Transcript Kult nr.4-2010

Kult...
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
Vestfolds tidsskrift for
kunst, kultur
og samfunnsspørsmål
11:00
Side 1
Nr. 4 • Årgang 16 • 2010
Pris kr. 50,-
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 2
JAN MEHLUM KLAR MED NY SVEND FOYN-KRIM
Idet august glir over i september, kommer produktive Jan Mehlum ut med en ny roman om Tønsbergadvokat Svend Foyn. Tittel på årets roman er blitt
"Bake kake søte". Mehlum flyttet for noen år siden
sitt forfatterskap fra Gyldendal til Publicom, noe
han neppe har hatt grunn til å angre på. Hans forrige spenningsroman, "Madrugada", ble i origi-
naltapning solgt i 10.300 eksemplarer, ifølge forlagssjef Guro Wasa i Publicom. Boken er nå også
kommet som pocket. Mehlums popularitet bekreftes også av bibliotekene. Tønsberg og
Nøtterøys utlånsstatistikk for de siste seks månedene viser at Mehlums "Madrudada" har vært den
mest utlånte.
Levende klassisk
inntar Slottsfjellmuseet
Bilde t.v.:
Nøtterøy musik erne
Erlend Ty rmi
og Bendik
Båtstrand.
Foto: Tyrmi.
Bildet under:
Det norsk e
k ammerork ester.
Foto:
Det norske
kammerorkester
2
Med et fylkesmuseum i ombygget toppform har Tønsberg
fått et nytt kulturhus med lovende kvaliteter. Levende klassisk har allerede sikret seg plass
i Slottsfjellmuseet for flere av
sine konsertarrangerer denne
høsten: Chopinjubileum i
oktober, konsert med Aarianne
Beate Kielland i november og
med nøtterøymusikerne Erlend
Tyrmi og Bendik Båtstrand i
desember.
S
lottsfjellsmuseet vil være godt
egnet for konserter med klassisk
musikk, sier Petter Andersen i
Levende klassisk. Han er trygg på at
publikum vil sette pris på at byens
nye konsertarena har både intime og
storslagne kvaliteter.
– Vi ser fram til et godt samarbeid
med Levende klassisk, sier museums-
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
pedagog Anne Arveschoug ved
Slottsfjellsmuseet. Konservator Elin
Graabræk er enig: – Vi gleder oss til
konsertene utover høsten, sier hun.
GOD START
Tradisjonen tro ble det en feiende
start på konsertsesongen for Levende
klassisk. Fullt hus og høy stemning i
Villa Møllebakken da cellist Aage
Kvalbein med venner kom på besøk
fredag 27. august. Menyen var lett og
munter med musikk av Johannes
Brahms, Johann Sebastian Bach,
Astor Piazolla, Antonio Carlos
Jobim og Evert Taube.
KLASSISK SHOW
Utradisjonelt vil det utvilsomt bli i
Villa Møllebakken fredag 10.
september. Da skal pianisten, komponisten og humoristen Aksel
Kolstad mikse klassisk musikk med
stand-up i en konsert de færreste har
hørt eller sett maken til.
– Aksel Kolstad er en musikalsk
lykkepille, uten andre skadelige bivirkninger enn ufrivillig vannlating
og krampelatter, skrev Adresseavisen om Kolstads klassiske show.
KAMMERORKESTERET
Det fruktbare samarbeidet mellom
Levende klassisk og Det norske
kammerorkester fortsetter lørdag 25.
september. Da tar fiolinist Henning
Kraggerud over etter pianisten Leif
Ove Andsnes som solist i orkesterets
serie med konserter av Wolfgang
Amadeus Mozart på hotell Klubben.
Det blir også musikk av Eugène
Ysaÿe, Robert Schumann, Ludwig
van Beethoven og årets norske jubilant, Ole Bull.
23-08-10
11:00
Side 3
TRE KONSERTER
Fredag 22. oktober blir det duket for
Chopinjubileum på byens nye kulturscene, Slottsfjellsmuseet. Marianne
Beate Kielland vil holde konsert
samme sted fredag 12. november.
Store forventninger har arrangøren
også til den tredje konserten under
Fjellet, med musikerne Erlend Tyrmi
og Bendikt Båtstrand fra Nøtterøy. De
inntar Slottsfjellsmuseet fredag 10.
desember. Tyrmi og Båtstrand er
begge utdannet ved konservatoriet i
København.
Levende klassisk ønsker å vise forbindelsen mellom klassisk musikk
Populære gjester i byen:
Engegårdkvartetten.
Foto: Bo Mathisen
og andre uttrykksformer og temaer. I
høst er natur og humor stikkord for to
spesielle konserter. Naturfotografen
Sverre M. Fjelstad vil fortelle om sitt
forhold til klassisk musikk som innledning til konserten fredag 8.
oktober der Engegårdkvartetten fremfører Maurice Ravels naturinspirerte
strykekvartett.
Et topplag av strykere fra Oslo filharmoniske orkester ønsket å legge
et fagseminar til Tønsberg og spurte
Levende klassisk om å arrangere en
konsert som avslutning søndag 31.
Henning Kraggerud.
Foto: Observatoriet.
3
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 4
Kult...
Innhold
Vestfolds tidsskrift for kunst, kultur
og samfunnsspørsmål
16. årgang - nr. 4/2010
Etablert av Tunsberg Litterære Selskap.
Org.nr.: 987270039MVA
Kult skal være arena for skrive- og leselyst i
regionen. Spaltene er åpne for alle – den
unge amatøren og den etablerte skribenten
som søker et publikum
Redaktør:
Bernt Eggen – Tlf. 91 36 83 66
Forretningsfører:
Morten E. Mathiesen - Tlf. 91 35 17 71
Fotograf:
Cedric Archer - Tlf. 90 58 99 70
Hortenredaksjonen:
Geir Aarum - Tlf. 92 85 96 72
Adresse:
Kjellengveien 20, 3125 Tønsberg
Redaksjon: 91 36 83 66
e-post: [email protected]
Abonnement-annonser: 91 35 17 71
Bankgirokonto: 25101531913
Trykk: Prinfo Unique, Larvik
KULT er utgitt med støtte fra Norsk kulturfond, Vestfold fylkeskommune, Tønsberg
kommune og Arkitektene AS Kristiansen &
Bernhardt, Tønsberg.
Pris årsabonnement: kr. 250,-
Kult nr. 4 – 10
Kult er medlem av Norsk Tidsskriftforening
www.tidsskriftforeningen.no
Kult...
4
Levende klassisk inntar Slottsfjellmuseet
Leder: Liten by og stor kino
Nifst som et krimdrama
Gullår for sutrerne
Den gamle kolonialen
ved havet
Operahøst i Tønsberg
Da Romeo fant sin Julie i Thaulowhullet
Jubel "on the Rock"
P. Lindholm: Svenner – en juvel på Vestfold-kysten
Gjøglerne på Fossnes fortsetter å vekke døde
En kulturskatt
på gravlunden
Kulturfestival i kapellet
Ny kulturskole med hovedsete i Hof kommune
Astrid Bjønness: Synliggjør skatter fra store kilder
Pangstart for nye Kilden kino
Det spirer i Holmestrand
IBøllete stabeist
på redaktørkrakken
Eivind Luthen: Magiske dager på Tallak
Julie Thiller: To dikt
Maria Szacinski: Husk at vi er her for deg, mamma
Oseberg-kopier i Vestfold
Et nytt håp ble tent
- mer
enn krim
Et litterært colosseumMankell
for skriveføre
Vestfold
og Kurt Wallander
Mette Rosten: Melancholia I av Jon Fosse
Liselotte Steinwender: Iris
Eivind Luthen: Takk, entusiaster!
Klipp fra norske aviser
21 spørsmål
Fra ferskt VM-gull i Kina til forfattersamspill i Vestfold
Fyrgutta på Svenner
Forsiden:
Lars Horntvedth
Foto: Cedric Archer
Utgiver:
Tunsberg Litterære Selskap
og Forlaget Kult
En ung kunstner tar sats
Fyldig i Museet
Ansvarlig redaktør:
Bernt Eggen
Side
Side
Side
Side
Side
2
5
6
5
6
Side 8
Side 9
Side 10
Side 12
Side 10
Side 16
Side 10
Side 18
Side 19
Side 20
Side 29
Side 17
Side1623
Side
d
Side 30
Side 31
Side 31
Side 35
Side 24
Side
Side 2734
Side 31
Side 36
Side 38
Side 40
Side 40
Side 42
Side 46
Side 44
Side 48
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 5
Liten by og stor kino
F
Fra å ha vært en nokså sedat og tililm er best på kino! het det i bransjens markedsføring dengang video- nærmet kommunal kulturinstitusjon, ble
film ble vurdert som alvorlig trussel kinodriften i Tønsberg et helprivatisert
mot kinoens grep på publikum. Mange foretagende. Regimeskiftene er hele veifilmer har glødet fra lerretene i mørklagte en blitt framargumentert med løfter om
kinosaler siden dengang, mange begre lavere priser, bedre og mangfoldigere
med popcorn er blitt fortært av unge kino- filmtilbud etc etc – men kinogjengerne
har neppe merket store endgjengere og spektakulære
ringer på grunn av eierskifframskritt er gjort innen
ter. Prisene har selvsagt
lyd- og billedteknologien
Hve
steget jevnt og trutt, resom har gitt kinoen nytt
m ve
t
pertoaret har økt på grunn
liv etter varslet død.
av flere saler i kinobyggene
I lille Vestfold er kinoog flere tilbud fra filmdistridrift blitt en mektig og
butørene. Uansett hvordan
ekspanderende kulturinman snur og vender på fakta
dustri. Sandefjord har vidhersker det trolig bred enigereutviklet sitt veldrevne
het om at kino ikke lenger
Hjertnes. Larvik har pener en kulturform som blir
sjonert gamle Munken og
drevet lokalt. Det er produsskaffet seg tidsmessig
entene og distributørene
nyanlegg på Bølgen. Horten kino har
stått opp fra de døde med brask og sking- som har makta. De bestemmer hva frøken
rende fanfarer. Mest turbulens har det like- Svendsen og herr Hansen skal tilføres av
vel vært rundt kinodriften i fylkets hoved- opplevelser i de lydisolerte salene. Lokalt
stad. Tilnærmet politisk krise var det da har driverne bare en viss innflytelse på
byens gamle kino ble lukket, låst og rev- hvor mye mainstream de makter å få sitt
et. Kilden nøt i mange år privillegiet som publikum til å svelge unna.
Etter mange politisk turbulente hopp
solo-kino i byen, inntil Jan Mehlum og
co satset hus og innbo på etableringen av og sprett, er opplevelsessenteret på Kilen
Tønsberg kino i bryggenære lokaler. Så ferdigstilt – med et av landets største
vellykket var satsingen at eneveldige kinoanlegg i full drift siden tidlig august.
Kilden kastet inn håndkleet og utåndet, I løpet av første langhelg sopne Kilden
om enn motvillig. Selv om repertoar og nye kino inn drøyt 6000 publikumere –
drift av Tønsberg kino ikke førte til radi- mange ganger flere enn den sentrumsnære
kale endringer i publikumstilbudet, ble SF-kinoen som har hatt monopol i et
driften en gullgruve for drifterne – så gull- drøyt tiår.
Spørsmålet mange stiller seg i dag, er
holdig at eierne lot seg friste av SF kino
og det platinakantede tilbudet de kom med om SF snart vil oppgi Tønsberg som
kinoby og overlate scenen til Kilden? •
om overtakelse.
TV-kanal for menn
Med den nye kanalen Max for menn
ønsker TVNorge å tiltrekke seg
mannlige seere. Kvinner har allerede sin egen kanal i kvinnekanalen
FEM, men nå får altså også gutta en
kanal spesielt tilpasset dem, melder
VG. Max vil i hovedsak rette seg
mot menn i alderen 15 til 49 år, og
går på lufta for første gang 1. november.
– TVNorge har en overvekt av
kvinnelige seere. Vi ønsker å kapre
en større andel av TV-seingen, og vi
ser at utover sport, er tilbudet til
menn begrenset, sier TVNorge-sjef,
Harald Strømme til VG.
Kult nr. 4 - 2010
Et ek sempel på hv a Ketil Galleberg hadde
å v ise publik um på utstillingen i
galleriet på Hortensv eien 231.
Galleri Galleberg
viser Street-kunst
Som en av de første galleristene i Norge,
den første i Vestfold, har gallerist Ketil
Galleberg invitert en av de toneangivende street-kunstnerne fra New York til
sitt galleri på Hortensveien.
– Street-kunst er en forholdsvis ubeskrevet sjanger innen norsk billedkunst
sier Galleberg.– I USA er street-art derimot på offensiven. Jeg burde kanskje
være spent på mottakelsen her hjemme,
men jeg er egentlig ganske trygg på at det
jeg nå kan vise fram sammen med kunstneren vil vekke publikums interesse.
Utstillingen åpnet 28. august.
Tømrer
Takstmann
Magnar E. Vegger Mob. 900 71 771
Konvallstien 3a
e-post: [email protected]
org.nr.: 987 252 111
5
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 6
FESTSPILL MED SPRELSKE PORTUGISERE
Den gamle kolonialen
ved havet
I Vestfold disponerer Hovedutvalget for kultur og
folkehelse 5.000 kroner til årlig utdeling av en
kunstnerpris. Mottakeren skal være aktiv kunstner
bosatt i Vestfold, eller med tilknytning til fylket.
Prisen kan deles ut til bildende kunstnere, forfattere,
komponister, utøvende tonekunstnere, scenekunstnere, dirigenter, instruktører, regissører, brukskunst-
H
o
r
t
e
n
6
nere og ellers andre som pris- og stipendkomiteen
finner å tilfredsstille kunstneriske krav.
Forslag kan sendes til [email protected].
Harald R. Eeg, Morten Juvet, Dag Solstad, Hans
Mathisen, Jahn Teigen, Bent Hamer, Grethe Kausland
og Arne Nordheim har alle fått Vestfold-prisen.
Forslagsfrist er satt til 15. september.
På tampen av 1800-tallet ble
Alfred Berg kolonial fedevarer, conserves og frugt etablert kloss i torget i marinebyen Horten. En tidstypisk
landhandel – men strategisk
plassert i et pulserende småbysentrum. Den beskjedne
handelsbedriften gikk i arv
fra far til sønn. I dag har
Alfred Bergs kolonial i
Horten en av landets siste i
sitt slag. En fri og uavhengig
kolonial uten tilknytning til
de store kjedene.
Hos Alfred Berg ble sukker og smør
målt opp på vekt, saltet oppbevart i
tønner, hermetikk dominerte hyllene
og til jul kom appelsinene. Den populære kolonialen var en møteplass,
det var der folk fikk siste nytt dengang kvinner brukte skaut når de var
på bytur og menn spytta svart skrå i
spyttebakkene. Butikken er nå kulturhistorie. Alfred Berg er en av de
svært få i landet som fremdeles låser
opp døra til sin kolonial hver dag,
står der i hvit frakk med penner i
brystlomma og hilser høflig v ær-sågod når kundene kommer inn.
– Mye å gjøre i butikken?
– Jeg har noe ledig kapasitet, for å
si det slik, svarer han lavmælt. – Når
jeg skal til tannlegen stenger jeg
Et k jært trek k i Hortens by bilde:
Alfred Berg foran sin "landhandel".
døra og går. Ferie har jeg ikke. Det
ville ikke være mulig å betale anstendige lønninger. Men hver onsdag
er det stengt. Andre har fri-lørdag, jeg
har fri-onsdag.
Vi er i den travleste biten av
Storgata i Horten, et hjørne. I det vi
trår over terskelen, reiser vi mer enn
hundre år bakover i tid. Til året 1899.
Disken er fra den gangen, kassaapparatet som går til ni kroner og 99
øre likeså; melkespannene, kakeboksene og den første frysedisken i
landet (som er reparert tusen ganger
ifølge innehaveren) er også på plass.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 7
DUNDRENDE FJORDFEST I SANDEFJORD
Sommerens store, sentrale og mest populære musikkbegivenhet i Sandefjord ble Fjordfesten. Etter to tidligere års prøving og feiling, satt festivalen som et
skudd. Når arrangørene Hanne Børresen og Rikke
Jenssen nå skal evaluere anstrengelsene etter sitt tredje
år, er det sannsynlig at de fortsatt vil lage musikkfest
for byens innbyggere. Mer enn 6.000 betalende pub-
– Jeg husker smør i løsvekt om
sommeren, før frysedisken. No´ ordentlig klin, sier Alfred.
I taket henger modellflyene som
lille Alfred bygget med litt hjelp av
far. De henger i skinnet fra de første
lampene med lys i rør. Lyspærene
som så ut som kosteskaft.
– En begivenhet, disse lysstoffrørene, sier Berg lavmælt. – Det kom
vel omtrent i 1947.
Kolonialen ble startet av Alfred
Bergs bestefar, Alfred Berg, for nøyaktig hundreogelleve år siden. Senere
overtok far, Andreas Berg, som kjøpte lysstoffrørene, investerte i frysedisken som han stadig har reparert,
og prøvde seg på selvbetjening allerede på femtitallet. Det ble ingen suksess. Kundene likte det ikke. De måtte
veie opp sukkeret selv og mistet praten, den nødvendige lille praten om
vær og vind. Andreas var rett og slett
for tidlig ute.
På veggene henger det bilder som
forteller hvordan Storgata så ut den
gang. Butikken er i dag som et
museum, et lokalhistorisk museum
hvor man faktisk også kan handle
mat. På orn´tli´! Særlig te og kaffe.
– Jeg hadde seksti sorter te ved
siste grovtelling, og tjue sorter kaffe.
Den beste kaffen er min egen blanding, Hortens blandingen, som består
av Mana Mina fra Nicaragua og
Husets kaffe som er en assortert
blanding fra andre land i Sydamerika.
Ingen hemmelig resept her.
Dette er ikke butikk, sier Alfred
Berg rett ut, – det er en hobby.
Omsetningen er ikke til å leve av. Om
jeg var opptatt av å tjene penger
kunne jeg leie ut lokalet, for jeg eier
huset. Men, jeg er 73 år og har pensjonen min å leve av etter å ha jobba i
Horten kommune i det meste av mitt
yrkesaktive liv. Det var min kone
som ekspederte her da vi overtok etter
min far.
Til slutt spør vi freidig om det er en
kommende Alfred Berg til å overta,
og får et resolutt – Nei, til svar.
– Barna mine har godt betalte jobber, men jeg skal holde det gående i et
likumere er tegn på at de i sommer fant fram til perfekt
innholdsresept – her var det mye for enhver smak, fra
RipOff til Norske Byggeklosser. Et stort pre for
Fjordfesten var det naturligvis også at festivalen gikk
av stabelen midt i sentrum. Det var rene folkevandring
til badeparken lenge før første band gikk på scenen 4700 forhåndssolgte billetter vitnet
år… kanskje ti år til. Vi får se, svarer
denne lavmælte herremannen som
veier opp te og maler kaffe etter kundenes egne ønsker. En handelens
herremann som henger opp et av
skiltene sine på døra – Stenger i dag
k lok k en 15.00 på grunn av k ommunesty ret.
Og med den beskjeden sender vi en
stafettpinne videre til lokalhistorisk
museum i Horten. Hva med å ta en
riktig stor heisekran og løfte hele
Alfred Berg har selv k omponert
k affeblandingen han v eier opp.
stasen ned til Karljohansvern? Ned til
museet med andre gjenstandene og
rommene med alt vi husker fra den
gang vi var små, og alt det vi ikke
husker, fra enda lenger tilbake i den
turbulente fortiden.
HILDE M. AAMODT
og GEIR AARUM (foto).
7
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 8
Fossnes, N-3160 Stokke
Tlf.: +47 971 79 198
www.stiforoye.no
Skulpturgalleriet under åpen
himmel blå på Fossnes i Stokke.
e-post: [email protected]
Takk til alle som har gjort skulptur-eventyret
på Fossnes mulig: Stokke kommune,
Vestfold fylkeskommune,
Sparebankstiftelsen
DnBNOR, Norsk kulturråd,
Gjensidigestiftelsen, KORO
og Fossnes AS
Opera-høst på
Kilden kino
På Kilden k ino får man se og høre Anna Netrebk o i høst.
Denne høsten vil publikum i Tønsberg få se kjente operasangere
som Renée Fleming, Anna Netrebko, Plácido Domingo og danske Morten Frank Larsen på Kilden Nye kino.
M
Kunstlyssettingen av
"Sti for øye" blir innviet
med brask og høytidelig
program i høst.
Følg med! Tidspunktet blir bekjentgjort i Vestfolds
aviser når det lysende øyeblikket nærmer seg.
8
STI FOR ØYE
ellom 9. oktober 2010
og 14. mai 2011 vises
12 forestillinger live fra The
Metropolitan i New York (The
Met).
I sesongen 2010-2011 byr
The Met på de to første verkene i Wagners ”Nibelungenringen”; ”Rhingullet” og
”Valkyrien”. Også et av Verdis
store verk ”Trubaduren” og den
russiske operaen; Musorgskijs
”Boris Godunov” blir overført
direkte.
– Forestillingene fra The
Metropolitan holder svært
høy kvalitet. I tillegg er det i
seg selv en fantastisk opplevelse å kunne sitte i Norge og
se en forestilling på samme tid
som over 200.000 andre i
verden. Det er en kulturopplevelse du skal lete lenge for å
finne maken til, sier Ivar
Halstvedt, adm. direktør i
Norsk Kino.
Direkteoverføringene fra
The Metropolitan har vært en
stor suksess i Oslo og i resten
av verden. Nå står Tønsberg
for tur, takket være den nye
gigantkinoen på Kilden som
ble offisielt åpnet av fylkesmann Lae og musiker Lars
Martin Myhre 12. august.
HØSTEN 1 0 -VÅREN 11 :
09.10: Richard Wagner - DAS
RHEINGOLD
23.10: Modest Musorgskij BORIS GODUNOV
13.11: Gaetano Donizetti –
DON PASQUALE
11.12: Giuseppe Verdi – DON
CARLO
08.01.11: Giacomo Puccini –
LA FANCIULLA DEL WEST
12.02: John Adams – NIXON
IN CHINA
26.02: Cristoph Willibald
Gluck – IPHIGÉNIE EN
TAURIDE
19.03.11: Gaetano Donizetti
– LUCIA DI LAMMERMOOR
09.04.11: G. Rossini – LE
COMTE ORY
23.04.11: Richard Strauss –
CAPRICCIO
30.04.11: Giuseppe Verdi – IL
TROVATORE
14.05.11: Richard Wagner –
DIE WALKÜRE .•
Da Romeo fant sin
Julie i Thaulowhullet
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 9
Regissør Anders T. Andersen
hadde kuttet drastisk i teksten
før Romeo og Julie ble sluppet
løs på publikum i Thaulowhullet denne sommeren.
Dramaet ble avgjort mindre
shakespearsk, men nokså brennaktuelt ble det...
Et nettinggjerde skiller de elskende i
åpningsscenen, men det er "høl" i
gjerdet og fritt fram for nærkontakt
mellom Romeo og Julie.
Originalteksten til Shakespeare
var altså endret fra første øyeblikk.
Publikum var advart mot de mange
overraskelsene Thesbiteateret og
Teater Ibsen hadde i ermet.
Han mangler neppe mot og selvtillit, regissør Andersen. Omskriving
av litteraturhistoriens kanskje mest
verdsatte kjærlighetsdrama krever
solide doser av begge deler. At regissøren slapp fra selvtekten med æren i
behold, skyldes først og fremst at han
ved scenografien brakte en aktuell
tematikk inn i virkeligheten som
omgir han som tilber og hun som blir
tilbedt: den hjerterå muren som skiller, de utbrente bilvrakene, de angstbiterske kokainsnifferne –væpnet til
tannkjøttet. I denne oppsetningen er
Romeo og Julie blitt skjebner fra vår
tid. Verden rundt dem er smittet av
uhyggen fra krigsskueplassene media
har servert oss med lyd og bilder. I
Thaulowhullet ble Romeo og Julie
elskende i et undertrykket Gaza, utbombet Irak, krigsherjet Afghanistan, plyndret Kongo, forgiftet
Darfur. Ondskapens orkester holder
konserter overalt. En kjærlighetshistorie i sumpen av så mye faenskap, blir forsvinnende betydningsløs, fordi det finnes millioner av
dødsdømte kjærlighetsforhold.
Romeo og Julie i Andersens versjon munner ut i den totale avmakt:
Julie dreper seg med gift og Romeo
tar seg over muren, men bare for å
møte sitt endelikt på den andre siden.
Ensomt og adskilt dør de. Dramaet
ender isnende nå-realistisk.
Julie ble spilt av Julia Bache-Wiig.
En overbevisende framstilling av en
umoden tenåring rammet av kjærlighet. Barnslig keitete i første fase,
plaget av sjenanse, deretter ubendig
frydefull før hun tvinges inn i den
svarteste fortvilelse. Julies kroppsspråk framsto som uferdig og dermed
troverdig. Romeo ble spilt av Kim S.
Falck-Jørgensen. Han formidlet den
unge mannen, inderlig besatt, men
hensynsfullt tilbakeholden så langt
håpet varer, deretter blindet av handlingskraft.
Som i andre av Anders T. Andersens
produksjoner, styrker han også denne
Romeos møte med Julie ble noe annerledes i Tønsberg anno 2010 enn på
Shak espeares tid.
alvret med burlesk humor. Språket er
sterkt og muntlig moderne, kuttet ut
av usminket hverdag, uten filter.
Thesbiteateret og Teater Ibsen samarbeidet fram en god og innsiktsgivende tolkning av Shakespeares
store kjærlighetsdrama. Ikke like
udødelig som originalen, men en absolutt vellykket introduksjon til et
kanonisert forfatterskap som vi alle
er berørt av bevisst og ubevisst.
Takk for en grufult god opplevelse,
Thesbiteateret og Teater Ibsen! •
9
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 10
AVKLEDD LENE NYSTRØM FÅR SPALTEPLASS
Jubel "on the Rock"
Når Ramnes emigrerte Lene Nystrøm kaster tekstilene, følger verdenspressen sensasjonen med tekst og
bilder – fra Tønsbergs Blad (og Kult) til VG og
Expressen. Uansett, Ramnes-jenta pryder visstnok
forsiden på siste nummer av Elle. Skal vi tro den årvåkne pressen, skal grunnen til den offentlige avkledningen være at Lene "aldri vært mer fornøyd med" seg
De gjorde det igjen. Gutta på Fjellet,
Kristoffer Rød & Co, Slottsfjellfestivalen. Kåret til beste norske rockefestival i fjor. Nytt blinkskudd i år,
med omlag 40.000 solgte billetter,
rockere som sa sex og mye, mye
mer – stjerner og gnistregn.
Og midt mellom de største
scenene – en campingvogn
med scene for litteratur og
helsprø stunts.
I
løpet av festivalens torsdag og
fredag var det – mellom de buldrende storkonsertene – ellevill
yring rundt den beskjedne scenen Tønsberg og Nøtterøy bibliotek hadde fått
rigget opp ved hovedtråkket mellom
hovedscenene. Jonglering og flammesluking, fortellerkunstner og forfattere,
musikere og formidlere av nytt og lettbrukt.
Torsdag var Tønsbergs rocka, populære og prisvinnende ungdomsbokforfatter Harald Rosenløw Eeg fire ganger
i ilden. Dagen etter sto arkitekt ogstuntpoet Torgeir Rebolledo Pedersen for det
skjønnlitterære raffinementet. Publikum satt åpenbart pris på dette pustehullet mellom de buldrende høytalerne over og under. Tunsberg Litterære
Selskaps Geir Aarum sørget for at
ordets kvinner og menn ble behørig presentert – og loste dem ledig
gjennom aktene.
10
KLØVERKNEKTEN
Den av aktørene på miniscenen
som vanskeligst lar seg kategorisere, var nok 31-åringen Torgrim Mellum Stene. Kløverknekten. Presentert som fortellerkunstner. Han fikk en av tilhørerne til å gripe pennen fatt:
Torgrim
Mellum Stene
hadde publik um
med seg da han
slapp seg løs på
slottsfjellfestiv alen.
selv enn nå. Nystrøm poserer i alle fall for Elle utstyrt
med en håndveske og veldig lite annet. I intervjuet
med bladet sier Nystrøm at hun ikke strekker selvsikkerheten så langt at hun ikke vil vurdere kirurgisk
hjelp for å holde på utseendet. Hun utelukker ikke litt
ansiktsløftning hvis hun finner det nødvendig i framtiden. Hva skulle vi gjort uten en fri presse med Lene?
"På slottsfjellfestivalen så jeg en forestilling
som har hektet seg fast i meg i ukesvis. Den
til da – for meg – ukjente fortellerkunstneren
Torgrim Mellum Stene. Han poserte, parodierte, kåserte... og jeg vet ikke hva. Alt
skjedde i et rivende tempo, meningsladd
som fy, selv om jeg mistenker ham
for å ha funnet på de livaktige fortellingene der og da, rett for nesen
på oss…
Jeg ble nysgjerrig på mannen,
googlet ham fram etter hjemkomsten, ringte ham og fikk vite litt:
I skrivende stund befinner Torgrim Mellum Stene seg i
England – som deltaker på en
europeisk forteller konferanse.
Torgrim er fra Nøtterøy, bosatt i Oslo siden 2001. Han
har barchelor i Drama, Teater
og Kommunikasjon. Han har spilt i tre
spillefilmer, produsert to.
Forfatter vil han ikke kalle seg, ikke
skuespiller heller. Fortellerkunstner
derimot – det kan han gå for. Det er på
en måte to i ett, og han skal holde fortellingen høyt resten av livet. Han er
31 år, reiser mye og samboer med en
skuespillerinne som også elsker
livet på reisefot.
Under oppholdet i England skal
Stene holde workshop for andre
fortellerkunstnere, eller folk som
ønsker å bli det. Han har jobbet
mye med å flette historie og myter
sammen, men i det siste har han konsentrert seg om narrative fortellinger
og flerspråklige fortellinger hvor det
er mye kroppsspråk og samarbeid
med andre fremmedspråklige fortellerkunstnere. – Resultatet blir
scenisk teatralsk, og mottakerene forstår selv om de ikke nødvendigvis
kan språket det fortelles på, sier han. – Det er
morsomt, fordi fortellertradisjonen som oftest
er en morsmålsgreie. Mye skjer spontant, men
det ligger et grovt manus bak, ofte innspill fra
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 11
HØSTSESONG MED TOLSTOJ I ZAZJIGALKA
Zazjigalka ønsker venner og andre kunstinteresserte velkommen til en ny sesong med arrangementer i september, oktober og november. Starten
går onsdag 8. september i Mariakapellet med
"Sigøynerne i russisk historie og litteratur."
Sang, musikk og foredrag av frilansmusiker
Tore-Jarl
Solfrid Molland samt journalist
publikum som er med på å forme fortellingen.
Torgrims fortellinger kan ta fra
15 minutter opp mot to stive timer.
– Oppdragsgiverne er heldigvis
mange, humrer han. – Det er
festivaler som her i Tønsberg, scener for fortellerkunst, skoler,
events, seminarer – med andre ord.
jeg har nok å gjøre.
Stene har et forbilde i svenske
Mats Rehnman som også er professjonell ’storyteller’.
Det er et lite miljø
innenfor denne
sjangeren,
Bielenberg. Onsdag 20. oktober blir Galleri KS
møtested for "Moderne russisk litteratur."
Foredrag av oversetter og førstelektor i russisk
ved Høgskolen i Finnmark Marit Bjerkeng.
Lørdag 6. november er Tollboden stedet: Lev
Tolstoj døde for 100 år siden. Feiring med film,
mat, samtaler og foredrag av Astrid Bjønness.
budt under årets Slottsfjellfestival. Festivalledelsen
er fornøyd med publikums oppslutning og oppførsel før, under og
etter konsertene.
Og byens mødre
og fedre er såre
fornøyde med en
by plassert på det
norske rockekartet.
Kort sagt: Bravo!
men det har vært økt oppmerksomhet de siste to-tre årene.
– Jeg må bare innrømme det, jeg
elsker dette livet!
sier historiefortelleren fra
Nøtterøy."
Fornøyd
Publikum har
sagt seg fornøyd med
alt de ble
Kult trenger din hjelp
Synes du K ul t er et nødvendig pust i den vestfoldske bladfloraen? Vil du finne
det som leit hvis K ul t ikke lenger kommer ut? Kan K ul t bli enda bedre?
Svarer du bekreftende på disse spørsmålene, ber vi om din hjelp. K ul t trenger
nye abonnenter, og den aller beste måten du kan hjelpe oss på, er å anbefale oss
til familie, venner og bekjente.
Bare ett eksempel: Hvis alle våre abonnenter verver én ny abonnent, har vi råd
til å benytte farger i hvert nummer.
Det er ikke store innsatsen vi ber om. Snakk med kolleger på arbeidsplassen,
med den fåmælte bordkavaleren i neste selskap, eller med onkel Anton som
nettopp er gått av med pensjon og ikke vet hvordan han skal få dagene til å gå.
Hvorfor ikke gi K ul t som gaveabonnement til en som har alt – bare ikke K ul t .
Husk å skriv tydelig navn og adresse både på deg selv og den du verver. Og for
ordens skyld: Sørg for at du får samtykke fra den du verver.
Skriv til oss:
K ul t
Postboks 150
3251 Larvik
Ring oss:
Morten
91 35 17 71
Send oss en e-post:
[email protected]
11
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 12
POLITIKERE AVVISTE KULTURPRIS-KANDIDATER
Hvert år deler St. Hanshaugen ut en kultur- og miljøpris
til personer og institusjoner som har gjort noe spesielt for bydelen. Men i år fant ikke bydelsutvalget noen
verdige kandidater, dermed blir det ingen utdeling,
skriver Aftenposten. Bydelsutvalget fikk kun ett forslag til kulturprisen og ett forslag til inkluderings- og
mangfoldsprisen, som ble etablert i 2008. Begge for-
slagene ble vraket av politikerne. Hvem som ble foreslått, vil bydelen ikke ut med.
Filmregissør Petter Vennerød stusser over avgjørelsen
og mener politikerne ikke har fulgt med i timen:
- Kulturprisen er viktig, særlig som en påskjønnelse
for frivillig innsats. Bydelen skulle gått mer aktivt ut,
for det er mye kultur her i bydelen, sier han.
Svenner – en juvel p
F
ra toppen av fyrtårnet på Korpekollen på Svenner ser man ut
over ”Svennerlandet” den
største øya i svennerarkipelet. De
mange store og små øyer, holmer,
båer og skjær danner en naturlig
barriære mot havet uttafor. Her er
rikelig med krabbe, hummer,
bergnebbe, berggylte, sei, lyr, torsk,
sjøstjerner, tang og annen maritim
vegetasjon. Både laks, på vei inn til
Numedalslågen, og sjø-ørret stryker
forbi; et eldorado for voksne, barn
Tekst
og fiskere. Og i halve mai, i hele juni
og foto:
og juli, biter pir og makrill villig på
stang og dørj.
Men makrillstørja er borte og
PETER
minner oss om at ”det var en gang”
LINDHOLM da fiskere fra Stavern, Ula, Nevlung-
12
havn, Langestrand, Rekkevik og
Torstrand kunne fylle båtaene sine
med dørja makrill mens store stim av
kjønnsmoden Størje kom opp fra
Middelhavet – på jag etter de enorme
mengdene av sild, pir og makrill. Det
var dengang havet kokte av liv.
Og, midt i smørøyet lå Svenner.
SVENNERHISTORIE
Fra Sverresagaen i Snorre får vi først
høre om Svenner i 1207 som en prolog til Slaget om Slottsfjellet:
”Under ty k k sk odde greide birk ebeinerne med deres flåte å seile forbi, og
dermed v ar baglerne utmanøv rert.
Baglerne seilte ut i farv annet innenfor Jomfruland og nådde fram til
Stav ern og Sv einar (Sv enner). Der
gik k de i land for å unnslippe birk ebeinerne, som stev net v idere opp
mot By fjorden som ledet til
Tønsberg”.
I 1767 ble Svenner tatt i bruk som
oppholdssted for losene i området.
På den tiden var det konkurranselosing, men losene på Færder, i Kjerringvik, Ula, Nevlunghavn og
Stavern innledet et samarbeid. Dette
var unikt i Norge på den tiden, og er
siden blitt kjent som Svennertørnen.
I stedet for skarp konkurranselosing,
noe som kunne medføre livsfarlig
kappseiling, fordelte de oppdragene
seg imellom. Losen skulle jo ombord
mens losskøyta ofte måtte føres tilbake til hjemmehavna av en sønn
eller kone. Losingen ble organisert
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 13
LE CARRE "SKYTER" BOND
Den britiske forfatteren John Le Carré har kritisert romanfiguren James Bond før og gjør det igjen: - I Bonds kjerne
ligger en nyfascistisk og totalt materialistisk mann, sier
han. - James Bond var en nyfascistisk gangster.
John Le Carré betviler om agent 007 egentlig bør kalles en
spion. - Han er en gangster som ville tilbudt sine tjenester
for ethvert land bare han fikk tilgang på vakre kvinner.
Sv enner fy r (t.h.) ble tent første gang 22. ok tober 1874.
Det opprinnelige tårnet ble oppført i stein, det ek sisterende
tårnet i støpejern. Toppen på tårnet ligger 40 meter ov er
hav et. Fy rly set ligger 40,3 meter ov er høy v annstand og har
en ly sv idde på 17,8 nautisk e mil. Fy ret ble av bemannet i
slutten av 2002 og automatisert i 2003. Fy ret med tilhørende by gninger ble fredet i 1997
Langs v år langstrak te k y st fra Østfold i sør til
Varangerhalv øy a i nord har Ky stv erk et 107 Fy rstasjoner,
rundt 2000 fy rly k ter og 3500 lanterner.
l på Vestfold-kysten
etter en turnusordning der losene
holdt utkikk etter skip fra en landfast
stasjon. Det gode samarbeidet som
ble utviklet på Svenner ble nedlagt
allerede i 1803 ved en kongelig resolusjon og oppsto aldri igjen.
Overinspektør Bull i Larvik grevskap tok derimot samme år opp
spørsmålet om å etablere et fyr på
"Svenøer". Planene ble skrinlagt
fordi danske myndighetene mente at
det var mange andre og mer passende
steder for plassering av et fyr på
strekningen Færder-Lindesnes.
Svenner lå angivelig altfor nær
Færder. Spørsmålet ble tatt opp på
ny i 1867, og i 1872 ble det gitt
klarsignal til å bygge. Svenner Fyr
ble tent 22. oktober 1874.
Opprinnelig sto det et tårn som var
satt opp med stein fra et av de tre
tårnene på Lista Fyr. For å reise fyret
ble 18 arbeidere fra Fredrikstad engasjert – de hadde erfaring fra byggingen av Torbjørskjær fyr. Steinhuset er
satt opp i samme periode, og er tilhugget av straffanger fra Slaveriet på
Akershus Festning. I 1900 ble det
bygd et nytt støpejernstårn der det
opprinelige tårnet stod. Fyret var i
den perioden bare slukket i halvannen måned.
SVENØER CA. 1 9 0 0
Et bolighus (steinhuset midt i bildet
over t.v.) og uthuset ble også satt
opp i 1900. Tårnet var 18,7 meter
høyt. I dag er det 28 meter høyt og
Svenner fyr har en lysvidde på 17,8 n
mil. Lysets høyde var 40,3 meter
over høyvann (i dag ca 50 m.o.h.).
Fyret har 1. ordens linse som er
den sterkeste. Svenner er automatisert og ble avbemannet ved årsskiftet 2002-2003.
Det har i perioder bodd inntil fire
familier på Svenner, men på 70-tallet
ble det gjort om til en tørnstasjon der
to fyrvoktere var på vakt om gangen
– familiene bodde da på land.
SVEINAR, SVENØER –
OG SVENNER
Kjært barn har flere navn sies det;
men gjennom tidene har den idylliske øygruppa utenfor innløpet til
Larviksfjorden vært en nødvendighet
13
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 14
MARI BOINE TOK GAMLE ORMELET MED STORM
"Hypnotisk", kalte spanske Rolling Stone konserten
til Mari Boine i San Sebastian tidligere i sommer. Den
3. august kom Boine med følge til Gamle Ormelet. Det
ble naturligvis en imponerende, uforglemmelig og
hypnotisk augustkveld i trengselen. Med seg til
Gamle Ormelet hadde Boine religionshistoriker Brita
Pollan som mellom låtene bidro med små historier og
anekdoter om samenes liv og lidelser. Boine beveget
seg tilbake til den dypeste delen av røttene. Hun serverte sanger fra de tidligste platene sine, samt smakebiter fra musikken hun laget til filmen Kautokeinooppgjøret. En sterk innføring i det åndelige bakteppet
for mange av Mari Boines sanger, en sår og rørende
vandring i samisk kultur og historie.
for fiskeri og skipsfart. Der hadde
fiskerne sin nødhavn i hardt vær,
losene sine poster hvor man speidet
etter ”priser” og fyrvesenet sin tåkekanon og sitt bemannede fyr. Hardt
og farefullt arbeide omgitt av det
grådige havet som tærte på helsa og
krevde liv.
Idag er svennerarkipelet en idyll
ytterst i Larvik- og Oslofjorden.
Fyret er ubemannet og har gått fra bemannet fyr til fyrlykt med karakteristikk et langt blink i sju sekunder,
tre sekunders mørke, så gjentagelse.
SVENNER AV IDAG
I de senere år har Svenner-øyene,
eller Svenøer som det het fra gammelt av, blitt et attraktivt utfartssted
for kystelskende båtfolk av alle kategorier. Padlere er ofte å se ute
blandt øyene, det krever en drøy times padling for å nå ut fra Ula eller
Stavern. Framme ved uthavna kan
padlerne nyte lune viker og blankskurte svaberg, nakne holmer og
skjær, og bevilge seg et usjenert bad.
Her kan motorcruisere, seilbåter,
skjekter og større yachter søke havn
og ligge i noen døgn i vent på bedre
bør. Eller rett og slett bruke arkiapelet som feriested. Øygruppen har små
og hyggelige sandstrender,sørvendte
svaberg; og det er mulig å overnatte i
kystlagenes steinhus på Korpekollen
(Fyrberget) for en billig penge.
14
KYSTEN OG KYSTLAGENE:
Langs Norges taggete kyst fra
Østfold til Finnmark, er leden fordelt
på 123 kystlag. I Vestfold er det fem
lag: Hortenstangens kystlag i
Horten, Loggen kystlag i Tønsberg,
Tjøme kystlag, Gokstad kystlag i
Sandefjord og Kystlaget
Fredriksvern i Larvik. Kystlagene er
tilsluttet paraplyorganisajonen
Forbundet Kysten som er en organisasjon for alle som er interessert i
fyr, kystkultur, gamle fartøyer og alt
annet som har med maritimt liv og
virke å gjøre. Omlag 9000 medlemmer er tilsluttet forbundet, fordelt på
123 kystlag. Det er forbundet som
vedtar formålsparagrafer og setter
føringer for hvordan kystlagene skal
operere.
I Søndre Vestfold er det Gokstad
kystlag og Kystlaget Fredriksvern
som disponerer ”Svenøer” med bygninger, innstallasjoner og idyller.
Selve fyret disponeres og vedlikeholdes av Kystverket som også disponerer et av husene på Korpekollen
når vedlikeholdsarbeide utføres på
fyret.
KYSTLAGENE SAMARBEIDER
De to kystlagene disponerer seks
bygninger på Korpekollen (Fyrberget) hvorav to er naust og et er uthus. Alt i alt er det 19 sengeplasser
Stolte fagfolk (f.v .): Per Kristian Vaagland, Ky stlaget Fredrik sv ern, Dag
Østby Pedersen (leder) og Kristian
Fossum Gok stad Ky stlag.
til overnattingsgjester som kan leie
seg inn. Fordi pågangen er stor i
sommermånedene, kan gjestene
maksimalt vente å få tre overnattinger under tak på Svenner.
Fem ekstra sengeplasser blir dessuten holdt i beredskap for påkommende tilfeller – det er ingen gitt å
forutsi når nødsituasjoner kan inntreffe her ute i havgapet.
Kystlagene turnerer som vertskap i
sommerhalvåret og samarbeider om
vedlikehold og helårs overvåkning.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 15
"FREKK I KJEFTEN", SIER IVAR "RAVI" JOHANSEN
Alle tror Bettan er den snilleste i juryen, men hun er
faktisk skikkelig frekk i kjeften, sier programleder
i «X-factor» Ivar "Ravi" Johanesen, eks Jaga
Jazzist og fra Tønsberg. Han serverer påstanden
med typisk "Ravi"-flir.
Han og Guri Solberg er programleder for årets X
Factor, og står følgelig på scenen under presenta-
sjonen av TV2s høstprogram.
Diskusjonen om hvor høye hæler "Ravi" gir Guri
lov til å ha på seg, er allerede i gang. Og temperaturen er høy, skal vi tro rapportene fra Akersgata.
- Du skal ikke se bort i fra at vi trenger en utenforstående megler til å hjelpe oss å bli enige, sier Guri
Solberg.
"MOLLY” KOMMER . . .
Her er ”Molly ” på Sv enner for å hente en gruppe som har feriert tre hele dager
til ende: Legg merk e til guttene ik ledd reddningsv ester. Ik k e er de særlig glade
for å forlate øy gruppa hv or de har løpt ov er sv abergene, boltret seg i hav et og
fisk a k rabber i blæretangen: Et eldorado for barn. De v il k omme igjen...
Ellers er Svennerarkipelet fritt tilgjengelig for båtturister fra nær og
fjern. Man kan ligge et par døgn fortøyd i fyrhavna, mellom øyene eller
inntil svaberg for å vente på seilvær
eller bare nyte ”Svenøers” idyll i
noen feriedager. Innerst i Fyhavna er
det et par brygger til dagsgjester
samt toaletter og søppelkontainere
som kystlagene betjener i samråd
med Larvik kommune.
TILGJENGELIG FOR ALLE
For dem som verken er båteiere eller
disponerer båt, kan ferjene MS
”Molly” og MS ”Røgvær” være et
godt tilbud om man ønsker seg ut på
den ytterste nøgne ø. I sommersesongen går ferjene to ganger daglig
mellom Stavern og Svenner. En ypperlig dagstur for familier med barn da
barna stortrives ute i havgaapet med
en hel øygruppe som boltreplass med
hav, strand, svaberg og krabbefisking.
Timeekspressen fra Oslo går daglig
nesten helt til havna i Stavern, så
Svenner er blitt tilgjengelig for hele
Vestfold for ikke å si hele Østlandet.
Og fra havsiden... hele verden!•
Lunsjmøte i Gok stad Ky stlag v ed
Østnaustet i pent v ær og laber sørlig
bris. På v enstre side av bordet (f.v .)
Dag Østby Pedersen, Else-Lill
Børresen og Hege Helstrøm. På motsatt side (f.v .) Marianne og Tom
Harring. Båtene er Toma (y tterst) og
Capella, begge av Sandefjord.
Reportasjen
s siste del Se side 46
og 47.
15
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 16
NY SUKSESS FOR SAKSOFONIST FRØY AAGRE
Saksofonisten Frøy Aagre fra Tønsberg hadde skrevet bestillingsverket til årets Canal Street-festival i
Arendal. Framføringen fant sted i byens Trefoldighetskirken 1. august, på jazz- og bluesfestivalens
siste dag. Frøy Aagre høstet voldsom applaus da
verket "Melodic Traveller" ble sluppet løs på de
mange tilhørerne. – Den underliggende tanken er at
komposisjonene skal være levende og organiske
ved at musikken beveger seg gjennom ulike deler og
stemninger. Jeg vil utforske form, kontrast i dynamikk og tematikk, sa Aagre om verket. Med på urpremieren var Nils Økland, Andreas Ulvo, Audun
Ellingsen og Freddy Wike. Canal Street er Norges
største jazz- og bluesfestival.
En kulturskatt
på gravlunden
Steffen Kv alsv ik , Bernt H. Christensen, Liten Andersen, Ev a Sc
haulund Tork ildsen og Eiv ind Cudrio
Midt i Tønsberg ligger et kulturkapell som
gir glede til stadig flere. Siden åpningen i
2006 har Mariakapellet på den gamle grav-
M
Tekst og fotos:
SVEN OTTO RÖMCKE
16
ariakapellet er oppført i nygotisk stil. Det er vakkert
restaurert, og fargene er tilnærmet de samme som da kapellet
ble innviet av prost Thurmann den
15. august 1873. Det har konservator Terje Norsted ved Norsk
institutt for kulturminneforskning
(NIKU) hjulpet til med.
lunden huset en jevn strøm av konserter,
foredrag, seminarer, utstillinger og andre
tilstelninger.
LAGRINGSPLASS FOR SKROT
Det har ikke alltid vært like vakkert
i Mariakapellet. Det ble brukt til
jordfestelser til ca. 1970. Da var
kirkegården fullt belagt, og etter det
kom en trist periode. Kapellet ble
brukt til lagringsplass for nyttige
og unyttige ting fra kirken, mest
unyttige, og som hjem for husløse
katter. Mange reagerte på det. Det
ble skrevet om det, men ingen
gjorde noe.
Bernt H. Christensen, som er
mannen bak bryggekapellet i
Tønsberg, og adjunkt og kammermusiker Eivind Cudrio ville ikke
finne seg i at ingenting skjedde.
Eivind Cudrio syntes dessuten at
Tønsberg manglet noe som minnet
om Løvøykapellet i Horten, og
Bernt H. Christensen hadde erfaring
med store prosjekter. Han er ansatt
av Kirkedepartementet og har, inspirert av Bryggekapellet i
Tønsberg, utviklet 25 tilsvarende
kapeller over hele landet. Det nye
Osebergskipet, som nå er under
bygging, er også Christensens idé.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 17
BETINGET SUKSESS FOR PEDERSEN & CO PÅ "BØLGEN"
To gode produksjoner i juli var ikke godt nok, skriver
ØstlandsPosten om teaterforetillingene "Peter Pan" og
"Askepott" som ble satt opp på Bølgen og i Tollboden.
Forfatter Erling Pedersen og kona Berit sto bak både
«Peter Pan» i Bølgen og «Askepott» i Tollboden. Mens
«Askepott» fikk tre-fire hundrede besøkende, fikk
hovedproduksjonen «Peter Pan» mellom seks og syv
hundre. Håpet var minst 1000 besøkende til "Peter
Pan". Nå som Bølgen er bygget, folkefesten prøvet ut,
setter de sin lit til framtidig støtte fra lokalt næringsliv.
Næringslivet bør heller sponse dem som produserer
kulturen igjen, ifølge Erling Pedersen. – Det evige
pengemaset sliter oss ut. Lokalkulturen trenger støtte
og et større publikum.
Det er litt uklart hvordan det hele
begynte, men våren 2002 var det etablert en interessegruppe med
Christensen og Cudrio; næringsdrivende og politiker Liten
Andersen, som også er styremedlem
i Stiftelsen Gamle Tønsberg; arkitekt Eva Schaulund Torkildsen, som
er tidligere mangeårig leder i
Fortidsminneforeningen i Vestfold
og entreprenør og murmester
Steffen Kvalsvik som har solide
kunnskaper om tidligere tiders
byggeskikk.
Interessegruppens mål var å
hindre at kapellet skulle forfalle
helt. Resten er historien om et prosjekt som ble til underveis.
Fra starten var også Jorun Borge
med i gruppen. Hun var representant
for kirkevergen og Tønsberg kirkelige fellesråd.
STOR VELVILJE
Interessegruppen ble tatt godt i mot
både av Kirken og av Tønsberg
kommune og fikk svært frie hender.
Det må ha vært lurt, for det er ikke
småtterier de fem har fått til.
Mye har de gjort med egne hender.
Eva Schaulund Torkildsen er altså
arkitekt, Steffen Kvalsvik er murmester, og de andre er alle svært så
hendige.
Pengene har heldigvis sittet nokså løst hos sponsorene. Jac. O.
Lyngaas og hustrus stiftelse har
vært hovedsponsor. Sparebankstiftelsen DnB NOR har gitt et
større beløp, og ellers er det kommet midler fra Stiftelsen Gamle
Tønsberg, Stiftelsen Tønsberg
Træplantningsselskap, Tønsbergmessa, Tønsberg Arbeiderforening,
Tønsberg kommune og Tønsberg
Rotaryklubb.
Både de 100 stolene og et solid
servise i skapet på kjøkkenet
kommer fra Color Line, som av og
til skifter ut slikt. Et godt, lite
flygel er innkjøpt for pengegaver.
Flygelet har vært riktig nyttig når
Levende klassisk de senere årene har
lagt en rekke konserter til
Mariakapellet.
Ellers kan det listes et stort antall
store og små gjenstander fra private
og næringsdrivende, som lysestaker, lysekroner, kjøkkeninnredning
og klokke til kunstnergarderoben.
Målet har hele tiden vært å bringe
kapellet mest mulig tilbake til slik
det var før forfallet satte inn, samtidig som det skal være en praktisk
Den utrettelige interessegruppen
bak restaureringen av
Mariak apellet: (F.v .) Steffen
Kv alsv ik , Bernt H. Christensen,
Liten Andersen, Ev a Schaulund
Tork ildsen og Eiv ind Cudrio.
ramme for kulturarrangementer. Det
har de fem lyktes godt med. Nylig er
gulvene isolert. Da måtte dugnads-
17
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 18
HEYERDAHL-KOPIEN "PLASTIKI" TRYGT I MÅL
Etter fire måneders seilas over Stillehavet er katamaranen «Plastiki» framme i Sydney. Båten består
av 12.500 sammenlimte plastflasker som aktivistene ombord mener burde vært forbudt.
– I bunn og grunn burde vi forby plast til engangsbruk. Hver eneste plastbit som er produsert siden
plasten ble oppfunnet i 1909, er fortsatt her, noe
av det i havet i biter på størrelse med molekyler, sa
gjengen krype på jordgulvet i den
90 centimeter lave hulrommet under
kapellgulvet. Men så er det blitt
lunere i kapellet.
NAVNET EN TILSNIKELSE
Nå gjenstår arbeid på fialene, altså
de små tårnene som kneiser stolt på
kapelltaket. For ikke å snakke om
at de fem bak Mariakapellet ønsker
seg en liten bygning på baksiden.
Der skal det være kunstnergarderobe, toaletter og lager. Så kan
kunstnergarderoben i kapellet bli
hardt tiltrengt garderobe for publikum.
Navnet, Mariakapellet, kom til
underveis, Det er en liten tilsnikelse, for det er ikke bare Svend Foyn
som mislikte at Mariakirken på
torvet i Tønsberg ble revet i 1864.
Interessegruppen synes også at det
er leit, og da er kapellet på den
gamle kirkegården en verdig arving
som kan føre Maria-navnet videre.
Den ideen falt i god jord ved
Slottsfjellsmuseet, tidligere
Fylkesmuseet, som har deponert to
søyler, en arkitrav (overligger mellom søylene) og et ”Guds øye” fra
Mariakirken i Mariakapellet.
”Guds øye” hang trolig over alteret i Mariakirken. Nå henger det over
døren fra våpenhuset og inn i kapellet.
18
KULTURFESTIVAL
I høst feirer Mariakapellet at restaureringsarbeidet i hovedtrekk er fullført. Det skjer med en hel ukes kulturfestival som med stor bredde skal
vise at Mariakapellet er egnet for de
fleste former for kulturformidling.
Kulturfestivalen følger etter en
lang rekke av kjente utøvere som
har spilt i Mariakapellet. Her bare
være nevnt noen få, som Oslo
strykekvartett, Catharina og Sara
Chen, Edith Thallaug, Håkon
Austbø og Einar Steen-Nøkleberg,
alle i regi av Levende klassisk, samt
plystreren Tormod Borgen Rogne
og trekkspilleren Håvard Svendsrud.
initiativtaker David de Rothschild da fartøyet
endte sin 128 dager lange ferd like ved Sydneys berømte Operahus. Den britiske bankarvingen fikk
ideen til å lage skipet etter å ha lest en FN-rapport
om økosystemene i havet.
Båtens navn «Plastiki» er en referanse til «KonTiki», og om bord er også Olav Heyerdahl (32),
Thor Heyerdahls barnebarn.
Per Egil Hegge og Jan Otto
Johansen har holdt foredrag for foreningen Venner av russisk kultur,
og både Tønsberg og Nøtterøy
Rotaryklubb, Kiwanis Tønsberg og
Tønsberg Arbeiderforening har hatt
møter der. Det skjer stadig noe i
Mariakapellet.
De fem i interessegruppen har
ikke tenkt å gi seg. Den nye sidebygningen er hovedprosjektet, men
i en bygning fra 1873 er det hele
tiden noe som bør vedlikeholdes,
repareres eller forbedres.
Så langt er det gått med ca. en
million kroner og et uendelig antall
dugnadstimer. Det har vært overraskende enkelt å få støtte, så hvorfor skal ikke det fortsette? Nå trenger interessegruppen 800.000 kroner
til sidebygningen.
Den som vil bidra med noen kroner, kan bare ringe til interessegruppen.•
Kulturfestival i kapellet
i oktober
Mariakapellet feirer seg selv med
kulturfestival og en rekke arrangementer i løpet av ti dager fra fredag
15. til søndag 24. oktober. Steinar
Høiback, ansvarlig for prosjektet,
forteller at programmet spenner mellom artist, komponist, produsent og
musiker Lars Martin Myhre, forfatter
Jan Mehlum, Anne Helgesen med
dukketeater, historisk foredrag med
Inger Bjar-Kessler, og konsert med
Mariakapellets strykeensemble.
I tillegg kommer sangerne Håvard
Hervik, Martine Biong, Frode
Instebø, Astrid Tveitan, Felix
Sanches m/ pianist Lechoslav
Bednarski. Sjøbodkoret skal synge
og Steinar Høiback skal holde musikalsk foredrag om Bjørnson og
Foyn. Formålet er å skaffe penger til
et fremtidig servicebygg som først
må godkjennes av kirkeverge og
Tønsberg Fellesråd. Inntektene fra
festivalen vil uansett komme godt
med til videre drift og vedlikehold av
kapellet. Interessegruppen for
Mariakapellet satser på fulle hus. Det
skal gi penger i kassen, men enda
viktigere er det å sette kapellet tydelig på dagsordenen for Tønsberg
kommune, Kirken og de mange glade
Steinar Høiback har ansv aret for
k ulturfestiv alen i Mariak apellet.
Med seg på laget har han bl.a.Lars
Martin My hre, Sjøbodk oret og
Jan Mehlum.
givere blant Tønsbergs borgere og
bedrifter. Kulturfestivalen kommer til
å prege byen. Det blir reklame i de
såkalte bymøblene, og Tønsbergs
Blad er hovedsponsor
. Alle artistene kommer fra Tønsbergområdet og alle avstår fra honorar.
Her skal inntektene gå uavkortet til
Mariakapellet.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 19
ØNSKER NY MARIAKIRKE AV GLASS I TØNSBERG
Spørsmålet om Mariakirkens ruiner skal dekkes til
eller bli en synlig del av Tønsberg torv, blir heftig
debattert i fylkeshovedstaden. Oppussingen av torvet er påbegynt og så lagt på is mens ordfører og
riksantikvar er gått i tenkeboksen. I mellomtiden
har billedkunstner Svein Evenrud kommet opp med
et forslag der han ser Mariakirken gjenskapt i glass
over de avdekkede ruinene.
Ny kulturskole
med hovedsete
i Hof kommune
Kulturskolene i Re, Holmestrand og Hof ble 1. august slått
sammen til én skole. De tre kommunene kan nå skilte med en
av de største kulturskolene i Vestfold: 28 ansatte og drøyt 500
elever. Administrasjonen er plassert i Hof som altså blir vertskommune for nyvinningen. Jon Endre Røed Olsen er tilsatt
som rektor for dette pedagogiske kulturprosjektet.
U
ndervisningen blir desentralisert under den nye kulturskole-paraplyen. Hof kulturhus, Våle samfunnshus og lokalene
til kulturskolen ved Gjøklep blir
fortsatt hovedbaser for undervisningen. Rektor vil være stasjonert i
Hof, men vil legge vekt på å være
mye tilstede i alle tre kommunene.
Med relativt korte avstander mellom
kommunesentrene vil ikke det by på
store problemer.
RESSURSSENTER
– Det er et uttalt mål både sentralt og
lokalt at kulturskolen skal være et
ressurssenter for andre institusjoner
som barnehager, grunnskoler, videregående skole, eldresenter og
sykehjem, sier rektor Røed Olsen.
– Kulturskolen har mye kompetanse å bidra med utover skolens
egen undervisning. Dette vil være et
viktig satsningsområde for den nye
kulturskolen og arbeidet med undervisningsopplegg og rammer ble
startet på planleggingsdagene i au-
gust.
Kulturskolen gir undervisning i
fiolin, cello, gitar, piano, band,
sang, bildende kunst, dans og drama
samt instruksjon i treblås, messing
og slagverk i samarbeid med skolekorpsene.
Videre har kulturskolen ansatt dirigenter for både Hof skolekorps,
Holmestrand & Botne skolekorps,
Våle skolekorps, Ramnes- og
Røråstoppen skolekorps, Våle- og
Ramnes
orkesterforening
samt
barnekoret Lilleskiber'n i Hof. I tillegg har skolen også et felles gitarorkester i samarbeid med Horten
kulturskole.
– Et av målene med sammenslåingen er å skape en mer robust organisasjon som igjen gjør det lettere å
skaffe kvalifisert personell samt mer
stabilitet i lærerstaben, sier Røed
Olsen. – Det har vist seg å være vanskelig i mindre enheter.
REKTOR
Jon Endre Røed Olsen er opprinnelig
Han sier at et nyygg kan reises rett opp fra yttermurene, i full størrelse. En glasskirke vil ikke sperre for
lyset, og det vil være fri sikt til ruinene. Slik kan det
skapes en sammenheng mellom bibliotekets løsning og glasskirken. Evenrud vil fremme forslaget
overfor kommunen. Han håper at idéen vil bli
seriøst vurdert, og realisert.Et alternativ kan være å
reise et skjelett av stål over ruinene, sier han.
Jon Endre Røed Olsen er tilsatt
som rek tor v ed den ny e k ultursk olen
for Hof, Holmestrand og Re – en av
de største i sitt slag i Vestfold.
fra Ålesund men har vært bosatt i
Vestfold siden 1991. Han har tidligere jobbet som kulturskolelærer og
rektor ved både Hof og Holmestrand
kulturskoler. Den nye rektoren ser
svært positivt på sammenslåingen
av kulturskolene og mener politikerne i alle tre kommunene har tatt et
viktig grep for å ruste kulturskolen i
området for fremtiden. Han har i samarbeid med kulturkontorene i de tre
kommunene, både før og i sommerferien, jobbet for å forberede sammenslåingen.
– Det er mange brikker som skal
på plass, men vi er rimelig sikre på
at vi nå har god kontroll, sier han.
Den formelle datoen for sammenslåingen var 1. august. Kulturskolen
vil imidlertid vente med den store
markeringen til senere i høst.•
19
Synliggjør skatter
K
fra
store
kilder
u
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
20
l
t
u
r
e
n
t
r
e
p
e
n
ø
r
23-08-10
11:00
Side 20
I løpet av tre år har de tre
kvinnene bak Zazjigalka tatt
plass blant de spenstigste og
mest interessevekkende kulturoperatørene i Tønsberg.
De har formidlet kunst og
kulturinntrykk fra den store
skattkista i øst til publikum
her i Vestfold.
Z
azjigalka er russisk og betyr
”fyrtøy”, skriver artikkelforfatteren og fortsetter:
Zazjigalka, venner av russisk
kultur, har nå avsluttet sin tredje
sesong. Her følger et tilbakeblikk.
Vi synes ”zazjigalka” er et så fint
ord. Lydene er kraftfulle, og man må
ta litt sats for å uttale det. Dessuten
er betydningen symbolsk: det litt
prosaiske ”lighter” høres ikke så
fint ut, så vi foretrekker å oversette
det med ”fyrtøy” som gir litt andre
assosiasjoner. Det gir både lys og
varme, og – ikke minst – det kan
tenne en ild. For den innviede kan
det gi assosiasjoner til Lenin som
kalte sin eksilavis for ”Iskra” som
betyr ”gnisten”. Ikke det at vi vil
assosiere oss med bolsjeviken
Vladimir Iljitsj, men vi forstår
tanken hans. Og en ild ble det…
Vår interesse og kjærlighet til
russisk litteratur, musikk, historie
og kunst har en lang historie. Den
begynte på forskjellige måte for
oss, men vi har det til felles at vi
gjerne vil dele den med andre.
Dessuten har vi alle sett at formidlingen av andre lands kultur har hatt
en svært skjev fordeling her i landet, og store deler av den russiske
kultur er lite kjent. Lenge kunne vi
skylde på ”Den Kalde Krigen”, men
Jørn Simen Øv erli sang Vladimir
Vy sotsk ij på Mask inistenes hus
4. nov ember 2008.
Peter Normann Waage holdt foredrag
om Dostojev sk ij og Brødrene
Karamasov i Mariak apellet.
nå er det snart 20 år siden
Sovjetunionen ble oppløst, så nå er
det på tide at vi prøver å jevne ut den
avgrunnen som er mellom øst og
vest i Europa. Derfor har vi tre damene i Zazjigalka satt i gang med utjevningen, i alle fall i Tønsberg.
For å formidle russisk kultur til folk
i Tønsberg har vi vendt oss til de
mest kompetente vi har her i landet.
Innenfor litteratur har vi hatt
noen av dem som har skrevet om,
forelest over og oversatt russiske
bøker; vi kan nevne professor Erik
Egeberg som har oversatt utallige
bøker, undervist på universitetet i
Tromsø i mer enn 30 år og utrettelig
har skrevet om Russlands store diktere i bokform og i tidsskrifter. Vi
kan også nevne Peter Normann
Waage som ofte brukes som russlandsekspert i radio og TV og som
har skrevet en rekke bøker og artikler om Russland og særlig er ekspert på Dostoevskij. Alf Glad som i
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
en mannsalder har undervist i russisk på Oslo Katedralskole og oversatt mange bøker fra russisk,
foredro en kveld for oss om Anton
Tsjekhov. Også Per Egil Hegge har
gjestet oss og øst av sin kunnskap
om russisk litteratur og samfunn.
Som korrespondent i Moskva på
70-tallet ga han oss mye innsikt i
det som skjedde den gangen og har
siden opprettholdt stillingen som
”russlandsekspert”. Også andre tidligere korrespondenter har vi hatt;
Halvor Tjønn var vår første foredragsholder (høsten 2007) med sin
presentasjon av vikingene i
Russland. Ved siden av stillingen
som korrespondent har han interessert seg for dette tema og skrevet
en leseverdig bok som vi fikk et
blikk inn i. Også Jahn Otto
Johansen har besøkt oss. På sin
karakteristiske måte filosoferte han
over Russlands stilling i dag og ga
oss et lite bilde av sin egen fascinasjon for det store landet.
Vi har også tatt for oss spesielle
sider ved forholdet mellom Norge
og Russland ved å invitere eksperter
på områdene; Fridtjof Nansens innsats for de sultrammede på 1920tallet fikk vi høre om fra Carl Emil
Vogt som har skrevet bok om det,
om de russiske krigsfangene i Norge
fortalte Marianne Neerland Soleim
som kom helt fra Trøndelag der hun
er leder for Falstad senteret. Senere
leste vi at hun viste selveste
Medvedev rundt på Forsvarsmuseet
og ga ham en innføring i samme
tema.
Musikken er en stor del av russisk
kultur, og foreløpig har vi presentert to helt forskjellige sider ved
russisk musikk: visesangeren Jørn
Simen Øverli øste fra sin kilde av
Vysotskij sanger og skapte en stemningsfull kveld for oss, og den
uuttømmelige og eksentriske JonRoar Bjørkvold fikk oss til å
gapskratte da han i sitt foredrag om
Sjostakovitsj fremførte deler av
komponistens opera ”Nesen”. Det
er mye å hente innen russisk musikk, så vi har forhåpentligvis mye
godt i vente.
Andre sider ved russisk kultur og
historie som vi har vært innom er
teater med fremføring av Gogols
”Nesen” med Morten Jostad og et
foredrag om samme forfatter av regissør Hans Henriksen. Og nå rett
før sommeren hadde vi en oppføring
av Tsjekhovs Kirsebærhagen med
lærerstudenter fra Oslo i Jens
23-08-10
11:00
Side 21
Christensens regi.
Den siden av russisk kultur som er
minst kjent for oss her i landet er
kanskje kunsten, så det vil vi gjøre
noe med. Det har foreløpig ført til et
foredrag om kunstneren Ilja Repin
som kanskje er mest kjent for bildene av pramdragerne ved Volga og
Brevet til sultanen. Det fikk vi Kari
Brandtzæg til å gjøre for oss. Hun er
noe så sjeldent som ekspert på russ-
Tov e Gleditsch Lie, Erik Egeberg og
Astrid Bjønness da Egeberg holdt
foredrag om Klosteret på
Solov etsk ij-øy ene.
isk samtidskunst, kurator og skriver
i Dagbladet. Og nå til slutt har vi
klart å få til en ikonutstilling her i
byen med et svært engasjerende
foredrag av ikonmaleren Solrunn
Kultlesere er kulturbrukere
Hvorfor skyte med hagle i alle retninger
når ett enkelt skudd med finkalibret rifle
gjør samme nytten?
Kults lesere og abonnenter er mer enn
gjennomsnittelig opptatt av kunst og
kultur, så hvorfor ikke prøve en annonse
i Kult for å nå dem?
En annonse i Kult når en kjøpesterk og
kulturinteressert målgruppe. Budskapet
drukner ikke i ”grafisk støy”, og en annonse i Kult har lang levetid.
Kults lesere leser Kult.
Ta kontakt med Morten på telefon 91 35 17 71 for informasjon
om formater, priser og frister.
Akkurat det koster ikke mer enn tellerskrittene.
21
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Nes. Det er selvfølgelig et svært
smalt tema, men for dem som fikk
med seg både innledningen ved åpningen av utstillingen og foredraget
ved slutten, ble det et dypdykk i bibelhistorien og kunsthistorien som
vi sjelden har tilgang til.
For riktig å få noen festkvelder
har vi passet på å feire de store for-
Side 22
Jahn Otto Johansen holdt
foredrag 8. april i Mariak apellet:
"Mitt liv med Moder Russland".
fatterne: først var det Gogols 200
års dag med mat og musikk og foredrag på Haugar i april 2009, og så
var det Tsjekhovs 150 års dag som
foregikk på Tollboden med foredrag
og mat, spill og sang i januar 2010.
Det er helt utrolig at det faktisk
kommer et femtitalls mennesker til
en slik kveld!
I tillegg til alt dette har vi arrangert et par filmkvelder med storslagne russiske filmer som ikke har
kommet opp på kinoene i Norge. Vi
har forsøkt å få til visning på
kinoen, men det har vært vanskelig
– så langt.
Da vi startet opp for snart tre år
siden, visste vi ikke hvordan dette
ville bli tatt imot. Vi visste bare at
vi tre damene hadde forferdelig lyst
til å høre om disse temaene og treffe
mennesker som har viet store deler
av sitt liv til kulturformidling mellom Russland og Vesten. Stor har
vår glede vært når vi har sett at folk
kommer til arrangementene. Vi har
hatt fra 25 til 90 mennesker på
kveldene våre. Vi startet uten et rødt
øre og var spente på hvor mye vi
ville måtte ut med selv. Men så
langt har det faktisk gått opp.
Takket være noen av foredragsholderne som har tatt små honorarer
har vi kommet over kneika når det
har sett som mørkest ut. Noen skal
ha godt betalt, og da må vi vite at vi
har lagt oss opp noe i kassa.
Vi har også forsøkt å samarbeide
med andre kulturarenaer i byen og
har hatt gleden av å arrangere konserter sammen med Levende
Klassisk, bokkvelder sammen med
Tunsberg Litterære Selskap og utstilling hos Galleri KS. På den måten blir vi et bindeledd mellom flere
kulturformidlere i Tønsberg. Det vil
vi gjerne fortsette med.
Det som kunne se ut til å være et
så smalt felt at temaene fort ville
være oppbrukt, har bare utvidet seg,
og vi har mange ideer om nye tema
og nye arrangementer, så vi håper
på et fortsatt samarbeid med mange
og ønsker velkommen til nye opplevelser i Zazjigalka til høsten!
For mer informasjon:
http://sites.google.com/site/zazjig
alka/ •
A STRID B JØNNESS .
22
Fornøy de tilhørere under foredraget
til Egeberg hos Astrid Bjønness.
Bøllete stabeist på
redaktørkrakken
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 23
Det røde er blitt grått. Det flate
har fått en viss krumning, og han
er ikke like lettbent som før – som
den gang han løp 60-meter´n
på 6,8 sekunder. Men bevares,
grunnleggeren av Kult,
og bladets redaktør i
alle år, er fortsatt en
spenstig ”herre med
bart”.
Bernt Eggen (66) har vært redaktør og innehaver av Kult gjennom 15 år. Det er faktisk Norgesrekord for å holde liv i et regionalt kulturelt tidsskrift i
Norge. Per Sivle klarte noe
tilsvarende i tolv år. Arne Garborg i femten.
Dessuten var den selvsamme Eggen stifter av Tunsberg
Litterære selskap, sammen
med daværende samboer, Berit
Victoria Sømme. Han var drivkraften bak opprettelsen av Færder
Forlag, samt forlagssjef og redaktør
av samme. Han er journalist og redaktør,
forfatter ikke minst, og dessuten en jævel
til å lage saus. Tønsbergs og Vestfolds kulturliv ville vært gråere, tristere og langt mindre
provosert, uten kranglefanten Bernt Eggen.
Det kan synes som om han alltid har bodd i
Tønsberg, men han er faktisk født og oppvokst på Rjukan. Som en av landets yngste
redaktører noen sinne, ble han 19 år gammel
23
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
redaktør av Rjukan Dagblad. Det ga
åpenbart mersmak.
11:00
OLJE OG
SKJØNNLITTERATUR
Det ble journalistskole og jobb i
Varden og Haugesunds Dagblad, før
han kom til Nybrott og Vestfold for
første gang. Det var i 1971. Så fra
1977 ble det noen år med pendling til
Oslo og journalistjobb i Vår Framtid
samt et engasjement i NRK fjernsynet
for å lage oljeprogram sammen med
Bjørn Nilsen. Åtte timeslange programmer ble resultatet av sistnevnte,
og serien skapte rabalder. Blant annet
avslørte serien at myndighetenes statistikk over dødsulyk-ker i Nordsjøen
lå langt under de fak-tiske tallene.
Basert på fjernsynsserien skrev
Side 24
Eggen og Nilsen dessuten boka Det
brutale Oljeev enty ret, og Bernt
Eggen kom året etter med boka
Nordsjøtragedien (om Alexander
Kielland-ulykken), deretter med romanen Sort som gull, som beretter
om en gutts oppvekst på industristedet Rjukan og fram til han som
godt voksen havner som plattformarbeider i Nordsjøen. Da hadde han
allerede flere skjønnlitterære bøker
bak seg, hvorav De fordømte sk al
sov e hadde oppnådd 2. pris i
Aschehougs romankonkurranse.
Selv begynte Bernt Eggen på sin
andre periode i Nybrott på begynnelsen av 80-tallet. I 1984 kom han
til Vestfold Arbeiderblad som vaktsjef, før han i 1988 overtok som redaktør av Ny Tid. Fra 1995 har enga-
sjementet for det Vestfoldske kulturlivet vært på fulltid.
ARENA FOR
SKRIVELYST
Hvordan fødtes så ideen til Kult?
Bernt Eggen forteller: - Bakgrunnen
var at Berit Victoria Sømme og jeg
hadde invitert et femtitalls kulturinteresserte hjem til oss for å starte
Tunsberg Litterære Selskap. Samtidig ble det foreslått å etablere et
tidsskrift som kunne være et talerør
for selskapet. Hele tiden var det en
grunntanke at bladet skulle bli en
arena for alle i Vestfold som hadde
noe på hjertet.
– Er i k k e det t e en o p p g av e
l o k al av i s ene t ar s eg av ?
– Det later til å bli stadig vanskeligere å få gjennomføre et resonnement i avisene.
Dessuten blir det stadig
vanskeligere for de uforløste å få spalteplass.
Målet med Kult var også å
gi amatørene en arena.
Dette var før twitter og facebook, men selv i dag
oppleves det som spesielt
å få noe man har skrevet på
trykk.
– Ærl i g t al t , Eg g en,
t i ds s k ri ft er et g ammel dag s medi um?
– Ja, hvis boka, avisene
og magasiner er gammeldags, så har du rett, men
jeg vil fortsatt hevde at papirbasserte medier har en
større og mer bestandig
publisering enn internett.
NOVELLESUKSESS
– Er fo rmål et med Kul t
det s amme i dag s o m
v ed o p p s t art en fo r 1 5
år s i den?
– Målet er fortsatt å være
en arena for kunst, kultur
og samfunnsspørsmål,
men formmessig er bladet
blitt lettere. Det er mer
temposkifte i spaltene og
det er flere illustrasjoner
enn i begynnelsen, sier
Eggen.
To år etter oppstarten av
Kult, var det åpenbart på
tide med et nytt prosjekt.
24
I lik het med andre
utålelige frifanter er
redak tøren sjelden å se
uten rødv in og røy k ...
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
Denne gangen forlag. Arkitekten var
igjen Bert Eggen, selv om forlaget
ble dannet som et aksjeselskap, men
med Eggen som forlegger og redaktør
og altmuligmann. Uten et skikkelig
markedsføringsapparat var prosjektet trolig dømt til å gå som det gjorde,
som var til skifteretten. Men før
konkursen kunne Færder Forlag tross
alt feire flere triumfer som vestfoldinger bør være Bernt Eggen takknemlig for.
– Novellesamlingen Ty v e Toner
var faktisk Norges mestselgende
novellesamling det året den kom ut.
Også Tretti toner, som kom året
etter, solgte bra. Begge bøkene kom
med på innkjøpsordningen for
skjønn-litteratur, sier Eggen.
Etter konkursen overtok Bernt
Eggen tuftene fra boet, inkludert
navnet. Han videreførte altså Færder
forlag for egen regning og risiko.
23-08-10
11:00
Side 25
KLØNE SOM
BEDRIFTSLEDER
– Siden oppstarten i 1997 har Færder
Forlag stått bak et 60-talls titler. De
største suksessene har vært de to
novellesamlingene, men også bøkene om hvalfangs, Bastøy, Quislings
hønsegård, Verdens ende, diktene til
Hugo Fresti og andre, har slått godt
an. For eksempel har Lillian Skow
utgitt alle sine bøker på Færder. Det
er også flere av bøkene som er kommet inn under innkjøpsordningen,
– Hv a k an et l i t e, reg i o nal t
fo rl ag s o m Færder fo rl ag t i l b y ,
s o m de s t o re fo rl ag ene i k k e
k an?
– Små forlagene tar i større grad på
alvor den jobben som bør gjøres med
å veilede, oppmuntre og følge opp
forfatterne. Dette gjelder i særlig
grad overfor debutanter, som naturlig
nok kan være usikre, litt famlende og
Han roser småforlagene, men ærer
samtidig de store somhar båret
k ulturansv ar og reddet
forfattersk ap.
søkende, men som med en innsats fra
forlagets side kan folde ut et spennende og viktig forfatterskap.
– Du k an l i t t erat ur, Eg g en,
man du er i k k e l i k e s t erk p å
ø k o no mi ?
– Hvis jeg har noen styrke må nok
den ligge i det å være forfatter og redaktør, jeg innrømmer gjerne at jeg
er en kløne som bedriftsleder.
– Du har s k rev et my e i Kul t
o g i fag l i t t erær s ammenheng ,
men det er l eng e s i den du k o m
med ro man. Er s k j ø nn-l i t t erat uren l ag t p å hy l l a fo r g o dt ?
– Neida, jeg holder på. Kanskje
allerede neste år? Svarer Eggen litt
brydd.
25
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
POLITISK
FRIFANT
Bernt Eggen hadde trolig mange
hyggelige stunder som medlem av
Unge Høyre på Rjukan. Det var
imidlertid ikke noe han snakket høyt
om da han fra slutten av 60-tallet og
utover i stor grad sympatiserte med
ytterste venstre i norsk politikk.
Selv har han alltid hevdet at han aldri
var medlem i SUF-ml eller etterfølgeren AKPml. Muligens var de for
konservative. Mer sannsynlig er at
han aldri har kunnet innordne seg
noe system. Enten det gjelder skikk
og bruk, avtaler eller politisk korrekthet, Eggen er en frifant.
På omgivelsene kan han virke
schizofren. Som journalist dikter
han, og som forfatter er han refererende. Likevel ligger det et samfunnsengasjement i bunnen. Eggen vil forandring. Hans ståsted som uavhengig
Stalinist, er glidd over i mer høyreorientert innvandringskritikk. Han
påstår fortsatt at han er sosialist,
men sosialismen bærer preg av aldersdomssvekkelse. Det revolusjonære er parkert.
– Jeg kan ikke se at jeg har endret
holdninger på vesentlige punkter,
skjønt jeg er vel blitt mer kritisk til
det å ha røde hunder. Dessuten er det
kanskje riktig når det blir sagt at den
som ikke er radikal i sin ungdom,
ikke har noe hjerte, og at den som
ikke blir konservativ med alderstilleggene, står i fare for å bli lagt i
tvangstrøye av nabolaget.
26
UKLOKT
AV VESTEN
– På 7 0 -t al l et v ar du en fo rho l ds v i s i v ri g t al s mann fo r
k v i nners ret t i g het er o g k v i nnes ak en. Det er l eng e s i den v i
har hø rt deg åp ne neb b et o m
ak k urat det t emaet ?
– Ja, den kampen bør kvinner føre
selv, uten innblanding fra oss menn.
– Hv a s l ag s arg ument er det ?
Sk al b urmes i s k e o p p o s i s j o nel l e s l ås s al ene mo t mi l i t ærj unt aen, o g s k al fo l k s o m ut s et t es fo r o v erg rep måt t e s l ås s
al ene mo t o v erg ri p eren?
– Nå må du ikke gjøre deg dummere
enn du er, Mathiesen. Selvfølgelig
skal vi godta gode argumenter fra alle
som kjemper for sine rettigheter.
Men for å ta et annet eksempel: Jeg
synes ikke det var spesielt klokt av
Vesten å gå inn i Afghanistan. Det er
ikke måten å hjelpe undertrykte på, å
bombe dem sønder og sammen.
Side 26
" Jeg kan ikke se
at jeg har endret
holdninger på
vesentlige punkter,
skjønt jeg er vel
blitt mer kritisk
til det å ha
røde hunder"
– Så en handel s b o i k o t t v i l l e
fj ernet Tal i b an-s t y ret ?
– Sannsynligvis ikke, men vi
kunne altså gjort et klokere valg enn
å la det komme til krig før vi hadde
lagt premissene for vår deltakelsen i
konflikten, sier Eggen, og høres et
øyeblikk nesten ansvarlig ut.
AKTIVT KULTURLIV
I VESTFOLD
– Fo r å k o mme t i l b ak e t i l v år
hj emmel i g e arena, o g arb ei det
med Kul t . Hv a er di n v urderi ng
av k ul t url i v et i Ves t fo l d?
– Det er aktivt og det skjer mye. I
Tønsberg er det et mangfold innen
musikk, litteratur og scenekunst; i
Larvik er det kanskje særlig dans og
musikk som utmerker seg, mens det i
Sandefjord er et mer offentlig dirigert
kulturliv. Riktignok var Sandefjord
først ute i Vestfold med et litteraturhus i privat regi, men det må vel
snarere regnes som et unntak. Jeg
synes det er flott at så mye skjer initiert av frivillig innsats, og særlig
det at det arrangeres noe hele året
gjennom.
– Har du s y ns p unk t er p å den
fy l k es k o mmunal e k ul t urs at s i ng en?
– Når det brukes penger går det
gjerne til stillinger og lønninger til
fylkeskommunalt ansatte. Spørsmålet er om det er dette kulturlivet i
Vestfold behøver. Hensikten er sikkert at de ansatte skal lede og hjelpe
det lokale kulturlivet, men jeg er
ganske sikker på at kulturen hadde
vært bedre tjent med at pengene ble
sluset inn i det skapende feltet. Med
andre ord, å bruke pengene på det
som faktisk skjer.
UPAVIRKET
AV STØTTE
– Nev n no en ek s emp l er p å hv a
du mener er v el l y k k a k ul t urp ro s j ek t er?
– Her kunne mye vært trukket
fram, men la meg bare få nevne noe
sånn på sparket; Levende klassisk,
Slottfjellfestivalen, Jazzmiljøet i
Tønsberg, Studio Nille i Larvik,
Stavernfestivalen, Jazzmiljøet i
Horten, Duun-festivalen i Holmestrand, Stella Polaris i Stokke – det
er nok å ta av.
– En del av k ri t i k k en mo t
Kul t er at t i ds s k ri ft et er fo r
Tø ns b erg -o ri ent ert .
Ko mment ar t i l det ?
– Jeg kan til en viss grad skjønne
påstanden, men det har lett for å bli
slik når redaksjonen ligger i
Tønsberg. Dessuten må det sies at så
vel Tønsberg kommune, som næringslivet og organisasjonene bidrar
mye mer til Kult enn noen av de andre
kommunene. Da har det lett for å bli
slik at vi fokuserer litt ekstra på de
som viser interesse for bladet. Vi forsøker likevel å inkludere hele fylket,
selv om jeg er den første til å innrømme at vi kan bli bedre på akkurat
det, sier Eggen.
Han presiserer imidlertid at Kults
redaksjonelle profil ikke påvirkes av
støtte fra kommuner eller næringsliv.
BASERT
PA DUGNAD
Entusiasme og begeistring preget
oppstarten av Kult. Det var et
dugnadsprosjekt der mange bidro.
Bernt Eggen trekker blant annet fram
Bjørn Harstad, bladets første fotograf, Vidar Bjørn og Steinar Theie
som stod på Tønsberg Torg den ene
lørdagen etter den andre og solgte
bladet, dessuten Anders Frøstrup,
Sissel Harstad, Jan Mehlum, Svein
Lundby, Sigrid Bugge, Jens Løge,
Åse Schmidt, Jan Gulliksen, Gro
Dahle, Lars Egeland, Arne
Aakermann, Sidsel Harstad og mange
andre som også gjorde en stor innsats den første tida.
– Det er lett å gå tom etter hvert,
og rekrutteringen av nye entusiaster
har kanskje ikke vært god nok.
Likevel finnes det mennesker, som
for eksempel fotografen vår, Cedrik
Archer, som stiller opp for Kult både
seint og tidlig. Kåre Glette med sine
omfattende artikler om Vestfold-lit-
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 27
teraturen, er et annet eksempel. Geir
Aarum som beskriver og foreviger
nordfylket, Peter Lindholm som tar
hånd om de kystnære perlene i sørfylket og Sven Otto Römcke med sin
teft for alt med kultursmak i og rundt
fylkeshovedstaden, er atter andre forbilder. Uten disse bidragsyterne ville
det vært umulig å holde Kult flytende,
sier Eggen.
Tidsskriftet Kult er nemlig fortsatt
for det meste basert på dugnad.
Mange gjør mye for knapper og
glansbilder, og skulle Kult honorert
bidragene og innsatsen etter vanlig
standard, ville tidsskriftet vært nedlagt for lengst.
KØPENIKADEN
"VECCI"
– Det har s t åt t my e rart i Kul t s
s p al t er o p p g j enno m årene, o g
b l adet må v el v ære no e av det
mes t ufo rut s i g b are i den no rs k e
t i ds s k ri ft s fl o raen. Mang e
hus k er fo rt s at t den fi k t i v e
i t al i ens k e p ro fes s o ren Vecci s
mø t e med mi ddel al derb y en
Tø ns b erg . Det s k ap t e b al l ade?
– Køpenikaden med Vecci som kom
til Tønsberg for å oppleve en middelalderby, og som bare satt igjen med
inntrykk av dårlige smørbrød på
Brygga, var en suksess. Daværende
ordfører Hogsnes kalte det bøllejournalistik k , mens Tønsberg Blad og
NRK Vestfold var sure fordi de brukte
mye tid og krefter på å oppspore
Vecci for et intervju. Men artikkelen
reiste en viktig debatt, nemlig hva
Tønsberg har gjort for å ta vare på
middelalderminnene. Og Kulturrådet
syntes saken var så lidderlig morsom
at Kult det året fikk ekstra støtte,
humrer Eggen.
Også mange andre saker har skapt
overskrifter i lokalpressen og etermediene, men dette har likevel ikke
gitt stor uttelling i form av økning i
abonnementstallet.
ØNSKER
STØRRE MUSKLER
– Hv a k an g runnen v ære t i l det
Eg g en?
– Kanskje vi burde være enda mer
aggressive i det vi gjør. Vi peprer jo
ikke akkurat mediene med de sakene
vi har, og som burde være av allmenn
interesse. Dessuten burde vi vært mer
synlige gjennom løssalg. Uten slike
tiltak, og uten innsatsen fra mange
av abonnentene, ville for eksempel
Klassekampen aldri overlevd. Man
kan aldri skylde på abonnentene for
Tønsberg er en spennende by med spenninger, sier Eggen.
27
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 28
blir en del kiving når man skal konkurrere om de knappe ressursene som
drypper over skapende hoder.
at et blad ikke overlever, men hvis
hver abonnent på Kult hadde vervet
en ny abonnent, hadde situasjonen
vært en helt annen for bladet. Da
kunne vi virkelig utrettet noe.
– So m hv a da?
– Det ville gitt oss lunger til å
bjeffe som en skikkelig vaktbikkje,
og til å gå i dybden av saker og temaer. Men uten at dette skulle gjøre
spaltene mindre åpne for stemmene
som finnes der ute i det vestfoldske
kulturrommet. Det er viktig for Kult
at folk får en arena der de kan synge
med eget nebb.
28
Fra Sv elv ik i nord til Stav ern
i sør er Vestfold v elsignet
med mange bak gater for
slitne redak tører.
– Og s å når fo l k åp enb art b ø r
b es k y t t es mo t s eg s el v ? Fø l g er
fo rres t en Kul t Vær-v ars o mp l ak at en?
– Ja, men det skal mye til for å
knipe i folks rett til å ytre seg.
– Har du i nnt ry k k av at det er
my e i nt ri g er i nnenfo r k ul t url i v et i Ves t fo l d?
– Det er sannsynligvis like mye
intriger her som i resten av landet,
og det er vel ikke så unaturlig at det
BIFALLE
ANDRES SUKESS
– På den andre siden er det leit hvis vi
ikke kan glede oss over de små seirene som enkelte av og til kan feire,
som når Haugar og Stella Polaris
kommer inn på statsbudsjettet. Vi
bør være rause nok til å glede oss
over andres suksess, som når
Thesbiteateret gjør det godt etter 30
års dugnadsinnsats, Sti for Øy et i
Stokke som får inn millioner fra
Sparebankstiftelsen og andre pengemaskiner, Litteraturuka som fyller
lokaler rundt om i fylket en novemberuke hvert år eller Hjertnes
som setter opp forestillinger som
trekker fulle hus.
– Larv i k v i l g j erne frams t å
s o m Ves t fo l ds frems t e k ul t urb y , b l . a. med ny t t k ul t urhus ,
o g k ans k j e nå o g s å et s amarb ei de med Teat er Ib s en, et s amarb ei de Tø ns b erg b rø y t ut av
nå i v åres . Tro r du Larv i k v i l
l y k k es med s i ne amb i s j o ner?
– Det er flott at Larvik satser på
kultur, men det vil fortsatt bare være
en av kulturkommunene i Vestfold.
Jeg tror tyngdepunktet fortsatt vil
være Tønsberg, ikke på grunn av
kommunal satsing, men på tross av.
Tønsberg har større krefter, og
spenningene er større, noe som
kanskje skyldes at byen har langt
flere innflyttere enn de andre byene i
fylket. Det øker mangfoldet.
– Hv o r l eng e v i l Kul t l ev e
v i dere s o m No rg es l eng s t l ev ende, reg i o nal e k ul t urt i ds s k ri ft ?
– Det vet heldigvis ingen, men
hvis noen skulle melde sin interesse
for å overta som redaktør, er de
hjertelig velkomne til å ta kontakt.
Og for å si det slik: Det er ikke noe
mål i seg selv å holde Kult krampaktig i live. Vi har holdt på lengre enn
noen andre tilsvarende blader jeg vet
om, og det rekker for meg. De fleste
gir opp etter to, tre år. Kult er tross
alt inne i sin 16. årgang, sier Bernt
Eggen og roter seg i den fyldige
manken, som trolig bare Odd
Nerdrum har maken til når en ser bort
fra rein rastafari-frisyre. Også det et
utslag av Bernt Eggen-kultur.
MORTEN E. MATHIESEN
og CEDRIC ARCHER (foto).
Pangstart for
nye Kilden kino
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
Over all forventning! Enklere kan det
knapt uttrykkes. Fra åpningen torsdag 12. til søndag 15. august hadde
6.008 personer besøkt Kilden nye
kino på Kilen i Tønsberg.
– At så mange fant veien til Kilden
tross strålende sol er kort og godt overveldende. Alt i alt har kinobesøket
ved Kilden kino og SF Brygga vært
på 7.357, så det er klart vi er stolte
over at så mange har ønsket å se den
nye kinoen, sier Ivar Halstvedt, administrerende direktør i Norsk Kino.
”The Karate Kid” og ”Toy Story 3 i
3D” ble de best besøkte filmene i den
nye kinoens første helg med henholdsvis 1.932 og 505 besøkende.
23-08-10
11:00
Side 29
Også filmer som ”Step Up 3D”, ”Som
hund og katt: Kittys hevn 3D”,
”Inception” og ”Kommandør Treholt
& Ninjatroppen” oppnådde godt besøk denne helgen.
– Med tanke på at Kilden kino er
den største kinoetableringen i moderne norsk historie og Europas
største 4K-kino, har vi vært spente
på hvordan alt vil fungere i drift. Vi
hadde noen få innkjøringsproblemer,
men disse ble utbedret fortløpende da
de ble avdekket.
Tønsbergspublikummet skal vite
at vi tar dem på alvor. Takket være
svært dyktige og arbeidsomme medarbeidere maktet vi å lande fjellstøtt
Et innholdsrik t ny by gg: Kilden ny e
k ino på Kilen i Tønsberg.
og stående etter denne første helgen,
og vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra publikum, sier Halstvedt.
Allerede i sin første hele driftsuke
hadde Kilden etablert to nye publikumsprosjekter: babykino og seniorkino. På babykino er lyset på i salen
og lyden er dempet. På seniorkinoforestillingene er det dempet lyd.
Babykino vises hver tirsdag og torsdag, mens seniorkino vises fra mandag til fredag.
29
Magiske dager på Tallak
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
U
30
23-08-10
11:00
nder middelalderfestivalen i
Tønsberg ble Tallak og fjellet
inntatt av fargerike skikkelser
hentet ut av en verden vestenfor sol,
østenfor måne. Her fantes myndige
riddere, fagre prinsesser, spåkoner,
hedenske vikinger, fromme russiske
nonner, blide tinnstøpere fra nabolandet i syd, svette polske sverdsmeder, svenske gjøglere og lurvete
tiggere fra Stokke. Pluss en blåmalt
elefant!
Her var liv og røre, liflige fløytetoner, harpespill og suggererende
trommer, mens grillukten drev fristende fra nystekt vossakorv og fete
kjøttstykker. Sjefskokken Pål satte
ny salgrekord. Her var mjød og vin.
Og kald gratissaft. Det gjorde godt
under en prematur sommersol.
Kremmerne fristet med rød silke fra
Kina, knivstål fra Damaskus,
mongolske buer, røkt oksekjøtt fra
Småland og pilegrimsreiser til halv
pris. Hva nå det måtte bety! Her fikk
barn sine navn sirlig gotisk nedtegnet på papir - med fjærpenn na-
Side 30
Publik um flok k et seg rundt
arenaen da de bolde riddere
brak et sammen på Tallak .
turligvis. Noen kåte syndere havnet
i gapestokken til mengdens store
hånlatter. Ærverdige sortebrødre
manet til alvor, mens brave guttevalper kløyvde stokker til det planlagte Osebergskipet.
Her var også skikkelser fra sagaen, Sigvat Skald fortalte dramatisk
om helgenkongen, mens andre
påsto at Ivanhoe dukket opp høyt
til hest, mon tro nettopp hjemvendt
fra Jerusalem? De tapre johanitterne
demonstrerte det siste innen våpenteknologi, og avfyrte skudd med
håndkanon anno 1330. Det smalt
helt til Oslo. Det manglet ikke på
tidsparadokser, og sånn skal det
være; bueskytter og festivalsjef
Terje pratet mest i mobiltelefon.
Men han fikk det hele til fungere,
selv når småkatastrofene sto i kø.
Ikke alle hadde husket å kle seg tidsriktig, ordføreren lovet å gjøre bot
neste år. Men takk for at du og
kommunetoppene kom! Og alle dere
andre fra byen, fra Vestfold, fra fjern
og nær!
Folkene fra landets største
museum i Oslo lovet å stille med
egen stand neste år. Montro det beveger enkelte fra Riksantikvaren ut
av kontorene? De hører jo med her!
Sammen med oss andre "middelalderfrelste"!
Mange tusen gledet seg over det
som må ha vært tidenes middelalderfestival i Norge. Store ord? Kanskje
det, men jeg har besøkt lignende
festivaler både i Oslo, Hamar og i
Trondheim. Sjelden har jeg opplevd
flere smil, så mye godstemning som
i Tønsberg. Festivalen opplevdes
som ekte, den kjentes god, ærlig.
Her var ikke kjøpepress, ikke mas,
snarere glede og masse opplevelser
for ung og gammel. Mange bør
nevnes, mange bør takkes. Ikke
minst en stor frivillig stab. Terje
Floberg utførte sin oppgave som
festivalsjef på en fremragende måte.
Jeg vil også trekke frem det
svenske ensemblet Patrask, sjelden
har noen fått "middelalderen" til å
svinge mer, her var toner fra
Michael Jackson og Beatles.
Kvinnene ble helt elleville og gutta
sto på langbordet og svingte.
Senere tok Stella Polaris oss med på
en sjamanistisk reise. I nattemørket
sørget teatergruppen for at fjellet
sydet av surrealistiske skapninger
som var verken mennesker eller dyr.
Som hentet fra Tolkiens og Merlins
verden ispedd noen inntrykk fra
Samoa! Mørket revnet av
flammeslukere, ildkuler, flakkende
fakler og Per Spildra Borg opphørte
å være Per Spildra Borg. Han forsvant inn i en transe, ble til en
høvdingsjaman, fanget av sin egen
rolle. Trolsk, manende, livsfarlig.
Suggererende. Aldri har fjellet vært
mer besatt av åndeverdenen.
Publikum ble sendt hjem i sjokktilstand, men de elsket det.
Takk for en flott festival! •
EIVIND LUTHEN.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
To dikt av
JULIE TILLER
11:00
Hemmeligheter
Side 31
Hemmeligheter vokter meg
Du skulle tro jeg voktet dem
Men det er feil
De er de som vokter meg
Passer på at jeg ikke passer inn
Passer på at jeg ikke kommer for nær
Passer på at ting ikke går for langt
Hemmeligheter er alt og ingenting
Hemmeligheter som står skrevet i pannen,
men ingen kan se dem
skrevet i meg
hvis du visste språket
kunne du lese
Det vakreste
hemmelighet vokter min ensomhets dyp
skjermer meg mot verden
vil bryte ut
kan ikke
og slik forblir jeg fanget
mens hemmeligheter vokter mitt hjertes sang
Det vakreste
- har ennå ikke skjedd
Det vakreste ligger gjemt
I skyene
Under havet
I en sang
Det vakreste som lurer som lirker, I glimt
Aldri her, ikke håndfast,
jeg kan ikke se
over skyene,
under havet,
I en sang
Men det er der.
Og vissheten fyller meg med ro,
uro over at jeg
ikke kan nå,
ikke kan se,
ikke kan forstå.
Det vakreste.
31
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 32
En historie av
MARIA
SZACINSKI
Husk at vi er her
– Nå skremte du oss virkelig, mamma.
Ansiktet til datteren stiger uklart fram foran henne.
– Du svevde mellom liv og død i tre dager.
– Gjennom, sa hun svakt. – Jeg svevde gjennom hele
livet mitt, opplevde det meste om igjen, og...
– Ja, ja, nå er i alle fall faren over, avbryter datteren.
– Legene sier du blir helt bra igjen bare du tar det med ro.
– Men hva var det egentlig som skjedde? spør sønnen.
– Vaktmesteren sier han fant deg på kjøkkengulvet ved
siden av en veltet stol. Naboene hadde reagert på at du
ikke tok inn avisen, så han låste seg inn.
32
Hun prøver å huske tilbake, ser seg rundt i det hvite rommet og ser de to voksne barna sitte på hver sin side av
sengen. Datteren har lagt hånden over hennes, hun ønsker
hun hadde krefter til å trekke sin unna.
– Vi har besøkt deg to ganger daglig, sier hun.
– Jeg får jo mer besøk nå enn på årevis, smiler hun
svakt.
– Men mamma da, du vet jo at vi besøker deg så ofte vi
kan.
Det blir stille.
Sønnen bryter tausheten.
– Men hva var det egentlig som skjedde?
Hun ransaker den trette hjernen.
– Lysrøret, sier hun, – jeg skulle skifte lysrøret over
kjøkkenbenken...
Så forsvinner ansiktene deres fra bevisstheten hennes
igjen, bare stemmene fortsetter å bølge over sengen.
Noen av ordene forsvinner i tåke, men de fleste borer seg
inn i hodet hennes.
– Nå blir hun borte igjen. Dette går aldri bra. Hun slo
seg skikkelig da hun falt ned.
Sønnens stemme er ru av bekymring.
– Men tenk at hun ikke klarte å skifte et skarve lysrør.
Det er jo bare å klikke det inn. Og hun som alltid har vært
så flink til å ordne alt selv. Men, ærlig talt, jeg har ikke
tid til dette mer, jeg. Må på det møtet i morgen.
– Enn jeg da? sier datteren. – Tror du det passer bedre for
meg? Hva med butikken? De klarer seg ikke lenger uten
meg.
– Men hva gjør vi hvis...?
De senker stemmene.
– Hvis hun ikke klarer seg, mener du?
– Ja, da får vi et helvetes styr med rydding og salg. Hun
har jo samlet på alt i årevis, og det er ikke akkurat toppsesong for hussalg om dagen. Tidspunktet er mildt sagt
elendig, det passer svinaktig dårlig for meg akkurat nå.
Anne venter barn når som helst, og...
– Og etterpå, hvor skal hun ligge? Dette burde vi jo ha
snakket om for lenge siden, men hvem kunne ant? mumler
datteren.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 33
r for deg, mamma
– Det er jo her hun har bodd, og faren hennes ligger jo
her.
– Men da får vi aldri besøkt henne og stelt... ja, du vet.
Men det kan man visst få folk til.
Aldri! tenker hun og glipper med øynene. Ikke nå. Ikke
enda!
Det var lett å bli skrevet ut. Andre ventet på plassen. At
hodepinen fortsatt dundret, holdt hun for seg selv.
Hun kom hjem til sin egen seng. Sønnen sa lettet farvel
på sykehuset. Datteren skulle overnatte til neste dag.
– Hjemmehjelpen kommer i morgen, mamma, så da går
det sikkert bra. Men du har jo bursdag snart også. Stor
dag. Hva ønsker du deg? I år har vi lyst til å gi deg noe helt
spesielt. Hva med et SPA-opphold? Bulgaria kanskje...
En liten glede blafrer opp i henne.
– Mener du at vi skal dra...?
– Ja, jeg skal finne en fin gruppe du kan reise sammen
med. Hyggelige mennesker på din alder. Eller, hva sier du
til en uke på et lekkert høyfjellshotell? Vakre høstfarger
og god mat. Hva ønsker du deg, mamma?
Hun tenker. Jeg ønsker at en av dere kommer innom iblant
og spør hvordan jeg her det. Jeg ønsker at dere ringer
oftere, jeg ønsker at dere forteller meg om livene deres,
om gledene, sorgene, hverdagene.
– Ingenting, sier hun trett. – Jeg ønsker meg ingen
ting, jeg har jo alt.
Datteren himler oppgitt med øynene.
– Ja ja, husk nå bare at vi er her for deg, mamma.
Ordene får det til å vrenge seg i henne.
De har dratt. Og det er i grunnen like bra. Det ble litt anstrengende med den tvungne nærheten i så mange dager.
Hun ser på klokka på veggen. Det er flere timer til
hjemmehjelpen kommer. Hun strever seg møysommelig
ut av sengen og inn på kjøkkenet. Ser at det nye lysrøret
ligger på benken og smiler for seg selv. Det ble vel for
travelt for dem å sette det inn.
Hun trekker en krakk nærmere benken og klatrer opp.
Det var jo så enkelt, hadde sønnen sagt, bare å smekke det
inn.
Hun griper røret med de stive hendene og strekker armene opp. Da tar svimmelheten henne, og hun mister fotfestet.
Lysrøret knuser idet det treffer gulvet ved siden av
henne. •
33
Mankell – mer enn krim
og Kurt
Wallander
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
F
a
n
t
a
s
t
i
s
k
34
g
j
e
n
s
y
n
B
23-08-10
11:00
Side 34
Henning Mankell:
Italienske sko
Gyldendal 2006
enningMankell (f. 1948) er
Sveriges mest leste forfatter.
Bøkene hans er solgt i over 30
millioner eksemplarer. I Norge er
han nok mest kjent for kriminalromanene om Kurt Wallander, men
Mankell er mer enn krim og han har
skrevet noen bøker man må lese
flere ganger. En av dem er
"Italienske sko".
Boka er delt inn i fire satser: Isen,
Skogen, Havet og Vintersolverv.
Handlingen dreier seg om den pensjonerte legen Fredrik Welin som er
bosatt på en hytte i den svenske
skjærgården, en hytte som engang
var besteforeldrenes hjem. Han har
trukket seg tilbake fra sivilisasjonen etter en operasjonstabbe tolv år
tidligere. Hans eneste menneskelige
kontakt er postmannen Janson som
er hypokonder.
Den 66-årige legen tilbringer tiden med å rusle rundt på øya, med å
planlegge oppussing av den gamle
båten, med å mate den døve hunden
og den stivbente, gamle katten og
med å tenke over livet sitt. Han
ligger om kveldene og ser ut i mørket og tenker at livet vil fortsette på
samme måte i alle år. "Ingenting
avgjørende kom til å skje."
I løpet av ett år skjer alt.
Handlingen settes i gang ved at han
oppdager et menneske med rullator
ute på den gjenfrosne fjorden. Det er
Harriet, ungdomskjæresten som han
sviktet og forlot for 30 år siden,
som kommer mot ham "gjennom
kikkertens øyne".
Hun er dødssyk og er kommet for
å konfrontere Fredrik med hvordan
han som menneske har vært i forhold til andre. Han oppdager seg
selv, en sviker, en kikker, en feig
unnalurer, en mann full av forakt for
andre. Fortiden rulles opp, han gir
henne rett i alle anklagene. Til og
med foreldrene sviktet han, den
hundsede, overvektige kelneren og
hans gråtkvalte kone, de som var
rampen han ble skutt ut fra. Han
takket dem aldri.
Plutselig oppdager han at døra til
fortiden står og slår, han opplever
at hver eneste dør i ham svinger på
hengslene mens vindkastene øker
på.
I løpet av ett år møter Fredrik tre
kvinner som forandrer livet hans;
foruten Harriet datteren Louise, som
han ikke har visst om, og Agnes,
"kvinnen han berøvet en arm". I tillegg blir han kjent med Sima som
bringer tragedie og dramatikk inn i
hytta. Den italienske skomakeren,
Giaconelli, som Louise introduserer
Henning Mank ell – Sv eriges
mest leste forftter.
ham for, lager ett par sko i året og
deler noe av sin visdom med
Fredrik.
Det svenske vinterlandet er rammen rundt Fredriks tragiske reise i seg
selv. Det handler om gjenfrosset ensomhet, om et islagt menneske som
lar en maurtue vokse og dominere
hovedrommet i huset.
En dag erkjenner Fredrik Walin at
han ikke vil være ensom lenger. Da
er Harriet død. Om våren begynner
han å fjerne maurtua.
"Italienske sko" er etter min mening Mankells absolutt beste roman.
Det er en opplevelse å lese boka på
nytt og bli oppslukt av innhold og
språk, og en stor glede å gjenoppdage de språklige perlesetningene –
for eksempel: "Våre liv er en fillerye som aldri ble ferdig".
MARIA S ZACINSKI.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 35
Oseberg-kopier i Vestfold
"Åsta" ble by gget for Per Bjørk um fra Sandefjord som v ille bev ise at Osebergsk ipet v ar et hav gående fartøy .
I Sandefjord ligger Osebergetterlikningen «Åsa» til salgs.
I Tønsberg bygger eksperter
og entusiaster en nøyaktig
kopi av det staslige fartøyet.
Interessen for vikingskipet fra
Slagendalen er mer intens enn
noen gang.
E
tterlikningen av Osebergskipet,
«Åsta», er lagt ut for salg i
Sandefjord med prislappen 3,5
millioner kroner. En nøyaktigere
kopi av det verdenskjente fartøyet er
under bygging ved Oseberg kulturhotell i Tønsberg, med prosjektbudsjett på 10 millioner.
Et spørsmål som blir stilt er: Hvor
mange Osebergskip-kopier har en
framtid å håpe på i Vestfold?
Vikingskipet "Åsta"er bygd i Riga
og kom til Sandefjord i juni 2009. I
sommer har skipet ligget ved kai i
Sandefjord, men det er usikkert hvor
lenge det forblir i byen.
Skipets eier er Per Bjørkum. Det er
med vemod han velger å selge, men
eneansvar for skipet er blitt for krevende. Han håper at entusiaster i
Vestfold vil overta. Entusiastene
finner han neppe i Tønsberg. Der er
det enda edlere kopiering på gang.
– Vi har allerede "Gaia" her i
Sandefjord og i Tønsberg er altså en
annen kopi av Osebergskipet under
bygging, sier Bjørkum. Han ser for
seg at skipet hans kan få base på
Kaupang eller i Larvik og håper at
skipet ikke vil forsvinne langt vekk.
– Jeg har jo lyst til å fortsette å
seile henne. Det er et eventyr og en
drøm å være med på. «Åsa» er vikingskipenes Ferrari, sier han.
1. august 2009 ble en historisk dag
i Sandefjord. Da la brått to vikingskip til på havna.
"Gaia", kopien av Gokstadskipet,
er et fast innslag i maritime
Sandefjord i sommersesongen. Fra 1.
august kunne byens viking-frelste
også stifte bekjentskap med en kopi
av selveste Osebergskipet.
BYGGET I LATVIA
Det var Per Bjørkum som fikk "Åsta"
laget. Byggingen foregikk i Riga der
han samarbeidet med en båtbygger,
en treskjærer og to andre kompetente
personer. Resultatet ble en grei etterligning.
Skipet ble sjøsatt i Riga og døpt
"Åsa", etter dronningen som trolig lå
i Oseberghaugen.
2 0 MANN OM BORD
20. juni startet skipets seilas over
Østersjøen til Sverige. Via Göta
Kanal og Göta Elv kom det ut sør for
Marstrand på den svenske vestkysten, der ble kursen satt mot
Sandefjord. 20 mann var med på ferden. De seile og rodde skipet..
Din ramme
Galleri Galleberg
Åpningstider:
Mandag-fredag 10-16
Torsdag 10-18
Lørdag 10-14
Besøksadresse:
Hortensveien 231,
3157 Barkåker
35
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 36
Iris
Skrevet av:
LISELOTTE STEINWENDER
D
u sitter der nå. På en av de grønnmalte, harde stolene. Med nakne føtter i lærsandaler. Måten du løfter koppen fra skålen til munnen på kan ingen
etterligne. Kanskje du har på deg det hvite skjørtet som
vipper når du går.
36
Jeg ser deg før jeg ser deg.
”Jeg pleier ofte å være på Oleander Kafé”, lo du. På Ole
Anders sin kafé. På min kafé. Før jeg rakk å sensurere
meg selv, hørte vi at jeg sa: ”Du ligner en blomst, ja du
er en”. Klisjéen lød ikke som en klisjé, for det var oppriktig – og sant.
Du burde hete Iris. Ikke Rosa, Lily eller Viola, de
navnene er for lyserøde, og Hortensia lyder som en matrone. Men Iris er et blankt, hvitt, rent navn som foreldrene dine sikkert ikke hadde nok poesi i seg til å
kalle deg. Jeg vil omdøpe deg til Iris. Jeg liker ikke å
tenke på ditt egentlige navn, vil ikke uttale det med eller
uten stemme. Det jeg liker å tenke på er føttene dine,
holdt rundt med brune lærremser som krysser hverandre.
Jeg liker å tenke på lårene jeg ikke har sett, som befinner seg under det vippende skjørtet. Øyenfargen din kan
jeg ikke si noe om, ikke om hårfargen heller. Men jeg
vet alt om bevegelsen du gjør med koppen fra skålen til
munnen. Den tilbakelagte distansen. Det er noe svært
meningsfylt i den lange bevegelsen. Noe jeg er sikker
på at bare jeg kan se.
Du vipper når du snakker. Ordene legger seg ikke bekreftende ned, du sier ikke ja eller nei og setter punktum.
Noen synes det er en uting – å ikke si klart ja eller nei.
Jeg synes det er omvendt. Har man sagt ja eller nei, da er
det ikke noe mer å si. Bevegelsen stanser. Ferdig. Mens
med mennesker som deg vet man aldri helt sikkert. Jeg
liker usikkerheten. Det skråsikre, pålitelige, punktlige
gjør meg redd. Det er en fasit det må rettes etter, et tog
som må nås, en logikk som må forstås og en lov som
må følges til punkt og prikke. Jeg foretrekker å leve i en
passe lykkelig uvisshet om hva som vil skje, om noe
skjer.
Men jeg er sikker på at du sitter der nå, på Oleander Kafé
og kjenner tresmaken inn i sittebeinet eller hva nå
skjelettet i rompa måtte hete på litterært språk. Du vil få
merker, strekmerker av stolplankene, merker som
skjørtet ditt snart vil vippe bort.
Jeg går tilfeldig forbi kaféen i dag. Det er ikke noe
spesielt med at jeg tar den veien. Jeg tror på det selv,
samtidig som jeg gjennomskuer meg. Men det er jo en
uskyldig løgn, om det i det hele tatt kan kalles løgn.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Hvis livet mitt nå var en novelle, ville nok leseren, og
kanskje også forfatteren, tro at jeg, Ole Anders, er
forelsket i den navnløse som heter Iris. Dem om det.
Selv når det dreier seg om noe så flyktig som forelskelse, vil folk ha klart svar. Det være seg i det faktiske
livet eller i en tenkt novelle.
Alt jeg vet, er at du sitter der, Iris, på den grønnmalte,
harde trestolen på Oleander Kafé, og løfter koppen fra
skålen til munnen mens skjørtet hviler fra vippingen og
du kanskje vipper med den nakne foten som blir holdt
rundt av brune lærremser i kryss.
Og snart tar jeg veien forbi kaféen, bare at jeg kommer ikke helt forbi, for jeg kommer til å sette meg på
den ledige, grønnmalte stolen ved bordet ditt, så du kan
si: ”Hei Ole Anders, kommer du hit til kaféen din?”
Og jeg kan svare: ”Ja, Iris, er det greit at du heter Iris,
jeg synes det passer så godt til deg, hvis du trenger
grunner, så kan du få det.”
Og du svarer: ”Hva skal jeg med det, det er du som har
funnet på den bevegelsen med koppen, du som ser et
skjørt som vipper, du som snakker om føtter – av alle
ting.”
Og jeg lener meg tilbake og kjenner det ubehagelige,
på grensen til smertefulle, presset fra stolryggen under
skulderbladene.
Side 37
Du fortsetter, du som hittil har vært så taust medgjørlig og lovende: ”Jeg drikker ikke kaffe, blir så urolig av
det, bruker sjelden skjørt og foretrekker å skjule føttene
mine, som ikke er spesielt pene, i tette sko, og navnet
mitt ville nok ikke passe, det har du jo allerede sagt, så
bare kall meg Iris du, du liker ikke ja eller nei, endelige
svar, du lyder litt ung på en måte, de skulle bare ha visst
hvor gammel du er. Jeg har ikke tid til å sitte her og
vippe med en sandal og et skjørt jeg ikke har, å holde på
en kopp jeg ikke drikker av, vil heller finne på noe annet.”
Du ser på meg som om du tar deg litt i det, som om du
et øyeblikk er redd du har gått for langt, at dette er mer
enn jeg kan tåle.
”Men kall meg gjerne Iris, det er helt greit, det altså.”
Jeg sitter og setter punktum mens kaffen blir kald. Det
har skjedd litt for ofte i det siste, at karakterene mine
blir for egenrådige, helt ustyrlige, jeg henger ikke med,
de gjør akkurat som de vil, null respekt for meg, deres
avmektige skaper, men hun lot meg i det minste få beholde navnet, så jeg bruker det som tittel. •
37
Takk, entusiaster!
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 38
Mer enn 8000 sommeryre besøkende på Borre vikingmarked
fikk minneverdige glimt av en frodig sagaverden
Å
38
satroens barske tilhengere
trådte ut av Volsungesagaen.
Noen også fra Tolkiens verden. Her var tatoverte frisere, rus,
vendere, piktere og en enslig blåmann, trolig "Ibn Fadlan".
"Hårek den Hardbalde" slepte seg
mjødtung forbi, fulgt av barmfagre,
litt biske "Gyda". Fremmende
tungemål hørtes under ruvende eiketrær. Teltleiren ble til en fargerik labyrint, en frodig, støyende basar
med streter, trange spondekte gater
som fristet med gods fra fjern og
nær; sverdstål fra Damascus, einerrøkt salt fra Daneloven, sild fra
Hjaltland, her var kleberstein og
hvaltenner, rav og pelsverk. Her var
beltepenner, stangnål, halsringer,
øks og brynjer. Og brakteater fra
gothernes land samt rødfarget pell
fra Miklagard. I et hjørne satt
Hakkel Zsofla. Han har tatt turen fra
Ungarn for å selge håndlagde fløyter
sammen med fetteren sin. I et telt
litt avsides fikk Gry tatovert inn en
bronsealderfigur ved hjelp av den
tradisjonelle prikketeknikken. Hos
smeden sto menn og gutter i kø for å
hjelpe til med blåsebelgen. Knivstål ble banket til på ambolten. Det
sto age av smeden, han er en person
med farlig makt.
Men her fantes ingen snauklipte
slaver med halsring! Hva, ingen
treller i en kaupang? Hvor var ungmøyene fra plyndretoktet i
Jaksland, de muskelløse guttene fra
det fjerne Serkland? Og de lenkede
papene fra klosterranet i Irland? Har
vikingene blitt helt tannløse, redusert til kremmere kun? Montro det
hele dreide seg om grilldress byttet
ut med vikingklær og bålkos,
sommerpils med mjød, campingvogn med telt? Går det an å hete
Pernille og likevel ha en stor tato-
vering av "Borredyret på det ene
brystet?
Av og til fikk jeg glimt av ekte
krigere, muskelløse halvnakne
berserkere med harde blikk.
Skjegget var lagt i fletter. De var
tungt bevæpnet med sverd, dolker
og spyd, skinnende hjelm på hodet.
Hissige, full av krigsbrunst, gikk
ikke av veien for noen!
Som "kristen" tok jeg meg varsomt
frem blant teltene, men lot høyre
hånd hvile lett på hjaltet under
kappen. Det vesle beinkorset med
Hvitekrist rundt halsen kjentes ikke
mye betryggende blant alle hedningene.
Teltleiren i Borre var et hurtigskiftende tablå, "Rygar Reise",
"Geirodd Skavldre", "Brage
Bråkebøtte" og "Jørund Steinbråt"
skjøt med langbue, kastet spyd eller
slurpet munngått fra horn.
Ablegøyene hørte også med, lis-
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
som-slagsmålene var mange på valplassen. Fenre og vennene red elleville på islandske hester, den irske
ulvehunden skremte ingen.
Turistene handlet, de kom i tusenvis; fotograferte, mens andre flokket seg rundt Geir Båtbygger og hans
sveit. Et 200 år gammelt eiketre ble
kløyvd med øks og kiler. Da stokken omsider sprakk, falt båtbyggeren
stygt. Vikinglivet er ikke noe for
sarte sjeler.
Med ett dukket Åsa opp i horisonten, den spenstige replikaen av
Osebergskipet har hjemmehavn i
Sandefjord. Tusen blikk ble rettet
mot havet, hypnotisert av det vakre
seilfartøyet. Om et par år har vi
kanskje en "tvillingflåte" på fjorden?
Titt og ofte hørtes suggerende
trommeslag og sekkepipetoner under tuntreet. Det er "Skvalthr", en
ihuga vikingrockgruppe som bød på
improvisert urmusikk i form av
strupesang, fløyter og lur.
Sjongløren og flammeslukeren
"Røda Masken" var blant publikumsfavorittene. Blid og like rufsete
23-08-10
11:00
Side 39
som alltid imponerte vår svenske
venn med sine halsbrekkende påfunn. Fikk faklene og knivene til å
danse, balansere, suse akrobatisk
umulig gjennom lufta.
Omsider vendte turistene hjem.
Ferdighandlet, mette av å fotografere.
Da våknet Borreleiren til sitt
virkelig liv. Mjød kom frem, det
putret godlukt fra jerngrytene.
Ungene krøp opp i bestefars fang.
Fortellingene om Loke og Balder
fanget barnesinn.
Snart pøste regnet ned. I timesvis. Men det var tørt og hyggelig
under den oppspente duken.
Samtalene løp lett, latteren satt
løst.
Omsider stoppet det voldsomme
regnet opp som svar på bønn til
høyere makter. Det var midnatt i
Midgard. Teltfolket samlet seg,
faklene ble tent. Et flere hundre meter langt lystog slynget seg sakte
frem mellom trærne, mellom de
ruvende gravhaugene. Farlige makter våket her, måtte ikke utfordres.
Kun æres.
Sjefsjamanen førte flokken opp
på en høyde. "Viking-Anders"
mante til respekt for stedet og de
henfarne.
Søndag var det hele over, som
flyktige trekkfugler dro vikingene
videre, noen hjem til Horten og
Tønsberg mens andre satte kurs for
nye eventyr, nye markeder, nye
slag.
Takk til Borre Vikinglag, takk til
høvding Kim Hjardar for et flott og
vennlig arrangment. Det var meget
godt organisert, her var noe for enhver smak; musikere, håndtverkere,
handelsmenn og krigere som bød
generøst på seg selv. Borre
Vikingmarked hører utvilsomt til
noe av det ypperste i sitt slag i
Norden og fortjener all den positive
støtte og oppmerksomhet det kan
få. Både fra mediene og fra publikum.
Men jeg stiller med "misjonstelt"
neste gang, og tar med en liten
flokk fra York, prøver en smule
sverdkristning!
I all vennlighet.
EIVIND LUTHEN.
39
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 40
Viktige meldinger
Klipp fra norske aviser:
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
40
– lett blanding
Hvilken stor mediabegivenhet fant sted
i Norge i 1992?
Når kom Mao til makten i Kina?
Hvor kommer retten "Chili con carne" fra?
Hvor i verden ble tannbøsten først laget?
Hvem laget først film med lyd?
I hvilket århundre ble man enige om hvilken
vei urviserne skulle gå?
Hvor mange år var van Gogh aktiv kunstner?
Hvem ble tempelet Parthenon bygget for?
De første som brukte båt var aboriginere,
når omtrent "oppfant" de båten?
Hvilken stråling absorberes av ozonlaget?
I hvilken norsk elv fiskes det mest laks?
Hva betyr det "Å gjøre svenske av seg"?
Når ble Åse Kleveland nr. 3 i Grand Prix?
Fantes det dinosaurer i Norge?
Hvilken fjellkjede har et navn på sanskrit
som betyr "snøens bolig"?
Hvor mange bein har en krabbe?
Hva er demografi?
Hvilket annet ord kan vi benytte for
"dogme"?
Hvilken bok fikk Knut Hamsun Nobelprisen
for?
Hvor mange ganger større enn Europa er
Afrika?
Hvem fikk Nobelprisen i litteratur i 2005?
Svar:
2
3
4
5
6
21 Spørsmål
1 TV 2 startet sine sendinger.
2 I 1949.
3 Mexico.
4 I Kina.
5 Thomas Alva Edison.
6 I det 16. århundre (ca. 1550).
7 I ti år (Han startet å male som 27-åring).
8 Atene.
9 Ca. år 55.000 f.krf..
10 Ultrafiolett (UV) stråling.
11 I Tana.
12 Å utebli eller forsvinne.
13 I 1966 med "Intet nytt under solen".
14 Ja, rester er funnet på Svalbard.
15 Himalaya.
16 Ti.
17 Befolkningslære.
18 Læresetning.
19 Markens grøde.
20 Tre ganger.
21 Harold Pinter.
1
NYE VANER?
"Stadig flere nordmenn går nå til
sengs uten å putte løstennene sine i et
glass med vann."
Øv re Smaal enene.
UNGKARER PA TOMGANG
"Distrikts-Norge kan ikke bygge
fremtiden på sære ungkarer uten forplantningsmuligheter," sier formannen i Aust-Agder Bygdeungdomslag.
Fædrel ands v ennen.
EN DRØY PÅSTAND
Ein kan ha moro utan alkohol og sex.
So g ns Av i s .
GRØNN HVERDAG
Nelly Lorenthine Moe vil ikke ha
oppvaskmaskin.
Demo kraten.
KU BLE REIN
Ei tjuvslakta ku ved Svartåsen innafor Melsjøen på grensa mellom Øyer
og Ringsaker som Veterinærinstituttet fastslo var ein elg, synte seg å
vere ein rein. Reinen var dessutan
ikkje tjuvslakta.
Li l l ehammer Ti l s kuer.
VÆRRE OG VERRE
Aldri har florøværingane vore så fulle
som i fjor.
Fi rda Fo l kebl ad.
FLEIRE HØNER
Det er fleire høner i Iveland enn det
var for tre år sidan.
Setes dø l en.
POLITIJAKT I VOLDA
Volda lensmannskontor er for tida på
jakt etter ein herrelaus hund som rek
ikring i Volda utan korkje stell eller
styring.
Mø re.
SISTE NYTT FRA VOLDA
Frå Volda blir det i siste augneblinken
meldt at den herrelause hunden som
har vore på rek i bygda, no er avliva.
Hunden tilhøyrde ein fengsla austlending.
Mø re.
POLITI MED PRAM
"Politiet var i går ute på Årøy der de
forsøkte å få tak på katten som har
forskanset seg der ute. Men straks politiet kom ut, sprang katten avsted og
de måtte ro tilbake til fastlandet med
uforrettet sak."
Li ndes nes .
HUNDELIV
En hund har sett seg inn i ein bil på
Dokka.
Samho l d.
UTSATT RUNDVASK
Randi Westgård frå Verdal vil ikkje
vaska rundt til jul, fordi ho har konfirmasjon til våren og derfor vil vente
til da. Eigentleg meiner ho også at det
beste er å vaske rundt om våren, jamvel om ho vanlegvis gjer det før jul
fordi ho er van med det heimefrå.
Trø nder-Av i s a.
SELSKAPSSJUK TIUR
Like etter påske sat onkelen til gardbrukar Arne-Jan Thue frå Øvre Berge
på Kyrkjebø i den gamle furuskogen
om lag 300 meter frå tunet. I sitt 84.
år er onkelen blitt ein del tunghøyrd.
Han trudde at det var ein mann som
prikka han på skuldere. – Men jamen
var det ikkje tiuren. Etterpå gjekk dei
tur i skogen i lag.
Fi rda.
PERTENTLIG RØYSKATT
En røyskatt har stjålet to ferdigstekte
nakkekoteletter fra Oddveig Tangnæs
i Innbygda i Trysil. – Men hvordan i
all verden kan røyskatten ha klart å
legge lokket på panna? spør fru
Tangnæs.
Hamar Arbei derbl ad.
UMODERNE
"Det er ikke "in" å ha astma," opplyser avisa:
Gl åmdal en.
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 41
Fra ferskt VM-gull i Kina til
forfattersamspill
i Vestfold
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
De møttes første gang etter en
konsert i Tønsberg. Pianisten
hadde mottatt applausen fra
publikum da plystreren dukket
opp med takk for en feiende
forestilling. Håndtrykket ble
innledningen til et fruktbart
samarbeid og nært vennskap.
Siden da har plystrer og verdensmester Tormod Borgen
Rogne og pianist og forfatter
Steinar Høiback stått for en
rekke felles konsertarrangementer. I mai dro de til Kina
sammen – der stilte Rogne til
start på International Whistlers
Convention og ble kåret til
verdens beste plystrer anno
2010.
M
42
ens Tormod Borgen Rogne
hadde sin musikalske debut
som 12-åring i NRK i desember 1970, debuterte Steinar Høiback
som forfatter med ungdomsbok på
Aschehoug i 2009.
– Den 9. desember i år arrangerer
Steinar og jeg julekonsert i Sem
kirke, det blir også en spennende
markering av mitt 40-årsjubileum
som plystrende musiker, sier Rogne.
– Kirkekonserten blir dessuten et
hørbart punktum for vår travle høst-
Side 42
sesong, tilføyer Høiback. – Vi innleder sesongen med avslutningskonserten for kulturfestivalen i Mariakapellet i Tønsberg 24. oktober.
Deretter blir det en rekke arrangementer før finalen i Sem kirke.
VERDENSMESTER
Årets VM i plystring var det 37. i
rekken. De fleste har vært arrangert i
USA, men den raskt økende interessen for sjangeren førte til at Japan
ble tildelt VM-arrangementet i 2006
og Kina i år.
Tormod Borgen Rogne har deltatt i
Tormod Borgen Rogne tok gull
under årets ply stre-VM i Kina.
fire VM, første gang i 2006. Året
etter deltok han også, og kunne dra
hjem med sølv i kofferten.
– Under VM i USA i fjor ble jeg belønnet med gull i klassen klassisk,
det var stort! sier Rogne.
– Året s g ul l medal j e v ar al t s å
di n andre VM-t ri umf?
– Ja, men den 29. mai i år ble det
gull sammenlagt, det er den gjeveste
tittelen. Vi var 42 deltakere som
Din ramme
Galleri Galleberg
Besøksadresse: Hortensveien 231, 3157 Barkåker
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
kjempet om den tittelen. I finalen
valgte jeg å framføre den norske
Grand Prix-melodien "My Hart is
Y ours". Det vakte en viss oppsikt og
melodien ble gjenstand for stor oppmerksomhet i media der borte.
MØTE MED KINA
Fra ankomst til avreise ble de to
nordmennene gjenstand for særbehandling av det kinesiske VM-vertskapet. Arrangementet ble holdt i
den moderne OL-byen QingDao der
seilerne holdt til, midtveis mellom
Bejing og Shanghai.
– Jeg hadde følelsen av at Tormod
og jeg ble båret rundt på gullstol fra
dag én, sier Høiback. – Det var snakk
om særbehandling lenge før Tormod
kom til finaleomgangen. Jeg har
faktisk aldri opplevd maken til gjestfrihet. Nå forstår jeg hvordan statsledere kan ha det når de er på offisielt
besøk. Vi ble utstyrt med en høyst
språkmektig tolk som fulgte oss
rundt, åpnet alle dører, arrangerte besøk til Den kinesiske mur, hjalp oss
til rette på restauranter og museer. Vi
fikk aldri anledning til å betale en
23-08-10
11:00
Side 43
regning, alt ble spandert på oss.
– Ikke bare rammen rundt mesterskapet var preget av vennligheten,
det samme gjaldt for selve konkurransen, sier Rogne.
– Allerede under den store fellesopptredenen som innledet VM ble vi
behandlet som medlemmer av en stor
og lykkelig familie. Dette var et
mesterskap preget av samhørighet,
et mesterskap uten skitne triks. Vi
heiet på hverandre, applauderte om
kapp med et stort publikum.
Vi var tildelt en egen sponsor, en
kinesisk mangemillionær. Han sørget blant annet for at Steinar i løpet av
mesterskapet fikk slippe til ved
flygelet og vist hva han er god for.
Etter VM der han altså høstet
gjeveste metell i gjeveste klasse,
besøkte Tormod Borgen Rogne sin
manager i Japan. De er langt kommet
i arbeidet på en ny cd med "Tormods
beste".
FORFATTER OG PIANIST
Mens Rogne jobber iherdig med ny
cd-utgivelse, satte Steinar Høiback
kursen tilbake til Norge etter besøket
Muren som ble by gget for å holde de
v ille horder utestengt fra Kina, er nå
mål for v ille horder fra hele v erden,
k onstaterer Steinar Høiback og
Tormod Borgen Rogne.
i Kina, for å jobbe videre med sin
bok nummer to.
– Det er litt vanskeligere denne
gang, sier han. – Forventningene er
skrudd høyere nå enn ved debuten.
Det blir ingen direkte oppfølging
av min første bok selv om jeg starter
der debuten sluttet. Hovedpersonen
får en ny gåte å løse, handlingen utløses av to skjeletter som blir funnet
under utgraving av Mariakirken i
Tønsberg. Kort sagt, et nokså aktuelt
fokus. Debatten om hva byen skal
gjøre med ruinene har vært temmelig
høylytt i sommer.
Mens Gutenberg var den sentrale
historiske skikkelsen bak debuten,
er det Darwin som vil bli et slags
bakteppe for romanen jeg nå jobber
med. Men fortsatt er den lokale forankringen dominerende, sier
Høiback. Han har håp om å få ny bok
klar for utgivelse i løpet av 2011. •
43
En ung
kunstner
tar sats
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 44
M
ini-utstillingen på denne og
neste side er basert på bilder
av den unge kunstneren
Aleksander Lien fra Tønsberg.
Lien som er 24 år og bosatt på
Ringshaug, har gått på en 2-årig
kunstskole i Heggedal utenfor Asker
samt vært elev ved Tegning, form og
farge.
Til Kult opplyser Aleksander Lien
at han nærer sterke ønsker om å
jobbe videre med kunst og at det
spesielt er innen tatovering han ser
Bildet ov er: "Månelandsby "
"Bio-mech" (nærbilde).
det som en utfordring å
videreutvikle sine skapende ambisjoner.
Det var poeten og musikeren Håvard Hærvik
som oppfordret den unge
Aleksander Lien til å ta
kontakt med Kult for å
vise magasinets lesere
noen eksempler på hva
han har gjort og hva han
vil fortsette å arbeide
med som kunstner. •
44
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 45
"Grisehimmel"
"Dame med k ranie"
"Bio-mech"
Kult nr. 4 - 2010
"Koi-fisk "
45
Fyrgutta
på
Svenner
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 46
Tekst og fotos:
PETER
LINDHOLM
Da jeg mot slutten av juni 2010, i et sjøgående ”yogurtbeger” med dobbeltseng
og bar, i en fart av 43 knuter nærmet
meg Svennerlandets arkipel, kunne jeg
forskrekket observere en endring.
”Juvelen" på Svenner, selve fyrtårnet,
hadde fått ”krilla” eller skarlagensfeber
med skarlagenfargede flammeflekker
over det hele.
Et øyeblik trodde jeg, som et alternativ, at tårnet
hadde fått ”taggervirus”. Det var dog med lettelse at vi
kunne kruse inn i ”Bikjerenna” oppunder fyret og
konstatere at ”pasienten” var under ”legebehandling”
av tre menn i blodflekket hvitt. Tre kyndige malere:
Håko n Kri s tens en: 47 år gammel fra Hvasser er
leder for Kystverkets arbeidslag. Som alle med jobbansvar på Kystverkets installasjoner har han elektro
fagbrev. Han har arbeidet i Kystverket i tre år. Håkon
er gift med Christine og har to barn.
Håkon er en kystens mann, med stor kjærlighet til
og respekt for havet generelt og yttre Oslofjord
spesielt. Han har naturligvis båt; en 28 fots Selfa
Starion med fire køyer som han og kona ofte kruser
på både norske svenskekysten med. Med kystverkets
turnusordning: 26 uker fritid i året gir ham rikelig anledning å bedrive fiske og hummerfangst med ti selvsnekra teiner.
André As kjem: Kan på papiret se ut som en
”blåkopi” av Håkon: Han er dessuten fra Nøtterøy.
Har selvsagt fagbrev, også han har jobbet i
Kystverket i tre år , er også 47 år gammel og lagleder.
Han har egen båt, er en kystens mann med kropp og
sjel. Han er gift med Heidi og har to barn.
Andrés farkost er en 31 fots Vågen med vinterisolert kabin; bygd i Hardanger. André jobber i sitt frihalvår med restaurering av trebåter i alle størelser
mellom 21 til 30 fot, og alle aldre på. Drar naturligvis hyppig på båttur langs begge sider av
46
Oslofjorden og svenskekysten.
Disse karene som ofte opererer ytterst i oslofjorden, ytterst i havhapet
mot Skagerak, opplever naturligvis
masse som landkrabber kun må lese
seg til i aviser og tidsskrifter. Å sitte
en aften mens pipa til Eirik gløder i
juniskumringen og høre disse karene,
med lun og rolig stemme, forteller om
om maritime episoder de kjenner fra
arbeid og fritid er store opplevelser i
seg selv. Historier som:
”Den gang vi fant en Pudel drivende
langt utpå, med land knapt synlig i
noen retning, sårt klynkende, men
med redningsvest og det takknemlig
Sv enner fy r led heldigv is
ik k e av sk arlagensfeber i sommer det v ar oppussing på gang..
pudelblikket da jeg løfta´n ombord.
Den hadde falt overbord fra en motorcruiser i multi-millionklassen.
Bikkja kom vel tilbake til sine
flaue, men lykkelige eiere...”
Og:
”Ekteparet som ble funnet i stiv
kuling mellom Sverige-Norge og
Danmark, med motorstopp, på god
vei ”rett vest”. De hadde dørja tidlig
vårmakrill og hadde gått tom for
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 47
I det store fy rprisma i bildets høy re hjørne på den firk anta bok sen
av rustfritt stål: En bitte-liten pære: Den gir ly s nok til prismalamellene som igjen forstørrer ly s-signalene som sendes ut
ov er hav et i 17,8 nautisk e mil: Sv enners k arateristik k er et langt
blink (sju sek under) så mørk t i tre sek under, totalt ti sek under (så
gjentagelse). Den lille pæra får energi fra solseller og fy ret trenger
bensin. De takknemlige blikka som
man da får – når de er pakka inn i
tepper og varmer seg på en rykende
kopp kaffe, er rikelig lønn for alt
strev.”
Dessuten:
”Han som kadde tatt seg ut på
isen godt uttafor Svenner Fyr,
på moped, en fimbulvinter, for
å pilke torsk. Han hadde godt
bett og dro den ene ruggen etter
den andre i konsentrert uvitenhet om at isen brakk opp og at
han til slutt sto og fiska på et
isflak. Sånne isflak har det med
å brekke opp til småbiter i
store havdønninger, så her var
det liv om å gjøre. Heldigvis
får han nettkontakt med en
venn i Ula på mobiltelefonen.
Vennen ga igjen melding til helikopteret på Rygge som tok av og
fikk lokalisert man-nen. De firte ned
en korg og til flyver og kranførers
k un periodisk tilsy n. Glasslamell-prisma er en arv fra storebror
Færder som på grunn av sin høy de ov er hav et, posisjon og status
v ar måtte utv ide sin rek k ev idde til ca tjuge nautisk e mil. Man regner med at signalene så langt ute ik k e k an sees nede på hav flaten.
Man estimerer her signalenes sy nbarher til ca. fire meter ov er hav flaten som representativ t for brua på et ”mindre” sk ip..
store overaskelse var første ladningen opp 20 kilo fersk tors! Dagen efter
gikk mannen og en kammerat ut med
skjekte og hentet mopeden som fortsatt lå på det drivende isfalket..."
De tre ”legene” Fra V. Håk on, André og
Eirik tar seg av k y stv erk ets fy rtårn,
fy rly k ter og ly s-installasjoners utv ortes og innv ortes ”sy k dommer” og er
derav utdannet etter alle fagets regler.
Ei ri k Gul s rud: 26-åring fra Arendal er paradoksalt
nok den lengst meritterte på laget. Han har jobbet
som feriejobber på sjømerker, fyrlykter, fyrstasjoner
og fyr – 280 innstallasjoner – fra indre Oslofjord til
svenskegrensa og Nevlunghavn, siden ungdomsskolen, altså i sammenhengende ti år. Eirik er en
sjøglad ung mann som seiler en Lazer Albin
Ekspress til lyst og regatta, Mens han i skoleåret vier seg til seriøse studier innen arkitektur
ved Kongelig Dansk Kunstakademi. Planen er å
reise tilbake til København dette semester og
ta mastergrad.
I intervjuende øyeblikk skal Eirik ha ferie
og borde en Nautitech Katamaran for å seile den
over Nordsjøen til innløpet av The Caledonian
Canal og opp til Loch Ness, derfra ut ved Ft.
William på den skotske vestkyst. En optimal
ferieekspedisjon for en kystens mann...
Det skulle imidlertid vise seg at Nordsjøen
kan være nykkefull også sommertid. Eirik og
Nautitec fikk en full storm i trynet på Nordsjøen.
Skuta måtte ”Ri seg” ned til danskkysten og inn
Limfjorden for å ri stormen av.
Jodda Fyrgutta får vaska seg også i ferietid! •
01-48-Kult nr.4-2010:01-48-ALLE sider
23-08-10
11:00
Side 48
Returadresse: KULT. . . Postboks 150 - 3251 Larvi k
Fyldig i Museet
Slottsfjellmuseet, Tønsbergs
nye stolthet, innledet sesongen med tre store utstillinger:
Carl E. Paulsens skulpturer
"Tønsberg gjennom kunsten",
"Svend Foyn og Tønsberg" og
Hvalhallen med hvalskjeletter.
I tillegg er det utstilling i
Vikinghallen.
Slottsfjellsmuseet har fått nytt
inngangsparti med foajé, den
nye Kastellkaféen og en liten
museumsbutikk.
I "Hvalhall" kan man betrakte
verdens
største
blåhvalskjelett, en spektakulær og
høyst annerledes opplevelse.
"Svend Foyn og Tønsberg"
viser sel- og hvalfangstpioneren Svend Foyns tilknytning til byen.
"Tønsberghistorie sett gjennom kunstnesrøyne", viser byprospekter og portretter fra og
av kjente tønsbergensere.
Carl E. Paulsens skulpturer har
fått sitt eget utstillingsrom.
Vikinghallen omfatter Norges
fjerde godt bevarte vikingskip,
handelsfartøyet fra Klåstad, og
en anskueliggjøring av historien om Osebergfunnet.
B-PostAbonnement