Transcript TEORIER - Bedriftsterapeut

TEORIER
KINEMATIKK
”ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER
ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER
GANGE MED SKO ?”.
Forfatter:
Terje Haugaa
Storvollen 45
8015 BODØ
Tlf: 75 53 09 60
Mobil: 909 43 443
E-POST: [email protected]
Web: http://www.skohelse.no
Må ikke kopiers i strid med åndsverksloven.
INNLEDNING.
110
Bakgrunn for arbeidet................................................................... 112
Problemstilling............................................................................. 114
KAPITTEL 5
115
Etiologi som metode. .................................................................... 115
PSI som metode. ......................................................................... 118
PSIE som metode. ....................................................................... 118
EPSI som metode. ....................................................................... 118
Risikoanalyse og risikonivå. ........................................................... 119
Risikoanalyse av behandlingskompetanse: .................................... 119
Risikonivå til behandlingen: ........................................................ 120
Risikotall..................................................................................... 121
Primær og sekundærkomplikasjoner. .............................................. 122
Inndeling av primær og sekundærkomplikasjoner. ............................ 124
Biomekanikk og biodynamikk......................................................... 125
Hva er biomekanikk, biostatikk, og biodynamikk. ............................. 127
Ordforklaringer - definisjon: ....................................................... 128
Reseptorer og leddbevegelse. ........................................................ 130
Muskel-fascieslynger i kroppen og forståelse av funksjon ................ 130
Kroppens støtabsorberende mekanismer. ........................................ 134
Den Interosial vektfordeling og støtabsorpsjon. ............................. 138
Diskusjon av underlagsreaksjonskrefter (GRF)............................... 139
Nivået. .................................................................................... 140
Intervensjonsavhengighet .......................................................... 140
Eksterne faktorer i heel strike og dynamisk gange. ........................ 141
Stilling I leddene og bevegelsesutslag. ......................................... 142
Underekstremitetens biodynamikk gående barbent. ....................... 143
Fotens avviklingslinje gående barbent .......................................... 144
Deselerasjonsverdier i foten gående, - og løpende. ........................ 145
Underekstremitetens rotasjon i relasjon til fotens torsjon. ............... 146
KAPITTEL 6
147
Forsøk og undersøkelse. ............................................................... 147
Gangavvikling hos menn og kvinner............................................. 148
Gangeavvikling og utbredelse av ryggproblemer ............................ 149
Gangavvikling og rotasjon av pelvic. ............................................ 150
Rotasjoner ved ”rett frem” gange i forhold til ”normal” gange. ......... 151
Forsøk ved å gjenskape fotens normale gange. ............................. 152
Skoens påvirkning av effekten til individuelle innleggsåler............... 153
Fotavvikling løpende på tredemølle. ............................................ 154
Fotavvikling gående barbent på stranden...................................... 154
Utbredelse av problemområder hos forskjellige brukergrupper......... 155
Spørreundersøkelse om sko og fagidentitet (1998). ....................... 156
KAPITTEL 7
158
Test av sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner............................ 158
Test: Senteraksen. .................................................................... 159
Test: Fleksjonsaksen. ................................................................ 160
Test: Tåhette (kappe). ............................................................... 161
Test: Spissing på skoen. ............................................................ 162
Terje Haugaa 20©04
Side
107
Test: Tyngdeaksen. ................................................................... 163
Test: Binnsålen på skoen............................................................ 164
Test: Dekksålen i skoen. ............................................................ 165
Test: Hælen på skoen. ............................................................... 166
Test: Snørestykket. ................................................................... 167
Fukttransport............................................................................ 168
Aktive Styringsfaktorer .............................................................. 168
Lærtype. .................................................................................. 169
Yttersåle/Slitesåle ..................................................................... 170
Sko og aktive styringsfaktorer på gangavviklingen............................ 171
Kraft og motkraft ved hælform på skoen. ..................................... 172
Dekksålen og ekspansjon av hælens fettvev.................................. 173
Snørestykket på skoen og reduksjon av medial bue mobilitet. ......... 174
Binnsålen konkavitet i forpartiet og deselerasjonsverdier i forfoten... 175
Skoens form (bananform) og adduksjon av foten........................... 176
Fotens støtabsorbering - og gangavvikling ved helsesko. ................ 177
Posisjonering av forfoten – og plantigrad......................................... 178
EPSI ved sko. .............................................................................. 179
EPSI ved senterakse..................................................................... 180
EPSI ved fleksjonsaksen ............................................................... 181
EPSI ved tyngdeaksen .................................................................. 182
EPSI ved binnsåle ........................................................................ 183
EPSI ved dekksåle........................................................................ 184
EPSI ved hælen på skoen .............................................................. 185
EPSI ved snørestykket på skoen..................................................... 186
EPSI ved skaftet til skoen.............................................................. 187
EPSI ved yttersålen på skoen......................................................... 188
EPSI ved geometrien til skoen ....................................................... 189
Gangavvikling med sko ................................................................. 190
Klassifisering etter EPSI metoden ................................................... 191
Sikkerhetssko og merking. EN 345. ............................................... 192
Yrkessko og merking. EN 347 ........................................................ 193
Ergonomisk testskjema av sko. ................................................... 194
Ergonomiske kravspesifikasjoner til sko........................................ 195
Egenskaper ved sko som innvirker på fotens dynamikk................... 196
Beskrivelse av egenskapene til skoens bestanddeler....................... 198
Resultat på test av sikkerhetssko. .................................................. 201
Nye yttersåler i forhold til fotens dynamisk kravspesifikasjoner. ......... 202
KAPITEL 8
205
Underekstremitetens dynamiske samspill gående barbent.................. 205
Svingfasen 1-6 ......................................................................... 206
Standfase 1. ............................................................................. 207
Standfase 2. ............................................................................. 208
Standfase 3. ............................................................................. 209
Standfase 4. ............................................................................. 210
Standfase 5. ............................................................................. 211
Standfase 6. ............................................................................. 212
Underekstremitetens dynamiske samspill gående med sko................. 213
Terje Haugaa 20©04
Side
108
Standfase 1 Påvirkninger............................................................ 214
Standfase 2. Påvirkninger........................................................... 215
Standfase 3. Påvirkninger........................................................... 216
Standfase 4. Påvirkninger........................................................... 217
Standfase 5. Påvirkninger........................................................... 218
Standfase 6. Påvirkninger........................................................... 219
Referanser i biomekanikk og etiologi............................................... 220
Terje Haugaa 20©04
Side
109
INNLEDNING.
Hele mitt arbeid er sentrert rundt et tema: Hva er fotens underlag ?
Det er vel unektelig en vesentlig forskjell om man går med eller uten sko, –
eller er det slik tidligere forskning belyser at det ikke har betydning..?
Mitt utgangspunkt er at beskrivelse og forskning in vitro på biomekanikk
har liten relevans når man gjennomfører alle analyse og synteser basert på
mennesket gående barbent. Jeg tar utgangspunktet i kliniske forsøk, der vi
bruker sko, og skoen er fotens underlag i vår kultur. Den forskningen innen
biomekanikk som i sin helhet er gjennomført har relevans for kulturer der
man går barbent. Men for vår kultur så må man inkludere de faktiske
forhold som innebærer at skoen er den første kontaktflaten foten møter
under gange.
Jeg vil sitere sentrale elementer fra kapittel 9 om kunnskaper i St.meld. nr.
26 Om verdiar for den norske helsetenesta (1999-2000).
”Kravet om faglig forsvarlig virksomhet har tradisjonelt stått sentralt i den
norske helselovgivningen. Dette blir videreført gjennom den nye
helsetjenestelovene som Stortinget vedtok våren 1999. I Sosialkomiteen si
innstilling til helsepersonelloven, Inst.0. nr 58 (1998 – 99), blir det pekt på
at kravet til forsvarlig virksomhet innebærer en plikt for alt helsepersonell til
å holde seg til sitt fagområde og ikke gå ut over sine faglige kvalifikasjoner.
Kravet til faglig forsvarlig virksomhet blir grunngitt med tryggheten for
pasientene.
Kunnskapen skal ikke bare tjene som grunnlag for å sette i verk konkrete
tiltak. Kunnskapen skal også nyttes til å skille mellom de tiltakene som bør
settes i verk og de tiltaka som ikke bør gjennomføres. Kunnskapsutviklingen
har derfor sterkt normerende (norme're, v., [«» Definisjon] fastsette som
norm foreskrive, regulere) virkning på helsetjenesten. Det ligger fremdeles
store utfordringer i å skille pålitelig kunnskap frå upålitelig kunnskap, og i å
kommunisere det en vet om hvor grensene går for den kunnskapen en har
til en hver tid. Det er en sentral oppgave for helsetjenesten og forskningsog utdanningsinstitusjonene å medvirke til at helsepersonellet og
befolkningen har realistiske forventninger til hva en kan oppnå gjennom
bruk av medisinske metoder”.
”Kunnskapsgrunnlaget som en skal bygge den faglige aktiviteten på i den
norske helsetjenesten er således knyttet opp til de kunnskapstradisjonene
de ulike yrkesgruppene har. Disse kunnskapstradisjonene bygger i større
eller mindre grad på vitenskaplig etterprøvbar kunnskap.
Mangelen på et vitenskaplig etterprøvd kunnskapsgrunnlag i store deler av
helsetjenesten åpner likevel ikke for en udefinert mengde av tiltak kan sies
å være faglig forsvarlige. Forutsetningen må være at tiltakene kan settes
inn i en klar faglig tradisjon og blir utprøvd innenfor rammene av et faglig
fellesskap, der den profesjonelle utøveren er klar over grensene for egen
kompetanse.
Terje Haugaa 20©04
Side
110
Det må dessuten ligge til grunn at en hele tiden arbeider for å bedre
kunnskapsgrunnlaget for tjenesteytingen, og går bort fra metoder som
måtte vise seg ikke å ha de ønskede virkningene. Det faglige grunnlaget,
både det som bygger på tradisjon og det som bygger på fakta, må hele
tiden være gjenstand for kritisk etterprøving.
Utgangspunktet er således at kunnskapsgrunnlaget for den norske
helsetjenesten både skal bygge på tradisjoner og praksis i de ulike fagene
og det best mulige teoretiske grunnlaget som en finner til en hver tid. Dette
åpner for spenninger både innenfor ulike fag og ikke minst mellom ulike
faggrupper og også mellom ulike vitenskapstradisjoner. Slike spenninger er
helsetjenesten i vår tid nødt til å leve med”.
” Typisk for det gode handverket i helsetjenesten er viljen til hele tiden å
etterprøve virksomheten sin og være åpen for kritisk innsyn fra andre
fagfolk og frå samfunnet ellers. Ved gjennomføring av tiltak der en kan
forvente seg spesifikk kliniske effekter, må ei bygge på allment aksepterte
forskningsmetoder.
Det er ikke bare de kliniske tiltakene som må etterprøves kritisk. Også
systemrettede organisatoriske løsninger og økonomiske strukturelle forhold
må sikres evaluering og oppfølgning med hensyn til hvorledes de virker i
etisk, helsefaglig og samfunnsmessig perspektiv”.
” I den utøvende helsetjeneste i dag er det ofte stor usikkerhet rundt hva
som i visse tilfeller er den beste handlemåten. Det er viktig at
helsetjenesten ikke bygger arbeidet sitt på utdaterte metoder eller metoder
som ikke har virkning.
Det er også store utfordringer knyttet til å gjøre kunnskapen tilgjengelig for
praktiserende helsepersonell. Dette er nødvendige oppgaver å gjennomføre
dersom en skal være trygg på at brukerne av den norske helsetjenesten får
det en kan vente seg av en helsetjeneste som bygger på det beste av
tilgjengelig kunnskap”.
” Som et konstruktivt korrektiv til denne virksomheten er derfor behovet for
uavhengig kunnskapsformidling. Nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter
har viktige oppgaver med å sikre en uavhengig redaksjonell tradisjon også
for faglig formidlingsarbeid. Likevel er det så store mengder informasjon
som blir gjort tilgjengelig for de som arbeider i praktisk helsetjenesten at
det er nødvendig å velge ut det en skal konsentrere seg om. Dette kan ikke
den enkelte utøveren gjøre aleine.
Ulike faglige lag og yrkesorganisasjoner driv produsentuavhengig
kursvirksomhet. Den norske lægeforeningen har i samarbeid med offentlige
styresmakter bygd opp et system med fond til finansiering av videre- og
etterutdanning for leger som sikrer et grunnlag for produsentuavhengig
utdanningsvirksomhet”.
Terje Haugaa 20©04
Side
111
Bakgrunn for arbeidet.
Gjennom mitt arbeid så har jeg registrert flere tilstander som har hatt liten
effekt på behandlinger som er gitt av helsepersonell. Som adjunkt på
fotterapeututdannelsen ved en videregående skole, så hadde jeg i denne
perioden ansvaret for ca 12.000 behandlinger av fotproblemer. Alle
behandlingene ble arkivert på manuelle journaler. Jeg tok en etterutdanning
innen data/informatikk, dette satte meg i stand til å utvikle enkle
programmer som systematiserte behandlingene på en annen måte enn
tidligere, og at man kunne trekke ut data, som avdekket ”svakhet” og
”svikt” på effektoppnåelse av likeverdige behandlinger til de samme
kasusene.
Gjennom dette arbeidet avdekket man raskt at skoene hadde større
påvirkninger på foten enn man tidligere har antatt. I lærebøker, og i søk på
litteratur, oppdaget jeg at sko var ”definert” som en forlengelse av foten, og
at diskusjonen om sko i hovedsak var innrettet mot dempingsgraden til
yttersålen m.v. Skoen var i all hovedsak beskrevet og vurdert på
presumptive (pre'sumptiv, adj., [«» Definisjon] antakelig, ventelig, som
man må mene) grunnlag. Man antok at geometrien (formen) på skoen
kunne ha en betydning, men også her var det basert på antagelse.
Jeg påbegynte et systematisk grunnarbeid som skulle resultere i en
kvalitativ metode å teste sko etter objektive, og etterprøvbare kriterier. En
slik test ville være et godt hjelpemiddel for rådgivning og vurdering av sko i
forhold til forskjellige brukergrupper og brukerbehov. Kriteriene og
referansen til testen måtte være fotens akser, og bevegelseslinje under
gange.
Gjennom arbeid med læreplaner, og lærebøker kom man raskt i konflikter
med allerede etablerte teorier. De mest kontroversielle teoriene var at man
ukritisk foretar ganganalyse når mennesket gikk barbent, uten å inkludere
sko. Teoriene var: Fotens underlag er den flaten man går på, og ikke den
første flaten foten møter. Denne problemstillingen omarbeidet jeg til: den
første flaten foten møter er fotens underlag (som da er skoens indre flate).
Betydningen og riktigheten av å foreta ganganalysen med sko, fikk jeg
bekreftet ved parallell undersøkelse. Jeg analyserte slitemerkene på skoens
yttersåle, opp i mot registrering på ganganalysen gående uten sko. Disse
variablene var av en slik betydning at man kunne konkludere med at
ganganalyse uten sko har store feilkilder, og gir direkte feilinformasjon.
Forskning viser klare sammenhenger mellom stilling på foten, og
bevegelsesutslag i foten. Det beskrives med at close packed position skapes
ved supinasjon i foten, og dorsalfleksjon av 1.met. Utfordringen var da å
identifisere faktorer ved sko som kunne styrte foten til disse stillingene, og
beskrive følgetilstandene.
Terje Haugaa 20©04
Side
112
Kasuistikken (kasuisti'kk, en, [«» Definisjon] skriftlig beskrivelse av
sykdomsgangen til enkelte sykdomstilfelle) er i hovedsak innrettet mot
fagområdet patologi (sykdomslære), og behandlingene i samsvar med
dette. Det er også i de fleste tilfeller riktig. Når det gjelder
underekstremiteten så er etiologi (læren om sykdomsårsaken) et
nærliggende supplerende fagområde. Dette begrunnes med de
påvirkningene som oppstår mellom kroppen og underlaget. Foten er den
eneste delen av kroppen som er i direkte kontakt med flere kraftfaktorer
som vil ha innvirkning på flere biomekaniske forhold slik som:
-
Foten egenskaper til å absorbere trykk
Fotens egenskaper til å dempe trykk
Koordinasjon i støtabsorpsjonskjeden
Den dynamiske avviklingslinje
Underekstremitetens rotasjon under gange
Problemstillingen som jeg ønsker avklart er:
1. hvilke faktorer ved sko har innvirkninger eller påvirkninger på
den ”normale” gangen, og hvilke problemområder i foten eller
underekstremiteten kan påvirkes av eksterne faktorer.
2. Kan eksterne faktorer også være medvirkende til at en tilstand
blir habituell.
3. Hvilke primære tilstander kan eksterne faktorer fører til, og
hvilke sekundære tilstander kan oppstå.
Jeg arbeider ut fra hypotesen: at man kan gå seg inn i et
belastningsproblem, og dermed også gå seg ut av dette.
Det ”beste” bekreftelsen på denne hypotesen er fotproblemet pes plano
transversus (tverrplattfot). All beskrivelse av denne tilstanden er innrettet
mot foten, og de deformasjoner som ligger til grunn for tilstanden. Men man
har helt sett bort fra at pinnesko vil gi en konkavitet i skoens fremre parti
tilsvarende tverrbuen. Når man da vet at metatarsalknoklene har en
ettergivenhet (mobilitet), tilpassning til underlaget, så vil skoens
deformasjon overføres til foten. Det kan nevnes flere tilstander med de
samme paralleller, slik som: funksjonell plattfot – hælsmerter – leggsmerter
– knesmerter – addusert gange – hoftesmerter – nedre ryggplager
Terje Haugaa 20©04
Side
113
Problemstilling.
Å diskutere og å vurdere mulighetene for å gjennomføre en faglig holdbar
prospektiv studie for å bedømme hvilken klinisk effekt riktig valg av skotøy
eventuelt kan ha på belastningslidelser. Det har tidligere vært gjennomført
studier på sko angående støtdemping og støtabsorpsjon i yttersåler
(idrettsko), men det har ikke vært gjennomført studier på sko relatert til
muskel og skjelettlidelser, og ”low – back pain” nedre ryggplager.
En av problemstillingene er at man ikke tidligere har hatt kunnskaper om
sko, og skoens påvirkning på muskler og skjelettsystemet over tid som
følge av langtidseksponering av trykk. Hva vet vi i dag om sammenhengen
mellom valg av sko og muskel- og skjelettproblemer ?
Interessen for så vel primær og sekundær behandling av muskel/skjelett
problemer, spesielt ”low-Back Pain” er meget stor nasjonalt og
internasjonalt.
Det gjennomføres derfor en lang rekke kvalitetsstudier hvert eneste år for å
vurdere årsaker, sammenhenger og nye behandlingsprinsipper.
Helseøkonomisk er muskel/skjelett plager (ved siden av forkjølelse) den
viktigste årsaken til sykefravær, og det dreier seg om meget store summer
hvert eneste år. Det er gjennomført studier i Norge blant annet fra institutt
for trygdemedisin i Oslo som klart viser dette.
Hva gjelder en så ”jordnær ting” som valg av fottøy så er sammenhengene
mellom dette og forebyggelse, behandling av muskel og skjelettlidelser, og
ryggproblemer forbausende lite kjent og undersøkt.
Jeg har ved søk i litteratur eller på internett ikke vært i stand til å finne
gode holdbare prospektive undersøkelser hvor behandlingseffekten av
skovalg har vært belyst. Det har riktignok gjennomført en del studier på
fritidssko (joggesko) spesielt for å vurdere de støtdempende egenskapene.
Det er påfallende merkelig at man har en klar definert oppfattning av
ergonomiske konsekvenser av å sitte feil, eller feil arbeidsstilling, og feil
løfteteknikker i forhold til å forebygge rygglidelser, men man er ikke like
opptatt av betydningen av å ha en riktig ergonomisk gange som like
relevant i forhold til forebygning av ryggproblemer.
Terje Haugaa 20©04
Side
114
KAPITTEL 5
Etiologi som metode.
Av Terje Haugaa
Etiologi', en, gr., [«» Definisjon] årsakslære, læren om sykdomsårsakene.
Patologi', en, [«» Definisjon gr pathos= sykdom, lindring + logos= tanke,
lære] sykdomslære; særlig læren om de endringene i vev og kroppsdeler
som kommer av eller ligg til grunn for sykdommen.
Helsevesenet har lang tradisjon i å kartlegge sammenhenger mellom
sykdommer og årsaken til sykdommen. Man bruker patologi og etiologi i
sambruk til hverandre. For eksempel røking og kreft, kosthold og diabetes,
kosthold og sirkulasjonsforstyrrelse, overvekt og slitasje i ledd,
feilbelastning som gir muskel og skjelettlidelser, arbeidsrelaterte skader,
psykososiale problemer, overbelastning som gir muskel og skjelettlidelser.
Men når man kommer ned i foten så avtar denne integreringen
proporsjonalt med avstanden fra kroppen. For eksempel så har man ikke
den samme allmenne oppfattning på belastninger i underekstremiteten som
man har med hendene. Vi aksepterer at strikking kan gi senebetennelse i
armen, man aksepterer at musesyken kan gi betennelse i armen, feil
arbeidsstilling kan gi problemer i skuldrene, løfter for stor vekt kan gi
smerter i skuldre og nakke. Men i føttene har man vanskelig for å se at
feilstilling av foten kan gi perifere smerter, man kan som regel følge første
etiologiske nivå. Jeg kan eksemplifisere dette med et fotproblem som
fettvevssvinn av hælens fettvevet. Jeg velger å inndele dette ekseplet på tre
etiologiske nivåer:
1. at fettvevssvinn av hælens fettvev kan gi hælsmerter,
2. at hælsmerter medfører at man løfter hælen og overfører
belastningen til forfoten som i neste omgang overbelaster forfoten,
som kan gi forfotssmerter, oppfattes som logisk,
3. at fettvevssvinn av hælens fettvev kan gi anteriøre knesmerter, og
leggbetennelse, er ikke lengre like logisk.
Disse eksemplene kan ha en medisinsk forklaring på hvorfor fettvevssvinn
har oppstått, slik som: degenerative prosesser, hormonelle tilstander,
sirkulasjonsforstyrrelse, nevrologiske faktorer, m.v. det har man tradisjon til
å akseptere. Men at den samme tilstandene kan være forårsakes av sko,
slik som: fettvevssvinn som følge av overdemping i binnsålen eller
dekksålen, har man ikke tilsvarende tradisjon til å vurdere som en årsak.
Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til medisinske og eksterne faktorer
som etiologisk begrunnelse for fettvevssvinn. Men har man da diagnostisert
fettvevssvinn så kan man heller ikke utelukke eksterne faktorer som
overdemping som årsak. Det man må ta hensyn til i den videre
behandlingen er at skoene må ikke ha harde binnsåler (underlaget til foten)
som gir økt belastning på hælen.
Terje Haugaa 20©04
Side
115
Ved etiologien så må man arbeide seg bakover fra tilstanden for å lete opp
årsaken. Etiologi er aktuell i belysning og beskrivelse av tilstander som
oppstår som følge av feilbelastning, med påfølgende
sekundærkomplikasjoner i form av feilstillinger lokalt eller perifert fra
føttene. Det er med føttene som med hendene at man i liten grad får
problemer i selve hånden eller foten ved overbelastning, utslaget blir som
regel alltid perifert til muskelen utspring i armen eller leggen.
Som behandlende helsepersonell blir vi ofte stilt ovenfor behandlinger som
er svært komplekst sammensatt. Man har vanskelig for å kunne skille
mellom årsak, følgetilstand, og andre sykdommers forsterkende eller
hemmende innvirkning på tilstanden. Det meste av informasjonen vi får
som grunnlagsmaterial til behandlingen er pasientenes egen beskrivelse. Vi
opplever at pasientene oppsøker helsevesenet med
sekundærkomplikasjoner. Man registrerer at pasientene oppsøker
helsevesenet når skaden eller problemet har vedvart over tid. Pasientene er
også selektive på hva de vil oppsøke helsevesenet for.
Undersøkelser viser at pasientene oppsøker lege tidligere med problemer
knyttet til rygg, nakke, skuldre, armer, hofte, kneeproblemer, og i sjelden
grad oppsøker leger med tilstander i føttene. Vi vet at tilstander i føttene
som gir endringer i aksene, i all hovedsak gir utslag perifert fra
akseendringen.
For å eksemplifisere dette kan man henvise til en ”kjent” tilstand som;
symptomatisk funksjonell pes plano (muskulært betinget - idiopatisk).
Til dette fotproblemet så er det er kjent at mediale knesmerter (desmitis)
kan være en sekundærkomplikasjon som følge av akseendringer. Man
opplever at pasienten oppsøker legen for knesmerter, og at det blir rekvirert
behandling av kneesmerten. Pasienten registrerer ofte at tilstanden i
perioder blir bedre, men over tid så kommer den tilbake, da kaller vi
tilstanden for å være habituell.
Etiologien i flere nivåer til kneesmerten (desmitis) er: Funksjonell plattfot er
forårsaket av et misforhold mellom kraft og motkraft (bruk windlasstest).
Grunnen til at musklene ikke har det kraftnivået som er nødvendig kan
være forårsaket av sko som pasifiserer de tre musklene. De tre musklene
m. Tibialis posterior, m. Fleksor hallucis longus, m. Fleksor digitorum longus
har alle et forløp under sustentaculum tali. Når musklene kontraheres ved
dorsalfleksjon av 1.tå, så posisjonerer (motvirker funksjonell valgus) man
Calcaneus i en riktig stilling under heel strike. Når disse muskelen er for
svake i forhold til vekten, så får man valgus i subtalarleddet (calcaneus
vender utover), man får nå en overrotasjon i leggen (akseendring) som
øker vekten på mediale bue, buen klarer ikke denne vektøkningen, og
applaneres. Valgus av hælen gir valgus i kneet. Ved valgus i kneet så vil
avstanden mellom utspring og feste til det mediale collaterale ligament øke.
Dette øker belastningen på ligamentet, som da kan utvikle desmitis.
Terje Haugaa 20©04
Side
116
Man har lenge vært fortrolig med et kjent fotproblem som pes plano
transversus, men forskningen (Loretz Rolfsen, Mann og Mosby) bekrefter
at denne tilstanden ikke eksisterer (dette bekreftes også ved mine
undersøkelser), og begrunnes slik: ” Det blir ofte sagt til en pasient med
smerter og callositeter under metatarsalhodene at de lider av tverrplattfot.
studerer vi fotens transversale bue, finner vi at de hele tiden varierer, fordi
fotrots- og metararsalknokler er fleksible i forhold til hverandre. I hvile er
det definerte buer i fotrot og noe lengre distalt, men ved metatarsalhodene
derimot er buen utslettet. Metatarsalhodene befinner seg på en jevn linje,
og de belastes jevnt.
Slike plager skyldes derfor ikke tverrplattfot, for den er normal. De skyldes
derimot at lidelser i forfoten har redusert metatarsalenes bevegelighet, slik
at de enkelte metatarsalhodet blir utsatt for abnormt trykk”. Ut fra denne
beskrivelsen så vil man lett forstå at konkaviteter i skoen forparti, og
metatarsalknoklenes mobilitet og compliance til underlaget gir feilstilling av
metatarsalhodene i en konkav posisjon, man snakker nå om en skorelatert
tverrplattfot.
De kjente sekundærkomplikasjoner til skorelatert tverrplattfot som følge av
at metatarsalhodene ”faller” ned, utjevner seg etter konkaviteten i skoen er
breddeøkning av forfoten. Breddeøkningen av forfoten begrenses av skoens
sidelær, dette øker belastningen på forfoten sidesveis. Dette disponerer i
neste omgang for: Morton`s metatarsalgia som er forårsaket av irritasjon
av nervus plantaris medialis. Man kan utvikle hallux valgus som følge av et
misforhold mellom bredden på foten og bredden til skoen, stortåa blir
presset innover, og 1. metatarsalknokkel utover. Det kan gi irritasjon på
grunnleddet med påfølgende ossøs defigurasjon. Man kan få nedgrodde
negler som følge av sidetrykk mot neglen fra skoen. Man kan få hard hud,
og liktorner som følge av trykkendringer mellom sko og fot.
Man kan selvfølgelig få lidelser og sykdommer som kan være identisk med
skorelaterte lidelser, men som har en helt klar medisinsk sykdomshistorie.
Det kan ikke utelukkes at eksterne faktorer i slike tilfeller vil være en faktor
som kan gi utilsiktet resultat i habilitering og rehabilitering av tilstanden.
Jeg har utviklet en ”ny” metode som jeg kaller etiologisk klassifisering etter
PSIE og EPSIE metoden. Jeg har systematisert tilstander som kan
forårsakes av eksterne faktorer, og satt dette opp mot allerede etablert
medisinsk forskning. Jeg har registrert ca 40 forskjellige eksterne faktorer
som isolert eller i kombinasjon kan gi eller påvirke tilstander i føttene både
negativt og positivt i habilitering og rehabilitering. Jeg har også utviklet et
”nytt” sålekonsept som inkluderer eksterne faktorer i kombinasjon med
feilstilling i foten eller underekstremiteten.
Terje Haugaa 20©04
Side
117
PSI som metode.
PSI har sin betydning og inndeling etter: primær tilstand, sekundær
tilstand, og innvirkende faktorer på tilstanden. Primær tilstand kan for
eksempel være breddeøkning av forfoten, da vil man kunne får sekundære
tilstander som ossøs defigurasjon, Morton`s metatarsalgia, unguis
incarnatus, hallux valgus. Innvirkende faktorer kan være: overvekt,
hofteplager (som reduserer steglengden – og dermed øker belastningen på
forfoten), ryggplager, nevrologiske tilstander (isjas).
PSIE som metode.
PSIE har sin betydning og inndeling etter: primær tilstand, sekundær
tilstand, innvirkende faktorer, og eksterne faktorer som kan påvirke
tilstanden. Primær tilstand kan for eksempel være breddeøkning av
forfoten, da vil man kunne får sekundære tilstander som ossøs defigurasjon,
Morton`s metatarsalgia, unguis incarnatus, hallux valgus. Innvirkende
faktorer kan være: overvekt, hofteplager (som reduserer steglengden – og
dermed øker belastningen på forfoten), ryggplager, nevrologiske tilstander
(isjas). Her har man i tillegg vurderinger av eksterne faktorer som direkte
kan innvirke på tilstanden. Sko har stor forskjell i geometri (form), hardhet,
og torsjonsegenskaper. Eksterne faktorer ved sko kan være: sko som er
smale, spisse, snøring som går for langt frem, konkavitet av skoens fremre
parti. Andre eksterne faktorer kan være: stramme strømper, innleggsåler,
dekksåler.
EPSI som metode.
EPSI har sin betydning og inndeling etter: eksterne faktorer, primær
tilstand, sekundær tilstand, innvirkende faktorer. EPSI beskriver eksterne
faktorer ved sko som kan gi en primære, og sekundære tilstander, der
innvirkende faktorer kan påvirke tilstanden. Vi kan bruke eksempler som:
Spisse sko gir begrenset ekspansjon av forfoten under belastning, hvis man
da i tillegg har en konkavitet i skoens fremre parti, en addusert form
(banan), og en konkavitet i binnsålen, så vil dette kunne gi ossøs
defigurasjon på grunn av irritasjon fra skoen, hallux valgus av spissingen på
skoen som vil presse 1.tå i valgus. Presset inn på neglen til 1.tå. vil
deformere negleflaten, og gi unguis incarnatus. Videre så vil konkaviteten i
binnsålen gi en Morton`s metatarsalgia på grunn av at man får en
tverrplattfot, og adduksjon i skoen vil gi en cloce packed position i
tarsalregionen, dette opphører fotens naturlige støtabsorpsjon. Man kan da
ha innvirkende tilstander som overvekt, skader, eller nevrologiske
forstyrrelser som isjas.
Terje Haugaa 20©04
Side
118
Risikoanalyse og risikonivå.
En hver behandling av et fotproblem innehar alltid en grad av risiko, enten i
form av komplikasjoner eller manglende effektoppnåelse av iverksatt tiltak.
Som fotterapeut blir du ofte stillet ovenfor utfordringer som kan få store
konsekvenser ved feilvurderinger. Analyse og undersøkelsesmetodikk skal
danne grunnlaget for en faglig forsvarlig behandling i henhold til den
helsefaglige kompetansen man har. PSIE og EPSI til klassifisering og
kartlegging av etiologiske og patologiske forhold er en manual for
kvalitetssikring som skal ivareta krav til etterprøvbarhet, den helsefaglige
kompetansen, og krav til faglig forsvarlig behandling.
Egenkompetanse er viktig for å forstå hva andre helseprofesjoner kan
utfører av behandlinger til et bestemt kasus. Behandlingskompetanse er hva
du kan utføre av behandling til et kasus ut fra din helsefaglige kompetanse.
Det er helt avgjørende at man har inngående kunnskaper om den ”normale”
foten, for å kunne iverksette tiltak inn mot avvik fra den normale foten, og
de underliggende faktorer som innvirker på feilstillingen, for å kunne
iverksette en faglig forsvarlig behandling.
Risikoanalyse av behandlingskompetanse:
Risikoanalyse er å vurdere sin faglige kompetanse for å kunne gjennomføre
en faglig forsvarlig behandling, og om nødvendig vite om hvilke
samarbeidsparter som må kontaktes før behandlingen iverksettes.
Risikoanalyse er en nødvendighet å gjennomføre før man iverksetter
behandling av fotproblemer med tilhørende sekundærkomplikasjoner.
For å kunne vurdere risikoanalysen ved å iverksette behandling opp mot
risikoen ved å unnlate å iverksette behandling, og de konsekvenser dette
kan medføre på kort eller lang sikt krever stor faglig bredde, og en allsidig
erfaringsbakgrunn.
Du må alltid inkludere dine erfaringer eller kompetanse om tilstanden som
en negativ eller positiv risikofaktor. Man skal også inkludere annet
helsepersonells kompetanse ved henvisning av pasienter for
viderebehandling eller annet samarbeid, dette er selvfølgelig også en
risikovurdering av behandlingseffekten som du som rekvirent har ansvaret
for. Man må utarbeide prosedyrer for undersøkelser av foten, mobiliteten i
fotens ledd, og alle eksterne faktorer som kan innvirke på resultatet, før
man iverksetter tiltak med Innleggsåler som en metode.
Får å eksemplifiserer kunnskapsnivået og ferdighetsnivået ved en
asymptomatisk fleksibel pes plano så må du ha kunnskaper om PSI (se
senere), og ferdigheter innen: fotanalyse, skoanalyse, leddanalyse,
ganganalyse, funksjonsanalyse, såleanalyse, øvelser og opptrening,
såleteknikk, evalueringsmetoder. Manglende kunnskaper og ferdigheter på
disse områdene representerer en negativ risikoanalyse.
Terje Haugaa 20©04
Side
119
Risikonivå til behandlingen:
Ved risikonivå menes å gjennomføre en behandling som medfører et
minimum av uforutsette komplikasjoner. Være klar over de komplikasjoner
som kan oppstå, og iverksette tiltak mot disse.
Sykdommer som: diabetes, sirkulasjonsforstyrrelser, og nevrologiske
tilstander vil alltid påvirke risikonivået til behandlingen. Risikonivået styres
av kunnskaper, og ferdigheter om interne (innvirkende) sykdommer, og de
eksterne påvirkningene.
Det er stor forskjell på risikonivået om man skjærer ut en torn på foten der
alle sirkulære forhold er optimale, og ingen sykdommer som kan innvirke på
betennelse eller sårhelningsprosessen, opp i mot å skjære ut en torn hos en
pasient som har stor svikt i sirkulasjonssystemet, og i tillegg har diabetes
som hemmer sårhelingen.
Ut fra risikonivået så skal det utarbeides et faglig grunnlaget for hvordan en
behandling skal gjennomføres, og i hvilken rekkefølge behandlingen skal
utføres for å nå behandlingsmålet. Man skal også være i stand til å vurdere
den helsefaglige kompetansen for å utføre en faglig forsvarlig behandling.
Vi kan illustrere dette med å belyse: unguis incarnatus med inflammasjon
(S), og smerter på mediale side (etter kroppens midtlinje). Du vurdere nå å
bruke en spange,- eller ortonyxi for å korrigere neglen. Når vi samtidig vet
at incarnatus er en sekundærkomplikasjon, der skoene (ekstern
intervensjon(E)) er en direkte årsak til deformasjonen av negleplaten eller
irritasjonen av neglevollen. Før du legger på korrigeringen så må følgende
forhold avklares: kroppsvekt, størrelse av negleplate, spissing på skoen,
pronasjon i avviklingen, avsparket ut 1. tå om det går på medial siden,
steglengden ( desto lengre steg, desto mer belastning på negleplaten), sko
til forskjellige brukerbehov (arbeid, fritid, idrett, m.v.), strømper, fuktighet
på foten (myke yttersåler) fuktighet og varme gjøre negleplaten mykere,
tykkelse av negleplaten. M.v.
Følgetilstander som kan oppstå ved unguis incarnatus med smerter er:
endret gangavvikling som kan gi knesmerter, leggsmerter, hælsmerter,
forfotssmerter. Da må også disse tilstandene inkluderes i analysen og
behandlingen, og man må også vite at disse følgetilstandene kan vedvare
lang tid etter at man har normalisert og eliminert unguis incarnatus. Derfor
så må man følge opp følgetilstandene over tid.
Da vil man se at hvis man fjerner alle eksterne faktorer (P), så vil
korrigeringen av negleplaten få optimal resultat. Hvis man derimot ikke tar
disse hensynene så vil tilstanden bli habituell (tilbakevendende). Man vil
også i flere tilfeller ved hjelp av enklere korrigeringsmetoder kunne oppnå
det samme resultatet. Man må også vurdere størrelsen på negleplaten og
korrigeringskraften som skal velges (større negleflater trenger større
korrigeringskraft enn en mindre neglefalte).
Terje Haugaa 20©04
Side
120
Risikotall.
SANNSYNLIGHET:
KONSEKVENS:
Hvor ofte antar vi at problem eller
Graden av problem og/ eller
tilstand vil oppstå ?
invaliditet.
Tallverdi
Beskrivelse
Tallverdi
Beskrivelse
5
Meget ofte ( 1-4 ganger
50
Kan resultere i invaliditet.
pr. mnd).
4
Ofte ( 1-4 ganger pr. 4
4
Kroniske smerter/
mnd).
belastningslidelser.
3
Begrenset ( 1-4 ganger
3
Uheldige feilbelastning
pr. år).
2
Sjeldent ( 1-4 ganger pr.
2
Små feilbelastning
3 år).
1
Meget sjeldent (1-4
1
Begrenset feilbelastning
ganger pr. 5 år).
RISIKOTALL = sannsynlighetstall X konsekvenstall
250
20
15
10
5
200
16
12
8
4
150
12
9
6
3
Uakseptabel risiko:
50 ≤ x ≤ 250 (Rød)
Faresone:
12 < x < 50 (Lyserød)
Oppfølgningssone:
8 ≤ x ≤ 12
100
8
6
4
2
50
4
3
2
1
(Gul)
Akseptabel:
x<8
(Grønn)
Men krever tilsyn av kvalifisert personell.
Terje Haugaa 20©04
Side
121
Primær og sekundærkomplikasjoner.
Som fotterapeut blir du ofte stillet ovenfor valg av behandlingsalternativer
til bestemte typer kasus (brukergrupper) og de brukerbehovene disse
kasusene medfører.
Man har gjennom lang tid dokumentert at skoene har stor betydning for
effekten av den behandlingen du initiere. Vi har også erfaring med at
helsepersonell i liten grad inndeler problemområder enten som årsak (P)
eller følgetilstand (S), og ikke minst om det utenforliggende faktorer (E) har
direkte årsak til problemet, eller om det er medfødte eller er følgetilstand til
andre sykdommer eller lidelse (I).
Gjennom utdanningen til fotterapeut så skal man lære å analyser, vurdere,
evaluere fotens ledd, bevegelse, sko, og gangavvikling. Grunnen til at man
har vektlagt alle disse ferdighetene, er at man skal kunne inndele
problemområdene i primær, sekundær, interne, og eksterne prioriteringer.
Som skal danne grunnlaget for hvordan en behandling skal i verksettes og
innrettes mot.
En fotterapeut skal i prinsippet utføre behandlinger og individuell
såletilpassning til idiopatisk tistander (Idiopatisk [definisjon] betegnelse for
at en sykdom er selvstendig, uten sammenheng med andre tilstander, ofte
brukt i betydning ”uten kjent årsak”).
Man skal være klar over at man kan oppnå et meget godt
behandlingsresultat ved å velge riktige sko og utforme en riktig såle i
forhold til et kasus, men man skal likeledes være klar over at man også kan
skape store problemer ved å velge feil sko og feil utformet såle til et kaus.
Ved sko og såler så påvirker man aksiale forhold i hele kroppen, og ikke slik
man tidligere har trodd at man bare påvirker fotens aksiale forhold.
Gjennom et utviklet manualsystem (veiledningsbok) så har jeg lagt til grunn
alle behandlinger og prioriteringer i et systematisk arbeid som er basert på
tilvirkning av 20.000 individuelle såler, og utprøvninger, evalueringer, og
dokumentasjon av effekten til disse. Dette manualsystemet ivaretar alle de
sider som kreves ut fra internkontroll, kvalitetssikring , og etterprøvbarhet.
Det er selvfølgelig avgjørende betydning at man kjenner til de biomekaniske
regler, og hvordan den naturlige biomekanikk som kroppen selv er i
besittelse av virker, og fungerer under normale forhold, og hvordan
biomekanikken endres under unormale forhold som man får ved bruk av
sko. Man skal ikke utfører såleteknikk og analyser på et statisk grunnlag,
men på et dynamisk grunnlag.
Vi skal nå gå videre til inndeling av etologiske klassifiseringer av tilstander.
Før man kan initiere en behandling så må årsaksforholdet, og underliggende
forhold til tilstanden deles inn i primær og sekundærkomplikasjoner, og om
tilstanden påvirkes av eksterne eller interne faktorer.
Terje Haugaa 20©04
Side
122
Å iverksette behandlinger av en tilstand krever at man kan synliggjøre og
begrunner de metoder som man velger til behandlingen. Det forventes at
man utfører behandlingene på en faglig forsvarlig måte, og etter sin
helsefaglig kompetanse. Pasientens sikkerhet skal stå sentralt.
For å nå disse målene så brukes et etiologisk klassifisering som er den
metode som vi bruker for å systematisere tilstanden etter et etablert
klassifiseringssystem.
De fleste underliggende faktorer til en tilstand ligger langt utenfor vår
fagligkompetanse å behandle eller vurdere, men man må også ha
kunnskaper og ferdigheter til å kunne gjøre slike vurderinger. Ved å bruke
det etologiske klassifiseringssystemet så har man ved samarbeid med annet
helsepersonell et basisgrunnlag som man arbeider ut fra.
Fotterapeuter har sin helsefaglige kompetanse på tilstander som er
forårsaket av eksterne påvirkninger av sko, og tilstander som er funksjonelt
betinget. Fotterapeuten skal lage og tilpasse individuelle innleggsåler til å
motvirke faktorer i skoene som påvirker gangavviklingen, belastningen, og
fotens stilling statisk og dynamisk. Forutsettingen i en hver behandling er at
foten har mobilitet, og de aksiale forhold i foten kan reetableres ved tester.
Det individuelle innleggsålene er av aktiviserende art, og ikke pasifiserende.
De fleste innleggsålene som fotterapeuter tilvirker er avlastningssåler til
feilbelastning, og trykkpunkter på foten.
Den første oversikten er en meget enkel versjon som setter fokus på en
diagnose som inndeles enten som (P) eller (S) med kommentar uten
etologisk klassifisering. Målet med denne oversikten er å synliggjøre hvor
lite etologisk informasjon man egentlig får ut av en slik oversikt. Men denne
oversikten kan brukes med gode resultater, om man i tillegg har en
etologisk klassifisering av de enkle primær og sekundærkomplikasjonene
som er satt opp, så vil man kunne bruke denne fremstillingen til å orientere
seg i behandlingen, og belyse behandlingsprosedyren, og kvalitetssikre
metoden.
Inndeling av primær og sekundærkomplikasjoner på følgende side viser en
systematisk oppstilling av problemområder og inndeling etter diagnose (P)
eller sekundærkomplikasjon (S).
Terje Haugaa 20©04
Side
123
Inndeling av primær og sekundærkomplikasjoner.
DIAGNOSE
Navicularefiksering
(S)
Fettvevssvinn (P)
Funksjonell pes plano
valgus (P)
Digitus malleus (S)
Funksjonell pes plano
transversus (P)
Funksjonell Morton`s
metatarsalgia (P-S)
Hælspore (P)
SEKUNDÆR
KOMMENTAR
Smerter i legg
Er sjeldent en
(m.tib.ant), smerter i primærkomplikasjon, er oftest en
midtfot, FHL,
sekundærkomplikasjon som følge
hoftesmerter.
av eksterne faktorer i sko, som gir
cloce packed position av foten.
Hælsmerter,
Hælens støtdemping opphører eller
knesmerter,
begrenses. Oftest en
leggsmerter
sekundærkomplikasjon til eksterne
faktorer som sko.
Mediale knesmerter, Funksjonell PPV er et misforhold
laterale knesmerter, mellom kraft og vekt.
FHL.
Bursitis, clavi,
Er en tilstand som alltid er
callositeter. Økt
sekundærkomplikasjon. Endringer
belastning på
i aponeurosen, og økt vinkel
tverrbuen.
mellom met – phal.
Morton`s, hallux
Er en tistand som fremprovoseres
valgus, leggsmerter, ved konkaviteter fra skoene.
retraksjon, clavi,
Metatarsalknoklene compliance
callositeter.
tilpasses underlaget.
Hælsmerter, ”stress” Er i hovedsak en
smerter lateralt i
sekundærkomplikasjon til pes
foten.
plano transversus, og konkaviteter
i skoene.
Forfotssmerter,
Er oftest en følgetilstand av feil
Navicularefiksering,
vinkel i foten under heelstrike.
anteriøre knesmerter Harde binnsåler, feil hælvinkel.
Beinhinnebetennelse
(S)
Knesmerter,
forfotssmerter.
Lateralt overtråkk (P)
Navicularefiksering,
lateral leggsmerter
(peroneus), mediale
knesmerter.
Hælsmerter,
knesmerter,
leggsmerter, og
forfotssmerter
Hoftesmerter (S)
Tilstanden er hemmende i
aktivitet, og er en
sekundærkomplikasjon til
overbelastning av leggens muskler
slik som sko med skaft.
Tilstanden er en
sekundærkomplikasjon som følge
av eksterne faktorer.
Hoftesmerter er ofte en
sekundærkomplikasjon til aksiale
endringer.
Alle disse forhold påvirkes av eksterne faktorer, og kan dermed gi en annen
utgang av behandlingsresultatet hvis disse faktorene ikke er kartlagt.
Terje Haugaa 20©04
Side
124
Biomekanikk og biodynamikk.
Bios betyr liv, og biomekanikken omhandler mekaniske prinsipper i levende
organismer. Man kan skjelne mellom biomekanikk applisert på muskler, ben
og ledd på den ene side, og mekaniske forhold i de enkelte vev, for
eksempel i benvev eller sener på den annen side. Mekanikken kan inndeles i
statikk og dynamikk.
Biostatikken omfatter organismens forhold under statiske betingelser (i ro),
mens biodynamikken gjelder forholdene ved bevegelse. Biodynamikken
inndeles i bevegelseslære (kinesiologi), arbeidslære (ergonomi), hvorledes
kraft påvirker bevegelse (kinetikk), og læren om kroppsbevegelse
(kinematikk).
I dette kapitlet skal vi se på de vitenskaplige forskninger som er
gjennomført innen noen grunnleggende mekaniske prinsipper som er en
forutsetning for forståelsen av biomekanikken.
Gangavviklingen må inndeles i: gange med sko, og gange uten sko.
Normal gange (uten sko) betyr overføring av kroppsvekten fra en
underekstremitet til den andre i en syklisk bevegelsesform.
Perioden fra hælen når underlaget (heel strike), og til den samme fot igjen
har en heel strike, representerer en kompleksitet av hendelser som blir
gjentatt mange ganger. Perioden kalles gangsyklus (gait cycle) og kan
inndeles i to hovedfaser, ståfasen (stance phase - vektbærende) og
svingfasen (swing phase – ikke vektbærende). Fot-/ankelmekanismer
sørger under normal gange (uten sko) for mange funksjoner:
-
I tidlig stance phase dorsalflekteres 1.tå, og windlassfunksjonen
aktiveres, og derved dempes støtet som kroppsvekten påfører
underekstremiteten. Fot-/ankelmekanismer sørger også for tilpassning til
et ujevnt underlag (se definisjon på underlag).
-
Gjennom hele stance phase sørger fot-/ankelmekanismer for å gi en
stabil basis som kroppsvekten kan bevege seg over, samtidig som de
absorberer rotasjonen fra kroppsdelene over.
I sen stance phase sørger fot-/ankelmekanismer for frasparket (push off)
som fører dette benet over i swing phase. Under hele stance phase virker
det en kraft mellom foten og underlaget. Dette er en bakkereaksjonskraft ( ground reaction force (GRF)).
Før vi går inn i de forskjellige forskningene som er gjennomført, kan det
være nyttig å se på noen grunnprinsipper for slike krefter, slik at vi lettere
kan forstå fotens reaksjon på disse.
-
Terje Haugaa 20©04
Side
125
Mekanikk er en empirisk vitenskap (emp`irisk -, adj.; som grunner seg på
erfaring: empiriske vitenskaper [av gr., se -isk]). Gjennom tiden er legemer
blitt observert, observasjonene er summert og bearbeidet til lover.
Sir Isac Newton summerte sine observasjoner i 1686 med disse tre berømte
lover:
Treghetsloven
Et legeme forblir i ro eller jevn bevegelse inntil en ytre kraft virker på
det.
Dynamikkens grunnlov
Når en ytre kraft virker på et legeme, vil dette akselerere i den
retningen kraften virker. Akselerasjonen vil alltid være proporsjonal
med kraftens størrelse.
Loven om kraft og motkraft
For hver kraft som virker på et legeme, er det alltid en like stor kraft
som virker i motsatt retning, en motkraft.
Ut fra treghetsloven definerer vi ordet kraft: En kraft er det som forandrer
eller fører til forandring av legemets tilstand i ro eller i en jevn bevegelse.
De kreftene som vi er interessert i, er de kreftene som virker mellom
underlaget (skoen – eller innleggsålen) og foten ved gange og når vi står,
bakkereaksjonskraften (GRF), og de kreftene som virker ved tensjon i
muskulatur og ligamenter.
Terje Haugaa 20©04
Side
126
Hva er biomekanikk, biostatikk, og biodynamikk.
BIOMEKANIKK
BIOSTATIKK
BIODYNAMIKK
Kinesiologi
I RO
Ergonomi
Pediografi
Speilkasse
Gipsavstøp
Leddtest
*Gange uten sko
Gulv - underlag
Kinetikk
Kinematikk
*Gange uten sko gjelder
brukere fra Vesten, og ikke
kulturer som går barbent.
Hos kulturer som går
barbent er gange uten sko
dynamisk.
Kinesiologi:
Ergonomi:
Kinetikk:
Kinematikk:
Terje Haugaa 20©04
Aktivt avtrykk
Windlasstest
Ganganalyse med sko
Slitemerkene på skoene
Sko
Bevegelseslære
Arbeidslære
Hvordan kraft påvirker bevegelse
Læren om kroppsbevegelse
Side
127
Ordforklaringer - definisjon:
Fotens underlag: Den første flaten foten har kontakt med.
Antagonist, motmuskel; en muskel som har motsatt virkning
sammenliknet med en annen muskel.
bi'omekanikk, en, [«» Definisjon] studiet av hvordan mekanikkens lover
gjør seg gjeldende i menneskekroppens bevegelsesapparat (særl. i forb.
med å erstatte skadde kroppsdeler med proteser)
dynami'kk, en, [«» Definisjon] læren om legemers bevegelse under
påvirkning av krefter.
stati'kk, en, gr., [«» Definisjon] likevektslære, læren om krefters og
legemers likevekt
Synergist, muskel som virker sammen med en annen.
kineti'kk, en, gr., [«» Definisjon] læren om bevegelser med hensyn til de
krefter som fremkaller dem, dynamikk (jf. kinematikk)
kinemati'kk, en, gr., [«» Definisjon] læren om legemers bevegelse i rom
og tid uten hensyn til de krefter som fremkaller bevegelsen (jf. kinetikk)
ergonomi', en, [«» Definisjon] forskning i, og tilrettelegging av, arbeidsog miljøfaktorer ut fra menneskenes biologiske forutsetninger
bioteknologi, kroppsvern
ekse'ntrisk, adj., [«» Definisjon] som ligger utenfor sentrum
som avviker fra vanlig skikk og bruk underlig, overspent, forskrudd
i forb. eksentriske sirkler, sirkler som skjærer hverandre og ikke har felles
sentrum (jf. konsentrisk)
synt`ese -n, -r [«» Definisjon] sammenfatning av enkeltheter til en helhet
(mots. Analyse).
Terje Haugaa 20©04
Side
128
Definisjon av begrep:
Applisert: anvende: applisere en regel på et spesielt tilfelle [ty., lat.; av ad II og
plicare bøye]
Abduksjon av foten: Bevegelse rundt en vertikal rotasjonsakse. Foten vender bort
fra kroppens midtlinje.
Adduksjon av foten: Bevegelse rundt en vertikal rotasjonsakse. Foten vender inn
mot kroppens midtlinje.
Inversjon av foten: Bevegelse rundt coronalaksen. Plantarflaten av foten dreies inn
mot kroppens midtlinje
Eversjon av foten: Bevegelse rundt coronalaksen. Plantarflaten av foten dreies ut
fra kroppens midtlinje
Plantarfleksjon av foten: Foten beveges rundt den transversale akse i ankelleddet.
Fotens distale aspekt beveges bort fra leggen.
Dorsalfleksjon av foten: Foten beveges rundt den transversale akse i ankelleddet.
Fotens distale aspekt beveges mot leggen.
Supinasjon av foten: Sammensatt bevegelse hvor foten adduseres, inverteres, og
dorsalflekteres samtidig.
Pronasjon av foten: Sammensatt bevegelse hvor foten abduseres, everteres, og
plantarflekteres samtidig.
Coronalaksen: Tidligere nevnt som fotens langsgående akse (longitenduinal).
Desmitis: Leddbandsbetennelse
sko skal: å verne foten mot fysiske - kjemiske - temperaturmessige ytre
påvirkninger.
underlaget til foten: Den første kontaktflaten foten møter ved hælimpakt. Det er
da i praksis fotens møte med skoens indre flate.
Støtabsorpsjon til foten: Materialet mellom den første harde flaten som kraften
møter, og foten
Compliance: Ettergivenhet
Habituell : Stadig gjenvendende
Normal gange er: Foten er abdusert i 15°. Avviklingen går ut 1.tå.
vektfordeling under gange: Vekten kommer fra crus til talus, og fordeler seg i to
retninger:
1. Talus frem til naviculare, og fra naviculare til 1.2.3 cuneiforme, og fra
cuneiformene ut til cuboideum.
2. Talus til calcaneus.
I cuboideum møtes vekten fra begge retningene. Fra cuboideum forskyves vekten
over torsjonslinjen til sesamoidene og ut 1.tå.
Torsjonlinje på foten: Linje som vektoverføringen fra laterale side til mediale side
av foten. Går fra tuberositas 5.metatarsal og skrått over til ossa sesamoidea
Binnsåle på skoen: Såle som skoen bygges rundt, ligger ofte under dekksålen.
Dekksåle på skoen: Såle som legges over binnsålen.
Nåtling på skoen: Sømarbeidet på skoen
Snørestykket på skoen: Der hvor snøringen er festet til nåtlingen.
Gelenk på skoen: Skal gi skoen torsjonsstabilitet, og hindre nedtråkk av hælen på
skoen
Avlastning: Fordeling av trykk over størst mulig flate.
Kavitet: Hulrom, fordypning
Geometri: Linje, form
Primærkomplikasjon: Årsak – hovedårsak
Sekundærkomplikasjon: Følgetilstand – symptomer
Intern: Med foten å gjøre
Ekstern: Ytre faktorer å gjøre.
Prospektive undersøkelser: Som man tror vil innfinne seg i fremtiden
(forventet)
Retrospektive undersøkelser: Tilbakeskuende som belyser fortiden.
Terje Haugaa 20©04
Side
129
Reseptorer og leddbevegelse.
(K.E. SCHREINER OG ALETTE SCHREINER)For å kunne samordne
aktivitetene i kroppens mange organer på en tilfredsstillende måte, trenger
sentralnervesystemet kontinuerlig informasjon tilbake fra de samme
organer og fra omgivelsen. Denne feedback informasjonen til
sentralnervesystemet formidles av spesialiserte sanseorganer, og
informasjonen kalles for sanseinntrykk. Noen sanseorganer er bygd ene og
alene med tanke på å registrere sanseinntrykk fra kroppens egne organer –
proprioceptive sanseinntrykk. Andre sanseorganer registrerer inntrykk fra
våre omgivelser – eksteroceptive sanseinntrykk. Hvert sanseorgan er
spesielt følsomt for et bestemt proprioceptivt eller eksteroseptivt irritament.
Den type irritament som lettest stimulerer et bestemt sanseorgan, kalles for
sanseorganets adekvate stimulus. Temperatur (kulde - varme) er således
det adekvate stimulus for sansecellene i huden, mens lydbølger er det
adekvate stimulus for sansecellene i det indre øret. Signalene fra
sanseorganene ledes til sentralnervesystemet gjennom afferente nervefibre
[Nervefibre som fører impulser inn mot eller inn i sentralnervesystemet]
som har sine cellelegmer i et spinalganglion eller et hjernenerveganlion.
Den sanseopplevelse disse signalene forårsaker, er for en stor del bestemt
av de områder i sentralnervesystemet som signalene ledes til. Noen av
kroppens sanseorganer er høyt spesialiserte og står utelukkende i
sansningens tjeneste. Eksempler på slike sanseorganer er øyet og øret.
Andre organer derimot kan ha mange oppgaver. Et slikt organ er huden som
foruten å være et meget viktig sanseorgan, også har beskyttende og
temperaturregulerende oppgaver.
Muskel-fascieslynger i kroppen og forståelse av funksjon
Betydningen av samspillet på innveving av muskler og fascier som danner
kryssende slynger i kroppen har vært kunnskaper som ble belyst i de gamle
anatomibøkene til Dr. Screiner (i dag Dahl, Olsen, Rinvik) for ca 30 – 40
år siden, som om denne forståelsen har mindre relevans i dag. I den siste
tide så har kunnskapen dukket opp igjen gjennom fysioterapeut, senere
anatom Andry Vleeming. Han beskriver i en detaljert rapport at det er
ikke slik vi har lært at en muskel har et utspring fra en knokkel og feste til
en annen, og at muskelen utfører isolerte kontraksjoner. Det er mye mer
innfløkt sammensatt system, hvor fascier forbinder store muskelgrupper
sammen til funksjonelle enheter.
Trond Wiesener (Høyskolelektor i manuell terapi), gjengir noen momenter
fra forskningen til Andry Vleeming som belyser den ”longitudinale
muskel-tendo-sasciale slynge” er et samspill av m.erector spinea helt fra
occiput, gjennom feste på sacrum som er innvevd i det sacrotuberale
ligament, over i m.biseps femoris til proximale fibulahode og i den sterke
fascien til peroneusmusklene. M. Peroneus longus vet vi har overgang til
m.tibialis anterior på basis av 1. metararsal og 1. cuneiforme. Derved
oppnåes en slynge under foten som er med på å skape energi ved fotens
bevegelse under gange.
Terje Haugaa 20©04
Side
130
Boysen-Møller skriver i sin anatomibok om bindevevets evne til å lagre
energi som frigjøres under funksjon. I denne sammenheng vil fibulas
bevegelse under gange ha betydning, både i sammenheng med
ligamentfunksjonen i ankel med tanke på balanse og postural kontroll og for
å ”lade” den longitudinale slynge ved bevegelse som gange.
Den ”oblique dorsale muskel-tendo-fasciale slynge” er et samspill av m.
Latiissimus dorsi fra proximale del av humerus, innvevd i thoracolumbale
fascie, krysser over bekkenet og vever seg inn i fascien til m. Gluteus
maximus. Denne igjen vet vi vever seg inn i tractus iliotibialis. Denne
traktusen kan bli ”ladet” av m. Vastus lateralis quadriceps og derved ha
direkte innvirkning på kneets funksjon og på en del plager i knærne. Tractus
iliotibialis ender også på fibulahodet og vil slik sett også få innvirkning på
den tidligere funksjonen i foten som den longitudinale slyngen har.
”Fascia thoraco-lumbalis” er sentral i stabilitet av rygg/ bekken og
kroppsegmentenes innbyrdes passering. Viktige muskler som har betydning
for god stabilitet er innvevd i denne fascien, slik som m. transversus
abdominis, m. diafragma, m. iliopsoas, m. quadratus lomborum, m.
multifidi. Sammen med bekkenbunnens muskulatur, vet vi fra nyere
kunnskap, at akkurat disse musklene har stor betydning i rygg/ bekkenproblematikk. Det er kanskje ingen tilfeldighet at de har den relasjonen til
muskelfascie slynger som beskrevet og at disse på en genial måte knytter
skulder/ nakke/ overekstremitet til underekstremiteter.
På forsiden finnes slynger som spiller i samme funksjonelle mønster. Fra m.
deltoideus som er vevd inn i m. Pectoralis major som vi vet igjen griper inn i
skrå mavemuskler. Samtidig kommer m. adduktor longus nedenfra, har
drag over sympfysen og inn i rette og skrå mavemuskler. Når de lange
muskelfascieslyngene lagrer energi og settes på strekk, kan det være et
springbrett til kontraksjon. Det er disse funksjonene som er forutsetningen
for en diagonalgange og som gjør at det er lett å gå langt og raskt uten å bli
sliten. Hvis vi derimot beveger oss inne på kjøpesentra vil det være et helt
annet gangmønster og man går mye på ren muskelkraft, noe som gjør oss
slitne.
Disse teoriene setter diagnoser som: Navicularefiksering, fibulafiksering, og
close packed position i foten i en helhetlig forståelse av samspillet og
kompleksiteten fra fot til hode.
Terje Haugaa 20©04
Side
131
Leddreseptorer:
Leddkapselen er rikt innervert av sensoriske nervefibre. Disse forsyner ulike
typer av sanseorganer. Tynne nervefibre ender som frie nerveforgreninger.
De er ansvarlige for leddenes betydelige følsomhet for smerte. Tynne
nervefibre ender i sanseorganer som ligner seneorganer eller Vater-Pacini
legemer. Dette er egentlig leddreceptorer som informerer
sentralnervesystemet om bevegelse og stilling i leddene. Kinestetisk sans er
den bevisste oppfatning av legemsdelens stilling og bevegelse.
Leddreceptorene er det perifere sanseapparatet for denne sansen.
Forskning viser (ALF BRODAL 1981) at avleder man fra nerver fra huden
som stimuleres på samme punkt med temperaturstimuli en lengre tid,
opphører endeorganet meget snart å sende ut impulser, mens man ved
avledning fra nerver som forsyner musklene, finner at ved et lite drag i
muskelen vil det passere impulser så lenge draget opprettholdes. Disse
forskjeller er, som det vil forståes, hensiktsmessige. For å kontrollen av
bevegelse er ikke bare muskel- eller senespoler viktige, men leddenes egne
innervasjon bringer også vesentlige opplysninger til sentralnervesystemet.
Leddinnervasjonens rolle i kontrollen av motorikken synes lenge å ha vært
undervurdert.
Nyere eksperimentelle undersøkelser viser at leddinnervasjonen er fint
organisert, og at det finnes receptorer som gir opplysninger både om
leddets stilling, dets bevegelsesretning og –hastighet, Impulser fra disse
receptorer danner således grunnlaget for hva man gjerne med et fellesnavn
kaller leddsans. De kommer for en stor del til bevissthet, så vi til enhver tid
kan angi (med lukkede øyne) et ledds stilling
og dets bevegelser. Det er nylig vist (også hos
menneske) at sensoriske impulser fra
muskelspolene i en viss utstrekning er med i
vår bevisste vurdering av leddets stilling og
bevegelser, selv om disse impulser som
beskrevet ovenfor førs og fremst er viktige for
den reflektoriske regulering av musklenes
tonus.
Anatomisk finner man i leddkapsler og bånd en
rekke endeforgreninger av sensoriske fibre. De
forholder seg noe forskjellig og kan deles i 4
typer.
Fig 31. Tegningen av
kneleddet som skjematisk
viser innervasjon av
leddene. Fire forskjellige
typer receptorer kan
atskilles.
Noen (Nr.: I), som nesten bare finnes i leddets
fiberkapsel, har en tynn bindevevskapsel.
Denne omslutter en liten margkledd fiber som
forgrener seg innenfor kapselen. De fungerer
som langsomt adapterende mekanoreceptorer,
og hver enkelt reagerer på bevegelser av leddet bare innen en viss del av
Terje Haugaa 20©04
Side
132
dets totale bevegelsesutslag. De gir således beskjed om retningen av
bevegelsen og ved variasjoner i impulsfrekvensen også om dens hastighet.
Andre receptorer (Nr.: II) som ligner de Vater-paciniske legmer, finnes bare
i fiberkapselen, men er rask adapterende. De er meget sensible for raske
bevegelser i leddet og synes først og fremst å gi opplysninger om slike, og
være ”aksellerasjonsreceptorer”.
En annen type (Nr.: III) ligner Golgi`s senespole, har en tykk, rikelig
forgrenet nervefiber, og finnes bare i leddbånd. De adapteres meget
langsomt og synes først og fremst å gi opplysninger om leddets stilling.
Den neste (Nr.: IV) receptorer utgjøres av fletninger av fine margløse fibre
som antagelig er smertereceptorer ( I tillegg til de sensoriske fibre får
leddene også sympatiske fibre til årene).
Terje Haugaa 20©04
Side
133
Kroppens støtabsorberende mekanismer.
Mennesket har ved sin overgang til bipedal gange fått et annet
belastningsmønster enn hos dyr med quadrupedal gange. Derfor er
ryggsøylen blitt en del av den støtabsorberende kjeden, som virker opp
gjennom bevegelsesapparatet. Samtidig er den kantstillede gripefoten blitt
transformert til en sålegangerfot med en støtabsorberende hæl beliggende
forholdsvis langt bak ved talocruralleddet.
Under gange vil hælimpaktet mot underlaget utsette bevegelsesapparatet
for gjentagende støtbølger inneholdende frekvenser i intervaller 10 - 75 Hz
og med en reaksjonskraftspiss på 0,5 - 1.25 X b.w. bestemt av underlaget
og type fottøy (SIMON et al. 1981). Denne kraftpåvirkningen, målt ved
hjelp av et lettvektsaccelerometer fastmontert i tibia, viser at man utsetter
leggen for en vertikal deselerasjon på 2-8 G, og har 15-25 ms varighet
(LIGHT et al. 1980), mens impaktspissen på kraftkurven har en "time too
peak" på 10-12 ms (RADIN et al. 1991).
For å beskytte vevet mot virkningen av disse støt så har kroppen
forskjellige passive og aktive støtabsorberende mekanismer til rådighet.
Støtabsorberende vev og mekanismer
PASSIVE
X Hælputen
Leddband
Sene
X Knokkelvev
Leddbrusk
Menisk
Disci intervertibralis
X Bløtt vev
X = de viktigste støtabsorberende mekanismer
AKTIVE
Negativ muskelstivhet
Eksentrisk muskelarbeid
Endring av leddvinkel
Neuro-muskulære koordineringer
For å få den best mulige støtabsorberingseffekt med minst mulig
vevsbelastning, blir energien i den hælimpaktinduserende støtbølgen spredd
både spatialt og temporalt, under hensyn til de lokale vevs evne til å
absorbere og tåle belastningen.
For å imøtekomme disse krav inngår de enkelte støtabsorberendevev eller
mekanismer ofte gjentagende ganger som en del i en støtabsorberendekjede gående fra hælputen til og med atlanto- occipitalleddet, hvor en viss
fraksjon av støtbølgende energi absorberes i hvert ledd med en liten
tidsforsinkelse. LIGHT et al 1980 har målt en tidsforsinkelse på 10 msek
mellom tibia og hodet.
Terje Haugaa 20©04
Side
134
Utilstrekkelig absorbering av en passerende støtbølge vil med stor
sannsynlighet overbelaste det neste knokkelledd under sin forplanting opp
gjennom bevegelsesapparatet, hvilket på lengre sikt ifølge (RADIN et al.
1972) kan føre til osteoarthrose. Dessuten er det viktig, at det er en
passende balanse mellom passivt og aktiv støtabsorberende mekanismer på
hvert nivå i den støtabsorberende kjede.
Det er leddflatens form og kompleksitet kombinert med kontrollert
muskelaktivitet i samspill med bevegelser og mykt vev, som har den største
betydning av absorbering for energien i et støt, som bevegelsesapparatet
utsettes for ved et hælimpakt. Leddbrusk og synovialveske bidrar kun i liten
grad til denne funksjon (RADIN & PAUL 1970).
Hælputen er det første ledd i støtabsorbering kjeden og består innvendig av
fettkammer omsluttet av bindevevssepta på langs og på tvers. Ved
hælimpaktet skjer det dels en avflatning av hælputen (som en del av
venepumpen) og dels en fremadgående bevegelse av calcaneus inni det
bløte vev til den stoppes av et spiralformet fibersystem festet mellom huden
og calcaneus (BOJSEN - MØLLER 1979).
Våre forsøk viser ved en hælimpaktvinkel på 30° så vil skoen og foten beveges i forskjellige
retninger. Skoen går fremover, og foten bakover, samtidig som fettvevet på hælen ekspanderer
ut på sidene..
Det spongiøse knokkelvev synes predisponere til midlertidig å virke som
støtabsorberende, idet dannelse av mikrofrakturer i trabeklerene koster
energi, som derfor ikke passerer videre opp gjennom bevegelsesapparatet.
(BAUER et al 1929) har funnet et høyere stoffskifte i det spongiøse
knokkelvev enn i det corticale, noe som betyr at det hurtigere kan tilpasse
seg belastningsforholdet enn rørknokkelvevet, via en hurtigere oppbygging
av sine trabekler. Problemet med denne type støtabsorpsjon er at den på
lengre sikt gir et stivere knokkelvev med dårligere støtabsorberende
egenskaper (RADIN et al 1973).
Støtabsorberende muskelarbeid er et samspill med en hensiktsmessig
neuromuskulær koordinasjon sannsynligvis en av de viktigste
støtabsorberende mekanismer kroppen er i besittelse av. For å være
effektiv skal musklene aktiveres til et adekvat isometrisk kontraksjonsnivå,
umiddelbart før støtbølgen passerer og samtidig påvirker leddet som er
flektert. Kontraksjonsnivået, tidspunktet og utviklingen samt leddvinklens
størrelse er sannsynligvis nøye avstemt etter den belastning som hjernen
forventer, at leddet og musklene vil motta for å kunne absorbere sin andel
av energi i støtbølgen, slik at denne stort sett elimineres innen den når
hodet gjennom støtabsorpsjonskjeden.
Terje Haugaa 20©04
Side
135
En interessante konklusjon som (VOLOSHIN & WOSK 1982) kommer
frem til er at det humane bevegelsesapparat først og fremst forsøker å
beskytte hodet mot høye impulsbelastninger.
Den muskulære støtabsorbsjonen i underbenet under en hælimpakt ved
gange skjer via den pretibiale muskelgruppe (m.tib.ant, m. ext.dig.long og
m. per.tertius). Den økte aktiviteten i muskelgruppen under hælimpakt mot
underlaget gir et godt eksempel på, hvorledes musklene kan virke som
støtabsorberer (PERRY 1974).
Ved hjelp av et dorsalflekterende moment rundt talocruralleddets
transversale akse og et supinerende moment via m.tib.ant, rundt den
longitudinal akse (coronalaksen), kan muskelgruppen virke
støtabsorberende i to retninger samtidig. Dette gir dels en lengre bremsevei
og dels en lengre bremsetid, idet foten senkes ned mot underlaget fra en
kontrollert 35 graders dorsalfleksjon (fotbladets dorsalfleksjon er identisk
med fleksjonen i hofta – fotbladet har ikke en isolert dorsalfleksjon, med
unntak av når en går oppoverbakke).
Våre forsøk viser at man har ytterligere et bremsemoment i den mediale bue som aktiveres ved
en flat-foot posisjon. I dorsalfleksjon av foten så har man en dorsalfleksjon av 1.tå og oppspent
medial bue, fra en dorsalflektert fot til en flat-foot posisjon av foten så vil den mediale bue
medvirke til absorpsjon ved at buen avflates gradvis. Os naviculare har en dorsal – plantar
bevegelse i denne absorpsjonsfasen på ca 1,2 cm (windlassfunksjonen).
(PAUL et al 1978) mener at muskler kun kan bidra til absorbering av
frekvenser lavere enn 10 Hz, idet deres reaksjonstid på et stimulus er 75
ms. De har sannsynligvis ikke tatt hensyn til at musklene er preprogramert
til å imøtegå slike støt, og at det på denne måten er mulig for å avbryte den
i muskel - senekomplekset oppbyggende stivhet ("short-range stiffnes") til å
absorbere meget høye frekvenser. En slik mekanisme er beskrevet av
(DYHRE- POULSEN & LAURSEN 1984), hvor en "short- range stiffnes
periode" i de støtabsorberende muskler avkortes via det motoriske program
for å bli avløst av en periode med negativ stiffness; det vil si med fallende
spenning (antallet av aktive fibere reduseres).
Dette medfører at den muskel- senekomplekset oppbyggende spenning som
følge av impaktet vil konverteres til varme, innen energien forplanter seg
videre opp gjennom bevegelsesapparatet.
Det er ikke bare i ankelleddet, at det skjer et muskulært støtabsorberende
arbeid under hælimpakt, men også i kneleddet ses en lett
fleksjonsbevegelse med et samtidig eksentrisk muskelarbeid som blir utfør
av m. quadriseps femors.
Terje Haugaa 20©04
Side
136
(THORSTENSON et al. 1982) Har vist at m.erector spina halvsidig under
gange gir sin største EMG-aktivitet under eksentrisk kontraksjon ved
hælimpaktet i den kontralaterale side. Det fortolker dette som uttrykk for en
"bremsende" funksjon på overkroppen i frontalplanet.
En alternativ eller supplerende forklaring kan være, at m. erector spina
virker som den siste viktige muskulære støtabsorbererer i
støtabsorpsjonskjeden under hælimpaktet. Dette kan skje ved å bremse
dreiemomentet i bekkenets frontale plan som følge av den caudale vertikale
kraftpåvirkning av hofteleddet i den kontralaterale side.
Den neuro-muskulære koordinasjon har betydning for hvor meget av en
støtbølges energi som når til hodet eller deler av bevegelsesapparatet på
grunn av et hælimpakt, i det den kan virke på to fronter samtidig. Den kan
dels styre de aktive støtabsorberende mekanismer i kroppen og dels
regulere den store kraften som man frigjør når hælen treffer underlaget i
impaktet - en støtdempende mekanisme.
(RADIN et al 1991) har ved hjelp av en kraftplattform vist at personer
som har svake aktivitetsrelaterende knesmerter har 37% høyere vertikal
kraftøkning under hælimpaktet ved gange en personer uten knesmerter.
Dette henger sammen med at hælen har en større vertikal hastighet og
benet har en større vinkelhastighet i selve impaktøyeblikket hos personer
med knesmerter. Dessuten viste knesmertegruppen seg å ha en dårligere
muskulær støtabsorpsjon rundt kneleddet, fordi de hadde en redusert
maksimal knefleksjonsvinkel i standfasen og en kortere periode med
eksentrisk aktivitet i m.quadriseps femoris enn den gruppen som ikke hadde
knesmerter. Konklusjonen var at knesmertegruppen hadde en medfødt svak
neuromuskulær koordinasjonsdefekt ("microklutziness"), som medførte at
de under hælimpaktet brukte underlaget isteden for m.quadriseps femoris
til å bremse benets bevegelse ned mot underlaget. (RADIN et al.)
Oppdelte på dette grunnlag deres forsøkspersoner i to grupper "diggers" og
"sliders".
(VOLOSHINE WOSK 1982) har ved hjelp av lettvektsaccelerometer som
var installert på den mediale femurale condyl og i pannen kunne observere
hvor meget amplituden på støtbølgene som følge av hælimpaktet ble
dempet under sin bane opp gjennom bevegelsesapparatet. De registrerte at
det var en klar korrelasjon mellom nedsatt støtabsopsjonskapasitet mellom
kne og hodet, og lower back pain. Men amplituden av støtbølgen som nådde
pannen var den samme for personer med og uten nedsatt
støtabsorpsjonskapasitet. Det vi si at den nedsatte evne til å absorbere de
gjentagende støtbølger ble kompensert ved endring i gangmønsteret.
Terje Haugaa 20©04
Side
137
Ut fra disse to eksempler sees det at den neuromuskulære koordinasjon er
individbetinget og har en overordnet betydning for den mekaniske
belastningsgrad av bevegelsesapparatet både lokalt og i sin helhet. Den
bestemmer derfor balansen mellom passiv og aktiv støtabsorpsjon rundt
hvert ledd, men samtidig styrken av den støtbølgen som skal absorberes,
via modulasjon av den hastighet og vinkel som hælen møter underlaget
med under hælimpaktet.
Den Interosial vektfordeling og støtabsorpsjon.
Fotens knokkelstruktur er et arkitektonisk sammensatt byggverk som i sin
helhet er konstruert til å forflytte mennesket fra et punkt til et annet punkt
ved bruk av minst mulig energi (locomotion). Foten består av 26 knokler og
to sentrale beliggende Ossa sesamoidea som er etablert i bakkant av caput
1.metatarsalia. Alle knoklene har forskjellig geometri som isolert sett er
konstruert for vekt, og vektfordeling.
Foten inndeles i tre sentrale buer: den mediale, laterale, og transversale.
Disse buene er en sentral i støtabsorpsjonskjeden ved et hælimpakt.
Windlassfunksjonen (HICKS 1954) er avgjørende i fotens stabilitet og
støtabsorpsjon. Windlassfunksjonen øker den longitudinelle bue, og buen
blir høyere, og fotens stabiliserende muskler som går under sustentaculum
tali låser subtalarleddet.
Forsøk viser at redusert dorsalfleksjon av 1.tå, med påfølgende redusert
windlass gir en ustabilitet i subtalarleddet. Ved et hælimpakt når du går skal
foten ha ca 30° dorsalfleksjon, denne impaktvinkelen er i samsvar med
calcaneus geometri. Når du står skal vekten på hælen være ved processus
medialis plantaris på calcaneus. (Dette vis si at når man står så skal trykket
være under på hælen, og når man går skal trykket være bak på hælen).
Hælens fettpute har den største absorpsjonsegenskapen i 30° dorsalfleksjon
av fotbladet (fotbladet er ”låst” i 90°, og vinkelen i fotbladet er et resultat av
fleksjon i hofteleddet(steglengden)). Studier innen mekanisk analyse av
locomotion viser i flere forsøk at ved gange har man en variabler innen
energibesparelse og støtabsorpsjon i bevegelseskjeden ved variert
gangmønster (ALEXANDER OG GOLDSPINK 1977, PEDLEY 1977,
ALEXANDER et al. 1977, WENTINK 1977, ALEXANDER OG BENNETCLARK 1977).
HOWARD J. DANANBERG relaterer kroniske lave ryggsmerter til en
gangavvikling med gjentatte feilbelastninger i bevegelsesapparatet. Han har
sett på underekstremitetens aktivitet og dens relasjon til lumbo- sacral funksjonen. For å kunne gå oppreist er det et grunnleggende krav å bevege
sentret av kroppsvekten direkte over den vektbærende ekstremiteten. Dette
krever en fotstruktur som kan tjene som en plattform og samtidig som et
rotasjonspunkt. Muligheten for rotasjon i hofte og fot er nødvendig i en
funksjonell koordinasjon av hele kroppen gjennom gange.
Terje Haugaa 20©04
Side
138
Dorsalfleksjonen av 1.tå under vektbæring er nødvendig for å kunne
ekstendere i hoften. Når det ved gange med vektbæring i enkel standfase
ikke skjer bevegelse i 1.tå, beskriver Dananberg dette som funksjonell
hallux limitus (Fhl). Fhl reduserer muligheten til å ekstendere i hoften.
Våre forsøk viser at foten har en implikasjon i forhold til skoens utforming
og har store variasjoner i forhold til foten biomekanikk og aksiell forhold.
Våre forsøk viser at funksjonell hallux limitus er en konsekvens av "låsing" av
leddforbindelense mellom basis av 1.os metatarsalia og mediale cuneiforme. Som kan
oppstå ved dorsalfleksjon av metatarsalknoklen. Denne ”låsningen” forplanter seg
proksimalt til mediale cuneiforme og os naviculare (senere kalt navicularefiksering)
Leddflatens form mellom basis av 1.Os metatarsalia og medial cuneiforme
proksimalt til os naviculare har plane flater, dermed overfører man
"låsningen" proksimalt. Man registrerer at gruppen av de som har
funksjonell hallux limitus også er overrepresentert i gruppen som har låsing
i nevnte knokler. Forsøk ved å senke ossa sesomideum viser at man "åpner
opp låsningen" når man endrer vinkelen på 1.os metatarsalia distalt (vist
med røntgen, dobbel blindtest).
Diskusjon av underlagsreaksjonskrefter (GRF)
Vevet i hælputen er deformativt og har compliance til å tilpasse seg det
underlaget den møter, dette vil si at hælputen ved et hælimpakt vil forme
seg etter skoens indre form. Karakteristisk for biologiske vev er deres
viscoelastiske egenskaper. Det vil si at de blir hardere i det øyeblikket man
utsetter vevet for en stor kraftøkning. Rent praktisk betyr dette at vevet blir
sterkere, men på den andre side blir det hardere, dette medfører at når
vevet er under belastning så vil det absorbere energien i et støt. Dette vil da
medføre at har man en sko med harde binnsåler og relativ stor egenvekt, så
utsetter man vevet i hælen for stor mengde kraftøkning, dette medfører at
hælens vev har mindre absorpsjon desto hardere binnsålen er i forhold til
personens vekt.
Energifordelingen ved et hælimpakt er avhengig av binnsålen og skoen
geometri. Binnsåler som har en konkavitet vil fordele energien over en
mindre flate en ved en binnsåle som er plan. Derfor vil de etterfølgende ledd
i bevegelsesapparatet under gange sannsynligvis kunne overbelastes i
større utstrekning ved harde konkave binnsåler, en ved harde plane
binnsåler med en absorberende såle i motsetning til en viscoelastisk såle
(RADIN et al. 1982). For eksempel vil impulsene som følge av
hælimpaktet gående barbent på hardt underlag tilføre vevet større
belastning en kortere tid en om man går på et underlag med større
compliance. Ut fra nevnte betraktning må det være fordelaktig, å minske
den krafttilvekstrate, som hælen utsettes for under impaktet med
underlaget, noe man kan oppnå med hensiktsmessig valg av sko i forhold
underlaget.
Terje Haugaa 20©04
Side
139
Nivået.
(LIGHT et al. 1980) angir verdien for en krafttilvekstrate under
hælimpaktet ved gange uttrykt ved kraft/tidsenhet. De fant ved en
ganghastighet på 5.3 km/t med sko med harde binnsåler en verdi
tilsvarende til 50 N/ms, noe som er det samme nivået som resultater for
gange med tresko på betongunderlag.
Intervensjonsavhengighet
Resultater viser at fottøyet er den viktigste faktor med hensyn til størrelsen
av det maksimale tilvekstraten av den resulterende reaksjonskraften ved
hælimpaktet mot underlaget ved gange. Det skjer stort sett en halvering av
tilvekstraten med sko som har myke binnsåler (26,7 N/ms) i forhold til
harde binnsåler (51,5 N/ms) i gange på hardt underlag. Forskjellen er
mindre ved bruk av underlagsmatter, her viser variasjonen av tilvekstraten
med sko med myke binnsåler på matte (27,1 N/ms) og harde binnsåler
(45,8 N/ms) på en myk matte.
Man kan da si at underlaget (gulvet) kun har betydning ved bruk av
kompakte harde binnsåler, og ingen betydning på sko som har myke
binnsåler. Viktigere en størrelsen av impaktdempingen er at bruken av
støtabsorberende dekksåler (ikke viskoelastiske såler) fjerner
impaktspissen, som ses på den resulterende kraftkurven CUNNINGHAM
1950 ved gange med sko som har harde binnsåler, og myke yttersåle kun
synes å utjevne impaktspissen delvis.
Den vertikale reaksjonskraftspiss under hælimpaktet er ifølge mange
forskere nettopp uttrykk for den kraftbelastning, som kan gi degenerasjoner
og perifere overbelastninger i støtabsorpsjonskjeden ( LIGHT et al 1980,
RADIN et al 1991, SIMON et al 1981, VOLOSHINE et al 1985,
CUNNINGHAM 1950).
Den vertikale reaksjonskraftspissen under hælimpaktet som følge av
deselerasjonsverdiene som oppstår, har man redusert og til dels eliminert
ved å etablere støtdemping mellom foten og skoens indere flate (binnsålen),
i større utstrekning en man har oppnådd ved mykheten i yttersålen.
Terje Haugaa 20©04
Side
140
Eksterne faktorer i heel strike og dynamisk gange.
Faktorer ved sko og underlag som er avgjørende i støtabsorbering og
støtdempingen av deselerasjonsverdiene i heel strike, og faktorer som er
avgjørende for å få en dynamisk gange.
INTERVENSJONSFAKTORER VED DEMPING I EN HEEL STRIKE
Materialfaktorene
Skohælen
elastisitet
(Ekstern faktor)
plastisitet
compliance
Dekksåle
elastisitet
plastisitet
compliance
Binnsålen
elastisitet
plastisitet
compliance
Yttersåle
elastisitet
plastisitet
compliance
Gulvflate
elastisitet
plastisitet
compliance
Geometrifaktoren
Skohælen
høyde
(Ekstern faktor)
utforming
compliance
"Skoens form, aktive
Dekksåle
høyde
styringsfaktorer, og den
utforming
helsetekniske vurderingen ved sko
compliance
er inkludert i nevnte
Binnsålen
kavitet
intervensjoner".
gelenk
compliance
form
Yttersåle
utforming
tykkelse
mønster
Gulvflate
tykkelse
profil
Koordinasjonsfaktoren
(Intern faktor)
Terje Haugaa 20©04
Impakthastighet
Impaktvinkel
Side
141
Stilling I leddene og bevegelsesutslag.
I foten så er det avgjørande å identifisere alle eksterne faktorer som kan gi
en close packed position. Til avlastning er det nødvendig å etablere en least
packed position.
LEDD
CLOSE PACKED
POSITION
Skulder
Abduksjon + lateral
rotasjon
Ulnohumeral
Ekstensjon
Radiohumeral
Semifleksjon +
semipronasjon
Vrist
Dorsalfleksjon
Metacarpophalangial (2-5) Full fleksjon
Interphalangial (fingre)
Hofte
Kne
Ankel
Tarsalleddene
Metatarsotarsal
Metatarsocuneiforme
Interphalangial
(tærne)
Ekstensjon
Ekstensjon +
medialrotasjon
Full ekstensjon
Dorsalfleksjon
Full supinasjon
Dorsalfleksjon
Dorsalfleksjon
Dorsalfleksjon
LEAST PACKED
POSITION
Semiabduksjon
Semifleksjon
Ekstensjon +
supinasjon
Semifleksjon
Semifleksjon + ulnar
deviasjon
Semifleksjon
Semifleksjon
Semifleksjon
Nøytral posisjon
Nøytral posisjon
Nøytral posisjon
Nøytral posisjon
Semifleksjon
GJENNOMSNITTSVERDIER FOR BEVEGELSESUTSLAG I
FOTEN
Ankel
Subtalarleddet
Forfot
Plantarfleksjon
48°
Dorsalfleksjon
18°
Inversjon
5°
Eversjon
5°
Inversjon
33°
Eversjon
18°
Ref: American Academy of Ortopeadic Surgeons (1965) "Joint Motion-Method of Measuring and Recording".
Terje Haugaa 20©04
Side
142
Underekstremitetens biodynamikk gående barbent.
Illustrasjonene viser rotasjonen fra pelvis til tibia. Tibia har i toe-off en
lateralrotasjon som er helt nødvendig i avsparket. Illustrasjonen viser
rotasjonen fra heel strike til toe-off. Man ser på tibia hvordan rotasjonen
flater ut ved flat foot.
Fig 32. Viser bekkenets bevegelse under gange.
Fig 33. Viser femoral bevegelse under gange – følger i hovedsak bekkenet.
Fig 34. Viser bevegelsen i tibia som har en større lateralrotasjon.
Terje Haugaa 20©04
Side
143
Fotens avviklingslinje gående barbent
En gangavvikling er en nøyaktig sammensatt kjede av bevegelser, og
bevegelsesretninger i foten. Fotens avvikling er gjensidig avhengig av
underekstremiteten biodynamiske bevegelser. Bevegelseslinjen i foten er
styrt av rotasjonene i pelvic, femoral, og tibia. Bevegelseslinjen i foten kan
overstyres og endres, dette gir en tilsvarende overstyring av bevegelser
proksimalt i underekstremiteten, og rotasjonene kan opphøre. Fotens
avviklingslinje (fig 35 - 37) viser at i heel strike så går belastningen lateralt,
for så å gi en torsjon av bevegelseslinjen medialt, bevegelsen går videre ut
1.tå. Det er denne bevegelseslinjen som skal danne grunnlaget for analyse
og syntese.
Fig 35. Fotens normale avviklingslinje.
Fig 36. Viser deselerasjonskurven (nedbremsning)
Terje Haugaa 20©04
Fig 37. Viser avviklingslinjen
på foten. Fra heel strike til
avspark ut 1.tå.
Side
144
Deselerasjonsverdier i foten gående, - og løpende.
Den optimale gangavviklingen (fig 37.) er å reduserer blitztrykket , og få
deselerasjonskurven så nær kroppsvekten (BW) som mulig (fig 38), og
samtidig at deselerasjonstiden øker i tid. Når man løper på hardt underlag
så vil blitztrykket og deselerasjonsverdiene øke, og deselerasjonstiden
reduseres i tid (fig 39.).
Fig 38. Viser deselerasjonsverdiene gående med sko som har harde binnsåler.
Fig 39. Viser deselerasjonsverdiene løpende barbent på mykt underlag.
Terje Haugaa 20©04
Side
145
Underekstremitetens rotasjon i relasjon til fotens torsjon.
Rotasjonen i pelvic – femoral- og tibial er overensstemmelse med torsjonen
og bevegelseslinjen i foten under gange.
3
2
1
1. Pelvic, femur, tibia får en medial (innover) rotasjon. I foten vil disse
rotasjonene styre belastningen i foten lateralt. Pelvic og tibia
fortsetter innoverrotasjon ytterligere. Femur begynner en
utoverrotasjon (lateralt), pelvic og tibia kommer etter, summen av
rotasjonen fra pelvic, femur, tibia overfører vekten medialt på foten.
2. Pelvic fortsetter i utoverrotasjon. Femur flater ut, sammen med tibia.
Vi endrer trykkretningen og overfører vekten medialt.
3. Pelvic, femur, og tibia øker lateralrotasjonen. Foten øker
medialrotasjonen.
Terje Haugaa 20©04
Side
146
KAPITTEL 6
Forsøk og undersøkelse.
Av Terje Haugaa
Empirisk grunnlag.
Empiri', en, gr., [«» Definisjon] erfaringslære kunnskap el. dyktighet som er
bygd på erfaring data skaffet ved innsamling el. observasjon, innsamlet
materiale. All tilgjengelig forskning innen biomekanikk beskriver mennesket
gående barbent på et plant underlag av varierende hardhetgrad. Man
diskuterte skoen som en forlengelse av foten, underlaget ble definert til
gulvet. Min hypotese er at skoen er fotens underlag, og at skoens geometri
overstyrer fotens avviklingsmønster fra gående barbent til gående med sko.
Forsøk og undersøkelser som er gjennomført:
- Gangmønsteret hos kvinner og menn
- Gangmønster og nedre ryggplager
- Objektive testkriterier etter ergonomiske kravspesifikasjoner på sko
- Utbredelser av fot, legg, hofte, ryggproblemer innen Norsk industri
- Utbredelser av fot, legg, hofte, ryggproblemer blant befolkningen
- Utbredelser av fot, legg, hofte, ryggproblemer blant helsepersonell
- Uttesting av effektoppnåelse ved eliminering av intervensjonsfaktorer
i sko
- Løpesett på tredemølle
- Ganganalyse barbent på mykt underlag
- Funksjonsanalyse av innleggsåler til sko med forskjellige
intervensjonsfaktorer
- Sko og fot med close packed position og least packed position til
rehabilitering av habituelle muskel og skjelettlidelser
- Fotens dynamiske akse i relasjon til skoens akser
- Fabrikant (merke) av sikkerhetssko og type skorelaterte
helseproblemer
- Utvikling av 60 forskjellige dynamiske innleggsåler i relasjon til
intervensjonsfaktorer ved sko
- Skorelaterte fot og helseproblemer både som primær og
sekundærkomplikasjon
Sumeffekten av disse undersøkelsene og forsøkene dannet grunnlaget for
utviklingen av etiologiske klassifiseringer etter PSIE og EPSI metoden.
Terje Haugaa 20©04
Side
147
Gangavvikling hos menn og kvinner.
KVINNER
RIKTIG
AVVIKLING
18%
NOE FEIL
AVVIKLING
52%
STOR FEIL I
AVVIKKLINGEN
30%
ALLE
700 STK
MENN
55%
35%
10%
700 STK
Tabell nr.: 1
Oppsummering:
Kvinner:
• 18% av kvinnene har riktig gangavvikling.
• 52% har avviklingsfeil med fotstillingen mindre enn 20° i forhold til
kroppens midtlinje (føttene peker rett frem – liten grad av
adduksjon).
• 30% har avviklingsfeil der fotstillingen er mer enn 20° i forhold til
kroppen midtlinje (føttene peker inn mot kroppen midtlinje – stor grad
av adduksjon).
• 82% av kvinnene hadde et avvik i gangavviklingen i forhold til riktig
gangavvikling.
Menn:
• 55% av mennene har riktig gangavvikling.
• 35% har avviklingsfeil med fotstillingen mindre enn 20° i forhold til
kroppens midtlinje (føttene peker rett frem – liten grad av
adduksjon).
• 10% har avviklingsfeil der fotstillingen er mer enn 20° i forhold til
kroppen midtlinje (føttene peker inn mot kroppen midtlinje – stor grad
av adduksjon).
• 45% av mennene har et avvik i gangavviklingen i forhold til riktig
gangavvikling.
Terje Haugaa 20©04
Side
148
Gangeavvikling og utbredelse av ryggproblemer
FORDELING AV NEDRE RYGGPLAGER I FORHOLD TIL GANGAVVIKLING
(Ikke tatt hensyn til kjønnfordeling)
RIKTIG
NOE FEIL
STOR FEIL I
FORSKJELLIG
ALLE
AVVIKLING AVVIKLING AVVIKLINGEN
AVVIKLING .
16%
42.5%
72%
59%
1100 STK
Tabell nr.: 2
Til denne undersøkelsen så har man ikke tatt hensyn til kjønnfordeling.
Målet med denne undersøkelsen er å belyst hypotesen: Kan avvik i
gangavviklingen ha en korrelasjon til utbredelse av nedre rygglidelser?
Oppsummering:
•
16% av de som har en riktig gange melder at de også sliter med
nedre rygglidelser.
•
42,4% av de som har avviklingsfeil med fotstillingen mindre enn 20° i
forhold til kroppens midtlinje (føttene peker rett frem – liten grad av
adduksjon) har nedre rygglidelser
•
72% av de som har avviklingsfeil der fotstillingen er mer enn 20° i
forhold til kroppen midtlinje (føttene peker inn mot kroppen midtlinje
– stor grad av adduksjon) har nedre rygglidelser.
•
59% av de som har forskjellig gangavvikling på høyre og venstre fot
har nedre rygglidelser.
Utbredelsen av nedre rygglidelser er økende i forhold til grad av endringer i
gangavviklingen. Resultatene gir klare indikasjoner på at det kan foreligge
korrelasjoner mellom avvik i gangavvikling og nedre rygglidelser.
Terje Haugaa 20©04
Side
149
Gangavvikling og rotasjon av pelvic.
Når man har en biodynamisk riktig gange, så vil pelvic rotasjonen være i et
heel strike en innover bevegele i flat foot en utover bevegelse, og fra toe-off
til ny heel strike en innover bevegelse. Disse bevegelsene forutsetter at
foten er riktig posisjoner, det er også gjennomført en måling der foten er
posisjonert i avviklende posisjon (stilling). Hypotesen som ligger til grunn
er: For å etablere rotasjon i tibia, femoral, og pelvic forutsettes det at
gangavviklingen foregår etter de biodynamiske aksiale forhold, og ved
endring av de biodynamiske aksiale forhold opphører rotasjonen i knee,
femoral, og pelvic ( se fig 1).
Metodikk:
Til målingene av disse rotasjonene så er det festet laserlys på området til
spina iliaca anterior superior. Selve gangavviklingen ble delt inn i to
kategorier og gjennomført målinger med foten i forskjellig posisjoner.
Testen er utført på en ”hestetredemølle” (den har en bredde som ikke
påvirker gangmønsteret) så får man forskjellig avtegninger ved adduksjon
og abduksjon.
Resultat av målingen:
Målinger med laserlys fra spina iliaca anterior superior.
Ved adduksjon i foten
Ved abduksjon i foten
Tabell nr.: 3
Oppsummering:
•
Ved en gangavvikling som er i samsvar med de biodynamisk aksial
forhold i underekstremiteten (abduksjon i foten), får man en
avtegning tilsvarende illustrasjonen (som et liggende åttetall). Dette
er resultatet er i samsvar med fig 1.
•
Ved en gangavvikling som ikke er i samsvar med de biodynamisk
aksial forhold i underekstremiteten (adduksjon i foten), får man en
avtegning tilsvarende illustrasjonen (som en trekant). Dette er
resultatet viser at rotasjonen i pelvic er har opphørt.
Terje Haugaa 20©04
Side
150
Rotasjoner ved ”rett frem” gange i forhold til ”normal” gange.
Illustrasjonen viser rotasjonene i underekstremiteten under gange. Rødt
viser hvordan gangen er ved adduksjonsstilling av foten i forhold til
normalverdien.
Terje Haugaa 20©04
Side
151
Forsøk ved å gjenskape fotens normale gange.
Når man tar utgangspunktet i gangavviklingen gående barbent, og definerer
dette som fotens biodynamiske aksiale forhold så har man et klart
utgangspunkt for vurderinger av sko og andre eksterne påvirkningsfaktorer
på underekstremiteten og foten, hvis man da samtidig aksepterer at foten
og pelic har en gjensidig påvirkning av hverandre.
Metodikk:
Alle kandidatene leverte inn sine ”brukte” arbeidssko, og fikk utelevert sko
som tilfredsstiller ergonomiske kravspesifikasjoner. De brukte skoene ble
analysert av slitemerker og belastningsområder.
PROBLEMOMRÅDE
FØR
ETTER
ENDRING
HARD HUD
100%
3%
97%
KNESMERTER
100%
40%
60%
RYGG (NEDE)
100%
44%
56%
HÆLSMERTER
100%
62%
38%
ENDRET GANGE GJENNOMSNITTLIG:
6 - 8 ° ABDUKSJON
ØKT WINDLASSFUNKSJON:
11% - (etter + 1 uke 20%)
Tabell nr.: 4
Resultat før og etter testen.
TEST:
FØR:
FOOT
45%
LEG
20%
BACK
32%
ETTER:
23%
10%
15%
Tabell nr.: 5
Oppsummering:
•
Resultatene fra dette forsøket viser klart at det er en sammenheng
mellom type sko, og problemområder. Ved å endre skoene til sko som
tilfredsstiller de ergonomiske kravspesifikasjoner, en gjennomsnittlig
forbedring av tilstandene på 50%. Ved analyse av testskoene opp mot
den tidligere arbeidsskoen, så viser analysen klart store endringer av
belastningsområdet på skoen til et riktigere avviklingsmønster.
Terje Haugaa 20©04
Side
152
Skoens påvirkning av effekten til individuelle innleggsåler.
Det har lenge vært kjent at resultatene ved bruk av innleggsåler kan variere
fra person til person, og grad av tilstand. Men man har vel i mindre grad
vært klar over hvordan korrelasjonen mellom manglende ergonomiske
egenskaper i skoen kan innvirke på effektoppnåelsen til innleggsålen.
Metodikk:
Til dette forsøket så valgte man to kategorier ergonomiske
kravspesifikasjoner til sko. En kategori som tilfredsstiller kravene (ERGO),
og en kategori som ikke tilfredsstiller kravene (STANDARD).
Innleggsålene ble laget identisk til begge kategorier sko. Forsøkpersonene
ble inndelt i en gruppe som vekselvis over en periode brukte begge
kategorier sko. En gruppe som gikk med STANDARD sko, og en gruppe som
gikk med ERGO sko.
Effektoppnåelse ved sko og såler.
PROBLEMOMRÅDE STANDARD SKO SÅLE (Bedring)
TVERRPLATTFOT
53%
ERGO SKO SÅLE (Bedring)
91%
ENDRINGER
38%
MORTON’S
20%
95%
75%
PLATTFOT
46.6%
96%
49.4%
HÆLSMERTER
60%
89.3%
29.3%
LEGGSMERTER
30%
83.4%
53.4%
Tabell nr.: 6
Oppsummering:
•
Forsøket viser at man oppnår en meget stor effektforbedring ved å
velge sko ut fra ergonomiske kravspesifikasjoner når man skal bruke
innleggsåle som en behandlingsmetode. Man oppnår en meget
tilfredsstillende effekt ved innleggsåle isolert, men effektoppnåelsen
har et gjennomsnittlig forbedringspotensial på ca 50% ved å velge
riktige sko og såler i forhold til feil sko og riktige såler.
Terje Haugaa 20©04
Side
153
Fotavvikling løpende på tredemølle.
Å løpe på en tredemølle som er 60-80 centimeter bred, samtidig som man
holder seg i et støtte gelender, eller er innrammet i et støtte gelender.
Samtidig som man skal holde seg orientert med hastighet og plassering av
føttene på løpebanen til tredemøllen, så viser mine undersøkelser at stort
sett alle kandidatene styrte foten i feil avvikling (adduksjon av varierende
grad). Dette for å holde seg på tredemøllen, og ikke løpe ut av tredemøllen.
RIKTIG
AVVIKLING
5%
NOE FEIL
STOR FEIL I
AVVIKLING AVVIKLINGEN
15%
80%
ALLE
250 STK
Tabell nr.: 7
OPPSUMMERING:
• 95% av kandidatene hadde liten til stor grad av adduksjon
• 5% av kandidatene hadde en ”riktig” avvikling i foten
Fotavvikling gående barbent på stranden.
Den diametrale motsetningen til å løpe på tredemølle er å gå barbent i
sanden. Denne undersøkelsen er gjennomført på en badestrand. Foten vil få
en naturlig posisjonering når man gå på et mykt underlag. Sesamoidene vil
plassere seg i et riktig leie, og torsjonslinjen i foten blir optimal.
RIKTIG
AVVIKLING
85%
NOE FEIL
STOR FEIL I
AVVIKLING AVVIKLINGEN
10%
5%
ALLE
200 STK
Tabell nr.: 8
OPPSUMMERING:
• 85% av kandidatene hadde en riktig avvikling gående barbeint
• 15% av kandidatene hadde liten til stor grad av adduksjon i foten
Terje Haugaa 20©04
Side
154
Utbredelse av problemområder hos forskjellige brukergrupper.
FORDELING AV PROBLEMOMRÅDENE TIL
FORSKJELLIGE BRUKERGRUPPER.
Terje Haugaa © 2001
SMERTE OMRÅDE:
ANKEL:
HÆL:
MELLOMFOT:
FORFOT:
TÆR:
UNDER FOT:
Industri
14,6%
24,3%
14,6%
9,3%
8,2%
26,9%
Renholdere
30,7%
7,7%
7,7%
0%
7,7%
25,3%
KNE
KNE
KNE
KNE
7,4%
16,1%
18,3%
4,1%
15,3%
23%
30,7%
15,3%
10%
16,7%
16,7%
6,7%
LEGGSMERTER:
LIKTORN:
HARD HUD:
23,2%
4,1%
29,2%
30,7%
23%
46%
6,7%
3,3%
40%
RYGG (NEDE):
RYGG (OPPE):
56,5%
6,3%
53,8%
15,3%
36,7%
16,7%
38,4%
46%
61%
36,7%
30%
3,3%
YTTERSIDE:
INNSIDE:
FREMME:
BAK:
NAKKE:
24,3%
SKULDRE:
21,7%
HOFTE:
11,9%
EFFEKT VED BRUK AV SPESIALSÅLE
INGEN BEDRING:
36,3%
GOD BEDRING:
47,5%
SVÆRT GOD:
16,1%
SAS
6,7%
10%
0%
3,3%
10%
20%
Grunnlagsmaterial industri: 7226 stk.
Tabell nr.: 9
Oppsummering:
•
•
Ved bruk av en støtabsorberende innleggsåle til sko til
industriarbeidere som bruker sikkerhetssko, og som har harde
binnsåler, melder 64% tilbake at de har fått bedring i sin opprinnelige
tilstand uavhengig av lokalisering på kroppen.
Grunnlagsmaterialet til renholdere og stuere ved SAS er ikke
representativt for å trekke faglige konklusjoner, men kan brukes som
en indikasjon.
Terje Haugaa 20©04
Side
155
Spørreundersøkelse om sko og fagidentitet (1998).
Spørsmål til helsestasjoner
Hvem skal gi råd til foreldrene om valg av førstegangssko?
A: Helsestasjonen ved helsesøster
B: Skoforhandlere.
•
Svar fra helsestasjonene: 8 av 10 helsesøstrer mente at
skoforhandlere var best egnet til å gi slik informasjon.
Spørsmål til skoforhandlere
Hvem skal gi råd til foreldrene om valg av førstegangssko?
A: Helsestasjonen ved helsesøster
B: Skoforhandlere.
•
Svar fra skoforhandlere: 9 av 10 mente helsestasjonene var best
egnet til å gi en slik informasjon.
Spørsmål til bedriftsfysioterapeuter.
Hvem er best egnet til å gi relevante råd om valg av sikkerhetssko?
A: Forhandlere av sikkerhetssko
B: Bedriftsfysioterapeuten
•
Svar fra bedriftsfysioterapeutene: 8 av 10 mente forhandlere av
sikkerhetssko var best egnet til å gi en slik informasjon.
Spørsmål til forhandlere av sikkerhetssko.
Hvem er best egnet til å gi relevante råd om valg av sikkerhetssko?
A: Forhandlere av sikkerhetssko
B: Bedriftsfysioterapeuten
•
Svar fra forhandlere av sikkerhetssko: 6 av 10 mente
bedriftsfysioterapeutene var best egnet til å gi en slik informasjon.
Terje Haugaa 20©04
Side
156
Spørsmål til befolkningen (1998).
Hvilke av disse gruppene mener du har de best faglige forutsetninger for å
gi informasjon og råd i valg av sko til sitt brukerbehov? (ranger fra 1 til 4)
Skoforhandlere
Fysioterapeuter
Fotterapeuter
Lege
3
1
4
2
17%
50%
13%
20%
Spørsmål til fysioterapeuter.
Hvilke av disse gruppene mener du har de best faglige forutsetninger for å
gi informasjon og råd i valg av sko til sitt brukerbehov? (ranger fra 1 til 4)
Skoforhandlere
Fysioterapeuter
Fotterapeuter
Lege
1
2
3
4
40%
30%
20%
10%
Spørsmål til skoforhandlere.
Hvilke av disse gruppene mener du har de best faglige forutsetninger for å
gi informasjon og råd i valg av sko til sitt brukerbehov? (ranger fra 1 til 4)
Skoforhandlere
Fysioterapeuter
Fotterapeuter
Lege
2
1
3
4
20%
60%
15%
5%
Spørsmål til fotterapeuter.
Hvilke av disse gruppene mener du har de best faglige forutsetninger for å
gi informasjon og råd i valg av sko til sitt brukerbehov? (ranger fra 1 til 4)
Skoforhandlere
Fysioterapeuter
Fotterapeuter
Lege
3
2
1
4
20%
30%
40%
10%
Spørsmål til leger.
Hvilke av disse gruppene mener du har de best faglige forutsetninger for å
gi informasjon og råd i valg av sko til sitt brukerbehov? (ranger fra 1 til 4)
Skoforhandlere
Fysioterapeuter
Fotterapeuter
Lege
Terje Haugaa 20©04
2
1
3
4
30%
40%
20%
10%
Side
157
KAPITTEL 7
Av Terje Haugaa
Test av sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner.
Test av sko har vært mangelfullt, og til dels helt fraværende i vurdering av
sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Oftest så har kriteriene for en
god sko vært basert på salgsvolum. Dette kan illustreres ved å gå til en
skohandler og spørre om hva de anbefaler av sko, så får du svaret: ”denne
skoen anbefaler vi, for denne selger vi masse av”.
Jeg har utarbeidet en testmetode som vurdere skoen etter brukergruppe og
brukerbehov. Dette skjemaet brukes i dag for tester av sikkerhetssko til
industrien. Testen som jeg har utviklet sette fokus på egenskaper ved sko
som har direkte påvirkning på fotens bevegelsesmønster, og dynamiske
aspekter.
Testen differensierer mellom klasseinndelingen til sikkerhetssko. Hver
klasse (symbol) testes i forhold til sine egenskaper.
Idrettsko testes etter bruksområde, og egenskaper i forhold til disse.
Fritidssko testes mer generelt i forhold til egenskapene og styringsfaktorer.
Arbeidssko er de skoene som skaper de fleste problemer, da disse skoene
benyttes over lengre periode av dagen, når disse skoene aktivt styrer foten,
og underekstremiteten i en ”feilstilling” så vil konsekvensene bli mer
alvorlig.
Terje Haugaa 20©04
Side
158
Test: Senteraksen.
Den langsgående aksen i skoen og
foten.
Aksen går fra 2.tå, og ut midt bak på
hælen. Denne aksen er sentral i fotens
vektfordeling i avviklingsmønsteret under
gange. Supinasjonstilling i foten gir
”låsninger” i tarsalknoklene som gir opphør
av fotens eget støtabsorpsjonsapparat.
Overensstemmelsen mellom fotens
langsgående akse, og skoens senterakse er
avgjørende for avviklingsmønsteret under
gange.
Utførelse av testen.
Når man vurderer en sko ovenfra så skal
man se etter om skoen har en
”bananform”. Man holder skoen i forkant
tilsvarende der 2.tå er, så finner man
senteret bak på hælen ved å forflytte
fingeren til skoen står stabilt. Man ser nå
bak på hælen om aksen går medialt eller
lateralt fra midtpunktet. Etter at man har
vurdert hvor senteraksen går ut bak på
hælen, så låser man midt på hælen, og
forflytter fingeren i forkant til skoen er i
balanse. Hvis fingeren nå ligger lateralt i
forhold til senteraksen, så vil skoen avvikle
lateralt, og gi en supinasjon i foten under
gange.
Tolerable verdier.
I bakkant kan det tolereres et lateralt
avvik på ca 0,5 cm. Men for brukere med
"normal" fot, ingen avvik til medialt. I
forkant ingen laterale avvik, men medialt
er tolerabelt.
Terje Haugaa 20©04
Side
159
Test: Fleksjonsaksen.
Bøyaksen til tærne (metatarsal
breake).
Fleksjonsaksen skal tilsvare tærnes
grunnledd.
Fleksjonsaksen på skoen påvirkes av flere
faktorer slik som: mønster på yttersålen,
lengden på snørestykket, overganger med
lær. Misforhold mellom aksen på foten og
skoen kan gi problemer under foten, og i
tærne.
Utførelse av testen.
Vi holder skoen stabilt i bakparten, og
bøyer forpartiet. I noen tilfeller må man
bruke mer press på forpartiet, på grunn av
hardheten i yttersålen. Skoen skal bøyes
slik fig 12 viser. Man måler i cm fra forkant
av tåhetten og inn til bøypunktet
tilsvarende 2 tå.
Tolerable verdier.
Grensen varierer selvfølgelig etter
skonummer, men som grunnregel sier man
mellom 7 og 8 cm fra forkant av sko.
Terje Haugaa 20©04
Side
160
Test: Tåhette (kappe).
Tåhette (Tåkappe).
Høyden på tåhetta er avgjørende
for dorsalfleksjonen til stortåa.
Stortåa dorsalflekteres ved en heel
strike, dette medfører en helt
nødvendig stabilisering og låsning i
subtalarleddet. Dorsalfleksjonen til
stortåa er selvfølgelig også
avhengig av flere faktorer slik som:
tykkelse på læret,
tåhetteforsterker, hardhet i
yttersålen, hardheten i binnsålen.
Høyden til tåhetten.
Man vurderer tåhettens indre
høyde. Det er viktig at høyden på
tåhetta kan gi en fri bevegelse av
stortåa i dorsalfleksjon på 3 – 4
centimeter. Dorsalfleksjonen til
stortåa under gange i
avviklingsfasen styres av andre
faktorer.
Hvordan tar man testen?
Man kjenner inni skoen med
handen. Høyden på tåhetten på
sikkerhetssko er relativ lik, da
stålhetten har en til dels fast
høyde.
Tolerable verdier.
Det skal være en klaring fra
binnsålen til underkant av tåhetten
på minimum 3 cm.
Terje Haugaa 20©04
Side
161
Test: Spissing på skoen.
Spissing på skoen.
Spissingen på skoen har stor betydning
for stillingen til forfoten, og
avviklingsmønsteret i gangavviklingen.
Spissingen vil medføre deformasjoner
og feilstillinger av tærne.
Spissing i forhold til fotens
avvikling.
Spissingen av yttersålen har betydning
for hvorledes tærnes stilling er i skoen
under gange. Spissingen har også
avgjørende betydning for hvor
gangavviklingen går ut. Fig viser en sko
som har en akseptabel vinkel medialt og
lateralt. Vinkelen lateralt starter fremfor
grunnleddet 5.tå, og vinkelen medialt
starter fremfor grunnleddet til stortåa.
Hvordan tar man testen?
Testen er en visuell test, som
sammenligner skoens utforming i
forhold til fotens form.
Tolerable verdier.
Det er tolerabelt med en "liten" vinkel
lateralt, der vinkelen begynner fremfor
grunnleddet til 5.tå.
Terje Haugaa 20©04
Side
162
Test: Tyngdeaksen.
Tyngdeaksen.
Ankelleddet har en dorsal/ plantar
bevegelse som foregår rundt en
transversalakse. Når foten
dorsalflekteres bruker man musklene
fremme på leggen. Vektfordelingen i
skoen skal ligge så nær ankelleddet som
mulig. Hvis vekten ligger for langt
fremme så vil man bruke musklene i
leggen unødvendig. Når skoen blir
fortung så øker man belastningen til
musklene i leggen (vekt X arm).
Undersøkelser viser også at en sko med
"riktig" vektfordeling så forsvinner
smertene i leggen om kvelden/natten.
Hvordan tar man testen.
For å gjøre en enkel test, så legger man
skoen på pekefingeren. Når skoen ligger
i balanse (ikke vipper opp eller ned) så
måler du centimeterne fra punktet og
bak til der den indre ankelknoke ligger i
skoen (se fig 16). Du må alltid måle
avstanden fra tyngdepunktet og til
ankelleddet på innsiden av skoen.
Tolerable verdier.
Man godtar en avstand på ca 6 til 7 cm
fra ankelleddet. Jo lengre frem du må
på skoen for å finne balansepunktet jo,
større kraft må du bruke i leggen for å
dorsalflektere skoen under gange (vekt
x arm).
Terje Haugaa 20©04
Side
163
Test: Binnsålen på skoen.
Binnsåle
Binnsålen er fotens underlag. Foten treffer
denne flaten først, og energien skal absorberes
mellom foten og binnsålen. Hardhet og
compliance varierer fra skoprodusent til
skoprodusent. De fleste Norske skoprodusenter
bruker en binnsåle som er hard og negativ
compliance (deformativ). Disse binnsålene har
en stålgelenken som er innlaminert i binnsålen,
og det hevdes å gi en stor torsjonsstabilitet
(vridningsstabilitet) i skoen, noe som betviles
er en fordel, da man forhindrer vektoverføring
fra lateralsiden til medialsiden, da må man ha
en viss vridning i skoen. Harde binnsåler med
innlaminert stålgelenk krever en innleggsåle
som motvirker de negative faktorene i
binnsålen. Flere utenlandske produsenter
bruker en binnsåle som er ”soft” og består av
lær eller beslektet material, og trenger i
hovedsak ikke en innleggsåle for å motvirke
hardheten i binnsålen.
Hvordan tar man testen.
Man kjenner relativt enkelt hvor har en
binnsåle er ved å ”banke” på binnsålen, man
må ta bort eller løsne eventuell dekksåle. Hvis
binnsålen er hard så blir underlaget til foten
hardt. Man ser ofte at binnsålen har en
konkavitet (se om yttersåle) som gir
fremprovosert tverrplattfot. Ved harde
binnsåler så må det være en god dempingssåle
over. Måles i hard eller myk, og med eller uten
demping.
Terje Haugaa 20©04
Side
164
Test: Dekksålen i skoen.
Dekksåle.
Dekksålen monteres over binnsålen. Dekksålen
har til hensikt å dempe eller absorbere den
energimengden (6G) som oppsår i et
heelstrike. Sålen er oftest flatpresset etter kort
tids bruk. Dekksålen hindrer
fuktighetstransport, da sålen er tett, og av et
material som ikke trekker til seg fuktighet.
Dekksåle med vil redusere skoens indre volum,
og begrense ekspansjonen av fettvevet til
hælen feil under belastning.
Hvordan tar man testen.
Dekksåler som er limt fast i skoen, har liten
kontrollmulighet på tykkelse, demping, og
absorpsjonseffekt. Se etter om dekksålen er
tett, og hvor langt frem den går i skoen.
Dekksåler som har oppsving er ikke å
foretrekke. I tillegg så vil hælens
belastningsflate reduseres, og man belaster
hælen mer per kvadratmillimeter.
Det er i den senere tid utviklet såler som er av
et perforert material, og har egenskapen til
demping, absorpsjon, og fukttransport. Disse
sålene har en utsparing for stortåa som gir en
ønsket pronasjon i foten under avvikling. Disse
sålene har ikke oppsving.
Terje Haugaa 20©04
Side
165
Test: Hælen på skoen.
Hvordan bør hælen være.
Hælen bør ha rette sidekanter. Dette
gjøre skoen mer stabil under
hælnedslaget. Hælen bør være
avrundet i bakkant slik at man ikke
øker belastningen i leggens muskler.
Hælens sidekanter.
Bildene på siden viser hvilke type
sidekanter som man snakker om. Det
øverste bildet viser en hæl som er
bresere mot underlaget enn mot foten.
Dette kombinert med materialet i
hælen medfører ”oftest” en ”valgus”
av hælen.
Rette siderkanter fordeler trykket
”riktigere” mot hælen på foten under
belastning.
Den hælen som er bredere opp mot
foten, og smalere mot underlaget
kombinert med mykt material gir stor
ustabilitet i hælen kalles ofte for
”ankelvrikker”.
Hælen bør ikke være ”bredere” enn
overlære, da dette overstabiliserer og
styrer hælnedslaget.
Terje Haugaa 20©04
Side
166
Test: Snørestykket.
Snørestykket.
Snørestykket på vanlige fritidssko
og arbeidssko må ikke gå for langt
fremover på metatarsalknoklene,
da dette gir sidesveis kompresjon
av metatarsalknoklene, som i
neste omgang kan gi Morto`s
metatarsalgia.
Til idrettsko så er det valig at man
bruker snørestykket langt frem,
dette gir foten en optimal
sirkulasjon i den korte perioden
som aktiviteten varer.
Man har som en regel at
snørestykket ikke bør gå lengre
frem enn tre snørehull.
Terje Haugaa 20©04
Side
167
Fukttransport.
Svette og klamme føtter.
Dette er for mange brukere et kjempeproblem, det er flere faktorer som
må belyses, slik som:
1. Lærtype
2. Innleggsåler
3. Binnsåler
4. Strømper
5. Yttersålen
6. Foring inni skoen
Fuktigheten fra foten skal transporteres bort fra foten og ned i binnsålen,
og ut gjennom overlæret.
I de fleste tilfellene ligger svaret i strømpene som man bruker. Strømpene
skal være av ull. Syntetiske strømper absorberer ikke fuktighet, og da blir
fuktigheten liggende mellom foten og strømpen. Den andre faktoren som
viser seg å ha stor betydning er innersåle/dekksålen som er for tett, og
transporterer ikke fuktigheten ned i skoen. På sommertid unngå sko med
foring.
Aktive Styringsfaktorer
Hvordan styrer skoen foten.
Aktive styringsfaktorer på skoen er nok den mest avgjørende faktoren på
en sko. Mange produsenter har utformet sko med snørestykket for langt
frem, og for mange overlappinger i forpartiet på skoen (se fig 26).
Hva skal man se etter?
Det viktigste å se etter er at det er god klaring på en sikkerhetssko fra
bakkanten av stålhetten og til der skoen bøyer seg når du tar
fleksjonstesten. At snørestykket ikke går for langt frem.
Terje Haugaa 20©04
Side
168
Antatt avvikling.
Det er ikke lett å anta hvordan avviklingen vil
være ved en sko, men det som vektlegges er
spissingen på sålen, og hvordan de aktive
styringsfaktorene virker i sammen. Hvis man får
en lateral avvikling (se under yttersåle) så vil man
kunne se dette klart på yttersålens slitemerker.
Avviklingslinjen som vist på fig 10, nr 8,6 er
avgjørende for å optimalisere støtabsorpsjonen i
foten, det er også avgjørende for å motvirke
supinasjon i foten. Hvis snørestykket går for langt
frem (se fig 27) så vil fleksjonen for tærne
forskyves, og man reduserer dorsalfleksjonen til
stortåa, og man kan utvikle en funksjonell hallux
limitus. Fig 26 viser at fleksjonen på skoen ligger
helt opp i bakkant av stålhetten til
sikkerhetsskoen, dette medfører
irritasjon fra bakkanten av stålhetten
mot dorsalsiden av tærne. Fig 26 viser
klart en lateral avviklingslinje i
avviklingen (se pil)
Fig 26. Viser hvor skoen vil
bøyes (flekteres) etter aktive
styringsfaktorer.
Fig 27. Viser snørestykket som går for langt
frem på forfoten. Ovelappinger som går helt
til tåhetten.
Lærtype.
Lærtype får man opplyst av leverandøren eller forhandleren av sko, man
skal ha en tilbakeholdenhet med sko som har PU-lær. PU-lær er et spaltlær
som er trukket med en meget tynn plastfilm, denne plastfilmen gjør skoen
relativ tett. I visse arbeidsmiljøer er det påkrevd PU-lær da dette er
ugjennomtrengelig for vann. Det man har erfaring med er at Norske
produsenter har en meget høy lærkvalitet på sine produkter, også en del
utenlandske produsenter har høy kvalitet på lærproduktene sine. Det har
blitt hevdet fra produsenter av sikkerhetssko at man kan redusere meget på
produksjonsprisen til en sko, ved å velge dårlig lærkvalitet på produktene
sine.
Terje Haugaa 20©04
Side
169
Yttersåle/Slitesåle
Skoens kontaktflate mot underlaget.
Skoens egenskaper kan leses på yttersålen. Har
man en "feil" sko så leser man dette på
yttersålen. Fig 28. Viser en sko som er analysert.
Yttersålen viser en fremprovosert tverrplattfot
(B.), lateral avvikling (C.), og lateralt
hælnedslag, vedkommende hadde også en
inversjon av foten under gange. Grunnen til disse
slitemerkene er skoen utforming. Vedkommende
som brukte disse skoene hadde ikke tverrplattfot,
og i ganganalyse var det heller ikke inversjon.
Når man ser på fig 29. Ser man hvordan
overlæret ligger utover yttersålen, dette
medfører at man får et stort trykk på
4.mellomfotsknokel, og kan disponere for
marsjfraktur (hårrørsbrudd) av knokkelen. Man
skal prøve å unngå yttersåle som er skrå
medial/lateralt (fig 30.) denne
formen på yttersålen forandrer trykkretningen
mellom foten og skoen.
Fig 28. Viser en skoanalyse.
Fig 29. Viser overheng av
overlær på skoen.
Terje Haugaa 20©04
Fig 30. Sko med skråstilte yttersåler.
Side
170
Sko og aktive styringsfaktorer på gangavviklingen.
I fra å gå barbent til å gå med sko, så medfører dette store endringer, og
utfordringer av de biodynamiske forhold i foten og underekstremiteten.
En sko er en ytre faktor, og egenskapene til skoen er avgjørende for fotens
gangavvikling i forhold til avviklingslinjen.
1
2
3
4
5
6
Fig 40. Viser hvilke faktorer ved sko som innvirker på de forskjellige fasene i gangavviklingen,
og avviklingslinjen.
Faktorer ved sko.
1. Senteraksen, gelenken, geometri på hælen, hælhøyde, binnsåle,
dekksåle.
2. Senteraksen, gelenk, hælhøyde, hællengde, konkavitet.
3. Yttersålens geometri, gelenk, binnsåle, dekksåle, tyngdeakse,
senterakse, lengde på hælen, formen på hælen.
4. Gelenk, hardhet på yttersålen, binnsåle,
5. Snørestykket, yttersålen, spissingen på skoen, konkavitet.
6. Spissing, senterakse, fleksjonsakse, snørestykket.
Terje Haugaa 20©04
Side
171
Kraft og motkraft ved hælform på skoen.
Kraft og motkraft er de krefter som skal være så nær likevekt som mulig.
Når man går barbent så vil de muskler som dorsalflekterer foten (leggens
muskler) i en heel strike variere i kraftmoment etter motkraftsfaktoren til
hælen på skoen.
Fig 41. Viser en 90° hæl. Motkraftsmomentet
fra ankelleddet og til pilen bak.
Fig 43. Viser en + hæl. Motkraftmomentet
med en slik hæl øker.
Fig 45. Viser en – hæl. Motkraftmomentet
reduseres i forhold til en + hæl.
Terje Haugaa 20©04
Fig 42. Økt belastning i leggens muskler
Fig 44. Viser økt belastning av leggens
muskler.
Fig 46. Viser at belastningen av leggens
muskler avtar med – hæl.
Side
172
Dekksålen og ekspansjon av hælens fettvev.
Hælens optimale miljø er sko som ikke hindrer sideekspansjonen av
fettvevet, og som ikke har dekksåler som konsentrerer belastningen, og
begrenser skoen indre volum.
Fig 47. Hælens fettvev
ekspanderer ca 1o
millimeter.
Fig 49. Viser
begrensninger i
fettvevet ved sko.
Fig 51. Sko med
dekksåler med oppsving
som reduserer
ekspansjonen med over
10 millimeter.
Terje Haugaa 20©04
Fig 48. Viser fettvevets normale støtabsorpsjon.
Fig 50. Viser at ved sko og begrensning av ekspansjon i
fettvevet gir økt verdi på hælen.
Fig 52. Viser at ved bruk av dekksåler med oppsving så
øker belastningen på hælen.
Side
173
Snørestykket på skoen og reduksjon av medial bue mobilitet.
Snørestykket på skoen har innvirkning på den mediale buefunksjonen under
gange med sko.
Fig 53. Foten uten eksterne faktorer har en
absorpsjon av mediale bue på ca 1,5 centimeter.
Fig 55. Viser trekkretningen til snørestykket. Man
presser metatarsalknoklene og tarsalregionen
plantart. Man får en close packed position.
Terje Haugaa 20©04
Fig 54. Viser den normale mediale
buefunksjonen ved flat foot.
Fig 56. Viser hvordan absorpsjonen i
mediale bue ved en flat foot opphører, og
tiden fra flat foot til toe-off minker i tid.
Side
174
Binnsålen konkavitet i forpartiet og deselerasjonsverdier i forfoten.
Fig 57. Viser den vanligste
formen på binnsålene på nye sko
Fig 59. Viser den vanligste
deformasjonen i en sko etter kort
tids bruk.
Fig 61. Viser den optimale
posisjoneringen av tverrbuen i en
sko.
Terje Haugaa 20©04
Fig 58. Viser at ved en dorsal fleksjon av
1.metatarsalknokkel gir økt
deselerasjonsverdier fra flat foot til toeoff. Man får close packed position.
Fig 60. Viser konkavitet i binnsålen og
økning av deselerasjonsverdiene, og
reduksjon i deselerasjonstiden.
Fig 62. Viser at man får en ”normal” verdi
ved å gjenskape den naturlige posisjonen
av tverrbuen – som når du går barbent på
mykt underlag.
Side
175
Skoens form (bananform) og adduksjon av foten.
Binnsålens form er avgjørende for skoens form.
Fig 65
Fig 63
Fig 64
Fig 68
Fig 66
Fig 67
Fig 63:
Viser en riktig form, og en ”bananform”
på binnsålen i forhold til foten.
Fig 64 - 65:
Når man har en riktig form så vil man
også få en riktig avviklingslinje i foten.
Fig 66:
Viser hvordan metatarsalknoklene
styres i en adduksjon under gange ved
en binnsåle som er ”bananformet”.
Fig 67 – 68:
Denne stillingen på metatarsalknoklene
vil gi en close packed position, og
lateral avvikling.
Fig 69:
Viser differansen mellom stillingen til
metatarsalknoklene til en ”normal”
form på en binnsåle, og binnsålen som
har en ”bananform”
Fig 69
Terje Haugaa 20©04
Side
176
Fotens støtabsorbering - og gangavvikling ved helsesko.
Det å bruke en ”helsesko” som er oppbygget for den mediale bue vil
representere en motkraft som ”overtar” kroppens eget aktivitetsapparat for
støtabsorpsjon. Det er følgelig ikke å anbefale at man bruker en oppbygning
uten at det foreligger klare medisinske indikasjoner.
Fig 70. Viser motkraften mellom foten og
gelenkstøtten ved bruk av en helsesko type
”fotseng”. Løftet som kan være opp til 2
centimeter høyt vil motvirker absorpsjonen av
mediale bue.
Fig 71. Gelenkstøtten gir en lateralrotasjon av leggen,
og dette gir en lateral gangavvikling.
Fig 72. Viser at den mediale absorpsjonen i
den mediale bue er opphørt.
Terje Haugaa 20©04
Side
177
Posisjonering av forfoten – og plantigrad.
Fig 73. Viser plantigradsendring ved
vanlige binnsåler i skoen.
Terje Haugaa 20©04
Side
178
EPSI ved sko.
I flere kulturer så er det naturlig å gå barbent, og gå barbent på varierende
underlag utsetter foten for de krav til aktivitet som er nødvendig for å
stabilisere og aktivisere de naturlige mekanismer som foten har ved
støtdemping og støtabsorbering. Vi sier at man utsetter foten for et adekvat
stimuli. I de kulturer man går barbent så er det marginalt med problemer
som er registrert i korrelasjon mellom foten og underlaget.
Det fleste lidelser og problemer som jeg har beskrevet tidligere, og som jeg
skal belyse i påfølgende deler er ukjente problemområder i disse kulturene.
Det blir hevdet fra forskere at det er 3% av befolkningen i disse kulturene
som har lidelser knyttet til fot og underlag, og i vår kultur der vi bruker sko
i hovedsak på et statisk underlag hevdes det at det er ca 60% av
befolkningen som har problemer knyttet til forholdet mellom fot og sko.
Sko er et ”fremmedlegeme” som blir etablert mellom foten og underlaget.
Når man bruker sko så forflytter man underlaget fra ”gulvet” til skoens indre
flate som er den første kontaktflaten mellom fot og sko.
En sko er i hovedsak bygget opp med de samme bestanddeler: Nåtling,
dekksåle, binnsåle, yttersåle. Men formen og material bruken er vidt
forskjellig sammensatt. Noen sko har høye hæler, andre lave hæler, noen
er spisse, og andre er brede, myke yttersåler, og harde yttersåler, osv.
Problemstillingen er hvilke endringer de forskjellige sammensetningen gjør
med foten og de biomekaniske krav som underekstremiteten har for å
kunne gjennomføre de nødvendige rotasjonene og vektfordelingen under
gange.
EPSI er en systematisk og skjematisk oppstilling av de områder ved sko
som har innvirkning på fotens ergonomiske krav til bevegelse og mobilitet
under gange (se testskjema ergonomiske kravspesifikasjoner til sko). Mitt
arbeid har vært å synliggjøre disse eksterne faktorene som en direkte
påvirkende faktor i habilitering og rehabilitering av tilstander i muskel og
skjelettsystemet. De eksterne faktorene vil også ha en stor innflytelse på
effekten av alle behandlinger knyttet til underekstremitetene og nedre
ryggplager enten positivt eller negativt.
Det meste av tidligere forskningsarbeid er gjennomført in vitro, og alle
eksterne faktorer er utelukket i dette arbeidet. Denne prioriteringen har
større akademisk betydning (begrenser variabler), enn den har klinisk
betydning for det behandlende helsepersonell. Jeg har utelukket i hovedsak
alle forsøk in vitro og inkludert alle eksterne faktorer i mine forsøk.
Terje Haugaa 20©04
Side
179
EPSI ved senterakse
KASUS
SENTERAKSE
Senteraksen har
korrelasjon til fotens
coronalakse
(longitudinalakse)
De fleste merker
eller produsenter
har avvik i denne
aksen. Man kan
tolerere ca 0,5 cm
avvik. Flere merker
har opp til 3 cm
avvik.
Endringer i
senteraksen gir
skoen en ”banan
form”.
Endringer i
senteraksen øker
motkraftfaktoren i
foten.
Skoen slites alltid
der senteraksen går
ut.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
Terje Haugaa 20©04
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Feil plassering av senteraksen medfører at man
avvikler feil i gangavviklingen, og
vektfordelingen i foten blir feil i forhold til fotens
akse. Foten følger ikke torsjonslinjen i
gangavviklingen. Avvik i senteraksen kan gi eller
innvirke på flere etologiske tilstander.
Medial senterakse bak på skoen:
- Valgus av hæl
- Mediale knesmerter (desmitis)
- Ostechondritis subpatelaris
- Leggsmerter
- Navicularefiksering
- Funksjonell hallux limitus
Medial senterakse fremme på skoen:
- Overpronasjon
- Sesamoiditis
- Plantigradsendring
- Hallux valgus
- Incarnatus
Lateral senterakse bak på skoen:
- Varus av hæl
- Laterale knesmerter (desmitis)
- Ostechondritis subpatelaris
- Leggsmerter
- Navicularefiksering
- Funksjonell hallux limitus
- Hoftesmerter
- Nedre ryggsmerter (idiopatisk)
Lateral senterakse fremme på skoen:
- Lateral avvikling
- Addusert gange
- Opphør av torsjon
- Close packed position
- Plantigradsendring
- Avvik i den dynamiske aksen
- Navicularefiksering
- Hoftesmerter
- Nedre ryggsmerter (idiopatisk)
Empiriske undersøkelser viser også at
knesmerter ofte henger sammen med endringer
i fotens dynamiske avviklingslinje og
akseendringer under gange.
Ved addusert gange så vil lateralsenterakse
forsterke tilstanden.
Side
180
EPSI ved fleksjonsaksen
KASUS
FLEKSJONSAKSE
Fleksjonsaksen har
korrelasjon til
tærnes bøyakse
(metatarsophalangial).
Finnes helst i sko
som har snøringen
langt frem. Sko som
har overlappinger i
forpartiet.
Endringer i
fleksjonsaksen øker
motkraftfaktoren i
foten.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Smerter i tærne, og mellomfoten. Kan også gi
feil avvikling. Nervekompresjon og irritasjon.
Avvik i fleksjonsaksen kan gi eller innvirke på
flere etologiske tilstander.
Fleksjonsakse fremfor grunnleddet:
- Unguis incarnatus
- Callositeter dorsalt på tærne
- Retraksjon av tærne
- Artritt
- Ossøs defigurasjon
- Bursitt
- Funksjonell hallux limitus
- Hematoma subungialis
- Clavi
- Tinea pedis
- Maserasjoner
Fleksjonsakse bakenfor grunnleddet:
- Sesamoiditis
- Plantigradsendring
- Hallux valgus
- Incarnatus
- Morton`s metatarsalgia
- Lateral avvikling
- Navicularefiksering
- Close packed position
- Skorelatert pes plano transversus
- Leggsmerter
- Endret helningsvinkel til
metatarsalknoklene
Empiriske undersøkelser viser også at ved
fleksjonsakse fremfor grunnleddet vil gi
kompresjon av tærne sidesveis. Ved
fleksjonsaksen bakenfor grunnleddet så vil man
komprimere metatarsalknoklene sidesveis.
Har man en problemer eller deformasjoner i
tærne eller forfoten så er fleksjonsaksen sentral i
vurderingen til behandlingen
Fleksjonsaksen har stor betydning i
avviklingslinjen i foten under gange.
Terje Haugaa 20©04
Side
181
EPSI ved tyngdeaksen
KASUS
TYNGDEAKSEN
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Smerte i leggen om kvelden eller natten.
Smerter bak i leggen, i ankelleddet, og forfoten.
Tyngdeaksen har
korrelasjon til
ankelleddet (Art.
talocruralis).
Avvik i tyngdeaksen kan gi eller innvirke på flere
etologiske tilstander.
Finnes helst i
sikkerhetssko som
har ”frittstående
hæl” og ikke i
kilehæl.
Tyngdeaksen - fremtung sko:
- Leggsmerter
- Callositeter dorsalt på tærne
- Retraksjon av tærne
- Plantarfasciitt
- Bursitt
- Funksjonell hallux limitus
- Feil hælimpakt
- Redusert steglengde
- Hoftesmerter
- Nedre ryggsmerter
- Navicularefiksering
- Periositt
- Tarsal tunnel syndrom
Skoen blir fortung,
og kraftmomentet i
leggens muskler
øker (vekt X arm).
Man skal være
opptatt av
vektplasseringene i
skoen, og ikke i
selve egenvekten til
skoen.
Tolerabel verdi er ca
6 cm fra
ankelleddet.
Tåhetteforsterker og
tåkappe i stål vil
sammen med kraftig
mønster i yttersålen
øke avstanden på
tyngdeaksen i
forhold til
ankelleddet.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
Terje Haugaa 20©04
Empiriske undersøkelser viser også at ved
tyngdeaksen distalt fremfor ankelleddet vil gi økt
belastning i leggens muskler.
Belastningen og kraftfaktoren øker proporsjonalt
med avstanden til tyngdepunkt i forhold til
ankeleddet.
Har man en problemer i ankelleddet eller
leggsmerter så er tyngdeaksen sentral i
vurderingen til behandlingen.
Tyngdeaksen har stor betydning i
avviklingslinjen i foten under gange.
Side
182
EPSI ved binnsåle
KASUS
BINNSÅLEN
Materialet til
binnsålen er
avgjørende for
hardheten.
Binnsålen skal ha
form etter foten, det
er målt over 3 cm
feil på binnsåler
(bananform).
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Binnsålen er fotens underlag. Skade av hælens
fettvev. Hard hud på hælen. Konkavitet i
forfoten og hælen. Skorelatert tverrplattfot.
Smerte i leggen om kvelden eller natten.
Smerter bak i leggen, i ankelleddet, og forfoten.
Hardheten til binnsålen kan gi eller innvirke på
flere etologiske tilstander.
Konkavitet
-
forpartiet:
Skorelatert tverrplattfot
Morton`s metatarsalgia
Retraksjon av tærne
Callositeter/ clavi
Leggsmerter
Sesamoiditis
Plantigradsendring
Binnsålen må ikke
være ”bananformet”
dette gir lateral
avvikling.
Konkavitet
-
i hælen:
Fettvevsprolaps av hælens fettvev
Plantarfasciitt
Hælsmerter
Callositeter
Fissurer
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
Bananform:
- Lateral avvikling
- Close packed position
- Laterale knesmerter (desmitis)
- Addusert stilling i forfoten
- Hoftesmerter
- Nedre ryggsmerter
Ved harde binnsåler,
så skal binnsålen ha
en dekksåle over
som er plan er
kavitetsregulerende.
Hardhet:
-
Smerter i fotens plantare strukturer
Fettvevssvinn
Leggsmerter
Knesmerter
Empiriske undersøkelser viser at fotens underlag
er medvirkende årsak til flere problemer i
underekstremiteten.
Binnsålen har stor betydning for avviklingen i
foten, og støtdempingen, støtabsorpsjonen i
fotens ledd og strukturer.
Terje Haugaa 20©04
Side
183
EPSI ved dekksåle
KASUS
DEKKSÅLEN
Materialet til
dekksålen er
avgjørende for
støtdempingen, og
holdbarheten.
Feil material kan gi
varme, fuktighet, og
hardhet.
Feil utforming av
dekksålen kan gi
hard hud, sprekker
på hælen, og
hælsmerter
Dekksålen skal ikke
være over 4mm i
tykkelse.
De fleste
produsenter skiller
ikke mellom
dempende og
absorberende
material.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
Terje Haugaa 20©04
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Dekksålen monteres over binnsålen, og er en del
av fotens underlag.
Hardheten til dekksålen kan gi eller innvirke på
flere etologiske tilstander.
Oppsving i hælen:
- Fettvevssvinn av hælens fettvev
- Plantarfasciitt
- Hælsmerter
- Callositeter
- Fissurer
Dekksåle:
-
Fotsopp
Onychomycosis
Maserasjon
Skorelatert tverrplattfot
Hælsmerter
Fettvevssvinn
Empiriske undersøkelser viser at dekksålen
hemmer transport av fuktighet bort fra foten.
Dekksålen produserer store mengder
varmeenergi under kompresjon.
Dekksålen har stor betydning for støtdempingen,
støtabsorpsjonen i fotens ledd og strukturer.
Dekksåler som er av elastikk material kan gi
overdemping, og fettvevet under foten får ikke
adekvat stimuli.
Side
184
EPSI ved hælen på skoen
KASUS
HÆLEN
Hælhøyden bør ikke
overstige 1,5 cm.
Hælhøyden måles
ved å trekke fra
tykkelsen til
yttersålen.
Målet er å bruke en
hæl som er
avrundet (-), slik at
man minsker
motkraften.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Hælen på skoen er avgjørende for fotens vinkel i
et heel strike.
Hardheten og formen til hælen kan gi eller
innvirke på flere etologiske tilstander.
90 graders og + hæl:
- Leggsmerter
- Forfotssmerter
- Hælsmerter
- Plantarfasciitt
- Plantare smerter
Sideflatene smalere mot fot:
- Valgus
- Overpronasjon
- Sesamoiditis
- Ustabilitet
Sideflate bredere mot fot:
- Ustabilitet
- Addusert gange
- Opphør av torsjon
- Redusert støtabsorbering i foten
Hardheten
-
til hælen:
Fettvevsprolaps
Leggsmerter
Kneesmerter
Hoftesmerter
Ryggsmerter
Lengden til hælen:
- ”Tilter” calcaneus ned i forkant
- Plantarfasciitt
- Akillestendenitt
Høyden til
-
hælen:
Akillestendenitt
Økt fleksjon i knee
Leggsmerter
Forfotssmerter
Redusert steglengde
Funksjonell hallux limitus
Empiriske undersøkelser viser at hælen og
formen til hælen har en styrende faktor i et heel
strike. Hardheten til hælen kombinert med
dekksålen har stor betydning for støtdempingen,
støtabsorpsjonen i fotens ledd og strukturer.
Terje Haugaa 20©04
Side
185
EPSI ved snørestykket på skoen
KASUS
SNØRESTYKKET
Vinkelen til
snørestykket avgjør
om man ”låser”
skoen til
mellomfoten eller til
hælen.
Man skal ikke stå på
foten når skoen skal
snøres på,
snøringen skal skje
uten vekt.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Snørestykket til skoen har til hensikt å feste
skoen til foten. Snørestykket kan variere i
lengde og vinkel i forhold til foten. Snørestykket
kan innvirke på flere etiologiske tilstander.
For langt frem:
- Hallux valgus
- Ossøs defigurasjon
- Bursitt
- Morton`s metatarsalgia
- Skorelatert pes plano transversus
- Unguis incarnatus
- Maserasjoner interdigitalt
- Funksjonell hallux limitus
- Redusert steglengde
- Callositeter og clavi
- Lateral avvikling
- Leggsmerter
- Knesmerter
Plan
-
vinkel:
Opphør av støtabsorpsjon i mediale bue
Plantarfasciitt
Opphør av torsjon i foten
Leggsmerter
Kneesmerter
Navicularefiksering
Close packed position
Funksjonell hallux limitus
Ganglion dorsalt på foten
Empiriske undersøkelser viser at snørestykket til
skoen kan hemme fotens naturlige absorpsjon
og støtdemping under gange. Snørestykket kan
også endre avviklingslinjen i foten under gange.
Snørestykket kan overstyre avviklingen under
gange.
Snørestykket kan også reduserer egenskapene
til skoene i negativ retning.
Terje Haugaa 20©04
Side
186
EPSI ved skaftet til skoen
KASUS
SKAFT
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Skaftet til skoen kan innvirke på flere etologiske
tilstander.
Skaft lav høyde litt over ankelleddet:
Skaftsko er en av de
største årsakene til
barneplattfot.
Skaftet er vanligvis
en fortsettelse av
overlæret til skoen.
Tykkelsen på læret
avgjør
transporttiden av
fuktigheten bort fra
foten.
Tykkelsen på læret
til skaftet har
betydning for
motstanden i
ankelleddet.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
Barn:
- Inaktivering av musklene som stabiliserer
i subtalarleddet
- Øker motkraften i ankelleddet
- Overstyrer avviklingslinjen under gange
Voksne:
- Overstabiliserer subtalarleddet
- Torsjonshemning av foten
- Leggsmerter
- Redusert steglengde
- Hemmer cruralrotasjon under gange
Skaft
-
høyde til øvre del av leggen:
Leggsmerter
Redusert steglengde
Endret avviklingslinje under gange
Hælsmerter
Plantarfasciitt
Forsøk viser at skaftet til skoene har betydning
for bevegelsen i ankelleddet, og øker stabiliteten
i subtalarleddet.
Skaftet kan åpnes enten ved snøring, glidelås,
eller åpen uten snøring eller glidelås. Skaft uten
snøring eller glidelås gir mindre motstand i
ankelleddet enn med snøring og glidelås.
Tykkelsen av læret eller materialet til skaftet er
har stor betydning for forholdet mellom kraft og
motkraft.
Terje Haugaa 20©04
Side
187
EPSI ved yttersålen på skoen
KASUS
YTTERSÅLEN
Mønsterdybde og
type mønster på
arbeidssko har en
stor tendens til å
”fylles” opp, og øker
vekten til skoen.
Materialet som
brukes i yttersålen
er: PU, nitril
(spesialsåle),
gummi, lære. M.v.
Materialene har
forskjellige
egenskaper og
beregnet til
forskjellig
brukerbehov.
Mykheten i
yttersålen
bestemmes i
hovedsak av
innblanding av luft.
Virkningen av
yttersålen avgjøres
av type binnsåle.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
Terje Haugaa 20©04
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Yttersålen har stor betydning for
varmeproduksjonen til skoen, og vektfordelingen
til skoen. Yttersålens form har betydning for
gangavviklingen.
Material til yttersåle kombinert med myke
binnsåler:
Støtdempende som PU, gummi, m.v.:
- Fuktighet
- Fotsopp
- Neglesopp
- Maserasjoner
- Fettvevssvinn
- Hælsmerter
- Plantarfasciit
Material til yttersåle kombinert med harde
binnsåler:
Hardt material som lær, m.v.:
- Fettvevsprolaps
- Hælsmerter
- Smerter plantart i foten
- Leggsmerter
- Kneesmerter
- Ryggsmerter
Forsøk viser at mykheten i yttersålen har liten
effekt for støtdempingen i foten, om skoen
kombineres med harde binnsåler.
Forsøk viser at harde yttersåler kombinert med
harde binnsåler må kombineres med en dekksåle
mot foten for å dempe trykk.
Side
188
EPSI ved geometrien til skoen
KASUS
GEOMETRI
Formen på skoen
styrer senteraksens
forløp.
Det største målte
avviket fra en
”normal” form i
forhold til
”bananform” er 4
cm.
NB:
Tilstandene kan
være en sekundærkomplikasjoner til
andre sykdommer,
og neurologiske
tilstander.
P
X
S
X
ÅRSAK/ FØLGETILSTAND
Formen til skoen er avgjørende for flere
etologiske tilstander.
Liten grad: 0,5 til 2,0 cm
Stor grad: 2,0 til 4 cm (største målte avvik)
Addusert form (bananform) liten grad:
- Innoverført lilletå
- Hard hud og clavi under cap.5.met.
- Nedsatt dorsalfleksjon 1.tå
- Nedsatt mobilitet naviculare
- Leggsmerter
- Laterale kneesmerter
- Nedsatt mobilitet fibula
- Ømhet i peroneus musklene
- Kan gi ostechondritis subpatelaris
Addusert form (bananform) stor grad:
- Innoverføring av de laterale tærne
- Feilstilling av tærne
- Addusert forfot
- Clavi lateralt på forfoten
- Hard hud på forfoten
- Unguis incarnatus på de laterale tærne
- Lateral avvikling
- Medial cruralrotasjon i toe off
- Morton`s metatarsalgia
- Funksjonell hallux limitus
- Navicularefiksering
- Immobilitet fibula
- Leggsmerter
- Smerter i peroneus musklene
- Ostechondritis subpatelaris
- Hoftesmerter
- Nedre ryggsmerter
Empiriske undersøkelser viser at bredden til
skoen har liten betydning for fotens komfort og
ergonomi. Fotens komfort og ergonomi avgjøres
av skoens akser og geometri.
Terje Haugaa 20©04
Side
189
Gangavvikling med sko
Fra å gå barbent på et jevnt underlag til å gå med sko på variert underlag
medfører store utfordringer av alle fotens biodynamiske teorier. All
forskning innen biomekanikk er basert på mennesket gående barbent, man
har ikke inkludert sko som en intervensjonsfaktor, dette har jeg forståelse
for på et vitenskaplig akademisk grunnlag.
Hele den empiriske forskningen viser at denne metoden er kontroversiell i
forhold til å inkludere skoen som en intervensjonsfaktor, som endrer
definisjonen av underlaget til foten fra gulvet til skoen. Empirien viser at
skoen styrer foten, og at skoene er den første flaten foten møter.
En riktig gangavvikling er komplekst sammensatt, men denne
undersøkelsen tar utgangspunkt i stillingen på fotbladet under gangavvikling
(fotbladet skal peke 15 - 20° ut fra kroppens midtlinje). Det er utviklet et
eget draft for undersøkelsen der eksklusjons,- og inklusjonskriteriene er
beskrevet.
Gangavviklingen hos menn og kvinner vil ha et moment som kan gi en
innlært faktor hos kvinner. Kvinner har gjennom tiden ”lært” å gå pent.
Føttene skal peke rett frem, og helst smale sko med en liten hælhøyde.
Dette tillærte gangmønster har medfører at man har akseptert
gangmønsteret som en ”riktig” gange for kvinner.
Det er kjent at endringer i de biodynamiske forholdene i
underekstremitetens aksiale aspekter medfører endret eller opphør av
bevegelse distalt eller proksimalt av underekstremiteten. Til undersøkelsen
av gange i relasjon til nedre rygglidelser, så er disse rygglidelsene ikke
vurdert på annen måte en at diagnosen er idiopatisk belastningslidelse, og
at tilstanden er habituell gjennomsnittlig 3-4 ganger i året. Det er ikke tatt
hensyn til aldersmessig sammensetning, med unntak at kandidatene ikke
skal være barn.
Undersøkelsen kan ikke tolkes på annen måte en at resultatet kvalifiserer til
videre undersøkelse på vitenskaplig grunnlag.
Terje Haugaa 20©04
Side
190
Klassifisering etter EPSI metoden
EPSI metoden er å beskrive eksterne faktorer som forårsaker akseendringer
eller gir feilbelastninger i underekstremiteten, som sekundært kan gi muskel
og skjelettlidelser lokalt eller perifert. Det som ofte skjer er at man ikke
inkluderer eksterne faktorer i diagnostiseringen, og dermed klassifiserer en
sekundærkomplikasjonen som en primærkomplikasjon, og da blir ofte
behandlingsresultatet mindre vellykket.
EPSI metoden tar utgangspunkt i at fotens underlag er den føreste flaten
foten treffer som kontaktflate under belastning. Når man legger denne
definisjonen til grunn så vil gangavviklingen, og avviklingslinjen i foten og
underekstremiteten påvirkes av skoens geometri og mekanikk. Den tidligere
definisjonen som beskrev skoen som en fortsettelse av foten, så ville ikke
skoens geometri og mekanikk ha noen form for innvirkning på
gangavvikling og avviklingslinjen i foten.
Ergonomiske kravspesifikasjoner til sko er en utviklet testmetode for å
kunne vurdere sko i forhold til fotens krav til mobilitet, og biodynamikk.
Testsmetoden er i dag delvis akseptert av de størst leverandører og
produsenter av sko til yrkesmessig bruk.
Eksterne faktorer kan være:
Påviselige innvirkende faktorer på sko:
Formen på hælen, høyden på hælen, mønster på hælen, hardhet på
hælkappen, høyden på hælkappen, polstring av hælkappen, høyden på
skaftet, hardhet på skaftet, polstring rundt skaftet, lengden på
snørestykket, vinkelen på snørestykket, hardhet av yttersåle, mønster på
yttersåle, form på yttersåle, hardhet på binnsåle, formen på binnsålen,
konkaviteter i binnsålen, dekksålen med eller uten oppsving, material på
dekksålen, vinkel i forkant på dekksålen, høyden på tåhetten, vinkel på
ytterside og innside av skoen, senteraksen, fleksjonsaksen, tyngdeaksen,
brukstid og materialdeformasjon.
Påviselige innvirkende faktorer på innleggsålet:
Feil form på sålen i forhold til skoen, støtdempende material som produserer
varme, oppsving for hælen, for tykk i forhold til skoens indre volum,
utformet på statisk grunnlag, medialt løft som komprimerer bløtdelene,
forfotsregulering som kan ”feilbelaste” forfoten i forskjellige sko.
Terje Haugaa 20©04
Side
191
Sikkerhetssko og merking. EN 345.
VÅRE SIKKERHETSSKO.
For å kunne levere Dem fottøy som oppfyller Deres
krav til sikkerhet og komfort, benytter man kun de
beste råstoffer, og de mest avanserte teknikker til
produksjon, og kvalitetsstyring samt en løpende
kvalitetskontroll. Vi takker Dem for Deres valg av
fottøy, og er til stadig oppmerksom på utviklingen
for også i fremtiden å kunne leve opp til Deres krav
og ønsker til kvalitetsfottøy.
SKOPLEIE.
Hver gang skoene er blitt brukt, skal de settes bort
uten emballering på et godt luftig sted. I god
avstand fra varmekilde. Benytt en børste uten
metall for og fjerne jord og støv. Til avtørking
brukes en fuktig klut. I påfallende tilfeller på
anbefaling etter fabrikantens bruksanvisning.
BRUK
Merket CE angir at sikkerhetsskoen er i
overensstemmelse med de viktige forskrifter i EF
direktivet EF/89/688 vedrørende utstyr for
individuell beskyttelse:
- uskadlighet
- komfort
- styrke
- sklisikkerhet
Dette fottøyet har gjennomgått en typeprøvning
ved et anerkjent prøveinstitutt. Merket EN 345 på
dette fottøyet er, med hensyn til komforten og
styrken, en garanti for et kvalitetsnivå i
overensstemmelse med EF – standarden som
foreskriver en tåhette som beskytter mot slag
svarende til 200 J, og mot knusning under
belastning av max. 1500 daN.
Terje Haugaa 20©04
SYMBOL Egenskaper ved fottøyet,
Hvis symbolet finnes på
fottøyet.
SB
Basalbeskyttelse
S1
Antistatisk.
Energiabsorberende hæl.
S2
Antistatisk.
Energiabsorberende hæl.
Oljeresistent yttersåle.
Resistent mot absorbering
og gjennomtregning av
vann.
S3
Antistatisk.
Energiabsorberende hæl.
Oljeresistent yttersåle.
Resistent mot absorbering og
gjennomtregning av vann.
Spikertrampsåle.
S4
Sko i gummi eller
polymerplast
Antistatiske egenskaper (A)
Energiabsorberende såle (E)
S5
Sko i gummi eller
polymerplast
Samme som S4 plus (P)
Mønstret slitesåle.
A
Antistatisk fottøy.
C
Elektrisk ledende fottøy.
E
Energiabsorberende hæl.
P
Spikertrampsåle.
CI
Kuldeisolerende fottøy.
HI
Varmeisolerende fottøy.
HRO
Yttersåle resistent mot varme
gjennom kontakt.
WRU
Overlær resistent mot
absorbering og
gjennomtrengning av vann.
Side
192
Yrkessko og merking. EN 347
VÅRE YRKESSKO.
For å kunne levere Dem fottøy som oppfyller Deres
krav til sikkerhet og komfort, benytter man kun de
beste råstoffer, og de mest avanserte teknikker til
produksjon, og kvalitetsstyring samt en løpende
kvalitetskontroll. Vi takker Dem for Deres valg av
fottøy, og er til stadig oppmerksom på utviklingen
for også i fremtiden å kunne leve opp til Deres krav
og ønsker til kvalitetsfottøy.
SKOPLEIE.
Hver gang skoene er blitt brukt, skal de settes bort
uten emballering på et godt luftig sted. I god
avstand fra varmekilde. Benytt en børste uten
metall for og fjerne jord og støv. Til avtørking
brukes en fuktig klut. I påfallende tilfeller på
anbefaling etter fabrikantens bruksanvisning.
Terje Haugaa 20©04
SYMBOL Egenskaper ved fottøyet, Hvis
symbolet finnes på fottøyet.
01
Lukket hæl
Oljebestandige såle (ORO)
Antistatiske egenskaper (A)
Energiabsorbsjon rundt hælen
(E)
02
Som 01 pluss vannavstøtende
overlær (WRU)
O3
Som 02 pluss spikertrampsåle (P)
Mønstret slitesåle
04
Yrkessko som er laget av ren
gummi eller polymer
Oljebestandig såle (ORO)
Antistatiske egenskaper (A)
Energiabsorbsjon rundt hælen (E)
05
Yrkessko som er laget av ren
gummi eller polymer
Som 04 pluss spikertramp (P)
Mønstret slitesåle.
Side
193
Ergonomisk testskjema av sko.
ERGONOMISKE KRAVSPESIFIKASJONER FOR VURDERING AV SKO
Terje Haugaa © 2001
Fabrikant:
Merke:
Klasse:
Oppdragsgiver:
J.nr:
Dato:
1 Binnsåle:
Konkavitet i forparti
Konkavitet i hæl
Akseavvik
Annet material
Festet til overlæret ved søm
Dynamisk
Begrunnelse: Se konklusjon
2 Gelenk:
Max 15 poeng:
Torsjonshemmede
Påvirker hælimpakt
Konkavitet
Begrunnelse: Se konklusjon
3 Dekksåle:
Hemmer fukttransport
Feil vinkel
Dynamisk
Begrunnelse: Se konklusjon
Max 9 poeng:
Syntetisk material
Utsatte overganger
Overdreven foring i skoen
Merknader: Se konklusjon
5 Snørestykket:
Max 6 poeng:
Riktig låsning til foten
Påvirker aksene
For langt frem
Begrunnelse: Se konklusjon
6 Yttersåle:
Aktivt styrende
Torsjonshemmede
Begrunnelse: Se konklusjon
+ hæl
Påvirker ST aksen
Påvirker TC aksen
Dynamisk
Hælhøyde målt i cm:
Begrunnelse: Se konklusjon
Max 13 poeng:
Ikke via overlæret
Ikke via binnsålen
Begrunnelse: Se konklusjon
9 Dynamisk funksjonalitet:
Dynamisk
Max 15 poeng:
Skrå sideflater
8 Fukttransport:
Dynamisk
Max 10 poeng:
Overdemping
7 Hæl:
Dynamisk
Max 12 poeng:
Konkavitet
4 Overlær:
Lær
Ikke perforering
Max 10 poeng:
God torsjon
Skoen blir ikke varm
Aktive styringsfaktorer
Riktig fleksjon for tærne
Avvikling Medialt
God mønsterdybde
Riktig vinkel på hælkappe
Riktig vektfordelig
Dynamisk riktig
Begrunnelse: Se konklusjon
10 Rådgivning: Denne skoen har oppnådd
poeng av maksimalt 90 poeng. Jeg har vurdert skoen i
forhold til Deres brukerbehov, og kan
anbefale
Ikke anbefale disse skoen.
Terje Haugaa 20©04
Side
194
Ergonomiske kravspesifikasjoner til sko.
Kravspesifikasjonene som jeg har vektlagt har sin bakgrunn i langvarig
erfaring med sko og faktorer som innvirker på fotens ergonomiske forhold.
Det er erfaringsmessig sli at man i hovedsak velger sko ut fra estetiske
variabler, og ikke etter objektive ergonomiske krav.
Kravene er i samsvar med de kjente intervensjonsfaktorer som er gjengitt
på testskjema av sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner.
Arbeidssko etter EN 345 – EN 347 er alle sko til yrkesmessig bruk. I Norge
så er det arbeidsgiveransvar å holde sine ansatte med sikkerhetssko, der
dette er et krav. Det er ikke et tilsvarende arbeidsgiveransvar på sko til
yrkesmessig bruk som ikke er definert som sikkerhetssko. Det er noe
varierende praksis i forhold til brukergrupper og brukerbehov på om
arbeidsgiver holder de ansatte med sko til yrkesmessig bruk.
Prising av sko har ikke direkte relasjon til ergonomiske egenskaper, men i
hovedsak priset etter merke. Både arbeidssko og sikkerhetssko er
undersøkt vedrørende pris og ergonomiske egenskaper, disse
undersøkelsene viser også at salg av sko til forskjellige brukergrupper og
brukerbehov er best ivaretatt av forhandlere av sikkerhetssko og idrettsko.
Undersøkelser viser at arbeidssko og sikkerhetssko i hovedsak innkjøpes
basert på den laveste prisen på skoene. Undersøkelser viser klart at man
kan kjøpe sko som er direkte skadelig på foten. Ved bedre kunnskaper og
bruk av rådgivning så kan man få ”riktige” sko til den samme prisen.
I motsetning til fritidssko og idrettsko så er man villig til å kjøpe sko i
høyere prisklasse. Paradokset er da at de skoene man bruker ”mest” er de
skoene som man priser lavest , og de skoene man bruker i mindre grad er
de skoene man priser høyest.
Jeg gjengir de momentene som er vektlagt ved mine ergonomiske tester av
sko, og begrunner hvorfor disse momentene er vektlagt.
Terje Haugaa 20©04
Side
195
Egenskaper ved sko som innvirker på fotens dynamikk.
1. Binnsåle
2. Gelenk
3. Dekksåle
4. Overlær
5. Snørestykket/låsing av foten til skoen
6. Yttersåle
7. Hæl
8. Fuktighetstransport
1.BINNSÅLE
KONKAVITET I FORPARTIET
KONKAVITET I HÆL
AKSEAVVIK
POENG
-5
-5
-5
2.GELENK
TORSJONSHEMMEDE
PÅVIRKER HÆLIMPAKT
KONKAVITET
POENG MERKNADER
-5
Avgjørende betydning for stabilitet, og
overstyring av torsjonslinjen i foten.
-2
Påvirker også dempingen, og vinkelen
-5
av hælen i hælnedslaget.
3.DEKKSÅLE
KONKAVITET
HEMMER FUKTTRANSPORT
FEIL VINKEL
POENG
-3
-3
-3
MERKNADER
Har betydning for transport av
fuktighet fra foten. Har en stor
betydning for demping i hæl, og
dannelse av hard hud på hælen. Kan
også ha betydning for avviklingen i
foten.
4.OVERLÆR
SYNTETISK MATERIAL
UTSATTE OVERGANGER
OVERDREVET FORING I SKOEN
POENG
-2
-2
-2
MERKNADER
Har stor betydning for
fuktighetstransport bort fra foten.
Markerte overganger kan gi irritament
for utsatte brukergrupper. PU kan også
være klassebestemt, som på S2
sikkerhetssko.
5. SNØRESTYKKET
RIKTIG LÅSING TIL FOTEN
PÅVIRKER AKSENE
FOR LANG FREM
POENG
-2
-4
-4
MERKNADER
Har stor betydning for absorpsjonen og
mobiliteten i den mediale bue. Har og
stor betydning for fleksjonen til tærne.
Ved feil vinkel på snørestykket så kan
hele støtabsorpsjonsmekanismen i
foten opphøre.
Terje Haugaa 20©04
MERKNADER
Feilene er av en slik art, at det i seg
selv medfører store feilstillinger i foten.
Om binnsålen er av lær eller annet
material har betydning for
torsjonseffekten kombinert med
hardheten i yttersålen, men gir ikke
fratrekk i poeng, da dette trekkes
andre plasser i skjemaet.
Side
196
6.YTTERSÅLEN
POENG MERKNADER
OVERDEMPING
-5
AKTIVT STYRENDE
-5
TORSJONSHEMMEDE
-5
7.HÆL
Avgjørende betydning for styring av
gangavviklingen. Påvirker også
dempingen i hælens fettvev.
Hardheten i yttersålen er avgjørende
for torsjonen i skoen i forhold til
foten. God såle kan styre riktig –
dårlig kan styre feil.
POENG
MERKNADER
SKRÅ SIDEFLATER
-3
+ HÆL
-4
PÅVIRKER ST AKSEN
-3
PÅVIRKER TC AKSEN
-3
Skal fordele og absorbere trykket i
hælimpaktet, har stor betydning for
kraftkurvespissen. Har og stor
betydning for trykkretningen til foten
under gange. Feil hæl og hælvinkel
kan medføre akseendringer i foten.
8.FUKTTRANSPORT
POENG MERKNADER
IKKE VIA OVERLÆRET
-5
IKKE VIA BINNSÅLEN
-3
IKKE PERFORERING
-2
9. DYNAMISK
FUNKSJONALITET
Se side:
Fuktigheten som dannes i foten
under arbeid, skal transporteres bort
fra foten. Har skoen tette dekksåler
og meget foring så vil denne
transporten hemmes.
MERKNADER
10. RÅDGIVNING
Se side:
Terje Haugaa 20©04
Side
197
Beskrivelse av egenskapene til skoens bestanddeler.
Ad 1. Binnsåle (innersåle).
Binnsålen er den første flaten foten møter. Formen på binnsålen er
avgjørende for avviklingen og fordelingen av trykk under gange. Binnsåler
som har feil utforming vil også kunne forstyrre avviklingen i foten negativt.
Binnsåler som har konkavitet gir deformasjon av mellomfotsknoklene, og
hindrer fettvevet på hælen å ekspandere ut på sidene. Det finnes i hovedsak
to typer binnsåler, en av lær, og en annet material som for eksempel texon.
Men hardheten av binnsålene kan variere i hardhetsgrad.
− Rettakset i forhold til langsgående akse (coronalaksen)
− Ingen konkavitet i forpartiet eller hælpartiet
− Binnsålen skal ha compliance til yttersålen
− Binnsålen skal være av lær eller annet material som tilfredsstille krav
til fukttransport.
− Binnsålen skal ikke deformeres (utvikle konkavitet) over en periode på
800 brukstimer tilsvarende 1,5 millioner kompresjoner.
− Binnsålen skal være formet etter fotens dynamiske akser.
Ad 2. Gelenk.
Gelenken skal stabilisere hælen på skoen. Gelenken har stor betydning for
hælens posisjonering i hælimpaktet. Det er også gelenker som medfører
feilstilling på hælen, og begrenser den naturlige støtabsorpsjonen i fettvevet
på hælen. Gelenken kan overstabilisere skoen, slik at man ikke oppnår
torsjonsvridning under gange, og dermed påvirker fotens akser.
− Ved innlaminert stålgelenk, så skal gelenken ikke hindre torsjonen i
foten
− Gelenken skal ikke medføre at hælen får endret trykkretning
− Gelenken skal ha en fremre vinkel som medvirke til torsjon
− Gelenk skal bare brukes i sko med ”fri hæl” ikke på sko med kilesåler
Ad 3. Dekksåle.
Dekksålen er plassert mellom binnsålen og foten. Dekksålen skal fungere
som en støtabsorberer i hælimpaktet. De fleste dekksåler er av material
som har meget kort funksjonstid. Dekksåler kan være hovedårsaken til
unormal dannelse av hard hud, og sprekker i huden bak på hælen.
Dekksåler som er tette transporterer ikke fuktigheten bort fra foten. Det er
avgjørende at dekksålen ikke endrer belastningsområdene på hælen, men
fungerer som en støtabsorberer.
− Lengden på dekksålen kan være 1/1 eller ¾ av binnsålens lengde.
− Skal være plan, slik at hælens fettvev ikke blir hindret i
sideekspansjon
− Ved ¾ dekksåle, skal vinklingen i forkant ikke være til hinder for
torsjonslinjen
− Skal være av et material som har en støtabsorberende egenskap.
− Skal ikke medvirke til konkavitet i hælpartiet
− Skal være fukttransporterende
− Ved 1/1 såle, bør sålen ha integrert dynamiske egenskaper i forhold til
torsjonslinjen og avviklingslinjen i foten.
Terje Haugaa 20©04
Side
198
Ad 4. Overlær.
Har betydning for transport av fuktighet bort fra foten. Selve læret bør på
sommertid ha lite om noe foring innvendig. På vintertid kan man tillate litt
foring. Hardheten i læret kan variere fra produsent til produsent av sko.
Under klassegodkjenning blir det også krevd at skoen skal være
vannavstøtende, da er Pu lær oftest brukt. Da er skoen tett som en støvel.
− Bør være fuktransporterende (SB - S1), hvis ikke annet er bestemt
gjennom klassifisering.
− Overgangene mellom sømkantene må ha en ”myk” overgang.
− Annet syntetisk material kan anbefales til enklere bruk (SB - S1).
Ad 5. Snørestykket/låsing av foten til skoen
Har stor innvirkning på absorpsjonen i den mediale bue. Har snørestykket
”feil” vinkel så vil man komprimere foten og redusere buemobiliteten.
− Må ikke avlåse tarsalregionen i foten
− Må ikke gå for langt frem, slik at man presser metatarsalknoklene
sammen, eller fleksjonen til tærne blir hindret
− Må ha en vinkel som medfører at skoen låses til fotens hæl
− Det er nok med 3 til 4 snørehull fra toppen, slik at snøringen bare er i
tarsalregionen.
Ad 6. Yttersåle
Har stor betydning for produksjon av varmeenergi. Myke yttersåler
produserer store mengder varmeenergi under kompresjon. Mønster og
fasong på yttersålen er avgjørende for avviklingen under gange.
− Må være sklisikker
− Må være i henhold til klassegodkjenning
− Mønstrene i yttersålen må ikke overstyre avviklingslinjen
− Ingen konveksitet i yttersålen
− Ikke for kraftig mønster i yttersålen
− Må ikke begynne spissingen på yttersiden bak grunnleddet til 5.tå.
− Må ikke ha for meget støtdempende egenskaper (mykhet)
− Må ikke ha ”banan” form
Terje Haugaa 20©04
Side
199
Ad 7. Hæl.
Fotbladet skal ha en vinkel på 25-30° i forhold til underlaget i et hælimpakt.
Hælen på skoen må ha en form som ikke hindrer denne stillingen på foten.
Kraftmomentet i leggens fremre muskler øker betraktelig ved en hæl som
ikke har avrunding i bakkant. Sidekantene på hælen må være rette, for å
styre trykket ”riktig” inn i foten. Hælhøyden bør ikke overstige 1,5 cm.
Mønster og utforming på hælen kan gi negative effekter under belastning.
Hælen på foten utsettes for 6G under hælimpakt, denne energien skal
absorberes, og hælen på skoen har en viktig funksjon for denne
absorpsjonen, og vektfordelingen.
− Skal være rett på sidekantene
− Skal ha en avrunding i bakkant på ca 25 – 30 grader
− Skal går fremfor ankelleddets transversale akse
− Må ikke overstige 1,5 cm
Ad 8. Fukttransport.
Sko som ikke transporterer fuktighet magasinerer fuktigheten i skoen.
Bruker man i tillegg syntetiske strømper, så har man et stort problem som
mange sliter med. Mange sliter med hudsopp, neglesopp, maserasjoner,
store luktproblemer på foten, som kunne være unngått ved riktig valg av
sko.
− Fuktigheten fra foten skal absorberes gjennom overlæret
− Fuktigheten skal også absorberes gjennom binnsålen (her sier
forskriften at binnsålen skal absorbere 35% av egenvekten av
fuktighet, og tørke på 16 timer).
− Skoen må ikke ha foringer eller dekksåler som hindrer transporten av
fuktighet bort fra foten.
Ad 9. Dynamisk funksjonalitet
Er en oppsummering av alle sider ved skoen som direkte innvirkning på
gangmønster og belastningsforhold i fot, kne, hofte, og rygg.
Ad 10. Rådgivning.
Her beskriver jeg om jeg anbefaler skoen til deres brukerbehov. Utfyllende
begrunnelse er beskrevet på side 2 på skjemaet.
Terje Haugaa 20©04
Side
200
Resultat på test av sikkerhetssko.
Testen gjengir bare sko som har et resultat over 60 poeng. Flere ”kjente”
merker og modeller av sko er testet, men oppnår ikke den nødvendige
poengsum. Testen er en produsentuavhengig test. Skoene er i hovedsak
testet på oppdrag fra industrien og bedriftshelsetjenesten som en
rådgivende test i valg av sikkerhetssko. Det er 10 områder ved skoene som
vurderes i forhold til fotens ergonomiske krav.
RESULTATER PÅ ERGONOMISK TEST AV SIKKERHETSSKO (POENG: MAX: 90)
Fabrikant
J.nr.
Klasse
Merknad
poeng
BATA
HP 189
S2
Feil akse, luftig
62
BRYNJE
HP 201
S2
MTS
HP 205
S2
MØRE
SKOFABRIKK
SIEVI
HP 206
S2
HP 195
S2
Terje Haugaa 20©04
Utsparing yttersåle,
”bananform”. Varm
Feil akse, dekksåle med
konkavitet
Feil vinkel på hælen,
varm, tett, hard, konkav
Varm, myk yttersåle, god
akse
Side
62
63
60
62
201
Nye yttersåler i forhold til fotens dynamisk kravspesifikasjoner.
Jeg har i mange år søkt et samarbeid med en skofabrikk som var villig til å
”satse” på sko etter dynamiske spesifikasjoner. Det ble etablert kontakt
med Brynje Skofabrikk i Danmark. Høsten 2001 påbegynt vi et stort arbeid
med å utvikle en ”ny” typer yttersåler. I tillegg så implementerte man alle
kjente aktive påvirkningsfaktorer som er registrert med sko som gir en
negativ påvirkning mellom foten og skoen.
1. Yttersålen.
Sålen får en oppbygning lateralt fremme
på 1 millimeter (5,5), dette styrer
torsjonslinjen fremme (5,4). Sålen har
utsparing for stortåa (5,7). Sålen har 2
millimeter oppbygning medialt bak på hæl
(5,3), for å styre hælen riktig i et heel
strike.
2. Binnsålen.
Binnsålen vil endre forløpet på
stålgelenken. Tidligere og
standardplassering av gelenken er rett
frem (5,9). Det nye forløpet (5,8) har et
lateralt forløp.
5:
Yttersåle sett fra undersiden
5,1: Longitudinalaksen
5,2: Forkant av medial oppbygning
5,3: Medial oppbygning 2 millimeter
5,4: Torsjonslinjen i foten
5,5: Lateral oppbygning 1millimeter
5,6: Bakkant av ossa sesomoideum
5,7: Utsparing med riller for 1.tå.
5,8: Forløp til stålgelenk
5,9: Tidligere forløp på gelenk
5,10: Lateralsiden
5,10
Terje Haugaa 20©04
Side
202
Funksjon og dynamiske aspekter ved den ”nye” yttersålen.
MÅL: Gjenskape og optimalisere den dynamiske avviklingslinjen i foten
under gange.
A.
A: Fotens avviklingslinje. Den
dynamiske avviklingslinjen.
Terje Haugaa 20©04
B.
B: Viser hvordan man gjenskaper den
normale dynamiske avviklingslinjen på
yttersålen til skoen.
Side
203
Metodikk: Bygge opp medialt bak på hæl, og lateralt fremme. Endre
vinkelen til gelenken. Utsparing for hele 1.tå. Bygge på sålen for å
gjenskape fotens naturlige avviklingslinje (A).
Hælimpakt:
Impakt stillingen til hælen skal gå ”litt” lateralt (5.10), for å styre nedlaget
”riktig” er det bygget opp 2 millimeter medialt (5,3) inn til longitudinalaksen
(5,1), og frem til leddforbindelsen mellom Os talus og Os naviculare (5,2)
Mellomfoten:
Gelenken er lagt ut lateralt (5,8) for å medvirke til torsjonsvridning (5,4).
Forfoten:
Lateral oppbygning for forfoten (5,5) går inn til longitudinalaksen (5,1), og
ned til torsjonsaksen (5,4). Torsjonsaksen (5,4) går ut i forkant av Os
cuboideum,og tuberositas 5.metatarsalknokel. Avviklingslinjen divergere fra
lateralt mot medialt (5,6) (ossa sesomoideum), og ut stortåa (5,7).
Gjennom tester av sko så har man registrert en klar sammenheng mellom
problemer i underekstremiteten og type sko. Generelt kan man si at skoen
styrer foten i ”feil” avviklingslinje. Avviklingen går ut lateral og ikke medialt.
Formen på yttersålen er uttestet ved å legge inn innleggsåler (Haløsålen
nr.: 016) med oppbygning fremme og bak. Resultatet fra denne testen er at
man reduserer: legg, kne, hofte, og ryggproblemer med ca 56% (Aker
offshore partner 1999). Nytt uttestingsprogram for effektoppnåelse (se
draft) vil bli gjennomført medio januar 02.
Andre endringer som implementeres i skoene på lengre sikt er:
-
lengden på snørestykket.
Vinkelen på snørestykket.
Mønster og utforming på yttersålen.
Avrunding av hælen.
Støtdemping og støtabsorpsjon.
Motvirkende komponenter til konkavitet fremme og bak.
Formen (bananform).
Andre aktive styringsfaktorer.
Terje Haugaa 20©04
Side
204
KAPITEL 8
Av Terje Haugaa
Underekstremitetens dynamiske samspill gående barbent.
Kompleksiteten til fotens biodynamikk gående med og uten sko, er vidt
forskjellig. For å ha grunnlag for analyse og syntese forutsetter det at man
har et felles utgangspunkt som er basert på mennesket gående barbent.
Disse kunnskapene er av stor betydning for å kunne evaluere faktorer ved
sko som kan innvirke på de naturlige forhold i underekstremiteten. I de
påfølgende sider så vil alle relevante biodynamiske aspekter bli belyst.
Denne delen har vært særdeles krevende å få konvertert fra statikk til
dynamikk. Man har en innrettet tenkning på å se trykk og vektfordeling
synonymt med belastningsområdet til foten under gange. Forskjellen i
denne delen er å vurdere bakkemottrykket (GRF), og vurdere den første
kontaktflaten fra foten mot underlaget (nedenfra og opp). Jeg oppdaget
også at standfasene hadde til dels store variabler etter
bevegelseshastigheten.
Svingfasen.
Denne fasen er ikke vektbærende, men har allikevel stor betydning for
steglengden og posisjoneringen av hælen til et heel strike.
Standfasen.
Denne fasen er den vektbærende delen av gangavviklingen. Det er i denne
fasen man beviselig utsetter kroppen for de største belastninger.
Terje Haugaa 20©04
Side
205
Svingfasen 1-6
Terje Haugaa 20©04
Side
206
Standfase 1.
Senteraksen, gelenken,
geometri på hælen,
hælhøyden, binnsåle,
dekksåle. Hardhet på
yttersålen, høyde og
hardhet til tåhetten.
Terje Haugaa 20©04
Side
207
Standfase 2.
Senteraksen, gelenk,
hælhøyde, hællengde,
konkavitet.
Terje Haugaa 20©04
Side
208
Standfase 3.
Yttersålens geometri,
gelenk, binnsåle, dekksåle,
tyngdeakse, senterakse,
lengde på hælen, formen
på hælen, snørestykket.
Terje Haugaa 20©04
Side
209
Standfase 4.
Gelenk, hardhet på
yttersålen, binnsåle,
torsjonstabilitet.
Terje Haugaa 20©04
Side
210
Standfase 5.
Snørestykket, yttersålen,
spissingen på skoen,
binnsålen, konkavitet.
Terje Haugaa 20©04
Side
211
Standfase 6.
Spissing, senterakse,
fleksjonsakse, binnsåle,
konkavitet, snørestykket,
torsjonsstabilitet.
Terje Haugaa 20©04
Side
212
Underekstremitetens dynamiske samspill gående med sko.
Fra å gå barbent til å gå med sko vil medføre endringer i gangmønsteret og
vektfordelingen i foten.
Når jeg har testet flere hundre par sko gjennom tiden så er erfaringen at
man registrerer store variasjoner i ergonomiske egenskaper. Det som er av
betydning ved valg av sko til yrkesmessig bruk er skoen deformasjonen av
materialene over tid (2-3 mnd). Jeg har ofte registrert ”gode” sko ved
innkjøp, og etter en tre måneders bruk så er skoen fullstendig deformert på
sentrale områder. Disse områdene i skoen har referanse i foten, dette
medfører deformasjon i foten tilsvarende skoen.
Det er helt klare forskjeller fra produsent til produsent når det gjelder grad
av deformasjon, og ikke minst type deformasjon i skoen.
Jeg har i de påfølgende sider belyst faktorer som påvirker standfasen fra 1
til 6. Jeg legger tilgrunn ca 8000 aktive såleanalyser som er innhentet over
en periode på 4 år. Disse analysene varierer i liten grad mellom
sikkerhetssko og andre typer sko. Det er en klar sammenheng mellom form
på skoen og belastningsområde på den aktive sålen. I tillegg så har jeg
vurdert overensstemmelsen mellom belastningsområdet på den aktive sålen
opp mot slitemerkene på yttersålen, og vurdert om avvik.
Ved avvik mellom belastningsområdet på den aktive sålen, så har dette
vært definert som en isolert fotdeformasjon, og blitt ekskludert i
vurderingsgrunnlaget.
De skoene som tilfredsstiller de ergonomiske kravspesifikasjoner har i langt
mindre grad overstyrende egenskaper enn sko som ikke tilfredsstiller
ergonomiske kravspesifikasjoner.
Fotdeformasjon eksisterer i liten grad isolert, deformasjonen er oftest et
resultat av flere faktorer, men de mest fremtredende faktorene er
compliance mellom fot og sko, har man en deformasjon i skoen, så vil
denne også forme foten.
Terje Haugaa 20©04
Side
213
Standfase 1 Påvirkninger
Terje Haugaa 20©04
Side
214
Standfase 2. Påvirkninger
Lateral senterakse
Terje Haugaa 20©04
Medial senterakse
Side
215
Standfase 3. Påvirkninger
Terje Haugaa 20©04
Side
216
Standfase 4. Påvirkninger
Terje Haugaa 20©04
Side
217
Standfase 5. Påvirkninger
Terje Haugaa 20©04
Side
218
Standfase 6. Påvirkninger
Terje Haugaa 20©04
Side
219
Referanser i biomekanikk og etiologi.
Navn
Donald E. Baxter,
M.D.
Bakgrunn
Assistant Professor of Ortopaedic
Surgery and Chif, Foot Service,
University of Texas at Huston and
Clinical Instructor, Baylor College
of Medicine, Huston, Texas.
Micheal W.
Proffesor and Chairman,
Chapman M.D.
Department of Ortopaedic Surgery,
University og Calefornia, Davis
School of Medicine, Sacramento,
California.
Michael J.
Clinical Instructo of Surgery,
Coughlin, M.D.,P.A. Division of Orthopaedics an
Rehabilitation, Origon Health
Science University, Portland
Oregon; Chif of orthopaedic
Surgery, St. Alphonsus Regional
Medical Center, Boise, Idaho
Jesse C. DeLee,
Associate Professor, Department of
M.D.
Orthopaedics, University of Texas
Helth Science Center, San Antonio,
Texas.
Earl N. Feiwell,
Chif, Orthopaedic Surgeon,
M.D.
Myelodysplasia Team, Rancho Los
Amigos Hospital, Downey
Calefornia; Associate Clinical
Professor, Orthopaedic Surgery,
University of Southern California
School of Medicine, Los Angeles.
Douglas E.
Associate Clinical Professor and
Garland, M.D.
Ortopaedic Sugery, University of
Southern California, Los Angeles,
California; Chif, Adult Head
Trauma Service and Co-Chif,
Spinal Cord Injury Service, Rancho
Los Amigos Hospital, Downey,
California.
M. Mark Hoffer,
Professor and Chif, Division of
M.D.
Orthopaedic Surgery, University of
California School of Medicine,
Irvine, California
Tema
The foot in running.
Ligamentous injuries.
John D. Hsu,
M.D.,C.M.,F.A.C.S
Foot surgery in motor unit
disease.
Terje Haugaa 20©04
Clinica Professor, Departement of
Orthopedics.
Fractures and fracturedislocations of the ankle.
Hallux valgus and
complications of hallux
valgus. Lesser toe
deformitis.
Fractures and dislocations of
the foot.
Congenital neurologic
disorders of the foot. The
foot in myelodysplasia.
Acqured neurologic disorder
of the adult foot.
The foot in cerebral palsy
Side
220
Walter W.
Huurman, M.D.
Assocate Professor, Departement
of Orthopaedic Surgery and
rehabilitation; Assistant Professor,
Departement of Pediatrics, and
Director of Pediatric Orthopaedic,
The University of Nebraska Medical
Center, Omaha, Nebraska.
James O. Johnston, Chif of Orthopaedics, Kaiser
M.D.
Hospital, Oakland, California;
Clinical Professor of Orthopaedic,
University of California School of
Medicine, San Francisco, California
Roger A. Mann,
Associate Clinical Professor,
M.D.
Departement of Orthopaedic
Surgery, University of California
School of Medicine; Direktor, Gait
Analysis Labratory, Shriner`s
Hospital for Crippled Children, San
Francisco, California; Chif, Foot
Surgery, Children`s Hospital of the
East Bay and Samuel Merritt
Hospital; Consultant, Foot Surgery,
Oak Knoll Naval Hospital, Oakland,
California.
Landrus L.
Associate Clinical Professor,
Pfeffinger, M.D.
Orthopedic Surgery, University of
California School of Medicine, San
Francisco.
Stanford F. Pollock, Orthopaedic Surgeon, Aktv Staff
M.D.
Mills Memorial Hospital, San
Mateo, California.
G. James
Assocate Clinical Professor, Foot
Sammarco, M.D.,
and Ankle Clinik, University og
F.A.C.S
Cincinnati Medical Center,
Cincinnati, Ohio.
Jerral S. Seibert,
Associate Clinical Professor of
M.D.
Dermatology, University of
California, San Francisco.
Francesca M.
Orthopaedic Surgeon and Chif,
Thompson, M.D.
Orthopaedic Foot Clinic. St.
Luke`s-Roosevelt Hospital Center.
New York.
Terje Haugaa 20©04
Congenital foot deformities.
Affections of the foot.
Biomechanics of the foot and
ankle. Principles of
examination of the foot and
ankle. Hallux Valgus and
complications of hallux
valgus. Lesser toe
deformities. Keratotic
disorders of plantar skin.
Arthritis. Diseases of the
nervs of the foot.
Conservative treatment and
office procedures.
Sesamoid and accessory
bones.
Infectious disorders of the
foot.
Miscellaneous soft tissue
injuries. Dance injuries to
the foot.
Dermatology and disorders
of the toenails.
Arthritis
Side
221
FORSKERE
SIMON et al
RELATERT TIL
Hæl, dekksåle,
binnsåle.
LIGHT et al
1980 Kraftkurve (deselerasjonsverdier)
Binnsåle, gelenk,
dekksåle.
RADIN et al
1991 Støtabsorberende vevsmekanismer Dekksåle, hælens
geometri.
RADIN et al
1972 Støt og belastningsskader
Yttersåle,
snørestykket
RADIN & PAUL
1970 Vevsskader ved høye
Hælens geometri,
eksponeringer i hæl
dekksåle
BOJSEN – MØLLER
1979 Vevsstruktur og bevegelse
Gelenk, yttersåle,
binnsåle
BAUER et al
1929 Belastning og stoffskifte i knokler
Dekksåle, hæl
RADIN et al
1973 Knokkelvev og støtabsorbsjon
Yttersåle, hæl
VOLOSHIN & WOSK 1982 Impulsbelastning og skader
Yttersåle, dekksåle
PERRY
1974 Muskler og støtabsorpsjon
Gelen, snørestykke,
vinkel på yttersåle
PAUL et al
1978 Muskelabsorpsjon og frekvens
Yttersåle, hælvinkel,
torsjonslinje
DYHRE – POULSEN
1984 Muskler og absorpsjon i forhold til
Dekksåle, binnsåle,
& LAURSEN
stiffnes
hælkappe.
THORSTENSON et al 1982 EMG- aktivitet og deselerasjon
Dekksåle, yttersåle
RADIN et al
1991 Vertikal kraftøkning ved aktivitets- Yttersåle, gelenk,
relaterte knesmerter
dekksåle
VOLOSHINE &
1982 Lettvektsaccelerometer og måling
Binnsåle, dekksåle,
WOSK
av støtbølge
yttersåle.
HICKS
1954 Windlassfunksjon og støtabsorpsjon Snørestykket,
binnsåle, vinkler
H.J DANANBERG
Ryggplager relatert til FHL.
Tåhette, hardhet i
Windlassfunksjon og ekstensjon i
yttersåle,
hoften.
torsjonslinjen
Andry Vleeming
Muskel-fascieslynger i kroppen og
Navicularefiksering
forståelse av funksjon
m.v.
MAC CONAILL &
1977 Close packed position og least
Avviklingslinjen i
BASMAJIAN
packed position av ledd
skoen, snørestykket
LIGHT et al
1980 Kraftrate og gange
Avviklingslinje
CUNNINGHAM
1950 Impakt og kraft under gange
Avviklingslinje
EKSTRØM &
1985 Intervensjonsfaktorer ved sko i
Hele skoen
KARLSON
relasjon til gange
ALF BRODAL
1981 Leddreceptorer, sanseceller
Leddreseptorer, og
biodynamikk.
Anerkjent faglitteratur og referanser.
Surgery of the foot (Mann and Mosby)
Gray`s anatomy (Williams & Marwick)
American Academy of Ortopeadic Surgeons (1965) "Joint Motion-Method of Measuring
and Recording".
Terje Haugaa 20©04
ÅR
FORSKET PÅ
1981 Kraft og Hz ved et hælimpakt
Side
222