Transcript MILJØRAPPORT 2012

MILJØRAPPORT 2012
Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på
Dal Skog
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 2
FORORD
Det er i denne miljørapporten lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet og
den øvrige aktiviteten ved Miljøstasjonen på Dal Skog representerer. Rapporten skal
tilfredsstille kravene som er lagt til grunn for miljørapportering i EMAS. Innholdet er i stor
grad ment som dokumentasjon på oppfølging av selvpålagte miljømål knyttet til å redusere
miljøbelastningen fra virksomheten. Analyseprogrammet er en oppfølging av program som er
kjørt tidligere år. Prøvene av grunnvann er tatt ut av personalet ved ØRAS mens
sigevannsprøvene er tatt ut av Bjørn E Berg AS. Avlesninger av mengdemålere og detektorer
er gjennomført av ØRAS sine egne ansatte. Analysearbeidet er utført hos Eurofins.
Der nivåer i en eller flere analyser er rapportert med konsentrasjoner under LOQ (limit of
quantification) er det benyttet 0,5 x LOQ for å beregne gjennomsnitt. Dette innebærer en økt
usikkerhet i rapporten. For summering av miljøgiftsgrupper hvor konsentrasjonen er mindre
enn LOQ er konsentrasjonen satt til 0. Dette i henhold til vannforskriftens vedlegg VIII punkt
E.
Et omfattende dokumentasjonsprogram for vurdering av arbeidsmiljø i forbindelse med
behandling av kompost ble gjennomført i 2012. Arbeidet ble gjennomført som grunnlag for en
risikovurdering. Resultatet fra dette arbeidet er ikke inkludert i denne rapporten.
Analysedata og registreringer er manuelt overført fra rapporter og eller kopiert fra
laboratoriets hjemmesider og over til regneark/word. Det tas derfor forbehold om mulige feil
ved overføring av data.
Rapporten er utarbeidet av Bjørn Berg i Bjørn E Berg AS.
ØRAS
August 2013
Pål Torneby
Daglig leder
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 3
INNHOLD
1. SAMMENDRAG ............................................................................................................... 4
2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN.......................................................................... 6
3. MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL ................................................................................. 7
3.1.
Miljøpolitikk............................................................................................................... 7
3.2.
Miljømål ..................................................................................................................... 7
4. MILJØSTYRING............................................................................................................... 8
5. OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL ......................................................................... 9
5.1.
Totale mengder mottatt .............................................................................................. 9
5.2.
Utvikling av deponiet ............................................................................................... 10
5.3.
Håndtering av farlig avfall - årsrapport.................................................................... 10
6. OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR 2012..................................................................... 15
6.1.
Prøvetaking............................................................................................................... 15
6.2.
Prøveprogram ........................................................................................................... 15
6.2.1.
Sigevann ........................................................................................................... 15
6.2.2.
Grunnvann........................................................................................................ 15
6.2.3.
Sigevannssediment ........................................................................................... 15
7. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN................................................... 16
7.1.
Lokal rensing av sigevann........................................................................................ 16
7.2.
Prøvetaking............................................................................................................... 16
7.3.
Effektivitet behandlingsanlegg for sigevann............................................................ 17
7.4.
Analyseresultater basis program .............................................................................. 19
7.4.1.
Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet .................................................... 20
7.5.
Utlekking av tungmetaller fra deponiet.................................................................... 22
7.6.
Utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet ...................................................... 23
7.7.
Konklusjon ............................................................................................................... 28
8. OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT.......................................................... 29
8.1.
Prøvetakingsplan ...................................................................................................... 29
8.2.
Resultater.................................................................................................................. 29
8.3.
Konklusjon ............................................................................................................... 30
9. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN ............................................. 31
9.1.
Bakgrunn .................................................................................................................. 31
9.2.
Resultater.................................................................................................................. 32
9.3.
Konklusjon ............................................................................................................... 33
10. VANNBALANSE I DEPONIET ..................................................................................... 34
10.1.
Estimering av sigevannsmengder......................................................................... 34
11. OVERVÅKNING AV DEPONIGASS............................................................................ 35
11.1.
Beskrivelse av anlegget........................................................................................ 35
11.2.
Drift av gassanlegget............................................................................................ 35
11.3.
Påvirkning på klimaet........................................................................................... 35
11.4.
Diffuse utslipp av CH4 ......................................................................................... 35
11.4.1. Prøvetakingsplan .............................................................................................. 36
11.4.2. Resultater.......................................................................................................... 36
11.4.3. Konklusjon ....................................................................................................... 37
12. INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING........................................................ 38
12.1.
Registrering av avvik ........................................................................................... 38
12.2.
Mottakskontroll .................................................................................................... 38
13. REFERANSER ................................................................................................................ 39
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 4
1. SAMMENDRAG
Det er totalt tatt ut 36 prøver fra vannfase i 2012 i tillegg til to blandprøver av
sigevannssediment. Det er gjennomført et basis og et utvidet program for å kartlegge
forurensningssituasjonen knyttet til sigevann. Det utvidede programmet har inkludert et stort
antall analyser som er tilnærmet i henhold til veilederen fra SFT. I tillegg er det gjennomført
målinger av diffuse utslipp av deponigass fra Dal Skog II.
Grunnvann
Prøver av grunnvann er tatt ut dagen etter tømming av brønnene. Grus og løsmassene
nedstrøms deponiene er en del av rensing av sigevannet fra Dal Skog. Dessverre ble det ikke
tatt ut mer enn tre omganger med grunnvannsprøver. Basert på registrering av
indikatorforbindelser er det lite som tyder på at forurensningssituasjonen er endret fra 2011.
Brønn B1 som ligger i nærheten av B5 er fortsatt påvirket av sigevann. Sammenlignet med
2011 ser det ikke ut som om situasjonen har endret seg utover det man må forvente i forhold
til usikkerheten i analyser og prøvetaking.
Sigevann
Det er dokumentert en mengde sigevann på over 58000 m3. Dette er en betydelig
overskridelse i forhold til Qdim. På tross av dette har slamvolumet holdt seg over 30 ml meste
parten av perioden hvor det er tatt ut prøver.
Driften av behandlingsanlegget for sigevann er langt mer optimal i sommerhalvåret enn i den
kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk
nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av
temperaturen. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt
påvirke prosessen i innfiltrasjonsbassenget hvor produksjon av O2 vil være svært lav både på
grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av
isdannelse.
Sedimenterbarheten er omlag 50 % i sommerhalvåret men er ikke dokumentert høst/vinter.
Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter
(elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseanlegget. I henhold til de
foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Ni og Zn for høyt. Av organiske miljøgifter er det
gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Flere av miljøgiftene er ikke
kvantifisert i sigevannet. Dette gjelder både klorerte benzener og BFH.
Bortsett i fra innholdet av As og olje målt som THC er oppkonsentrering av miljøgifter i
sigevannssedimentet tilfredsstillende. Det vil si i klasse I (normverdi) og klasse II (god). På
grunn av innholdet av olje (THC) må sedimentet klassifiseres i klasse IV (dårlig). Hva som er
grunnen til dette er ikke kjent. Spesielt fordi målinger av THC i sigevannet viser at
konsentrasjonen er svært lav og under kvantifiseringsgrensen i utløpet.
Vannbalanse
På grunn av at store asfaltflater drener til sigevannsanlegget er det ikke gjennomført
vannbalanseberegning i 2012. Det er satt i gang et program for lede antatt lite forurenset
overvann utenom behandlingsanlegget for sigevann. Resultatet fra dette arbeidet skal
evalueres i 2013
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 5
Deponigass
Estimert uttaksvolum i 2012 er 968450 m3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan
har i perioden vært 24 %. Dette representerer 232428 m3 med metan. Det er i perioden 2002
til og med 2011 observert en nedgang i mengde CO2 ekvivalenter som er tatt ut med ca 815
tonn/år. Måling av diffuse utslipp via flukskammer har dokumentert betydelige lekkasjer av
deponigass i fronten av Dal Skog II (mot administrasjonsbygget). Sett i forhold til
reduksjonen i mengde gass som behandles er det mye som tyder på at en revisjon av
gassanlegget kan bidra til en økt mengde behandlet CH4.
Registrering av avvik
Det er registrert 42 avvik i 2012. Avvikene har ulik alvorlighetsgrad. Det er registrert to
branner knyttet til kverning av avfallsfraksjoner. Det ble også mottatt avvik under revisjon
fra miljøvernavdelingen og mattilsynet. Avvik gitt fra miljøvernavdelingen var i stor grad
knyttet til manglende mottakskontroll på ulike nivåer. Lukking av disse avvikene er fulgt opp
igjennom egen handlingsplan og oversendt dokumentasjon. Implementering av forebyggende
tiltak vil være på plass i løpet av juli 2013. Avviket gitt av mattilsynet var knyttet til
manglende batch koding og er allerede lukket.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 6
2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN
ØRAS eies av de fire kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. Virksomheten
gjennomfører 22 årsverk. I tillegg er det leid inn personale fra Bygdeservice. Foruten drift av
et deponi for ordinært avfall samles matavfall inn og behandles i en aerob teknikk i form av
trommelkompostering med etterfølgende behandling i ranker. Utsortering av avfall foregår
basert på en kombinasjon av kildesortering og sentralsortering. Sentralsorteringsanlegget er
basert på optibag-metoden. I tillegg behandles forurensede masser i en biologisk prosess –
”land farming”. Etter behandling brukes disse massene som overdekningsmasser.
Alt sigevann som genereres behandles lokalt i et biologisk rensetrinn før det etterpoleres i en
fakultativ biodam før infiltrering i grunnen. Anlegget er rehabilitert og ble satt i drift i uke 39
2007.
ØRAS har også lagt til rette for en bringeordning med en gjenvinningsstasjon på Dal Skog.
Antall besøkende ved gjenvinningsstasjonen på Dal Skog varierer mellom 80000 og 90000
hvert år. Fra 2008 har økningen vært i overkant av 35 %. I tillegg til dette driftes en mobil
gjenvinningsstasjon med åpningstid en uke vår og høst i Hurdal.
Hovedaktivitetene ved virksomheten er illustrert i figuren nedenfor.
Figur 1. Aktiviteter ved ØRAS IKS
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 7
3. MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL
3.1. Miljøpolitikk
3.2. Miljømål
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 8
4. MILJØSTYRING
ØRAS startet arbeidet med å tilpasse seg miljøstandarden NS EN ISO 14001 og EMAS i
2007 og ble sertifisert våren 2010. En liste over miljøaspekter med påfølgende målsetninger
for 2012 er illustrert i matrisen nedenfor.
Tabell 1. Handlingsplan for miljøaspekter og miljødelmål for 2012
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 9
5. OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL
5.1. Totale mengder mottatt
En oversikt over totale mengder avfall er satt opp i Figur 2 og Figur 3. I sistenevnte er også
avfall til energiutnyttelse tatt med. Det er mottatt totalt 33576,22 tonn med avfall til
gjenvinning/sluttbehandling/energiutnyttelse hos ØRAS i 2012. Dette inkluderer også
forurensede masser og dekkmasser. Mengdene fordeler seg på fire hovedfraksjoner som
illustrert Figur 3.
Mengden materiale som er sortert til gjenvinning har en positiv trend i perioden. I et lineært
system øker mengden med over 2000 tonn i perioden 2004 til 2012 (Figur 2), mens
nedgangen i bruken av sluttbehandling er på ca 850 tonn pr. år fra 2004 til og med 2012. I
løpet av det siste året har det vært en økning i bruken av sluttbehandling.
Bruken av avfall til produksjon av energi er også en viktig målsetning for ØRAS.
Energiproduksjon gjennomføres også lokalt med oppvarming av administrasjonsbygg med
kvernet trevirke. Total mengde med avfall til energiproduksjon gikk ned med ca 25 % fra
2010 til 2011. I løpet av det siste året har mengden vært tilnærmet konstant sammenlignet
med 2011.
30000
Tonn
25000
20000
Dekkmasse
15000
Sluttbehandling
10000
Til gjenvinning
5000
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
0
Figur 2. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog
Dekkmasse
35000
30000
Sluttbehandling
Tonn
25000
20000
Til gjenvinning
15000
Til forbrenning
10000
5000
Lineær (Til
gjenvinning)
0
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
-5000
Lineær
(Sluttbehandling)
Figur 3. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 10
5.2. Utvikling av deponiet
Totalt areal Dal Skog II fra oppstart og frem til i dag er ca 47000 m2. Om lag 500 m2 er
område som er i bruk til deponering til enhver tid. Deponiet fylles opp lagvis med dekkmasse
i mellom hvert sjikt. Bruk av dekkmasse er i henhold til praktisk tilnærming. Total
restkapasitet er anslått til ca 391000 m3. Asbest legges i egne celler.
5.3. Håndtering av farlig avfall - årsrapport
ØRAS IKS har betydelig fokus på farlig avfall. Selskapet mottar, lagrer, emballerer og
videreformidler farlig avfall til miljømessig forsvarlig destruksjon/energiutnyttelse. Avfallet
mottas på miljøstasjonen på Dal.
Figur 4. Lager og mottaksanlegg for farlig avfall
En oversikt over mengder og kategorier farlig avfall er satt opp. Totalt ble det håndtert
nærmere 1000 tonn med farlig avfall igjennom ØRAS IKS sitt system i 2012.
Tabell 2. Mengde og kategorier farlig avfall levert fra ØRAS til behandling (kg)
Fraksjon
2011
2012
7011
Refunderbar spillolje
14780
30260
7021
Olje/fett-avfall, fast,småk.
239
398
Varenummer
7023
For.dr.stoff-f.olje,fat >11,5MJ/kg
5293
4878
7024
Brukte oljefilter
2990
2952
7041
Org.løsemidl.m/halogen,småk.
0
341
7042
Organiske løsemidler u halogen.
5526
6490
7051
Maling,lim osv.løsemb.småkolli
113580
117468
5136
4020
37
21
5
0
7055
Spraybokser
7081
Kvikksølvholdig avfall
7085
Amalgam
7091
Uorg. salter o.a. fast stoff,småk.
4530
0
7092
Blybatterier
48420
60000
7097
Uorganiske løsninger og bad,småk.
7098
CCA-impregnert trevirke
7100
Cyanidholdig avfall
7111
Bekj.middel u/kvikksølv, flytende,småkolli
839
782
7121
Polymerende stoff, Isocyanater,småk.
1534
1446
7122
Sterkt reaktivt stoff
37
10
7123
Herdere, organiske peroksider
192
109
5
0
407750
497270
1
0
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 11
Fraksjon
2011
2012
7131
Uorganiske syrer, småk.
139
213
7132
Uorganiske baser,fast,småk.
405
423
7133
Rengjøringsmidler,fat,flyt
6289
6219
7134
Surt organisk avfall flyt.småk.
413
271
7151
Organisk avfall m halogen
343
69
Varenummer
7152
Organisk avfall u/halogen
7153
Medisinavfall
7154
Kreosotbehandlet trevirke
7156
Avfall med ftalater
1759
0
7158
Isolerglass med klorparafiner
9070
28400
7211
PCB holdige isolerglassruter
24160
14420
231
133
7220
Fotokjemikalier
7240
KFK-gass
7250
Asbest
7261
Gassflasker/beholdere
Totalt
9
301
Utgår
124
0
141
7
24
161490
194660
2916
9234
818125
981077
Som det fremgår av er det først og fremst avfallsstoff nr 7051 og 7098 som er hovedtyngden
av farlig avfall som mottas. I tillegg ble det mottatt 30 tonn med refunderbar spillolje (NS
7011) og 60 tonn med startbatterier/bilbatterier (NS 7092). Av PCB vinduer ble det tatt i mot
14,4 tonn (NS 7211) mens det ble tatt i mot 28,4 tonn med klorparafinvinduer (NS 7158). I
2012 ble det tatt i mot og deponert 194,66 tonn asbest. Det er også levert 1 kg med
eksplosiver i 2012. Eksplosiver er ikke farlig avfall og må betraktes som et avvik i denne
sammenhengen.
Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved ØRAS IKS. Det er lite
avfall som blir stående udeklarert og ukjent avfall lagres i en egen container. Personale fra
Renor rekvireres for å bidra til å bestemme innholdet. I henhold til avtale er det gjort tre besøk
ved mottaksanlegget hvorav to besøk var relatert til gjennomgang av ADR 1.3.
Gjennomgangen er gjennomført på stikkprøvebasis og de observasjonene som er gjort i
forbindelse med mottak og emballering av farlig avfall er satt opp i tabellen på neste side. I
forhold til opplæring skal det være etablert planer som viser planlagte kurs som den enkelte
medarbeider må gjennomføre.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 12
Tabell 3. Observasjoner fra befaring i farlig avfallsmottak
Observasjoner
Kommentar
Forslag til tiltak
Status
Følgende avfallsfraksjoner er
ikke tillatt å ta i mot og lagre:
Klasse 1: Eksplosiver
Klasse 4.2: Selvantennende
stoffer
Klasse 6.2:
Infeksjonsfremmede stoffer
Klasse 7: Radioaktivt
materiale
Det må etableres egne
prosedyrer for håndtering av
avfall som ikke kan mottas.
For sprengstoff med
umiddelbar varsling av
politi. I tillegg må kontrollen
i farlig avfallsmottaket
intensiveres. Alltid en i
bygget - ikke lunch
samtidig. Plakater i
inngangspartiet som lister
opp det som ikke kan
håndteres
Egen prosedyre
er ikke fulgt
opp. Mangler
skilting.
Smittefarlig avfall er ikke
definert som farlig avfall.
Næringsdrivende som
produserer slikt avfall må
etablere egne ordninger.
Hvis ØRAS skal motta
denne typen avfall må man
ha egen tillatelse.
Ikke fulgt opp
Ny oljetank for refunderbar
spillolje mangler automatisk
nivåmåler/alarm
Etablere nivåmåler med
alarm/lyssignal
Ikke etablert
Gammel merking på
emballasje
Gammel merking på
emballasje må fjernes før
emballasjen tas i bruk til
andre stoffer. Likeledes bør
emballasjen merkes opp når
den tas i bruk.
OK
Patroner i farlig avfall
Mottak og lagring av potensielt smittefarlig avfall
Nivåmåling - spilloljetank
Merking av emballasje
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Observasjoner
Dato: 15.07.13
Side: 13
Kommentar
Forslag til tiltak
Status
”Bunnløs” kum i kaldt lager
for farlig avfall.
Kummen bør blendes for å
redusere sannsynligheten for
diffus spredning av VOC og
eventuell lukt og øvrig
gassfare i lageret.
Ikke
gjennomført.
Ikke korrekt emballering av
Li-batterier
Li-batterier skal emballeres i
plastfat i henhold til ADR
4.1 P903b.
OK
Ikke korrekt
lagring/emballering/merking
av asbest. Fri og oppkuttet
asbest ligger åpent og
tilgjengelig.
Asbest skal være
emballering og deponert i
henhold til egen forskrift.
OK
Filter A1 er kun designet for
organiske gasser.
Det bør brukes multifiltre
som også inkluderer
uorganiske gasser. Se
orientering fra
arbeidstilsynet - best nr. 539
Filter er
innkjøpt, men
det var ikke
montert korrekt
filter i maske
som var i bruk
Kum i kaldtlager for farlig avfall
Li-batterier i stålfat
Mottak av asbest
Filter til gassmaske
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 14
Observasjoner
Journalføring
Hadde ikke tilgang på tilfredsstillende mengde med
adsorpsjonsmiddel
Kommentar
Forslag til tiltak
Status
Uklar beskrivelse av inn og ut
fra lager.
Tydeligere føring av avfall
som sendes videre til
behandling.
Nytt system var
etablert men det
er fortsatt
vanskelig å følge
varene og status
varelager
I henhold til avfallsforskriften
skal det være tilgjengelig
adsorpsjonsmiddel for å
håndtere spill.
Tvilsom lagring og
emballering av ukjent avfall
Etablere lager som er
vurdert ut i fra et forventet
behov
Ny observasjon
Sikre emballasje og lagring
på en måte som hindrer søl
og uhell
Ny observasjon
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 15
6. OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR 2012
6.1. Prøvetaking
Prøvene som er tatt ut av sigevann er basert på blandprøver. Delprøver til blandprøve er tatt ut
ukentlig over en definert periode og konservert i fryser/kjøleskap mellom hvert uttak. Dette
gjaldt ikke for organiske miljøgifter som i stor grad ble tatt ut som stikkprøver og ble lagret
maksimalt en uke i kjøleskap før forsendelse til laboratorium. Bortsett fra manglende
tilgjengelighet i infiltrasjonsbassenget i april er det tatt ut prøver av sigevann i fire omganger.
Grunnvann er tatt ut som stikkprøver etter tømming av brønnene en dag før prøveuttaket.
Overvåkningsprogrammet er ikke gjennomført i henhold til planen som ble etablert i 2011.
6.2. Prøveprogram
Målsetning for overvåkningsprogrammet har vært blant annet:
 Verifisere og optimalisere driften av renseanlegget
 Følge opp spredning av renset sigevann i infiltrasjonssystemet og i grunnvann
6.2.1. Sigevann
Programmet som er gjennomført for sigevann er svært omfattende. Det femårige programmet
i vedlegget fra SFT er gjennomført 1. I tillegg til å ta ut prøver til analyse er det også
gjennomført målinger av slamvolum. I 2011 var dette gjennomført svært lavt. I 2012 har dette
tatt seg noe opp. I juni ble det registrert omlag 60 ml men har droppet ned til 30 ml i
november. Årsaken henger sannsynligvis sammen med temperaturen på vannet.
6.2.2. Grunnvann
Basisprogrammet for grunnvann har vært identisk i de siste årene. Hensikten med
programmet er å dokumentere spredning av forurensning fra sigevannet i grunnen. Det ble tatt
ut tre prøver av grunnvann i 2012. Prøvetakingsplanen hadde lagt opptil fire prøver.
Tabell 4. Koordinatposisjonering (EUREF89) av grunnvannsbrønner
Koordinater
Brønn
1
2
3
4
6
7
8
Lokalisering
Inne på deponiområdet ved bomstasjonen
Nordvest for deponiet
Nordvest for deponiet
Sørøst for deponiet
Sør for det nye deponiet
Ved renseanlegget for sigevannet
Øst/nordøst for fyllplassen
x
6679222,982
6679264,656
6679482,492
6678687,502
6678864,401
6679019,860
6679285,555
Y
621586,082
621214,753
621317,667
621839,937
621424,280
621750,220
621797,885
6.2.3. Sigevannssediment
Det ble tatt ut to blandprøver av sigevannssediment i 2012. Analyseprogrammet er
gjennomført i henhold til SFT's veileder 1.
1
SFT, "Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier", TA-2077 (2005)
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 16
7. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN
7.1. Lokal rensing av sigevann
Sigevannet som genereres på deponiet fra Dal Skog renses i et biologisk renseanlegg basert på
aerob omsetning med etterfølgende bioflokkulering og sedimentering. I tillegg behandles
effluenten i to parallelle infiltrasjonsbasseng før det rensede sigevannet går ned i grunnen. En
skisse av anlegget er vist i figuren:
Infiltrasjonsbasseng
Luftebasseng
Infiltrasjon
i grunnen
Sedimentering
Infiltrasjonsbasseng
Returslam
Bioslam
Infiltrasjonsslam
Figur 5. Flytdiagram som illustrerer renseanlegg for sigevann
Anlegget er dimensjonert ut i fra en hydraulisk belastning på Qdim = 82 m3/døgn mens
mengden som ble tilført anlegget i 2012 i snitt var 153 m3/døgn. Totalmengde sigevann i 2012
var 56080 m3 mot 48401 m3 i 2011. Dette innebærer at anlegget er betydelig overbelastet.
Situasjonen tilsier at det innebærer betydelige problemer å bygge opp et tilfredsstillende
biologisk slam under slike omstendigheter. Måleresultatene har til tider vært beheftet med
betydelig usikkerhet. Kapasiteten på anlegget skal utbedres ved å redusere påvirkning fra
store asfaltflater i 2013. Effekten av dette arbeidet skal evalueres i løpet av første halvdel av
2014.
7.2. Prøvetaking
Renseanlegget ved Miljøstasjon Dal Skog består av et aktivt slamanlegg med etterfølgende
sedimentering og infiltrasjonsbasseng. Det er tatt ut prøver både fra influent og effluent fra
anlegget. I henhold til planen skal prøvene tas ut i tre punkter vist i henholdsvis Figur 6 og
Figur 7. I forbindelse med uttak av prøver fra infiltrasjonsbassengene er det viktig at prøvene
analyseres etter filtrering.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 17
Innløp sigevann
Utløp sigevann
Figur 6. Prøvetakingspunkter for sigevann i renseanlegget
Figur 7. Eksempel på infiltrasjonsbasseng
7.3. Effektivitet behandlingsanlegg for sigevann
Som illustrert i Figur 5 er basis i behandlingsanlegget et biologisk trinn. Kapasiteten på
anlegget er avhengig av en tilfredsstillende vekst av mikroorganismer. Et enkelt mål på den
biologiske aktiviteten er registrering av slamvolumet. Dette har tidligere vært mindre enn 10
ml som er meget lavt. Det ble gjennomført poding av anlegget med tilførsel av aktivt slam fra
et biologisk renseanlegg for tradisjonelt avløpsvann. Dette medførte en økning i aktiviteten til
ca 50 ml med AS (aktivt slam). En nedgang ble imidlertid registrert i løpet av høsten. Dette
henger sannsynligvis sammen med redusert temperatur som påvirker den biologiske
aktiviteten samtidig som tilgangen på næring er for lav.
I et biologisk renseanlegg som skal fungere i forhold til å utvikle og opprettholde en
tilfredsstillende biologi skal som en tommelfinger regel forholdet mellom BOF : N : P ≈ 100 :
5 : 1 [1]. Vurderes innløpet så er forholdet 16 : 260 : 1. Dette innebærer at det er for mye
nitrogen i forhold til organisk karbon og fosfor. Det doseres inn noe fosfor i anlegget.
Overskudd av fosfor har vært et problem i behandlingsanlegget. I og med at det tidligere har
vært et utslipp av P enn det som ble tilført via sigevannet. Innholdet av Tot-P er vist i tabellen
nedenfor. Som det fremgår av målingene er det liten forskjell mellom innløp og
utløpskonsentrasjonen. Det er derfor mye som tyder på at tilsetning av P kan være noe for
høy.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 18
Tabell 5. Tot-P i innløp og utløp (mg/l) som funksjon av tiden
Parameter
Juni
August
November
Desember
Innløp
0,71
1,90
0,67
1,80
Utløp
0,52
0,51
0,82
1,10
Et viktig mål for et biologisk rensetrinn er omsetning av biologisk nedbrytbart karbon i tillegg
til omsetning av nitrogen. I et deponi vil nitrogen forekomme på redusert form [2]. En
velfungerende biologisk behandling vil kunne omsette NH4+ til NO3- . Omsetning av karbon
og nitrogen er illustrert i tabellene nedenfor. Respirasjonshemming av nitrogen kan også
benyttes som indikator på toksisk avløpsvann [3].I
Tabell 6. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden
Juni
Parameter
Enhet
August
Innløp
Utløp
Innløp
Utløp
Total Nitrogen
mg/l
380,00
310,00
260,00
210,00
Ammonium (NH4-N)
mg/l
320,00
<0,1
230,00
<0,1
Total organisk karbon (TOC/NPOC)
mg/l
190,00
100,00
120,00
62,00
Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d
mg/l
19,00
8,40
17,00
7,10
I sommerhalvåret er renseffekten med hensyn på organisk stoff bedre enn 55 % mens den i
vinterhalvåret er tilnærmet ikke tilstede. Det samme kan observeres når det gjelder omsetning
av nitrogen. I juni og august er det tilnærmet total omsetning av NH4+ mens effekten er langt
mindre i vinterhalvåret. Dette har sannsynligvis en sammenheng med temperatur og mindre
med toksisitet å gjøre. Årsaken er sannsynligvis relatert til temperaturen på sigevannet.
Lavere temperatur vil redusere den biologiske aktiviteten.
Tabell 7. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden
Parameter
Enhet
November
Innløp
Utløp
Desember
Innløp
Utløp
Total Nitrogen
mg/l
82,00
140,00
320,00
350,00
Ammonium (NH4-N)
mg/l
120,00
42,00
270,00
130,00
Total organisk karbon (TOC/NPOC)
mg/l
61,00
70,00
140,00
100,00
Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d
mg/l
4,20
6,10
23,00
24,00
I tillegg til lav temperatur og manglende tilgang på næring vil også toksiske forbindelser
kunne hemme veksten av mikroorganismer.
Det er gjennomført et omfattende program for å registrerte giftige effekter som sigevannet kan
representere. Målingene er gjennomført på tre trofiske nivåer: alger (Selenastrum
capricornutum), bakterier (Vibrio fischeri) og krepsdyr (Daphnia magna). På denne måten
oppnår man å kunne vurdere påvirkning på produsenter, mikroorganismer og dyr i en akutt og
kronisk fase. Resultatene varierer over året. I tabellen nedenfor er det etablert en snittverdi for
de fire målingene som er gjennomført.
Resultatene gir en indikasjon på at det foregår en avgiftning i løpet av renseprosessen.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 19
Tabell 8. Måling av toksisitet (snitt)
Prøvested
Innløp
Utløp
Innfiltrasjon
1
Alge
1,3
<1
<1
Krepsdyr
3,3
<1
<1
Bakterie
1
<1
21
resultatet fra den første målingen i 2012 som er oppgitt
I tillegg ble gjennomført måling av mutagenitet. Resultatene viste at sigevannet ikke
påskynder mutasjoner. Det er som kjent en sammenheng mellom mutasjoner og muligheter
for ukontrollert vekst av celler.
7.4. Analyseresultater basis program
I tabellen nedenfor er resultatene fra basisprogrammet satt opp. Vurderes renseeffekten
mellom innløp og utløp, så er konsentrasjonen av nitrogen konstant mens omsetningen av
NH4+ representerer 80 %. Det må sies å være tilfredsstillende og underbygger det som er
diskutert om sigevannets egenskaper i forhold til å være toksisk. Nivået av KOF reduseres
med omlag 40 %. Dette er i tråd med tidligere målinger og resultater observert på andre
anlegg [2]. Når det gjelder organisk omsettbart organisk materiale så er nivået svært lavt i
utgangspunktet. Det som også kan observeres er en økning etter utløpet til
infiltrasjonsbassenget. Dette er høyst sannsynlig relatert til blant annet algeproduksjonen i
bassenget. Algeproduksjonen er helt nødvendig for å kunne ha en tilførsel av O2. Denne
økningen i organisk innhold må derfor kunne aksepteres.
Tabell 9. Resultater fra basisprogram (snitt)
Enhet
pH
Konduktivitet
SS
Cl
Tot-P
Tot-N
NH4+-N
TOC/NPOC
KOFCr
BOF5
1
mS/m
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
Innløp
7,13
483,25
124,75
360,00
1,27
260,50
235,00
127,75
322,50
15,80
Utløp
7,53
376,25
87,00
435,00
0,74
252,50
43,05
83,00
225,00
11,40
Innfiltrasjon1
8,30
249,75
39,50
282,50
1,34
105,25
29,38
89,75
240,00
25,65
resultatene er basert på filtrerte prøver.
Forholdet BOF/KOF endrer seg lite i løpet av renseprosessen. Nivået er ca 0,05 som betyr at
deponiet er i en gassproduserende fase [4].
Basert på tester som ble utført på sigevannet fra Dal Skog i 2004 ble det etablert et forslag til
nye utslippsgrenser fra anlegget inkludert infiltrasjonsdelen [5]. De nye kravene er i tabellen
nedenfor sammenlignet med målinger i vann tatt ut i infiltrasjonsbassenget og analysert etter
filtrering. Resultatene viser at kravene er overholdt med god margin.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 20
Tabell 10. Vannfase i infiltrasjonsbassenget sammenlignet med foreslåtte
utslippsgrenser
Parameter
KOF
BOF5
Fe
Tot-N
NH4+-N
Enhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
2012
Snitt
240,00
25,65
0,39
105,25
29,38
Foreslåtte utslipps
grenser (filtrert)
1500
150
50
600
400
7.4.1. Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet
Den totale belastningen som sigevannet representerer i resipienten, er satt opp i Tabell 11.
Resipienten er her definert som infiltrasjonsanlegg inkludert løsmasser i området. Resultatene
er basert på dels kvartalsvise prøver og dels to prøver pr år. Sammenligner man med
foregående år er det tilsynelatende en reduksjon i utslippsbelastningen. Årsaken til dette kan
være at sigevannet fra komposteringen ikke behandles sammen med det øvrige sigevannet i
renseanlegget men infiltreres via toppen på Dal Skog I (Figur 8).
Figur 8. Infiltrasjon av sigevann i deponiet
Den hydrauliske belastningen på sigevannsanlegget er beskrevet i avsnitt 7.1. I forhold til
Qdim er renseanlegget overbelastet 100 %. Oppholdstiden er halvert noe som påvirker
slamproduksjonen i det biologiske renseanlegget - mikroorganismene får ikke tid til å etablere
seg. Totalmengde sigevann i 2012 var 56080 m3 som innebærer 153 m3/døgn.
Basert på tilbakemelding fra konsesjonsmyndighetene ble det laget en plan for å redusere
påslipp av fremmedvann. Blant annet innebærer dette å fjerne noe av belastningen fra
asfalterte flater. Blant annet foran optibag anlegget, er det i dag et betydelig areal som
drenerer til renseanlegget (se Figur 9). Det er forventet at dette vil redusere den hydrauliske
belastningen med ca 20 %. Et annet viktig moment som kan forventes å oppnås er mindre
variasjon og mindre plutselige forandringer i temperatur.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 21
Figur 9. Asfaltflate som skal dreneres til infiltrasjonsbassenget (rødt)
Tabell 11. Totale mengder ut av renseanlegget (etter utløp)
Parameter
Total
belastning i
2004 kg/år
Total
belastning i
2005 kg/år
Total
belastning i
2006 kg/år
Total
belastning i
2007 kg/år
Total
belastning i
2008 kg/år
Total
belastning i
2009 kg/år
Total
belastning
2010 kg/år
Total
belastning
2011 kg/år
Total
belastning
2012 kg/år
BOF5
5915
8068
1074
1042
706
440
14252
5121
639
KOF
38273
30094
24788
26161
18524
16608
18647
13552
12618
Tot-P
92
103
136
172
77
44
112
51
41
NH4+
19164
11198
16112
9492
3573
3792
7529
4867
2414
Tot-N
22155
11465
16525
19933
16991
10129
12297
12705
14160
410
657
157
2419
448
801
Fe
311
241
166
1
målt som BOF7
2
regnet om til BOF5 ved å anta at BOF7 er 1,16 x høyere
Mengde utslipp varierer litt i begge retninger. Det er en økning i mengden utslipp av organisk
materiale, mens stoffer som leder til et KOF har gått ned. Utslippet av både fosfor og nitrogen
på ammonium form har gått ned. For å vurdere om det er en endring i belastningen på
resipienten i løpet av de siste årene er et utvalg av analyseparametere sammenlignet. Det er
lagt inn en usikkerhet på 30 % i konsentrasjonen av KOF. Det er sannsynlig at usikkerheten i
prøvetakingen er underestimert. Med dette som utgangspunkt er det en reduksjon i utslipp av
KOF og NH4+. Den lineære korrelasjonen er bedre enn 0,8 (se Figur 10). Utslippet av KOF
reduseres med ca 3 tonn pr. år mens mengden NH4+ reduseres med ca 2 tonn pr. år. Utslippet
av den totale mengden med nitrogen er imidlertid lang lavere og den negative trenden er også
svakere. Her er den lineære korrelasjonen på 0,5. Reduksjonen er omlag 0,75 tonn pr år fra
2004. Dette er ikke et ukjent fenomen for utvasking av nitrogen fra et ordinært deponi.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 22
60000
50000
40000
KOF
kg/år
NH4+
Tot-N
30000
Lineær (KOF)
Lineær (NH4+)
Lineær (Tot-N)
20000
10000
0
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 10. Vurdering av belastning på resipienten (infiltrasjonsbassenget)
7.5. Utlekking av tungmetaller fra deponiet
Det er gjennomført fire analyser av sigevann med hensyn på tungmetaller i 2012. På grunn av
infiltrasjonsbassengets anvendelse i rensing av sigevannet er vannet analysert etter filtrering.
Dette fordi sedimentene skal analyseres som egen fraksjon og partiklene skal fortykkes i
bunnen av bassenget mens vannfasen infiltreres i grusmassene.
Vurderes kvaliteten med hensyn på tilsvarende anlegg er utlekking fra deponiet på Dal Skog
sammenlignbar med andre anlegg. I forhold til PNEC (predicted no effect concentration) er
kvaliteten på sigevannet over dette antatte nivået. Kvaliteten på slike parametere varierer noe.
Det er i denne sammenhengen interessant å vurdere resultatene opp i mot øktokstestene som
ble gjennomført. Vurderes konsentrasjonen i infiltrasjonsbassenget i forhold til forslag til
grenseverdi er det kun As og Ni som krever tilleggsrensning.
Tabell 12. Tungmetaller i sigevann (snitt)
Parameter
Arsen (As)
Bly (Pb)
Kadmium (Cd)
Kobber (Cu)
Krom (Cr)
Kvikksølv (Hg)
Nikkel (Ni)
Sink (Zn)
1
2
Enhet
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
Innløp
12,78
5,03
0,09
17,00
14,50
0,01
31,75
54,75
Utløp
7,38
1,68
0,08
5,98
10,68
0,01
26,75
45,75
Norske
anlegg
Infiltrasjons- Geometrisk
basseng
middel 1
9 - 12
5,03
3-4
0,13
0,1 - 0,2
0,03
14 - 17
3,06
18 - 29
5,40
0,02 - 0,03
0,0025
18 - 21
20,00
85 - 97
31,33
PNEC 1
Forslag til
grenseverdi 2
4
0,4
0,02
0,05
0,4
0,013
38
0,04
4
4
0,2
5
35
0,1
4
40
fra referanse 6
fra referanse Feil! Bokmerke er ikke definert.
Det er i tillegg gjennomført analyser av et større antall tungmetaller i en semikvantitativ
analyse. Disse resultatene er ikke tatt med i denne rapporten.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 23
7.6. Utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet
Det ble også gjennomført et omfattende program for å dokumentere utlekking av organiske
forbindelser. Programmet inkluderer blant annet både halogenerte løsemidler, BTEX,
fluorerte forbindelser, klorerte benzener og nonylfenoler. Generelt sett er nivåene i sigevannet
lave og det er tilsynelatende en effekt igjennom renseanlegg. Det vil si at anlegget er i stand
til å fjerne/omsette et utvalg av organiske miljøgifter. Årsaken henger sannsynligvis sammen
med flere variable. Blant annet vil luftinnblåsing medføre at flyktige forbindelser damper av.
Dessuten er flere av disse forbindelsene i stand til å bli brutt ned i en biologisk prosess. Selv
om programmet er utvidet i 2012 er flere av disse gruppene av forbindelser overvåket
tidligere.
BTEX forbindelser er et eksempel på forbindelser som kan "blåse av" i AS-delen på grunn av
sitt damptrykk. Nivået av BTEX forbindelser (mono-aromater) er satt opp i tabellen nedenfor.
Av disse er toluen inkludert på Obs listen fra SFT [7]. Snitt av fire målinger er satt opp i
tabellen nedenfor. Som det fremgår av resultatene er det kun i innløpet av det er påvist
kvantifiserbare konsentrasjoner. Summert er nivået i urenset sigevann fra Dal Skog over
nivået som er målt på andre anlegg i Norge. Imidlertid er renseeffekten meget
tilfredsstillende. Forbindelsene fjernes i løpet av behandlingens første trinn.
Tabell 13. BTEX målinger i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
Innløp
Utløp
Benzen
Toluen
Etylbenzen
m,p-Xylen
o-Xylen
Sum BTEX
3,23
0,88
12,37
26,05
5,45
47,98
< 0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
n.d
1
Norske
anlegg
Innfiltrasjon
Geometrisk
middel 1
< 0,1
<0,1
<0,1
< 0,2
<0,1
8-16
n.d
fra referanse 6
Det er også påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av polyaromater. Nivået er imidlertid
vesentlig lavere enn for monoaromatene. Gjennomsnittet for fire målinger er satt opp
nedenfor. Den forbindelsen som gir det største bidraget til den totale konsentrasjoner er
naftalen. I utløpet, er det bare målingene gjennomført høst/vinter som inneholder
kvantifiserbare konsentrasjoner. Nivået i utløpet er på samme nivå som i
innfiltrasjonsbassenget. Situasjonen er tilsvarende monoaromatene som viser at utlekking fra
deponiene på Dal Skog ligger over nivået fra andre anlegg i Norge. PAH forbindelser er også
knyttet opp mot obs-listen både som gruppe og i form av naftalen [7]. I henhold til
Okkenhaug et.al er PNEC for naftalen 2,4 ug/l [6].
Tabell 14. PAH16 målinger i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
Innløp
Utløp
ΣPAH16
6,97
0,01
1
Norske
anlegg
Innfiltrasjon
Geometrisk
middel 1
0,01
1,4-2,0
fra referanse 6
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 24
Halogenerte forbindelser finnes i en rekke kjemiske sammenhenger. Både i form av pesticider
og som løsemidler/smøremidler. Flere av forbindelsene kan ha forskjellige funksjoner. Det er
gjennomført målinger av et stort antall forbindelser i et svært vidt kokepunktsområde. En
gruppe som inkluderer 8 pesticider er overvåket. Resultatene er satt opp i tabellen nedenfor.
Denne gruppen kalles for fenoksysyrer. Årsaken til dette henger sammen med den ene
benzenringen som er knyttet sammen med en karboksylsyre. De forskjellige pesticidene
inneholder ulike mengder med Cl. Sammenlignet med sigevann fra andre anlegg er nivået
innenfor det geometriske middelnivået. Det er fortsatt interessant å merke seg at renseanlegget
har en retarderende effekt - reduserer konsentrasjonen.
Tabell 15. Pesticid målinger i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
Innløp
Utløp
Innfiltrasjon
2,4,5-T
2,4,5-TP
2,4-DB
2,4-DP
MCPP
2,4-D
MCPA
MCPB
ΣFenoksysyrer
< 0,5
< 0,5
< 0,5
0,3
4,5
0,4
< 0,5
< 0,5
5,2
<0,5
<0,5
<0,5
0,4
0,8
<0,5
<0,5
<0,5
1,2
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
1,05
< 0,5
< 0,5
< 0,5
1,05
1
Norske
anlegg
Geometrisk
middel 1
1,4-6,9
fra referanse 6
Av bromerte forbindelser er det analysert på 11 forbindelser, inkludert tetrabrombisfenol A
(TBBPA) som også har en rolle som flammehemmere. Det er kun kvantifisert et nivå av
DekaBDE-209 i innløpet i prøven tatt ut i november. Konsentrasjonen var 0,25 ug/l. Dette er
en av tre forbindelser som er forbudt brukt i produkter i dag [8]. PNEC for HBCD er 0,31 ug/l
[6]. Hvis vi antar at HBCD er representativ for DekaBDE-209 er nivået i innløpet
tilfredsstillende. Med bakgrunn i det betydelige fokuset disse forbindelsene har fått blant
annet i Stockholmkonvensjonen hvor både penta, okta og deka er forbudt brukt i nye
produkter [8] er det svært gledelig at nivået i sigevannet i 2012 er så lavt.
Det er også analysert med hensyn på en stor gruppe av tilsetningsstoffer i plast. Dette
inkluderer en hel rekke med ftalater og bisfenol A. Resultatene er satt opp nedenfor. Det er
kun kvantifisert. Det er svært mye som tyder på at renseanlegget også har en god evne til å
holde igjen/omsette disse plastforbindelsene.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 25
Tabell 16. Tilsetningsstoffer i plast målt i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
Bisfenol A
Di-n-propylphtalat
Dimetylftalat (DMP)
Dietylftalat
Diisobutylftalat (DIBP)
Dibutylftalat
Dipentylftalat
Butylbenzylftalat (BBP)
Di-cyklohexylphtalat
Di-(2-etylheksyl)ftalat
Diisononylftalat (DINP)
Diisodekylftalat (DIDP
Innløp
Utløp
Innfiltrasjon
28,37
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
0,04
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
0,045
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
< 0,5
2,8
3,4
0,6
Nivået av Bisfenol A er sammenlignbart med andre anlegg i Norge. PNEC er oppgitt til 1,6
ug/l. Det betyr at når sigevannet har passert renseanlegget er innholdet i sigevannet på et
miljømessig akseptabelt nivå. For de tre forbindelsene DEHP, DINP og DIDP er den
geometriske middelverdien satt i området 0 - 6 ug/l. Dette er sammenlignbart med øvrige
norske anlegg. PNEC for DEHP er satt til 0,5 ug/l [6]. Det innebærer fortsatt at renseanlegget
retarderer/omsetter plastadditivene.
Klorbenzener (monoaromater) er også en stor gruppe med forbindelser. Det er analysert på 11
forbindelser med ulik kloreringsgrad fra mono-klor til heksaklorbenzen. Sistnevnte er også
benyttet som pesticid.
Tabell 17. Klorerte benzener målt i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
1,2,3,4-Tetraklorbenzen
1,2,3,5-Tetraklorbenzen
1,2,3-Triklorbenzen
1,2,4,5-Tetraklorbenzen
1,2,4-Triklorbenzen
1,2-Diklorbenzen
1,3,5-Triklorbenzen
1,3-Diklorbenzen
1,4-Diklorbenzen
Monoklorbensen
Heksaklorbenzen (HCB)
Pentaklorbenzen
Innløp
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
0,77
0,99
< 0,25
< 0,25
Utløp
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
Innfiltrasjon
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
Det er kun to forbindelser som er kvantifisert i rått sigevann. I henhold til Okkenhaug et.al
foreligger det data på triklorbenzen og HCB [6]. Disse er ikke kvantifisert i sigevannet fra Dal
Skog. Av diklorbenzene er 1,2 inkludert på obs-listen men ikke 1,4 [7]. Fortsatt er
renseanlegget en viktig kilde til å stoppe spredning av disse to komponentene.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 26
Tabell 18. Tinnorganiske forbindelser i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
Monobutyltinn (MBT)
Dibutyltinn (DBT)
Tributyltinn (TBT)
Tetrabutyltinn (TetraBT)
Monofenyltinn (MPhT)
Difenyltinn (DPhT)
Trifenyltinn (TPhT)
Innløp
Utløp
Innfiltrasjon
0,004
0,004
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
0,006
0,004
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
<0,005
0,006
<0,005
<0,005
<0,005
0,10
<0,005
<0,005
Det er kvantifisert tinnorganiske forbindelser i alle deler av renseanlegget. Monofenyltinn er
målt i forholdsvis høy konsentrasjon i innfiltrasjonsbassenget. I henhold til Avfall Norges
sammenstilling i 2012 er mediannivået fra 22 anlegg 0,014 ug/l [2]. Den høyeste registrerte
konsentrasjonen fra undersøkelsen var 420 ug/l. Grenseverdien for naturlig avrenning fra
deponiet er satt til 0,01 ug/l for tinnorganiske forbindelsene samlet, mens grensen for TBT er
satt til 0,001 som er deteksjonsgrensen [2].
Det er analysert på 19 forskjellige klorerte fenoler. Av disse er det pentaklorfenol (PCP) som
er omtalt spesielt i NOU-arbeidet [8]. Hverken PCP eller noen av de andre klorfenolene er
kvantifisert i sigevannet. Kvantifiseringsgrensen er oppgitt til 0,25 ug/l.
Det er også analysert på en lang rekke av halogenerte løsemidler. Både bromerte, fluorerte og
i klorerte forbindelser. I denne sammenhengen er det kun de klorete forbindelsene som er tatt
med. Dette er flyktige forbindelser som har et potensial til å dampe av ved tilførsel av luft i
luftebassenget. Flere av løsemidlene er dokumentert i det ubehandlede sigevannet. Derimot er
det ikke kvantifisert løsemidler i de etterfølgende trinnene. Dette innebærer at
behandlingsanlegget stopper den videre mobilisering/spredning av disse stoffene.
Tabell 19. Klorerte løsemidler i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
1,2-dikloretan
triklormetan
1,1,1-trikloretan
1,1,2-trikloretan
trikloreten
1,1-dikloreten
diklormetan
tetrakloreten (PER)
trans-1,2-dikloreten
1,1-dikloretan
cis-1,2-dikloreten
2,2-diklorpropan
1,1-diklor-1-propen
tetraklormetan
1,2-diklorpropan
trans-1,3-diklorpropen
1,3-diklorpropan
cis-1,3-diklorpropen
1,1,1,2-tetrakloretan
Innløp
0,098
<0,1
<0,1
<0,1
0,21
0,083
0,065
<0,1
0,118
0,48
3,24
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,2
<0,1
<0,1
<0,1
Utløp
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,2
<0,1
<0,1
<0,1
Innfiltrasjon
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,1
<0,2
< 0,1
<0,1
<0,1
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 27
Løsemidlene har hatt en omfattende bruk i forskjellige sammenhenger.
Både 1,2 dikloretan, tetrakloreten og trikloreten er inkludert på obs-listen. Årsaken er relatert
til humane helseaspekter og spesielt fare for kreft [7]. I henhold til Okkenhaug et.al ligger det
geometriske gjennomsnittet mellom 0,1 og 0,6 ug/l [6]. Dette er tilsvarende det som
observeres på Dal Skog. PNEC verdiene for disse forbindelsene varierer mye. Den laveste
oppgitte verdien er 18 ug/l for 1,1,2 trikloretan. For 1,2 dikloretan er den 220 ug/l [6]. Det
innebærer at de konsentrasjonene som er dokumentert i sigevannet kunne ha sluppet urenset
ut i miljøet uten å gjøre miljømessig skade.
Fenoler, alkylfenoler og etoksilater er også en betydelig gruppe hvor det er lagt restriksjoner
på bruk og spredning i miljøet. Det som kjennetegner disse forbindelsene er at de er
monoaromatiske i tillegg til en hydroksylgruppe som er koblet til benzenringen. Avhengig av
lengden på alkylkjedene får molekylene egenskaper som er mer eller mindre vann/fettløselige.
Stoffene får egenskaper som gjør de egnet som såkalte ikke ioniske detergenter. Dette i
motsetning av LAS (lineære alkylsulfonater) som inneholder sulfonsyre og dermed faller
innenfor gruppen ioniske detergenter. LAS er også analysert i sigevannet.
15 ulike fenoler er analysert. Resultatene er satt opp i tabellen nedenfor. På samme måte som
for flere av de andre organiske miljøgiftene stanses spredningen av forbindelsene igjennom
renseanlegget. Ingen av forbindelsene er kvantifisert hverken i utløpet eller i
infiltrasjonsbassenget.
Tabell 20. Fenoler i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
Fenol
2-metylfenol
3-metylfenol
4-metylfenol
2,3-dimetylfenol
2,4-Dimetylfenol
2,5-Dimetylfenol
2,6-Dimetylfenol
3,4-Dimetylfenol
3,5-dimetylfenol
2,4,6-trimetylfenol
2,3,5-trimetylfenol
4-n-propylfenol
2-isopropylfenol
3-tert-butylfenol
Innløp
0,95
<0,25
<0,25
9,04
0,52
0,78
< 0,25
1,23
3,43
1,54
< 0,25
< 0,25
< 0,25
< 0,25
0,26
Utløp
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
Innfiltrasjon
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
<0,25
Lineære alkylsulfonater (LAS) er gruppe overflateaktive stoffer som benyttes som
hovedingrediens i såper. Forbindelsene er dokumentert i alle punktene i renseanlegget.
Imidlertid er det en tydelig positiv gradient igjennom hele anlegget som viser at renseanlegget
er i stand til å redusere spredningen av denne typen forbindelser. Renseeffekten er bedre enn
85 % samtidig som disse forbindelsene ikke er kvantifisert i innfiltrasjonsbassenget.
Tabell 21. LAS i sigevann - snitt (ug/l)
Parameter
LAS
Innløp
73
Utløp
9,5
Innfiltrasjon
<5
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 28
7.7. Konklusjon
Driften av behandlingsanlegget for sigevann er langt mer optimal i sommerhalvåret enn i den
kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk
nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av
temperaturen. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt
påvirke prosessen i innfiltrasjonsbassenget hvor produksjon av O2 vil være svært lav både på
grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av
isdannelse.
Sedimenterbarheten er omlag 50 % i sommerhalvåret men er ikke dokumentert høst/vinter.
Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter
(elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseanlegget. I henhold til de
foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Ni og Zn for høyt. Av organiske miljøgifter er det
gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Flere av miljøgiftene er ikke
kvantifisert i sigevannet. Dette gjelder både klorerte benzener og BFH.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 29
8. OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT
8.1. Prøvetakingsplan
Det ble utviklet en egen prøvetakingsplan for sigevannssediment. To blandprøver ble etablert
basert på 10 delprøver hver. Prøvene ble tatt ut diagonalt fra den ene enden av
infiltrasjonsbassenget til den andre siden. Prøvene ble tatt ut via båt og egen
prøvetakingsskuff. På grunn av isdannelse måtte det hugges en råk i isen for å kunne foreta en
effektiv prøvetaking. Blandprøvene ble etablert på laboratoriet.
8.2. Resultater
TS nivået varierer fra 18 % i den første prøven til 20 % i den andre. TOC nivået var
henholdsvis 14,6 % og 12,4 %. Dette tyder på at prøvene har en tilnærmet lik sammensetning.
Det ble ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av BFH, pesticider eller klorerte benzener.
En oversikt over nivåer som er registrert er vist i tabellen nedenfor. Fargene som er brukt i
tabellen er relatert til helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn/jord [9].
Tabell 22. Organiske miljøgifter i sigevannssediment
Parameter
Bisfenol A
Fenol
Monobutyltinn (MBT)
Dibutyltinn (DBT)
Tributyltinn (TBT)
Diisononylftalat (DINP)
Dipentylftalat
Di-(2-etylheksyl)ftalat
SCCP (C10-C13) eksl. LOQ
MCCP (C14-C17) eksl. LOQ
1,2,3,7,8-PentaCDD
1,2,3,4,7,8-HeksaCDD
1,2,3,6,7,8-HeksaCDD
1,2,3,7,8,9-HeksaCDD
1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD
OktaCDD
2,3,7,8-TetraCDF
1,2,3,7,8-PentaCDF
2,3,4,7,8-PentaCDF
1,2,3,4,7,8-HeksaCDF
1,2,3,6,7,8-HeksaCDF
1,2,3,7,8,9-HeksaCDF
2,3,4,6,7,8-HeksaCDF
1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF
1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF
OktaCDF
ΣPCDD/F
WHO(1998)-PCDD/F TEQ
eksl. LOQ
WHO(2005)-PCDD/F TEQ
eksl. LOQ
I-TEQ (NATO/CCMS) eksl.
LOQ
SUM THC (>C5-C35)
Enhet
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
µg/kg ts
µg/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ng/kg ts
ug/kg ts
Prøve 1
0,24
<0,25
0,01
0,01
0,02
0,88
<0,5
0,62
47,30
249,00
0,58
< 1,02
1,64
< 1,02
42,60
319,00
1,37
1,27
1,23
2,12
3,31
< 0,85
1,35
14,00
2,33
44,70
0,4
Prøve 2
0,21
0,48
0,01
0,02
0,02
1,05
<0,5
0,62
33,60
241,00
< 0,39
0,58
< 1,03
1,93
1,23
43,50
1,64
1,22
1,48
1,72
2,95
< 0,86
1,52
11,00
1,18
23,20
0,094
ng/kg ts
2,86
3,07
ng/kg ts
2,67
2,83
ng/kg tv
2,90
3,12
mg/kg TS
1 400
1 200
Som det fremgår av Tabell 22 så er det innholdet olje målt som THC som innebærer at
kvaliteten på sedimentet må plasseres i klasse IV (dårlig). Nivået av PAH forbindelser er så
lavt at kvaliteten er i overensstemmelse med normverdien.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 30
Tabell 23. PAH forbindelser i sigevannssediment
Parameter
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen/Trifenylen
Benzo[b]fluoranten
Benzo[k]fluoranten
Benzo[a]pyren
Indeno[1,2,3-cd]pyren
Dibenzo[a,h]antracen
Benzo[g,h,i]perylen
Sum PAH(16) EPA
Enhet
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
Prøve 1
<0,02
<0,02
<0,02
<0,02
0,05
<0,02
0,08
0,10
0,06
0,12
0,07
0,04
0,03
<0,02
<0,02
0,02
0,58
Prøve 2
<0,02
<0,02
<0,02
<0,02
0,04
<0,02
0,07
0,10
0,06
0,12
0,07
0,05
0,03
<0,02
<0,02
0,02
0,56
Innholdet av PCB er målt i begge prøvene. Nivået for ΣPCB7 er 0,01 mg/kg TS. Dette
tilsvarer en god kvalitet relatert til helsebaserte tilstandsklasser.
Det er også gjennomført et omfattende program med hensyn på tungmetaller. Resultatene er
satt opp nedenfor. Disse er sammenlignet med kvaliteten på matavfallskomposten som
produseres ved anlegget. Det er flere av elementene som forekommer i høyere konsentrasjon
enn i komposten. I forhold til tilstandsklassene er det kun konsentrasjonen av As som
reduserer kvaliteten til klasse III (moderat).
Tabell 24. Tungmetaller i sigevannssediment
Parameter
Sink (Zn)
Kobber (Cu)
Bly (Pb)
Kadmium (Cd)
Nikkel (Ni)
Krom (Cr)
Arsen (As)
Kvikksølv (Hg)
Enhet
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
Prøve 1
360,00
54,00
33,00
0,68
25,00
30,00
37,00
0,07
Prøve 2
330,00
50,00
35,00
0,61
24,00
28,00
36,00
0,07
ØRAS kompost
220
90
20
0,58
13
15
Im
0,047
8.3. Konklusjon
Bortsett i fra innholdet av As og olje målt som THC er oppkonsentrering av miljøgifter i
sigevannssedimentet tilfredsstillende. Det vil si i klasse I (normverdi) og klasse II (god). På
grunn av innholdet av olje (THC) må sedimentet klassifiseres i klasse IV (dårlig). Hva som er
grunnen til dette er ikke kjent. Spesielt fordi målinger av THC i sigevannet viser at
konsentrasjonen er svært lav og under kvantifiseringsgrensen i utløpet.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 31
9. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN
9.1. Bakgrunn
I og med at sigevannet infiltreres i løsmassene på dal Skog er det spesielt viktig å overvåke
situasjonen i grunnen med tanke på spredning av forurensning. Åtte brønner har vært
inkludert i overvåkningsprogrammet frem til og med 2011. Beliggenheten til brønnene er
illustrert i figuren nedenfor. Strømningsretningen er anvist på figuren.
Figur 11. Beliggenhet og strømningsretning for grunnvannsbrønnene
Brønn nr 4 har vært referansebrønn i hele perioden samtidig som B5 har vært kontaminert av
sigevann. Fra B5 til B1 har det vært en tydelig gradient men resultatene har vist at også B1 er
belastet med sigevann men i langt mindre grad enn B5.
Som tidligere målinger har vist er B5 som er mest kontaminert. Brønnen representerer en
kortslutning. Det vil si at grunnvannet i dette punktet er påvirket av deponiet. Det innebærer
at forurensningsnivået som observeres i innløpet til renseanlegget sannsynligvis er
representativt også for situasjonen i B5. Dette er dokumentert igjennom påvisning av
indikatorforbindelser som Cl- og Bor. I tillegg er ledningsevnen en viktig måleparameter for
grunnvann. KOF-nivået har også vært forhøyet. På grunn av kvaliteten på vannfasen i B5 er
tilnærmet sigevann, og dermed ikke er representativ for grunnvann, ble det i samråd med
miljøvernavdelingen hos fylkesmannen bestemt at brønnen skulle tas ut av
overvåkningsprogrammet for 2012. Et interessant spørsmål er imidlertid hvor stor fluksen
igjennom B5 er. Svaret på dette vil kunne gi en indikasjon på spredningen av forurensning fra
området.
Nivået av indikatorforbindelser i de respektive brønnene er satt opp nedenfor. Nivåene er
sammenlignet med vannforskriften/drikkevannsforskriften. Rød skravering indikerer at
forskriftens grenseverdier er overskredet.
Koordinater for de respektive brønnene er vist i tabellen i avsnitt 6.2.2.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 32
9.2. Resultater
Nivået av indikatorforbindelser i de respektive brønnene er satt opp nedenfor. Nivåene er
sammenlignet med vannforskriften/drikkevannsforskriften. Rød skravering indikerer at
forskriftens grenseverdier er overskredet.
Tabell 25. Grunnvann i juni
Parameter
Enhet
pH
Kond
mS/m
Bor (B)
µg/l
Fe
µg/l
KOFcr
mg/l
NH4-N
µg/l
Cl
mg/l
NO3+NO2-N
µg/l
Na
mg/l
*
gjelder kun NO3- N.
B1
7,0
252
1100
190
B2
8,0
42,5
23
0,53
B3
7,5
10,5
< 20
2,9
B4
7,6
19,9
< 20
18
B6
6,5
13,8
21
< 0,3
B7
7,8
21,3
< 20
< 0,3
B8
7,7
9,99
< 20
2,5
65
29
450
69
< 10
<5
1,4
60
< 10
5,3
1,3
62
< 10
6,2
2,9
9,4
< 10
<5
3,0
1900
< 10
8,0
13
2600
< 10
<5
1,2
290
170
2,2
2
3
4,8
4
2,1
Drikkevann
250
1000
200
5mn
500
200
10000*
Tabell 26. Grunnvann i september
Parameter
Enhet
pH
Kond
mS/m
Bor (B)
µg/l
Fe
µg/l
KOFcr
mg/l
NH4-N
µg/l
Cl
mg/l
NO3+NO2-N
µg/l
Na
mg/l
*
gjelder kun NO3- N.
B1
6,9
232
1400
110
B2
8,1
14,2
< 20
2,2
B3
7,8
10,2
< 20
3,8
B4
7,7
18,2
< 20
9,9
B6
6,5
12,9
23
1,6
B7
7,8
16,9
< 20
2,4
B8
7,8
9,12
< 20
19
74
34
230
9,4
190
< 10
<5
1,3
63
2,2
< 10
<5
1,3
58
2,1
< 10
<5
2,8
19
3,0
< 10
6,9
2,9
1700
4,9
< 10
9,0
7,1
1500
3,5
18
<5
1,2
310
2,0
Drikkevann
250
1000
200
5mn
500
200
10000*
Tabell 27. Grunnvann i november
Parameter
Enhet
pH
Kond
mS/m
Bor (B)
µg/l
Fe
µg/l
KOFcr
mg/l
NH4-N
µg/l
Cl
mg/l
NO3+NO2-N
µg/l
Na
mg/l
*
gjelder kun NO3- N.
B1
7,0
272
1900
120
B2
7,8
14,5
39
2,6
B3
7,5
10,1
< 20
5,1
B4
7,4
16,6
< 20
7,3
B6
6,5
13,2
< 20
2,6
B7
7,6
18,4
< 20
3,2
B8
7,7
9,09
< 20
11
70
32
470
35
220
< 10
<5
1,4
140
2,4
< 10
<5
1,4
130
2,1
< 10
<5
2,4
340
3,3
< 10
<5
3,2
2100
5,5
< 10
<5
6,8
2000
4,1
< 10
<5
2,3
330
2,4
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Drikkevann
250
1000
200
5mn
500
200
10000*
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 33
500
450
400
350
mg Cl/l
300
Juni
September
250
November
200
150
100
50
0
B1
B2
B3
B4
B6
B7
B8
Figur 12. Klorid konsentrasjon i grunnvannet
Nivået av Cl- var høyere i de to målingene i B1 i år enn det som har vært dokumentert
tidligere. Ledningsevnen følger samme trend. Vurderes det totale bildet av grunnvannet er det
liten tvil om at situasjonen i B5 er knyttet opp mot sigevann. Det er også en tvilsom situasjon
i B1.
300
250
mS/m
200
Juni
September
150
November
100
50
0
B1
B2
B3
B4
B6
B7
B8
Figur 13. Ledningsevne i grunnvannet
9.3. Konklusjon
Basert på registrering av indikatorforbindelser er det lite som tyder på at
forurensningssituasjonen er endret fra 2011. Brønn B1 som ligger i nærheten av B5 er fortsatt
påvirket av sigevann. Sammenlignet med 2011 ser det ikke ut som om situasjonen har endret
seg utover det man må forvente av usikkerhet i analyser og prøvetaking. Selv om B5 er tatt ut
av programmet er det imidlertid rimelig å følge opp situasjonen i grunnvannet med hensyn på
utviklingen.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 34
10. VANNBALANSE I DEPONIET
10.1. Estimering av sigevannsmengder
Miljøstasjon Dal Skog ble etablert i 1981 med et deponi (Dal Skog 1) som ble gravd ut i en
dal/dødisgrop. Deponiet ble bunntettet med en singel 1 mm plastmembran. Deponiet har
avløp med selvfall til pumpesump og pumpes derfra videre til etablert renseanlegg. Dette
deponiet ble avsluttet i 1991 og overdekket med sandige masser. Dal Skog II ble etablert i
1991 som et separat deponi med en bunn og sidetetting som består både av LDPE og bentonitt
membran. Deponiet har avløp til pumpesump og pumpes til sigevannsbehandlingsanlegget.
I deponiet Dal Skog I er det deponert blandet restavfall fra kommune og næringsliv. I Dal
Skog II er det meste av driftsperioden deponert kildesortert restavfall. I 1998 ble det startet
utsortering av våtorganisk avfall og i 2005 ble restavfallet fra husholdningene levert til
energiutnyttelse. I løpet av de tre siste årene har mengden til sluttbehandling vært under 1000
tonn. Det er derfor sannsynlig at det største bidraget til innhold av miljøgifter vil komme fra
Dal Skog I og at også mengdene sigevann fra dette deponiet er størst. Sistnevnte på grunn av
den enkle membranen. Flateinnholdet Dal Skog I og II er ca 47000 m2 for hvert av deponiene.
En skisse av de to deponiene er vist i Figur 14 [10].
Figur 14. Skisse deponier Dal Skog
På grunn av den betydelige overbelastningen og de konsekvensene dette medfører vil en
beregning av vannbalanse kun medføre at mengden av sigevann underestimeres. Økt presisjon
i beregningene forventes når store asfaltflater ledes utenom anlegget. Teoretisk beregning av
vannmengde utsettes til tiltakene er gjennomført.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 35
11. OVERVÅKNING AV DEPONIGASS
11.1. Beskrivelse av anlegget
Uttak av deponigass fra deponiet på Dal Skog ble anlagt i 1997. Det bestod, i utgangspunktet
av totalt 29 brønner, jamt fordelt mellom horisontale og vertikale brønner. Det er i tillegg
etablert en brønn i en biocelle bestående av matavfall. Gassen trekkes ut av deponiet ved hjelp
av en vifte frem til reguleringsstasjonen. Det var første gang i 2011 at all gassen som ble tatt
ut er kun avbrent i fakkel og ikke utnyttet til energiformål. Fakkelen har en kapasitet på 450
Nm3/h.
11.2. Drift av gassanlegget
Estimert uttaksvolum i 2012 er 968450 m3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan
har i perioden vært 24 %. Dette representerer 232428 m3 med metan. Tilgjengeligheten på
anlegget var tilnærmet 100 %.
11.3. Påvirkning på klimaet
Basert på resultatene i avsnitt 11.2 er den totale mengden metan som er behandlet lik 232428
m3 som representerer en reduksjon sammenlignet med 2011. Metan er en betydelig absorbent
av IR stråler og dermed en klimagass. Den er i henhold til GWP 21 ganger mer effektiv som
klimagass enn CO2. Med en tetthet på 0,72 kg/Nm3 tilsvarer dette 167 tonn2 med metan.
Regnet om til CO2 ekvivalenter tilsvarer dette en miljøbesparelse på ca 3514 tonn.
14000
12000
Tonn CO2
10000
8000
6000
4000
2000
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 15. Utvikling i behandlet mengde deponigass beregnet som CO2 (eq)
Fra 2002 til 2012 er den årlige nedgangen på ca 815 tonn CO2 ekvivalenter pr. år. Imidlertid
ble dokumentert en positiv trend fra 2006 til 2007 etter renovering av et utvalg brønner. Dette
medførte et mindre dropp i uttaksmengde i 2008 og 2009.
11.4. Diffuse utslipp av CH4
Analysene fra 2011 er fulgt opp med måling av CH4 lekkasje via toppdekke på Dal Skog II.
Uttak av prøver er dels basert på sannsynlighet og en bedømningsbasert strategi. Det ble
registrert langt lavere lekkasje av gass i denne måleserien enn i 2009, men sammenlignet med
målingene i 2011 er det dokumentert fluks av metan på platået (område A). Det er trolig at de
tiltakene som ble iverksatt i 2009 og 2010 har redusert utslippene av CH4 i det definerte
området.
2
noe avvik på grunn av at det ikke er normal verdier som er avlest på deponigassanlegget
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 36
11.4.1. Prøvetakingsplan
Det var etablert en prøvetakingsplan før målingene ble gjennomført. Hensikten med disse
målingene var først og fremst å dokumentere de tiltakene som var gjennomført etter
målingene i 2009 og utvide søket etter diffuse utslipp av deponigass til områder som ikke har
vært undersøkt tidligere. Det ble i hovedsak gjennomført målinger via flukskammer. I tillegg
ble det gjennomført noen aktive målinger med direkte uttak av gass fra toppdekket. Sistnevnte
ble først og fremst gjort for å sondere terrenget før fluksmålingene.
11.4.2. Resultater
Det ble gjennomført 80 analyser med hensyn på metan. Av disse var 27 aktive målinger
gjennomført med bruk av konisk rør som ble plassert på toppdekke. Det ble benyttet en
bedømningsbasert strategi hvor lite vegetasjon var en av hovedkriteriene for valg av
målepunkt. Kvantifiseringsgrensen for disse målingene var 0,5 % eller 5000 ppm. Det var kun
område B som ble målt med hensyn på aktiv prøvetaking. Fluksmålinger ble gjennomført
både på område A og B. Valg av posisjon for flukskammer var tilfeldig. Det ble gjennomført
fluksmålinger i 13 punkter. Åtte av disse punktene var innenfor område A mens de øvrige ble
gjennomført på område B. På sistnevnte område innebar prøvestrategien en større grad av
bedømning. Blant annet ble område med overgang løsmasser - fast dekke valg ut.
Kvantifiseringsgrensen på instrumentet benyttet til fluksmålinger var 10 ppm.
Figur 16. Måling av diffuse utslipp av metan fra Dal Skog II (rødt i 2011; grønt i 2012)
Av de 8 punktene på område A ble det målt fluks i to punkter. Maks konsentrasjon ble
registrert etter 15 minutter på 406 ppm. På område B ble det også registrert fluks i to punkter.
I et av disse punktene var utslippet 52000 ppm etter 15 minutter.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 37
Område A
Område B
Bilde 1. Område for prøvetaking i 2012
11.4.3. Konklusjon
Denne type målinger er beheftet med betydelig usikkerhet hvor klima og meteorologiske
forhold rundt tidspunktet for måling er en viktig variabel. Både trykk og fuktighet spiller inn
på forholdene. Hvis vi antar at målingene er representative er det mye som tyder på at tiltak
knyttet til utbedring/etablering av et mektigere toppdekke kan ha gitt positive resultater.
Målingene må følges opp på andre deler av toppdekket i 2012 for å verifisere kvaliteten på
toppdekket.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 38
12. INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING
12.1. Registrering av avvik
Det er i henhold til oversendt materiale fra driftssjef registrert 42 avvik i 2012 [11]. Avvikene
har ulik alvorlighetsgrad. Det ble også mottatt avvik under revisjon fra miljøvernavdelingen
og mattilsynet. Avvik gitt fra miljøvernavdelingen var i stor grad knyttet til manglende
mottakskontroll på ulike nivåer. Lukking av disse avvikene er fulgt opp igjennom egen
handlingsplan og oversendt dokumentasjon. Implementering av forebyggende tiltak vil være
på plass i løpet av juli 2013. Avviket gitt av mattilsynet var knyttet til manglende batch
koding og er allerede lukket.
Mindre avvik
Dette er avvik som inkluderer mindre forsøpling og mindre uhell. Det er blant annet registrert
16 avvik i forbindelse med mindre skader på transportmidler og bygg men som ikke har
medført driftsstans.
Alvorlige avvik
Alvorlige avvik er:
 Alarmer som er knyttet til overvåkning av deponigass og sigevann.
 Ukjent farlig avfall/lekkasje farlig avfall
 Forurensning i avfallsfraksjoner (containerbil)
 Tyveri/hærverk
Av alvorlige avvik er det registrert 23 slike avvik i 2012. Dette inkluderer blant annet tett
avløp til spilloljetank og oljelekkasje. Driftsstans temperaturlogger for registrering av
komposteringsprosessen. Det er også registrert to avvik i forbindelse med mottak asbest uten
tilfredsstillende emballering. I tillegg er det levert eksplosiver til Renor.
Kritiske avvik
Kritiske avvik er knyttet til
 punktutslipp av forurensning
 brann og personulykker
Det er registrert to personulykker på gjenvinningsstasjonen. Det er i tillegg registrert to
branner i forbindelse med kverning av avfallsfraksjoner. Brann relatert til kverning av
restavfall er også registrert tidligere år.
12.2. Mottakskontroll
Det ble gjennomført en betydelig oppgradering av mottakskontrollen. Hovedfokuset var rettet
mot såkalte tungmasser levert via husholdningen. Årsaken til oppgraderingen var en revisjon
fra fylkesmannens miljøvernavdeling knyttet til manglende kontroll og gjenvinning av
massene uten gjennomført miljørisikovurdering. Det ble påvist farlig avfall i disse
fraksjonene. Dette ledet til en endring i mottaket hvor blant annet dette mottaket har blitt en
del av den øvrige gjenvinningsstasjonen og gjenstand for den kontinuerlige kontrollen som
foregår der.
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS
Rapport: Miljørapport - 2012
Status: Revisjon 2
Dato: 15.07.13
Side: 39
13. REFERANSER
1 K. Hovde, "Biologisk behandling", Kompendium Norsk Industri, (2004)
2 B. E. Berg, ”Lokal rensing av sigevann fra deponi – erfaringssammenstilling”, NRF
Rapport, 4/2005 (2005)
3. M. Weideberg, E. A. Vik, P. Stang, L. B. Henninge, O. Kjønnø, " Kjemisk og
økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann – Ormen Lange Landanlegg. Revidert rapport
2010", Aquateam Rapport 09-009, (2010)
4. C. Øman, Emission of organic compounds from landfills, PhD avhandling, Stockholm
(1998)
5. B. Rusten, B. Paulsrud, ”Bakgrunn for søknad om endring av utslippstillatelse for renset
sigevann fra Dal Skog avfallsdeponi”, Notat 21.12 (2004)
6. G. Okkenhaug, H. P. Arp, "Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier", 20. feb., (2012)
7 SFT, ”helse og miljøfarlige stoffer man skal være spesielt oppmerksom på”, Obs-listen,
1910, (2002).
8 NOU, "Et Norge uten miljøgifter - hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot
helse eller miljø kan stanses", Norges offentlige utredninger, 2010:9 (2010)
9 SFT, "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn - veileder", TA 2553 (2009)
10 S. Lorentzen, ”ØRAS – Dal Skog II – miljørisikovurdering”, ANØ Miljøkompetanse,
(2003)
11 A. Snekkerhaugen, oversendt i epost, 6. feb., (2013)
Utarbeidet av Bjørn E Berg AS