Transcript Om læring, kunnskap og vurdering i Normprosjektet

30.05.13 Læring, Kunnskap og Vurdering i NORM prosjektet for Gardermoen samling mai 2013 Professor Astrid Birgitte Eggen, UiA
Tre hovedfunksjoner for vurdering: – Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system – Vurdering for serGfisering og seleksjon – Vurdering for læring og undervisning (Gipps, 1994) Kunnskapsløftet
Vurderings”regimer” Psykometrisk
Vurdering
Summativ bruk
av resultat
Kontekstualisert
Vurdering
Formativ
Summativ
Individuell vurdering
Formativ bruk
av resultat
Ipsative
referanser
Kriterier som referanse
Kriterier som referanse
3
Astrid BirgiPe Eggen 3 1 30.05.13 Å lære med vekt på formaGv vurdering •  Hvilke vurderingskriterier (normer) skal vi legge vekt på i læringsarbeidet? •  Hvordan skal eleven være delakGg i å sePe ord på egen læring og egne uXordringer (jfr modellen Gl HaYe og Timperley)? •  Hvordan skal eleven kommunisere dePe Gl læreren? •  Hvilke mål skal læreren og eleven sePe opp sammen for neste læringsoppgave? •  Hvilke akGviteter skal eleven gjennomføre? •  Hvordan skal eleven vise sin læringsfremgang? •  Hvordan skal læreren vise elevens læringsfremgang? Vurderings-­‐ områder Kommunikasjon •  moPakerperspekGvet, personlig stemme, overskri\er Innhold •  fagkunnskap (avh. av fag og teksPype), relevant informasjon, utdyping, beskrivelser, kreaGvitet, selvstendighet Tekstoppbygging •  makrostruktur, presentasjon av fakta, inndeling, tekstbinding Språkbruk •  ordvalg, fagterminologi, setningsoppbygging, variasjon, direkte tale... RePskriving og formverk •  den språklige overflaten TegnseYng •  den språklige overflaten Bruk av skri\mediet •  grafisk uXorming, skri\, mulGmodalitet... Å kombinerte det formaGve og FOR LÆRING summaGve AV LÆRING SOM LÆRING Eksternal
Nasjonal tesGng Norm prosjektet Evaluering som
testteoretisk
Internasjonal
testing
Internal
Ipsativ
evaluering
Nasjonal
testing
Undervisnings og
læringsdrevet testing
Individuell
Diagnostisk
testing
Mappe
6
2 30.05.13 Vurderingsspråket Vurdering
Verdier
Kriterier
Validitet /gyldighet
Reliabilitet/pålitelighet
Syn på Kunnskap
Syn på Læring
Læreplan
Demokrati
Mening
Motivasjon/interesse
Tilpasset opplæring
Astrid BirgiPe Eggen Hensikter
Ytre kontroll
ytre belønning
7 Indre
kontroll
medbestemmelse
Behaviorisme
kognitive
Summativ
sosiokulturelle
Formativ
Ytre moGvasjon Indre moGvasjon 30.05.13
8
•  Vurdering av læring. –  Ingen elevmedvirkning –  Publikum er utenfor skolen –  Tider: periodisk, fastsaP langt i forveien –  Bruker karakterer, prosenter –  Relaterer Gl kriterier og standarder •  Vurdering for læring –  Ser fremover, brukt Gl å bestemme neste trinn i undervisning og læring –  Publikum er lærere og elever i klasserommet –  Tider: konGnuerlig –  Bruker ord Gl å Glpasse Glbakemelding –  Relaterer Gl elevens progresjon –  Elevmedvirkning er nødvendig (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). •  Vurdering som læring –  DeliberaGv/frigjørende –  Elevmedbestemmelse og dialogisk (Dobsen, Eggen og Smith, 2009) Astrid BirgiPe Eggen 9 3 30.05.13 Behaviorisme Stimulus
Individ
Respons
Imsen 1998:30
Astrid BirgiPe Eggen, 10 •  1. Behaviourisme –  Kunnskap handler om det observerbare –  Læring defineres som ytre, observerbar aXerd –  For å forstå læring, må vi rePe fokus mot det som påvirker individet, og den aXerd som følger av påvirkningen –  Læring skjer ved akkumulering av små kunnskapsbiter –  Læring må organiseres sekvensielt og hierarkisk Vurdering av læring
–  SGmulus og respons –  Feedback som begrep og prinsipp, straff og belønning –  Prøver med oppstykking av kunnskapen i biter –  Målformulering som utgangspunkt for vurdering –  Overførings er begrenset, undervises derfor ePer hvert mål –  Tester gis o\e for å sikre mestring før en går videre BirgiPe ggen –  MoGvasjon er ytre og er bAstrid asert pEå posiGv forsterkning 11 11 •  Vurdering av læring. – Ingen elevmedvirkning – Publikum er utenfor skolen – Tider: periodisk, fastsaP langt i forveien – Bruker karakterer, prosenter – Relaterer Gl kriterier og standarder uavhengig av eleven –  (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). Astrid BirgiPe Eggen 12 4 30.05.13 Kognitiv teori
Stimulus
Individ
Respons
Astrid BirgiPe Eggen, 13 •  2. KogniGve læringsteorier –  Forklarer læring som indre individuelle prosesser –  Individuell kunnskapsutvikling –  Tolking og vurdering av sGmuli –  De indre prosessene mellom påvirkning og handling –  Hvordan organiseres kunnskapen, hva skjer når vi husker, tenker og løser problemer? –  Modeller for bearbeiding av sGmuli / informasjon –  Begrepsutvikling, læringsstrategier Vurdering for læring
–  og problemløsningsmetoder –  Utgangspunktet er den enkelte elevs ståsted –  Metakognisjon og selvregulering –  Indre moGvasjon –  Forståelse, anvendelse – komplekse oppgaver, taksonomier –  PrakGske prøver 14 Astrid BirgiPe Eggen •  Vurdering for læring – Ser fremover, brukt Gl å bestemme neste trinn i undervisning og læring – Publikum er lærere og elever i klasserommet – Tider: konGnuerlig – Bruker ord Gl å Glpasse Glbakemelding – Relaterer Gl elevens progresjon – Elevmedvirkning er nødvendig (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). •  Vurdering som læring – DeliberaGv/frigjørende – Elevmedbestemmelse og dialogisk (Dobsen, Eggen og Smith, 2009) Astrid BirgiPe Eggen 14 15 5 30.05.13 Fokus på individet
Indre strukturer,
Representasjoner,
tankeprosesser
Fokus på individet
som deltaker i sosial
og kulturell kontekst.
Bråten 2002, kap. 1
Astrid BirgiPe Eggen, 16 •  3. Sosiale læringsteorier –  Læring er meningsskaping og deltagelse i praksisfellesskap. Læringen kan best forstås som sosiale og kulturelle prosesser. Læring foregår allGd i en kontekst. Konteksten er en integrert del av læringsprosessen –  Hvordan personer lærer og situasjonen de lærer i er del av det de lærer –  Fokus for oppmerksomhet: samspillet mellom personer, kontekst og redskap –  Interaksjon, dialog, gruppeprosjekter Vurdering for og
–  Refleksjon om læring, undervisning, som læring
–  ElevdelakGghet –  Den nærmeste utviklingssonen –  Situering av vurderingsmetoder i kontekst –  Vurderingssituasjoner gjenspeiler læringssituasjoner –  Former for Glbakemeldinger for læring –  Mappevurdering Astrid BirgiPe Eggen 17 17 Formål: å redusere gapet mellom eksisterende forståelse/kunnskap og ønsket mål Elever: økt innsats og arbeid for mer effekGve innlæringsmetoder og Lærere: Sørge for passende uXordringer justere forventninger og spesifikke mål StøPe elever i å nå målene gjennom effekGve læringsstrategier, læringsmåter etc. EffekGve fremovermeldinger omfaPer: Feed-­‐up-­‐ hva er miP mål? Feed back-­‐ Hvordan gjør jeg det? Feed forward-­‐ hva er neste skriP? Hvordan skal jeg jobbe med det? Oppgaven Prosessen Selvregulering Personlig mesGng 18
HaYe & Timperley, 2007. 6 30.05.13 Å kombinerte det formaGve og FOR LÆRING summaGve AV LÆRING SOM LÆRING Eksternal
Nasjonal tesGng Norm prosjektet Evaluering som
testteoretisk
Internasjonal
testing
Internal
Ipsativ
evaluering
Nasjonal
testing
Undervisnings og
læringsdrevet testing
Individuell
Diagnostisk
testing
Mappe
19
Hva er en standard/norm? Kriterium 1 3 4 5 Kriterium 2 • 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Dobsen, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspek3ver på elev-­‐ og lærlingsvurdering. Oslo: Gyldendal akademisk. Eggen, A. B. (2003). Sigma; A case of teacher reflecGon within formaGve student assessment. In E. Forsberg (Ed.), Skolan och tusenårsski=et. En vänbok 3l Ulf P. Lundgren. Uppsala: Department of Teacher EducaGon, Uppsala University. Eggen, A. B. (2004a). Alfa and Omega in Student Assessment; Exploring Iden33es of Secondary School Science Teachers: University of Oslo: Unipub Eggen, A. B. (2004b). Teacher Assessment Literacy Beyond TechnicaliGes and IntuiGon. Studies in Educa3onal Policy and Educa3onal Philosophy(2). Eggen, A. B. (2004c). Alfa og Omega for elevvurdering. Bedre skole(4). Eggen, A. B. (2006). VerdseYng gjennom vurderingspraksis. In J. Møller & O. Fuglestad (Eds.), Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Eggen, A. B. (2007). Vurderingskompetanse og definisjonsmakt. Norsk Pedagogisk Tidsskri=. Eggen, A. B. (2010a). PISAs gyldighet blant lærere og skoleledere. In E. Elstad & K. Sivesind (Eds.), PISA: Visjoner og diskusjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Eggen, A. B. (2010b). Vurdering som sosial kunnskapskonstruksjon i skolen -­‐ et spørsmål om demokraG! In C. Lundahl & M. Folke-­‐ Fichtelius (Eds.), Bedömning i och av utbildning. Prak3k, poli3k, principer. Lund: StudentliPeratur. Eggen, A.B. (2010c). Samarbeid mellom kompetansemiljøer, skoleeiere og skoler – praksiser med ulike anliggender? I Ekholm, Lund, Roald og Tislevoll (Eds). Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget Eggen, A. B. (2011) Vurdering for skoleutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Eggen, A.B. (2011) Agency as the Ability and Opportunity to ParGcipate in EvaluaGon as Knowledge ConstrucGon. European EducaGonal Research Journal. 10:4 (533-­‐544) 7