MILJØRAPPORT 2011

Dal Skog Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 2

FORORD

Det er i denne miljørapporten lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet og den øvrige aktiviteten ved Miljøstasjonen på Dal Skog representerer. Rapporten skal tilfredsstille kravene som er lagt til grunn for miljørapportering i EMAS. Innholdet er i stor grad ment som dokumentasjon på oppfølging av selvpålagte miljømål knyttet til å redusere miljøbelastningen fra virksomheten. Analyseprogrammet er en oppfølging av program som er kjørt tidligere år. Prøvene av grunnvann er tatt ut av personalet ved ØRAS mens sigevannsprøvene er tatt ut av Bjørn E Berg AS. Avlesninger av mengdemålere og detektorer er gjennomført av ØRAS sine egne ansatte. Analysearbeidet er utført hos Eurofins. Der nivåer i en eller flere analyser er rapportert med konsentrasjoner under LOQ (limit of quantification) er det benyttet 0,5 x LOQ for å beregne gjennomsnitt. Dette innebærer en økt usikkerhet i rapporten. Analysedata og registreringer er manuelt overført fra rapporter og eller kopiert fra laboratoriets hjemmesider og over til regneark/word. Det tas derfor forbehold om mulige feil ved overføring av data. Et omfattende dokumentasjonsprogram for kompost ble også gjennomført i 2011. Resultatet fra dette arbeidet er ikke inkludert i denne rapporten. Rapporten er utarbeidet av Bjørn Berg i Bjørn E Berg AS. ØRAS Juli 2012 Pål Torneby Daglig leder Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 3

INNHOLD

1. SAMMENDRAG ............................................................................................................... 4 2. BESKRIVELSE 3. MILJØPOLITIKK VIRKSOMHETEN.......................................................................... 5 OG 3.1. Miljøpolitikk............................................................................................................... 6 3.2. Miljømål ..................................................................................................................... 6 4. MILJØSTYRING............................................................................................................... 7 5. OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL ......................................................................... 8 5.1. Utvikling 5.2. deponiet ................................................................................................. 9 Håndtering av farlig avfall - årsrapport...................................................................... 9 6. OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR 2011..................................................................... 14 6.1. Prøvetaking............................................................................................................... 14 6.2. Prøveprogram ........................................................................................................... 14 6.2.1. Sigevann ........................................................................................................... 14 6.2.2. Grunnvann........................................................................................................ 14 6.2.3. Sigevannssediment ........................................................................................... 14 7. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN................................................... 15 7.1. 7.3. Lokal rensing av sigevann........................................................................................ 15 7.2. Prøvetaking............................................................................................................... 15 Analyseresultater basis program .............................................................................. 16 7.3.1. Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet .................................................... 18 7.4. Utlekking av tungmetaller fra deponiet.................................................................... 19 7.5. 9.1. Utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet ...................................................... 21 8. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN ............................................. 24 8.1. Bakgrunn .................................................................................................................. 24 8.2. Resultater.................................................................................................................. 24 8.3. Konklusjon ............................................................................................................... 28 9. VANNBALANSE I DEPONIET ..................................................................................... 29 Estimering av sigevannsmengder............................................................................. 29 10. OVERVÅKNING AV DEPONIGASS............................................................................ 33 10.1. Beskrivelse 10.2. Drift av gassanlegget............................................................................................ 33 10.3. Påvirkning 10.4. Diffuse utslipp av CH 4 ......................................................................................... 33 10.4.1. Prøvetakingsplan .............................................................................................. 33 10.4.2. Resultater.......................................................................................................... 34 10.4.3. Konklusjon ....................................................................................................... 35 11. INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING........................................................ 36 11.1. Registrering av avvik ........................................................................................... 36 11.2. Mottakskontroll .................................................................................................... 36 11.2.1. Kontroll 12. REFERANSER ................................................................................................................ 37 Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 4

1.

SAMMENDRAG

Det er totalt tatt ut 36 prøver fra vannfase i 2011. Dette inkluderer sigevann fra deponiet og renseanlegget og grunnvann. Det er gjennomført basis og et utvidet program for å kartlegge forurensningssituasjonen knyttet til sigevann og grunnvann. I tillegg er det gjennomført målinger av diffuse utslipp av deponigass fra Dal Skog II. Grunnvann Prøver av grunnvann er tatt ut etter tømming av brønnene etter et døgns henstand. Grus og løsmassene nedstrøms deponiene er en del av rensing av sigevannet fra Dal Skog. Det ble ikke tatt ut mer enn tre omganger med grunnvannsprøver. Den nærmeste brønnen (B5) og dels B1 er påvirket av sigevann. For å kunne vurdere vannkvaliteten i grunnvannet i henhold til vannforskriften ble det gjennomført et utvidet program med hensyn på kravene i vedlegg IX i forskriften som definerer trender og terskelverdier for en gruppe stoffer.

Det er i B5 og B1 man har observert overskridelser av både vendepunkt og terskelverdier og som tilsier en kjemisk dårlig vannkvalitet. Sigevann Renseeffekten med hensyn på KOF er under 50 % men innholdet er i henhold til foreslåtte utslippskrav. Fjerning av BOF 5 varierer mellom 50 og 80 %. Omsetningen av NH 4 + varierer mellom 10 % og underkant av 100 %. Det er gjennomført et betydelig program for overvåkning av organiske miljøgifter og tungmetaller. Av tungmetaller er det først og fremst konsentrasjonen av As og Ni som er høy. Det er påvist BTEX forbindelser både i innløpet og de øvrige trinnene i renseanlegget. Det er imidlertid en tydelig positiv gradient igjennom anlegget. Det er også observert benzen i B5 . Det er kun for de fluorerte forbindelsene at man ikke ser noen vesentlig reduksjon igjennom anlegget. Av klorerte benzener og halogenerte løsemidler er nivåene lave og forekomsten er først og fremst dokumentert i innløpet. I henhold til Qdim er det en overskridelse på ca 60 % igjennom renseanlegget. Slamvolumet er svært lavt. Det bør gjøres en gjennomgang av anlegget for vurdere tiltak med tanke på utvidelse - komme à jour med dimensjonerende kapasitet. Vannbalanse Nominell mengde sigevann sammenlignet med reell mengde tilsier et avvik på 14 %. Dette avviket er ikke i tråd med myndighetenes krav men basert på den betydelige usikkerheten som finnes i denne typen beregninger bør dette kunne sies å være akseptabel. Det skal uansett arbeides videre med å avskjære fremmedvann. Dette er viktig for å kunne oppnå en bedre overensstemmelse med renseanleggets kapasitet. Deponigass Estimert uttaksvolum i 2011 er 1327903 m 3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan har i perioden vært 27,2 %. Dette representerer 361189 m 3 med metan. Det er i perioden 2002 til og med 2011 observert en nedgang i mengde CO 2 ekvivalenter som er tatt ut med ca 700 tonn/år. Tilgjengeligheten på anlegget var tilnærmet 100 %. Måling av diffuse utslipp via flukskammer og direkte måling med sonde i et utvalg område på Dal Skog II gir indikasjoner på at tiltakene som ble gjort etter målinger i 2009 kan ha redusert utslippene i området. Dette forutsetter at målingene er representative. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 5

2.

BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN

ØRAS eies av de fire kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. Virksomheten gjennomfører 22 årsverk. I tillegg er det leid inn personale fra Bygdeservice. Foruten drift av et deponi for ordinært avfall samles matavfall inn og behandles i en aerob teknikk i form av trommelkompostering med etterfølgende behandling i ranker. Utsortering av avfall foregår basert på en kombinasjon av kildesortering og sentralsortering. Sentralsorteringsanlegget er basert på optibag-metoden. I tillegg behandles forurensede masser i en biologisk prosess – ”land farming”. Etter behandling brukes disse massene som overdekningsmasser. Alt sigevann som genereres behandles lokalt i et biologisk rensetrinn før det etterpoleres i en fakultativ biodam før infiltrering i grunnen. Anlegget er rehabilitert og ble satt i drift i uke 39 2007. ØRAS har også lagt til rette for en bringeordning med en gjenvinningsstasjon på Dal Skog. I tillegg driftes en mobil gjenvinningsstasjon. Denne utplasseres i en uke, vår og høst i de fire kommunene. Det ble registrert ca 74975 besøkende på gjenvinningsstasjonen ved Dal Skog. Dette representerer en økning på 13 % sammenlignet med 2008. Hovedaktivitetene ved virksomheten er illustrert i figuren nedenfor.

Figur 1. Aktiviteter ved ØRAS IKS

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

3.

MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL 3.1.

Miljøpolitikk

Dato: 25.06.12 Side: 6

3.2.

Miljømål

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

4.

MILJØSTYRING

Dato: 25.06.12 Side: 7 ØRAS startet arbeidet med å tilpasse seg miljøstandarden NS EN ISO 14001 og EMAS i 2007 og ble sertifisert våren 2010. En liste over miljøaspekter med påfølgende målsetninger for 2011 og 2012 er illustrert i matrisen nedenfor.

Tabell 1. Handlingsplan for miljøaspekter og miljødelmål for 2011 Tabell 2. Handlingsplan for miljøaspekter og miljødelmål for 2012

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 8

5.

OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL

En oversikt over totale mengder avfall er satt opp i Figur 2 og Figur 3. I sistenevnte er også avfall til energiutnyttelse tatt med. Det har vært en nokså klar nedgang i mengden avfall til sluttbehandling. Det er mottatt totalt 36454,87 tonn med avfallsfraksjoner til ØRAS i 2011. Dette inkluderer også forurensede masser og dekkmasser. Mengdene fordeler seg på fire hovedfraksjoner som illustrert Figur 3. Mengden materiale som er sortert til gjenvinning har en positiv trend i perioden. I et lineært system øker mengden med over 2500 tonn i perioden 2004 til 2011 (Figur 2), mens nedgangen i bruken av sluttbehandling er på ca 1100 tonn pr. år fra 2004 til og med 2011. Vurderes perioden fra 2009 til 2011 øker imidlertid mengden som sluttbehandles med 250 pr. år. Økningen skyldes blant annet mengden inert avfall - glass og asbest. I 2011 er forholdet dekkmasse/sluttbehandling dekkmasse sluttbehan dling  0 , 7 . Bruken av avfall til produksjon av energi er også en viktig målsetning for ØRAS. Energiproduksjon gjennomføres også lokalt med oppvarming av administrasjonsbygg med kvernet trevirke. Total mengde med avfall til energiproduksjon har gått ned med ca 25 % fra det siste året. 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Dekkmasse Sluttbehandling Til gjenvinning

Figur 2. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 9 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 -5000 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 Dekkmasse Sluttbehandling Til gjenvinning Til forbrenning Lineær (Til gjenvinning) Lineær (Sluttbehandling)

Figur 3. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog 5.1.

Utvikling av deponiet

Totalt areal Dal Skog II fra oppstart og frem til i dag er ca 47000 m restkapasitet er anslått til ca 391000 m 3 2 . Om lag 500 m i mellom hvert sjikt. Bruk av dekkmasse er i henhold til praktisk tilnærming. Total . Asbest legges i egne celler. 2 er område som er i bruk til deponering til enhver tid. Deponiet fylles opp lagvis med dekkmasse

5.2.

Håndtering av farlig avfall - årsrapport

ØRAS IKS har betydelig fokus på farlig avfall. Selskapet mottar, lagrer emballerer og videreformidler farlig avfall til miljømessig forsvarlig destruksjon/energiutnyttelse. Avfallet mottas på miljøstasjonen på Dal.

Figur 4. Lager og mottaksanlegg for farlig avfall

En oversikt over mengder og kategorier farlig avfall er satt opp Tabell 3. Totalt ble det håndtert nærmere 602,47 tonn farlig avfall igjennom ØRAS IKS sitt system i 2011. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 10

Tabell 3. Mengde og kategorier farlig avfall levert fra ØRAS til behandling (kg)

Varenummer Fraksjon 7261 Gassflasker/beholdere Mengde 2009 Mengde 2011 2186 2916 1154 239 4298 5293 7041 Org.løsemidl.m/halogen,småk. 7042 Organiske løsemidler u halogen. 7055 Spraybokser 7081 Kvikksølvholdig 7085 Amalgam 7091 7097 Uorg. salter o.a. fast stoff,småk. Uorganiske løsninger og bad,småk. 2562 2990 154 0 4765 5526 121945 113580 5431 5136 9 37 0 5 5158 4530 0 5 0 1 760 839 1293 1534 136 37 93 192 170 139 7122 7123 7131 Sterkt reaktivt stoff Herdere, organiske peroksider Uorganiske syrer, småk. 7133 Rengjøringsmidler,fat,flyt 7134 Surt organisk avfall flyt.småk. 7151 7152 Organisk avfall m halogen Organisk avfall u/halogen Varenummer Fraksjon 320 405 6058 6289 110 413 194 343 7 9 Mengde 2010 Mengde 2011 62 Utgår 7153 Medisinavfall 7156 Avfall med ftalater 7217 1759 7220 Fotokjemikalier 0 231 7240 KFK-gass 65 7 Totalt 164147 152455 Som det fremgår av Tabell 3 er det først og fremst avfallsstoff nr 7051 som er hovedtyngden av farlig avfall som mottas.

I tillegg ble det mottatt 14,78 tonn med refunderbar spillolje (NS 7011) og 48,42 tonn med startbatterier/bilbatterier (NS 7092). Av PCB vinduer ble det tatt i mot 24,16 tonn (NS 7211) mens det ble tatt i mot 9,07 tonn med klorparafinvinduer (NS 7158). I tillegg samles inn CCA impregnert trevirke. Av impregnert trevirke ble det tatt i mot og videreformidler 407,75 tonn.

I 2011 ble det tatt i mot og deponert 161,49 tonn asbest.

Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved ØRAS IKS. Det er lite avfall som blir stående udeklarert og ukjent avfall lagres i en egen container. Personale fra Renor rekvireres for å bidra til å bestemme innholdet. I henhold til avtale er det gjort to besøk ved mottaksanlegget. Gjennomgangen er gjennomført på stikkprøvebasis og de observasjonene som er gjort i forbindelse med mottak og emballering av farlig avfall er satt opp i tabellen på neste side. Gjennomgangen ble gjennomført i to omganger i 2011. Det skal være etablert opplæringsplaner. Dette skal være oppdatert med fokus på oppdatering/oppfriskning. De ansatte mangler oppdatering i henhold til ADR 1.3. Dette skal gjennomføres i løpet av 1. kvartal 2012. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 11

Tabell 4. Revisjon av farlig avfallsmottak i henhold til ADR 1.8 Observasjoner Kommentar

Følgende avfallsfraksjoner er ikke tillatt å ta i mot og lagre: Klasse 1: Eksplosiver Klasse 4.2: Selvantennende stoffer Klasse 6.2: Infeksjonsfremmede stoffer Klasse 7: Radioaktivt materiale

Forslag til tiltak

Det må etableres egne prosedyrer for håndtering av avfall som ikke kan mottas. For sprengstoff med umiddelbar varsling av politi. I tillegg må kontrollen i farlig avfallsmottaket intensiveres. Alltid en i bygget - ikke lunch samtidig. Plakater i inngangspartiet som lister opp det som ikke kan håndteres

Status

Prosedyre skal være utarbeidet. Mangler skilting. Patroner i farlig avfall Klasse 6.2: infeksjonsfremmende stoffer skal lagres i emballasje tilpasset fareklassen. Søke FM å kunne ta i mot denne type avfall. Kjøpe inn bokser og distribuere disse til virksomheter og private som har slike behov. Legekontor, veterinærer og tannleger plikter å ha slike ordninger. Dette avfallet kan forbrennes i anlegget på Brobekk. Bokser er innkjøpt. Må orientere/søke FM før igangsetting. Mottak og lagring av smittefarlig avfall Ny oljetank for refunderbar spillolje mangler automatisk nivåmåler/alarm Etablere nivåmåler med alarm/lyssignal Ny observasjon Nivåmåling - spilloljetank Merking av emballasje Gammel merking på emballasje Gammel merking på emballasje må fjernes før emballasjen tas i bruk til andre stoffer. Likeledes bør emballasjen merkes opp når den tas i bruk. Påpekt tidligere Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

Observasjoner

Dato: 25.06.12 Side: 12

Kommentar

”Bunnløs” kum i kaldt lager for farlig avfall.

Forslag til tiltak

Kummen bør tettes for å redusere sannsynligheten for diffus spredning av løsemidler og søl fra lageret og ned i grunnen.

Status

Ikke gjennomført. Kum i kaldtlager for farlig avfall Ikke korrekt emballering av Li-batterier Li-batterier skal emballeres i plastfat i henhold til ADR 4.1 P903b. Ny observasjon Li-batterier i stålfat Mottak av asbest Filter til gassmaske Ikke korrekt lagring/emballering/merking av asbest. Fri og oppkuttet asbest ligger åpent og tilgjengelig. Asbest skal være emballering og deponert i henhold til egen forskrift. Ny observasjon Filter A1 er kun designet for organiske gasser. Det bør brukes multifiltre som også inkluderer uorganiske gasser. Se orientering fra arbeidstilsynet - best nr. 539 eller ADR 8.1.5.3 Ny observasjon Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

Observasjoner

Dato: 25.06.12 Side: 13

Kommentar

Uklar beskrivelse av inn og ut fra lager. Vanskelig å følge opp varestrømmen og massebalansen

Forslag til tiltak

Tydeligere føring av avfall som sendes videre til behandling.

Status

Ny observasjon Journalføring Emballasjen som benyttes som ytteremballasje skal være godkjent i henhold til ADR regelverket. Den må også være rengjort og ikke inneholde rester av farlig avfall/kjemikalier Det må kommuniseres med leverandør av emballasje slik at man får tilgang på rengjort og godkjent ytteremballasje Ny observasjon Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

6.

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR 2011

Dato: 25.06.12 Side: 14

6.1.

Prøvetaking

Prøvene som er tatt ut av sigevann er basert på bandprøver. Delprøver til blandprøve er tatt ut ukentlig over en definert periode og konservert i fryser/kjøleskap mellom hvert uttak. Dette gjaldt ikke for organiske miljøgifter som i stor grad ble tatt ut som stikkprøver og maksimalt ble lagret en uke i kjøleskap før forsendelse til laboratorium. Bortsett fra manglende tilgjengelighet i infiltrasjonsbassenget i april er det tatt ut prøver av sigevann i fire omganger. Grunnvann er tatt ut som stikkprøver etter tømming av brønnene en dag før prøveuttaket. Overvåkningsprogrammet er ikke gjennomført i henhold til planen som ble etablert i 2011.

6.2.

Prøveprogram

Målsetning for overvåkningsprogrammet har vært blant annet:  Verifisere og optimalisere driften av renseanlegget  Følge opp spredning av renset sigevann i infiltrasjonssystemet og i grunnvann 6.2.1.

Sigevann Programmet som er gjennomført for sigevann er omfattende. Både primære komponenter og organiske og uorganiske miljøgifter er analysert. Det er spesielt fokus på effekten av renseanlegget. Derfor er blant annet næringsemner og organisk stoff viktige parametere. I tillegg til å ta ut prøver til analyse er det også gjennomført målinger av slamvolum. Resultatene har vist at slamvolumet er svært lavt og under 20 ml. I tillegg er flere analytter viktige for oppfølging av spredning via grunnvannet. 6.2.2.

Grunnvann Basisprogrammet for grunnvann har vært identisk i de siste årene. Hensikten med programmet er å dokumentere spredning av forurensning fra sigevannet i grunnen. Et utvidet program i henhold til vannforskriften ble gjennomført. Det ble tatt ut tre prøver av grunnvann i 2011. Prøvetakingsplanen hadde lagt opptil fire prøver.

Tabell 5. Koordinatposisjonering (EUREF89) av grunnvannsbrønner

4 5 6 7 Brønn 1 2 3 Lokalisering Inne på deponiområdet ved bomstasjonen Nordvest for deponiet Nordvest for deponiet Sørøst for deponiet Mellom det nye og gamle deponiet Sør for det nye deponiet Ved renseanlegget for sigevannet

Koordinater

x 6679222,982 6679264,656 6679482,492 Y 621586,082 621214,753 621317,667 6678687,502 6679064,464 6678864,401 6679019,860 621839,937 621552,385 621424,280 621750,220 6.2.3.

Sigevannssediment Det ble ikke tatt ut sigevannssediment i 2011. For å kunne komme nærmere kravene i konsesjonen må sigevannssediment følges opp i 2012. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

7.

OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN

Dato: 25.06.12 Side: 15

7.1.

Lokal rensing av sigevann

Sigevannet som genereres på deponiet fra Dal Skog renses i et biologisk renseanlegg basert på aerob omsetning med etterfølgende bioflokkulering og sedimentering. I tillegg behandles effluenten i to parallelle infiltrasjonsbasseng før det rensede sigevannet går ned i grunnen. En skisse av anlegget er vist i figuren:

Infiltrasjons- basseng Luftebasseng Sedimentering Infiltrasjon i grunnen Infiltrasjons- basseng Returslam Bioslam Infiltrasjons- slam

Figur 5. Flytdiagram som illustrerer renseanlegg for sigevann

Anlegget er dimensjonert ut i fra en hydraulisk belastning på Q dim = 82 m 3 /døgn [1] mens mengden som ble tilført anlegget i 2011 i snitt var 132 m 3 /døgn. Totalmengde sigevann i 2011 var 48401 m 3 mot 40317 m 3 i 2010. Dette innebærer at anlegget er betydelig mer overbelastet enn i 2010. Dette betyr at kapasiteten på anlegget må vurderes. Situasjonen tilsier at det innebærer betydelige problemer å bygge opp et tilfredsstillende biologisk slam under slike omstendigheter. Måleresultatene har til tider vært beheftet med betydelig usikkerhet.

7.2.

Prøvetaking

Renseanlegget ved Miljøstasjon Dal Skog består av et aktivt slamanlegg med etterfølgende sedimentering og infiltrasjonsbasseng. Det er tatt ut prøver både fra influent og effluent fra anlegget. I henhold til planen skal prøvene tas ut i tre punkter vist i henholdsvis Figur 6 og Figur 7. I forbindelse med uttak av prøver fra infiltrasjonsbassengene er det viktig at prøvene analyseres etter filtrering. Innløp sigevann Utløp sigevann Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

Figur 6. Prøvetakingspunkter for sigevann i renseanlegget

Dato: 25.06.12 Side: 16

Figur 7. Prøvetakingspunkt infiltrasjonsbasseng 7.3.

Analyseresultater basis program

Prøvene tatt ut i første halvdel har størst fokus på drift og er i mindre grad sammenlignet med tidligere målinger. Det doseres inn P-syre i anlegget for antagelig å drive den biologiske prosessen. Fosforoverskudd har vært et problem i behandlingsanlegget i og med at det slippes ut mer P enn det som tilføres via sigevannet. I tillegg har et svært lavt slamvolum vært en utfordring i aktivslamanlegget. Det ble i henhold til driftssjef gjennomført en poding av anlegget med slam fra et kommunalt renseanlegg i løpet av første periode. Dette gav liten eller ingen endring i mengden slam. Innholdet av Tot-P er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår av målingene er det ingen signifikant forskjell mellom innløp og utløpskonsentrasjonen. Det er derfor mye som tyder på at tilsetning av P er for høy. Dette er også dokumentert i en enkelt stikkprøvemåling gjennomført av undertegnede. Måling av ortho-fosfat den 5/6 viste et nivå på 1,1 mg/l mens Tot-P for samme periode var 1,9 mg/l. Det betyr at uorganisk P utgjør om lag 50 % og som betyr at sannsynlig er tilførselen av ortho-P er for høy.

Tabell 6. Tot-P i innløp og utløp (mg/l) som funksjon av tiden

Parameter Innløp Utløp 1,20 Det er i denne perioden ikke gjennomført økotoksmålinger. Respirasjonshemming av nitrogen kan også benyttes som indikator på toksisk avløpsvann [2]. Nedenfor er omsetning av organisk stoff vurdert i forhold til oksidasjon av NH i sept-okt. er det en betydelig omsetning av NH 4 + 3 /NH 4 + til NO 3 . Den totale mengden av nitrogen som passerer anlegget er temmelig konstant. Mengden varierer mellom 150 til 350 mg/l. Det er imidlertid interessant å merke seg på hvilken form nitrogenet foreligger. I juni og . Best er omsetningen av NH 4 + i juni. Årsaken til dette er antagelig relatert til temperaturen i sigevannet og ikke eventuelt toksiske forbindelser. Høyest er konsentrasjonen i utløpet i april. Det er i tillegg merkelig at det er høyere nivåer i utløpet enn i innløpet i aprilmålingene. Årsaken kan være analysefeil. Det er lite trolig at prøvene er byttet om på grunn av at de øvrige resultatene ser rimelige ut. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

Tabell 7. Omsetning av organisk stoff og nitrogen

Dato: 25.06.12 Side: 17 Parameter April Enhet Innløp Utløp Juni Innløp Utløp Sept-okt. Innløp Utløp Nov - des Innløp Utløp mg/l 150,00 220,00 370,00 300,00 350 Ammonium (NH4-N) mg/l 130,00 190,00 300,00 Nitrat + Nitritt (S(NO3+NO2) N) µg/l 0,26 Total organisk karbon 99,00 Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 7 d mg/l 370,00 18,00 43,00 5,80 350 240 320,00 290,00 240 300,00 36 14 33,00 Konsentrasjonen av organisk stoff varierer også svært mye. Høyest nivå er målt i april i innløpet. Dette kan naturligvis være knyttet til at sigevannet er mer konsentrert i vinterhalvåret. I prøven tatt ut i juni er omsetningen av organisk stoff og nitrogen tilfredsstillende - bedre enn 95 %. I målingen gjennomført i sept-okt er den langt dårligere - 61 %. Mengden slam i luftebassenget har vært lav i hele perioden (målt som slamvolum). Det har ikke vært registrert over 20 ml i noen av målingene. Fjerning av KOF er en stor utfordring i forbindelse med sigevann [3]. Det er imidlertid observert fjerning av KOF som er bedre enn 40 % og bedre enn 50 % hvis man inkluderer infiltrasjonsbassenget. I målingen gjennomført i sept-okt. er konsentrasjonen av KOF i innløpet 400 mg/l mens nivået i innfiltrasjonsbassenget er 220 mg/. Det betyr en renseeffekt på 45 %, Viktig å være oppmerksom på at analysene av prøver i infiltrasjonsbassenget er gjennomført uten partikler. Dette i henhold til Aquateams beskrivelse av renseanlegget og krav om dokumentasjon av driften [4]. En oppsummering av basisprogrammet er satt opp i tabellen nedenfor. Årsaken til økningen i mengde organisk stoff i infiltrasjonsbassenget henger sannsynligvis sammen med primærproduksjonen i bassenget. Vannet er til tider svært grønt. 22,00 4,50

Tabell 8. Resultater fra basisprogram (snitt)

pH Konduktivitet SS Klorid (Cl) Total Fosfor Tot-N Enhet mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l Innløp Utløp Innfiltrasjon 7,43 7,80 8,40 479,33 317,20 241,00 280,00 128,25 73,00 505,00 520,00 376,67 1,27 1,06 1,13 297,50 262,50 105,33 Ammonium (NH4-N) mg/l 257,50 100,57 43,50 S(NO3+NO2) N µg/l 6117,50 132575,00 56900,00 TOC/NPOC mg/l 160,00 92,25 71,67 KOFCr mg/l 427,50 280,00 213,33 BOF 7 d mg/l 120,50 10,58 22,50 Vurderes forholdet BOF/KOF endrer dette seg fra innløpet hvor det er beregnet til 0,3 til utløpet fra sedimenteringsbassenget hvor det er så lavt som 0,04. Dette innebærer at det Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 18 naturlig nok er mer organisk stoff som er nedbrytbart i rått sigevann versus sigevann som er omsatt i det aktive slammet. I infiltrasjonsbassenget øker forholdet igjen til 0,1 som sannsynligvis skyldes algeproduksjonen. Basert på tester som ble utført på sigevannet fra Dal Skog i 2004 ble det etablert et forslag til nye utslippsgrenser fra anlegget inkludert infiltrasjonsdelen [4]. De nye kravene er i tabellen nedenfor sammenlignet med målinger i vann tatt ut i infiltrasjonsbassenget og analysert etter filtrering. Resultatene viser at kravene er overholdt med god margin.

Tabell 9. Vannfase i infiltrasjonsbassenget sammenlignet med foreslåtte utslippsgrenser

Parameter Enhet 2011 Snitt Foreslåtte utslipps grenser (filtrert) KOF mg/l 213,33 1500 BOF 5 mg/l 22,5 1 150 Tot-N mg/l 105,33 NH 4 + -N mg/l 1 er rapportert som BOF 7 . 43,5 50 600 400 7.3.1.

Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet Den totale belastningen som sigevannet representerer i resipienten, er satt opp i Tabell er basert på dels kvartalsvise prøver og dels to prøver pr år. Sammenligner man med renseanlegget men infiltreres via toppen på Dal Skog I (Figur 8).

10

. Resipienten er her definert som infiltrasjonsanlegg inkludert løsmasser i området. Resultatene foregående år er det tilsynelatende en reduksjon i utslippsbelastningen. Årsaken til dette kan være at sigevannet fra komposteringen ikke behandles sammen med det øvrige sigevannet i

Figur 8. Infiltrasjon av sigevann i deponiet

Det er forventet at belastningen som deponiet representerer bør reduseres, ettersom mengden som deponeres er redusert vesentlig fra tidligere år (se Figur 3). Dette samtidig som deponigassanlegget er i kontinuerlig drift. Basert på resultatene presentert i Tabell 10 er det en økning i utvasket mengde i 2010 sammenlignet med 2009. Bortsett i fra mengden nitrogen går den totale mengden ned i 2011. Dette gjelder også mengden tot-P som tyder på at det ikke tilsettes tilsvarende mengder som tidligere år. Den totale mengden sigevann som ble produsert i 2011 var 48401 m 3 som er en betydelig merbelastning utover Q dim (se side 14). Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 19

Tabell 10. Totale mengder ut av renseanlegget

Parameter Total belastning i 2004 kg/år Total belastning i 2005 kg/år Total belastning i 2006 kg/år Total belastning i 2007 kg/år Total belastning i 2008 kg/år Total belastning i 2009 kg/år Total belastning 2010 kg/år Total belastning 2011 kg/år BOF 5 2 512 1 Tot-P 92 103 136 172 77 44 112 51 NH4+ 19164 11198 16112 9492 3573 3792 7529 4867 1 Fe målt som BOF 7 2 regnet om til BOF 5 ved å anta at BOF 7 er 1,16 x høyere For å vurdere om det er en endring i belastningen på resipienten i løpet av de siste årene er et utvalg av analyseparametere sammenlignet. Det er lagt inn en usikkerhet på 30 % i konsentrasjonen av KOF. Det er sannsynlig at usikkerheten i prøvetakingen er underestimert. Med dette som utgangspunkt er det en reduksjon i utslipp av KOF og NH mens mengden NH deponi. 4 + 4 + . Den lineære korrelasjonen er bedre enn 0,8 (se Figur 9). Utslippet av KOF reduseres med ca 3 tonn pr. år reduseres med ca 2 tonn pr. år. Utslippet av den totale mengden med nitrogen er imidlertid lang lavere og den negative trenden er også svakere. Reduksjonen er omlag 1 tonn pr år. Dette er ikke et ukjent fenomen for utvasking av nitrogen fra et ordinært 60000 50000 40000 30000 20000 10000 KOF NH4+ Tot-N Lineær (KOF) Lineær (NH4+) Lineær (Tot-N) 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 9. Vurdering av belastning på resipienten (infiltrasjonsbassenget) 7.4.

Utlekking av tungmetaller fra deponiet

Det er gjennomført tre analyser av sigevann med hensyn på tungmetaller i 2011. Som det fremgår av resultatene er kvaliteten på sigevannet ut i fra renseanlegget ikke tilfredsstillende i forhold til hva som er antatt å være definert som naturlig avrenning fra et deponi hva gjelder As, Cu og Ni [5]. Det er tilsynelatende en gradient fra utløpet fra sedimenteringsbassenget og til infiltrasjonsbassenget. På grunn av infiltrasjonsbassengets anvendelse i rensing av sigevannet er vannet analysert etter filtrering. Dette fordi sedimentene skal analyseres som egen fraksjon og partiklene skal fortykkes i bunnen av bassenget mens vannfasen infiltreres i grusmassene. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

Tabell 11. Tungmetaller i sigevann - måling i juni og sept-okt. 2011

Dato: 25.06.12 Side: 20 Parameter Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Krom VI (Cr6+) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Enhet µg/l µg/l Innløp 12,00 5,80 Juni Utløp Infiltrasjon Innløp 6,20 3,10 16,00 5,30 3,60 93,00 Sept-okt. Utløp 6,10 Infiltrasjon 7,40 89,00 2,50 Antatt naturlig avrenning 1 4 5 Medianverdi norske anlegg 2 11 3,8 0,23 41 59 Id 0,021 32 µg/l 38,00 38,00 15,00 39,00 33,00 15,00 4 Sink (Zn) 1 fra referanse 5 2 fra referanse ?? Generelt sett viser nivåene er forklarbar tendens bortsett i fra Cu nivået i prøvene tatt i sept okt. Sammenlignet med de øvrige målingene er konsentrasjonen både i innløpet og utløpet svært høyt. I prøven tatt i perioden Nov-Des er nivået tilbake til tilsvarende for resten av året. For de øvrige tungmetallene er konsentrasjonen sammenlignbar med tidligere målinger. 117

Tabell 12. Tungmetaller i sigevann - måling i nov - des. 2011

Nov - des. Parameter Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Krom VI (Cr6+) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Antatt naturlig avrenning 1 Enhet µg/l µg/l Innløp 14,00 Utløp 7,10 Infiltrasjon 3,70 µg/l 1,30 0,48 <0,2 4 µg/l 0,06 0,04 <0,01 0,2 9,30 2,60 1,40 0,1 5 35 Id µg/l 0,01 0,01 0,01 0,1 µg/l 34,00 32,00 21,00 4 Medianverdi norske anlegg 2 11 3,8 0,23 41 59 Id 0,021 32 1 Sink (Zn) 2 fra referanse 6 fra referanse ?? Id 117 Dette innebærer at med hensyn på forslaget til rensekrav er ikke utslippet fra renseanlegget og ned i løsmassene i grunnen tilfredsstillende. Sammenlignet med sigevann fra norske deponier er det de samme elementene som ligger over mediannivået som krevet ytterligere tiltak basert på antatt avrenning. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 21

7.5.

Utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet

Det ble også gjennomført et omfattende program for å dokumentere utlekking av organiske forbindelser. Programmet inkluderer både halogenerte løsemidler, BTEX, fluorerte forbindelser, klorerte benzener og nonylfenoler. De halogenerte forbindelsene inkluderer både klorerte og bromerte løsemidler. Det er imidlertid svært få av de komponentene som er inkludert i programmet som er kvantifisert i sigevannet. Resultatene er vist i tabellen nedenfor. LOQ er 0,1 ug/l for de fleste forbindelsene. Det er innløpet vi finner nivåer over kvantifiseringsgrensen for to av de klorerte forbindelsene. I utløpet er det ikke påvist. Når det gjelder infiltrasjonsbassenget er det funnet 1,1 dikloreten over kvantifiseringsgrensen i en måling. Av disse løsemidlene er det først og fremst trikloreten og tetrakloreten som har fått spesielt oppmerksomhet fra myndighetene. Begge løsemidlene er inkludert på prioriteringslista [7] og er tenkt faset ut. Det er ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av noen av disse løsemidlene i sigevannet fra Dal Skog.

Tabell 13. Halogenerte løsemidler

Parameter flurotriklormetan 1,1-dikloreten diklormetan trans-1,2-dikloreten 1,1-dikloretan cis-1,2-dikloreten 2,2-diklorpropan bromklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan tetraklormetan 1,1-diklor-1-propen 1,2-dikloretan trikloreten 1,2-diklorpropan dibrommetan bromdiklormetan cis-1,3-diklorpropen trans-1,3-diklorpropen 1,1,2-trikloretan tetrakloreten (PER) 1,3-diklorpropan dibromklormetan 1,2-dibrometan 1,1,1,2-tetrakloretan tribrommetan 1,2,3-triklorpropan heksaklor-1,3-butadien 1,2-dibrom-3-klorpropan Enhet µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 <0,1 Innløp <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 0,58 1,90 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Utløp <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 <0,1 Infiltrasjon <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Innløp <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 0,68 2,00 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 2,70 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 <0,1 Utløp <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Infiltrasjon <0,1 0,14 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 <0,1 Drikkevanns forskriften 3 10 (sum av tri og tetra) 10 (sum av tri og tetra) Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 22 BTEX forbindelser inkluderer fem forskjellige organiske løsemidler hvor benzen er det løsemidlet som representerer størst human risiko. Alle forbindelsene inneholder aromater (benzenring). Det er først og fremst innløpet som inneholder flest forbindelser og høyest konsentrasjon. Dette er ikke unaturlig med henblikk på at dette er flyktige forbindelser som sannsynligvis kan blåse av i luftebassenget. Komponentene er imidlertid påvist i alle rensetrinnene. Summen av BTEX inkludert styren i innløpet er 18 og 20,6 ug/l. Medianverdien for disse forbindelsene er rapportert å være 15 ug/l [??].

Tabell 14. BTEX forbindelser i sigevannet.

Juni Sept-okt.

Parameter Benzen Enhet µg/l Innløp 1,70 Utløp <0,1 Infiltrasjon <0,1 Innløp 1,80 Utløp Infiltrasjon Drikkevann <0,1 <0,1 1,0 Toluen µg/l 0,33 <0,1 <0,1 0,25 <0,1 0,41 Id Etylbenzen µg/l <0,1 <0,1 <0,1 0,24 0,20 0,28 Id m,p-Xylen µg/l 3,50 <0,2 <0,2 5,80 0,58 1,0 Id o-Xylen µg/l 12,00 <0,1 <0,1 12,00 0,32 0,46 Id Styren 1 µg/l 1 er ikke inkludert i BTEX 0,48 <0,1 <0,1 0,50 <0,1 <0,1 Id Fluorerte forbindelser er også inkludert i programmet for 2011. Dette er forbindelser som brukes som overflateaktive stoffer i klær (Gortex) og i løsemidler hvor man ønsker både lipofile og hydrofile egenskaper. Også i skismøring og brannhemmende midler har slike komponenter vært brukt. På grunn av egenskapene er de vanskelige å håndtere både under prøvetaking og i analyser. De er påvist (er kvantifisert) igjennom hele anlegget på ØRAS også i infiltrasjonsbassenget. Dette er interessant å observere anleggets begrensninger i evnen til å retardere denne typen forbindelser. Det er gjennomgående noe lavere konsentrasjoner i infiltrasjonsbassenget sammenlignet med rått sigevann.

Tabell 15. Fluorerte alifater i sigevannet.

Parameter Perfluoroktylsulfonat (PFOS) Perfluoroktansyre (PFOA) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ Enhet ng/l ng/l ng/l Innløp 9 640 460,00 10 100 Juni Utløp 7 000 343,00 7 340 Infiltrasjon 7 530 146,00 7 670 Innløp 2 900 294,00 3 200 Sept-okt Utløp 1 720 290,00 2 010 Total PFOS/PFOA inkl LOQ ng/l 10 100 7 340 7 670 3 200 2 010 Det er begrenset med informasjon om fluorerte forbindelser i sigevann. Et arbeid gjennomført av NIVA i 2005 viser ulike nivåer i sigevann fra forskjellige aktiviteter i Oslo regionen. Høyeste nivå registrert i NIVA-undersøkelsen var 251,5 ng/l [

Feil! Bokmerke er ikke definert.

]. Det betyr at konsentrasjonen i sigevann fra Dal Skog er over dette nivået. Er disse resultatene representative så bør også B5 og B1 analyseres med hensyn på PFOS og PFOA. PFOS ble forbudt brukt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler fra 1. juli 2007 [

Feil! Bokmerke er ikke definert.

]. Det er også analysert på en gruppe av klorerte benzener. Dette er også forbindelser som er inkludert på myndighetenes obs-liste og er benyttet blant annet i løsemidler. Det er klorbenzen og 1,4-diklorbenzen som er kvantifisert. Det er interessant å merke seg at det kun er i innløpet at disse forbindelsene er påvist. Det er ikke usannsynlig at flyktigheten medfører Infiltrasjon 2 050 115 2160 2160 Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 23 at de blåser av under luftingen i luftebassenget. Vi kan naturlig nok ikke avvise at organiske forbindelser kan omsettes i et biologisk rensetrinn.

Tabell 16. Halogenerte benzener i sigevann

Parameter Klorbenzen Brombenzen 2-klortoluen 4-klortoluen 1,3-diklorbensen 1,4-diklorbenzen 1,2-diklorbenzen 1,2,4-triklorbenzen Enhet µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Innløp 0,55 <0,1 0,19 <0,1 <0,1 1,20 <0,1 <0,1 Juni Utløp <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Infiltrasjon <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Innløp 0,83 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 2,30 <0,1 <0,1 Sept-okt Utløp Infiltrasjon <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 1,2,3-triklorbensen µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Den siste gruppen av organiske miljøgifter som ble analysert i 2011 var nonylfenoler. Dette er også komponenter som er under utfasing. I henhold til myndighetenes vurdering av utslipp av denne typen forbindelser tilnærmet stanset allerede i 2007 [7, side 74]. Resultatet er satt opp i tabellen nedenfor. Der det er påvist kvantifiserbare konsentrasjoner er nivået lavere i utløpet. Det ble ikke påvist nonylfenoler i vannet i infiltrasjonsbassenget i juni mens det ble målt kvantifiserbare nivåer i prøvene tatt ut i høst. Alle målingene var lavere enn i innløpet. Nonylfenolene er også forbindelser som er satt opp på prioriteringslista [7]. Mediannivået fra sammenlignbare anlegg er 2320 ng/l [??]. Innholdet i sigevannet fra Dal Skog ligger lavere.

Tabell 17. Nonylfenoler i sigevann.

Parameter 4-n-nonylfenol 4-t-oktylfenol iso-nonylfenol 4-t-oktylfenolmonoetoksilat 4-t-oktylfenoldietoksilat 4-t-oktylfenoltrietoksilat 4-t-oktylfenoltetraetoksilat 4-t-oktylfenolpentaetoksilat 4-t-oktylfenolheksaetoksilat iso-nonylfenolmonoetoksilat iso-nonylfenoldietoksilat iso-nonylfenoltrietoksilat iso-nonylfenoltetraetoksilat iso-nonylfenolpentaetoksilat iso-nonylfenolheksaetoksilat ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l Enhet ng/l ng/l ng/l ng/l ng/l Innløp <10 530,00 1 100 32,00 <10 <10 <10 <10 <10 183,00 <100 <100 <100 <100 <100 Juni Utløp <10 110,00 210,00 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 <100 <100 Infiltrasjon <10 <10 <100 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 <100 <100 Innløp <10 700,00 1 600 49,00 21,00 <10 <10 <10 <10 254,00 <100 <100 <100 <100 <100 Sept-okt Utløp Infiltrasjon <10 <10 160,00 410,00 <10 <10 49,00 < 100 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 <100 <100 <10 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 <100 <100 Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

8.

OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN

Dato: 25.06.12 Side: 24

8.1.

Bakgrunn

I og med at sigevannet infiltreres i løsmassene på dal Skog er det spesielt viktig å overvåke situasjonen i grunnen med tanke på spredning av forurensning. Åtte brønner har vært inkludert i overvåkningsprogrammet frem til og med 2011. Beliggenheten til brønnene er illustrert i figuren nedenfor. Strømningsretningen er anvist på figuren.

Figur 10. Beliggenhet og strømningsretning for grunnvannsbrønnene

Brønn nr 4 har vært referansebrønn i hele perioden samtidig som B5 har vært kontaminert av sigevann. Fra B5 til B1 har det vært en tydelig gradient men resultatene har vist at også B1 er belastet med sigevann men i langt mindre grad enn B5. Koordinater for de respektive brønnene er vist i tabellen i avsnitt 6.2.2.

8.2.

Resultater

Overvåkningsprogrammet for grunnvann er todelt. Basisprogrammet inneholder såkalte indikatorparametere for sigevann [8]. Dette er forbindelser som beveger seg raskt i grunnen og er i liten grad assosiert med partikler. I tillegg benyttes ioner som er spesielt forbundet med sigevann. For eksempel NH 4 + . Nytt i programmet for 2011 var å gjennomføre analyser av parametere som skal overvåkes for å kunne vurdere vannkvaliteten i henhold til vannforskriften [9]. I vedlegg IX er det definert kjemisk tilstand for grunnvann med basis i konsentrasjon av et sett med tungmetaller og organiske miljøgifter i tillegg til de før nevnte ionene. Kvaliteten defineres ut i fra vendepunktsverdier og terskelverdier hvor førstnevnte er grenseverdier som tilsier en negativ trend mens sistnevnte grense skiller mellom god og mindre god grunnvannskvalitet. Terskelverdien følger størst sett grensen i drikkevannsforskriften. Som tidligere nevnt har målinger har vist er det B5 som er mest kontaminert. Dette er dokumentert igjennom påvisning av indikatorforbindelser som Cl og Bor. I tillegg er ledningsevnen en viktig måleparameter for grunnvann. KOF-nivået har også vært forhøyet. Nivået av indikatorforbindelser i de respektive brønnene er satt opp nedenfor. Nivåene er sammenlignet med vannforskriften/drikkevannsforskriften. Rød skravering indikerer at Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 25 forskriftens grenseverdier er overskredet. Ikke overraskende er grunnvannet i B5 og B1 definert som mindre god i henhold til forskriften. Kvaliteten i B5 er sammenlignbart med sigevann.

Tabell 18. Grunnvann tatt ut i juni

Parameter pH Kond Enhet B1 7,10 B2 8,10 mS/m 187,00 15,10 B3 7,50 9,41 B4 7,70 B5 7,00 B6 6,50 B7 7,80 B8 7,70 20,00 402,00 16,40 24,00 10,40 Bor (B) Fe NH4-N Cl µg/l µg/l µg/l NO3+NO2-N µg/l * gjelder kun NO 3 - N. 290,00 40,00 7,90 13,00 0,48 <5 mg/l 360,00 2,50 <20 1,20 <5 1,40 <20 3 600 410,00 36,00 24,00 17,00 44,00 11,00 58 000 3,20 220,00 1,90 5,20 5,60 0,82 17,00 21,00 23,00 6,60 1,30 570,00 140,00 140,00 42,00 40,00 3 900 3 800 420,00 Drikkevann 250 1000 200 500 200 10000 *

Tabell 19. Grunnvann tatt ut i juli

Parameter pH Kond Bor (B) Enhet B1 6,90 B2 8,00 mS/m 208,00 14,50 µg/l 430,00 21,00 B3 7,40 9,47 <20 Cl SO 4 mg/l 400,00 1,10 mg/l 31,00 6,20 1,30 7,70 NH4-N µg/l 21,00 6,30 <5 NO3-N µg/l 5,30 120,00 74,00 * Vendepunktsverdi i vannforskriften B4 7,60 19,70 <20 3,00 29,00 26,00 13,00 B5 6,90 396,00 3 800 500,00 4,10 54 000 30,00 B6 6,40 B7 7,70 B8 7,70 14,60 23,10 10,10 82,00 39,00 <20 3,20 15,00 21,00 9,70 1,10 8,30 <5 6,30 <5 2 600 3 600 240,00 Drikkevann 250 1000 200 75 * 500 10000

Tabell 20. Grunnvann oktober

Parameter Enhet

pH Kond mS/m Bor filtrert µg/l Klorid (Cl) mg/l NH4-N µg/l B1 6,70 145,00 310,00 200,00 20,00 B2 8,00 14,70 22,00 1,30 7,30 B3 7,70 9,70 <20 1,40 5,40 B4 B5 B6 B7 B8 7,60 6,90 6,30 7,80 7,80 19,20 400,00 27,20 21,40 10,60 <20 3 600 190,00 55,00 36,00 3,10 550,00 9,70 17,00 1,30 5,50 63 000 <5 <5 <5 Drikkevann 250 1000 200 500 S(NO3+N O2)-N µg/l <5 75,00 63,00 <5 <5 3 400 2 800 210,00 10000 I Figur 11 og Figur 12 er klorid konsentrasjonen og ledningsevnen i brønnene sammenlignet med hverandre. Tendensen som har vært dokumentert tidligere gjelder fortsatt. De øvrige brønnene har ikke vist klare tendenser til en negativ utvikling. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 600 500 400 300 200 100 Dato: 25.06.12 Side: 26 Juni Juli Oktober 0 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8

Figur 11. Klorid konsentrasjon i grunnvannet

Nivået av Cl i B1. var høyere i de to målingene i B1 i år enn det som har vært dokumentert tidligere. Ledningsevnen følger samme trend. Vurderes det totale bildet av grunnvannet er det liten tvil om at situasjonen i B5 er knyttet opp mot sigevann. Det er også en tvilsom situasjon 450 400 150 100 50 0 350 300 250 200 Juni Juli Oktober B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8

Figur 12. Ledningsevne i grunnvannet

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 27 Innholdet av tungmetaller i henhold til vannforskriften er er satt opp nedenfor. Resultatene viser at konsentrasjonen av As overstiger vendepunktsverdien i B5. Terskelverdien for As er 10 ug/l. Denne er også oversteget i B5. Når terskelverdien overstiges betyr dette at grunnvannsforekomsten ikke har god kjemisk tilstand. Dette i henhold til vannforskriften.

Tabell 21. Grunnvann juli

Parameter Pb Enhet µg/l B1 0,02 B2 0,03 B3 0,02 B4 <0,01 B5 0,09 B6 0,02 B7 <0,01 B8 0,03 Vendepunktsverdi 7,5 Cd Hg µg/l µg/l 0,06 <0,002 0,01 0,03 0,01 0,02 <0,004 0,01 1,40 0,02 0,05 0,04 0,00 0,04 0,01 0,05 3,75 0,4 As µg/l 1,00 0,33 0,12 0,28 19,00 0,07 0,44 0,16 7,5 For de klorerte løsemidlene som er satt opp i tabellen, er det ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner. Der er derimot funnet benzen i B5. Nivået er imidlertid under grensen for det som er fastsatt i drikkevannsforskriften. Relatert til det som er påvist i sigevann er det grunn for å være oppmerksom på at benzen har passert behandlingsanlegget og har lekket ut i grunnen. I møte den 11.10.11 foreslo daglig leder at området inkludert B5 skulle betraktes som en del av sigevannsbehandlingsanlegget og ikke som en del av grunnvannet.

Tabell 22. Halogenerte løsemidler og benzen i grunnvann

Parameter triklormetan Benzen Enhet µg/l µg/l B1 <0,1 <0,1 B2 <0,1 <0,1 B3 <0,1 <0,1 B4 <0,1 <0,1 B5 <0,1 0,12 B6 <0,1 <0,1 B7 <0,1 <0,1 1,2-dikloretan 1,1,2-trikloreten (TRI) bromdiklormetan µg/l µg/l µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 tetrakloreten (PER) dibromklormetan µg/l µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 tribrommetan µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Sum THM µg/l <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 Sum TRI/PER * Drikkevannsforskriften µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Det er analysert på en stor gruppe forbindelser som er inkludert i kategorien pesticider/plantevern (vannforskriften). Det er ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner i noen av brønnene. Det må betraktes som en gunstig situasjon. B8 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,4 <0,2 Vende punkts verdier 1,0 * 7,5 Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

Tabell 23. Pesticider i grunnvann (ug/l)

Alaklor alfa-HCH Atrazin beta-HCH delta-HCH Diuron Endosulfan (sum) Epsilon-HCH gamma-HCH (Lindan) Isoproturon Klorfenvinfos Klorpyrifos Simazin Trifluralin B1 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 B2 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 Dato: 25.06.12 Side: 28 B3 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 B4 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 B5 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 B6 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 B7 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 B8 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,020 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 I vann forskriften X X X X X X X X X X X X X X

8.3.

Konklusjon

En stor gruppe av miljøgifter er analysert i grunnvannet. Programmet forsøker å rette seg inn mot vannforskriften hvor det blant annet er satt opp miljømål for vannforekomser - også grunnvann. En gruppe av elementer/forbindelser skal fases ut i løpet av neste tiårsperiode. Vannkvaliteten i B5 er ikke i overensstemmelse med de kriteriene som er gitt i vannforskriften. Spørsmålet er i neste omgang hvordan situasjonen vil utvikle seg i de andre brønnene og hvor langt forurensningen vil spre seg. Tungmetallene blir ikke borte, mens de organiske miljøgiftene vil brytes ned etter hvert. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

9.

VANNBALANSE I DEPONIET

Dato: 25.06.12 Side: 29

9.1.

Estimering av sigevannsmengder

Miljøstasjon Dal Skog ble etablert i 1981 med et deponi (Dal Skog 1) som ble gravd ut i en dal/dødisgrop. Deponiet ble bunntettet med en singel 1 mm plastmembran. Deponiet har avløp med selvfall til pumpesump og pumpes derfra videre til etablert renseanlegg. Dette deponiet ble avsluttet i 1991 og overdekket med sandige masser. Dal Skog II ble etablert i 1991 som et separat deponi med en bunn og sidetetting som består både av LDPE og bentonitt membran. Deponiet har avløp til pumpesump og pumpes til sigevannsbehandlingsanlegget. I deponiet Dal Skog I er det deponert blandet restavfall fra kommune og næringsliv. I Dal Skog II er det meste av driftsperioden deponert kildesortert restavfall. I 1998 ble det startet utsortering av våtorganisk avfall og i 2005 ble restavfallet fra husholdningene levert til energiutnyttelse. I løpet av de tre siste årene har mengden til sluttbehandling vært under 1000 tonn. Det er derfor sannsynlig at det største bidraget til innhold av miljøgifter vil komme fra Dal Skog I og at også mengdene sigevann fra dette deponiet er størst. Sistnevnte på grunn av den enkle membranen. Flateinnholdet Dal Skog I og II er ca 47000 m 2 for hvert av deponiene. En skisse av de to deponiene er vist i Figur 13 [10].

Figur 13. Skisse deponier Dal Skog

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 30 Kalkulering av vannbalansen er et meget krevende arbeid. Usikkerheter er relatert til blant annet:  Måling av sigevannsmengde – påvirkes av blant annet SS og skumming  Hydraulisk ledningsevne i toppdekke    Registrering av nedbør Vannmengde i avfallet Mengde til evapotranspirasjon Vannbalansen i deponiet er en funksjon av følgende variable [11] LC = PR + SRT - SRO - EP - ST LC er sigevann PR er nedbørs mengde SRO er vann som renner av som overflatevann SRT er vann som renner via overflatevann inn i deponiområdet. EP er det vannet som fordamper ST er vannmagasinet som til en hver tid er i deponiet. Sigevannsmengde – registrert LC Mengden sigevann som er generert på Dal Skog er basert på avlesning av sigevannsmåler. I 2011 er mengden målt til 48401 m 3 . Dette representerer som tidligere nevnt en betydelig overbelastning. Nedbørsmengde PR Det er ikke etablert egen målestasjon på Dal Skog. Det er hentet inn nedbørsdata fra målestasjonen på Gardermoen. Ut i fra denne registreringen er nedbørsbelastingen 1011,4 mm i 2011. Fordampning – EP Er inkludert i beregningene Vannmagasinering ST ST vil være avhengig av blant annet felt kapasiteten. Det vil si den evnen avfallet som er deponert har til å magasinere vannet. Tidligere arbeid har vist at feltkapasiteten er om lag 125 l/m 3 avfall [12]. I følge veileder for sigevannsovervåkning varierer vanninnholdet i avfallet mellom 25 % i tørt sortert avfall og 75 % avhengig av innslaget av våtorganisk avfall. ØRAS tar i mot svært lite våtorganisk avfall og restavfallet går til forbrenning. Dersom vanninnholdet settes til 35 % og tettheten i avfallet settes til 550 kg/m vann/m 3 Det vil si at 1 m 3 frigjøres i løpet av ”deponiåret”. 3 inneholder 1 m avfall. Forutsatt en feltkapasitet på 125 l/m 3 3 avfall 192 l med vann [13, side 65]. Av dette forbrukes ca 45 liter under anaerob nedbrytning. Det betyr at det gjenstår ca 147 liter vil 1 m 3 avfall bidra med 22 l med sigevann. Mengden vann som frigjøres/er drenerbart er avhengig av partikkelstørrelsen. Det er antatt at fra 25 til 50 % av vannet er drenerbart [13, side 65]. Vi antar at 50 % er drenerbart. avfall bidrar med 11 liter sigevann. Vi antar videre at denne mengden I 2011 ble det mottatt og deponert 1034,17 tonn avfall. Det betyr om lag 1880 m 3 avfall. Det betyr at avfallet bidro med bare 42 m 3 sigevann i 2010. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 31 Sigevannsmengde – beregnet LC Resultatet sammenlignes med målt mengde sigevann. Ved beregning av sigevannsmengde er følgende antatt:   Alt sigevann samles opp Feltkapasiteten i avfallet er basert på ”steady state”     Tar ikke hensyn til innad rettede grunnvannsstrømmer (må beregnes separat) Ulik beskaffenhet i grunnen - diffuse utslipp må beregnes fra hvert enkelt delområdet. Resirkulering av sigevann er ikke inkludert i modellen SRT og SRO er satt til null Det er i beregningene benyttet en modell som er empirisk fundert og hvor grunnlaget for dataene i modellen er hentet fra en rekke deponier [14]. Beregningene tar utgangspunkt i to situasjoner: aktivt deponiområde uten overdekning og område med ulike typer overdekning. Dette gir følgende formler: (1)

PR



S

 0 , 6 (2)

PR



S

 0 , 4 

Cc

LC er sigevann (m 3 ) PR er nedbørsmengde (m/m 2 ) S er overflate (m 2 ) Cc Cc er 0,7 for området med et jorddekke > 0,3 m Cc er 0,5 for et leiredekke med K ≤ 1x10 -9 m/s Cc er 0,25 for et leirdekke (1m) inkludert drenasje lag og toppdekke av jord

Tabell 24. Toppdekke deponi korrelert med avrenning til sigevannssystem

Type område Dal Skog I (Avsluttet) Dal Skog II (Avsluttet) Aktivt deponiområde Størrelse (m 2 ) Type overdekning Merknader Cc* Beregnet sigevannsmengde m 3 47000 Overdekket jordmasser > 0,3 m 0,7 13310 46500 Overdekket jordmasser > 0,3 m 0,7 13168 * Cc - overdekningsfaktor ** Antatt driftsareal Det er antatt at toppdekke på Dal Skog I består av jord med en tykkelse på over 0,3 meter. Det betyr en Cc på 0,7. Med dette som utgangspunkt blir bidraget fra det nedlagte deponiet på 13000 m 3 pr år. Toppdekke på Dal Skog II vil bestå av både område hvor det er tildekket og et mindre område hvor det foregår aktiv deponering. Vi antar at det totale topparealet er det samme som for Dal Skog II - ca 47000 m sigevann på ca 26823 m 3 2 . I tillegg antas at ca 500 m 2 er aktivt deponiområde uten toppdekke. På grunn av usikkerheten i beregningene antas at forskjellen i sigevannsmengde fra det nye deponiet er tilsvarende Dal Skog I. Det gir en total mengde fra begge deponiene inkludert mengden vann fra avfallet.

Det er viktig å være oppmerksom på en betydelig usikkerhet i beregningene.

Usikkerheten er blant Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 32 annet knyttet til toppdekkets beskaffenhet, feltkapasiteten og kilder til fremmedvann og mengden. Vann fra ettermodning av kompost Asfaltplate som tidligere ble brukt til kompostering av matavfall blir i dag brukt til ettermodning av kompost. Plata har et areal på 6700 m 2 . Vannet som genereres på plata resirkuleres til Dal Skog 1 via en lagune på toppen av deponiet Dal Skog 1 (Figur 14).

Figur 14. Lagune for sigevann fra kompostplate

I 2011 ble det registrert 1011,4 mm nedbør i området (nedbørsstasjon Gardermoen). Hvis vi antar en evapotranspirasjon på 240 mm betyr dette at en total sigevannsmengde på 5168 m 3 . Dette endrer regnskapet for vannbalanse til 31991 m mengden sigevann som innebærer 9680 m 3 3 . I tillegg til dette bidrar overvannet fra asfaltplata foran og rundt sorteringsanlegget med en betydelig mengde vann som pumpes rett inn i sigevannsanlegget. I henhold til driftssjef utgjør dette så mye som 20 % av den totale . Dette innebærer at man kan dokumentere 41671 m 3 . Mengde målt sigevann i 2011 var 48401 m 3 . Det betyr at vannbalansen er innenfor ± 14 % som må kunne sies å være akseptabelt og langt bedre enn det som ble beregnet i 2010 [15]. Årsaken til denne bedringen kan være at grunnlagsmaterialet er bedre. Registrering av sigevannsmengder skal være optimalisert i 2011. Det er tidligere påpekt at belastningen på sigevannet er for høy. Det vil derfor bedre situasjonen at toppdekke arronderes på en slik måte av overvann renner av deponiet og ikke bidrar til økt sigevannsmengde. Det er som allerede nevnt gjort en utbedring på Dal Skog II. I tillegg blir det viktig å finne andre løsninger for overvannet som genereres foran sorteringsanlegget. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

10.

OVERVÅKNING AV DEPONIGASS

Dato: 25.06.12 Side: 33

10.1.

Beskrivelse av anlegget

Uttak av deponigass fra deponiet på Dal Skog ble anlagt i 1997. Det bestod, i utgangspunktet av totalt 29 brønner, jamt fordelt mellom horisontale og vertikale brønner. Det er i tillegg etablert en brønn i en biocelle bestående av matavfall. Gassen trekkes ut av deponiet ved hjelp av en vifte frem til reguleringsstasjonen. Det er første gang i 2011 at all gassen som er tatt ut er kun avbrent i fakkel og ikke utnyttet til energiformål. Fakkelen har en kapasitet på 450 Nm 3 /h.

10.2.

Drift av gassanlegget

Estimert uttaksvolum i 2011 er 1327903 m 3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan har i perioden vært 27,2 %. Dette representerer 361189 m 3 med metan. Tilgjengeligheten på anlegget var tilnærmet 100 %.

10.3.

Påvirkning på klimaet

Basert på resultatene i avsnitt 10.2 er den totale mengden metan som er behandlet lik 361189 m 3 som representerer en reduksjon sammenlignet med 2010. Metan er en betydelig absorbent av IR stråler og dermed en klimagass. Den er i henhold til GWP 21 ganger mer effektiv som klimagass enn CO 2 . Med en tetthet på 0,72 kg/Nm 3 tilsvarer dette 260 tonn 1 med metan. Regnet om til CO 2 ekvivalenter tilsvarer dette en miljøbesparelse på ca 5461 tonn. 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Fra 2002 til 2011 er den årlige nedgangen på ca 700 tonn CO 2 ekvivalenter pr. år.

10.4.

Diffuse utslipp av CH

området.

4

Analysene fra 2009 er fulgt opp med måling av CH 4 lekkasje via toppdekke på Dal Skog II.

Det ble registrert langt lavere lekkasje av gass i denne måleserien enn i 2009. Det er trolig at de tiltakene som ble iverksatt i 2009 og 2010 har redusert utslippene av CH 4 i det definerte 10.4.1.

Prøvetakingsplan Det var etablert en prøvetakingsplan før målingene ble gjennomført. Hensikten med disse målingene var først og fremst å dokumentere de tiltakene som var gjennomført etter

1

noe avvik på grunn av at det ikke er normal verdier som er avlest på deponigassanlegget Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 34 målingene gjennomført i 2009. Det ble lagt opptil både aktive målinger med direkte uttak av gass fra toppdekket og fluksmålinger via flukskammer. 10.4.2.

Resultater Det ble gjennomført 43 aktive målinger med bruk av konisk rør som ble plassert på toppdekke. Det ble benyttet en bedømningsbasert strategi hvor lite vegetasjon var en av hovedkriteriene for valg av målepunkt. Kvantifiseringsgrensen for disse målingene var 0,5 % eller 5000 ppm. Området som ble målt med hensyn på aktiv prøvetaking er vist i figuren nedenfor (runde markeringer). Området hvor det ble gjennomført fluksmålinger er anvist i figuren som et rektangel. Innenfor rektangelet ble flukskammere plassert ut tilfeldig. Det ble gjennomført fem fluksmålinger. Kvantifiseringsgrensen på dette instrumentet var 10 ppm.

Figur 15. Måling av diffuse utslipp av metan fra Dal Skog II

Gjennomføring av aktive målinger dokumenterte kvantifiserbare nivåer av CH 4 i kummen i enden av området (se bildet). Tre målinger var over LOQ. Høyeste konsentrasjon var 1,9 %.

Bilde 1. Metanlekkasje rundt kummen

Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1 Dato: 25.06.12 Side: 35 Av de fem gjennomførte fluksmålingene var kun i et punkt hvor det ble registrert en konsentrasjon av CH 4 på 18 ppm som er over kvantifiseringsgrensen. Det ble imidlertid ikke registrert fluks. I de andre fire målingene var nivået mindre enn 10 ppm. Sammenlignet med tidligere målinger virker det som om de tiltakene som er gjennomført har redusert utslippene. 10.4.3.

Konklusjon Denne type målinger er beheftet med betydelig usikkerhet hvor klima og meteorologiske forhold rundt tidspunktet for måling er en viktig variabel. Både trykk og fuktighet spiller inn på forholdene. Hvis vi antar at målingene er representative er det mye som tyder på at tiltak knyttet til utbedring/etablering av et mektigere toppdekke kan ha gitt positive resultater. Målingene må følges opp på andre deler av toppdekket i 2012 for å verifisere kvaliteten på toppdekket. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

11.

INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING

Dato: 25.06.12 Side: 36

11.1.

Registrering av avvik

Det ble registrert totalt 28 avvik eksklusiv avvikene fra mottakskontrollen. Avvikene kan grupperes i følgende alvorlighetsgrad: Mindre avvik Dette er avvik som inkluderer mindre forsøpling og mindre uhell. Det er blant annet registrert 8 avvik i forbindelse med mindre skader på transportmidler og bygg men som ikke har medført driftsstans. Alvorlige avvik Alvorlige avvik er:  Alarmer som er knyttet til overvåkning av deponigass og sigevann.  Ukjent farlig avfall/lekkasje farlig avfall   Forurensning i avfallsfraksjoner (containerbil) Tyveri/hærverk Av alvorlige avvik er det registrert 20 slike avvik i 2011. Dette inkluderer blant annet oversvømmelse av luftebasseng og feilsortering av matavfall. Skade på gassledninger og manglende overdekning av asbest er også inkludert. I tillegg ble det registrert en velt med ATV av personer som ikke har tillatelse til å kjøre slike maskiner. Granat i metallcontainer og feilsortering av farlig avfall er også inkludert i denne kategorien avvik. Kritiske avvik Kritiske avvik er knyttet til  punktutslipp av forurensning  brann og personulykker Det er ikke registrert kritiske avvik i 2011. Selv om det er registrert oversvømmelse av luftebassenget er dette ført under alvorlige avvik. Årsaken er at uhellet har skjedd innenfor området der oppsamling av sigevann foregår.

11.2.

Mottakskontroll

Mottakskontrollen ble oppgradert betydelig allerede i 2005. Fra stikkprøvebasert kontroll er det gjennomført en fullstendig kontroll med hvert lass som skal sluttbehandles. Det benyttes gravemaskin med grabb for å sortere avfallet. Det er etablert kontroll av restavfall på tre forskjellige steder. Dette henger sammen med tilbudet som private og næring har for levering til sluttbehandling. For private leveranser foregår kontrollen på gjenvinningsstasjonen. For næring foregår kontrollen delvis under innveiing og dels på rampe ved deponiet. I avviksrapporten er avvikene kategorisert i EE-avfall, farlig avfall og annet sorterbart avfall. I registreringene som gjennomføres under innveiing deles det kun mellom godkjente og innveiinger med avvik. 11.2.1.

Kontroll på gjenvinningsstasjonen Det er lagt ned en betydelig innstats for å følge opp leveransene på gjenvinningsstasjonen i den hensikt å øke renheten på de fraksjonene som sorteres ut. Spesielt er innsatsen økt mot container for restavfall. Utarbeidet av Bjørn E Berg AS

Rapport: Miljørapport - 2011 Status: Revisjon 1

12.

REFERANSER

Dato: 25.06.12 Side: 37 2. M. Weideberg, E. A. Vik, P. Stang, L. B. Henninge, O. Kjønnø, " Kjemisk og økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann – Ormen Lange Landanlegg. Revidert rapport 2010", Aquateam Rapport 09-009, (2010) 3. B. E. Berg, “Lokal rensing av sigevann fra deponi – Erfaringssammenstilling”, NRF Rapport, ISBN 82-8035-049-7, (2005) 4. B. Rusten, B. Paulsrud, ”Bakgrunn for søknad om endring av utslippstillatelse for renset sigevann fra Dal Skog avfallsdeponi”, Notat 21.12 (2004) 5. M. Weideborg, K. O. Furuseth, ”Miljøgifter i sigevann – en gjennomgang av dagens situasjon på deponiene, og anbefalinger ved vurdering av miljøgifter i sigevann”, Rapport Hjellnes Cowi/Aquateam, Juli (2006) 6. M. Weideborg, K. O. Furuseth, ”Miljøgifter i sigevann – en gjennomgang av dagens situasjon på deponiene, og anbefalinger ved vurdering av miljøgifter i sigevann”, Rapport Hjellnes Cowi/Aquateam, Juli (2006) 7 Klif, "Prioriterte miljøgifter i 2007- status og utslippsprognoser", TA 2571 (2010) 8 G. Kiely, "Environmental Engineering, McGraw Hill, Malaysia (1997) 9 FOR 2006-12-15 nr 1446: "Forskrift om rammer for vannforvaltningen", 23. mars (2012) 10 S. Lorentzen, ”ØRAS – Dal Skog II – miljørisikovurdering”, ANØ Miljøkompetanse, (2003) 11 SFT, Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier”, TA-1995/2003, Desember (2003) 12 K. Haarstad, T. Mæhlum, T. Hartnik, S. Turtumøygard, VANN, 3 (2003) 286 13 T. Mæhlum, T. Hartnik, K. Haarstad, T. Källquist, ”Fra produkt til avfall – miljøproblemer ved deponering”, Utkast, TA-nummer-1945/2003, (2003) 113 sider 14 T. Gisbert, C. Bloquet, G. Barina, C. Petitpas, ”Assessing the quantity of leachate: a simple tool for short term prediction and its evaluation on real size landfill sites, Presented at Sardinia (2003) 15 B. E. Berg, "Miljørapport for ØRAS IKS - Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog", juni (2011) Utarbeidet av Bjørn E Berg AS