sko sko len

...kort og godt om fottøy Innhold:

Velkommen | Foten | Lesten | Skoens deler | Skofabrikkens avd. | Bunningsmetoder Skoens materiale | Garving | Skopleie | Ordliste

velkommen

Klaveness Skofabrikk har lang tradisjon i produksjon av sko og er svært stolte av kunne presentere et bredt sortiment av sko med høy kvalitet til han og henne. Vi har i lang tid sett endringer i markedet som vi må være i stand til å møte, og vi har derfor utviklet dette skoskole-programmet.

Fra å være en karakteristisk faghandelbransje har markedet endret seg mot større sammenslutninger med sterk lavprisprofil og god tilgjengelig het. Denne utviklingen må skobransjen møte, blandt annet ved å tilegne seg bedre fagkunnskap og gi bedre service i “sannhetens øyeblikk” - møte med kunden. Jo mer du vet om sko og fremstillingen av sko jo tryggere vil du bli i en salgsstiuasjon.

Du vil kunne veilede kunden bedre og på den måten selge flere sko.

En fornøyd kunde kommer ofte tilbake.

Skoskolen skal øke kunnskapsnivået blandt oss som jobber med sko i Nor ge. Det er viktig at du bruker det du lærer i møte med kundene. Underveis i programmet vil du derfor få mange tips som du kan bruke i salgsøyeblik ket.

Ved siden av dette heftet har vi også laget et oppgavesett som skal for sterke det du har lært gjennom skoskolen.

Lykke til !

foten

Foten er bygd opp av 26 ben som deles inn i: Tærne, mellomfoten, fotroten og en mengde med sener og muskler. Det stilles derfor store krav til fottøyet.

Fottøy kan forårsake problemer pga:

•Spiss tå og høy hæl •Dypt utringede pumps •Høye hæler gir ustabile sko •Glatte materialer i fôr og dekksåle •For korte sko •For lange sko •For lave på tærne •Dårlig formet bakkappe •Kanter og skjøter inni skoen som gnager •Materialer som ikke puster eller absorberer.

De vanligste problemene er:

•Hammertær •Hallus valgus Bøyde tær | Hulfoten for mye oppbøyd p.g.a for korte sko.

Foten misdannes av dårlige sko.

lesten

Lesten er en modell av foten som bestemmer formen på skoen. Tidligere ble lestene laget av tre, nå er de fleste laget av kunststoff.

Forskjellen mellom størrelser i lengden:

1 str i engelsk størrelse er 8,446 mm 1 str i franske størrelse er 6,66 mm

Forskjellen mellom størrelser i vidde (ballemål)

1 engelsk og fransk vidde er 5 mm i omkrets.

skoens deler

En sko blir til gjennom et nært samarbeid mellom skofabrikkens avdelinger og mange leverandører.

Hver enkelt del har betydning for skoens utseende, styrke, komfort og pris.

Overdelen

består av overlæret og fôret, og er den enkeltdelen folk legger mest merke til. Overdelen kan være laget av naturlige materialer som skinn og lær eller av syntetiske materialer som tekstil, plast og gummi.

Kappene

limes fast mellom overlæret og fôret. Det er to forskjellige kapper; hælkappen og tåkappen. Kappene holder skoens overdel i fasong og gir en viss beskyttelse mot støt.

Gelenken

er festet til bindsålen og sikrer at skoen holder formen og ikke syn ker sammen under fotbuen. Gelenkstykket kan være laget av plast, papp eller et annet stivt materiale. På mange sko er gelenken forsterket med stålfjær. Stålfjæren er spesielt viktig på høyhælte og myke sko.

Dekksålen

er den sålen vi ser inne i skoen. Den skal dekke over eventuelle sømmer og bærer som regel skofabrikkens merke. Ofte dekker ikke dekkså len hele bindsålen, men bare den bakerste halvdelen. Dette er gjort for at ikke kunden skal bli plaget med dekksåler som løsner og “krøller” seg under tærne.

5 1 3 4 2 6 7 8 1) Overdel 2) Hælkappe 3) Dekksåle 4) Bindsåle 5) Tåkappe 6) Gelenk 7) Hæl 8) Hælflikk 9) Yttersåle 9

...skoens deler Yttersålen

skal ofte være både lett, slitesterk, isolerende og vanntett på samme tid. I tillegg skal den helst være både rimelig og moteriktig.

Yttersålene fremstilles av naturlige eller syntetiske materialer som har sine spesielle egenskaper. Naturmaterialene er lær eller naturgummi, mens de syntetiske er syntgummi, PVC eller PU. Lærsåler stanses ut av vegetabilsk garvet lær. Lærsåler er lette, isolerende og smidige, og mange kunder føler at disse er de beste. Det norske klimaet som ofte er fuktig begrenser bruken noe, men det er vanlig med lærsåler i tøfler og innesko.

Hælen

kan være laget av tre, lær eller syntetiske materialer. Det er også vanlig at hælen støpes inn i yttersålen og følger naturlig med denne.

Hælflikken er et hardt stykke som festes under selve hælen og beskytter den mot slitasje.

5 9 1 3 4 2 6 7 8 1) Overdel 2) Hælkappe 3) Dekksåle 4) Bindsåle 5) Tåkappe 6) Gelenk 7) Hæl 8) Hælflikk 9) Yttersåle

skofabrikkens avdelinger

En skofabrikk består vanligvis av seks avdelinger som samarbeider nært om å fremstille skoen. En vanlig sko gjennomgår over hundre prosesser i de forskjellige avdelingene.

Modellverkstedet

Her skapes idèene som gjøres om til prototyper.

Stanseriet

Her blir de enkelte delene stanset eller skåret ut.

Nåtleriet

Her syes delene sammen til en ferdig overdel - en nåtling.

Pinneriet

Her bindes skoens overdel sammen med bunnen.

Montasjeavdelingen

Her blir bla. yttersålen satt på, lesten trukkket ut.

Finishavdelingen

Her gjøres skoen klar for salg.

...skofabrikkens avdelinger Modellverkstedet

Modellverkstedet er skofabrikkens hjerne. Det er her ideen til skoen blir født. Ideen blir til en skisse inspirert av motens farger, linjer og mate rialer. Det utarbeides gjerne flere forslag med tanke på kundenes ulike ønsker og krav.

Modellforslagene prøves på fabrikkens lester. Det lages mønster som skjæres ut i papir eller tynn kartong. Delene syes sammen og settes på lesten. Noen forslag sorteres bort underveis, da de kan bli for dyre og kompliserte å produsere. De modellene som fabrikken har tro på, blir presentert på messer og utstillinger og solgt til butikkene.

Stanseriet

I stanseriet starte selve produksjonen av skoen. Her blir enkeltdelene i skoen stanset eller skåret ut. De materialene som avdelingen mottar skal utnyttes best mulig. Det skal tas hensyn til materialenes egenskaper og utseende. Alle enkeltdelene blir merket med størrelse før de blir sendt videre til nåtleriet.

Nåtleriet

I nåtleriet blir de utstansede delene i overlæret og fôret sydd sammen til en ferdig overdel, en nåtling.

Oxford Moliere Loafer

...skofabrikkens avdelinger Pinneriet

Pinneriet er fabrikkens hjerte. Det hjelper ikke om modellverkstedet kan skape de fineste modeller eller om nåtleriet syr dem nydelig sammen, hvis ikke denne avdelingen fungerer slik den skal.

Pinneriets oppgave er å gi skoen dens endelige form ved å binde sammen skoens overdel og bunn om en lest. Bindsålen og gelenken festes til lesten ved hjelp av klemmer eller stifter. Overdelen, hvor det på forhånd er festet kapper, fuktes før den settes på lesten. Fuktigheten gjør skinnet mer elastisk og sikrer at overdelen gir etter under pinningen. Overdelen trekkes deretter stramt over lesten før den festes til bindsålen og gelenken med lim, stifter, klemmer eller en kombinasjon av disse tre.

Pinningen skjer ved hjelp av maskiner. Maskinene klarer ikke å gjøre alt i én arbeidsprosess. Det benytters derfor ofte to eller tre maskiner. Bruker man to maskiner, kalles prosessene dobbelt for- og bakpinning. Hvis det derimot er tre maskiner heter prosessen: tå-, side-, og bakpinning.

Bindsålen og overdelen blir deretter slipt på undersiden for å gi best mu lig feste til yttersålen. Til slutt blir skoen tørket slik at den strammer seg rundt lesten.

Eksempler på håndsøm

...skofabrikkens avdelinger Montasjeavdelingen

I montasjeavdelingen blir de siste monteringene gjort før siste finish. Yttersålen blir limt, sydd eller støpt på, eventuell hæl festes og lesten trekkes ut.

Nå har skoen fått sin endelige form. Skoens overdel og bunn er blitt sam let rundt en lest etter de bunningsmetodene fabrikken bruker.

Finishavdelingen

I finishavdelingen gjøres skoen helt ferdig. Dekksålen legges i, løse kan ter og tråder klippes av og eventuelle skolisser tres i. Den ferdige skoen blir til slutt pusset og kontrollert, slik at den ser penest mulig ut når den tas opp av esken.

Slik fremstilles altså skoen på fabrikken. Det er en lang prosess med mange detaljer som krever stor nøyaktighet. Sko blir til gjennom en omfattende prosess. de fleste sko har gått gjennom minst hundre ope rasjoner før de er ferdige. Dette er et godt argument hvis kunden synes skoene er dyre!

bunningsmetoder

En sko består av en overdel og en bunn som må føyes sammen. Denne sammenføyningen skjer etter bestemte bunningsmetoder. Hver bun ningsmetode har sine bestemte kjennetegn og fordeler.

Overdelen må først føyes sammen med bindsålen rundt en lest. Denne prosessen kalles pinning. Yttersålen blir deretter limt, sydd eller støpt på For å lære hvilke kjennetegn og fordeler de ulike bunningssystemene har må du kjenne til de viktigste prosessene i metodene. Vi skal nå gå igjen nom de syv metodene trinnvis.

• Klebet • Weltsydd • Ekte mokkasin • Mokkasinsydd • Sprøytestøpt • California • Randsydd

...bunningsmetoder

Klebing

Dette er den mest vanlige skotypen. Den bevarer form og utseende godt. Sammenføyningene skjer ved at overdelen og bunnen blir limt sammen slik at bindsålen inne i skoen blir uten ujevnheter.

Slik blir en klebet sko til:

• Skoen får sin endelige form i pinneriet og mon tasjeavdelingen. Bindsålen blir festet til lesten ved hjelp av stifter og tilført lim på undersiden.

• Det fuktige overlæret, som på forhånd er iført kapper, strekkes over lesten, bøyes inn under og festes til sålen. Overdelen blir deretter tørket.

• Yttersålen blir limt på. På noen modeller er sålen bredere enn skoens overdel og utstyrt med pynterand.

Den klebede skoen kjennes igjen ved at overde len “forsvinner” inn under bindsålen. En klebet sko holder fasongen godt og varer lenge.

...bunningsmetoder

Weltsydd

Betegnelsen på dette bunningssystemet kom mer av at overlæret blir “veltet”, eller bøyd ut over en såle som er bredere enn lesten. Den spesielle pinningsmåten hvor overdelen festes over, i stedet for innunder bindsålen er alltid samlet med to forskjellige materialer.

Slik blir en weltsydd sko til:

• Bindsåler festes til lesten. Den skiller seg fra andre bindsåler ved at den er bredere enn lesten hele veien rundt.

• Pinningen foregår med søm. Den fuktige overdelen settes over lesten, strammes og festes til bindsålens overside. Hvis yttersålen skal limes på , syes det først en søm gjennom overdelen og bindsålen. Deretter tørkes skoen.

• Yttersålen limes eller syes på. Hvis den skal syes på går sømmen gjennom overdelen, bindsålen og yttersålen.

En weltsydd sko kjennetegnes ved at overdelen og bindsålen kan sees hele veien rundt skoens snitt. Utvendig er det en kraftig søm hele veien rundt.

...bunningsmetoder

Ekte mokkasin

En ekte mokkasin skIller seg fra andre skotyper ved at den mangler bindsåle. Overlæret går hele veien rundt foten og danner bunnen i skoen. Mok kasiner er spesielle sko, både når det gjelder frem stilling og bruk.

• Først syes nåtlingen ferdig av et helt skinnstyk ke. Overdelen danner også bunnen i nåtlingen. Et tekstilstykke syes på innsiden, slik at det vil dekke fotens vrist når skoen tas i bruk. Denne sømmen gjøres for hånd og kalles mokkasinsøm.

• Nåtlingen fuktes og tres på lesten. Etter at den har tørket, blir yttersålen klebet fast.

• I de aller fleste tilfeller blir yttersålen i tillegg sydd fast. Nåtlinger med yttersålen tas av les ten, og yttersålen blir sydd fast med en gjen nomsøm. Skoen blir igjen satt på lesten for å få riktig form. Eventuelle hæler blir satt på.

Du kan kjenne igjen en ekte mokkasin på den ka rakteristiske “fotposen” foran på skoen. Overdelen går hele veien rundt.

Mokkasiner er dyrere enn andre sko, fordi de er mer omstendelige å lage og materialene alltid er av høy kvalitet. Mokkasiner er til gjengjeld svært lette, smidige og behagelige å ha på.

...bunningsmetoder

Mokkasinsydd

Mokkasinsydde sko ser ved første øyekast ut som de ekte mokkasiner.

Skoens overlær går ikke hele veien rundt foten, men bunner i en bindsåler. Mokkasinsydde sko er laget på samme måte som klebet sko. Denne ty pen sko er rimeligere og lettere å produsere, men mangler mykheten og smidigheten til en original mokkasin.

...bunningsmetoder

Sprøytestøpt

Sprøytestøpte sko har såler av myke materialer. Skoene pinnes ikke, de syes i fasong. Dette gir lette, bløte og behagelige sko.

Slik blir en sprøytestøpt sko til:

• Skoen blir fasongsydd i nåtleriet. overdelen syes omhyggelig sammen med en bindsåle av stoff. Skoen har nå fått sin endelige form.

• Overdelen snøres stramt om lesten.

• Sålen støpes på ganske få sekunder, ved at et syntetisk, selvtørkende materiale sprøytes inn i en form. Sålen limes så til overdelen.

En sprøytestøpt såle er laget av PU (polyurethan) som gir en myk og fleksibel såle, godt egnet til sportsbruk.

...bunningsmetoder

California

California-skoen passer til de fleste føtter. Over delen former seg etter foten, fordi den ikke blir strammet over en lest under produksjonen.

Slik blir en California-sko til:

• Skoen får sin fasong i nåtleriet. California-søm men er en sammensying av overdel, bindsåle og sålekant.

• En lest settes i skoen og en mellomsåle blir limt på. Mellomsålen kan være av syntetisk materiale eller kork, som er meget behagelig å gå på. Skjule kanten brettes så ned og festes til mellomsålen.

• Yttersålen blir limt på.

California-skoen er lett å kjenne igjen. Den har alltid en skjulekant, og man kan se sømmen både utvendig og innvendig. innvendig kan du se den i overgangen mellom overdelen og bindsålenstoffet. Utvendig kan søm men sees i overdelen til skjulekanten.

...bunningsmetoder

Randsydd

En randsydd sko er en sko av høy kvalitet. De gode materialene og det omhyggelige forarbeidet en slik bunning krever, sikrer en ekstra sterk sko.

Slik blir en randsydd sko til:

Bindsålen som brukes i en randsydd sko, har en såkalt plirib festet til innersiden. Dette er en liten tekstilkant som overdel og rand skal festes til. Randen er laget av smidig og sterkt lær.

Den fuktige overdelen med hæl- og tåkapper trek kes over lesten og festes til pliriben. Tåpinningen skjer ved hjelp av lim, sidepinningen ved hjelp av klemmer. Bak på skoen, hvor pliriben ikke går, skjer sammenføyningen ved hjelp av lim eller små sting. Deretter tørkes skoen. Bindsømmen fester randen til skoens overdel og bindsåle. Sømmen går gjen nom pliriben, overdelen og randen, og strammer overdelen ytterligere rundt lesten.

Yttersålen blir sydd eller limt på. Når den syes på, skjer dette ved en loddrett søm, gjennom randen og sålen. Denne sømmen kalles avsøm og foregår ved hjelp av såkalte avsymaskiner.

Før yttersålen kommer på, blir skoens bunn jev net ut med en korkmasse som er ettergivende og isolerende. En randsydd sko er ekstra sterk og bevarer formen lenge. Ved bruk danner foten en fotseng som er 100 % tilpasset brukeren.

skoens materialer

Skinn & lær

Det er ingen tilfeldighet at skinn og lær er de mest brukte og populære materialene i en sko. Materialene er både holdbare og smidige samtidig som de “puster”. Vi kaller dem levende matereialer.

De mest brukte skinntypene i sko er chevreaux, bokskalv, nappa, semsket skinn, nubuck, lakk, spalt og ruspalt. Hver skinntype har spesielle egen skaper som følge av hvilke dyr de kommer fra og hvilke garveprosesser de har vært gjennom.

Å garve vil si å behandle råhud slik at de kan brukes i f.eks. skoproduk sjon. Garvingen er med på å gi skinn- og lærmarerialene deres spesielle egenskaper. Det finnes flere måter å garve på, noe som gjør at det finnes mange skinntyper.

Skinn og lær brukes hovedsakelig i skoens overdel. Materialene kan også brukes i bind- og yttersåler, men på grunn av vårt fuktige klima er dette hovedsakelig tilfellet i tøfler og innesko og sko som hovedsakelig brukes ute i sommerhalvåret.

Materialforbruk: Damesko: Ca 1,5 - 2,5 ft 2 . Høye støvletter: Ca 6 - 7 ft 2 . Størrelse på skinn varierer fra 40 - 50 ft 2 på ku/okse til ca 2 - 3 ft 2 på lam.

...skoenes materialer Tekstiler

Med tekstiler mener vi plantefibrene bomull, lin, natursilke og ull, og di verse kunstfibre. Tekstil gir lette og behagelige sko. Fibrene kan brukes i skoens overdel og bindsåle. På tøfler som mangler yttersåle, kan fibrene danne hele bunnen i skoen. Dette er vanlig på tykke filttøfler.

Syntetiske materialer

Den teknologiske utviklingen har ført til at overlær i fottøy produseres av en rekke syntetiske materialer som tidligere ikke fantes. syntetiske mate rialer kan lages i mange former og farger. De er mer moteriktige, lette å vedlikeholde og billigere å fremstille enn natur og tex- materialer.

I syntetiske såler brukes hovedsakelig syntetisk gummi, PU (polyurethan), PVC, og TR (thermo rubber). Dette er fabrikkfremstilte, syntetiske gum mityper. Såler av gummi og PU er som oftest myke. Såler av PVC er harde, mens såler av TR gjerne er middels myke, avhangig av hvilke stoffer som bruker i produksjon.

PVC (polyvinyl chloride) baserte overlær er billig, men tåler veldig dårlig kulde.

PU (polyurethane) baserte overlær er litt dyrere, det tåler 30 - 40 minus grader. Den ser ut og føles som skinn. Det brukes ofte med en microfiber backing.

garving

Å garve betyr å behandle råhud. Alle skinn og lærmaterialer som brukes i skoproduksjon, er på forhånd garvet slik at de oppfyller skofabrikkens øn sker og krav med hensyn til farge, styrke og tykkelse.

Garveprosessen tilfører hudene egenskaper som gjør de velegnet til sko produksjon. Den gjør at skinnet ikke oppløses i vann. Skinnet bevarer sin naturlige smidighet og evne til å puste.

I mange tilfelle bruker vi begrepene huder, skinn og lær om hverandre. Hu der er betegnelsene på ugarvede materialer. Hudene fremstilles av råhuder. Råhudene er bygget opp av to lag: Overhuden, som blir fjernet, og lærhu den. Lærhudens ytterside kalles narven eller narvsiden. I narven kan avtryk ket fra hårlaget sees som et bestemt mønster, et såkalt narvbilde. Skinn og lær er huder som er garvet. Vanligvis kalles de tynne utgavene skinn, og de tykkere lær.

Garvingen er delt opp i flere prosesser som alle har betydning for den fer dige skoen. Ulike avdelinger tar seg av de forskjellige prosessene: På råva relageret oppbevarer råhudene, konservert med salt. Kalkhuset forbereder råhudene til garveprosessen, blandt annet ved å fjerne hår fra narvsiden og fett fra kjøttsiden. Garveavdelingen forvandler deretter råhudene til lær og skinn gjennom garveprosesser. Etter garvingen blir skinnene farvet og bløtgjort. Finish-avdelingen gjør skinnene helt ferdig blant annet gjennom sliping, lakking, dekorering og impregnering.

Fettkjertler Svettekjertler Hår Overhud Paillarlag Strekkretningen på hud (pilene viser retningen med minst strekk) Lærlag Retikularlag Underhud Fettceller

...garving

Garveprosesser

Selve garvingen skjer i store tromler som roterer. Hudene ligger i tromlene i flere døgn i en blanding av garvestoff og vann. Gar vestoffet binder seg til fibrene. Det finnes en rekke ulike proses ser for garving som benytter ulike garvestoffer. Garving prepare rer en hud slik at den i fuktig tilstand ikke råtner og i tørr tilstand har den råe hudens styrke smidighet og bøyelighet og er evt. vanntett.

Mineralsk garving (kromgarving)

Dette foregår som regel med krom som garver uten å fylle, det vil si “mette” skinnet. Mineralsk garving gjør skinnene myke og smidige. De aller fleste overlær er derfor garvet på denne måten. Garveavdelingen bruker ca. fire uker på å fremstile slike skinn.

Vegetabilsk garving

Garvestoffene i denne prosessen er naturlige og kommer fra trær og bus ker. Eik, kastanje, quebrachoe og mimosa er de mest brukte. Prosessen gjør skinnene kraftige og sterke. Garveprosessen tar rundt åtte uker, noe som gjør skinnene en god del dyrere enn mineralsk garvet skinn.

Semikrom garving

Her brukes først mineralsk, siden vegetabilsk garvestoff. Dette gir smidige skinn.

Syntetisk garving

Garvestoffene er syntetisk fremstilt i laboratorier, de fleste som fabrikk hemmeligheter. Stoffene kan ha de samme egenskapene som naturgar vestoffer.

Kombinasjongarving

Her blander garveavdelingen naturlige og syntetiske garvestoffer

...garving

Skinntyper

Det finnes mange forskjellige skinn- og lærtyper. Materialenes kvaliteter og egenskaper avhenger av hvilke dyr hudene kommer fra, og hvilke gar veprosesser de er behandlet med.

Chevereaux

er laget av gjeteskinn. Skinnet er krom- eller vegetabilsk gar vet og gjennomfarvet. Det er tynt, mykt og lekkert.

Bokskalv

fremstilles av kalveskinn som er kromgarvet og gjennomfarget. Skinnet er mykt og har sitt naturlige vakre narvbilde.

Cordovan

er kostbart skinn fra bakparten av hest. Denne type skinn er oftest vegetabilsk garvet.

Nappa

er tynne kveghuder, gjet- og lammeskinn. Nappa er krom- eller vegetabilsk garvet og alltid gjennomfarvet. Narvsiden er slipt og har en fløyelsmyk overflate.

Semsket skinn

kan være laget av tynne, kromgarvede geit-, kalv- eller svi neskinn. De brukes med den slipte kjøttsiden som rettside. Dette er myke, tynne skinn med en nesten fløyelsaktig overflate.

Nubuk

lages av lette kveghuder eller kalveskinn. Det kromgarvede skin net er bleket eller gjennomfarget. Narvsiden er slipt og får en fløyelsmyk overflate.

Lakk

er kveghuder, geit- og kalveskinn som er påført en tynn lakkhinne etter garving. Lakken sprayes eller legges på som lakkfolie.

Spalt

lages av kraftige krom- eller vegetabilsk garvede huder som er spal ter (delt).

1. Kjernene / krupong 2. Frampart 3. Hals 4. Ben 5. Side 6. Buk

...garving

Fôr Skinn:

Kveg, geit, sau, svin

Tekstil:

Bomull, lin, ull, natursilke

Kunstfibre:

Polyester, polyamid, polyetylen, nylon, ect.

Syntetisk:

PU, PVC. Gortex og sympatex osv. er den egen folie som ligger mellom overlæret og fôret

Klaveness bruker disse fôrene:

• Kalveskinn • Pig skinn • Bomull m/foam

Hælkappe fôr

• Aqualine (nonvoven polymid) • Coverlining (60% nylon / 40% polyuretan)

skopleie

Selv om skoens overlær er omhyggelig ferdiggjort på garveavdelingen og fabrikken, krever skoen pleie for å holde seg pen og behagelig.

Skinn blir stivt og matt av støv og vann og må derfor beskyttes. Sko skal impregneres og pusses FØR de tas i bruk.

Til nesten alle skinn kan man bruke vanlig skokrem. Det kan likevel være lurt å prøve kremen på et lite synlig sted først, slik at man ser virkningen på skoens farge.

Semsket skinn skal børstes der det er slitt eller støvete.

Støvete sko skal alltid renses omhyggelig og forsiktig. Våte sko skal vaskes med rent vann før skoene settes til tørking, gjerne fylt med oppsugende papir. Sko skal aldri tørkes på radiator, ved ovner, eller ved å sette skoene på gulv med varmekabler. Da kan skinnet sprekke. Tørking skal skje i rom temperatur.

Aller viktigst er det at skoen får hvile. Dette er både hygenisk og bespa renede for skoen. Kunden skal alltid gjøres oppmerksom på at sko ikke har godt av å brukes flere dager i strekk.

Det er en fordel å bruke innleggssåler i sko. Disse beskytter skoen, suger opp fuktighet og kan vaskes med jevne mellomrom. Når skoen skal hvile, bør sålen tas ut slik at den og skoen blir ordentlig utluftet.

...skopleie

• Rengjør skoene etter bruk, og sett dem regel messig inn med skokrem.

• Impregnering er viktig for sko som utsettes for skiftende vær og føre. Jo mer skoene brukes og utsettes for fuktighet og skitt, jo oftere bør de impregneres.

• Sko med lærsåler trenger næring, også før de tas i bruk. Sett sålene inn med fett en gang i blandt.

• Bruk skoblokker eller papir i skoene når de ikke er i bruk – det bidrar til å bevare skoenes fasong.

• Bruk skohorn for å ikke ødelegge hælkappene.

• Knytt lissene opp og igjen når du tar skoene av og på, så hælkappen ikke blir ødelagt og skoene sitter som de skal. Skift hælflikken i tide, slik at ikke selve hælen blir ødelagt.

ordliste

Anilinfarvet: Skinnet er gjennomfarvet og beholder overflatestrukturen.

Avsøm: Beksøm: Bokskalv: Bunningsmetode: Måten bunnen til en sko er festet til overdelen.

Bindsåle: Innersålen som bevarer skoens fasong og binder sammen skoens overdel og bunn.

Dekkfarvet: Fettlær: Garving: Farven spøytes på overflaten og dekker eventuelle feil i narven.

Overlær som er sterk impregnert med fett.

Konserveringsprosesser som skinnet må gjennomgå før det kan bearbeides videre til f.eks. skotøy. Uten vil skinnet råtne.

Gelenk: Goodyear: Huder: Feste av yttersålen på skoen. Kalles også sålesøm.

Beslektet med randsøm, men bindsømmen er synlig og en eventuell rand ligger utenpå.

Glatt, mykt kalveskinn som ikke blir slipt på overflaten.

Gjenstand av stål, tre, plast o.l. som stiver opp partiet fra hælen og frem til fotballen. Ligger mellom yttersålen og bindsålen.

Randsydd (good year weltet) Skinn og lær som ikke er garvet.

Hælflikk: Hælflikking: Hælkappe: Kjøttsiden: Kromgarving: Slitelaget på hælen.

Utskifting av slitte flikk Innlegg mellom overlær og fôr. Brukes for å gi hælen god støtte.

Baksiden på huden, inn mot kjøttet på dyret.

Behandling av lær med kromsalter. Garvemetoder som gir smidig og motstandsdyktig overlær. Kjennetegnes ved blågrønn snitt farve.

...ordliste

Lest: Modell av foten som bestemmer formen på skoen. Tidligere laget av tre, i dag gjerne laget av kunststoff.

Lestekrok: Metallrik som brukes for å trekke lesten ut av ferdig sko.

Mokkasin: Indiansk fottøy som kom til Europa ca. 1650.

Narvsiden: Hårsiden på huder og skinn, motsatt av kjøttside.

Nåtling: Overdel: Pinneriet: De utskårne overlærsdelene sydd sammen.

Overlæret og fôret.

Polido: Plirib: Råhud: Der fottøy pinnes. d.v.s. at overlæret strekkes over lesten.

Lær som har vært utsatt for spesiell behandling for å oppnå en maksimalt blank overflate. Utføres på flere måter.

En tekstilrand under sålen brukt i bl.a. randsydde sko Skoblokk: Skohorn: Betegnelsen på huder hvor hår og fett er blitt fjernet.

Form av tre, metall eller kunststoff som settes i fottøy når det ikke er i bruk, for å holde fasong.

Hjelpemiddel for å føre foten ned i skoen uten å tråkke ned hælkappen.

Støvelknekt: Hjelpemiddel for å ta av sko.

Velour: Kjøttsiden som er slipt ligner på nubuk, men der er det narvsiden som er slipt.

Vendtsøm: Damesko sydd på vrangen og vendt.

Visumeter: Fotmål.