Transcript Dopinglista 2011 - Antidoping Norge

Dopinglista 2011
Norsk oversettelse av WADAs Prohibited List 2011. Ved tvil om tolkning er det WADAs
engelske versjon som gjelder.
Denne dopinglista er gjeldende fra 1. januar 2011.
Alle forbudte stoffer skal betraktes som ”spesifiserte substanser” unntatt stoffer i
dopinggruppene S1, S2.1-S2.5, S4.4 og S6.a, og de forbudte metoder M1, M2 og M3.
I. Stoffer og metoder som er forbudt både i og utenfor konkurranse
Nærmere opplysninger om stoff, virkning og forbud finnes ved å klikke på aktuell gruppe
under.
Forbudte stoffer
S0. Ikke godkjente stoffer (stoffer i eksperimentell/klinisk utprøvende fase)
S1. Anabole stoffer
S2. Peptidhormoner, vekstfaktorer og relaterte substanser
S3. Beta2-agonister
S4. Hormonantagonister og modulatorer
S5. Diuretika (vanndrivende midler) og andre maskeringsmidler
Forbudte metoder
M1. Forbedring av oksygenopptak/oksygentransport
M2. Kjemisk og fysisk manipulasjon
M3. Gendoping
II. Stoffer og metoder som er forbudt i konkurranse
I tillegg til kategoriene S1-S5 og M1-M3 definert over, er også følgende grupper forbudt i
konkurranse:
S6. Stimulerende midler
S7. Narkotiske stoffer
S8. Cannabis (cannabinoider)
S9. Glukokortikoider
III. Stoffer som er forbudt innenfor enkelte idretter
P1. Alkohol
P2. Betablokkere
S0. Ikke godkjente stoffer (stoffer i eksperimentell/klinisk utprøvende fase)
Denne gruppen skal favne misbruk av stoffer i prestasjonsfremmende øyemed som ikke
inngår i noen av de andre gruppene (S1-S9) og som ikke er godkjent for markedsføring og
salg av legemiddelmyndigheter i noe land. Dette vil i praksis inkludere stoffer som er i en
eksperimentell/utprøvende fase (preklinisk eller klinisk utprøvingsfase) som ledd i utvikling av
nye legemidler. Disse stoffene vil være forbudt både i og utenfor konkurranse.
S1. Anabole stoffer
Alle stoffene under punkt 1 og 2 er forbudt, stoffene er forbudt både i og utenfor konkurranse.
1. Anabole androgene steroider (AAS)
a) Eksogene* anabole androgene steroider inkluderer:
1-androstendiol (5a-androst-1-en-3b,17b-diol), 1-androstendion (5a-androst-1-en-3,17-dion),
bolandiol (19-norandrostendiol), bolasteron, boldenon, boldion (androsta-1,4-dien-3,17-dion),
calusterone, clostebol, danazol (17a-ethynyl-17b-hydroksyandrost-4-eno[2,3-d]isoxazol),
dehydroklormetyltestosteron (4 -chloro-17b-hydroksy-17a-metylandrosta-1,4-dien-3-on),
desoxymetyltestosteron (17a-metyl-5a-androst-2-en-17b-ol), drostanolon, etylestrenol (19nor-17a-pregn-4-en-17-ol), fluoksimesteron, formebolon, furazabol (17b-hydroksy-17a-metyl5a-androstano[2,3-c]-furazan), gestrinon, 4-hydroksytestosteron (4,17b-dihydroksyandrost-4en-3-on), mestanolon, mesterolon, metandienon (17b-hydroksy-17a-metylandrosta-1,4-dien3-on), metenolon, metandriol, metasteron (2a,17a-dimetyl-5a-androstan-3-on-17b-ol),
metribolon (metyltrienolon, 17b-hydroksy-17a-metylestra-4,9,11-trien-3-on), metyldienolon
(17b-hydroksy-17a-metylestra-4,9-dien-3-on), metyl-1-testosteron (17b-hydroksy-17a-metyl5a-androst-1-en-3-on), metylnortestosteron (17b-hydroksy-17a-metylestr-4-en-3-on),
metyltestosteron, miboleron, nandrolon, 19-norandrostenedion (estr-4-en-3,17-dion),
norboleton, norclostebol, noretandrolon, oksabolon, oksandrolon, oksymesteron,
oksymetolon, prostanozol (17b-hydroksy-5a-androstano[3,2-c]pyrazol), quinbolon,
stanozolol, stenbolon, 1-testosteron (17b-hydroksy-5a-androst-1-en-3-on),
tetrahydrogestrinon (18a-homo-pregna-4,9,11-trien-17b-ol-3-on), trenbolon og andre stoffer
med lignende kjemisk struktur eller lignende biologisk(e) effekt(er).
b) Endogene** anabole androgene steroider når de administreres eksogent (dvs. gis
utenfra):
androstendiol (androst-5-en-3b,17b-diol), androstendion (androst-4-en-3,17-dion),
dihydrotestosteron (17b-hydroksy-5a-androstan-3-on), prasteron (dehydroepiandrosteron,
DHEA), testosteron, og de følgende metabolitter og isomere former:
5a-androstan-3a,17a-diol, 5a-androstan-3a,17b-diol, 5a-androstan-3b,17a-diol, 5aandrostan-3b,17b-diol, androst-4-en-3a,17a-diol, and¬rost-4-en-3a,17b-diol, androst-4-en3b,17a-diol, androst-5-en-3a,17a-diol, androst-5-en-3a,17b-diol, androst-5-en-3b,17a-diol, 4androstendiol (androst-4-en-3b,17b-diol), 5-androstendion (androst-5-en-3,17-dion), epidihydrotestosteron, epitestosterone, 3a-hydroksy-5a-androstan-17-on, 3b-hydroksy-5aandrostan-17-on, 19-norandrosteron, 19-noretiocholanolon.
* Uttrykket eksogene brukes for å beskrive stoffer som ikke kan produseres naturlig i
kroppen.
** Uttrykket endogene brukes for å beskrive stoffer som kan produseres naturlig i kroppen
(kroppsegne stoffer). Alle de endogene (kroppsegne) anabole androgene steroidene (AAS),
samt deres metabolitter (= omdannelsesprodukter) og isomere former regnes nå som kjente.
2. Øvrige anabole stoffer inkluderer, men er ikke begrenset til:
Clenbuterol, selektive androgenreseptor modulatorer (SARM'er), tibolon, zeranol, zilpaterol.
Medisinsk fritak
Denne gruppen stoffer (S1) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk
fritak må følges. Alle utøvere, uavhengig av nivå, skal søke om medisinsk fritak for bruk av
stoffer i denne gruppen som ledd i medisinsk behandling.
Bruk og virkninger
Androgene anabole steroider (AAS) misbrukes i idretten fordi slike stoffer fører til økt
muskelmasse og styrke, og kan gi økt aggressivitet. I medisinsk sammenheng kan denne
type stoffer benyttes som ledd i behandlingen av f.eks. vekstforstyrrelser, terminal sykdom,
aplastiske anemier (alvorlige former for blodmangel), etc.
AAS gir mange bivirkninger og disse kan klassifiseres som fysiske, psykiske og sosiale
bivirkninger.
De fysiske bivirkningene kan være redusert fertilitet (fruktbarhet), redusert testikkelvolum,
impotens, prostataforstørrelse, gynekomasti (brystutvikling hos menn), hårtap, leverskader,
økt risiko for hjerte-kar sykdom (bl.a. hjerteinfarkt), polycytemi (for mange røde blodlegemer),
økt risiko for blodpropp, hudforandringer (betydelig akne, strekkmerker, pigmentforandringer
etc), væskeretensjon (økt mengde væske i kroppen), sene- og muskelskader, og
vekstforstyrrelser (kan gi redusert slutthøyde ved bruk før puberteten pga. lukking av
epifyseskivene/vekstsonene i knoklene). Hos kvinner kan ses menstruasjonsforstyrrelser og
redusert fertilitet, økt kroppsbehåring/skjeggvekst, mannlig form for hårtap/skallethet, dypere
stemme og økt maskulinisering/virilisering. Ellers stort sett de samme generelle effektene
som hos menn.
De psykiske bivirkningene kan være alt fra milde til alvorlige og inkluderer eufori (følelse av
velbefinnende), irritabilitet, store humørsvingninger, aggressivitet, depresjoner, psykoser og
abstinenslignende plager. De sosiale bivirkningene kan være assosiert med risikoadferd
som økt sigarett-, alkohol- og narkotikamisbruk og voldelig adferd.
De selektive androgenreseptor modulatorene (SARM'ene) er implementert i denne gruppen.
Dette er en ny klasse av ikke-steroide stoffer med anabol effekt. De er således kjemisk helt
ulike de tradisjonelle anabole androgene steroidene (AAS), men kan likevel binde seg til
androgenreseptoren ("testosteronreseptoren") i kroppens celler og utøve anabole
egenskaper. De har en noe forskjellig bivirkningsprofil i forhold til AAS, og synes i mindre
grad å påvirke prostata, talgkjertler i huden og hypofysen enn de anabole androgene
steroidene.
For kommentarer til analyseverdier i denne gruppen henvises til WADA’s tekniske
dokumenter vedrørende dette (teknisk dokument MRPL).
S2. Peptidhormoner, vekstfaktorer og relaterte substanser
Følgende stoffer er forbudt, inkl. andre stoffer med liknende kjemisk struktur eller liknende
biologisk effekt, og deres utløsende/frigjørende faktorer. Stoffene er forbudt både i og utenfor
konkurranse:
1. Erytropoiesestimulerende agens ( f. eks. erytropoietin (EPO), darbepoietin (dEPO),
hypoksi-induserbar faktor (HIF) stabilisatorer, metoksypolyethylenglycol-epoetin beta
(CERA), peginesatide (Hematide)
2. Choriongonadotropin (CG, = “graviditetshormonet”) og luteiniserende hormone (LH) hos
menn
3. Insuliner (inkluderer også kort- og langtidsvirkende insulinanaloger)
4. Kortikotropiner
5. Veksthormon (GH), fibroblast vekstfaktorer (FGFs), hepatocytt vekstfaktor (HGF),
insulinlignende vekstfaktor-1, mekano-vekstfaktorer (MGFs), platederivert vekstfaktor
(PDGF), , vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) og samt enhver annen vekstfaktor som
påvirker syntese/nedbryting av muskel-, sene- eller ligamentproteiner, vaskularisering
(nydannelse av blodkar), energiforbruk, regenerativ kapasitet (tilhelingskapasitet) eller
fibertype.
I tillegg til det ovennevnte omfattes også andre stoffer med liknende kjemisk struktur eller
liknende biologisk(e) effekt(er).
Medisinsk fritak
Denne gruppen (S2) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk fritak må
følges. Alle utøvere, uavhengig av nivå, skal søke om medisinsk fritak for bruk av stoffer i
denne gruppen.
Bruk og virkninger
Erytropoietin (EPO) og ulike EPO-analoger/-varianter øker kroppens egenproduksjon av
røde blodlegemer og benyttes i behandlingen av pasienter med alvorlig blodmangel. Det er
kjent at EPO mis¬brukes i utholdenhetsidretter hvor det er gunstig med høy
hemoglobinkonsentrasjon ("høy blodprosent") som øker den aerobe kapasiteten. Bruk av
EPO er farlig pga. høy risiko for blodpropp, spesielt ved væsketap (dehydrering).
CERA (”continuous erythropoietin receptor activator”) virker i hovedsak som EPO og NESP nemlig ved å stimulere produksjonen av røde blodlegemer i benmargen slik at
oksygentransportkapasiteten og dermed aerob kapasitet øker. Det finnes et legemiddel på
det norske markedet som inneholder dette, nemlig MIRCERA. Virkestoffet i MIRCERA er
metoksypolyethylenglycol-epoetin beta, og er en kontinuerlig aktivator av erytropoetin
reseptoren (CERA = ”continuous erythropoietin receptor activator”). CERA påvirker derved
EPO-reseptoren på en noe annerledes måte enn EPO og NESP, dvs påvirker reseptoren
over et lenger tidsrom og trenger derfor ikke å doseres så hyppig (ca. en gang månedlig).
Dette bidrar også til at CERA har en relativt lang halveringstid.
Gonadotropinene LH og hCG brukes i medisinsk sammenheng for å stimulere
follikkelmodning og eggløsning hos kvinner, i behandlingen av sterilitet både hos kvinner og
menn, og ved forsinket pubertet hos menn. LH og hCG kan føre til økt egenproduksjon av
androgener (testosteron) hos menn. Bruk av LH, hCG og stoffer med liknende virkning
vurderes derfor hos menn på samme måte som bruk av testosteron. LH og hCG er forbudt
kun for menn både i og utenfor konkurranse.
Insulin brukes i medisinsk sammenheng til behandling av pasienter med diabetes. Insulin har
anabole (vevsoppbyggende) egenskaper og er et meget potent (kraftigvirkende) hormon som
svært effektivt senker blodsukkeret. Misbruk kan således føre til matthet, sultfølelse,
kaldsvetting, kramper, bevisstløshet og død. Det er svært liten margin mellom ønsket effekt
og alvorlige, potensielt fatale effekter.
Kortikotropiner misbrukes for å øke kroppens egenproduksjon av glukokortikoider (i
hovedsak kortisol fra binyrebarken) for å oppnå disse stoffenes stimulerende og ev.
antiinflammatoriske (betennelsesdempende) effekt. Bruk av kortikotropiner vurderes derfor
på linje med oral, rektal, intramuskulær eller intravenøs bruk av glukokortikoider (S9).
Kortikotropiner brukes medisinsk kun til diagnostiske formål.
Veksthormon (hGH) benyttes i medisinsk sammenheng til behandling av barn med redusert
vekst pga. nedsatt eller opphevet egenproduksjon, og til voksne med symptomgivende
veksthormonmangel. Misbruk kan medføre risiko for vekstforstyrrelser. Bivirkninger kan være
væskeretensjon (økt mengde væske i kroppen), leddsmerter, muskelsmerter, økt svetting, fet
hud, hirsutisme (økt kroppsbehåring), økt blodsukker og økt risiko for utvikling av diabetes
(sukkersyke), hypertensjon (høyt blodtrykk), hjerte/kar-sykdom, visceromegali (økt størrelse
av indre organer), akromegali (symptomkompleks ved økt mengde veksthormon i blodet) og
økt cancerrisiko (spesielt kreft i mage-tarm).
Insulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1) og mekano-vekstfaktorer (MGFs) har mange
tilsvarende effekter som veksthormon og bruk av disse vurderes derfor på samme måte som
bruk av veksthormon (hGH). Nytt på listen for 2010 er at det i tillegg til disse også nevnt en
del andre vekstfaktorer med navns nevnelse. Punktet utvides ved angivelsen at enhver
annen vekstfaktor med tilsvarende effekt(er) som angitt under S2.5 også er inkludert.
S3. Beta-2 agonister
Følgende stoffer er forbudt, stoffene er forbudt både i og utenfor konkurranse:
Alle beta-2 agonister (inkluderer både D- og L-isomere former av stoffene der dette er
relevant) er forbudt både i og utenfor konkurranse unntatt inhalasjon av salbutamol
(maksimumdose på 1600 mikrogram per 24 timer) og salmeterol brukt i godkjente
terapeutiske doser.
Grenseverdi i urin
Dersom laboratoriet rapporterer en konsentrasjon av salbutamol større enn 1000 nanogram
pr. milliliter, vil dette ikke anses å være terapeutisk bruk av stoffet og vil vurderes som et
mistenkelig analytisk resultat (”adverse analytical finding”) hvis ikke utøveren viser, ved å
gjennomføre en kontrollert farmakokinetisk studie, at det unormale resultatet var en
konsekvens av terapeutisk bruk (maksimum 1600 mikrogram per 24 timer) av inhalert
salbutamol.
Medisinsk fritak
Begrensninger i forbud
Det må foreligge medisinsk fritak for bruk av alle beta-2 agonister som ledd i medisinsk
behandling unntatt for salbutamol (maksimumdose på 1600 mikrogram per 24 timer) og
salmeterol til inhalasjon i godkjente terapeutiske doser.
Hva utøver må sende inn av fritaksdokumentasjon, avhenger av utøvers nivå og
bestemmelser fattet av Antidoping Norge.
S4. Hormonantagonister og modulatorer
Følgende klasser av antiøstrogene midler er forbudt både for kvinner og menn, stoffene er
forbudt både i og utenfor konkurranse:
1. Aromatasehemmere som inkluderer, men ikke begrenses til aminoglutetimid, anastrozol,
androsta-1,4,6-trien-3,17-dion (androstatriendion), 4-androsten-3,6,17-trion (6-oxo),
eksemestan, formestan, letrozol og testolakton.
2. Selektive østrogenreseptormodulatorer (SERMer) som inkluderer, men ikke er begrenset
til raloksifen, tamoksifen og toremifen.
3. Andre antiøstrogene substanser som inkluderer, men ikke er begrenset til klomifen,
cyklofenil og fulvestrant.
4. Stoffer som modifiserer myostatinfunksjon(er) inkluderer, men er ikke begrenset til:
myostatininhibitorer.
Bruk, virkninger og fritak
Antiøstrogene midler brukes blant annet for å hindre brystkjertelvekst hos menn
(gynekomasti) som misbruker anabole androgene steroider (AAS).
Hos kvinner brukes denne gruppen stoffer bl.a. i behandlingen av brystkreft og til forebygging
av osteoporose (benskjørhet). Disse stoffene er forbudt for begge kjønn både i og utenfor
konkurranse. Bakgrunnen for dette er at antiøstrogene midler, spesielt aromatasehemmerne,
er vist å kunne øke androgennivåene (dvs. nivåene av mannlige kjønnshormoner) hos
kvinner. Det kan således være muligheter for at disse stoffene kan gi prestasjonsforbedrende
effekt hos kvinner.
Medisinsk bruk av stoffer i denne gruppen (S4) er gjenstand for medisinsk fritak, både for
kvinner og menn.
Hva utøver må sende inn av fritaksdokumentasjon avhenger av utøvers nivå.
S5. Diuretika (vanndrivende midler) og andre maskeringsmidler
Maskeringsmidler er forbudt, både i og utenfor konkurranse.
Dette inkluderer følgende stoffer:
Vanndrivende midler (diuretika), desmopressin, plasmavolumutvidere (f.eks. glycerol samt
intravenøs administrering av albumin, dekstran, hydroksyetylstivelse og mannitol),
probenecid og andre stoffer med tilsvarende biologisk(e) effekt(er).
Vanndrivende midler (diuretika) som er forbudt inkluderer:
Acetazolamid, amilorid, bumetanid, kanrenon, klortalidon, etakrynsyre, furosemid,
indapamid, metolazone, spironolakton, tiazider (f.eks. bendroflumetiazid, klorotiazid,
hydroklorotiazid), triamteren og andre stoffer med tilsvarende kjemisk struktur eller
biologisk(e) effekt(er) (unntatt drospirenon, pamabrom og lokal bruk av dorzolamid og
brinzolamid, som ikke er forbudt).
Bruk, virkninger og fritak
Dette er stoffer som potensielt kan hemme utskillelsen av forbudte stoffer eller øke
urinproduksjonen slik at konsentrasjonen av forbudte stoffer i urinen fortynnes for derved å
skjule nærvær av disse stoffene i en dopingprøve, eller som kan endre hematologiske
parametere. Stoffene er forbudt både i og utenfor konkurranser.
Medisinsk bruk av stoffer i denne gruppen (S5) er gjenstand for medisinsk fritak.
Bruk i og utenfor konkurranse av enhver mengde av et stoff med grenseverdi i urin (f. eks.
salbutamol, morfin, katin, efedrin, metylefedrin og pseudoefedrin) kombinert med et
diuretikum eller annet maskeringsmiddel krever fritakssøknad. Det kreves innvilget fritak
både for stoffet med grenseverdi og for bruk av diuretikum/maskeringsmiddel. Dette gjelder
selv om stoffet med grenseverdi i urin ligger under aksepterte grenseverdier.
Glycerol er angitt i listen og er forbudt både ved intravenøs og ved peroral administrering
(dvs. gjennom munnen).
Hva utøver må sende inn av fritaksdokumentasjon avhenger av utøvers nivå.
S6. Stimulerende midler
Forbudt i konkurranse.
Alle stimulerende midler (inkludert deres D- og L-isomere former hvor relevant) er forbudt,
unntatt imidazol-derivater til lokal bruk (f. eks. slimhinneavsvellende nesedråper som Iliadin,
Naso, Nazaren, Otrivin, Rhinox, Xolin, Zymelin etc) og de stimulerende midlene som er
inkludert på overvåkingslisten*.
De stimulerende midlene inkluderer:
a. Ikke-spesifiserte stimulerende midler
Adrafinil, amfepramon, amifenazol, amfetamin, amfetaminil, benfluorex, bensfetamin,
benzylpiperazin, bromantan, cropropamid, crotetamid, dimetylamfetamin, etilamfetamin,
famprofazon, fendimetrazin, fenetyllin, fenfluramin, fenkamin,fenmetrazin, fenproporeks,
fentermin, 4-fenylpiracetam (carphedon), furfenoreks, klobensoreks, kokain, mefenoreks,
mefentermin, mesokarb, metamfetamin (D-), p-metylamfetamin, metylendioksiamfetamin,
metylendioksimetamfetamin, modafinil, norfenfluramin, prenylamin, prolintan.
Et stimulerende middel som ikke er distinkt nevnt i denne seksjonen er et spesifisert middel.
b. Spesifiserte stimulerende midler
Adrenaline**, efedrin****, etamivan, etilefrin, fenbutrazat, fencamfamin, fenprometamin,
heptaminol, isomethepten, katin***, levmetamfetamin, meclofenoxat, metylefedrin****,
metylfenidat, metylheksaneamin (dimetylpentylamin), niketamid, norfenefrin, octopamin,
oxilofrin, parahydroksiamfetamin, pemolin, pentetrazol, propylhexedrin, pseudoefedrin*****,
selegilin, sibutramin, stryknin, tuaminoheptan og andre stoffer med liknende kjemisk struktur
og liknende biologisk(e) effekt(er).
* Følgende stoffer er inkludert på overvåkingslisten for 2010: bupropion, koffein, fenylefrin,
fenylpropanolamin, pipradol, pseudoefedrin (mindre enn (<) 150 mikrogram per ml) og
synefrin. Disse er ikke forbudte stoffer, men vil bli testet for i konkurransesammenheng.
** Adrenalin assosiert med lokalanestesi eller ved lokal administrering (f. eks. i nesen eller i
øynene) er ikke forbudt.
*** Katin er forbudt når urinkonsentrasjonen er større enn 5 mikrogram per milliliter.
**** Både efedrin og metylefedrin er forbudt når urinkonsentrasjonen er større enn 10
mikrogram per milliliter.
***** Pseudoefedrin er forbudt når dets konsentrasjon i urin er større enn (>) 150 mikrogram
per ml
Medisinsk fritak
Denne gruppen stoffer (S6) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk
fritak må følges. Alle utøvere, uavhengig av nivå, skal søke om medisinsk fritak for bruk av
stoffer i denne gruppen.
Denne gruppen er nå inndelt i ikke-spesifiserte (S6.a) og spesifiserte stoffer (S6.b). Dette er
gjort på grunnlag av en grundig gjennomgang av flere forhold, bl.a. stoffenes potensial for
prestasjonsøkning, kalkulert helserisiko, bruk i medisinske produkter, legal tilgjengelighet,
grad av lovlig bruk/misbruk, potensial for avhengighet, historikk/potensial for misbruk i
idretten, sannsynligheten for å få det godkjent ved eventuell fritakssøknad og sannsynlighet
for bruk i ikke-doping øyemed etc. Som tidligere nevnt kan spesifiserte stoffer i enkelte
tilfeller gi grunnlag for redusert sanksjon/straff avhengig av omstendighetene for inntak, og
regelverket gir derved muligheter for økt differensiering av straffeutmålingen i visse tilfeller.
Overvåkinglisten* for 2011 inneholder også noen stimulerende midler som ikke er forbudt,
men der trender i bruk av disse stoffene registreres.
Pseudoefedrin ble re-introdusert på dopinglisten i 2010 (forbudt frem til 2003 – deretter har
det vært på overvåkingslisten). På grunn av økende bruk av pseudoefedrin i høyere doser de
senere årene, ble det besluttet å re-introdusere pseudoefedrin på dopinglisten for 2010, men
med en terskelverdi i urin på 150 mikrogram per milliliter. Dette gjelder videre i 2011.
Pseudoefedrin inngår i en del legemidler i utlandet, men ikke i Norge.
NB! Pseudoefedrin vil fremdeles inngå på overvåkingslisten i konsentrasjoner under
terskelverdien på 150 mikrogram per milliliter.
Grenseverdier: Dette gjelder adrenalin, katin, efedrin, metylefedrin og pseudoefedrin (se
over, merket med *). Ingen av de øvrige stimulerende midler som er forbudt har oppgitt
grenseverdier for urinkonsentrasjon.
Bruk og virkninger
Stimulerende midler påvirker sentralnervesystemet og kan redusere tretthetsfølelsen, føre til
nedsatt vurderingsevne og øke risikoen for å ta sjanser. I større doser kan amfetamin og
tilsvarende stoffer føre til endringer i blodtrykk, økt kroppstemperatur, økt risiko for
uregelmessig hjerteaksjon og plutselig død i forbindelse med utmattende fysisk aktivitet.
Tilsvarende virkninger finnes, men noe mindre uttalt for en gruppe sentralstimulerende midler
som anvendes som medikamenter, f.eks. efedrin. Disse kan finnes i lave doser i
forkjølelsesmedisin og astma/allergimedisin. I utlandet kan slike medisiner ofte kjøpes uten
resept og utenfor apotek.
S7. Narkotiske stoffer
Forbudt i konkurranse.
Følgende narkotiske stoffer er forbudt: Buprenorfin, dekstromoramid, diamorfin (heroin),
fentanyl og dets derivater, hydromorfon, metadon, morfin, oksykodon, oksymorfon,
pentazocin, petidin.
Bruk, virkninger og fritak
Medikamenter i denne klassen brukes som smertestillende stoffer ved moderate til sterke
smerter, f.eks. morfin. I tillegg har de en hostestillende effekt og kan således finnes i enkelte
hostemedisiner, spesielt de man kjøper i utlandet. De fleste av virkestoffene har betydelige
bivirkninger som høy avhengighetsrisiko og hemming av pusteevnen brukt i store doser.
Denne gruppen er en lukket gruppe på 11 substanser.
Følgende stoffer er inkludert på overvåkingslisten for 2010: forholdet mellom morfin og
kodein (= morfin/kodein ratio). Dette vil bli testet for i konkurransesammenheng.
Medisinsk bruk av stoffer i denne gruppen (S7) er gjenstand for medisinsk fritak. Hva utøver
må sende inn av fritaksdokumentasjon avhenger av utøvers nivå.
S8. Cannabis
Forbudt i konkurranse.
Naturlig (dvs. cannabis, hasjisj, marihuana) eller syntetisk Δ9-tetrahydrocannabinol (THC) og
cannabimimetika (f. eks. ”Spice”, som inneholder JWH018, JWH073, HU-210) er forbudt.
S9. Glukokortikoider
Forbudt i konkurranse.
Forbud og fritaksregler
Alle glukokortikoider er forbudt når de gis oralt, rektalt, intravenøst eller intramuskulært.
All annen bruk av glukokortikoider er tillatt. Dette gjelder glukokortikoider brukt topikalt/lokalt:
Lokalbehandling for lidelse i øret, på munnslimhinnen, på huden (inkludert bruk i forbindelse
med iontoforese/fonoforese), i tannkjøttet, i nesen, i øynene og perianalt (rundt anus) intra
artikulær injeksjon (i ledd), periartikulær injeksjon (rundt ledd), peritendinøs injeksjon (rundt
sener), epidural injeksjon (inn i ryggmargskanalen), intradermal injeksjon (inn i selve huden)
og inhalasjon. Dette er ikke forbudt og krever ikke medisinsk fritak.
Bruk, virkninger og fritak
Det viktigste glukokortikoid i kroppen er hormonet kortisol som produseres i binyrebarken.
Glukokortikoider er en samlebetegnelse på stoffer som har samme virkninger som kortisol.
Det finnes mange syntetiske glukokortikoider som brukes som medikamenter (bl.a. kortison,
hydrokortison, dexametason etc.). De fleste av de syntetiske glukokortikoidene er mer
potente (dvs. de virker kraftigere) enn kortisol.
Den medisinske bruken er hovedsakelig i behandlingen av astma, ulike
betennelsessykdommer eller hvis produksjonen av kortisol i binyrene er for lav (Addisons
sykdom etc.).
Hva utøver må sende inn av fritaksdokumentasjon avhenger av utøvers nivå. Internasjonale
toppidrettsutøvere skal undersøke med sitt internasjonale særforund/stevnearrangør hvilke
regler som gjelder.
P1. Alkohol
Alkohol er forbudt kun i konkurranse innenfor de angitte idretter (se under). Påvisning skjer
ved bruk av alkometer (pusteprøve) og/eller ved blodprøve. Grenseverdiene for dopingbrudd
(=blodverdiene) er 0,1 g/liter.
SPORT
INTERNASJONALT SÆRFORBUND
Bueskyting
FITA
Karate
WKF
Luftsport
FAI
Motorsport
FIA og FIM
Motorbåtsport (powerboating)
UIM
Nikjeglers og tikjeglers bowling
FIQ
P2. Betablokkere
Såfremt ikke annet er spesifisert er betablokkere forbudt kun i konkurranse i følgende
idretter:
Biljard og snooker (WCBS)
Bob og skeleton (FIBT)
Boccia ("boules") (CMSB)
Bridge (FMB)
Bryting (FILA)
Bueskyting (FITA), også forbudt utenfor konkurranse
Curling (WCF)
Dart (WDF)
Golf (IGF)
Luftsport (FAI)
Moderne femkamp, disipliner som involverer skyting (UIPM)
Motorsport (FIA og FIM)
Motorbåtsport (UIM)
Nikjeglers og tikjeglers bowling (FIQ)
Seiling (ISAF), kun for "match race helms"
Ski/snowboard (FIS), skihopp og snowboard (freestyle aerials/halfpie og snowboard
halfpipe/"big air")
Skyting (ISSF og IPC), også forbudt utenfor konkurranse
Betablokkere som er forbudt inkluderer, men er ikke begrenset til:
Asebutolol, alprenolol, atenolol, betaksolol, bisoprolol, bunolol, karteolol, karvedilol, celiprolol,
esmolol, labetalol, levobunolol, metipranolol, metoprolol, nadolol, oksprenolol, pindolol,
propranolol, sotalol, timolol.
Medisinsk fritak
Denne gruppen stoffer (P2) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk
fritak må følges. Det gjelder egne fritaksregler for betablokkere avhengig av hvilket nivå
utøver konkurrerer på.
M1. Forbedring av oksygenopptak/oksygentransport
Følgende er forbudt, både i og utenfor konkurranse:
a. Bloddoping som inkluderer bruk av autologt, homologt eller heterologt blod eller røde
blodcelleprodukter av enhver opprinnelse.
b. Å kunstig stimulere til økt opptak, transport eller levering av oksygen til kroppens vev, inkl.,
men ikke begrenset til bruk av perfluoroforbindelser, efaproxiral (RSR13) og modifiserte
hemoglobinprodukter (f.eks. hemoglobinbaserte blodsubstitutter, mikroenkapsulerte
hemoglobinprodukter), unntatt tilførsel av oksygen.
Stoffene/metodene er forbudt både i og utenfor konkurranse.
Bruk og virkninger
Med bloddoping menes tilførsel av blod, røde blodlegemer og/eller relaterte blodprodukter
eller annen farmakologisk, kjemisk eller fysisk manipulasjon, f.eks. bruk av kunstige
oksygentransportører eller plasmavolumutvidere. Bloddoping kan skje med blodprodukter
tappet fra en annen person eller fra samme person. I det siste tilfellet er blod tappet fra
samme utøver uker eller måneder tidligere. Bloddoping kan gi risiko for bivirkninger ved
blodtransfusjoner (blodoverføringer) som f.eks. allergiske reaksjoner, nyreskade, feber,
gulsott, overføring av smittsomme sykdommer (f.eks. hepatitt, HIV/AIDS) og overbelastning
av sirkulasjonen.
M2. Kjemisk og fysisk manipulasjon
Kjemisk og fysisk manipulasjon er forbudt, både i og utenfor konkurranse.
a. Å manipulere med, eller forsøke å manipulere med prøver innhentet under dopingkontroll i
den hensikt å endre eller forsøke å endre integriteten og gyldigheten av disse er forbudt.
Eksempler på forbudte metoder inkluderer, men er ikke begrenset til kateterisering, fjerne
eller bytte urinprøver, og/eller annen endring av prøven (f.eks. tilsetting av proteaser etc).
b. Det er verdt å merke seg at intravenøs infusjon er forbudt som administrasjonsmåte
unntatt som legitim medisinsk behandling i forløpet av sykehusopphold eller ved kliniske
undersøkelser.
c. Sekvensielt uttak, manipulering og reinfusjon av fullblod til blodsirkulasjonen er forbudt
Stoffene/metodene er forbudt både i og utenfor konkurranse.
M3. Gendoping
Forbudt, både i og utenfor konkurranse:
Følgende, med potensial til å øke idrettslig prestasjonsnivå, er forbudt:
1.
Overføring av nukleinsyrer (DNA, RNA) eller nukleinsyresekvenser
2.
Bruk av normale eller genetisk modifiserte celler
3. Bruk av farmakologiske eller biologiske agens som direkte eller indirekte påvirker
funksjoner som er kjent å kunne påvirke prestasjon ved å endre genekspresjon. F. eks.
Peroksisom Proliferator Aktivert Reseptor delta (PPAR delta) agonister (f. eks. GW 1516) og
PPAR delta – AMP - aktivert protein kinase (AMPK) akse agonister (f. eks. AICAR) er
forbudt.
Det er ingen legemidler i Norge som foreløpig vil omfattes av dette.
Stoffene/metodene er forbudt både i og utenfor konkurranse.
Antidoping Norge, 10. desember 2010