Transcript Untitled - Melhus kommune

Indrefiléten Melhus GNR/BNR 91/108
Geoteknisk vurdering av fundamentering
2.
MULTICONSULT
Vurderingsgrunnlag
De geotekniske vurderingene er gjort på følgende grunnlag:
1. Forslag til reguleringsplan fra Selberg arkitekter AS.
2. Mulighetsstudie for utbygging fra Selberg arkitekter AS, datert 28/2-2012.
3. Grunnundersøkelsesrapporter fra statens vegvesen, rapport nr Ud 800B-3 og -4.
4. Møtereferat fra oppstartsmøte geoteknikk av 17/2-2012.
5. Møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune den 2/3-2012.
6. Kartdata fra Melhus kommune vedrørende samfunnssikkerhet, sammenholdt med kartdata fra
www.skrednett.no for vurdering av risiko for kvikkleireskred som kan berøre tomta.
7. Løsmasse fra NGU.
I tillegg har vi benyttet vår generelle kjennskap om grunnforholdene i Melhus sentrum.
3.
Topografi og grunnforhold
3.1
Topografi
Tomta er ca 50 000 m2 og er begrenset av E6 mot vest, jernbanen i øst, Hølondvegen (fylkesveg 708)
mot sør og eksisterende bebyggelse i nord. Området er relativt flatt og er i dag dyrket mark på mellom
kote +18 og +20. Vest for tomta faller terrenget av ned mot E6 som ligger på ca kote +14, og faller
deretter ned mot elvesletta ved Gaula på ca kote +5. Mot de øvrige sidene av tomta er terrenget i
hovedsak flatt.
3.2
Grunnforhold
Det er utført grunnundersøkelser i randsonen mot sør av statens vegvesen. Det kan være utført
undersøkelser på andre sider av tomta, men Multiconsult har ikke funnet dette. Følgende rapporter fra
statens vegvesen er brukt som grunnlag for vurderinger av grunnforhold:
Rapport nr. Ud 800B-3 RV 708 Jernbanebru-Potten bru, av 23.03.2001.
Rapport nr. Ud 800B-4 Grunnundersøkelser E6 Melhus - Rv 708 Tverrforbindelsen, av 09.04.2001.
I disse rapportene står det beskrevet at grunnen i det aktuelle området består av rasmasser av
hovedsakelig silt og leire til ca 7m dybde. Det må påregnes at rasmassene har varierende
sammensetning, og kan også inneholde lommer av organisk materiale/matjord. Det kan også finnes
mindre lommer av kvikkleire i rasmassene. Deretter er det et grusholdig lag med 2-4m tykkelse. Under
gruslaget er det ikke tatt opp prøver, men det antas silt/leire til berg. Bergnivået er ikke påvist, men det
antas å ligge dypt. Tidligere grunnboringer utført til ca 45m dybde er avsluttet i løsmasser.
Grunnvannstanden i området er ikke kartlagt, men det antas at det nevnte grusholdige laget drenerer
massene over. Det kan være et såkalt ”hengende grunnvannspeil” i leirmassene på toppen, men dette
antas ikke å få betydning for fundamentering av bygg med en kjeller.
På kartutsnitt i figur 1 er det gjengitt utsnitt av kvartærgeologisk kart (løsmassekart) fra NGU. Dette
viser at grunnen på tomta er antatt å bestå av marine avsetninger.
415300/SR
14. mars 2012
c:\users\sr\otlocal\mia\workbin\8d9f55.0\415300 notat rig 01_geoteknisk vurdering.docx
Side 2 av 6
Indrefiléten Melhus GNR/BNR 91/108
Geoteknisk vurdering av fundamentering
MULTICONSULT
Figur 1: Kartutsnitt av løsmassekart fra NGU
3.3
Samfunnssikkerhet
Det er ingen kjente kvikkleireområder som direkte berører tomta. Det er store kvikkleireområder nord
for Midteggen, men disse har naturlig fall nordover og kan ikke berøre tomta direkte.
Figur 2: Utsnitt av kart for samfunnssikkerhet inklusive kvikkleiresoner og flomsonekart.
415300/SR
14. mars 2012
c:\users\sr\otlocal\mia\workbin\8d9f55.0\415300 notat rig 01_geoteknisk vurdering.docx
Side 3 av 6
Indrefiléten Melhus GNR/BNR 91/108
Geoteknisk vurdering av fundamentering
MULTICONSULT
Kvikkleireområdene sørover i dalføret har fall mot Gaula, og kan heller ikke gi konsekvenser for tomta.
Når det gjelder kvikkleiresoner vest for elva, har disse naturlig fall ned mot Varmbo. Det er derfor lite
sannsynlig at et eventuelt kvikkleireskred her skal få betydning for tomta. I så fall må dette skje via
oppdemming av Gaula. Tomta ligger imidlertid på et platå ca 15m høyere enn elva, og ca 8 m høyere
enn flomutsatt areal ved Gaula (10-års flom). Tomta anses derfor som trygg i forhold til flom og
kvikkleireskred.
4.
Geoteknisk vurdering
4.1
Grunn og fundamenteringsforhold
Grunnundersøkelsene i området er ikke dekkende for å vurdere fundamenteringsforholdene i detalj.
Foreliggende grunnlag antas å være representativt for å vurdere hovedtrekkene av grunnforholdene, men
det er påvist store variasjoner i løsmassesammensetningen. Det anbefales å utføre supplerende
grunnundersøkelser for detaljplanlegging av fundamenteringen.
På vedlagte utkast til borplan er det angitt forslag til plassering av borpunkter som grunnlag for
detaljplanlegging av fundamentering av bygg innenfor tomta, samt for planlegging av jernbanekryssing
for adkomstveg fra øst. Siden undersøkelsene skal dekke flere alternativer for utbygging er det lagt opp
til et rutenett med 40-60m avstand mellom borpunktene. I alle borpunkter utføres dreietrykksondering til
minimum 15m dybde (anslått til 150% av maksimal influensdybde fra fundamenter) for å kartlegge
lagdeling og grunnens relative lagringstetthet. For å dekke opp krav i henhold til NVEs veiledning for
arealplanlegging i forbindelse med flom og skred, er det behov for å utføre sondering til større dybde i 4
punkt. Basert på høydeforskjellen ned til elveleiet anslås nødvendig dybde til ca 25m i disse punktene
(høydeforskjell multiplisert med 1,5). For bestemmelse av grunnens styrke- og setningsegenskaper må
det tas opp prøver og utføres trykksonderinger i enkelte punkt. Plassering og dybde av disse punktene
bestemmes på grunnlag av resultatene fra de innledende sonderingene. Foreløpig anses følgende omfang
av feltundersøkelser å være dekkende:
•
Dreietrykksondering/totalsondering til ca 15m dybde:
12 punkt
•
Dreietrykksondering/totalsondering til ca 25m dybde:
4 punkt
•
Prøvetaking med opptak av uforstyrrede prøver til 12 m dybde: 4 punkt
•
Trykksondering til ca 12m dybde:
7 punkt
•
Poretrykksmåling i ca 8 m dybde:
2 punkt
Laboratorieundersøkelser av de opptatt prøvene antas å omfatte ca 25 uforstyrrede prøver (54mm
prøvesylindre), og rutineundersøkelser på ca 25 forstyrrede prøver (prøver tatt opp med skovlbor).
Omfanget av nødvendige treaksialforsøk og ødometerforsøk for detaljert bestemmelse av styrke- og
setningsegenskaper vil avhenge av hva prøvene inneholder. Nødvendig omfang er foreløpig anslått til 4
ødometerforsøk og 4 treaksialforsøk.
Dersom det ikke avdekkes kvikkleire i disse punktene anses kravene i NVEs retningslinjer være
innfridd. Dersom det påvises kvikkleire i noen av punktene, kan dette utløse behov for suppleringer i
undersøkelses-programmet. Det er ikke mistanke om kvikkleire i dette området.
I tillegg til nevnte omfang, som anbefales i tilknytning til fundamentering av bygg og infrastruktur kan
det bli aktuelt å ta opp prøver med hensyn til arkeologiske interesser til underkant av antatt rasmasse.
Omfanget her anslås foreløpig til 10 punkt skovlprøvetaking til gjennomsnittlig 7m dybde. Plassering og
omfang avtales nærmere med Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Basert på nevnt omfang utarbeides et pristilbud på grunnundersøkelser inklusive rapportering.
415300/SR
14. mars 2012
c:\users\sr\otlocal\mia\workbin\8d9f55.0\415300 notat rig 01_geoteknisk vurdering.docx
Side 4 av 6
Indrefiléten Melhus GNR/BNR 91/108
Geoteknisk vurdering av fundamentering
4.2
MULTICONSULT
Fundamentering av bygg
I Selberg arkitekters mulighetsstudie er det antydet boliger og næringsbygg med 2-3 etasjer. Bygninger
av denne størrelsen vil normalt gi setningsgivende laster av størrelsesorden 30-40 kN/m2.
Fundamentgrunnen vil bestå av rasmasser av varierende kvalitet. For å begrense setningsvariasjonene
som følge av varierende grunn vil vi anbefale at byggene utføres med kjeller for å oppnå dels
kompensert fundamentering, slik at dypereliggende grunn ikke blir påvirket av nybyggene.
For å unngå at lokale variasjoner i fyllmassene får vesentlig betydning for setningene anser vi
sammenhengende stripefundamenter å være gunstig. Enkeltstående punktfundamenter vil være mer
sårbart for lokale variasjoner i grunnforholdene, og anbefales derfor ikke. Dersom det lokalt påtreffes
spesielt bløt grunn eller konsentrasjoner av organisk materiale i fundamentnivå vil det være aktuelt å
utføre lokal masseutskifting med pukk/sprengt stein. Sannsynlig dybdeintervalll for slik massutskifting
er 1-2 m under fundamentnivå.
Foreløpig anbefaler vi at minimum fundamentbredde settes til 1,0m, med tillatt grunntrykk for laster i
bruddgrensetilstand lik 150 kN/m2.
Fylling inntil bygg anbefales begrenset til maksimalt 0,5m over eksisterende terreng for å unngå
tilleggsbelastninger på undergrunnen, og dermed risiko for setninger.
4.3
Byggegrop
Med basis i foreliggende skisser er det aktuelt å etablere en kjeller under byggene. Dette tilsvarer
normalt 2-4 m gravedybde.
Graving for fundamentering kan generelt utføres med graveskråning 1:1 inntil 2m dybde. Ved dypere
graving, inntil 5m, anbefales graveskråninger anlagt med helning 1:1,5. Dersom det skal utføres dypere
graving må det vurderes bruk av grøftekasser eller ytterligere utslaking av graveskråning. Stabiliteten av
graveskråningene vil avhenge av om det kommer ut vannførende lag i graveskråningene. Dersom slike
påtreffes, må utslaking/terrassering/plastring vurderes.
Topp graveskråning må ikke berøre jernbanefylling.
4.4
Jernbanekryssing
Mottatte skisser viser ikke i detalj nødvendig gravedybde for etablering av jernbanekryssing. Vi tar
derfor utgangspunkt i jernbanekryssingen for Hølondveien, der vegbanen ligger på ca kote +12. For
etablering av forsterkningslag, bærelag og slitelag antas nødvendig gravedybde å være på ca. kote +11.
Adkomsten antas foreløpig bygget som prefabrikert kulvert som etableres i løpet av togfri helg. I forkant
av togfri helg bygges grop for montering/bygging av kulvert. For å få forvarsel om nødvendig
pumpebehov og skråningsstabilitet for byggegrop anbefaler vi at det utføres en prøvegraving til full
dybde på forhånd. Dersom det er vannførende lag som kommer ut i graveskråningen kan det bli behov
for å etablere skråningene i terrasser med suksessiv plastring under utgraving. Inntil videre foreslår vi at
det utgraving planlegges med graveskråninger med helning 1:1,5. Tilbakefyllingsmasser inntil kulvert
legges ut lagvis og komprimeres i hht NS 3458, tabell 3, ”Normal komprimering”. Det må tas hensyn til
begrensninger på tyngde av komprimeringsutstyr inntil konstruksjoner.
415300/SR
14. mars 2012
c:\users\sr\otlocal\mia\workbin\8d9f55.0\415300 notat rig 01_geoteknisk vurdering.docx
Side 5 av 6
Indrefiléten Melhus GNR/BNR 91/108
Geoteknisk vurdering av fundamentering
4.5
MULTICONSULT
Arkeologiske registreringer
Fylkeskommunen ønsker at det utføres graving av grøfter gjennom rasmassene for registreringer av
eventuelle kulturlag under rasmassene. På foreliggende grunnlag kan det se ut til at det er behov for å
grave til 6-8m dybde for dette. Ønsket bredde på grøftebunnen er antydet til 3-4 m. For sikker utførelse
vil vi anbefale at det graves med graveskråning 1:1,5. Med dybder som antatt vil grøftebredden i
terrengnivå bli av størrelsesorden 22-28 m. Dersom det påtreffes vannførende lag i graveskråningene
kan det bli behov for å slake ut skråningene ytterligere eller innføre terrassering av skråningene.
For å etablere god fundamentgrunn 4-6 m over grøftebunnen må det fylles tilbake kvalitetsfylling av
friksjonsmasser (pukk/sprengt stein). Der grøftene kommer under planlagte nybygg må tilbakefylling i
grøfter bygges opp lagvis og komprimeres i hht NS 3458, tabell 3, ”Normal komprimering” pluss to
overfarter. Sannsynligvis må grøfteskråninger slakes ut i slike tilfeller for å unngå brå overganger i
fundamentgrunnen. Brå overganger vil øke risikoen for skadelige setningsdifferanser. Gravemassene fra
grøftene vil ikke være egnet som tilbakefyllingsmasser.
Vedlegg:
Utkast til borplan
415300/SR
14. mars 2012
c:\users\sr\otlocal\mia\workbin\8d9f55.0\415300 notat rig 01_geoteknisk vurdering.docx
Side 6 av 6