Transcript Ålerudmyra Skytebane

Møtereferat:
Vår ref.:
Side 1 av 4
1226
Ålerudmyra Skytebane
Type møte: Avklare tiltak på eiendom
Møtenr: 01
Dato:
Tid:
Sted:
Vår saksbehandler, tlf.:
23.4.2013
19.00
Bakk gård, Ås
Daniella Wennberg, tlf: 69206010
Neste møte:
Deltakere:
Forkortelse:
Firma
Tiltakshaver/søker:
Tor Erling Simensen
Per Oskar Mengshoel
Trygve Kvarme
Jon Gultvedt
Daniella Wennberg
TES
POM
TK
JG
DW
Norsk GjenvinningAS / Alerudmyra AS
Gem Consulting AS / Alerudmyra AS
Tilstede
Sendes
Aas skytterlag
Aas Skytterlag
In Situ AS
Beboere i Ås /Hobøl:
Jimmy Turhus
Chris Sund
Tor Espelid
Ulrika Bergroth-Plur
Roar Østberg
Egil Fredriksen
Knut Aalerud
Stine Rikter-Svendsen
Liss Andresen
Karl-Otto Aalerud
Roar Norum
Alexander Krohg Plur
Roar Fredriksen
Sverre H. Dahler
Inger Lise Wærstad
Øyvind Ålerud
Pkt.
Tekst
1.0
Jon Gultvedt fra Aas skytterlag informerte om bakgrunnen for planlagte
tiltak på Ålerudmyra. Ås kommune er grunneier, og skytterlaget har 50årig festekontrakt på eiendommen. Det er gitt konsesjon i 1985 fra SFT for
skytebanen. Prosessen med å utrede muligheter og planlegge
støyskjerming på skytebanen startet i 2006. Foranledningen var et brev
fra fylkesmannen i Oslo og Akershus som anmodet kommunen å
iverksette støyskjermingstiltak på skytebanen, men uten å bruke juridiske
virkemidler overfor skytterlaget. Dette har sammenheng med at
skytebanen i sin tid ble flyttet til Ålerudmyra fra Åsmåsan hvor
Ansv.
Frist
Side 2 av 4
Pkt.
Tekst
konfliktgraden var betydelig. Ålerudmyra anses som en mer gunstig
lokalisering. Det vanligste tiltaket for å støyskjerme, er å lydisolere
standplass og bygge takutstikk som demper støyen. Støyberegninger som
er gjennomført viser imidlertid at pga topografien på stedet vil dette i seg
selv ha liten effekt, siden den største støyulempen skyldes refleksjonsstøy
fra fjellveggen i vest. Ålerudmyra skytebane er av den grunn ikke prioritert
til å få finansiert støytiltak gjennom miljøpakke som forvaltes av Det
frivillige skyttervesen(DFS). Aas skytterlag begynte derfor å undersøke
alternative tiltak og finansiering. Gjennom å opparbeide støyvoller og
tildekke fjellet, kombinert med flytting av riflebanen og bygging av ny
standplass, vil støy fra banen bli betydelig redusert. Det er gjort
støyberegninger som viser dette. Et slikt tiltak vil samtidig kunne
finansieres gjennom å etablere midlertidig deponi for inerte masser.
Det ble stilt spørsmål om når støymålingene og støyberegninger ble
gjennomført, og om de er kontrollvurdert i ettertid av tredje part.
Støymålingene er gjort i 2006 og de er kontrollvurdert. Dokumentasjon vil
bli gjort tilgjengelig.
1.1
Beboere i området er bekymret for at deponiet vil kunne vokse og utvides
når kommunen/tiltakshaver ser lønnsomheten i å ha et slikt deponi.
Deponiet vil være strengt regulert gjennom de rammer som settes i
reguleringsplanen og konsesjonen for deponiet. Det er satt en øvre
grense for mengde masse og fast tidsramme for gjennomføring av
planlagte tiltak som ikke vil kunne overskrides uten en ny regulering og
omfattende planprosesser. Ålerudmyra reguleres til midlertidig deponi
under forutsetning av at området opprettholder formålet som skytebane.
Dette ligger som en grunnleggende forutsetning for å få tillatelse til å
gjennomføre støyskjermingstiltakene. Det er videre strenge krav til at
denne typen deponier skal ha en samfunnsnytte, i dette tilfellet
støyskjerming av skytebanen. Skytterlaget som er hjemmelshaver på
eiendommen er heller ikke interessert i at tiltaket strekker ut i tid, de
ønsker en rask gjennomføring for å kunne ta banen fullt i bruk.
Kommunen har festet bort eiendommen og kan ikke på eget initiativ legge
til rette for mer deponi for å tjene penger.
1.2
Det ble etterspurt hvorfor kommunen ikke var i møtet, siden kommunen er
ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Utgangspunktet for møtet var at
det skulle være et informasjonsmøte for naboene hvor de ble informert om
prosjektet. Derfor ble det ikke vurdert som nødvendig å ha med
kommunen. Beboere ønsker et nytt møte med kommunene. Møtet bør
eventuelt gjennomføres i regi av kommunen eller beboerne. Tiltakshaver
vil kunne stille til et nytt møte.
1.3
Det ble stilt spørsmål om mulighet for å bygge 200m bane innendørs.
Dette er ikke mulig innenfor fornuftige og reelt gjennomførbare
kostnadsrammer.
1.4
Beboere er bekymret for trafikksikkerheten langs veien når det skal gå
anleggstrafikk der. Det har vært kontakt med veivesenet angående
muligheter for trafikksikkerhetstiltak. Fv 54/212 er klassifisert som
landevei med spredt bebyggelse. Det vil være vanskelig å få tillatelse for
nedsatt fartsgrense på strekningen fra SVV. Mengde trafikk og vegklasse
tilsier at det heller ikke vil utløses krav om gang- sykkelvei på strekningen.
Tiltakshaver har vært i kontakt med Østfold kollektivtrafikk og nettbuss
Ansv.
Frist
Side 3 av 4
Pkt.
Tekst
som står for skoleskyssen i området. Det vil kunne søkes om at
skolebussen kjører oppom fv212 frem til fylkesgrensen. Tiltakshaver er
villig til å betale merkostnadene forbundet med dette, for å få en bedre
løsning for skolebarn i området som i dag må gå ned til fv120 for å ta
skolebussen.
Det ble også skissert en mulighet for å utvide vegskulderen for å få eget
gangareal langs veien. Muligheter for dette vil undersøkes videre av
tiltakshaver. Noen beboere påpekte at et slikt tiltak kun vil bidra til å øke
hastigheten på strekningen. Det bør i tilfelle vurderes et tydelig visuelt
skille mellom skulder og veibane for å forhindre dette. Beboere er positive
til utvidet veiskulder som kan benyttes til gangareal.
1.5
Det ble informert om at veidekket på fv212 skal utbedres, og at det skal
bygges møteplasser langs fv 54. Når det gjelder støy fra anleggstrafikken,
er det lite støy fra dagens anleggsbiler, og økningen i trafikkstøy vil være
relativt liten.
1.6
Per Oskar Mengshoel informerte om hva bruk av inerte masser
innebærer. Massene består av vanlige fyllmasser fra by; dvs bygrunn som
er påvirket av aktivitet i by. Generelt har disse massene forhøyede verdier
av PAH og sink som overskrider grenseverdiene for klassifisering av rene
masser. PAH – verdiene betegner tjærestoffer som følger av brann og
fyring. Sinkverdiene følger av normal byaktivitet; f eks maling.
Befolkningen i byen bor på disse massene, og det er tillat å etablere
barnehager på disse massene, forurensningsgraden er altså lav.
Alle byggeprosjekter er pålagt å gjøre miljøanalyser av grunnen. Denne
dokumentasjonen følger massene når de tas ut, og skal kontrolleres før
massene deponeres på mottaksstedet. I tillegg vil det være visuell kontroll
av all masse som leveres, og det vil tas stikkprøver etter fastsatte
intervaller eller ved mistanke om annen forurensing i massene. Deponier
reguleres gjennom avfallsforskriftens kap. 9, og Fylkesmannen er
forvaltningsmyndighet. Det kan ikke igangsettes oppfylling før tillatelse til
deponi i kategori 3(Inert deponi) er gitt fra Fylkesmannen. Slik tillatelse vil
ikke gis dersom det er sannsynlig fare for forurensning til miljøet.
Tillatelsen innebærer at det vil være god kontroll på vannkvalitet fra
deponiet og kvalitet på massene som deponeres. Det skal kun deponeres
masser bestående av fyllmasser av jord, sprengstein, pukk og grus. I
tillegg vil knust betong og teglstein bli benyttet som drensmasser og til
oppbygging av interne veier. For at fylkesmannen skal gi tillatelse må det
utarbeides et kontroll- og overvåkingsprogram som skal følges opp under
hele anleggsperioden og også etter ferdigstillelse. Deponiet vil være
underlagt kontroll fra fylkesmannen, og all dokumentasjon skal forevises
fylkesmannen årlig.
Ved skytebanen ved Losby i Lørenskog er det gjennomført tilsvarende
støyskjermingstiltak som planlegges ved Ålerudmyra.
Avrenning målt ved Losby viser at vannet er rent. I tillegg har tiltakene
bidratt til at tidligere blyforurensing i området også blir renset.
Dersom det oppstår uønsket avrenning fra deponiet er dette noe som vil
vise seg raskt, og ikke om mange år. Dersom det mot formodning oppstår
uønsket avrenning vil det iverksettes avbøtende tiltak i form av ekstra
rensetiltak. Ihht tillatelse til deponi skal det avsettes et fond for å dekke
Ansv.
Frist
Side 4 av 4
Pkt.
Tekst
eventuelle ekstratiltak ved fremtidig forurensing. I tillegg tegner Norsk
Gjenvinning en egen langsiktig miljøforsikring for Ålerudmyra.
1.7
Ved henvendelse til kommunen er det sagt at midlertidig anleggsvei vil bli
permanent adkomst til skytebanen. Tiltakshaver informerte i møtet at
dette er det grunneierne som må avgjøre. Det vil kun søkes om midlertidig
anleggsvei i byggesøknaden for anleggsveien. Arealet vil fortsatt være
LNF område. Landbrukskontoret i Ås har dessuten satt som vilkår for
tillatelse at arealet skal tilbakeføres til landbruksformål når deponiet er
fullført, innenfor de tidsrammer som er satt for deponiet.
1.8
Det ble i møtet stilt spørsmål om hva som skjer dersom deponiet ikke
godkjennes. Skytebanen er regulert og dersom tiltakene ikke blir godkjent,
vil skytterlaget fortsette sin aktivitet som i dag. Banen er regulert til
skytebane og skytterlaget har en festekontrakt for 50 år. Det er ikke stilt
krav om støydempingstiltak på skytebanen.
1.9
Beboere ga uttrykk for at de synes det har vært lite fokus på nærmiljø i
saken så langt. Det ble påpekt at Fylkesmannen og Statens vegvesen har
fokus på nærmiljø i sin behandling av saken, og at dette har påvirket
utformingen av reguleringsplanen og søknad om deponi.
Det er satt åpningstidsbegrensninger for deponiet, begrensninger i
mengde anleggstrafikk i døgnet og per måned, maksimalt tillatt mengde
masse som kan deponeres, og driftstid for deponiet er avgrenset til
maksimalt 5 år.
1.10
Det ble stilt spørsmål om hva som skjer dersom det ikke er nok tilgang på
masser innenfor den tidsrammen som er satt. Det ble påpekt at det er
krav om gjennomføringsplan for tiltakene, som en garanti for at tiltaket kan
gjennomføres som planlagt.
1.11 Beboere ønsker redusert driftstid, spesielt etter kl 16.00. Driftsmessig vil
dette være uheldig, dessuten vil det bidra til at den totale anleggsperioden
vil bli vesentlig lenger, og dette anses ikke som ønskelig. Videre er det
ønske om trafikksikkerhetstiltak langs fv 212. En bredere veiskulder ble
sett på som et godt alternativ for å bedre trafikksikkerheten.
1.12 Beboere ga i møtet uttrykk for at de ønsket å se budsjett for prosjektet.
Tiltakshaver ønsker å belyse at det legges ned betydelige ressurser i
utbedring av veien og at det skal gjennomføres tiltak for å bedre
trafikksikkerheten på en veistrekning der det ikke er noe krav om slike
trafikksikkerhetsmessige tiltak. Normalt ville det ikke ha blitt gjennomført
trafikksikkerhetstiltak på denne veistrekningen. Anleggsperioden vil
sannsynligvis kun vare i 3 år, og beboerne får bedre vei.
Sign.
Daniella Wennberg
Ansv.
Frist