Transcript Miljøhuset GK

Miljøhuset GK
Norges mest energieffektive kontorbygg
Foredraget
1.
Innledning
2.
Miljøhuset GK
3.
4.
–
GKs reise fra C til passivhus
–
Byggtekniske løsninger
–
Tekniske løsninger
–
Erfaringer så langt
Eksisterende kontorbygg
–
Byggtekniske løsninger
–
Tekniske løsninger
Spørsmål
GK



Etablert i 1964
Omsetning ~ 3,2 milliarder
~ 1 850 ansatte
– Norge, Sverige, Danmark


GK skal være markedsleder lokalt og totalt
GK leverer alle tekniske fag i bygg,
egenprodusert eller i partnerskap.
– I nye bygg ; TTE
– I eksisterende bygg; TTS

Energi- og energieffektivisering er
sentralt i alt GK gjør!
RAMBØLL



Rådgiver innen plan, design og
teknikk. Etablert 1945
~1300 ansatte i Norge, 26
kontorer
Spesialfag – bygg i Oslo har 7
ansatte innenfor bygningsfysikk
og tilstand
GKs reise fra C til passivhus
Miljøhuset GK - Forutsetninger

Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total
miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet,
arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av
bygget.

Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og
teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og
videreutvikles både på produkt og metodenivå.

Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom.

Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil
som verdiskapende.
Bygget må reflektere vårt miljøansvar, – inne og ute
09.11.2012
10
Vi må anvende riktig teknikk i bygget for å nå målet og for å
etterleve egen forretningsidé
09.11.2012
11
Veien fra energiklasse C til PASSIVHUS
09.11.2012
13
Vi måtte bygge et bygg som reflekterer vår profesjon og misjon :
FOR ET BEDRE MILJØ !
09.11.2012
14
Miljøhuset GK
Ryenstubben 10-12, Oslo





Areal ~ 14.300 m2
Byggeperiode: desember 2010 – mai 2012 (innflyttet juni 2012)
Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kWh/m2
Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. ‘Rapport 42’: 52 kWh/m2
BREEAM sertifisert bygg ‘Very good’
Miljøhuset
Løsninger








Byggeteknikk
Ventilasjon
Oppvarming / kjøling
Byggautomasjon
Vannbårne systemer
El. oppvarming
Belysning
Solavskjerming
Byggeteknikk – konstruksjon




Kompakt bygningsform, optimalisering av vindusareal
Bæring i form innvendige søyler, minimerte kuldebroer
Ekstra isolasjon, bedre vinduer og dører
ISO3: Bindingsverk med kjerne av isolasjonsskum (reduserer
veggtykkelse fra 35 til 29 cm - 86 m2 «ekstra» areal
Byggeteknikk – ISO3 (Moelven)
Byggeteknikk – tett bygg

U-verdier [W/m2K]
–
–
–
–
Gulv på grunn
Yttervegg
Yttertak
Vinduer / dører
Krav passivhus *) Miljøhuset GK
0,15
0,15
0,13
0,80
0,10
0,15
0,10
0,78
14cm EPS
30 cm standard isolasjon
40 cm standard isolasjon
3-lags glass, isolert karm
*) I henhold til «prosjektrapport 42» som MHGK er prosjektert etter. Den nye
passivhusstandarden NS3701 har kun minimumskrav til gjennomsnittsverdien for dører og
vinduer
Byggeteknikk - trykktesting




Trykktesting [luftskifte pr. time ved 50 Pa undertrykk)]
Minimumskrav TEK10 = 1,5
Minimumskrav Passivhus (rapport 42) = 0,6
Miljøhuset GK = 0,23 (i snitt)
Kompetansebehov
I
hovedsak bygger man med kjente løsninger
 Samhandling ARK/RIV/ByFy
 Prinsipper avklares tidlig
 Gjennomgang med tømrere spesielt for
ytterveggsløsningen
 Entreprenør: Kontroll av alt før lukking
 Erfaringer – første prosjekt bygger kompetanse
09.11.2012
Ventilasjon



Overdimensjonerte aggregater (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP
Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%)
Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget
Ventilasjon - VAV


Behovsstyrt – aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys
Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO2
Lindinvent – innebygde sensorer
Luftmengde
Åpningsgrad
Romtemperatur
Kanaltemperatur
Bevegelse
IR-Link - fjernavlesing
Aktivt don
Behovsstyring





Tilstrekkelig lys og luft, der det er behov – når det er behov.
Variable Supply Air Diffuser – DDCV – systemer som kan regulere på små
luftmengder med stor nøyaktighet og uten lyd
Mulighet for individuell/ sonevis regulering gir mer fornøyde brukere
Enkel endring av luftmengder og driftsmønster basert på nye krav,
funksjoner og erfaringer.
Optimal drift med hvor jevnlig kontroll og dokumentasjon av luftmengder,
luftkvalitet, temperaturer i rom og soner enkelt kan gjennomføres.
Oppvarming / kjøling
 Luft
- vann varmepumper / kjølemaskiner
– Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon
– Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i
ventilasjonsaggregatene
– Kjølebehovet dimensjonerende
Oppvarming / kjøling
Fjernvarme ikke aktuelt pga lite varmebehov og «lang»
avstand til Hafslunds rørnett (behov ~45 000 kWh)
 Grunnforhold med 60 meter til fjell utelukker bergvarme
pga høye kostnader

Oppvarming / kjøling - Varmegjenvinning



Varmegjenvinning fra kjølemaskiner er spesielt gunstig
Kjøleanlegg for datarom gjenvinner varme til varmekretsen og til
forvarming av tappevann
Overskuddsvarme fjernes i tørrkjøler plassert utendørs
Designtemperatur ved bruk av varmepumper


Ved design av varmeanlegg med varmepumper er det viktig å ikke
produsere høyere temperatur en det som er nødvendig
Utekompensering
– Alternativt kan turtemperatur styres ut fra virkelig varmebehov
– 1 grad lavere temperatur på varmekretsen gir 2-3% lavere energibruk
Byggautomasjon – teknisk integrasjon


Teknisk integrasjon en nødvendighet
ITB-rollen sikrer helhetlige løsninger
Byggautomasjon
Vannbårne systemer
Ventilasjon
Samspill og optimalisering
Romkontroll
Varmepumpe
SD anlegg - startside
Ventilasjonsaggregater
Felles
varme/kjølebatteri
Resirkulering av
luft på natt
09.11.2012
SD anlegg – varme/kjøle system
SD anlegg - romkontroll
Energioppfølging - startside
El. oppvarming – «spisslast»





Varmeelementer a 200W i grenstaver
Mobile – kan i prinsippet stå hvor som helst
Er ikke i bruk de varmeste vintrene
2% av året kaldere enn -15۫C
Vurdert i bruk < 90 timer per år
Belysning
 Behovsstyrt
fra Lindinventsystemet
 Optimal prosjektering og oppdeling av lyssoner
 LENI tall under 12,5 kWh/m2 iht. NS15193
 Effektbelysning; LED kontra halogen, 25-14 W
 Downlights kontra «Eco – downlights», 26-17W
 Armaturer med «Eco-lysrør», ca.10 % effektreduksjon
Solavskjerming
Automatisk solavskjerming med utvendige persienner på
de solbelyste fasadene; sør-øst-vest
 Andre fasader har ikke solavskjerming

Miljø




Avfall kildesortering
Ladestasjoner / el-bilparkeringsplasser (10)
GK har kjøpt 5 el.biler som er disponible for ansatte. 1-2 av disse
skal som forsøksordning disponeres av serviceteknikere
ECO materialer
Økonomiske betraktninger


Marginalt dyrere å bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (2%)
Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?
Teamet
Ryenstubben Invest AS:
- GK Norge AS
- GK Eiendom AS
- StorOslo Prosjekt
Totalteknisk rådgivende entreprenør
Arkitekt
Byggentreprenør
Åpning av Miljøhuset 23. august 2012
09.11.2012
Erfaring så langt
TTS (TotalTeknisk Service)
En fast kontakt som tar ANSVAR
•
Drift og vedlikehold av ALL teknikken
•
Koordinering av fagområdene og styring av riktig
personell til hver enkelt oppgave
•
Følger opp / påser at all innsats trekker i riktig retning
•
Følger med og gir anbefalinger for proaktivt vedlikehold
•
Analyserer/effektiviserer energibruk i bygget
•
At myndighetskrav følges
EOS - totalt energiforbruk uke 24-30 sep 2012
EOS - totalt målt energibruk tom sep 2012
Måned
Juni:
Juli:
August:
September:
Sum jul – sep
«Ett helt år»:
kWh
7 690,9
62 433,3
70 591,7
65 713,6
198 738,0
(ikke helt ferdig med alt)
794 952 / 9 000m2 *) = 88 kWh/m2
Korreksjoner – byggestrøm til utleiedel, sesongvariasjoner , mm. > 80 kWh/m2
*) Areal: Halve bygget + fellesarealer i bruk + innflytting i deler av bygget september
Ytterligere forbedringstiltak





Solfangere for tappevann?
Egen varmepumpe (fra avkastluft) for tappevann?
Bedre styring av pumper
Bedre lysarmaturer
Bedre styring av lys
Eksisterende bygg
Eksisterende kontorbygg

Ruseløkkveien 14-16 i Oslo
60-talls kontorbygg, fasade med påhengte betongelementer
3 ekstra etasjer på vestfløy, 1 ekstra etasje på østfløy

Energimerke B/lavenergi

Ny ventilasjon
Fjernvarme



09.11.2012
 Lufttetthet
 30
cm isolasjon i fasader
 35 cm i tak
 Deler av fasaden innglasset
 Lav solfaktor
09.11.2012
Eksisterende kontorbygg
Solbråveien Asker
301.10.2012 TL
Solbråveien 23 før renovering
Netto energibehov: 200 kWh/m²
Levert energi :
250 kWh/m²
Etter renovering lavenergistandard
Netto energibehov: 100 kWh/m²
Levert energi :
80 kWh/m²
Redusert CO2 utslipp ca.450 tonn
pr.år
09.11.2012
72
09.11.2012
Solbråveien kontorsenter - tiltak

Alle vinduer byttes
– (U-verdi for hele vinduskonstruksjonen på U = 1,0 W/m²K og med høyest mulig solskjermingsfaktor - Eksisterende ~ U
= 2,5)

Etterisolering av alle utvendige betongvegger i trapperom, gavelfasader etc.
– (U = 0,20 W/m²K - Eksisterende ~ U = 0,35)

Alle takene etterisoleres med ca. 150 mm isolasjon til totalt ca. 350 mm.
– (Vi antar dette vil gi en U = 0,10 W/m²K - Eksisterende ~ U = 0,20 W/m²K)

Vindusutskifting og etterisolering av betongvegger forbedrer lekkasjetall til 1,5.
– (Eksisterende lekkasjetall ~ 2,50)

Installasjon av nye ventilasjonsanlegg med bedre SFP faktorer og
temperaturvirkningsgrader
– (hhv SFP = 1,8 kW/ m³/s – ~ ca. 3,5 kW/ m³/s, ŋ = 85 % (5 % høyere enn gjeldene forskrifter) - ~ ŋ = ~ 70%)

Behovsstyrt ventilasjon og lysstyring
– gir ca. 40% mindre snittluftmengde og reduksjon på ca. 40% av effektforbruk til lys.

Luft-vannvarmepumpe energidekningsgrad ca. 75 %
09.11.2012
74
Solbråveien kontorsenter – fort.




Bygget kunne oppnå energimerke ”B”
Bygget kunne tilfredsstille Enovas krav til ”lavenergistandard” som ligger mellom kravene
til forskriftene i TEK10 og passivhusstandarden.
”Lavenergistandard” utløste betydelige tilskudd fra Enova, i dette tilfellet kr. 4,6 mil.
Det er altså fullt mulig å få redusert energibruken vesentlig i eldre bygg ved rehabilitering
og renovering.
GK Asker var på leting etter nye lokaler, og flyttet inn i nyrenoverte lokaler med lavt
energiforbruk som første leietakerne i bygget!
09.11.2012
75
Reduksjon i netto energibehov Solbråveien 23
• Reduksjon i viftedrift, kjøling, ettervarme
ca. 560 000 kWh
Årlig energibudsjett
1b Ventilasjonsvarme 5,1 %
Tappevann 5,2 %
1a Romoppvarming 25,5 %
Vifter 12,8 %
• Total reduksjon netto energibehov
ca. 1 140 000 kWh
• Reduksjon av effekt oppvarming/ ventilasjon;
fra 650 til 240 kW = 410 kW
09.11.2012
3b Pumper 3,4 %
6b Ventilasjonskjøling 12,1 %
4 Belysning 16,3 %
5 Teknisk utstyr 19,6 %
1a Romoppvarming
1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier)
2 Varmtvann (tappevann)
3a Vifter
3b Pumper
4 Belysning
5 Teknisk utstyr
6a Romkjøling
6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier)
Totalt netto energibehov, sum 1-6
229204
45823
46930
114933
30629
146649
175976
0
109070
899215
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
76
Spørsmål