Transcript 9 Ny Byggherreforskrift, Arild Berglund

Ny Byggherreforskrift (BHF)
− konsekvenser for byggherre
− konsekvenser for prosjekterende
− konsekvenser for prosjekteringsleder, dersom påtar seg
oppgaven som byggherrens koordinator for prosjektering
Byggherreforskriften er primært en samarbeidsforskrift, ikke en
tilsyns- eller kontrollforskrift.
Den vil bidra til bedre sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeog anleggsprosjekter i den grad alle parter evner å se på den
som en samarbeidsforskrift.
Vedtatt 03.08.2009, gjeldende fra 01.01.2010
1
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Overgangsordning
For bygge- eller anleggsarbeid hvor Arbeidstilsynet har mottatt
forhåndsmelding innen 1. januar 2010, kan byggherren i stedet velge å
følge reglene i dagens forskrift.
Arbeidstilsynet har avklart at overnevnte betyr:
Ny BHF vedtatt
03.08.09
2010
Forhåndsmelding og igangsettelse før årsskiftet
Gammel forskrift gjelder
(BH kan velge å følge ny forskrift)
Forhåndsmelding før årsskiftet - igangsettelse etter årsskiftet
Ny forskrift gjelder
(BH kan velge å følge gammel forskrift)
NB! For prosjekter som er startet før 01.01.2010 etter gammel BHF vil gammel BHF gjelde i hele prosjektperioden
2
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Bakgrunn for BHF og EU direktivet som ligger til grunn
I EU-området ble det i 1988 registrert:
− 1.413 dødsulykker
− 750.000 arbeidsulykker
Bygge- og anleggsnæringen hadde:
− 7 % av arbeidstakerne
− 15 % av ulykkene i industrisektoren
− 30 % av dødsulykkene
Bygging av
arenaer for
fotball VM i
Italia 1990
Bygg- og anlegg
- særlig høyt risikonivå
og mange ulykker
som følge av:
Utilfredsstillende arkitektoniske
og/eller organisasjonsmessige
løsninger eller dårlig
planlegging av arbeidene under
forberedelsen av prosjektet
Manglende samordning, særlig
når forskjellige foretak arbeider
samtidig eller etter tur på
byggeplass.
14 drept
3
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Omkom i arbeidsulykke i Vestby
En mann i 50-årene omkom i en arbeidsulykke onsdag 18.11.2009.
Gravemaskinføreren fikk et betongelement over seg da en betongdrage i
takkonstruksjonen på det nye Bauhaus-anlegget i Vestby falt ned.
4
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Løftepunkt i fasadeelement svikter
HENDELSEN
− Innstøpte festepunkter i sandwich veggelement svikter.
Løftepunktene rives ut av betongen. Element på 7,7 tonn
faller fra 5. etasje.
ÅRSAKER
− Uheldig design av løftepunkt, mangelfull armeringsføring
− Feilplassert plastfolie har svekket forankringen av
løftepunktet.
− Løftepunktet er feilplassert i elementet med vesentlig
lavere betongoverdekning enn forutsatt.
− Kontrollrutiner i fabrikk
har ikke avdekket
avvikene
LÆRING
• Utforming, dimensjonering og kontroll av løftepunkter
gjennomgås ved kontrahering
• Aktiv samordning mot andre aktiviteter.
• Informasjon om sikkerhetstiltak til alle på prosjektet
• Fysisk avsperring og skilting under løftesonen
5
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Balkonger kollapset Nye Gamlebyen Oslo 30.11.2007. Ingen personskader.
Totalunderentreprenør
Balkonger prosjektert med strekkstag, men i øverste etasje mangler
forankringspunkt for strekkstaget.
På øverste plan ble derfor trykkstag
valgt. Dette er en svært uheldig
konstruktiv løsning med en rekke
kritiske snitt i strekkforbindelsen
som da etableres mellom
balkongdekket og etasjeskiller.
Konsekvenser av brudd er store.
Pålitelighetsklasse (NS3490)
definerer kontrollomfang.
Læring:
• Sveiseprosedyre mangler
• Utilstrekkelig sveisekontroll
• Montasjeanvisninger mangler
Manglende montasjeanvisninger,
prosedyrer og kontroll gir plutselig
brudd i sveis i overgang balkongdekke - etasjeskiller på øverste plan.
4 balkonger faller ned, 3 til bakken
mens en lander på etg. under. Alle
balkongene i de 4 øverste etasjene
ble så skadet at de må skiftes ut.
SINTEF har vært engasjert av
Skanska til å sikre
konstruksjonssikkerheten for balkongene på
alle prosjektets tre blokker.
Opplegg og innfesting for
samtlige balkonger må
forsterkes.
Hendelse med stort skadepotensial,
både i byggefase og etter innflytting.
6
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Læring etter hendelse
Kollaps Hangar Bodø, 16.02.2009
Hangar B var et plasstøpt betongbygg med grunnflate på ca.
2000 m2, bygget på slutten av 1950 tallet. Bygningen var en
skallkonstruksjon med strekkarmering/wirer som tok
horisontalkreftene og tillot store portåpninger.
Riving av eksisterende bygg var en del av en generalentreprise
for oppføring av ny hangar. Arbeidet var satt bort i totalunderentreprise til AF Decom Onshore. I tillegg engasjerte
Skanska konsulentselskapet Aas Jacobsen til å kvalitetssikre
riveprosedyren. Det var således gjort et godt forarbeid med
engasjement av profesjonelle aktører, planlegging og sikker jobb
analyser. Maskinføreren ble involvert for sent i planleggingen.
Sprengning som rivemetode ble forkastet ut fra beliggenhet.
Bygningen skulle klippes ned ved hjelp av maskin med
rekkevidde på 33 meter. Da maskinen var kommet 5 meter inn
på taket og skulle dytte ned en mindre del falt et område øverst
på taket ned i bygningen før resten av taket kollapset
ukontrollert ned i bygningen og dro med seg gavlveggene. Ingen
personer ble skadet. Men det oppsto materielle skader på
nabobygning.
Den valgte rivemetoden førte til at bygningen kollapset på et
tidligere tidspunkt enn noen hadde forutsatt. To personer
oppholdt seg i faresonen da bygningen kollapset. Det ble
betydelig mediaoppmerksomhet rundt hendelsen.
Hva som kunne vært gjort bedre:
Rivningsprosedyren (fremgangsmetoden) ble endret kort tid før
riving startet etter innspill fra maskinfører. Endringen var
omfattende og ble i hovedsak kun muntlig kommunisert.
Konsekvensen av endringen ble ikke godt nok gjennomarbeidet.
All endring av en etablert prosedyre må dokumenteres skriftlig
Maskinføreren ble involvert for seint i planleggingsarbeidet. Hans
innspill på sikkerhet og prosedyre var vesentlig og burde ha
kommet tidligere slik at det ble tilstrekkelig tid til grundig
behandling.
Selve kollapsen ble i forarbeidet ikke gjennomtenkt i tilstrekkelig
grad. ”AF Decom og Aas-Jakobsen ble enige om å diskutere
videre rivemetode etter at de så hvordan bygget ”oppførte
seg” underveis". Man vil ikke få tid til å diskutere oppførsel på
en ustabil konstruksjon. Man bør gjøre den ustabile perioden så
kort som mulig Man bør i detalj gå gjennom hva som vil skje ved
kollaps (hva detter ned først, hva følger deretter, hva skjer når
betong faller fra 15 meters høyde, lufttrykk, støy, støv og
”rabalder”). Varsle ”alle” om denne hendelsen.
Sikkerhetsavstander må gjelde for alle, også egne
vaktmannskaper, dette må gjenspeiles i prosedyrene
7
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Hovedendringer i ny BHF
− Tydeliggjøring av byggherres ansvar, kan ikke delegere vekk alt ansvar
− Prosjektleder erstattes med frivillig ”byggherrens representant”, som
kan dele ansvar med byggherre iht. skriftlig avtale
− Koordinator som pliktsubjekt med ansvar, krav om at byggeherren skal
ha skriftlig avtale med koordinator og vurdere mulig rollekonflikt før
utpeking
− Omfattende kompetansekrav til koordinator
− Ny paragraf med plikter for prosjekterende og arkitekt - de blir
pliktsubjekt med ansvar
− Sterkere fokus på vurdering av risiko i planlegging og prosjektering
− Utvidelse av eksempler på særlig risiko som krever ”spesifikke tiltak”
− Utvidelse av krav til ”forebyggende tiltak”
− Avklaring av forskjellen mellom koordinering og samordning
− Avklaring ift. forbrukere – kun forhåndsmelding
8
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Viktige prinsipper
− Oppgaver kan delegeres, ansvar kan ikke delegeres
− Generell gjentagende kjent risiko håndteres av
virksomheter/arbeidsgivere gjennom egen IK
− Prosjektspesifikk særlig risiko skal fremgå av
Byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
− Enhver er ansvarlig for egne valg
K §5 (2b) På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge
risiko forbundet med sin virksomhet, skal også byggherren kartlegge de
risikoforhold som er forårsaket av byggherrens planer.
K § 17 Dersom flere prosjekterende leverer til samme prosjekt, er hver
og en ansvarlig for det som er innenfor rammen av sine oppdrag.
9
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
BHF – struktur og innhold
Kapitlene er inndelt etter
aktørene i byggeprosessen
1. Innledende bestemmelser
2. Byggherrens plikter
3. Den prosjekterendes plikter
4. Arbeidsgiverens og
enmannsbedriftens plikter
5. Straff
6. Avsluttende bestemmelser
10
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
BHF – sentrale temaer
BHF definerer og setter krav til:
− Organisering, roller og ansvar
− Risikostyring
− Plan for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø
− Koordinering
− Forebyggende tiltak
− Forhåndsmelding
− Oversiktslister
− Informasjon til arbeidstakerne
− Dokumentasjon for fremtidige
arbeider
11
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Kap 1 – Innledende bestemmelser
§ 1. Formål

Forskriftens formål er å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas
hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller
anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og
utførelse av bygge- eller anleggsarbeider.
§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig
eller skiftende bygge- eller anleggsarbeid.
§ 3 Hvem forskriften retter seg mot

Byggherren, koordinatoren, den prosjekterende, arbeidsgiveren og
enmannsbedriften skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften
blir gjennomført. Det samme gjelder for byggherrens representant.

Dersom byggherren er forbruker, jf. § 4 bokstav d, gjelder kun § 10 om
forhåndsmelding.
12
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Kap 1 – Innledende bestemmelser
§ 4 Definisjoner
a) bygge- eller anleggsarbeid:
(se neste side)
b) byggherre:
enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.
c) byggherrens representant:
enhver fysisk eller juridisk person som skal utføre konkrete plikter etter denne
forskriften på byggherrens vegne, i henhold til skriftlig avtale med
byggherren.
d) forbruker:
en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
e) koordinator:
enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering av
prosjektering eller utførelse på vegne av byggherren.
f)
prosjekterende:
enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne,
planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal
oppføres.
g) enmannsbedrift:
virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.
13
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Organisering, roller og ansvar
Organisering og ansvar på et prosjekt
Byggherren har et overordnet ansvar
3 for å planlegge og koordinere arbeidet med sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø for hele bygge- eller anleggsplassen
1
Den enkelte
virksomhet er
ansvarlig for å
planlegge,
gjennomføre
og kontrollere
sitt eget arbeid,
ta hensyn til
andre og bidra
til nødvendig
samordning
overfor andre
Den enkelte
virksomhet er
ansvarlig for å
planlegge,
gjennomføre
og kontrollere
sitt eget arbeid,
ta hensyn til
andre og bidra
til nødvendig
samordning
overfor andre
Den enkelte
virksomhet er
ansvarlig for å
planlegge,
gjennomføre
og kontrollere
sitt eget arbeid,
ta hensyn til
andre og bidra
til nødvendig
samordning
overfor andre
Den enkelte
virksomhet er
ansvarlig for å
planlegge,
gjennomføre
og kontrollere
sitt eget arbeid,
ta hensyn til
andre og bidra
til nødvendig
samordning
overfor andre
Den enkelte
virksomhet er
ansvarlig for å
planlegge,
gjennomføre
og kontrollere
sitt eget arbeid,
ta hensyn til
andre og bidra
til nødvendig
samordning
overfor andre
(en skal i tillegg
være hovedbedrift)
2
Hovedbedriften har ansvar for å samordne HMS arbeidet, og
internkontrollen for felles aktiviteter, når flere virksomheter
jobber på samme sted
14
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Organisering, roller og ansvar
Byggherre
Byggherrens
organisasjon
Evt. Byggherrens representant
Koordinator
Koordinator
Prosjektering
Utførelse
Entreprenør 1
Prosjekterende
(Hovedbedrift)
Kan være flere
Entreprenør 2
UE A1
UE B1
UE A2
UE B1.1
Hovedbedriftens
samordningsområde
UE A2.1
Enmannsbedrift
Enmannsbedrift
UE B2
15
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Byggherren har hovedansvaret (§ 5)
− Byggherren skal sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt.
− Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ……
− Under utførelse av arbeidene skal byggherren …….
− Byggherren skal sikre at pliktene som er pålagt koordinatoren,
de prosjekterende, arbeidsgiverne og enmannsbedriftene i
denne forskriften blir gjennomført.
Kommentar til § 5 Byggherrens plikter
− Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygge- eller anleggsprosjekt har
byggherren hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres på en slik
måte at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på bygge- eller
anleggsplassen.
− Uansett entrepriseform sitter byggherren med et reelt ansvar for at
byggherreforskriftens krav blir etterlevd.
16
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Utdyping av Byggherrens plikter (§ 5)
− Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig
ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved:
a) de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som
foretas
b) å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning
for arbeidene som skal utføres
c) at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de
forskjellige arbeidsoperasjoner.
− Under utførelsen av arbeidene skal byggherren ivareta
hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved
koordineringen av virksomhetenes arbeid på bygge- eller
anleggsplassen.
17
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Hva menes med arkitektoniske og tekniske valg?
Kommentar til § 5, 2a.
− Med arkitektoniske valg
menes byggets form, innhold og
planløsning som kan ha
betydning for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø. Det må også tas
hensyn til tomtens plassering og
grunnforhold, blant annet om
bygget eller anlegget må legges
tett ved passerende trafikk.
− Med tekniske valg menes for
eks. valg av bæresystem, det
må velges løsninger som
innebærer at konstruksjonene er
stabile under oppføring.
Arkitektoniske og tekniske
løsninger beskrives i all
hovedsak av de
prosjekterende
18
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Hva menes med risikovurdering?
Kommentar til § 5, andre ledd, bokstav b)
− På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risiko
forbundet med sin virksomhet, skal også byggherren kartlegge de
risikoforhold som er forårsaket av byggherrens planer.
− Risikoforholdene skal beskrives, det vil si skriftlig redegjøres for, slik at
de prosjekterende har et godt vurderingsunderlag og slik at de
risikoforhold som må prises blir godt nok beskrevet for
tilbudsgrunnlaget.
− De risikoforhold som ikke kan fjernes i planleggings- og
prosjekteringsfasen, skal medføre spesifikke tiltak som skal inn i SHAplanen, se kommentarer til § 8.
Krav til, og praktisk gjennomføring av risikostyring omtales
nærmere under tema - Risikostyring
19
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Hva menes med tilstrekkelig tid?
Kommentar til § 5, andre ledd, bokstav c)
− Byggherren må sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid og ressurser
både til prosjektering og gjennomføring av prosjektet.
Dette for å sikre at det ikke oppstår risikoforhold som følge av at
arbeidsoperasjoner, som kan ha gjensidig negativ innvirkning på
hverandre sikkerhetsmessig, må gjennomføres samtidig.
− Byggherren skal videre sørge for at det ikke planlegges slik at
helseskadelig tidspress vil oppstå under utførelsen, at det avsettes
tilstrekkelig tid.
− Med helseskadelig tidspress menes arbeid av en slik art og omfang
at det ikke kan utføres innenfor normale tidsrammer, og at det fører til
økt fare for helseskader i form av sykdom eller ulykke.
− For å forebygge at det oppstår helsemessig tidspress må byggherren
forlange at den enkelte entreprenør kan dokumentere en forsvarlig
bemanningsplan.
20
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Byggherrens ”hjelpere” - Koordinator
§ 13 Utpeking og oppfølging av koordinator
− Byggherren kan selv velge å
være koordinator
− Utpeking av koordinator vil ikke
frita byggherren for sitt ansvar
− Byggherren skal:
− før utpekning vurdere
rollekonflikt
− klargjøre plikter og fullmakter
i en skriftlig avtale
− sikre at koordinator har
nødvendig kunnskap og
praktisk erfaring fra byggeeller anleggsarbeid
− jevnlig følge opp at
koordinatoren oppfyller sine
plikter
Kommentar til § 13
− Hvem, og hvor mange
koordinatorer som blir utpekt, er
et organisasjonsmessig valg
etter § 5 andre ledd bokstav a)
− Byggherren må sørge for at de
han engasjerer får nødvendige
ressurser for å ivareta de plikter
og oppgaver de skal ivareta
− Det er ikke noe krav om
koordinator i de tilfellene hele
prosjekteringen eller hele
utførelsen foretas av en
virksomhet, men det er adgang
til å utpeke koordinator også i
disse tilfellene
21
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Eks. på rollekonflikt og krav til kompetanse
Eks. på rollekonflikt
− Rollekonflikter vil for eksempel
kunne oppstå dersom
koordinatoren i utførelsesfasen
utpekes hos entreprenøren,
samtidig som denne har
ansvaret for entreprenørens
fremdrift.
Krav til kompetanse
− Både for prosjekterings- og
utførelsesfasen er det et krav om
at koordinatoren skal ha
nødvendig kunnskap om
arbeidsmiljøloven med
tilhørende forskrifter.
− Koordinatoren i utførelsesfasen
skal i tillegg ha:
− praktisk erfaring fra byggeeller anleggsarbeid,
− erfaring fra tilsvarende arbeid,
− erfaring som er tidsaktuell slik
at byggeprosess og utførelse
ikke har endret seg i vesentlig
grad siden erfaringen ble
opparbeidet.
− kunnskap om
byggeprosessens aktører og
forløp, praksis i bransjen m.m.
− Hva som nærmere skal kreves
av koordinatorens kompetanse
må byggherren vurdere fra
prosjekt til prosjekt. Dette vil
avhenge av prosjektets
omfang og hvilke risikoforhold
som er aktuelle.
22
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggherrens plikter
Beskrivelse i tilbudsgrunnlaget / kontrakt
− Risikoforhold
§ 6 - De risikoforhold som avdekkes under
planlegging og prosjektering skal
innarbeides i tilbudsgrunnlaget
− Evt. krav om forslag til, og
prising av spesifikke tiltak
Kommentaren til § 6 - Byggherren skal
beskrive alle risikoforhold knyttet til arbeid
som kan medføre fare for liv eller helse,
som denne har mulighet til å kjenne til.
Beskrivelsene skal tas inn i
tilbudsgrunnlaget med krav om at
entreprenøren skal beskrive og prise
forslag til spesifikke tiltak som ivaretar
risikoforholdene.
− Forebyggende tiltak
§ 9 - Byggherren skal i forbindelse med
arbeidet på den enkelte bygge- eller
anleggsplassen særlig stille krav om: …
− Krav om forsvarlig bemanning
Kommentaren til § 5 - For å forebygge at
det oppstår helsemessig tidspress må
byggherren forlange at den enkelte
entreprenør kan dokumentere en
forsvarlig bemanningsplan.
− Krav om fremdriftsplaner
Kommentaren til § 8b) - Det er
byggherrens ansvar å sørge for at det
avsettes tilstrekkelig tid til de forskjellige
arbeidsoperasjoner. I praksis må
byggherren sikre dette gjennom å stille
krav til de utførende entreprenørene
om at de i sine fremdriftsplaner skal
beskrive når og hvor de ulike
arbeidsoperasjoner skal utføres, ved
hvilke tidspunkter flere virksomheter vil
jobbe på samme område, og hvor mye tid
som er avsatt til de enkelte
arbeidsoperasjoner.
− Krav om Internkontroll
§ 11 - Byggherren skal stille krav om at
virksomhetene driver et systematisk
helse-, miljø og sikkerhetsarbeid
23
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Prosjekterendes plikter
Den prosjekterendes plikter (§ 17)
− Risikovurdere forhold knyttet
til sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø
− Prosjektere sikre løsninger
Kommentar til § 17
− Omfatter arkitekter, rådgivende
ingeniører og også de som
detaljprosjekterer hos
entreprenøren.
− Beskrive risikoforhold som
krever spesifikke tiltak i
byggefasen
− En prosjekterende som lar deler
av sitt oppdrag prosjekteres av
andre, skal sørge for at denne
prosjekteringen oppfyller
byggherreforskriftens krav.
− Dokumentere risikoforhold av
betydning for fremtidige
arbeide
− Dersom flere prosjekterende
leverer til samme prosjekt, er
hver og en ansvarlig for det som
er innenfor rammen av sine
oppdrag.
24
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring
Risikoforståelse
Risikofylte
arenaer
Vi kan verken akseptere
risikofylte arenaer eller
risikofylt atferd
Byggherren og den
prosjekterende skal bidra til
sikre arenaer
#
Risikofylt
atferd
25
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring
Ivaretakelse av risiko
Generell gjentakende risiko
Prosjektspesifikk særlig risiko
Kartlagges på virksomhetsnivå og
kontrolleres og følges opp
gjennom:
Kartlegges av byggherren, de
prosjekterende og arbeidsgivere
Organisering
Opplæring
Standard prosedyrer
Interne retningslinjer for HMS i
virksomheten
Overvåkning og revisjoner
Kontrolleres og følges opp gjennom:
Fremdriftsmøter
hvor byggherren/koordinator planlegger og
gjennomfører sikker og effektiv produksjon
Sikker jobbanalyser
hvor linjeledere planlegger og gjennomfører
sikker og effektiv produksjon
Gjengsamtaler
hvor arbeidslaget planlegger og gjennomfører
sikker og effektiv produksjon
Oppfølging av hendelser
Ta to, og tenk
hvor den enkelte planlegger og gjennomfører
sikker og effektiv produksjon
26
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring
Krav til risikostyring i BHF
§5
Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved:
b) å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har
betydning for arbeidene som skal utføres
§6
De risikoforhold som avdekkes under planlegging og prosjektering
skal innarbeides i tilbudsgrunnlaget
§8
Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal bygge på
risikovurderinger, tilpasset det aktuelle bygge- eller
anleggsarbeidet.
§ 17 Den prosjekterende skal under utførelse av sine oppdrag
risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
§18
Arbeidsgiveren skal planlegge eget arbeid og gjennomføre
nødvendige risikovurderinger og foreta løpende risikovurdering
av identifiserte risikoområder i SHA-planen. De skal informere
byggherren om risikoforhold som ikke er beskrevet i planen.
27
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring
I et bygg- eller anleggsprosjekt foregår risikostyring
i ulike faser og involverer ulike aktører
Fase / Aktører
Valg
Resultatet
Idè fasen
Hvor det skal bygges
Hva som skal bygges
Når det skal bygges
Beskrivelse av identifisert risikoforhold
og aktuelle tiltak
Byggherren og
de prosjekterende
Overordnede valg av løsninger
- Konsept, arkitektur
- Byggetid
- Kontraktsstrategi
Beskrivelse av identifisert risikoforhold
og aktuelle tiltak
Prosjektering
Valg av løsninger
Tilrettelegging for produksjon
Tegninger og beskrivelser av rest risiko i
Byggherrens plan for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø
Produksjonsmetoder
Utstyr / TiIrigging
Rekkefølge / samtidighet
Kvalifisering / valg av UE
Evt. beskrivelse av forslag til spesifikke
tiltak dersom byggherren har bedt om
dette
Kalkyle / beskrivelse av utførelse
Avtale med UE
Tiltak for å ivareta generell kjent risiko
Kartlegging av prosjektspesifikk særlig
risiko
Løpende risikovurdering, særlig når
forutsetninger endres og/eller ved
langvarige aktiviteter
Tiltak fra byggherrens SHA-plan
beskrives i og følges opp gjennom eget
IK system
Aktiviteter som krever detaljert
risikoanalyse / SJA og andre kjente tiltak
angis i fremdriftsplanen
Byggherren
Prosjektutvikling
De prosjekterende
Tilbud/-kalkulasjon
Virksomheter
Mobilisering og
produksjon
Virksomheter
28
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring – eks.
Risikovurdering i 4 trinn
− Trinn 1:
BH valg – reguleringsplan
− Trinn 2:
BH risikovurdering – situasjonsplan
− Trinn 3:
Prosjekterendes risikovurdering:
− som prosjekteringssvar på trinn 2
− som følge av egne faglige valg (restrisiko)
− Trinn 4:
Entreprenørens risikovurdering
− som svar på trinn 2 og 3
− som følge av egne driftsmessige valg (restrisiko)
29
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring
Risikostyring – prosjektering og utførelse
Regulerings- og
situasjonsplan
Byggherrens
risikovurdering
Trinn 1
Prosjektering
av prisgrunnlag
Utførelse av byggearbeider
Svar på BH
forutsetninger
(Trinn 1)
RIB egne løsninger
(Trinn 2)
Svar på BH og de
prosjekterendes
forutsetninger
(Trinn 1 og 2)
Tegninger og
beskrivelser
Kontraktskrav /
spesifikke tiltak
Levere på spesifikke
tiltak i SHA - plan
Risikovurdere egne
valg
(Trinn 3)
30
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring – eks.
Oversiktskart - Reguleringsplan
Byggherren bestemmer
Hvor det skal bygges
Risikoforhold knyttet til:
•
Naboforhold ?
•
Tomt ?
31
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring – eks.
Situasjonsplan
32
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Risikostyring
Den prosjekterendes risikostyring
1
Svare på ”bestilling” og risiko som omtales i tilbudsgrunnlaget.
2
Vurdere risiko som følger av egne faglige valg, og rapportere ”restrisiko” som
byggherren må innarbeide i SHA – planen.
− Den prosjekterende skal under utførelsen av sine oppdrag
risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
på bygge- eller anleggsplassen.
− Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas
gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger.
− Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke
tiltak, jf. forskriften § 8 første ledd bokstav c), skal dette
beskrives og meddeles byggherren.
Den prosjekterende skal under utførelsen av sine
oppdrag risikovurdere forhold knyttet til
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller
anleggsplassen.
Hensynet til sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø
skal ivaretas gjennom
valg av arkitektoniske
eller tekniske løsninger.
Dersom det kan oppstå
risikoforhold som krever
spesifikke tiltak, skal dette
beskrives og meddeles
byggherren.
33
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Eks. på sjekkliste risikovurdering
Grunn arb.
Råbygg
Fasade
Utomhus
Tak
Innredning
Teknisk
34
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Koordinering
Koordinering i prosjekteringsfasen
§ 14 Koordinering
− Koordineringen i prosjekteringsfasen omfatter
a) å koordinere prosjekteringen slik at hensynet til sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø blir ivaretatt
b) å sørge for utarbeidelsen av planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
Oppgaver for koordinator kan beskrives slik:
− Koordinere prosjektering slik at hensynet til sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø blir ivaretatt ved blant annet å tilrettelegge for
informasjonsflyt mellom de enkelte prosjekterende så disse har
mulighet til å ta hensyn til hverandres planer og valg av
løsninger, slik at risiko i grensesnitt mellom ulike fag blir
identifisert og behandlet.
− Utarbeide plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i henhold til
BHF §§ 7 og 8, basert på informasjon fra de prosjekterende og
BH.
Kontraktsmaler vil bli utarbeidet av Standard Norge
35
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Byggblankett 8440 A - BHF
- Fordeling av ansvar og oppgaver
36
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Koordinering
Eks. på hvordan koordinering kan gjennomføres
Kommenterer til § 14
− Koordineringen kan for eksempel gjennomføres ved å avholde
møter med aktørene hvor innholdet i SHA-planen drøftes.
… for eks. i forbindelse med prosjekteringsmøter, byggemøter,
fremdriftsmøter m.m. eller i særskilte møter. Det anbefales at det
skrives referat fra møtene.
− Koordineringen kan også gjennomføres ved koordinators
tilstedeværelse på bygge- eller anleggsplassen.
− Behovet for møter og koordinators tilstedeværelse, vil blant annet være
avhengig av prosjektets art, størrelse, intensitet og hvilke risikoforhold
som forventes å oppstå under arbeidets utførelse.
NB! Det er ikke krav om at koordinator til enhver tid skal være tilstede på
bygge- eller anleggsplassen.
37
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
SHA plan
Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - §§ 7 og 8
Krav til SHA-plan
Innhold i SHA-plan
− Skal foreligge før oppstart.
a) organisasjonskart - som angir
rollefordeling og entreprisefor
− Skal være spesifikk og skal
beskrive hvordan
risikoforholdene i prosjektet
skal håndteres.
− Skal være lett tilgjengelig og
gjøres kjent.
− Skal oppbevares i seks
måneder etter at arbeidet er
avsluttet.
− Skal oppdateres fortløpende
av Byggherren dersom det
oppstår endringer som har
betydning for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø.
b) fremdriftsplan - som beskriver
når og hvor de ulike
arbeidsoperasjonene skal
utføres
c) spesifikke tiltak - knyttet til
arbeid som kan innebære fare
for liv og helse, (se neste side)
d) rutiner for avviksbehandling
Det er ingen krav til ”formatet”
på SHA - planen, i praksis består
den av flere ulike dokumenter
38
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Spesifikke tiltak for arbeid…
1.
nær installasjoner i grunnen
2.
nær høyspentledninger og elektriske
installasjoner
3.
på steder med passerende trafikk
4.
hvor arbeidstakere kan bli utsatt for
ras eller synke i gjørme
5.
som innebærer bruk av sprengstoff
6.
i sjakter, underjordisk
masseforflytning og arbeid i tunneler
7.
som innebærer fare for drukning
8.
i senkekasser der luften er
komprimert
9.
som innebærer bruk av dykkerutstyr
11. som innebærer riving av bærende
konstruksjoner
12. med montering og demontering av
tunge elementer
13. som innebærer fare for
helseskadelig eksponering for støv,
gass, støy eller vibrasjoner
14. som utsetter personer for kjemiske
eller biologiske stoffer ......
15. med ioniserende stråling som krever
at det utpekes kontrollerte eller
overvåkede soner
16. som innebærer brann- og
eksplosjonsfare
10. som innebærer at personer kan bli
17. ……?
skadet ved fall eller av fallende
gjenstander
De 16 punktene er ikke uttømmende. Byggherren må sørge for at alle tiltak
kommer med i SHA - planen. De prosjekterende har et ansvar for å
rapportere til byggherren hvilke risikoforhold som krever spesifikke tiltak.
39
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
SHA - plan
a) Organisasjonsplan
a) Forhåndsmelding
Som viser entreprisemodell
Som viser hvem som har ulike roller
d) Byggherrens
rutiner for
avviksbehandling
Som beskriver
rapportering fra
byggeherre til de
utførende og vise
versa
c) Plan for oppfølging av
spesifikke tiltak (rest risiko)
b) Fremdriftsplan
Som viser hva som gjøres når og hvor og tid
40
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
BHF – Øvrige bestemmelser
§
9 Forebyggende tiltak
§ 10 Forhåndsmelding
§ 12 Dok. for fremtidige arbeider
§ 14 Internkontroll
§ 15 Oversiktslister
§ 19 Info. til arbeidstakerne
41
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010
Dokumentasjon for fremtidige arbeider (§ 12)
− Byggherren skal sørge for at det utarbeides dokumentasjon for
bygningen eller anlegget om de forhold som kan ha betydning for
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved fremtidige arbeider.
− Dokumentasjonen skal beskrive bygget eller anleggets konstruksjon og
utforming, samt de byggeprodukter som er brukt.
− Beskrivelsen skal være i det omfang som er nødvendig for å ivareta
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved drift, vedlikehold, endring og
riving.
Kommentar til § 12
− For at drift, vedlikehold, (endring og riving av bygget eller anlegget ?)
ikke skal utsette arbeidstakerne for farer, skal byggherren sørge for at
det utarbeides dokumentasjon om de forhold som kan ha betydning for
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø til bruk ved denne typen fremtidige
arbeider. Dokumentasjonen skal kunne benyttes ved riving, og må
derfor oppbevares i byggets eller anleggets levetid. Dersom bygget
eller anlegget skifter eier, bør dokumentasjonen følge med.
42
skanska_no_n684715_v1_prosjekteringsledelse_-_ny_bhf_tekna.ppt
14.04.2010