Transcript Kommuneplan Oslo mot 2030 - Oslo og Omland Friluftsråd

Kommuneplan Oslo mot 2030- sammendrag av OOFs høringsuttalelse
Byutviklingsstrategi
Oslo og Omland friluftsråd( OOF) støtter kommunens valg av byutviklingsstrategi og er
spesielt fornøyd med kravene om helhetlig planlegging og ivaretakelse av Marka,
grønnstruktur og attraktive offentlige rom.
Med så stor forventet befolkningsvekst og høy fortetting, mener OOF det blir særlig viktig å
sikre grønnstrukturen i byggesonen for å ivareta et godt bomiljø. I et folkehelseperspektiv vil
vi også påpeke betydningen av god tilgang til rekreasjon og friluftsområder gjennom
sammenhengende turveinett fra bebyggelsen og inn i Marka.
Kollektivtransport og sykkel
OOF støtter en innenfra - ut strategi som best ivaretar muligheten til klimavennlige transport
med satsing på kollektivløsninger, sykkel og fotgjengere. I planen savner vi en mer
konkretisering av framdriften på sykkelveinettet.
Blågrønn struktur
Kommuneplanen har mange gode mål knyttet til blågrønn struktur. Dette forutsetter at
kommunen har tydelige rammebetingelser og krav til utbyggere om felles planlegging og
rekkefølgekrav.
Biologisk mangfold
OOF stiller seg bak Kommuneplanens mål om å bevare Marka og det biologiske mangfoldet .
Skogbruket er den næringen som i størst grad påvirker Markas biologiske mangfold. Dermed
er det viktig at skogbruket etterlever dagens regler og standarder og OOF etterlyser den nye
skogbruksforskriften. Vi vil berømme kommunen for å drive skogbruket etter friluftslivets
behov.
Lokalsamfunn i Marka
Når det gjelder en mindre utbygging i Sørkedalen så etterlyser vi mer dokumentasjon på hva
et mer robust samfunn innbærer før vi kan ta stilling til forslaget.
Aktivitetssoner
OOF er svært fornøyd med kommuneplanens mål om å flere folk ut i Marka. OOF vektlegger
at markaloven skal stå fast som grunnlag for tiltak og innholdet i Marka, og stiller seg ikke
bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka. OOF ser likevel at det i
kommuneplanen kan være aktuelt å markere avgrensede arealer i nærområdene som særskilte
soner/ områder for ulike delformål innenfor rammen av Markaloven. Slike delformål kan
være mer eller mindre aktivitetspreget ( bestemte idrettsområder, natursoner osv ) og gi
grunnlag for å videreutvikle eller opprette avgrensede aktivitetsområder på utvalgte steder i
Marka. Ved en slik løsning kan man ivareta og sikre befolkningens behov for stillhet ro og
naturopplevelse også i Markas nærområder.
Helårstraseer
Dette er et positivt tiltak for å å flere folk ut i Marka. Det blir mindre trengsel og nye områder
kan oppleves. OOF savner grundigere dokumentasjon for å kunne gjøre en god vurdering av
de foreslåtte traseene. Vi foreslår at det utarbeides en helhetlig plan der man tar hensyn til
naturverdier samt skiløpernes og tursyklistenes behov. Saksbehandlingen må skje i tråd med
Markaloven og Fylkesmannens forslag til ”Retningslinjer for saksbehandling av stier og
løyper i Marka”.
Hensiktsmessig markagrense
OOF er generelt svært kritisk til endringer av Markagrensa, men vil ikke avvise innspill til
justeringer og eventuelt godt begrunnede forslag. OOF har ikke innvendinger mot de 27
justeringene som er foreslått. Vi stiller oss også bak forslaget om å flytte Haraløkka ut av
Marka.
Når det gjelder makeskifte på Ravnkollen/Bånnkallia og Lysopp- Fredheim, støtter vi ikke
disse.
Valg av byutviklingsstrategi
OOF støtter byrådets valg av byutviklingsstrategi og er spesielt fornøyd med de kravene som
strategien stiller til helhetlig planlegging og ivaretakelse av Marka, grønnstruktur og
attraktive offentlige rom.
Med så høy fortetting mener OOF at det blir særlig viktig å sikre grønnstrukturen i
byggesonen for å ivareta trivsel og et godt bomiljø. Prioritering av tur- og sykkelveier, samt
godt kollektivtilbud er avgjørende.
Befolkningsveksten
Kommuneplanen legger til grunn at befolkningen i byen vil fortsette å vokse med om lag 12
000–13 000 nye innbyggere per år fram til 2030. Da vil Oslo ha om lag 830 000 innbyggere,
nesten 200 000 flere enn i dag (635 000 i 2014). Det er en vekst som er om lag på samme nivå
som de siste 20 åra.
Planen synliggjør at det er potensiale for en slik vekst fram til 2030, men kanskje ikke så
mye lenger, innenfor kommunens grenser. Behovet for boliger fram til 2030 er 100 000, mens
potensialet er 120 000. Behovet for næringsareal og areal til sosial infrastruktur er ca. 8
millioner kvadratmeter, mens potensialet er satt til 9 millioner kvadratmeter.
Valg av strategi: vekst innenfra-og-ut
I kommuneplanen presenteres 2 modeller for hvordan byen kan vokse.
1) Innenfra-og-ut (fra sentrum og utover)
• Satsing på Hovinbyen, Indre by/Fjordbyen og Vestkorridoren
2) Desentralisert
• Rundt stasjonsknutepunktene – mer utover i byen
• Satsing på Gjersrud-Stensrud og Groruddalens dalbunn.
Hvorfor Innefra-og-ut-strategien?
Byrådet velger den første varianten, altså Innenfra-og-ut-strategien og argumenterer med
følgende hovedpoeng:
• Økt forutsetning for bymessige kvaliteter (utvidelse av den tette allsidige byen).
• Økt potensiale for sykling, gåing og effektiv kollektivtransport.
• Krever mindre investeringer enn desentralisert (kommunikasjoner).
• Investorer er mer interessert jo nærmere sentrum en er.
På side 33, i del 1, formuleres byrådets tanker på en klargjørende måte:
Oslo kommune vil kanalisere en stor del av veksten til indre by og dens randsoner, der
kollektivtilbudet er best. Det vil gi nye områder med økt tetthet, økt tilbud av kultur, handel,
tjenester og mer attraktive by- og gaterom. Nærhet til jobb og fritidsaktiviteter gjør det mulig
for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de reiser, samtidig som det gjør byen
mer attraktiv å bo i.
Strategiens hovedmomenter
Den valgte strategien bygger på følgende hovedmomenter:
1. Nye områder med indre-by-karakter
• Hovin-området, Fjordbyen, Vestkorridoren
• Disse nye byområdene skal være preget av fysisk tetthet, funksjonell variasjon og mer
finmaskede gatenett og byrom.
2. Kvalitet og felles planlegging
• Planen forutsetter høy kvalitet i gjennomføringen.
• På plankartet er alle utviklingsområder markert som hensynssoner (skravert), med krav
om felles planlegging.
3. Andre viktige momenter
• Knutepunkt og bane - løpende generell fortetting i hele byen basert på knutepunkt og
bane. Dette inkluderer småhusfortetting.
• Kollektivknutepunkt - Områder med potensiale for bymessig utforming (Hauketo, Ryen,
Bryn, Helsfyr, Breivoll, Økern, Grorud stasjon, Furuset, Storo, Nydalen, Majorstua,
Skøyen, Lysaker)
• Prioriterte stasjonsområder - ca. 35 steder rundt om langs T-banen
• Utviklingsområder i indre by (Fjordbyen og Nydalen)
• Utviklingsområde i ytre by (Groruddalen, Gjersrud-Stensrud)
Fortettingsnivåer tilsvarende Grünerløkka og Majorstua
Definisjon på tetthet:
I planen brukes begrepet Områdeutnyttelse som et mål på fortetting. Det er definert slik:
100 % områdeutnyttelse: 100 dekar areal = 100 000 kvm boligareal
Grünerløkka og Majorstua brukes i planen som maler for fortettingsnivået i
utviklingsområdene, kollektivknutepunktene og stasjonsområdene i ytre by. Disse
fortettingsnivåene er med i planens bestemmelser, hvor de står som retningslinjer.
Grünerløkka har en områdeutnyttelse på 100 prosent, mens Majorstua har en
områdeutnyttelse på 125 prosent.
På side 47 i del 1, kategoriseres de forskjellige områdene etter fortettingsnivå:
Utviklingsområder i indre by
- Større deler av indre by.
- I bestemmelsene (§ 11) for indre by står det blant annet at områdene skal sikres "høy
bymessig/arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate og byrom."
- I bestemmelsene står det at området skal "vurderes med høy tetthet" og i retningslinjene at
gesimshøyder på 30 meter vurderes tillatt . Langs ring 1 skal gesimshøyder på 42 meter
vurderes tillatt.
Kollektivknutepunkt for bymessig utvikling
- Lysaker, Skøyen, Majorstua, Nydalen, Storo, Økern, Breivoll, Helsfyr, Bryn, Furuset,
Grorud stasjon, Hauketo og Ryen
- I bestemmelsene (§11.2) for ytre by står følgende spesifikt for kollektivknutepunkt:
Områder ved kollektivknutepunkter skal vurderes utviklet med høy tetthet, og sikres høy
bymessig/arkitektonisk kvalitet og gode gate- og byrom.
- I kommuneplanens retningslinjer (§11.2) slås det fast at kollektivknutepunktene skal bygges
ut med høy områdeutnyttelse, tilsvarende Majorstua: For utviklingsområder i ytre by med
kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 125 prosent, med høyest
utnyttelse rundt kollektivknutepunktet.
- Kollektivknutepunktene er markert som hensynssoner og med krav om felles planlegging.
Prioriterte stasjonsnære områder
- 35 områder langs T-banen.
- I bestemmelsene (§ 11.2) står følgende: For andre stasjonsnære områder skal det vurderes
økt tetthet, med god bymessig/arkitektonisk kvalitet og gode gate- og byrom.
- Høyere arealutnyttelse skal vurderes, ifølge planen. I kommuneplanens bestemmelser §11.2
står følgende retningslinjer: For utviklingsområder i ytre by uten kollektivknutepunkt bør det
være en samlet områdeutnyttelse på 100 prosent (tilsvarer Grünerløkka), med høyest
utnyttelse rundt kollektivknutepunktet.
Utviklingsområder i ytre by
- Vestkorridoren, Hovinbyen, Groruddalen og en rekke andre mindre områder.
- I bestemmelsen (§11.2) for ytre by står det blant annet at følgende skal sikres gjennom felles
planlegging: blågrønn struktur, sammenhengende grønnstruktur, prioritering av gang- og
sykkeltrafikk, idrettshaller og anlegg, gode solfylte byrom medtilfredsstillende skjerming mot
støy- og luftforurensning.
- Planen anbefaler høy utnyttelse og i planens bestemmelser (§11.2) står følgende
retningslinjer: For utviklingsområder i ytre by uten kollektivknutepunkt bør det være en
samlet områdeutnyttelse på 100 prosent (tilsvarer Grünerløkka), med høyest utnyttelse rundt
kollektivknutepunktet.
OOFs kommentarer til valg av strategi
Fordeler ved strategien
OOF mener at valget av en innenfra-og-ut strategi er fornuftig. Hovedbegrunnelsen er at den
har det beste potensialet for klimavennlig transportløsninger, med satsing på sykkel og
fotgjengere. Den gir også gode muligheter for å etablere attraktive bymessige strukturer og
tilbud. Strategien er realistisk og organisk og kan lett tilpasses endrede behov, for eksempel
om befolkningsveksten skulle bli lavere en planen forutsetter.
Viktigst for OOF er at den legger vekt på å sikre grønnstrukturen i byggesonen og at folks
trivsel blir ivaretatt gjennom bestemmelser om helhetlig planlegging i alle
utviklingsområdene. For OOF er det i tillegg spesielt viktig at byrådet fastslår at veksten skal
skje i byggesonen, at markagrensa respekteres og at Marka er vesentlig som
rekreasjonsområde for byens befolkning.
Utfordringer ved strategien
OOF vil også peke på noen utfordringer knyttet til strategien.
Utfordrende veksttempo
OOF ser på den raske befolkningsveksten som krevende, spesielt i forhold til det å ta vare på
de grønne områdene i byen og å skape gode og trivelige bomiljøer. Denne veksten må byen
forholde seg til og det blir derfor svært viktig å være i forkant og å planlegge godt. Spesielt
viktig er det at kommunen etablerer godt samarbeide med nabokommuner og fylker for å
finne gode og optimale løsninger på felles utfordringer.
Helhetlig planlegging
I utviklingsområdene må det vektlegges helhetlig planlegging og gode bomiljøer. Gåavstand
til butikk, skole og barnehage er viktig, samt sikre gode og naturpregete nærmiljøer i
tilknytning til boligområder, skolegårder og barnehagene. De grønne lungene er viktige
sosiale møteplasser som stimulerer til aktivitet og tilhørighet i området. Bestemmelsene om
helhetlig planlegging er derfor et svært viktig element i planen for å sikre gode bomiljøer.
Planer og investeringer for kollektivtransport blir avgjørende
Byutviklingsstrategien baseres i stor grad på et fungerende kollektivtransportsystem med
tilstrekkelig kapasitet. Det slås fast at dagens kapasitet er fullt utnyttet i rushtiden og at det
derfor må bygges mer bane, blant annet en ny sentrumstunnel innen perioden 2023 til 2030.
Investeringene som må gjøres på dette området er store og samtidig helt avgjørende for at
strategien skal lykkes. OOF vil derfor understreke hvor viktig det blir at kollektivløsningene
er på plass før folk flytter inn i de nye utviklingsområdene.
Grønnstruktur, friluftsliv og aktivitet
I denne delen av høringen har vi sett nærmere på alle målene knyttet til byens grønnstruktur
og om planen sikrer de grønne lungene og svarer på befolkningens behov for friluftsliv, fysisk
aktivitet og trivsel i sine nærmiljøer. De fleste av målene knyttet til disse emnene står i
"Grønn" del (side 26-33 i del 1). Men også i "Smart"-delen og "Trygg"-delen er det mål som
knytter seg til dette området.
OOF vektlegger betydningen av tilgjengelighet til grønne områder, samt et tilbud om
varierte aktiviteter og innhold i tråd med befolkningens interesser. Vi oppfordrer byrådet til å
sette mer bindende bestemmelser og krav knyttet til planens mål og tiltak på området.
Blågrønn struktur
I kommuneplanens "Grønne" del (side 30) finner vi ett mål og to satsinger knyttet til blågrønn
struktur. Men også i de to andre delene "Smart" og "Trygg" er det mål/satsinger knyttet til
blågrønn struktur.
Mål 2: Styrke Oslos blågrønne preg (side 30, del 1)
Satsing 3: Byens blågrønne struktur skal videreutvikles (side 31, del 1).
Satsing 4: Det skal være god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og
fysisk aktivitet (side 31, del 1)
I planens "Trygge" del er det noen mål og satsinger som knytter seg til blågrønn struktur (side
18, del 1).
Satsing 4: Alle barn sikres gode oppvekstvilkår, omsorg og muligheter for fysisk utfoldelse
(side 25, del 1)
Satsing 4: Oslos innbyggere skal ha tilgang på attraktive, varierte og brukervennlige byrom
(side 21, del 1)
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
Befolkningsveksten, grønne områder og tilrettelegging
• På side 30 står følgende: Befolkningsveksten medfører økt bruk av byens grøntområder.
Nye grønne områder må etableres og de eksisterende videreutvikles.
• På neste side i planen blir det slått fast at: Befolkningsveksten medfører et økende behov
for vedlikehold av eksisterende og utbygging av nye idrettsanlegg og bad, særlig rettet
mot barn og unge. Her viser planen for øvrig til et prosjekt for utarbeidelse av en
behovsplan for idretts- og friluftsanlegg i samarbeid med Oslo idrettskrets og Oslo og
Omland Friluftsråd.
Planlegging
• Utviklingsområdene er definert som hensynssoner med krav om felles planlegging. Dette
sikrer mulighetene for helhetlig planlegging i utviklingsområdene, og er et godt
utgangspunkt for en blågrønn struktur med kvalitet og størrelse tilpasset de lokale behov.
• Rekkefølgekrav som blant annet skal sikre grønnstruktur. I kommuneplanens
bestemmelser §5 står følgende (side 21 i del 2): Blågrønn struktur, herunder
overflatevann, vegetasjon og utearealer, skal være opparbeidet før brukstillatelse gis.
Utbygging og blågrønn struktur
• I retningslinjene knyttet til §6 i bestemmelsene (side 21 i del 2) sikres arealer for
vegetasjon og vannhåndtering ved å stille kvantitative minimumskrav til utbyggere. Det
gjøres ved å benytte metoden blågrønn faktor (BGF) der formålet er å øke innslaget av
forskjellige blågrønne kvaliteter i uterom. Minimumskravene som stilles i retningslinjene
tilsvarer minimumskravene som er satt opp i en veileder utgitt av Oslo og Bærum
kommune i samarbeid med fagekspertise på området.
Tilgang til grøntarealer
• I satsing 4 under hovedmålet, styrke Oslos blågrønne preg, (side 31, del 1) står det: Målet
er at alle skal ha tilgang på grøntområder for lek, idrett, naturopplevelse og annen
utendørs rekreasjon i rimelig gangavstand fra bolig.
• I retningslinjer til §12.2 (Grønnstruktur, på side 27 i del 2) står følgende: Byggesonen bør
ha en dekningsgrad av planmessig sikrede parker innenfor angitte gangavstander langs
offentlige vei… Videre står det at parken bør være på minst 1 dekar innenfor 250 meter
gangavstand i indre by og på 5 dekar og innenfor 500 meter gangavstand i indre og ytre
by.
• I områder med for lite parker/grønne områder er det markert hensynssoner med
bestemmelser om nyetablering av park på 1 til 5 dekar ved utbygginger av en viss
størrelse (40 000 kvm).
• I retningslinjene for grøntstruktur (§ 12 side 28 i del 2) står det at: Nye parker bør
lokaliseres på steder med gode solforhold og god utsikt…
Parker, turveier, grøntområder og vassdrag
• Kommuneplanen har som mål å sikre strategisk viktige grøntområder som:
o manglende lenker i turveinettet
o områder med viktige naturverdier (se Biologiske Mangfold side 11)
o byggefrie belter langs vassdrag (§ 13.3 Vassdrag, retningslinjer side 29 i del 2)
• Planen fastslår videre at det er et mål med turveier fra fjorden til Marka og langs vassdrag
(elver, vann) og sjøen.
• I planens bestemmelser § 12.3 (side 27) sikres alleer, trerekker og store enkelttrær langs
viktige kommunikasjonsårer angitt på temakart.
•
•
•
I planens bestemmelser § 7.3 (side 23, del 2) sikres stier fra boligområder og til skole og
lignende: Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra
boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage og kollektivholde- plasser),
landskaps- og vegetasjonselementer sikres.
I planens bestemmelser § 13.3 (side 28 i del 2) slås det fast i 2. ledd: Åpne strekninger av
elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes. Litt lengre ut i samme paragraf, under
retningslinjer står følgende: Lukkede elvestrekninger og sidebekker angitt på temakart T7
bør søkes gjenåpnet.
I "Trygg"-del av kommuneplanen (side 21 i del 1) slås det fast at: Parker og
grøntområder, veier, fortau og plasser skal holdes rene og i god stand. Byen skal fremstå
som trivelig og velholdt.
OOFs kommentarer til planen
OOF er fornøyd med mange av målene og bestemmelsene i planen knyttet til blågrønn
struktur. Hovedutfordringen blir å nå disse målene samtidig som byens befolkning øker med
om lag 30 prosent (ca. 200 000) i løpet av bare 16 år. Hvordan greier en å skape attraktive,
trivelige og grønne boområder, når det skal bygges høyere, tettere og dette også må gjøres i et
visst tempo?
Klare rammer og målbare krav
Da blir det spesielt viktig å ha klare rammebetingelser og krav til utbyggere og kommunen
selv, som hensynssoner med krav om felles planlegging, rekkefølgekrav, krav om
nyetablering av parker, minimumskrav til vegetasjon og vannhåndtering og lignende. Særlig
det siste kravet, som er et kvantitativt krav er viktig, ettersom det er lettere å kontrollere og å
følge opp for utbyggerne selv.
Målene om å sikre strategisk grøntområder som turveier i alle deler av byen, inkludert
langs sjøen, minimumskrav til parker, viktige naturverdier, trær langs viktige
kommunikasjonsårer, åpning av bekker og elver, byggefrie belter langs vassdragene og
lignende er veldig bra. Dette kommer OOF til å følge opp nøye i årene som kommer, gjerne i
samarbeid med kommunen, slik at vi kan nå målene.
Tilrettelegging for uteaktiviteter og friluftsliv
Ifølge planen vil befolkningsøkningen og fortettinga tilsi et økt press på og behov for grønne
arealer. Fysisk aktivitet og friluftsliv for en befolkning som i større grad vil bo i fortetta
områder, og som i økende grad vil bestå av etniske minoriteter, vil kreve nye løsninger, mer
tilrettelegging og synliggjøring av grøntområder og aktivitetsmuligheter i nærmiljøene.
OOF er positive til å delta i arbeidet med behovsplan for idretts- og friluftsanlegg under
Satsing 4 på side 31, og tolker dette som et signal på at friluftsliv er vektlagt og verdsatt som
viktig folkehelse- og trivselsskaper også i framtiden. Tilrettelegging for friluftsliv og
uteaktiviteter må sikres sentral plass i planen og kan komme enda tydeligere frem.
OOF ser for seg at det i byggesonen må etableres attraktive områder med muligheter for
mangfoldig bruk. Det er viktig å inkludere befolkningen i planlegging, tilrettelegging og
utvikling av anlegg, med tanke på etterspørsel, nye bruksmåter og behov. Spesielt ønsker
OOF anlegg og tilrettelegging som er attraktivt for barn, unge og en mer flerkulturell
befolkning. Det kan se ut som eksisterende tiltak i liten grad er rettet mot ungdommer. Tall
viser at den fysiske aktiviteten avtar for disse gruppene (Helsedirektoratet, IS 2002, 2012).
Aktuelle tiltak kan være både enkel og mer avansert tilrettelegging i nærmiljøene, som for
eksempel akebakker, skileikområder med rails, hopp og lignende, ball-løkker, parkour, anlegg
for skating, rulleskøyter, sykkel o.l. Slik tilrettelegging kan knyttes til grøntstruktur i
byggesonen og bør inneha grønne kvaliteter.
En viktig sak for OOF vil være å øke tilgangen til skiløyper fra boligområdene så tett
opptil skolene som mulig og ut til Marka. På alle jorder og parker inne i byggesonen bør
Bymiljøetaten kjøre opp skispor. Det vil være et godt og viktig tiltak for å holde oppe
skiferdighetene i befolkningen og på den måten styrke folkehelsen, felleskapet, tilhørigheten
og være et bidrag til å opprettholde byen og Marka som friluftslivsarena.
Tilgang til grøntarealer, turveier og lignende.
Planen har gode mål og noen gode virkemidler for tilfredsstillende tilgang til grøntarealer, for
eksempel at folk bør ha en park i maks 500 meters gangavstand fra sin bolig. OOF synes dette
målet er så viktig at vi foreslår at dette blir en bestemmelse (skal) og ikke bare en
retningslinje (bør).
OOF mener at lignende kvantitative mål også bør kunne brukes på et turveinett.
Miljøverndepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for 2014-2020 følgende: Det er en
ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et
sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Vi støtter opp om og understreker viktigheten av
nye traseer som kobler turveinettet bedre sammen.
OOF foreslår derfor at det utarbeides mål om et turveinett av en viss tetthet og
bestemmelser knyttet til dette målet, med kvantitative mål for gangavstand eller lignende til
nærmeste turvei, og gjennom disse sikre god adkomst fra byggesonen og ut til Marka.
I bestemmelsene er det formuleringer som sikrer stier i byggesonen (§ 7.3). Dette er bra,
men OOF mener at begrepene snarveier, smug og smett også burde vært tatt med, for å sikre
alle typer av korte ferdselsårer, som fungerer som snarveier i lokalmiljøet.
Byggefri sone langs vassdrag
I § 13.3 Vassdrag (på side 29 i del 2) foreslår vi at punkt nummer to i retningslinjene endres
til en bestemmelse. Det betyr altså at det ikke skal oppføres bebyggelse nærmere enn 20
meter/12 meter fra vannkanten.
Midlertidige tiltak og grønnstruktur
OOF har erfart at kommunen i pressede situasjoner tyr til regulerte grønnstruktur-områder,
når en mangler arealer/midler til andre gode formål. OOF oppfordrer kommunen til å
respektere egne vedtak om midlertidige barnehager, slik at disse rives/flyttes når perioden er
over.
I tillegg viser Ola Narr-saken at grønne attraktive og viktige friområder ikke har det vern
som trengs. Vi ber derfor om at kommunen vurderer tiltak/bestemmelser som i større grad
sikrer flotte og attraktive grøntområder av denne art.
Parkenes innhold og attraktivitet
I en by der folk må bo trangere blir det viktig å utnytte parkene og grøntområdene ellers på en
god og effektiv måte. OOF har gjennom høringsmøter erfart at mange mener at parkene
utnyttes for dårlig og i for liten grad er bruksparker.
Vi oppfordrer kommunen til å involvere beboerne, velforeningene og andre til å medvirke
i prosesser der en ser på mulighetene for parker som i større grad dekker folks interesser.
Parkene kan med fordel gjøres mer natur- og brukspreget med mer vegetasjon, gjerne i form
av nyttevekster, som kan gi spennende duft- og smaksopplevelser. Dette forutsetter tydelig
informasjon.
Vi ber også om at kommunen er spesielt oppmerksom på minoritetenes behov og ønsker.
Vi ser blant annet at minoritetsfamilier i stor grad søker mot parkene og utfartsområder i
Marka for piknik og lignende. Vi ser også at unge etnisk norske gjør dette.
Toaletter og sikkerhet
Et viktig moment for å øke folks trivsel og for å få folk ut er at det er tilgang til toaletter i
parker og lignende. Et annet svært vesentlig moment er sikkerheten. Skal turveier og parker
være attraktive i den mørke årstiden, må de ha god belysning. Det vil styrke både den reelle
sikkerheten og folks følelse av å kunne bevege seg i trygge omgivelser.
Parsellhager – en møteplass mellom kulturer
Vi vil også trekke fram parsellhagene som et viktige sosialt tiltak, som kan bli enda mer viktig
i en by der en større andel vil måtte bo i leiligheter uten tilgang til hage. I tillegg viser studier
at slike parsellhager også er viktige møteplasser mellom etnisk norsk og minoriteter.
Kabler og ledninger - traseer
I bestemmelsenes §7.4 (side 23, del 2) står det at nye og større kabel- og ledningsanlegg i
byggesonen skal legges i grunnen. Det er et godt tiltak.
OOF er også godt fornøyde med at det i planens bestemmelser (§17.2) er retningslinjer og
kartfestede hensynssoner der en anbefaler jordkabel ved fornyelse og oppgradering av
høyspentlinjer.
OOF forutsetter at områder som på denne måten blir frigjort reguleres til grønnstruktur,
ettersom de allerede har en viktig funksjon som friområder i dag. Dette tiltaket er for
eksempel svært aktuelt i forbindelse med Statnetts oppgradering av sitt ledningsnett inn mot
Oslo.
Manglende bevilgninger
OOF har gjennom høringsrunden fått innspill på at det ofte mangler ressurser til både
vedlikehold, tiltak og tilrettelegging i grøntområdene. Vi ber derfor om at de bevilgende
myndigheter sørger for at det er penger nok til å gjennomføre de tiltak som den gode og
ambisiøse planen legger opp til.
Biologisk mangfold
I kommuneplanens "Grønne" del finner vi ett mål (satsing) knyttet til biologisk mangfold.
Satsing 1: Oslos biologiske mangfold skal forvaltes på en bærekraftig måte og
kulturlandskap og kulturminner skal sikres for ettertiden (side 31, del 1)
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• På det juridiske bindende temakartet for naturmiljø (T4) er områder av nasjonal verdi (Aområder), regional verdi (B-områder) og lokal verdi (C-områder). Det er særlig større
skogområder og områder langs vassdragene som er klassifisert.
• I bestemmelsene § 7.6 Naturmiljø (side 23, del 2) står følgende om A-områder: "…
tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. ", B-områder: "… skal det foreligge
særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdier." og C-områder: "… skal
tiltak som kan forringe naturverdiene søkes unngått. "
• Ni områder av nasjonal verdi (A-områder) vurderes i planen å ha så stor verdi at de bør få
en formell sikring.
• Om trær og vegetasjon står følgende i § 7.6, 3. ledd (side 24): Ved regulering skal
verdifull vegetasjon og trær sikres. I retningslinjene står det at større trær med
stammeomkrets over 150 cm (48 cm i diameter) skal søkes bevart.
OOFs kommentarer til planen
Ifølge Bymiljøetaten i Oslo kommune (2013) er det registrert 1517 områder med verdifulle
naturtyper (A-, B- og C-områder). Det utgjør 7,4 % av Oslos samlede areal.
OOF er tilfreds med at Oslo kommune har kommet langt i registreringsarbeidet av det
biologiske mangfoldet i byggesonen og i Marka. Vi er godt fornøyd med de restriksjoner på
utbygging i de mest verdifulle naturområdene som bestemmelsen gir.
I kommuneplanen står det at det er behov for et sterkere juridisk vern av trær i
byggesonen. OOF ser dette behovet og støtter forslaget til bestemmelser og retningslinjer. Om
dette er godt nok vil tiden vise. OOF kommer til å følge med her og vurdere om det er behov
for sterkere virkemidler.
OOF oppfordrer kommunen til å fortsette registreringsarbeidet av naturmangfoldet, slik at
kommunens folkevalgte organer har best mulig beslutningsgrunnlag i utbyggingssaker. Vi
understreker at kommunen følger opp Naturmangfoldloven og integrerer §§8-12 som et
permanent element/verktøy i alle saker.
Luft, vann, stille områder
I kommuneplanens "Grønne" del finner vi ett mål (satsing) knyttet til dette.
Satsing 5: Innbyggerne skal sikres luft og vann av god kvalitet og stille områder
Noen viktige momenter fra kommuneplanen
• Dette målet har planen for støy: Det er et mål å redusere antall støybelastede – og ivareta
kartlagte stille områder. I §7.1 om støy (side 23, del 2) er det bestemmelser som beskytter
stille områder mot etablering av ny støyende virksomhet.
• Målet for luftkvalitet: Det er et mål at Oslo overholder gjeldende krav til luftkvalitet og
langsiktig reduserer luftforurensningen. Derfor opprettholdes Piggdekkgebyret som en
permanent ordning.
• Opprusting av avløpsnettet skal hindre forurensing i Akerselva og fjorden.
OOFs kommentarer
OOF slutter opp om kommunens målsetting og tiltak på dette området.
Kollektiv og sykkel
I kommuneplanens "Grønne" del finner vi flere mål (satsing) knyttet til dette.
Mål 3: Vekst gjennom kompakt byutvikling- og banebasert fortetting
Satsing 3: Veksten og persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• En bærekraftig vekst må bygge på en strategi som ser transport- og arealutvikling i
regionen i sammenheng.
• Mye av de senere års næringsutvikling har skjedd i kollektivknutepunktene. Samtidig har
Oslo hatt lavere vekst i veitrafikken, mens kollektivtrafikkens markedsandel har økt.
•
•
•
•
•
•
•
Nå er kapasiteten i kollektivtilbudet høyt utnyttet i rushtiden og det er behov for
utvidelser.
Det skal legges til rette for hyppigere avganger i kollektivtrafikken og sikring av
kollektivinfrastrukturen i utviklings- og transformasjonsområdene.
I planen er det lagt inn tanker om store kollektivutvidelser, men kun Lørenbanen har
konkretisert seg og vil stå ferdig i 2016. Fornebubanen, ny sentrumstunell for både T-bane
og tog, T-bane til A-hus og T-bane Økern-Breivoll skal være ferdig innen 2030.
Når det gjelder sykkel, så prioriterer planen utbygging av hovedsykkelveinettet og
utvidelse av bysykkelordningen.
I bestemmelsene § 4.1 (side 20, del 2) om vei/gate står det at god og trafikksikker
framkommelighet for gående og syklende skal ivaretas ved regulering av gater og veier.
I bestemmelsene § 6.7 (side 22, del 2) står det at nødvendig areal for sykkelparkering skal
sikres ved utbygginger. I retningslinjene står det at det bør avsettes overdekket areal til
sykkelparking ved regulering av stasjoner og holdeplasser på banenettet.
En ny sykkelstrategi skal sluttføres i 2014.
OOFs kommentarer
OOF er positive til denne satsingen på både kollektivtransport og sykkel. Den er helt
nødvendig om en skal lykkes med den valgte byutviklingsstrategien.
Satsingen på et hovedsykkelveinett er bra, men vi savner en mer tydelig framdriftsplan for
dette arbeidet. Vi forventer at dette synligjøres i den nye sykkelstrategien som skal sluttføres i
år.
Et viktig element for økt sykling er å øke folks mulighet for trygg parkering av sykkel i
byen. OOF hilser derfor velkommen bestemmelsene i § 6.7 med krav om sykkelparkering ved
utbygging og overbygd sykkelparkering ved regulering av stasjoner/holdeplasser.
Sykkeltyverier er et hinder for mange til å velge sykkelen. Overvåking og noe kontroll bør
også vurderes som nødvendige tiltak.
Kollektivnettet er viktig for å frakte folk ut i Marka og til fjorden. Gjersrud-Stensrud kan
bli et nytt utfartssted til Østmarka når T-banen forlenges hit. Ellers er det viktig å opprettholde
et godt kollektivtransporttilbud til Marka generelt.
Også til øyene og badeplassene rundt byen er det viktig med et godt kollektivtilbud. Her
er det ofte store bilparkeringsutfordringer, og et forbedret båt-transportsystem kan være et bra
tiltak.
Bokvalitet og trivsel
I kommuneplanens "Grønne" del finner vi et mål (satsing) knyttet til dette på side 33 i del 1.
Satsing 4: Boligbyggingen må holde tritt med befolkningsveksten og i alle nye boligområder
skal variasjon og kvalitet vektlegges
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• Kommunen skal tilrettelegge for gode og fremtidsrettede boliger.
• Boligutbyggingen skal være variert og ha kvaliteter.
• Om utbyggingen i utviklingsområdene sier planen følgende: For at den økte fortettingen
skal gi en gevinst for lokalmiljøene, må den kombineres med funksjonsblanding og
opplevelsesmessig variasjon.
OOFs kommentarer
OOF savner mer konkrete mål og bestemmelser knyttet til hva som er gode og
trivselsfremmende kvaliteter for boligene og boområdene, ut over den blågrønne strukturen.
Dette gjelder særlig i de store utviklings- og transformasjonsområdene, der det blir helt
avgjørende å skape gode og trivelige bomiljøer for et bredt spekter av borgere. Her må
utbyggerne ha klare rammebetingelser.
Miljøby
I kommuneplanens "Grønne" del finner vi mål knyttet til dette på side 28 og 29 i del 1.
Mål: Internasjonalt ledende miljøby
Satsing 1: Klimagassutslipp skal ned med 50% innen 2030 fra 1991-nivå (s 29, del 1)
Satsing 4: Klimanøytral persontransport og mer miljøvennlig godstransport skal prioriteres
(side 29, del 1)
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• Klimagassutslippene økt med 13 % i perioden 1991-2009, men per hode har den falt på
grunn av befolkningstilveksten.
• Hovedutslippskildene er transport (50 %) og oppvarming med fossil energi (38%).
• Tiltakene som foreslås i planen er blant annet: å fase ut oljefyring, kretsløpsbasert
avfallshåndtering, effektivisering av energibruken, økt andel fornybar energi,
klimanøytrale transportløsninger og hus (passivhus/nullenergihus), miljøsertifisering av
kommunens virksomheter, utbyggingen av hovedsykkelveinettet og ny sykkelstrategi.
OOFs kommentarer
OOF stiller seg helt og fullt bak målet om at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby.
Det forplikter og det inspirerer. Fokuset på klima, energi, avfall og transport er veldig bra og
viktig.
Medbestemmelse
I kommuneplanens bestemmelse § 3.2, Presisering av plankrav (side 19 og 20 i del 2), står
følgende: Kommunen kan gi unntak fra krav om detaljregulering for oppføring av nybygg/
tilbygg/påbygg og bruksendring på tomteareal under 1500 m2, …
OOFs kommentarer
Denne bestemmelsen mener vi kan ha uheldig følger ved at relativt store byggeprosjekt ikke
blir gjenstand for en kritisk gransking fra offentligheten. OOF mener derfor at bestemmelsen
bør fjernes.
Marka
OOF er svært positive til kommuneplanens mål om å få flere folk ut i Marka. OOF vektlegger
at markaloven må stå fast som grunnlag for tiltak og innholdet i Marka.
OOF stiller seg ikke bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka.
OOF ser likevel at det i kommuneplanen kan være aktuelt å markere avgrensete arealer i
nærområdene, som særskilte soner/områder for ulike delformål innenfor rammen av
markaloven. Slike delformål kan være mer eller mindre aktivitetspreget (bestemte
idrettsområder, natursoner osv) og gi grunnlag for å videreutvikle eller opprette avgrensede
aktivitetsområder på utvalgte steder i Marka. Ved en slik løsning kan man ivareta og sikre
befolkningens behov for stillhet, ro og naturopplevelse også i Markas nærområder.
I kommuneplanens "Grønne" del finner vi et hovedmål knyttet til Marka på side 31 i del 1.
Hovedmål: Oslo skal verne om Marka
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• Her blir det slått fast formålet med Markaloven; å fremme og tilrettelegge for friluftsliv,
naturopplevelse og idrett.
• Sikre markas grenser
• Bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.
• Det innebærer at behov for utbyggingsareal i Oslo skal dekkes innenfor dagens
byggesone.
• Det skal legges til rette for at Marka kan møte ulike gruppers behov og ønsker for aktivitet
utendørs.
• Tilgjengeligheten til Marka skal bedres gjennom viderutvikling av gang- sykkel- og
turveinettet.
Marka og det biologiske mangfoldet
I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til det biologiske mangfold av Marka
(side 52 i del 2).
Mål: Bevare Marka og det biologiske mangfoldet
Viktige moment fra kommuneplanen
• Følgende står om dette: Kommuneplanen skal bevare Marka og balansere det mangfoldet
av interesser Marka rommer, som vern av natur og kultur, friluftsliv i urørt natur,
friluftsliv som krever tilrettelegging, idrett, næring, hytter og boliger.
• Videre: Lovens (Markaloven) hovedformål (friluftsliv, naturopplevelse og idrett) og
intensjoner er i hovedsak sammenfallende med Oslos egne intensjoner med Marka, …"
OOFs kommentarer
Det biologiske mangfoldet i Marka er i stor grad knyttet til skogen med myrer og vann.
Bymiljøetaten (2013) har registrert om lag tusen verdifulle naturtyper i skog, myr og
våtmarksområder, mange av disse i Marka. I kulturlandskapet har de registrert over fire
hundre verdifulle naturtyper, som for eksempel slåtteenger.
Skogbruket er den næringen som i størst grad påvirker markas biologiske mangfold, men
også friluftslivet med alle menneskene som beveger seg rundt i Marka betyr en god del for
mangfoldet. Byen selv påvirker også mangfoldet gjennom forurensing og mer indirekte, for
eksempel ved at den før på større bestand av rovvilt som rev og kråker, som igjen legger
ekstra trykk på for eksempel bestandene av skogshøns som storfugl og orrfugl.
Bærekraftig skogbruk
For å opprettholde det biologisk mangfoldet i Marka blir det derfor viktig at skogbruket drives
på en bærekraftig måte generelt. OOF er opptatt av at det drives i henhold til de regler og
standarder som eksisterer i dag, dvs. etter Skogloven, Naturmangfoldloven, Markaforskriften
og Standarder for et bærekraftig skogbruk.
Spesielt Oslo kommunes skoger driver et miljøvennlig skogbruk med stor vekt på det
biologiske mangfoldet. Det bør utvikles bedre rutiner for å unngå kjøreskader. Vi ser at dette
kan være et problem i milde vintre.
Vi har også inntrykk av at "Markaforskriften for skogbruk" håndheves godt av
Regionkontoret for Landbruk på Lillestrøm. I rapport fra Regionkontoret står det at
gjennomsnittsstørrelsen for hogstflater ligger på 17 dekar, som er godt under forskriftens
maksimumskrav på 30 dekar. Bymiljøetaten i kommunen har også flere fast ansatte biologer
som bidrar når foryngelseshogster skal godkjennes.
OOF ser at det er behov for en ny Markaforskrift og ber om at regjeringen prioriterer en
oppdatering av forskriften så snart som mulig og viser til at OOF har spilt inn et forslag på
dette. Vi vil også oppfordre skogbruksnæringen og miljøbevegelsen til å forsøke å finne fram
til en enighet rundt reglene for et bærekraftig skogbruk (standardene).
Vern i marka
Det er i tillegg nødvendig å verne en viss mengde skogarealer fra skogbruksaktiviteter, for å
opprettholde en tilstrekkelig mengde skog som får lov til å utvikle seg fritt uten menneskelige
inngrep av betydelig art. I disse skogene finner organismer som fugler, lav, sopp og insekter
som er helt avhengig av gammel skog i ulike nedbrytningsfaser, sine leveområder.
Oslos del av Marka er ifølge kommuneplanen på 307 km2. I dag er om lag 44 km2 eller
14,4 % av dette arealet vernet. En større del av arealet er Maridalen landskapsvernområde.
Hvis vi utelater dette området på om lag 27 km2, så får vi et totalt areal på nærmere 17 km2
med hovedsakelig skog som er vernet etter Markaloven eller etter Naturmangfoldloven
(naturreservater, landskapsvernområdet). Disse 17 kvadratkilometerne utgjør ganske nøyaktig
6 % av det totale marka-areal i Oslo kommune (Maridalen utelatt). Dette er over andelen
vernet skog for resten av landet og ligger også over de nasjonale målsettinger.
Om vi inkluderer de 4 ekstra områdene som foreslås vernet i Oslo kommune i forbindelse
med Fylkesmannens verneplan for 18 områder i Marka, så vil vernet skogareal i markadelen
av Oslo kommune kunne komme om lag 8 %.OOF har støttet dette vernearbeidet som er et
bidrag til å ivareta det biologiske mangfoldet i Marka.
Lokalsamfunn i Marka
I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til etablerte lokalsamfunn i Marka (side
52 i del 2).
Mål: Tilrettelegge for opprettholdelse av etablerte lokalsamfunn
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• Planen hevder at for å opprettholde Sørkedalen som et levedyktig lokalsamfunn må det
legges til rette for en begrenset boligbygging.
• I planen (s. 105, del 2) hevdes det at forarbeidene til Markaloven åpner for "nybygg i
tilknytning til områder med eksisterende bebyggelse, spesielt med tanke på etablerte
lokalsamfunn i Marka."
• På de juridiske plankartene er de satt av 5 nye arealer til 40 boliger. Arealene angis som
LNF-areal for spredt boligbygging med tilhørende bestemmelser.
• I tillegg opprettholdes 3 tidligere vedtatte bebyggelsesplaner for til sammen 15 boliger.
(avslått av Klima og miljødep i 2012 – nybygging forutsettes til områder med eksisterende
bebyggelse.)
•
For å sikre vern og vedlikehold av bygningsmassen til den tidligere militærleieren på
Skar i Maridalen, er det viktig at bygningene tas i bruk.
OOFs kommentarer
Markaloven åpner, ifølge Stortingets merknader, for bygge- og anleggstiltak som er
nødvendige for å opprettholde lokalsamfunn i Marka.
OOF ser at lokalsamfunnene i Marka er små og kan være sårbare for å opprettholde en
minimumsservice på viktige områder som skole, nærbutikk og generelt bygdemiljø.
Samtidig savner vi dokumentasjon på dette i kommuneplanen. Hvor mange nye
innbyggere/barnefamilier trenger Sørkedalen for å opprettholde minimumsservicen på
sentrale områder?
Når kommuneplanen ikke synligjør dette blir det vanskelig for OOF å ta stilling til
spørsmålet. Vi stiller oss derfor avventende til eventuell dokumentasjon, som på en tydeligere
måte begrunner nødvendigheten av tiltaket, foreligger.
Aktivitetssoner
I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til aktivitetssoner (side 54 i del 2).
Mål: Legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser
Noen viktige momenter fra kommuneplanen:
• Følgende står om randsonen: … en variert overgangssone, "aktivitetssone" der byens
beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av Marka. Dette vil kunne bidra til
økt friluftsliv for ulike brukergrupper og i nærområder der folk bor.
• Videre: Avgrensing av aktivitetssonen er basert på en analyse av ulike egenskaper ved
Marka der hensikten har vært å definere områder som tåler en viss tilrettelegging uten å
gå på bekostning av viktige naturområder eller områder for friluftsliv der naturopplevelse
er det vesentligste.
• Bestemmelser for sonen åpner for rekreative, utendørs aktiviteter, også slike som ikke
tradisjonelt har vært oppfattet som "Marka-aktiviteter", i den hensikt å møte ulike
aldersgruppers behov og hensynta endrede aktivitetspreferanser.
• Avgrensinga av aktivitetssonen baserer seg på rapporten "Hvor bred er markagrensen"
(alt.arkitekter.as) og dialog med BYM.
• Aktivitetssonene er avmerket på plankartet med egne bestemmelser.
• Store deler av randsonen/nærmarka har havnet i aktivitetssonen.
Dette står i bestemmelsene (side 25, del 2)
a. Området kan benyttes som tilrettelagt friluftsområde med tiltak for fysisk aktivitet og
friluftsliv/idrett for ulike alders- og brukergrupper. Dette forutsetter at tiltakene lokaliseres
og utformes slik at viktige landskapselementer og naturverdier ivaretas. Mindre tekniske bygg
i tilknytning til anlegget kan tillates med en øvre begrensning på 50 m2.
b. I aktivitetssonen kan det tillates en større grad av tilrettelegging, herunder
landskapsbearbeiding og skjøtsel, for å forebygge slitasje på grunn av intensiv bruk.
… og i retningslinjene (side 26, del 2)
• Med tiltak menes utendørs anlegg som for eksempel anlegg for ski/skileik, ballfelt,
sykkeltraseer, lysløyper, klatreanlegg og skateboardanlegg.
• I plan- og byggesaksbehandlingen skal det legges vekt på landskapstilpasning,
allmenhetens tilgjengelighet og støy. Viktige bekkedrag og turstier bør ivaretas.
•
Ved utforming av anlegg bør det i størst mulig grad benyttes naturmaterialer og avdempet
belysning og farger.
OOFs kommentarer
OOF stiller seg ikke bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka. OOF
mener imidlertid at det i stedet bør videreutvikles eller opprettes mindre omfattende
aktivitetsområder på en del naturlige steder Markas randsone (nærmarka). Formålet er at disse
stedene skal ha en enkel tilrettelegging av friluftslivs- og idrettsaktiviteter og samtidig være
en innfallsport til Marka. Stedene må også være lett tilgjengelig med både kollektivtrafikk og
parkeringsmuligheter.
På denne måten kan vi sikre en del viktige friluftsområder i nærmarka for et økt
tilretteleggingsbehov, som følge av befolkningsveksten og framveksten av nye
friluftslivsaktiviteter. Samtidig kan vi spare andre områder i nærmarka for omfattende
tilrettelegging. Her kan alle som vil ha litt fred, ro og stillhet finne det.
Aktivitet og stillhet i nærmarka
OOF er svært fornøyd med den vekt byrådet legger på å få folk ut i Marka for naturopplevelse
og et bredt spekter av aktiviteter. Aktivitetsmulighetene må svare på folks interesser enten det
er tradisjonelle turer på ski eller beina eller det er "nye" friluftslivsaktiviteter som klatring,
terrengsykling og annet.
Vi ser det som naturlig at det er i randsonen i Marka (nærmarka), at mye av aktivitetene
vil foregå og at det derfor vil være størst behov for tilrettelegging her. Befolkningsveksten er
den viktigste årsaken til et økende behov for tilrettelegging. Men også nye
friluftslivsaktiviteter og en økende andel minoriteter og andre grupper med lite eller ikke noe
forhold til norsk natur og friluftslivstradisjoner, krever økt tilrettelegging, om målet er å øke
bruken av Marka.
Når dette er slått fast må vi legge til at også de grupper av befolkningen som ønsker å
oppleve stillhet og ro i lite berørt natur, må få dekket dette behovet i nærmarka. OOF ønsker
derfor ikke å opprette sammenhengende aktivitetssoner langs markagrensen, men mener at det
er viktig å etablere avgrensede aktivitetsområder på sentrale steder.
Marka blir brukt
OOF er som byrådet opptatt av at byens befolkning bruker marka. På den måten kan Marka
bidra til bedre folkehelse, til folks trivsel generelt, til økt forståelse for natur og miljøvern og
til en generell positiv holdning til Marka.
Oslos befolkning bruker Marka. Det viser Bymiljøetatens undersøkelse (Synovate 2011).
80 % av Osloborgerne bruker Marka månedlig eller oftere. Hovedaktivitetene til disse er
turgåing, skigåing, sykling, trening og det å oppleve naturens stillhet og ro (mellom 70 og 90
prosent). Generelt sett var det en økning på 5 % i bruken av Marka i perioden 2004 til 2011.
Økt behov for tilrettelegging i Marka
OOF begrunner et økt tilretteleggingsbehov ut fra følgende forutsetninger:
a) Befolkningsveksten
Med en befolkningsvekst på om lag 31 % de nærmeste 16 åra, vil en kunne forvente økt bruk
av Marka og dermed også økt press på utfartsstedene og kollektivtransporten. I tillegg vil en
større andel av befolkningen bo tettere i de nye utviklingsområdene nede i byen. Behovet for
tilgjengelig natur og naturopplevelser kan forventes å øke blant disse.
Ett viktig svar på dette vil være å etablere og videreutvikle nye "Sognsvann"-lignende
områder på egnede steder langs Markagrensa. Sognsvann har en type tilrettelegging som
tiltrekker seg brede grupper som etterspør områder med attraksjoner som badeplasser, godt
tilrettelagte turløyper, piknikk-områder i parkaktige og idylliske omgivelser, toaletter,
søppelbøtter, parkeringsplasser og god tilgang til kollektivtransport. En forutsetning ved
etablering av slike områder er at de ikke stenger for adgangen innover i Marka.
b) Økt andel minoriteter
Mye av befolkningsveksten vil bestå av minoritetsgrupper. Brukerundersøkelsen viser at
minoritetene i mindre grad enn etnisk norske bruker Marka (68 % mot 88%). Dette kan
skyldes minoritetenes manglende erfaring og kunnskap om norsk natur og friluftsliv generelt.
Vi kan derfor anta at dette vil kreve en tilrettelegging som i økende grad må tilpasses
minoritetenes behov, om en da ønsker å opprettholde befolkningens generelle bruk av Marka.
I en masteroppgave (Kavli 2013) framkommer det "at personer med ikke-vestlig
innvandrerbakgrunn er mer interessert i sosiale utendørsaktiviteter og grønne områder som
er tilrettelagt for en tydelig tiltenkt bruk."
c) Nye friluftslivsaktiviteter krever nye typer tilrettelegging
Nye friluftslivsaktiviteter har kommet til de siste 10-årene. OOF mener at disse aktivitetene
også har sin naturlige plass i Marka. Forutsetningen må være at de utøves med minst mulig
skade på naturen og til minst mulig sjenanse for andre brukere. Forbud er ikke svaret om det
oppstår konflikter. Da bør en søke dialog, slik som i OOF-initiativet "Samarbeidsforum for
sykling i Marka".
Vi ser at terrengsykling krever tilrettelegging i form av klopping og en viss bearbeiding av
stier. Denne typen tilrettelegging blir ofte oppfattet som positive av andre brukergrupper som
de som trener og de som går tur. Det er aktuelt å etablere mer faste rundbaneløyper for
terrengsykling, gjerne i eksisterende skianlegg som på Langset-løkka. Traseer for utforsykling bør primært etableres i eksisterende alpinanlegg. Større terrengritt som Terrengrittet
til IF Frøy i Østmarka krever klopping på utsatte steder og reparasjon av skader på terrenget.
Om denne typen ritt bør gå i faste løyper eller i nye traseer hvert år er et spørsmål som det
jobbes med i "Samarbeidsforumet for sykling i Marka".
Utendørs klatring er populært på spesielle lokaliteter i Marka. Aktiviteten påfører både
fjell og terreng noe ekstra belastning, men er nokså konsentrert. OOF er positive til at
entusiaster etablerer nye klatrefelt, gjerne i nærheten av utfartsområder. Forutsetningen er at
dette gjøres på en mest mulig skånsom måte for naturen. Vi ser ikke for oss kunstig anlagte
klatreanlegg, slik det kan forstås i kommuneplanens forslag til retningslinjer.
OOF ser ikke at det er etterspørsel etter anlegg for mer urbane aktiviteter innenfor
Markagrensa. Skateanlegg er en slik type anlegg, som det nærmest er naturstridig å legge inne
i Marka. Skating krever harde opparbeidede flater som betong, asfalt eller plater, og bruken
av denne typen anlegg vil nok synke jo lengre inn i Marka du kommer. OOF kan heller ikke
se at Markaloven åpner for denne typen aktiviteter.
Golf er det noe uklart om byrådet ønsker seg i Marka, men ordet er nevnt noen ganger i
planen i forskjellige forbindelser. OOF mener at golf ikke hører hjemme innenfor
Markagrensen fordi aktiviteten krever en kraftig omdanning av landskapet, legger beslag på
store arealer som fungerer som barrierer for andre brukergrupper i sommerhalvåret og heller
ikke er definert som en Markaidrett innenfor Markaloven.
d) Folkehelse
Store deler av befolkningen har lav fysisk aktivitet. I en undersøkelse fra Helsedirektoratet (IS
2183, 2014) kommer det fram at bare 30 % av den voksne befolkningen når opp til
direktoratets anbefalinger om minst 2,5 time moderat fysisk aktivitet i uka. Byens
grønnstruktur med turveier og lignende og Marka er viktige brikker for å øke aktiviteten blant
folk. Av punktene ovenfor følger at økt tilrettelegging er et viktig svar på denne utfordringen.
e) Klimautfordringen og aktivitet i vinterhalvåret
Vinteren er den mest krevende årstiden når det gjelder å få folk ut. Med klimaendringene kan
det bli mer krevende å holde oppe interessen for de typiske vinteraktivitetene, med akebrett,
ski og skøyter. Ifølge meteorolog Gunnar Bjørbæk har skisesongen i Marka minket med 3
uker siden 1897. I Østmarka (Enebakk) varte skisesongen 6 dager i 2014 (minimum 25 cm
snø).
Et svar på dette er skianlegg med snøproduksjon. Skiidrettskretsen har planer om flere
anlegg rundt om i byen, i tillegg til de eksisterende på Linderudkollen, Holmenkollen og
Skullerud som er under regulering. OOF er positiv til flere mindre, lokale anlegg rundt om i
byen, i nærmarka. Vi tror at dette kan bidra til å opprettholde interessen for skisporten og
være et godt aktivitetstilbud for barn og unge om vinteren. Det blir derfor viktig at disse
nærmiljø-anleggene, med snøproduksjon, også utvikler gode tilbud til allmennheten, med
skiløyper, akebakker, skileikområder, enkle snowboard-bakker og lignende.
Et annet svar på snøutfordringen vil etter OOFs mening være å øke tilgjengeligheten til de
høyereliggende og mer snøsikre områdene i Marka. I dag har Oslo-folk kun Frognerseteren
som et høyereliggende (400 meter) snøsikkert utfartssted i Oslo kommune. I framtiden kan vi
se for oss et enda hardere press her, om snøen uteblir i store deler av sesongen i
lavereliggende områder av Marka.
Aktivitetsområder – et fornuftig og nødvendig tiltak
OOF har argumentert for et økende behov for tilrettelegging i Marka. Vi mener at denne
tilretteleggingen bør finne sted i noen bestemte aktivitets-områder, med egne bestemmelser.
Det sikrer en effektiv tilrettelegging og saksbehandling etter en fornuftig plan og i tråd med
de behov som Oslos befolkning har og vil få. Samtidig bevares andre områder i nærmarka,
uten større inngrep. Disse områdene kan forbli steder for stillhet og ro.
En forutsetning er at dette skjer i henhold til Markaloven og etter organisasjonenes
forslag om Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka.
Størrelsen på aktivitetsområdene
OOF mener at aktivitetsområdene vil kunne variere i størrelse, og at det er aktivitetsbehovene,
topografien og naturmiljøet i området som setter rammene.
Vi har nevnt Sognsvann-området som et eksempel, men også områder med andre
egenskaper kan være aktuelle. Det består av et større parkaktig område, badeplasser, et større
vann og en tilrettelagt turvei rundt vannet. I dette området kan en også tenke seg andre
tilrettelagte aktiviteter, for eksempel en rundbaneløype for sykling. Da må aktivitetsområdet
være så stort at det også er plass til en slik type tilrettelegging. En kan derfor tenke seg et
kjerneområde og at aktivitetsområdet strekker seg noe ut herfra, slik at en har mulighet og
plass for å tilrettelegge for noen friluftslivsaktiviteter i området. Grønmo kan være et
eksempel på område som egner seg for tilrettelegging ut fra dagens bruk og kvaliteter. Dette
spørsmålet må det ses nærmere på i det videre arbeid med planen.
OOFs krav til aktivitetsområder
OOF ser for seg at aktivitets-områder etableres etter følgende kriterier:
• At de arealmessig ikke danner et bredt belt langs markagrensa.
• At omfanget vil kunne variere med topografi, naturmiljø og behov.
• At de ligger med jevne mellomrom i randsonen, ved vann, akebakker, parkeringsplasser,
kollektivtransport og andre attraktive steder.
• At de skal ha et bredt tilbud til byens befolkning.
• At de ikke stenger for tilgangen til Marka, og at det tilrettelegges for å videreføre grønne
korridorer gjennom områdene fra byggesonen inn i Marka.
•
•
•
At tilretteleggingen skal skje med utgangspunkt i de markabaserte friluftslivs- og idretts
aktivitetene, Markaloven og den kommende ”Retningslinjer for saksbehandling av stier
og løyper i Marka”.
Innholdet kan være variert og tilpasset lokalbefolkningens behov.
Friluftslivets Landsforbund har etablert konseptet Friluftsporter. Målet for friluftsportene
er:
a) å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til
boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv,
lek og sosialt samvær
b) å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene
som finnes der
OOF tror at dette kan være en god modell for etablering av nye aktivitetsområder, særlig
om en tar hensyn til flerkulturelle og unges behov i de deler av Oslo der det er naturlig.
Saksbehandlingen
Markaloven og den nye ”Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka”, som
ligger i departementet for endelig utforming, kan ligge til grunn ved saksbehandlingen av
dette tiltaket. Forslaget innebærer en enklere og hurtigere saksbehandling, og ser OOF på det
som positivt, men det må ikke gå på bekostning av medvirkningen for organisasjonene.
Forslag til endringer
Aktivitetssoner endres til Aktivitetsområder
OOF foreslår at aktivitetssonen endres til aktivitetsområder og at arealstørrelsen i sum blir
vesentlig mindre enn i det opprinnelige forslaget. Kommunen må ved hjelp av sin
fagekspertise på området lage kriterier for aktivitetsområder. OOF bidrar gjerne i dette
arbeidet.
Bestemmelsene
OOF foreslår følgende endring av første punkt under retningslinjer for aktivitetssoner:
Med tiltak menes utendørs anlegg for de markabaserte friluftslivs- og idrettsaktivitetene.
De øvrige bestemmelsene og retningslinjene for aktivitetssoner kan brukes som de er for
aktivitetsområdene.
Helårstraseer i Marka
I kommuneplanens kapittel om Marka finner vi et mål knyttet til aktivitetssoner (side 54 i del
2).
Mål: Legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser
Viktige moment fra kommuneplanen
• Planen vektlegger tilrettelegging av helårstraseer på denne måten: For å tilrettelegge for
økt bruk av Marka er det behov for å utbedre og utvide løype og turveinettet. Det er
ønskelig å binde sammen traseer, anlegge flere helårstraseer og å oppgradere skiløyper.
• Nye større løype og turtrasser er angitt på plankartet:
o Østmarka: Grønmo – Sandbakken, Skullerud – Grønmo, Fjellstadbakken –
Katismyr, Hellerud – Lutvann, Ellingsrud – Mariholtet
o Lillomarka: Vesletjern – Breisjøen
•
o Nordmarka: Grinda – Sognsvann, Skådalen, Trillesti: Kobberhaughytta –
Blankvann, Ullevålseter – Nordmarkskapelet, Øyungen – Kamphaug
(Tverrforbindelse)
Bestemmelsene for turdrag/turvei (§10, ledd 6, side 25, del 2): Traseer for nye eller
utvidede helårstraseer og skiløyper tillates som vist på plankartet og kan justeres ved
byggesaksbehandlingen. Traseer skal ha god tilpassing til landskapet og ta hensyn til
viktige natur- og verneverdier.
OOFs kommentarer
Helårstraseer er en type tilrettelegging som kan bidra til å få flere folk ut i Marka, både
sommer og vinter. Dette er OOF positive til.
Helårstraseer kan bringe folk ut over et større geografisk område og på den måten bidra til
mindre trengsel. Spesielt viktige er disse traseene for å sikre preparerte skiløyper med et
minimum av snø om vinteren og i sommerhalvåret kan helårstraseene bidra til et forbedret
sykkelveinett i Marka. Det kan stimulere til økt bruk av Marka til tur- og familiesykling.
OOF har noen innvendinger og kommentarer til tiltaket:
• Vi stiller spørsmålstegn ved at denne typen mindre tiltak er med i kommuneplanen, som
skal befatte seg med overordnede problemstillinger. Presentasjonen av traseene på store,
uoversiktlige plankart uten geografiske referanser, gjør det problematisk å vurdere tiltaket.
• Det bør utarbeides en helhetlig plan for helårstraseer i Marka der særlig tursyklistenes og
skiløpernes behov vektlegges, i tillegg til de generelle hensyn til naturmiljø og
naturopplevelse.
• Vi tar det for gitt at saksbehandlingen vil skje i tråd med Markaloven, og viser også til
Fylkesmannens forslag til Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka,
som nå ligger i departementet.
• OOF forventer en mer effektiv saksbehandling med de nye retningslinjene, uten at det må
skje på bekostning av medvirkningen.
• Spørsmålet omkring friluftsliv i Markas vernede områder vil for øvrig bli grundig
behandlet i OOFs styre i løpet av kort tid.
Oppfølging av Markaloven
I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til oppfølging av Markaloven (side 55 i
del 2).
Mål: Følge opp Markaloven
Viktige moment fra kommuneplanen:
• Markaloven §8 forutsetter at kommunen "sørger for at dens planer er i samsvar med loven
senest 4 år etter lovens ikrafttredelse".
• Kommunen ønsker å gjennomføre etablering av: … regulert, men ikke opparbeidet
golfbane nord for Wyllerløypa. … Planen videreføres i kommuneplanen for å legge til
rette for aktiv bruk av Marka.
• Kommunen ønsker også å gjennomføre vedtatte planer for 3 boliggrupper (15 boliger i
Sørkedalen).
OOFs kommentarer
OOF kan ikke se at golfbane er forenlig med Markalovens intensjoner. Vi anbefaler derfor at
kommunen nuller ut denne reguleringsplanen. Det samme gjelder boliggruppene, som vi har
kommentert tidligere i dokumentet.
Hensiktsmessig markagrense
I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til hensiktsmessige markagrense (side
55 i del 2).
Mål: Oppnå en hensiktsmessig markagrense
Viktige moment fra kommuneplanen og eget høringsdokument
• 27 justeringer av grensa.
• De aller fleste små og av teknisk art.
• En større flytting av grensa ved Haraløkka på Bøler
• 2 større utviklingsområder:
1. Ravnkollen/Bånnkallia
• Byrådet hevder at forslaget er en styrking av Romsås ved at stedet får en mer differensiert
boligstruktur (flere rekkehus og lignende).
• 300 boliger, tett-lav bebyggelse (2 boliger per daa) + 750 boliger med åpen
lavblokkbebyggelse (6 boliger per daa)
• Ravnkollen: … viktig naturtype gammel barskog med regional verdi.
• Bånkallia: … viktige naturtyper som gammel barskog og rikmyr med regionale verdi, samt
kalkfuruskog med nasjonal verdi …
2. Lysopp-Fredheim
• 405 dekar, på nordsiden av Enebakkveien nord og sør for Stensrudtjern
• 900 boliger, tett-lav bebyggelse (2 boliger/dekar) + 2400 boliger, åpen
lavblokkbebyggelse (6 boliger/dekar)
• Makeskifte med område på Stensrudåsen langs grensa mot Ski kommune/Sørmarka.
• Lysopp-Fredheim: Lokaliteter med rik sumpskog av regional verdi.
• Stensrudåsen: Lokaliteter av nasjonal og regional verdi (to rødlistede salamanderarter i
Myrertjern), viktig for friluftslivet med skiløype og turstier inn i Sørmarka.
3. Haraløkka
• Idrettsanlegg med fotballbaner, tennisbaner, klubbhus.
• Området er uregulert og ligger innenfor Markagrensa.
• Foreslått avsatt til grønnstruktur i kommuneplanen.
OOFs kommentarer
OOF er generelt svært kritisk til endringer av Markagrensa, men vil ikke avvise innspill til
justeringer og eventuelt godt begrunnede forslag. Grensas opprinnelse går helt tilbake til de
første grenseoppgangene som ble gjort i 1965. OOF har følgende kommentarer til byrådets
forslag:
Ravnkollen/Bånnkallia
OOF er meget kritisk til dette forslaget, selv om vi har forståelse for byrådets argumenter for
at forslaget vil bidra til en mer variert struktur av boligtyper på Romsås. Dessverre reduserer
byrådet selv verdien av dette argumentet ved at kun en mindre del av de nye boligene er av en
type som beriker området (rekkehus og lignende). Mer en to tredeler av boligene er av samme
type som dominerer på Romsås ellers (lavblokk).
Når det aktuelle makeskiftearealet i tillegg er av betydelig mindre verdi for friluftslivet
(kraftlinje, pukkverk, utilgjengelig), så er konklusjonen at dette er et tiltak som OOF ikke kan
støtte.
Gjersrud-Stensrud
Kommuneplanen begrunner makeskiftet med at både friluftslivsverdiene og naturverdiene til
Stensrudåsen er av større verdi enn det foreslåtte utbyggingsområdet innenfor markagrensen,
Lysopp-Fredheim.
OOF mener det ikke er gjort en grundig nok vurdering av natur- og
rekreasjonsverdiene i områdene. På Lysopp-Fredheim finnes seks viktige naturtyper registrert
i nasjonale databaser, som til sammen omfatter omlag 90 daa. Stensrudåsen, som foreslås å
legges innenfor Markagrensen gjennom makeskiftet har til sammen 54 daa med viktige
naturtyper, inkludert to tjern med rik sumpskog rundt. Området har både store naturverdier og
verdier for friluftsliv, som må ivaretas og egner seg heller ikke til utbygging. Tjernene kan
imidlertid la seg innlemme som viktige naturelementer i en eventuell framtidig bebyggelse
med ivaretakelse av innfallsporter til flotte friluftsområder mot sør. OOF vil derfor ikke slutte
seg til forslaget om makeskiftet.
Haraløkka
Området er et gammelt idrettsanlegg med fotballbaner, tennisanlegg og klubbhus. Aktiviteten
som bedrives her er ikke typiske markaidretter, slik at det derfor ikke er naturlig at dette
ligger innenfor markagrensa. OOF er derfor enig med byrådet i forslaget til justering av
markagrensa her.