Transcript Førsteamanuensis Lise Vikan Sandvik, NTNU, Vurdering

1
Lise Vikan Sandvik
PLU, NTNU
2
Vurdering i skolen
Intensjoner og forståelser
•
•
•
•
Formålet med vurdering for læring
Hva kjennetegner god vurderingspraksis
Hvilken betydning vurdering har for læring
Sammenhengen mellom klasseledelse og god
vurderingspraksis
• FIVIS
3
[…] Hensikten med rettinga er at de
lærer av sine feil, men så lenge de
ikke gjør jobben, blir det heller ingen
Tilbakemeldingene
jeg får er korte.
framgang.
De sier ikke hva jeg bør jobbe med.
Sier bare at det ikke er så dårlig.
Lærer Tone
Men tilbakemeldningene betyr
egentlig ikke så mye for meg. Jeg
Jeg
har tekstene
ikke værtjeg
motivert
til å skrive
kaster de
fleste
får
tysk. Det har vært vanskelig. Det har
igjen. blitt så mange feil, så jeg blir ikke
Jeg trenger
motivert
dem da.
ikke.
Ragnhild
Terje
4
Hva
Når
Hvilke
Hvordan
Hvem
5
Hva er formålet med
vurdering for læring?
• å vite hvor den lærende er i sin læring
• å lage mål for læringen
• å finne ut hva som skal til for å nå målene
Fremme læring
(Sadler, 1989; Wiliam & Thomson, 2007).
6
Viktige prinsipper i
underveisvurdering
Elevene:
• Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av
dem
• Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten
på arbeidet eller prestasjonen
• Får råd om hvordan de kan forbedre seg
• Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å
vurdere eget arbeid og utvikling
7
Vurdering som læringsledelse
• Synliggjøre målene med de ulike aktivitetene i
klasserommet
• Sydeliggjøre kriteriene for vurderingsoppgavene
• Skape dialog om vurderingskriterier på og
• Måter å gi tilbakemelding til elevene på der elevene i
større grad ble delaktige i egen kunnskapsutvikling
(Black & Wiliam, 2005, 2006; Sadler, 1989)
8
FIVIS
Vurdering i skolen.
Intensjoner og forståelser
Trond Buland, Lise Vikan Sandvik, Gunnar
Engvik, Henning Fjørtoft, Inger Langseth,
(NTNU, Skole- og læringsforskning/Plu)
Siri Mordal, Bjørg Eva Aaslid
(SINTEF)
9
Hovedformålet
Hvordan individuell vurdering foregår i grunn- og
videregående skole:
• Hvordan vurdering stimulerer til læring
• Hva kjennetegner klasseromspraksiser som
bruker VFL
• Belyse halvårsvurdering, underveis- og
sluttvurdering
10
Delstudie 1
Datagrunnlag:
• Fokusgruppeintervju: lærere, skoleeiere,
skoleledere
• Kvantitative kartleggingsstudier, nettbasert
spørreskjema
• Dokumentanalyser
11
Vurdering er faglig forankret
• Hvilken gyldig informasjon om elevens kompetanse
gir en skriftlig faktaprøve i norsk språkhistorie?
• Hvilken gyldig informasjon om elevens kompetanse
gir skriftlige ukesluttprøver?
(Evensen, 2009; Tellefsen og Martinussen, 2011; Nordenbo mfl, 2008;
Sandvik, 2011)
12
Validitet i vurdering
•
•
•
•
•
•
•
Læringsmål (konstrukt for innhold)
Vurderingskriterier (faglighet, strategier)
Arbeidsoppgaver (fremmer læring)
Vurderingssituasjoner (bevis)
Vurdering (lærer, medelev, egen)
Kjennetegn på måloppnåelse
Kompetansemål (læreplanen)
(Crooks, 1996; Engh, Dobson og Høihilder, 2007; Messick, 1995)
13
14
Betydningen av fagkompetanse
• Viktig faktor i lærerens vurderingskompetanse
• Lærere med høy fagkompetanse understreker
dette
• Lærere i barneskolen framhever dette i mindre
grad
• Skoleledere fremhever også fagkompetanse
som viktig
15
Forskriften og læreplaner
• Bare halvparten rapporterer inngående kjennskap til
forskriften
• De fleste rapporterer om praksiser som ligger nært
opp til intensjonene
• Lokale læreplaner mest utbredt på barnetrinnet
16
Men
hvis jeg
sitter med
et og
sånt kriterier
skjema selv
Arbeid
med
mål
da, mens jeg retter, så er det veldig mye
lettere å finne ut for min del hvilke nivå
eleven• ligger
på.variasjoner
Også kan
jeg ta
Det er store
på kommunenivå
utgangspunkt
når
gir ser ut til å ha kommet
• Deltakerei i det
satsing
på jeg
vurdering
tilbakemelding,
eller framovermelding for å
lenger
En ting
er
åkommet
sette
kriterier
ogjeg
lage
skjema
være korrekt,
men
ja…
Så lengst
det
er
det
• Barneskolene
har
i arbeidet
med mål
for
har gjortundervisningen
nå
på det
tentamenene.
Jeg gir
og da
sånt,
er ganske artig
og
elevene
en
skriftlig
på så er det å
• Kortsiktige
mål tilbakemelding
klargjørende
for en selv, men
Itslearning,
også
har
jeg vurderingsverktøy
det her skjemaet
• Lærerne
prøver
ut
ulike
få det
å bli
nyttig
for elevene.
Det
for meg selv
da, til
som
jeg
tar vare
på.
synes jeg er vanskelig.
17
Vurdering og tilpasset
opplæring
• Enighet om at underveisvurdering er viktig
• Lærere i vgs: underveisvurdering styrker ikke
lærernes muligheter for tilpasset opplæring
• Lærere i barneskolen: Kartleggingsprøver
utfordrende
I en kartleggingsprøve så bare klumper du sammen alle
temaene i en masse. Og hva skal du ta tak i da? Skal
du ta tak i alt da? Det blir til slutt ingenting ut av det, vi
vet bare hvem som er svak.
18
Kompetanseutvikling
•
•
•
•
Erfaring (andre lærere)
Kurs- og etterutdanning
Sensorarbeid
Lærere i vgs har faglig, individuelt perspektiv fagnettverk
• Lærere i barneskolen har et kollektivt perspektiv
• Tid og klassestørrelse
(Desimone, 2009)
19
Vurderingspraksiser i fag
• Matematikk – fremdeles instrumentelt og poengstyrt?
• Kroppsøving – diskursen om prestasjoner og innsats,
sterkere nasjonale føringer
• Engelsk – manglende fagkompetanse og
skriveopplæring?
• Norsk – et komplekst forhandlingsfelt
20
Skoleeiere
• Reliabilitet
• Rettferdig vurderingspraksis
• Fortolkningsfellesskap – skoleeier liten rolle i
utviklingsarbeidet
21
22
Kvalitet i vurdering?
•
•
•
•
Validitet i vurdering
Fagdisiplinær og fagdidaktisk kompetanse
Fortolkningsfellesskap
Elevinvolvering
23
Black, P. & Wiliam, D. (2005). Changing teaching through formative assessment: Research and
practice. I CERI (Red.), Formative assessment: Improving learning in secondary classrooms. Paris:
OECD.
Black, P. & Wiliam, D. (2006). Developing a theory of formative assessment. I J. Gardner (Red.),
Assessment and learning (s. 81–100). London: Sage Publications.
Crooks, T.J., Kane, M.T., & Cohen, A.S. (1996). Threats to the Validity of Assessments.
Assessment in Education 3(3), 265-286.
Desimone, L. M. (2009). Improving impact studies of teachers’ professional development: toward
better conceptualizations and measures. Educational Researcher, 38(3), 181-199.
Engh, R., Dobson, S. og Høihilder, E.K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand:
Høyskoleforlaget
Evensen, L.S. (2009). Vurdering av skrivekompetanse: En kompleks utfordring. I O. Haugaløkken,
L.S. Evensen, F. Hertzberg & H. Otnes (red.), Tekstvurdering som didaktisk utfordring 15–23. Oslo:
Universitetsforlaget.
Nordenbo, S. E. Larsen, M.S., Tiftikçi, N., Wendt, R.E. & Østergaard S. (2008). Lærerkompetanser
og elevers læring i barnehage og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet,
Oslo. Universitetet I Aarhus: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning.
Tellefsen, H.K. & Martinussen, G. (2011). Vurdering som en del av undervisning og læring. I: T.L.
Hoel, T.M. Guldal, C.F. Dons, S. Sagberg, T. Solhaug & K. Wæge (red.), FoU i praksis 2010.
Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim, 10. og 11. mai 2010. (s.
341-352). Trondheim: Tapir
Messick, S. (1995). Validity of Psychological Assessment. Validation of Onferences From Persons’
Responses and Performances as Scientific Inquiry Into Score Meaning. American Psychologist
50(9), 741-749.
Sadler, D.R. (1989). Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional
Science, 18, 119–144.
Sandvik, L.V. (2011). Via mål til mening. En studie av skriving og vurderingskultur i grunnskolens
tyskundervisning (Doktoravhandling, NTNU, Trondheim).