Transcript Energimerkeordningen

Myndighetskrav til energiløsninger
(og muligheter for økt energieffektivitet)
Skoleanleggskonferansen 2011
Fysisk læringsmiljø
Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø
21.09.2011
EUs bygningsenergidirektiv (2003)
Hovedpunkter
– Beregningsmetodikk for energibruk
(NS 3031)
– Energikrav for nye bygg og store
bygg som renoveres (TEK 07)
– Energisertifisering (merking) av
bygninger
– Inspeksjon (ettersyn) av kjelanlegg
og klimaanlegg
Begrepsavklaring
Kilde: EvoTek AS
•
•
•
Teknisk forskrift bruker netto energibehov
Energimerkeordningen bruker levert energi
Resten av Europa inkl. EPBD bruker primærenergi
3
Dagens myndighetskrav
• Teknisk Forskrift - TEK - definerer det minimum av
egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i
Norge
• Gjeldende forskrift TEK10 trådte i kraft 01. juli 2010 og
erstattet TEK07
• Forskriften setter krav til tiltak innenfor alle viktige områder
som:
Visuell kvalitet
Universell utforming
Sikkerhet mot naturpåkjenning
Uteareal
Ytre miljø
Konstruksjonssikkerhet
Sikkerhet ved brann
Planløsning
Miljø og helse
Energi
Energikrav fra TEK10
Kravet gjelder
skolebygg
Kravet gjelder
varmebehovet
•
Begge modellene gir fleksibilitet med hensyn til hvilke energitiltak som gjennomføres.
•
Minstekrav knyttet til varmeisolasjon og tetthet er innført for å sikre en akseptabel
bygningskropp i alle nye bygninger
Tiltaksmodellen, § 14-3
• Krav til en rekke gjennomførte energitiltak (f.eks. U-verdier, vindusandel,
kuldebro, tetthet, gjenvinningsgrad, SFP, ingen romkjøling)
• Sjekkliste; dersom alle kravene overholdes er bygget godkjent iht. TEK 10
• Modellen krever ikke energiberegninger, men grad av energieffektivitet
(kWh/m2 år) fremkommer ikke
• Det tillates omfordeling mellom de ulike energitiltak. For eksempel kan
yttervegger ha tynnere isolasjon enn det kravet tilsier dersom gulvet har
tykkere isolasjon.
• Men det samlede varmetapet må ikke øke (vurdering av totalt varmetapstall for
bygget).
• Tiltaksmodellen er uavhengig av bygningskategori, men egner seg i praksis
best for enkle bygningskategorier (f.eks. boliger, barnehager)
Eksempler på krav i praksis i tiltaksmodellen
Yttervegg
Tak
Gulv
Vindu/dør
Normalisert
kuldebroverdi:
≤ 0,18
≤ 0,13
≤ 0,15
≤ 1,20
≤ 0,06
25 cm mineralull
30 - 35 cm mineralull
20 - 30 cm EPS/XPS
2 glasslag med argongass i mellomrom
Bryte kuldebroer med et sjikt
varmeisolerende materiale
Rammekravsmodellen § 14-4:
• Modellen fastsetter maksimalt tillatt netto energibehov i kWh/(m2 år)
for hver bygningskategori.
• For skolebygg skal netto energibehov være lavere enn 120 kWh/m2
år (kravet var 135 i TEK 07)
• Dette gjelder totalt for alle energiposter, ikke bare oppvarming
• Modellen gir stor frihet med valg av løsninger, så lenge
minstekravene er oppfylt.
• Det må gjennomføres en standardisert energiberegning (iht. NS 3031)
Eksempel på energibudsjett etter NS3031
• NS 3031 gir en del standardverdier
• Varmtvann
• Belysning
• Utstyr
10 kWh/(m2år)
22 kWh/(m2år) (eller 18 kWh/(m2år) med styringssystemer)
13 kWh/(m2år)
Energiramme (§14-4, samlet netto energibehov)
Beskrivelse
Verdi
1a Beregnet energibehov romoppvarming
15,6 kWh/m²
1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier)
12,4 kWh/m²
2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann)
10,1 kWh/m²
3a Beregnet energibehov vifter
12,7 kWh/m²
3b Beregnet energibehov pumper
1,7 kWh/m²
4 Beregnet energibehov belysning
17,7 kWh/m²
5 Beregnet energibehov teknisk utstyr
13,3 kWh/m²
6a Beregnet energibehov romkjøling
0,0 kWh/m²
6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier)
3,4 kWh/m²
Totalt beregnet energibehov, sum 1-6
86,7 kWh/m²
Forskriftskrav netto energibehov
120,0 kWh/m²
Godkjent ihht. TEK10
Krav til energiforsyning
• Ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast
• For skolebygninger over 500 m2 oppvarmet BRA skal minimum 60%
av netto varmebehov dekkes med annen energiforsyning enn
elektrisitet fra nettet eller fossile brensler
• Elektrisitet til varmepumpe teller ikke med
• Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet
–
–
–
–
–
–
–
–
Solfanger
Fjernvarme
Varmepumpe
Pelletskamin
Vedovn
Biokjel
Biogass
Bioolje
Fjernvarme
• I områder hvor det er tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter planog bygningsloven §27-5, skal nye bygg utstyres med varmeanlegg
slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og
varmt vann.
• Unntak kan gjøres hvis det kan dokumenteres at alternative løsninger
er miljømessig bedre
TEK10 i praksis
• Begrenset glassareal.
• Jo bedre U-verdi i vinduene, jo større glassareal kan tillates
• Tjukkere vegger og tak (kan ha betydning for innvendig areal og
takhøyde)
• Trelags vindu, evt. isolering av karm eller andre produktforbedringer
• Ingen utkragede betongkonstruksjoner
• Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg
• Balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner (virkn.gradkrav
økt fra 70 til 80% i næringsbygg)
• Effektive ventilasjonsvifter
Energimerkeordningen
gjelder fra 1.januar 2010,
obligatorisk fra 1.juli 2010
Attesten er gyldig i 10 år og består av:
Energikarakter med utgangspunkt i
levert energi
• A – ca. passivhusstandard
• B – ca. lavenergistandard
• C/D – forskriftsnivå dvs. TEK 10
Oppvarmingskarakter
Tiltaksliste for energisparetiltak
Energimerkeordningen
Netto energibehov
Levert Energi
TEK 07
TEK 10
A
B
C
D
E
F
G
Bygningskategori
kWh/m²
kWh/m² kWh/m² kWh/m² kWh/m² kWh/m² kWh/m² kWh/m² kWh/m²
Småhus
125 +
1600/m²
120 +
1600/m²
79
118
158
231
305
458
Boligblokker
120
115
67
100
134
184
235
353
Barnehager
150
140
90
135
180
228
276
414
Kontorbygg
165
150
84
126
168
215
263
395
Skolebygg
135
120
79
118
158
208
259
389
Universitets- og
høgskolebygg
180
160
95
143
191
240
289
434
Sykehus
325
300 (335)
179
268
358
416
475
713
Sykehjem
235
215 (250)
136
203
271
328
384
576
Hoteller
240
220
135
202
269
321
373
560
Idrettsbygg
185
170
109
164
218
272
325
488
Forretningsbygg
235
210
129
194
258
309
360
540
Kulturbygg
180
165
105
158
210
256
302
453
Lett industri, verksteder
185
175 (190)
106
159
212
270
329
494
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
Ingen
grense
• Energimerkeordningen
tar utgangspunkt i
behov for levert energi
• Dette er IKKE det
samme som netto
energibehov
• Grunnen er at man ved
beregning av levert
energi tar hensyn til
virkningsgrad til
energiforsyningsløsning
Energimerkeordningen
• Fordeler:
• Tydelig definert mål
• Forholdsvis greit å forholde seg til for utbygger og rådgivere
• I utgangspunktet lett forståelig for ”menigmann”
• Ulemper
• Skiller ikke særlig godt på bygningsmessige tiltak og energiforsyningstiltak
• Varmeforsyningsløsning er i svært stor grad styrende for energimerke
• Har man VP til grunnlast for oppvarming, er det forholdsvis enkelt å oppnå energimerke A,
mens det er svært krevende i bygg med andre oppvarmingsløsninger
• Risikerer at det suboptimaliseres i varmeforsyningsvurderingene
• Kan gi uforholdsmessig stor fokus på justering av detaljer for å oppnå tallfestede krav
framfor å fokusere på det som faktisk betyr noe
• Optimaliserer bygget for en teoretisk driftssituasjon framfor den virkelig driftssituasjonen
Passivhus-/lavenerginivå
• Naturlig steg videre fra TEK10 standard for å bygge
energieffektiv skole
• Passivhusstandard er laget for boligbygg (NS 3700)
• Passivhusstandard for andre bygningstyper er ikke
laget, men er under utvikling (NS 3701)
• I praksis benyttes PR 42 som om det er en standard
• Maksimalt energibehov til oppvarming for skolebygg
er 15 kWh/m2 år
• Romkjøling og ventilasjonskjøling tillates ikke for
skolebygg
• Minstekravet til bl.a. tetthet og U-verdier er skjerpet i
forhold til forskriftskrav
Eksempel på passivt skolebygg - Marienlyst
• Arealeffektivitet: 6500 m2 fordelt på 510 elever gir ca .12 m2/elev
• Byggekostnader: 223 millioner kroner
• Passivhustiltak (5 % merkostnad): Ekstra isolasjon 8 millioner. Automatisering
2 millioner
• Energiforbruk: Netto energibehov: 61,4 kWh/m2 år (beregnet etter NS 3031)
Levert energibehov: 64,7 kWh/m2 år
• Energikilder: Nærvarmenett basert på
varmepumpe fra gressbane. Drammen
Fjernvarme får energi fra fjorden og
biovarme som blir levert til
nærvarmenettet.
• Valget om å oppnå passivhusstandard
ble først tatt etter byggestart
Kilde: FutureBuilt
Passivhus-/lavenerginivå
• Fordeler:
•
•
•
•
Ganske tydelig definerte mål
Skiller klart på krav til bygningsmessige tiltak og krav til energiforsyning
Forholdsvis greit å forholde seg til for utbygger og rådgivere
I utgangspunktet lett forståelig for ”menigmann”
• Ulemper
• Skiller tydelig på bygningsmessige tiltak og energiforsyningstiltak
• Varmeforsyningsløsning er dermed ikke styrende for oppnåelse av ønsket nivå
• Kan gi uforholdsmessig stor fokus på justering av detaljer for å oppnå tallfestede krav
framfor å fokusere på det som faktisk betyr noe
• Optimaliserer bygget for en teoretisk driftssituasjon framfor den virkelige driftssituasjonen
Myte: Lavenergibygg/passivhus er dyrt
• Nei, ikke dersom man tar hensyn til dette i planlegging fra dag 1.
• Erfaringstall fra Byggforsk tilsier ekstrakostnader på ca. 800 kr/m2 for
kontorbygg med passivhusstandard.
• Dette forutsetter at enkelte av de bygningsmessige ekstrakostnadene kompenseres ved
forenklede og rimeligere varmedistribusjonssystemer
• Dersom forbildeprosjektstatus fra Enova (aktuelt for passivhus):
• Støtte på opptil 350 kr/m2
• Totaløkonomisk (årskostnader) vil resultatet for store bygg ofte være
meget bra – man legger litt av kostnader i selve bygget og reduserer
de årlige driftskostnadene
Nytt ambisiøst EU direktiv
• 18. mai 2010 godtok Europa-parlamentet innstillingen fra
Europarådet som krever mer energieffektive nybygg.
• Det nye direktivet fastsetter at alle nye bygg i EU fra 2021 må
bygges som ”NZEB-buildings” (nesten-nullenergibygg).
• Nye offentlige bygg må gå foran og oppfylle dette kravet allerede fra
2019.
• Det er forventet at EU-medlemmene innen 2015 må ha nådd
halvveis til målet om nesten-nullenergibygg
• Men før vi bygger NZEB bygninger kommer passivhus/lavenergi
2
0
Oppsummering
• EUs bygningsenergidirektiv kom i 2003,
• Har lagt grunnlaget for mye av det som har skjedd innen energibruk i bygninger de siste
årene
• Byggeforskriftene setter ganske strenge energikrav
•
•
•
•
Gjennomføring av tiltaksliste
Eller energiberegning under et gitt krav
Div. minimumskrav U-verdier, tetthet, varmegjenvinning etc.
Krav til miljøvennlig løsning for varmeforsyning
• Dersom man ønsker å sette høyere energi- og miljøkrav
• Energimerkeordningen – sett krav om energikarakter A eller B og farge
• Og/eller sett krav om at bygget skal oppnå lavenerginivå eller passivhusnivå iht. PR 42
(eller NS 3701 (ikke ferdig ennå) )