag på ansvarlige lån til eierne.
Gjennom virksomheten gir Lyse viktige bidrag til å nå
klimamålene. Lyse er den sjette største forvalteren
av fornybar energi i Norge. Bruk av naturgass medfører mindre utslipp av CO2 og mulighet for å ta
i bruk biogass i samme infrastruktur. Lyse bruker
varmen fra forbrenningen av avfallet i regionen.
I stedet for å gå til spille blir varmen til fjernvarme.
I denne rapporten gir vi en presentasjon av hvordan
samfunnsansvar er knyttet inn i konsernets virksomhet og en kort oppsummering av tall og hovedtrekk
for 2013. En finansiell rapportering av virksomhetsåret finnes i den ordinære årsrapporten. Den
finansielle årsrapporten for 2013 er tilgjengelig
på www.lysekonsern.no
Lyse utvikler og drifter flere viktige infrastrukturer.
Strømnettet har vært viktig for samfunnet i lang tid.
T
ålmodighet er grovt undervurdert som årsak
til suksess. Det gjelder både i næringslivet og
i samfunnet ellers: Ingen planter blomstrer dagen
etter at de er sådd. Enhver nyskaping trenger tid til
å folde seg ut, og enhver investering trenger tid til
å skape det overskuddet som skal gi penger tilbake
til dem som satset.
Det er dette mangfoldet som gjenspeiles i denne
rapporten. Nå høster vi både av tidligere generasjoners tålmodighet og av våre egne satsinger. Samtidig
er vår oppgave å bygge videre, for å møte kommende
generasjoners krav og behov. Det blir en spennende
reise, og Lyse har et bedre utgangspunkt enn de aller
fleste virksomheter.
Tålmodighet er ekstra viktig for et selskap som
bygger samfunnets infrastruktur, slik som Lyse.
Et vannkraftverk blir ikke særlig lønnsomt på 10 år,
men gi oss 30, eller 100 - ! Vårt århundres informasjonsryggrad – fibernettverket – har selvsagt
belastet regnskapene våre tungt de første 8-9 årene,
men nå kommer resultatene for fullt. Det samme
gjelder for gass-satsingen, både distribusjonsnettet
og LNG-fabrikken.
Hittil har Lyses satsinger vært overveiende ”harde”
– kraftverk, elnett, gassnett, fibernett, LNG-fabrikk.
I tiårene fremover tror jeg vi vil se ”myke” satsinger
i minst like stor skala, tjenester som er avhengige
av stor datakraft og et lynraskt fibernett for å kunne
fungere. Det er nok å nevne ”intelligente elnett” for
bedre utnyttelse av energien - og for å la kundene
selv bli produsenter, intelligente hjemmetjenester
og ikke minst omsorgsrelaterte tjenester i både
offentlig og individuell regi.
Denne oppbyggingen hadde ikke vært mulig uten at
Lyses eiere – de 16 kommunene i regionen – hadde
vært villige til å la selskapet være tålmodig. Det er en
stor styrke for selskapet å ha slike eiere. Men at
eierne er tålmodige, betyr ikke at de lar være å stille
krav til avkastning og verdiskapning. Det er en annen
stor styrke for selskapet. I spenningsfeltet mellom
utålmodighet og langsiktighet utvikles og utfoldes
mye kreativitet, slik Lyse-konsernets historie fra
1999 til i dag viser.
Vi kaller det Lyse Smart. Det er her vi skal vokse.
Og gjør vi dette rett, er jeg overbevist om at Lyse
Smart om 15-20 år kan bli minst like stort som
dagens Lyse. Rogaland og resten av verden er klar
til å ta imot tjenestene. Men det vil fremdeles kreves
tålmodighet: Jo fortere verden endrer seg, desto
mer langsiktige må vi våge å være.
Ivar Rusdal
Styreleder
4
5
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Innhold
1
2
3
Lyse bidrar til
å nå klimamålene
Vi er den sjette største produsenten av fornybar
energi i Norge. Lyse bidrar til mindre utslipp av CO2
ved å ta i bruk naturgass og å lage varme av søppel.
Lyse er en del av
ryggraden i samfunnet
Vi bygger og driver tre infrastrukturer som er
viktige for et moderne samfunn: strømnett,
fibernett og gassnett.
Lyses overskudd går
tilbake til samfunnet
Lyse betaler hvert år ut utbytte, renter og avdrag
på ansvarlig lån til eierne. Konsernet er også en
av de største skattebetalerne i Rogaland.
6
4
5
6
Vi utvikler morgendagens infrastruktur
I krysningspunktene mellom de ulike virksomhetsområdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi,
skape smarte løsninger og en tryggere hverdag.
Regnskap
og rapportering
Lyse hadde i 2013 et overskudd på 506 millioner kroner.
Virksomheten er fordelt på forretningsområdene energi,
infrastruktur og telekommunikasjon.
Tillegg
7
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
2013 – viktige hendelser
Smartly ble lansert i oktober. Lyse har ambisjon
om å etablere Smartly som
den nye boligstandarden
for smartere, tryggere
og mer komfortable hjem.
Alt med enkelt fjernstyring
via mobil eller nettbrett.
Her er noen utvalgte hendelser fra året som gikk.
På www.lysekonsern.no finner du flere og kan
følge med på hva som skjer framover.
JANUAR
MARS
JUNI
AUGUST
SEPTEMBER
OKTOBER
NOVEMBER
DESEMBER
Lyse Spirer, en sponsorordning hvor lokale tiltak
for barn og ungdom kan
søke om å få økonomisk
støtte, ble lansert.
300 000 kroner skulle
deles ut i 2013.
Lyse vant TNS Gallups
kåring Norges beste
kundeservice innen
bredbånd for 2012.
Etter å ha valgt bort tre
alternativer, søkte Lyse
Sentralnett AS NVE om
konsesjon på to traséalternativer for ny strømlinje
fra Lysebotn til Stavanger.
Lyses telekomvirksomhet mer enn doblet
driftsresultatet i første
halvår 2013 mot tilsvarende periode i 2012.
I september fusjonerte
Viken Fibernett AS,
Skagerak Fiber AS, EB
Kontakt AS, EB Fibernett AS og BOF AS.
Det nye selskapet heter
Viken Fiber og Lyses
eierandel er 71 %.
Statnett inngikk avtale om
kjøp av 50 % av aksjene
i Lyse Sentralnett. Ytterligere 25 % skal overtas av
Statnett når konsesjon er
gitt for Lysebotn-Stølaheia,
og de resterende 25 % ved
ferdigstillelse av linjen.
Den første av to nye
LNG-ferjer til strekningen
Stavanger-Tau ble satt
i drift.
Lyse delte i september
ut 4500 refleksvester
til førsteklassingene
i Sør-Rogaland.
Lyse lanserte Smartly,
et sett med produkter
for hjemmeautomasjon.
Styring av lys, varme og
alarm ble tilbudt gjennom
nettbutikken smartly.no.
Lyse inngikk også samarbeid med NorDan på
Moi om utvikling av smarte
vinduer og dører.
Lyse lanserte lysekonsern.no,
et nytt nettsted som gir
et overordnet bilde av
konsernets virksomhet.
I desember ble også kundenettstedet lyse.no fornyet,
innovasjonsportalen
demolyse.no ble lansert
og fiberbloggen.no ble
startet opp.
Lyse vant Stavanger,
Sandnes og Sola kommuner
sin anbudskonkurranse
om levering av strøm
(220 GWh) til over tusen
leveransepunkter.
FEBRUAR
Altibox rundet 300 000
kunder, og toppet VGs test
av innholdsleverandører
for tv.
Lyse kjøpte 15 % av Sensio,
et selskap som spiller en
viktig rolle i utviklingen av
Lyses smarthjemprodukter.
APRIL
Lyse passerte seks milliarder kroner i omsetning
for 2012, og overskuddet
var på 630 millioner i 2012
mot 602 millioner i 2011.
MAI
Lyse setter produksjonsrekord for vannkraft, og
første kvartal 2013 produserte Lyse Produksjon
2682 GWh, 250 GWh mer
enn forrige toppnotering
i 2005.
Sympatistreiken blant
medlemmene i El & ITforbundet ble avblåst, og
Lyse kunne slå fast at kun
11 kunder var strømløse
i kortere perioder som en
følge av streiken.
8
Hjelmeland kommune inngikk avtale med Lyse om å
levere fibernett til kommunale bygg, og Altibox valgte
i desember Hjelmeland til
forsøkskommune for
utbygging av fibernett med
hastighet på 1000 mbit/s.
JULI
I juli leverte Skangass sin
første LNG-last til Gateterminalen i Rotterdam.
Leveransen er et ledd
i Skangass behov for å
lagre LNG frem til Lysekilterminalen i Sverige er klar
til å tas i bruk i 2014.
Skangass inngikk
en avtale med det
nederlandske rederiet
Anthony Veder om
å bygge et skip nummer
to til å frakte flytende
naturgass (LNG) fra
fabrikken i Risavika.
Lyse og BKK gikk
sammen om å starte
Bergen Fiber, som skulle
få fortgang i fibersatsingen i Bergen.
Forsand kommune og Lyse
ble enige om at det skal
bygges molo i Lysebotn
med steinmassene som
kommer fra byggingen av
det nye kraftverket.
EPSI Norges undersøkelse
viste at Altibox for fjerde
året på rad har Norges
mest tilfredse og lojale tvog bredbåndskunder.
Første salve for å sprenge
ut adkomsttunnelen til det
nye kraftverket i Lysebotn
ble avfyrt.
9
Kraftig uvær førte til mye
arbeid for Lyses montører,
og de fleste sakene gjaldt
strømløse kunder, ødelagte
strømlinjer og knekte
stolper.
Lyse Fiber ble kåret til
en gasellebedrift i Dagens
Næringsliv, en tittel som
setter høye krav til omsetning og driftsresultat.
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
1
10
Lyse bidrar til
å nå klimamålene
Vi er den sjette største produsenten av fornybar
energi i Norge. Lyse bidrar til mindre utslipp av CO2
ved å ta i bruk naturgass og å lage varme av søppel.
11
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
I
Lyse bidrar til
å nå klimamålene
Klimatrusselen er den største utfordringen
vår generasjon står overfor. Månelanding
og ambisiøse målsettinger er vel og bra, men
i klimakampen er det viktigste at vi hele tiden
tar et steg nærmere målet – et steg i klimatrappen. Det er det vi prøver på i Lyse.
12
over hundre år har Lyse produsert fornybar energi
av fallende vann. Vi et opptatt av å lage så mye
som mulig energi av de fornybare ressursene vi har.
Derfor bygger vi et helt nytt kraftverk i Lysebotn.
Nytt kraftverk med ny tunnel gjør det mulig å
produsere nesten 15 % mer fornybar energi av det
samme vannet. Vi arbeider også med andre vannkraftprosjekter der vi søker løsninger som henter
mer energi ut av det samme vannet.
Lyse jobber for å erstatte så mye olje, diesel og bensin
som mulig med gass. En viktig sektor som nå får
glede av gass er den maritime næringen. Stadig flere
båter tar i bruk gass gjennom mulighetene flytende
naturgass (LNG) gir. LNG er framtidens drivstoff for
skip. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige
reduksjoner i miljøutslipp og muligheter for mer
energieffektive motorer. Det maritime LNG-markedet
er i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen.
Da Lyse rundt århundreskiftet bygget distribusjonsnett for naturgass, fikk vi kritikk fordi vi satset på en
fossil energikilde. Mange med svært høye ambisjoner
og mål innen klimapolitikken mente vi heller burde
satset på hydrogen eller andre, i klimasammenheng,
mer ultimate energiformer. At naturgassen i all
hovedsak erstattet olje og dermed ga en solid
klimagevinst som ellers ikke ville kommet, var ikke
godt nok for kritikerne; de mente vi satte oss for lave
mål. For Lyse og våre 16 eierkommuner, var dette ett
trinn i klimatrappen med god virkning.
Et annet eksempel på denne trinnvise tenkingen
er fjernvarme. I en periode ble Lyse kritisert fordi
vi bygger opp desentrale fjernvarmenett basert
på naturgass i en oppstartsfase. Vår strategi er
å etablere infrastrukturen når de aktuelle områdene
bygges ut, men basert på en energikilde som på det
tidspunkt er økonomisk mulig å realisere. Det er
riktig å bygge ut fjernvarme i deler av regionen, fordi
det er en fleksibel og kollektiv løsning. Over tid vil
vi ha bygget en infrastruktur for varmt vann som kan
tilpasses den energikilden som over tid anses som
økonomisk og klimamessig best. Når kundevolumet
er høyt nok til å forsvare en utbygging av overføringsrør, vil varme fra avfallsforbrenningen på Forus
avløse gassen, slik det for eksempel har blitt gjort
i Jåttåvågen.
Vi er nå i gang med neste trinn: Erstatte så mye som
mulig av naturgassen med klimanøytral biogass,
som er basert på kloakk, husdyrgjødsel og matavfall.
Biogass har et stort potensial i husdyrfylket Rogaland. Uten først å ha bygget en infrastruktur basert
på naturgass, ville dette ikke ha vært mulig.
13
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
VANNKRAFT
Fallende vann
gir fornybar energi
Dam Vierkvev er
en av demningene
som gjør at vi kan
lagre vannet til
vi trenger det.
I over 100 år har Lyse produsert fornybar energi
fra fallende vann. Fortsatt pågår jakten på mer
GWh fra vår mest klimavennlige energikilde.
L
yse arbeider med flere opprustnings- og utvidelsesprosjekter for å lage mer fornybar energi.
Hensikten er å hente ut mer fornybar energi ved
å utnytte vannet på bedre måte eller utnytte vannet
flere ganger.
i produksjonsvolum er Lyse den 6. største produsenten i Norge.
Lyses vannkraftanlegg er kjennetegnet av stor
magasinkapasitet og høy installert effekt.
Magasinene er viktige fordi elektrisitet er vanskelig
å lagre i stort omfang. Energien må brukes når den
blir produsert. Ved å lage demninger har vi mulighet
til å lagre mer vann til når vi trenger det. Vi kan
dermed slippe ut vannet og omdanne energien
i det rennende vannet til elektrisk energi når vi
har behov for det.
Lysebotn 2 i Forsand kommune, Dalen 2 i Strand
og Høgamork i Gjesdal er eksempler på prosjekter
som Lyse jobber med. Hensikten i prosjektene er
å hente ut mer fornybar energi ved å utnytte regulerte
vassdrag på bedre måte eller utnytte vannet flere
ganger. Lyse ser i tillegg etter for eksempel lekkasjer
i dagens vannveier og mulighet for økt virkningsgrad
i turbiner i eksisterende kraftverk. For to år siden
økte middel årsproduksjon i Flørli kraftverk med
14,6 GWh da dam Krokanfjell i håndlødd stein som
var lekk ble erstattet med ny tett betongdam. GWh
brukes til å angi større mengder energi og betyr
gigawattime. En GWh tilsvarer omtrent det årlige
forbruket for 50 norske husholdninger.
VANNKRAFT
I kraftverket blir vann som
renner ned fra høye fjell til
fornybar energi. Turbinen
gjør om energien fra vannet
til mekanisk energi. Turbinen
kobles til en generator, som
produserer elektrisk kraft.
Strømgenerator
5700
GWh
fornybar energi
hvert år
Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger for kraftproduksjon i vår region. Lyse har
i dag 11 heleide vannkraftverk samt eierandeler
i fire vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene
Sira-Kvina (41,1 %) og Ulla-Førre (18 %).
Trykksjakt
Turbin
Lysefjorden er et av de viktigste stedene for kraftproduksjon. Her ligger tre av Lyses største heleide
kraftverk; Lysebotn, Tjodan og Flørli. Hvor mye vannkraft Lyse produserer avhenger av nedbørsmengden.
Normalproduksjonen er om lag 5,700 GWh (milliarder
kilowattimer), tilsvarende ca. 5 % av samlet produksjon i Norge. I 2013 laget Lyse 6 114 GWH. Målt
Ventil
14
15
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
LNG
200 000 tonn mindre C02
LNG som drivstoff
i de nye Tau-ferjene
gir en reduksjon
av miljøutslipp
tilsvarende 5000
personbiler i året.
Bruk av LNG gir en betydelig reduksjon
av CO2-utslipp og reduserte utslipp av
svovel, partikler og nitrogenoksid (NOx).
I
Risavika har Lyse etablert et anlegg som lager LNG
(Liquified Natural Gas). Anlegget er en del av en hel
verdikjede for produksjon og distribusjon av LNG.
LNG er naturgass nedkjølt til -162 °C. Naturgass er
den reneste av de fossile energikildene vi kjenner.
Ved nedkjøling blir naturgassen flytende og volumet
reduseres til 1/600. Dette gjør LNG godt egnet for
transport med båt og skip til områder som ikke
kan forsynes med naturgass på andre måter. LNG
fraktes enten med skip eller lastebil til mottaksanlegg hvor LNG mellomlagres før den blir gjort
til naturgass.
plass sammenlignet med andre oljebaserte
produkter. Kundene er først og fremst industrivirksomheter med stort energiforbruk.
LNG ER FRAMTIDENS DRIVSTOFF FOR SKIP
Nye utslippsregler for svoveldioksid gjeldende fra
2015 øker kravene til renere drivstoff i skipstrafikken,
spesielt innenfor Nordsjø- og Østersjø-bassenget.
LNG er en viktig del av løsningen. Å erstatte tungolje
med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp
og muligheter for mer energieffektive motorer.
Skangass leverte LNG til ni skip i 2013. Det maritime
LNG-markedet er i sterk vekst der Norden leder
an i utviklingen. LNG som drivstoff gir at utslipp
av svovel og partikler fjernes helt, en betydelig
reduksjon av utslipp av NOx og til mindre CO2-utslipp. Grafen til høyre gir en oversikt over utslippsfordelene med bruk av LNG som drivstoff for skip.
Bruk av LNG gir en betydelig reduksjon av CO2utslipp og reduserte utslipp av svovel, partikler
og Nitrogenoksid (NOx).
Ved bruk i industrien medfører LNG som erstatning
for andre fossile brensel en betydelig reduksjon
av CO2 i tillegg til mer energieffektiv drift. Rogaland
fylkeskommune har satt som mål at fylket skal
redusere årlige utslipp av CO2 med 600 000 tonn
fram mot 2020. Til sammenligning gir bruk av LNG
fra Risavika til en reduksjon på 200 000 tonn C02.
Den største LNG-kunden er det svenske raffineriet
Preem. Bruk av LNG i stedet for andre fossile energikilder ved virksomheten medfører en reduksjon
på 120 000 tonn CO2 i året. SSAB i Borlänge, en
annen viktig industrikunde, reduserer sitt C02utslipp med 38 000 tonn i året. Samlet er det
beregnet at industrikundene til Skangass reduserer
CO2-utslippene med rundt 200 000 tonn CO2 i året.
Bedriftene som går over fra olje til gass får i tillegg
inntil 50 % reduksjon i utslipp av Nox, svoveldioksid
og partikler. LNG innebærer også en renere arbeids-
Utslippsfordeler når LNG erstatter tungolje
CO2 (g/kWh)
800
Nitrooksid NOx (g/kWh)
18
600
12
400
6
200
0
0,1
Svovel –SO2 (g/kWh)
8
Partikler (g/kWh)
0,4
6
0,3
4
0,2
2
Tungolje
0
16
0,1
17
LNG
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Fjernvarmeanlegg (Lyse)
Fjernvarmeanlegg (andre)
Planlagte traseer med kobling til forbrenningsanlegget
FJERNVARME
Søppel blir til varme
Hundvåg
På Forus gjøres regionens avfall om til energi.
I stedet for at energien går til spille gjøres
søppelet om til varme for bedrifter og boliger.
Tastarustå
Bjergsted
Urban
Sjøfront
Stavanger
I
1950 kastet gjennomsnittsnordmannen 25 kilo
avfall i året. Nå kaster vi nærmere 500 kilo hver.
Tidligere ble søppelet i regionen kjørt til bossplassen på Sele. I dag kjøres bosset til energigjenvinningsanlegget på Fours. Vi gjenbruker
så mye som mulig av avfallet. Av det som er igjen
skal mest mulig gjenvinnes. Det vi står igjen med
til slutt, brennes ved avfallsforbrenningsanlegget.
Her kommer Lyse inn i bildet.
tilsvarer årsforbruket til 2 500 husstander eller
25 000 elbiler.
Fjernvarmesystemer kan betraktes som kollektivtransport; smart og miljøvennlig i tettbygde strøk
og mindre egnet i spredtbygde strøk. Fjernvarme
er et alternativ til elektrisk oppvarming eller lokale
fornybare oppvarmingsløsninger. Opp mot disse
alternativene vil fjernvarme basert på overskuddsenergi som regel være det totalt sett beste miljøvalget i tettbygde strøk.
Forbrenningen avgir nemlig mye varme som uten
fjernvarmen hadde gått til kråkene. Det produseres
så mye strøm som mulig fra forbrenningen. I tillegg
dannes store mengder overskuddsvarme. Varmen
brukes til å varme opp vann for distribusjon i fjernvarmenettet. Dermed får regionen fjernet søppelet
på en god måte og samtidig brukt søppelet til å lage
klimavennlig energi.
Fjernvarme er et energisystem som gir få naturinngrep, lite utslipp og liten ressursbruk totalt sett.
Det er flere årsaker til dette. For det første bidrar
fjernvarme til redusert belastning av primærenergiressursene på kloden. Fjernvarme er ikke en energikilde, men en CO2-lav energibærer, som leverer
energi i form av varmt vann til oppvarming av inneluft og tappevann. For det andre bidrar fjernvarme
til mer effektiv distribusjon og bruk av energi i tettbygde strøk. Fjernvarmesystemet binder større bygg
i sentrum sammen i et system med felles varmesentral, i stedet for at hvert enkelt bygg har sin
individuelle varmesentral. Dette bidrar både
redusert materialbruk og redusert drift og vedlikehold, og vil ofte føre til redusert energitap, fordi
energiflyten i et fjernvarmesystem kan driftes mer
effektivt enn summen av mange individuelle anlegg.
Vannet holder rett i underkant av hundre grader
når det sendes i godt isolerte rør fra Forus og ut til
industribygg, offentlige bygg og boligfelt blant annet
i Jåttåvågen. Varmetapet er minimalt, og løsningen
gjør at hvert bygg slipper å ha sin egen vedlikeholdskrevende varmesentral.
Med den milde gjennomsnittsdagen vi har i SørRogaland, er kapasiteten i avfallsforbrenningen
så god at det vil være en fordel å utvide nettet til
å dekke flere områder.
Søra Bråde
Jåsund
Ullandhaug
Myklebust
Jåttåvågen
Risavika
Skadberg
Forus
Sola
Forus
Energigjenvinning
Sandnes
Forbrenningsanlegget på Forus har en kapasitet på
110 000 tonn avfall i året, som gir 225 GWH disponibelt til fjernvarme og 50 GWH strøm. 50 GWH strøm
Bogafjell
18
19
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
2
20
Lyse er en del av
ryggraden i samfunnet
Vi bygger og driver tre infrastrukturer som er
viktige for et moderne samfunn: strømnett,
fibernett og gassnett.
21
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
S
Lyse er en del av
ryggraden i samfunnet
Veier og jernbanelinjer er synlig infrastruktur og dermed lett å snakke om. Den nedgravde infrastrukturen
blir fortere glemt, men er en minst like viktig del av
ryggraden til samfunnet. Hvor hadde det moderne
samfunnet vært uten strøm og bredbånd?
trømnettet ble bygget ut fra 1909 i vår region.
I starten ble strømmen brukt til lyspærer. De
som hadde god råd fikk seg elektrisk strykejern.
Varme eller koking med strøm var ikke aktuelt.
I løpet av årene ble stadig flere husstander i regionen
koblet til strømnettet. Utbyggingen tok lang tid.
Store deler av Ryfylke fikk ikke elektrisk lys før etter
2. verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 var det et
folkekrav blant innbyggerne i Stavanger-regionen at
det måtte bygges nye kraftverk. Folk var leie av
begrensningene i strømforbruket. Forbruket var alt
for stort sett opp mot tilgjengelig kraft.
kan ikke gå på jobb. Produksjonen i næringslivet
stopper opp. Næringsvirksomhet trenger strøm til
produksjon, nedkjøling og fryselagre for matvarer.
Faller strømmen ut, bryter hele produksjonskjeden
sammen. Etter noen timer vil maten i kjøledisker
og frysere måtte kastes, både i hjem og butikker.
På samme vis er det med bredbåndsnettet. Samfunnets tjenesteproduksjon og en rekke underholdningstjenester vil slutte å fungere uten internett.
En datamaskin med og uten internett er som en
bil med og uten hjul. Samfunnet i 2014-utgave
er omtrent like avhengig av et fungerende bredbåndsnett som strømnettet, og utviklingen fortsetter:
Hvilke oppgaver og datamengdene som overføres
over nettet øker betydelig hvert år.
Forventningen om en sikker strømforsyning er blitt
en del av oss. Hver og en har blitt helt avhengige
av et vell av apparater som har det til felles at de
stopper opp hvis strømmen går. Ved et strømbrudd
bryter handel, kommunikasjon og kollektivtransport
sammen. Lokale eller regionale strømbrudd kan føre
til at deler av eller hele telenettet faller ut. Strømbrudd kan også få alvorlige konsekvenser for liv
og helse. Uten strøm kommer viktige meldinger og
alarmer aldri fram dit de skulle. Bortfall av elektrisk
lys, varme og telefonforbindelse har i seg selv store
negative konsekvenser.
Lyse har ansvar for å bygge ut strømnettet i en
voksende region, og en vaktstyrke står klar til å
rykke ut for å rette eventuelle feil som skulle oppstå.
På samme vis har vi bygget et fibernett som er med
på å binde samfunnet sammen. Annen teknologi
kan nå overføringshastigheter som er vel og bra
i dag, men bare fiber kan sikre at vi når framtidens
bredbåndsmål. En av framtidens utfordringer vil
derfor være å bygge fiber til alle.
I helse- og sosialsektoren vil dessuten trygghetsalarmer og ulike typer medisinsk-teknisk utstyr bli
rammet. Strømbrudd får konsekvenser for skoler og
barnehager. Barna må holdes hjemme, og foreldrene
22
Sør-Rogaland er også den eneste regionen i Norge
hvor det er bygget ut et omfattende gassnett til
næringslivet.
23
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Finnøy
Bokn
Hjelmeland
Rennesøy
Transformator
Kraftstasjon
50 Kv linje
STRØMNETT
Hverdagen er elektrisk
Et robust strømnett er en forutsetning for at dagens
samfunn skal fungere. I takt med at regionen vokser
forsterkes og utvides strømnettet.
Strand
Kvitsøy
Stavanger
60 Kv linje
132 Kv linje
300 Kv linje
Forsand
STRØMNETT
Lyse har ansvar for regionalog distribusjonsnettet, mens
Statnett driver sentralnettet.
Sola
Sandnes
Gjesdal
Klepp
Time
D
ersom det oppstår langvarig strømbrudd
stopper store deler av samfunnet opp.
For eksempel vil ikke butikker, restauranter eller
bensinstasjoner fungere ved strømbrudd fordi dører
ikke åpnes, betalingssystemer er nede, kjøleskap,
frysere, komfyrer og pumper fungerer ikke. Vi kan
ikke garantere at vi aldri får lengre strømbrudd,
særlig ikke når det nå varsles mer ekstremvær
i årene som kommer. Det er derfor viktig at alle som
trenger strøm til enhver tid sikrer seg med alternativ
strømforsyning.
områder. I tillegg eier selskapet regionalnett helt
ned til Flekkefjord og øst til Sirdal.
TREDELT STRØMNETT
Strømnettet i Norge er delt inn i tre nivåer, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Lyse har
tidligere hatt ansvaret for alle de tre nivåene i vår
region. Det siste året har Statnett overtatt ansvaret
for sentralnettet også i vår region slik de har i største
delen av landet. Det innebærer at Statnett også vil
ha hovedansvaret for konsesjonssøknad og bygging
av ny kraftlinje fra Lysebotn til Stavanger hvis
konsesjon blir gitt. Sentralnettet kan sammenlignes
med motorveier som transporterer strøm mellom
regioner i Norge.
BEREDSKAP
Lyse bruker hvert år store summer på drift og vedlikehold av strømnettet. I 2013 ble det brukt vel 300
millioner kroner på å opprettholde en god og stabil
strømforsyning. Lyse har en stor vaktstyrke på rundt
80 ansatte. De går i turnus og rykker ut døgnet rundt
uansett vær for å gi kunder strømmen tilbake så
raskt som mulig når feil oppstår.
Regionalnettet er den delen av strømnettet som transporterer strøm i en region, omtrent som riksveier.
Distribusjonsnettet er det finmaskede nettet som
transporterer strøm fram til den enkelte nettkunde.
Det er stilt krav til responstid og tilgjengelighet
når ansatte har vakt. Den uken ansatte har vakt
må de ha bilen og utstyr med overalt og være klare
til å rykke ut på veldig kort varsel. Vaktstyrken er
organisert med vakter i området nært der de ansatte
bor for å få kortest mulig utrykningstid.
Sør-Rogaland er en region i sterk vekst. Strømnettet
må derfor hele tiden bygge ut og forsterkes for
å dekke nye behov. I 2013 brukte Lyse Elnett vel
300 millioner kroner på investeringer i strømnettet.
I vårt område var det en økning i strømforbruket
på 4,6 %, mens folketallet økte med 2,2 %.
Lyse Elnett har nær 135 000 nettkunder, og rundt
13 000 kilometer linjer og kabler. Konsesjonsområdet
omfatter 11 kommuner fra Hjelmeland og Kvitsøy
i nord til Time og Gjesdal i sør. Disse kommunene
har et samlet landareal på 2.548 kvadratkilometer
og omfatter byområder og mer grisgrendte distrikts-
I Rogaland selges det et stort antall elbiler. Fra 2012
til 2013 ble det solgt dobbelt så mange elbiler
i Rogaland, fra 9 500 i starten av året til 19 600 ved
utgangen. De nye elbilene gir mulighet for hurtiglading hjemme, og hvilke konsekvenser dette har
er noe Lyse har jobbet aktivt med.
24
EFFEKTIV
Lyse har som mål å være det mest effektive
og lønnsomme nettselskapet i Norge. Det bidrar
til at vi har den tredje laveste nettleien for husholdninger i landet.
Bjerkreim
Hå
Eigersund
For å få det til må Lyse ha et effektivt og godt
vedlikehold av strømnettet slik at vi får sikker
drift. Det er gjennomført et omfattende arbeid for
å vedlikeholde nettet basert på tilstandsanalyse
for anleggene. Det blir tatt utgangspunkt i risikokartlegging av enkelte komponenter og hva disse
komponentene betyr for forsyningssikkerheten.
Sokndal
I 2013 var det 30 strømbrudd i det overordnede
strømnettet (300 kV, 132 kV og 50 kV). Mange av
feilene skyldes metrologiske forhold med mange
stormer. Lyse har få lange og store strømbrudd.
I 2013 hadde vi en oppetid i strømnettet på
99,995968 %.
99,995968
%
oppetid
i 2013.
25
Lund
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
FIBERNETT
Fiber er framtiden
Fra kontrollrommet
på Mariero styres
trafikken i fibernettet i Norge
og Danmark.
Lyse begynte å legge fiber til private husholdninger
i 2002. I dag er Rogaland et av områdene med best
bredbåndsinfrastruktur i Europa.
T
otalt et det over 300 000 Altibox-kunder i Norge.
Med verdens raskeste bredbånd hele veien fra
Hjelmeland i nord til Hå i sør har Lyse snart
70 000 fiberkunder i regionen. Lyse leverer fiberbredbånd gjennom merkevaren Altibox og er også
involvert i utbygging av fiber andre steder i Norge.
Produkthuset Altibox leverer fibertjenester til over
30 partnere i Norge og Danmark.
en ambisjon om at hele landet skal sikres tilgang
til høyhastighetsbredbånd, og målet er at hastigheten skal ligge på 100 Mbit/s. Fiberkundene til Lyse
har alt mulighet til å få denne kapasiteten, men med
veksten i trafikk er det bare et spørsmål om tid før
det trengs høyere kapasitet.
FIBERNETT
Over 30 partnere leverer nå
fiber gjennom merkevaren
Altibox til kunder over hele
landet. Lyse leverer Altibox
i de røde områdene på kartet.
Analyser fra Google viser at 1000 Mbit/s, såkalt
gigabit-kapasitet, er nødvendig for framtidens økte
behov for strømming på flere samtidige enheter, økt
videokvalitet, helse- og velferdsteknologi, samferdsel
og smartere offentlige tjenester. I en slik framtid er
fiberbredbånd svaret.
Bredbånd har gått fra å være noe som er kjekt å ha
til grunnleggende infrastruktur. En økende grad
av tjenester løses med hjelp av overføring av data.
Utviklingen er ikke ulik den som en gang var for
strømnettet, men den går bare mye raskere. På
samme måte som flere og flere apparater har tatt
i bruk strømnettet er det nå en utvikling der flere
og flere små og store enheter kobles til internett.
Utviklingen har ført til at bredbåndsnettet har blitt
en like viktig del av samfunnets infrastruktur som
veier, jernbane, kloakk og strøm.
Vindafjord
Haugesund
Suldal
Fiberoptikk frakter data som lys gjennom glass, og
den øvre grensen for dataoverføring utvides stadig.
Begrensningen i overføringskapasitet ligger ikke
i fiberkablene, men i teknologien som brukes til
å styre trafikken som går gjennom kablene.
Tysvær
Bokn
Våren 2014 startet Lyse uttesting av 1000 Mbit/s
til boliger i Hjelmeland kommune. Om noen år vil alle
kundene til Lyse få tilbud om samme hastigheter, og
med ny teknologi vil hastighetsgrensene flyttes
ytterliggere.
Den økte graden av tjenester og enheter som tar
i bruk internett gjør at veksten i mengden data som
overføres er høy. Ifølge Cisco vil global internetttrafikk passere 1,4 trilliarder bytes per år i 2017,
en tredobling fra 2012-trafikken. Antall enheter
tilkoblet nettet vil være tre ganger så høyt som
antallet verdensborgere. Og en person ville trengt
fem millioner år for å se gjennom all video som
fraktes over det globale IP-nettet hver måned i 2017.
Finnøy
Hjelmeland
Rennesøy
Strand
Kvitsøy
Stavanger
Forsand
Sola
Sandnes
Gjesdal
Klepp
Time
Både Norge, EU og en rekke nasjoner har derfor
satt seg ambisiøse mål for datatrafikk-kapasitet
for innbyggerne. Den norske regjeringen har satt
Bjerkreim
Hå
26
27
Eigersund
Lund
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
GASSNETT
Norges største gassnett
Et utbredt gassnett er vanlig på kontinentet i Europa.
Og på Jæren. Lyse har bygget et 550 kilomter langt
gassnett til virksomheter i vår region.
G
ass fra Nordsjøen går i store rør inn til Kårstø.
Her prosesseres gassen, før den sendes videre
i hovedsak til Europa. Og til Jæren.
Gass en viktig
energikilde
i vektshusnæringen.
550
km
Lyse har bygd et femti kilometer langt undersjøisk
gassrør fra Kårstø til Brunnevika i Sola kommune.
Herfra strekkes et gassnett på over 550 kilometer
ut over hele Sør-Rogaland og i Ryfylke, fra Rennesøy
i nord til Skurve i øst og Stokkelandsmyra i sør.
Dette er det eneste store gassnettet som er bygd
til næringslivet i en norsk region.
med nedgravde
gassrør
Bokn
Finnøy
Hjelmeland
Rennesøy
Strand
Kvitsøy
Naturgass brukes av større næringsaktører til oppvarming og i produksjon av mat og varer. Gassen fra
Lyses nett holder deg varm på Viking stadion. Og
den gir store og modne tomater året rundt. 40 % av
Norges tomatproduksjon skjer på Finnøy i Ryfylke.
De fleste bøndene der kan fortsette å dyrke tomater
gjennom hele vinteren takket være gass fra Lyse.
Stavanger
Forsand
Sola
Sandnes
Der gass erstatter olje, kan reduksjonen i CO2 være
på 20-30 %, og utslippet av NOx kan halveres. Gassnettet er samtidig grunnlaget for å ta i bruk biogass.
IVARs renseanlegg i Mekjarvik produserer i dag nok
biogass til ett års drivstofforbruk for 4000 biler med
en kjørelengde på 15 000 kilometer. Den klimanøytrale
biogassen hentes ut fra regionens kloakk og slam,
og fraktes ut i Lyses gassnett der den blandes med
naturgass. Over de neste årene skal biogassproduksjonen mer enn tredobles. Lyses langsiktige ambisjon
er at det kun skal være kortreist klimanøytral biogass
som skal fraktes ut til kunder og drivstoffstasjoner.
Et ambisiøst mål, men med utallige kyr på laget er
vi optimistiske.
Gjesdal
Klepp
Time
Bjerkreim
GASSNETT
I Sør-Rogaland er Norges
eneste omfattende nett for
bruk av gass i næringslivet.
28
Hå
29
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
3
30
Lyses overskudd går
tilbake til samfunnet
Lyse betaler hvert år ut utbytte, renter og avdrag
på ansvarlig lån til eierne. Konsernet er også en
av de største skattebetalerne i Rogaland.
31
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Lyses overskudd går
tilbake til samfunnet
L
Hvert år betaler konsernet ut utbytte, avdrag på
ansvarlig lån og renter til eierkommunene. Om
lag 60 % av overskuddet betales ut hvert år.
yse-konsernet eies av 16 kommuner som har
aksjer i morselskapet Lyse Energi AS. Det er én
aksjeklasse, og det er utstedt 1 008 983 aksjer. For
2013 er det foreslått fra styret at Lyse skal betale
382 millioner kroner. Overskuddet fra Lyse kan dermed bidra til å drive skoler, barnehager, sykehjem
eller noe av de andre velferdsoppgavene kommunene
har ansvaret for.
rundt 1 000 000 kroner per år. 382 millioner kan
dermed gjøre en forskjell.
En skoleelev koster kommunene i snitt rundt 75 000
kroner per år, et barn i en barnehage koster 117 000
kroner per år og en plass på et sykehjem koster
Lyse er også en av de største skattebetalerne
i regionen. Kraftnæringen har et dobbelt så høyt
skattenivå som mange andre næringer.
De resterende 40 % av overskuddet brukes til å
videreutvikle Lyses forretningsområder. Da Lyse
ble etablert var det 500 arbeidsplasser i Lyse. I 2014
er det når de innleide telles med over 1000 personer
som er sysselsatt av konsernet.
16 kommuner eier Lyse
Stavanger
Sandnes
Sola
Time
Klepp
Hå
Randaberg
Eigersund
43,676 %
19,531 %
8,741 %
5,832 %
4,229 %
3,785 %
3,279 %
2,951 %
Strand
Rennesøy
Hjelmeland
Gjesdal
Finnøy
Lund
Bjerkreim
Kvitsøy
2,532 %
1,150 %
0,994 %
0,993 %
0,909 %
0,713 %
0,512 %
0,223 %
32
33
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Utbetalinger for 2013
AVKASTNING 1999-2013
8 milliarder kroner
utbetalt til eierne
I perioden 1999-2013 har de 16 kommunene som er aksjonærer
i Lyse fått utbetalt 8 milliarder kroner. Avkastningen kommer
fra utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån. Pengene er
utbetalt i henhold til den enkelte kommunes eierandel.
K
onsernets evne til å betale utbytter samt renter
og avdrag på det ansvarlige lånet, har vært
styrets overordnede rettesnor for investeringer
og øvrige forretningsmessige disposisjoner. Ved
etableringen av Lyse-konsernet ble det vektlagt
å sikre langsiktige og forutsigbare utbetalinger
til eierkommunene. Det helt sentrale virkemiddelet
for å få dette til, var etablering av et ansvarlig lån
på tre milliarder kroner hvor konsernet skulle betale
renter og avdrag. Ved utgangen av 2013 er det
ansvarlige lånet på 2,5 milliarder kroner. Låneetableringen ble gjennomført ved nedsettelse
av konsernets egenkapital.
Et ledd i strategien for å sikre langsiktig stabilitet
har vært å etablere nye forretningsområder for
på sikt å styrke inntjeningsgrunnlaget. Basert på
aksjonæravtalen legges det opp til å distribuere
et utbytte til eierne på 60 % av konsernets resultat.
Styret har overfor bedrifts- og generalforsamling
foreslått å betale både mer og mindre enn 60 %
i utbytte, noe som har ført til en utjevning av utbyttene over tid. Styret legger gjennom dialog med
representanter fra aksjonærene – typisk ordførere
og rådmenn – fram formodninger om hvilke utbyttenivåer som kan forventes de nærmeste årene.
Indikasjonene skal bidra til å øke presisjonsnivået
i de handlings-og økonomiplaner som eierkommunene
utarbeider.
I henhold til de opprinnelige lånevilkårene ble det
gitt ti års avdragsfrihet, og rentevilkårene ble satt
til tre måneders NIBOR + to prosentpoeng. Det nedbetales over 30 år fra og med 2009 med årlige avdrag
på 100 millioner kroner. I tillegg til renter og avdrag
på eierlånene har Lyse utdelt årlige utbytter som
har ligget på et nivå tilsvarende 60 % av konsernets
årsresultat etter skatt. Årlige eierutbetalinger har
som det fremgår av figuren på neste side, ligget
mellom 320 millioner og 497 millioner kroner etter
konsernetableringen i 1999. Akkumulert utgjør
eierutbetalingen syv milliarder kroner ved utgangen
av 2012 – og med utbytte vil 7,4 milliarder være
utbetalt pr. april 2013.
Styret foreslår at det utbetales 382 millioner kroner
i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2013 mottok
kommunene dessuten 100 millioner kroner i avdrag
og 96 millioner kroner i renter på ansvarlig lån.
Konsernet utbetaler dermed 578 millioner til eierkommune basert på driftsåret 2013. Det foreslåtte
utbyttet på 373 millioner kroner for 2012 fordeles
som vist øverst på neste side.
Stavanger kommune
252 660 802
Klepp kommune
24 464 295
Strand kommune
14 647 338
Finnøy kommune
5 258 464
Sandnes kommune
112 984 663
Hå kommune
21 895 804
Rennesøy kommune
6 652 622
Lund kommune
4 124 626
Sola kommune
50 565 713
Randaberg kommune
18 968 650
Hjelmeland kommune
5 750 179
Bjerkreim kommune
2 961 863
Time kommune
33 737 471
Eigersund kommune
17 071 207
Gjesdal kommune
5 397 301
Kvitsøy kommune
1 347 879
Eierutbetalinger
MNOK
700
600
500
400
300
200
100
0
1999
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Utbytte
UTBYTTEPOLITIKK
Utbyttepolitikken springer ut av eiernes vedtatte
strategi for eierskapet, nemlig at det skal være
industrielt og langsiktig. Eierne har lagt vekt på
stabilitet og forutsigbarhet knyttet til utbyttene.
Renter ansvarlig lån
Avdrag ansvarlig lån
34
35
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
SKATT 1999-2013
7,9 milliarder kroner
betalt i skatt
Lyse-konsernet er en av de største skattebetalerne i Rogaland. Hovedårsaken er høyt
skattenivå for vannkraft.
I
perioden 1999-2014 har Lyse betalt 7,9 milliarder
kroner i skatt. For inntekståret 2013 betaler Lyse
823 millioner kroner i skatter og avgifter.
konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter
over 7 år prises til faktisk kontraktspris. Den
beregnede inntekten reduseres med driftskostnader
knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en
beregnet friinntekt før man kommer fram til skattegrunnlaget. Fradraget for friinntekt er ment for
å skjerme normal avkastning mot grunnrenteskatt.
For annen virksomhet betaler Lyse normal bedriftsskatt på 27 % og eventuell eiendomsskatt, men for
vannkraft er satsen over det dobbelte. Over 60 % av
inntektene fra vannkraft går til skatter og avgifter.
NATURRESSURSSKATT
Eier av kraftverk skal svare naturressursskatt til
de kommuner og fylkeskommuner som er tilordnet
kraftanleggsformuen. Naturressursskatten er
således ikke en ordinær inntektsskatt og tar sikte
på å sikre de kommuner og fylker hvor kraftanlegget
ligger en fast og forutsigbar andel av de totale
skatter.
For inntekt knyttet til produksjon og avgifter av
vannkraft er det i tillegg til vanlige skatteregler
flere særregler om skatt. Lyse må for inntektene
fra vannkraft betale grunnrentebeskatning, naturressursskatt og konsesjonsavgifter. Bakgrunnen
for særreglene er rollen vannkraft har i norsk
el-forsyning og økonomi.
Her er en kort beskrivelse av de forskjellige typer
skatter og avgifter som pålegges kraftbransjen:
Naturressursskatt fastsettes for hvert kraftverk på
grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon
for inntektsåret og de seks foregående år. Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på
1,1 øre pr. kilowattime, mens naturressursskatt til
fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre
pr. kilowattime.
GRUNNRENTEBESKATNING
Eiere av kraftverk skal svare skatt til staten på
grunnlag av en grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten utgjør 31 % av grunnrenteinntekten, og kommer
i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 27 % slik
at kraftverksinntekt totalt skattlegges med 58 %.
Grunnrenteskatten skal skattlegge den meravkastning som den begrensede mengden vannfall gir
opphav til.
Naturressursskatt kan utlignes krone for krone mot
overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressursskatt kan fremføres med renter.
KONSESJONSAVGIFT
Konsesjonsavgiften bestemmes i forbindelse med
utbyggingen av et vassdrag og skal gi en kompensasjon for skade og gi tilbake noe av utbyttet fra
virksomheten. Konsesjonsavgiften utgjør i gjennom-
Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig
skatt. Den beregnes på grunnlag av det enkelte
kraftverks produksjon, time for time, multiplisert
med spotprisen i tilhørende time. Leveranser av
36
Lyse betaler 65 %
i skatter og avgifter
for vannkraftproduksjonen i 2013.
snitt ca. 0,6 øre/kWh. Om lag 80 % av dette tilfaller
vertskommunen, resten går til staten.
til en selvkostpris, som fastsettes etter detaljerte
regler. Tallene for konsesjonskraft er ikke inkludert
i skatteoversikten nedenfor. Skatten, og da spesielt
grunnrenteskatten, variere i takt med mengden kraft
som blir produsert det enkelte år. Skatten vil også
variere fra år til år i takt med kraftprisen. Dette
forklarer svingningene i grafen.
KONSESJONSKRAFT
Eiere av større vannkraftverk plikter å levere inntil
10 % av kraften som produseres til kommunene som
er berørt av kraftutbyggingen. Kraften skal leveres
Betalte skatter i perioden 1999–2013
MNOK
800
600
400
200
0
1999
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
37
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
INNKJØP 2013
Handlet for
2,5 milliarder kroner
Lyse kjøpte inn varer og tjenester for 2,5 milliarder
kroner i 2013. Innkjøpet er fordelt på et bredt
spekter av vare- og tjenestekategorier.
E
n viktig post er tjenestekjøp knyttet til ulike
fagområder, for eksempel innleie av ingeniører
knyttet til større utbyggingsprosjekter, IKT-konsulenter til utviklingsarbeid og montører av infrastruktur. Lyse bruker betydelige beløp på elektromateriell,
innholdstjenester (til Altibox) og utviklingsprosjekter
i tillegg til kostnader knyttet til forsikringer, kjøretøy
og administrativt materiell.
kvalifikasjonsordning og leverandørregister for den
nordiske energibransjen.
Regionale innkjøp 2013
Gjennom kvalifikasjonsordningen sikrer Lyse bruk av
leverandører som oppfyller et minimum av kvalifikasjonskrav som firmaattest, revisorerklæring, kvalitet/
HMS-system og etiske retningslinjer.
Stavanger
Sandnes
Lyse har en individuell strategi for anskaffelser av et
visst omfang. Her defineres utvidede kvalifiseringskrav relevant for spesifikt behov. Menneskerettigheter er relevant ved anskaffelse av produkter
produsert i utviklingsland og land med udemokratisk
styre. Dette gjelder i særlig grad elektronikk, arbeidstøy og profilartikler som blir masseprodusert i lavkostland. For alle vesentlige anskaffelser benyttes
et prekvalifikasjonssystem som er felles for den
nordiske kraftbransjen – Sellihca. For å kvalifiseres
må alle leverandører svare ut mange spørsmål knyttet
til HMS, samfunnsansvar og menneskerettigheter.
Vår mulighet til å kontrollere dette er i praksis ofte
begrenset til kontraktsmessige vilkår. Vi vil i løpet av
2014 gjøre en risikokartlegging knyttet til kvalifisering av kritiske leverandører.
Lyses innkjøpsavdeling er organisert på konsernnivå.
Avdelingen har til hensikt å hente ut stordriftsfordeler
for konsernet. Viktigere verktøy er forhandling av
kontrakter på konsernnivå i stedet for enkeltavtaler
for hvert selskap i konsernet.
I forbindelse med kjøp av varer og tjenester knyttet
til utbygging, drift og vedlikehold brukes ofte lokale
leverandører som kan levere på kort tid og med høy
kvalitet. Selv om prinsippet om fri konkurranse er
styrende for innkjøpene, har Lyse fokus på gjensidig
gode og ofte langsiktige leverandørrelasjoner som
vi tror styrker konkurransekraften til Lyse.
Lyse utfører anskaffelser i samsvar med god forretningsskikk og høy etisk standard. Vårt viktigste tiltak
mot korrupsjon er dualisme. Ingen enkeltperson skal
kunne gjennomføre bestilling, godkjenning og betaling
uten at noen andre er involvert og har innsyn i prosessen. Anskaffelser skal baseres på fri konkurranse
og likebehandling av leverandører for å oppnå
optimale betingelser i leverandørmarkedet. Lyse
benytter Sellihca som verktøy for kvalifisering av
leverandører. Sellihca er en EU-godkjent felles
38
153 MNOK
Sola
120,7 MNOK
Time
9,9 MNOK
Strand
12,5 MNOK
Rennesøy
7,2 MNOK
Hjelmeland
4,9 MNOK
Gjesdal
2,8 MNOK
Klepp
14,1 MNOK
Hå
21,8 MNOK
Randaberg
17,4 MNOK
Egersund
2,6 MNOK
Finnøy
3,1 MNOK
Lund
0,01 MNOK
Bjerkreim
21,4 MNOK
Kvitsøy
Totalt
Stavanger
Strand
Klepp
Finnøy
Sandnes
Rennesøy
Hå
Lund
Sola
Hjelmeland
Randaberg
Bjerkreim
Time
Gjesdal
Eigersund
Kvitsøy
39
259,2 MNOK
0,3 MNOK
650,91 MNOK
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
4
40
Vi utvikler morgendagens infrastruktur
I krysningspunktene mellom de ulike virksomhetsområdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi,
skape smarte løsninger og en tryggere hverdag.
41
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Fornybar
kraft
VISJON
Vi utvikler morgendagens
infrastruktur
Elnett
Fjernvarme,
naturgass og
biogass
Vekst gjennom bygging
av ny og lønnsom
vann- og vindkraft
Vekst gjennom effektiv drift,
høy forsyningssikkerhet
og utnytting av lokale
energikilder
Fiber
Teknologi
LNG
Vekst gjennom bygging
til flere fiberkunder
og konsolidering
Vekst gjennom innovasjon innen
fiberbasert underholdning og
nye muligheter i skjæringspunktet mellom energi,
IT og telekom
Vekst gjennom deleierskap
i større nordisk selskap
Vekst gjennom bygging
av regional infrastruktur
og utnytting av lokale
energikilder
Styret har lagt en strategi om å utvikle Lyse på seks
hovedområder fra mot 2020. Målet er å utviklet et
robust konsern som fortsetter å skape langsiktige
verdier for samfunnet og eierne.
S
tyret har siden stiftingen av konsernet arbeidet
ut fra en strategi om å etablere nye forretningsområder. Målet har vært å gjøre Lyses årsresultat
mindre avhengig av utviklingen av kraftprisen.
Lyse har siden 1999 etablert virksomhet innen gass,
flytende naturgass (LNG), fjernvarme og telekommunikasjon.
i perioden på i størrelsesorden ti milliarder kroner.
Investeringene vil hovedsakelig komme innen elnett,
energianlegg og fiber. De planlagte investeringene
legger fundamentet for styrets ambisjon om å doble
årsresultatet fram mot 2020. Styret har i strategien
pekt ut seks strategiske hovedområder fram mot
2020, se figur.
Konsernstyret vedtok 25. november 2012 strategien
for de kommende åtte årene, ”Strategi 2020”.
Gjennom strategien vil styret spisse og tydeliggjøre
Lyses oppdrag og muligheter i perioden. Strategien
danner også basis for et investeringsprogram
Strategien er rammet inn av ordene kapital, kom­petanse og teknologi – tre markører som peker på at
tilgang på disse komponentene er sentrale forutset­ninger for at Lyse skal lykkes med strategien.
42
43
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
T
otalt vil det nye kraftverket produsere 1500 GWh
i året. Økt fallhøyde, økt effekt og bedre virkningsgrad på aggregat er hovedårsakene til den økte
produksjonen.
LYSEBOTN 2
Nytt kraftverk i Lysebotn
Et av de største vannkraftverkene som nå bygges i Norge
ligger i Lysebotn. Det nye kraftverket, Lysebotn 2, bruker
samme vann, magasin og dammer som eksisterende kraftverk, men produserer rundt 15 % mer energi fra samme vann.
Steinen fra tunneldriften skal deponeres i sjøen og
brukes som fundament for småbåthavn i Lysebotn.
Dette alternativet for deponering av tunnelmasse
kom fram i forbindelse med høringen og Lyse har
samarbeidet med Forsand kommune for å få det til.
Den nye kraftstasjonen bygges inne i fjellet med
tilhørende nye vanntunneler. Når kraftverket står
ferdig i 2018 vil det være lite nye synlige inngrep.
I tillegg til økt produksjon vil kraftverket også få
økt ytelse fra 210 MW til 370 MW. Det gjør at det
er mulig å produsere mer energi på tidspunkter
hvor forbruket er størst og prisene best.
Nytt kraftverk er kostnadsberegnet til 1,8 milliarder
kroner. Entreprenørfirmaet Implenia AS har ansvaret
for byggingen av tunneler og ny kraftstasjon. De
begynner byggingen av tunnelene som har samme
dimensjon som Ryfast (fastlandsforbindelsen fra
Stavanger til Tau) forsommeren 2014. Mesteparten
av anleggstransporten vil foregå med båt på grunn
av beliggenheten innerst i Lysefjorden.
Det eksisterende kraftverket nærmer seg 60 år.
Dagens kraftverk bruker langt tid på å produsere
vannet og flere av delene i kraftverket nærmer seg
sin teknisk økonomiske levetid. Det gamle kraftverket er i full drift mens det nye bygges.
Gjennomsnittlig vil 100 personer arbeide med
byggingen av kraftverket fra sommeren 2014 til
sommeren 2018. Driftsstart for nytt kraftverk er
planlagt til 2018.
Det er laget midlertidig vei fra kraftverket og ned
til sjøen for å kunne transportere steinmasse vekk.
44
45
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
AMS
Automatiske strømmålere
muliggjør energistyring
Et smartere strømnett er under etablering. Viktige byggeklosser er nye automatiske strømmålere. Bedre styring
gir mulighet for mindre forbruk av strøm. Lyses neste mål
er at strømkundene kan bli strømprodusenter.
I
nnen utgangen av 2018 skal alle strømkunder ha
fått ny automatisk strømmåler. Lyse har valgt en
løsning som også kan gi lettere styring av energiforbruket. I tillegg får selskapet på sikt et mye
bedre og mer nøyaktig bilde av hvordan kapasiteten
i strømnettet er til enhver tid.
høye krav både til kundekommunikasjon i forkant
av installasjonen og til montørene som skal utføre
jobben.
Bakgrunnen for utrulling av automatisk strømmåler
til alle er en ny forskrift fra Norges vassdragsog energidirektorat, NVE. Dette er den største
logistikkoperasjonen til Lyse-konsernet noensinne
og innebærer besøk hos over 140.000 kunder.
ENERGISTYRING
Lyse-konsernet har gjennom datterselskapet Lyse
Smart utviklet en plattform for smarthusteknologi
som blant annet gir mulighet for styring av lys og
varme. Fra nettbrett, mobil eller PC er det mulig
å styre varme og lys i alle rom og sette hus i bortemodus, altså med lavere varme og færre lys på.
På sikt er tanken at det vil være mulig å styre
for eksempel lading av elbil eller oppvarming
av varmtvannstank til tidspunkter på døgnet
der strømforbruket er lavere og strømpris likeså.
Planen er å starte utrulling mot slutten av 2014 når
valgt løsning er tilpasset Lyse sine systemer.
FORDELER FOR KUNDE OG FOR LYSE
Med en ny automatisk strømmåler slipper kunden
å lese av strømmen. Måleren sender hver time
automatisk målerstanden til Lyse, og regningen vil
alltid være en nøyaktig refleksjon av det strømmen
koster når kunden bruker den. Gjennom ”Min side”
på Lyses nettsider eller en applikasjon til smarttelefonen og nettbrettet blir det enkelt for kunder
å holde full oversikt over strømbruket.
Lyse ønsker
å legge til rette
for at norske husholdninger kan
ta i bruk solceller.
NÅR KONSUMENTEN BLIR PRODUSENT
I Tyskland produserer hver sekstiende nettkunde
strøm primært fra solceller. Før eller siden treffer
dette også Norge, og Lyse setter inn et ekstra
forskningsgir for å være klar når kunden er klar.
og belastning og strømpris øker, kan den samme
strømmen føres tilbake til boligen igjen for bruk
til oppvarming, matlaging og dusjing. Dette er bra
for Lyse og bra for kunden, så lenge det blir så lite
komplisert som mulig. Funksjonalitet i et slikt
system må være automatisk så kunden slipper
å bekymre seg for når og hvor strømmen skal brukes.
Strøm er ferskvare, og må brukes umiddelbart etter
produksjon. I dag er store nok batterier for dyre til
at private husholdninger kan satse på å lagre strøm.
Dette er to viktige faktorer som gjør forholdet
mellom vannkraftverkene, strømnettet og private
produsenter og forbrukere til et særskilt komplisert
økosystem.
1,3
millioner
kraftprodusenter
i Tyskland
Tyskland har etter utfasingen av atomkraft gått fra
450 kraftprodusenter til 1,3 millioner, i all hovedsak
private husholdninger med solfangere og solceller.
Lyse skal nå forberede en tilsvarende utvikling
i Norge.
Utfordringen med solenergi er at det er mest av
den på tider da minst energi trengs til oppvarming.
Derfor må kunden ha mulighet til å selge kraften
tilbake på Lyses distribusjonsnett når de produserer
mer enn de forbruker. Og det må gjøres så enkelt
at kunden ikke faller av lasset før solcellepanelet
er satt opp. Med fleksibiliteten den nye automatiske
måleren og styringssentralen gir, har Lyse de beste
muligheter til å få til en god løsning.
For Lyse Elnett, som er ansvarlig for strømnettet,
innebærer nye målere hos alle nettkunder på sikt
et mye bedre og mer nøyaktig bilde av kapasitetssituasjonen i nettet. Utrullingen av målerne henger
også sammen med en stadig mer omfattende
instrumentering av nettstasjoner for å styrke
oversiktsbildet ytterligere.
Lyse skal ikke produsere solenergi. Til det har vi nok
vann å ta av. Men idet markedet tilrettelegges for at
kunden enkelt kan kjøpe et solcellepanel og montere
det på taket, må Lyse være klar til å spille på lag
heller enn å være et hinder. Og med den nye strømmåleren og smarthjemteknologi er vi i en god
posisjon for å være nettopp kundens lagspiller.
I tillegg seiler elbilen opp som et potensielt stort
batteri for lagring av strøm. Kunden kan lade elbilen
om natten mens belastningen på strømnettet
er lav og strømmen billig. Når morgenen kommer
STOR LOGISTIKKOPERASJON
Dette er Lyses største logistikkutfordring noensinne.
Oppgaven å besøke absolutt alle i vår region stiller
46
47
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Det smarte hjemmet
Selv om alt kan
fjernstyres er det
fortsatt mulig å
montere smarte
brytere til å styre
hjemmet.
Smartly er Lyses nye løsning som gjør hjemmet smart. Styr
lys, varme og alarm fra telefonen eller nettbrettet. Målet
er at lav pris og enkel trådløs installasjon i gamle, nye, små
og store boliger gjør framtidens hjem klar for kunden i dag.
I
nnen 1. januar 2019 har Lyse installert nye automatiske strømmålere i nærmere 150 000 hjem
i vår region. Samtidig har alle nettkunder også fått
en smart styringsenhet. Denne plasseres i eller like
utenfor sikringsskapet, og er datahjernen i det nye
smarte hjemmet.
pinkode, rfid-brikke eller fra smarttelefonen eller
nettbrettet. Kamera og mikrofon lar kunden se
og snakke med den som ringer på, og alt er samlet
og integrert i et lite panel på utsiden av døren.
På multimediesiden integreres lyd når Electrocompaniet fra Tau i Strand kommune leverer små
men kraftfulle trådløse høyttalere som styres fra
det samme grensesnittet som alt annet i hjemmet.
Smarte hjem har lenge vært for de med stor
lommebok og en særskilt interesse for teknologi.
Ambisjonen er at Smartly senker både teknologiog pristerskelen.
Framtidens hjem innebærer hjemmeautomasjon,
sikkerhet og velferdstjenester. Med Smartly skal
boliger gjøres smartere, tryggere og mer komfortable.
Alt etter hva kunden ønsker å styre, installeres trådløs teknologi i for eksempel varmekabler, panelovner,
varmtvannstank, og lamper. Disse kan da kommunisere med din smarttelefon eller ditt nettbrett via
styringsenheten og internettet. I tillegg til et smart
styringspanel i gangen og designbrytere i alle rom gir
dette kunden full kontroll over boligen både hjemme
og ute på farten.
Oppvarming av vann og rom står for omtrent mellom
70 og 80 % av strømregningen uten at kunder har
oversikt over hva som bruker hvor mye. Med Smartly
får en full kontroll over strømforbruket gjennom hele
døgnet. Med ny teknologi kan kundene bruke varmen
når de faktisk trenger den, og med adaptiv oppvarming tar systemet hensyn til utetemperatur slik
at det er rett innetemperatur til rett tid.
Lyse samarbeider med nasjonale og regionale
aktører i utviklingen av det komplette smarthjemmet.
NorAlarm ivaretar en fullautomatisk brann- og innbruddsalarm. I 2013 inngikk Lyse og NorDan på Moi
et samarbeid om utvikling av smarte vinduer og
dører. Den nøkkelfrie døren låser seg opp med
FJERNSTYRING
Alt kan styres fra et
touch-panel, mobil
eller nettbrett.
48
49
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
BEFOLKNINGEN BLIR ELDRE
Velferdsteknologi
– en del av løsningen
Vi lever lengre. Andelen eldre blir dermed flere. Over de neste
tretti årene vil andelen nordmenn over 67 år dobles. Lyse arbeidet
med teknologi som kan gjøre det enklere for norske kommuner
å tilrettelegge for at eldre kan bo lengre i egen bolig.
38
%
vekst i antall brukere
av omsorgstjenester
mot 2030
Varmestyring
Sengesensor
Lysstyring
Lysbryter
Brannalarm
TV underholdning/
styring
Innbruddsalarm
Video for alle (VFA)/
dørtelefon med video
Elektronisk lås
Tidsstyrt komfyrlås
Bevegelsessensor
Panikkbryter
Mobil trygghetsalarm
V
elferdsteknologi innebærer sensorer som lar
brukeren styre lys, varme, solskjerming, dørlås
og mye annet fra et intuitivt nettbrett. Går brannalarmen skjer følgende i løpet av to sekunder:
bilde fra brannstedet sendes til brannvesenet som
umiddelbart begynner sin utrykning, alt lys slås
på, persienner går opp, alle varmekilder og friskluftanlegg stenges ned og ytterdøren låses opp.
I 2010 installerte Lyse sensorteknologi i 20 eksisterende leiligheter. Beboerne var friske eldre, eldre
med bevegelsesvansker eller eldre med begynnende
hukommelsessvikt. Pilotprosjektet ble driftet i samarbeid med regionens hjørnesteinsaktører inkludert
sykehuset, universitetet og kommunene Stavanger,
Sandnes og Randaberg.
Lyse ønsker å utvikle løsninger som kan tas i bruk
over hele landet slik at eldre og andre med spesielle
behov som kan bo lengre hjemme. Fram mot 2030 vil
antallet brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester øke med 46 % i Rogaland. I Norge totalt er
økningen på 38 %. For hvert år ekstra en pleietrengende kan bo hjemme, kan Norge spare over 600 000
kroner. Totalt fram til 2030 er den potensielle
besparelsen i dette segmentet over 15 milliarder
kroner.
TEKNISK PLATTFORM
Lyse har utviklet et teknisk
plattform for å kunne levere
velferdsteknologi til norske
kommuner.
50
51
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
5
52
Regnskap
og rapportering
Lyse hadde i 2013 et overskudd på 506 millioner kroner.
Virksomheten er fordelt på forretningsområdene energi,
infrastruktur og telekommunikasjon.
53
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Regnskap
og rapportering
Lyse er organisert som et konsern med
Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet
er organisert i tre forretningsområder:
Energi, infrastruktur og telekommunikasjon.
Tjeneste og utvikling
Stab og fellestjenester
Lyse AS
Økonomi og finans
Lyse Smart AS
Organisasjon
Marked
M
orselskapet ivaretar eierrollen i hel- og deleide
selskaper, og organiserer fellesfunksjoner som
økonomi og finans, marked, HR, kommunikasjon,
juridisk, anskaffelser, eiendomsservice mm.
Konsernet startet sin virksomhet 1. januar 1999, men
har røtter mer enn 100 år tilbake i tid. Konsernet eies
av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Framtidsrettede
tanker førte for 100 år siden til ervervelse av
fallrettigheter, samt bygging av vannkraftverk
og linjenett som kom en hel region til gode.
Forretningsutvikling
Forretningsområder
Lyse-konsernet har utviklet seg til en betydelig
nasjonal aktør innen fornybar energi. Med erfaringen
fra bygging og drift av infrastruktur har konsernet
etablert seg som den nasjonalt ledende aktøren
innen fiberbredbånd. De siste årene har Lyse bygget
ut et gassnett i Sør-Rogaland og driver LNG-virksomhet i et nordisk marked.
Lyse leverer regnskapstall hvert hel- og halvår.
Konsernregnskapet utarbeides i samsvar med
International Financial Reporting Standards (IFRS)
som er fastsatt av EU.
Energi
Infrastruktur
Tele
Lyse Produksjon AS
Lyse Infra AS
Altibox AS
Lyse Energisalg AS
Lyse Elnett AS
Lyse Fiber AS
Lyse Neo AS
Lyse Fiberinvest AS
Skangass AS
Lyse IT AS
NorAlarm AS
På de følgende sidene gis en kort innføring i nøkkeltall og resultater fra regnskapsåret 2013. Lyses
fullstendige finansielle årsrapport kan lastes ned
fra www.lysekonsern.no.
54
55
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
KONSERNRESULTAT
Overskudd på
506 millioner kroner
Lyse-konsernet har gjort opp regnskapet for 2013 med et årsresultat
på 506 millioner kroner, mot 630 millioner året før. Styret foreslår
at det utbetales 382 millioner i utbytte. Mot 358 millioner i fjor.
L
yse produserte mye vannkraft i starten av året
da prisene var gode. Lyse produserte 6,1 TWh
vannkraft i 2013, noe som er 0,3 TWh lavere enn
i 2012 og 0,4 TWh høyere enn middelproduksjonen.
Markedsprisene var 30 % høyere enn i 2012, men
lavere produksjon og reduserte gevinster fra kraftog valutasikring medfører et årsresultat på nivå
med 2012.
Med bakgrunn i fallende prisforventninger på kraft
er verdiene av kraftverkene i Jørpeland Kraft AS,
der Lyse eier 66,7 %, skrevet ned med 113 millioner
kroner. Lyse har en eierandel på 0,5 % i Noreco ASA.
Etter betydelig kursfall er eiendelen nedskrevet med
100 millioner.
To større nedskrivninger demper resultatet til Lyse
i 2013, men konsernet har et godt utgangspunkt for
årene framover. Til tross for fallende kraftpris har
Lyse med den diversifiserte virksomhet en ambisjon
om vekst i resultatene framover.
LNG-virksomheten hadde for første gang positivt
driftsresultat før avskrivninger (EBITDA). Etter
avskrivninger og finanskostnader har LNG-virksomheten et negativt årsresultat på 137 millioner.
Ny LNG-terminal i Lysekil tas i bruk våren 2014 og vil
gi økte leveranser i det svenske markedet. I februar
2014 ble det inngått avtale med finske Gasum Oy om
salg av 51 % av nedstrømsaktiviteten i Skangass.
I tabellen øverst til høre framgår underliggende
driftsresultat for konsernets forretningsområder.
I Elnett og Infrastrukturvirksomheten er det i 2013
en mindreinntekt på 100 millioner som etter IFRS
ikke er inntektsført.
Elnett og infrastrukturvirksomheten hadde et årsresultat på 113 millioner kroner. Virksomheten har
hatt en stabil driftssituasjon med lave avbruddskostnader.
Driftsresultat for konsernets forretningsområder
2012
2011
1 535
1 556
1 298
Energi
MNOK
LNG
MNOK
-86
-168
-172
Elnett og infrastruktur
MNOK
223
267
401
Telekom
MNOK
256
160
50
Andre og elimineringer
MNOK
-56
-48
-68
Driftsresultat før urealiserte verdiendringer og engangsposter
MNOK
1 871
1 776
1 511
Nøkkeltall
EBITDA KONSERN 2013
MNOK
MNOK
6000
3000
5000
2500
4000
2000
3000
1500
2000
1000
1000
500
0
0
2010
2011
2012
Driftsinntekter
Driftskostnader
2013
EBITDA konsern
Energi
Elnett og infra
EBITDA
Årsresultat
FRA RESULTATREGNSKAPET
Driftsinntekter
Telekomvirksomheten hadde en omsetning på 1 689
millioner kroner. Inkludert eierandelen i Viken Fiber
(71 %) ble omsetningen 2 146 millioner, mot 1 796
millioner i 2012. Forretningsområdet oppnådde en
EBITDA på 522 millioner og et driftsresultat på 296
millioner. Inkludert eierandelen i Viken Fiber ble
EBITDA 681 millioner. Sammenlignet med 2012 er
dette en forbedring på 151 millioner. Etter skatt ble
resultatet 170 millioner, mot 32 millioner i 2012.
2013
MNOK
Telekom
LNG
Øvrige
2013
2012
2011
2010
2009
6 546
6 053
5 296
5 144
4 273
Driftskostnader
MNOK
3 800
3 467
3 028
2 614
2 163
EBITDA
MNOK
2 746
2 586
2 268
2 530
2 110
Av- og nedskrivninger driftsmidler
MNOK
853
845
785
652
539
Driftsresultat (EBIT)
MNOK
1 878
1 870
2 231
1 449
1 637
Netto finansposter
MNOK
579
548
853
500
508
Årsresultat før skatt
MNOK
1 300
1 322
1 377
949
1 129
Årsresultat etter skatt *)
MNOK
506
630
602
257
485
MNOK
-6
94
539
-311
64
Tilbakeført resultateffekt mer-/mindre inntekt (etter skatt)
MNOK
-71
46
98
49
97
Andre IFRS-effekter (etter skatt)
MNOK
10
20
144
43
-43
*) Herav:
Urealiserte verdiendringer (etter skatt)
56
57
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
509 MNOK
ÅRSRESULTAT
FORRETNINGSOMRÅDE
6 114
Energi
PRODUKSJON VANNKRAFT
Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger for lokal
kraftproduksjon. Lyse har i dag 11 heleide vannkraftverk samt
eierandeler i tre vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene
Sira-Kvina (41,1 %) og Ulla-Førre (18 %).
E
nergivirksomheten består av de heleide selskapene Lyse Produksjon AS, Lyse Energisalg AS og
Lyse Neo AS. Lyse Produksjon AS forvalter eierandelene i Sira-Kvina, Ulla Førre og Jørpeland Kraft AS.
er verdien på kraftverkene i Jørpeland Kraft AS
der Lyse har 66,7 % eierandel skrevet ned med
113 millioner kroner i 2013. Lyses andel av dette
er 75 millioner kroner.
Total omsetning for forretningsområdet var på 2 500
millioner kroner, en økning på 28 millioner fra fjoråret. Driftsresultatet fra forretningsområdet ble på
1 535 millioner kroner før urealiserte verdiendringer
og engangsposter. Tilsvarende var resultatet på
1 556 millioner kroner i 2012.
Driftsresultatet fra gass- og varmevirksomheten
ble på 115 millioner kroner mot 92 millioner kroner
i 2012. Gass-salget ligger stabilt, mens fjernvarmevolumet økte med ca. 20 %. Økningen i fjernvarme
skyldes dels en kald vinter og dels økt kundetilgang.
Totalt ble det levert 716 GWh med gass og fjernvarme, noe som er 15 GWh høyere enn i 2012.
Gass og varmepriser er i stor grad knyttet opp mot
kundenes alternative energibærere og må derfor
være konkurransedyktige i forhold til kundenes
alternativer. Stigende el-priser i 2013 medførte
høyere priser på særlig fjernvarme enn året før.
Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft
er avgjørende for forretningsområdets resultat.
Kraftproduksjonen i 2013 var på et relativt høyt
nivå, 6,1 TWh. I 2012 var produksjonen på 6,4 TWh.
Lyse søker å produsere mest når prisene er høye,
en betydelig andel kraft ble derfor produsert i de
måneder i 2013 med høyest pris, januar til april.
I sluttbrukermarkedet for strøm har utviklingen
vært positiv med økte markedsandeler både
i privat- og bedriftssegmentet og økt kundetilfredshet. Resultatene for denne virksomheten er stabile
og tilfredsstillende.
Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 29,6 øre/kWh,
nesten 30 % høyere enn i 2012. I prisområde Sørvest-Norge, hvor Lyse selger sin produksjon, ble
spotprisen 0,6 øre/kWh lavere. Prisoppgangen forklares først og fremst av at magasinbeholdningen
i 2013 var langt svakere enn i 2012, og av et relativt
stort temperaturavhengig forbruk i årets første
måneder.
Investeringer innen forretningsområdet energi
beløper seg til 275 millioner kroner. Innen vannkraftproduksjon utgjør investeringene 167 millioner
kroner, primært knyttet til oppstart av byggearbeidene for nytt kraftverk i Lysebotn. Dessuten er det
gjennomført nødvendige rehabiliteringer og sikringstiltak på damanlegg. Gass og varmevirksomheten
investerte 106 millioner kroner – i all hovedsak
innenfor fjernvarme og fjernkjøling.
Markedsprisene på kraft frem i tid har falt betydelig
det siste året og gjenspeiler en forventning om et
økende kraftoverskudd i det nordiske markedet og
fortsatt svake energipriser i tilgrensende markeder.
Med bakgrunn i fallende framtidige prisforventninger,
58
GWh
Produksjon og kraftpriser
GWh
øre/kWh
EBITDA ENERGI
45
7500
40
6000
4500
35
3000
30
1500
25
2013
1 764 MNOK
2012
1 751 MNOK
2011
1 499 MNOK
2010
1 797 MNOK
EBITDA = Driftsresultat + avskrivninger
og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV +
andre tap/gevinster netto
Middelproduksjon
Produksjon vannkraft
Områdepris NO2
20
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
NØKKELTALL ENERGI
2013
2012
2011
2010
2009
Middelproduksjon
GWh
5 743
5 743
5 743
5 668
5 668
Produksjon vannkraft
GWh
6 114
6 437
4 210
5 271
6 073
øre/kWh
29,04
21,83
35,98
40,71
29,55
Områdepris NO2
Bokført verdi av vannkraft pr. KWh
kr/kWh
1,20
1,23
1,28
1,17
1,14
Strømleveranse sluttbruker
GWh
3 003
2 881
2 910
3 146
2 985
Levert volum Naturgass
GWh
584
599
522
674
552
Levert volum Fjernvarme
GWh
132
110
105
114
87
59
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
113 MNOK
ÅRSRESULTAT
FORRETNINGSOMRÅDE
134 846
Infrastruktur og elnett
ANTALL NETTKUNDER
Strømnettet er en samfunnskritisk infrastruktur hvor det stilles
svært høye krav til leveringssikkerhet. Lyse eier og driver distribusjons- og regionalnettet i Sør-Rogaland. Nettleien i regionen
er landets tredje laveste og leveringssikkerheten svært høy.
K
onsernets elnett-virksomhet fikk et driftsresultat
på 223 millioner kroner i 2013, som er 44 millioner
kroner svakere enn fjoråret. Årsaken til det reduserte
driftsresultatet er en mindreinntekt på 100 millioner
kroner. Lyse Elnett er en monopolvirksomhet, der
prisene reguleres av myndighetene (Norges Vassdrags- og energidirektorat – NVE). Selskapets nettdrift er av NVE målt til å være effektiv sammenlignet
med et bransjesnitt. Årets avbruddskostnader
(KILE-kostnader) er på 13 millioner kroner, mens
gjennomsnittlig KILE-kostnad for de tre forutgående
år var på 10 millioner kroner. Totale leveransetap
på grunn av feil i overføringsnettet var 221 MWh,
noe som gir en regularitet på 99,995968 % i forhold
til levert energi. Transportert energimengde var
på 5 976 GWh. Styret er tilfreds med den leveransesikkerheten selskapet har vist de senere årene.
Nettvirksomheten oppnådde en totalrentabilitet
på 7,3 % mot 9,7 % i 2012.
beredskapstjenester innen utbygging og drift av
samfunnskritisk infrastruktur hovedsakelig for Lyse
konsernet. Selskapets driftsresultat ble 13 millioner
kroner, mot 12 millioner kroner i 2012.
STK
EBITDA infrastruktur og elnett
MNOK
EBITDA INFRASTRUKTUR OG ELNETT
500
400
2013
383 MNOK
2012
424 MNOK
2011
553 MNOK
2010
444 MNOK
EBITDA = Driftsresultat + avskrivninger
og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV +
andre tap/gevinster netto
300
200
100
I nettvirksomheten ble det investert 330 millioner
kroner. Kapasitetsøkning for å bedre leveringssikkerheten, fornying av gamle anlegg samt nyanlegg
for boliger og næringsbygg utgjør den vesentligste
andelen av investeringene. I distribusjonsnettet ble
det investert for 244 millioner kroner, hvorav ca. 65 %
er forårsaket av økte kundevolum. Investeringsnivået
avspeiler sterk regional vekst i Lyse Elnett AS sitt
konsesjonsområde. Virksomheten koblet opp 3 631
nye nettkunder i 2013 mot 3 887 i 2012.
0
2010
2011
2012
2013
NØKKELTALL INFRASTRUKTUR OG ELNETT
Antall nettkunder
Lyse Infra AS er konsernets entreprenørselskap og
har langsiktig kunderelasjoner med produkthusene
i konsernet. Selskapet utfører entreprenør- og
2012
2011
2010
2009
132 590
130 000
127 000
125 000
Levert energi
GWh
5 976
5 632
5 286
5 514
4 872
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn
i innteksrammen
MNOK
2 229
2 138
1 866
1 782
1 641
Målt effektivitet (NVE effektivitet) distribusjonsnett
%
130,5
111,5
110,4
113,5
135,8
Målt effektivitet (NVE effektivitet) regional- og
sentralnett
%
124,9
105,4
98,2
99,6
106,4
MNOK
13,04
8,70
9,02
11,69
21,29
KILE-kostnad
60
2013
134 846
61
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
-137 MNOK
ÅRSRESULTAT
FORRETNINGSOMRÅDE
260 819
LNG
LNG-anlegget i Risavika drives av selskapet Skangass AS, som er heleid
av Lyse. LNG-anlegget (Liquefied Natural Gas) kjøler ned naturgass til
flytende naturgass. Tilknyttet anlegget driver Skangass en hel verdikjede med transport av LNG helt fram til terminalene hos sluttkundene.
F
or LNG-virksomheten økte driftsinntektene med
68 % til 1 188 millioner kroner. Leveransene til
kunder økte med 89 % til 260 819 tonn LNG, noe som
tilsvarer en energimengde på ca. 3,9 TWh. Anlegget
har en årlig produksjonskapasitet på 300 000 tonn
LNG. For å utnytte perioder med ledig kapasitet både
i fabrikken og på skipssiden, ble det solgt LNG til
Spania til en lavere margin enn øvrige salgskontrakter.
siden til å levere volum til terminalen i Zeebrugge,
Belgia mot å få tilsvarende volum tilbake i 2014.
I forbindelse med at det ble inngått en langsiktig
leveranseavtale med raffineriet Preem, er det
igangsatt bygging av en omlastningsterminal for
LNG i Lysekil, Sverige. Denne terminalen skal tas
i bruk våren 2014 og vil foruten Preem betjene det
svenske markedet.
Virksomhetens driftskostnader er i vesentlig grad
faste, og økningen i kapasitetsutnyttelsen medfører at
årets resultat før avskrivninger (EBITDA) for første gang
er positivt med 7 millioner kroner. I 2012 var resultatet
før avskrivninger negativt med 85 millioner kroner.
Med denne terminalen og terminalen på Øra i Østfold,
har Skangass sikret seg en strategisk viktig markedsposisjon i store deler av så vel Norge som Sverige.
Tidlig i 2013 ble skipet Coral Energy, som Skangass
har en langsiktig leieavtale på, tatt i bruk. Det er
videre inngått en kortsiktig leieavtale for ytterligere
et skip fra høsten 2014. Økt terminal- og transportkapasitet samt ferdigstillelse av direkte bunkringsløsning for skip i Risavika legger et godt grunnlag
for at virksomheten kan utvides betraktelig.
Etter avskrivninger og finanskostnader viser regnskapet et underskudd på 137 millioner kroner mot
et underskudd på 188 millioner kroner i 2012. Både
fabrikken, terminaler og transportkapasiteten har
hatt høy grad av driftsstabilitet. I markedet er fortsatt tilgangen på nye kontrakter god. Blant annet er
det inngått leveranseavtale for LNG for Fjord Lines
to Danmarksferjer, Norled-ferjene og med det
svenske stålverket SSAB.
Årets investeringer i LNG-virksomheten beløper seg
til 351 millioner kroner, hovedsakelig i forbindelse
med Lysekil-terminalen.
I februar 2014 ble det inngått avtale med finske
Gasum Oy, der Gasum kjøper 51 % av nedstrømsaktivitetene i Skangass AS. I forbindelse med denne
transaksjonen skal LNG-fabrikken overføres til et
eget selskap som eies 100 % av Lyse. Det er videre
inngått en langsiktig leieavtale for all produksjonskapasitet i fabrikken mellom fabrikkselskapet og
nedstrøms selskapet.
62
LEVERT VOLUM
Levert volum
GWh
EBITDA LNG
4000
3000
2013
7 MNK
2012
-85 MNOK
2011
-107 MNOK
EBITDA = Driftsresultat + avskrivninger
og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV +
andre tap/gevinster netto
2000
1000
0
2011
2012
2013
NØKKELTALL LNG
Ved utgangen av fjoråret var det inngått salgskontrakter med et større volum enn egen produksjonskapasitet for 2014 og framover. Det solgte LNGvolumet utover egen produksjonskapasitet planlegges
kjøpt fra de store importterminalene i Europa. Denne
strategien sikrer optimal utnyttelse av selskapets
verdikjede; dvs. fabrikk, terminaler og skipskapasitet.
Volumet som skal kjøpes i 2014 er sikret ved at en
i 2013 utnyttet ledig kapasitet i fabrikken og på skips-
TONN
Produksjonskapasitet
Tonn
Antall kunder
2013
2012
2011
300 000
300 000
300 000
28
28
14
260 819
137 429
71 100
Levert volum
Tonn
Levert volum
GWh
3 932
2 085
1 079
Bokført verdi LNG-anlegg og mottaksterminaler og skip
MNOK
2 679
2 099
1 894
63
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
179 MNOK
ÅRSRESULTAT
FORRETNINGSOMRÅDE
318 796
Telekom
ANTALL AKTIVE FIBERKUNDER
I ALTIBOX PARTNERSKAPET
Lyse har gjennom sine hel- og deleide fiberselskaper etablert seg
i rollen som den dominerende utfordreren til Telenor i privatmarkedet
i Norge. Gjennom merkevaren Altibox leverer Lyse og andre partnere
fiber helt hjem til kunden.
T
elekomvirksomheten består av den heleide
digital-TV og internett leverandøren Altibox AS,
det heleide fiberselskapet Lyse Fiber AS, teknologiselskapet Lyse IT AS, alarm- og sikkerhetsleverandøren NorAlarm og Lyse Fiberinvest AS som er eierselskap for de øvrige fiberselskapene der Lyse har
eierinteresser. Under Lyse Fiberinvest ligger blant
annet Lyses telekomvirksomhet på Østlandet, Viken
Fiber, hvor Lyse har en eierandel på 71 %, og Bergen
Fiber AS, hvor Lyse eier 85 %. Viken Fiber er etablert
som felles kontrollert virksomhet med Energiselskapet Buskerud.
inkludert Viken Fiber ble 293 millioner kroner,
en forbedring på 143 millioner kroner (89 %)
sammenlignet med 2012.
Årsresultatet for forretningsområdet ble i 2013
på 170 millioner kroner, mot 32 millioner kroner
i 2012. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak
økt antall kunder og reduksjon i driftskostnader
per kunde.
Investeringene i Lyses bredbåndsvirksomhet
utgjorde 307 millioner kroner i 2013, mot 452
millioner kroner i 2012.
Forretningsområdet hadde en omsetning på
1 689 millioner kroner i 2013. Inkludert eierandelen
i Viken Fiber ble omsetningen 2 010 millioner kroner
i 2013 mot 1 796 millioner kroner i 2012. Altibox AS
og partnerskapet leverte 36 900 nye fiberkunder
i 2013. Ved utgangen av 2013 har partnerskapet
tegnet totalt 338 000 kontrakter på leveranse av
fiberbasert bredbånd, hvorav 318 796 er levert.
Virksomheten viser en god kundeutvikling, og for
fjerde året på rad vant Altibox EPSI sin brukerundersøkelse for beste brukeropplevelse på TV
og bredbånd.
STK
EBITDA Telekom
MNOK
EBITDA TELEKOM
500
400
2013
522 MNOK
2012
533 MNOK
2011
391 MNOK
2010
258 MNOK
EBITDA = Driftsresultat + avskrivninger
og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV +
andre tap/gevinster netto
300
200
100
0
2010
2011
2012
2013
NØKKELTALL TELEKOM
Sysselsatt kapital
Forretningsområdet oppnådde et positivt driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 522 millioner
kroner og et driftsresultat på 296 millioner kroner.
Tilsvarende ble EBITDA 681 millioner kroner for telekomvirksomheten inkludert Viken Fiber. Sammenlignet med 2012 er dette en resultatforbedring
på 213 millioner kroner (40 %) sammenlignet med
året før. Driftsresultatet for telekomvirksomheten
EBITDA
64
EBITDA margin
%
Bokført verdi Telekom Infrastruktur
MNOK
Antall kilometer fibernett
KM
2013
2012
2011
2010
2009
2 668
2 889
2 874
2 342
1 517
746
532
391
258
151
28,6
27,0
23,3
19,0
13,6
1 158
2 694
2 602
1 805
1 510
21 806
17 255
13 326
7 143
5 500
Antall aktive fiberkunder i Altibox partnerskapet
318 796
281 923
238 535
212 931
176 148
Antall aktive fiberkunder eiet av Lyse
152 742
117 453
104 298
75 961
62 244
Antall solgte fiberkontrakter
338 481
300 009
265 855
233 518
203 857
65
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
6
66
Tillegg
67
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Kundeprofil bredbånd (privatmarkedet)
85
80
75
MARKED
70
Merkevarer og kunder
65
Lyse er hovedmerkevaren for konsernet. Konsernet
har i tillegg flere andre merkevarer knyttet til ulike
produktområder.
L
yse leverer tjenester på el, varme, kjøling og gass
gjennom merkevaren Lyse og tjenester på fiber
gjennom Altibox, med internett, tv og telefoni.
Altibox begynner å bli godt kjent i regionen og har
også en meget god kjennskapsutvikling på nasjonalt
nivå. Andre merkenavn som finnes innenfor konsernet
er NorAlarm med lokale alarm- og overvåkingstjenester. Lyse lanserte i 2013 et nytt merkenavn kalt
Smartly. Under merkenavnet skal Lyse gi kundene
tjenester innen hjemmeautomasjon og velferd.
Skangass går i 2014 ut av Lyses kontroll og ersattes
av Risavika LNG Production som vil være et rent
produksjonsselskap.
60
55
Omdømme
Sponsorater er et ledd i å formidle verdier og
hold­ninger som kundene skal kunne finne hos Lyse
og Lyses merkevarer. Det er derfor viktig at Lyse,
Altibox og de andre merkevarene velger de riktige
samarbeidspartnerne og utnytter sponsoratene.
Lyse har i 2014 vært sponsor for Viking fotballklubb
i 20 år. En annen viktig sponsoraktivitet er utdeling
av refleksvester til alle førsteklassinger ved skolestart hver høst. I 2013 delte Lyse ut 4500 refleksvester i Sør-Rogaland. Et ny aktivitet er Lyse Spirer.
Lokale barn og ungdom kan søke om å få økonomisk
støtte. 300 000 kroner ble delt ut i 2013.
Altibox har vært med i kundetilfredshetsundersøkelsen EPSI høsten 2013. Undersøkelsen baserer
seg på spørsmål til eksisterende kunder og angir
en indeks satt opp mot et gjennomsnitt. Altibox
vant prisen for beste kundeservice i sosiale medier
i 2013 under Social Media Awards i Oslo februar
2014. Grafen ovenfor gir en illustrasjon av tallene
på bredbånd.
Altibox
Canal Digital
Get
NextGenTel
Telenor
Annen
Bransjesnitt
318 796
Forventninger
Produktkvalitet
Servicekvalitet
Verdi for
pengene
Kundetilfredshet
Lojalitet
Våre merkevarer
• Lyse er en dominerende aktør innen salg av kraft til sluttbrukermarkedet
i Sør-Rogaland.
• Innkjøpspris er vår anbefalte strømavtale. Dette er en konkurransedyktig pris
som følger markedet, og rimeligst over tid.
• Lyse hadde 79 467 strømkunder i privatmarkedet og 6 599 i bedriftsmarkedet ved
utgangen av 2013
• 2 269 kunder hadde varme, 83 hadde kjøling og 1 356 hadde gass fra Lyse ved
utgangen av 2013.
• Altibox leverer tv, telefoni og internett via fibernettverk.
• Ved utgangen av 2013 var det 318 796 aktive privatkunder og 5516 aktive bedriftskunder i Altibox-partnerskapet.
Altibox-kunder
• Smartly utvikler og leverer den nye boligstandarden for styringssystemer som
gjør folks hjem smartere, enklere, tryggere og mer miljøvennlige
Undersøkelser viser at kundene er mest opptatt av
kvalitet i leveransen, pris på produktene og service,
i denne rekkefølgen. En felles betegnelse for disse
faktorene er kundetilfredshet. Lyse har som målsetning å øke kundetilfredsheten fram mot 2020.
• NorAlarm er et av landets ledende sikkerhetsselskap innen sikring av privatboliger
og næringsbygg.
• Konsernet har over 20 000 alarmkunder innenfor privat og proffsegmentet.
Priser på våre produkter er og skal være konkurransedyktige. Det vil si at vi følger markedet og
har konkurransedyktige priser i forhold til kvalitet
og konkurrenter.
• Skangass leverer flytende naturgass (LNG) til bedriftskunder i Norge og Sverige.
• Ved utgangen av 2013 hadde selskapet 28 kunder.
• Skangass går i 2014 ut av Lyses kontroll.
68
69
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
Konsern
24/7/365
Kundeservice hele døgnet
Lyse svarer på telefoner og i sosiale medier døgnet rundt.
Nettsiden lyse.no er fortsatt den viktigste kundeflaten, men
stadig flere henvender seg til Lyse gjennom sosiale medier.
www.lysekonsern.no
Merkevarer
A
ntall telefonsamtaler inn til Lyses kundesenter
gikk ned fra 400 000 i 2012 til omtrent 375 000
i 2013, mens antallet besøk på nettsiden lyse.no
økte til omtrent 4,8 millioner i 2013. Antall inngående
e-poster gikk opp 4000 til omtrent 29 000, mens
antall butikkbesøk var omtrent uforandret på rundt
37 000 i 2013. Totalt var det over 20 millioner besøk
på Lyses ulike nettsteder i 2013.
Nettsteder
Det totale antallet henvendelser på Facebook
og Twitter økte til omtrent 65 000 henvendelser
i 2013. Den største andelen av henvendelser kommer
mellom kl. 20 og kl. 22. Kundesenteret til Lyse har
hovedansvar for å svare på henvendelsene i sosiale
medier, både for Lyses egne kunder og henvendelser
som kommer til Altibox sine sider. I snitt tok det
15 minutter å få svar via sosiale medier, noe som
er blant de beste i landet. I februar 2013 ble Altibox
topp tre innen kundebehandling på sosiale medier
under Social Media Awards i Oslo.
www.lyse.no
www.altibox.no
www.smartly.no
Apper
Lyse lanserte i 2013 ny utgave av kundeportalen
lyse.no. Lyse.no er nå et rendyrket kundenettsted
hvor kunder kan få løst oppgaver. I den nye utgaven
av lyse.no har navigeringen blitt enklere. Innholdet
er mindre omfattende og mer spisset. Målet er
å gjøre det lettere for kunden å få løst oppgavene
raskt og enkelt. Informasjon om Lyse-konsernet
er flyttet og samlet på det nye nettstedet
www.lysekonsern.no.
Sosiale media
70
71
www.noralarm.no
www.skangass.no
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
ORGANISASJON OG HMS
Kompetanse
er bærebjelken
Lyse sysselsetter omkring 1000 personer.
De ansattes kompetanse er avgjørende for
at Lyse skal lykkes med oppdraget fra eierne.
F
or å nå konsernets strategiske mål for 2020,
er det av avgjørende betydning at Lyse er en
attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass. I tråd
med dette har styrets HR-strategi ”kompetanse”
som bærebjelke: For at Lyse skal nå sine strategiske, forretningsmessige mål, anses tilgang på
og utviklingen av den kritiske kompetansen som
en avgjørende faktor. HR-området har fått styrket
organisatorisk oppmerksomhet og blitt tildelt
betydelige mandater for å etablere felles politikk
og praksis i konsernet. Styret vektlegger at alle
enheter i konsernet opptrer enhetlig i de grunnleggende prosessene.
Ved utgangen av 2013 var det 953 ansatte i konsernet,
920 årsverk, fordelt på morselskap og heleide datterselskap. Det var 13 lærlinger innen energimontør,
IKT- og salgsfaget.
Turnover i konsernet er fortsatt relativt lav, men
har økt noe. For 2013 ligger turnover på syv prosent
mot seks prosent i 2012. Av totalt antall ansatte var
det ved utgangen av 2013 25,71 % kvinner og 74,29 %
menn. Da konsernet ble etablert i 1999 var kvinneandelen 21,85 %. To av åtte i konsernledelsen er
kvinner, mens det i konsernstyret er fire kvinner
og fire menn.
Sykefraværet i Lysekonsernet har også for 2013
hatt en positiv utvikling og endte på 3,30 % mot
3,32 % året før. Det var seks skader som medførte
sykefravær, med til sammen 70 dager. Året før var
det to skader som medførte fravær. Styret er tilfreds
med tallene for sykefravær, mens utviklingen i antall
skader peker feil vei. Styret er derfor opptatt av at
selskapet i enda større grad har en proaktiv tilnærming til HMS og ligger i forkant med risikoanalyser
og andre tiltak. Konsernet arbeider for å sikre like
muligheter for medarbeidere gjennom rettferdige
prosesser for rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår,
utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass
hvor det ikke forekommer diskriminering. For
arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas
det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og
arbeidsoppgaver.
Kvinneandelen i
Lyse er på 25,7 %.
Vekst ansatte / kvinneandel
700
560
420
280
140
0
1999
Kvinne
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Mann
KVINNEANDEL I PROSENTER
1999
Kvinner
123
Kvinner
226
Menn
421
Menn
653
Kvinneandel
72
2013
22,6 %
Kvinneandel
73
25,7 %
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
ARBEIDSFORHOLD OG VERDIER
Mangfold og mestring
Gode arbeidsforhold for de ansatte
er en viktig forutsetning.
I
Lyse anerkjenner vi at hver livsfase har sine
utfordringer og muligheter. Vi ønsker et mangfold
blant våre ansatte, og det krever at vi evner å møte
mennesker i livets ulike faser.
til rette for å dyktiggjøre lederne i den operasjonelle
hverdagsledelsen.
Elektronisk Personal- og lederhåndbok er også
tilgjengelig for alle.
Lyse tilrettelegger for at ansatte skal kunne mestre
sine arbeidsoppgaver i ulike livsfaser og situasjoner,
og at de som bidrar opplever å bli verdsatt og ønsket
av sin leder.
• Personalhåndboken er medarbeidernes daglige
hjelp til å kunne finne fram til opplysninger om
hvilke retningslinjer, rettigheter og plikter som
er knyttet til arbeidsforholdet i Lyse. Retningslinjene er forankret i konsernets etiske retningslinjer, og oppfyller arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter og plikter.
Vi ønsker å ha en jevn aldersfordeling da hver aldersgruppe har sterke og svakere særtrekk. Konsernet
arbeider for å sikre like muligheter for medarbeidere
gjennom rettferdige prosesser for rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og beskyttelse
mot trakassering. I vårt arbeidsreglement heter det
at som representanter for Lyse skal vi opptre med
respekt overfor mennesker vi er i kontakt med, så vel
enkeltmenneskene som de kulturer disse representerer. Det skal vises toleranse for medarbeidere og
andres holdninger og meninger. Lyse følger prinsippet
om en mangfoldig organisasjon med like muligheter
for alle.<
• Lederhåndboken beskriver regler og rutiner for
hvordan ulike oppgaver knyttet til lederrollen skal
løses, og hva som forventes av lederen i ulike
situasjoner.
Gjennom medarbeidersamtalesystemet legger vi til
rette for en tilbakemeldingskultur i konsernet. Vi tror
på at medarbeiderne kan gjøre noe med det de vet
noe om, ikke det de ikke vet noe om. Dette legger
til rette for bedre prestasjoner blant medarbeiderne.
Det utarbeides individuelle kompetanseutviklingsplaner med utgangspunkt i den enkeltes potensiale
og konsernets behov.
Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor
det ikke forekommer diskriminering på grunn av
nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere med
nedsatt funksjonsevne foretas det individuell
tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.
med intensjonen i hovedavtalen mellom LO og NHO
der det heter ”Gjennom medinnflytelse og samarbeid
skal de ansatte med sin erfaring og innsikt, være
med å skape de økonomiske forutsetninger for
bedriftens fortsatte utvikling og for trygge og gode
arbeidsforhold til beste for så vel bedrift som
arbeidstaker.”
HOLDNING FORKLARER HANDLING
I Lyse har det visjonære gått hånd i hånd med en
jærsk arbeidsmoral. Slik skal vi også møte framtiden. Vi skal våge å tenke store tanker, men vi skal
også sørge for at de er gjennomførbare. Gjennom en
bred prosess som har inkludert representanter fra
ulike selskaper og nivåer i konsernet har vi utarbeidet
en ny verdiplattform.
Kjerneverdiene er guider i arbeidet for å bygge Lyse
videre. Noe av verdigrunnlaget er solid forankret
i vår selskapskultur i dag. Andre deler vil kreve at
vi strekker og forbedrer oss. Vi skal være tydelige,
ansvarlige og modige lagspillere. Det er disse
kvalitetene og egenskapene som skal bidra til
at Lyse når sine mål.
Bedriften legger også til rette for et nært samarbeid
med de tillitsvalgte. Gjennom tariffavtaler, særavtaler,
lønnsoppgjør og andre avtaler/ordninger tilbys de
ansatte lønnsomme og trygge arbeidsplasser med
konkurransedyktig lønn, andre goder samt faglige og
personlige utviklingsmuligheter. Dette er også i tråd
Konsernet har etablert rettesnoren “Fra fritt til fast”.
Dette innebærer at vi arbeider for at alle enheter
i konsernet opptrer enhetlig i de grunnleggende
prosessene. Gjennom skolering av ledere legger vi
74
75
LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013
KONSEKVENSER UTREDES
På talefot med miljøet
God miljøstyring er en del av Lyses samfunnsansvar
og bidrar også til effektiv ressursutnyttelse.
K
onsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og
vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering
og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg
gjennomfører Lyse konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Alle større
anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige
myndigheter etter omfattende prosesser.
til behandling. Departementet har indikert at det
vil foreligge en avgjørelse i saken i løpet av 2014.
Styret er opptatt av at det ikke innføres krav om økt
minstevannføring med et betydelig produksjonstap
som konsekvens, spesielt nå i en situasjon der
bygging av ny fornybar kraft stimuleres med betydelige subsidier.
Lyse har de siste årene arbeidet mye for å forbedre
forholdene for laksen i Årdalsvassdraget. Det er
gjennomført tiltak for å bedre gyteforholdene for
laks, og Lyse har etablert et kultiveringsanlegg for
laks.
I alle utbyggingsprosjekter legges det vekt på god
dialog med interessentgrupper i nærmiljøet. Ved
konsesjonssøknader gjennomføres det høringer
og folkemøter i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat.
Lyse har over 13 000 km med strømnett der 3 600 km
er luftlinjer. Strømnettet er i seg selv ikke forurensende, men linjene har en landskapsvirkning og det
er fare for at fugler kan kollidere med linjene eller bli
utsatt for strømgjennomgang.
VANNKRAFT OG STRØMNETT
Vi har som mål å øke produksjonen av energi fra
fornybare kilder. Dette gjøres først og fremst
gjennom å fornye eksisterende anlegg på en slik
måte at vi kan produsere mer energi fra samme
mengde vann.
NATURGASS OG BIOGASS
Rørledningsnettet benyttes til distribusjon av både
naturgass og biogass. Lyse Neo AS har i 2013 mottatt biogass fra Interkommunalt Vann-, Avløps- og
Renovasjonsverk (IVAR IKS) som Lyse samarbeider
med. Biogassanlegget sikrer ca. 20 GWh CO2-nøytral
gass i distribusjonsnettet.
Utbygging av vannkraft medfører inngrep i og
påvirkning av naturen. Det ytre miljøet blir hensyntatt og beskyttet blant annet gjennom konsesjonsvilkårene og ved avbøtende tiltak, strenge regler
for avfallshåndtering og miljøfremmende tiltak
i vassdragene, herunder landskapspleie.
Naturgass er det mest miljøvennlige av de fossile
energikildene. Ved å erstatte oljeprodukter med
naturgass til oppvarmings- og transportformål,
vil utslipp både globalt og lokalt reduseres.
Distribusjon av LNG (Liquified Natural Gas) gjør
naturgass tilgjengelig hovedsakelig for større
Konsesjonsvilkårene for den eldste av reguleringskonsesjonene knyttet til Lysebotn kraftverk er
fortsatt under revisjon. Etter at Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) avga sin innstilling våren
2003, har saken ligget i OED uten å ha blitt tatt opp
76
Lyse er opptatt av
å tilpasse bygninger
til omgivelsene.
Dalen kraftverk
fikk da det var nytt
Strand kommunes
byggeskikkpris for
utformingen.
industrielle kunder som i dag er etablert utenfor
eksisterende gassmarkeder. Der gass erstatter olje,
kan det forventes utslippsreduksjoner på opp mot
50 % NOx og 20-30 % CO2. Også i transportnæringen,
blant annet ved skipstransport, kan LNG bidra
til betydelige miljømessige gevinster. Utslipp fra
LNG-virksomheten ligger under de grenser som
er satt i tillatelsene.
MILJØVENNLIG TRANSPORT
Lyse bygde den første hurtigladeren i Norge, og har
kommet langt i utbyggingen av infrastrukturen som
trengs for elbil i Rogaland. I Rogaland økte antallet
elbiler fra 9 500 til 19 600 i løpet av 2013. Lyse har
bygget hurtiglader for elbil på Åsen, Randaberg,
Lura, Klepp, Bryne og Byrkjedalstunet. De tre førstnevnte stedene får nå doblet kapasitet ved at en ny
lader settes opp. Disse laderne kan også håndtere
flere ladestandarder. Bruk av elbiler har miljøfordeler
på grunn av mindre utslipp, er nær lydløs i drift
og har energieffektive motorer.
Lyse har en betydelig bilpark, og arbeider for å
redusere antall biler som er bensin- og dieseldrevet
til fordel for biogassdrevne eller elektriske biler.
AVFALLSHÅNDTERING
Lyse har etablert en miljøstasjon på Tronsholen
i Sandnes. På stasjonen blir avfall fra konsernets
virksomhet kildesortert. I hovedsak er dette papp,
papir, metall og treverk.
77
Ansvarlig utgiver:
Lyse Energi AS
Design og produksjon:
Ivar Oftedal og Muskat Design
Foto:
Ferran Compte Lobera (forside)
Elisabeth Tønnessen (s. 5,32-33 og 70)
Smartly (s. 9,48 og 49)
Loken/Picture Point (s. 12-13)
Emilie Ashley (s. 15,37 og 76)
Norled (s. 17)
Anne Lise Norheim (s. 22-23 og bakside)
Altibox (s. 27)
Signe Christine Urdal (s. 29)
Fredrik Ringe (s. 44-45)
Aidon (s. 46)
iStockphoto (s. 47)
Marie von Krogh (s. 73)
Illustrasjoner:
Bodil M. Stapnes
Trykk:
Spesialtrykk
78
79
OVERTITTEL
Heading om kapittelet
Ingress om kapittelet. Met la ne volorias doluptatem ipsaped ipitatendis dollori tatquatatus apistota il exeriam quo volupient, quassim volum.
www.lysekonsern.no