Transcript 6. - Drammen kommune

- nærhet til alt og muligheter for alle
Kommuneplanens arealdel 2015–2026
Høringsforslag
Vedtatt av kommuneplanutvalget 12. november 2014
Kontaktinformasjon for høring av samfunnsdelen
Høringsperiode:
Innspill sendes til:
8. desember 2014 – 2. februar 2015
[email protected]
Kontaktperson:
eller
Katharina Hevesi Bakke
Nedre Eiker kommune
telefon: 32 23 26 27
Postboks C
e-post:
3051 Mjøndalen
[email protected]
Innhold
Forord 5
1.
Hva er kommuneplanens arealdel? .............................................................................................. 6
1.1 Kunnskapsgrunnlag og bakgrunnsinformasjon ................................................................................. 7
2.
Arealstrategi ...............................................................................................................................8
2.1 Skape et levende sentrum ................................................................................................................. 8
2.2 Videreutvikle gode bo- og oppvekstmiljøer ....................................................................................... 8
2.3 Sikre og utvikle den blågrønne strukturen ......................................................................................... 9
3.
Beskrivelse av planen ................................................................................................................ 10
3.1 Sikring av kvalitet i tettstedsutviklingen .......................................................................................... 10
3.2 Styring av byggeaktiviteten ............................................................................................................ 12
3.3 Øvrig boligbebyggelse .................................................................................................................... 14
3.4 Forretnings- og næringsområder .................................................................................................... 15
3.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur .................................................................................... 15
3.6 Grønnstruktur ................................................................................................................................ 15
3.7 LNF ................................................................................................................................................. 16
4.
Områdeplaner ........................................................................................................................... 17
5.
Plankart .................................................................................................................................... 18
6.
Bestemmelser og retningslinjer ................................................................................................. 19
§ 1 Virkninger av planen....................................................................................................................... 19
§ 2 Definisjoner .................................................................................................................................... 19
§ 3 Formålet med planen ..................................................................................................................... 21
2
Kommuneplanens arealdel
§ 4 Plankrav ......................................................................................................................................... 21
§ 5 Krav til nærmere angitte løsninger for vei, overvannshåndtering, flomveier og fjernvarme. ............ 21
§ 6 Rekkefølgekrav ............................................................................................................................... 22
§ 7 Rammebestemmelser og funksjonskrav .......................................................................................... 22
§ 8 Miljøkvalitet, natur, landskap, grønnstruktur og estetikk ................................................................ 24
§ 9 Bebyggelse og anlegg ..................................................................................................................... 26
§ 10 Grønnstruktur ................................................................................................................................ 29
§ 11 Landbruks-, natur og friluftsformål (LNF) ........................................................................................ 29
§ 12 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone .......................................................... 30
§ 13 Bestemmelser til hensynssoner ....................................................................................................... 31
7.
Bruk av utbyggingsavtaler ......................................................................................................... 37
8.
Andre virkemidler ..................................................................................................................... 38
8.1 Gjennomføringsavtaler - refusjon ................................................................................................... 38
8.2 Utviklingsavtaler - intensjonsavtaler ............................................................................................... 38
8.3 Midlertidig forbud mot tiltak .......................................................................................................... 38
8.4 Erverv og salg av eiendommer ........................................................................................................ 38
9.
Arealinnspill .............................................................................................................................. 39
9.1 Innkomne arealinnspill ................................................................................................................... 39
9.2 Kommunens egne arealinnspill ....................................................................................................... 39
9.3 Videre behandling av arealinnspill .................................................................................................. 39
9.4 Sammendrag ROS-analyse og konsekvensutredninger .................................................................... 39
10.
Forholdet til gjeldende planer .................................................................................................... 41
11.
Reguleringsplaner som oppheves............................................................................................... 48
12.
Vedlegg 1 – Oversikt over innkomne arealinnspill ...................................................................... 50
13.
Vedlegg 2 – Konsekvensutredninger .......................................................................................... 65
14.
Vedlegg 3 – Risiko og sårbarhet: Temadata og analyse ............................................................. 143
15.
Vedlegg 4 – Grønn overflatefaktor ........................................................................................... 147
Høringsforslag
3
4
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Foto: Torbjørn Tandberg © 2013/14
Forord
Kommuneplanens samfunnsdel er førende for
kommunens arealdel og fremtidige
arealdisponeringer. I samfunnsdelen lanserer
Nedre Eiker kommune følgende visjon:
Nedre Eiker nærhet til alt og muligheter for alle
Kommuneplanens arealdel viser ønsket arealbruk
de neste 12 årene, setter rammer og gir
forutsigbarhet overfor innbyggere, grunneiere og
utbyggere.
Kommuneplanens arealdel tar derfor
utgangspunkt i tre arealstrategier:
•
•
•
Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og
handlingsdel skal henge sammen og utgjøre en
rød tråd i kommunens helhetlige tjenestetilbud
og produksjon. Slik skal vi få til en felles satsing
for å nå visjonen og målene vi har satt oss!
Ordfører Nedre Eiker kommune
Mjøndalen 5. desember 2014
Skape levende sentra
Videreutvikle gode bo- og
oppvekstmiljøer
Sikre og utvikle den blågrønne strukturen
Høringsforslag
5
1. Hva er kommuneplanens arealdel?
Kommuneplanen er Nedre Eikers langsiktige,
overordna styringsdokument og består av to
deler, en samfunnsdel (med tilhørende
handlingsdel) og en arealdel.
Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens
overordna styringsdokument. Her belyses
langsiktige utfordringer samtidig som det
settes mål for kommunesamfunnet som
helhet og kommunen som organisasjon for de
neste 12 åra. Kommuneplanens samfunnsdel
ble vedtatt lagt ut til høring 18. juni 2014 og er
ventet endelig vedtatt i januar 2015.
Kommuneplanens arealdel omfatter hele
kommunen og er et juridisk bindende kart
med tilhørende bestemmelser og
planbeskrivelse hvor det gis rammer og
betingelser for hvilke nye tiltak som kan
iverksettes og ikke. Forutsetninger og føringer
for arealdelen gis i samfunnsdelen.
Kommuneplanens handlingsdel viser hvordan
kommunen skal følge opp samfunns- og
arealdelen.
Nedre Eikers kommuneplan
- kommunens overordna styringsdokument
Kommuneplanens
samfunnsdel
Mål frem mot 2026
Kommuneplanens
arealdel
Juridisk bindende kart
med bestemmelser og
retningslinjer
Kommuneplanens handlingsdel
Konkrete tiltak som gjennomføres for å nå målene i samfunns- og
arealdelen
6
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
1.1 Kunnskapsgrunnlag og bakgrunnsinformasjon
1.1.1
Rammer og føringer for
planarbeidet
befolkningsvekst på 1,5 prosent fram mot år
2026. Dette gir ca. 4700 nye innbyggere.
Nasjonale rammer og føringer:
• Plan- og bygningsloven
• Nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging
• Folkehelsemeldingen (St. Meld. 34
(2012-2013))
• Statlig planretningslinje for klima- og
energiplanlegging i kommunene
• Statlige planretningslinjer for
samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging
• Rikspolitiske retningslinjer for barn og
planlegging
• Sivilbeskyttelsesloven
Regionale rammer og føringer:
• Areal‐ og transportplan for
Buskerudbyen, 2013‐23
Kommunale rammer, føringer og innspill:
• Kommunal planstrategi 2012-2015
• Planprogram for samlet kommuneplan
2015-2026, samfunnsdel og arealdel
• Innspill til kommuneplanarbeidet,
interne og eksterne
• Kommuneplanens samfunnsdel
• Kommunedelplan for kulturminner og
-miljøer (under arbeid)
• Miljøplan for Nedre Eiker 2013-2024
1.1.2
1.1.3
Faglige utredninger
I forbindelse med kommuneplanarbeidet er
det utarbeida 13 interne utredninger:
• Befolkningsutvikling
• Folkehelse
• Fortetting og byutvikling
• Overordna arealbruk og miljø
• Næringsliv og sysselsetting
• Idrett, kultur og fritid
• Klima og samfunnssikkerhet
• Transport
• Oppvekst
• Helse og omsorg
• Regionalt samarbeid
• Kommunal infrastruktur og eiendom
• Ressurser
Utredningene er ikke politisk vedtatte
dokumenter eller en del av kommuneplanen,
men belyser noen av utfordringene
kommunen står overfor. Utredningene i sin
helhet er tilgjengelige på kommunens
nettsider.
”5‐minuttersbyen” 1 er en mulighetsstudie
utarbeida av eksterne konsulenter som ser
nærmere på byutvikling og befolkningsvekst i
Mjøndalen og Krokstadelva. Studien er lagt ut
på kommunens nettsider.
Premisser for planarbeidet
Et hovedpremiss for planarbeidet har vært
Statisk sentralbyrås (SSB)
befolkningsframskrivninger. Framskrivningen
viser at Nedre Eiker vil få ca. 3700 nye
innbyggere innen 2026 og en ytterligere vekst
på 8000 innbyggere innen 2040. Det er stor
usikkerhet forbundet med
befolkningsframskrivninger, derfor har
planarbeidet lagt til grunn en årlig
1
Mulighetsstudie utarbeida av alt.arkitektur, Siv.ark
Elin Børrud, Studio HP og Plan Urban på vegne av
Nedre Eiker kommune.
Høringsforslag
7
2. Arealstrategi
I kommuneplanens samfunnsdel har Nedre
Eiker kommune vedtatt følgende visjon:
Nedre Eiker – nærhet til alt
og muligheter for alle
Nedre Eiker er et attraktivt sted å bo og
vokse opp. Korte avstander mellom store
sammenhengende tur‐ og grøntområder,
blå vannveier og et levende sentrum med
mangfoldig kulturtilbud og yrende liv
kjennetegner kommunen.
Tjenestetilbudet er godt og tilpasset
innbyggernes behov. Lokale
arbeidsplasser og et næringsliv i vekst gir
spennende jobb‐ og utviklingsmuligheter
i nærområdet.
De tre strategiske prinsippene føre var,
forebyggende og forutsigbar legges til grunn
for hvordan Nedre Eiker kommune skal agere,
planlegge og virke både innad i organisasjonen
og utad mot samfunnet.
Nedre Eiker kommune har i kommuneplanens
samfunnsdel pekt ut fem satsningsområder:
folkehelse, fortetting og stedsutvikling, miljø
og infrastruktur, næring og arbeidsplasser og
tjenester og produksjon. De fire siste
satsningsområdene skal bygge opp om den
første, folkehelse.
Arealstrategien er tredelt og skal styre
byggeaktiviteten i Nedre Eiker slik at
samfunnet utvikler seg i tråd med visjon,
hovedmål og delmål i kommuneplanens
samfunnsdel.
2.1 Skape et levende sentrum
Kollektivknutepunktet Mjøndalen og
Krokstadelva skal være kommunens naturlige
sentrum, med godt handels- og tjenestetilbud.
Lokalisering mellom Kongsberg og Drammen
8
skal gjøre tettstedet attraktivt både for folk
som vil kjøpe bolig og for bedrifter med høye
krav til kompetanse som vil etablere seg.
For å skape et yrende liv i sentrum legger
arealdelen til rette for en fleksibel og variert
bygningsmasse. I sentrum skal det være
muligheter for alle befolkningsgrupper og folk
med alle funksjonsnivåer. I de mest sentrale
kvartalene i Mjøndalen og Krokstadelva skal
det bygges for butikker, leiligheter og
kontorer, mens det i overgangen mellom
sentrum og småhusbebyggelsen åpnes opp for
bymessig bebyggelse i mindre skala (for
eksempel hagebyhus/ townhouses).
Arealene inne i kvartalene skal tilfredsstille
beboernes ønske om private rom og rom for
godt naboskap.
Mjøndalen og Krokstadelvas blågrønne
kvaliteter skal forsterkes ved å holde smett
åpne og tilrettelegge for ferdsel langs de
blågrønne årene.
Utbygningsretningen og en ny bro skal bidra til
å binde sammen Mjøndalen og Krokstadelva
til ett sentrum.
2.2 Videreutvikle gode bo- og
oppvekstmiljøer
Nedre Eiker består av flere tettsteder med
gode bo- og oppvekstmiljøer. Bygging av
leiligheter på Steinberg og i Solbergelva skal gi
større variasjon i boligmassen, og muligheter
for å bli boende i nærmiljøet når man flytter
fra eneboligen eller rekkehuset. Et bredere
boligtilbud vil gi en gunstig sirkulasjon i
boligmarkedet.
Kvalitetene på de enkelte boligtomtene og i
nabolaget skal opprettholdes. Tilstrekkelig
uteoppholdsareal av god kvalitet er viktig for
folkehelsa. Det skal bli mer grønt i
utearealene.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Ved å bremse boligveksten utenfor prioriterte
utviklingsområder begrenses trafikkveksten i
boligveiene. Det skal være lett og trygt å gå og
sykle til skoler og idrettshaller, som fungerer
som lokale møteplasser for innbyggere i alle
aldre.
2.3 Sikre og utvikle den blågrønne
strukturen
Et sammenhengende blågrønt nettverk som er
godt tilrettelagt for rekreasjon, aktivitet,
sosialt liv og sykling/gange er attraktivt for
innbyggerne og gunstig for folkehelsa.
Samtidig er sammenhengen i den blågrønne
strukturen viktig for å ivareta det rike
biologiske mangfoldet og viktig for å
forebygge flom.
Høringsforslag
9
3. Beskrivelse av planen
Kommuneplanens arealdel viderefører
hovedtrekkene fra gjeldende kommuneplan,
men virkemidlene er justert. Det skal også tas i
bruk andre virkemidler for å nå målene i
samfunnsdelen. Dette kapittelet beskriver
hvordan målene fra kommuneplanens
samfunnsdel skal følges opp i arealdelen.
Kommuneplanens arealdel har en
formålsbestemmelse som gjenspeiler
arealstrategien, formålsparagrafen i plan- og
bygningsloven og utbyggingsprinsippet i arealog transportplan for Buskerudbyen.
Formålsbestemmelsen skal ligge til grunn ved
vurdering av dispensasjoner fra planen.
3.1 Sikring av kvalitet i
tettstedsutviklingen
Mål:
•
•
•
Nedre Eiker kommune skal være
pådriver for å skape et inkluderende,
sosialt og aktivt liv for alle.
Nedre Eiker kommune skal jobbe
aktivt for å sikre at barn og unge får
en god oppvekst med mulighet til
utfoldelse og mestring.
Nedre Eiker kommune skal oppnå
bedring i folkehelseprofilen i forhold
til dagens nivå.
Nedre Eiker kommune skal
gjennomføre tiltak for å redusere
flomfaren
3.1.2
Estetikk og tettstedsutforming
Gode kvaliteter i det bebygde miljøet er godt
for trivsel i bomiljøene og bruken av
uterommene.
For å ivareta og videreutvikle kvalitetene i
tettstedene er det gitt bestemmelser og
retningslinjer om utforming av bebyggelse og
gaterom. Til grunn for bestemmelsen ligger en
gradering av krav til estetisk kvalitet, der det
stilles høyere krav til estetisk kvalitet for
allment tilgjengelige bygg og anlegg (slik som
skoler, idrettshaller og forretninger) og bygg
og anlegg innenfor sentrumsformål enn
vanlige bolighus eller industribygg.
Kriteriene for god estetisk kvalitet er også
forskjellige for ulike typer bygninger og
bygningsmiljøer. Generelt er tilpasning til
omkringliggende bygningsmiljø riktig
tilnærming for å sikre god estetisk kvalitet,
mens det innenfor sentrumsformålene er
ønskelig med variasjon.
Også naturlige elementer i hele spekteret fra
vegetasjon langs gatene til åsene som
omkranser tettstedene gir verdifulle bidrag til
kvaliteten i bomiljøene.
Disse målene i kommuneplanens samfunnsdel
er fulgt opp som beskrevet i de følgende
punktene.
Kulturminner som er godt ivaretatt er et
grunnlag for identitet og tilhørighet i
lokalsamfunnet, og skaper tidsdybde i det
bebygde miljøet. På plankartet er det avsatt
hensynssoner som følger kommunedelplan for
kulturminner og -miljøer, som er under
utarbeidelse.
3.1.1
3.1.3
•
Rekkefølgekrav
For å oppnå kvalitet i utbygningsprosjekter må
viktige funksjoner og infrastruktur sikres
gjennomført i hensiktsmessig rekkefølge. Det
er gitt en bestemmelse som skal gi utbyggere
forutsigbarhet for hva kommunen kan stille
rekkefølgekrav til i utbyggingsprosjekter.
10
Kvalitetsnormer og
funksjonskrav
Av hensyn til fremtidige klimautfordringer er
det nødvendig å sikre lokal behandling av
overvannet integrert i bygnings- og
grønnstrukturen. Dette kan bidra til å sikre
mot flom og vannskader. Ved å bruke vannets
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
muligheter, vil man i tillegg kunne oppnå
forbedring av uterommene. Grønn overflate
faktor (GOF) er valgt som beregningsmetode
for å kompensere for tap av arealer der
overvann skal infiltreres i grunnen (se vedlegg
4).
Graden av utnytting er for de fleste
boligområdene (A-områder) er satt til 35 %
BYA. Dette innebærer en økning på fem
prosentpoeng økning i forhold til
kommuneplan 2011 -2022 for de fleste
boligområdene utenfor sentrum. For byggefelt
som er planlagt og bygget ut med høy tetthet
(B-områder), er 40 % BYA opprettholdt.
Attraktiviteten og kvaliteten til lekeplasser
øker når lekeplassene er større, og når flere
utbyggingsprosjekter er med på å finansiere
opparbeidelsen. Avstandskravene er derfor
blitt lempet i forhold til kravene i
Foto: Torbjørn Tandberg © 2013/14
kommuneplan 2011-2022, dessuten er det gitt
en bestemmelse om frikjøp av lekeplass. Mer
detaljerte bestemmelser skal sikre gode
lekeplasser.
3.1.4
Støy og luftforurensning
Støykart for kommunen viser at det er boligog sentrumsområder som er utsatt for støy
over anbefalte grenser. Støykildene er
primært veitrafikk og jernbanen. Arealdelen
tilrettelegger for mindre bilbruk gjennom
prioritering av boligbygging innenfor
sentrumsavgrensningen. Dette er imidlertid
også områdene som er mest utsatt for støy.
Det er derfor gitt en bestemmelse (i henhold
til statlig retningslinje T-1442/2012) om vilkår
for boligbygging i gul sone innenfor
sentrumsavgrensingen. Ved fortetting av
sentrumsnære boligområder legges det opp til
en bebyggelsesstruktur som vil skjerme mot
støy fra vei og jernbane.
Høringsforslag
11
Det antas at luftforurensning fra veitrafikk
utgjør et begrenset problem i kommunen.
Utslipp fra næringsvirksomhet er regulert
gjennom forurensningsforskriften.
3.1.5
Faresoner
•
Ut ifra prinsippene føre var, forebyggende og
risiko- og sårbarhetsanalysen (se vedlegg 3)
har kommunen omdisponert enkelte områder
i forhold til gjeldende plan slik at disse ikke
lenger kan bygges ut. Det er gitt generelle
bestemmelser som skal redusere risikoen for
menneskelige og materielle skader ved flom.
Utover dette er det stilt krav om tiltak som
fjerner eller reduserer farene innenfor angitte
hensynssoner (faresone flom, flom fra
sidevassdrag, kvikkleire/skredfare,
steinsprang, overvannshåndtering, flomveier
og erosjon og høyspenningsanlegg).
3.2 Styring av byggeaktiviteten
Mål:
•
•
•
•
12
•
Ny boligbygging fordeles 70/30
mellom leiligheter og
eneboliger/tomannsboliger/rekkehus.
(Planstrategien)
Hovedvekten av leilighetsutbyggingen
skal skje innenfor kommuneplanens
sentrumsavgrensinger.
(Planstrategien)
Egendekningen av arbeidsplasser skal
økes.
Mjøndalen og Krokstadelva skal
videreutvikles som et levende
•
•
sentrumsområde og et attraktivt sted
å bo.
Steinberg og Solbergelva skal
videreutvikles som nærsentra og gode
bo‐ og oppvekstmiljø.
Mjøndalen og Krokstadelva skal
bindes tettere sammen og
tilrettelegges med hovedfokus på
gående, syklende og kollektivreisende.
Nedre Eiker kommune skal bidra til et
livskraftig sentrum hvor beboerne
utgjør en del av kundemassen for det
lokale forretnings‐ og næringslivet.
Nedre Eiker kommune skal legge til
rette for at kompetansekrevende
næringer finner det attraktivt å
etablere seg i kommunen.
Antatt befolkningsvekst tilsier et behov for ca.
2400 nye boliger fram til 2026 og ytterligere
2000-3000 boliger fram til 2050. For å nå
målene i kommuneplanen styres boligveksten
mot prioriterte utbygningsområder ved bruk
av bestemmelser om arealbruk, utnytting,
byggehøyde og antall tillatte boenheter.
Kommunen styrer også de kommunale
investeringer mot disse områdene gjennom
utbyggingsavtaler.
Utbyggingspotensialet i utbyggingsområdene i
kommuneplanens arealdel er grovt anslått i
tabellen nedenfor. Det er ikke beregnet hvor
mange boliger og hvor mange kvadratmeter
næring det er i bebyggelsen som må rives for å
realisere utbyggingen.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Område
Nye boenheter
Nye kvm næring
Rekkehus, ene- og
tomannsboliger
Blokkbebyggelse
Blokkbebyggelse
3000
7700
250000
- Steinberg nærsenter
0
600
19000
- Solbergelva nærsenter
0
400
12000
400
200
-
350
0
0
Sentrumsavgrensningen
Andre prioriterte
utbyggingsområder:
- Åsen
Utenfor prioriterte
utbyggingområder:
-
Langemyr
-
Øvrige områder
Ikke anslått
Ikke anslått
Ikke anslått
Tabell 1: Utbyggingspotensial i utbyggingsområder
Det anslåtte utbyggingspotensialet innenfor
sentrumsavgrensningen og andre prioriterte
utbygningsområder er langt større enn
forventet behov for boliger og arealer til
forretning, kontor og tjenesteyting i
kommunen frem til 2050. Dette kan gi en
gunstig fleksibilitet. At et areal ligger innenfor
et prioritert utbyggingsområde, betyr ikke
nødvendigvis at eiendommen utbygges.
Sannsynligheten for realisering av
utbyggingspotensial avhenger av eierstruktur
og bygningsmassens kvalitet og
hensiktmessighet.
Utbyggingsområdene i Åsen, der noen få
grunneiere eier ubebygde arealer, kan
forventes utbygget tidligere, enn en
transformasjon av eksisterende sentrumsnære
boligområder, der mange eiere må koordinere
sine interesser. Realisering av
utbyggingspotensial avhenger dessuten av
utviklingen i boligmarkedet i Nedre Eiker
kommune og nabokommuner.
3.2.1
Sentrumsutvikling
Kommuneplanens arealdel legger opp til en
videre utbygging med blokkbebyggelse som
enten kan romme boliger, kontorer eller
forretning/tjenesteyting og lignende eller en
kombinasjon av disse. Kravene til minimum
grad av utnytting er økt for å sikre en
fremtidsrettet utbygging. Byggehøydene er
økt i forhold til kommuneplan 2011-2022 som
følge av nye krav i Byggteknisk forskrift
(TEK10). (Endringer følger opp vedtak i Utvalg
for Sentraladministrasjon og Tekniske
tjenester 23.01.2013. I denne planen justeres
gesims- og mønehøydene opp ytterligere 0,5
m).
For å utvide variasjonen i boligtilbudet i
kommunen generelt og innenfor sentrum
spesielt åpner kommuneplanens arealdel opp
for urban boligbebyggelse i lav skala (for
eksempel townhouse eller hagebybeyggelse) i
enkelte kvartaler med sentrumsformål og i
boligområder innenfor
sentrumsavgrensningen.
Området med sentrumsformål i Mjøndalen og
Krokstadelva er godt tilrettelagt for
kontorvirksomhet og publikumsrettet
næringsvirksomhet. Det er utarbeidet
bestemmelser om at arealer i første etasje i de
mest sentrale kvartalene skal være utformet
slik at de kan omgjøres til næringslokaler.
Høringsforslag
13
Figur 1: Sentrumsavgrensningen er markert med hvit linje.
For å illustrere behovet for ny(e)
broforbindelser mellom Mjøndalen og
Krokstadelva et eller flere steder innenfor
sentrumsavgrensningen er det tegnet inn én
ny broforbindelse på plankartet.
I tråd med kommuneplanens samfunnsdel er
det tegnet inn, som en prinsipptrasé, ny
hovedatkomst til Mjøndalen fra Nedre Eiker
bru langs Strandveien og til krysset
Industrigata/Jernbanegata. Et slikt tiltak vil
erstatte dagens jernbaneovergang, og bidra til
å knytte sammen sentrumområdene på begge
sider av jernbanesporet. Trafikken i
Drammensveien vil reduseres, og bokvaliteten
langs veien vil økes.
3.2.2
Prioriterte utviklingsområder
utenfor sentrumsavgrensningen
Nærsenterområdet på Steinberg er utvidet
nordover i forhold til gjeldende plan med
næringsområdet mot Loeselva, samt
boligbebyggelsen mot Nersetterveien.
Nærsenterområdet i Solbergelva er utvidet og
binder sammen Solbergsenteret, skolene og
idrettsanlegget. Basert på et innspill om behov
14
for areal i kommunen er deler av tilliggende
LNF-område avsatt til grav-/urnelund, som
også vil kunne fungere som park.
Ut fra prinsippet om forutsigbarhet
videreføres satsningen i Åsen med utbygging i
tilknytning til ny hovedatkomst Åsen.
Hovedatkomsten og VA-anlegg vil være en
betydelig investering. For å skape variasjon i
boligtilbudet i kommunen legges det opp til at
nye reguleringsplaner skal ha
eneboligbebyggelse med tomter på 800 m2.
3.3 Øvrig boligbebyggelse
Mål
•
Åsen, Stenseth, Ytterkollen og
Langeløkka/Hovjordet skal
videreutvikles som gode bo‐ og
oppvekst miljø.
For å nå målene om sentrumsutvikling og
annen prioritert utvikling utenfor sentrum
begrenses boligveksten i uregulerte områder
gjennom en bestemmelse.
Fortetting langs en eventuell bybanetrasé
mellom Krokstadelva og Solbergelva
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
nærsenter kan bli aktuelt når traseen er
avklart, og kan innarbeides ved senere
rullering.
•
3.5.1
Det er avsatt et nytt område på ca. 350 dekar
for boligbebyggelse ved Langemyr vest for
dagens bebyggelse i Krokstadelva. Atkomsten
til området skal bli gjennom ny samlevei fra
fylkesvei 283. Samleveien, som i hovedsak er
videreført fra gjeldende kommuneplan, vil
bedre samfunnsikkerheten som en alternativ
atkomst til Hovjordet og Stenset.
Nedre Eiker kommune skal legge til
rette for at kompetansekrevende
næringer finner det attraktivt å
etablere seg i kommunen.
Egendekningen av arbeidsplasser skal
økes.
Næringsarealene på plankartet egner seg for
virksomheter med behov for et mellomstort
areal og lett tilgang til hovedveinettet. Det er
avsatt to nye næringsområder i tilknytning til
eksisterende næringsområder i Mileområdet
og på Ryghkollen (se konsekvensutredning 1
og 20).
Det er åpnet opp for handel på alle
næringsområder. Målet om sentrumsutvikling
innebærer at kontorvirksomhet skal
konsentreres til områder med
sentrumsformål. Det er avsatt eget
arealformål for forretninger for eksisterende
dagligvareforetninger utenfor
sentrumsformål.
3.5 Samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur
Mål
•
Kollektivtrafikk
Arealer til framtidig dobbeltspor for jernbanen
skal avsettes i reguleringsplaner.
Mål
•
Gange og sykling
Å tilrettelegge for gange og sykling er et viktig
verktøy både for å bedre miljøet og styrke
folkehelsa. I arealdelen sikres areal til anlegg
for gående og syklende gjennom byggegrense.
Det er avsatt ny forbindelse for gående og
syklende i kraftgaten fra Stenset til Solberg
nærsenter.
3.5.2
3.4 Forretnings- og
næringsområder
Areal og infrastruktur knyttet til vei og
jernbane sikres og forbedres.
Deler av høyspenttraseen mellom
Krokstadelva og Vinnes kan være aktuell som
trasé for en fremtidig bybane. Arealet sikres
gjennom bestemmelse om forbud mot
byggetiltak under høyspenningsanlegget og
bestemmelse om at større utvidelser av kabelog ledningsanlegg i byggesonen skal legges i
grunnen.
3.5.3
Parkering
Kravene til parkering er justert opp fra
kommuneplan 2011-2022.
3.6 Grønnstruktur
Mål
•
Nedre Eiker kommune skal sikre og
ivareta kommunes blågrønne struktur
med tilhørende verdier.
På plankartet er det avsatt grønnstruktur på
begge sider av Drammenselva gjennom hele
kommunen. Det avsatt sammenhengende
grønnstruktur fra Drammenselva til marka
langs flere sidevassdrag. Tidligere LNFområder som ligger innenfor tettstedene er
omgjort til grønnstruktur.
Nedre Eiker kommune skal legge til
rette for økt bruk av miljøvennlig
transport.
Høringsforslag
15
3.7 LNF
Mål
•
3.7.1
Nedre Eiker kommune skal sikre og
ivareta kommunes blågrønne struktur
med tilhørende verdier.
Spredt fritidsbebyggelse
Det er avsatt arealer på plankartet til
hyttebygging i utvalgte deler av kommunens
skogsområder. Gjeldende bestemmelser er i
hovedsak videreført fra kommuneplan 20112022.
3.7.2
Ubebygde, fradelte tomter
Det er foretatt en gjennomgang av ubebygde,
fradelte tomter i LNF med tanke på
omdisponering. I plankartet er 11 parseller i
LNF omgjort til ”LNF - spredt
fritidsbebyggelse”, og 25 omgjort til ”LNF –
spredt boligbebyggelse”.
Eiendommen gbnr 32/51 er tatt med i eget
innspill og foreslått til grønnstruktur/
småbåthavn.
Enkelte ubebygde tomter med LNF- formål er
omgjort til grønnstruktur der dette har vært
mest hensiktsmessig. Begrunnelsen er at
arealformålet enten følger av eksisterende
reguleringsplan, eller at tomten ligger langs
vassdrag med tilhørende hensynssone og
byggeforbud.
34 eiendommer er avsatt til LNF-formål for
stedbunden næring. Dette gjelder blant andre
eiendommene (gbnr 14/233, 14/241,14/253):
terrenghellingen og tilgjengeligheten gjør
disse mindre egnet for byggetiltak. Det gjelder
også Kilen på Steinberg (gbnr. 24/7), som
ligger som trafikkareal i eksisterende
reguleringsplan og er meget flomutsatt.
Foto: Nedre Eiker kommune © 2013/14
4. Områdeplaner
Nedre Eiker kommunes planstrategi har
vedtatt at det skal utarbeids områdeplan for
Mjøndalen og Krokstadelva.
Foto: Nedre Eiker kommune © 2013/14
Områdeplanene skal angi helhetlige grep for
teknisk og sosial infrastruktur, blågrønn
struktur, offentlige rom, bebyggelsens formål,
bebyggelsesstruktur, volum og høyde.
5. Plankart
Til arealdelen gjelder følgende juridiske
plankart:
•
•
•
18
Plankart 1; arealformål for hele Nedre
Eiker kommune
Plankart 2; arealformål for sentrale
deler av Nedre Eiker kommune
Plankart 3; hensynssoner, sikrings- og
faresone
•
Plankart 4; reguleringsplaner som
opprettholdes
Hvert enkelt plankart kan leses individuelt. For
en totalvurdering må de fire plankartene ses i
sammenheng.
Alle plankartene er tilgjengelige digitalt.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
6. Bestemmelser og retningslinjer
§1
Virkninger av planen
§2
§1.1 Planens virkeområde
Følgende definisjoner legges til grunn:
1. Planen gir rammer for planlegging,
forvaltning og utbygging i Nedre Eiker
kommune, som vist på plankart,
hensynssonekart og temakart datert
xx.xx.xx.
2. Følgende temakart er juridisk
bindende: Plankart 1 (arealformål for
hele kommunen), Plankart 2
(hensynssoner, sikrings- og faresone),
Plankart 3 (reguleringsplaner som
opprettholdes) og Plankart 4
(arealformål for sentrale deler av
kommunen), alle datert xx.xx.xx.
§1.2 Forholdet mellom
kommuneplanen og eldre
reguleringsplaner
1. Arealformål i reguleringsplaner
vedtatt før kommuneplanens arealdel
gjelder så langt de ikke er i strid med
denne planen. Når arealformål til
samferdsel, teknisk infrastruktur,
lekeplasser og grønnstruktur ikke
fremgår av arealdelen, skal
eksisterende reguleringer av slike
anlegg gjelde og gå foran arealdelen.
2. Reguleringsplaner innenfor
sentrumsavgrensningen, unntatt
reguleringsplan for området Solløs
(MJ14), og i områder merket ”U”
gjelder foran kommuneplanens
arealdel.
3. Kommuneplanens bestemmelser og
retningslinjer skal supplere gjeldende
reguleringsplaner.
19
Definisjoner
Høringsforslag
1. Lekeareal:
a) Småbarnslekeplass:
Lekeplass hovedsakelig tilpasset barn i
aldersgruppen 2-6 år.
b) Nærlekeplass:
Lekeplass hovedsakelig tilpasset barn i
aldersgruppen 5-13 år.
c) Grendelekeplass:
Lekeplass tilrettelagt for alle
aldersgrupper.
2. Utbyggingsvolum og funksjonskrav:
a) Småhus er fellesbetegnelse på
frittliggende og sammenbygde
bolighus med inntil tre målbare plan
der bygningens høyde faller innenfor
høydene som er angitt i plan- og
bygningsloven § 29-4.
b) Enebolig er en frittliggende bygning
som er beregnet på én husstand.
(Begrep som enebolig i rekke eller
sammenbygde eneboliger skal ikke
benyttes). Der begrepene bolig,
frittliggende bolig eller enebolig er
brukt i eldre planer, menes
frittliggende enebolig med
utleiedel/sekundærleilighet.
c) Enebolig med
utleiedel/sekundærleilighet er en
frittliggende bygning som er beregnet
på én husstand, men som også
inneholder en del som kan benyttes
som en selvstendig enhet med alle
nødvendige romfunksjoner.
d) Hybel er en selvstendig boenhet inntil
30 m2 bruksareal som innehar eget
bad, kjøkken og egen inngang.
e) Tomannsbolig er en frittliggende
bygning beregnet for to husstander,
med to tilnærmet like store og
likeverdige boenheter. Tilsvarende
kan begrepene tre – eller
firemannsboliger benyttes.
f) Kjedehus er en bygning hvor to eller
flere selvstendige boenheter er bygget
sammen med mellombygg, som regel
garasje/carport, utebod e.l.
g) Rekkehus er en bygning med tre eller
flere selvstendige boenheter bygd i en
sammenhengende rekke med vertikalt
skille (felles skillevegg) mellom de
enkelte boenhetene. Hver boenhet
har egen inngang.
h) Lavblokk er en bygning med fire eller
flere boenheter og med inntil fire
etasjer.
i) Høyblokk er en bygning med fire eller
flere boenheter og flere enn fire
etasjer.
j) Terrassert bebyggelse er bolighus i
bratt terreng hvor bygningen følger
helningen i terrenget. Det enkelte plan
har terrengkontakt, med unntak av
eventuelle toppetasjer.
3. Vann og grøntarealer:
a) Overvann er nedbør og avrenning som
håndteres av infrastruktur.
b) Overflatevann er nedbør som ikke er
blitt infiltrert eller har nådd et
vassdrag med jevnlig avrenning.
c) Tilrenningsareal er det samlede areal
som leder overflatevann mot et
vilkårlig punkt i terrenget.
d) Vassdrag er alt stillestående eller
rennende overflatevann med årssikker
vannføring, med tilhørende bunn og
bredder inntil høyeste vanlige
flomstand. Selv om et vassdrag på
enkelte strekninger renner under
jorden, regnes det i sin helhet som
vassdrag. Som vassdrag regnes også
vannløp uten årssikker vannføring,
dersom det atskiller seg tydelig fra
omgivelsene.
20
e) Årssikker vannføring er vannføring
som ved middeltemperatur over
frysepunktet ikke tørker ut av
naturlige årsaker oftere enn hvert
tiende år i gjennomsnitt.
f) Høyeste vanlige flomstand er
vannstand ved den høyeste flom som
erfaringsmessig kan påregnes i
gjennomsnitt hvert tiende år.
g) Grønnstruktur er nettverket av grønne
områder i tettsteder.
h) Blågrønn struktur er grønnstruktur
samt vann og vassdrag.
i) Grønn overflatefaktor (GOF) er en
beregning av graden av grønne
overflater i byggeprosjekter, der
asfalterte flater gir 0 (laveste poeng),
mens vegeterte flater gir 1,0 (høyeste
poeng), se vedlegg 4 om beregning av
grad av GOF.
4. Samferdsel:
a) Vei er offentlig eller privat vei, gate
eller plass som er åpen for alminnelig
ferdsel.
b) Gang- og sykkelvei er vei som ved
offentlig trafikkskilt er bestemt for
gående, syklende eller kombinert
gang- og sykkeltrafikk. Veien er fysisk
skilt fra annen vei med gressplen,
grøft, gjerde, kantstein eller på annen
måte.
c) Fortau: Gangareal langs vei, adskilt
med kantstein.
5. Næring:
a) Plasskrevende varer er biler og
motorkjøretøyer, landbruksmaskiner,
trelast og andre større byggevarer og
varer fra planteskoler/hagesentre.
b) Arealkrevende handel er hvitevarer,
brunevarer, møbler, større varer som
krever annen fraktmåte enn kollektiv
hjemtransport, samt virksomheter
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
c) Forholdet til annet lovverk er
ivaretatt.
d) Tiltaket har ikke vesentlige
konsekvenser for
overvannshåndtering/flom,
trafikkavvikling, muligheten til
utvidelse av jernbanen, adkomst,
lekeplasser/uteareal eller for teknisk
infrastruktur.
e) Tiltaket medfører ikke vesentlig økt
belastning for omgivelsene i form av
trafikk, støy og forurensning.
f) Utvikling av næring utenfor
sentrumsavgrensningen kan tillates
når tiltaket er mindre og i tråd med
eksisterende bruk.
g) Plankravet kan fravikes for prosjekter
som dekker hele kvartal.
med krav til særlig stort leieareal over
1.200 m2.
§3
Formålet med planen
1. Kommuneplanens arealdel skal sikre
et utbyggingsmønster som begrenser
det totale transportbehovet, og som
kan betjenes med en mest mulig
effektiv, trygg og miljøvennlig
transport.
2. Kommuneplanens arealdel skal sikre
og videreutvikle tilstrekkelig arealer
for boligbygging, næringsutvikling og
sosial, blågrønn og teknisk
infrastruktur.
3. Hensynet til folkehelse, universell
utforming, estetisk utforming av
omgivelsene og barn og unges
oppvekstvilkår skal ivaretas i plan- og
byggesaksbehandlingen.
§4
Retningslinjer:
Plankravet skal normalt ikke fravikes
ved opprettelse av grunneiendom som
medfører tomter under 400 m²
innenfor områder for boligbebyggelse.
Plankrav
§4.1 Krav til reguleringsplan
1. I områder avsatt til utbyggingsformål
skal det ikke settes i verk tiltak som
nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1
a), d) og m) før området inngår i en
reguleringsplan.
2. Innenfor området avgrenset med
hensynssone H-810, vest for
Nybruveien, stilles det krav om felles
planlegging før gjennomføring av
tiltak.
§5
Krav til nærmere angitte
løsninger for vei,
overvannshåndtering,
flomveier og fjernvarme.
§5.1 Vei/gate
§4.2 Presisering av plankrav
Kommunen kan fravike plankravet for
tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 20-1 a), d) og m), når
følgende kriterier er oppfylt:
a) Tiltaket ivaretar bestemmelser og
retningslinjer i denne planen.
b) Byggehøyder, volum og byggegrenser
er i tråd med vedtatt arealbruk.
Høringsforslag
1. Ved regulering av vei skal det legges til
rette for og avsettes areal til
opparbeidelse av gang- og sykkelvei.
Barn og unge skal sikres trafikksikker
skolevei.
2. Ved utbygging av nye boligområder
skal det legges til rette for anlegg av
fellesatkomster til kommunal eller
fylkeskommunal samlevei eller
fjernvei, med unntak av fylkesvei 283.
3. Opparbeidelse av gaterom og offentlig
trafikkareal skal skje i tråd med den til
enhver tid gjeldende kommunale
norm.
21
§5.2 Overvannshåndtering og
flomveier
1. Ved plan- og byggesaksbehandlingen
skal det sikres tilstrekkelig areal for
lokal åpen overvannshåndtering,
infiltrasjon til grunnen og vegetasjon.
2. Overflatevann skal fortrinnsvis tas
hånd om lokalt og åpent (gjennom
infiltrasjon og fordrøyning i grunnen
og åpne vannveier eller på annen
måte utnyttet som ressurs) slik at
vannets naturlige kretsløp
opprettholdes og naturens
selvrensingsevne utnyttes.
3. Bygninger og anlegg skal utformes slik
at naturlige flomveier bevares og
tilstrekkelig sikkerhet mot
oversvømmelse oppnås.
Retningslinjer:
Overvannshåndtering bør planlegges
som et bruks- og opplevelseselement i
utearealer.
§5.3 Fjernvarme
1. Den til enhver tid gjeldende forskrift
om tilknytning til fjernvarmeanlegg i
Mjøndalen, skal legges til grunn ved
byggesaksbehandlingen.
2. Ved etablering av nytt
fjernvarmeanlegg skal hensyn til
vegetasjon, gateutforming og
parkanlegg dokumenteres.
§6
Rekkefølgekrav
1. I reguleringsplan skal kommunen
vurdere å stille rekkefølgekrav til
etablering av teknisk infrastruktur,
grønnstruktur og lekearealer.
2. For nye byggetiltak må vei - og
gateanlegg, parkering, vann og avløp,
være opparbeidet før det kan gis
tillatelse til tiltak. Uteoppholdsareal og
lekeområder skal være opparbeidet
22
før brukstillatelse kan gis. Dersom
boliger tas i bruk mellom 1.10 og 1.5,
skal arbeidene ferdigstilles så snart
som mulig påfølgende sommer.
3. Kommunen kan gi tillatelse til tiltak
etter plan- og bygningsloven § 20-1 a),
d) og m) på vilkår av at arbeidene for
vei, vann og avløp som nevnt i planog bygningsloven § 18-1 blir utført før
tiltaket ferdigstilles. Ved bygging kan
kommunen kreve at det stilles
sikkerhet for kostnadene ved
ferdigstillelse.
§7
Rammebestemmelser og
funksjonskrav
§7.1 Byggegrenser
1. For tiltak nevnt i plan- og
bygningslovens § 20-1 a), d), m) og §
20-2 gjelder følgende for
reguleringsplan:
a) Det tillates ikke nybygg nærmere
senterlinje enn 5 m for veier angitt
som framtidig gang/sykkelvei.
b) Det skal avsettes areal til utvidelse av
jernbanen til to spor.
2. Innenfor sentrumsavgrensningen
gjelder følgende for plan- og
byggesaksbehandlingen:
a) Det tillates ikke nybygg nærmere E134
enn 15 m fra senterlinje.
b) Det tillates ikke tiltak nærmere
eksisterende sporanlegg enn 15 m fra
senterlinje for ytterste spor.
§7.2 Lekeareal
1. Lekeareal skal opparbeides som
kravene nevnt i vedlegg 1, tabell 1.
2. Lekearealer skal opparbeides i
samsvar med den til enhver tid
gjeldende statlige forskrift om
sikkerhet ved lekeplassutstyr.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
3. Gjennomsnittlig terrenghelling skal
ikke være brattere enn 1:4. Dette
gjelder ikke for akebakker.
4. Lekearealene skal ha en gunstig
plassering i forhold til støy, sol og
vind. Det skal ikke være skygge større
deler av dagen. Dokumentasjon på
anvendeligheten av arealet skal
foreligge før byggetillatelse kan gis.
5. Kommunen kan samtykke i at det i
stedet for lekeplass på egen grunn
eller på fellesareal blir innbetalt et
beløp for hver manglende m2
lekeplass til kommunen, for bygging
av offentlig lekeplass i gangavstand fra
boligene som angitt i vedlegg 1 tabell
1. Kommunestyret bestemmer hvilke
satser som til enhver tid skal gjelde.
§7.3 Uteoppholdsareal
1. Arealkrav per boenhet:
a) Småhus, eneboliger, to -, tre - og
firemannsboliger, kjedehus, rekkehus
og sekundærleiligheter:
MUA= min. 50 m2.
b) Lavblokk, høyblokk og terrassert
bebyggelse:
MUA = min. 20 m2, hvorav min. 10 m2
til privat uteoppholdsareal.
2. Delvis innglasset balkong eller terrasse
regnes som uteoppholdsareal.
3. Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes
som uteoppholdsareal.
4. Uteoppholdsarealene skal ha en
gunstig plassering i forhold til støy, sol
og vind. Det skal ikke være skygge
større deler av dagen. Dokumentasjon
på anvendeligheten av arealet skal
foreligge før byggetillatelse kan gis.
Retningslinjer:
Ved offentlig overtakelse skal det i
overtakelsesavtale sikres skjøtselsplikt
på min. 3 år.
Frikjøp av lekeplass er hovedsakelig
ment å kunne vurderes innenfor
sentrumsformål/sentrumsområdet
som et mål i å oppnå fortetting med
god kvalitet på lekeplasser.
Frikjøp av småbarnslekeplass er en
løsning som kun kan vurderes
unntaksvis der opparbeidelse på egen
grunn medfører vanskelige eller
uheldige løsninger.
Frikjøp av areal til nær- og
grendelekeplass kan vurderes i de
fleste tilfeller, slik at det legges til
rette for bygging av større sentrale
lekeplasser av høy kvalitet.
Frikjøpsordningen skal ikke tas i bruk
før det er vedtatt rammer for bruk av
fondet.
§7.4 Skoler og idrettshaller
Skoleanlegg og idrettshaller skal
tilrettelegges som lokale møteplasser
for kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter
i nærmiljøet.
§7.5 Skilt- og reklame
Den til enhver tid gjeldende skilt- og
reklamenorm for Nedre Eiker
kommune skal legges til grunn for
plan- og byggesaksbehandlingen.
Bestemmelsen kommer til anvendelse
fra det tidspunkt Nedre Eiker
kommune har godkjent egen norm for
skilt- og reklame.
§7.6 Parkering
Høringsforslag
1. Biloppstillingsplasser skal være som
kravene nevnt i vedlegg 1, tabell 2 og
3, med mindre annet er bestemt i
reguleringsplan.
23
2. Oppstillingsplasser skal utformes i tråd
med den til enhver tid gjeldende
kommunale norm.
3. Parkeringsdekning skal opparbeides
på egen grunn, med mindre annet
følger av reguleringsplan.
4. For byggverk med krav om universell
utforming skal minst 5 % av plassene
(minimum 1 plass totalt) være
tilpasset forflytningshemmede. Kravet
kan reduseres ved at utbygger
dokumenterer redusert behov.
5. Parkeringsareal skal fysisk skilles fra
tilstøtende trafikkareal.
6. For lav-/høyblokk og terrassert
bebyggelse skal parkering anlegges i
kjeller/under grunnplan, eller
unntaksvis i bygg dersom særlige
grunner taler for det. Kommunen kan
vurdere unntak fra dette kravet for:
a) Byggeprosjekt som er forholdsvis lite
og hvor hele p-krav kan løses på
overflate.
b) Byggeprosjekt hvor store deler av
tomta er bebygd og eksisterende
bebyggelse gjør bygging av
parkeringskjeller uhensiktsmessig.
7. I lav-/høyblokk og terrassert
bebyggelse skal hver boenhet ha
minst en tilhørende
biloppstillingsplass.
Oppstillingsplassen skal opparbeides
og selges som en del av boenheten og
skal følge boenheten ved et evt.
videresalg. Øvrige
biloppstillingsplasser skal være
fellesareal.
8. For handel, næring og privat og
offentlig tjenesteyting skal det
avsettes tilstrekkelig lasteareal for
vare- og lastebiler. Kravet kan
reduseres mot at utbygger
dokumenterer redusert behov.
24
Retningslinjer:
Innenfor sentrumsformål bør
minimum 0,2 av
biloppstillingsplassene pr. boenhet
avsettes til gjesteparkering.
Parkeringsnormen kommer til
anvendelse fra det tidspunkt den er
godkjent av Nedre Eiker kommune.
§8
Miljøkvalitet, natur,
landskap, grønnstruktur
og estetikk
§8.1 Støy
1. Den til enhver tid gjeldende statlige
retningslinje for støy i skal legges til
grunn i plan- og
byggesaksbehandlingen.
2. Søknad om støyskjermingstiltak skal
inneholde en estetisk vurdering av
forholdet til omgivelsene vedrørende
omfang, materialbruk og fargevalg.
Beplantning kan inngå som skjerming
av støydempende tiltak.
3. Det kan tillates begrensede avvik fra
grenseverdiene for gul støysone
innenfor sentrumsavgrensningen.
4. Maks. 50 % av rom med støyfølsom
bruk, kan overstige 60 dBA ved fasade.
Tilsvarende gjelder for private
uteoppholdsareal.
§8.2 Miljø og energi
1. Den til enhver tid gjeldende miljøplan
for Nedre Eiker kommune legges til
grunn for plan- og
byggesaksbehandlingen.
2. Ved regulering av
utbyggingsprosjekter med mer enn 15
000 m2 BRA skal det utarbeides et
retningsgivende kvalitetsprogram for
miljø og energi for godkjenning av
Nedre Eiker kommune.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
§8.3 Tettstedsutforming,
landskapstilpasning og
estetikk
1. Nye bygninger og anlegg, samt
endring av eksisterende, skal
lokaliseres slik at
stier/smetter/snarveier og landskapsog vegetasjonselementer sikres i
arealplan. Bebyggelsen skal fremme
gode gate- og uterom. Viktige
historiske spor skal ivaretas.
2. Grønnstruktur med korridorer skal
sikres i arealplan. Det skal tas hensyn
til overordnet grønnstruktur, spesielt
hovedstier og tråkk til/fra marka og
langs vassdrag.
3. Ved ny bebyggelse skal eksisterende
terreng i størst mulig grad bevares, og
vegetasjon skal tas hensyn til.
4. Bygningsmiljø som det er naturlig å se
i sammenheng, skal ha en helhetlig
utførelse når det gjelder hovedform,
farge og materialbruk.
5. Særlig høy arkitektonisk kvalitet på
allment tilgjengelige bygg og anlegg
skal sikres i plan- og
byggesaksbehandlingen.
6. For tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 20-1 a), b), c) og i)
innenfor sentrumsformål X og Y og for
bygg tilgengelig for allment bruk, skal
det stilles særskilt høye krav til
estetisk kvalitet.
kulturlandskap eller er beskrevet i
vernelisten i den til enhver tid
gjeldende kommunedelplan for
kulturminner og kulturmiljøer, skal
bevares og istandsettes etter
antikvariske retningslinjer.
2. Den til enhver tid gjeldende
kommunedelplan for kulturminner og
kulturmiljøer skal legges til grunn for
plan- og byggesaksbehandlingen fra
det tidspunkt den er endelig vedtatt
av Nedre Eiker kommune.
§8.6 Naturmiljø
1. For områder med registrerte
naturverdier gjelder følgende
bestemmelser:
a) I områder med hensynssone bevaring
av naturmiljø hvor det er registrert
naturverdier med nasjonal verdi (Aområder) tillates ikke tiltak som kan
forringe naturverdiene.
b) I områder med hensynssone bevaring
av naturmiljø hvor det er registrert
naturverdier med regional verdi (Bområder) skal det foreligge særlige
grunner for å tillate tiltak som kan
forringe naturverdier.
c) I områder med hensynssone bevaring
av naturmiljø hvor det er registrert
naturverdier med lokal verdi (Cområder) skal tiltak som kan forringe
naturverdiene søkes unngått.
2. Verdifull vegetasjon og større trær
skal sikres.
§8.4 Kabler og ledninger
Nye og større utvidelser av kabel- og
ledningsanlegg i byggesoner skal
legges i grunnen.
§8.5 Bevaring av bygninger og
kulturmiljø
Retningslinjer:
Større trær med stammeomkrets over
70 centimeter, målt 1 meter over
terreng søkes bevart.
Det bør ikke gjennomføres tiltak som
skader større trærs røtter og krone
eller reduserer trærnes vekstvilkår
1. Bygninger, anlegg og landskap som
ligger innenfor områder som er
registrert som nasjonalt verdifulle
Høringsforslag
25
(foruten felling av døde eller
dokumentert syke trær).
I områder hvor det er registrert
naturverdier med lokal verdi skal tiltak
avveies i forhold til naturverdiene.
Avbøting av skade og ulempe for
naturverdiene skal vurderes.
§9
Bebyggelse og anlegg
§9.1 Boligbebyggelse
1. Innenfor formålet boligbebyggelse,
tillates det boliger med tilhørende
anlegg.
2. Boliger:
For eksisterende boliger i uregulerte
områder kan det etableres inntil to
boenheter. For ubebygde tomter i
uregulerte områder tillates etablering
av én boenhet. Dette gjelder ikke
innenfor sentrumsavgrensningen og i
prioriterte utviklingsområder i Åsen,
merket ”U”.
a) I områdene merket ”A” skal ikke grad
av utnytting overstige 35 % BYA.
Kommuneplanens arealdel overstyrer
reguleringsbestemmelsene
vedrørende grad av utnytting, med
mindre annet er fastsatt i godkjent
regulerings- eller bebyggelsesplan,
vedtatt etter 01.01.1999.
b) I områder merket ”B” kan nybygg,
tilbygg eller påbygg tillates såfremt
bebygd areal ikke overstiger
utnyttelsesgraden fastsatt i gjeldende
reguleringsplan. I uregulerte områder
merket ”B” skal ikke grad av utnytting
overstige 40 % BYA.
c) I uregulerte områder merket ”U”
(utviklingsområder i Åsen), tillates kun
eneboliger med
utleiedel/sekundærleilighet med
tomter på minimum 800 m2.
26
3. For boligområder skal grønn
overflatefaktor (GOF) være minst 0,5.
4. Næringsbebyggelse/tjenesteyting
innenfor boligformål:
Utvidelse/ombygging av eksisterende
næringsvirksomhet/tjenesteyting kan
kun tillates hvis det ikke medfører
vesentlige trafikk- eller miljømessige
ulemper, fare eller sjenanse for
omgivelsene. Dagligvarehandel og
barnehager i boligområder tillates
etablert ved særskilt regulering.
5. Garasjer:
Garasjer skal utformes slik at de
fremstår som underordnet og tilpasset
hovedhusets form og utseende.
Når inn-/utkjøring skjer direkte mot
vei, gang- og sykkelvei eller fortau, må
avstanden fra garasje til vei være min.
5 m slik at det kan parkeres en bil
foran garasjeporten.
Når inn-/utkjøring skjer parallelt med
vei, gang- og sykkelvei eller fortau må
avstanden fra garasje til vei være min.
2 m for snøopplag ved brøyting av
veien.
Retningslinjer:
Innenfor sentrumsavgrensingen
tillates økt arealutnyttelse for
sammenhengende bebyggelse ved
regulering.
Biloppstillingsplass skal tas med i BYAberegning. Som standard regnes da 18
m2 som tilstrekkelig per
biloppstillingsplass. Dersom garasje
ikke bygges samtidig med bolighuset
må likevel fremtidig plassering være
mulig.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
§9.2 Sentrumsformål
etasjer), med en tilbaketrukket
toppetasje (mot gate) med maksimal
høyde på gesims på 18 m og møne 20
m. Minimum byggehøyde skal være 3
m lavere enn maksimumshøyder for
gesims- og mønehøyder.
Grunnplanet/1. etasje skal være
forbeholdt publikumsrettet aktivitet.
Boliger tillates på grunnplan kun hvis
de ikke er vendt mot gate. Ny
bebyggelse skal ha grønne tak.
10. Sentrumsformål merket ”Y” på
plankartet skal bebygges med
minimum 50 % BYA. Det tillates bygg
oppført i en høyde av 12 m (f.eks. 3
etasjer), med en tilbaketrukket
toppetasje (mot gate) med maksimal
høyde på gesims på 15 m og møne 18
m. Minimum byggehøyde skal være 3
m lavere enn maksimumshøyder for
gesims- og mønehøyder. Kravene til
minimumshøyde kan reduseres til 9 m
ved regulering av hele kvartal der
boligformål er dominerende. Ved små
utbedringer/utvidelser av
eksisterende boliger som er bygd før
2007 gjelder ikke minimumsgrensene
for BYA.
11. Utbygger skal dokumentere at
tilbaketrukket toppetasje ikke skal ha
innvirkning på sol/lysforhold i
omkringliggende gater.
Krav til utforming av bebyggelse og
omgivelseskvalitet:
1. Bygningens aktivitetsareal og
hovedatkomster skal orienteres mot
gate. Lukkede fasader mot tilliggende
gater er ikke tillatt.
2. Det tillates ikke mer enn 30 %
vindusfoliering, inklusiv delvis
siktforhindrende foliering. Næringer
som har krav om personvernhensyn
unntas.
3. Bygg tillates oppført inntil
eiendomsgrense.
4. Det tillates ikke oppføring av
letthaller.
5. Det tillates etablering og utvidelse av
kjøpesentra.
6. Det stilles høye krav til estetikk,
utforming og materialkvalitet innenfor
områder for sentrumsformål. Ny
bebyggelse skal bidra til et variert
gatebilde gjennom sprang i lange
fasader, innhakk, tilbaketrekninger i
bygningsvolum og ved oppdeling av
fasader ved hjelp av materialbruk.
7. Det tillates kun næringsvirksomhet
som ikke medfører vesentlig sjenanse i
form av lukt, støy og støv eller fare for
omgivelsene.
8. Boliger tillates på grunnplan/1. etasje
dersom de enkelt kan gjøres om til
forretnings-/næringsarealer dvs.
minimum romhøyde på 3 m
(etasjehøyde 4,5 m) og at deler av
konstruksjonen, som skillevegger o.l.,
lett kan rives. Kravene kan fravikes
ved regulering av hele kvartal i
sentrumsformål merket ”Y” der
boligformål er dominerende.
9. Sentrumsformål merket ”X” på
plankartet skal bebygges med
minimum 70 % BYA. Det tillates bygg
oppført i en høyde av 15 m (f.eks. 4
Retningslinjer:
Grønn overflatefaktor (GOF) bør være
minst 0,6.
§9.3 Forretninger
Høringsforslag
1. Innenfor areal merket ”D” tillates
dagligvarehandel og offentlig og privat
tjenesteyting.
2. Innenfor areal merket ”P” tillates
forretninger for plasskrevende varer.
Det tillates etablert bevertningssteder
i tilknytning til forretningsarealene.
27
§9.4 Bebyggelse for offentlig eller
privat tjenesteyting
1. Innenfor byggeområdet tillates bygg
med særskilt angitt offentlig eller
privat tjenesteyting.
2. Areal skal bebygges med minimum 30
% BYA. Kravet kan fravikes for
virksomheter som kan dokumentere
at de har behov for store uteareal
(f.eks. barnehager og skoler).
§9.5 Råstoffutvinning
Det kan ikke finne sted masseuttak før
området inngår i godkjent
reguleringsplan. Ferdig utvunnete
masser kan tas ut uten
reguleringsplan.
Retningslinjer:
Uttak skal skje i henhold til godkjent
etappeplan/driftsplan. Hver etappe
skal avsluttes og terrenget settes i
stand slik det er forutsatt i arealplan.
§9.6 Næringsbebyggelse
1. Ved søknader om utbygging skal
situasjonsplan tydelig vise
skjermingsarealer og skjermingstiltak
mot andre typer bebyggelse og mot
vei. Det skal redegjøres for estetiske
hensyn, universell utforming,
arealbruk, trafikkareal,
utelagringsplass med eventuell
skjerming, beplantning,
uteoppholdsarealer, natur og miljø
m.v.
2. Kommunen kan kreve opprydding i
utvendige forhold før byggetillatelse
gis.
3. Det tillates handel, industri og
håndverks- og lagervirksomheter,
samt kontorer og administrasjonsbygg
tilknyttet ovennevnte virksomheter.
28
4. For områder for næringsbebyggelse
innenfor sentrumsavgrensningen
tillates i tillegg offentlig og privat
tjenesteyting og kjøpesentra.
Retningslinjer:
Verneverdig industribebyggelse bør i
størst mulig grad bevares.
Det bør etableres grønnstruktur på
nye næringsarealer, særlig i randsoner
mot annet formål.
§9.7 Idrettsanlegg
1. Innenfor området kan det etableres
idrettsbaner og -haller med tilhørende
nødvendige bygninger, anlegg og
konstruksjoner, herunder
parkeringsplasser.
2. Det tillates nødvendige bygninger,
anlegg og konstruksjoner for teknisk
infrastruktur, herunder flomvern og
anlegg for overvannshåndtering.
§9.8 Andre typer bebyggelse og
anlegg
Innenfor byggeområder for andre
typer bebyggelse og anlegg tillates
energi-, vann-, avløps- og øvrige
kommunaltekniske anlegg.
§9.9 Kombinert bebyggelse- og
anleggsformål –
bolig/næring/tjenesteyting
Innenfor formålet kombinert
bebyggelse- og anleggsformål tillates
etablering og utvidelse av
håndverksvirksomhet og
tjenesteyting. Det tillates mindre
forretningsvirksomhet. Tiltak på
eksisterende boliger tillates.
Etablering av nye boenheter skal
avgjøres gjennom reguleringsplan.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
§9.10 Grav- og urnelunder
2. Grad av utnyttelse skal ikke overstige
25 % BYA eller 300 m2 ekskl.
parkering/trafikkareal.
3. For garasjestørrelse gjelder
arealplanens § 9.1 nr. 3.
Biloppstillingsplasser skal være som
kravene nevnt i vedlegg 1, tabell 2.
Før nye områder kan tas i bruk til
grav- og urnelunder, skal det foreligge
en godkjent reguleringsplan.
§ 10 Grønnstruktur
1. Områder avsatt til grønnstruktur skal
utvikles og tilrettelegges for
opplevelse, rekreasjon, møteplasser,
lek og fysisk aktivitet for allmennheten.
2. Området skal skjøttes etter områdets
karakter og funksjon.
3. Parkering tilpasset områdes bruk kan
tillates.
4. Det tillates etablering av anlegg og
konstruksjoner tilknyttet flomvern.
5. Det tillates nødvendige bygninger,
anlegg og konstruksjoner for teknisk
infrastruktur såfremt de ikke kommer i
konflikt med barns lekeareal.
§11.3 LNF-areal hvor spredt
fritidsbebyggelse er tillatt
§ 11 Landbruks-, natur og
friluftsformål (LNF)
§11.1 LNF-areal for nødvendige
tiltak for landbruk, reindrift
og gårdsdrift tilknyttet
næringsvirksomhet basert
på gårdrens
ressursgrunnlag
1. Det tillates kun bygge- og
anleggsvirksomhet som har direkte
tilknytting til stedbunden næring.
2. Ny bebyggelse skal tilpasses
eksisterende bygg.
§11.2 LNF– areal hvor spredt
boligbebyggelse er tillatt:
1. Påbygg/tilbygg/endring av
eksisterende boligbebyggelse kan
tillates, men etablering av nye enheter
er ikke tillatt.
Høringsforslag
1. Tomtestørrelsen skal være maksimum
1000 m2.
2. I områder merket ”G” på arealkartet
tillates etablering av én fritidsbolig på
hver eksisterende eiendom.
3. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget
og naturpreget i området, og gis en
enkel, helhetlig og god utforming.
4. Større terrenginngrep og
planeringsarbeider tillates ikke. I
skrånende terreng skal skjæringer og
fyllinger være tilnærmet lik.
5. Det tillates ikke gjerder rundt
fritidsbebyggelse.
6. Utvidelse av eksisterende
fritidsbebyggelse kan skje på følgende
vilkår:
a) Bebygd areal (BYA), inkl.
boder/anneks tillates inntil 80 m²
ekskl. parkering/trafikkareal.
b) Markterrasse inntil 30 m² og inntil ½
m over bakken kan tillates.
c) Mønehøyden skal ikke overskride 4,8
m, mens mønehøyde på uthus/anneks
ikke skal overskride 3,8 m.
d) Tiltak må ikke komme i konflikt med
etablerte stier eller løyper. Det skal tas
hensyn til biologisk mangfold og
omkringliggende landskap.
7. Ytterkant av ubebygd del av tomt skal
ikke privatiseres. Flaggstenger eller
andre installasjoner tillates oppført i
umiddelbar nærhet av hytta, maks. 5
m.
29
§ 12 Bruk og vern av sjø og
vassdrag, med tilhørende
strandsone
§12.1 Byggeforbudssoner langs
vassdrag
1. I byggeforbudssonene tillates ikke
bygge- og anleggstiltak etter plan- og
bygningsloven §§ 20-1 og 20-2.
Forbudet gjelder også landbruksveier
og masseuttak tilknyttet landbruk.
Langs vassdrag gjelder følgende
byggeforbudssoner:
a) Langs Drammenselva: 50 m, med
mindre annen avstand fastsettes i
reguleringsplan
b) Byggeområder langs bekker: 20 m.
c) I LNF-områder langs innsjøer og tjern,
samt innsjø og tjern i vernede
vassdrag: 100 m.
d) Vernede vassdrag langs bekker: 75 m.
e) Øvrige LNF- områder langs bekker: 50
m.
2. Unntak kan gis ved regulering av
byggeområder der det angis egen
byggeforbudssone i plan. I
reguleringsplaner skal
byggeforbudssonene som angitt i §
12-1 nr. 1 være førende.
3. Eksisterende fritidsbebyggelse og
boligbebyggelse innenfor LNFområder kan utvides etter
arealplanens bestemmelser i kapittel
11. Utvidelse av eksisterende
bebyggelse skal vende vekk fra
vann/vassdrag.
4. All utfylling i tjern, elver og bekker er
forbudt med mindre det blir gitt
særskilt tillatelse. Bekker skal ikke
lukkes med mindre annet følger av
reguleringsplan.
5. Våtmarksarealer skal ikke dreneres
eller fylles opp. Arealer i
byggeforbudssonene skal ikke
30
avdekkes eller overflatebehandles slik
at det medfører fare for erosjon eller
avrenning av overflatevann direkte til
vassdraget.
6. Den til enhver tid gjeldende forskrift
om fysiske tiltak i vassdrag skal legges
til grunn i byggesaksbehandlingen.
Retningslinjer:
Det bør vises varsomhet ved utøvelse
av stedbunden næring i
byggeforbudssonene. Det knytter seg
ofte spesielle interesser til disse
områdene, som biotop for planter- og
dyreliv.
Tiltak som kan forstyrre og redusere
det biologiske mangfoldet bør unngås.
§12.2 Vegetasjon i
byggeforbudssonene langs
vassdrag
Eksisterende vegetasjonsbelter i
byggeforbudssonene langs vassdrag
skal bevares etter vannressursloven §
11. Nødvendig skjøtsel kan utføres,
dersom det ikke kommer i konflikt
med biologisk mangfold. Snauhogst er
forbudt.
Retningslinjer:
Tiltak som kan forstyrre og redusere
det biologiske mangfoldet bør unngås.
§12.3 Tilrettelegging for
allmennheten i
byggeforbudssoner langs
vassdrag
Kommunen kan gi særskilt tillatelse til
opparbeiding av gang- og sykkelveier,
turstier og annen tilrettelegging for
allmennheten i byggeforbudssonene
langs vassdrag. Slike tiltak skal ta
hensyn til kantvegetasjon, viktige
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
tiltak må utføres i tråd med
utredningens anbefalinger.
forekomster og biotoper for verdifulle
arter.
§12.4 Småbåthavn
§13.3 Hensynssone kvikkleire/skredfare
I områdene avsatt til småbåthavn
tillates brygger for småbåter. Før
områdene kan opparbeides må det
foreligge godkjent reguleringsplan.
1. Kartlagte kvikkleireområder som kan
være utsatt for ras eller utglidninger
er gjengitt i vedlegg 1, tabell 5, se
hensynssonekartet for flom,
kvikkleire/skredfare og steinsprang. I
forbindelse med forslag til
reguleringsplan, og ved søknad om
byggetillatelse for bygge- og
anleggstiltak, skal det sendes inn
dokumentasjon fra geoteknisk
ekspertise.
2. Før byggetillatelse kan gis for byggeog anleggstiltak, skal det
dokumenteres at byggegrunnen vil bli
sikret mot ras/utglidning i
byggeområdet og/eller andre berørte
områder. Kravet om sikring gjelder
også i anleggsperioden.
§ 13 Bestemmelser til
hensynssoner
§13.1 Hensynssone – flom fra
Drammenselva
1. Bebyggelse i flomutsatte områder fra
Drammenselva, se hensynssonekartet
for flom, kvikkleire/skredfare og
steinsprang, skal være sikret mot
skader fra flom tilsvarende ”200 års
flommen”, jf. forskrift om tekniske
krav til byggverk (TEK 10). For
flomutsatte arealer tillates det ikke
nye bygg under kotehøyde angitt i
vedlegg 1, tabell 4. Tabellen tar
utgangspunkt i beregnet 200-års flom,
jf. ”NVEs Flomsonekart, 2005, prosjekt
Drammen”.
2. Garasjer, lagerskur, uthus og liknende
skal være sikret mot skader fra flom
tilsvarende ”20” årsflom, jf. forskrift
om tekniske krav til byggverk (TEK 10).
Se vedlegg 1, tabell 4 om kotehøyder.
§13.2 Hensynssone – områder
utsatt for flom fra
sidevassdrag
I områder utsatt for flom fra
sidevassdrag, markert ”H_320_71125”, kreves det i forbindelse med
utarbeidelse av nye reguleringsplaner
nærmere utredning/undersøkelse
med hensyn til flomproblematikk.
Nødvendige sikringstiltak/avbøtende
Retningslinjer:
I alle områder under marin grense og
spesielt i tilknytning til faresonenes
randområde kan kommunen kreve
dokumentasjon på at byggegrunnen
vil bli midlertidig og varig sikret mot
skred og utglidninger i
utbyggingsområdet og/eller andre
områder.
§13.4 Hensynssone – steinsprang
Høringsforslag
I områder utsatt for steinsprang, se
hensynssonekartet for flom,
kvikkleire/skredfare og steinsprang,
kreves det i forbindelse med
utarbeidelse av regulering og
byggetiltak nærmere
utredning/undersøkelse av fagkyndig
person. Nødvendige
sikringstiltak/avbøtende tiltak må
31
utføres i tråd med utredningens
anbefalinger.
§13.5 Hensynssone – høyspent
kraftlinje over 50 KV
Ved søknad om søknadspliktige
terrenginngrep i høyspentsonen må
det foreligge uttalelse fra ledningseier.
§13.6 Hensynssone – nedbørsfelt
rundt drikkevann
Tiltak skal behandles etter forskrift om
vannforsyning og drikkevann
(Drikkevannsforskriften), i tillegg til
plan- og bygningsloven.
§13.7 Hensynssone –
overvannshåndtering,
flomveier og erosjon
1. I områder som omfatter flomveier og
erosjonsfare, markert ”H_320_1-70”,
kreves det i forbindelse med
utarbeidelse av nye reguleringsplaner
nærmere utredning/undersøkelse
med hensyn til overvannshåndtering.
Nødvendige sikringstiltak/avbøtende
tiltak må utføres i tråd med
utredningens anbefalinger.
2. For tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 20-1 a), d) og m) som
32
omfatter flomveier med
tilrenningsareal større enn 5000 m2
skal overflatevann håndteres på en
slik måte at det ikke vil medføre fare
for byggeprosjektet eller medføre
skader på byggverk på inntilliggende
naboeiendommer ved evt. endring av
vannveier.
3. Det tillates ikke nybygg nærmere enn
5 m fra flomvei med tilrenningsareal
større enn eller lik 50.000 m2, med
mindre hensikten med tiltaket er å
forebygge erosjon eller forbedre
overvannshåndteringen.
§13.8 Hensynssone – bevaring
kulturmiljø
1. For tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 20-1 a), d) og m) skal
det innhentes uttalelse fra regional
kulturminneforvaltning før vedtak om
tillatelse til tiltak kan gis.
2. Tiltak som gjelder riving eller vesentlig
endring av ikke fredet bygg eldre enn
1850 skal sendes regional
kulturminneforvaltning for uttale
senest fire uker før søknaden avgjøres,
jf. kml § 25.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
nTabell 1:
Lekeareal for boligbebyggelse
Type
lekeareal
Småbarnslekeplass
Nærlekeplass
Grendelekeplass
1 stk. min. 1 daa,
200 m
Min. areal
2
evt. 2 stk. med til
sammen 1,2 daa
1 stk. min. 2 daa
500 m fra boligen
-
41 - 150
151 - 400
Utenfor
sentrumsavgrensningen:
Maks.
avstand
200 m fra boligen
Innenfor
sentrumsavgrensningen:
300 m fra boligen
Ant.
Boenheter
4 - 40
•
•
•
Krav til
utforming
•
Forholdet mellom
lengde og bredde
bør ikke overstige
1:2.
Skal ha funksjon som
sosial møteplass i
nærområdet.
Lekeplassen skal
forsynes med
lekeapparater
tilpasset
målgruppen, slik
som sandkasser,
husker og øvrige
småbarnsapparater,
samt sittemuligheter
for voksne.
Plasseringen skal
skje innenfor
planområdet, med
mindre det
foreligger en
frikjøpsavtale jf. §
7.2 nr. 7.
•
•
•
•
Lekeplassen skal ikke
være mindre enn 10
m på det smaleste.
Naturlig terreng skal
beholdes på min. 1/3
av arealet.
Kan tilrettelegges for
skating, sykkel, e.l.
Lekeplassen skal
forsynes med
lekeapparater
tilpasset målgruppen,
samt husker og
sittemuligheter.
Høringsforslag
•
•
•
Minst 1 daa skal
opparbeides med
leke- og
treningsstativer.
Skal være plass til
ballspill og andre
arealkrevende
aktiviteter til alle
årstider.
Det skal
opparbeides
utemøblering
(bord, benker, grill
og lignende).
33
Tabell 2:
Spesifisering av parkeringskrav for boliger
Boligtype
Oppstillingsplasser
Sykkel
Bil
Alle områder
X
Y
A, B, U og LNF –
spredt
boligbebyggelse
< 30 m2
1
1
1
1
< 55 m2
1
1,5
1,5
2
55 - 100 m2
2*
1,75
2
2
> 100 m2
2*
2
2
2
Kravet for oppstillingsplasser gjelder pr. boenhet, og omfatter også besøksparkering. Eneboliger er
unntatt kravene til sykkel.
* Disse kravene kan reduseres gjennom vedtak i kommunen. Utbygger må dokumentere evt.
redusert behov.
Tabell 3:
Spesifisering av parkeringskrav for forretning,
kontor, industri og lager, pr. 100 m2 bruksareal
Arealkategori
Oppstillingsplasser
Sykkel
Bil
Kontor
3,*
2
Forretning
3*
2*
Kjøpesenter
3*
1,5*
Industri
1,5*
1,3
Lager
1*
1
Offentlig og privat
tjenesteyting
3*
2*
Hotell/ overnatting
2*
1,5
Bevertning
3*
2*
*Disse kravene kan reduseres gjennom vedtak i kommunen. Utbygger må dokumentere evt.
redusert behov.
34
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Tabell 4:
Sikkerhetssoner – flomsikring for 200- årsflom:
Profilnr.
20
21
22
23
24
25
26
27
28
M.o.h.
3,5
3,7
3,8
3,8
3,8
3,9
4,0
4,4
4,4
Profilnr.
29
33
34
35
36
37
38
44
46
M.o.h.
4,5
4,5
4,5
4,4
4,7
4,7
4,9
5,0
5,0
Profilnr.
47
48
50
53
54
56
59
60
62
M.o.h.
5,1
5,1
5,1
5,2
5,2
5,1
5,2
5,2
5,2
Profilnr.
63
65
68
70
74
76
78
80
M.o.h.
5,2
5,3
5,3
5,3
5,3
5,3
5,4
5,4
Sikkerhetssoner – flomsikring for 20- årsflom (gjelder for garasjer o.l– se § 7.1):
Profilnr.
20
21
22
23
24
25
26
27
28
M.o.h.
2,5
2,7
2,7
2,7
2,8
2,8
2,9
3,1
3,1
Profilnr.
29
33
34
35
36
37
38
44
46
M.o.h.
3,2
3,2
3,2
3,2
3,3
3,4
3,5
3,6
3,6
Profilnr.
47
48
50
53
54
56
59
60
62
M.o.h.
3,6
3,6
3,6
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
3,7
Profilnr.
63
65
68
70
74
76
78
80
M.o.h.
3,7
3,7
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
Tabellene tar utgangspunkt i beregnet 20 og 200-års flom, jf. ”NVE: Flomsonekart 2/ 2005,
prosjekt Drammen”. NVEs flomsonekart over 20 og 200-årsflom av 28.02.2005, eller sist
oppdaterte utgave.
Forklaring: Minimumshøyden i mellomsonene regnes som skråplanet mellom disse
høydene.
Høringsforslag
35
Tabell 5:
Skredfare- Kvikkleiresoner i Nedre Eiker, jf. NGIs rapport om ”Program for økt
sikkerhet mot leirskred. Evaluering av risiko for kvikkleireskred Nedre Eiker
kommune” 02.06.05:
ID
Faressone
Skredfareklasse
Skredkonsekvensklasse
Skredrisikoklasse
5
486
Korsgården
Høy
Meget
alvorlig
487
Killingrud
Lav
Alvorlig
3
488
Ulverud
Lav
Meget
alvorlig
3
489
Daler
Middels
Alvorlig
3
666
Vinnes
Lav
Alvorlig
2
667
Narverud
Lav
Alvorlig
3
668
Solbergelva
Lav
Alvorlig
3
Se NGIs konsekvenskart for Nedre Eiker kommune av 07.06.2005, eller sist oppdaterte utgave av
NGIs konsekvenskart for Nedre Eiker kommune.
Forklaring:
Skredfareklasse er evaluert på grunnlag av topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier.
Skredkonsekvensklasse er basert på graden av menneskelig aktivitet i sonen; antall personer,
bebyggelse, veier, toglinjer m.m.
Skredrisikoklasse er skredfareklasse ganget med skredkonsekvensklasse.
36
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
7. Bruk av utbyggingsavtaler
Forutsetningsvedtak er en
gyldighetsbetingelse for å inngå
utbyggingsavtaler i Nedre Eiker kommune.
Kommunestyret vil den 17.desember 2014
behandle forslag til nytt forutsetningsvedtak.
Vedtaket vil erstatte tidligere
forutsetningsvedtak fra 2006.
Det nye forutsetningsvedtaket vil være
hjemlet i plan- og bygningsloven § 17-2 og vil
bestå av følgende forutsetningsvedtak for
bruk av utbyggingsavtaler(UBA) i Nedre Eiker
kommune:
Geografisk avgrensning:
UBA benyttes fortrinnsvis i de områder
kommunen gjennom kommuneplanens
arealdel, områdeplan eller
detaljreguleringsplan har identifisert som
prioriterte utbyggingsområder.
Avgrensning etter type tiltak:
Utbyggingsavtale forutsettes inngått før
rammetillatelse gis, der utbygging i henhold til
vedtatt arealplan med tilhørende
bestemmelser også forutsetter
bygging/oppgradering av offentlig anlegg
og/eller tilpasning til slike anlegg, herunder
lekeplasser.
Boligpolitiske forhold:
Utbyggingsavtale forutsettes inngått der
kommunen ønsker å stille krav om antall
boliger i et område, største og minste
boligstørrelse, nærmere krav til bygningers
utforming og/eller fortrinnsrett til å kjøpe eller
disponere en andel av boligene til særskilte
formål eller brukergrupper.
Kostnadsdeling:
Utbyggerne innenfor et utbyggingsområde
bærer selv alle utbyggingskostnadene med
tilrettelegging av teknisk og blågrønn
infrastruktur som er nødvendig for det enkelte
prosjekt. Kommunen kan bidra til infrastruktur
som har stor betydning utenfor det enkelte
prosjektet.
Foto: Torbjørn Tandberg © 2013/14
8. Andre virkemidler
I tillegg til bruk av utbyggingsavtaler kan det
være aktuelt å bruke følgende virkemidler for
å gjennomføre kommuneplanens
arealstrategier:
8.1 Gjennomføringsavtaler refusjon
Gjennomføringsavtaler er privatrettslige
avtaler mellom private aktører/utbyggere og
Nedre Eiker kommune. Slike avtaler kan være
aktuelle for å opparbeide kommunal
infrastruktur med hjemmel i plan- og
bygningsloven kapittel 18.
Ved bruk av gjennomføringsavtaler kan
private aktører/utbyggere kreve refusjon fra
Nedre Eiker kommune i forhold investeringer
som er foretatt.
8.2 Utviklingsavtaler intensjonsavtaler
Utviklingsavtaler eller intensjonsavtaler er
aktuelt der en ønsker å utvikle ett eller flere
geografiske områder gjennom samarbeid. De
vanligste samarbeidspartnerne er
38
nabokommuner, fylkeskommunen,
fylkesmannen, sektormyndigheter og private
utbyggere.
8.3 Midlertidig forbud mot tiltak
Midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og
bygningsloven kap. 13 er aktuelt å benytte der
det er behov for å endre deler av en gjeldende
reguleringsplan eller utarbeide en ny
reguleringsplan for å gjennomføre
arealstrategiene i kommuneplanens arealdel.
8.4 Erverv og salg av eiendommer
For å sikre sammenhengende grønnstruktur,
arealer til offentlige formål og andre
samfunnsbehov kan det være aktuelt å
erverve og/eller selge eiendom. Der det er
hensiktsmessig kan makeskifte og
ekspropriasjon med erstatning etter skjønn
vurderes.
Erstatningsutmåling etter skjønn skal skje
etter salgsverdi, bruksverdi eller
gjenkjøpsverdi. Det er den høyeste verdien av
disse tre som skal legges til grunn.
Høringsforslag
9. Arealinnspill
9.1 Innkomne arealinnspill
Karttekniske feil fra forrige rullering har ført til
endring i arealformål i plankartet.
Frist for å komme med innspill til arealdelen
var 1. oktober 2013. Fristen ble utvidet til 1.
november 2013 for private arealinnspill.
9.3 Videre behandling av
arealinnspill
Totalt kom det inn 94 innspill og
kommentarer.
• 250 dekar ble foreslått til næring
• 1354 dekar ble foreslått til bolig
• 55 dekar ble foreslått til grønnstruktur
og områder for friluftsliv og idrett
• 412 dekar ble foreslått til
sentrumsformål, fritidsbebyggelse,
offentlig og privat tjenesteyting
Innkomne arealinnspill er vurdert opp mot
kommunens helhetlige risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Arealinnspill
i risikoutsatte områder er ikke tatt med videre
i planprosessen og konsekvensutredningen.
Oversikt over hvilke konkrete arealinnspill
dette gjelder for fremgår av vedlegg 1.
Vedlegg 3 viser temadata, utredninger og
analyser som ligger til grunn for Nedre Eiker
kommunes ROS-analyse.
Til sammen berører innkomne arealinnspill 2
071 dekar hvorav 283 dekar (0,23 %) er
fulldyrka jord. Kommunens totale areal er på
ca. 122.000 dekar.
9.2 Kommunens egne arealinnspill
Nedre Eiker kommune har selv foreslått
omdisponering av to næringsområder
innenfor sentrumsavgrensningen til
sentrumsformål. Dessuten ønskes Solberg
Spinderi endret fra næringsområde til
kombinert formål i tråd med dagens bruk av
området.
Videre er et ubebygd boligområde på
Steinberg foreslått omdisponert til offentlig og
privat tjenesteyting med tanke på bygging av
ny barnehage.
Langemyr, vest for Krokstadelva, er foreslått
omdisponert fra LNF til boligområde.
Nedre Eiker kommune har i forbindelse med
denne rulleringen foretatt en gjennomgang av
fradelte, ubebygde tomter som ble
gjennomført for ca. 60 til 70 år siden. Tomtene
er vurdert på lik linje med andre innkomne
arealinnspill. Se vedlegg 2,
konsekvensutredningene 16-18..
Arealinnspill som samsvarer med
hovedmålene og delmålene i
kommuneplanens samfunnsdel er tatt med
videre i planprosessen. Det er disse innspillene
som er konsekvensutredet. Resultatet av
konsekvensvurderingene og kommunens
samlede behov i planperioden har vært
avgjørende for om arealinnspillene har
resultert i endret arealformål på plankartet. Se
vedlegg 2 for oversikt over hvilke konkrete
arealinnspill som har vært konsekvensutredet.
9.4 Sammendrag ROS-analyse og
konsekvensutredninger
9.4.1
Sammendrag ROS
En risiko- og sårbarhetsanalyse må
gjennomføres for planområder, jf. plan og
bygningsloven § 4.3. Formålet med risiko- og
sårbarhetsanalyser er primært å forbygge
risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og
viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Tidlig kartlegging av risiko bidrar til at
kommunen kan være føre var og
forebyggende ved å:
• ikke å legge ut nye utbyggingsområder
i fare/risikoområder
Høringsforslag
39
•
utforme bestemmelser og/eller stilles
krav om tiltak som fjerner eller
reduserer fare/risiko
Nedre Eiker har kartlagt følgende
fareområder:
• Kvikkleire
• Snøskred
• Steinsprang
• Flom
• Byggegrense i forhold til erosjon
• Terrenghelning
• Overvann
• Storulykkevirksomheter (Nedre Eiker
har per d.d. ingen slike objekter)
Som grunnlag for beregningene har Nedre
Eiker benyttet 3D-modeller.
Fareområdende er kartlagt på aktsomhetsnivå
og områdene med potensiell fare er avmerket
som hensynssoner på arealplankart 3 og må
ses i sammenheng arealplankart 1 og 2.
9.4.2
Sammendrag KU
Kommuneplanens virkninger for miljø og
samfunn skal utredes for de deler av planen
som fastsetter rammer for fremtidig utbygging
og som innebærer endringer i forhold til
gjeldende kommuneplans arealplankart, jf.
plan- og bygningsloven § 4.2.
40
Nedre Eiker har konsekvensutredet 20
arealinnspill. Disse arealinnspillene har vært
vurdert i forhold til følgende temaer:
• Flom Drammenselva
• Flom sidevassdrag
• Kvikkleireområde
• Kvikkleireskredfare
• Løsmasse
• Berggrunn
• Forurenset grunn
• Radon
• Støy
• Gang og sykkel
• Kollektiv
• Trafikk
• Veger
• Markslag
• Fredning/vern
• INON-områder (Inngrepsfrie
naturområder)
• Naturtype
• Rødlistede arter
• Viltområde
• Friluftsliv
• Lek og rekreasjon
• Tele og ledningsnett
• Vann og avløp
• Kulturminne
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
10. Forholdet til gjeldende planer
Nedre Eikers Miljøplan vedtatt 03.04.2013 og
gjeldende reguleringsplaner som er videreført
danner grunnlag for arealbruken i
kommuneplanens arealdel.
PLAN-ID
Nedenfor gis en oversikt over
reguleringsplaner som er videreført og har
juridisk virkning.
PLANNAVN
IKRAFT.
DATO
19670003
KR 10,Stenseth skog
19671012
19730002
KR 14, Bommenfeltet
19730223
19740003
SO 18, En del av Solbergs spinderis eiendom
19740809
19750001
MJ 11, Åsen
19750818
19750004
KR 16, Gangvei Stenseth - Eknesjordet
19751218
19770004
SO 19, Vinneskrysset
19770121
19780003
MJ 15, Nedre Krok
19781123
19780004
KR 17, Bommen Felt G og H
19780529
19780005
KR 15.05, Stenseth terrasse, delfelt 3a2
19781108
19790001
MJ 11.01, Åsen; GBNr 18/65, 172, 109 og 204
19790523
19790003
SO 21, Området Hallingstadvn - Batterivn
19790129
19800001
MJ 11.03; ÅSEN; FELT G - NORD
19801105
19800002
MJ 17, Åsen; Felt G (overlapping) Endr. av MJ 11
19800509
19800003
MJ 21, Korsgården; del av GBNr 16/9
19800609
19800006
SO 25, del av Solbergmoen
19800208
19800010
KR 21.02, GBNr 30/13 med mve.
19801210
19810001
MJ 14, Solløs
19810407
19810002
MJ 11.09: Åsen, del av GBNR 18/87 og 18/218, grensejustering
19811015
19820002
MJ 11.06, Åsen; Hestmyrveien - Øst
19820428
19820003
MJ 25, Ny E76, Mjøndalsbekken - Evja
19820629
19820007
KR 23, Bruforbindelse Mjøndalen- Krokstadelva
19820628
19830001
MJ 11.07, Åsen - del av felt H og del av GBNr 18/151, 152
19830907
19830003
MJ 31, trasè fpr gangvei; korvaldvn- Bråtavn
19831004
Høringsforslag
41
19840001
MJ 19, Rygh gravlund
19840822
19840002
MJ 22, Området Stadion - Vassenga
19840109
19840003
MJ 26, Opheimjordet, del av GBNr 16/10, 23 m.fl
19840730
19840004
MJ 28, Del av Viken søndre GBNr 14/22 m.fl
19840508
19840006
SO 27, Inor og Aaserud industriområde
19840430
19840009
SO 18.09; Solbergåsen III, parkeringsplass på deler av GBnr
45/1296
19840815
19850001
Mj 33; Rygh mellom, GBNr 10/1 m.fl
19850522
19850002
MJ 34, Rygh øvre, GBNr 14/5 og ny adkosmt til Rygh Gravlund
19851120
19850003
MJ 23, Åsen skoleidrettsområde
19850327
19850004
MJ 14.01, Solløs (Kryssomr. Solløsgt - Skoglygt)
19850619
19850005
MJ 25 A, Rosendal skole
19850424
19850006
ST 12, Nye E76, Evja - Øvre Eiker grense (Rv11)
19850220
19850007
ST 12.01, Området Kilen - Samuelsvn
19851218
19850010
SO 15.01, Parkeringsplass Solberg barnehage
19850918
19860001
MJ 11.08, Åsen felt J
19860122
19860002
MJ 11.12, Åsen felt E2 (Kløversvn, Tiriltunga)
19860430
19860003
MJ 24, del av Krok
19860122
19870001
MJ 11.10, Åsen Felt BC (BekkemoenLinneaveien)
19870617
19870004
KR 15.16 Stenseth terrasse: delfelt 1 D
19870624
19870005
KR 05.04.01 Eknes Nordre del av GBNR. 39/1
19870624
19880002
KR 15.18, Stenseth terrasse, Delfelt 1E
19880511
19880004
SO 09, Eiendommene GBNr 45/270 og 45/22
19880113
19880005
SO 10.08, Solbergelva sykehjem, GBNr 45/692
19880914
19880007
KR 30, Steinbrudd
19881019
19890001
MJ 29, Granlia GBNr 18/4 og 18/93
19891018
19890003
MJ 27, Omr Rypejordet-Vinkelgt. GBNr 16/3
19890215
19890005
ST 13, Steinberg vest 1
19910104
19890006
SO 32, Solbergelva vest
19890419
42
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
19890008
SO 33, Ollenga Nord
19890524
19890009
KR 24, Gosen - Langeløkka
19890215
19890011
SO 18.07 Omgjøring av tomt til boliger (Gbnr: 45/530, 387, 298 og
549)
19890628
19890012
MJ27.02; Omr Rypejordet - Vinkelgata GBNr 16/3
19881123
19890013
MJ 29.02; Mve av Granlia GBNr 18/4 og 18/93
19891122
19900001
MJ 04.01, Miletjern
19901121
19900003
MJ 49; Drammensveien 70; gbnr. 10/140
19900919
19900005
SO 18.08 Omreg. av privat fellesareal til boligformål, Gbnr.: 45/55
19900221
19900006
KR24.04 Gosen -Langløkka, del.plan omr. B7 og deler av omr. B5
20090620
19900007
MJ 39.01, Åsen trinn ||
19900919
19910002
KR 27, Mikkelsåsen- St.hansberget
19910828
19910003
KR 26, Langrand - Krokstadveien, med endr av 05.12.1996
19910828
19910004
KR 28, Krokstadjordet
19910828
19910005
KR 29, Enga - Rundtom
19910828
19910009
YT 02, Gangvei Ytterkollen
19910320
19920001
MJ 05, Mile fyllplass
19920819
19920003
SO 38, Kabelferje Langesøy - Bekkevolden
19920318
19920005
KR 31, Nedre Eiker kirkegård
19920520
19920006
KR 24.03, Omreg. av bebyggelse “Tyristubben” Langløkka BK4
19920219
19920007
KR 25.01.01; (KR 25 C) Del av gbnr 36/2, “Flisa”
19920219
19920009
MJ 40.01, Veiakroken GBNr 23/319
19920603
19930001
MJ 35, Ryghkollen
19931020
19930003
ST 13.01, Eiendommen GBNr 30/41 Steinberg
19930217
19930004
SO 37, Solbergkollen GBNr 45/1 m.fl
19920130
19930005
SO 37.01, Solbergkollen GBNr 45/1 m.fl
19931117
19930006
KR 24.02, Felt BK5, Smørbukken
19931117
19930008
MJ29.01; GRANLIA, omr. mellom GBNR.:18/289 og 18/290
19931006
19940001
SO 10.09; Hellebekkveien, Vinnes, gbnr.:49/56
19940504
Høringsforslag
43
19940002
SO 27.01, Området Aaserud - Øst
19940817
19950001
MJ 25.03, Kryss RV11, Mjøndalen industriområde
19950615
19950002
YT 01, RV 11 Mjøndalen - Drammen
19951115
19960001
MJ 27.01, Endring av eiend. GBNr 16/3
19961107
19960002
MJ 37, Området Strandveien - Øst (med grensejustering)
19911120
19960003
KR 15.13, Sentrum Stenseth terrasse omr. skole - forretning
19961016
19960005
KR 24.01, Langløkka nord- boligomr. ved Nordlysveien
19961211
19960006
KR 26.01, Lifa
19961016
19970004
MJ 36, Badeplass Dalevika Hagatjern
19970514
19970005
KR 15.18.01; Stenseth terrasse; endr. Av del av bebyg.pl. for felt E1
- felt DFG1
19970402
19970006
SO 39, Spinneriet, del av Gbnr 45/1 (spinnerisletta)
19971001
19970009
KR 33, Bekkebo, “DOB- garasjen” (endr. KR 21)
19970919
19970012
KR 29.02; MVE av reg.plan for Enga- Rundtom
19970415
19980001
MJ 02, Mjøndalen industriområde, GBNr 10/142
19980513
19980004
KR 36, Skogly - Prestebråtan
19980513
19980009
MJ 50, Ryghkollen, massetak Syd
20030305
19980010
MJ 42, Papyrusveien GBNr 8/5
19980415
19980011
KR 24.01.01; Langeløkka nord-endr. av veisystem i utbygg.trinn 3
19980617
19980012
KR 24.01.02; Langløkka nord - friområde Soria Moria
19980415
19980013
SO 21.01 Ny atkomst til GBNr. 45/85 fra Hallingstadveien
19980415
19980014
MJ 11.10.02; Mve av reg.plan for Åsen, Felt B/C
19980706
19990001
MJ 11.10.01, Åsen Barnehage, endring av endr. Reg. plan for Åsen
19990818
19990002
MJ 22.01, Vassenga idr.park omr. vest
19991013
19990005
ST 17, Havna GBNr 33/3
19991110
19990006
ST 19, Nersettervn GBNr 29/12
19991110
19990007
SO 40, Vinnes lille GBNr 49/7 m.fl
19990929
19990008
SO 41, Killingrud ungdomsskole
19990818
19990014
MJ 32.02; Endr av beby.plan Bakkefeltet, del 1, i Mjøndalen
19990310
44
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
19990015
SO 42, del av GBNr 48/8 Vinnes Nordre
19990915
20000002
ST 12.02, Nedre Skistadvei, GBNr 29/176 m.fl
20000816
20000003
ST 18, Tangen
20000816
20000004
YT 03, Daler kryssningsspor
20000412
20000005
YT04, Nøland gartneri
20041201
20000008
SO 44, Evjen, Gbnr. 43/5
20060820
20000009
SO49, Solbergsenteret
20060820
20000010
KR 25.02, Wollhjørnet
20000816
20000011
MJ 25.01.01, GS vei ved Drammenselva langs E 134
20010214
20000012
MJ 44.01.01: Eplehagan
20011031
20010001
ST 12.03, Nedbergveien 4, GBNr 29/5
20010321
20010002
MJ 44.01, Eplehagan
20011031
20010006
ST 20; Tunveien GBNR 33/18
20070821
20010007
SO 43; Solbergveien del av GBNr 45/1
20080402
20010008
MJ 15.02, Krokstien GBNr 23/6
20040421
20010009
KR 21.08, Stenbergkroken, del av 36/1
20040818
20010010
MJ 35.01; Reg.plan Gevelt grustak, betongblandestasjon
20050525
20010011
MJ 25.03.01, AS Norske Shell, Bensinstasjon GBNr 8/162
20011010
20010012
KR 15.10B.02, Plutobakken, oppstillingsplass for
renovasjonsbeholdere
20010214
20020001
SO 35: Spinneribråtan
20020109
20020003
MJ 32.03; Øvre Bakkefeltet – delfelt B2
20090128
20020007
KR 24.07; Nedre Gosen (Fjerne veg M. Løvstad)
20040421
20020010
SO 28.02; Gbnr. 48/94, m.fl., reg.endr.
20031029
20020011
SO32.03; Solbergelva vest, Vei 3, ny trasè adkomst til
Spinneribråtan boligfelt
20020925
20030001
KR 22.01 Årbogen, Omlegging av Ulevannsveien
20040922
20030004
MJ 54: Reguleringsplan for Portåsen golfbane
20080227
20030005
SO 48; Ulverudgata, Solbergelva
20040922
Høringsforslag
45
20030009
SO 46; Gamle Vinnesgate, GBNr 50/21
20030514
20030010
KR 24.01.03; Langløkka nord - Felt B10
20030730
20030011
KR 25.02.01, WOLLHJØRNET, endring av KR 25.02
20031007
20040001
KR 25.05 Bruveien, GBNr 30/174
20050209
20040007
KR 25.06; Tråkka (Bjørn Myhre sport as) gbnr 37/3, 37/133 m.fl
20080507
20040011
KR 21.09, Reg.plan for Krokstadbekken - Brekke
20050223
20040014
MJ 55, Nordre Viken, Gbnr: 15/1
20100414
20040015
KR 25.07; Kjerraten 4 – 10 (tidligere kalt Sparebanken Øst, Tråkka)
20100127
20050001
ST 21 Reg.plan for Gbnr. 33/0034, Tømmerveien, Steinberg
20100127
20050002
MJ 36.01, Badeplass Dalevika - Hagatjern
20050222
20050005
SO 52, Adkomst Åserud Næringsområde
20060614
20050006
MJ 02.02 Industriområde 2- adkomst Orkidéhøgda
20050609
20050013
MJ 05.01, Mile fyllplass - gangvei langs Sagaveien
20050812
20050016
MJ 20.07.01; Maskinstasjonstomta (Kalkovntomta)
20060614
20050018
KR 29.01, Enga-Rundtom
20060210
20050019
MJ 46.01, Reg.plan for Bråta bo og aktivitetssenter mve, hovedplan
20050712
20050021
SO 33.01: REG.PLAN FOR OLLENGA (INKL MYRABAKKEN)
20080827
20050027
MJ 20.11, Reg.plan for Arbeidergata 17
20100519
20060002
MJ 57, Veiatun, gbnr. 23/70 og del av 23/1
20090401
20060003
MJ 47.01.01 Gbnr. 19/04, Sikoriveien
20060707
20060008
SO 56 Gamle riksvei 127, Solbergelva (Shell)
20100127
20070001
KR 21.10 Stenberghaugen barnehage, del av gbnr.: 36/1
20070613
20070004
MJ 11.16.01; Hestmyra II GBNR 8/177 m.fl.
20070925
20070005
SO 58; Solbergmoen barnehage
20080402
20070006
SO 40.01; Vinnes Lille, Gbnr. 49/7 m.fl.
20100311
20070011
MJ 26.02; Mve av reg.plan for Opheimjordet, GBNr 16/3 m.fl,
20080926
20070013
MJ 22,02, Mjøndalen stadion
20100414
20070014
MJ 23.01; Reg.plan for Åsen skoleidrettsområde GBNR 18/53
19890125
46
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
20070015
MJ 45.01; MVE av Drammensveien GBNR 08/0252, 253 og 254
20080514
20080001
SO 59, Hovedadkomst Øvre Solbergelva
20101215
20080010
MJ 02.04, Gang- og sykkelvei: Orkidehøgda – Fjerdingen
20100127
20090006
KR 23.02, Regplan for Gamle Riksvei 196 A og B
20100127
20090010
KR 05.05.01.01, mve av reguleringsplan for Eknes, Gbnr. 39/1 og
40/4
20090512
20090011
KR 05.07.01, Mve av regplan for Gamle Riksvei 228 (Spar
dagligvare)
20090520
20110006
Detaljplan for Storgata 2, 4, 6 m.fl Mjøndalen
20120411
20110015
Detaljregulering. SO Tunvollveien 11
20140129
20070003
KR 41, Krokstad senterområde
20110831
20080002
KR 42; Del av rv 283, Mjøndalsbrua - Bruveien
20110831
20110005
KR, Fv 283, Krokstad senter-Øvre eiker, grense, merket
sperrefelt/midtmarkering
20120515
20100004
KR; Detaljregulering Møllenhofveien 23
20121031
20090002
Mj 20.12; Reguleringsplan for Munkhaughjørnet
20110928
20090013
MJ; Reguleringsplan for Gang- og sykkelveg Ytterkollen
20120411
20080005
MJ; Storgata 3 og Nedre Torggate 14 kvartalene
20110831
20120006
Reguleringsplan for stadionkvartalet
20130619
20110008
SO; Detaljplan for Batteriveien, gbnr. 45/1608
20121031
20090005
SO; Regplan for Vinneslia Nedre
20130123
20090012
SO; Reguleringsplan Granittlia gbnr 46/1
20120125
20110012
SO; Teglverksveien 3, 47/1
20121031
20080013
Temte gård
20120926
Høringsforslag
47
11. Reguleringsplaner som oppheves
reguleringsplaner i kommunen. Resultatet av
gjennomgangen har ført til opphevelse av 30
reguleringsplaner. En oversikt over hvilke
reguleringsplaner som oppheves følger
nedenfor.
Kommuneplanens arealdel skal følge opp
føringer som er vedtatt i planstrategien,
planprogrammet og kommuneplanens
samfunnsdel.
Dette har medført at det har vært behov for å
gjennomgå samtlige gjeldende
PLAN-ID
48
PLANNAVN
IKRAFT.
DATO
19690002
KR 12, Krokstadelva ungdomsskole (Eknes U)
19690822
19730001
MJ 10, Åkerbråtan
19730314
19780002
MJ 13, Hatten
19780303
19780006
MJ 13.01: Hatten, tillegg til GBNR 23/250
19781108
19790004
KR 21, Krokstadbekken -Brekke
19791228
19790006
SO 18.05, Deling av eiendom Hovlandhagen, GBNr 45/1016
19791107
19800008
KR 21.01, trasè for sandstranda over GBNr 30/139
19800513
19800009
KR 21.01 A, Del av eiendommen GBNr 30/139
19800827
19820009
MJ 23.02; Mve av reg.plan for Åsen Skoleidrettsområde
19820811
19830004
MJ 30, Heimen, GBNr 14/108 m.fl
19830412
19840007
KR 21.05, Schreiner Fleischers eiendom
19841114
19860005
KR 05.04, Eknes Nordre, del av GBNr 39/1 (Ole J Eknes)
19860423
19880003
SO 34, Bentsenjordet, GBNr 50/2 Buskerudveien
19880309
19880006
KR 21.06, Eiendommen GBNr 30/140
19880413
19890004
MJ 20.01, Korvaldsaga
19890920
19910001
SO 34.01, Beby.plan for Bentsenjordet
19911016
19910008
KR 12.01, tomt for boligfellesskap for psykisk
utviklingshemmede
19910423
19920002
MJ 20.02, Arbeidergata 31-33 m.fl
19920401
19920008
MJ 20.08, Omregulering av gbnr. 15/219 og 15/119
19920603
19930002
MJ 20.03, Drammensveien 2 GBNr 15/104
19930203
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
PLAN-ID
PLANNAVN
IKRAFT.
DATO
19930007
KR 25.01.02; Flisa øst, del av gbnr. 36/2
19931201
19960007
MJ 20.06, Vikkollvn 1, GBNr 15/207
19960417
19960008
MJ 30.02: Del av HEIMEN, gr.just. GBNR 14/382 og 14/383
19960919
19970003
MJ30.03, Del av HEIMEN, gr. Just GBNR: 14/382 og 14/381
19970304
19970008
KR 21.07, Parsell av GBNr 36/1, omgjøring til boligformål
19971112
19970010
KR 24.06 Omregulering-tilleggsareal til gbnr. 40/151,
Eventyrveien 26
19971105
19970013
MJ 04.01.01; Mve av regplan for Miletjern
19970916
19980002
MJ 20.04, Industrigaten 1 og 3, GBNr 14/176,179
19980610
20020009
KR 21.4.01, Krokstad cellulose, Gbnr.: 36/125 “Kokeriet!
20040211
20040008
KR 15.01.01 - Stenseth terrasse, delfelt 6 (Mve)
20040923
Høringsforslag
49
12. Vedlegg 1 – Oversikt over innkomne arealinnspill
Oversikt over konkrete arealinnspill til kommuneplanens arealdel
Fra hvem
GBNr
Innspill
Nr
Eiendom - Formål
3
4
Fylkesmannen i
Buskerud
Miljøverndeparte
mentet
6 og
7
Anund Wigen,
14/1
8
Anund Wigen,
15/4
9
Nedre Eiker
næringsråd
Jan Opheim
Gabrielsen
10
16/23
Arealet ikke dyrket på 30 år.
Ønsker bolligbebyggelse.
Åkerbo på Ytterkollen inntil på sørsiden av hovedvegen.
Ønsker boligbebyggelse
Se merknad i dokument: Nois_bolilnf
Området syd for E134 ønskes endret til Næringsformål
11
Svein Grøndalen
6/32
12
Knut Olav Stryken
9/6
13
Svein Ivar Westby
6/34
14
Kari Edle Moen
8/6
Og
10/2
15
Bente Kjelsrud
16
Bernt Solstad
Nilesen-
16/20
8
24/4
17
Aasheim kjøtt
18
Einar Boldvik
19
Reidun Olafsen og
49/2
20
Solberg SK v/Even
Bolstad
45/69
50
Vi må vurdere hvordan vi skal forholde oss til ny
støyretningslinje.
Tilstrekkelig boligutbygging.
Vern av areal for landbruk, natur, kulturminner og
friluftsliv.
Nær sentrum.
Deler av eiendommen (inneklemte jordarealer) til
tomteutbygging/boligbebyggelse
Innsiden av Åsen skole.
Hele eiendommen til tomteutbygging/boligbebyggelse
Medvirkning kommuneplanen, samt Steinberg stasjon
Deler
av
47/1
14/41
3
Ca 4 Daa av eiendommen er regulert til LNF. Dette
dyrkes ikke.
Ønsker boligformål
Ønsker å utvikle 8/6 i sin helhet sammen med eiendom
10/2 til Industri.
Mener disse eiendommene kan sees under ett med
hensyn til fremtidig bruk og tilkomst
Ønsker å gjøre om friområde/leikeplass til boligformål.
Regulert til boligformål i KPL og friområde i RPL.
Vil at området skal komme inn under sentrumsplanen.
Ønsker regulert til Bolig, evt bolig/næring
Tilleggsareal til næring
Bedriften har opsjon på kjøp av grunneier.
Ønsker å gjøre om til to nye tomter med spredt
fristidsbebyggelse, slik det ble gjort på 14/80 forrige
rullering
Eiendommen består av 5 deler. Del 5 foreslås overtatt
av kommunen og tenkt til gang/sykkelvei. Del 3 og 4 er
stikkveier og foreslår overtatt av kommunen. Del 1 og 2
forelås beholdt av grunneier og omregulert til Næring
eller boligformål
Etablere/endre idrettsanlegget.
Med endringen til sentrum fortetning merket Y ønsker
Høringsforslag
21
Truls Fyrand
22
ROM Eiendom v
23
Wenche Worm
Muller
Ryghkollen
eiendom as
c/o Ole H
Grøtterud
Mari Ågedal
24
25
26
Grindaker AS
Landskapsarkitekt
er pva Bo Klokt as
27
Statens vegvesen
28
Anund Wigen
50/1
49/51
9/21
Ønsker næringsbebyggelse på sør (og nord) for E134 og
begrenses av Strykåsen
46/10
3
10/16
og del
av
2036/
1
Ønsker fradeling av tre eneboligtomter. Ønsker endre
formål fra næring i KPL til boligformål
Til boligbebyggelse fra LNF (KPL).
Noe regulert i MJ11. Plan under arbeid.
15/4,
14/1
m.fl
29
Anund Wigen
32
EB Nett
34
Meinich Arkitekter
AS
42/10
8 m.fl
36
Eker Folkebolig AS
36/31
37
Buskerud
fylkeskommune
38
Harald Lysaker
39
Bestiller
Kommunalteknikk
Håkon Trolsrud
40
de få til et mer moderne klubbhus/næring/bolig
Ønsker å endre deler av eiendommen fra LNF til
boligformål
Fortetting i knutepunkter og buskerudbyen.
Etterspør utredninger (merket gult i dokument).
Pendlerparkering Steinberg – Mjøndalen Stasjon
Ønsker å gjøre om deler av eiendommen til Boligformål
15/4
og
14/1
m.fl
Økt trafikkbelastning, behov for eventuelle endinger.
Rekkefølgebestemmelser og trafikksikkerhet.
14/1: Sentrumsnært LNF til boligfomål
15/4: Åsen LNF til Boligformål
- Samme som 29 (trekkes)
14/1: Sentrumsnært LNF til boligfomål
15/4: Åsen LNF til Boligformål
Unntatt fra offentligheten
Ønskes at det åpnes for detaljhandel og tjenesteyting,
sekundært detaljhandel for plasskrevende varer. I
tillegg småindustri/bensin/bevertning/kontor. Ligger i
dag som næring men ikke detaljhandel.
Ønsker at hele tomten skal inngå som sentrumsformål
Nyere tids kulturminner – kommunedelplan for
kulturminner bør være premissgiver og støttedokument
for kommuneplan s og a del
(vurdere hensynssone Nedre Eiker kirke)
Hensynta og benytte kulturminer som et positiv
element (KU)
Nye hyttefelt Ulevann, Dopletjenn og Steindamstjenn
44/1
29/16
4 og
29/13
9
Fallaksøy – nytt renseanlegg – Privat/offentlig
tjenesteyting. Vurdere bruforbindelse til Ytterkollen.
Videreføre kommuneplan fra 2007
Friområde til Boligformål
Høringsforslag
51
41
M Serkan
42
Ola Ustad
BoBedreMegling
43
Ann Kristin Moe
Reitan
44
Anne May Falck
Brænden
45
Geir Opdahl
46
Arkitektkontoret
K16
Ronny Fridheim
30/41
25/1
53
Anders og
Synnøve Vinsvold
Hanne og Knut
Næss
Ole Bjørn
Haugåsen
Tommy Dahl/ Tor
Einar Solløs
Jens Petter
Høgmoen
Bjørn Temte
60
Runar Reknes
18/53
61
Runar Reknes
18/88
62
Jan Otto Eek
47
48
49
50
51
52
52
Sentrumsgater bør vurderes overbygd slik som i
Bologna (se tegning)
Tomtestørrelse på fritidsbebyggelse må justeres ned
Solbe
rgmo
en
24/1
46/1
38/09
45/11
3
Samlingsplass for alle generasjoner på 1000- års stedet
og folkets hus.
Mjøndalen – stasjonsbygningen cafe med sunn mat til
pendlere.
Barnehager – styring fra kommunen av mat og turtilbud
Bedre tilgang til elven og støyskjerme gang og sykkelvei.
Lage tursti og oppgradere grøntareal ved/langs
veiabekken. Skiløyper på jordene. Info om turer og
turmål.
Vassenga – løpebane og skatepark
1) Bilfritt torg
2) Gang/sykkelvei langs Nedbergkollveien til Hokksund.
3) Lag lekeplass på skøytebane ved Wildenvey plass.
Wildenveys plass med skjerming
Fartsdumper og belysning i boligområdene (komtek)
Forbedre overgang ved Løpene – Drammensveien
(komtek)
4) Holtejordet til lekeareal/volleyballbane
Skjerme GS langs elva med trær (SVV/ flomprosj).
Opprutning av B og U skoler (eiendom)
5) Etablere videregående skole
Ønsker endret formål fra friområde til todelt friområde
og boligformål (se kart).
Sikker og attraktiv skolevei
Sikre fremkomst til skole ved egen muskelkraft. Gjøre
ski/turmuligheter mer tilgjengelig. Snøsikre lysløype på
vinterstid
Ny trase av E134 ønskes ikke på jordbruksarealer med
legges i tunnel
Bekymret for utvidelse av E134, kan ødelegge unikt
landbruk og kulturlandskap
Ønsker boligbebyggelse to områder (se kart)
Fra bolig og grønnstruktur
Fra LNF til bolig ovenfor framtidig Krokstad sykehjem
LNF til bolig. Sentrum Solbergelva
LNF til bolig ved Krokstadelva sykehjem/Horgen. Gamle
reguleringsplaner. Videreføre Nordlysveien.
Ønsker omregulert 60 kvm til boligformål for oppføring
av garasje fra LNF på naboens tomt (15/4)
Ønsker ikke boligformål, men tilgang til Åsendammen.
Forbli Off/priv tjenesteyting
Foredrag i Åsen Arbeiderlag:
• Men det aller viktigste er at markagrensa skal
beskytte og ta best mulig vare på områder med
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
sjeldne arter, rik flora, hekke- og spillplasser for
fugler, verning av viltinteresser og dyreliv og legge
til rette for befolkningens friluftsliv.
Dette betyr at ei markagrense alene ikke vil
representere et tilstrekkelig vern av sårbare områder
fordi noen av disse rett og slett ligger rett utenfor og
innimellom allerede eksisterende bebyggelse (f.eks.
Granlia i Mjøndalen)
Dette krever spesiell omtanke for flora og orkidevern
ved enhver planlagt utvidelse av bebyggelsen i
mange områder, ganske spesielt her i Åsen i
Mjøndalen.
I Åsen vasser man i orkideer samme hvor man snur
og vender seg, i Solbergelva vil man ikke komme i
konflikt ned botaniske interesser og friluftsinteresser
bare en sørger for god tilkobling til marka og gamle
hevdvunne stier og veier.
I planarbedet for Nedre Eiker er det spesifisert tre
alternative markagrensealternativer
Jeg skal kommenter disse alternativene litt nærmere
med hensyn til flora og orkideforekomster spesielt.
Men jeg vil først og fremst framholde at fordi 11
orkidearter er totalfredet i Norge må det – innenfor
områder hvor noen av disse artene kan forekomme (det vil hos oss si fra aksen
Hagatjern/Hagetjernsbekken til Øvre Eiker grense)
her må det gjelde klare restriksjoner også
innenfor/nedenfor en framtidig markagrense
uansett hvilket alternativ man måtte velge.
Dette kan f.eks. ivaretas ved en bestemmelse om at
ingen inngrep, eller utbygging realiseres i dette
området uten at man konsulterer det materialet
som er innlevert etter den inventering som er
dokumentert og overlevert kommunen etter
arbeidet med boka «Blant orkideer og furutrær».
Ved usikkerhet kan det botaniske miljøet kontaktes.
Alternativ 1 Strengeste alternativ
Allerede innenfor/nedenfor denne finnes gode
orkideforekomster: knerot, rødflangre, breiflangre,
stortveblad flueblomst, skogmarihånd i området
Saurtippen og Vikberga
Alternativ 2
Mellom alternativ 1 og 2 er det påvist de samme
arter samt nattfiol
Alternativ 3
Mellom alternativ 2 og 3 finnes i tillegg til de som
også er nevnt under de to foregående alternativer:
rikelige forekomster av Marisko og flueblomst. Her
finnes også grønnkurle (?) og brudespore. Her er
også funnet to av de mest sårbare orkideene i Nedre
Eikers flora: knottblomst, huldreblomst.
Høringsforslag
53
63
64og
67
54
Anne B. og Knut
Lysaker
Åsen
Arbeidersamfunn
42/17
3
• Når det gjelder hensynet til innbyggernes tur- og
friluftinteresser er det spesielt viktig at enhver
utbygging i ytterkant av allerede eksisterende
bebyggelse legger til rette for naturlig framføring av
adkomstlinjer til hevdvundne stier og trasseer inn i
marka.
• Ut fra de interesser som jeg er her for å ivareta
peker alt i retning av at når det gjelder Åsen i
Mjøndalen er vi allerede gått for langt.
• MYE TALER FOR STRENGESTE ALTERNATIV FOR
MARKAGRENSE I ÅSEN I MJØNDALEN!!!
• Mye taler for her å sette grens ved de allerede
utbygde arealer og kaste blikket for videre utbygging
mot Solbergelva og områdene under/innafor
lysløypa i fra Spinnneriet til Drammen grense her vil
en kunne bygge ut, uten å krenke botaniske
verneinteresser og også lett kunne beholde naturlige
akser for framføring av stier til tur og friluftsliv langs
stier og løyper i hele Finnemarka.
• Begge førende prinsipper i kommuneplanen:
folkehelse og fortetting og byutvikling samt ideene
bak Buskerudbysamarbeidet faller godt sammen
med en innskjerping av markagrensa i Åsen og en
flytting tettest inn på allerede utbygd område.
Opprettholde gjeldende reguleringsformål fra
reguleringsplan, dvs. lekeplass/ grøntformål.
• Vi ønsker at kommunen skal bygges ut etter
alternativet «Buskerudbyen» med fortetting i
sentrale områder i Mjøndalen, Steinberg og
Krokstadelva. Ingen videre utbygging i Åsen enn det
som allerede er planlagt i vedtatte reg.planer.
• Veier og vann/ avløp må løses for utbygging som
allerede er planlagt, før oppstart. Dette
gjelder veier i Åsen og tilførselsveiene fra
Mjøndalen.
• Veiforbindelse til E134 fra Åsen er det viktig å få på
plass så snart som mulig!
• Nåværende E 134 bør flyttes til ny trase i tunnel.
Gjennomgangstrafikken må flyttes
vekk fra sentrumsområdene.
• Det er viktig med en ny broforbindelse som knytter
Steinbergområdet med Krokstadelva.
• For planlagte utbyggingsområder må flora, fauna og
verdifulle kulturminner
kartlegges før utbygging igangsettes. Dette er svært
viktig for utbyggingen av Sauertippen- området! Her
vokser mange av kommunens verneverdige orkideer.
Forøvrig bør dette gjelde for hele kommunen, og bli
tatt inn som en av rekkefølgebestemmelsene for all
utbygging i Nedre Eiker.
• l reguleringsplaner for boligområder er det viktig å
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
65 og
66
68
Anne U. Hoff
48/8
Halvor Stormoen
på vegne av Erik
Juel, Petter Hoen
og Tore Næss
8/4,
23/21
8,
33/46
,
18/45
45/12
8
45/55
69
Anders Høibakk
70
73
Truls Bølgen
K 16/ SRA
75
Ester Marie
Langen
77
FAU Åsen skole
47/1
og
47/29
sette av grønne lunger og ta vare
på naturlig vegetasjon mellom de forskjellige
utbyggingsfeltene.
• I reguleringsplaner for boligområder ser vi at
lekeplasser etableres for Aldersgruppene fra 2 til 5
år. Det er et stort behov for samlingsplasser for
varierte aktiviteter for unger i grunnskolealder. Slike
samlingsplasser finner vi totalt fraværende i
boligområdene som reguleres, og dette medfører at
barna må leke i gata.
• Markagrensa bør følge i utkanten av
utbyggingsområdene i Åsen. Vi ønsker å flytte den
nord for golfbanen for å ta vare på de viktige
biotopene som finnes på åskanten
(Vikkollen- området) mot Mjøndalen. Dette området
er også svært viktig for rekreasjon i nærmiljøet med
verdifulle stier og er mye brukt som turområde.
• Muligheten for å få en juridisk bindende
markagrense for Nedre Eiker Kommune bør
utredes. Den bør i det minste overleve to
kommunestyreperioder.
• Det bør utarbeides en plan som ivaretar viktige
verneelementer for områder utenfor markagrensa.
Viktige kulturminner bør registreres og gjøres kjent
for allmennheten.
• Viktige planter, blant annet orkidèer, viltbiotoper og
kulturminner, f.eks skjerp og
boplasser, må være kjent for planavdelingen og
gjøres kjent i befolkningen.
• Kulturminnene bør tegnes inn på kart og plakater
settes opp på de aktuelle stedene
med oppfordring til befolkningen om å besøke disse
stedene.
LNF til Bolig
LNF til Bolig
Fra formål Grønnstruktur til Bolig i skredfare og grense
til/ mulig naturreservat
Friområde til bolig
Albionområdet (10 eiendommer) ønsker omdisponert
fra næring og noe sentrum i dagens KPL til bare
sentrum
Boligformål – nåværende LNF bl.a.
• Trafikksikkerhet, utilfredstillende pr i dag.
Høringsforslag
55
v/ Turid
Kolstadløkken
78
Lasse Thorkildsen
14/21
0
79
Anbjørn Høivik
m.fl.
Inger W. Knutsen
13/3
• Viktig at det etableres forskriftsmessig gang og
sykkelsti på strekningene Hagatjernveien - Ragnar
Raanasvei der barna slippes av og Blomsterlia/
Hagatjernveien fra returpunkt opp til Orikidehøgda
• Ny adkomst til Åsen er viktig og parallelt bør det
planlegges G/S fra Mjøndalen til Åsen.
• Viktig å avsette nok areal til lek, rekreasjon og
friluftsliv i rundt Åsen skole.
• Planlagte boligområder må ha gode lekearealer.
• Ønsker at det avsettes areal til moderne løypetrase
fra Åsen til MIF- hytta.
Ny fritidsbebyggelse?
Ønsker å etablere en hytte på sørlig del av tomta. Et
tidligere lite gårdsbruk/hus brant ned ca. 1950
Nåværende LNF - boligformål
Bengt Nystrøm
(NEK)
Jorunn Larsen
(NEK)
Ole Grøtterud
46/1
Ønsker at det avsettes areal til bobilparkering nær
sentrum.
Ønsker LNF til Bolig
85
86
87
90
93
94
56
Etat oppvekts og
kultur
Bernt Eriksen
45/80
8
46/44
Ønsker småbåthavn og friluftsområde mellom Temte
gård og Drammenselva
Ønsker sentrumsformål fra bolig
Ønsker vurderinger av nye tomter til skole og
barnehage i kommunen
Grønnstruktur til boligformål.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Oversiktskart over alle innspillene
Oversikt over arealformålene med fargekoder
Høringsforslag
57
Steinberg, Krokstadelva og
deler av Mjøndalen
Arealformål
Bolig
Næring
Sentrum/
Areal i
dekar
255
0
56
forretning
Grønt
Rest
15
2
Åsen og mot Ytterkollen
58
Arealformål
Areal i
dekar
Bolig/fritidsbebyggelse
712
Næring
194
Sentrum/
forretning
0
Grønt
0
Rest
23
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Solbergelva og
Ytterkollen
Arealformål
Areal i
dekar
Bolig
391
Næring
56
Sentrum/
forretning
6,5
Grønt/
idrett
40
Rest
21
Fritidsbebyggelse ved
Ulevann
Høringsforslag
Arealfor
mål
Areal i
dekar
Fritidsbebyggelse
300
59
Oversikt over sortering av innspill etter ROS- ANALYSE.
Nummer på innspill følger opprinnelig registrering. Kommentarer er uthevet med rødt.
Arealinnspill som tas videre til konsekvensutredning:
Innpill 14, gbnr 8/6 og 10/2 til industri
(Mileområdet)
Avgrensing mot næringsområde i øst bør
avklares bedre (følge kurvaturen)
Innspill 16 24/4 Eiker papirfabrikk til
sentrumsformål
Tas innenfor ny sentrumsavgrensing
Innspill 18 Omgjøring av to tomter fra LNF til LNF
med spredt fritidsbebyggelse
Avgrensing av LNF og LNF der fritidsbebyggelse
er tillatt, bør følge terrengavgrensing og ikke
eiendomsgrenser (område for
fritidsbebyggelse blir redusert i dette tilfellet)
Innspill 20 Deler av 45/69 (Solbergbanen) fra
Idrett til sentrumsformål
Deler av eiendommen inntil Gamle Riksvei bør
innlemmes i foreslått utvidelse av
sentrumsområde rundt Solbergelva.
Sentrumsområdet bør trekkes vestover t.o.m
eiendommene gbnr 45/898 (Gamle Riksvei
102b og 45/138 Gamle Riksvei 75 A-C. Se også
innspill nr. 52 og 90
Innspill 24 Omgjøring av område fra
landbruk/grustak til næring Gbnr. 9/21 ved
Ryghkollen
Innspillsområdet nord for E134 tas med da det
legger til rette for arealkrevende virksomhet
utenfor sentrumsavgrensningen.
Innspill 38 Nye hytteområder ved Ulevann,
Dopletjenn m.m
Utbygging må skje med restriksjon i forhold til
plassering i hellende terreng og oppå
høydedrag.
Innspill 39 Ny renseanlegg på Fallaksøy Gbnr.
44/1
Alternativ plasseringer bør vurderes da
plasseringen i utgangspunktet er mindre
egnet. (Dette er foretatt i eget forprosjekt)
Innspill 52 45/113 Fra LNF til bolig. Deler av
eiendommen omgjort til sentrumsformål i
Solbergelva
Deles av eiendommen inntil Gamle Riksvei bør
innlemmes i foreslått utvidelse av
sentrumsområde rundt Solbergelva
Innspill 73 Albionområdet. Området omgjort fra
næring til sentrum.
Tas innenfor ny avgrensing for Mjøndalen
sentrum
Innspill 87 Småbåthavn ved temte gård
Grønnstruktur må tilpasses terreng og skille
mot dyrket mark. Småbåthavn legges til vann.
Innspill 93 Utvidelse av areal til skoler
Erverv av naboeiendommer rundt skoler bør
vurderes nærmere. Forslag til områder er tatt
med i nytt plankart. Arealfaglige vurderinger i
forhold til barnehager anses som mindre
aktuelle ved denne rullering.
Innspill fra kirkelig fellesråd. Etablering av nye
områder til grav og urnelunder.
Areal nær Solberg sentrum bør vurderes
nærmere
Nedre Eiker kommune. Omgjøring av LNF til
boligformål, Gbnr 38/2 m.fl. Langemyr,
Krokstadelva
Ny atkomst til området vil bedre
samfunnsikkerheten som en alternativ
atkomst til Hovjordet og Stenset.
60
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Innspill fra Nedre Eiker kommune. Omgjøring av
ubebygd boligområde til offentlig formål/
barnehage
Innspill fra Nedre Eiker kommune. Omgjøring av
Solberg spinneri fra næringsområde til kombinert
formål.
Innspill fra Nedre eiker kommune. Mindre
utvidelse av boligområde i Åsen. Endring fra LNF
til bolig og trafikkformål.
Innspill fra Nedre Eiker kommune. Strandveien
Øst, Mjøndalen. Omgjøring av næringsområde til
sentrumsformål
Innspill fra Nedre Eiker kommune. Bekkemo,
Krokstadelva. Omgjøring av næringsområde til
sentrumsformål
Innspill fra Nedre Eiker kommune. Hagatjern,
Solsetra, Ubebygde parseller. Viksetra. Endring
fra LNF til LNF der fritidsbebyggelse tillates.
Imøtekommer behov for skole og
barnehagekapasitet på Steinberg. Støy og
flomutsatt.
I tråd med planlagt regulering og utbygging.
I tråd med pågående regulering og planlagt
utbygging. Medfører ingen betydelig økning av
bebygd flate.
Medfører mer variert bruk av et sentrumsnært
areal enn dagens situasjon. I tråd med
samfunnsdelen.
Medfører mer variert bruk av et sentrumsnært
areal enn dagens situasjon. I tråd med
samfunnsdelen.
Kan medføre mer bruk av marka som
rekreasjonsområde. Utbygging må skje med
varsomhet.
Arealinnspill som er tatt med videre men som ikke medfører konsekvensutredning:
Innspill 15 Omgjøring av friområde til boligformål
for eiendommen gbnr. 16/208 ved
Hermannbakken.
Medfører ikke endring i plankartet da
eiendommen står som bolig i gjeldende
kommuneplan. Eventuell byggetillatelse kan
gis ved dispensasjon eller ved mindre endring
av plan.
Innspill fra Nedre Eiker kommune. Opprettholde
område avsatt ti l framtidig utbyggingsområde i
Solbergelva øst
Tekst i kart er uendret i forhold til gjeldende
kommuneplan. Området er avgrenset av
markagrense, men ikke avmerket med nytt
arealformål
Innspill 34 Gbnr 42/108 m.fl. fra næring til
detaljvarehandel. Deler av området endrer
arealformål i tråd med eksisterende bruk
Eiendommen gbnr. 42/494 og 42/537 har
dagligvarehandel per dags dato. Forslag til
bestemmelsene tillater ikke nyetablering av
annen varehandel.
Innspill 42 Krav til tomtestørrelse på
fritidsbebyggelse nedjusteres.
Åpner for at enkelte eksisterende fradelte
parseller kan bebygges med fritidsboliger.
Innspill 78 Etablering av ny hytte på eiendommen
gbnr. 14/210
Gjeldende arealformål tillater allerede
fritidsbebyggelse men ikke nyetablering. Nytt
arealformål kan åpne for fremtidig
hyttebebyggelse
Arealinnspill som ikke er tatt med videre:
Innspill 6 & 7 LNF- område omgjort til
boligområde (deler av Vigen gård)
Innspill 10 LNF- område til boligbebyggelse
Gbnr. 16/23
Utbygging av dette området vil trekke fokus
vekk fra sentrumsfortetting i aksen
Mjøndalen/Krokstadelva
Gult område i KPL på eiendommen vest (Gbnr
16/8) bør vurderes fjernet. Mindre avvik
mellom KPL og reguleringsplan på
Høringsforslag
61
Innspill 11 LNF – område omgjort til boligtomt
Gbnr. 6/32 på Ytterkollen
Innspill 12 Område syd for E134 ved Rygh
(Gbnr 9/6) ønsker endret fra LNF til
næringsformål.
Innspill 13. Omgjøring av LNF til boligformål.
Gbnr 6/34 Ytterkollen
Innspill 15 Eiendommen Gbnr. 16/208 ønskes
endret fra friområde til boligformål
Innspill 17 Deler av eiendommen Gbnr. 47/1
ønskes omgjort fra LNF til næring
Innspill 19 Overtakelse av veiareal. LNF til
bolig/næring Gbnr. 49/2
Innspill 21 Endring fra LNF til boligformål Gbnr
50/1
Innspill 23 Endring av LNF til boligformål Gbnr.
49/51
Innspill 28 & 29 Omgjøring av LNF til
boligformål. Gjelder eiendommene gbnr 14/1
og 15/4
Innspill 46 Ønsker endret formål fra friområde
til todelt friområde og boligformål.
Innspill 51 Omgjøring av LNF til boligområde
Gbnr 38/09, Krokstadelva.
Innspill 65 & 66 Omgjøring av LNF til bolig.
Gbnr 48/8 Solbergelva
Innspill 68 Endring av LNF til bolig Gbnr. 8/4
Innspill 69 Boligområde innenfor
grønnstruktur og skredfarlig område
Innspill 70 Omgjøring av friområde til bolig
Innspill 75 Endring av LNF til boligformål Gbnr.
47/1
Innspill 79 Omgjøring av LNF til boligformål.
Gbnr 13/3, Åsen
Innspill 86 Omgjøring av LNF til boligformål.
Gbnr 46/1 Solbergelva
Innspill 90 Omgjøring av boligformål til
sentrumsformål Gbnr 45/808 Solbergelva
62
eiendommen 16/209
Tiltaket legger opp til ytterlig sporadisk
utbygging i LNF område unna sentrum.
Avvente nærmere avklaring rundt framtidig
bruk av Ytterkollen
I strid med samfunnsdelen
Behov for arealer i boligområder til lekeplass.
I strid med jordvern og er med på å lukke
grøntdrag ytterlig.
Eventuell utbygging må vurderes som del av
en boligrekke langs Gamle Riksvei. Utbygging
mot riksvei 283 og parsell ved Gartneriveien
anbefales ikke.
Anbefales ikke.
Anbefales ikke.
Vurdert sammen med innspill 6 & 7
Friområdet fremgår gjennom to gjeldende
reguleringsplaner (ST 13 & ST 13.01). Lite
aktuelt å fravike disse.
I strid med jordvern. Ikke ønskelig med
utvidelse av boligområder unna sentrum.
I strid med jordvern. Ikke ønskelig med
utvidelse av større boligområder unna
sentrum.
Det foreligger nok ubebygde reserver i Åsen
for å imøtekomme utbygging i planperioden.
Fareområde. Bør omgjøres fra bolig til
grønnstruktur i sin helhet.
I strid med samfunnsdelen Bør i stedet
spesifiseres som grønnstruktur i ny KPL
Anbefales ikke.
Denne type utbygging i perifere områder er i
strid med samfunnsdelen.
Ubebygde arealer innenfor ATP bør bygges ut
først.
Sentrumsaksen blir for lang (nærmere 380m).
Naboeiendommen gbnr. 45/31 (Gamle Riksvei
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Innspill 94 Omgjøring av grønnstruktur til
boligformål Gbnr 46/44 Solbergelva
104 bør i stedet omgjøres fra idrettsformål til
bolig.
Lite egnet som byggeområde etter ROS
kriterier.
Arealinnspill som innebærer kartjusteringer:
Innspill 13 Omgjøring av LNF til boligformål.
Gbnr 6/34 Ytterkollen
Innspill 25 46/103 Spinnerisletta fra næring til
bolig
Innspill 26 fra LNF til bolig. Gbnr 10/16 Følger
pågående reguleringsplan i Åsen
Innspill 36 Bedehusgata 1 (36/39) Hele
eiendommen inngår som sentrumsformål.
Innspill 40 Gbnr. 29/1 & 29/139
Innspill 45 G/S vei langs Nedbergkollveien (fra
Wildenveys plass til enden av
boligbebyggelsen)
Innspill 50 Gbnr. 46/1
Innspill 60 Gbnr 18/53
Innspill 61 18/8 grønnstruktur langs
Åsendammen
Innspill 63 Gbnr. 45/128
Innspill 69 Boligområde innenfor
grønnstruktur og skredfarlig område
Innspill 70 Omgjøring av friområde til bolig
Endring av areal for ny bebyggelse bør rettes
opp mot Gbnr 6/25 for å fjerne ”trekant” på ca
400 m2 fra LNF til bolig på eiendommen Gbnr.
6/34
Byggeområde mot grøntdrag i sør bør justeres
nærmere eksisterende bebyggelse.
Utbygging anbefales på et begrenset område.
Tas med i sentrumsavgrensing
Foreslått arealavgrensing var vist i forrige KPL
fra 2007. Friområde langs vann beholdes.
Friområde på eiendommen Gbnr. 29/198
beholdes.
Etablering av G/S vei langs Nedbergkollveien
fram til der bebyggelsen slutter bør vurderes
nærmere
Korrigere areal mellom eksisterende
boligformål og regulert veitrase til boligformål
til eiendommene gbnr. 46/50 og 46/37. LNF
under kraftgate omgjøres til grønnstruktur.
Grøntområde justeres i tråd med byggegrense
på 4 meter langs Hagatjernveien.
Avmerke ny grønnstruktur langs nordsiden av
Åsendammen forbi eiendommen gbnr. 18/88
og boligbebyggelse
Omgjøres fra bolig til grønnstruktur i ny KPL
Avgrensingen av boligformål til eiendommene
45/172 og 45/376 bør følge avgrensingen mot
grønnstruktur på naboeiendommene.
Spesifiseres som grønnstruktur i ny KPL
Arealinnspill som tas til orientering/ ikke arealfaglig innspill:
Aktuelt i forbindelse med bestemmelsene til
Innspill 3 Fylkesmannen i Buskerud Ny
kommuneplanens arealdel vedrørende avvik i
Støyretningslinje
sentrum i forhold til støykrav.
Tas til orientering.
Innspill 4 Miljøverndepartementet Behov for
boligutbygging samtidig med vern av friarealer
Vurderes som ikke arealinnspill
Innspill 9 Nedre Eiker Næringsråd Ønske om
medvirkning
Omhandles i områdeplan. I tråd med
Innspill 22 ROM Eiendom Fortetting ved
Buskerudbyen
Høringsforslag
63
knutepunkter
Innspill 27 Statens Vegvesen Endringer i
forhold til trafikkbelastning/
rekkefølgebestemmelser/ trafikksikkerhet
Tas til orientering. Forbundet med
bestemmelsesarbeid
Innspill 32 EB Nett Unntatt fra offentlighet
Innspill 37 Buskerud Fylkeskommune
Kommunedelplan for vern må gi premisser.
Vernesone rundt Nedre Eiker kirke
Tas med i arbeid med bestemmelser
Hensynssone rundt kirker reguleres av
Kirkelovens § 21.
Innspill 41 M Serkan Overbygde gater i
sentrum
Vurderes sammen med områdeplan for
sentrum
Innspill 43 Ann Kristin Moe Reitan
Samlingsplass på 1000 års stedet, Sundt
mattilbud på Mjøndalen stasjon og i
barnehager
Ikke arealfaglig vurdering
Innspill 44 Anne May Falck Brænden Tilgang til
elv/ støyskjerming/ turstier/info om turmål
I tråd med samfunnsdelen Innspill tas med i
reguleringsplan for flomsikring Mjøndalen og
plan for Tråkka-Wollhjørnet under
utarbeidelse av NVE
Innspill 47 Ronny Fridheim Sikker skolevei/
Fremme ski/ turmuligheter/lysløyper
I tråd med samfunnsdelen
Innspill 48 Anders og Synnøve Vinsvold Ny
trase E 134 berører landbruk/ kulturlandskap
Innspill 49 Hanne & Knut Næss Ny trase E 134
berører landbruk/ kulturlandskap
Tas til etterretning Må avklares ved
detaljregulering
Tas til etterretning Må avklares ved
detaljregulering
Innspill 53 Bjørn Temte LNF til bolig ved
Krokstadelva Sykehjem på Horgen Videreføre
Nordlysveien
Uklart hvilken eiendom det gjelder.
Tilsvarende forhold vurdert med innspill nr. 51
Ny trase for Nordlysveien bør vurderes mulig
kobling mot ny rundkjøring på Riksvei 283 i
forbindelse med nytt sykehjem.
Innspill 62 Jan Otto Eek Etablering av
Markagrense. Fremme friluftsliv. Bevaring av
artsmangfold.
I tråd med samfunnsdelen I tråd med
Buskerudbyen Vurderes i sammenheng med
ny markagrense
Innspill 64 & 67 Åsen Arbeidersamfunn Ønsker
fortetting i sentrum Ikke nye byggeområder i
Åsen utenom dagens planer.
I tråd med Buskerudbyen I tråd med
samfunnsdelen Ny trase for E 134 må avgjøres
i detaljregulering Markagrense blir eget
arealtema.
Innspill 82 Inger Knutsen Ønsker
bobilparkering i sentrum
Tas opp i områdeplan for sentrum
64
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
13. Vedlegg 2 – Konsekvensutredninger
Innhold
Leserveiledning .................................................................................................................................... 66
Konsekvensutredning nr. 1 Mjøndalen - Industriområde ....................................................................... 69
Konsekvensutredning nr. 2 : Mjøndalen Omgjøring av næringsområder til sentrumsformål. .................. 72
Konsekvensutredning nr. 3: Solbergelva Omgjøring av idrettsformål og LNF til sentrumsformål. ............ 76
Konsekvensutredning nr. 4 Nye hyttetomter ved Ulevann, Dolpetjenn & Steindammstjenn ................... 80
Konsekvensutredning nr. 5 Fallaksøya renseanlegg. .............................................................................. 83
Konsekvensutredning nr. 6 Temte gård Småbåthavn ............................................................................. 88
Konsekvensutredning nr. 7: Steinberg Utvidelse av areal til skole .......................................................... 92
Konsekvensutredning nr. 8: Solbergelva Omgjøring av LNF til grav og urnelund. .................................... 95
Konsekvensutredning nr. 9: Utvidelse av areal til Mjøndalen skole ........................................................ 99
Konsekvensutredning nr. 10: Utvidelse av areal til Krokstad skole ....................................................... 103
Konsekvensutredning nr. 11: Ny barnehage på Steinberg .................................................................... 107
Konsekvensutredning nr. 12: Solbergelva Omgjøring av næring til kombinasjonsformål
bolig/næring/offentlig og privat tjenesteyting. ................................................................................... 111
Konsekvensutredning nr. 13 Utvidelse av boligfelt i Åsen, Mjøndalen .................................................. 115
Konsekvensutredning nr. 14: Mjøndalen Omgjøring av næringsområde til sentrumsformål. ................. 118
Konsekvensutredning nr. 15 Bekkemo Endring fra næring til sentrumsformål ...................................... 122
Konsekvensutredning nr. 16 Nye hyttetomter ved Hagatjern ............................................................... 126
Konsekvensutredning nr. 18 Nye hyttetomter ved Viksetra/ Tabor. ..................................................... 132
Konsekvensutredning nr. 19 Langemyr, Krokstadelva .......................................................................... 135
Konsekvensutredning nr. 20 Mjøndalen - Industriområde ................................................................... 140
Høringsforslag
65
Leserveiledning
I konsekvensutredningen er hvert innspill som er vurdert vist med kart og
nøkkelinformasjon, og vurdert i forhold til konsekvenser for miljø og samfunn. Virkningene av
de enkelte arealinnspill er stilt opp i tabell med fargeinndeling som illustrerer konfliktgraden.
Bruken av fargene er som følger:
Ingen konflikt
Tema som må hensyntas I utredes nærmere på reguleringsplannivå
Konflikt med statlige og regionale føringer, eller fareområder, sårbarhet og
risikoområder som må løses/ivaretas på reguleringsplannivå, eller krever større
investeringer.
Ikke vurdert på grunn av manglende data eller ikke relevant for innspillet.
Innspillene vurderes i forhold til:
Konfliktgrad
Nr. KU - kategori
Flom
Drammenselva
Aktuell
1.
fargekode
2. Flom sidevassdrag
Kommentar I definisjon
Oversvømt areal i hovedvassdrag Drammenselva
Oversvømt areal og nye bekkeløp i sidevassdrag
Kjente kvikkleireforekomster
4.
Kvikk.leireområde
Kvikkleireskredfare
5.
Løsmasse
Kvartære løsmasser og skredforekomster
6.
Berggrunn
Fast grunnfjell
7.
Forurenset grunn
Forekomster registrert i SFTs deponidatabase
8.
Radon
Radonforekomster med kjent stråleintensitet
3.
Skredrisiko forbundet med kvikkleire
Støysonekart og enkeltstående støymålinger
9. Støy
10. Gang og sykkel
Etablert gang- og sykkelsystem
11. Kollektiv
Tilgang til eksisterende kollektivtilbud
12. Trafikk
Trafikkulykker
13. Veger
Tilgjengelig vegstruktur, kommunal og privat
14. Markslag
Jordbunnsforhold
15. Fredning I vern
16. Inngrepsfri natur
Varig vernede naturområder
Urørte naturområder
17. Naturtype
Viktige områder for biologisk mangfold
18. Rødlistede arter
19. Viltområde
Artsregistreringer stedfestet bedre enn 500 meter
20. Friluftsliv
Områder av betydning for friluftsaktivitet
66
Kommunal viltregistrering
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
21. Lek og rekreasjon
Eksisterende og planlagte (regulerte) lekeplasser
22. Tele og ledningsnett
Høyspentledninger - fareområder
23. Vann og avløp
VA-anlegg, kommunal infrastruktur
24. Kulturminne
Registrerte kulturminner
Nr. 23 Vann og avløp er vurdert og fargelagt av virksomheten bestiller kommunalteknikk.
Vurderingene er gjort ut fra kapasiteter pr. dato.
Forholdet til statlige og regionale føringer, energibruk og transportarbeid er vurdert og omtalt i tekst
for hvert innspill.
For rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging er følgende forhold
vurdert: om innspillet er del av eksisterende bebygde arealer, innspillets potensial for å gi et økt
kollektivtilbud, avstand til busstilbud, og gang- og sykkelavstand til målpunkter for daglige gjøremål.
Antall boliger beregnes ved å dele innspillets areal med et dekar som varierer fra 1,5 – 3 for det
enkelte innspill. Delingstallet settes på bakgrunn av omfang av infrastruktur som kreves, behov for
terrengtilpasninger, samt andre hensyn som må tas arealmessig, for eksempel i forhold til
naturverdier.
Transportarbeid er vurdert ved en grov trafikkberegning. For alle områdene beregnes ÅDT
(årsdøgntrafikk) med en faktor på 5,0. Det vil si at turproduksjonen fremkommer ved at beregnet
antall boliger for innspillet ganges opp med 5,0.
Innspillene til hytteområder undergår samme vurdering som øvrige innspill, men for disse innspill
omtales temaene omfang og adkomst spesielt.
For nærmere beskrivelser vises det til vedlegget som omhandler datagrunnlag og metode.
Forkortelser
BYA
=
Da(a)
=
FKB
GIS
KU
LNF
NGI
NGU
NVDB
NVE
PBL
QMS
QNT
RPR
RPR BUP
RPR SAT
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
SEFRAK
=
Bebygd areal Dekar
Felles kartbase
Geografiske informasjonssystemer
Konsekvensutredning
Landbruks-, natur- og friluftsområder
Norges geotekniske institutt
Norges geologiske undersøkelse
Nasjonal vegdatabank
Norges vassdrags- og energidirektorat
Plan og bygningsloven
Felles kartbase
Kartverkets Quadri Map Tjener
Rikspolitisk retningslinje
Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging
Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i
planleggingen
Landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminne
Høringsforslag
67
SFT
SOSI
STV
VA
WMS
ÅDT
68
=
=
=
=
=
=
Statens forurensingstilsyn
Samordnet opplegg for stedfestet informasjon.
Statens vegvesen
Vann og avløp
Web map service (elektronisk karttjeneste)
Årsdøgntrafikk
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 1 Mjøndalen - Industriområde
Innspillnr./forslagsstiller
Kari Edle Moen
Innspill nummer
14
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
LNF-R
Forhold til lagsiktig arealstrategi
I nærhet av sentrum
Nr.
Konfliktgrad
KU - kategori
Næring: 182
daa
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Over 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Enkelte vannveier ved nedbør
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire nedenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare
5.
Løsmasse
Forvitringsmateriale
6.
Berggrunn
Sedimentære bergarter.
Høringsforslag
69
7.
Forurenset grunn
I nærheten av Mile
8.
Radon
9.
Støy
E 134
10.
Gang og sykkel
Gang sykkelavstand til sentrum
11.
Kollektiv
I nærheten av linje 53
12.
Trafikk
E 134
13.
Veger
Direkte tilkoblet Orkidehøgda
14.
Markslag
Blandingsskog
15.
Fredning
16.
Inngrepsfri natur
17.
Naturtype
18.
Rødlistede arter
Nei
19.
Viltområde
Ikke i vilttrasee
20.
Friluftsliv
21.
Lek og rekreasjon
I nærheten av tursti
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase ved hovedveien
23.
Vann og avløp
Krever minst 500 m V/A nett
24.
Kulturminne
Ingen registrering
Ubebygd
1-2. Flom Drammenselva og sidevassdrag
Innspillsområdet 14 er ikke berørt av flom i hovedvassdraget. Innspillet er noe utsatt for avrenning
av overvann ved kraftig nedbør. Nedre deler kan være berørt ved flom i Hagatjernsbekken
70
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
9. Støy
Området berøres av støy fra E 134 og Orkidehøgda.
14. Markslag
LNF med lav bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: gang- og sykkelavstand på ca 1500 m til sentrum i Mjøndalen. Gåavstand til linje 53
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid. Graden er avhengig av hvilken type næring som etableres.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger til rette for
arbeidsplasser innenfor gang og sykkelavstand til sentrum.
Høringsforslag
71
Konsekvensutredning nr. 2 : Mjøndalen Omgjøring av næringsområder til
sentrumsformål.
16 & 73: Bernt Solstad Nielsen & Arkitektkontoret K16 & SRA
Innspillnr./forslagsstiller
Innspill nummer
16 & 73
Sentrumsformål
12,7 og 12,9
daa
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Næring
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Innenfor foreslått sentrumsavgrensing
Nr.
1.
2.
72
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
Flom Drammenselva
Eiker papirfabrikk berøres av 200års flom
Flom sidevassdrag
Albion i nærheten av utløp av
Mjøndalsbekken. Berørt av
planlagt flomvernsanlegg
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
3.
Kvikkleireområde
Utenfor kvikkleireområde
Nedenfor marin grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare mindre hellinger
5.
Løsmasse
Elveavsetninger/ fyllmasser
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Tidligere cellulosefabrikk
8.
Radon
9.
Støy
Støy fra E 134 og jernbane
Gang og sykkel
I nærheten av G/S vei langs
Drammenselva
11.
Kollektiv
Linje 54 jernbane
12.
Trafikk
Nær tilknytning til E 134
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett
opparbeidet
14.
Markslag
Bebygd areal per dags dato
15.
Fredning
Uavklart status. Eldre
næringsbygg
16.
Inngrepsfri natur
Nei
17.
Naturtype
Bebygd område
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Nærhet til Drammenselva
21.
Lek og rekreasjon
Nærhet til Drammenselva og
parkanlegg i sentrum
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase i hovedveien.
23.
Vann og avløp
Eksisterende anlegg
24.
Kulturminne
Kulturminne ved Skramnes
10.
Høringsforslag
73
1-2. Flom Drammenselva og sidevassdrag
Deler av innspillet berøres av 200-årsflommen. Deler av innspillet berører området omfattet av
planlagt flomvernsanlegg
9. Støy
Støy fra E 134 og jernbane
74
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger da Lensmannskontoret for Nedre Eiker er
lokalisert i Albionområdet. Området ligger også i nærheten av Rådhuset og NAV.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Fra Eiker papirfabrikk ca 500 m til Mjøndalen sentrum. Gåavstand til jernbanestasjon på
Mjøndalen + buss linje 51,52,53,54 & 101. Forslaget innebærer utvidelse av sentrumsområdet til
Mjøndalen mot Krokstadelva.
RPR BUP: Det er ikke registrert regulert lekeareal for barn og unge i innspillsområdet.
Jordvern: Innspillet berører ikke dyrket mark.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid. Graden er avhengig av hvilken type boligtyper og tjenester
som etableres.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillene i tråd med planlagt fortetting i sentrum og i tråd med
samfunnsdelen for øvrig.
Høringsforslag
75
Konsekvensutredning nr. 3: Solbergelva Omgjøring av idrettsformål og LNF til
sentrumsformål.
20 & 52 : Solberg Sportsklubb & Jens Petter Høgmoen
Innspillnr./forslagsstiller
Innspill nummer
20 & 52
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Idrett/ sentrum/ bolig/LNF
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Innenfor foreslått sentrumsavgrensing
Nr.
KU - kategori
Sentrumsformål
21 daa
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Områåde ligger på rundt kote 16
2.
Flom sidevassdrag
Godt unna Ulverudbekken
3.
Kvikkleireområde
Like utenfor registrert
kvikkleireområde. Geotekniske
undersøkelser er foretatt i
forbindelse med Utbygging av
Solberg skole
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare Relativt flatt terreng
Krav om uavhengig kontroll av
76
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
geoteknikk ved utbygging etter
TEK 10 for større bygg
5.
Løsmasse
Elv og bekkeavsetninger
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Idrettsbane/ gårdsdrift
8.
Radon
9.
Støy
Støy fra Gamle Riksvei Rød
støysone inntil veibanen
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs Gamle
Riksvei
11.
Kollektiv
Busslinje 51
12.
Trafikk
Tilknyttet Fylkesvei 283 ved ny
rundkjøring i Solbergelva
13.
Veger
Direkte atkomst til hovedveinett
14.
Markslag
Bebygd areal/ jordareal/ tun
15.
Fredning
Ikke registrert SEFRAK –bygg.
Berører ikke trerekke i
Killingrudalleen
16.
Inngrepsfri natur
Nei
17.
Naturtype
Bebygd område
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Ca 1.0 km til Drammenselva eller
marka
21.
Lek og rekreasjon
Nærhet til idrettsanlegg og mulig
fremtidig parkanlegg nær
sentrum
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase i hovedveien.
23.
Vann og avløp
Eksisterende anlegg
24.
Kulturminne
Trerekke langs Killingrudalleen
(berøres ikke)
10.
Høringsforslag
77
9. Støy
Støy fra Gamle Riksvei Rød støysone inntil veibanen.
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Solbergsenteret.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til eksisterende sentrumsområde og til buss linje Forslagene innebærer en
utvidelse av sentrumsområdet til Solbergelva.
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge i form av idrettsanlegg i innspillsområdet.
Innpillsområdet ligger også i nærheten av lekearealer tilknyttet Solberg og Killingrud skoler.
Jordvern: Innspillet berører ca 7 daa dyrket mark på eiendommen gbnr 45/113.
78
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid. Graden er avhengig av hvilken type boligtyper og tjenester
som etableres.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillene i tråd med planlagt fortetting i sentrum og i tråd med
samfunnsdelen for øvrig selv om noe dyrket mark tas i bruk til annet formål.
Høringsforslag
79
Konsekvensutredning nr. 4 Nye hyttetomter ved Ulevann, Dolpetjenn & Steindammstjenn
Innspillnr./forslagsstiller
38 Harald Lysaker
Innspill nummer
38
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
LNF LNF med spredt fritidsbebyggelse
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Legger til rette for utvidet bruk av Finnemarka som
rekreasjonsområde
Nr.
KU - kategori
Fritidsbebyggelse
ca 150 daa
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Ikke berørt av flom i
hovedvassdrag
2.
Flom sidevassdrag
Bebyggelse kan bli påvirket av
oppstuving av vann ved ekstrem
snøsmelting evt dambrudd.
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire ovenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Liten skredfare
80
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Løsmasse
Morenemateriale/ humusdekke/
bart fjell
6.
Berggrunn
Alkalisyenitt/ granitt
7.
Forurenset grunn
Ubebygd areal
8.
Radon
Ukjent forekomster/ ingen
registrering eller krav til
sikringstiltak for fritidsbebyggelse
9.
Støy
10.
Gang og sykkel
Ikke relevant
11.
Kollektiv
Ikke relevant
12.
Trafikk
Vil generere mer biltrafikk på
Ulevannsveien
13.
Veger
I nærheten av eksisterende
veinett, men krever nye
atkomster
14.
Markslag
Skog/ vann/ myr
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Kan gi fjernvirkning/ endrer
landskapet
17.
Naturtype
Barskog/ utmark
18.
Rødlistede arter
Registrert på samme eiendom,
men ikke i dette området.
19.
Viltområde
Ikke spesifikt registrering i dette
området, men er utmarksområde
som blir påvirket av utbygging.
20.
Friluftsliv
Stimulerer til noe økt friluftsliv for
nye hytteeiere.
21.
Lek og rekreasjon
Flere hytter kan medføre mer
bruk av Finnemarka til rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Må løses med mobilt anlegg
23.
Vann og avløp
Krever private brønner og private
avløpsanlegg
24.
Kulturminne
Ingen registrering
5.
Høringsforslag
81
14. Markslag
LNF område med middels og lav bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Ikke gang og sykkelavstand til sentrumsområder
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Innspillet legger ikke opp til større energikrevende byggverk. Krav til energibruk håndteres av TEK
10 for større hytter.
Transportarbeid
Opparbeidelse av byggetomter og hyttebygging vil medføre noe transportarbeid på Ulevannsveien
og i utmark under anleggsperiodene.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger marka nord
for Krokstadelva mer til rette for rekreasjon uten at det berører allmennhetens interesser. Da
innspillet gir også et mindre bidrag til folkehelse er den således i tråd med føringer gitt i
samfunnsdelen.
82
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 5 Fallaksøya renseanlegg.
Innspillnr./forslagsstiller
39 Nedre Eiker kommune ved kommunalteknikk
Innspill nummer
39
Offentlig
formål 22
daa
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
Friområde
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Imøtekommer samfunnsmessig behov for håndtering av
avløp i Solbergelva
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Utsatt for 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Inntil vannstreng mot
Herstrømsbukta
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire Nedenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare Utglidning kan evt
skje fra Herstrøm
5.
Løsmasse
Elveavsetninger
Høringsforslag
83
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Ubebygd areal
8.
Radon
9.
Støy
Nær Fylkessvei 283 Deler av
eiendommen i rød sone
10.
Gang og sykkel
Ikke relevant
11.
Kollektiv
Ikke relevant
12.
Trafikk
I nærheten av Fylkesvei 283 og
hovedveinett
13.
Veger
Direkte tilkoblet Fylkesvei 283
14.
Markslag
Skog/ kantvegetasjon
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Ubebygd
17.
Naturtype
Medfører ny bebyggelse i lite
berørt friområde
18.
Rødlistede arter
Nei
19.
Viltområde
I nærheten av våtmarksområde i
Herstrømbukta
20.
Friluftsliv
Gir bedre adgang til ferdselsårer
langs Drammenselva
21.
Lek og rekreasjon
Kan berøre eksisterende
gangtrase, men kan også medføre
at flere benytter seg av
inntilliggende friområde til
rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Kan fjernstyres
23.
Vann og avløp
Tilknyttet offentlig behov for
renseanlegg
24.
Kulturminne
Ingen registrering
84
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
1-2. Flom Drammenselva og sidevassdrag
Innspillsområdet 39 er meget berørt av flom i hovedvassdraget og er også utsatt for 50 års flom.
Innspillet er også plassert i nærheten av et bekkefar mellom Drammenselva og Herstrømbukta.
Etablering av et renseanlegg vil medføre betydelige sikringstiltak for anlegget.
3-4. Kvikkleireområde og -skredfare
Det er ikke registrert kvikkleire innenfor innspillsområdet. Men eiendommen kan bli berørt ved
utglidninger i Herstrømsområdet.
Høringsforslag
85
9. Støy
Området berøres av støy fra Fylkesvei 283.
14. Markslag
Friområde med høy bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Sykkelavstand ca 2500 m til sentrum i Solbergelva eller Mjøndalen. Ikke gangavstand
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
86
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Transportarbeid
Vil kunne føre til noe transportarbeid under etableringsfasen. Muligens noe bilbasert trafikk for
turgåere og fiskere langs Drammenselva.
Vurdering
Dagens situasjon og planlagt befolkningsvekst innebærer et sterkt behov for et nytt renseanlegg i
Nedre Eiker og behovet er dokumentert størst i Solbergelva. Dagens renseanlegg i Mjøndalen
ligger forholdsvis sentralt hvilket har medført interessekonflikter slik at utvidelse av denne ikke er
aktuelt. Dagens renseanlegg ligger også flomutsatt. Av den årsak må det nye anlegget legges
utenom bebyggelsen et sted mellom Solbergmoen/ Rygh og fram til grensen mot Drammen. I disse
områdene består terrenget i hovedsak av elveavsetninger, sandgrunn, leire og kvikkleire.
Plasseringen er vurdert sammen med alternative plasseringer i et forprosjekt som omhandler
avløpshåndtering i sammenheng med Drammen. Forprosjektet har konkludert med at forestått
plassering er best egnet for et nytt renseanlegg selv om det krever oppfylling og sikring av bygget.
Da det stikker fjell fram i dagen kan renseanlegget forankres til grunn for å hindre setningsskader
ved en større flom. I tillegg vil en trygg fundamentering hindre skader på avløpsrør og forhindre at
hovedvassdraget blir forurenset. Setningsskader vil også medføre at anlegget ikke vil kunne tas i
bruk på lengre sikt, noe som vil være til stor ulempe for samfunnet.
Renseanlegget må også bygges slik at den vil kunne tåle betydelig mengder med tilførsel av
overvann i en flomsituasjon uten at det medfører forurensing både ved tilbakeslag og ut mot
hovedvassdraget. Det kan derimot ikke tas høyde for eksisterende flomutsatt bebyggelse som ikke
har tilbakeslagsventiler da dette er uavhengig av plasseringen av det nye renseanlegget.
Adkomstveiene til anlegget vil, slik forholdet er nå, stå under vann fra og med en 50-års flom.
Adkomst til anlegget bør uansett bygges på en slik måte at denne ikke vaskes ut og kan benyttes
ved en 200 års flom da TEK 10 legger ellers opp til at de fleste byggverk og boliger skal sikres mot
en 200 års flom. Renseanalegget må derfor bygges slik at den vil fungere normalt ved en 200 års
flom, med krav om ytterligere sikring da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om tiltaket
faller inn under sikkerhetskategori F2 (200 års flom) eller F3 (1000 års flom). Dette forholdet vil
kunne avklares i løpet av høringsperioden.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler at innspillet tas med som arealformål selv om tiltaket vil være teknisk
krevende, da det ikke foreligger alternative plasseringer med trygg byggegrunn.
Høringsforslag
87
Konsekvensutredning nr. 6 Temte gård Småbåthavn
Innspillnr./forslagsstiller
87 Nedre Eiker kommune ved oppvekst og kultur
Innspill nummer
87
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
LNF
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Legger til rette for bruk av Drammenselva til
rekreasjonsområde
Nr.
1.
KU - kategori
Båthavn ca
0.5 daa
Konfliktgrad
Friområde: ca 2 daa
Kommentar
Flom Drammenselva
Utsatt for 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Kan bli utsatt for overflatevann
ved oppstuvning av kulvert under
Rv. 283
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire Nedenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare Lav fareklasse for
88
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
tiltak
5.
Løsmasse
Hav og elveavsetninger
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Ubebygd areal
8.
Radon
9.
Støy
Nær Fylkesvei 283. Deler av
eiendommen i rød sone
10.
Gang og sykkel
Sykkelavstand til sentrum
11.
Kollektiv
Timeekspress linje 10
12.
Trafikk
I nærheten av Riksvei 283 og
hovedveinett
13.
Veger
Direkte tilkoblet Fylkesvei vei 283
14.
Markslag
Skog/ kantvegetasjon
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Ubebygd. Medfører ikke
omfattende byggetiltak
17.
Naturtype
Mindre tiltak i et friområde
18.
Rødlistede arter
Nei
19.
Viltområde
I nærheten Horgenbekken, men
berører ikke denne
20.
Friluftsliv
Gir bedre adgang til bruk av
Drammenselva til rekreasjon
21.
Lek og rekreasjon
Ny båthavn kan medføre at flere
benytter seg avDrammenselva til
rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Ikke behov
23.
Vann og avløp
Trolig ikke behov for ny V/A
anlegg
24.
Kulturminne
Ingen registrering
Høringsforslag
89
1-2. Flom Drammenselva og sidevassdrag
Innspillsområdet 87 er meget berørt av flom i hovedvassdraget og er også utsatt for 50 års flom..
Likevel innebærer ikke innspillet byggverk som krever ytterligere sikringsanlegg
9. Støy
Området berøres av støy fra Fylkesvei 283.
90
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
14. Markslag
Friområde med høy bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Sykkelavstand ca 2000 m til Krokstadelva sentrum. Ikke gangavstand
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Innspillet legger ikke opp til energikrevende byggverk.
Transportarbeid
Etablering av båthavn vil ikke medføre transportarbeid av betydning.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger
Drammenselva mer til rette for rekreasjon samtidig som grøntområder langs vann blir mer
tilgjengelig for allmennheten. Innspillet er således i tråd med samfunnsdelen.
Høringsforslag
91
Konsekvensutredning nr. 7: Steinberg Utvidelse av areal til skole
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune ved oppvekst og kultur
Innspill nummer
Offentlig
formål. 2.7
daa
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Bolig
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Ligger inntil kollektivakse og nær Steinberg sentrum
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Området ligger høyere enn
sikkerhetskote for 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Lite overvannsproblematikk
3.
Kvikkleireområde
Utenfor registrert
kvikkleireområde.
4.
Kvikkleireskredfare
Relativt flatt terreng Unna
elveskråning
5.
Løsmasse
Elv og bekkeavsetninger
92
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Eldre boligområde
8.
Radon
9.
Støy
Støy fra jernbane og
Steinbergveien
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs
Steinbergveien
11.
Kollektiv
Jernbane/ busslinje 101
12.
Trafikk
Eiendommene ligger inntil
Steinbergveien Ikke behov for
ytterlig veistruktur
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett ved ny
rundkjøring ved E 134
14.
Markslag
Bebygd areal/ samferdsel
15.
Fredning
16.
Inngrepsfri natur
Nei,
17.
Naturtype
Boligområde
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Nærhet til G/S vei langs
Drammenselva
21.
Lek og rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase langs Steinbergveien/
jernbane
23.
Vann og avløp
V/A trase langs Steinbergveien
24.
Kulturminne
Ingen registrerte kulturminner i
området
10.
Nærhet til lekearealer på
Steinberg skole
Høringsforslag
93
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Nærmeste område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Mjøndalen.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til sentrumsområde i Steinberg og til buss linje 101. Sykkelavstand til
Mjøndalen sentrum
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge i form av idrettsanlegg i nærheten av
innspillsområdet.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Innspillet vil ikke legge opp til bygningsstørrelser av betydelig størrelse.
Transportarbeid
Det vil kun i etableringsfasen være betydelig med transportarbeid.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet av samfunnsmessig interesse da det imøtekommer et fremtidig
behov for større skolekapasitet.
94
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 8: Solbergelva Omgjøring av LNF til grav og urnelund.
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kirkelige fellesråd
Innspill nummer
Grav og
urnelund ca
17,3 daa
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
LNF
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Ligger inntil sentrumsavgrensing for Solbergelva
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Området ligger på rundt kote 16
2.
Flom sidevassdrag
Godt unna Ulverudbekken
Kvikkleireområde
Like utenfor registrert
kvikkleireområde. Geotekniske
undersøkelser er foretatt i
forbindelse med Utbygging av
Solberg skole
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare Relativt flatt terreng
Krav om uavhengig kontroll av
geoteknikk ved utbygging etter
TEK 10 for større bygg
5.
Løsmasse
Elv og bekkeavsetninger
3.
Høringsforslag
95
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Idrettsbane/ gårdsdrift
8.
Radon
9.
Støy
Skjermet for støy fra Gamle
Riksvei. I nærheten av to skoler
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs Gamle
Riksvei
11.
Kollektiv
Busslinje 52
12.
Trafikk
Tilknyttet Fylkesvei 283 ved ny
rundkjøring i Solbergelva
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett ved ny
innkjøring til p-plasser for skolene
14.
Markslag
Dyrket mark
15.
Fredning
Berører ikke trerekke i
Killingrudalleen. Gir mulighet for
etablering av parkanlegg
16.
Inngrepsfri natur
Nei, men medfører noe mer
infrastruktur i bakken samt
utskifting av masser.
17.
Naturtype
Dyrket mark
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Ca 1.0 km til Drammenselva eller
marka
21.
Lek og rekreasjon
Nærhet til idrettsanlegg Lunden
kan også fungere som et
parkanlegg nær sentrum
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase inne på skoleområdet
23.
Vann og avløp
Nytt anlegg i forbindelse med
utvidelse av Solberg skole
24.
Kulturminne
Trerekke langs Killingrudalleen
10.
96
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
3-4. Kvikkleireområde og -skredfare
Det er registrert kvikkleire i nærheten av innspillsområdet.
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Solbergsenteret.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til eksisterende sentrumsområde og til buss linje 51. Forslaget innebærer en
gravlund i gangavstand fra sentrumsområdet til Solbergelva som kan også fungere som et
sentrumsnært parkanlegg.
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge i form av idrettsanlegg i innspillsområdet.
Innspillsområdet ligger også i nærheten av lekearealer tilknyttet Solberg og Killingrud skoler.
Høringsforslag
97
Jordvern: Innspillet medfører annen bruk av ca 16 daa dyrket mark tilhørende eiendommen gbnr
45/113.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Innspillet vil ikke legge opp til bygningsstørrelser av betydelig størrelse.
Transportarbeid
Vil kunne føre ikke til økt transportarbeid. Det vil kun i etableringsfasen være betydelig med
transportarbeid.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet i tråd med planlagt fortetting rundt Solbergelva nærsenter og i tråd
med samfunnsdelen for øvrig selv om noe dyrket mark tas i bruk til annet formål. Innspillet har sitt
opphav i et samfunnsmessig behov og muliggjør etablering av et sentrumsnært område av
parkmessig karakter.
98
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 9: Utvidelse av areal til Mjøndalen skole
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune ved oppvekst & kultur
Innspill nummer
Offentlig
formål 3.9
daa
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Boligformål/ sentrumsformål
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Ligger innenfor sentrumsavgrensing for Mjøndalen.
Imøtekommer behov for utvidet skolekapasitet
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
Flom Drammenselva
Utsatt for 200 års flom. Innenfor
området for sikringstiltak
2.
Flom sidevassdrag
Oppstuvingsområde for
overflatevann inntil
Drammensveien
3.
Kvikkleireområde
Utenfor registrert
kvikkleireområde.
1.
Høringsforslag
99
4.
Kvikkleireskredfare
Flatt terreng
5.
Løsmasse
Fyllmasser
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Etablert boligområde/ ingen
industri
8.
Radon
9.
Støy
10.
Støy fra Drammensveien (gul
sone)
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs
Drammensveien
11.
Kollektiv
Busslinje 52& 53 Gangavstand til
kollektivknutepunkt
12.
Trafikk
Utkjøring i Skolegata/ atkomst til
Drammensveien
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett ved
Drammensveien / kryss ved E 134
14.
Markslag
Bebygd areal
15.
Fredning
Utbygging kan berøre SERFRAKbygg på eiendommen 14/21
16.
Inngrepsfri natur
Utbygging kan medføre at et
mindre historisk bygningsmiljø
blir borte
17.
Naturtype
Boligområde/ frukthage
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Ca 0,5 km til Drammenselva 1.5
km til marka
21.
Lek og rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase langs Drammensveien
& Skolegata/Stadiongata
23.
Vann og avløp
V/A anlegg langs Skolegata
24.
Kulturminne
Bygningsmiljø på eiendommen
gbnr 14/21
100
Nærhet til lekeplasser og
parkanlegg i Mjøndalen
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
1 og 2. Flom og flom sidevassdrag
9. Støy
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Høringsforslag
101
15 og 24. Fredning og kulturminne
Utbygging medfører riving av SERFRAK- bygg på eiendommen 14/21
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Mjøndalen sentrum
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til eksisterende sentrumsområde og til kollektivknutepunkt ved Mjøndalen
stasjon Forslaget innebærer mulighet for utvidelse av Mjøndalen skole.
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge både på plassen tilhørende Mjøndalen skole,
men også i parkanlegg i Vikhagan.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Innspillet vil ikke legge opp til bygningsstørrelser av betydelig størrelse.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid om skolekapasiteten utvides. Det vil kun i etableringsfasen
være betydelig med transportarbeid.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet i tråd med fremtidig behov for større skolekapasitet. Behovet
følger planlagt fortetting i sentrum og er således i tråd med samfunnsdelen.
102
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 10: Utvidelse av areal til Krokstad skole
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune ved oppvekst & kultur
Innspill nummer
Offentlig
formål 1.3
daa
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Boligformål
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Ligger innenfor sentrumsavgrensing for Krokstadelva.
Imøtekommer behov for utvidet skolekapasitet
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Eiendommen ligger over
sikkerhetskoten for 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Området ligger i nærheten av
Krokstadbekken/ 1000-års stedet.
3.
Kvikkleireområde
Utenfor registrert
kvikkleireområde.
Høringsforslag
103
4.
Kvikkleireskredfare
Flatt terreng
5.
Løsmasse
Fyllmasser
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Eldre boligområde
8.
Radon
9.
Støy
Utenfor gul sone i forhold til
Gamle Riksvei og RV 283
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs Gamle
Riksvei og gangbro
11.
Kollektiv
Busslinje 10, 51& 54
12.
Trafikk
Utkjøring i Klokkerveien/ Gamle
Riksvei
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett ved
Kjerraten/ Rv 283
14.
Markslag
Bebygd areal
15.
Fredning
Utbygging berører ikke bygg med
verneverdi
16.
Inngrepsfri natur
Etablert boligområde
17.
Naturtype
Bebygd areal
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Ca 0,5 km til Drammenselva 2.0
km til marka
21.
Lek og rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
23.
Vann og avløp
24.
Kulturminne
10.
104
Nærhet til lekeplasser og
parkanlegg ved Krokstad skole &
1000-års stedet
Signaltrase langs Skoleveien/
Klokkerveien
V/A anlegg i Skoleveien &
Klokkerveien
Ikke registrerte kulturminner på
eiendommene
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
1 og 2. Flom og flom sidevassdrag
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
21. Lek og rekreasjon
Nærhet til lekearealer ved Krokstad skole og parkanlegg på 1000-års stedet
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Krokstadelva
Høringsforslag
105
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til eksisterende sentrumsområde og til bussholdeplasser ved Tråkka torg.
Forslaget innebærer mulighet for utvidelse av Krokstad skole.
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge både på plassen tilhørende Krokstad skole,
men også i parkanlegg ved 1000-års stedet.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Innspillet vil ikke legge opp til bygningsstørrelser av betydelig størrelse.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid om skolekapasiteten utvides. Det vil kun i etableringsfasen
være betydelig med transportarbeid.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet i tråd med fremtidig behov for større skolekapasitet. Dette behovet
følger av planlagt fortetting i sentrum og er således i tråd med samfunnsdelen.
106
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 11: Ny barnehage på Steinberg
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune ved oppvekst & kultur
Innspill nummer
Offentlig formål 12 daa
Må avsettes areal til
jernbaneundergang i
den vestlige delen av
eiendommen
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
LNF
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Ligger nærme sentrumsavgrensing for Steinberg. Imøtekommer
behov for fremtidige barnehageplasser og utvidelse av Steinberg
skole
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Utsatt for både 50 og 200 års
flom. Krever oppfylling av terreng
2.
Flom sidevassdrag
Oppstuvingsområde for
overflatevann Krever drenering
mot Drammenselva
Høringsforslag
107
3.
Kvikkleireområde
Utenfor registrert
kvikkleireområde.
4.
Kvikkleireskredfare
Flatt terreng
5.
Løsmasse
Elve og bekkeavsetning
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Dyrket mark
8.
Radon
9.
10.
Støy fra Jernbane og
Steinbergveien. Krever
støyskjerming
Støy
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs
Steinbergveien
11.
Kollektiv
Busslinje 101 Gangavstand til
Steinberg stasjon
12.
Trafikk
Utkjøring direkte til
Steinbergveien. Krever ikke nytt
veianlegg
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett ved E
134
14.
Markslag
Fulldyrka jord Avsatt til
boligformål i KPL
15.
Fredning
Ubebygd eiendom.
16.
Inngrepsfri natur
Medfører at fulldyrka mark blir
brukt til annet formål avsatt til
boligformål i KPL
17.
Naturtype
Ingen spesiell naturtype
18.
Rødlistede arter
Registrert i nærheten, men ikke
på eiendommen
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Ca 0,2 km til Drammenselva
21.
Lek og rekreasjon
Nærhet til Drammenselva. Og
lekearealer ved Steinberg skole
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase langs Steinbergveien
23.
Vann og avløp
Vannledning langs
Steinbergveien. Avløpsledning
følger jernbanelinje og krysser
eiendommen i den vestlige delen.
24.
Kulturminne
Ikke registrert kulturminner
108
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
1. og 2. Flom og flom sidevassdrag
9. Støy
Høringsforslag
109
14. Markslag
Hovedsakeligfulldyrka mark.
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Nærmeste område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Mjøndalen sentrum.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til eksisterende sentrumsområde og Steinberg stasjon. Sykkelavstand til
Mjøndalen sentrum. Forslaget innebærer mulighet for utvidelse av Steinberg skole da arealer for
SFO kan frigjøres.
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge både på plassen tilhørende Steinberg skole,
men også innenfor boligområder i nærheten.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid om skolekapasiteten utvides. Etablering av ny barnehage vil
medføre mer trafikk på levere og hentetidspunkter.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet i tråd med fremtidig behov for barnehageplasser og legger til rette
for større skolekapasitet på Steinberg skole om lokaler for SFO frigjøres. Behovet følger planlagt
fortetting nær sentrumsområder og er således i tråd med samfunnsdelen.
110
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 12: Solbergelva Omgjøring av næring til kombinasjonsformål
bolig/næring/offentlig og privat tjenesteyting.
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune ved Samfunnsutvikling
Innspill nummer
Kombinasjonsformål
18.5 daa
Friområde:
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Næring
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse/ nærhet til
Solbergelva sentrum Vern gjennom bruk. Opprettholde
eksisterende tjenesteyting
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Ligger høyt i terrenget/ ingen
flomfare fra hovedvassdrag
2.
Flom sidevassdrag
Passasje for sidevassdrag foregår
delvis under bygningsmassen
3.
Kvikkleireområde
Utenfor registrert
kvikkleireområde. Geotekniske
Høringsforslag
111
undersøkelser er foretatt i
forbindelse med Utbygging av
Solberg skole
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare/ bygd på
steingrunn/fjell
5.
Løsmasse
Bart fjell
6.
Berggrunn
Drammensgranitt
7.
Forurenset grunn
Tidligere industrivirksomhet/ lite
løsmasser
8.
Radon
Eksisterende bygningsmasse.
Kartlegging evt. tiltak må
gjennomføres før utvidet bruk
kan tillates
9.
Støy
Utenfor gul sone som følger
Solbergveien
10.
Gang og sykkel
Tilknyttet gangvei langs
Solbergveien
11.
Kollektiv
Gangavstand 0.4 km til busslinje
1, 10, 51 & 101
12.
Trafikk
Krever ikke nytt veianlegg
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett via
Gamle Riksvei
14.
Markslag
Bebygd areal per dags dato
15.
Fredning
Omfatter SEFRAK –bygg.
Ombygging bør ivareta
bygningsmassen
16.
Inngrepsfri natur
Nei
17.
Naturtype
Bebygd område
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Ca 500 m til marka
21.
Lek og rekreasjon
Nærhet til idrettsanlegg og
lekearealer i eksisterende
boligområder
22.
Tele og ledningsnett
23.
Vann og avløp
112
Signaltrase i inn ti
lhovedbygningene
Eksisterende anlegg langs
Solbergveien med avstikkere inn
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
til Spinneriet
24.
Historisk bygningsmiljø må
ivaretas Vern gjennom bruk
Kulturminne
2. Flom sidevassdrag
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Høringsforslag
113
15. og 24. Fredning og kulturminne
Tiltak berører SERFRAK- bygg på eiendommene
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Solbergsenteret.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til eksisterende sentrumsområde og til buss linjer. Forslagene innebærer at
det kan bygges boliger i eksisterende næringsbygg
RPR BUP: Det er regulert lekeareal for barn og unge i form av idrettsanlegg i nærheten av
innspillsområdet. Innspillsområdet ligger også i nærheten av marka og lekearealer i eksisterende
boligområder
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid. Graden er avhengig av hvilken type boligtyper og tjenester
som etableres.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillene i tråd med fortetting i nærheten av sentrumsområder og i tråd
med samfunnsdelen da eksisterende bygningsmasse gjenbrukes framfor at det bygges på nye felt.
114
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 13 Utvidelse av boligfelt i Åsen, Mjøndalen
Innspillnr./forslagsstiller
MANO Eiendom AS Postboks 1268 Vika 0111 OSLO
Innspill nummer
Foreslått arealdisponering
Bolig: 6
daa
Nåværende arealdisponering
LNF
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Utvidelse av eksisterende areal til bolig i Åsen
Nr.
KU - kategori
Næring:
Konfliktgrad
Trafikkareal: ca 8.4 daa
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Over 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Enkelte vannveier ved nedbør
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire nedenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare, men hellende
terreng
5.
Løsmasse
Forvitringsmateriale
6.
Berggrunn
Sedimentære bergarter.
Høringsforslag
115
7.
Forurenset grunn
I nærheten av Mile
8.
Radon
9.
Støy
E 134+ Orkidehøgda Rød sone
10.
Gang og sykkel
Sykkelavstand til sentrum
11.
Kollektiv
I nærheten av linje 53
12.
Trafikk
Trafikkareal muliggjør nytt kryss E
134
13.
Veger
Direkte tilkoblet Orkidehøgda
14.
Markslag
Blandingsskog
15.
Fredning
16.
Inngrepsfri natur
17.
Naturtype
18.
Rødlistede arter
Nei
19.
Viltområde
Ikke i vilttrasee
20.
Friluftsliv
I nærheten av marka
21.
Lek og rekreasjon
Ingen etablert lekeplasser i
nærheten
22.
Tele og ledningsnett
23.
Vann og avløp
Krever minst 300 m V/A nett for
tilkobling
24.
Kulturminne
Ingen registrering
Ubebygd
Signaltrase ved Kløversvingen ca
250 m
9. Støy
Området berøres av støy fra E 134 og Orkidehøgda.
116
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
14. Markslag
LNF med lav bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Sykkelavstand på ca 1750 m til sentrum i Mjøndalen. Gåavstand til linje 53
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid i anleggsperioden. Etablering av nye boliger vil også medføre
noe ekstra bilbruk. Ny avkjørsel løses i gjennom regulering.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger til rette for en
begrenset utvidelse av eksisterende boligområder i Åsen i nærheten av en kollektivakse.
Høringsforslag
117
Konsekvensutredning nr. 14: Mjøndalen Omgjøring av næringsområde til
sentrumsformål.
Nedre Eiker kommune ved samfunnsutvikling
Innspillnr./forslagsstiller
Innspill nummer
Sentrumsformål
: 20 daa
Trafikkområde: 6.25 daa
Foreslått arealdisponering
Bolig:
Nåværende arealdisponering
Næring
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Innenfor foreslått sentrumsavgrensing
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Større deler berøres av 200-års
flom og delvis 50 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Noe fare for oppstuvning av
overflatevann mor E 134
3.
Kvikkleireområde
Utenfor kvikkleireområde
Nedenfor marin grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare mindre hellinger ut
mot elvekant
5.
Løsmasse
Fyllmasser
118
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
7.
Forurenset grunn
Tidligere lagerområde for
cellulosefabrikk
8.
Radon
9.
Støy
Støy fra E 134 og jernbane
Gang og sykkel
I nærheten av G/S vei langs
Drammenselva
11.
Kollektiv
Linje 54 og jernbane
12.
Trafikk
Nær tilknytning til E 134
13.
Veger
Atkomst til hovedveinett
opparbeidet
14.
Markslag
Bebygd areal per dags dato
15.
Fredning
Ingen fredning/ verneverdi
16.
Inngrepsfri natur
Nei
17.
Naturtype
Bebygd område
18.
Rødlistede arter
Ikke registrert
19.
Viltområde
Nei
20.
Friluftsliv
Nærhet til Drammenselva Langt
unna marka
21.
Lek og rekreasjon
Nærhet til Drammenselva og
parkanlegg i sentrum
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase langs Strandveien
23.
Vann og avløp
Eksisterende anlegg i området
24.
Kulturminne
Ingen kulturminner
10.
Høringsforslag
119
1-2. Flom Drammenselva og sidevassdrag
Større deler av innspillet berøres av 200-årsflommen. Området ligger innenfor det området som
omfattes av planlagt flomvern.
9. Støy
Støy fra E 134 og jernbane
120
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal eller trafikkareal.
Område for offentlig og privat tjenesteyting
Område for offentlig og privat tjenesteyting foreligger i Mjøndalen Sentrum. Innspillsområdet
anses som en forlengelse av denne.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gåavstand til jernbanestasjon på Mjøndalen + buss linje 51,52,53,54 & 101. Forslaget
innebærer utvidelse av sentrumsområdet til Mjøndalen.
RPR BUP: Det er ikke registrert regulert lekeareal for barn og unge i innspillsområdet.
Jordvern: Innspillet berører ikke dyrket mark.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid. Graden er avhengig av hvilken type tjenester som etableres.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillene i tråd med planlagt fortetting i sentrumsområder og i tråd med
samfunnsdelen for øvrig. Innspillet legger opp til en utvidet og variert bruk av et eksisterende
næringsområde og kan medføre at områdets karakter forbedres.
Høringsforslag
121
Konsekvensutredning nr. 15 Bekkemo Endring fra næring til sentrumsformål
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune ved samfunnsutvikling
Innspill nummer
Sentrumsformål:
15 daa
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
Næring
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Medfører fortetting innenfor sentrumsavgrensing og knytter
Mjøndalen og Krokstadelva nærmere
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Utsatt for 200 års flom Krever
sikringstiltak for ny bebyggelse
2.
Flom sidevassdrag
Enkelte arealer i øst er utsatt for
flom fra Krokstadbekken.
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire Nedenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Lav skredfare noe helling mot
Krokstadbekken
5.
Løsmasse
Elveavsetninger
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
122
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
7.
Forurenset grunn
8.
Radon
Eksisterende næringsområde/
tidligere bussentral
9.
Støy
Nær Fylkessvei 283 Eiendommen i
ligger i gul sone og krever tiltak
for utearealer
10.
Gang og sykkel
Gang- sykkelavstand til sentrum
11.
Kollektiv
Bussholdeplasser i nærheten
12.
Trafikk
I nærheten av Fylkesvei 283 og
hovedveinett
13.
Veger
Direkte tilkoblet Fylkesvei 283
14.
Markslag
Bebygd eiendom
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Byggetiltak kan berøre
kantvegetasjon langs
Krokstadbekken.
17.
Naturtype
Bebygd område
18.
Rødlistede arter
Nei
19.
Viltområde
Drammenselva som nærliggende
rekreasjonsområde. Langt unna
marka
20.
Friluftsliv
21.
Lek og rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
23.
Vann og avløp
Offentlig anlegg finnes langs
Bjørklundsveien og Bruveien
24.
Kulturminne
Ingen registrering
I nærheten av friområder og
lekeplasser i inntilliggende
boligområder
Kabeltrase langs fylkesvei 283 og
Bjørkelundveien
Høringsforslag
123
1-2. Flom Drammenselva og sidevassdrag
Innspillsområdet er meget berørt av flom i hovedvassdraget og er også utsatt for 50 års flom.
Innspillet er også plassert i nærheten av utløpet av Krokstadbekken og utbygging må sees i
sammenheng med planlagt flomsikring både av hoved- og sidevassdrag.
9. Støy
Området berøres av støy fra Fylkesvei 283.
124
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
14. Markslag
Hovedsakelig bebygd areal
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Gang og sykkelavstand til sentrum i Krokstadelva eller Mjøndalen.
RPR BUP: Ingen registrerte lekeareal for barn og unge innenfor innspillsområdet
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til noe transportarbeid under etableringsfase/ ombygging. Tjenesteyting vil kunne
innebære okt biltransport..
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet medfører fortetting i
sentrum og at Mjøndalen og Krokstadelva knyttes sammen.
Høringsforslag
125
Konsekvensutredning nr. 16 Nye hyttetomter ved Hagatjern
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune
Innspill nummer
Fritidsbebyggelse:
ca 40 daa
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
LNF/ LNF med spredt fritidsbebyggelse
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Legger til rette for utvidet bruk av marka som
rekreasjonsområde
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
Flom Drammenselva
Ikke berørt av flom i
hovedvassdrag
2.
Flom sidevassdrag
Enkelte tomter en mindre utsatt
for avrenning ved store
nedbørsmengder eller ved sterk
snøsmelting
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire ovenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Liten skredfare
5.
Løsmasse
Forvitringsmateriale
1.
126
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
6.
Berggrunn
Steinsfjordformasjonen
7.
Forurenset grunn
Etablert hytteområde uten off.
avløpsanlegg
8.
Radon
Ukjent forekomster/ ingen
registrering eller krav til
sikringstiltak for fritidsbebyggelse
9.
Støy
Enkelte eiendommer ligger i gul
sone fra Hagatjernveien
10.
Gang og sykkel
Ikke relevant
11.
Kollektiv
Langt unna kollektivakser
12.
Trafikk
Vil generere mer biltrafikk på
Hagatjernveien/Orkidehøgda
13.
Veger
I tilknytning til eksisterende
veinett.
14.
Markslag
Skog og fastmark
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Kan gi fjernvirkning/ endrer
landskapsuttrykket
17.
Naturtype
Barskog/ utmark
18.
Rødlistede arter
Registrert på samme eiendom,
men ikke i dette området.
19.
Viltområde
Ikke spesifikt registrering i dette
området. Ligger opp mot
eksisterende bebyggelse
20.
Friluftsliv
Stimulerer til noe økt friluftsliv for
nye hytteeiere, men utbygging
kan også gi negativ påvirkning for
friluftslivet.
21.
Lek og rekreasjon
Flere hytter kan medføre mer
bruk av Hagatjern og marka til
rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Må løses med mobilt anlegg
23.
Vann og avløp
Krever private brønner og private
avløpsanlegg
24.
Kulturminne
Ingen registrering
Høringsforslag
127
14. Markslag
Skogsområde med middels og lav bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Ikke gang og sykkelavstand til sentrumsområder
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Innspillet legger ikke opp til større energikrevende byggverk. Krav til energibruk håndteres av TEK
10 for større hytter.
Transportarbeid
Opparbeidelse av byggetomter og hyttebygging vil medføre noe transportarbeid under
anleggsperiodene.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger marka mer til
rette for rekreasjon uten at det berører allmennhetens interesser i større grad. Da innspillet gir
også et mindre bidrag til folkehelse er den således i tråd med føringer gitt i samfunnsdelen.
128
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 17 Nye hyttetomter ved Solsetra.
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune
Innspill nummer
LNF m/ fremtidig
fritidsbebyggelse
2.5 daa
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
LNF/ LNF med spredt fritidsbebyggelse
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Legger til rette for utvidet bruk av marka som
rekreasjonsområde
Nr.
KU - kategori
Konflik
tgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Ikke berørt av flom i hovedvassdrag
2.
Flom sidevassdrag
Området er lite berørt av vannveier.
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire/ ovenfor marin grense
4.
Kvikkleireskredfare
Liten skredfare
5.
Løsmasse
Forvitringsmateriale/ bart fjell/ morene
6.
Berggrunn
Steinsfjordformasjonen/ Vikformasjonen
7.
Forurenset grunn
Ligger inntil hytteområde uten off.
avløpsanlegg
Høringsforslag
129
8.
Radon
Ukjent forekomster/ ingen registrering eller
krav til sikringstiltak for fritidsbebyggelse
9.
Støy
Ikke støyutsatt
10.
Gang og sykkel
Ikke relevant
11.
Kollektiv
Langt unna kollektivakser
12.
Trafikk
Kan generere mer biltrafikk på Ryghseterveien
13.
Veger
Nær tilknytning til eksisterende veinett. Krever
noe opparbeidelse av atkomstveier.
14.
Markslag
Skog
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Kan gi fjernvirkning/ endrer landskapsuttrykket
17.
Naturtype
Skog/ utmark
18.
Rødlistede arter
Registrert i området. Nær fredningsområde.
19.
Viltområde
Naturområde Ikke spesifikt registrering i dette
området.
20.
Friluftsliv
Stimulerer til noe økt friluftsliv for nye
hytteeiere, men utbygging kan også gi negativ
påvirkning for friluftslivet.
21.
Lek og rekreasjon
Flere hytter kan medføre mer bruk av
Hagatjern og marka til rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Må løses med mobilt anlegg
23.
Vann og avløp
Krever private brønner og private avløpsanlegg
24.
Kulturminne
Ingen registrering på eiendommene. Berører
ikke verneområde på Ryggsetra
14. Markslag
LNF område med middels og høy bonitet.
130
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
18.Rødlistearter
Eiendommene ligger i nærheten av registreringer av rødlistearter og nær et fredningsområde.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Ikke gang og sykkelavstand til sentrumsområder
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Innspillet legger ikke opp til større energikrevende byggverk. Krav til energibruk håndteres av TEK
10 for større hytter.
Transportarbeid
Opparbeidelse av byggetomter og hyttebygging vil medføre noe transportarbeid under
anleggsperiodene.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger marka mer til
rette for rekreasjon uten at det berører allmennhetens interesser i større grad. Det må vises noe
aktsomhet i forhold til vegetasjon og terrengarbeid ved utbygging da det har vært registrert
rødlistearter i området. Da innspillet gir også et mindre bidrag til folkehelse er den således i tråd
med føringer gitt i samfunnsdelen.
Høringsforslag
131
Konsekvensutredning nr. 18 Nye hyttetomter ved Viksetra/ Tabor.
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune
Innspill nummer
LNF m/ fremtidig
fritidsbebyggelse
4.6 daa
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
LNF
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Legger til rette for utvidet bruk av marka som
rekreasjonsområde
Nr.
KU - kategori
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Ikke berørt av flom i
hovedvassdrag
2.
Flom sidevassdrag
Området er lite berørt av
vannveier.
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire/ ovenfor marin
grense
4.
Kvikkleireskredfare
Liten skredfare
5.
Løsmasse
Forvitringsmateriale
6.
Berggrunn
Malmøyaformasjonen
132
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
7.
Forurenset grunn
Ligger inntil bolig uten off.
avløpsanlegg
8.
Radon
Ukjent forekomster/ ingen
registrering eller krav til
sikringstiltak for fritidsbebyggelse
9.
Støy
Ikke støyutsatt
10.
Gang og sykkel
Ikke relevant
11.
Kollektiv
Langt unna kollektivakser
12.
Trafikk
Kan generere mer biltrafikk på
Vikseterveien
13.
Veger
Nær tilknytning til eksisterende
veinett. Krever mindre
opparbeidelse av atkomstveier.
14.
Markslag
Skog/ åpen fastmark
15.
Fredning
Ikke registrerte kulturminner
16.
Inngrepsfri natur
Ingen inngrepsfri natur på
eiendommene
17.
Naturtype
Skog med middels bonitet/
jorddekt fastmark
18.
Rødlistede arter
Ingen registreringer i nærområdet
19.
Viltområde
Ikke spesifikt registrering i dette
området.
20.
Friluftsliv
Stimulerer til noe økt friluftsliv for
nye hytteeiere, men utbygging
kan også gi negativ påvirkning for
friluftslivet.
21.
Lek og rekreasjon
Flere hytter kan medføre mer
bruk av Hagatjern og marka til
rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Må løses med mobilt anlegg
23.
Vann og avløp
Krever private brønner og private
avløpsanlegg
24.
Kulturminne
Ingen registrering på
eiendommene.
Høringsforslag
133
14. Markslag
LNF område med middels bonitet og jorddekt fastmark.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Ikke gang og sykkelavstand til sentrumsområder
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Innspillet legger ikke opp til større energikrevende byggverk. Krav til energibruk håndteres av TEK
10 for større hytter.
Transportarbeid
Opparbeidelse av byggetomter og hyttebygging vil medføre noe transportarbeid under
anleggsperiodene.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger marka mer til
rette for rekreasjon uten at det berører allmennhetens interesser i større grad.
Da innspillet gir også et mindre bidrag til folkehelse er den således i tråd med føringer gitt i
samfunnsdelen.
134
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Konsekvensutredning nr. 19 Langemyr, Krokstadelva
Innspillnr./forslagsstiller
Nedre Eiker kommune
Innspill nummer
-
Foreslått arealdisponering
Bolig: 346
daa
Nåværende arealdisponering
LNF-R
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Legger til rette for forventet befolkningsvekst
Nr.
1.
KU - kategori
Konfliktgrad
Næring:
Friområde: 15 daa
Kommentar
Flom Drammenselva
Ikke relevant
2.
Flom sidevassdrag
Det foreligger en rekke vannveier i
området det må tas hensyn til ved
utbygging.
3.
Kvikkleireområde
Ingen kvikkleire Området ligger høyt
(nær marin grense) med noe fjell i
dagen
4.
Kvikkleireskredfare
Liten skredfare
Løsmasse
Usammenhengende morene/ bart
fjell/ forvitringsmaterale/ organisk
5.
Høringsforslag
135
materiale
6.
Berggrunn
Herøyaformasjonen/
Solvikformasjonen/
Rytterakerformasjonen
7.
Forurenset grunn
Skogsdrift/ ingen forekomster av
forurensende virksomheter
8.
Radon
Håndteres gjennom krav om sikring
etter TEK 10
9.
Støy
Ubebygd/ unna større
samferdselsårer
10.
Gang og sykkel
Utenfor generell gang og
sykkelavstand til sentrum
11.
Kollektiv
Gangavstand til busslinje 54. Det
forutsetter at bussruten forlenges
inn i utbyggingsområdet.
12.
Trafikk
Utbygging vil medføre en vesentlig
økning av bilbasert trafikk
13.
Veger
Utbygging vil kreve opparbeidelse av
nye interne og eksterne veisystemer
Markslag
Skog med middels og høy bonitet +
mindre områder med myr og
dyrkbar jord
15.
Fredning
Ingen registrerte fredningsobjekter i
området. Utbygging vil innebære
behov for arkeologiske
undersøkelser.
16.
Inngrepsfri natur
Ubebygd område/ eldre
kulturlandskap
17.
Naturtype
Jordpolitisk arealklasse B
18.
Rødlistede arter
Ikke registrerte rødlistearter i dette
området.
19.
Viltområde
Utbygging vil berøre eksisterende
viltområde. Området er en del av
vinterbeite for elg og rådyr.
20.
Friluftsliv
Tiltaket legger opp til bebyggelse i
nærheten av marka.
21.
Lek og rekreasjon
Utbygging vil kreve etablering av nye
lekeplasser i tillegg til marka som
rekreasjonsområde.
22.
Tele og ledningsnett
Nærmeste signaltrase ved Hovjordet
14.
136
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
23.
24.
Vann og avløp
Potensiell V/A kapasitet i området
ved tilkobling ved Hovjordet.På
grunn av områdets høyde over havet
vil det være behov for et nytt mindre
høydebasseng.Utbygging vil kreve at
det bygges et omfattende V/A nett
som kan innebære flere
bekkekrysninger.
Utbygging vil berøre kulturminne
ved Årbogen der det forekommer en
ryddet dyrkingsflate, en rydningsrøys
og et steingjerde. Kulturmiljøet
anses å ha høy verneverdi.
Kulturminne
1-2. Flom og sidevassdrag
Innspillsområdet er ikke berørt av flom i hovedvassdraget. Innspillet er noe utsatt for avrenning av
overvann ved kraftig nedbør. Nedre deler kan være berørt ved stor flom i Krokstadbekken.
Høringsforslag
137
14. Markslag
LNF- R.
Skog med høy og middels bonitet. Noe myr og dyrket mark.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: Avstand i luftlinje på ca 1500 m til sentrum i Krokstadelva. Lite aktuelt som generell
gangavstand. På grunn av stor høydeforskjell betraktes området som lengre enn 3 km i
sykkelavstand fra Krokstadelva sentrum enn ved flatt terreng. Gåavstand til linje 54 om denne
forlenges.
RPR BUP: Ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres. Utbygging vil kreve
etablering av nye lekeplasser i tillegg til marka som rekreasjonsområde.
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil føre til økt transportarbeid. Utbygging vil kreve mye anleggstrafikk både ved bygging av
veianlegg, infrastruktur og nye boliger i en lengre tidsperiode.
Vurdering
Følgende forhold må utredes nærmere:
a) Kommunal infrastruktur, spesielt teknisk:
138
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
•
Antall kilometer med bilvei, gang- og sykkelveier,
•
Vann- og avløpsledninger, gatebelysning m.m.
•
Investeringsmidler og senere driftsmidler for vei og infrastruktur.
•
Kostnadene må inngå i en overordnet vurdering ved realisering av utbygging.
b) Trafikk (klima, energi, osv.):
•
Antall boenheter i utbyggingsområdet i forhold til tomtestørrelser.
•
Trafikkmengde som det nye boligfeltet vil medføre.
• Type transport som vil bli benyttet og påfølgende miljøkonsekvenser.
c) Hovedatkomst:
•
Nærmere detaljering av traseen for ny hovedatkomst.
•
Konsekvens av at det dannes en ny ”ringvei” og fordeling av trafikken det innebærer.
• Plassering i henhold til natur og kulturvern samt landbruksinteresser.
d) Interne veier og annen infrastruktur:
•
Investerings og driftskostnader.
• Kostnads og ansvarsfordeling.
e) Forhold til kulturminner:
•
Lokalisering av kulturminner i forhold til planlagte veitraseer
•
Lokalisering av kulturminner i forhold til utbygging/ boligstruktur.
•
Båndleggelse av deler av planlagt utbyggingsområde.
Høringsforslag
139
Konsekvensutredning nr. 20 Mjøndalen - Industriområde
Innspillnr./forslagsstiller
Ryghkollen Eiendom AS v/ Ole Grøtterud.
Innspill nummer
24
Foreslått arealdisponering
Bolig
Nåværende arealdisponering
Råstoffutvinning/ grustak
Forhold til lagsiktig arealstrategi
Etablering av næringsområde i nærheten av eksisterende
bebyggelse
Nr.
KU - kategori
Næring: 70
daa
Konfliktgrad
Friområde:
Kommentar
1.
Flom Drammenselva
Over 200 års flom
2.
Flom sidevassdrag
Egen kolle/ ikke tilførsel fra andre
arealer
3.
Kvikkleireområde
Morenerygg
4.
Kvikkleireskredfare
Annen skredfare (sand/grus)
5.
Løsmasse
Breelvavsetning
6.
Berggrunn
Kvartære sedimenter
140
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Grustak/ deponeringsplass for
masser
7.
Forurenset grunn
8.
Radon
9.
Støy
Drammensveien/ E 134/
asfaltverk
10.
Gang og sykkel
Sykkelavstand til sentrum
11.
Kollektiv
I nærheten av linje 52
Trafikk
Utbygging av virksomhet i
området vil medføre noe økt
bilbruk.
13.
Veger
Utløser ikke behov for lengre
atkomstveier, da området er i
nær tilknytning til
Drammensveien (evt E 134)
14.
Markslag
Åpen fastmark
15.
Fredning
Ikke relevant
16.
Inngrepsfri natur
Ubebygd, men preget av
råstoffutvinning
17.
Naturtype
Delvis dekt av skog. Ellers
grus/sandtak.
18.
Rødlistede arter
Nei
19.
Viltområde
Ikke i vilttrasee
20.
Friluftsliv
Tiltak berører ikke
friluftsinteresser. Gangvei ligger
innenfor grøntområde som
beholdes.
21.
Lek og rekreasjon
22.
Tele og ledningsnett
Signaltrase ved Drammensveien
23.
Vann og avløp
V/A nett finnes ved
Drammensveien
24.
Kulturminne
Ingen registrering
12.
Høringsforslag
141
9. Støy
Området berøres av støy fra E 134 og Drammensveien.
14. Markslag
LNF med lav bonitet.
Forholdet til statlige og regionale føringer
RPR SAT: gang- og sykkelavstand på ca 1500 m til sentrum i Mjøndalen. Gåavstand til linje 53
RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres..
Energibruk
Det vil bli stilt krav om utredning av alternative energiforsyninger i reguleringsplan etter PBL § 119.3 eller etter det lovverk som vil være gjeldende på aktuelt utbyggingstidspunkt.
Transportarbeid
Vil kunne føre til økt transportarbeid. Graden er avhengig av hvilken type næring som etableres.
Vurdering
Rådmannen vurderer innspillet som i tråd med planlagt utvikling da innspillet legger til rette for
arealkrevende næringsvirksomhet utenfor sentrumsavgrensingen.
142
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
14. Vedlegg 3 – Risiko og sårbarhet: Temadata og analyse
Bakgrunn
Arbeidet med risiko og sårbarhet er tuftet på utredninger og analyser over stedfestede data
(digitale kartdata). Det offentlige kartgrunnlaget forvaltes av ulike originaldataverter, og
datasettene har varierende oppdateringsfrekvens, kvalitet og stedfestingsnøyaktighet.
Nedre Eiker kommune har en velutviklet database over relevante kartdata. I oversikten nedenfor
skilles det mellom nasjonale og kommunale datasett.
De nasjonale datasettene etableres og vedlikeholdes av statlige faginstitusjoner. Ved ROSarbeidets oppstart ble samtlige datasett kontrollert mot gjeldende versjon.
Kommunale datasett er, med noen unntak, etablert og vedlikeholdt av Nedre Eiker kommune.
Datasettene er etablert for å avklare stedsspesifikke problemstillinger av betydning for
kommunens arealbruk.
Nasjonale datasett
Skredfare
Kvikkleireskred
Aktsomhetskart fra NVE/NGU som viser kjente kvikkleireforekomster med vurdert faregrad og
skredrisiko. Nedlastet fra skrednett 2.
Snøskred
Aktsomhetskart fra NVE/NGU over mulige utløsnings- og utløpsområder for snøskred. Grovmasket
datasett som i tvilstilfeller blir supplert med kartanalyser i kommunens egen terrengmodell.
Nedlastet fra skrednett.
Steinsprang
Aktsomhetskart fra NVE/NGU over mulige utløsnings- og utløpsområder for steinsprang.
Grovmasket datasett som i tvilstilfeller blir supplert med kartanalyser i kommunens egen
terrengmodell. Nedlastet fra skrednett.
Natur
Inngrepsfri natur
Områder beliggende lenger unna tyngre tekniske naturinngrep enn 1000 meter. Forvaltes av
Miljødirektoratet. Nedlastet fra geonorge 3.
Naturvernområder
Vernede naturområder. Forvaltes av Miljødirektoratet. Nedlastet fra geonorge.
2
http://skredatlas.nve.no
3
http://www.geonorge.no
Høringsforslag
143
Rødlistearter
Registreringer over truede, sjeldne eller sårbare arter med stedfestingsnøyaktighet bedre enn
1000 meter. Tabelluttrekk fra Artsdatabanken 4. Tilrettelagt som kartdata av Nedre Eiker
kommune.
Kultur
Automatisk fredede kulturminner
Arkeologiske, automatisk fredede kulturminner med sikringssone. Forvaltes av Riksantikvaren.
Nedlastet fra geonorge.
Fredede bygninger
Bygninger og kirker fredet etter lov. Forvaltes av Riksantikvaren. Nedlastet fra geonorge.
Sefrak
Eldre bygninger (eldre enn år 1900) registrert i SEFRAK-registeret, men ikke fredet etter
kulturminnelova. Forvaltes av Riksantikvaren. Nedlastet fra geonorge.
Flom
Flom i Drammenselva
NVE’s flomsonekart for Drammenselva. Gruppert etter gjentaksintervallene 20, 50, 200, 200
kjellerfri og 500 år. Nedlastet fra geonorge.
Helserisiko
Eksplosive, korroderende og trykksatte stoffer
Steder hvor det oppbevares større kvanta farlig stoff. Uttrekk fra DSB’s stoff-database. Variabel
stedfestingsnøyaktighet. Unntatt offentlighet.
Støy
Støysonedata utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbaneverket. Sammenstilt av Nedre Eiker
kommune. Datasettet er gruppert i rød støysone (> 65 dB) og gul støysone (55 – 65 dB).
Høyspent
Viser ledningsnettet som er synlig på terrengoverflaten. Ledningsnettet er bufret 14 meter fra ytre
isolator. Forvaltes av Kartverket. Nedlastet fra geonorge.
Kommunale datasett
Analyser som omfatter geomorfometriske størrelser 5 er basert på en detaljert terrengmodell
utviklet av Nedre Eiker kommune.
4
http://artsdatabanken.no
5
Matematisk beskrivelse av landformasjonen, som terrengets høyde, retning, helning, kurvatur mv.
144
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Helning er oppgitt i grader innenfor intervallet horisontalt 0° – vertikalt 90°.
Skredfare
Løsmasser i bratt terreng
Områder klassifisert som løsmasser i NGU’s kvartærgeologiske kart. Områdene er gruppert etter
følgende helningskategorier: 0 - 19.9°, 20 – 29.9° og ≥ 30°.
Byggegrense mot eroderende vassdrag
Løsmasseområder som ligger nærmere ravinekant mot vassdrag enn ravinehøyden, minimum 20
m. Sikrer bygg mot erosjon jfr. TEK 10 § 7-2, 4. ledd.
Spesielt erosjonsutsatte områder ved ekstrem nedbør
Løsmasseområder med akkumulert tilrenningsareal ≥ 50.000 m2 og helning ≥ 10°. Områder hvor
sannsynligheten for skred, erosjon og terrengskade som følge av nedbør er spesielt høy. Basert på
statistiske analyser over dokumenterte terrengskader forårsaket av ekstrem nedbør.
Natur
Blågrønnfaktor
Statistisk flybildeanalyse for å identifisere det eksakte forholdstallet mellom biologisk aktivt og
biologisk dødt areal i urbane og halvurbane områder. Benyttet til å fastsette grenseverdier for
blågrønn faktor i arealdelens bestemmelser. Basert på et ortorektifisert flyfoto fra 2011.
Grønnstruktur
Sammenstilling av ulike typer analyser benyttet for å identifisere grønne korridorer og lommer i
urbanlandskapet. Basert på eksisterende arealplaner, AR5 (arealressurskart fra Institutt for Skog og
Landskap), ortorektifiserte flybilder og feltbefaringer.
Rød skogfrue
Datasett over kjente forekomster av orkidéen Rød skogfrue. Kopidatasett fra Fylkesmannen i
Buskerud. Unntatt offentlighet.
Naturtyper
Registreringer over viktige naturtyper i kommunen. Forvaltes i Naturbase av Fylkesmannen i
Buskerud.
Vilt
Registrerte hekke- og beiteområder for jaktbart vilt.
Kultur
Nyere tids kulturmiljøer
Verneverdige bygnings- og industrimiljøer. Utarbeidet av arkitekt Sellæg i samarbeid med Nedre
Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune.
Høringsforslag
145
Verdifulle arkeologiske kulturmiljøer
Registreringer over viktige arkeologiske kulturmiljøer. Utarbeidet i samarbeid mellom Nedre Eiker
kommune og Buskerud fylkeskommune.
Flom
Flomveier
Analyse som viser hvilke veier fritt rennende overflatevann tar gjennom landskapet når nedbøren
overstiger overvannssystemenes kapasitet. Til overordnet planlegging er det satt en nedre grense
på 50.000 m2 som tilrenningsareal for flomveier. Dette tilsvarer kommunens permanente vassdrag
og et utvalg tilgrensende flomveier.
Problempunkter
Punkter hvor flomveier krysser veger, gangveger og bruer. Dersom overvannsystemer blokkeres
ved slike problempunkter, vil bakenforliggende areal flomme over.
Oppstuvning
Beregning som viser hvilke områder som vil bli satt under vann dersom problempunkter blokkeres.
Helserisiko
Støy
Støyberegning utført av ulike konsulentfirmaer i forbindelse med reguleringssaker. Datasettet
omfatter også støyberegninger for kommunale veger. Datasettet er gruppert i rød støysone (> 65
dB) og gul støysone (55 – 65 dB).
Befolkning
Anonymisert tabelluttrekk fra SSB konvertert til kart av Nedre Eiker kommune. Inneholder
opplysninger om bosted, kjønn, fødselsår og tidligere bostedskommune. Unntatt offentlighet.
Infrastruktur
Byggeområder ut fra føringer i vedtatt Areal- og Transportplan
Tabelldatasett fra Buskerud fylkeskommune over samtlige bussholdeplasser i fylket. Bufret 500
meter der naturgitte forhold ikke står i veien for utbygging. Tilrettelagt som kart av Nedre Eiker
kommune.
Ledningsdata
Kommunale ledningstraséer for vann, avløp, overvann og signalkabler. Unntatt offentlighet.
146
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
15. Vedlegg 4 – Grønn overflatefaktor
Hva er grønn overflatefaktor?
Grønn overflatefaktor (GOF) er en regnemodell som beskriver forholdet mellom økologisk effektiv
overflate og totalt tomteareal. GOF er et arbeidsverktøy som skal sikre at miljømessige mål oppnås
ved utbygging, ved at utbygger må kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater.
𝐺𝑂𝐹 =
Ø𝑘𝑜𝑙𝑜𝑔𝑖𝑠𝑘 𝑒𝑓𝑓𝑒𝑘𝑡𝑖𝑣 𝑜𝑣𝑒𝑟𝑓𝑙𝑎𝑡𝑒
𝑇𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑡𝑜𝑚𝑡𝑒𝑎𝑟𝑒𝑎𝑙
Modellen bygger på et poengsystem fra 0,0 til 1,0, der 1,0 er høyeste verdi. Tette,
ugjennomtrengelige flater får laveste verdi. Vann, vegetasjon og permeable flater får høyeste verdi.
Verdien på de ulike flatene, delt på det totale tomtearealet, gir den grønne overflatefaktoren.
Alle potensielle grønne overflater, også vertikale overflater skal medregnes i den grønne
overflatefaktoren.
Metoden tar høyde for vegetasjonsvolum, slik at arealer med trær og store busker får en høyere
verdi enn rene gressarealer.
Beregningsgrunnlag
Delfaktorer for grønne flater
Overflater med vegetasjon, forbundet med jord
1,0
Vegetasjon som vokser i jord og med kontakt med jorden under. Gunstig
for utvikling av flora og fauna og for vann som kan trekke ned til
grunnvannet.
Overflater med vegetasjon, ikke forbundet med jord < 80 cm
0,7
Overflate med vegetasjon som vokser i jord, men som ikke har kontakt
med jord under. Har mer enn 80 cm dybde med vekstjord. For eksempel
grøntområde på et garasjeanlegg.
Overflater med vegetasjon, ikke forbundet med jord > 80 cm
0,5
Tilsvarende over, men med jordtykkelse mellom 20-80 cm.
Grønne tak
0,7
Ekstensive og intensive grønne tak.
Høringsforslag
147
Grønne vegger opp til en høyde på maks 10 meter
0,5
Overflaten regnes for den del av veggen, opp til maksimalt 10 meters
høyde, som forventes å være dekket innen 5 år
Åpent vann, dammer eller kanaler
1,0
Overflaten forventes å være under vann i minst 6 mnd pr år.
Tilleggsfaktorer for grønne flater
Trær med stammeomfang 35 cm eller større
0,4
Faktoren regnes for en overflate på maksimalt 25 m2 overflate/tre
Solitærbusker / flerstammede trær høyere enn 3 m
0,2
Faktoren regnes for en overflate på maksimalt 5 m2 overflate/tre
Delfaktorer for harde flater
Forseglede overflater
0,0
Overflater som ikke er permeable for luft og vann, og som ikke har
vekstmuligheter på overflaten. For eksempel betong, asfalt, og andre
tette flater.
Delvis forseglede overflater
0,3
Overflater som er permeable for luft og vann, men hvor det ikke kan
vokse vegetasjon. For eksempel marktegl, beleggingstein med
permeable fuger, brostein med permeable fuger og drenerende
grusdekker.
Semi-permeable overflater
0,5
148
Overflater med større permeabilitet enn over, som sørger for infiltrasjon
og muliggjør plantedekke. For eksempel gressarmering av betong eller
brostein.
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Tilleggsfaktorer for harde flater
Avrenning av tette flater til grøntområder
0,1
Tette overflater med avrenning til grønne, permeable områder for
infiltrasjon. Faktoren beregnes for den overflaten som vannet renner av,
men høyest det antall kvadratmeter som vegetasjonsflaten omfatter.
Oppsamling og fordrøying av dagvann
0,2
Dagvann som samles i dam eller andre magasin. Vannet skal kunne
hentes opp og brukes i hagen/husene. Tilleggsfaktoren gjelder tette
flater og hardgjorte flater og under forutsetning av at
magasinet/dammen rommer minst 20 l/m2 avvannet flate
Høringsforslag
149
Eksempel 1
Totalt areal:
Gressdekke:
Grønn vegg:
Belegningsstein
med permeable
fuger:
Bebygd areal:
Trær med
stammeomfang
større enn 35 cm:
GOF
Delfaktorer
m2
Faktor
3220 m2
1170 m2
3 x 15 m
600 m2
1439 m2
1 stk
0,45
GOF-areal
1
Overflater med vegetasjon, forbundet med jord
1;0
1170
1170
2
Overflater med vegetasjon, ikke forbundet med jord <
80 cm
0,7
0
0
3
Overflater med vegetasjon, ikke forbundet med jord >
80 cm
0,5
0
0
4
Grønne tak
0,7
0
0
5
Grønne vegger opp til en høyde på maks 10 meter
0,5
45
22,5
6
Åpent vann eller dammer eller kanaler
1,0
0
0
7
Forseglede overflater
0
1439
0
8
Delvis forseglede overflater
0,3
600
180
9
Semi-permeable overflater
0,5
0
0
10
Trær med stammeomfang 35 cm eller større
1,0
25
25
11
Solitærbusker, flerstammede trær høyere enn 3 m
0,2
0
0
12
Slyng- og klatreplaner høyere enn 2 meter
0,2
0
0
13
Avrenning av tette flater
0,1
0
0
14
Oppsamling og fordrøying av dagvann
0,2
0
0
Tillegg
Økologisk effektiv overflate
1455
Totalt areal
3220
GOF
0,45
150
Kommuneplanens arealdel - Planbeskrivelse
Eksempel 2
Totalt areal:
3220 m2
Gressdekke:
1396 m2
Grønt tak:
182 m2
Belegningsstein
med permeable
fuger:
Asfalt:
206 m2
177 m2
Bebygd areal:
Delfaktorer
1257 m2
Trær med
stammeomfang
større enn 35 cm:
3 stk
GOF
0,52
m2
Faktor
GOF-areal
1
Overflater med vegetasjon, forbundet med jord
1,0
1396
1396
2
Overflater med vegetasjon, ikke forbundet med jord <
80 cm
Overflater med vegetasjon, ikke forbundet med jord >
80 cm
0,7
0
0
0,5
0
0
4
Grønne tak
0,7
182
127,4
5
Grønne vegger opp til en høyde på maks 10 meter
0,5
0
0
6
Åpent vann eller dammer eller kanaler
1,0
0
0
7
Forseglede overflater
0
1434
0
8
Delvis forseglede overflater
0,3
206
61,8
9
Semi-permeable overflater
0,5
0
0
3
Tillegg
10
Trær med stammeomfang 35 cm eller større
1,0
75
75
11
Solitærbusker, flerstammede trær høyere enn 3 m
0,2
0
0
12
Slyng- og klatreplaner høyere enn 2 meter
0,2
0
0
13
Avrenning av tette flater
0,1
0
0
14
Oppsamling og fordrøying av dagvann
0,2
0
0
Økologisk effektiv overflate
1660,2
Totalt areal
3220
GOF
0,52
Høringsforslag
151
Besøksadresse: Rådhusgata 2 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen e‐post: post@nedre‐eiker.kommune.no Telefon: 32 23 25 00 www.nedre‐eiker.kommune.no 30