Transcript Grunnlagsdokument Kunsthall Trondheim

Etablering av
kunsthall i Trondheim
INNHOLD
Mål
2
Anbefalinger
3
Forslag til fremdrift 4
Innledning
5
Alternativene
6
Fjordplassen
17
Nettverk og samarbeidsaktører
18
Organisasjon
19
Økonomi
20
l a y out& gra f i kk ( c) aew ar kitektur / / a mund eggum wa ngen 2 0 1 1
mål
I 2015 åpner
Kunsthall Trondheim
Kunsthallen skal være
- en visningsarena og laboratorium for
samtidskunst av høy kvalitet på et internasjonalt
nivå
- en arena som vekker nysgjerrighet, dialog og
inspirasjon hos et bredt publikum
- et naturlig møtsested for landsdelens befolkning
og regionens kunstmiljø
- et kunstfaglig referansepunkt lokalt, regionalt,
nasjonalt og internasjonalt
I denne sammenhengen er kunsthall definert som en
arena som kan romme et mangfold av kunstuttrykk,
og som viser nye tendenser innen samtidskunsten.
2
illustrasjonsskisse
anbefalinger
Styringsgruppen anbefaler
LOKALISERING
Temporære kunsthallprosjekter
- at kunsthallen bør være en frittstående
kulturinstitusjon med profesjonell kunstfaglig
ledelse og et styre som er sammensatt basert på
kompetanse
- at det nedsettes et interimstyre
Styringsgruppen ber om at interimstyret
arbeider videre med alternativene for
endelig valg av lokalisering.
Det anbefales å tilrettelegge for
gjennomføring av temporære
kunsthallprosjekter frem mot åpning.
Styringsgruppen vurderer alternativene
knyttet til den nye tverrforbindelsen
mellom Brattøra og jernbanestasjonen
som spesielt interessante, hovedsaklig på
grunn av publikumspotensialet.
ORGANISERING
Styringsgruppen anbefaler å etablere
et interimstyre for kunsthallen som et
selskap under stiftelse, enten som en
selvstendig juridisk enhet eller tilknyttet en
eksisterende organisasjon.
Interimstyrets mandat vil bli å arbeide
med etableringen frem mot driftsstart.
Styringsgruppen anbefaler at interimstyret;
Alternativ 1: ansetter prosjektleder.
Alternativ 2:
utlyser konkurranse for utviklings og
driftsansvar.
3
forslag til framdrift
Forutsatt nødvendig finansiering foreslås følgende framdriftsplan:
2012
2012
første halvår
andre halvår
Møte med kulturråd og
kulturdepartement
Politiske saker til Trondheim
kommune og Sør-Trøndelag
fylkeskommune (mars/april)
Etablere interimstyre
Workshop med tema EU og
Interregsøknader
Finansieringssøknader: Sør-Trøndelag Fylkeskommune,
Trondheim kommune,
Kulturdepartementet og Norsk Kulturråd
Utlyse stilling som prosjektleder
og ansette denne, evt. utlyse
konkurranse
Innhente mer detaljert
informasjon om alternativene
› forhandling med huseier
› vedta lokalisering av kunsthall
4
2013
Opprette kunsthallkontor
Forprosjekt Interreg, evt. EU
Utarbeidelse av romprogram
med funksjonsanalyse
Temporære kunsthallprosjekter
i paviljong
Kartlegge behov for
infrastruktur
Igangsette arkitektonisk
forprosjekt
Programmering temporære
kunsthallprosjekter i paviljong
2014
Forprosjekt Interreg, evt. EU,
avsluttes
Vurdere, eventuelt søke
Interreg/EU hovedprosjekt
Ansettelse direktør
2015
Bygging/ombygging igangsatt
Åpning Fjordplassen
Detaljprogrammering
Markedsføring
Bygging og programmering,
Fjordplassen
Ark. forprosjekt avsluttet
Temporære kunsthallprosjekter
Planlegge Artist in residence
åpning
kunsthall
innledning
Trondheim kommune vedtok i 2005 sitt
handlingsprogram for kunst. Dette ble rullert i
2010 og varer fram til 2013. Gjennom dialog med
kunstnerne i byen ble det i den anledning tydelig
at Trondheim trenger flere visningsarenaer for
samtidskunst. To forhold ble trukket fram:
- Regionens kunstnere har begrensede
muligheter for for å få vist seg fram
- Det er begrensede muligheter for å oppleve
internasjonal samtidskunst i Trondheim
Etter planvedtaket i 2005 vedtok formannskapet
å sette av midler til å gjennomføre et forprosjekt
for etablering av kunsthall. Omtrent samtidig fikk
fylkeskommunen og kommunen midler fra ABMutvikling til å gjennomføre et stort, treårig prosjekt
som skulle utvikle det tverrfaglige samarbeidet
mellom arkiv, bibliotek og museum. Formidling av
kunst og kulturarv inngikk i dette. Utredningen om
kunsthall ble derfor et delprosjekt under det store
ABM-prosjektet Kultimathule. Delprosjektet ble for
alvor igangsatt i 2008 og avsluttet i januar 2010.
Senhøsten 2010 ble det opprettet en ny
arbeidsstruktur for å videreføre kunsthallprosjektet,
med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og
kommunikasjonsrådgivere knyttet til prosjektet.
5
Styringsgruppens medlemmer
Suzette Paasche, Museene i Sør-Trøndelag
Morten Wolden, Trondheim kommune
Tore Haugen, NTNU
Astrid Fuglås, Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Lokalisering
Det er foretatt en kartlegging av hvor en fremtidig
kunsthall kan lokaliseres, og i dette dokumentet
presenteres fem alternative lokaliseringer. I
kartleggingen er det lagt vekt på faktorer som:
Arbeidsgruppens medlemmer
Kjersti Lerseth, Trondheim kommune
Christel Sverre, NTNU
Alex Booker, NTNU
Cathrine Hovdal Vik, Trondheim Kunstmuseum
Knut Wik, Sør-Trøndelag Fylkeskommune
- Eierskap og lokalenes tilgjengelighet
- Lokalenes egnethet med hensyn til arealer og
rominndeling
- Økonomiske rammer som husleie og
investeringsbehov
- Tidsrammer med hensyn til tidligst mulig åpning
og langsiktighet
- Beliggenhet og mulighetene denne åpner for
- Utviklingspotensial
Kommunikasjonsrådgivere
Tone Fagerholt, Trondheim kommune
Magne Gisvold, Rockheim
Prosjektkoordinator
Monica Stendahl Rokne
For å styrke dialogen mellom regionens kunstmiljø
og prosjektet er det arrangert dialogmøter,
oppfordret til deltagelse og opprettet en nettside:
www.prosjektkunsthall.no.
Hensikten med nettsiden er å gjøre informasjon
om prosjektet og dets fremtid mer tilgjengelig.
Organisering
Styringsgruppen har drøftet hensiktsmessig
organisering av det videre arbeidet mot
kunsthalletablering, og anbefalinger for videre
organisering oppsummeres på side 19.
Framdrift
Det er lagt vekt på å skissere en mulig vei frem til
åpning, og forslag til framdrift finnes på side 4.
alternativene
På de påfølgende sidene er fem alternative
lokaliseringer beskrevet og vurdert. Det er kartlagt
alternativer som er realiserbare i ulike tidsperspektiv
og med ulike kostnads og finansieringsrammer.
Prinsippskissen
Det er utarbeidet en prinsippskisse som
oppsummerer funksjoner en kunsthall bør ha.
Prinsippskissen er lagt til grunn i vurderingen av
alternative lokaliseringer av kunsthall, og inneholder
følgende nødvendige funksjoner:
-Utstillingsareal
- dette anbefales å inneholde flere
romfunksjoner som hovedsal, black box og
prosjekt/visningsrom
- tilrettelegging for Artist in residence-ordning
- Fellesareal drift
-kontorlokaler
-verksted
-lager
- teknisk rom
- Fellesareal publikum
-formidlingsverksted
- sosial sone/kafé
Det er ikke spesifisert arealkrav i prinsippskissen,
da størrelsen på tilgjengelig areal vurderes opp
mot faktorer som beliggenhet, publikumstilgang og
utviklingsmuligheter under hvert alternativ.
6
kontor/adm
v e r k s t e d lager tekn
rom
kunsthall
formidlingsverksted
barnehager og skoler
sosial sone
bokhandel k a f é
Den sosiale sonen
En god og åpen sosial sone/kafé er en viktig
faktor i en kunsthall. En sosial sone kan
tilrettelegge for at kunsthallen vil fungere
som et naturlig samlingspunkt, i tillegg til
å være en visningsarena som også kan
programmeres med konserter, artist talks,
foredrag og andre relevante arrangementer.
fellesareal
drift
utstillingsareal
fellesareal
publikum
Alternativene
1 Dampsentralen i Ilsvika
2 Trafikkhallen i Jernbanestasjonen
3 Spikerfabrikken i Ila
4Brannstasjonen
5 Nybygg, Powerhouse One
dampsentralen
ilsvikveien 18
Eierskap
Eies av Statkraft, og er klart til å legges ut for salg.
Rom
1 stor sal på ca 800 m² og med takhøyde ca. 12 m,
1 mesanin (ca. 110m²), 2 mindre saler (ca. 130m²),
mellometasje med toalettsone, ca. 100 m² kjeller ca.
800 m² med takhøyde ca. 5m.
Egnethet
Rommene vurderes som godt egnet til kunsthallformål, med lite behov for å endre rominndelingen.
Kjellerareal må beregnes inndelt i flere rom.
Standard
Bygningen betraktes som et skall der alle indre
strukturer og funksjoner må etableres fra grunnen av.
Tid
Statkraft ønsker å avhende bygget så fort som
mulig. Prosjektering vil kunne settes i gang så snart
det foreligger en avtale om husleie/kjøp. Det må
beregnes ombygging før bygget er publikumsklart.
Det kan være mulig å gjøre etableringen i to faser.
Beliggenhet
Dampsentralen ligger i Ilsvika, i en bydel som har
gjennomgått omfattende utvikling de siste årene.
7
illustrasjonsskisse
Fordeler
interne
funksjoner
Bygget vurderes som svært godt egnet
til kunsthallformål. Det inneholder rom
med ulik størrelse, med stor hovedsal
og mindre arealer som kan egne seg
godt til arenaer for visning, formidling,
gjesteatelier og kontorer.
+ 2. etasje
+ 3. etasje
+ 2. etasje
sosial sone
samarbeidsaktører / fremtidig
utvidelse?
Dampsentralen inneholer en stor hall
med ekstra stor takhøyde og uten søyler
som deler rommet. Salen gir dette
alternativet et særpreg som skiller det fra
andre visningsarenaer.
Eiendommen er stor nok til å kunne
romme flere kulturaktører.
Det er et stort uteareale knyttet til
bygget, noe som gjør det mulig å
etablere sosiale soner og visningsarenaer
både inne og utendørs.
utstillingshall
De siste årene har flere kreative
virksomheter etablert seg i bydelen. En
kunsthall her vil forsterke utviklingen av
en kreativ bydel.
diorama
plan 1. etasje 1:500
8
0
5
10 m
Bygget består av to deler, hvorav 50 % er utredet som kunsthall. Den
øvrige bygningsmassen vil kunne romme
andre kulturaktiviteter, men er planlagt
utviklet til bolig og næringsformål.
Ulemper
Dampsentralen er lokalisert utenfor
Trondheims bykjerne, og det er ingen
andre publikumsrettede kulturarenaer i
umiddelbar nærhet.
Det kan bli krevende å trekke publikum
til Ilsvika.
Å sette bygget i tilfredsstillende stand vil
ha en kostnadsramme som nærmer seg
oppføring av nybygg.
Forutsetninger/muligheter
Dette alternativet er utfordrende med hensyn
til ambisjonen om å nå et bredt publikum. Det
vurderes derfor som avgjørende at flere kulturaktører
samlokaliseres i Dampsentralen for å skape et
kunstfaglig kraftsentrum i Ilsvika.
Det kan være mulig å utsette utviklingen av
kjellerarealet. Dette vil kunne redusere husleien
betraktelig.
Bygget skal selges, og anskaffelse av bygget er
derfor en mulighet som kan vurderes.
Vurdering
Dampsentralen vurderes som svært godt egnet
til kunsthallformål. Rommene vil kunne egne seg
godt som visningsrom, og ved godt opparbeidet
uteområde og sosiale soner vil bygget kunne bli en
spennende kulturarena i Trondheim.
Beliggenheten gjør imidlertid at det vurderes
som nødvendig å være samlokalisert med flere
kulturatører for å kunne skape en arena med stort
nok publikumspotensial.
9
illustrasjonsskisse
trafikkhallen
fosenkaia
Eierskap
Eies av Rom eiendom
Rom
Bygget brukes pr. i dag som ankomst/avgangshall
for togtrafikk, men denne funksjonen skal flyttes
til nytt bygg. Utstillingsareal med stor takhøyde er
ca. 450 m². Kontor og kaféareal er ca. 640 m² .
Takhøyden er 5,5 m. på det laveste og 6,5 m. på det
høyeste. Kjelleren kan være et potensielt tilleggsareal
Egnethet
Rommene vurderes som godt egnet til
kunsthallformål.
Standard
Det er installert ventilasjon, klimaregulering,
rømningsveier og brannsikring tilpasset dagens bruk.
Det må gjøres visse bygningsmessige endringer for
å tilpasse lokalene til kunsthalldrift.
Tid
Stipulert overtagelse i 2015/2016
10
illustrasjonsskisse
Fordeler
formidlingsamfi
Bygget ligger lett tilgjengelig i Trondheim
sentrum
+ 2. etasje
utstillingshall
+ 2. etasje
sosial sone
diorama
plan 1. etasje 1:500
0
5
10 m
Rommene vurderes som godt egnet til
kunsthallformål. Bygget har en sal med
god størrelse og mesaniner som er godt
egnede til kontorer, formidlingsrom, lager
gjesteatelier og kafé.
Området er et knutepunkt for
trafikk til og fra Trondheim gjennom
jernbanestasjon, holdeplass for
flybuss og øvrig busstrafikk. I tillegg
vil gangbroen mellom Brattøra og
jernbanestasjonen gjøre området til den
naturlige gangforbindelsen mellom all
båttrafikk og sentrum. Området er også
en naturlig passasje på veien mellom
Rockheim og Pirbadet og byens øvrige
kulturinstitusjoner.
Beregninger gjort i forbindelse med
utbygging av Brattøra viser at ca. 18 000
fotgjengere vil passere området daglig.
Bygget tilfredstiller krav til universell
utforming og vil kunne taes i bruk med
begrenset ombygging. Det må imidlertid
gjennomføres et arkitektonisk forprosjekt
for å tilpasse arealene til kunsthalldrift.
11
Ulemper
Det er begrensede muligheter til
å utvide eller samlokalisere med
andre kulturaktører ved etablering i
Trafikkhallen.
Lokalene vurderes som på et
minimumsnivå med hensyn til
tilgjengelige m².
Forutsetninger/muligheter
Området og byggene rundt trafikkhallen
er i utvikling. Muligheten til å leie
tilleggsarealer i tilstøtende trappehuset
kan undersøkes.
Takhøyden kan bedres ved at en del
av gulvet åpnes ned mot kjeller eller
ved at taket løftes. Dette vil i så fall øke
leiekostnadene betraktelig.
Rommene kan tas i bruk uten
omfattende investeringer. Det kan være
mulig å starte drift i en minimumsløsning,
mens en kan ta sikte på å utvikle en
optimal romløsning over tid.
Vurdering
Trafikkhallen vurderes som et sterkt alternativ på
grunn av beliggenheten. Her ligger alt til rette for å
kunne nå et stort publikum.
Det er lett adkomst til området, og glassfasaden
gir mulighet for en åpen kommunikasjon med
forbipasserende.
En god og åpen sosial sone/kafé her vil kunne gjøre
at reisende som har behov for å fylle sin ventetid,
finner det naturlig å oppsøke kunsthallen.
Lokalene vurderes som tilstrekkelige, men på
grensen til et minimumsnivå med hensyn til
tilgjengelig areal.
illustrasjonsskisse
12
spikerfabrikken
nedre ila 39
Eierskap
Eies av Koteng eiendom AS.
Rom
1 sal på ca 350 m² med takhøyde ca. 7 m, samt
område på ca 400 m² som kan taes i bruk til
inngangsområde, kafé, formidlingsrom og kontorarealer.
Egnethet
Rommene vurderes som middels godt egnet til
kunsthallformål, men kan være godt egnet til en
midlertidig kunsthall, i påvente av etablering i en
større arena.
Standard
Rommene tilpasses nødvendig standard av huseier.
Tid
Tidligst tenkte åpning: januar 2013
13
Fordeler
Arealene ligger i Nedre Ila 39,
samlokalisert med andre kreative
virksomheter som Atelier Ilsvika,
The Loft, Norsk Fotofagskole og
Verket kunstarena. Dette vil kunne gi
kunsthallen en god samarbeidplattform i
en utviklingsfase.
utstillingshall
Ulemper
Beliggenhet og adkomst kan gjøre
kunsthallen usynlig og utydelig.
interne
funksjoner
Salen er for liten til visning av større
utstillinger.
sosial sone
Det skisserte arealet vil ikke kunne
romme alle funksjoner i prinsippskissen.
Forutsetninger/muligheter
Lokalene kan taes i bruk raskt og kan
være en løsning på ønsket om å starte
kunsthallaktivitet så raskt som mulig.
Det er muligheter for utvidelse av arealet i
tilstøtende bygningsmasse.
plan 1. etasje 1:500
14
0
5
10 m
Vurdering
Til tross for muligheten til å åpne fasaden
mot Ilsvika, vurderes Spikerfabrikken
som lite hensiktsmessig til kunsthalldrift
med hensyn til størrelse, utadrettethet og
publikumspotensial.
brannstasjonen
kongens gate
Eierskap
Brannstasjonen har vært drøftet som et av
altenativene i utredningsfasen.
Bygget er nå solgt, og videre utredning av
Brannstasjonen som alternativ lokalisering for
kunsthall kan eventuelt drøftes med ny huseier.
!
solgt
15
nybygg
powerhouse one
av kunsthallen.
Om nybygg
I dette eksempelet er Powerhouse One på Brattøra
brukt som lokalisering av en kunsthall, men et
nybygg kan i prinsippet plasseres hvor som helst.
Eierskap
Eies av Entra Eiendom
Rom
Med utgangspunkt i prinsippskissen og vurderinger
opp mot de øvrige alternativene, skisseres det
behov for ca. 1 500 m², hvorav en tredjedel har
3 x normal takhøyde.
Egnethet
Lokalene kan skreddersys formålet.
Standard
Et nybygg vil kunne tilpasses ønsket standard.
Tid
Tidligst tenkte åpning: 2015
Om Powerhouse One
Powerhouse One er et samarbeid
mellom Entra Eiendom, Skanska,
Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO og
aluminiumselskapet Hydro.
Bygget tegnes av arkitektkontoret
Snøhetta og skal bli et kontorbygg med
ny miljøvennlig teknologi og tekniske
løsninger, med beliggenhet ved foten
av tverrforbindelsen mellom Brattøra og
jernbanestasjonen.
Planlagt byggestart er i løpet av første
halvår 2013.
Fordeler
Ved etableringen av et nybygg vil en
kunne arbeide tett med prosjektets
arkitekter, og utforme kunsthallen slik at
den er optimalt tilpasset bruksformålet.
Powerhouse One vil ha en miljøprofil som
kan vekke internasjonal oppmerksomhet.
Dette vil kunne bidra til økt synliggjøring
16
Powerhouse One planlegges som
et energieffektivt “Plusshus” som
produserer mer energi enn det som
forbrukes. Det vil derfor være lave
kostnader knyttet til energiforbruk til blant
annet oppvarming.
Ulemper
Et nybygg vil være økonomisk krevende.
Forutsetninger/muligheter
Prosjektet forutsetter et tett samarbeid
med utbygger og arkitekter.
Vurdering
Den alternative lokaliseringen på Brattøra
vurderes som interessant, og nivået på
husleien vurderes som høyt.
fjordplassen
Det arbeides med å etablere en utendørs arena for
temporære kunstuttrykk på Brattøra, Fjordplassen.
Arenaen vil lokaliseres ved startpunktet for brua fra
Brattøra til jernbanestasjonen, og vil møte et stort
publikum daglig.
Det kan også bli aktuelt med konserter og andre
store arrangementer på plassen.
Organisering
En mulig modell for denne arenaen er at den driftes.
og programmeres av kunsthallens driftsorganisasjon.
Økonomi
Fjordplassen ønskes utviklet gjennom et treårig
prøveprosjekt der det søkes prosjektmidler fra ulike
støtteordning.
Det arbeides med et nærings og kultursamarbeid,
gjennom at investeringene i etableringen av
Fjordplassen gjøres av eiere og leietagere i området.
Illustrasjonsplan Fjordplassen
17
nettverk og samarbeidsaktører
Kunsthallen må videreutvikle samhandlinger med
relevante miljøer og institusjoner lokalt, nasjonalt og
internasjonalt under både etablering og drift. Alle
tenkelige kunstaktører og kunst og kulturinstitusjoner
er potensielle samarbeidsparter.
Naturlige samarbeidsområder:
- Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
- Produksjon av utstillinger
- Større arrangementer
- Være samarbeidspart for festivaler og lignende
18
Prosjekter og organisasjoner kunsthallprosjektet er oppmerksom på og/eller
knytter seg opp mot:
- Museene i Sør-Trøndelag / Trondheim
Kunstmuseum og Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum
- Trondhjems kunstforening
- Trøndelag Senter for Samtidskunst,
TSSK
- Trondheim Elektroniske Kunstsenter,
TEKS
- Filmcoop Midt-Norge
- Utviklingsarbeidet mot etablering av et
litteraturhus
- Lokale prosjekter
- Teaterhuset Avant Garden, TAG
- Andre visningsarenaer og kunstprosjekter
i regionen
NTNU og annen høyere utdanning
- NTNU ved Fakultet for arkitektur og
billedkunst er en naturlig samarbeidspart
for en kunsthall. Det kan også være
aktuelt med samarbeid med andre
fakulteter/ enheter og NTNU sentralt.
Spesielt aktuelle samarbeidsområder er
nytt fakultetsbygg, FOU-strategi og EUsamarbeid.
- Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen
i Nord-Trøndelag og Trondheim
Økonomiske Høyskole er andre aktuelle
samarbeidsparter.
organisering
Organisering av veien videre
Styringsgruppen anbefaler
- at kunsthallen bør være en frittstående
kulturinstitusjon med profesjonell kunstfaglig
ledelse og et styre som er sammensatt basert på
kompetanse
- at det nedsettes et interimstyre
Interimstyre
Det foreslås å etablere et interimstyre for kunsthallen
som et selskap under stiftelse. Interimstyrets
mandat vil bli å arbeide med etableringen frem mot
driftsstart.
Interimstyrets mandat
Interimstyrets hovedoppgaver vil være å
- velge et forslag til lokalisering
- søke midler til finansiering av resten av
prosjektfasen
- bygge opp prosjektorganisasjonen
- ansette prosjektledelse og være
arbeidsgiver
- utarbeide romprogram med
funksjonsanalyse
- etablere budsjett for investeringer og drift
- utarbeide grunnlaget til sak for endelige
vedtak vedrørende investering og drift.
Viser for øvrig til fremdriftsplan på side 4.
Styringsgruppen anbefaler at interimstyret
i arbeidet med å bygge kunsthallens
organisasjon velger enten å utlyse stilling som
prosjektleder eller å utlyse en konkurranse
som har som mål å gi prosjektansvar til en
ekstern organisasjon:
19
1. Utlysning av stilling som prosjektleder:
Interimstyret utlyser og ansetter en leder
som arbeider sammen med interimstyret om
oppbyggingen av driftsorganisasjon
2. Utlysning av konkurranse:
Interimstyret utlyser en konkurranse
der vinneren får mulighet til å gå inn i
interimstyret, samt å overta utviklings- og
driftsansvar for prosjektet.
Temporære kunsthallprosjekter
Det anbefales at det settes av midler
til å gjennomføre prosjekter under
kunsthallparaplyen, i perioden frem til
etablering.
Det er mulig å bruke eksisterende paviljong
(bygg brukt til utstilling av Kjell Erik Killi Olsens
Salamandernatten under Olavsfestdagene
2008) til årlig utstilling.
økonomi
Det er foretatt en kartlegging av mulige etableringsog driftskostnader knyttet til de ulike alternativene.
Kostnadene som dokumenteres her er skisser som
antyder et kostnadsnivå.
Detaljering av investeringsbehov, gjennomføring
av arkitektonisk forprosjekt og forhandlinger med
huseier(e) vil senere gi et mer presist kostnadsbilde.
Til høyre finnes kostnadsoverslag med hensyn til
driftskostnader pr. år. Overslagene er beregnet ut fra
areal.
Husleie
Det er innhentet prisantydninger på husleie for alle
alternativene. Pris varierer fra kr. 1 100 pr. m²/år til kr.
1 800 pr. m²/år for eksisterende bygg. For nybygg
kan prisen komme opp i kr. 2 300 pr. m²/år.
Driftskostnader/år
Antatte kostnader for drift, enegi og renhold er ca.
kr. 500,- pr. m²/år, med unntak av Powerhouse One,
der kostnader knyttet til energibruk vil bli lavere.
Etableringskostnader
Utgifter knyttet til etablering av infrastruktur som
møblering, inventar, utstyr og belysning vil variere
med byggets størrelse og beskaffenhet.
20
årlige driftskostnader
Dampsentralen
1 284 000 / 850 000*
Trafikkhallen
555 000
Spikerfabrikken
375 000
Nybygg
525 000
* Dampsentralen vil kunne utvikles over tid, og de ulike driftskostnadene
beskriver leie ved fullt utviklet lokale og uten utviklet kjellerareal.
Driftskostnader kunsthall
Det estimeres at driftskostnadene ved oppstart vil
bestå av lønnskostnader, produksjonskostnader,
husleie og driftsutgifter som markedsføring, telefon,
nett osv. Under er det skissert et driftsbudsjett for
kunsthall ved full oppstart som tar utgangspunkt i
at kunsthallen ved oppstart har en stab på rundt tre
medarbeidere.
Lønnsutgifter
Husleie og driftsutgifter*
Driftsutgifter lokaler
Driftsutgifter kontor og markedsføring
Produksjonsutgifter
Andre utgifter
SUM (÷ investering, husleie og drift)
*
Utgifter
2 000 000
100 000
250 000
2 000 000
200 000
4 550 000
Kostnaer knyttet til drift og husleie varierer for hvert alternativ.
Budsjettet over tar utgangspunkt i egne beregninger,
samt tall og erfaringer fra Kunsthall Oslo og Bergen
Kunsthall.
Kunsthall Oslo ble etablert i september
2010, og har en omsetning på kr. 4,7
millioner i 2011. Herav er kr. 2,5 mill.
knyttet til drift, mens kr. 2,2 mill. er
produksjonskostnader.
Bergen Kunsthall hadde i første driftsår,
2001, inntekter på kr. 3 936 000 og
utgifter på kr. 5 507 000. I 2006 var
inntektene på kr. 10 161 000 og utgiftene
på 7 836 000, mens i 2010 var inntektene
på kr. 15 233 000, mens utgiftene var på
kr. 13 613 000.
Bergen kunsthall drives av Bergen
Kunstforening, som også eier kunsthallens
bygg. Utgifter knyttet til lokaler er derfor
svært lave.
Finansiering
Kunsthaller det er naturlig å sammenligne
seg med har tre hovedkilder til inntekt;
offentlig finansiering, samarbeid med
næringsliv og sponsorinntekter, samt egne
inntekter. Det er naturlig å tenke seg en
tredelt finansiering av kunsthallen:
Offentlig finansiering
Det bør søkes midler til finansiering av
utvikling og drift hos offentlige aktører som:
- Statlige midler
- Norsk kulturråd
21
- Sør-Trøndelag Fylkeskommune
- Trondheim kommune
- Prosjektbaserte EU-midler
Samarbeid med næringsliv og
sponsorinntekter
- Samarbeid med lokalt næringsliv
- Knytte investorer fra kunst/næringsliv til
prosjektet
- Tilrettelegging for at kunsthallen
kan benyttes til arrangementer med
kunstfaglig profil
- Etablering av stipender delfinansiert av
næring
Egne inntekter
Mulige innntektskilder til egen inntjening,
basert på inntektsgrunnlag ved relevante
institusjoner:
-Arrangementer
-Kursvirksomhet
- Forlagsvirksomhet/samarbeid med
forlag om utvikling av faglitteratur
- Salg av kunst
- Samarbeid med utdanningsinstitusjoner
(forelesningsrekker i kunsthall)
-Kafédrift
tekst
monica stendahl rokne
illustrasjoner
s 2,6,8,11,12,14 (c) amund eggum wangen
s. 9 og 17 (c) pir II og sla landskapsarkitekter
foto
s. 12 (c) øhlander
layout&grafikk (c) aew arkitektur
// amund eggum wangen 2011