Transcript Nr 6 - Nrapp.no

Nr. 6 – 2011
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
>
21. ÅRGANG
Nordnorsk
fiskeri- og
oppdrettsnæring
Nærgående: Nordnorsk fiskeri- og oppdrettsnæring i navn og økonomiske nøkkeltall
Tidenes beste år
2011 blir tidenes beste år for Dønna Havfiske, som var Nord-Norges mest
lønnsomme rederi i 2010. Samtidig har selskapet gjort tidenes største
investering. 450 millioner kroner ble lagt på bordet for å sikre seg en
ny båt med fulle rettigheter.
Dønna Havfiske kjøpte en ringnotbåt fra Møgster Havfiske i Austevoll
tidligere i år. Det kostet 450 millioner kroner. «Møgsterhav» har
skiftet navn til «Stålringen» etter at den kom til Dønna.
Side 32
«Du er ikke innovativ nok»
Inge Berg fikk i 2004
beskjed om at han ikke
var innovativ nok til å
få tildelt nye laksekonsesjoner. – At enkeltforvaltere skal tildele
MTB etter eget forgodtbefinnende er ingen
god samfunnspolitikk,
sier Berg.
Side 20
Fulltreffer for Erik-Inge
I 2003 kjøpte Erik-Inge Larsen (39) Ice Fish
fra Valter Gabrielsen. Etter overtakelsen
har Ice Fish tjent drøyt 26 millioner kroner
på driften.
Side 17
Doblet på 6 år
– Jeg ser ikke
bort fra at det
vil passere
150 000 tonn
fryst fisk gjennom Tromsø
i 2012, sier
Jan Magne Flaat, hos Fiskernes
Agnforsyning og Tromsøterminalen.
Side 44
B A A D E R S N Y E F I L E T E R I N G SM A SK I N
Kr. 40,-
Når
stabil
drift
teller!

Fullelektronisk

Mange program

Måler hver fisk

Nullstiller for hver fisk

Høy hastighet

Enkel mating

Integrering i linje

Hygienisk design

Åpen konstruksjon

Åpen vaskemodus
BAADER 581
2
ANBUDSPOLITIKK
NR. 6 - 2011
IT-anbudssaken i Finnmark:
Kan bli lyst ut på nytt
IT partner Finnmark har
klaget IT-anbudssaken i
Finnmark inn for KOFA –
og samtidig fått kontrakt
for midlertidig leveranse
av datautstyr til Alta kommune fram til 29.2. – Saken
kan ende med at vi foretar ny anbudsutlysning,
sier innkjøpsansvarlig i
Alta kommune, Jan Birger
Johnsen.
Geir Johansen
I forrige utgave av Næringsrapport skrev vi om at 15 kommuner i
Finnmark har gått sammen om felles innkjøp av datautstyr og foretatt
anbudsutlysning. Den endte med
at storselskapet Atea fikk antatt anbud for all leveranse av data-utstyr
til kommunene. De nordnorske
selskapene IT Partner Finnmark,
iTet og Bedriftssystemer tapte anbudskampen.
4
IT-ANBUD
15 kommuner i Finnm
ark vil kjøpe alt av IKT
Lokalt næringsliv eksklu
deres
NR. 5 - 2011
fra storkjeden Atea:
15 av de 19 komm
unene i
Finnmark har gått
sammen
om å innhente felles
anbud
for alt av IKT-utsty
r og
tilhørende tjene
ster, og
arbeidsgruppen
som har
vurdert innkomne
anbud
har innstilt på at
den internasjonale IT-gi
ganten
Atea får anbudet.
– Det er
åpenbart langt
imellom
politikernes festt
aler
å satse på lokalt næri om
og det man her prestngsliv
praksis, sier dagli erer i
g
for Alta-bedriften leder
Kont
og Grafisk AS, Viggo or
Finstad Nilsen.
jo ses i en større samfu
nnsmessig rundt 25
prosent av vår omset
sammenheng. Tidlig
ning
ere under- komm
et fra leveranser til
søkelser har vist at 70
komprosent av muner,
så dette
politikerne i Finnmark
har ansett markedsgru er en viktig del av
det som viktig å handle
mest mulig imidlertid nnlaget vårt. Vi er
fra lokalt næringsliv.
en bedrift med lang
Det å skulle erfarin
g og godt innarbeidet
støtte opp om lokalt
kunnærin
også yndet tema i politik gsliv er degrunnlag – som nok vil overle
ve
ernes fest- også i tiden
taler. Så velger altså
som kommer. Atskill
15 av fylkets verre
ig
må det jo være for
kommuner å handl
ganske
e alt av IKT- nyetab
lerte bedrifter å miste
utstyr fra en internasjona
15
l gigant, kommuner
som ikke engang har
i Finnmark som kunavdeling i der, påpek
Finnmark. Da blir det
er Finstad Nilsen.
etter mitt
syn alt for stor forskj
ell mellom Lokalkunns
kap og personlig
liv og lære blant politik
erne
service
fylket, sier Finstad Nilsen her i
Viggo Finstad Nilsen
.
mener at
egenskaper en bedrift
Kan legge føringer
har når det
gjelder
lokal
Geir Johansen
kunnskap og erfaring
Han mener at en anbud
sprosess med lokale levera
langtifra er så «låst»
nser, samt muDe sju kommunene
som enkelte lighet for å
som er med
yte nær og personlig
byråkrater som tolker
i Vest-Finnmarks Region
lovverket service, overho
det ikke er tatt henofte vil ha det til.
fått med seg ytterligere råd har
syn til i den anbud
åtte Finn– Det er all mulighet
sutlysningen
markskommuner, og
til å legge vik- som Finnm
i regi
arkskommunene her
tige føringer for hva
sjektet «Digitalt førstev av proman ønsker har stått for.
alg i Finni
anbudskriteriene, samt
mark» utlyste de 15
å stykke – Alle med prakti
kommunene
opp
sk erfaring innen
anbud, slik at også
anbudskonkurranse
mindre, bransjen vet at
i juni. Fire
IKT-u
lokale
tstyr, og alt
bedrifter gis anledn
bedrifter leverte inn
anbud – og
å slippe til. I dette tilfelle ing til annet kontorutstyr, må fungere
arbeidsgruppen som
t har en godt til enhver
har vurdert
arbeidsgruppe; ledet
tid for at brukeanbudene innstiller
av datakon- ren skal kunne
på at anbud
sulenter i Alta og
ha optimal nytte
gis til Atea ASA. Det
Hammerfest av utstyret.
store interJeg
komm
betvile
uner,
r sterkt at
tydeligvis bare hatt et stort
nasjonale IT-selskapet
selskap som ikke engan
får dermed FESTTALER OG PRAKSIS: – Det er langt
en samlet pris for
om å
mellom
enerett på levering av
g
IKT-utstyr sier satse på lokalt næringsliv, og det man her politikernes festtaler å vurdere anbud øye – helt uten har avdeling i Finnmark makte
Viggo
og tilhørende tjenes
preste
r
et inn i en større å yte den
ter i to år AS i Alta. Finstad Nilsen, som driver bedriften Kontor rer i praksis,
servic
e
samfu
som
en
nnsm
lokal beBedriften
essig sammenheng, drift
framover; med en avtale
og Grafis
ville ha kunnet gjøre.
som kan printere og de nyerehar gjennom en årrekke levert kopimaskinek
mener Finstad Nilsen
Ved
forlenges to ganger med
multif
r,
.
eventuell driftstans –
et år hver. Finnmark – som nå inngår unksjonsmaskinene til flere kommuner
og
ventin
g
på
Det dreier seg altså
nødvendig service – kan
om en avtale kjøpe også alt av slikt utstyrblant de 15 kommunene som heretter vili
Viktig markedsgrunnla
det
på
fra IT-giganten Atea.
sikt
som sannsynligvis vil
g
vise seg at anbudet
strekke seg
Han leder en bedrift som
fra Atea slett
fire år framover.
har røtter ikke ble det
i Alta-samfunnet helt
billigste likevel for de
tilbake til 15 Finnm
1957. Selv har han vært
arkskommunene, sier
Avskjært fra å delta
i bedriften Viggo Finsta
siden 1981.
d Nilsen.
– Som en liten, lokal
Alta-bedriften Konto
bedrift
som å ekskludere
r og
lokalt næringsliv på – Opp gjennom årene har
AS har gjennom en årrekkGrafisk kun leverer kopi var vi avskjært
i snitt
denne måten har naturl
kopipapir, kopimaskine e levert fra å delta i anbudet; som krevde
ig nok vakt
tildels
r, printere en total IKT-lø
og de nyere multifunksjo
sning med tilhø- Finsta sterke reaksjoner, sier Viggo
nsmaski- rende utstyr.
d Nilsen.
nene (kombinert printe
Det gjaldt ikke bare
r, scanner oss, men også
og faks) til flere av
flere andre mindre Å støtte
komm
lokalt næringsliv
som nå skal kjøpe både unene Finnmarks-bedrifter som driver Han
understreker at han
kopimas- i samme bransj
har rekiner og data samlet
e som oss, eller i spekt for
– alt slikt inn bransjer
anbudsprinsippet i
nært knyttet til vår.
fra Atea.
seg
Det selv.
at 15 Finnmarkskommun
er velger – Men også dette
med anbud bør
Telefon:
Klage til KOFA
IT Partner Finnmark har nå klaget
avgjørelsen inn for KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Klagen er registrert hos
KOFA 7. november. IT Partner
Finnmark mener at anbudsbehandlingen innebærer flere brudd
på reglene om offentlige innkjøp,
og vil ha nemndas vurdering av
saken.
Al t in ne n as
fa lt
75 12 76 70
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Fiberoptisk bred
- kvalitet, stabilitet
bånd
og sikkerhet
En rask, stabil og
pålitelig internettløsn
dagens bedrifter.
ing er svært viktig
Fiberoptisk bredb
ånd fra Pronea sikrer for
dette.
deg
Ny anbudsutlysning? Flere forhold kan føre til at 15
Bedriftsnettverk
Finnmarkskommuner
vil lyse ut kjøp av IT-utstyr på ny anbudsrunde. (Faksimile fra Næringsrapport nummer 5, 2011).
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
- lokalt/regional
t/nasjonalt/internasj
onalt
Et lukket, bedrif
tsinternt nett for
tale- og datakommun
knytter avdelinger
ikasjon
sammen – uanset
t hvor de er i verden
sørger for optima
l utnyttelse av IT-inve
, og
steringene!
Operatører
- forhandlere og
leverandører av
fiber
nett
Internett Transit
gir garantert kapasi
tet med definert
bredde for videre
båndsalg.
Lokal og regional
aksess gir aksess
fra et gitt trafikk
utvekslingspunkt
(POI) til sluttkunde,
eller som
transportdel i vårt
regionale nett.
www.pronea.no
• Tel
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
772 10 700
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
Kan bli ny anbudsrunde
Anbudet fra Atea som ble antatt
skal inngås ved underskrivelse
av kontrakt senest innen 1. april
neste år.
– Vi vet jo ikke hvor lang tid saksbehandlingen i KOFA vil ta, og
denne saksbehandlingen kan jo
resultere i at vi får beskjed om
at anbudet bør lyses ut på nytt.
Dessuten ble våre krav om tekniske løsninger fremmet for snart
et år siden. Teknologiutviklingen
skjer fort, så det er mulig at det
allerede er tid for nye tekniske løsninger. Saken kan altså ende med
at anbudet blir lyst ut på nytt, sier
innkjøpsansvarlig i Alta kommune,
Jan Birger Johnsen.
Midlertidig innkjøp
Han sier at kommunen selvsagt
må fortsette å kjøpe inn IT-utstyr
– også i løpet av den tiden som går
mens anbudssaken blir behandlet.
– Vi gikk ut til de fire tilbyderne
som meldte inn anbud om midlertidig leveranse av data-utstyr til
Alta kommune. IT Partner Finnmark leverte her lavest anbud – og
fikk kontrakt for levering av datautstyr til oss for maksimalt 490.000
kroner til og med 29. februar 2012,
opplyser Jan Birger Johnsen.
✔ Faglig utvikling og trening
innenfor «kunstarten» og
håndtverket ledelse
✔ Kunnskap, innsikt og
ferdigheter
✔ Personlig utvikling og
inspirasjon
✔ Tilbakemelding og
veiledning
✔ Nyttige prosjekter og
utviklingsarbeid knyttet til
deg og din virksomhet
HamcoGarasjen™
✔ Opplevelser og
oppdagelser i spennende
rammer
Hovedprogrammet 2012
« – du må ha vært der for å kunne forstå...»
✔ Nye idéer
✔ Rom for ettertanke og
læring
✔ Resultater og konkret
forbedring
7000*
nordnorske
ledere
leser NæringsRapport
Programmet starter 6. februar 2012.
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på www.nnl.no
Operatørpanel med gratis design programvare! Se
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland,
Troms og Finnmark.
LEDER
NR. 6 - 2011
3
Ååååå dæven han Røkke!
For nøyaktig ett år siden skrev vi om
lysere tider for fiskerinæringen i nord.
Ett år senere kan vi melde om mørkere
skyer på himmelen.
Både 2010 og 2011 var gode år for fiskeri- og havbruksnæringen, men mye
har snudd i løpet av året. Lakseprisene
kollapset etter påske og falt fra over 40
kroner kiloet til ned mot 20 kroner på
sensommeren. De tok seg noe opp i løpet
av høsten, men ved utgangen av året er
prisene fortsatt 15 kroner lavere enn det
oppdretterne fikk i de to første kvartalene
av året. Hvitfiskindustrien er preget av
usikkerhet fordi en ny finanskrise truer
med å bryte ut. Denne gangen er det bankene i Europa som er i trøbbel. Hvilke
konsekvenser dette får fiskeimportørene i
Spania, Portugal og Italia er ennå usikkert.
I nord fryktes det at kredittrammene blir
lavere. Det vil ramme tørr-, salt- og klippfisknæringen først fordi disse bransjene
har lang produksjonstid på sine produkter. Likevel er det et annet forhold som
opptar nordnorsk industri mer enn noe
annet: Hvilke planer har egentlig Kjell Inge
Røkke for Norway Seafoods?
Norway Seafoods består av fiskeforedlingsvirksomheten til Aker Seafoods. I
høst ble det kjent at Aker Seafoods skiller
ut Norway Seafoods som et datterselskap.
Fra midten av januar (ifølge planen) skal
Aker Seafoods i stedet stå på egne ben.
Selskapet skal eies av de samme aksjonærene som eier Aker Seafoods.
Selvsagt har dette medført mange spekulasjoner. Mange går langt i å påstå at dette
er kroken på døra for industriarbeidsplasser på Melbu, i Stamsund, i Hammerfest
og flere andre steder langs kysten.
Det er lett å forstå frykten. Kanskje er
den til og med begrunnet, men vi tror like-
nå, vil ikke være klokt. For det første vil
det legge til rette for et søksmål som Aker
Seafoods trolig vil vinne. For det andre
må det være et minimum av forutsigbarhet i korrespondansen mellom staten og
næringslivet. Noen gjør det til et poeng at
Lisbeth Berg-Hansen har vært styremedlem i Aker Seafoods. Mulig det, men fra
vårt ståsted mister ingen sin egen integritet ved å være styremedlem. Dersom det
juridisk er i orden for Justisdepartementet
at Berg-Hansen har det politiske ansvaret
for Aker Seafoods-saken, har hun også
vår tillitt.
Vi registrerer at også Pål Krüger er blant
dem som uttaler seg kritisk mot Aker
Lett å forstå frykten: Mange går langt i å påstå at det er kroken på døra for industriarSeafoods. Det gjør inntrykk også på oss.
beidsplasser på Melbu, i Stamsund, i Hammerfest og flere andre steder langs kysten.
Særlig fordi Pål Krüger var den første
Bildet viser Aker Seafoods industrianlegg på Melbu i Vesterålen.
som sørget for at Røkke fikk hånd om
trålerkonsesjoner i nord da Melbu Ansatte
Problemene har vært mange. Fryste solgte til Røkke i 1996.
vel det kan være lurt å minne om hva som
hendte sist det rådet en hysterisk bølge produkter møtte konkurranse fra andre
omkring Kjell Inge Røkke og hans planer arter. Ferske produkter, som Aker Sea- Det fundamentale med Aker Seafoodsfoods har satset hardest på de siste årene, saken er det færre som drøfter. Norge er et
for fiskerivirksomheten i Nord-Norge.
ble veldig dyre da finanskrisen skyllet inn høykostnadsland som driver produksjon
Røkke ble i utgangspunktet ønsket vel- over Europa. Man kan si mange rare ting i noen bransjer med lave marginer. Filetkommen i Nord-Norge fordi han hadde om Kjell Inge Røkke, men man kan ikke industri er en av disse bransjene. De siste
beskylde han for å gi opp 30-40 årene er filetindustrien desimert til
en strategi som myndiglett. I 15 år har han forsøkt et nivå der vi faktisk bare har to nasjonale
hetene velsignet. Tanken
uten å lykkes. I 15 år har
var å holde kontrollen fra
av størrelse: Aker Seafoods og
Aker Seafoods han drevet butikk uten å aktører
”bunn til munn”. Det vil
Domstein. En rekke lokalsamfunn har
tjene penger.
si fra fisken ble fanget til har forsøkt å drive
mistet masse fiskeindustriarbeidsplasser
den ble spist. Det manglet filetindustrien med
fordi skjorta ikke har møtt buksa når regnikke på advarsler for 15 år overskudd, uten å ha Vi registrer også at man- skapet ved årets slutt skulle gjøres opp.
ge forsøker å slå politisk
siden. Noen bedrevitere lykkes.
mynt på omorganiserin- Vi vet ikke nøyaktig hva Kjell Inge Røkke
mente å vite at Røkke kom
gen til Aker Seafoods. tenker omkring Aker Seafoods og Norway
til å kvitte seg med ulønnsom fiskeindustri til fordel for fabrikk- Presset mot fiskeriminister Lisbeth Berg- Seafoods. Men vi vet at sist gang nordtrålere. Med fasiten i hånden kan vi si at Hansen har blitt gradvis sterkere utover lendingene kom med spådommer om
spådommene var feilaktige. Med Kjell høsten. Noen har tatt til orde for at Aker Røkke, tok de grundig feil. Vi foreslår
Inge Røkke i førersetet har Aker Seafoods Seafoods skal miste sine trålertillatelser. derfor at vi ved denne gangen gir Røkke
forsøkt å drive den nordnorske filetindus- Andre har foreslått at kystflåten skal få & co. muligheten til å vise at de mener
trien med overskudd. Det har imidlertid overta kvotene. Vi går ut i fra at omor- alvor også denne gangen.
ganiseringen til Aker Seafoods er et fullikke gått.
byrdet faktum. Å reversere beslutningen
INNHOLD NR. 6 – 2011
Kan bli lyst ut på nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Ååååå dæven han Røkke . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Vennskapet sprakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Legg ned Fiskeridepartementet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Røkke ryster Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fiskeriministeren burde stanset Aker . . . . . . . . . . . . . .
Ingen kutt-strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Røkkes fisketur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Røkkes fabrikker i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
8
8
9
9
«Båtsfjordinger» fra Vestlandet ble best . . . . . . . . . .
Det er tøft å få tak i seien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Flytter til Ålesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
En fordel å være fisker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tjente godt også i år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tjente bare på laks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spår gode tider i 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Verdens beste på kongekrabbe . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Topp år for kongekrabbe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Overskudd som aldri før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
«Du er ikke innovativ nok» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ingen kontroll med konsesjoner . . . . . . . . . . . . . . . . .
Blir eksklusiv røykalaks i Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stø hånd om fesk og folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lavere prisnivå utfordringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fordoblet produksjon i år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
12
12
13
14
16
17
18
18
19
20
21
22
23
23
24
Spesielt gode oppdrettsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Rognkjeks skal spise lakselus . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bekjempelseav lakselus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bedre utsikter for torskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . .
Taper fortsatt mye penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Rapporten som kan revolusjonere havbruksnæringen .
Gullestad-rapporten i kortform . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Klart for større settefisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Værøy best igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2011 blir tidenes beste år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tjente på båtsalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Til topps med kvotesalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Frykter ny nedtur i 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tromsø er i teten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vokser videre, tjener mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fiskemat – mot alle odds . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nordnorsk fiskemat slår an . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tromsø har doblet på seks år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Må få gjenåpnet rekefeltene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
24
25
25
27
27
28
29
30
31
32
33
34
36
39
41
42
43
44
46
Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Vindparken gir ringvirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Endelig helårsvei over Ifjordfjellet . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Ny fabrikk for markbetong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon: 400 52 883
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
www.nrapp.no
Markedskonsulent:
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Johansen: [email protected]
Geir Bjørn Nilsen:[email protected]
Annonse- og abonnement:
Telefon: 400 52 883
4
SKANDALEN
NR. 6 - 2011
Oddbjørn Schei og Boris Benulic:
Vennskapet sprakk
Det gode og tette forholdet mellom Oddbjørn Schei
i Troms Kraft og Boris
Benulic i det svenske datterselskapet Kraft & Kultur
sprakk. Nå hagler beskyldningene og anmeldelsene
mellom de to.
Knut Ørjasæter
Når skandaler som den i Troms
Kraft oppstår, blir det også en kamp
om ansvar og skyld. Hvem skal
ha ansvaret for at eierne, Tromsø
Kommune og Troms Fylkeskommune, ikke får utbyttene fremover
og dermed at innbyggerne ikke får
de offentlige tjenestene som de ellers kunne fått?
Troms Kraft har nå heller ikke økonomi til å innløse fallrettighetene
som Statkraft har tilbudt selskapet
etter at Troms Kraft tapte rettsstriden om Bardufoss Kraftverk som
produserer 220 Gwh. Nå blir det i
stedet til at Statkraft kjøper kraftverkene av Troms Kraft med et fall
på over 20 prosent i egenprodusert
kraft for Troms Kraft. Og med høy
gjeld trenger Troms Kraft definitivt
å få penger i kassen. Troms Kraft
har tidligere annonsert at selskapet
vil selge unna virksomhet som ikke
er en del av kjernevirksomheten.
Også dette vil trolig skje med fortgang i forhold til tidligere planer.
Eierandelen i Ventelo er trolig noe
av det første som forsvinner der det
svenske Wallenberg-kontrollerte
oppkjøpsfondet EQT allerede har
tilkjennegitt interesse.
Hvem sitt ansvar?
Er det tidligere administrerende
Boris Benulic som har hovedansvaret, og er det gjort noe kriminelt?
Er det styret i Kraft & Kultur med
Oddbjørn Schei i spissen som ikke
har fulgt med i timen og ikke har
sørget for gode nok kontrollrutiner
bedre om Kraft & Kultur hadde
vært blant de minst kontrollerte
selskapene i konsernet. Uttalelsen
fra Schei viser at ledelsen har null
kontroll og gjør det helt nødvendig at det gjennomføres en kraftig
opprydding i hele konsernet.
Det er helt naturlig å stille spørsmål om hvordan Troms Kraft drives. Selskapet har vært involvert i
flere tvilsomheter de siste årene.
IKKE VENNER LENGER: Administrerende direktør Oddbjørn Schei og
Boris Benulic.
som ville avdekket uregelmessigheter? Og hvor har revisor vært?
En av revisors viktigste oppgaver
er nettopp kontroll av regnskap,
og risiko for tap.
Vi kobler deg til fremtiden.....
Kunnskapsleverandør
til marin sektor
Universitetet i Nordland er et av de
ledende akademiske miljø innen
akvakultur og marin biovitenskap.
Vi tilbyr følgende studier:
•
•
•
•
•
•
•
Bacheloribiologi
BachelorinAnimalScience
Bachelorihavbruksdriftogledelse
Bachelorieksportmarkedsføring
Masterihavbruk
Masterimarinøkologi
PhDiakvakultur
Senter for etter- og
videreutdanning i havbruk
(EtablertisamarbeidmedNCEAquacultureogVRIHavbruk)
r
Livslang læring fo
• Havbruksdrift
• Kvalitetsledelseisjømatproduksjon
• Enkeltemner
www.uin.no/fba
SkipSelektroNikk
• Dekker alle behov inne
maritim elektronikk.
• Fiskeleting, navigasjon
og kommunikasjon.
Stakkevollvn 31, 9010 Tromsø
Tlf 77 66 46 00 - [email protected]
...
deg og din bedrift
Vi kan tilby samlingsbaserte
årsstudier som:
SkipSelektro
• Totalleverandør av
elektriske installasjoner
for fartøy i alle størrelser.
www.imes.no
Det vil ta år før skyld er fordelt. På
veien vil bruk av kommunikasjonsrådgivere, nedsatte granskninger
og politietterforskning bli brukt for
det det er verdt av de ulike aktørene
for å redde eget skinn.
Det er imidlertid klart at tapene
har oppstått som følge av at det er
solgt store mengder kraft på lange
fastpriskontrakter uten at Kraft &
Kultur har sikret seg på innkjøpssiden. For en utenforstående er det
helt uforståelig at dette kunne være
mulig og at dette ikke er avdekket
for lenge siden. Den regelstridige
praksisen har foregått i mange år.
I februar i år tapte Kraft & Kultur alene vel 100 millioner kroner
da selskapet måtte selge kraft til
en pris på vel 45 øre per Kwh og
selv måtte betale opp til 95 øre per
Kwh. God gammel forretningsskikk dreier seg om å kjøpe for en
krone og selge for to. Her har en
gjort det stikk motsatte og da renner pengene fort unna.
Det taler neppe til Oddbjørn Scheis
fordel når han går offentlig ut og
uttaler til Nordlys:
Lettere å få private inn
En konsekvens av tapene til Troms
Kraft/Kraft & Kultur kan være at
det blir lettere å få inn private eiere
i Troms Kraft. Det vil ha to ubetingede fordeler. For det første vi
en rettet emisjon mot private eiere
styrke kapitalbasen til Troms Kraft.
Dernest må en regne med at private eiere som sitter i styret til Troms
Kraft er langt mer profesjonell og
påpasselig enn et selskap som eies
og drives av kommuner og fylkeskommuner. Vi har tidligere sett
hvordan kommuner har rotet bort
flere 100 millioner kroner da de
skulle spekulere i finansmarkedene
i forbindelse med Terra skandalen.
Uansett er det neppe aktuelt at mer
enn en tredjedel av Troms Kraft
kommer på private hender da selskapet ellers kan miste rettigheter
selskapet har ved å være klassifisert
som offentlig eid.
Et annet selskap som hadde sitt
utspring i Nord-Norge, børsnoterte
REC - Renewable Energy Corporation, sliter også økonomisk. Selskapet har hatt en strategi om å
selge det meste av produksjonen
basert på langsiktige kontrakter
og fastsatte priser, altså samme
type salgsstrategi som opprinnelig
skulle vært gjennomført i Kraft &
Kultur. Men i REC har en sikret seg
ved at en hele tiden har visst hva
produksjonskostnadene ville være.
Prisene i solcelle markedene har
falt dramatisk. Det har fått kundene til å ville kansellere de dyre
langsiktige kontraktene med REC.
– Det er fullstendig uforståelig at
dette kunne skje. Styret har fått
tette rapporter om at alt har vært
OK. Få selskap i Troms Kraft har
vært så kontrollert som Kraft & Dette skjer imidlertid ikke uten at
Kultur. det betales store kompensasjonsbeløp. Bare i år får REC mellom
Han og styret har uansett ikke gjort 500 millioner kroner og en milen god nok jobb når et av de mest liard kroner fra kunder som går
kontrollerte selskapene i Troms fra inngåtte kontrakter. Ledelsen
Kraft konsernet i mange år har i REC kan prise seg lykkelige
drevet en regelstridig praksis med over strategien som ble lagt av de
store skjulte og uoppdagede tap opprinnelige initiativtakerne Alf
som følge. Det hadde faktisk vært Bjørseth og Reidar Langmo. Men
strategien har dessverre ikke vært
nok til å redde arbeidsplassene i
Norge. Selskapet har likevel klart
å overleve en svært dramatisk omveltning i de markedene selskapet opererer. Det hadde selskapet
neppe gjort dersom en hadde like
lite styring som Troms Kraft har i
sine datterselskaper.
KRONIKKENS ORD
NR. 6 - 2011
5
Legg ned Fiskeridepatementet
Legg ned Fiskeridepartementet og
overfør fisken til Næringsdeptet.
La Røkke overta mesteparten av
trålfisket, og la et fåtall levedyktige kystfiskesamfunn få tilgang
til resten av torskekvoten. Slokk
lys i husan der folk bor spredt. Vår
kronikør Arnt Ryvold skriver at nå
er det Charles Darwin som gjelder
på kysten.
Av Arnt Ryvold
«Tordenskjold langs kysten lynte, så det
lystes hjem», skrev Bjørnstjerne Bjørnson
i Fedrelandssangen og trakk fram fordums
bravader for Norge, kjæmpers fødeland.
Siden da har det vært et svare spetakkel
langs kysten, - med kvotekamp og ordkrig
ispedd »invektiver og personalia», som det
står i Vett og uvett. For og mot kondemnering, strukturering, kvotefaktor, trålstige,
salgbare kvoter og sist, men ikke minst,
fyordet: «leveringsplikt».
Bemerkelsesverdig nok har alt dette spetakkel foregått i stor stillhet, forbeholdt de
særlig interesserte, innelukket i den store
nærings lille fiskeripresse. Dagspressen
har abdisert fra fiskeri. Ikke bare «Akersgata» og Marienlyst har brakt taushet til
oss alle om den fiskerirevolusjon som
har foregått siste tiår. Også regionpressen
langs kysten har snudd ryggen til havet,
de som før anså næringa så viktig at det
var et hoved- dekningsområde, med faste
medarbeidere. Nå ser vi en pliktskyldig
visitt sånn dann- og vann til fisketema
i dagspressen, og sjeldnere og sjeldnere
som egne, redaksjonelle oppslag.
Dispenser og kondemner: I en fagjuridisk transmisjon har advokatbyråer gradvis flytta fiskeripolitiske grensemerker gjennom unntaksbestemmelser om dispensasjon, i rørende forståelse med departementets egne jurister (sic!) Illustrasjon: Lone Berg.
egne medlemmer, så det ble færre å dele
fiskeressursen på. Deretter nikka de til
kjøp og salg av kvoter. Og vips var Charles
Darwin in. Hans alter ego nå er Kjell Inge
Røkke, personifikasjonen av nydarwinismen på kysten, etter et velregissert politisk
raid. Og nå er næringa snudd, fra fiske for
eget utkomme til kvotekjøpt fangstfinans.
Det går ingen veier tilbake. For heller
Og politikerene, nei hva skal nå de bry
seg om sånt, når ikke pressen gjør det? ikke Arbeidertpartiet, parlamentarisk
De har da så evig nok med å svare for alt tufta på kyst-Norges folk, er for å gi fisken, fellesskapets ressurs, tilbake til folket.
som bladfykene ellers spør og graver i.
For det har Røkke, LOs redningsmann for
I riktig gamle dager, sånn fram til søttital- arbeidsplasser på land, og APs finansfyrste
let, var fiskerne velgermasse og dessuten på fisk, satt foten ned for. Nå har han skilt
verdiskapere som bidro til landsviktig ut sin majoritet av inntektsbringende tråleksport. Derfor lytta politikerne og falt kvoter og løst dem fra LOs underskuddsiblant på kne for denne kystens kompakte foretak, fiskeindustrien. Regjeringen toer
majoritet. Helt til det store bråstoppet, sine hender, kan ikke styre konsern-styrer,
EEC-NEI’et i syttito. Sjelerysta sto politi- vet du. Slik har AP og LO gitt fisken på
kerene igjen med sjarken som nyord og båten. Mens den lure, rødgrønne reven
så med undring og uro på fiskerfolket. Og Røkke slipper løs Ludvigsens Darwin,
gradvis, med pressens lokk over landet postkasserederen, og stikker til havs mens
og næringens eget ønske, ble kystfolket han smiler med skjegget i sine postkasser.
overlatt til seg selv med sitt sære fagspråk
og sitt underlige snakk. På 90-tallet kom så Det er ingen tvil om at dette er fangstkystens Charles Darwin - fiskeriminister og kostnadseffektivt. Det er fullt mulig å
Svein Ludvigsen - med sitt «survival of ta hele Norges totalkvote med et Røkkethe quotest», godt støtta av stortingska- rederi av frysetrålere, for eksport av fisk til
Kina og tilbake igjen til Joker-butikkene
meratene FRP.
langs kysten. Den fiskerest som Røkke
Nå ligger kyst-Norge med slagside, hvor ikke eier, kan så gi noen samfunnsløft
et fåtall storfiskere krabber seg oppover langs kysten. Flekkvis. Fra Røst til Ruskvotestigen og håver seg søkklasta på segrensa finns et fåtall fiskevær som feter
penger. På nedsida ligger sjarkflåten og seg opp på det nye fiskeriregime og holder
et stort antall småsamfunn. Pengelens må kystfisket i hevd ut mot havet. Med Myre
de selge unna sine kvoter og la kyststriper og Andenes, Senjahopen, Husøy, Sommarøy, Sørvær og Havøysund, Båtsfjord
gå i svart. Lys i husan, hæ?
og Bugøynes som de feteste.
Det demokratiske paradoks er at Norges
Fiskarlag, kyst-Norges politiske allmen- Så la oss få det overstått. Gi all trålfisk til
ning, adopterte nydarwinismen som sin Røkke. Og la Austevoll på Vestlandet bestrategi - å bruke kondemnering til å fjerne holde silda. La så nevnte fiskevær nordpå
få kvoter nok til levelig fortjeneste. Omdøp
Norges Fiskarlag til Norges Kvotebaroni
og la allernådigst et småtall sjarkeiere i
sund og vik få lov å pusle med sin sta
romantikk til de dør av mangel på rekruttering. Legg så ned Fiskeridepartementet
og overfør fisken til Giske og hans næringsdepartement.
byråer gradvis flytta fiskeripolitiske grensemerker gjennom unntaksbestemmelser
om dispensasjon, i rørende forståelse med
departementets egne jurister (sic!). Slik
man har uthult Stortingets krav om leveringsplikt for trålere, den som skulle sikre
at verdiskapinga forble på land, til gavn for
sysselsetting og samfunn. Og like vips forDrastisk, urealististisk? Jo, men det er jo dufter Stortingets mål om jevn geografisk
sånn det er i praksis. De siste år har F- de- fordeling av fiskeressursene, den som er
partementet styrt uten politiske baller(like vår felles eiendom. Var. Politikk i praksis.
impotent som fiskeboller). Mens ikke- politikken har vært å la det skure og gå sin Og overlat så fortellinga om norsk fisskjeve gang, med systematisk skjevforde- kerihistorie til Hurtigruten, i et langsomt
ling av fiskeressursene. For Vestlandet vs display langs kysten, i stille og storm over
Nord-Norge, for stordrift vs kystflåten, for fjordgap uten folk, i grisgrendte strekk
store mot de små, for rike kystsamfunn med spotlys fra byer og småtette steder.
mot kvotefattige, for arbeidsplasser langt Mens resten av kysten er mørklagt, med
til havs mot arbeidsplasser i fiskeforedling skimmer fra stjerner og måne og nordlys.
på land.
Til drømmen om sommerens lys inn i
husan. I rester av historiens halvlys.
I en fagjuridisk transmisjon har advokat-
Et av norges ledende selskaper innen
produksjon og omsetning av laks og
ørret.
Norway Royal Salmon ASA
NO 864 234 232
TRONDHEIM:
Olav Tryggvasons gt. 40
Pb. 2608 Sentrum
7414 Trondheim
Tel:
Fax:
+47 7392 4300
+47 7392 4301
KRISTIANSAND:
Gravane 8
Tel:
Pb. 110
Fax:
4662 Kristiansand
+47 3812 2666
+47 3812 2679
6
AKER SEAFOODS OG NORD-NORGE
NR. 6 - 2011
Røkke ryster Nord-Norge
Skilsmisse mellom Aker Seafoods og Norway Seafoods
Leverer fisk på fryseterminalene
Permitterer fabrikkarbeiderne
Bygger tre nye frysetrålere
Aker Seafoods skiller lag
med Norway Seafoods.
Dermed får Norge det
første rene, børsnoterte
fiskeriselskap. Aker Seafoods skal heretter kun
drive med fiskeri og ikke
produksjon.Ordførerne
i Finnmark og Nordland
skjelver i spenning.
Geir Bjørn Nilsen
i egenkapital fra Aker Seafoods.
Samle eller splitte?
Fiskeren Kjell Inge Røkke flyttet tilbake til Norge i 1996. I rask
rekkefølge kjøpte han opp Melbu
Fiskeindustri og J. M. Johansen i
Stamsund. Noe senere fikk han tak
på det meste av nordnorsk filetindustri ved kjøpet av WestFish- og
Nordic Sea-anleggene. Gjennom
en byttehandel med Findus som
involverte Frinor, fikk Røkke & co
også makten i Hammerfest både
over trålere og industrianlegg. Den
rådende samfunnsånden i norsk
fiskerinæringen på den tiden var
vertikal integrasjon. Samme selskap skulle kontrollere hele verdikjeden fra «bunn til munn». Tore
Tønne i SND tok strategien ut i
praksis.
I slutten av oktober varslet Aker
Seafoods at det skal skille lag med
Norway Seafoods, som driver med
videreforedling av fisk. Aker Seafoods-aksjonærene får aksjer i
Norway Seafoods, som dermed
ikke lengre vil være et datterselskap
av Aker Seafoods. Aker Seafoods
skal bare drive med trålere. Med
seg på kjøpet får Norway Seafoodsaksjonærene 285 millioner kroner Nå reverseres det hele. Røkke
splitter fangst og foredling. I en
børsmelding skriver styret at de
finner det som hensiktsmessig å
videreutvikle virksomheten i to
separate selskaper. Virksomheten
til fangstselskapet er for ulik foredlingsselskapet.
– Videre ønsker styret med dette å
legge bedre til rette for å etablere
strategisk partnerskap for en markedsorientert foredlingsvirksomhet, lød det i børsmeldingen som
ble sendt ut 20. oktober.
Kort sagt: Aker Seafoods vil at
noen andre helst skal styre Norway Seafoods.
fra 20 – 250 Hk.
Vi har levert over 400 anlegg
til alle typer av fartøy.
Varpvinsj:
40 tonn’s varpvinsj
for hantering.
Leveres også som 60-tonner.
Kan også leveres med veieseller
for fjernavlesing av krefter.
2 stk. vinsjer
i én ramme
40 + 15 tonn med fjernavlesing
av krefter.
www.mbh.no
Ser man på eksportstatistikken er
det hevet over tvil at Kina er den
største kjøperen av fryst torsk. Ved
utgangen av oktober hadde kineserne kjøpt 15.000 av de 30.000
tonnene med fryst torsk som var
eksportert fra Norge. På samme
tid i fjor hadde kinesiske bedrifter
kjøpt 12.000 tonn fryst torsk.
FRYSNINGER: Kjell Inge Røkke
ryster Nord-Norge.
skapene tjener mer penger på å
ta hele fisken fryst på land slik at
den kan selges til Kina eller andre
land, sier Hannesson. – Tidligere
har tankegangen for slike selskaper
vært å være vertikalt integrert, men
ettersom foredlingsvirksomheten
ikke har tjent penger, har det ikke
vært noe poeng med vertikal integrasjon, sier Hannesson.
Nervøse
Aker Seafoods har lagt opp til en
kjapp atskillelse mellom Aker Seafoods og Norway Seafoods.
7. januar 2012 skal kreditorvarslet
utløpe. 12. januar får Aker Seafoods-aksjonærene sine Norway
Seafoods-aksjer og 13. januar skal
disse være registrert hos Verdipapirsentralen. Aksjen skal ikke børsnoteres, men handles via OTCsystemet til meglerne.
Tjener ikke penger
Økonomiprofessor Rögnvaldur
Hannesson ved Norges Handelshøyskole sier til Næringsrapport
at han ikke er overrasket over det
som skjer.
– Det har ikke vært mulig å tjene
20.oktober-meldingen skapte bepenger på å videreforedle fisken i Han forteller en anekdote som il- styrtelse hos flere ordførere. Den
høykostnadsland som Norge. Sel- lustrerer hvor billig det kan være som gikk sterkest ut var Ham-
Sidepropeller
6693 MJOSUNDET
Telefon: 71 64 77 00
[email protected]
å produsere i Kina.
– Det er hevdet fra enkelte hold
at man får 10 prosent høyere filetutbytte i Kina enn i Norge. Dette
alene skal være nok til å dekke
frakten.
Kunnskap og råd
for rike og reine hav- og kystområder
Havforskningsinstituttet studerer hele
økosystemet, også klima, havstrømmer,
bunnfauna, saltinnhold og
forurensning både på kysten og i havet.
www.imr.no
Slik overvåkning
og forskning øker
forståelsen av hvordan økosystemet
fungerer. Dette gir bedre grunnlag for
rådene vi leverer til myndighetene om
hvordan vi bør ta vare på miljøet og livet
i havet og hvordan vi kan høste av
økosystemet på en bærekraftig måte –
Havforskningsinstituttets viktigste
oppgave!
Les mer på www.imr.no
NR. 6 - 2011
7
FRYSETERMINAL?: Aker Seafoods er ikke
lovpålagt å produsere fisk på Melbu, men
leveringsforpliktelsene unngår de ikke.
merfest-ordfører Alf E. Jakobsen
(Ap). I Hadsel har Frp-ordfører
Kjell Børge Frieberg vært opptatt
av en annen sak: Flesteparten av
de ansatte ved produksjonsavdelingen på Melbu ble permittert i
september. I mellomtiden kommer
trålerne til Melbu med fisk, men
den blir ikke bearbeidet lokalt.
AS. Norway Seafoods AS vil stå
for produksjonen på de leide anleggene, opplyser finansdirektør
Gunnar V. Aasbø-Skinderhaug til
Næringsrapport.
Aker Seafoods på sin side har
varslet en kraftig satsing på nye
fiskebåter. I alt skal det investeres 770 millioner kroner i tre nye
Kan det samme komme til å skje i trålere. Disse skal bygges ved et
andre kommuner?
STX-verft i Romania. De vil bli
utrustet i Norge.
– Det er det vi frykter, sier ordfører
Jonny Finstad i Vestvågøy til Næ- Nesten hele Aker Seafoods-flåten
ringsrapport. Vestvågøy kommune har frysekapasitet-ved dette nybygbidro i sin tid sterkt til at Røkke & gingsprogrammet kan ytterligere
co. fikk innpass i Lofoten Tråler- tre trålere bli frysetrålere. De to
rederi da kommunen solgte sine eneste trålerne i Aker Seafoodsaksjer. J. M. Johansen i Stamsund er systemet som ikke er frysetrålere
en viktig arbeidsplass for Finstad. er «Jergul» og «Stamsund». De tre
nye trålerne får et totalt lastevolum
Han peker på et vesentlig poeng. på 1.340 kubikkmeter. Av dette er
– Den sikreste måten man sikrer hele 1.200 kubikkmeter fryserom.
arbeidsplasser på er ved at de er
lønnsomme. Norsk filetindustri Dermed kan Aker Seafoods i prinhar ikke vært lønnsom på lenge, sippet velge å fryse inn alt råstoff
sier Finstad.
etter at fornyingsprogrammet er
ferdig 1. kvartal 2014.
Han er svært usikker på om politikerne – først og fremst fiskeriministeren – har noen verktøy i
verktøykassen til å stanse Røkkes
planer.
– Hva skulle fiskeriministeren
gjøre? Hvis hun vil gjøre noe annet enn det selskapet vil gjøre, må
hun ha en plan, påpeker Finstad.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er under hånden informert om
planene til Aker Seafoods. Skillet
mellom Aker Seafoods (fangst)
og Norway Seafoods (foredling)
skjedde egentlig i 2010. Det som
fullføres denne gangen er at Norway Seafoods skilles ut som datterselskap av Aker Seafoods og får
Aker Seafoods aksjonærer som sine
egne aksjonærer.
For å opprettholde leveringsforpliktelsene skal Aker Seafoods
fortsatt eie anleggene der trålerne
har leveringsforpliktelser.
– Aker Seafoods vil fortsatt eie
landanlegg I Stamsund, Melbu,
Hammerfest, Båtsfjord, Mehamn
og Kjøllefjord. Dette gjøres gjennom Aker Seafoods JM Johansen
AS, Aker Seafoods Melbu AS, Aker
Seafoods Finnmark AS, Aker Seafoods Nordkyn AS og Aker Seafoods Båtsfjord AS. Anleggene
vil leies ut til Norway Seafoods
Landingsopplysningene fra Norges sier Jacobsen.
Råfisklag viser at flere av Kjell Inge Han mener selskapet kunne gjort
Røkkes trålere foretrekker å levere mer for å få til lønnsom drift.
fangst ved fryseterminalene.
– Aker Seafoods har ensidig satset
«Havtind», «K. Arctander», på fersk filet. De kunne for eksem«Skaidi», «Båtsfjord», «Doggi» og pel satset også på klippfisk, som
«Nordfjordtrål» leverte alle hele industrien på Vestlandet tjener
eller deler av fangsten sin til en store penger på. I stedet velger
fryseterminal i oktober.
Aker Seafoods å selge den største
fisken til Vestlandet slik at salt- og
Ordfører Alf E. Jacobsen i Ham- klippfisken blir produsert der, sier
merfest mener at det som nå skjer Jacobsen.
er en del av en større, langsiktig
plan.
Jacobsen er svært lite fornøyd med
– Aker Seafoods har varslet at de Aker Seafoods-ledelsen.
skal bygge tre store kombitrålere, – I Hammerfest er det produksjon
som har betydelig større fryseka- fra uke til uke. Arbeidere permitpasitet enn dagens trålere. Jeg tror teres og tidvis har det også vært
at mer fisk vil komme på land for permitteringer i administrasjonen,
å bli solgt på auksjon til høystby- påpeker Jacobsen.
dende fremfor å bli levert fersk til Han sier at Mehman og Kjøllefjord
anleggene hos Norway Seafoods. har opplevd lignende fra Aker denDermed får man underskudd i ne høsten. I midten av november
regnskapene til Norway Seafoods, møtte han og andre ordførere Aker
som igjen vil føre til at selskapet Seafood-ledelsen i Tromsø.
trolig vil sitte igjen med færre, men
større foredlingsanlegg. Kanskje Lønnsomt
ett i Nordland og 1-2 i Finnmark, I begynnelsen av november la
Vi kan mette
15 millioner
mennesker
daglig
Olje og gass er verdier vi har til låns. Sild og makrell er
verdier som kan leve evig. Om de voktes vel. Og det gjør vi.
Vi samarbeider med forskere og sørger for at det ikke
I år kan vi mette 5,5 milliarder mennesker.
Om 100 år vil vi gjøre det samme.
TIL TJENESTE
SILDELAGET.NO
Aker Seafoods fram regnskapet
for tredje kvartal. Det viser at selskapet aldri har tjent mer penger
på å fiske.
Etter ni månder hadde Aker Seafoods-trålerne fisket for 662 millioner kroner, 59 millioner kroner
mer enn på samme tid i fjor. Driften
ga et overskudd på 124 millioner
kroner, som gir en EBIT-margin på
18,7 prosent. På samme tid i fjor
hadde Aker Seafoods fiskeflåte en
EBIT-margin på 12,7 prosent etter
å ha fisket for 762 millioner kroner
og meldt om et driftsresultat på 76
millioner kroner.
Norway Seafoods har til sammenligning en omsetning etter ni måneder i år på 1,7 milliarder kroner
og et driftsresultat på minus 26
millioner kroner. På samme tid
i fjor hadde selskapet en omsetning på 2,4 milliarder kroner og
et driftsoverskudd på 26 millioner
kroner.
8
AKER SEAFOODS OG NORD-NORGE
Hammerfest-ordføreren:
Fiskeriministeren
burde stanset Aker
Hammerfestordfører Alf E.
Jacobsen mener at partifelle Lisbeth Berg-Hansen
burde ha stanset Kjell Inge
Røkkes «skilsmisseplaner»
Geir Bjørn Nilsen
nisteren akseptert Aker Seafoods
handlemåte i denne saken, sier
Jacobsen.
Lisbeth Berg-Hansen var styremedlem i Aker Seafoods i perioden juli 2005-oktober 2009. Det
var i 2010 daværende konsernsjef
i Aker Seafoods, Liv Monica Stubholt, varslet at ingen industrianlegg
var trygge. Samme år ble Norway
Seafoods skilt ut som et datterselskap fra Norway Seafoods.
– Da Aker Seafoods fikk tilsagnet
på å overta i Hammerfest i 2001
skrev departementet at det var
et vilkår at samme selskap eide
trålere og landanlegget. Dersom
det ble bestemt å skille eierskapet, – Har du habilitetsinnsigelser mot
varslet departementet at de kunne fiskeriministeren?
ta kvotene fra Aker Seafoods, sier
– Jeg forstår det slik at fiskerimiHammerfest-ordføreren.
nisteren er vurdert som habil på
Jacobsen tar ikke til orde for at fis- grunn av tiden som har gått siden
keriministeren skal ta kvotene fra hun gikk ut av styret, men jeg synes
Aker, men han mener i det minste habiliteten er problematisk.
at ministeren burde gjort en grunKRITISK: Ordfører Alf E. Jacobsen dig vurdering av spørsmålet.
frykter at fiskeindustrien i Finn– Slik jeg forstår det har fiskerimimark skal bli desimert.
NR. 6 - 2011
– Ingen kutt-strategi
Konsernsjef Thomas Farstad i Aker Seafoods sier
til Næringsrapport at det
ikke foreligger en plan for
hvordan Aker Seafoods
skal kvitte seg med nordnorsk filetindustri.
Geir Bjørn Nilsen
Han svarer dette etter å ha blitt
konfrontert med uttalelser fra
Hammerfest-ordfører Alf E. Jacobsen.
– Det finnes ingen slik strategi i
Aker Seafood. Vi har vært tydelig
på at vi ønsker å bidra til videreutvikling av foredlingsindustrien
i Norge. Disse virksomhetene har
forskjellige fokusområder og forskjellige utfordringer. Vi mener
at det vil være bedre for begge
selskapene å stå på egne bein,
sier Farstad.
Hammerfestordføreren tar overfor Næringsrapport blant annet
til orde for at Aker Seafoods
burde produsere andre produkter enn fersk filet, eksempelvis
klippfisk.
– Vi har startet en prosess der vi
har invitert ordføreren i Ham-
FREMTIDIG KLIPPFISKPRODUSENT I FINNMARK: Thomas
Farstad er konsernsjef i Aker
seafoods.
merfest og mange andre til å
komme med sine forslag. Formålet med prosessen er å få frem
tiltak som kan gjenreise konkurransekraften i foredlingsindustrien. Det vil kreve nytenking
og samspill mellom bedrift og
lokalsamfunn, skriver Farstad i
en epost til Næringsrapport.
Bli abonnent på NæringsRapport
NæringsRapport er Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Bladet gir unik informasjon om aktørene som satser i Nordområdene, spesielt innen
oljenæringen. NæringsRapport har økonomianalyser med betydning og interesse for Nord-Norge. Vår årlige fiskeri og oppdrettsutgave som du nå
holder i hånden er ett godt eksempel på det.
I NæringsRapport får du tips og ideer om kolleger og konkurrenter, slik at du kan sammenlikne med egen virksomhet for vekst og utvikling. Les
kritiske kommentarer om næringspolitikk med betydning for Nord Norge. Få oversikt på hvem som mottar pengene fra Innovasjon Norge og kompensasjonen for Regional Differensiert Arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø. Og les ett spennende nærportrett i hver utgave.
Abonnementsprisen for 2012 er kr. 600,- Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor.
KLIPP UT OG SEND
Velkommen som leser av Nord-Norges
eneste næringslivstidsskrift.
Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport.
Navn:
Adresse:
Postnr:
Poststed:
Svarsending 9799
0097 Oslo
NR. 6 - 2011
9
Røkkes fiskeriselskaper:
Omsetning
Tall i 1000 kr
2009
Driftsresultat
2010
Endring
2009
2010
Endring
Driftsmargin
Årsresultat
2009
2010
Resultatmargin
Egenkapital
2009
2010
Egenkap.
andel
Nordland Havfiske
242 948
308 579
27,0
34 496
58 920
70,8
19,1
21 092
40 007
47,3
365 314
336 152
39,2
Finnmark Havfiske
224 538
242 828
8,1
33 663
30 675
-8,9
12,6
13 798
13 530
-2,0
211 190
203 184
32,3
Hammerfest Industrifiske
122 027
142 702
16,9
8 988
11 962
33,1
8,4
2 344
4 075
42,5
15 554
19 629
10,0
Totalt
589 513
694 109
17,7
77 147
101 557
32,0
14,6
37 234
57 612
35,0
592 058
558 965
Røkkes fisketur
Røkkes fabrikker
i nord
NYE BÅTER: Aker Seafoods bygger nye trålere. De
har svært stor frysekapasitet. Illustrasjon: Aker
Seafoods.
Aker Seafoods J.M. Johansen, Aker Seafoods Båtsfjord: 110 anStamsund: 95 ansatte, 9.000 tonn satte, 6.500 tonn råstoff, skinn- og
råstoff, ferske og frosne fileter. beinfri «loins», saltfisk og frysferskfisksalg.
Aker Seafoods Melbu: 115 ansatte, 5.000 tonn råstoff, ferske Aker Seafoods Nordkyn: Kjølleog frosne porsjonsstykker av filet. fjord, 22 ansatte, helfilet av torsk,
sei og hyse, saltfisk og kongekrabAker Seafoods Finnmark (Ham- be. 3.300 tonn saltfisk. Mehamn:
merfest): 130 ansatte, 7.100 tonn 41 ansatte, skinn- og beinfri filet,
råstoff, ferske, lettsaltede og kald- 3.600 tonn.
røkte produkter samt «blokkproduksjon».
Kilde: Aker Seafoods
1994
Kjell Inge Røkke etablerer Norway
Seafoods. Røkke er eneste ansatte
og styreleder.
overtar Frinor. Norway Seafoods
overtar fabrikken i Hammerfest
og en eierandel i Hammerfest Industrifiske.
2007
Aker Seafoods kjøper 60 prosent
av spanske Pesquera Ancora SL
og 50 prosent av Norwegian Fish
Company Export (NFCE).
1995
2002
Norway Seafoods overtar Røkkes Norway Seafoods selger seg helt ut 2008
fiskerivirksomhet i USA.
av fiskeriene i USA.
Kjøper 70 prosent av franske
Aquafinance, som bytter navn til
1996
2004
Aker Seafoods France. Kjøper hele
Norway Seafoods kjøper danske Norway Seafoods kjøper Lofoten NFCE.
Foodmark, Melbu Fiskeindustri, Trålerrederi.
J.M. Johansen i Stamsund og 32
2009
2005
prosent av Frionor.
Kjøper hele Aker Seafoods France.
Norway Seafoods bytter navn til
1997
Aker Seafoods. Blir børsnotert i 2010
Norway Seafoods fusjonerer med mai. WestFish og Nordic Sea kjø- Selger eierandelen i Pesquera AnFrinor. Selskapet børsnoteres.
pes før børsnoteringen. Kjøper 20 cora. Omstrukturerer hele konprosent av Hammerfest Industri- sernet i fangst (Aker Seafoods) og
1998
fiske og kommer opp i en eierandel produksjon (Norway Seafoods).
Ny USA-lovgivning. Fiskeriselskap på 60 prosent.
må være 75 prosent eid av ameri2011
kanske innbyggere. Røkke må ut! 2006
Varsler at aksjonærene i Aker SeaAker Seafoods avhender eieran- foods får aksjer i Norway Seafoods.
1999
delene i Nordic Group og Aker Norway Seafoods skal dermed ikke
Norway Seafoods tas av Oslo Børs. Seafoods Ålesund. Omstrukturerer være et datterselskap av Aker SeaEn lang rettskrangel starter om selskapene som eier trålerne. Nye foods.
verdsettelsen.
selskap blir Nordland Havfiske og
Finnmark Havfiske. Hammerfest
2000
Industrifiske fortsetter som før.
Byttehandel med Findus. Findus
Røkkes trålere:
Nordland Havfiske
Lengde
Type
Byggår
Havtind
59,7 Frysetråler
1997
Vesttind
60,0 Frysetråler
2000
Siste levering
Tromsø Fryseterminal
31.okt
Hekktind
47,6 Kombi*
1993
K. Arctander
53,1 Frysetråler
1994
Trømsøterminalen
28.okt
Stamsund
44,9 Ferskfisk
1998
NWS Båtsfjord og Stamsund
18. og 25. okt
NWS Båtsfjord
26.okt
Finnmark Havfiske
Jergul
46,7 Ferskfisk
1972
Kongsfjord
53,2 Frysetråler
1996
Skaidi
Båtsfjord
44,92 Kombi*
50,2 Frysetråler
2000
NWS Båtsfjord/Båtsfjord fryselager
20. og 31. okt
1999
Tromsø Fryseterminal
25.okt
Hammerfest Industrifiske
Doggi
39,8 Kombi*
Nordfjordtrål
43,0 Kombi*
*Kombi: Kombinasjonstråler, både fersk og frys.
2001
Hammerfest Frysteterminal
31.okt
1998
Hammerfest Frysteterminal
28.okt
Abonner på
NæringsRapport
10
HAVFISKEFLÅTEN
NR. 6 - 2011
«Båtsfjordinger» fra Vestl
Nord-Norges mest lønnsomme trålerrederi i 2010
holder egentlig til i Ålesund
og mye av suksessen kan
ikke tilskrives ordinært
fiske.
gleden også. Loddekvotene går ned
med 16 prosent og i begynnelsen
av november foreslo havforskerne
at direktefisket etter uer måtte opphøre.
Geir Bjørn Nilsen
Nordfjord Havfiske klarte å skape
over en krone i overskudd for hver
fjerde krone selskapet omsatte for
i fjor. Bare Prestfjord-rederiet fra
Sortland var i nærheten av å være
like lønnsom i fjor, men i år er det
slutt på Nordfjord Havfiskes tid
som postkasserederi i Båtsfjord.
Flere grunner
– Det er flere grunner til at Nordfjord Havfiske ble svært lønnsom i
fjor. Vi har bare en kvote med torsk,
sei og hyse på denne tråleren (man
kan ha inntil tre). Denne fisket vi.
I tillegg var vi på Grønland og ved
Flemish Cap og fisket torsk, blåkveite og uer. Vi fisket også en slump
med torsk og hyse fra «Rosund».
I tillegg til fiskeinntektene, gjorde
vi flere jobber for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og
den maritime høgskolen i Tromsø,
beretter Dag Arne Gjøsund i rederiet til Næringsrapport.
BEST I NORD: Nordfjord Havfiske, som eier tråleren «Atlantic Star», var Nord-Norges mest lønnsomme
rederi i 2010. Foto: Sigve Slagnes.
Til sammen ga fisket og utleie av
båten 88 millioner kroner i inntekter. Det er en sum som trålere med
bare en torsketråltillatelse normalt
vil ha problemer med å klare.
– Det går hvis man har rekekvote,
som vi har, og bruker rettigheten,
noe vi bare gjorde i beskjeden grad
i fjor, sier Gjøsund.
teten vært styrt fra Ålesund. Båten
som har vært brukt den siste tiden
er «Atlantic Star». Denne stanset
fisket 1. august og rederiet har fått
en generell utskiftingstillatelse.
– Vi har ennå ikke bestemt hva vi
skal gjøre med kvotene til båten,
sier Gjøsund.
ter fiske 319.000 tonn torsk. Neste
år øker dette til 339.857 tonn. Det
internasjonale rådet for havforskning (ICES) uttalte i sommer
at gytebestanden er den høgeste
som er observert siden 1946! Det er
ventet at gytebestanden som kommer til norskekysten vil være på
utrolige 1,5 millioner tonn.
De høge kvotene gir selvsagt rekordgodt fiske, noe flere trålere
har merket.
Trålerne med størst kvote kan
fiske inntil 3.549 tonn med torsk
(rund vekt) i år og noen, som
«Sunderøy». «Nordfjordtrål» og
«Stamsund», passerte 3.000 tonn
fisket allerede i oktober.
Også hysefisket har vært veldig
godt i år. Særlig har Aker Seafoodstrålerne «Båtsfjord» og «Vesttind»
gjort det skarpt med sine høge
kvoter.
Høye torsk- og hysekvoter gjør at
trålerfiskerne får et supergodt år
i år.
Tjener godt
– En fisker om bord i våre trålere
tjener fra 400.000 – 800.000 kroner
i år, sier Ari Josefsson i Aker Seafoods til Næringsrapport.
Gode tider
Nordfjord Havfiske ble kjøpt fra På grunn av de høye torskekvotene I tillegg øker de norske hysekvo- Særlig har hysa gitt viktige bidrag.
Båtsfjord i 2002. Selskapet har hatt har trålerflåten over hele landet tene fra 148.000 tonn til 153.000 – Det har alltid vært problematisk
adresse i Båtsfjord, men har i reali- gode tider. I år kan norske fiskebå- tonn neste år, men det er skår i å ta hysekvotene, men nå er det
Kontrollordning fiskefartøy –
10,67–15 meter
BEST I ÅR: «Sunderøy» og Ola Helge Holmøy har fisket veldig mye torsk, sei og hyse.
Praktisk erfaring og oppdatert
kunnskap om akvakultur og vannmiljø
Akvaplan-niva tilbyr næringsaktører og myndigheter rådgivning i
akvakultur og miljøproblemstillinger i vann, herunder:
Fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter skal kontrolleres av godkjent kontrollforetak senest hver 30. måned.
Som klasseselskap og godkjent kontrollforetak for fiskeflåten er DNV tilgjengelige
også i Nordland, Troms og Finnmark. Vi har kontor i Mo i Rana, Bodø, Harstad og
Tromsø. Ta kontakt med DNV for å planlegge i god tid før fristen for kontrollen
utløper.
DNV kan også bidra med nødvendige kontrollskjema og om mulig kombinere
besøk om bord med andre tilsyn.
Tromsø-Harstad-Bodø 77 01 65 50, Mo i Rana 75 16 01 75.
•
Strategi- og prosessarbeid innen akvakultur
•
Utvikling av konsepter for oppdrett av laks og nye marine
arter, prosjektering og driftsoptimalisering
•
Tekniske inspeksjoner og miljøkontroll av havbruksanlegg
•
Miljøovervåking og konsekvensutredninger for
petroleumsindustrien, bergverk, kommuner og offentlige
etater
•
Bistand i forbindelse med overvåking og opprydding av
forurensede havnesedimenter og akutt oljeforurensing
Besøk oss på www.akvaplan.niva.no
11
NR. 6 - 2011
landet ble best
Nordnorske trålere
Omsetning
Nr
Firma
Poststed
2010
Driftsresultat
2009
2 010
2 009
Driftsmargin
Årsresultat
Egenkapital
Resultatmargin
2 010
EKandel
2 010
2 009
2 009
6,7
336 152
365 314
39,2
-62,6
58 676
136 729
9,4
1 NORDLAND HAVFISKE AS
STAMSUND
313 267
249 755
58 920
34 496
18,8
40 007
2 AKER BIOMARINE ANTARCTIC AS*
OSLO
294 296
124 843
- 42 940
- 166 672
-14,6
- 78 053
3 NERGÅRD HAVFISKE AS
HARSTAD
290 246
249 521
49 830
31 789
17,2
20 998
21 092
- 184
173
6 478
2,2
100 280
84 731
15,2
4 FINNMARK HAVFISKE AS
ÅLESUND
242 828
224 538
30 675
33 663
12,6
13 530
13 798
5,7
203 184
211 190
32,3
5 PRESTFJORD AS
SORTLAND
237 364
180 915
53 854
29 331
22,7
35 632
16 403
6,9
115 655
82 523
24,8
6 HAMMERFEST INDUSTRIFISKE AS
HAMMERFEST
142 702
122 027
11 962
8 988
8,4
4 075
2 344
1,6
19 629
15 554
10,0
7 NORDFJORD HAVFISKE AS
ÅLESUND
88 501
82 770
23 502
20 723
26,6
11 760
11 218
12,7
35 811
20 009
23,1
8 ANDENESFISK AS
ANDENES
86 144
76 817
- 297
245
-0,3
776
662
0,8
1 990
1 553
10,0
9 ARCTIC SWAN KS
ALTA
85 421
71 205
8 139
13 193
9,5
4 163
11 111
13,0
62 014
57 851
35,2
10 REMØY REDERI ARCTIC AS
ALTA
85 421
71 205
8 062
13 144
9,4
2 796
7 826
9,2
46 127
43 331
26,8
11 AS Andenes Havfiskeselskap
ANDENES
81 075
71 215
12 977
1 269
16,0
1 126
186
0,2
31 481
30 355
14,6
12 HERMES AS
TROMSØ
71 386
71 201
11 120
7 378
15,6
7 028
11 463
16,1
31 211
28 582
21,6
ENGENES
51 508
55 770
- 196
6 453
-0,4
- 8 692
- 1 679
-3,3
- 36 252
- 27 560
- 30,7
13 ENGENES FISKERISELSKAP AS
* Båt registrert i Stamsund, fisker i Antarktis.
DRIVER: Tore Roaldsnes (innfelt) driver den beste nordnorske
seitråleren, «Stornes».
så mye hyse at ingen kan huske bruksutgave. Oppslagssaken på
bedre tider.
første side var: «Går klipp av titalls
millioner» og handlet om at nordDermed skyter inntektene til fis- norske trålere unnlot å fiske store
kerne i været.
kvanta sei. En ny gjennomgang
– Vi er inne i en rekordtid med fra Næringsrapport viser at dette
vanvittig godt fiske, sier han.
tilsynelatende ikke har endret seg
det siste året. Det gjenstod imidFiskerne som er på de beste Aker lertid to måneder med fiske da vi
Seafoods-kvotene tjener opp i så på tallene. Mye kan endre seg
800.000 kroner.
før nyttårsrakettene er skutt opp.
– Dette er lønn for et halvt års arbeid. Våre fiskere går i en såkalt Tore Roaldsnes, som driver «Stor1-1 ordning. Det vil si at de er en nes», nordnorges beste seitråler
tur på havet og en tur på land, sier så langt, mener det handler om
Josefsson til Næringsrapport.
prioritering.
Han peker på at lønnsvilkårene
er spesielt gode når man tar i betraktning at det ikke kreves noen
form for utdannelse for å bli fisker.
De høge kvotene og de høye lønningene gjør at Aker Seafoods for
tiden ikke har problemer med å
rekruttere ansatte.
– Bare på et område er det vanskelig. Vi må jobbe knallhardt for å
sikre oss maskinister. Båtene blir
større og det er flere maskiner om
bord. Det gjør at vi trenger gode
maskinister, sier sjefsfiskeren i
Aker Seafoods.
Sliter med seien
For ett år siden utga Næringsrapport sin forrige fiskeri- og hav-
som har de største fiskebåtene som NÆRINGSRAPPORT I FJOR: Dette var oppslagssaken i NæringsRapports fiskeriutgave 2010.
medlemmer.
Unntak
Så langt er det flere nordnorske
unntak. Ibestad-trålerne «Stornes»
er i en særklasse med 96 prosent
kvoteutnyttelse av sine seikvoter i
Barentshavet og 84 prosent i Nordsjøen.
Aker Seafoods-eide «Båtsfjord» har
så langt fisket nesten 84 prosent av
kvoten i nord og drøyt 84 prosent
av kvoten i Nordsjøen. Aker Seafoods-tråleren «K. Arctander» har
så langt tatt 74 prosent av seikvoten
– Den nordnorske trålerflåten som i nord og 79 prosent av trålkvoten
er fullt strukturert (utnyttet alle i sør.
muligheter til å slå sammen kvoter) har prioritert å fiske sine store For de båtene som har prioritert
hyse- og torskekvoter. De har andre seifisket, har året vært veldig godt.
muligheter enn vi kan tillate oss, – Den største seien har vært betalt
opp i 16-16,50 kroner kiloet (sløyd,
sier han til Næringsrapport.
hodekappet), mens den mindre
Roaldsnes eier 48 prosent av Enge- seien har vært betalt med 12 kroner
nes Fiskeriselskap i Ibestad, som i kiloet. Gjennomsnittsprisen har
fjor gikk med 8,7 millioner kroner i vært på rundt 13 kroner kiloet. Det
underskudd før skatt etter å ha fis- har også vært god tilgjengelighet
ket for 51,5 millioner kroner. Tore på seien, sier Roaldsnes.
Roaldsnes holder til på Valderøya
utenfor Ålesund og driver i tillegg Han peker på at trålerne er viktil «Storenes» trålerne «Roaldnes» tige for Norge i seifisket ettersom
og «Langenes». I tillegg er han kystflåten aldri klarer å fiske opp
kjent som styreleder i Fiskebåtre- sine kvoter.
dernes Forbund, organisasjonen
Fisket av torsk
Fartøy
Tall i tonn/avrundet
Kvote
Fangst
DOGGI
3 549
2 661
NORDFJORDTRÅL
3 549
3 130
ANDENESFISK I
3 549
2 679
KONGSFJORD
3 503
2 153
BÅTSFJORD
3 493
2 582
STAMSUND
3 372
3 045
JERGUL
3 325
2 896
SKAIDI
3 316
2 718
SUNDERØY
3 270
3 277
HEKKTIND
2 958
2 312
PRESTFJORD
2 839
2 000
LANGENES
2 702
2 699
TØNSNES
2 662
2 140
KASFJORD
2 642
2 284
KÅGTIND
2 642
2 221
ARVID NERGÅRD
2 189
2 173
STORNES
2 070
2 068
Fisket av hyse
Fartøy
Kvote
Fangst
Fartøynavn
Kvote
BÅTSFJORD
3300
3248
VESTTIND
3103
3044
KONGSFJORD
2631
2559
ANDENESFISK I
2631
2183
K.ARCTANDER
2498
2372
SUNDERØY
2424
2426
SKAIDI
2365
2141
2002
1998
LANGENES
Kilde: Fiskeridirektoratet, fangstbasen/FBFI
Fangst
12
HAVFISKEFLÅTEN
NR. 6 - 2011
Det er tøft å få
tak i seien
Sjefen for Nord-Norges
største trålerrederi sier
at seien ennå er vanskelig
å fange.
Geir Bjørn Nilsen
– Seien er tøffere å få tak i nordover,
sier driftsdirektør Ari Josefsson i
Aker Seafoods. Han leder all rederivirksomhet hos Aker Seafoods,
med ansvaret for både Nordland
Havfiske, Finnmark Havfiske og
Hammerfest Industrifiske.
En del av trålerne til Aker Seafoods
har oppnådd gode resultater i årets
seifiske, andre har fått det dårligere
til. Men det finnes forklaringer.
– Når det gjelder «Havtind» så ble
den satt i fiske i juli. For at den skal
klare å fiske sine seikvoter, må den
fiske veldig godt de to siste månedene. Andre trålere har vært på TØFT MED SEIEN: Seien er tøffere å få tak i jo lenger nordover man
verksted, deltatt i blåkveitefisket kommer, særlig etter at grensen ble flyttet til seks nautiske mil fra
og fisket reker, forklarer Josefsson. grunnlinjen, sier Ari Josefsson.
– Tore Roaldsnes sier at de fullstrukturerte nordnorske trålerne
har prioritert torsk og hyse på bekostning av seien?
– Det er jeg ikke enig i. Vi har flere
båter som er fullt strukturert, men
som samtidig har fisket godt med
sei. Når det gjelder eldre, mindre
båter er disse mindre i stand til å
fiske kvotene sine. Ferskfiskbåtene
våre bruker langt flere dager i året
på å ta seg frem og tilbake til fiskefeltene. Frem til september i 2010
hadde vi lov til å fiske inntil fire
nautiske mil fra grunnlinjen, men
høsten 2010 ble denne grensen flyttet til seks nautiske mil. Dermed
forsvant en hel del av våre vanlige
fiskeplasser i Finnmark. Vi har nå
bare et lite område utenfor Vardø
igjen. Dermed må vi til Bjørnøya
og Hopen for å fiske. Skal fangsten
leveres i Lofoten tar det to og en
halv dag å komme seg til og fra
fangstfeltene. Dermed får vi bare
et par dager på å fiske ettersom
vi skal levere fisken fersk på land,
forklarer Josefsson.
Flytter til Ålesund
Ari Josefsson ble rekruttert til Aker Seafoods fra
Sæplast i Ålesund. Nå
flytter han tilbake til Jugendbyen.
Islendingen har fått med seg en
kraftig opptur for fiskerivirksomheten til Aker Seafoods.
– Mye av struktureringen var
kommet på plass før jeg begynte.
Kvotene har gått kraftig opp. I
Geir Bjørn Nilsen
forbindelse med finanskrisen i
Ari Josefsson (42) er fra Akur- 2008 falt prisene noe, men økte
eyri på Island, samme by som kvoter oppveide mye, sier han til
Samherji-konsernet, et av Islands Næringsrapport.
største fiskeriselskap, holder til i.
Han begynte i 1991 på fiskeri- Likevel peker han på ett forhold
kandidatstudiet i Tromsø, men som særskilt viktig: Det at redeavla ikke hovedfagseksamen. riene fikk samle flere kvoter på
Josefsson var blant de siste stu- færre båter har gjort at rederiene
dentene fra Island som tok fiske- er blitt lønnsomme.
riutdannelse i Norge. Året etter – Dette hadde ikke vært mulig
at han begynte, etablert Island en å drive etter den gamle modellen med at hver båt skulle ha en
tilsvarende utdanning.
kvote, sier Josefsson.
Josefsson jobbet hos Sæplast i Nå går rederiene til Aker SeaÅlesund da han ble rekruttert til foods inn i travle tider.
Aker Seafoods sommeren i 2006. – Selv om vi skal bygge tre idenDe siste fem årene har han hatt tiske båter, blir det veldig mye arhovedkontor i Stamsund, men fra beid. Det blir en hektisk periode
begynnelsen av desember flyttet for administrasjonen, sier han.
han til Ålesund.
– Mitt hovedkontor blir i Ålesund, men jeg kommer til å være
mye ute hos bedriftene, sier Josefsson til Næringsrapport.
Aker Seafoods-flåten seiler ennå
med tre ulike rederi. Det har vært
fokusert på å ta ut synergier i selskapet.
BERNOULLI-FILTER
Et helautomatisk filter for
sjø, ferskvann og prosessvæsker.
www.teknor.no - [email protected]
Tlf 74 16 73 90 - Fax 74 16 73 91
7000* nordnorske ledere
leser NæringsRapport.
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland, Troms og Finnmark.
HAVFISKEFLÅTEN
13
NR. 6 - 2011
Far og sønn Lerbukt har suksess med ny frysetråler:
En fordel å være fisker
– Det at jeg kommer fra ei
fiskerslekt gjennom flere
generasjoner i Finnmark,
og at jeg selv har drevet
aktivt fiske, det betyr alt
for meg – når jeg nå leder det eneste fiskereide
frysetrålrederiet som er
igjen i Troms og Finnmark.
Gjennom satsing på kvalitet i alle ledd, sporbarhet
for fisken vår, samt bruk
av ny teknologi og bevisst
merkevarebygging vil jeg
fremme stolte fiskertradisjoner videre i moderne
form.
Geir Johansen
Detter sier daglig leder for rederiet
Hermes AS, Jan Roger Lerbukt. I
2006 bestemte han og faren hans,
Jan Arne Lerbukt, seg for å kjøpe
et av landets mest moderne fiskefartøyer - «Tromsland», bygd
i 2001. Før det hadde de drevet
småtråleren «Snorre», med ei årlig
omsetning på 6-7 millioner kroner.
Nå skulle de drive en 55 meter lang
moderne frysetråler med 17 mann
på hvert skift ombord.
Skepsis
– Joda, vi ble møtt med en hel del
skepsis, medgir Jan Roger Lerbukt.
Men han og faren var fast bestemt
på å takle den nye utfordringen.
Nybåten kostet rundt 100 millioner kroner. «Snorre» fikk de solgt
for fire millioner kroner. I nyrederiet fikk han og faren hånd om
51 prosent av aksjene. Som andre
oss, og skaffe oss status innen vår
næring. Fra første stund har vi
satset på kvalitet i absolutt alle ledd
av vår virksomhet: Vi sørger for å
få fatt i de dyktigste fiskerne, vi er
ytterst nøye på å etterleve lover og
regler som gjelder innen fiskeriene.
Om vi får fisk under minstemål
eller skadet fisk ombord, så fryser
vi alt dette og leverer det sammen
med fangsten – slik at det trekkes
fra kvoten vår, påpeker Lerbukt.
Sporing av fisken
Frysetrålrederiet; som har hjemmeadresse i Sør Tverrfjord i Loppa
og kontor i Tromsø, har gjort seg
bemerket gjennom å innføre et helt
nytt sporingssystem for fisken som
de leverer – som de første innen
den havgående flåten her i landet.
– Her ser vi den utviklingen som
SUKSESS MED NY TRÅLER: For fem år siden kjøpte Jan Roger Lerbukt og hans far, Jan Arne Lerbukt,
frysetråleren «Tromsland». De siste årene har båten, som nå heter «Hermes» gått med store overskudd. utvilsomt vil komme – hvor forbrukerne vil vite hvor den fisken
som de spiser kommer fra, hvoraksjonærer fikk de med seg solide ten ble kjøpt av Martin Andersen guttunge. Opp gjennom årene dan den er blitt behandlet og annet.
fiskerfamilier fra Tromsø – Jakob- i 1952. Ved siden av fraktfart be- har jeg arbeidet med alt som er Vi akter å utvikle dette systemet
sen & Sønner AS og Grimsholm gynte han med fiske av sild, lodde ombord i båt – jeg har vært fis- til å bli enda bedre, sier Lerbukt.
AS. Mens rederiet tidligere het og reker. På slutten av 1960-tallet ker, maskinist, trålbas, nettmann
Main Food AS ble det omdøpt til overtok Martin Andersens sønn, og fabrikksjef. De erfaringer jeg Lønnsomt
Hermes AS etter at nybåten var Jan Arne Lerbukt, båten. I 1982 gjennom det har fått; og den nære Etter kjøpet av nybåten har omkjøpt. Også nybåten ble omdøpt kjøpte Lerbukt båten «Snorre», kontakten jeg har med våre særs setningen i rederiet økt jevnt de
til «Hermes».
som fisket reker i Barentshavet dyktige fiskere, er av vesentlig be- siste årene. I fjor kom man ut med
og ved Svalbard. Selskapet Main tydning, når jeg i dag sitter på et ei omsetning på vel 71 millioner
Historie
Food ble stiftet i 1987.
kontor og er daglig leder for rede- kroner, og et resultat før skatt på
9,7 millioner kroner. I år vil omNavnet Hermes stammer fra gresk
riet, sier Jan Roger Lerbukt.
setningen komme opp i rundt 95
mytologi, og er betegnelse for Fisker
millioner kroner, med nok et solid
Gudenes budbringer. Historien Mens Jan Arne Lerbukt var fra Annerledes
til Hermes har røtter tilbake til Bergsfjord i Loppa, så vokste søn- – Etter at vi overtok «Tromsland» pluss i regnskapene.
1917, da Colin Archers læregutt, nen Jan Roger opp i Tromsø – til og bestemte vi oss for å være - an- – 2011 har vært et godt år for oss.
Nils Skandfer, fikk bygget båten med i Rederiveien i Sjømannsbyen! nerledes. Dette fordi vi var et lite Kvotene har økt, det har vært gode
«Hermes II». Båten gikk i fraktfart – Jeg er født i 1971, og jeg var med rederi, med kun et fartøy. Vi måtte priser for råstoffet vi har levert – og
i Nord-Troms og Finnmark. Bå- ombord i «Hermes II» fra jeg var gå våre egne veier for å markere god torskebestand i Barentshavet
har ført til lettere tilgang på fangst,
sier Jan Roger Lerbukt. Han sier
at «Hermes» vil fiske rundt 9000
tonn med fisk og reker i år. Av
dette utgjør reker rundt 850 tonn,
mens torsk utgjør rundt 3000 tonn.
Framtida
Jan Roger Lerbukt ser positivt på
framtida.
– Gjennom å benytte den ballast vi
har; gjennom våre historiske røtter, og gjennom det å ha inngående
kjennskap til fiskeryrket, så kan vi
videreutvikle rederiet i moderne
tider. Vi tar i bruk ny teknologi
på stadig nye områder, og vi legger stor vekt på markedsføring og
merkevarebygging av rederiet. Så
langt har vi lyktes godt, og det skal
vi gjøre også i tiden som kommer,
sier Jan Roger Lerbukt.
NØKKELTALL
Hermes AS
Nordlaks ble etablert i 1989, og er i dag et helintegrert selskap som produserer, videreforedler og selger nordnorsk atlantisk laks og regnbueørret av høg kvalitet.
Hovedkontoret er lokalisert til Stokmarknes i Vesterålen, sammen med et topp moderne slakteri- og videreforedlingsanlegg. Rundt 350 erfarne og motiverte medarbeidere skaper kvalitet i Nordlaks. Våre produksjonsfasiliteter eier vi selv, både på sjø
og land. Vår kontroll over hele verdikjeden, fra rogn til ferdig produkt, bringer oss i
front med tanke på sporbarhet, kvalitet og mattrygghet.
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
71,30
71,20
Driftskostnader
60,20
63,80
Driftsresultat
11,10
7,37
7,00
11,40
Sum Eiendeler
144,18
141,20
Sum Egenkap.
31,20
28,58
112,90
112,67
Årsresultat
Sum Gjeld
14
TØRRFISKPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
Tjente godt også i år
2011 ble et godt år for tørr- Geir Bjørn Nilsen
fiskprodusentene til tross
for at Vår Herre spilte pro- For ett år siden skrev Næringsrapport at 2010 ble et av tidenes
dusentene et lite puss.
2011 beskrives som et greit år av
tørrfiskprodusentene etter at de ble
plaget med uvær midt i den beste
henge-sesongen.
beste tørrfiskår. Slik gikk det også. – Det var tre uker med uvær i mars
måned i fjor. Vi har en periode fra
slutten av februar til en uke før
påske der fisken skal henges. I år
ble denne perioden forkortet med
tre uker, dermed fikk vi ikke spredt
risikoen. Det har derfor ikke vært
god kvalitet på fisken, men vi har
fått solgt en større andel av produksjonen til Italia, sier Tore Johansen,
daglig leder på Røst Sjømat til Næringsrapport.
Tjente godt
Seks tørrfiskprodusenter på Røst
hadde et samlet driftsresultat på
34,5 millioner kroner i 2010. Dette
er det nest beste året av de seks siste
årene. I 2006 var driftsresultatet
til de seks bedriftene 43 millioner
kroner. Røst er det største produksjonsstedet for tørrfisk i Norge. I
2009 tjente de samme seks bedriftene bare 0,3 millioner kroner på
driften. Det året forteller mye om
hvilken virkning finanskrisen
hadde på bransjen.
Design: BEDRE reklame as | Foto: Magne Myrvold.
Med lange tradisjoner...
I mer enn 110 år har Nordlandsbanken opparbeidet seg en unik kompetanse
om nordnorsk næringsliv og fiskerinæringen. Nærhet til markedet,
lokal beslutningsmyndighet og høy kompetanse er nøkkelord som kjennetegner
Nordlandsbanken. Våre rådgivere har lang erfaring med
å finne produkter og tjenester tilpasset ditt firmas behov.
Vi er en engasjert lokalbank med storbankens muligheter.
Kontakt oss på tlf. 08900 www.nordlandsbanken.no
Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet
Røst Fiskeindustri ledet av John
Holm var mest lønnsom av alle
tørrfiskprodusentene. Hver fjerde
omsatte krone avleiret seg som positivt driftsoverskudd i fjor. Nest
mest lønnsom var Brødrene Andreassen Værøy, som tjent drøyt 22
kroner for hver 100-lapp de solgte
for i fjor.
– Vi har en veldig erfaren arbeidsstokk som arbeider veldig godt og
vi klarte å kutte kostnadene noe
i fjor. Derfor fikk vi så gode resultater i fjor, beretter Jan-Roar
Andreassen til Næringsrapport.
Han er styreleder i Brødrene Andreassen Værøy.
Jan-Roar Andreassen er enig med
kollega Tore Johansen på Røst at
2011 blir et greit år. I likhet med
Johansen viser han til at kvaliteten
ble litt svakere i år fordi så mye fisk
måtte henges sent på sesongen på
grunn av uværsperioden i mars.
Ikke bare tørrfisk
De fleste som produserer tørrfisk
har ikke lagt «alle egg i samme
kurv». De har som regel annen
produksjon i tillegg. Mest vanlig er
en kombinasjon med ferskfisk og
saltfisk. Det siste tiåret har stadig
flere også satset på å produsere sin
egen lutefisk av tørrfisken.
Det har også Brødrene Andreassen, Værøy.
– 65-70 prosent av vår produksjon er tørrfisk, resten er saltfisk
og lutefiskproduksjon. Lutefisken
vår selges via et salgsselskap i Oslo
som heter Brødrene Andreassen.
Terje og Jan-Roar Andreassen eier
en tredjedel hver av Brødrene Andreassen Værøy. Den siste tredjedelen eies av Brødrene Andreassen,
som igjen eies av Ole Andreassen
Holding og Andrè Andreassen
Holding. Brødrene Andreassen
har hatt en fallende trend med
omsetning fra 116 millioner kroner i 2008 til 74 millioner kroner i
fjor, men har klart å opprettholde
årsresultatet på et nivå på rundt to
millioner kroner.
NR. 6 - 2011
VARELAGERET: Det er de færreste bedriftene som henger varelageret sitt ute i naturen, bildet er tatt på
Røst i juni 2011. Foto: Geir Bjørn Nilsen
konsernbasis. Brødrene Greger
Invest satte ned aksjekapitalen med
fem millioner kroner (utbetaling
til aksjonærene) i oktober.
Brødrene Greger eier John Greger
100 prosent.
GODT ÅR: 2011 ble et greit år for
tørrfiskprodusentene, mener
Tore Johansen. FOTO: GEIR
BJØRN NILSEN
Konsolidering
Det har også vært en viss konsolidering av tørrfiskbransjen de siste
årene. For kort tid siden fusjonerte
Hjalmar Ekrem Fiskeindustr AS på
Røst med Brødrene Greger, som
også eier John Greger. Brødrene
Greger kontrolleres av Brødrene
Greger Invest, som i fjor omsatte
tett på 100 millioner kroner på
I 2008 overtok Lofoten Fisk (Rune
Stokvold) og Johansens Næringspark (Geir Børre og Tore Johansen,
som eier Røst Sjømat) kontrollen
over Glea ved at deres 50-50-eide
selskap Arctic Taste overtok 67
prosent av aksjene i Glea. Familien
Pedersen, Ansgar, Olaf og Oddny,
eier nå til sammen 33 prosent av familieselskapet. Familien Pedersen
kontrollerte Glea fra 1961 til 2008.
Røst Sjømat eies også via Johansens
Næringspark.
15
VRAKER: Ansgar Pedersen har luktet på mye tørrfisk i år som ikke har
vært perfekt. Foto: GEIR BJØRN NILSEN
på bunnlinjen for oss, sier Tore ning på 10-15 prosent neste år. Øk- Røst Sjømat har bare tre båter fra
Johansen.
ningen utgjør flere hundre tonn for Røst som leverer fast. Den øvrige
båtene som normalt leverer hos fisken blir levert av gjestebåter som
Han er ikke veldig begeistret for at Røst Sjømat.
kommer til Røst i sesongen.
kronekursen stort sett vaker rundt – Vi har gitt beskjed til de båtene
7,70 i stedet for å holde seg rundt som vi har faste avtaler med at vi
åtte kroner.
vil ta i mot også de økte kvotene
Samtidig er det mørke skyer på neste år, sier Johansen til Næringsfinanshimmelen for tiden. Hellas rapport.
slåss for livet da denne artikkelen
ble skrevet i midten av november
Fiskeindustrien på Røst
og det hersket en viss usikkerhet
Driftsresultat:
om krisen kom til å smitte til Italia.
50
– Kollapser bankene i Italia kan det
bli vanskelig. Det går 12.375 kilo
tørrfisk på en trailer. Det koster
dermed mye penger å bare sende
40
en trailer med tørrfisk. Dersom
bankene strammer inn på kredittene til våre kunder kan det være at
30
vi ikke får sendt en full trailer. Det
er veldig ugunstig når fraktkostnadene fra Røst til Sicilia er på fem20
seks kroner kiloet, sier Johansen.
Kapitalintensivt
Produksjon av tørrfisk er kapitalintensivt. Mye kapital henger
for vær og vind. I tillegg er tørrfiskprodusentene svært utsatt for Store kvoter
valutasvingninger.
Samtidig med at uroen gjør seg
gjeldende i Europa skal torskefisket
– Tre-fire prosent endringer i valu- starte opp nordpå med rekordhøge
takursen utgjør store svingninger kvoter. Det er ventet en kvoteøk-
10
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Tørrfiskgjengen
Omsetning
2 010
Driftsresultat
2 009
2 010
2 009
Driftsmargin
Årsresuktat
2 010
2 009
Resultatmargin
Egenkapitla
2 010
2 009
Egenkapitalandel
John Greger AS
88 735
88348
4 252
-4 917
4,8
2 602
- 6 574
2,9
9 519
6 917
24,9
RØST SJØMAT AS
70 203
57866
8 950
3 833
12,7
8 708
10 266
12,4
26 538
19 968
63,4
AS GLEA
67 446
49564
6 486
1 591
9,6
5 767
- 1 730
8,6
5 882
1 115
19,1
OLE K ROSTAD
59 989
40963
6 272
-4 168
10,5
2 036
- 7 903
3,4
- 10 126
- 11 828
- 28,0
NIC HAUG AS
55 978
39242
7 817
2 191
14,0
5 676
2 039
10,1
14 064
8 388
52,9
NERGÅRD MOSKENES AS
40 208
39780
3 389
-1 233
8,4
1 380
- 762
3,4
12 913
11 533
41,3
BRØDRENE BERG AS
37 709
23039
875
-328
2,3
-1 354
9 963
-3,6
- 637
718
- 2,4
BRØDRENE BERG AS
37 709
23039
875
-328
2,3
-1 354
9 963
-3,6
- 637
718
- 2,4
Brødrene Astrup Andreassen A/S
37 338
32096
7 320
3 615
19,6
5 039
1 858
13,5
10 489
5 450
39,6
A JOHANSEN AS
33 997
33930
2 705
3 213
8,0
2 561
- 61
7,5
7 478
4 917
36,4
HOVDEN FISKEINDUSTRI AS
32 920
26936
1 556
-2 921
4,7
783
- 3 413
2,4
6 428
4 103
28,5
RØST FISKEINDUSTRI AS
30 108
29807
7 696
973
25,6
5 828
1 187
19,4
6 087
3 140
30,8
HJALMAR EKREM FISKEINDUSTRI *
29 632
24168
4540
-4350
15,3
2753
- 6 069
9,3
3 312
560
43
BRØDRENE ANDREASSEN VÆRØY AS
28 895
34499
6 554
1 326
22,7
4 233
155
14,6
21 452
17 219
71,6
L BERGS SØNNER AS
21 620
18026
1 059
-2 337
4,9
150
- 2 366
0,7
- 7 088
- 7 238
- 47,9
Johs. H. Giæver A/S
19 301
26429
60
561
0,3
-662
- 361
-3,4
1 679
2 341
5,4
BRØDRENE ARNTZEN AS
18 023
14724
2 272
-818
12,6
960
- 630
5,3
4 511
4 351
27,6
JM LANGAAS DRIFT AS
17 148
16079
3 125
1 344
18,2
2 287
2 922
13,3
15 417
15 664
47,8
RIKSHEIM FISK AS
13 742
0
403
-50
2,9
127
- 36
0,9
2 119
152
25,4
823
30
6,5
881
- 929
7,0
915
284
18,4
STEINFJORDEN SJØMAT AS
12 581
14670
* Fusjonert med Brødrene Greger mars 2011. Br. Greger eier også John Greger As
16
FILETPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
Filetindustrien sliter. Vinneren:
– Tjente bare på laks
Nord-Norges desidert mest
lønnsomme filetbedrift,
Gunnar Klo AS på Myre i
Øksnes, tjente alle pengene
på laks i fjor.
Geir Bjørn Nilsen
– I perioden 1995-2009/2010
forsvant 75 prosent av alle arbeidsplassene i filetindustrien i
Nord-Norge. Antallet arbeidere
ble redusert fra 3.000 til 700 mennesker. I perioden har bedriftene i
gjennomsnitt levert et resultat før
skatt på minus 2,1 prosent.
Slik oppsummerer Nofima Marked-forsker Bjørn Inge Bendiksen
stillingen for den nordnorske filetindustrien, som nå består av fire
aktører. Aker Seafoods med fem
bedrifter, Gunnar Klo driver med
filetproduksjon på Myre, Tobø
fisk driver i Havøysund, Nergård
driver i Senjahopen og Kjell Olaf
Larsen holder som vanlig stand
i Båtsfjord. Sistnevnte har drevet DE SISTE FILETSKJÆRERE: Gunnar Klo AS har 96 ansatte. De fleste jobber med å skjære filet, men noe
med små overskudd i en årrekke. særlig med penger tjener ikke bedriften. Foto: GEIR BJØRN NILSEN
Lønnsomhet
Bendiksen har laget lønnsomhetsundersøkelser for Fiskeriforskning,
senere Nofima Marked, snart i en
mannsalder. Hans forklaring på
hvorfor det går galt med norsk og
nordnorsk filetindustri er denne:
– Det er ingen andre deler av
fiskeeksportindustrien som er
mer eksponert mot konkurranse
fra utlandet enn filetindustrien.
Konkurransen kommer fra Polen/
Baltikum og Kina. Denne delen av
industrien må gjøre store investeringer. Det krever at man klarer å
holde produksjonen i gang hele
året, men til tross for tilgang på trålerråstoff, er det ikke uvanlig med
permitteringer i bransjen. Dertil
er lønnskostnadene et problem,
sier Bendiksen til Næringsrapport.
– Ti år er for lang tid, for mye kan
skje, men alle kan selvsagt lese tallene for denne delen av bransjen,
sier Bendiksen.
Samtidig falt eksporten av fryste
fileter fra 67.000 tonn i 2001 til
34.000 tonn i 2010.
– Disse tallene inkluderer fabrikktrålere som eksporterer fryst filet,
understreker Bendiksen.
overfor Næringsrapport.
Dette var årene da all norsk industri fikk problemer fordi sentralbanksjefen nølte med å sette
Ferskfisktoget
ned renten. Konsekvensen var en
Da kinesisk produsert torsk ble
rekordsterk krone, som på det stervanlig å finne i butikkhyllene også i Går ned
keste ble vekslet med 7,22 kroner
typisk nordnorske fiskevær, mente Samlet sett er filetindustrien i sterk mot euro.
norske myndigheter at bransjen tilbakegang. Aker Seafooods er i
skulle satse på å levere fersk filet. skrivende stund i ferd med å re- Dårlige tider
Fersk filet har som kjent ikke kon- organisere sin egen virksomhet (se De få bedriftene som har klart seg
kurranse fra Kina i europeiske bu- egen sak på side 6 i denne utgave av gjennom krisetidene, tjener ikke
tikkhyller. Imidlertid viser tallene NæringsRapport). Konsekvensene penger.
fra Nofima Marked at suksessen av denne reorganiseringen er uklar. – I fjor hadde vi så vidt et lite
ikke har vært ubetinget.
– Den norske og den nordnorske overskudd på driften av fiskein– Eksporten av fersk filet har øket, filetindustrien har gått jevnt og dustribedriften. Pengene tjente vi
men produksjonen av fryst filet trutt tilbake i lang tid. I perioden på oppdrett, sier Gunnar Jarl Klo
har falt enda mer, sier Bjørn Inge 1995-2001 ble et par tusen ar- ved Gunnar Klo AS på Myre.
Bendiksen.
beidsplasser borte. Prosentvis var
imidlertid tilbakegangen større i Fiskeindustribedriften omsatte for
Han tør ikke gi noen spådom for I 2001 eksporterte norske bedrif- perioden 2001-2010. Veldig mye 130 millioner kroner i 2010 og satt
hvor nordnorsk filetindustri er om ter 4.000 tonn fersk filet. I 2010 av denne tilbakegangen skjedde i igjen med drøyt 700.000 kroner i
var eksporten økt til 9.000 tonn. 2002 og 2003, påpeker Bendiksen overskudd. Solide finansinntekti år.
ter på datterselskapet Øyfisk, ga
et resultat før skatt på 28 millioner
Norsk filetindustri
kroner.
Konsernet Gunnar Klo As omsatte
Tall i mill kr
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Totalt
for 259 millioner kroner og hadde
Omsetning
2 805
2 935
3 196
3 462
3 752
3 263
19 413
et resultat før skatt på 40 millioner
Resultat før skatt
-38,6
14,6
33
10,2
-120
22,9
-77,9
kroner.
Resultatmargin
-1,38
0,50
1,03
0,29
-3,20
0,70
-0,40
– Jeg vet ikke hva fremtiden for
Kilde: Nofima Marked
Filetprodusentene
Driftsinntekter
2010
2009
Driftsresulat
2010
2009
Driftsmargin
Årsresultat
2010
2009
Egenkapital
2010
2009
Egenkapitalandel
GUNNAR KLO AS
259 224
202 653
47 330
6 803
18,3
28 634
3 220
45 947
17 073
32,6
NERGÅRD SENJA AS
234 193
197 438
- 7 079
- 6 506
- 3,0
- 7 947
- 1 135
38 409
46 356
28,2
AS BÅTSFJORDBRUKET
144 934
145 831
2 730
6 602
1,9
1 327
3 404
9 899
6 688
24,9
AKER SEAFOODS FINNMARK AS
143 774
211 592
5 067
- 20 466
3,5
- 5 192
- 9 621
102 962
108 153
28,2
AKER SEAFOODS MELBU AS
131 974
230 146
3 577
6 495
2,7
555
8 646
29 586
99 657
31,1
AKER SEAFOODS BÅTSFJORD AS
123 197
213 294
3 592
2 928
2,9
384
- 923
29 443
29 059
62,9
AKER SEAFOODS J M JOHANSEN AS
100 955
147 757
- 2 264
- 124
- 2,2
- 16 058
- 3 266
66 167
114 316
36,5
AKER SEAFOODS NORDKYN AS
76 757
154 004
5 023
2 018
6,5
1 442
- 1 272
- 19 129
- 20 572
- 43,3
TOBØ FISK AS
75 779
82 988
868
- 1 007
1,1
- 1 497
- 3 265
7 670
7 901
19,9
EN AV FÅ: Gunnar Jarl Klo er en
av landsdelens siste filetprodusenter. Foto: Leiv Berg.
filetproduksjonen på Myre blir. Det
får de bestemme de som kommer
etter meg, men rammebetingelsene
må bli bedre om noen i det hele tatt
skal holde ut, sier Gunnar Jarl Klo
til Næringsrapport.
Han peker spesielt på to forhold:
– For det første må deltakerloven
endres slik at fiskeindustrien får
anledning til å få innflytelse over
når fisken kommer på land. Slik
det har utviklet seg har sesongene
blitt mer typiske, sier Klo.
Det vil si at stadig mer fisk tas på
land på kortere tid. Særlig gjelder
dette det viktige torskefisket.
– For det andre mener jeg noe må
gjøres med rekrutteringen til fiskeryrket. Det er for vanskelig for
ungdommer å komme i gang med
egen båt og kvote, sier Klo.
Han viser også til et tredje problemområde.
– Struktureringen – det vil si at
båter kan kjøpe og selge kvoter seg
i mellom – har ført til færre store
båter lokalt. Vi får dermed en fiskeflåte som består av flere mindre
båter. Disse er mer avhengig av
været enn de større båtene, sier
Klo til Næringsrapport.
96 ansatte
I fjor hadde Gunnar Klo AS 96
ansatte. Dersom bedriften en gang
bestemmer seg for å legge ned den
marginalt lønnsomme virksomheten, mister mange arbeidet.
– 50-60 prosent av omsetningen
fra industribedriften kommer fra
filetlinja. Om lag 65 prosent av de
ansatte arbeider ved denne avdelingen, sier Gunnar Klo til Næringsrapport.
Han driver to slakteri, ett for laks
på Myre og ett for torsk på Stø. Der
har han slaktet torsk for Nordlaks.
Det er en virksomhet som snart er
over, spår Klo.
FISKEEKSPORTØRENE
NR. 6 - 2011
17
Spår gode tider i 2012
I 2003 kjøpte Erik-Inge Larsen (39) Ice Fish fra Valter
Gabrielsen. Etter overtakelsen har Ice Fish tjent
drøyt 26 millioner kroner
på driften.
2009 da prisene gikk ned. Etterspørselen har holdt seg i 2010,
beretter Larsen.
Ice Fish har spesialisert seg på
ferskfisk, men selger også fryst
råstoff til Asia, hovedsakelig Kina.
Selskapet eier en større aksjepost
i Unicod, som selger salt-, klipp-,
og tørrfisk. I 2011 har selskapet
også omsatt noe laks, cirka 500
tonn. Det fryste råstoffet kjøpes
inn på auksjonene til Sunnmøre og
Romsdal Fiskesalslag (Surofi) og
Norges Råfisklag samt hos enkelte
bedrifter.
– Det ferske råstoffet kjøper vi inn
fra fiskeindustribedrifter fra Røst
i sør til Kirkenes i nord. Hyse er
vårt viktigste fiskeslag og vi selger det ferske råstoffet til kunder i
Nederland, Storbritannia og i det
nordiske markedet, sier Larsen til
Næringsrapport.
Geir Bjørn Nilsen
2010 ble et jubelår. For første gang
i historien tjente selskapet mer enn
fem millioner kroner på driften.
Driftsresultatet landet nemlig på
7,5 millioner kroner, som tilsvarer en driftsmargin på 4,3 prosent.
Dette er svært bra. Flere eksportbedrifter har som mål ha en driftsmargin på cirka 2,5 prosent.
Før Lerøy ble et oppdrettsselskap,
var også dette Lerøys gamle mål.
Ice Fish var i en særklasse når det
gjelder lønnsomhet i 2010. Vår 19
utvalgte bedrifter solgte fisk for
FIKK DET TIL: Erik-Inge Larsen og Ice Fish fikk det godt til i 2010.
2,9 milliarder kroner i 2010 og
satt igjen med bare 35,7 millioner
kroner i driftsresultat.
valutaposisjoner. Økt salg av fros- – Selskapet ble etablert av Valter
Det betyr at Ice Fish stod for mer senfisk og dyktige ansatte, er andre Gabrielsen, som i sin tid var med
enn en femtedel av det samlede forklaringsvariabler, sier Erik-Inge på å bygge opp Norfra Eksport.
Jeg kom inn i 2001 og overtok alle
driftsresultat, men selskapet hadde Larsen om 2010.
aksjene i 2003. I 2004 solgte jeg ut
bare 5,9 prosent av utvalgets samMye erfaring
49 prosent av aksjene til de øvrige
lede omsetning.
Mye erfaring er samlet i Ice Fish. ansatte, sier Erik-Inge Larsen til
– Årsaken til de gode tallene er
Selskapet er bygd på erfaring og Næringsrapport. Han har Robert
at vi er en effektiv bedrift med få
har nå en erfaren arbeidsstokk, Ottesen (34 prosent), Tommy Wara
ansatte i forhold til omsetningen. I
som dels er kjent fra andre selskap. (10 prosent) og Vegard Danielsen
2010 hadde vi dessuten noen gode
Gode tider
Larsen sier at 2011 var et godt år
for Tromsø-bedriften og han har
god tro på at 2012 også kan bli et
godt år. Han tror ikke fiskeprisene
skal opp, noe som bidrar til å holde
I 2010 omsatte Ice Fish for 173 mil- etterspørselen oppe og dermed gi
lioner kroner. I år håper selskapet å et godt grunnlag for eksport av
runde 200 millioner kroner.
fersk og frossen fisk.
– 2010 ga oss brukbar fart fordi
omsetningen av fisk gikk opp i
(fem prosent) med på laget sitt.
Fem arbeider på kontoret i Tromø,
en arbeider i Ålesund og en kineser
jobber for selskapet i Kina.
Fiskeeksportørene
Omsetning
Nr. Firma
2010
Driftesresultat
2009
2010
Driftsmargin
2009
Årsresultat
2010
2009
Resultatmargin
Egenkapital
2010
2009
Egenkapitalandel
1 POLAR QUALITY AS
411 221
315 375
3 496
4 102
0,9
2 520
2 740
0,6
7 102
7 646
15,1
2 NORWAY PRAWNS AS
388 591
383 516
4 504
3 415
1,2
616
- 273
0,2
9 258
8 643
10,1
3 TRIO ARCTIC AS
346 771
270 394
1 880
2 638
0,5
1 342
1 699
0,4
3 750
2 406
9,6
4 NORFRA EKSPORT AS
289 415
319 893
4 610
4 752
1,6
4 566
1 063
1,6
4 822
5 768
24,4
5 STÅLE NILSEN SEAFOOD AS
247 045
189 770
4 380
1 667
1,8
2 666
1 910
1,1
1 816
- 850
9,3
6 PRESTFJORD SEAFOOD AS
215 123
140 833
1 263
1 636
0,6
1 987
1 772
0,9
2 608
621
5,7
7 ICE FISH AS
173 498
112 094
7 496
3 155
4,3
4 968
3 936
2,9
7 489
5 021
42,2
8 SCANFISH NORWAY AS
169 500
157 960
1 253
2 786
0,7
893
1 977
0,5
1 500
3 808
10,2
9 LOFOTEN FISK AS
10 UNICOD AS
103 385
69 333
311
191
0,3
1 751
13 404
1,7
1 977
1 168
8,5
101 749
97 219
1 227
- 258
1,2
813
29
0,8
4 833
4 170
53,5
11 ARCTIC TASTE AS
77 902
55 447
5 470
845
7,0
1 789
- 765
2,3
1 784
- 908
4,7
12 BENJAMIN JENSEN AS
72 227
67 766
863
- 594
1,2
255
- 256
0,4
2 342
2 087
36,5
13 CAPE FISH SALES AS
65 289
73 834
- 2 199
1 059
-3,4
- 1 617
857
-2,5
1 815
1 830
6,7
14 BR KARLSEN SALES AS
57 084
49 290
25
27
0,0
15
20
0,0
200
200
2,9
15 PRIMA NOR AS
52 880
18 660
1 089
277
2,1
983
220
1,9
2 488
2 488
27,1
16 MIKKELSEN EKSPORT AS
51 834
15 773
- 130
- 276
-0,3
- 58
- 227
-0,1
2 292
2 350
73,9
17 LOFOTEN STOCKFISH COMPANY AS
44 268
105 087
- 256
4
-0,6
- 272
172
-0,6
538
810
6,7
18 DIREKTE MARKEDSFØRINGSBYRÅ AS
42 903
40 929
- 56
787
-0,1
- 152
505
-0,4
556
705
5,5
19 LOFOTEN SEAFOOD EXPORT AS
42 515
40 339
445
1 191
1,0
165
1 093
0,4
2 643
2 478
21,0
Vi styrker vår operasjon
i Nord Atlanteren!
Mer info på www.eimskip.no
18
KONGEKRABBE
NR. 6 - 2011
Ny felles satsing på Bygøynes:
Verdens beste på kongekrabbe
– Vi skal bli verdens beste;
både på ferdigvare av kongekrabbe, og på levende
kongekrabbe! Det sier Ken
Gøran Ingilæ, som nå skal
lede en samlet satsing på
kongekrabbe i Bugøynes Med de nøkkelpersoner og
den kompetanse vi besitter
har vi alle muligheter for
å lykkes i vår nye satsing,
sier han.
Vekstpotensiale
Til tross for reguleringer og vekslende innspill fra fiskerimyndighetene, så er Ken Gøran Ingilæ
ikke i tvil om at kongekrabbe er
kommet for å bli som næring – og
at det ligger et stort vekstpotensiale
i denne næringen.
– Ut fra dette legger vi nå opp til en
samordnet satsing, som vil styrke
både de enkelte bedriftene og
bygda vår som helhet. I tillegg til
å øke volumet finner vi ut hvordan
flere deler av krabben kan utnyttes,
sier han.
Geir Johansen
Ken Gøran Ingilæ er selv fra Bugøynes, og i flere år arbeidet han
sammen med Øyvind Seipæjærvi i
Bugøynes Kongekrabbe. I fjor ble
han daglig leder i selskapet Norway
King Crab Production, som står
for salg av levende kongekrabbe.
Nå skal han være daglig leder for
begge selskapene, og stå i front for LEDER NY SATSING: Ken Gøran Ingilæ leder den nye felles satsingen på mottak, produksjon og salg av både levende kongekrabbe og
den nye vitale satsingen.
kongekrabbe som ferdigvare på Bygøynes.
Unik kompetanse
I midten av november er vi i ferd
med å utarbeide forslag til en helt
ny strategisatsing som styret skal
ta stilling til.
– Vi her på Bygøynes har alle muligheter for å lykkes i denne næringen. Det var her man først kom
igang med produksjon og salg av
kongekrabbe for ti år siden, gjennom Bugøynes Kongekrabbe. De
siste årene har selskapet Norway
King Crab Production vist at man
– i motsetning til mange andre som
har prøvd seg – også lykkes med
salg av levende krabbe. Vi har rett
og slett en unik kompetanse, som
vi nå vil nyttiggjøre oss for å bli
verdensledende på dette med kongekrabbe, sier Ingilæ.
rundt 18 millioner kroner i år –
mot vel ni millioner kroner i 2010.
– Det har vært mye krabbe og
gode priser. Minuset består i en
alt for kort og hektisk sesong; fra
begynnelsen av august til rundt
20. september – som følge av myndighetenes reguleringer av fisket.
Fra vår side vil det være ønskelig
at hver båt gis en fast kvote, slik at
fiskerne selv kan bestemme når
de vil fiske. Vi vil ha mest mulig
Økt omsetning
stabile leveranser over tid, sier Ken
2011 har vært et godt år for kon- Gøran Ingilæ.
gekrabbe på Bygøynes. Bygøynes
Kongekrabbe; som også driver Mer krabbe
med hvitfiskproduksjon, kommer I sesongen arbeider det nå rundt
ut med ei omsetning på over 30 20 personer ved de to krabbebemillioner kroner, mot 26,7 mil- driftene i bygda Bygøynes – som
lioner kroner i 2010. Norway Kong har vel 200 innbyggere.
Seipæjærvi og Ruud
Crab Production vil omsette for – I den nye satsingen vil vi øke voHan trekker fram ressurspersolumet og ha stabile arbeidsplasser,
både innen ferdigvare og når det
NØKKELTALL
NØKKELTALL
gjelder salg av levende krabbe. Da
er vi avhengig av å få tilført mer
Bugøynes Kongekrabbe AS
Norway King Crab Production
krabbe – også utenifra. Vi har
Tall i Mill NKR
2010
2009
Tall i Mill NKR
2010
2009
lenge hatt godt samarbeid med
Driftsinntekter
26,70
26,90
Driftsinntekter
9,20
2,50
Båtsfjordbruket, og vi får krabbe
Driftskostnader
27,80
27,20
Driftskostnader
9,50
3,69
både fra Båtsfjord, Vardø og Vadsø.
Driftsresultat
-1,06
-0,25
Driftsresultat
-0,32
-1,10
I tillegg leier vi et anlegg i VesterÅrsresultat
-1,5
-0,50
Årsresultat
-0,35
-1,17
tana. Men vi ser oss nå om etSum Eiendeler
14,07
17,40
Sum Eiendeler
4,09
4,00
ter enda flere steder vi kan motta
Sum Egenkap.
2,90
4,48
Sum Egenkap.
-3,30
0,32
krabbe fra, sier Ingilæ.
Sum Gjeld
11,10
12,90
Sum Gjeld
4,10
3,60
nene Øyvind Seipæjærvi og Svein
Ruud. Seipæjærvi er grunnleggeren av Bugøynes Kongekrabbe.
Han står nå for markedsføring og
salg av kongekrabbe som ferdigvare – gjennom sitt selskap Direkte
Markedsføringsbyrå. Svein Ruud
er stifter, daglig leder og aksjonær i
selskapet Norway King Crab as, og
selger levende krabbe gjennom sitt
selskap Troika Seafood AS.
Kina er nå det klart største markedet for salg av levende kongekrabbe. I tillegg er Russland og
Italia betydelige mottaksland. For
ferdigvare er det Japan som er det
største markedet.
– En del av arbeidet vårt i tiden
som kommer vil også bestå i å
finne fram til nye markeder og
nye produkter sier Ingilæ.
Mer enn fordoblet salgsverdi i forhold til i 2010:
Topp år for kongekrabbe
Verdien av kongekrabbe
solgt fra Norge i år vil overgå verdien av solgt krabbe
i 2008. I midten av november 2011 var det solgt kongekrabbe for 146 millioner
kroner. - Det er all grunn til
å forvente gode år for dette
fisket også de neste årene,
sier assisterende direktør
Svein Ove Haugland i Norges
Råfisklag.
Geir Johansen
I det siste toppåret for kongekrabbe, som var 2008, ble et solgt
krabbe for vel 136 millioner kroner. I forhold til i fjor er salgsverdien i år mer enn fordoblet.
Fiskerne har i år også fått langt
bedre pris for krabben.
Mens pris til fisker i fjor i snitt
var på i underkant av 60 kroner
pr. kilo, så har prisen i år vært på
rundt 90 kroner kiloet . Aldri før
har så mange fiskere deltatt i fiske
etter kongekrabbe. I år har rundt
700 fiskere deltatt innen det frie
og det kvoteregulerte fisket.
Prisene i de viktige markedene
Kina, Japan og Russland har steget i år, og det er først og fremst
dette som har medført verdiøkningen. I tonn er det fisket 1358
tonn med kongekrabbe i år, mot
1017 tonn i 2010.
– Det er all grunn til å tro på gode
tider for norsk kongekrabbe også
i årene som kommer. Eksporten
fra både Russland og Alaska leter
til å gå ned de neste årene, på
grunn av strengere reguleringer
av fisket i disse landene. Det
åpner for enda bedre priser for
norsk kongekrabbe, sier assisterende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag.
SKIPSSERVICE
Salg av motorer, filter og motordeler,
mye på lager!
Spesialverktøy og spesialkompetanse
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
Tlf 09899 •www.jetpak.no
Serviceavtaler
Vi tar jobben der dere er!
TROMSØ - FOSNAVÅG - BERGEN
Servicepartner
DØGNVAKT: +47 700 800 70
Les mer om service på
www.ulmatec.no.
LAKSEPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
19
Nordnorsk lakseoppdrett i 2010:
Overskudd som aldri før
– Et så stort overskudd har
vi aldri hatt før, og det kommer vi neppe til å få heller,
sier daglig leder for Northern Lights Salmon i Grovfjord, Søren Balteskard.
Utsagnet er symptomatisk
for fjorårets resultater for
lakseoppdrett i landsdelen. 2010 ble til et desidert
toppår – mens 2011 byr på
langt mer utfordringer.
anlegg i Altafjorden tidligere i høst.
Over en milliard i omsetning
Fire selskaper nådde omsetning
på over en milliard kroner i NordNorge i fjor. Mainstream Norway
hadde den største omsetningen, på
1,4 milliarder kroner, mens Nordlaks på Stokmarknes og Nova Sea
på Lovund fulgte hakk i hæl med
omsetning på henholdsvis 1,2 og
1,15 millioner kroner. Grieg Seafood Finnmark hadde ei omsetning på 1,1 milliarder kroner i fjor.
Geir Johansen
I fjor ble det produsert laks for 12
milliarder kroner i de tre nordligste fylkene – av en norsk totalproduksjon på 31 milliarder kroner.
Den nordnorske andelen av norsk
lakseproduksjon blir stadig større
– og spesielt i Finnmark øker nå
produksjonen sterkt. Statistikk
fra Fiskeri- og havbruksnæringens
Landsforening /FHL) viser at det
i løpet av 2010 ble produsert tilsammen 354.000 tonn oppdrettslaks i Nord-Norge. Nordland
hadde den største andelen, med
198.000 tonn, i Troms ble det
produsert 89.000 tonn, mens det
i Finnmark ble produsert 48.000
tonn i 2010.
Sterk økning i nord
Produksjonen av oppdrettslaks i
Nord-Norge har økt sterkt de siste
årene. I 2008 ble det her i landsdelen produsert laks for 7,4 milliarder
kroner, mens produksjonen i fjor
altså var på 12 milliarder kroner.
I 2011 var det ved utgangen av
tredje kvartal produsert 152.000
tonn laks i Nordland, 89.000 tonn i
Troms og 42.000 tonn i Finnmark.
Rekordoverskudd: Det familieeide selskapet Northern Lights Salmon, ledet av Søren Balteskard,(innfelt)
kom ut med et driftsoverskudd på 58 millioner kroner i fjor; ut fra ei omsetning på vel 132 millioner kroner. Kun Jøkelfjord Laks hadde bedre driftsmargin av nordnorske oppdrettselskaper i 2010. Bildet viser
en av lokasjonene til Northern Lights Salmon i Astafjorden med Rolla og Ibestad i bakgrunnen.
lå lakseprisen på over 40 kroner pr.
kilo. Det gir seg da også høyst synlige utslag i økonomien til selskapene. Av de største selskapene som
driver med oppdrett i nord var det
Mainstream Norway som tjente
aller best i fjor. Av ei omsetning på
1,4 milliarder kroner kom selskapet ut med et driftsoverskudd på
502 millioner kroner, noe som gir
en driftsmargin på 35,76 prosent.
Bladet Norsk Fiskeoppdrett har laget en oversikt over landets ti mest
lønnsomme oppdrettselskaper i
fjor, og to nordnorske selskaper
befinner seg på denne listen: Jøkelfjord Laks; som nå er overtatt
av polske eiere, kom ut med en
driftsmargin på 45,88 prosent i fjor
– mens selskapet Northern Lights
Salmon; som drives og eies av familien Balteskard i Grovfjord, kom
ut med en driftsmargin på 43,91
prosent i 2010.
sasjon, og det er langt enklere å
overvåke samlet biologi i et anlegg
fra vårt ståsted enn fra et konsernkontor i Oslo, sier daglig leder for
Northern Lights Salmon, Søren
Balteskard. Etter å ha slitt med
ILA-smitte og dermed langt dårligere økonomi i 2008 og 2009, så
ble fjoråret til et særdeles godt år
for Northern Lights Salmon. –
Lakseprisene holdt seg høye gjennom hele fjoråret, og alt klaffa med
drifta. Dermed fikk vi et resultat
som vi vel neppe vil oppnå flere
ganger, sier Balteskard. Omsetningen ble på 132,2 millioner kroner,
og driftsresultatet ble på 58 millioner kroner i fjor.
Erfaring
Hans far, Sigmund Balteskard, begynte så smått med oppdrett allerede i 1973. Som bare unggutt
kom Søren Balteskard inn i driften
i 1980. Han mener at den lange
Overskudd på 500 millioner
Enkel
organisasjon
erfaringen som selskapet besitter
Gjennomgående var lakseprisene
–
Vi
har
ingen
topptung
organiogså har stor betydning.
svært høye i 2010. I 12 uker i fjor
– Vi har vært gjennom de fleste
opp- og nedturer innen næringen,
Fakta Nord-Norge
og har lært oss å takle det meste. Vi
har sørget for å utvikle en effektiv
Fakta om Finnmark
Antall matfiskselskap:
4 (6)
organisasjon – og vi samarbeider
Antall Matfiskkonsesjoner
90
nært med et annet lokalt anlegg;
Salg av fisk
55 460 tonn
Sørollnesfisk, blant annet om drift
7,0 mill (7,1)
Settefiskkapasitet
av felles slakteri, framholder han.
Gj. Forfaktor* 2009
1,29 (1,18)
Gj. Prodkost** 2009
18,59 (18,42)
Antall ansatte, Matf. + Settef.
243 + 30 = 273
Fakta om Troms
Antall matfiskselskap
17 (20)
Antall matfiskkonsesjoner
94
Salg av fisk
115 317 tonn
Settefiskkapasitet
13,8 mill (10,8)
Gj. Forfaktor* 2009
1,29 (1,18)
Gj. Prodkost** 2008
18,59 (18,42)
Antall ansatte, Matf. + Settef.
364 + 60 = 424
Fakta om Nordland
Antall matfiskselskap
36 (39)
Antall matfiskkonsesjoner
163
Salg av fisk
186 110 tonn
Settefiskkapasitet
80,4 mill (77,4)
Gj. Forfaktor* 2009
1,16 (1,22)
Gj. Prodkost** 2009
17,81 (17,99)
565 + 204 = 769
Antall ansatte, Matf. + Settef.
Kilde: Fiskeridirektoratat/SSB/Norsk Fiskeoppdrett.
Tall i parentes er fjorårstall.
Gj. forfaktor*: økonomisk forfaktor.
Gj. prodkost**: ekskl. slaktekostnad.
Livsverket
I sommer og i høst var man inne i
en prosess hvor man vurderte salg
Prisnedgang
Sterk prisnedgang på norsk oppdrettslaks fra høsten 2011 vil resultere i at overskuddene ikke blir
så store for selskapene i år som de
ble i fjor. Også i år er det brukt store
summer til lusebekjempelse, og det
har blitt til lukrativ næring i seg
selv å drive med oppdrett av leppefisk – som det betales god pris
for av oppdretterne. Nå satser man
også på oppdrette av rognkjeks
innen lusebekjempelse i Lofoten
(se egen sak i denne utgaven av
Næringsrapport).
av selskapet.
– Men det er rett og slett ikke enkelt å bare selge bort det livsverket
som oppdrettsanlegget her tross alt
er. Nå har vi stanset hele salgsprosessen, og vi akter å drive anlegget
videre i overskuelig framtid, sier
Søren Balteskard.
Han eier aksjeselskapet som driver
anlegget, sammen med sine seks Finnmark
Når det gjelder tiden framover er
søsken.
det i Finnmark den aller største
prosentvise veksten innen lakseLakselus
Til tross for meget høye laksepriser oppdrett kommer til å skje her i
i fjor, så ble det generelt også øk- landet. Samdriftsselskapet Norway
ning på kostnadsiden for norske Royal Salmon; som har etablert
oppdrettere samlet sett. Ikke minst egen Finnmarksavdeling av selskabidro den stadig mer utbredte pet, kunngjør at man vil fordoble
luseplagen til dette. Betydelige produksjonen totalt i år – med
summer gikk med til innkjøp av klart sterkest økning i Finnmark.
medikamenter for å begrense lak- Selskapet Villa Arctic har komselus, samt til kjøp av leppefisk met igang med sin produksjon i
– som brukes stadig mer innen Øst-Finnmark – men også dette
lusebekjempelse. Statistikk over selskapet satser på sterk vekst i
leppefiskbruk i fjor, utarbeidet av Finnmark i tiden som kommer,
Fiskeridirektoratet, forteller imid- da man til nå bare har tatt bruk
lertid klart at lakselus til nå stort rundt halvparten av konsesjonene
sett er et problem for oppdretterne man har i fylket. Selskapet Mainsørpå, i store oppdrettsfylker som stream Norway har tilsammen 27
Møre- og Romsdal, Hordaland og konsesjoner i Finnmark – og flere
Rogaland. Det ble benyttet lep- av disse er enda ikke tatt i bruk. I
pefisk i mindre skala i Nordland fjor ga fiskerimyndighetene tillai fjor, mens det ikke ble benyttet telse til at oppdretterne kunne øke
leppefisk i det hele tatt i Troms og maksimalt tillatt biomasse (MTB)
i Finnmark. Spesielt i Finnmark i anleggene i Troms og Finnmark
har man til nå unngått luseplager. med fem prosent – fordi oppdrettsDerfor vakte det betydelig oppsikt anleggene enda ikke står så tett i
da det ble konstatert mye lakselus i disse fylkene.
et av Grieg Seafood Finnmark sine
LAKSEPRODUSENTENE
20
NR. 6 - 2011
Inge Berg og Nordlaks fikk ingen nye konsesjoner:
«Du er ikke innovativ nok»
– En saksbehandler hos
Fiskerisjefen i Nordland
sa rett ut i 2004 at jeg og
mitt selskap ikke var innovative nok – da han skulle
begrunne hvorfor vi hadde
fått avslag på tildeling av
nye laksekonsesjoner som
var utlyst. I 2009 skulle tildeling prioriteres, vi var
innstilt av fylket, men fikk
nok en gang avslag av fiskerisjefen - på tross av at
vi er de eneste som driver
foredling i vårt område.
FOR LITE INNOVATIV: GrunnlegGeir Johansen
Det sier administrerende direktør
Inge Berg i Nordlaks AS. Ordet
«innovasjon» kommer opprinnelig
fra det latinske ordet «innovare»,
som betyr å fornye, å lage noe nytt.
Og nettopp det mener Inge Berg
at han har gjort – i løpet av de 22
årene han har virket innen norsk
lakseoppdrettsnæring.
– Dette har nok påvirket min holdning til MTB: At enkeltforvaltere
skal tildele MTB etter sitt eget for-
ger og utvikler av Nordlaks AS,
Inge Berg, fikk i 2004 beskjed om
at han og hans selskap ikke var
innovative nok til å få tildelt nye
laksekonsesjoner som var utlyst.
- At enkeltforvaltere skal tildele
MTB etter eget forgodtbefinnende
er ingen god samfunnspolitikk,
sier Berg.
Start i 1989
Inge Berg, som selv karakteriserer seg som «ækte heimføing» fra
Hadsel kommune, bestemte seg
som 22-åring i 1989 for å overta et
oppdrettsanlegg som var i ferd med
å gå dukken på Hanøy i hjemkommunen. Han fikk kjøpt sin første
konsesjon fra Nordlandsbanken.
Han hadde tatt tre-årig utdannelse
innen akvakultur og arbeidet som
driftsleder ved Stø Fiskeoppdrett
på Myre i Vesterålen.
– Jeg tenkte at jeg kunne skape en
arbeidsplass for meg selv, og etterhvert fikk jeg også en medarbeider
for å drive den ene laksekonsesjonen. I 1989 produserte vi rundt
150 tonn i året; omtrent det samme
som slaktes i løpet av en dag ved
vårt slakteri nå, sier han.
Flere konsesjoner
Berg fikk det bra til, og etterhvert
kjøpte selskapet Nordlaks opp
godtbefinnende er ingen god sam- flere konsesjoner i nærområdet.
funnspolitikk. Næringen fortjener I 1996 kom en hovedmilepæl for
et annet regime knyttet til utvikling selskapet, da man fikk kjøpt opp
bygninger og anlegg til det tidligere
og vekst, sier Berg.
klippfisktørkeriet på Børøya. Her
fikk man snart etablert lakseslak-
teri. I 1999 fikk man kjøpt tre nye
laksekonsesjoner i Skrova – og i
2001 overtok Nordlaks åtte konsesjoner som DNB Nor hadde i
Troms.
Fullskalaproduksjon
I dag er Nordlaks AS det største
norske oppdrettselskapet som ikke
er børsnotert. Omsetningen i konsernet var i 2010 på 1,45 milliarder
kroner, med et driftsoverskudd på
vel 354.000 millioner kroner. Inge
Berg eier fortsatt alle aksjer i morselskapet som står bak selskapene
Nordlaks Oppdrett AS, Nordlaks
Produksjon AS, Nordlaks Transport AS, samt smoltselskapet
Smolten AS. Nordlaks driver både
med smoltproduksjon, oppdrett og
videreforedling av laks; til skinnog beinfrie porsjoner som selges til
store franske butikk-kjeder. I 2009
etablerte man også egen biokjemisk
avdeling – som produserer laks- ,
ørret- og torskeleverolje. Torskeleveroljen benyttes til tran og tilsetting i matvarer, mens lakse- og
ørretoljen benyttes i kosttilskudd
og innen fòrindustrien. I fjor investerte selskapet 200 millioner
kroner i verdens største brønnbåt.
Nordlaks- konsernet sysselsetter i
dag rundt 370 personer, og selskapet har 23 konsesjoner.
Kritiske utspill
I løpet av de 22 årene Inge Berg har
arbeidet innen oppdrettsnæringen,
så har han blitt sterkt engasjert i
næringens utvikling. Han har
opp gjennom årene kommet med
flere kritiske utspill imot sentrale
myndigheters politikk overfor
næringen.
– Det har kanskje ikke vært så
smart av meg. Jeg har sett at helt
andre enn meg er blitt invitert inn
i Maktas rom når nye beslutninger
om næringens framtid skulle tas;
folk som har langt mindre daglig
føling med denne næringen enn
hva jeg har. Jeg vil imidlertid fortsatt si helt klart ifra om hva jeg
mener, når jeg føler for det, sier
Inge Berg.
Å bygge lokalsamfunn
Mens stadig flere her i landsdelen
som har hatt oppdrettskonsesjoner har valgt å selge disse til store
selskaper sørfra, så har Inge Berg
Nordnorske lakseprodusenter med driftsinntekter over 20 mill
Driftsinntekter
Firma
Poststed
2010
Driftsresultat
2009
2010
Driftsmargin
2009
Årsresultat
2010
Res.margin
2009
Egenkapital
2010
2009
E.kap.andel
Ant.
kons.
MAINSTREAM NORWAY AS
NORDFOLD
1 404 022 000
933 185 000
502 085 000 177 618 000
35,76 % 333 834 000 107 800 000 23,78 %
774 724 000
440 891 000
46,27 %
NORDLAKS OPPDRETT AS
STOKMARKNES
1 221 150 000
1 128 137 000
362 088 000 227 087 000
29,65 % 296 403 000 154 816 000 24,27 %
665 583 000
425 720 000
16,81 %
9
NOVA SEA AS
LOVUND
1 155 761 000
943 931 000
375 804 000 216 887 000
32,52 % 265 068 000 160 533 000 22,93 %
480 186 000
359 804 000
40,69 %
24
GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS
ALTA
1 118 990 000
710 355 000
216 209 000
68 700 000
19,32 % 143 826 000
37 362 000 12,85 %
268 745 000
124 918 000
30,04 %
23
LERØY AURORA AS
TROMSØ
737 577 000
574 473 000
264 394 000 135 182 000
35,85 % 183 879 000
90 609 000 24,93 %
220 963 000
217 027 000
25,19 %
17
SALMAR NORD AS
STONGLANDSE.
506 438 000
407 647 000
206 191 000
40,71 % 143 687 000
55 309 000 28,37 %
333 267 000
189 185 000
45,48 %
13
26
85 494 000
17
VILLA ARCTIC AS
MOLDE
362 240 000
145 506 000
67 055 000
5 328 000
18,51 %
38 430 000
- 2 153 000 10,61 %
218 288 000
174 732 000
45,62 %
ELLINGSEN SEAFOOD AS
SKROVA
349 880 000
267 297 000
54 004 000
19 516 000
15,44 %
54 157 000
27 769 000 15,48 %
88 452 000
188 176 000
29,05 %
8
EIDSFJORD SJØFARM AS
SORTLAND
310 655 000
218 271 000
123 954 000
59 523 000
39,90 %
92 736 000
41 317 000 29,85 %
176 318 000
91 182 000
44,53 %
4
JØKELFJORD LAKS AS
JØKELFJORD
245 913 000
161 276 000
112 817 000
43 082 000
45,88 %
79 988 000
31 195 000 32,53 %
169 249 000
99 261 000
66,95 %
7
FLAKSTADVÅG LAKS AS
KALDFARNES
238 395 000
141 058 000
77 031 000
28 406 000
32,31 %
53 920 000
18 248 000 22,62 %
77 797 000
53 876 000
42,45 %
6
E. KRISTOFFERSEN & SØNNER
STRAUMSJØEN
215 748 000
158 563 000
75 843 000
39 812 000
35,15 %
53 255 000
31 961 000 24,68 %
113 607 000
70 352 000
49,22 %
6
BINDALSLAKS AS
RØRVIK
174 935 000
126 251 000
57 502 000
30 885 000
32,87 %
41 409 000
22 177 000 23,67 %
52 315 000
44 459 000
44,03 %
5
LOVUNDLAKS AS
LOVUND
168 553 000
95 857 000
69 757 000
25 363 000
41,39 %
51 200 000
17 394 000 30,38 %
98 421 000
72 221 000
57,64 %
4
PUNDSLETT LAKS AS
DIGERMULEN
160 174 000
136 483 000
34 721 000
30 527 000
21,68 %
24 875 000
12 944 000 15,53 %
78 975 000
58 100 000
33,67 %
4
ØYFISK AS
MYRE
145 759 000
79 619 000
46 738 000
13 151 000
32,07 %
30 864 000
9 463 000 21,17 %
52 076 000
38 154 000
47,55 %
4
NRS FINNMARK AS
ALTA
144 039 000
47 809 000
35 530 000
7 545 000
24,67 %
21 730 000
3 614 000 15,09 %
85 901 000
46 711 000
33,09 %
14
SALAKS AS
SJØVEGAN
138 319 000
156 729 000
14 856 000
21 731 000
10,74 %
9 484 000
6,86 %
56 625 000
47 140 000
47,64 %
4
NORTHERN LIGHTS SALMON AS
GROVFJORD
132 268 000
59 171 000
58 075 000
2 730 000
43,91 %
40 130 000
1 088 000 30,34 %
31 160 000
18 851 000
25,29 %
4
13 646 000
GRATANGLAKS AS
GRATANGEN
125 552 000
93 453 000
37 535 000
16 058 000
29,90 %
26 032 000
10 325 000 20,73 %
69 049 000
43 617 000
53,60 %
3
Kvarøy Fiskeoppdrett A/S
INDRE KVARØY
123 241 000
73 186 000
35 029 000
6 138 000
28,42 %
23 973 000
4 663 000 19,45 %
68 456 000
49 871 000
58,73 %
3
Kleiva Fiskefarm AS
ENGENES
120 221 000
92 540 000
33 634 000
14 207 000
27,98 %
23 080 000
7 041 000 19,20 %
57 455 000
34 375 000
40,87 %
4
LOFOTEN SJØPRODUKTER AS
LEKNES
116 615 000
88 769 000
40 209 000
17 720 000
34,48 %
28 073 000
13 121 000 24,07 %
53 370 000
32 929 000
48,66 %
2
MUSKEN LAKS AS
SKROVA
111 936 000
95 152 000
44 292 000
23 108 000
39,57 %
15 698 000
7 935 000 14,02 %
51 328 000
35 631 000
45,71 %
5
ISQUEEN AS
LEKNES
92 753 000
27 280 000
30 441 000
2 821 000
32,82 %
21 240 000
923 000 22,90 %
38 826 000
17 647 000
56,73 %
2
ARNØY LAKS AS
LAUKSLETTA
91 039 000
0
31 787 000
0
34,92 %
21 756 000
0 23,90 %
61 120 000
130 000
51,94 %
4
SELSØYVIK HAVBRUK
SELSØYVIK
82 532 000
51 837 000
31 794 000
6 308 000
38,52 %
23 005 000
3 880 000 27,87 %
45 987 000
22 982 000
64,90 %
2
WILSGÅRD FISKEOPPDRETT AS
TORSKEN
77 069 000
61 352 000
29 009 000
- 2 618 000
37,64 %
20 593 000
- 3 563 000 26,72 %
51 362 000
36 917 000
51,25 %
3
WENBERG FISKEOPPDRETT AS
FAUSKE
70 614 000
58 889 000
23 398 000
11 815 000
33,14 %
18 575 000
8 811 000 26,30 %
50 416 000
41 841 000
60,74 %
2
EDELFARM AS
ROGNAN
69 695 000
58 550 000
22 170 000
13 883 000
31,81 %
15 799 000
9 663 000 22,67 %
48 605 000
32 806 000
52,42 %
2
MORTENLAKS AS
LØDINGEN
68 541 000
67 677 000
28 790 000
15 358 000
42,00 %
20 189 000
11 334 000 29,46 %
40 282 000
23 693 000
51,51 %
2
SELØY SJØFARM AS
HERØY
60 955 000
38 052 000
19 910 000
8 523 000
32,66 %
13 234 000
5 228 000 21,71 %
25 955 000
15 722 000
50,60 %
2
NORD SENJA LAKS AS
BOTNHAMN
57 288 000
81 134 000
7 211 000
- 4 983 000
12,59 %
3 674 000
6,41 %
21 247 000
16 503 000
25,27 %
3
SØMNA FISKEOPPDRETT AS
LOVUND
51 677 000
13 347 000
16 904 000
323 000
32,71 %
11 734 000
- 262 000 22,71 %
21 728 000
13 474 000
43,06 %
1
BALLANGEN SJØFARM AS
BALLANGEN
46 925 000
27 629 000
18 542 000
6 329 000
39,51 %
12 949 000
4 167 000 27,60 %
22 162 000
16 714 000
43,65 %
2
VEGA SJØFARM AS
LOVUND
45 197 000
23 487 000
15 548 000
6 065 000
34,40 %
10 923 000
4 027 000 24,17 %
26 529 000
20 087 000
54,31 %
1
TOMMA LAKS AS
LOVUND
41 696 000
17 151 000
18 052 000
5 773 000
43,29 %
12 644 000
4 109 000 30,32 %
14 782 000
9 638 000
32,97 %
2
SØRROLLNESFISK
HAMNVIK
41 333 000
22 774 000
15 692 000
3 140 000
37,96 %
12 138 000
2 737 000 29,37 %
39 373 000
27 335 000
0,69 %
3
SJURELV FISKEOPPDRETT AS
KVALØYSLETTA
41 172 000
25 870 000
12 779 000
7 584 000
31,04 %
8 658 000
5 270 000 21,03 %
15 612 000
12 954 000
35,06 %
2
SKOTTNESLAKS AS
BALLSTAD
34 523 000
18 375 000
9 424 000
2 379 000
27,30 %
6 454 000
1 217 000 18,69 %
10 214 000
6 140 000
53,14 %
1
KOBBVÅGLAKS AS
HERØY
32 005 000
28 329 000
10 749 000
7 918 000
33,59 %
7 810 000
5 991 000 24,40 %
28 880 000
22 070 000
64,47 %
2
LARSSEN SEAFOOD AS
NORD-SOLVÆR
27 501 000
21 699 000
8 945 000
4 225 000
32,53 %
7 022 000
3 335 000 25,53 %
11 989 000
10 101 000
44,50 %
1
- 5 882 000
NR. 6 - 2011
21
Fiskeridirektoratet:
Ingen kontroll med
konsesjoner
Regionsdirektør Janne
Andersen i Nordlandsavdelingen av Fiskeridirektoratet opplyser at
man ikke foretar noen
kontroll av at de som får
svært lukrative laksekonsesjoner i ettertid oppfyller de krav som settes for
konsesjonstildelingene.
Geir Johansen
NORDLAKS: Vi ser på bildet lokaliteten på Sandnes med fabrikken på Børøya til venstre. Til høyre ser vi
forfabrikken til Skretting.
I 2004 stilte direktoratet som krav
at selskaper som skulle få nye
konsesjoner i Nordland var innovative; det vil si spesielt nyskapende innen oppdrettsnæringen.
Ved siste statlige tildelingsrunde;
i 2009, da det ble utdelt 15 nye
konsesjoner i Nordland, ble det
stilt krav om at de som skulle få
konsesjonene skulle drive med
videreforedling av laks.
– Nei, vi har ingen ordninger for
dette. Når en konsesjon er gitt, så
står det opp til den som har fått
konsesjonen å gjøre som man har
lovt i søknaden.
– Når det gjelder tildelinger i
Nordland, så fins det eksempler
på at folk som fikk konsesjon i
2004 solgte disse, og at de samme
fikk tildelt konsesjoner i 2009. Er
dette også greit?
– Ja, slik er det nå bare innen
lakseoppdrett, at konsesjoner
selges. Det står jo opp til den
enkelte hva man vil gjøre med
sin konsesjon.
Så man vet ikke om de som fikk
holdninger som ikke alltid har vært landet; med hensyn til arbeidsplaskonsesjon for å drive med videlike enkle å forholde seg til. I den ser og skatteinntekter. Men når
reforedling i 2009 i dag virkelig
spede oppstarten fikk jeg erfare at jeg i 2004 ble beskyldt for å ikke
gjør dette?
investorer som kommer utenifra være innovativ nok, så anser jeg
– Nei, men søkerne måtte dokugjerne møtes med åpne armer i det for å være direkte feilaktig. Jeg
mentere at de selv hadde et klart
næringsfattige kommuner i nord. har faktisk vært mer innovativ enn
opplegg for videreforedling, eller
Er man dermed en lokal inves- noen andre som jeg kjenner til i – Sjekker direktoratet i ettertid at klare avtaler med andre om dette,
tor, er det ikke alltid like enkelt. denne næringen, så gjennom dette de som får konsesjonene oppfyller sier Janne Andersen.
I Hadsel kommune har imidlertid utsagnet mener jeg fast og bestemt de krav som ble stilt da konsesjon
slike holdninger blitt klart endret at jeg møtte på ingenting annet ble gitt?
Ikke innovativ nok
de siste årene – da kommunen i enn – Janteloven! sier Inge Berg.
Men – likevel «ikke innovativ nok», dag faktisk er en av de mest opptil å bli tildelt utlyste laksekonsesjo- drettsavhengige kommuner her i
ner i Nordland?
– Selvsagt har oppbyggingen av
Nordnorske lakseprodusenter:
Nordnorske lakseprodusenter:
Nordnorske lakseprodusenter:
Nordlaks gjennom 22 år ikke bare
soliditet etter egenkapitalandel
Lønnsomme etter driftsmargin
Lønnsomme etter resultatmargin
bestått i hardt arbeid. Opp gjenEgenkapiDriftsResultatnom årene har jeg også møtt på
gått i tvert motsatt retning. «Vi
bygger lokalsamfunn» er viktig
budskap på Nordlaks sin hjemmeside. Her vektlegges viktigheten
av lokalt eierskap og lokal arbeidskraft – det at man benytter lokale
underentreprenører og kjøper inn
mest mulig av det man trenger fra
lokalt næringsliv.
NØKKELTALL
Nordlaks konsern
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
1448,1
1260,4
Driftskostnader
1093,8
998,6
Driftsresultat
354,3
261,8
Årsresultat
386,8
269,1
1978,0
1808,9
Sum Eiendeler
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
884,8
569,6
1093,1
1239,3
NØKKELTALL
Nordlaks Oppdrett
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
1201,1
1128,1
Driftskostnader
859,0
901,0
Driftsresultat
362,1
227,1
Årsresultat
296,4
154,8
3959,9
2774,4
Sum Eiendeler
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
665,6
425,7
3294,3
2774,4
NØKKELTALL
Nordlaks Produkter
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
403,8
351,6
Driftskostnader
393,8
331,1
9,9
20,5
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Eiendeler
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
50,1
77,1
2807,1
2343,8
85,4
28,3
2721,7
2343,8
Firma
margin
Firma
JØKELFJORD LAKS AS
45,88 %
43,91 %
43,29 %
42,00 %
41,39 %
40,71 %
39,90 %
39,57 %
39,51 %
38,52 %
37,96 %
37,64 %
35,85 %
35,76 %
35,15 %
34,92 %
34,48 %
34,40 %
33,59 %
33,14 %
32,87 %
32,82 %
32,71 %
32,66 %
32,53 %
32,52 %
32,31 %
32,07 %
31,81 %
31,04 %
29,90 %
29,65 %
28,42 %
27,98 %
27,30 %
24,67 %
21,68 %
19,32 %
18,51 %
15,44 %
12,59 %
10,74 %
JØKELFJORD LAKS AS
LOVUNDLAKS AS
NORTHERN LIGHTS SALMON AS
TOMMA LAKS AS
EIDSFJORD SJØFARM AS
MORTENLAKS AS
SØRROLLNESFISK
SALMAR NORD AS
SELSØYVIK HAVBRUK
BALLANGEN SJØFARM AS
WILSGÅRD FISKEOPPDRETT AS
WENBERG FISKEOPPDRETT AS
LARSSEN SEAFOOD AS
LERØY AURORA AS
E. KRISTOFFERSEN & SØNNER AS
KOBBVÅGLAKS AS
NORDLAKS OPPDRETT AS
VEGA SJØFARM AS
LOFOTEN SJØPRODUKTER AS
ARNØY LAKS AS
MAINSTREAM NORWAY AS
BINDALSLAKS AS
NOVA SEA AS
ISQUEEN AS
SØMNA FISKEOPPDRETT AS
EDELFARM AS
FLAKSTADVÅG LAKS AS
SELØY SJØFARM AS
ØYFISK AS
SJURELV FISKEOPPDRETT AS
GRATANGLAKS AS
Kvarøy Fiskeoppdrett A/S
Kleiva Fiskefarm AS
SKOTTNESLAKS AS
PUNDSLETT LAKS AS
ELLINGSEN SEAFOOD AS
NRS FINNMARK AS
MUSKEN LAKS AS
GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS
VILLA ARCTIC AS
SALAKS AS
NORD SENJA LAKS AS
NORTHERN LIGHTS SALMON AS
TOMMA LAKS AS
MORTENLAKS AS
LOVUNDLAKS AS
SALMAR NORD AS
EIDSFJORD SJØFARM AS
MUSKEN LAKS AS
BALLANGEN SJØFARM AS
SELSØYVIK HAVBRUK
SØRROLLNESFISK
WILSGÅRD FISKEOPPDRETT AS
LERØY AURORA AS
MAINSTREAM NORWAY AS
E. KRISTOFFERSEN & SØNNER AS
ARNØY LAKS AS
LOFOTEN SJØPRODUKTER AS
VEGA SJØFARM AS
KOBBVÅGLAKS AS
WENBERG FISKEOPPDRETT AS
BINDALSLAKS AS
ISQUEEN AS
SØMNA FISKEOPPDRETT AS
SELØY SJØFARM AS
LARSSEN SEAFOOD AS
NOVA SEA AS
FLAKSTADVÅG LAKS AS
ØYFISK AS
EDELFARM AS
SJURELV FISKEOPPDRETT AS
GRATANGLAKS AS
NORDLAKS OPPDRETT AS
Kvarøy Fiskeoppdrett A/S
Kleiva Fiskefarm AS
SKOTTNESLAKS AS
NRS FINNMARK AS
PUNDSLETT LAKS AS
GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS
VILLA ARCTIC AS
ELLINGSEN SEAFOOD AS
NORD SENJA LAKS AS
SALAKS AS
margin
32,53 %
30,38 %
30,34 %
30,32 %
29,85 %
29,46 %
29,37 %
28,37 %
27,87 %
27,60 %
26,72 %
26,30 %
25,53 %
24,93 %
24,68 %
24,40 %
24,27 %
24,17 %
24,07 %
23,90 %
23,78 %
23,67 %
22,93 %
22,90 %
22,71 %
22,67 %
22,62 %
21,71 %
21,17 %
21,03 %
20,73 %
19,45 %
19,20 %
18,69 %
15,53 %
15,48 %
15,09 %
14,02 %
12,85 %
10,61 %
6,86 %
6,41 %
Firma
JØKELFJORD LAKS AS
SELSØYVIK HAVBRUK
KOBBVÅGLAKS AS
WENBERG FISKEOPPDRETT AS
Kvarøy Fiskeoppdrett A/S
LOVUNDLAKS AS
ISQUEEN AS
VEGA SJØFARM AS
GRATANGLAKS AS
SKOTTNESLAKS AS
EDELFARM AS
ARNØY LAKS AS
MORTENLAKS AS
WILSGÅRD FISKEOPPDRETT AS
SELØY SJØFARM AS
E. KRISTOFFERSEN & SØNNER AS
LOFOTEN SJØPRODUKTER AS
SALAKS AS
ØYFISK AS
MAINSTREAM NORWAY AS
MUSKEN LAKS AS
VILLA ARCTIC AS
SALMAR NORD AS
EIDSFJORD SJØFARM AS
LARSSEN SEAFOOD AS
BINDALSLAKS AS
BALLANGEN SJØFARM AS
SØMNA FISKEOPPDRETT AS
FLAKSTADVÅG LAKS AS
Kleiva Fiskefarm AS
NOVA SEA AS
SJURELV FISKEOPPDRETT AS
PUNDSLETT LAKS AS
NRS FINNMARK AS
TOMMA LAKS AS
GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS
ELLINGSEN SEAFOOD AS
NORTHERN LIGHTS SALMON AS
NORD SENJA LAKS AS
LERØY AURORA AS
NORDLAKS OPPDRETT AS
SØRROLLNESFISK
talandel
66,95 %
64,90 %
64,47 %
60,74 %
58,73 %
57,64 %
56,73 %
54,31 %
53,60 %
53,14 %
52,42 %
51,94 %
51,51 %
51,25 %
50,60 %
49,22 %
48,66 %
47,64 %
47,55 %
46,27 %
45,71 %
45,62 %
45,48 %
44,53 %
44,50 %
44,03 %
43,65 %
43,06 %
42,45 %
40,87 %
40,69 %
35,06 %
33,67 %
33,09 %
32,97 %
30,04 %
29,05 %
25,29 %
25,27 %
25,19 %
16,81 %
0,69 %
22
LAKSEPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
Laks fra mærene til Villa Arctic i Finnmark:
Blir eksklusiv røykalaks i Sveits
Oppe i fjellene; rundt en
times kjøretur fra Zürich i
Sveits, lager det sveitsiske
selskapet Balik røykalaks
i pakt med 300 år gamle
russiske aristokratiske
tradisjoner. I eksklusiv
innpakning selges laksen
for 2000 kroner kiloet – til
kresne kjøpere rundt om
i hele verden. En del av
laksen som brukes kommer fra – Villa Arctic sine
anlegg i Øst-Finnmark.
Geir Johansen
– Det viser at vi lykkes i våre bestrebelser etter å finne fram til
markeder som foretrekker laks av
spesielt høy kvalitet – som passer
for å lage eksklusive produkter
for et internasjonalt marked, sier
daglig leder for Villa Arctic AS,
Dharmarajan Rajeswaran.
Nisjemarkeder
Ved siden av å selge laks i store
kvantum i spotmarkedet, i likhet
med andre lakseprodusenter, så
arbeider Villa Arctic med å finne
fram til aktuelle nisjemarkeder
verden over.
– Dette innebærer selvsagt ekstra
mye arbeid for vår salgsavdeling.
Men de siste årene har vi lyktes i
å lansere økologisk og bærekraftig
laks fra rene naturområder i nord
innen stadig nye markeder i både
Europa og USA. Vil tilbyr rett og
slett det gode produktet som disse
kundene etterspør. I USA har vi
blant annet fått betydelige leveran-
ARKTISK RØYKALAKS: Laks fra mærene til selskapet Villa Arctic i Øst Finnmark foredles blant annet til eksklusiv røykalaks i Sveits. Daglig leder for Villa Arctic, Dharmarajan Rajeswaran (innfelt) tror på stadig mer laksesalg til eksklusive nisjemarkeder som betaler godt for
laksen.
ser til den økologiske dagligvare- foretrakk nå det gjaldt laks. Laks
kjeden «Whole Foods», opplyser som vi leverer til denne produkRajeswaran.
sjonen er fòret opp på en annen
måte, fisken har lengre veksttid,
«Tsar Nicolaj»
og får en litt annen farge og fett– I Sveits lager man røykalaks i konsistens. Vi har fått meget gode
pakt med gamle russiske tradi- tilbakemeldinger fra sveitserne,
sjoner, og man selger blant annet sier Rajeswaran.
laksen under merkevarenavnet
«Tsar Nicolaj». Man mener man Økt miljøbevissthet
har funnet fram til den samme kva- Han tror at dette markedet for
litet som de russiske aristokratene nisjeprodukter – hvor man får
Akkreditert inspeksjonsorgan
betydelig bedre betalt for laksen
man leverer enn i det ordinære
spotmarkedet, vil øke betydelig i
tiden som kommer.
– Det dreier seg om økt miljøbevissthet, samt å finne fram til
kvalitetsmat ut fra gamle tradisjoner. Dette er en klar internasjonal
tendens.
delen av laksen som Villa Arctic
produserer på det vanlige spotmarkedet. I fjor produserte man rundt
12000 tonn med laks, og mellom 30
og 40 prosent ble solgt til Russland.
Tidlig i høst meddelte russerne at
de ikke lenger ville kjøpe laks fra
tre anlegg i Norge; deriblant Villa
Arctic, fordi de mente at fisken
inneholdt forbudte bakterier.
Russland
– Dette er uforståelig for oss. MatMen fortsatt selges klart største- tilsynet her i landet skal snart ta
nye grundige prøver av laksen
vår, og vi håper at en avklaring
omkring dette vil åpne for salg til
Russland igjen, sier Dharmajaran
Rajeswaran.
Vekstpotensiale
Omsetningen i selskapet ble mer
enn fordoblet i fjor, og man kom ut
med et godt overskudd. På grunn
av lave laksepriser og mindre produksjon blir omsetningen mindre
i år – og Rajeswaran sier at man
er glad hvis man kommer ut med
balanse i regnskapet. Han er imidlertid ikke i tvil om at Villa Arctic
har gode framtidsmuligheter.
– Vi har tilsammen 26 konsesjoner i Øst-Finnmark, og foreløpig
utnytter vi kun rundt halvparten av
kapasiteten. Potensialet for vekst
er dermed stort i årene som kommer, sier han.
Lokalitetsrapport
Havbølgeforplantning
Lokale vindforhold
Strøm
Ising og isforhold
Fortøyningsberegning av totalanlegg
Flytekrager
Notposer
Fortøyningsramme
Ankerliner
Flåte og lektere
NØKKELTALL
Villa Arctic AS
Anleggssertifikat
Tall i Mill NKR
Anleggsinspeksjon
Tlf 77 62 26 00
[email protected]
TROMSØ
ALTA
KIRKENES
VADSØ
SVALBARD
SORTLAND
BODØ
www.bc.multiconsult.no
2010
2009
Driftsinntekter
362,20
145,50
Driftskostnader
295,18
140,17
Driftsresultat
67,00
5,30
Årsresultat
38,40
-2,15
Sum Eiendeler
478,50
396,80
Sum Egenkap.
218,28
174,70
Sum Gjeld
260,20
222,10
LAKSEPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
23
Bjørn Roger Thomassen har fulgt oppdrett på Lovund siden ungdomsskolen:
Stø hånd om fesk og folk
Da Bjørn Roger Thomassen gikk på ungdomskolen
deltok han i arbeidet med
å snekre tregrinder som
skulle bli de første oppdrettsmærene på Lovund. I
dag er 51-åringen produksjonsleder for Nova Sea. Min oppgave er å ta hånd
om fesk og folk; til beste
for bedriften og folk som
arbeider her, sier han.
Geir Johansen
Bjørn Roger Thomassen har; gjennom sitt praktiske virke, fulgt utviklingen innen lakseoppdrett og
bygda Lovund gjennom flere tiår.
Han hadde Steinar Olaisen som
lærer på ungdomsskolen.
– Han var en engasjert og flink
lærer. I historietimene underviste
han blant annet i lokalhistorie; i
FISKERIBLADETFISKAREN
mandag 20.
septemberher
2010
det som hadde skjedd
akkurat
vi levde i tidligere tider. Det var
ikke helt vanlig på den tida. Han
var også levende opptatt av fiskeri,
oppdrett og turisme, og mente først
at oppdrett kunne bli til et viktig
supplement for den viktige fiskerinæringa, forteller Thomassen.
Steinar Olaissen gikk bort sommeren 2011.
LANG OG TRO TJENESTE: Bjørn
Roger Thomassen i Nova Sea
var med på å spikre tregrinder
som ble til de første oppdrettsmærene på Lovund da han gikk
på ungdomsskolen. I dag er
51-åringen produksjonsleder i
bedriften.
FRA HÅNDVERK TIL INDUSTRI: På begynnelsen av 1980-tallet ble det produsert rundt fem tonn oppdrettslaks i døgnet på Lovund. I dag produseres det rundt 250 tonn i løpet av et døgn. Foto fra slakteriet.
(Foto: Geir Bjørn Nilsen).
BIOMARIN 31
ling fra håndverk til industri. På arbeidsplass – som folk har hatt
begynnelsen av 1980-tallet produ- mulighet til å være på inntil de ble
serte vi i snitt rundt fem tonn laks i pensjonister. Flere har da også stått
av sildeavFall
døgnet, mens vi i løpet av et Fett
døgnoljeeventyr
på til de nådde
pensjonsalder. I
nå produserer rundt 250 tonn. In- dag arbeider fortsatt rundt ti av
gen av oss som deltok fra starten de som arbeidet her på slutten av
av kunne forutse den utviklingen 1980-tallet. Vi har hatt en særs
som kom. Men denne utviklingen stabil arbeidsstokk; noe som nok
har betydd alfa og omega for bygda også har bidratt til å sikre suksesFiskeribladetFiskaren 25.august
Lovund – fordi eierne av Nova
Sea sen for bedriften, sier han.
alltid
har
hatt
bygda
i
sitt
hjerte.
Fast ansatt
Hygiene
gen i til
Europa,
slik at en større år, men det spørs om vi ikke
Etter endt videregående skole og Penger som er tjent er brukt
andel av fiskemelet i Europa nærmer oss en utflating i tilOgså behandlingen
av laks
går til fiskefôrindustrien,
sier gangen på pelagisk
fisk,har
sier
avtjent verneplikt ble Bjørn Ro- å sette igang andre virksomheter
Meinich. gjennomgått endringer.
Meinich.
ger Thomassen fast ansatt i Vigner som har
er sørga
lakse- for
og arbeidsplasser og
Flater ut – I de første årene
Alternativer
skjedd jo absoz som da sto vekst i rekeoppdrett,
bygda, påpeker Thomassen.
Olaisen AS – bedriften
24 prosent til
Mindre tilgjengelig industrifisk Det går med cirka 300 kilo
lutt
alt
manuelt.
Vi
arbeidet
selv
svinefôr,
og
gjør
at
fiskeoljeproduksjonen
olje
til
et tonn
fiskefôr. Rundt
for pakking av laks, Stadig
samt mer
fòrproindustrifisk
11 prosent til
flater ut. I år er det cirka en halvparten av oljen er fiskeolje,
strømmen
varerborte.
i verden
til mennesmillion tonnom
mindre
industri- resten
planteolje.Laksen
duksjon. I 1986 fulgte
hangår
over
i Folk andre formål,
Fôrnæringen
vært
hovedsa har
k lig hatt ansvaret
fisk ifor
markedet,
Mens andre
blehovedsaklig
pakka påi kasser
somhar
vilenge
fysisk
Samtidig øker
selskapet Nova Sea, kemat.
som overtok
klar over det at fiskeolje blir et
fjærkrefôr. Av Christian
knappere gode. De
kan
produnær 1 mill tonn
Meinich
helsekostindustrien
sitt
den
sjørettede
virksomheten;
det
teipa
igjen.
I
overgangen
fra
håndpakking av laks og hvitfisk. Den
Det spørs om vi
fiskeolje vil 72
sere fôr med mindre olje enn
behov for fiskolje i konsom skjer
i selve
Thoverkosstilenindustri
har avhengig
det ikke
minst
prosent
gå til mærene, harikke
dagens,
av at
forbrunærmer
sjøretta virksomheten
ble
foretatt
akvafôr, mens 15 prosent vil
kerne aksepterer det.
kurransen om fiskefôr.
tilgangen
på
massen
en viktig
hånd
med iblitt
skjerpede
krav til hygiene; noe
gå hatt
til Omega3
produksjon
og utflating
av selskapet SeafarmKjersti
Invest.
EtSandvik
Mer til helsekost
13 prosent til teknisk bruk.
pelagisk fisk
vi har vært svært
nøye med å følge
Bergen
ter en sammenslåing
i 2006 ble alt som skjer fra laksen kommer
Helsekostindustriens behov for
Christian Meinich
Fiskemel
opp
fiskeolje
øker også.
I dag stiller
i
land
til
den
sendes
ut
på
det
inopp
på
alle
måter
innen
vår bedrift,
all virksomhet som har
lakDet ermed
det store
bildet ifølge Annen husdyrhold til matprode høye krav til fettsyreprofilen
megler Christian Meinich,
i duksjon bruker
stadig mindre grunn av el Niño
ogThomassen.
jordskjelvet i oljen, men Meinish tror de vil
ternasjonale
markedet.
sier
seoppdrett å gjøre lagt
inn under
Råvaremeglerfirmaet Chr. fiskemel, men oppdrett tar sta- i Sør- Chile i vinter. I tillegg gjør minke på kravene etter hvert
– Mindigoppgave
erhar
å prisene
ta hånd
om
Holtermann ans.
mer og derfor
Deep
Water Horizon ulykken som behovet øker, noe som vil
Nova Sea AS.
I år vil det bli produsert gått opp.
at det blir ytterligere
100.000 gjøre dem enda mindre tilgjenFellesskapet
fesk
Nårrekeoppdrett
det gjelder
folk,
anslagsvis 4,6 millioner
tonnog folk.
– Det er særlig
i tonn
mindre pelagisk fisk enn gelig for fiskefôrindustrien.
normalt.
fiskemel på verdensbasis.
Kina
som står
for veksten.
DerBjørn
Roger
Thomassen sier han
så
har
vi
alltid
ansett
det
for
å
være
Bygda som kjernesak
Cirka 65 prosent av denne vil med har fiskemelindustrien pri– Vi kan fortsatt ha årlige [email protected]
glad
være med på
Telefon: 55213328
gå til en
akvafôr,
hvor de største
ut av landbruksnærinvariasjoner,er
som
vi harfor
settåi kunnet
viktig set
å seg
skape
en god og trivelig
– Vi har gått gjennom
utvik-
Helsekost
tar mer av
all fisken
14
onsdag 25. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
BIOMARIN
Forbruk: Gravide kan spise sushi, men du bør unngå bitene med tunfisk.
Ellers gjelder de samme retningslinjene som for befolkningen for øvrig: All
fisk som skal spises rå, bør fryses ved – 20 grader C i minst 24 timer før.
BIOMARINT 15
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 25. august 2010
Matfestival: I dag startet Den norsk matfestivalen i Ålesund. Selve åp-
ningen skjer klokken 11.000 i dag, og så er det program helt frem til søndag.
Både mat fra sjø og land blir presentert.
Mat: Nytt konsept skal kvalitetssikre et helnorsk matfat for turister som er
lei pølse og pizza. Smia Fiskerestaurant i Kristiansund er ett av spisestedene
som er innlemmet i Norwegian Foodprints.
z omega-3
Fakta: omega-3
QQOmega-3-fettsyre er betegnelsen på en familie av flerumettede
fettsyrer .
QQNoen av de viktigste omega3-fettsyrene, ernæringsmessig
sett, er alfalinolensyre (ALA),
icosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA).
QQEPA og DHA er såkalte marine
fettsyrer med litt ulik virkning.
Det synes som om EPA er viktigst
for hjerte- og karsykdommer,
mens det virker som om DHA er
viktigst for hjerne- og synsfunksjoner.
QQAlle mennesker har begge
stoffene i samtlige celler i kroppen. Kroppen danner imidlertid
begrensede mengder av EPA og
DHA. Av den grunn er det viktig
at kroppen tilføres omega-3fettsyre, enten via kosten, tran,
fiskeolje, kapsler eller andre
produkter som inneholder disse
marine fettsyrene. Kvaliteten
på oljen man får i kapsler, er
omdiskutert.
QQKilde: Wikipedia
Sildeslo fra norsk fiskeindustri kan gi en ekstra
verdiskapning på 1,3
milliarder om det benyttes til omega-3-oljer for
mennesker i stedet for
laksefôr.
Einar Lindbæk
Trondheim
Forskningskonsernet SINTEF
i Trondheim, har gjenbnomført
beregningene, og er nå i ferd
med å få på plass en ny generasjon mobile og stasjonære «fettlaboratorier». Målet er å gjøre
det marine Norge i stand til å
realisere et nytt og annerledes
oljeeventyr.
1,5 milliard
I dag blir sloet (restråstoff etter filetering) fra sildefisket i
Norge til sildolje og sildemel
som tilsettes fôret til oppdrettslaksen. Den nye nasjonale laboratorieparken i Trondheim
er beregnet på interessenter
som ønsker å foredle sildeslo til
langt bedre betalte produkter.
I klartekst: omega 3-oljer for
bruk i kapsler og innblanding
i næringsmidler, som melk og
juice.
Ifølge SINTEF Fiskeri og
havbruk ble sloet fra fjorårets norske sildefiske til sildeolje verdt drøyt 200 millioner
kroner. Forskningsselskapet
anslår at verdien ville økt til
minst 1,5 milliarder kroner om
restråstoffet endte som olje i
kosttilskuddskapsler og matvarer. En netto verdiøkning på
1,3 milliarder.
Renselaboratorium
Flaggskipet i laboratoriesatsingen i Trondheim er et mobilt
anlegg som nå er under oppbygging, til utvikling av nye
renseprosesser for fiskeoljer.
Av kostnaden på 8,4 millioner
kroner, har Norges forskningsråd bidratt med drøyt halvparten, mens SINTEF har betalt
resten av egne midler.
I volum er fangsten av norsk
vårgytende sild like stor som
Norges totale produksjon av
oppdrettslaks. SINTEF har
beregnet at restråstoffet fra
fileteringen av fjorårets norske sildefangst ville holdt til å
dekke ett års forbruk av omega3-kosttilskudd for 72 millioner
mennesker. Det tilsvarer nær
90 prosent Tysklands befolkning.
Rensing i fokus
En «Omega-3-industri» basert
på pelagisk fisk (fiskeslag som
sild og makrell) som SINTEFforskeren ivrer for at Norge
Slik er regneStykket
Råstoff av sildeslo
Oljeinnhold i råstoffet 15 %
Derav omega-3
Verdi oljen til oppdrett
Verdi til humant konsum
Netto verdiøkning
291.000 tonn
33.000 tonn
15 %
220 millioner
1,5 milliarder
1,3 milliarder
OLJEEVENTYR: Seniorforsker
Ivar Storrø i SINTEF fiskeriog havbruk viser at ren
fiskeolje til human konsum
kan gi en formidabel gevinst
av sildeslo.
FOTO: EINAR LINDBÆK
mandag
16. august
2010
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 3 Nr 33 Uke 93
”
Og skal kvaliteten
bli høy nok til at oljen
kan inngå i kapsler og
matvarer, er gode renseprosesser bokstavelig talt alfa og omega
Seniorforsker Ivar Storrø i SINTEF
fiskeri- og havbruk
kystavisa
KongeKrabben til
støre side 4–5
espen satser
frisKt side 26–27
norge
Dumper
milliarDverDier ...
og røkke
er versting
Norge dumper rundt 170.000 tonn fersk sjømat rett
i havet. Torskesektoren er største synder, og verst
av dem alle er Kjell Inge Røkke. Side 16–18
skal etablere, må ifølge seniorforsker Ivar Storrø i SINTEF
fiskeri- og havbruk ligge vegg i
vegg med fiskemottakene.
– Skal resultatet bli omega3-oljer til humant konsum, må
oljefabrikkene få råstoffet rett
fra fileteringsbordet. Og skal
kvaliteten bli høy nok til at oljen
kan inngå i kapsler og matvarer, er gode renseprosesser
Mangler prinsipper side 6
14
fredag 20. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
BIOMARIN
Forbruk: Lilla mat er nemlig noe av det sunneste du kan velge. Kirsebær,
aubergin og rødløk er mat som gir deg bedre blodomløp. Lilla mat inneholder
nemlig flavanoider. De gjør at huden kvitter seg raskere med avfallstoffer.
z biomarine
GC Rieber Oils tar steget inn i produksjon av
legemidler fra fiskeolje
når de i november åpner
sin nye fabrikk på Fiskeribasen i Kristiansund.
Einar Lindbæk
Kristiansund
Til nå har GC Rieber nøyd seg
med å produsere naturlige oljer
ved anlegget i Kristiansund, det
vil si oljer med minst 30 prosent
Omega 3. Med den nye fabrikken åpnes det for å produsere
konsentrater av naturlige oljer
med et innhold på opp til 90
prosent omega 3.
Ny divisjon
Med produksjon av rene «Omega 3-bomber», åpnes det samtidig for at GC Rieber går inn i
en ny divisjon for å produsere
legemidler i samarbeid med
den farmasøytiske industrien.
Til nå har man nøyd seg med
produksjon av helsekost.
Mens GC Riebers fiskeoljeproduksjon til nå har vært
underlagt Mattilsynets krav og
standarder, vil det nye anlegget
bli GMP-godkjent for farmasøytisk produksjon.
–Bifangst bra
– Bifangst er tingen.
Det må vi ha mer av,
sier Geir Skogheim.
Side 32–33
Drømmen skutt i senk
Knut og Torbjørn Arild i Alta ville
drive med torskeoppdrett. Men
drømmen ble skutt i senk. Side 30–31
prisnapp på fisken Side 19
gjeldfri og tilbake Side 28–29
Mer på fabrikktrål Side 11
skuffet over pris Side 8
Mindre tid på rekefiske Side 14
FABRIKK: Den nye Omega
3-fabrikken for legemiddelproduksjon tar form på
Fiskeribasen i Kristiansund.
Arne Alnæs, er fornøyd med
utviklingen.
FiskeribladetFiskaren 16.aug
Fiskeribladet 18.aug
bokstavelig talt alfa og omega,
sier Storrø.
for utvikling av rensemetoder
vil det også bli mulig å teste
alle trinn som inngår renseprosessen. – Fiskeoljeindustrien
holder prosessene sine tett til
brystet. I tillegg er det nødvendig å skreddersy renseprosesser for norsk silderåstoff, for å
få dem teknisk og økonomisk
optimale. SINTEF og NTNU har
Forbuk: Unge mellom 20 og 25 år ønsker flere sunne hurtimatalternativer,
men pølsa er stadig like populær. Mens kylling bidrar til et positivt løft, kan
karbohydrater være med på å senke statusen.
- best på PE-deler
FISKERI
6750Stadlandet,
Stadlandet, Tlf:
Tlf: 57 85 68 80, Faks: 57 85 68
6750
68 81,
81, [email protected]
[email protected]
Stadpipe er et firma der kjernevirksomheten er basert på produksjon og
Samlestokker
og
blir produserte hos oss,
montering
av rørdeler
ogspesialdeler
spesialdeler i PE-plast.
dette sikrer høykvalitet på produktene og med en strøm-
Samlestokker og spesialdeler blir produsert hos oss, dette sikrer høy kvalitet
linjeformet
utstikk som girgunstig
væskeflyt
på
produktene,radius
og med på
en strømlinjeformet
radius på utstikk
som gir gunstig
uten støy
ogstøy
vibrasjoner.
I vårt verksted har vi mulighet
væskeflyt
uten
og vibrasjoner.
til åbygge så vel som spesialdeler som komplette anlegg
I vårt verksted har vi mulighet til å bygge spesialdeler, så vel som komplette
etter tegning
somsom
visender
over
ogtiltilvåre
våre
anlegg
etter tegning,
vi sender
overhele
hele Norge,
Norge, og
kunder i
kunder i utlandet.
utlandet.
Du finner mer informasjon på vår internettside www.stadpipe.no
Du finner mer informasjon på vår Internett-side www.stadpipe.no
Vi tar imot leveranser
av kongekrabbe!
fra 2/8-10. Alle størrelser og kvantum
Priser: u/2,2 kr 20,2,2-3,3 kr 60,3,3+ kr 80,-
Ring: Svein Olav Ananiassen 928 29 605
Vakttelefon: 959 67 159
Telefon: 78 98 14 30
Faks: 78 98 15 30
[email protected]
”
Man må omtrent
ha romdrakter for å
komme inn her i forbindelse med produksjon
av legemidler.
Arne Alnæs, GC Rieber Oils
API (Active Pharmaceutical
Ingredients) betyr et langt
strengere krav til hygiene og
sikkerhet enn det man kjenner
til i forbindelse med matoljeproduksjon for mennesker. – Man
må omtrent ha romdrakter for
å komme inn her i forbindelse
med produksjon av legemidler.
Samtidig blir det en svært automatisert produksjon med bare
to-tre personer i produksjonsprosessen, sier administrerende direktør Arne Alnæs, mens
hans viser oss rundt i fabrikken
som nå innredes.
Tankene og rørsystemet er
på plass. Det er allerede bilder
på skjermene i kontrollrommet, men det gjenstår en del
installasjoner og testing av
anlegget før det legges opp til
en åpning av den nye fabrikken
i november.
GC Riebers største
– Ja, det er et stort steg. Dette er
den største industrielle satsningen i GC Rieber. Det sier ikke
lite med tanken på selskapets
historie, sier Alnæs.
Hvor mye som er lagt inn i
utvikling av fabrikk og arbeid
med nye produkt, vil ikke selskapet ut med. Hoveddelene av
det utstyret som er på plass, får
vi heller ikke fotografere nå.
Selskapet ønsker å jobbe i det
stille også i innspurten av den
nye fabrikken.
– Det vil helt sikkert komme
nye, unike produkt ut fra disse
lokalene. Det vi produserer skal
kunne brukes direkte som medisin eller som ingredienser i
medisin. Det unike er at vi utvikler produkt med 90 prosent
Omega 3 i naturlig form, eller
triglyseridform, som det heter
på fagspråket, sier Alnæs.
Forskning viser at høgverdi
fiskeolje motvirker hjerteinfarkt, har god påvirkning for
rlater toppen
Gründeren forlater
toppen
berle Fisk AS
postboks 310, 9981 berlevåg
Nasjonal satsing
Rensing av fiskeolje handler om
alt fra fjerning av alt fra fargestoffer og uønskede fettforbindelser til eventuelle miljøgifter
og stoffer som gir lukt og smak.
I SINTEFs nye mobile anlegg
BIOMARIN 15
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 20. august 2010
Mat: Fisk og skalldyr kan være en viktig del av et balansert kosthold gjennom svangerskapet. Det er gode kilder til protein, Omega 3-fettsyrer og
annen næring og de inneholder lite usunt fett.
ber til apotekene
GC Rieber
apotekene
bygger verdens
største side 11
Bjarnis flukt fra torsken
– Velg fisk, hyse og annen bifangst,
ikke bare torsk, er Bjarni Sigurdssons leveregel. Side 22–24
EkSpORT
Arne Alnæs går han av som
daglig toppsjefen i GC Rieber
Oils og overlater roret til Jan
Roger Bjerkestrand, som kommer fra Aker-konsernet.
– Jeg vil fortsette i selskapet,
ImpORT
FISkEmOTTAk
kOngEkRAbbE
Kraner • Deler • Service
Vinsjer • Brukt • Ticodeler
Transportindustri AS
8205 Fauske • Tlf. +47 75 60 27 05
www.ti-as.no - [email protected]
Knytter vestlig
kosthold til ADHD
Forskning: Ny forskning fra Australia viser at
ungdommer med et vestlig
kosthold hadde over dobbel
så stor sjanse til å ha ADHD.
Forskningen sier lite om at
det er det dårlige kostholdet
som fører til ADHD, eller
ADHD som fører til dårlig
kosthold.
FAKTA: GC RIEBER OILS
� GC Rieber Oils er everandør av
helsebringende Omega-3 oljer,
tran og andre marine oljer til det
globale markedet.
� Selskapet har ekspertise og
evne til å levere et bredt spekter av produkter. Selskapet
samarbeider tett med forskere
og produktutviklere i en rekke
industrier.
Med vestlig menes det at
kostholdet inneholder mye
take away-mat, stekt og
behandlet mat. Rett og slett
mat som generelt har høyt
raffinert sukker- og mettet
fettinnhold.
Å spise sunt innebærer å ha
et kosthold som inneholder
mye frisk frukt og grønnsaker,
fullkorn og fisk. Dette har høyere innhold av både fiber og
omega 3.
Resultatene de anstralske
forskerene satt igjen med,
peker på at ungdom med et
vestlig kosthold inneholder
mindre gunstige fettsyrer,
mens et kosthold rikt på
omega 3 bidrar til en bedre
mental helse, og at hjernen
fungerer optimalt.
� Helsekostprodusenter, farma-
søytisk industri, fôrprodusenter
og kjemisk industri benytter
våre råvarer til å fremstille sine
produkter. Virksomheten drives
fra Kristiansund.
� Jan Roger Bjerkestrand (40),
er ansatt som ny administrerende direktør i GC Rieber Oils AS.
fostre under graviditet, demper
alzheimer, motvirker depresjon
og hyperaktivitet.
– Vi har jobbet med dette i fem
år for å kunne ta steget videre
fra konsumprodukt basert på
fiskeoljer til legemidler basert
på det samme, sier Alnæs.
Kompetanse
GC Rieber Oils-sjefen sier at
selskapet utvider staben med
inntil 50 prosent med den nye
satsningen, slik at det blir om
lag 20 nye ansatte. 60 personer
vil jobbe ved anlegget i Kristiansund, som nå får flere bein
å stå på.
- Det har gått overraskende
bra å få velkvalifiserte folk til
stillingene. Her blir det flere
nyansatte på mastergrad og
doktorgrad nivå, personer med
fagkompetanse inne kjemi, biologi, farmasi og sivilingeniører. Det er både nordmenn og
utlendinger. Mange av de som
begynner hos oss har tilnytning til Kristiansund og de har
ønske om å flytte til byen.
INDUSTRIAL REFRIGERATION SYSTEM
Norsk Kulde AS er en av
Norges ledende entreprenører innen industriell
kjøleteknologi, spesialisert
innen design, produksjon,
installasjon og service.
HOWDEN
skruekompressoraggregat
[email protected]
Telefon: 93 25 63 23
UTVALG: Her er noe av produktutvalget fra GC Rieber
Oils i Kristiansund som er en
bedrift i sterk utvikling.
RSW-anlegg
FOTOS: EINAR LINDBÆK
10 NYHETER
FAKTA: OMSTRIDT OLJE
� Sveriges Svt avslørte at mye
av oljen norske CG Rieber Oils AS
kjøpte med opprinnelse Marokko
i virkeligheten kom fra okkuperte
Vest-Sahara.
� Deretter har den ene kunden
etter den andre frasagt seg
videre kjøp av denne oljen.
� Den norske fiskemelprodusenten EWOS, der den norske staten
har en solid eierandel, kjøpte
brorparten av denne oljen fra
Rieber.
� Nye avsløringer viser at GC
Rieber ikke har betalt korrekt
tollavgift på importen av fiskeolje
FREDAG 23. APRIL 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
Legger
seg flat
derfor gått sammen om en forsknings- og utdanningsoffensiv
som skal tilføre norsk industri
kompetanse både innenfor rensing og andre prosesser knyttet
til produksjon av fiskeoljer, sier
Storrø.
men på et annet nivå, sier Alnæs.
Utgangspunktet for det oljeeventyret som er i ferd med å
skapes i Kristiansund, ble skapt
av faren til Arne Alnæs, Kåre
Alnæs, som startet med produksjon av tran. Sønnen valgte en
annen strategi da han overtok,
men basisen har hele tiden vært
det samme, naturlige råstoff for
Omega 3 produksjon.
gjør jobben!
Din viktigste
oppgave blir å
fakturere alle
salgene en
annonse hos
oss vil gi deg.
Kan det gjøres
enklere?
GC Rieber kom inn på eiersiden i 1992 og Alnæs-familien ar
solgt seg gradvis ut. Oljeeventyret i Omega 3-landet Møre
og Romsdal skriver likevel nye
kapitler.
Kuldeanlegg
JULING: Paul-Chr. Rieber har fått
verbal juling etter at det ble kjent
at Rieber Oil ikke har betalt korrekt
tollavgift på importen av fiskeolje
fra Vest-Sahara.
FOTO: EIVIND SENNESET
FiskeribladetFiskaren 23.april
Vi har
totaltilbodet!
Garnhotell: Lagring av garn
Reinskjering: Sjølvutvikla maskinell løysing
Værlandsgarn®: Patentert og varemerkeregistrert!
• Effektivt – Økonomisk – Miljøvenleg
Fiskegarn: Leverer garn også i «standard» utførelse
butikk: Alt av nødvendig utstyr til båt og mannskap
SiSte NYtt: Værlandsflyt – vår eiga spesialutvikla breiflabbfelling
Værlandsmakk – til makrelldorging. Vi er eineleverandør
[email protected]
Telefon: 93 25 63 23
Vi deltek på Nor-Fishing 2010
Standnr D-355
Vi ser fram til å treffe deg der!
6986 Værlandet
Tlf. 57 73 12 99 / 48 13 27 79
www.vaerlandetfiskeredskap.no
www.norskkulde.com
Mobile
anlegg
Det mobile renseanlegget er
siste ledd i en laboratoriepark
SINTEF har etablert som et
fundament for en framtidig
marint basert omega-3-industri i Norge.
Her inngår også et mobilt
laboratorium for ekstraksjon (uttrekking) av oljer
fra fiskeslo, et laboratorium
for lipidmodifisering (som
for eksempel produksjon av
Omega-3-konsentrater), et
laboratorium som skal hindre
harskning av omega-3-oljer
og i tillegg et analyselaboratorium.
– Ingen
lakseskvis
– Nei, det er nok til alle når
det gjelder fôrkvalitet, svarer
seniorforsker Ivar Storrø på
spørsmål om laksenæringen vil gå tom for en viktig
fôringsingrediens hvis det
norske sildesloet foredles til
humant konsum.
– Verdensmarkedet flommer over av billig fiskeolje
fra Peru og Chile som er av
god nok kvalitet for laksen.
Dessuten utgjør oljen fra
sildeforedlingsindustrien i
Norge en svært liten andel av
oljen i laksefôret, sier Storrø.
Over milliard i verdiøkning
Verdien av
fiskeolje kan
tidobles.
Med en
tidobbling av
prisen på renset råolje til
bruk for mennesker kontra
råolje til bruk i oppdrettsfôr,
ligger det en milliardverdi og
venter på endret målgruppe
for oljen.
Fiskeolje til oppdrett koster
4,50-fem kroner kiloet, mens
renset råolje koster 35-40
kroner kiloet.
Voksende etterspørsel
– I dag har omega-3-feberen
stort sett vært begrenset
til Norge og USA. Men
internasjonalt anerkjente
markedsundersøkelser
spår at etterspørselen etter
marint omega-3 i Europa
vil øke sterkt de nærmeste
årene, sier seniorforsker Ivar
Storrø ved SINTEF Fiskeri og
havbruk.
ferskt restråstoff og deretter
er renset og klargjort for bruk
i kapsler og matvarer. Plusser
vi på verdiøkningen i leddet
som lager kapsler eller fyller
oljen på flasker, havner vi fort
på en endelig kilopris rundt
160 kroner, sier Storrø.
Mangedobling av verdien
SINTEF-forskeren kan friste
sildenæringa med en mangedobling av dagens verdi på
fiskesloet, om den satser på
høykvalitets Omega 3-oljer til
humant konsum.
– Produsentene av laksefôr
betaler cirka fem kroner
kiloet for sildeoljen. Men
kiloprisen ligger rundt 35
kroner for høykvalitets
Omega 3-oljer, som er laget av
Overproduksjon?
Likevel advarer SINFEF-forsker Ivar Storrø å legge opp til
en overproduksjon av fiskeolje
til konsum for mennesker.
– Det er bare 20-30 år siden
man merket de helsebringende effekter av omega-3oljer fra fisk. Vi har benyttet
tran mye lengre, men det er
hovedsakelig på grunn av
vitamininnholdet.
Det må derfor være et visst
samsvar i hvor mye av slik
råolje som tilføres markedet
for at prisene ikke skal falle
ned mot priser for olje til oppdrettsnæringen, sier Storrø.
Omega 3 fra fiskeolje konkurrerer også med vegetabilske Alfalinolensyre (ALA).
ALA er bare ti prosent så
effektiv som omega-3-oljer
fra fisk. Selv om fiskeolje har
klare fordeler, er det en kamp
om markedet.
Chile og Peru
Fiskeoljen som brukes i helsekostprodukter og legemidler
nå kommer fra Peru og Chile
basert på råstoff som den
pelagiske fisken anchoveta.
Transport av oljen på så lange
avstander, skaper oksydasjon
i oljen, forklarer Storrø. Selv
om det finnes gode metoder
for å løse dette, vil det være
en klar fordel med kortreist
fiskeolje basert på godt norsk
pelagiske råstoff.
– Vår forskning svarer på
spørsmål som industrien
stiller. Oppdragene våre er
delvis fra selskaper i den
pelagiske landindustrien og
delvis på egne prosjekt, sier
Ivar Storrø.
Han legger til at det ikke er
noen teknologiske hindringer
for å produsere fiskeolje for
mennesker i Norge, men at
det stilles andre og skjerpede
krav til råstoffet ved produksjon av fiskeoljer for menneskekonsum, kontra fiskeolje for
oppdrett.
pelagisk
”
_Ledende produsent av marine ingredienser basert
på biprodukter fra oppdrettsnæringen og den
pelagiske industri
Hordafor AS
5397 Bekkjarvik
www.hordafor.no
Hordafor har vært en viktig partner for oppdrettsnæringen i flere tiår, og i
de senere år også den pelagiske prosessindustri. Gjennom skreddersydde
løsninger betjener vi oppdrettere og prosessanlegg langs hele kysten. Dette
sikrer at store mengder biprodukter blir håndtert på en industriell måte.
Ved våre to produksjonsanlegg produserer vi olje og hydrolysert protein
med høy industriell kvalitet. I Austevoll produseres ingredienser basert på
biprodukter av laks og ørret. Produksjonen av ingredienser basert på biprodukter fra fiskeri og pelagisk industri finner sted hos vårt datterselskap
Aquarius AS på Lovund utenfor Sandnessjøen.
den positive utviklingen innen arbeide i Nova Sea inntil jeg blir –
lakseoppdrett – og den betyd- pensjonist, sier produksjonsleder
ning oppdrett har hatt for bygda Bjørn Roger Thomassen.
Lovund.
– Med Steinar Olaisen som inspirator gikk bygdefolket sammen
med gründerne inn for satsingen
på lakseoppdrett med stor entusiNØKKELTALL
asme, og denne gløden har holdt
Nova Sea AS
seg opp gjennom årene. Det er satsingen på fellesskapet som har vært
Tall i Mill NKR
2010
2009
av så stor betydning. Etter stort
Driftsinntekter
1155,0
943,9
overskudd i Nova Sea i fjor fikk
Driftskostnader
779,9
727,0
samtlige ansatte utbetalt 100.000
Driftsresultat
375,8
216,9
kroner i bonus – om man er toppÅrsresultat
205,0
160,5
sjef eller arbeider på slakteriet. Jeg
Sum Eiendeler
1179,0 1038,0
er takknemlig for at jeg får utføre
Sum Egenkap.
480,2
359,8
min innsats innen dette sterke felSum Gjeld
699,8
678,7
lesskapet, og jeg håper på å kunne
Odd Lorentz Strøm i Nova Sea:
Lavere prisnivå utfordringen
– Den største utfordringen norsk oppdrettsnæring nå står overfor er at
et lavere prisnivå på laks
hurtig vil øke etterspørselen og trekke mange av
kundene tilbake til norsk
laks i det internasjonale
markedet. Jeg tror at
det vil skje tidlig i 2012,
sier daglig leder for Nova
Sea AS på Lovund, Odd Lorentz Strøm.
Geir Johansen
I 2010 nådde Nova Sea for første
gang over en milliard kroner i
omsetning, og selskapet kom ut
med et årsresultat etter skatt på
265 millioner kroner.
– Omsetningen blir på mellom
800 og 900 millioner kroner i år.
Vi vil komme ut med solid pluss
i år også, men resultatet blir ikke
like godt som i fjor, sier Strøm.
Hordafor har utviklet en solid posisjon i markedet for marine ingredienser.
Målrettet og langsiktig markedsutvikling gjennom 25 år har lagt grunnlaget
for at Hordafor nå er en foretrukket leverandør av marine ingredienser til en
krevende europeisk fôrindustri som verdsetter;
_Produktenes opprinnelse (biprodukter av høy kvalitet)
_Produktenes positive ernæringsmessige egenskaper og stabile kvalitet
_Leveransedyktighet og kundeoppfølging
Våre produkter er nå viktige ingredienser i produksjonen av smågris i EU,
Seabream/ Seabass i middelhavsregionen og laks/ørret i Norge. Gjennom et
velutviklet logistikk og distribusjonssystem får våre kunder over hele Europa
leveranser just-in-time og tilpasset egen produksjon.
Produktene fra Hordafor er resultatet av effektiv utnyttelse av biprodukter
fra fiskeri og oppdrett, og representerer en bærekraftig tilførsel av marine
ingredienser til produksjon av fôr til landbruk og oppdrett.
Passende kilopris
Også Nova Sea har fått merke
den sterke prisnedgangen på laks
Hordafor_1.indd 1
15-09-2010 09:55:26
de siste månedene.
– De siste årene har vi hatt eksepsjonelt gode år inne norsk oppdrettsnæring, og prisene nådde et
nivå som bare ikke kunne holde
på sikt. Ut fra beregninger vil
en kilopris på rundt 30 kroner
være hensiktsmessig – for at vi
som produserer og de som selger
skal tjene penger, og for at fisken
blir rimelig nok for den jevne
europeiske forbruker, sier Strøm.
Oppgradert slakteri
Han viser til at prisene allerede
er på vei opp i begynnelsen av
november, og han tror at prisen
vil nå akseptable nivåer tidlig på
nyåret – så snart gamle kontrakter basert på de tidligere høye
prisene skal reforhandles.
– Vi har ellers brukt 2011 godt –
for å oppgradere slakteriet vårt
for rundt 120 millioner kroner.
Det har ført til en litt mindre
produksjon i år – men gjør oss
sterkt rustet til å møte årene som
kommer, framholder Odd Lorentz Strøm.
24
LAKSEPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
Norway Royal Salmon utvider sterkt i Finnmark:
Fordoblet produksjon i år
Nå børsnoterte Norway
Royal Salmon ASA vil i år
produsere nær dobbelt så
mye laks som i fjor, og den
største utvidelsen skjer i
Finnmark. 2010 ble et desidert økonomisk rekordår
for selskapet, da man nådde over to milliarder kroner i omsetning, og kom ut
med et driftsoverskudd på
nær 150 millioner kroner.
Geir Johansen
Selskapet; som først ble etablert
som et felles salgsselskap for flere
lakseprodusenter, har de siste årene mer og mer gått over til også
å produsere laks. Selskapet har
tilsammen 25 konsesjoner.
– Vi er nok det blant de største
norske selskapene som har mest
uutnyttet produksjonskapasitet.
Med alle konsesjoner i bruk vil
vi kunne produsere rundt 30.000
tonn laks årlig, sier administreren-
STERKT I FINNMARK: Norway Royal Salmon ASA tar i bruk stadig
de direktør John Binde i Norway 14 konsesjoner. Man har også fem mer av produksjonskapasiteten som selskapet har i Finnmark, og vil
Royal Salmon.
konsesjoner i Troms. Både i Troms nær fordoble produksjonsvolumet i år. Bildet viser et av selskapets
anlegg ved Årøya i Altafjorden. Innfelt administrerende direktør John
og Finnmark er det gitt anledning Binde.
Sterk økning i Finnmark
Mens man i fjor produserte 10.500
tonn laks, vil årsproduksjonen bli
på rundt 20.000 tonn. Den største
økningen av produksjonen skjer i
Finnmark, hvor selskapet totalt har
til en økning av biomassen i anleggene på fem prosent.
som lakseprisene begynte å falle
Børsnotert
I mars i år ble Norway Royal Sal- sterkt.
mon børsnotert; omtrent samtidig – Børsnotering har medført at vi
har fått skjerpet og bedret interne
rutiner i selskapet, slik at vi kan
framstå som et godt og attraktivt
selskap eksternt, påpeker John
Binde. Også Norway Royal Salmon har fått merke den bortimot
halvering av lakseprisen som har
skjedd det siste halve året. Andre
kvartal i år kom selskapet ut med
et negativt resultat før skatt på 62,7
millioner kroner.
Miljøvennlige
aggregat løsninger
Green & Cool tilbyr et brett register kjøl, frys og luftkondisjoneringsaggregater samt varmepumper med CO2 som kuldemedium.
Alle aggregater leveres komplett med automatikk påmontert
aggregatet. Vi har løsninger av høy kvalitet til alle formål.
CRYSTAL Kombinert booster aggregat for kjøl og
frys som finnes i flere størrelser.
SIROCCO Stillegående kjøl-/fryseaggregat med
påbygd gasskjøler for utendørs montering.
MISTRAL Innendørs aggregat for kjøl og frys som
finnes i flere størrelser.
ls
For mer informasjon om disse samt Green&Cools
øvrige produkter, se www.greenandcool.com.
Vi tilbyr også bistand til prosjektering og idriftsettelse av komplette CO2 kuldeanlegg.
Green & Cool i Norge:
Frode Berg | Kuldeteknisk AS
Tel: 77 66 15 50
Mail: [email protected]
www.greenandcool.com
Syklisk bransje
– Vi er imidlertid vant med å operere i en syklisk bransje. I år har
den biologiske produksjonen her
i landet for de fleste av selskapene
gått meget bra; med mindre sykdom og lus og andre problemer.
Det har ført til for stort volum
for markedet, og dermed prisfall.
Erfaringsmessig vil imidlertid
norsk laks; når den faller i pris,
bli oppfattet som billig mat som
kan konkurrere med svin og kylling igjen ute i markedet – og da
vil forbruket igjen øke. Så jeg tror
på en prisoppgang igjen; men det
er selvsagt umulig å si når denne
vil komme, sier John Binde.
Eksporterer 50.000 tonn
Mens selskapet han leder for fem
år siden var et rent salgsselskap
for oppdrettslaks, så har man gått
over til å drive mer og mer med
produksjon.
– Men salgsavdelingen utgjør fortsatt en viktig del av vår samlede
virksomhet. I år vil vi altså selv
produsere rundt 20.000 tonn med
laks – mens vi vil selge over 50.000
tonn, til rundt 50 land, på vegne
av en rekke selskaper. Vår sterke
salgsavdeling skiller oss fra mange
andre selskaper – og sørger for at
vi har et ekstra bein å stå på når
prisene faller, påpeker Binde.
Videre vekst
Norway Royal Salmon har nå
rundt 100 ansatte, og Binde legger opp til videre vekst i tiden som
kommer.
– I år har vi hatt en meget god
biologisk produksjon; uten store
problemer med lus og sykdommer.
Vi har fortsatt en god del uutnyttet
kapasitet, og regner med å kunne
ta i bruk alle våre konsesjoner i
Finnmark i løpet av 2012. Vi ser
oss også konstant om etter nye
gode lokaliteter, for å kunne øke
produksjonsvolumet ytterligere,
sier John Binde.
NØKKELTALL
Norway Royal Salmon
konsern
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
2000,0
1600,0
Driftskostnader
1880,0
1560,0
Driftsresultat
149,1
82,9
Årsresultat
132,1
76,5
Sum Eiendeler
1460,0
1080,0
Sum Egenkap.
579,8
400,3
Sum Gjeld
885,0
682,7
Spesielt gode oppdrettsforhold
I årsmeldingen for 2010 framholder Norway Royal Salmon
at forholdene for lakseoppdrett
i Finnmarks anses som spesielt
gode. Det vises til at fylket har
begrenset omfang av PD, lus og
andre fiskesykdommer, at det
er gode sjøtemperaturer og lite
algegroing på nøter. – Dette gir
grunnlag for lavere kostnader og
lønnsom drift, heter det i årsrapporten. NRS Finnmark slaktet i
2010 4174 tonn laks – som var
en økning på 38 prosent fra 2009.
LAKSELUS
NR. 6 - 2011
25
Nytt selskap ut fra anlegget til Lofilab:
Rognkjeks skal spise lakselus
I det tidligere Lofilab-anlegget på Steine i Lofoten
leder nå Dag Hansen arbeidet med oppdrett av
rognkjeks – som kan vise
seg å være en effektiv lusespiser i laksemærene.
– Undersøkelser har vist
at rognkjeks kan egne seg
bedre enn leppefisk; spesielt i områder i nord med
lavere temperatur, sier
Hansen.
Geir Johansen
Lofilab-anlegget ble etablert for å
dyrke fram best mulig torskeyngel,
men etter krakket i den næringen
og nedleggingen av Lofitorsk så
det ikke lenger ut til å være liv laga
for anlegget.
– Jeg ble tidlig på nyåret i år kontaktet av lakseoppdrettere i området, som viste vilje til å benytte NY AKTIVITET I LOFILAB: Dag Hansen (innfelt til høyre) leder arbeidet med oppdrett av rognkjeks (innfelt
anlegget for oppdrett av rognkjeks, til høyre), i det tidligere Lofilab-anlegget på Steine i Lofoten. Sammen med flere oppdrettere har han
stiftet det nye selskapet Arctic Cleanerfish AS.
forteller Dag Hansen.
Samarbeid mellom oppdrettere
Selskapene Pundslett Laks AS,
Ellingsen Seafood AS, Lofoten
Polarlaks AS, de to Helgelandsselskapene Kvarøy Lakseoppdrett
AS og Selsøyvik Havbruk AS, samt
Steinfjorden Marine Fisk AS; som
eies av Hansen og to partnere, gikk
sammen om å stifte selskapet Arctic Cleanerfish AS.
– Vi gikk inn med en egenkapital
på 1,4 millioner kroner, og arbeidet med å utvikle rognkjeks til
formålet kom umiddelbart igang,
sier Hansen. Administrerende
direktør Line Ellingsen i Ellingssen
Seafood AS er styreleder i Arctic
Cleanerfish AS.
sjonsfasene. Da dette er en relativt
ny art for oss har det medført flere
aha-opplevelser. Det gjenstår ennå
mange utfordringer før vi med sikkerhet kan si at rognkjeks virkelig
Produksjonsfaser
kan bli til en effektiv lusespiser i
I midten av april startet vi med laksemærene, sier Dag Hansen.
fiske etter stamfisk, det ble foretatt
gyting i mai og juni, klekkerifasen Sykdom
var i juni og juli, mens startfòring Han opplyser at det mest negative
kom igang i juli og august. Utover som har skjedd så langt er at man
høsten har vi foretatt sortering og i begynnelsen av september fikk
vaksinering, og vi har gjort ulike kraftige vibrioseutbrudd – noe som
forsøk i de forskjellige produk- førte til en halvering av beholdnin-
Bekjempelse av lakselus
Lakselus; som er en hoppekreps som lever som
parasitt på laks, er blitt
til et stadig større problem
innen norsk oppdrettsnæring.
Geir Johansen
Det har lenge vært kjent at noen
arter av leppefisk spiser lakselus,
men mesteparten av lusbekjempelse innen norsk oppdrett har
opp gjennom årene skjedd via
kjemisk framstilte medisiner som
har tatt knekken på lusa.
Da det har vist seg at lus har utviklet resistens imot mange av medisinene; samtidig som lusplagen
har økt i takt med stadig økende
oppdrett, har bekjempelse via
leppefisk blitt stadig mer aktuell.
SINTEF Fiskeri og Havbruk har
blant annet iverksatt et stort treårig prosjekt som har som mål
å finne ut hvordan lakselus best
mulig kan bekjempes via bruk
av leppefisk.
Det er spesielt artene bergnebb,
som spiser lus på laks på under
SPISER LAKSELUS: Berggylt (til venstre) spiser lakselus, og er blitt
en verdifull fisk for lakseoppdrettere – som betaler 25-28 kroner
for hvert eksemplar. Nå kan rognkjeks (til høyre) også vise seg å bli
en viktig lusespiser.
to kilo, og berggylt – som spiser
lus på større laks, som er aktuelle.
På Lovund har man startet opp
selskapet Nordland Leppefisk –
for å drive med oppdrett av arten.
Leppefisk fins i havet fra Helgelandskysten og sørover, og de
siste par årene har mange fiskere
funnet det lønnsomt å drive fiske
på arten – fordi oppdrettere betaler godt for leppefisk. Bestanden
er imidlertid begrenset; noe som
har medført at myndighetene i år
har innført restriksjoner på fisket.
Det beregnes at det trengs 2-5000
leppefisk i en mær med 100.000
laks for at lusbekjempelsen skal
kunne bli effektiv.
Man har også registrert at rognkjeks spiser lakselus – og dette
er bakgrunnen for den satsingen
som nå skjer på Steine I Lofoten.
Rognkjeks fins også i nordlige farvann, og undersøkelser foreløpig
tyder på at denne arten er bedre
egnet til å spise lakselus i områder
med kaldere vann.
gen av yngel.
– Adferden til denne arten når den
ble syk var ulik kveite og torsk, så
det tok tid før vi kom igang med
egnet medisinering. Men vi har
nå en beholdning på rundt 200.000
yngel som vi arbeider videre med.
Til neste år vil vi ha rognkjeks som
kan settes ut i mærene, for å se
hvordan den fungerer, sier Hansen.
Økende interesse
Han sier at man i løpet av tiden
som har gått har merket en økende
interesse for bruk av nettopp rognkjeks som lusespiser.
– Vi har blant annet et nært
samarbeid med selskapet Norsk
Oppdrettsservice i Flekkefjord,
som er støttet av store selskaper
som Marine Harvest og Salmar.
Vi samarbeider også med forskningsmiljøer i Tromsø som i
regi av Akvaplan Niva driver på
med oppdrett av rognkjeks til dette
formålet. – Dette er jo noe nytt,
og ut fra de erfaringer vi hittil har
gjort vil vi bygge om anlegget noe;
med en annerledes produksjonslinje. Vi håper å få fullfinansiert
arbeidet også for 2012, slik at vi kan
få gjort alt dette på en god måte,
sier Hansen.
Leppefisk og rognkjeks
Til nå er det altså leppefisk som har
vært benyttet som lusespiser. Arten bergnebb benyttes på mindre
laks, mens arten berggylt benyttes
på større fisk. Evnene til leppefisken gjør at den nå har høy pris i
markedet. Det er vanlig å betale
rundt 10-12 kroner pr. bergnebb
og mellom 25 og 28 kroner for
en bergylt.
– Leppefisk fins imidlertid kun i
begrensede mengder i Sør-Norge, og myndighetene har allerede
innført begrensinger i fisket etter
arten. Rognkjeks fins langs hele
kysten – og erfaring hittil tyder på
at rognkjeks er mye bedre egnet
som lusespiser i nordlige områder
hvor det drives lakseoppdrett. Å
få bergylt til å spise lus i områder
med lav temperatur har vist seg
vanskelig. Vi legger selvsagt opp
til at det vi nå driver med her på
Steine på sikt også skal kunne bli
lønnsom butikk, sier Dag Hansen.
Dette bilaget er en annonse for Norsk Sjømannsforbund
Maritimt Forum er en samarbeidende stiftelse
med over 700 bedrifter og organisasjoner over hele landet
som medlemmer. Sammen representerer vi hele verdikjeden
i den maritime næringsklyngen i Norge, med både arbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjoner, selgere og kjøpere av
maritime produkter og tjenester.
Norske sjøfolk er kjernen
i vår maritime kompetanse
Med 100 000 ansatte og en årlig verdiskaping på mer
enn 100 milliarder kroner, er maritim næring Norges største
kunnskapsbaserte næring. Kunnskapen til norske sjøfolk er en
forutsetning for norsk skipsfart og for den maritime
næringsklyngen på land.
Det maritime fellesskapet i Norge er sterkt. Vi takker for
samarbeidet så langt og ser fram til et godt samarbeid med
Norsk Sjømannsforbund i tiden som står foran oss.
Maritimt Forum gratulerer Norsk Sjømannsforbund
med de første 100 og ønsker lykke til i de neste 100!
ELLER
Ring kundEnE våRE Og høR sannhEtEn Om Oss
Som landets eneste forsikringsselskap, lar vi deg snakke med reelle kunder som har opplevd
hvordan vi håndterer skadeoppgjør. På kundebeviset.no finner du numrene til mer enn
1000 privat- og bedriftskunder, som har sagt seg villige til å bli oppringt etter skadeoppgjøret sitt. Dette gjør kundene uten noen form for betaling, og de står helt fritt til å
si hva de synes om oss. Det er fint om du ringer mellom 09.00 og 21.00, for ikke en gang
kundene våre liker å bli vekket midt på natten for å snakke om skadeoppgjør. Pussig nok.
TORSKEOPPDRETT
NR. 6 - 2011
27
Harald Dahl fra Stamsund leder Codfarmers nye satsing:
Bedre utsikter for torskeoppdrett
For ti år siden startet Harald
Dahl opp selskapet Gadus
AS; senere Codfarmers,
med klokketro på at torsk
kom til å bli den nye viktige
oppdrettsfisken her i landet.
Etter det han selv beskriver
som «et ragnarokk» for næringen for få år siden leder
han i 2011 arbeidet med å
gjøre Codfarmers til nyslipt
spydspiss innen norsk torskeoppdrettssatsing.
«Strøm»
Harald Dahl er ikke i tvil om at
norsk oppdrettstorsk er liv laga.
– Vi må imidlertid bli langt flinkere
til å selge det unike produktet vi
har. Vi kan skaffe blodferskt råstoff
til markedet til enhver tid på året,
og vi leverer en fisk av veldig høy
kvalitet, sier han.
Geir Johansen
Harald Dahl er født og oppvokst
i Stamsund. Som ung dro han til
Oslo og tok økonomiutdannelse,
og han arbeidet i mange år innen
finansbransjen. Som investor var
han med på å starte opp flere nye
bedrifter, innen flere sektorer.
På slutten av 1990-tallet begynte
han å se konturene av et nytt oppdrettseventyr – idet han mente at
torsk i framtiden kunne bli til
noe liknende som det som norsk
oppdrettslaks var blitt til. Han reiste rundt i Nordland og så seg om
etter aktuelle lokaliteter, og fant at
Nordfjord i Gildeskål kommune
var godt egnet for torskeoppdrett.
I 2001 startet han opp selskapet
Gadus.
Fortsatt tro på torskeoppdrett: Harald Dahl fra Stamsund leder arbeidet med Codfarmers satsing på
torskeoppdrett. Totalt har selskapets torskeoppdrettssatsing kostet rundt 700 millioner kroner. Nå
mener Dahl at framtidsutsiktene ser lang lysere ut.(innfelt) På det store bildet ser vi fra sjøsetting av nye
merder på Nygårdssjøen i Gildeskål kommune i Nordland.
oppdrettet torsk falt drastisk. Mens
prisen i det internasjonale markedet lå på 40-42 kroner kiloet i 2007,
så var prisen nede på fatale 17-20
kroner kiloet da det hele nådde
bunnen, i første kvartal 2010. Den
ene torskeoppdretteren etter den
andre måtte legge inn årene, og i
landet som helhet var milliarder
gått tapt på satsing på torskeoppdrett i løpet av få år.
– Det var nok ikke kun rent finansielle forhold som spilte inn. Det
biologiske materialet innen torskeoppdrett var for svakt, i forhold
til den voldsomme volumøkning
som skjedde, påpeker Harald Dahl.
Børsnotert
De første årene brukte han stort
sett egne penger i den nye satsingen.
– Jeg brukte vel rundt 70 millioner
kroner fra 2001 til 2005, forteller
han.
Så eksploderte med ett interessen for torskeoppdrett. Han fikk
med seg flere tunge investorer;
blant annet fra USA, og som
første torskeoppdrettsselskap ble
Codfarmers ASA børsnotert 19.
oktober 2006. Alle piler lot til å Ny satsing
Han var imidlertid ikke innstilt
peke i riktig retning.
på å gi seg.
– I motsetning til de fleste andre
«Ragnarokk»
Så kom «ragnarokk»: Finanskrisen selskapene, så hadde vi fortsatt
kom i 2008, og prisene på norsk solid finansiell styrke. Vi hadde
også bygd opp et godt salgs- og
Codfarmers etter tredje kvartal:
Taper fortsatt mye penger
Codfarmers ASA la fram resultat
etter tredje kvartal i 2011 den 25.
november, og regnskapet viste at
selskapet kom ut med et resultat
før skatt på minus 46,8 millioner
kroner – mot minus 9,1 millioner
kroner på samme tid i fjor.
emisjonen med selskapet Atlantic Cod Farm har medført
utgifter.
I positiv retning viser Codfarmers til at prisent for oppdrettstorsk i snitt har økt med
fem prosent de siste 11 måneVerdien av biomasse ble i løpet dene. Selskapet satser også sterkt
av kvartalet nedskrevet med 22 på eksport og økt innenlands salg
millioner kroner for 2010-ge- av ferskvaren «Strøm».
nerasjonen som følge av lavere
markedspriser på torsk.
I løpet av tredje kvartal i år ble
Både omsetning og produksjons- det blant annet gjort framstøt
volum var redusert ved utløpet for salg av denne merkevaren i
av tredje kvartal i år i forhold til Sveits og Frankrike.
i fjor. Selskapet anfører også at
markedsføringsapparat, som i dag til å skje. I 2010 tapte vi rundt 15
utgjør en stor styrke for vårt sel- kroner pr. kilo torsk vi solgte. I år
skap, sier Dahl.
har tapet vært på rundt tre kroner
pr. kilo. Det går den riktige veien,
Han fikk med seg nye, sterke in- sier Harald Dahl.
vestorer. Frode Teigen og Øyvind Han sier at selskapet i løpet av de
Tidemandsen er i dag de største ti år som har gått har brukt rundt
aksjonærene. Det ble besluttet at 700 millioner kroner på torskeHarald Dahl skulle inn i en mer ak- oppdrettssatsingen.
tiv rolle i selskapet, og han overtok
Avlsforskning viktig
som daglig leder.
Selskapet han leder sto for mellom
Bedre resultat
60 og 70 prosent av samlet norsk
I høst inngikk Codfarmers i fu- torskeoppdrett i fjor. I år blir ansjon med Atlantic Cod Farms AS delen enda større. Mens det i 2007
på Sunnmøre. Det er i år satt ut var rundt 30 selskaper som satte ut
rundt en million yngel i tre loka- torskeyngel i norske mærer, så var
liteter i Nordfjord i Gildeskål. I det kun Codfarmers som satte ut
fjor kom Codfarmers ASA ut med ny fisk av betydning i år.
ei omsetning på 139,7 millioner – Vi har hatt et godt driftsår i
kroner, mens driftsunderskuddet 2011. Produksjonskostnadene har
ble på 61,7 millioner. I 2009 var gått ned, prisene på norsk oppomsetningen på 101,9 millioner drettstorsk er blitt bedre, og den
kroner, med driftsunderskudd på biologiske veksten er blitt bedre.
154 millioner.
Fortsatt er det viktig å satse på avls– Det er enda et stykke igjen til vi forskning – noe vi også tar aktivt
driver lønnsomt, men det kommer del i, sier Dahl.
Codfarmers har lansert merkevaren «Strøm», som er skinn- og
beinfri torskeryggfilet som leveres
vacumpakket til dagligvarekjeder
dagen etter at fisken er slaktet.
Både ICA-, Kiwi- og Menykjeden
selger nå denne merkevaren, og
man forhandler om å komme inn
hos flere kjeder.
– Produktet er på alle måter tilpasset behovet hos moderne forbrukere, som vil ha fersk fisk som ikke
behøver å bearbeides før den legges
i gryta, sier Dahl. Han er heller
ikke i tvil om at prisen på norsk
oppdrettstorsk i spotmarkedet vil
bli enda høyere – og ligge på rundt
40 kroner kiloet i løpet av 2012.
Aksjer
Den kjente oppdrettsinvestoren
Frode Teigen eier 27,3 prosent av
aksjene i Codfarmers ASA, mens
grunnleggeren av sportskjeden
XXL, Øyvind Tidemansden, har
nest største aksjepost, på 17,2
prosent. Harald Dahl har selv 1,4
prosent av aksjene. De resterende
aksjene er fordelt i mindre poster
på over 1300 aksjonærer.
NØKKELTALL
Codfarmers AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
139,7
269,7
Driftskostnader
187,7
269,7
Driftsresultat
-47,9
-154,1
Årsresultat
-61,9
-154,1
Sum Eiendeler
220,6
268,5
Sum Egenkap.
117,7
125,3
Sum Gjeld
102,9
143,1
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
28
NR. 6 - 2011
Rapporten som kan revolusjon
Tidligere fiskeridirektør
Peter Gullestad ønsker å
revolusjonere måten norsk
havbruksnæring drives på.
En konsekvens kan bli at
mer av havbruksnæringen
blir flyttet til Nord-Norge.
Geir Bjørn Nilsen
4. februar sprang bomben. Et ekspertutvalg ledet av tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad la fram
raporten: «Effektiv og bærekraftig
arealbruk i havbruksnæringen – GRÅ HÅR: Peter Gullestad har
satt grå hår i hodet på norsk
areal til begjær».
havbruksnæring.
Det er en meget omfattende rapport som har meget omfattende
konklusjoner. Rapporten er på 190
sider, forslagsdelen av rapporten er
på 51 sider.
Et sentralt element i forslagene fra
utvalget er at landet skal deles inn
i produksjonssoner:
GULLESTAD-RAPPORTEN: Rapporten kan revolusjonere hele
havbruksnæringen.
Finnmark:
Øst-, Midt- og Vest-Finnmark
Troms:
Nord-, Midt- og Sør-Troms
Nordland:
Vesterålen og Lofoten, Salten og
Ofoten og Helgeland
Nord-Trøndelag: Ingen oppdeling
Sør-Trøndelag: Ingen oppdeling
Møre og Romsdal:
Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre
Sogn og Fjordane:
Nordfjord, Sunnfjord og Sogn
Hordaland:
Nordhordland, Midthordland og
Sunnhordland
Rogaland:
Nord (nord for Tungnes, Ryfylke
mv.) og Sør (Jæren, Eigersund)
Vest-Agder:
Ingen oppdeling, kun vest for Lindesnes
PRODUKSJONSSONER: Gullestad-rapporten beskriver en idealtilstand i oppdrett der fisk ikke fraktes
over produksjonssonene. Skulle det bli vedtatt en slik regel, vil store settefiskanlegg som Grytåga Settefisk (bildet) få problemer.
– Bærekraftsutfordringene næringen står overfor i flere deler av
landet, er av et omfang som tilsier
at det bør treffes tiltak for å hindre
videre negativ utvikling. Utvalget
foreslår en rekke tiltak som det vil ta
tid å operasjonalisere og iverksette.
Det er nødvendig å sikre rom for
gjennomføring av disse. Utvalget
vil derfor anbefale at det foreløpig
ikke tillates ytterligere vekst verken
gjennom tildeling av nye tillatelser
eller gjennom generelle økninger av
MTB (maksimal tillatt biomasse,
som regulerer hvor mye fisk oppdretterne maksimalt kan ha per
tillatelse) knyttet til allerede gitte
tillatelser, skriver utvalget.
Stor motstand
Meget kort tid etter at rapporten
ble kjent, var nordnorske krefter
på banen og hevdet at en konsekvens av rapporten var at oppdrettsvirksomhet måtte flyttes fra
Vestlandet til Nord-Norge. Egil Johansen, kjent oppdretter på Senja,
var raskt ute og stilte spørsmål ved
rapporten.
– Det er fullt mulig at det fortsatt
er stort potensial i nord og at produksjonen må reduseres andre
steder. Men det er en merkelig
«premieringstankegang» at de
som eventuelt måtte være «skakk
kjørt» i sør (= vest) de kan «stjele»
nordnorske oppdrettere sitt fremtidige potensial. Til alt overmål
skal all vekst stoppes inntil vi har
refordelt landet, hevdet Johansen
i et spørsmål til Gullestad under
et nettmøte hos IntraFish.
Utvalget beskriver en idealtilstand
der produksjonssonene er selvforsynt med innsatsfaktorer i oppdrettet. Ideelt sett bør det ikke være
Inntil disse produksjonssonene lovlig å frakte fisk over sonene,
er etablert, foreslår utvalget at all skriver utvalget, som likevel ikke Den tidligere fiskeridirektøren sa
seg ikke enig i påstanden fra Joforeslår et slikt forbud.
vekst skal stanses:
Rådgivning og tekniske beregninger for havbruk
Forstudier
Rammebetingelser
Godkjenningsprosesser
Lokalitetsvurderinger
Feltundersøkelser
Batymetri
3D strømprofiler
Bølgemålinger
Tlf 77 62 26 00
[email protected]
ALTA
KIRKENES
VADSØ
Produksjonssoner
De fleste kommentarene som har
kommet gjelder etableringen av
produksjonssoner. Først og fremst
har havbruksnæringen reagert på
det forsøket Gullestad & co. har
gjort på å beskrive hvordan en slik
inndeling kan skje.
Produksjon av laks og ørret skjer i
sykluser. I Nord-Norge vil en normal syklus være slik: Utsett av fisk
om våren i år X. Slakting av fisken
12-18 måneder senere. Det stiller
krav til at hver oppdretter må ha
tilgang til flere lokaliteter per utsett
fordi man allerede neste vår skal
sette ut ny fisk på hver tillatelse.
Det kan ikke skje på samme sted
som storfisken, som ble satt ut året
før, står. Når en lokalitet er ferdig
utslaktet, må den også brakklegges
en viss tid.
Derfor vil det være avgjørende
hvor store produksjonssonene
blir. Dersom det etableres veldig
store produksjonssoner, kan enkelte oppdrettere oppleve at de
ikke får lov til å sette ut fisk i år
X+1 fordi hele produksjonssonen
skal brakklegges og at oppdretterne
ikke har klarerte lokaliteter i det
området det blir lov å produsere
i året etter.
Miljøovervåkning av havbunn
TROMSØ
hansen. Han pekte på at områder
sør for Nordland kunne få en god
miljøstatus, akkurat som områder
nord for Nord-Trøndelag kunne
få en dårlig miljøstatus. Poenget,
sier Gullestad, er at oppdretterne
må flytte virksomheten sin til de
områdene som best egner seg for
oppdrett.
– Det er en viktig nasjonal interesse
å få redusert omfanget av sykdom,
uavhengig av hvor i landet anleggene med sykdom måtte være lokalisert. Vårt forslag om å vente
med tildeling av nye tillatelser er
utelukkende knyttet til behovet for
albuerom mens det foreslåtte systemet med produksjonsområder skal
etableres, sa Gullestad i februar.
SVALBARD
SORTLAND
BODØ
www.bc.multiconsult.no
Fiskeri- og Havbruksnæringens
Landsforening er meget kritisk til
dette forslaget. De omtaler dette
punktet som grunnpilaren i hele
forslaget fra Gullestad. Samtidig
stiller organisasjonen spørsmål ved
NR. 6 - 2011
29
onere hele havbruksnæringen
Gullestad-rapporten
i kortform
NæringsRapport har gjort
et 24-punkts utdrag av
hva Gullestad-utvalget
foreslår:
NORD I NÆRHETEN: Tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad ønsker å revolusjonere måten norsk havbruksnæring drives på. En konsekvens kan bli at mer av havbruksnæringen blir flyttet til Nord-Norge.
om forslaget overhodet bidrar til
å redusere dødeligheten i produksjonen.
– Forslaget er radikalt og tar utgangspunkt i at «alt» startes på
nytt igjen, uten at det er faglig eller operasjonelt sannsynliggjort at
eventuelle gevinster innen helse
og miljø står i forhold til mulige
konsekvenser. Utvalgets premisser
for forslaget i forhold til avstand,
branngater og smittespredning er
smittefaglig sett høyst teoretiske,
basert på grove forenklinger og er
udokumenterte. Det er stor sannsynlighet for at en operasjonalisering av forslaget vil være i strid
med Regjeringens uttalte mål om
at næringen skal bestå av både små,
mellomstore og store aktører, heter
det i en temmelig krass uttalelse
fra FHL.
Man kan bruke Villa-gruppen
som eksempel. Villa er det eneste
selskapet som driver med oppdrett i hele Øst-Finnmark. På et
område er selskapet veldig heldig.
Bedriften har tilgang til settefisk,
slakteri og oppdrettslokaliteter i èn
region. Det betyr at selskapet ikke
behøver å frakte fisk, verken smolt
eller slaktefisk, over noen andres
produksjonssone, men samtidig
vil det være svært uheldig å bare
ha lokaliteter i ett område hvis hele
sonen må brakklegges samtidig.
Mange innspill
Brønnbåttransport er et av temaene som Gullestad-utvalget drøfter. I dag er det mye transport
av levende småfisk, som skal ut
i merdene og slaktefisk, som skal
til slakteriene. Daglig leder ved
Grytåga Settefisk, Nord-Norges
største settefiskanlegg, Stig Rustan
Lindqvist, er blant dem som har
kommet med kreative innspill.
– For å hindre smittepress kan det
kanskje være en idé å ha brønnbåter som bare frakter slaktefisk eller
bare frakter smolt, sier Lindqvist.
tingsmelding om Norge – verdens
fremste sjømatnasjon, svarte fiskeriministeren.
Denne Stortingsmeldingen kommer høsten 2012, opplyser FiskeriDersom det en gang skal bli for- departementet til Næringsrapport.
budt å frakte fisk over produksjonssonene, er Grytåga en av Gullestad-utvalget
mange bedrifter som kommer til Utvalget har bestått av:
å slite. Bedriftene har sin kunde- Peter Gullestad, fagdirektør, Fismasse spredt fra de sørlige deler av keridirektoratet, leder,
Sigurd Bjørgo, fagleder, Sør-TrønNordland til Finnmark.
delag fylkeskommune,
Lindqvist støtter Gullestad i hans Inger Eithun, seniorrådgiver, Matsyn på at det bør produseres større tilsynet,
Arne Ervik, forsker, Havforssettefisk.
– Jeg følger tankegangen til Gull- kningsinstituttet,
estad når det gjelder å produsere Roar Gudding, fagdirektør, Veteen større settefisk, eksempelvis 200 rinærinstituttet,
gram. Denne fisken er mer robust Heidi Hansen, seniorrådgiver,
og det vil kanskje være mulig å Direktoratet for naturforvaltning,
redusere svinnet i sjøfasen fra 20 til Roar Johansen, sjefingeniør, Kyst10 prosent. Det kan være god øko- verket,
nomi for oppdretterne, sier han. Anne B. Osland, seniorrådgiver,
Fiskeridirektoratet,
Veien videre
Marit Rødseth, seksjonsleder, HorI skrivende stund er det usikkert daland fylkeskommune,
hvilke deler av Gullestad-utvalgets Inger Oline Røsvik, avdelingsdiinnstilling som blir fulgt opp.
rektør, Fiskeri- og kystdepartementet,
Harald Tom Nesvik (Frp) spurte Håkan T. Sandersen, førsteamanufor kort tid siden fiskeriminister ensis, Høgskolen i Bodø,
Lisbeth Berg-Hansen hva hun kom Hilde Skarra, senioringeniør, Klitil å gjøre med rapporten. Svaret ma- og forurensningsdirektoratet.
var ikke overraskende. Noen deler av rapporten, de minst kontro- Utvalget la fram sin rapport 4. feversielle, vil bli grepet fatt i nokså bruar. Rapporten har vært ute på
raskt. Det gjelder for eksempel høring. Hele 65 instanser har gitt
forslaget om å innføre en nasjonal et høringssvar.
strømkatalog, andre vil bli tatt un- Regjeringen har med veldig få ord
der en såkalt «grundig vurdering». ytret hva de mener om innstillin– Forslag som innebærer større po- gen. I oktober varslet departementensielle endringer, som for eksem- tet at de skal kommentere saken i
pel prinsippet om ny arealstruktur forbindelse med en Stortingsmeli havbruksnæringa, er det naturlig ding som kommer høsten 2012.
å ta inn i arbeidet med Fiskeri- og
kystdepartementets varslede stor-
1. Etablere strømkatalog for hele
kysten og fjordene.
2. Utrede pålegg til næringen om
å gjøre hydrografiske observasjoner.
3. Kartlegge kystsonen.
4. Produksjonsområde som geografisk forvaltningsenhet.
5. Prosess for opprettelse av produksjonsområder og utsettssoner.
6. Lokalisering, saksbehandling,
flytting, samlokalisering og samdrift.
7. Oppheve laksetildelingsforskriften § 34, den såkalte 4-6
regelen.
8. Endret beregning og statistikkføring av tap i oppdrett.
9. Plikt til å rapportere hvor settefisken kom fra.
10. Handlingsregler — viktig
verktøy for god samfunnsstyring.
11. Handlingsregel for regional
justering av MTB og adgang til
miljøbegrunnet flytting.
12. Prinsipp for utvikling av
handlingsregel for å redusere
lusepress på villaks og sjøørret.
13. Etablering av handlingsregel
for å sikre villaks mot genetisk
påvirkning fra rømt laks.
14. Ingen nye tillatelser eller økning av MTB før produksjonsområderer etablert.
15. Friere etablering av lukkede
anlegg i sjø.
16. Oppheve grensen på 250
gram for settefisk – friere etablering av akvakultur på land.
17. Forsterket miljøovervåkning
av store lokaliteter og grupper av
lokaliteter.
18. Prioritere søknader om etablering eller utvidelse av settefiskanlegg.
19. Anbefaling til næringen om
organisering av felles tiltak.
20. Statlige forventninger til
akvakultur i regionale og kommunale planer.
21. Pilotplaner for bærekraftig
akvakultur i utvalgte områder.
22. Utarbeiding av veileder for
planlegging av akvakultur.
23. Evaluering av eiendomsskatteordningen etter at produksjonsområder er etablert.
24. Forskningsbehov.
Notposer fra Egersund Net
Dokumentert kvalitet
Utviklet og testet gjennom generasjoner
tradisjon
kvalitet
samarbeid
Notpose i testtank
Egersund Net gjør det enkelt for deg!
Vi lanserer netthandel
Vi kan tilby et rikholdig utvalg av varer.
• Flyteplagg og sikkerhet • Arbeidsklær og fottøy
• Verneutstyr • Fortøyningsutstyr • Jernverk og tauverk
• Oppdrettsutstyr • Profilering
www.egersundnet.no
Egersund Net AS Svanavågen, 4370 Egersund
Tlf.: 51 46 29 00 Faks: 51 46 29 01
[email protected]
www.egersundnet.no
SMOLTPRODUKSJON
30
NR. 6 - 2011
Grytåga Settefisk i sterk vekst:
Klart for større settefisk
Neste år satser Grytåga
Settefisk på å produsere
større settefisk enn til nå;
fordi det er ønsket av oppdretterne. – Logikken med
større smolt ved utsett er
kortere produksjonstid
i sjøen som gir kortere
eksponeringstid for sykdommer og lus, noe som
sterkt kan bidra til lavere
tap i sjøfasen og gi økt utnyttelse av MTB, sier daglig
leder Rustan Lindqvist.
LAGER STØRRE SETTEFISK: Neste år vil Grytåga Settefisk, ledet av
svenske Rustan Lindqvist, produsere settefisk på 100 gram, istedet
– Jeg valgte å bli daglig leder for for dagens 70 grams settefisk. - I løpet av kommende femårsperiode
Grytåga Settefisk fordi dette er et tror jeg på omtrent en nasjonal dobling av vekten på settefisken, siter
topp moderne anlegg som står Lindqvist.
Geir Johansen
sterkt rustet for å møte de nye
tidene som nå kommer innen
norsk smoltproduksjon. Kommende femårsperiode tror jeg vi
vil se sterke endringer innen norsk
settefiskproduksjon, sier Rustan
Lindqvist, som siden april 2008
har vært daglig leder for Grytåga
Settefisk AS.
Lang erfaring
Svensken har særdeles lang fartstid
innen forskjellige former for settefiskproduksjon. Han begynte
allerede som 16-åring i 1977 – ved
anlegget Laksforsen sør for Gøteborg.
– Det var et forsøksanlegg som
drev med smoltproduksjon som et
ledd i Ewos sin utvikling av fòr for
oppdrettsnæringen, forteller han.
I årene som har gått har Lindqvist
arbeidet ved forskjellige anlegg i
Sverige – og blant annet vært leder
for Sveriges største settefiskanlegg
for ørret.
Nye tider
– Jeg arbeidet også noen år innen
anleggsbransjen, men ville tilbake
til settefiskproduksjon – da jeg så
at nye og spennende tider ville
komme. I Grytåga Settefisk så
jeg et anlegg som ville være godt
rustet for den nye utviklingen, og
jeg takket ja til å bli daglig leder,
sier Rustan Lindqvist.
Siden oppstarten i 2008 har produksjonen økt sterkt. I 2009 produserte man 4,6 millioner settefisk,
mens produksjonen i år vil være
på rundt 7,3 millioner. Ifølge økonomiansvarlig Stein Hansen vil
selskapet i år komme ut med ei
omsetning på rundt 55 millioner
kroner. Anlegget er dermed en
av landets største produsenter av
settefisk. I landsdelen er det kun
Smolten AS som er større. Smolten
vil i år omsette for rundt 108 mil-
Nordnorske settefiskprodusenter
Driftsinntekter
Driftsresultat
2009
Årsresultat
Driftsmargin
2010
Firma
Poststed
2010
2009
2010
SMOLTEN AS
INNHAVET
92 980
59 271
12 550
8 098
13,50 %
- 1 705
2009
107
AKVAFARM AS
SKALAND
53 298
51 406
18 315
19 656
34,36 %
43 987
25 313
lioner kroner, ifølge daglig leder som også har en generator som
Stein Valle.
produserer rundt 1,3 megawatttimer med strøm i året. Denne
Små eldre anlegg
strømmen selges ut på det åpne
Rustan Lindqvist viser da også til markedet.
at nettopp i Nordland har man – Ved produksjonstart så vi at vankommet langt innen framtidsret- net var noe kaldere enn det burde
tet settefiskproduksjon:
være, men via ombygginger ved
– Vi har flere moderne, større an- anlegget har vi nå fått perfekt vannlegg i fylket. I dag fins det totalt temperatur, sier Lindqvist.
rundt 230 settefiskanlegg i hele landet. Mange av disse er små, eldre Ønsker større settefisk
anlegg – som nok bare vil forsvinne Grytåga Settefisk leverer mestei løpet av de neste fem årene. Jeg parten av smolten til oppdrettere
anslår at rundt en tredjedel av set- i Nordland, Troms og Finnmark
tefiskanleggene vil bli borte innen – men man leverer også en del til
denne perioden, sier Lindqvist.
Midt-Norge.
– Vi merker nå hvordan etterspørGrytåga
selen i Nordland blir stadig større,
Han mener at det er flere momen- sier Lindqvist. I dag er settefister som gjør Grytåga Settefisk til ken som leveres i snitt på rundt 70
et godt egnet anlegg for framtidig gram. – Men vi merker en tydelig
produksjon:
tendens til at oppdretterne nå øn– Anlegget er nytt, bygd opp med sker seg større settefisk, sier han.
moderne teknologi, og kan drives rasjonelt ut fra enkle og riktige Fordobling av størrelse
prinsipper. Vi har opparbeidet en Og det akter man å levere fra Grygod logistikk, og vi har stor pro- tåga Settefisk allerede fra neste år
duksjonskapasitet, påpeker Lindq- av. Da regner Rustan Lindqvist
vist. Det er nå 11 fast ansatte ved med at man vil levere rundt 7 milGrytåga Settefisk AS.
lioner settefisk på rundt 100 gram.
– Logikken med større smolt ved
Eget kraftverk
utsett er kortere produksjonstid
Vannet som benyttes i settefisk- i sjøen som gir kortere eksponeproduksjonen kommer fra Gry- ringstid for sykdommer og lus, noe
tåvatnet – hvor Helgelandskraft som sterkt kan bidra til lavere tap
henter vann til en del av sin kraft- i sjøfasen og gi øke utnyttelse av
produksjon. I samarbeid med Hel- MTB. I løpet av kommende femgelandskraft er det lagt 450 meter årsperiode tror jeg på omtrent en
med rør ned til settefiskanlegget, nasjonal dobling av snittvekten på
– fra dagens 70 gram til rundt 140
gram. Det innebærer at langt mer
av utviklingen av samlet biomasse
Sum Egenkapital
Res.Ekinnen norsk oppdrett i tiden som
margin
2010
2009
andel
kommer vil skje i settefiskanleg-1,83 %
46 980
4 565
10,3
gene på land. Det fordrer at man
82,53 %
67 183
47 196
59,7
har større, moderne anlegg – som
2,59 %
7 090
5 790
5,44
innehar de nødvendige kvaliteter.
-3,45 %
21 337
17 965
22,7
Og det har vi her ved Grytåga Set15,95 %
18 794
13 211
38,2
tefisk, fastslår Rustan Lindqvist.
GRYTÅGA SETTEFISK AS
MOSJØEN
49 800
33 800
7 900
- 5 600
15,86 %
1 290
- 6 400
LAKSEFJORD AS
LEBESBY
35 857
28 445
0
1 294
0,00 %
- 1 237
- 279
RANFJORD FISKEPROD.
MO I RANA
35 010
35 774
6 732
5 071
19,23 %
5 584
3 061
SUNDSFJORD SMOLT AS
NYGÅRDSJØEN
32 634
0
4 823
- 159
14,78 %
1 642
136
5,03 %
65 172
63 530
34,6
FJORDSMOLT AS
GRATANGEN
28 495
4 322
5 787
- 8 843
20,31 %
1 177
- 6 744
4,13 %
- 3 620
- 4 797
- 4,8
BINDALSSMOLT AS
RØRVIK
28 486
30 752
6 993
8 767
24,55 %
4 430
5 649
15,55 %
9 312
8 265
20,2
SILVER SEED AS
SKROVA
28 102
29 376
2 034
2 085
7,24 %
911
976
3,24 %
19 929
19 018
41,2
SISOMAR AS
STRAUMEN
26 753
32 575
1 386
6 686
5,18 %
133
3 621
0,50 %
16 595
16 462
31,0
SALTEN HAVBRUK AS
BREIVIK, SALTEN
23 285
23 458
- 1 993
- 1 195
-8,56 %
- 2 313
- 1 488
-9,93 %
19 555
21 868
33,2
LØDINGEN FISK AS
VESTBYGD
22 451
27 332
3 027
5 197
13,48 %
1 608
3 628
7,16 %
15 393
13 785
46,0
FRAMNESSMOLT AS
KLEPPSTAD
13 570
10 697
1 479
- 135
10,90 %
956
- 158
7,04 %
4 713
3 757
48,5
JØKELSMOLT AS
SKJERVØY
11 123
10 390
359
631
3,23 %
49
243
0,44 %
4 146
4 097
28,8
10 980
9 153
2 098
117
19,11 %
1 112
- 372
10,13 %
8 420
7 308
59,7
ELVEVOLL SETTEFISK AS LAUKSLETTA
Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge
Aksjer
Investeringsselskapet Kap Nord
Fond har 38,25 prosent av aksjene
i Grytåga Settefisk AS. Arne Digermuls selskap, Albatross Invest,
har 14,52 prosent, mens selskapet
Nordøy Brygge; som driver Brygga
i Dønna på Helgeland, har 14,06
prosent. Selskapet Ecomarin AS;
hvor økonomiansvarlig Stein Hansen har 60 prosent av aksjene, eier
10,95 prosent av aksjene i Grytåga
Settefisk, mens resten av aksjene er
fordelt i mindre poster.
NØKKELTALL
Grytåga Settefisk AS
Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner
•Salg
•Service
•Rådgivning
Hovedkontor Tromsø:
Skattøra vn 71, 9018 Tromsø
Tlf. 77 62 43 70
www.tekniskservice.no
[email protected]
Transportable
kompressorer
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
49,80
33,80
Driftskostnader
41,88
39,40
Driftsresultat
7,90
-5,60
Årsresultat
1,29
-6,40
130,20
115,99
Sum Eiendeler
Sum Egenkap.
Sum Gjeld
7,09
5,79
123,10
115,99
PELAGISK INDUSTRI
NR. 6 - 2011
Værøy best igjen
– Fiskerne har fått kompensert nedgangen i kvotene. Industrien sliter med
marginer og usikkerhet.
Slik oppsummerer Arne
Mathisen i Lofoten Viking
situasjonen for den pelagiske industrien idet 2011
nærmer seg slutten, men
det er lyspunkter i havet.
Geir Bjørn Nilsen Sommeren 2011 kommer til å bli
husket for et godt, men kort makrellfiske i Vestfjorden. Båter fra Vesterålen og Helgeland, gjerne kystbåter,
fikk tatt hele makrellkvoten i Vestfjorden. De slapp dermed den lange
turen til Vestlandet senere på høsten
og sparte mye penger på bunkers.
5.000 tonn av sommermakrellen
ble tatt i mot av Lofoten Viking på
Værøy.
Spennende
Arne Mathisen sier at makrellmottaket i sommer var veldig spennende.
Han håper og tror at det nordnorske
makrellfisket vil utvikle seg enda mer
de kommende årene.
– Først hadde vi silda. Så utvidet
vi med lodde. Og i sommer kom
makrellen på plass. Det lover godt,
mener Mathisen. Han synes likevel
at sommerens produksjon ble vel
spennende.
– Fisket pågikk mens det var sommerferie andre steder. Dermed måtte
vi produsere for lager. På et tidspunkt
satt vi med makrell for 40-50 millioner kroner på lager. Etter hvert som
Snittpris fisker/industri
Til fisker 2011
NVG
Til industrien 2010
5,18
2,86
Omsetning
NORWAY PELAGIC **
LOFOTEN VIKING***
2011
6,82
2010
4,46
«Bruttomargin»
2011
1.64
2010
1.60
Da Næringsrapport oppsummerte
fiskeriåret for ett år siden, brukte
vi mye tid på å beskrive eierendringene i Nergård-konsernet. Nergård
er store på sild med tre moderne
fabrikker, Lofoten Viking, Nergård
Sild og Nergård Bø. Ettersom det
kom inn kapital fra Austevoll i
Nergård i november i fjor, var det
nærliggende å spå at en videre sammenslåing i Nord-Norge kom til å
skje omkring Nergård og Austevoll
Seafood. Arne Stang eier 25 prosent av Nergård Holding. Stang har
FLINKEST I NORD: Arne Mathisen & co. hadde de beste resultatene i nordnorsk pelagisk industri i 2010.
lenge samarbeidet med Austevoll
Seafood. Welcon eier også 25 proferien ble avsluttet kom kjøperne i måneder. Det betyr at sildebedriftene «Snittpris fisker/industri» vises gjen- sent av Nergård Holding. Welcon
tur og orden til Værøy for å sjekke som kjøper dyrere sild får en høgere nomsnittlig eksportpris på rundfryst eies av Austevoll Seafood og Origin
om fisken holdt riktig kvalitet. Det risiko eksempelvis for endringer som sild mot gjennomsnittsprisene til Enterprises PLC.
gjorde den og fisken ble solgt ut, be- måtte skje i markedet som følge av fisker. Nesten 50 prosent av den norretter Mathisen.
finansuroen. Det er urolige tider for ske eksporten av sild er imidlertid Det har ikke skjedd noe strukturelt
verdensøkonomien, påpeker Mathi- filet. Prisene under «Til industrien» i Nergård det siste året. Derimot har
I uminnelige tider har makrellen sen. En annen effekt er at markeder reflekterer også salg av nordsjøsild, Norway Pelagic overtatt Austevoll
vært levert på Vestlandet, fisket i med dårligere betalingsvillighet fal- som i en bestemte periode på året Fiskeindustris pelagiske virksomNordsjøen. Flere steder langs nord- ler ut når prisene går opp.
(matjes-sesongen), gir svært høy het. Det betyr blant annet at Modolv
pris.
landskysten har makrellen stått tett
Sjøseth på Træna nå er kontrollert av
i sommer. Enkelte anlegg har fått Nigeria er et godt eksempel. Da priNorway Pelagic. Austevoll-systemet
lokal kritikk fordi de ikke tok i mot sene var lave var landet en storkjøper Mer sammenslåing
fikk oppgjør i Norway Pelagic-aksjer
makrell, men Arne Mathisen & co. av sild. Etter at markedene var opp- Lønnsomhetstallene for den nord- i denne handelen. Det betyr at Austvar klare da makrellen dukket opp. arbeidet, steg prisene og kundene norske pelagiske industrien er svært evoll Seafood styrket sitt grep om
blandet lesing. Lofoten Viking er Norway Pelagic i 2011.
forsvant.
igjen på topp. Det er åtte selskap reI høst har sildeprisene gått i taket.
Det liker ikke Mathisen så veldig – Har du inntrykk av at industrien presentert på vår liste. Tre av disse Arne Mathisen i Lofoten Viking sier
godt. Han erkjenner at det er mar- byr opp prisene for å klare å dekke meldte om underskudd på driften i til Næringsrapport at han ikke vil
2010. Lofoten Viking er desidert det kommentere hva han tror kommer
kedsforholdene som bestemmer inn avtalte kontrakter?
prisene, men liker ikke de store – Nei, det er ikke mitt inntrykk. Det mest lønnsomme selskapet i nord. til å skje på struktursiden i pelagisk
prissvingningene. Gjennomsnitts- er forholdene i markedet som avgjør Vi har med Norway Pelagic i vår industri i nord, men understreker
oversikt også. Fabrikkene i Bodø, likevel at noe må skje.
prisen for året er tett under seks kro- prisene.
Lødingen og Sommarøy er fusjo- – I forhandlingene med fiskerne
ner, men i november ble det betalt
over syv kroner kiloet for silda. Arne Tall fra Eksportutvalget for fisk og nert inn i virksomheten til Norway møter vi en motpart, Norges SildeMathisen peker på at de høge prisene Norges Sildesalgslag viser at indus- Pelagic AS. Det er ikke mulig å finne salgslag (pelagisk fisk) og Norges Råer uheldig av flere årsaker.
trien stort sett har samme «brut- segmentinformasjon som viser lønn- fisklag (hvitfisk) som er 100 prosent
– Fra silda blir kjøpt og til den blir tomarginer» på NVG-silda (Norsk somheten til de nordnorske fabrik- strukturert. Det skulle bare mangle
solgt kan ta fra noen uker til flere vårgytende) i år som i fjor. I tabellen kene i årsberetningen.
om ikke også industrien strukturerte
seg mer, sier Mathisen.
Nordnorsk pelagisk industri
Firma
31
Driftsresultat
2010
2009
Driftsmargin
Årsresultat
2010
2009
Resultatmargin
Egenkapital
2010
2009
Egenkapitalandel
2010
2009
2 616 666
2 643 801
121 298
168 364
4,6
84 779
109 204
3,2
873 800
867132
51,2
398 671
428 483
41 929
62 795
9,8
29 797
55 609
7,5
148 926
139 128
52,5
MODOLV SJØSET PELAGIC AS *
370 095
310 923
9 519
14 925
2,6
2 699
7 350
0,7
42 462
40 224
19,9
EGERSUND NOR****
322 417
320 925
-13 262
20 428
-4,1
-12 772
13 752
-4,0
15 901
17 083
10,2
NERGÅRD SILD AS
198 062
198 966
- 12 583
- 3 227
-6,4
- 11 971
- 3 882
-6,0
- 5 429
6 543
-5,2
HOPEN FISK AS
65 220
72 390
376
1 616
0,6
8
2 623
0,0
3 049
3 041
17,8
NERGÅRD BØ AS
44 034
97 356
- 11 754
- 7 829
-26,7
- 10 176
- 6 505
-23,1
- 17 161
27 607
-13,2
2 945
3 368
22
GIMSØY PELAGISKE
31 303
34 041
139
2 128
0,4
-423
1 723
-1,3
* Inngår fra 2011 i Norway Pelagic. ** Har anlegg på Sommarøy i Troms, Lødingen og Bodø, «kontrolleres» av Austevoll Seafood.
*** Kontrolleres av Nergård. **** Kontrolleres av Gustav Witzø.
Han sier at den pelagiske industrien
lever med konstant usikkerhet.
– Det eneste som er sikkert, er at
alt er usikkert. For noen år siden sa
forskerne at vi hadde den største sildebestanden noen sinne. Industrien
investerer deretter i ny kapasitet og
så går det bare noen måneder før
sildekvotene nær blir halvert, sier
Mathisen.
32
RINGNOTFLÅTEN
NR. 6 - 2011
– 2011 blir tidenes beste år
2011 blir tidenes beste år
for Dønna Havfiske, som
var Nord-Norges mest
lønnsomme rederi i fjor.
Samtidig har selskapet
gjort tidenes største investering. 450 millioner
kroner ble lagt på bordet
for å sikre seg en ny båt
med fulle rettigheter.
650 basistonn, som er det meste
èn båt kan ha. «Møgsterhav» har
skiftet navn til «Stålringen» etter at
den kom hjem til Dønna. Dønna
Havfiske eier også ringnotbåten
«Åkerøy », som tidligere blant annet har fisket på Færøyene under
navnet «Jupiter». «Åkerøy» har
også 650 basistonn. Som følge av
kjøpet av «Møgsterhav» ble antallet nordnorske rederi med to fullstrukturerte ringnotbåter økt fra to
til tre i 2011. Fra før hadde Birger
Dahl i Bodø og Magnus Ytterstad
i Lødingen to ringnotbåter med
fulle rettigheter.
– Dersom du ønsker å være i fiskerinæringen, må du ha fiskerettigheter, sier Jonny Berfjord, daglig
leder i Dønna Havfiske.
Geir Bjørn Nilsen
Nordlands ringnotflåte økte i
størrelse i 2011. Det skjedde ved
at Møgster Havfiske på Austevoll
solgte «Møgsterhav» til Dønna
Havfiske for hele 450 millioner
kroner. Dette er en av de største
investeringene som nordnorsk næringsliv har gjort i 2011. Møgster
Havfiske solgte også «Møgsterfjord», men den ble solgt internt
på Austevoll til Østerbris AS.
Bakgrunnen for at båtene ble solgt
var den tragiske bortgangen til Ole
Rasmus Møgster, som sammen
med broren Helge var sentral under oppbyggingen av Austevoll
Seafood og DOF. Det normale har
FOKUSERER PÅ DRIFT: – Vi
fokuserer på driften, sier Jonny
Berfjord.
Han sier til Næringsrapport at
vært at nordnorske båter har solgt, Dønna Havfiske fokuserer sterkt
eller flyttet. til Vestlandet. Denne på driften av selskapet.
gangen er kvoter solgt nordover. – Oppkjøp er ikke noe vi planlegger. Det er noe vi tar stilling til når
Tror på fremtiden
situasjonen oppstår. Ellers fokuseRingnotfiskeriene er regulert slik rer vi på driften.
at båtene eier kvoterettigheter via
«basistonn». «Møgsterhav» hadde Gode tider
2010 var et veldig godt år for Dønna Havfiske og for den nordnorske
ringnotflåten. «Akerøy» seilte inn
pene 62 millioner kroner og eierne
tjente hele 22 millioner kroner på
driften. Dermed var Dønna Havfiske Nord-Norges mest lønnsomme rederi i 2010. Riktignok har
Norafjell i Lødingen enda bedre
tall, men forklaringen ligger ikke
i fisket. I 2010 solgte rederiet båten
sin og kjøpte i stedet en eldre båt.
Dønna Havfiske tjente 36 kroner
per 100-lapp rederiet fisket for i
fjor. Tre andre rederi melder om
driftsmarginer på over 30 prosent,
men ingen andre er over 35 prosent: Rødholmen AS (Ytterstad),
Silfaks (Majala-familien) og Regina Fisk (Frantsen-familien) var
også over 30 prosent.
Det er svært gode tider for ringnotnæringen. 2011 blir et betydelig
bedre år enn 2010.
– For oss blir 2011 tidenes beste
år. Det har vært lavere kvoter, men
høgere priser på fisken, beretter
Berfjord.
Pelagisk industri
Omsetning
Nr. Firma
2010
1 NYHOLMEN AS
2 SELVÅG SENIOR AS
Driftsresultat
2009
2010
2009
Driftsmargin
Årsresultat
2010
2009
Resultatmargin
Egenkapitalandel
143 017
98 682
34 779
9 185
24,3
18 195
- 549
12,7
12,6
67 907
47 638
19 182
7 020
28,2
12 918
6 556
19,0
32,9
3 DØNNA HAVFISKE AS
62 413
47 239
22 809
11 716
36,5
9 760
2 580
15,6
17,8
4 RØDHOLMEN AS
5 NORAFJELL AS
6 KANSTADFJORD AS
60 353
57 690
55 987
43 066
20 558
49 915
18 299
42 716
9 105
11 221
- 1 223
10 314
30,3
74,0
16,3
11 946
29 878
5 120
13 196
- 3 171
5 120
19,8
51,8
9,1
18,5
40,5
36,0
7 BÅRAGUTT AS
43 326
69 958
- 9 007
56 515
-20,8
- 13 378
38 998
-30,9
14,1
8 CHRISMA AS
36 944
15 563
9 613
- 2 765
26,0
4 847
- 1 477
13,1
31,3
35 693
31 791
7 050
756
19,8
3 546
- 1 289
9,9
3,3
34 695
433
10 768
126
31,0
2 022
48
5,8
15,6
17.3
9 BJARNE NILSEN AS
10 SILFAKS FISKEBÅTREDERI AS
11 ODD LUNDBERG*
33 831
29 911
3 750
5 593
10,9
1 074
1 062
3,2
12 KETLIN AS
27 416
23 833
7 214
4 608
26,3
3 171
1 353
11,6
31,5
13 REGINA FISK AS
27 304
24 446
8 364
3 042
30,6
5 973
3 165
21,9
46,7
14 STRAUMBERG AS
27 236
19 265
6 465
3 729
23,7
4 878
1 972
17,9
43,1
15 ANDREASSENS REDERI
27 134
26 483
6 989
-395
25,9
6 175
- 1 4987
22,5
40.1
16 HARMONI AS
26 303
24 068
* Fusjonerte i høst med Lundberg International, deretter slettet.
4 534
4 628
17,2
2 995
2 876
11,4
35,4
Tall fra Norges Sildesalgslag, som
omsetter all pelagisk fisk (stimfisker som svømmer i de fri vannmasser, sild, makrell, kolmule etc.) i
første hånd i Norge, viser utviklingen (se tabell): Sildeprisene er
81 prosent høgere i år enn i fjor.
Faktisk har det vært betalt over syv
kroner kiloet for silda. Makrellprisene er 15 prosent høyere i år enn
for ett år siden. Nordsjøsilda er 26
prosent mer verdt per kilo i år enn
for ett år siden og hestemakrellen
er nesten 45 prosent bedre betalt
i år enn i fjor.
Makrotallene til Norges Sildesalgslag taler sitt klare språk. Da det
gjenstod en måned å fiske, hadde
Sildelaget omsatt 1,46 millioner
tonn fisk til en verdi av 8,28 milliarder kroner. På samme tid i fjor
hadde Sildelaget omsatt 1,92 millioner tonn til en samlet verdi på
6,54 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen til fiskerne har gått opp
fra 3,40 til 5,58 kroner kiloet for
alle fiskesalg i gjennomsnitt.
– Vi har en båt som er ferdig med
sildekvotene og som snart er ferdig.
Vi har fått nyte godt av prisene på
seks-syv kroner, sier Jonny Berfjord. Han understreker samtidig
at rederiet ikke har gjort seg avhengig av å få skyhøye priser for å
kunne klare kjempeinvesteringen
«Stålringen».
Dønna Havfiske satte av seks millioner kroner i utbytte til sine eiere
i fjor. Jonny Berfjord vil ikke si så
mye om utsiktene for neste år.
– Sildekvotene går noe ned. Det
samme gjør loddekvotene. Makrellkvotene vil forholde seg
uendret dersom det ikke oppnås
enighet i de internasjonale forhandlingene. Blir det enighet, går
kvotene noe ned. Kolmulekvotene
går kraftig opp, men kvotene var
nesten null i år, sier Berfjord.
Bodø
– Det komplette knutepunkt i nord!
Nasjonalhavn • Stamnettshavn • Stamflyplass • Jernbane
Nord-Norges største containerhavn
www.bodo.kommune.no
www.bodohavn.no
www.teambodo.no
NR. 6 - 2011
33
Tjente på
båtsalg
Nord-Norges mest lønnsomme
ringnotrederi var Norafjell i Lødingen, men selskapet tjente
nesten alle sine penger på salg
av båt.
I 2010 solgte Norafjell sin daværende båt «Norafjell» og erstattet den med et eldre fartøy,
1967-bygde «Siglar», som har
fått navnet «Norafjell».
Dette salget medførte at Norafjell AS fikk et regnskapsmessig overskudd på 33,3 millioner kroner. Det ga selskapet et
driftsresultat på 42,7 millioner
kroner. Dermed var Norafjellrederiet mest lønnsom av alle
– på papiret.
VOKSER I NORD: Dønna Havfiske kjøpte en ringnotbåt fra Møgster Havfiske i Austevoll tidligere i år. Det kostet 450 millioner kroner. Møgsterhav har skiftet navn til ”Stålringen” etter at den kom hjem til Dønna.
Vokser videre
Dønna Havfiske har hatt en sterk
utvikling siden selskapet kjøpte
«Kvitskjær» fra Hansen Dahl i
Bodø i 1995, en 26,2 meter lang
SUK-er (snurper uten konsesjon).
Denne ble rederiets første «Åkerøy». I 1999 ble den bytter ut med
«Fjelldur», kjøpt fra Brødrene Sjo
i Sæbøvik.
I mai 2000 kjøpte Dønna Havfiske
sin første ringnotbåt, «Malmen»,
som ble kjøpt fra Jostein Øvretveit
på Telavåg i Hordaland. Også denne ble døpt «Åkerøy». I 2007 hadde
eierne sikret seg maksimale rettigheter, 650 basistonn ved at det ble
kjøpt inn 18 basistonn fra Birger
Dahl i Bodø. I 2011 kjøpte rederiet
en båt med fulle fiskerettigheter og
doblet dermed omsetningen.
– Nå er vi tre personer på kontoret
og 36 fiskere. Det beste mannskapet fra gamle «Møgsterhav» er
med videre. Resten av mannskapet har vi supplert med fiskere fra
nærområdet vårt, sier Berfjord til 23,8 prosent. I perioden 2006-2009
Næringsrapport.
hadde gruppen følgende driftsmargin: 19,2 prosent, 20 prosent, 18,8
Ringnotflåten er Norges mest prosent og 19,9 prosent.
lønnsomme fiskeflåte. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at lønnsomheten for gruppen i 2010 var på
De viktigste fiskesalgene for ringnotflåten
2011
Art
Kvantum
i tonn
2010
Verdi i
1000 kr
Pris
per kg
Kvantum
i tonn
Verdi i
1000 kr
Per
kilo
Prisøkning
2010-2011
Hestmakrell
23 667
188 778
7,98
12 873
70 912
5,51
Lodde-s JM/ISL
89 298
168 720
1,89
28 252
49 584
1,76
7,4
Lodde-v Barents
270 438
620 606
2,29
243 669
485 788
1,99
15,1
Makrell
296 541
3 572 849
12,05
293 742
2 391 085
8,14
48,0
64 762
371 442
5,74
47 475
215 974
4,55
26,2
NVG-sild
565 758
2 930 427
Fangst per 27/11. Kilde: Norges Sildesalgslag
5,18
895 082
2 564 174
2,86
81,1
Nordsjøsild
44,8
Snakk finansiering
med oss som kjenner næringen!
Store investeringer og finansiering er
for viktig til å overlate til hvem som helst.
I Nordea møter du de fremste fagmiljøene
innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og
havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og
en del av din trygghet for å lykkes.
Snakk med oss om finansiering.
– Vi har mulighetene, kompetansen og
løfteevnen!
Tlf.: 06002
nordea.no
Gjør det mulig
Norafjell drives av den tidligere
NRK-journalisten Lisbeth Kristine Hansen og hennes søstre.
De kontrollerer båten via Hansen-Gruppen. Andreas Hansen,
bror av Lisbeth Kristine, eier
drøyt 12 prosent av Norafjell
AS via AX Holding. Hansenrederiet er mest kjent via Alf
Hansen, som har vært i norsk
fiskerinæring i en mannsalder.
Norafjell AS satte av fire millioner kroner til utbytte etter 2010.
Fakta
Nord-Norge har 17 båter med
ringnotrettigheter i 2011, 11 i
Nordland, fire i Troms og to i
Finnmark. I 1990 hadde NordNorge 21 båter med samme
type tillatelse, syv i Nordland,
ni Troms og fem i Finnmark.
Fisket er regulert med basistonn, som brukes for å regne
ut kvotene på hver enkelt båt.
Hver båt kan samle seg 650
basistonn.
Normalt koster det cirka 50
millioner kroner å kjøpe 100
basistonn. Basert på dette betale
Dønna Havfiske 325 millioner
kroner for kvotene og 125 millioner kroner for båt og utstyr
da de kjøpte «Møgsterhav».
Nordland er nå det sterkeste
miljøet i Nord-Norge. De tre
rederne Birger Dahl, Dønna
Havfiske og Magnus Ytterstad,
henholdsvis fra Bodø, Dønna
og Lødingen, har alle to båter
med fulle rettigheter.
Båter med fulle rettigheter
kan i år fiske cirka to millioner kilo makrell, 4-5 millioner
kilo lodde og 4-5 millioner kilo
sild. I tillegg kan båtene fiske
noe kolmule og jakte etter hestemakrellen, som det ikke er
båtkvoter på.
34
KYSTFISKEFLÅTEN
NR. 6 - 2011
Til topps med kvotesalg
Salg av kvoter sendte tre
nordnorske kystbåtrederier til topps i 2010. Mens
2010 var et godt år blir 2011
et svakere år for mange rederi. Endret fiskeripolitikk
er årsaken, ifølge fiskerne.
ner i fjor som følge av salget av
«Sklinnabanken». Salget av «Sklinnabanken» ga en regnskapsmessig
gevinst for Brønnøy Fiskeriselskap
på 34 millioner kroner.
SOLGTE TIL SUKSESS: Jan-Erik Johnsen
solgte kontrollen med «Sklinnabanken».
Derfor leverte hans selskap, Brønnøy
Fiskeriselskap, det beste resultatet av
kystbåtene i fjor. Foto: Lillemor Hestvik.
Selskapet satt med en nokså sunn
balanse etter fjoråret. Ved årsskiftet
hadde selskapet 37,8 millioner kroner i omløpsmidler. Av dette var
nesten 35 millioner kontanter. Til
sammenligning var den kortsiktige
gjelden på 2,5 millioner kroner!
Geir Bjørn Nilsen
Brønnøy Fiskeriselskap, Øksnes
Kystfiske og Båragutt topper listene
over kystbåtrederier med høyest
omsetning i 2010. De har en ting
til felles: De har solgt kvoter i løpet
av året. 2010 ble et godt år for den
nordnorske kystfiskeflåten, men på
grunn av endret fiskeripolitikk blir
2011 et langt svakere år.
En kone!
– Jeg er av dem som har én kone.
Henne vil jeg gjerne beholde, derfor har jeg solgt meg ned i rederiet
som eier en havgående kystfiskebåt
slik at jeg kan være litt mer hjemme, sier reder Jan-Erik Johnsen til
Næringsrapport.
Han kontrollerte fartøyet «Sklinnabanken» via Brønnøy Fiskeriselskap, men solgte i løpet av fjoråret
båten til Brønnøy Havfiske, som Havfiske og båten «Sklinnabannå kontrolleres av Rune Giskeø- ken», sier Johnsen.
degård.
Han sier at utviklingen for denne
– Rune hadde en opsjon på at han båt-typen passet litt dårlig med det
kunne kjøpe seg opp til 66 pro- livet han ønsker å leve nå.
sent hvis han klarte å reise kapital. – Tidligere fisket denne typen båter
Det klarte han. Så nå har jeg bare på fjordene og nært kysten, men
«negativ kontroll» over Brønnøy nå er det turer vest for Shetland
Omsetning
Firma
Poststed
2010
Driftsresultat
2009
2010
2009
Driftsmargin
og 200 mil til havs, sier Johnsen.
Øksnes
Parhestene Tom Grande og Ted
Robin Endresen fra Myre i Øksnes
kommer også høyt på våre lister
for 2010 som følge av kvotesalg.
– På det meste hadde vi fire fiskebåter. Nå har vi to, «Havstein» og
«Øksnesværing». I fjor solgte vi
«Skogsøy», beretter Tom Grande.
I fjor kjøpte Johnsen «Tonny Marie», en 14,9 meter lang båt, som
har litt sild og makrell i tillegg til
torsk-, sei- og hyse-kvote.
Grande og Endresen eier gjennom
hvert sitt holdingselskap 50 prosent
hver av Øksnes Kystfiske, som i
fjor hadde et årsresultat på 12,7
millioner kroner. Øksnes Kystfiske
Brønnøy Fiskeriselskap hadde et bokførte en gevinst på 21,4 milårsresultat på 25 millioner kro- lioner kroner i fjor.
Årsresultat
2010
2009
Resultatmargin
Egenkapital
2010
2009
EKandel
BRØNNØY FISKERISELSKAP AS
BRØNNØYSUND
49 437 000
13 416 000
34 887 000
- 1 783 000
70,6
25 434 000
- 3 224 000
51,4
27 332 000
6 966 000
70,6
BÅRAGUTT AS
TROMSØ
43 326 000
69 958 000
- 9 007 000
56 515 000
-20,8
- 13 378 000
38 998 000
-30,9
26 768 000
47 133 000
14,1
ØKSNES KYSTFISKE AS
MYRE
39 555 000
8 848 000
19 030 000
1 240 000
48,1
12 660 000
240 000
32,0
16 596 000
3 936 000
33,8
FRUHOLMEN SEAFOOD AS
TUFJORD
37 670 000
22 419 000
3 593 000
386 000
9,5
- 246 000
- 2 028 000
-0,7
- 2 173 000
- 1 928 000
- 3,2
EINAR ERLEND AS
ENGAVÅGEN
34 079 000
0
10 925 000
0
32,1
8 198 000
0
24,1
46 161 000
112 000
65,7
LURØYVEIDING AS
LURØY
33 235 000
32 018 000
7 179 000
5 608 000
21,6
2 034 000
- 294 000
6,1
20 234 000
18 199 000
16,2
JULIA AS
KROKELVDALEN
31 819 000
20 433 000
11 337 000
- 4 539 000
35,6
9 832 000
- 5 614 000
30,9
5 713 000
- 4 119 000
6,8
BARENTS SEA AS
NORD-LENANGEN
30 718 000
17 441 000
13 147 000
2 638 000
42,8
7 248 000
- 820 000
23,6
9 893 000
2 645 000
31,6
MELØYFJORD FISKERISELSKAP
HALSA
29 922 000
20 143 000
- 2 023 000
- 986 000
-6,8
- 4 117 000
- 2 154 000
-13,8
7 792 000
2 292 000
6,6
SEILAND KYSTFISKE AS
NORDRE SEILAND
27 970 000
33 496 000
7 670 000
15 353 000
27,4
3 978 000
9 319 000
14,2
15 043 000
17 189 000
15,2
SKAGØYSUND AS
SOMMARØY
25 088 000
21 144 000
4 513 000
2 809 000
18,0
2 426 000
687 000
9,7
12 322 000
14 539 000
13,6
ARNØYTIND AS
SKJERVØY
25 069 000
24 421 000
4 303 000
6 281 000
17,2
2 424 000
619 000
9,7
23 233 000
20 809 000
40,1
VIDJENES AS
BÅTSFJORD
25 015 000
21 577 000
4 621 000
3 889 000
18,5
2 401 000
1 653 000
9,6
12 710 000
10 309 000
20,1
SKULBAREN REDERI AS
SOMMARØY
24 780 000
16 906 000
6 873 000
- 2 079 000
27,7
3 994 000
- 2 785 000
16,1
11 470 000
7 476 000
14,8
SEGLA FISKEBÅTREDERI AS
FJORDGARD
21 613 000
13 222 000
4 814 000
1 346 000
22,3
2 600 000
140 000
12,0
12 018 000
14 780 000
18,1
ASBJØRN SELSBANE AS
LØDINGEN
21 478 000
13 625 000
4 085 000
- 2 294 000
19,0
269 000
- 1 552 000
1,3
56 947 000
56 678 000
55,4
SELFJORDBUEN AS
GRYLLEFJORD
21 227 000
31 381 000
- 2 116 000
10 316 000
-10,0
- 3 750 000
5 131 000
-17,7
7 375 000
11 125 000
8,6
MULTIBÅT AS
HAMMERFEST
19 711 000
1 921 000
- 4 777 000
- 4 332 000
-24,2
- 423 000
- 3 150 000
-2,1
3 169 000
3 592 000
6,2
JARLE BERGS’S SØNNER AS
VÆRØY
19 704 000
15 148 000
2 761 000
1 495 000
14,0
933 000
2 520 000
4,7
13 103 000
12 170 000
19,9
BALLSTADØY AS
BALLSTAD
18 302 000
11 544 000
9 166 000
1 602 000
50,1
5 482 000
- 17 000
30,0
10 990 000
5 508 000
17,4
ÅGE SIVERTSEN AS
HENNINGSVÆR
17 843 000
16 446 000
2 688 000
- 2 830 000
15,1
294 000
- 4 083 000
1,6
8 402 000
8 107 000
9,5
HAVBØR AS
STRAUMSJØEN
17 264 000
16 301 000
2 055 000
1 951 000
11,9
37 000
- 119 000
0,2
1 124 000
953 000
2,4
KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS
MYRE
16 785 000
17 685 000
3 136 000
4 895 000
18,7
1 967 000
2 860 000
11,7
14 188 000
12 221 000
30,0
RANDI MARIE AS
HONNINGSVÅG
16 348 000
0
15 866 000
- 115 000
97,1
11 495 000
- 46 000
70,3
11 021 000
2 026 000
60,8
- 5,3
ALTA FISKERISELSKAP AS
ALTA
16 060 000
13 184 000
2 299 000
- 1 472 000
14,3
- 479 000
- 2 502 000
-3,0
- 1 721 000
- 1 242 000
ESKØY AS
KVALØYSLETTA
15 879 000
4 422 000
1 606 000
306 000
10,1
823 000
12 000
5,2
1 127 000
304 000
6,3
ODDVAR NES AS
BOTNHAMN
15 166 000
12 982 000
3 258 000
2 201 000
21,5
1 360 000
458 000
9,0
10 497 000
9 437 000
19,4
HANSEN REDERI AS
TROMSØ
13 750 000
3 885 000
- 3 334 000
- 18 000
-24,2
- 4 827 000
- 917 000
-35,1
- 4 650 000
177 000
- 9,9
STEINFJORDFISK AS
BØSTAD
13 553 000
13 006 000
- 105 000
196 000
-0,8
- 1 255 000
1 550 000
-9,3
4 545 000
5 800 000
13,6
SKARHOLMEN AS
STRAUMSJØEN
13 531 000
11 742 000
1 593 000
933 000
11,8
278 000
123 000
2,1
2 608 000
2 085 000
12,1
MYREBUEN AS
MYRE
13 446 000
12 225 000
3 776 000
2 543 000
28,1
1 325 000
568 000
9,9
913 000
- 412 000
2,1
FINNMARK KYSTFISKE AS
HAMMERFEST
12 709 000
10 495 000
2 276 000
1 798 000
17,9
957 000
393 000
7,5
7 466 000
6 509 000
28,5
RUNING AS
BRØNNØYSUND
12 596 000
2 232 000
12 000 000
- 851 000
95,3
8 326 000
- 1 486 000
66,1
4 165 000
- 4 161 000
64,4
LENANGEN FISKERISELSKAP AS
NORD-LENANGEN
12 504 000
11 288 000
1 065 000
462 000
8,5
- 255 000
- 563 000
-2,0
6 826 000
7 081 000
10,9
7 722 000
3 603 000
- 795 000
29,0
2 076 000
- 1 093 000
16,7
2 938 000
862 000
11,9
33,9
2 414 000
19,9
3 650 000
313 000
146 000
2,6
2 583 000
2 270 000
67,6
INDAHL STAR AS
KVALØYSLETTA
12 426 000
MIRSEL AS
SØRVÅGEN
12 129 000
BESI AS
SKJERVØY
12 019 000
4 113 000
8 017 000
451 000
202 000
3,8
10,9
NORDSILD HAVFISKE AS
ENGENES
11 790 000
8 265 000
- 3 162 000
- 2 362 000
-26,8
- 4 203 000
- 3 463 000
-35,6
- 8 272 000
- 4 069 000
- 32,8
ANDENES KYSTFISKE AS
ANDENES
11 363 000
16 883 000
- 792 000
2 480 000
-7,0
- 1 048 000
1 244 000
-9,2
8 244 000
9 292 000
28,7
REINEBUEN AS
SØRVÅGEN
11 303 000
13 286 000
830 000
3 234 000
7,3
- 186 000
1 658 000
-1,6
2 614 000
2 800 000
8,0
RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI
HAVØYSUND
11 068 000
11 508 000
- 2 877 000
- 164 000
-26,0
- 4 592 000
- 2 003 000
-41,5
- 3 366 000
1 227 000
- 5,5
ANGEL FRAKT AS
HERØY
10 711 000
8 945 000
- 336 000
1 000
-3,1
- 711 000
- 178 000
-6,6
818 000
1 529 000
12,3
HUSØY FISKERISELSKAP AS
HUSØY I SENJA
10 539 000
4 399 000
- 2 693 000
- 1 918 000
-25,6
- 2 615 000
- 2 575 000
-24,8
- 5 006 000
- 2 685 000
- 12,0
OLAGUTT AS
SORTLAND
10 228 000
8 657 000
675 000
1 080 000
6,6
- 640 000
- 56 000
-6,3
12 145 000
12 785 000
25,5
NR. 6 - 2011
NYHETER 11
REN onsdag 24. november 2010
et
riser
ar
rå
e års
et kan
ksmell»
eder
ved
slag.
uttelling
oppnotebare værmed at en
på plass
sammen
, og med
sild i tilseg godt
kkplasteer åpenhar ligget
over lang
i det siste
nder fem
nå er at
silda gir
ar lenge
v sild
am
r fire
God pris – økt press
UHELDIG MED POLITIKKEN: – Hadde vi visst at vi ikke skulle få et fritt seinotfiske som tidligere år, ville vi
ventet med å fiske silda. Da hadde vi fått to kroner mer per kilo, sier Einar Helge Meløysund. Han eier 20
prosent av fartøyet «Einar Erlend». Den fisket for 34 millioner kroner i 2010. Foto: Rune Kvamme.
– 2011 gikk passelig godt for oss. har en beskjeden gjeld på rundt Blant selskapene som står på vår
Dessverre fikk vi et motorhavari fem millioner kroner.
liste og som har ett fartøy, er Einar
midt i den beste sesongen, sier Tom
Erlend AS best. Båten «Einar ErGrande til Næringsrapport.
Eierne av Båragutt AS i Tromsø lend» fisket for 34 millioner kroner
fikk et dårlig år i 2010 til tross for i fjor.
Forventninger om en prisoppgang at selskapene bokførte en salgs- – Inntektene går nokså kraftig ned
neste år samt økte torsk- og hyse- gevinst på 9,2 millioner kroner. i 2011, beretter Einar Helge Melkvoter gjør at han ser lyst på 2012. Årsresultatet endte på minus 13,4 øysund i rederiet.
millioner kroner for konsernet
Grande og Endresen har satset Båragutt. Konsernet solgte også Meløysund eier 20 prosent av Eistort på fiske. Ved utgangen av båter og kvoter i 2009. Da hadde nar Erlend AS. Han ble for øvrig
2009 hadde Øksnes Kystfiske en selskapet et positivt årsresultat på valgt til ny leder i Nordland fylkes
samlet gjeld på 45 millioner kroner. 36,2 millioner kroner.
fiskarlag etter at Tom Tobiassen,
Etter salget av «Skogsøy» sitter de
som måtte fratre på grunn av sin
to igjen med 32,4 millioner kroner Nedgang
liberale holdning til oljeindistrien.
Det beste av selskapene som fisket Meløysund sier til Næringsrapport
i gjeld.
seg til inntekter i 2010 var Fruhol- at det er en politisk grunn til at
MINDRE SILD: Sildeflåtens innmeldinger de siste dagene viser en tendens mot sild av litt mindre størrelse. Snurperen «Siglar»
men Seafood.
Endresen
har
aksjemajoriteten
i
inntektene til seinotflåten går ned.
meldte tirsdag inn 610 tonn med en gjennomsnittsstørrelse på 314 gram. FOTO: JON EIRIk OLSEN
Myre Fiskemottak. Odd Røstad Selskapet eies av Rune Blaschek – I alle tidligere år har seinotflåten
ogi mente
ledes at
avneste
Tore Raymond
Sætre. fått lov tilfaktum
20 prosent og Tom
eierbør ha
å fiske er
den
seikvoten
somer
vedeier
industrianleggene
langsGrande
fiskerne
fram mot fullmånen søndag.
at årets
kvantum
har tre Men
båter;
kysten.
Selv om av
gruppekvoten
års kvoter
kraftig redusert,
her«Svenør»,
var gevinstenkystflåten
null, og mer
som de
har
29 prosent
dette selskapet,
som erSelskapet
vari samsvar
tildelt, med
mendetsom
i utgangspunktet er overfisket, og at ytterligere
10 prosent
salgsleder Andersen
mener vært vanlig de siste årene, da
«Nesholm»
ogi«Leif-Roald»,
samt ikke
vokser
meget
raskt.
Fra
2006
til
klarte
å
fiske.
Høsten
2011
ble
så gir åpningen for 10 prosent minus kan gi merkbare utslag man nå må se i øynene at to- det har variert mellom 5.000
sjarker.
Disse treikke
bå-blirunntaket.
2010 vokste
omsetningen
30 til noenformindre
Fiskeridepartementet
2011-aktiviteten
både flåte
fleksibilitet
nye muligheter
når ifra
talkvantumet
særlig tonn
og 27.000 tonn, sier Anog industri. Det
også noen
prisene
er gode. kroner, men fortjenesmye høyere
de rundt
12.000
dersen.
tenevarfisket
til sammen
for enn
nesten
95 millioner
har
bestemt
at
ingen skal få fiske
få ringnotbåter som i mangel av tonn som til nå er registrert.
40
millioner
kroner
i
fjor.
Merkbart
utslag
ten er veldig
lav. Myre Fiskemottak
kystflåtens
ufiskede
seikvoter, sier
andre oppdrag valgte å vente på – Fjorårets 74.000 tonn skapte [email protected]
Men her er det Andersen mener
den mye omtalte hestmakrellen
selvfølgelig forventninger. Men
AKTIVE ØKSNESGUTTER: Tom Grande til venstre og Ted Robin Endresen eier gjennom hvert sitt holdingselskap 50 % hver av Øksnes
Kystfiske, som i 2010 hadde årsresultat på 12,7 millioner kroner
Foto: Svein Hansen.
Meløysund.
få et fritt seinotfiske som tidligere
år, ville vi ventet med å fisket silda.
I flere mannsaldre har seifisket Da hadde vi fått to kroner mer per
vært konkurransepreget.
kilo, sier Meløysund.
– Fisket blir litt mer kjedelig nå. De
som har størst kvote vil fiske mest, Det er en kjent sak i fiskeri-Norge
konstaterer Meløysund.
at de ansatte om bord i «Einar Erlend» har hatt svært gode tider.
Han synes Fiskeridepartementets Lønningene (lottene) har vært på
beslutning var noe uheldig.
over en million kroner for vanlige
– Vi hadde lagt opp sesongen på fiskere, som har gått 1-1 ordning
vanlig måte. Det vil si at vi hadde (en tur på havet, en på land). Melfisket opp våre kvoter på de andre øysund vil ikke gå inn på årets lott,
artene slik at vi fikk ledig tid om men sier at den går kraftig ned.
høsten til å fiske den «refordelte» Dette vil gjelde for flere andre i
seien. Det vil si de kvotene som de seinotklassen. En gjennomgang
mindre kystbåtene egentlig skulle av topp-15-listen viser at cirka
ha fisket, sier Meløysund.
halvparten av båtene har seinottillatelse.
Det betyr, sier Meløysund, at sildekvoten ble tatt i vinter.
– Hadde vi visst at vi ikke skulle
Telefon: 77059022
•
Mehamn
sen,
FORHANDLERE:
Marine Smøremidler
Hammerfest
Båtsfjord
Kirkenes
••
Øksfjord
Skjervøy
BERGEN
Bjordal & Madsen AS
Phone: +47 5598 70 70
Email: [email protected]
Web: www.bjordal-madsen.no
ff til sin
det har
ene fylles
e silda til
etterslep
det denne
t selv sild
tales med
Andersen,
r 4,70 for
r 4,21 for
HAVØYSUND
AS Havøysund Patentslipp
Phone: +47 7842 48 80
Email: [email protected]
Web: www.slippen.no
RØRVIK
Rørvik Marina AS
Phone: +47 7436 05 20
Email: [email protected]
Web: www.rorvikmarina.no
gså fangutvikling
e sild. Det
skeligere
ams sild,
lig heller
l å legge
den akkutørrelsen
havet har
nslagsvis
strien har
sviktende
lutten av
ser foreubegrunflåten og
så en god
en i silde«offisielt»
allerede i
båter har
ert kvote
ke muligrar utenktiviteten
35
Tromsø
Bunker Oil leverer
Mobil marine
smøremidler og
gir den beste
dekning langs
kysten.
• •
•
•• •
Lødingen
Myre
Ballstad
Bø i Vesterålen
Værøy
Steigen
Bodø
•
Vågaholmen
Vi er alltid
tilgjengelig!
••
Sandnessjøen
Nord Herøy
Brønnøysund
Rørvik
SVOLVÆR
O. Marhaug Slip &
Mek. Verksted AS
Phone: +47 7606 69 00
Email: [email protected]
Web: www.marhaug.no
TROMSØ
Maritim Slip & Motor AS
Phone: +47 7766 21 90
Email: [email protected]
Web: www.maritimsd.no
Trondheim
Kristiansund
Ålesund
Måløy
Florø
Bergen
Haugesund
Stavanger
Volvo Penta har en hel rekke motorer som gir høy ytelse, er svært
pålitelige og driftsøkonomiske, perfekte for tunge operasjoner.
Lager med fullt sortiment
Lager med fullt sortiment
Lager med noe begrenset sortiment
•
Lager med
noe begrenset sortiment
Begrenset sortiment
•
Begrenset sortiment
Egersund
81 til 552 kW, 3 til 16 liter. Og ikke nok med det, kundene våre
vil få enkel tilgang til kvalifisert service og støtte.
Postboks 5094 Larsgården, 6021 Ålesund
Tlf: 70 11 85 00 / fax: 70 11 85 40
Mail: [email protected]
Våre hovedkontorer:
Ålesund: telefon +47 70 10 47 47 - Vakt +47 913 36 730 [email protected]
Tromsø: telefon +47 77 66 41 20 - Vakt +47 908 44 480 - [email protected]
Bergen: telefon +47 55 11 95 30 - Vakt +47 551 19 530 - [email protected]
Besøk vår hjemmeside: www.bunkeroil.no
36
KONVENSJONELLE
NR. 6 - 2011
Frykter ny nedtur i 2012
Fiskeindustrien er nervøs
før torskeprisforhandlingene med Norges Råfisklag. – Blir prisene satt for
høyt, kommer ikke vi til å
produsere for lager, sier
Roy Arne Pettersen hos
Forsøl AS.
Geir Bjørn Nilsen
UROLIGE TIDER: Finanskrisen i Europa gjør at Roy Arne Pettersen vil være forsiktig neste år. – Vi vil ikke
produsere for lager, sier Pettersen.
Vinteren 2009 var fiskeindustrien
og Norges Råfisklag, som bestemmer hva fiskerne skal få i betaling
for fisken sin, helt uenige om hva
som var riktig minstepris. Normalt skal prisen som fastsettes i
desember-januar vare bortimot et
halvår, men i 2009 ble prisen satt
ned i mars måned med det resultat
at de som hadde kjøpt fisk i januar
og februar tapte enorme summer.
I 2010 har det vært mer enighet
om prisen. Lavere priser har gitt
høyere etterspørsel og etter hvert
er kvotene økt.
De nordnorske fiskeprodusentene hadde derfor et brukbart år
i 2010 og et brukbart år i 2011.
Prisene har steget for de viktigste
«konvensjonelle»produktene. Det
vil si saltfisk, tørrfisk, ferskfisk og
klippfisk (se egen tabell). For neste
år skal torskekvotene kraftig opp.
Norge og Russland har avtalt en
totalkvote på 751.000 tonn, åtte
prosent mer enn kvoten i 2010. Fiskeindustrien frykter nå at samme
tabbe som ble begått i 2009 skal bli
begått i 2011.
En krone
– I 2011 er torskeprisene satt opp
med en krone i forhold til de endelige prisene i 2009. Det beste
hadde vært om prisen hadde blitt
satt ned med en krone neste år,
sier Roy Arne Pettersen. Han er
dominerende eier av Forsøl AS,
Nord-Norges mest lønnsomme
Nordnorske salt- og ferskfiskprodusenter
Omsetning
Nr. Firma
2010
Driftsresultat
2009
2010
2009
Driftsmargin
Årsresultat
2010
Resultatmargin
2009
Egenkapital
2010
EKandel
2009
1 NERGÅRD SØRØYA AS
190 063 000
92 567 000
13 448 000
- 18 126 000
7,08 %
8 250 000
- 3 932 000
4,34 %
1 964 000
- 6 286 000
2,79%
2 BRØDRENE KARLSEN AS
186 030 000
151 841 000
5 814 000
- 8 179 000
3,13 %
3 793 000
842 000
2,04 %
5 275 000
5 275 000
21,5%
39,00%
3 HERMANN EXPORT
119 476 000
72 209 000
15 047 000
7 473 000
12,59 %
8 452 000
10 496 000
7,07 %
26 053 000
19 077 000
4 FRAMNES FISKEINDUSTRI AS
112 919 000
146 124 000
3 254 000
3 730 000
2,88 %
1 554 000
1 002 000
1,38 %
43 399 000
41 845 000
61,4%
5 FORSØL AS
104 011 000
43 832 000
10 898 000
- 56 000
10,48 %
7 557 000
- 223 000
7,27 %
18 997 000
11 440 000
56,23%
6 MYRE FISKEMOTTAK AS
95 582 000
62 349 000
874 000
88 000
0,91 %
523 000
2 000
0,55 %
6 198 000
5 676 000
53,81%
7 STORBUKT FISKEINDUSTRI AS
95 327 000
114 626 000
2 522 000
5 279 000
2,65 %
946 000
3 604 000
0,99 %
23 076 000
23 747 000
31,69%
8 SAGA FISK AS
87 155 000
64 714 000
2 153 000
- 994 000
2,47 %
1 578 000
- 809 000
1,81 %
2 464 000
886 000
18,78%
9 AKER SEAFOODS NORDKYN AS
76 757 000
154 004 000
5 023 000
2 018 000
6,54 %
1 442 000
- 1 272 000
1,88 % - 19 129 000
- 20 572 000
-43,35 %
10 TORSVÅGBRUKET AS
75 557 000
49 196 000
637 000
- 2 827 000
0,84 %
32 000
- 2 423 000
0,04 %
3 506 000
5 370 000
10,19%
11 NORDKYN SEAFOOD AS
71 217 000
83 915 000
- 2 219 000
1 427 000
-3,12 %
31 000
108 000
0,04 %
5 127 000
5 025 000
16,26%
12 TORSKEN HAVPRODUKTER AS
65 212 000
43 507 000
3 196 000
- 6 151 000
4,90 %
3 351 000
- 6 440 000
5,14 %
26 307 000
- 3 961 000
59,94%
13 MODOLV SJØSET FISK AS
63 927 000
51 408 000
1 206 000
61 000
1,89 %
546 000
- 382 000
0,85 %
4 138 000
3 872 000
25,79%
14 AKSEL HANSEN AS
63 722 000
43 763 000
3 520 000
- 3 160 000
5,52 %
2 516 000
- 2 137 000
3,95 %
7 572 000
5 057 000
35,42%
15 BERLE FISK AS
60 263 000
46 283 000
2 853 000
2 888 000
4,73 %
1 725 000
1 765 000
2,86 %
4 207 000
2 481 000
22,51%
16 NORDVÅGEN AS
59 278 000
56 698 000
2 985 000
1 664 000
5,04 %
1 823 000
707 000
3,08 %
2 847 000
2 128 000
11,39%
17 SOMMARØY PRODUKSJONSLAG AS
56 468 000
55 971 000
1 274 000
- 3 223 000
2,26 %
- 322 000
- 2 753 000
-0,57 %
11 964 000
9 264 000
49,82%
18 J.M. NILSEN FISK*
44 191 000
-
984 000
-
2,23 %
602 000
-
1,36 %
4 121 000
-
24,4%
19 NORTH EXPORT AS
39 498 000
13 730 000
4 405 000
- 1 029 000
11,15 %
3 144 000
- 811 000
7,96 %
15 574 000
12 429 000
93,41%
20 JOH H PETTERSEN AS
39 340 000
39 642 000
1 637 000
- 87 000
4,16 %
683 000
- 587 000
1,74 %
3 612 000
3 632 000
31,63%
21 ØYSTEIN LORENTZEN AS
33 336 000
34 701 000
1 538 000
- 2 711 000
4,61 %
1 101 000
- 3 003 000
3,30 %
- 1 279 000
- 3 670 000
-17,36 %
22 ÅRVIKBRUKET AS
27 773 000
14 082 000
- 439 000
- 1 198 000
-1,58 %
- 547 000
- 966 000
-1,97 %
49 000
- 94 000
0,50 %
23 JOHAN KVALSVIK AS
14 297 000
11 869 000
363 000
- 499 000
2,54 %
235 000
- 630 000
1,64 %
3 975 000
3 739 000
48,30%
10 506 000
17 079 000
- 405 000
- 3 541 000
-3,85 %
- 440 000
- 3 653 000
-4,19 %
- 6 042 000
- 5 602 000
-397,00 %
24 BACALAO NORD AS
* Første regnskapsår
NR. 6 - 2011
«konvensjonelle» fiskeribedrift i lers kom han til å kjøpe seg til fant.
2010.
Pettersen-familien baserte seg på
hva de hørte i markedet i Portugal.
Han peker på at det er mange ne- De fikk rett. Nå lytter de på nytt til
gative skyer på himmelen. Særlig i markedet.
Portugal, som er et nøkkelmarked – Etter at minsteprisene er fastsatt,
for den nordnorske industrien.
kommer kjøperkorpset til å reise
– I Lisboa er 70 restauranter stengt til sine kunder og forhandle konden siste tiden. Hver fjerde til hver trakter. Vi kommer ikke til å kjøpe
femte personbil står stille fordi ei- fisk for lager i 2012, sier Pettersen
erne ikke har penger til å kjøpe til Næringsrapport.
2012 kan bli nok et urolig år.
bensin og diesel, sier Pettersen.
Da Næringsrapport skrev om
Pettersen-familien i fjor, meldte
vi at 2010 ble et supergodt år for
familien. I 2009 stoppet Hermann
Pettersen, far til Roy Arne, kjøpet
av fisk fordi minsteprisene var for
høge. Han ga Roy Arne rådet om
å stanse kjøpet av fisk til salting el-
Far og sønn
I 2010 var far og sønn Pettersen
på lønnsomhetstoppen i nord.
Hermann Export i Havøysund
og Forsøl AS hadde begge over ti
prosent i driftsmargin. Felles for de
begge er at de satser på å produsere
klippfisk, det vil si tørket saltfisk.
For Forsøl sin del ble 2011 et roligere år.
– Vi tapte en god del omsetning
som følge av at seifisket sviktet i år.
Jeg forventer et resultat på rundt
fem millioner kroner i år, sier Roy
Arne Pettersen til Næringsrapport.
Som kjent hadde Pettersen-familien kontroll over Vanna-konsernet i
Karlsøy tidligere, men mistet dette
til islandske eiere etter at banken
satte foten ned. Familien Pettersen har imidlertid hyggelige tall å
vise til fra sine forretningsadresser i Finnmark. Ennå er ikke de to
Pettersen-selskapene større enn en
brøkdel av hva Vanna-konsernet
på det meste var, men selskapene
vokser lønnsomt.
Ved forrige nyttårsskifte hadde
Hermann Pettersens Hermann
Export en bokført egenkapital på
drøyt 26 millioner kroner. Roy
Arne Pettersens Forsøl As hadde
en bokført egenkapital på nesten
19 millioner kroner. Forsøl AS
hadde en kontantbeholdning på 20
millioner kroner, mens Hermann
Export hadde nesten 35 millioner
i «cash». Til sammenligning var
kortsiktig gjeld bokført til drøyt
14 millioner kroner hos Hermann
Export og bare syv millioner kroner hos Forsøl As.
37
grad kommet fersk- og frystmarkedet til gode. Det er eksportert 28
prosent mer fryst sei i 2011 enn på
samme tid i fjord. Fersk torsk har
økt med 24,3 prosent, mens salt
torsk til sammenligning bare er
opp 1,1 prosent i fra 2010. Eksporten av klippfisk av torsk er ned 2,9
prosent i år i forhold til samme tid
i fjor. Prisene har derimot steget
klart. Salt torsk var ved utgangen
av november 4,19 kroner kiloet
bedre betalt i år enn på samme
tid i fjor. Det tilsvarer en økning
på 13,8 prosent. En rekke andre
anvendelser og arter har sett en
tosifret vekst i prisene det siste året.
Frykter
Tall fra Eksportutvalget for fisk
viser «konvensjonell» fiskeindustri Dette er også bakgrunnen for at
har svært gode tider det siste året, industrien frykter at minmen økningen i 2011 har i særlig steprisene skal bli satt opp.
TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab
AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden
av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.
vargen.no
Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne
TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene
og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser
er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller.
Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å
sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø.
Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt,
kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.
www.toslab.no
To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :
77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: [email protected]
• 800 ansatte i Norge
• 6000 ansatte internasjonalt
• 21 kontorer i Norge
Kontaktinfo
Energi og Marin sektor
Øystein Dale
Avdelingsleder Tromsø
913 32 811
[email protected]
byggeteknikken, REME Entreprenørforretning for oppføringen.
John Ingar Jenssen
Prosjektutvikler Marin sektor
OWI har store planer
om
930 87
560ekspansjon på
ørlandet, Valen [email protected]
godt i gang med pro-
Ice Guard Systems:
Frosne stikkrenner
åpnes på 1 minutt!
[email protected]
www.cowi.no
Norges ledende rådgiver
innen energieffektivisering av fartøy
- med høye ambisjoner
COWI er et av Norges ledende rådgiverselskap, som fra Tromsø-kontoret tilbyr framtidens
mest etterspurte kompetanse innen energi og økonomisering i marin sektor.
Ice Guard Systems. Åpner stikkrenner raskt og effektivt.
Kan betjenes av èn person. Testet av Jernbaneverket, Mesta,
og flere entreprenører og kommuner med stor suksess.
Se film på www.heatwork.com
Flere gode grunner til å velge HeatWork:
Ice Guard Systems • Teletining • Frostsikring • Varm luft
Herding • Fjernvarme • Varmt vann • Vinterisolasjon • Vifter
Produsent/salg:
Telefon 76 96 58 90. www.heatwork.com
Produktansvarlig Tommy Larsen, 909 25 048
HeatWork 10.2011
COWI
38
KONVENSJONELLE
NR. 6 - 2011
Eksport av nøkkelarter
Volum
Jan-nov
2011
Jan-nov
2010
Endring
i tonn
Endring
i%
Fryst sei
42011
32759
9252
Klippfisk sei
41913
41896
17
28,2
0,0
Klippfisk torsk
37428
38532
-1104
-2,9
Fryst torsk
33363
31032
2331
7,5
Salt torsk
24409
24144
265
1,1
Fersk torsk
20714
16667
4047
24,3
Fersk hyse
20582
16325
4257
26,1
Eksportpris per kilo
Pris
Jan-nov
2011
Salt torsk
Klippfisk sei
34,47
Jan-nov
2010
30,28
Endring
i kr
4,19
Endring
i%
13,8
29
27,78
1,22
4,4
Klippfisk torsk
50,88
46,77
4,11
8,8
Fryst blåkveite
35,27
30,68
4,59
15,0
Fryst uer
18,37
16,06
2,31
14,4
Fersk uer
20,4
17,74
2,66
15,0
Fersk hyse
12,02
12,42
-0,4
-3,2
11,8
11,51
0,29
2,5
AS på Sund i Lofoten.
Han sier at torskeprisene var høge
nok i år og ettersom vektgrensen
for den største fisken, som gir den
høyeste minsteprisen, er satt noe
ned, er det allerede blitt betydelig
dyrere å kjøpe torsk.
Han sier at dersom fisken blir så
dyr at Portugal igjen faller ut, kan
det igjen bli problemer.
– Vi vet at mange land ønsker å
kjøpe fisk fra Norge, men ikke for
enhver pris. Blir vår fisk for dyr,
kjøper de fisk fra andre land, påpeker Berntzen.
Nytt regime
Mens fiskeindustrien og fiskerne
ennå venter i spenning på neste
års minstepriser, arbeides det i kulisenne med å endre reglene for
hvordan minsteprisene fastsettes.
En partssammensatt arbeidsgruppe ledet av Ove Midttun, tidligere
Fersk sei
13,12
11,52
1,6
13,9
assisterende fiskeridirektør, la
Fryst torsk
19,46
17,37
2,09
12,0
fram en rapport i oktober, som er
Fersk torsk
25,12
22,36
2,76
12,3
ute på høring til mars måned. I
dette utvalget er blant annet av– Jeg håper Norges Råfisklag tenker prisene enda mer, sier Johannes
troppende direktør i Norges Silseg grundig om før de setter opp Langaas Berntzen i JM Langaas
desalgslag, Johannes Nakken og
Fryst sei
August Fjeldskår, som i mange år
har hatt sentrale verv i Norges Fiskarlag, medlemmer sammen med
blant andre Nergård-sjef Magnar
Pedersen (som har hatt Aker-topp
Liv Monica Stubholt som vara).
Utvalget klarte ikke å bli enige. Fire
medlemmer, deriblant Fiskeri- og
Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) går
inn for en ordning hvor minsteprisen fastsettes av en uavhengig
tredjeperson (oppmann) dersom
partene ikke blir enige. Utvalgets
leder støttet dette synet.
Tre medlemmer, representantene
fra Norges Fiskarlag og representanten fra Norges Kystfiskarlag,
går inn for en meklingsordning.
Men, dersom meklingen ikke fører
frem kan salgslaget selv bestemme
minstepris.
LO sin representant i utvalget ønsket å etablere en meklingsnemnd,
som skulle gi et resultat som bandt
partene.
Fiskeindustriens medlemmer
utvalget (FHL og NSL) ønsket at
øvrige salgsvilkår, eksempelvis måten fisken omsettes på, også skulle
avgjøres av partene i fellesskap
og av «oppmann» ved uenighet.
Oppmannen burde også få lov til
å ha såkalt «lovlighetskontroll» av
reguleringer og dirigeringer.
Fiskeridepartementet skal ta stilling til forslagene i løpet av neste
år. Følges flertallets innstilling
vil fiskeri-Norge få ytterligere en
maktperson i form av «oppmann»
med vide fullmakter.
Beskytt ditt røde gull!
DESINFISER
MED
ADDI AQUA
Godkjent
desinfeksjonsmiddel
Brønnbåter
notvaskeri
settefisk
oppdrett
dekker
ditt behov for effektiv
desinfeksjon av akvakulturanlegg
ADDIAQUAergodkjentavStatens
legemiddelverkforbrukiakvakulturanlegg.
Fremtiden
ligger i havet
ADDIAQUAerdokumenterteffektivmotalle
typerbakterierogvirussomvanligvisforekommer
iakvakulturmiljøer.
Spør etter ADDI AQUA hos din grossist
eller kontakt Lilleborg Profesjonell direkte.
DNB følger utviklingen av norsk fiskerinæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende,
og dyktige aktører holder høyt tempo. Har du gode ideer og gode prosjekt er du velkommen til å ta
kontakt med Fiskeri- og havbruksseksjonen i Bergen eller ett av våre finanssentre på kysten.
dnb.no
Foto: Per Eide
Du er også velkommen til å kontakte oss på e-post: [email protected].
Kundesenter:
Tlf: 815 36 000
Faks: 22 89 50 80
[email protected]
FISKEMATPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
39
Nordnorske fiskematprodusenter:
Tromsø er i teten
De to mest lønnsomme
fiskeforhandlerne i NordNorge ligger i Tromsø kommune. Det er grossistene A.
Dragøy i Tromsø og Karls
Fisk & Skalldyr. 1. desem- Geir Bjørn Nilsen
ber ble sistnevnte kåret
til vekstbedrift nummer 1 Fra 2009 til 2010 økte selskapet
i Nord-Norge av Nordlys. omsetningen med 32,4 prosent.
Omsetningen økte med åtte mil-
lioner kroner fra 24 til 32 millioner kroner. Fellesnevneren for
begge de to Tromsø-bedriftene er
at de står foran store endringer i
løpet av 2012.
Konservering – det er oss det!
Til ensilering av bi-produkter
Til å hindre og stoppe “koking” i ensilasjen
Til ensilering og desinfeksjon av blodvann
Til korttidskonservering av råvarer til fiskemel
Til desinfeksjon av blodvann
Våre distributører:
www.addcon.com
Addcon Nordic AS
Postboks 1138
3905 Porsgrunn
Tlf: 55 39 44 00
E-post: [email protected]
www.hl-solberg.no
Markedssjef: Jan Einar Johnsen - Mob: 92 04 30 04
E-post: [email protected]
Tlf: 35 56 41 00
Faks: 35 56 41 50
Salgskonsulent: Martin Gregersen - Mob: 415 48 675
E-post: [email protected]
Totalleverandør
av kvalitetsutstyr innen
fiskeri og havbruk
H AV B R U K • T R Å L • S N U R R E VA D • N OT • T E I N E R • G A R N • L I N E • TAU
REFA FRØYSTAD GROUP AS
Strandveien 68, NO-9300 Finnsnes, Norway
Tel: +47 700 800 00. Fax: +47 700 800 01.
www.rfg.no
– Vi flytter vår produksjon fra
Skittenelv til Tromsø i begynnelsen av 2012. Vi har fått hånd om
et lokale tett under Tromsøbrua
på 750 kvadratmeter. Jeg har selv
tegnet hvordan produksjonslokalene våre skal bli, sier Karl Albert
Hansen til Næringsrapport.
Han sier at det ikke ble like stor
vekst fra 2010 til 2011 som det
var fra 2009 til 2010. Årsaken til
dette er svikten i fisket etter reker
på fjordene ved Tromsø. Dette
samme sier Lasse Rød, daglig
leder i A. Dragøy.
– I 2010 var det et godt fiske for
Troms-flåten. Det har ført til at
mange nye aktører har kommet
til. Konsekvensen er at totalfangsten har gått ned. Etter min
mening burde dette fisket vært
kvoteregulert, sier Karl Albert
Hansen i Karls Fisk & Skalldyr.
Vi har følgende løsninger:
Tlf: 77 71 11 70
E-post: [email protected]
www.akvaren.no
Flytter I
- gjør havet lønnsomt!
Han eier selskapet 100 prosent
selv. Så sent som i 2006 omsatte
bedriften for under 10 millioner
kroner.
– Kokte skallreker og laks utgjør de største tallene i volum
og kroner. Hadde det ikke vært
for svikten på skallreker, ville vi
fått en flott vekst også i 2011. Jeg
har veldig god tro på 2012. Vi har
takket nei til flere kunder fordi vi
ikke har produksjonslokaler som
egner seg til å øke produksjonen,
men når vi flytter inn i nye lokaler, kan vi ta inn flere kunder,
sier Hansen.
Han beretter om en gledelig økning på fiskemat som håndverk.
– Vi har to typer røyket laks. En
vanlig type og en type der vi gjør
alt for hånd, inkludert saltingen.
Vi ser at flere nå etterspør den
laksen som er «håndlaget». Vi
lager også gravet laks og filet.
Samtidig har vi også en pen økning på hvit fisk, som torsk og
sei. Også den skjæres for hånd,
sier Hansen til Næringsrapport.
Karls Fisk & Skalldyr er grossist.
Kundene er andre grossister, fiskebiler og detaljister. Kundene er
over hele Norge.
– Vi er den største aktøren på
flyfrakt av fisk over Tromsø Lufthavn. 130 tonn sendte vi i fjor,
sier Hansen.
Han beretter at 90 prosent av
fisken blir kjøpt av fiskekjøpere
i Tromsø kommune. Laksen kjøper han hos Lerøy på Skjervøy.
Han er den eneste som får ta
Lerøy-fisk rett ut av slaktelinja.
– Vi får ut pre-rigor (før
dødsstivhet) filet fra Ler-
40
FISKEMATPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
LØNNSOM VEKST: Karl Albert Hansen har lønnsom vekst i Karls Fisk & Skalldyr. Foto: Ole Åsheim.
øy. Dette er en filet som blant
annet egner seg godt til sushiproduksjon. Vi lager ikke sushi
selv, men leverer til en av de
største aktørene, restauranten
Rå i Tromsø, som nesten øker
sine kjøp fra uke til uke hos oss,
beretter Hansen.
Han sier at «helsekostbølgen» for
så vidt ikke observeres av hans
firma, men et annet poeng teller
for tromsøværingene:
– Maten er ekstremt kortreist.
Det betyr mye for mange av våre
kunder.
Karls Fisk & Skalldyr hadde en
driftsmargin på 12,7 prosent. A.
Dragøy hadde 12,6. Det var med
andre ord tett i teten.
Flytter II
Også A. Dragøy gjør grep for å
styrke selskapet i løpet av 2012.
Selskapet har sin hovedaktivitet
på Nord-Norges største kjøpe-
7000*
nordnorske
ledere
leser
NæringsRapport
www.hansendahl.no
senter, Jekta. I løpet av første
kvartal 2012 får selskapet nye,
større lokaler på Jekta.
– Blant annet får vi et lite område
der kundene kan sette seg ned
og spise varm sjømat, sier Lasse
Rød. A. Dragøy har også hatt pen
vekst de siste årene. I perioden
2001-2008 omsatte selskapet
cirka for 15 millioner kroner. I
2009 økte omsetningen til 18 og
i fjor landet omsetningen på 24
millioner kroner. Dragøy forklarer veksten i omsetningen med
en satsing på grossistvirksomhet
fremfor å være detaljist.
På grunn av problemene med
det lokale rekefisket, blir det ikke
vekst i 2011.
TROMS FYLKESKOMMUNE
Nord-Troms videregående skole,
- skolested Skjervøy
Postboks 250, 9189 Skjervøy
Tlf 77777800 Fax 77777801
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.nordtroms.vgs.no
Nord-Troms videregående skole har et skoletilbud tilpasset kystens behov!
Søknadsfrist 1. mars 2012
• Vg1 naturbruk og vg2 akva og vg2 fiske-fangst - kystskipper
• Vg1 restaurant og matfag
• 2-årig teknisk fagskole, næringsmiddelteknikk, nettstøttet
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Bodø Fryseterminal AS
Valenterminalen
Ta utdanning på Skjervøy - kystbyen 70°N
Her er 2900 hyggelige innbyggere, et allsidig kulturliv
og et trivelig skolemiljø.
41
NR. 6 - 2011
Nordnorske fiskematprodusenter
Omsetning
Driftsresultat
2010
Driftsmargin
2009
Årsresultat
2010
Resultatmargin
2009
Egenkapital
2010
Egenkapitalandel
Firma
2010
2009
2009
MAXMAT AS
182 886
175 123
199
14 982
0,1
- 524
8 707
-0,3
23 280
23 804
LOFOTPRODUKT AS
174 599
158 302
1 762
8 471
1,0
10 764
4 996
6,2
40 577
14 618
33,5
KARLS FISK OG SKALLDYR
32 282
24 422
4 109
2 543
12,7
2 950
1 800
9,0
3 235
2 985
37.6
A DRAGØY AS
24 108
18 611
3 035
2 728
12,6
2 005
1 838
8,3
6 418
4 498
34,5
REINØY SJØMAT AS
22 234
21 574
1 247
1 380
5,6
912
1 018
4,1
2 515
2 103
48,8
VEGA DELIKATESSER AS
19 914
18 608
657
972
3,3
395
614
2,0
2 484
2 238
40,0
VESTERAALENS
18 000
3 993
-443
-768
-2,2
10 403
10 807
57,8
67 044
39 936
75.1
PETTER`S SJØMAT AS
25,8
17 959
16 065
- 67
695
-0,4
- 175
356
-1,0
541
717
9,2
HALVORS TRADISJONSFISK AS
4 616
4 025
190
163
4,1
119
91
2,6
944
825
35,1
TROMSØ FISKEMAT AS
3 572
3 695
- 60
69
-1,7
- 48
96
-1,3
338
387
41,4
KAIKANTEN DELIKATESSER AS
1 941
1 821
- 137
98
-7,1
- 172
55
-8,9
- 130
42
- 14,7
I årsberetningen skriver A.
Dragøy at dagligvareforretningene i Tromsø også har bidratt til
problemer ved å ha gode tilbud
på reker i helgene.
– Det er for så vidt ikke uvanlig at
dagligvarehandelen selger noen
produkter under kostpris. Det
har de gjort også med reker, sier
Rød til Næringsrapport.
Dragøy har satset på sushi for å
få opp salget.
– Sushi er ikke det som skal berge
oss, men det har gitt oss tilgang til tidligere kjøkkensjef på Emmas
en ny kundegruppe som er viktig Drømmekjøkken for å utvide
for oss; ungdommen, sier Rød. sortimetet av god ferdigmat av
fisk.
Dragøy har også en butikk med
sitt navn i Tromsø sentrum, men Rød varsler at det vil komme en
butikken er leid bort til Sjøland rekke nye ferdigretter av fisk når
(Frank Ole Hansen). Dragøy har bedriften utvider på Jekta.
planer om en ny butikk også i – Selv om vi alle vet at fisk er sunt.
Tromsø sentrum. Den skal et- Er det ikke så mange som er i meter planen ligge i Kystens Hus, dia og gjør en jobb på området.
men styret i selskapet skriver at Eyvind Hellstrøm er ett unntak,
saksbehandlingen i Tromsø kom- sier Rød, som imidlertid roser
mune har skapt usikkerhet om tromsøværingene for å spise fisk.
prosjektet.
– Tromsø er en by som består av
innflyttere og studenter. Disse er
Dragøy er blant dem som har vant til å spise fisk, påpeker Rød.
satset på sushi. Det vil bedriften
satse på også i fremtiden, men i
tillegg har Dragøy nå ansatt en
BODONI
– Fangstene har gått ned fra 300500 kilo per reketråler til 70-90
kilo per tråler. Det dekker ikke
bunkerskostnadene til båtene,
mener Rød.
GiertsenHall NG3
Industriens førstevalg i over 40 år.
We Cover the World
Vokser videre, tjener mindre
Max Mat i Bodø og Lofotprodukt på Leknes er
fortsatt i en særstilling
når det gjelder fiskematprodusenter i Nord-Norge,
men hos begge er det litt
sviktende lønnsomhet.
ledelse har vært drivkreftene.
I 2006 omsatte Lofotprodukt
for 81 millioner kroner. Fra
2009 til 2010 økte bedriften
omsetningen fra 158 til 175
millioner kroner, men driften
ga bare 1,7 millioner kroner i
overskudd. Lofotprodukt har
Salmar-eier Gustav Witzø med
Geir Bjørn Nilsen
på laget. Hans investeringsselLofotprodukt på Leknes er en skap, Kverva, eier en tredjedel
fantastisk nordnorsk veksthis- av selskapet.
torie der ny design og innovativ
Maxmat i Bodø fusjonerte mot
slutten av 2010 med Raud Fabrikker i Bodø. Maxmat vokste
også fra 2009 til 2010 fra 175
til 183 millioner kroner. Rema
1000 AS sitter i førersetet i Bodø
med en eierandel på 75 prosent.
Fra 2009 til 2010 falt lønnsomheten kraftig. I 2009 tjente selskapet 15 millioner kroner på
driften. I fjor var driftsoverskuddet bare på 200.000 kroner.
Vi tilpasser hallen individuelt til dine
lagerbehov og reduserer dine kostnader.
Vi kan tilby montasjeledere eller fullt team
for montering og demontering på meget kort
varsel. Vår tekniske avdeling er tilgjengelig for
tilpasning av hallen til ditt behov.
med mange ulike porter, innerduk, varme,
kjøling, belysning og valgbar farge på duk.
Selvsagt leveres hallene i henhold til Norske
Byggeforeskrifter for snø- og vindlast.
Telefon 55 94 30 40 • E-post [email protected]
www.giertsenhall.com
42
FISKEMATPRODUSENTENE
NR. 6 - 2011
Barents Seafood i Båtsfjord går med overskudd:
Fiskemat – mot alle odds
– Vi viser at det meget vel
lar seg gjøre å drive med
videreforedling av fersk
fisk på Finnmarkskysten
– til tross for at hverken
banker eller lokale eller
regionale politikere later
til å tro dette. Vår fordel er
at vi har ferskt råstoff rett
utafor stuedøra av beste
kvalitet. Det gjør at vi kan
lage unike nisjeprodukter
som slår an i markedet.
Geir Johansen
Overskudd
To år senere er situasjonen en helt
annen. Mens omsetningen i 2010
ble på vel 8 millioner kroner, så
kunne Wærnes notere seg for ei
omsetning på 11,1 millioner kroner allerede i midten av november
i år.
– Vi har hatt samlet driftsunderskudd på rundt to millioner kroner
i løpet av de vel to årene vi har bygd
opp bedriften. I fjor kom vi ut med
et lite pluss i årsresultat, og i år
blir det for første gang et sekssifret
beløp i pluss, sier Wærnes.
Dette sier daglig leder for Båtsfjordbedriften Barents Seafood AS,
Ronald Wærnes. Etter konkursen
ved Nils H. Nilsen gikk Wærnes
og noen andre igang med fiskematproduksjon i Båtsfjord i 2007.
Våren 2008 skrev Næringsrapport
om den nye bedriften – som kunngjorde at man ikke fikk noen bank
til å låne penger til nysatsingen.
Takket være godvilje fra Lerøy
AS; som raskt ble en av de største
kundene, lot det seg gjøre å holde
produksjonen igang, kunne WærIshavsgrateng
nes den gang opplyse.
Antall ansatte er utvidet fra seks
Motbakke
til ti.
– Det har vært tider da vi har vært – Vi har nå mulighet til å bruke
nær ved å gi opp. Spesielt i 2009 bedre tid på merkevarebygging og
sleit vi tungt i motbakke, og vi be- markedsføring. Vår nye Lerøy
gynte ei stund selv å tro at vi var Ishavgrateng var fra i august i år
noen «idiota» siden vi mente at i salg i samtlige Rema-butikker i
det virkelig gikk an å lage lønnsom Norge. Denne gratengen; laget ut
fiskemat her på Finnmarkskysten. fra fersk torsk fra Barentshavet,
I tillegg til at vi mangla bank, så har vi og Lerøy stor tro på . Det er
opplevde vi også en svært lunken et enormt marked for fiskegrateng
holdning til det vi drev med fra her i landet. «God gammeldags fislokale og regionale politikere, for- kegrateng», som lages ut fra Alska
teller Wærnes.
Pollock og produseres av Findus,
selger alene for rundt 90 millioner
kroner i året, påpeker Wærnes.
Dobler omsetningen
Et annet produkt som har slått godt
an er røkt hyse. Barents Seafood
lager fiskemat over et bredt spekter – både boller, kaker, grateng og
burgere. I tillegg selger man også
salt torskefilet.
– Det er først nå det løsner. Vi regner med å fordoble omsetningen i
2012 i forhold til i 2010; det vil si
at vi neste år når opp i ei omsetning på 16-17 millioner kroner,
sier Wærnes.
Gode råvarer
Nå er han ikke i tvil om det er
liv laga for fiskematproduksjon i
Båtsfjord.
– Vi viser nå at det meget vel lar seg
gjøre å drive med videreforedling
av fersk fisk på Finnmarkskysten. Fiskeriministeren uttalte for
kort tid siden at det ikke lenger
var mulig å få til lønnsom videreforedling ut fra filet. Vi viser
at det ikke stemmer. Vi kan lage
nisjeprodukter som slår godt an i
et stort marked – nettopp fordi vi
har råvarer av så god kvalitet, sier
Wærnes.
For kystens verdier
Telefon: 77 66 01 00
www.rafisklaget.no
Hunnelvvegen 10, 2830 Raufoss - Tlf: 611 59 850
Nordland, Troms og Finnmark: Erik Fagerholm, Tlf: 905 54 881
Ofoten, Vesterålen og Lofoten: Morten Mæhlum, Tlf: 406 38 588
NR. 6 - 2011
LØNNSOM
FISKEMAT: –
Vi viser at det
meget vel lar
seg gjøre å lage
lønnsom fiskemat ut fra fersk
fisk på Finnmarkskysten,
sier daglig leder ved Barents
Seafood AS,
Ronald Wærnes
(til høyre). Rune
Pettersen (til
venstre) har
like stor eierandel i bedriften
som Wærnes.
Holdningsendring må til
Wærnes sier at det har opplevdes
som nedslående å bli møtt med så
negative holdninger i løpet av den
tiden han og hans medarbeidere
har stått på i Barents Seafood.
– Dersom ikke engang lokale og
regionale politikere har tro på at
det kan skapes verdier ut fra fiskerinæringa, så er det jo ikke rart
at Finnmarkskysten fraflyttes. Jeg
mener det må en klar holdningsendring til – og jeg håper at vi i
vår bedrift kan bidra til dette, sier
Ronald Wærnes.
Vi har åpent fiskemottak hele året
Start vintersesongen med seifiske på Røst!
Service/tjenester:
• Sløyelinje
• Esso kyststasjon
• God kaiplass
• Egen velferdsstasjon
med dusj/kjøkken/tv-stue
• 200 meter til butikk
Kontakt oss på: Telefon 76 05 09 02/ 92696157
E-mail:
[email protected]
Hjemmeside:
www.glea.no
– din fiskekjøper på Røst
Aksjer
Selskapet Båtsfjord Eiendom AS
eier 72,55 prosent av aksjene i Barents Seafood AS. Ronald Wærnes
og Rune Pettersen eier hver 25,2
prosent av aksjene i Båtsfjord Eiendom, mens resten er fordelt på
flere i mindre aksjeposter. Båtfjord
kommune har 19,6 prosent, mens
selskapet Arctic Innomar har 7,8
prosent av aksjene i Barents Seafood.
NØKKELTALL
Barents Seafood AS
Tall i Mill NKR
2010
2009
Driftsinntekter
8,08
8,10
Driftskostnader
8,12
8,70
-0,04
-0,57
Årsresultat
0,03
-0,68
Sum Eiendeler
7,10
7,08
Sum Egenkap.
1,00
0,72
Sum Gjeld
6,10
7,08
Driftsresultat
43
Nordnorsk
fiskemat
slår an
De siste årene har stadig
flere nordnorske fiskematprodukter vunnet
innpass også i de store
matvarekjedene. De
som selger suverent
mest fiskemat her i
landet er den internasjonale giganten Findus,
samt kjedenes egne fiskematprodusenter.
Geir Johansen
Rema har Godehav, NorgesGruppen har First Price og Fiskemannen, Coop har sine egne
merkevarer. Lofotprodukt på
Leknes har hatt stor suksess
med sin merkevare «Lofoten».
Selskapet omsatte i fjor for
174,5 millioner kroner, og kom
ut med et resultat før skatt på
ni millioner kroner. MaxMat i
Bodø er den andre store fiskematprodusenten i nord. Omsetningen i fjor ble på 182,8 millioner kroner. Etter flere år med
solide pluss i regnskapene kom
man i 2010 ut med et mindre
underskudd.
Men også mindre produsenter av nisjeprodukter opplever
gode tider. Fiskematpådriver
Arnfinn Schjølberg har de siste
årene gjort stor suksess med
Reinøy Sjømat; etter at han
solgte Tromsdalen Fisk.
Omsetningen i bedriften har
økt jevnt de siste årene, og inntjeningen har hele tiden vært
bra. Man satser blant annet på
flere håndlagede fiskematprodukter, etter gamle nordnorske oppskrifter. I tillegg har
man utviklet egne moderne
varianter, som hvitfiskpatè, koljekarbonader og Chiliburgere.
Det reorganiserte selskapet
Vesteraalens er igjen kommet
igang med den tradisjonsrike
fiskebolleproduksjonen, og
man satser nå i tillegg også på
nye produkter.
I Tromsø har tørrfiskeksperten
Halvor Hansen de siste årene
gjort Halvors Tradisjonsfisk
til merkevare på mange av
de fineste fiskerestaurantene
her i landet. Han framstiller
tørrfisk, klippfisk og lutefisk
i pakt med gamle tradisjoner.
Rya Produkter har vunnet flere
priser for utmerket lutefisk, og
har også flere anerkjente fiskematprodukter i markedet.
44
FRYSETERMINALENE
NR. 6 - 2011
Tromsø har doblet på seks år
Fra 2005 til 2010 doblet
fryseterminalene i Tromsø
omsetningen fra 32 til 64
millioner kroner. I år har
veksten tatt av og neste
år blir det trolig enda mer
vekst.
Geir Bjørn Nilsen
BEST I FJOR: Frode Øyan hadde
de beste resultatene av fryseterminalene som omsatte for mer
enn 10 millioner kroner i 2010.
Foto: Bjørn Egil Jakobsen.
TROMSØ VOKSER: Troms Fryseterminal ved Eirik Torbergsen
doblet omsetningen fra 2005
til 2010. I år har veksten vært
eksplosiv. Foto: Leiv Berg.
Hab_Ad_Rossi_Halvs185x130_NO_Aug10:Layout 1 2010 09 07 15.32 Page 1
Kostnadseffektive,
energioptimerte og
driftssikre løsninger
fra Habasit
Den norske filetindustrien har
tatt overgang fra fryst til ferskt
råstoff, mens den nordnorske og
den russiske trålerflåten leverer
stadig mer fryst råstoff. Det har
Økning : – Neste år går kvotene
på torsk og hyse opp. Jeg ser ikke gitt fryselagrene mer å gjør. Ekbort fra at det vil passere 150 000 sporten av fryst fisk er økt med
tonn fryst fisk gjennom Tromsø i
77 prosent i år, ifølge Fiskeribla2012, sier Jan Magne Flaat, sjefen
detFiskaren. Norges Råfisklag
hos Fiskernes Agnforsyning og
opplyser at det er landet 20.000
Tromsøterminalen. Foto: Leiv
tonn mer frossen torsk i år enn
Berg.
på samme tid i fjor. 11.000 tonn
kommer fra utenlandske båter,
9.000 tonn kommer fra norske
båter.Fryst hyse øker med 15.500
tonn, 11.000 tonn fra norske båter. Store deler av økningen har
kommet i Troms. Det har gitt stor
aktivitet for de to store terminalene i Tromsø.
Habasit har en unik kombinasjonskompetanse
innen veksler, transportbånd, modulbånd, drivremmer, kjeder og glideunderlag. Vi kan derfor
tilby systemoptimerte løsninger som ingen andre.
Habasit-Rossi girmotorer tilhører markedets mest driftssikre, og har en
unik 3-års garanti. Girhusene er i robust, pålitelig støpejern. Alle girmotorer
er forberedt for IEC-motorer som gir deg maksimal valgfrihet. Med et velfyllt lager
og effektiv logistikk, har vi korte leveringstider for Habasit-Rossi girmotorer.
®
Vi kan dessuten tilby alle modeller i korrosjonsfri utførelse: HyCLEAN!
Ut fra den fleksible kundebehovsmodellen “Drive & Move”, skreddersyr vi virksomhetsoptimerte løsninger for deg. Med utgangspunkt i dine prioriteringer, tilpasser vi drivverk,
transmisjon, glideunderlag og transportbånd som en helhet slik at du får maksimalt utbytte
av systemet – uansett om du prioriterer lav pris, design, miljø, hygiene eller langsiktig kostnadsoptimering. Velkommen til markedsledende Habasit! - Vår klokhet starter med at vi lytter til deg.
Habasit Norge A/S
Tlf.: +47 815 58 458
E-post: [email protected]
www.habasit.no
Habasit – Solutions in motion
150.000 tonn
Tromsøterminalen, som eies av
Fiskernes Agnforsyning, opplyser
til Næringsrapport at volum stiger
med 15 prosent fra 2010 til 2011.
– Vi vil omsette cirka 50.000 tonn
fisk via vår terminal og jeg vil anta
at Troms Fryseterminal har drøyt
80.000 tonn. Neste år går kvotene
på torsk og hyse opp. Jeg ser derfor
ikke bort i fra at det vil passere
150.000 tonn fryst fisk gjennom
Tromsø i 2012, sier Jan Magne
Flaat, administrerende direktør
i Fiskerines Agnforsyning SA til
Næringsrapport.
Han mener Tromsø er en attraktiv
by å levere fisk i ettersom byen
tilbyr alle typer tjenester.
Flaat spår vekst for fryst råstoff
som følge av økte kvoter og flere
frysebåter.
– Flere trålere er bygget om til å
levere fangsten fryst. Det er faktisk
også noen kystbåter som bygges
om til å levere fryst. Da må de
innom en fryseterminal, påpeker
Flaat.
Mest lønnsom
Det er imidlertid ikke terminalene
i Tromsø som er de mest lønnsomme. Av terminalene med over
10 millioner kroner i omsetning,
var Hammerfest Fryseterminal
mest lønnsom i fjor.
Den ledes av andøyværingen
Frode Øyan.
Øyan & co. oppnådde en driftsmargin på 24 prosent i 2010. I
2011 ble det ikke fullt så gode tall.
– Vi ligger vegg i vegg med Aker
Seafoods og Mainstream. Vi håndterer kjølte og fryste produkt fra
dem. I år har Mainstream hatt en
større ombygging av sitt slakteri.
Det har gitt oss mindre aktivitet,
forklarer Øyan til Næringsrapport.
Jevn aktivitet hele året og god
kostnadskontroll forklarer suksessen til terminalen, sier Øyan.
– Mainstream og Aker Seafoods
står for to tredjedeler av vår omsetning. Det betyr at vi er mindre
i kontakt med håndtering av ombordfrosset råstoff fra fiskeflåten.
Vi fikk en del henvendelser i vinter
og vår etter at Båtsfjord Sentralfryselager brant, men kunne, på
grunn av våre faste avtaler, ikke
ta i mot så mange båter, sier Øyan.
Brann
Båtsfjord Sentralfryselager hadde
et godt år i 2010, men 2011 blir
mye svakere. 28. januar i år ble
bedriften rammet av brann. Brannen kostet 30 millioner kroner.
– Vi håper at forsikringen skal
dekke hele gjenoppbygningen,
men frykter at det kan bli en
sprekk, sier Per Arvid Richardsen ved sentralfryselageret til
Næringsapport.
Bedriften startet opp igjen i vår,
men fikk ikke full aktivitet før i
høst, men først i slutten av februar
2012 blir det «business as usual».
– 87-90 prosent av vår omsetning
har kommet fra utenlandske trålere. Det området hos oss som var
ESA-grensekontrollstasjon gikk
tapt i brannen. Vi kan derfor foreløpig bare ta i mot fisk fra norske
aktører, sier Richardsen.
NR. 6 - 2011
45
Nordnorske fryseterminaler
Omsetning
Firma
2010
Driftsresultat
2009
2010
2009
Driftsmargin
Årsresultat
2010
Resultatmargin
2009
Egenkapital
2010
2009
Egenkapitalandel
TROMS FRYSETERMINAL AS
37 318
33 034
7 363
7 911
19,7
3 080
3 650
8,3
14 285
11 205
17,2
TROMSØTERMINALEN
27 767
25 774
2 075
3 741
7,5
1 591
647
5,7
6 976
5 385
56,7
NERGÅRDTERMINALEN AS
16 670
16 319
2 199
1 857
13,2
913
647
5,5
11 051
10 944
30,7
BODØ FRYSETERMINAL AS
13 796
12 372
380
252
2,8
- 2 327
- 1 784
-16,9
13 535
6 308
11,4
KIRKENESTERMINALEN AS
13 662
11 942
715
- 300
5,2
256
- 677
1,9
11 226
10 970
49,3
HAMMERFEST FRYSETERMINAL AS
13 658
12 029
3 309
2 763
24,2
2 069
1 733
15,1
6 206
6 133
26,0
BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER AS
10 353
9 285
1 364
710
13,2
876
363
8,5
11 158
10 282
60,1
5 720
5 518
744
811
13,0
- 15
576
-0,3
7 196
7 212
32,9
VÆRØY FRYSELAGER AS
MYRE FRYSETERMINAL AS
5 407
5 426
- 310
13
-5,7
92
- 143
1,7
3 375
881
31,3
AS JØVIK SILDOLJE & KRAFTFORFABRIK
3 952
3 853
- 1 201
- 1 168
-30,4
- 497
821
-12,6
17 308
17 805
58,7
VADSØ FRYSELAGER AS
2 363
3 519
- 516
376
-21,8
- 432
204
-18,3
2 594
3 026
64,5
LOFOTTERMINALEN
5 748
9 516
-593
-75
-10,3
-424
196
-7,4
444
444
18,9
BODØ NOTBØTERI EIENDOM*
9 863
7 040
4 496
2 031
45,6
2 188
350
22,2
16 887
14 700
26,9
ELLINGSEN VÅGAN EIENDOM**
6 500
2 483
2 781
1 177
* 75 prosent av inntektene er fra frysterminalen. ** Eks Svolvær Fryseterminal.
*** Eimskip CTG er ikke med i vår oversikt ettersom frysteterminal bare utgjør tre prosent av inntektene.
42,8
1 112
2104
17,1
20 076
3 026
33,5
28. februar håper han å være fullt
operativ også for utenlandske fiskebåtredere.
– Vi har snakket med våre tidligere kunder. En del av dem kommer
tilbake til oss, andre gjør det ikke.
En del av Båtsfjord Fryseterminals
kunder havnet i Kirkenes. Randi
Mathisen ved Kirkenesterminalen
sier at 2010 var det svakeste året i
«manns minne» for dem.
– Vi håper på tosifret vekst i 2011.
Jeg har sett på tallene. 20 prosent
av veksten vår er fra Båtsfjord. Det
vil si at mesteparten av veksten har
skjedd ved at våre eksisterende
kunder har fisket mer, sier Mathisen.
Hun sier at trenden fortsatt er at
russerne vil ha mest mulig råstoff
til Russland. Høge kvoter gir likevel bra aktivitet også i Kirkenes.
Mindre
To mindre fryseterminaler var
de mest lønnsomme av fryseterminalene i fjor. Ellingsen Vågan
Eiendom (terminal i Svolvær, eks.
Svolvær Fryseterminal) og Bodø
Notbøteri Eiendom hadde begge
driftsmarginer på over 40 prosent.
Ellingsen-familien på Skrova står
bak Ellingsen Vågan Eiendom.
– Egersund Lofoten leier 100 prosent av fryseterminalen, opplyser
Aino Ellingsen til Næringsrapport.
Fiskebåtreder Birger Dahl i Bodø
står bak Bodø Notbøteri Eiendom.
– 75 prosent av våre inntekter i
2010 kan henføres til fryseterminalen, men i 2011 er det bare
60 prosent som kommer derfra,
opplyser Bjørn Vian i selskapet.
Fra 2009 til 2010 opplevde en bedrift et temmelig stort fall i omsetningen. Lofotterminalen på
Leknes falt fra 9,5 millioner til
5,7 millioner kroner i 2010.
– I 2009 hadde vi en del fryselagring av saltfisk. Denne falt ut i
2010, sier daglig leder Fritz Einarsen til Næringsrapport.
Effektiv rensing/desinfisering med OZON-anlegg
Gjennom kunnskap og erfaring vet Naustor
Ozone akkurat hva som skal til for at du får det
riktige renseanlegget tilpasset din virksomhet.
Våre anlegg tilfredsstiller Mattilsynets krav til
bruksdokumentasjon, har kort monteringstid
og er enkle å bruke.
Fjerner avleiring,
bakterier og lukt
i tanker, rør,
RSW-systemer
og overflater
FISKEFARTØY
RIMELIGERE
MER EFFEKTIVT
MILJØVENNLIG
FISKEINDUSTRI
SUPPLYFARTØY
Produkter fra Naustor Ozone AS er godkjent og oppført i
“Mattilsynets register over godkjente desinfeksjonsmidler
til bruk i fiskeindustrien”
Tlf: +47 918 29 501 [email protected] naustor.no
REKEPRODUSENTENE
46
NR. 6 - 2011
Aktørene krever hyppigere kontrollfiske fra myndighetene:
Må få gjenåpnet rekefeltene
Fiskerimyndighetene må
føre langt hyppigere kontroll med aktuelle rekefelter som stenges på grunn
av for stor yngelinnblanding – istedet for bare å
holde feltene stengt over
lengre tid. Dette er et samstemmig krav fra både flåtesiden og rekeindustrien
i landsdelen. Ferske reker fra Lyngen slår stadig
bedre an i markedet – og i
fjor ble det overskudd for
første gang for Lyngen Reker AS; som startet opp ny
rekeproduksjon i 2007.
Dedikert.
Kompetent.
Lokal styrke
– optimale løsninger
Geir Johansen
Alt innen salg og service av elektro og elektronikk til fiskeflåten i inn- og utland.
Siden 1925.
Tlf. 959 39 962
www.jmhansen.no
Både daglig leder for Lyngen Reker
AS, Jack-Robert Møller, styreleder
for Stella Polaris AS, Hans -Ove
Semmingsen og avdelingsleder
i Fiskebåtredernes Forbund, Tor
-Are Vaskinn viser til at myndighetenes stengning av rekefelter for
lange perioder virker stekt hemmende for en samlet rekenæring
i landsdelen. Det gjelder både
stengning av viktige felter ute i
havet – og stengning av felter i
viktige rekefjorder som Lyngen
og Kvænangen. I år har man kunnet notere betydelig prisøkning på
reker i markedet, og flere båteiere
viser vilje til å delta i rekefiske.
Problemet består i at stengning
av viktige felter sørger for at råstoffgrunnlaget blir for lite.
JM Hansen Maritim AS
Postboks 2604, 9273 Tromsø
henter fram illustrerende statistikk:
Av årsmeldingen for forbundet for
1999 framgår det at det i 1999 ble
fisket 32000 tonn med reker bare
i Svalbardsonen. Det er samme
kvantum som det var fisket totalt i
Råfisklagets distrikt ved utgangen
av november i år, ifølge statistikk
fra Norges Råfisklag. I midten av
oktober i år var det kun fisket 5218
tonn med reker i det tradisjonelt
så viktige rekeområdet rundt Svalbard.
Yngelinnblanding
Det skyldes at store viktige områder rundt Svalbard i lange perioder
Svalbardsonen
har vært helt stengt for rekefiske
Avdelingsleder for Fiskebåtreder- – noen områder har faktisk vært
nes Forbund, Tor-Are Vaskinn, stengt i ti år. Årsaken er at myn-


•

•

•

•

•

•



•


STENGTE REKEFELTER: Illustrasjonen
viser hvor store felter (skraverte) i
Svalbardsonen som var stengt for rekefiske med trål pr. 3.11. i år. Mens det
i 1999 ble fisket 32.000 tonn med reker
rundt Svalbard er det i år kun fisket
vel 5000 tonn.
47
NR. 6 - 2011
Nordnorske rekeprodusenter
Firma
Driftsinntekter
Driftsresultat
2010
2010
2009
2009
Driftsmarg.
Årsresultat
2010
2009
Res.margin
Egenkapital
2010
2009
EKandel
Stella Polaris
234828 234281
280
4528
0,12
-6399
-3118
-2,72
30726
35363
17,28
Nergård Reker
123879 123728
-9896
-6892
-7,98
-9307
-6892
-7,51
-6140
3167
-10,25
Lyngen Reker
49258
34118
1465
-840
2,87
1042
-1025
2,11
3246
704
42,03
Nord Reker
10465
8218
237
-837
2,26
7
-1093
0,06
667
-339
11,5
OVERSKUDD PÅ FERSKREKER: Lyngen reke har økt omsetningen sterkt
de siste årene, og i fjor ble det for første gang overskudd i regnskapet.
– Vi vil kunne utvide markedet betydelig, dersom vi bare får fatt i nok
råstoff, sier Bjørn Arild Olsen. Han eier gjennom BAO Holding AS 35 %
av aksjene i Lyngen Seafood AS, som igjen eier 50 % av aksjene i Lyngen
Reker AS. Stella Polaris AS eier resterende 50 %. Lyngen Rekers industrianlegg holder adresse med vakre Lyngsalpene som nærmeste nabo.
dighetene har ment at det er fort
stort innslag av yngel i de aktuelle
feltene; blant annet yngel av snabeluer, som regnes for å være en truet
rase. Men yngelinnslag varierer
selvsagt fra periode til periode.
– Fra vårt forbund har vi satt fram
krav overfor myndighetene om
at det må uføres langt hyppigere
kontrollfiske - slik at viktige rekefelter igjen kan åpnes for fiske;
i perioder med lite yngelinnslag,
sier Tor-Are Vaskinn.
Neste søknadsfrist er 19. januar.
opp til områdene rundt Svalbard,
for å drive kontrollfiske, og så gå
tilbake til Tromsø igjen – så sier
det seg selv at dette langt ifra blir
tilstrekkelig. For vårt forbund er
det også særdeles viktig å få endret
regelverket for yngelinnblanding
– som muliggjør rekefiske i langt
større omfang enn nå, sier Tor-Are
Vaskinn.
InternatIonal transport
termInal servIces In oslo and padborg
FreIght ForwardIng servIces In norway and denmark
BØ
ROVANIEMI
NAMSOS
TRONDHEIM
ÅLESUND
VESTBY
HIRTSHALS
MIDDELFART
Han sier at man nå har fått positive
signaler fra myndighetene om at
det neste år vil bli avsatt mer resVil ha endret regelverk
surser til aktivt kontrollfiske på
Han viser til at det i år har vært rekefeltene.
utført slikt kontrollfiske fra fiskerimyndighetene i 25 døgn.
Stella Polaris
– Når man vet hvor lang tid det Styreleder for den største
tar for en båt å gå fra Tromsø og rekeprodusenten i nord,
PADBORG
HORNBEK
BARLINEK
LUGO
MALAGA
ge
or
It n
Ålesund +47 70 10 26 00 bø i vesterålen +47 76 11 49 40 vestby +47 64 98 05 50 trondheim +47 72 89 66 30 namsos +47 74 27 20 80
as
ans
-tr Und
o
erm les
, th 002 Å
m
o
n-6
t.c
nsi ta 3,
a
r
a
t
g
orm enes
.the not
w
w
vI ønsker alle vÅre kUnder og ForbIndelser en gledelIg jUl og et godt nytt År!
vI ser Frem tIl Fortsatt godt samarbeId I 2012.
w
185x130_annonce_thermo-Transit.indd 2
05/12/11 14:06:53
3D vannskjærer
Vi har Nord-Norges eneste vannskjærer
med mulighet for 3-dimensjonal skjæring, og
rørskjæring opp til Ø400mm.
Melbu Systems as - Sminesgt 3 - 8445 Melbu
Tel.: +47 76 11 83 00 - Fax: +47 76 11 83 18 - [email protected] - www.melbusystems.no
Annonse 196 x 107.qxp
48
REKEPRODUSENTENE
Stella Polaris AS, Hans-Ove Semmingsen, er av samme oppfatning
som Vaskinn:
– Gode rekefelter holdes stengt
over alt for lang tid – uten at man
i det hele tatt vet at det er for stor
yngelinnblanding i de aktuelle områdene. Dette minsker redernes
interesse for å fiske reker – og fører
til reduserte tilførsler for oss som
skal produsere. Det er på høy tid at
myndighetene nå prioriterer reelle
kontroller som kan føre til åpning
av feltene igjen, sier Semmingsen.
Stengt også i fjordene
Men det er ikke bare ute til havs at
stengning av felter er et problem.
– I år har vi opplevd at viktige
rekefelter i Lyngen og Kvænangen
også har blitt stengt i lengre tid,
på grunn av yngelinnblanding.
Problemet her er det samme som
ute til havs: Myndighetene lar
bare feltene forbli stengt, uten å
utføre hyppig kontrollfiske som
gir kunnskap om yngelsituasjonen.
Dette kan bare ikke vedvare – da
det begrenser vår tilgang på råstoff i stor grad, sier daglig leder
for Lyngen Reker AS, Jack-Robert
Møller.
Ferske reker
90 prosent av produksjonen til
Lyngen Reker består av ferske
reker; både håndpillede og maskinpillede.
– De siste årenes utvikling har vist
at våre ferske reker av beste kvalitet
slår godt an i markedet. Vi selger
i dag rundt halvparten av vår produksjon innenlands – hovedsaklig
til Tromsø- og Østlandsområdet.
Vi er ikke i tvil om at vi vil kunne
utvide markedet betydelig – dersom vi bare lykkes i å få fatt i nok
råstoff, sier Møller.
Overskudd
I fjor kom Lyngen Reker AS ut
med ei omsetning på vel 49 millioner kroner, og et driftsoverskudd
på 1,46 millioner kroner. Møller
regner med at omsetningen vil bli
omtrent den samme i år, om enn
ikke med like stort overskudd.
– Men vi viser at det lar seg gjøre å
drive med lønnsom produksjon av
fersk reke – innen ei næring hvor
man har sett heller få lyspunkter
de siste årene.– Det
Mens
vi ved oppmiljøvennlige alternativet
starten i 2007 kun hadde seks-sju
båter som leverte til oss, så har
vi i år mottatt reke fra rundt 30
båter, hjemmehørende i Lyngen,
Skjervøy og Lenvik. Fiskerne har
FÔRFLÅTE
fått betalt mellom
50 og 60 kroner
¤ Kapasiteter 135-600 tonn
kiloet for reka
de har levert
– noe
¤ Sentermonterte
siloer
¤ Bygget
som gjør at de
igjeni kompositt
anser det– som
fremtidens materiale
lønnsomt å ¤laIsolert
rekefiske
inngå som
konstruksjon
¤ Enkel
rengjøring
en del av sin
helhetsvirksomhet,
/desinfisering
påpeker Jack-Robert
Møller.
¤ Gunstig vedlikehold
¤ Sertifisert etter NS 9415
NØKKELTALL
Vennligst kontakt
avd. Marin
Lyngen Reker
AS
Mundal
båt as
Tall i Mill NKR
5938 Sæbøvågen
Tlf. 56 34 99 10
2010
2009
mundal.no
Driftsinntekter
49,20
34,10
Driftskostnader
47,79
34,90
1,45
0,84
Driftsresultat
ÅrsresultatFritidsfiskere
1,04
1,00
i SJØ og i VANN
Sum Eiendeler
7,70 og ELVER
5,59
22.10.2008
17:12
– Bildet vårt fra Norge har
vært at markedet er villig til
å betale mer for kvalitet. De
gjør de både i Europa og Asia.
Men her henger de etter, konkluderer Korsnes, da han blir
konfrontert med for høy pris på
den ferske, hele laksen.
Side 1
Pris varierer
Fersk, hel og norsk laks går
denne novemberdagen for
rundt 55 kroner kiloet. Prisen
varierer hver uke.
– Det er færøysk og skotsk
laks som er prissettende og vi
forsøker å hente ut merpris i
forhold til de hele tiden.
Alle kundene som går forbi
Blue Ribbons stand på Fulton
er enig om at norsk laks helt
klart er den beste. Korsnes innrømmer at det likevel skuffer
litt at det foreløpig ikke er mulig å få noe igjen for den gode
kvaliteten.
og at selskapet heller forholder
seg til dagens situasjon.
De har begynt i det små og
startet først nå i september
med å selge produktet kun hos
fire nøye utvalgte selgere i New
York, Philadelphia, Washington
DC og Boston.
Transportbånd og Transmisjoner”
TONE ANITA KARLSEN,
I NEW YORK, USA
transportbånd
plastmodulbånd
ståltrådbånd
trommelmotorer
drivremmer
koblinger
gear
Nordic Group slipper som
eneste norske selskap gjennom
nåløyet i USA, og selger i dag
rund, fersk og norsk laks på
Fulton fiskemarked i New York
uten å bli rammet av straffetoll.
Åpningen for Nordic Group kom
i sommer etter lang tids arbeid
mot amerikanske myndigheter.
Korsnes, som er styreleder i
det norske morselskapet Nordic
Group AS og administrerende
direktør i det amerikanske datterselskapet Nordic Group Inc, Straffetoll for dumping
møtte FiskeribladetFiskaren på Det var i 1991 at det ble stopp på
det kjente fiskemarkedet i New all eksport av fersk og hel laks
York. Etter et par måneder på fra Norge til USA. I 1997 fikk
markedet, har salget av laksen Nordic Group A/L gjeninnført
deres ikke tatt av.
nulltoll på sin hele laks, men
– Vi får ikke igjen tilstrek- da andelslaget ble omgjort
kelig merpris for det norske til aksjeselskap like etterpå
produktet. Vi får igjen en visst ble det rammet av straffetoll
Telefon 33 13 overskudd,
27 00 - Fax men
33 13det
27er
01margi- igjen fordi tollregimet fulgte
nalt i forhold
til ekstra-kostnad
selskapsformen.
Sophus Bugges vei 46, 3269 Larvik.
www.polymec.no
[email protected]
og det faktum at vi må betale
– Det er 19 år siden hel, norsk
Det er færøysk og
skotsk laks som er prissettende og vi forsøker
å hente ut merpris i
forhold til de hele tiden.
Terje Korsnes, Nordic Group
– Vi kan ikke styre prisen
men er avhengig av å tilpasse
oss markedsforholdene.
Etter en rundtur på Fulton
fiskemarked tror Korsnes at
tydeligere markedsføring kan
hjelpe på etterspørselen.
– Vi må helt klart få bedre
identitet på eskene her slik at
kundene ser at laksen er norsk,
konkluderer han.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 27
Se videointervju
på fbfi.no
ANKER &
KJETTING
En av verden største grossister av anker
og kjetting, med ca. 10 000 tonn nye og
brukte anker og kjettinger ved anlegg i
Norge, Skottland, Nederland og Kina.
Bøker, plansjer og kart til
Sum Egenkap.
3,20
0,70
hobby og underholdning
Sum Gjeld
4,47
Juul forlag
4,89
tlf 67 13 21 68 www.juulforlag.no
Tel: 56 32 68 50
E-post: [email protected]
Fax: 56 32 68 60
Web:
www.sotra.net
Vindenes, 5363 Ågotnes
INNOVASJON NORGE
49
NR. 6 - 2011
Tildelinger fra Innovasjon Norge
Kort om Innovasjon
Norge-midlene
Gjennom Innovasjon Norge
tilbys i hovedsak fire typer
finansieringsmodeller; lån,
stipend, tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet mot realisering av gode
innovative prosjekter innen
norsk næringsliv.
næringsliv. Innovasjon Norge har
innstillende og rådgivende funksjon
mens det besluttende organ er Norges Forskningsråd.
• Investeringsfondet for NordvestRussland, en saminvesteringsmodell med norsk næringsliv på
komersielle betingelser i fylkene
Murmansk og Arkangelsk, republikken Karelen og området Nenets.
Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med internasjonale
vekstambisjoner.
• Investeringsfondet for Øst-Europa, en saminvesteringsmodell lik
ovenfor nevnte, for land innen det
tidligere Sovjetunionen og de land
på Balkan som ikke er medlem av
EU (omfatter ikke land/områder som
omfattes av Investeringsfondet for
Nordvest-Russland og landene i
Baltikum).
• Lånefinansieringen omfatter både
risikolån og lavrisikolån. Her inngår
også likviditetslån til fiskeribedrifter.
• Stipend er en økonomisk støtte
som ytes til enkeltpersoner som
ønsker å starte ny virksomhet.
• Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringsog utviklingsprosjekter. Bruken av
tilskuddsordninger er delvis begrenset av EØS-avtalen.
• Garantier kan innvilges for driftsInnovasjon Norge forvalter også de
kreditt og investeringslån til små og
bedrifts- og bransjerettede RDAmellomstore bedrifter.
midlene for Troms og Nordland
(byene Tromsø og Bodø). Disse tilI tillegg kommer finansieringstjedelingene er merket i vår tabell som
nestene:
«Kompensasjon for økt arbeidsgi• SkatteFUNN, en offentlig støtveravgift - RDA».
teordning som skal bidra til økt
nyskapning og innovasjon i norsk
EN GOD IDE?
DIGITAL MODELLERING OG
VISUALISERING AV TEKNISKE
LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER,
OPPFINNELSER, OG SELVSAGT –
GODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI
SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT!
STILLBILDER OG/ELLER
ANIMERTE LØSNINGER
www.vargen.no
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
Oktober 2011
OI! MEDIA
MOSKENES
Etablererstipend
HELØY LEIF SIVERT
RØDØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
1 350 000
35 000
LOFOTPRODUKT AS
VESTVÅGØY
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
300 000
NORLENSE AS
HADSEL
Bedriftsutviklingstilskudd
OX PRODUCTION V/PETTERSEN
HADSEL
Etablererstipend
KYRRE REINHOLDT REINHOLDTSEN
ØKSNES
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
4 200 000
NORGESVINDUET SVENNINGDAL AS
GRANE
Investeringstilskudd
3 600 000
NORGESVINDUET SVENNINGDAL AS
GRANE
Bedriftsutviklingstilskudd
NORGESVINDUET SVENNINGDAL AS
GRANE
Distriktsrettede risikolån
LOFOTEN OPERA AS
MOSKENES
Bedriftsutviklingstilskudd
55 000
LOFOTEN TOURIST ENTERPRISES
MOSKENES
Bedriftsutviklingstilskudd
170 500
SORTLANDHOTELLENE AS
SORTLAND
Bedriftsutviklingstilskudd
160 000
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
BODØ
Bedriftsutviklingstilskudd
242 015
SIKKERHETSGLASS NORGE AS
FAUSKE
Bedriftsutviklingstilskudd
400 000
LØVOLD AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
200 000
PROSJEKTSERVICE AS
FAUSKE
Bedriftsutviklingstilskudd
750 000
PROSJEKTSERVICE AS
FAUSKE
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
750 000
RAMBERG FISK AS
FLAKSTAD
Investeringstilskudd
500 000
SVERRE NILSEN
VEGA
Bedriftsutviklingstilskudd
505 000
60 000
305 000
950 000
2 500 000
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
Oktober 2011
ESPEN WIGDAHL KASPERSEN
TROMSØ
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
INVENIA AS
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
1 400 000
580 000
SPIDER INDUSTRIER AS
TROMSØ
Nasjonale tiltak for regional utvikling
300 000
PERPETUUM AS
BALSFJORD
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
140 000
RISCO AS
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
790 000
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
HARSTAD
Bedriftsutviklingstilskudd
NÆRINGSFOREN. I TROMSØREG.
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
RUNDSKJÆR AS
LENVIK
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
445 000
BARDUTRE AS
BARDU
Fylkesvise BU-midler
240 000
FYLKESMANNEN I TROMS
TROMSØ
Utviklingsprogram for grønt reiseliv
BÅRD IVAR TOLLEFSEN
BALSFJORD
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
GOURMET LYNGEN AS
TEKNA-TEK-NATURVITENSK. FOR.
EBA HÅLOGALAND AVDELING
LYNGEN
TROMSØ
TROMS
Verdiskapingsprogram mat
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA
90 554
28 000
291 450
PARTREDERIET BURØYFISK DA
KARLSØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
700 000
20 000
100 000
325 000
4 800 000
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Firma
7000* nordnorske ledere
leser NæringsRapport.
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.
3D VISUALISERING & DESIGN
DIGITAL MODELLERING OG VISUALISERING AV
TEKNISKE LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER OG OPPFINNELSER.
STILLBILDER OG/ELLER ANIMERTE LØSNINGER
www.vargen.no
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
Oktober 2011
ASLAK N UTSI
LEBESBY
Distriktsrettede risikolån
1 000 000
CAPE FISH GROUP AS
NORDKAPP
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
1 975 000
NORSK BERGINDUSTRI
FINNMARK
Bedriftsutviklingstilskudd
50 000
PURE NORDIC AS
MÅSØY
Bedriftsutviklingstilskudd
225 000
PURE NORDIC AS
MÅSØY
Investeringstilskudd
290 000
KRANE BRYGGE AS
HASVIK
Distriktsrettede risikolån
262 000
KRANE BRYGGE AS
HASVIK
Lavrisikolån
628 000
KRANE BRYGGE AS
HASVIK
Investeringstilskudd
430 000
ALTA KOMMUNE
ALTA
Bedriftsutviklingstilskudd
HOLMEN FISKE AS
HASVIK
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
MS DONNA AS
NORDKAPP
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
150 000
H.FEST & OMEG. NÆRINGSUTVIK.
HAMMERFEST
Bedriftsutviklingstilskudd
645 000
DYRLEGENE I KIRKENES AS
SØR-VARANGER Investeringstilskudd
470 000
DYRLEGENE I KIRKENES AS
SØR-VARANGER Bedriftsutviklingstilskudd
120 000
GTI EIENDOM AS
SØR-VARANGER Bedriftsutviklingstilskudd
267 500
CULTURA NORD
FINNMARK
Etablererstipend
290 000
ORIGO NORD AS
ALTA
Bedriftsutviklingstilskudd
100 000
ARCTIC DIVE AS
SØR-VARANGER Investeringstilskudd
ARCTIC DIVE AS
SØR-VARANGER Distriktsrettede risikolån
IN Finnmark
FINNMARK
Nasj. tiltak regional utvikling .
KEILA AS
GAMVIK
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
70 000
BRUSEN AS
BÅTSFJORD
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
600 000
KHH AS
BÅTSFJORD
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
700 000
LØKKE FISK AS
LEBESBY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
1 230 000
JOHAN KVALSVIK AS
HAMMERFEST
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
280 000
NORDLYS OPPLEVELSER AS
TANA
Bedriftsutviklingstilskudd
400 000
SEA SAFETY AS
SØR-VARANGER Bedriftsutviklingstilskudd
150 000
600 000
4 000 000
900 000
1 000 000
112 000
50
UTGAVENS PROSJEKT: Nygårdsfjellet Vindpark
NR. 6 - 2011
14 turbiner på Nygårdsfjellet ved Narvik produserer strøm:
Vindparken gir ringvirkninger
UNDERVISNING OG FORSKNING: Den nye vindparken på Nygårdsfjellet (bildet) medfører flere ringvirkninger i Narvik-samfunnet. Det legges opp til økt satsing på forskning innen vindkraft i samarbeid med Høgskolen i Narvik, og man arbeider for å få landsdelens første linje for vindturbinoperatører lagt til Narvik videregående skole.
Ferdigstillelsen av Nygårdsfjellet Vindpark i
Narvik markerer at Nordkraft-konsernet er i forkant innen vindkraftsatsing
i Nord-Norge.
Nordkraft Vind finansieringsstøtte
fra ENOVA, og beslutning om videre utbygging av Nygårdsfjellet
Vindpark ble tatt.
Strøm til 6200 husstander
Anleggsarbeidet kom igang i april
2010, og de 11 nye turbinene ble
satt i drift i oktober i år. Nå har
anlegget 14 turbiner, som hvert
år skal kunne produsere 106 gigawatt-timer med strøm, eller strøm
nok til å dekke forbruket for 6200
husstander. Totalt dreier det seg
om investeringer for 350 millioner
kroner.
Utover den rent fysiske vindparken
innebærer utbyggingen flere ringvirkninger – som satsing på en ny
linje ved Narvik videregående skole for vindturbinoperatører, samt
økt forskning på vindkraft i samarbeid med Høgskolen i Narvik.
I regi av Nordkraft Vind; som er
et heleid datterselskap av Nordkraft Produksjon AS, ble de før- Lokale entreprenører
ste tre vindturbinene montert på To tredjedeler av kostnadene utNygårdsfjellet i 2006. I 2009 fikk gjør selve vindturbinene, som er
Vi har utført borring
og sprengning
i veilinja og
oppstillingsplassen
for vindmøllene.
produsert utenlands og leveres av
Siemens. Men i forbindelse med
utbyggingen er det lagt vekt på å
benytte lokale og regionale entreprenører, som har stått for rundt 25
prosent av leveransene. Ballangenfirmaet Elvenes Transport & Maskin AS har stått for grunnarbeidet
– for en kontraktsum på rundt 17
millioner kroner.
Grunnarbeid
– Det er første gang vi foretar
grunnarbeid for en vindpark, og
det har vært både utfordrende og
interessant, sier driftsleder Per
Arne Elvenes i Elvenes Transport
& Maskin.
– I forbindelse med en slik utbygging stilles det spesielle miljøkrav. I
Sprengningsentreprenør
Telefon 901 72 110 - 9357 Tennevoll
Vi har vært leverandør av utstyr
til entreprenørene i prosjektet
Tømrerveien 6 • 8004 Bodø • Telefon: 75 56 57 40
www.ramirent.no
Operasjonsansvarlig på
Bogen kai og skipsagent.
slikt arbeid må man fare varsomt
fram. I tillegg hadde vi kort tid
på oss til å få utført arbeidet. Vi er
glade for å ha fått oppdraget. Det
gir oss kunnskaper og kompetanse
til å påta oss liknende oppdrag også
i tiden som kommer, sier Per Arne
Elvenes.
Eiendomsskatt
Ordfører i Narvik kommune,
Tore Nysæter, sier seg meget tilfreds med at kommunen nå har
fått landsdelens største vindpark.
– Som kommune vil vi få noen
millioner kroner inn i eiendomsskatt, og det er kjærkomment for GRUNNARBEIDET: – Et utforen slunken kommunekasse, sier drende oppdrag som har gitt
oss kunnskaper og kompetanse
ordføreren.
Nytt undervisningstilbud
Han bemerker at det fra kommunens side nå er ønskelig at man får
etablert en egen linje for vindturbinoperatører ved Narvik videregående skole. Rektor Siv Lysvold ved
skolen sier at ønsket om en slik
linje nå fremmes for fylkestinget.
– Fra før av fins det kun en slik linje
her i landet. Det er vel ingen tvil
om at vindkraft vil bli langt mer
utbredt som energikilde i årene
som kommer, så det vil være i pakt
med tiden at vi også får et slikt undervisningstilbud lagt til Narvik,
sier rektoren. Ut fra vindparken er
det også lagt opp til utstrakt forskningsamarbeid med Høgskolen
i Narvik.
som vi kan nyttiggjøre oss, sier
driftsleder Per Arne Elvenes
i Ballangen-firmaet Elvenes
Transport & Maskin – som i en
hektisk periode fra april i fjor til
først i juni i år utførte grunnarbeidet for vindparken.
planleggingen av vindparken.
– Men det er sånt man må regne
med. Alt har funnet sin løsning, og
nå anser vi det for å være utelukkende positivt at vi har fått vindparken, sier han.
I driftsfasen vil vindparken sysselsette mellom to og fire personer.
Nordkraft Vind har også forpliktet seg til å inngå i en «samfunnspakke» overfor Narvik kommune.
Det innebærer at selskapet i 2012
vil bevilge en million kroner som
«Samfunnspakke»
Ordfører Tore Nysæter sier at det byrådet får fordele til idretts- og
har vært visse konflikter om bruks- kulturformål.
rett til området, i forbindelse med
Vi har utført veier, trafotomt
oppstillingsplasser og
grunnarbeid for vindmøllene
Vi vil gratulere
Nordkraft Vind AS
med vindmølleparken
på Nygårdsfjellet,
og Narvik kommune
med betydelig satsing
på “grønn” energi.
nord-norsk
SP DISJON
Postboks 321 • 8514 Narvik
Tlf.: 76 92 21 90 • Fax: 76 94 66 80 • www.nnsped.no
Elvenes, 8540 Ballangen - Tlf. 76 92 75 00, Fax: 76 99 87 77
E-post: [email protected]
UTGAVENS PROSJEKT: Fylkesvei 98 - Ifjordfjellet
NR. 6 - 2011
51
Viktig for økt næringsvirksomhet i Finnmark:
Endelig helårsvei over
Ifjordfjellet
BRU SER UT SOM
VEI: Den nye Estur bru er spesiell
på flere måter.
Brua er ekstremt
bred i bunn
fordi at man skal
slippe rekkverk.
Selve veibanen
går 2-3 meter
over brudekket.
Legg merke til at
dette er ikke en
tradisjonell bru
med brurekkverk.
Også her har
man tatt hensyn
til snøproblemer
med å lage til en
veifylling over
selve brua, slik
at snøen blåser
vekk. Kompetanse fra Island
på drivsnø er inne
i bildet her. Foto:
Alf Helge Jensen.
Man er nå kommet rundt
halvveis i arbeidet med å
gjøre fylkesvei 98 over
Ifjordfjellet om til helårsvei. – At dette blir helårsvei vil være av stor positiv
betydning for ferdselen
mellom Øst-Finnmark og
Midt-Finnmark; ikke minst
med henblikk på økt næringsvirksomhet som nå
kommer i fylket, sier Knut
Busk, som er prosjektleder i Statens Vegvesen for
investeringsprosjekter i
Finnmark.
Ifjordfjellet ligger mellom Laksefjorden og Tanafjorden. Veien
over fjellet har til nå vært klassifisert som sommervei. Tidligere ble da veien også stengt om
vinteren.
Om man så skulle kjøre fra Ifjord
til Tana Bru måtte man kjøre via
Lakselv og Karasjok og gjennom
Tanadalen – ei strekning på hele
36 mil. Om sommeren kunne
man kjøre Ifjordveien østover –
da var strekningen mellom Ifjord
og Tana Bru åtte mil.
Enstemmig fylkestingsvedtak
Fra politisk hold har det gjennom
mange år vært arbeidet for å få
gjort Ifjordveien om til helårsvei.
Tidligere ordfører i Gamvik kommune, Roger Hansen, har markert seg som en sterk talsmann
for å få utbedret Ifjordveien. Han
52
UTGAVENS PROSJEKT: Fylkesvei 98 - Ifjordfjellet
NR. 6 - 2011
VÆRHARDT: Ifjordveien ligger i et meget værhardt område, hvor det byr på store utfordringer å holde veien åpen vinterstid. Et stort problem har vært sneskavlene som bygger
seg opp. Disse håper man i stor grad å unngå, med den utforming nyveien får. Veien bygges med minimalt bruk av rekkverk for å hindre snøansamling i veibanen. Rekkverkene vi
ser nede i skråningen skal bidra til å stoppe bilene før de eventuelt går ut over skrenten. Foto: Alf Helge Jensen.
var inntil nylig fylkesråd for næ- vil koste rundt 450 millioner, og største utfordringen på Ifjordring, kultur og samferdsel i Finn- etter planene skal nyveien stå helt veien. De siste vintrene har vært
mark fylkeskommune.
ferdig i 2015.
mildere, og brøytemannskaper
har delvis maktet å holde veien
åpen også om vinteren.
I 2009 gikk et enstemmig fylkes- Mye sne
ting inn for at Ifjordveien skulle Et værhardt område og store – Men det har bydd på store utgjøres om til helårsvei. Arbeidet mengder med sne har vært den fordringer for brøytemannska-
Vi har utført alt av oppmåling, stikning og kontroll
Stikningsleder / rådgiver har vært Viktor Trosten
9845 Deatnu, Tana • Tlf.: 78 92 81 70 / 419 33 360 • [email protected]
pene, og betydelige kostnader.
Utover vinteren har det bygd seg
opp svært store brøyteskavler
over lengre strekninger, påpeker
Knut Busk i Statens Vegvesen.
Legges høyere
Totalt er veistrekningen over
Ifjordfjellet på 36 mil. Men det
er der veien går over høyfjellet;
rundt 300 meter over havet, at
forholdene er verst om vinteren.
– Nå benytter vi kunnskaper for
8283 Leinesfjord, Steigen
Telefon 97 56 00 62, Fax - 75 77 85 70
Mail: [email protected]
Vi har levert og montert
veirekkverk til
Fylkesvei 98 Ifjordfjellet.
UTGAVENS PROSJEKT: Fylkesvei 98 - Ifjordfjellet
bygging av høyfjellsvei. Vi legger
veien høyere, slik at mesteparten
av sneen skal fyke bort i vinden.
Vi sørger for slakere skråninger,
slik at vi i størst mulig grad unngår rekkverk – som bidrar til å
samle opp sne, påpeker Knut
Busk.
Svært værhardt
– Vi håper dermed at det blir like
lett å holde brua fri for snø som
veien forøvrig. Men – vi befinner
oss i et svært værhardt område,
som vinterstid nok ikke kan sammenliknes med fjelloverganger
lenger sør i landet. Så det gjenstår
å se hvordan alt vil fungere når
Spesiell bruløsning
vinterstormene setter inn. Det
Veien har også en del bruer – er imidlertid ingen tvil om at vi
og disse tilrettelegges nå på en vil ha langt bedre muligheter til
spesiell måte, for å hindre snø- å holde den nye veien åpen om
ansamling i størst mulig grad.
vinteren, sier Knut Busk.
Et eksempel er Estur bru, som
vil være landets første bru med Anbud
snøprofil. Brua er kun 10,6 me- Sesongen for veiutbedringen på
ter lang, men bredden er på 20 Ifjordfjellet strekker seg fra juni
meter. Oppå den flate brupla- til snøen kommer igjen. På det
ten bygges det opp en vegkropp i meste har mellom 80 og 100 persamme profil som veien forøvrig. soner vært i arbeid på nyveien.
På hver side av av bruplaten er Selskapet HAB Construction fra
det skråninger med stigning på Bærum har oppnådd kontrakter
1:5. En 57 centimeter høy kant som hovedentreprenør for tre av
på hver side av bruplaten hindrer parsellene som til nå er lyst ut.
at fyllmassen glir ut. Rekkverket
legges lenger ned i skåningen, slik For en parsell på 4,8 kilometer
at ikke sne skal samles opp ved på strekningen mellom Ifjord og
Skjåvann fikk selskapet antatt et
selve veien.
NR. 6 - 2011
53
anbud på 24,3 millioner ,kroner.
For den aktuelle parsellen hadde
Mesta neste laveste anbud på 24,5
millioner kroner, mens Veidekke
leverte anbud på 25,68 millioner
kroner.
utviklingen i tiden som kom- vil selvsagt være av stor positiv
mer. Næringsvirksomheten i betydning for næringslivet, og
Kirkenes-området og forøvrig for folk i området som helhet,
i Øst-Finnmark har økt de siste at den viktige veien kan holdes
årene, blant annet som følge av åpen vinterstid, sier Knut Busk.
ny gruvedrift og aktivitet innen
olje og gass. Ifjordveien er hoNordnorske tilbydere nådde ikke vedtransportåren fra Øst-Finnopp i konkurransen. Firma Kåre mark til Midt-Finnmark, og det
K. Kristensen fra Alta leverte et
anbud for den aktuelle strekningen på 28,07 millioner kroner,
Klasvoll Maskinstasjon i Sørkjosen på 31,8 millioner kroner,
mens firma Kolbjørn Nilsskog fra
Mosjøen leverte anbud på 33,19
Anleggsarbeider med omtanke
millioner kroner.
Økt næringsvirksomhet
Folk som kjører langs den nye
veien vil få en helt annen opplevelse enn det gammelveien
hadde å by på. Mens den tidligere veien var svært smal enkelte
steder, med en masse svinger, så
er nyveien seks meter bred og
lagt i stort sett rette strekninger.
www.sundquist.no
– Vi lager en vei som er tilpassa
AS Oscar Sundquist er en ledende
anleggsentreprenør i Finnmark med base i Kirkenes.
Vi har utført boring, knusing og sortering i
forbindelse med Ifjord-prosjektet.
Anleggsarbeider
.
med omtanke.
Johan Knudtzensgate 18, 9900 Kirkenes
[email protected] - tlf: 78970550
Vi legger grunnlaget
Vi takker HAB Construction for asfaltoppdraget
på fylkesvei 98 fra Ifjord, og gleder oss til å
legge mange flere tonn over fjellet i 2012.
Tlf. 67 91 48 00
[email protected]
www.lemminkainen.no
7000* nordnorske ledere
leser NæringsRapport.
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland, Troms og Finnmark.
54
UTGAVENS PROSJEKT: Nordland Betong
ENDELIG NY FABRIKK: Foto
fra byggingen av nyfabrikken.
Med den nye fabrikken har
Nordland Betong kapasitet til
å tredoble produksjonen av
markstein.
NR. 6 - 2011
Nordland Betong AS ser nytt
Ny fabrik
Bruk av markbetong blir
stadig mer utbredt; både
blant private huseiere,
og på offentlige arealer, i
parkeringshus og arealer
knyttet til næringsbygg. – I
vår nye fabrikk, som settes
i full produksjon i januar,
har vi kapasitet til å tredoble vår produksjon av
markbetong – og vi kan utvide varespekteret sterkt.
På Langstranda i Bodø vil
vi få Nord-Europas mest
moderne bedrift for slik NYTT STORT MARKED: -- Staproduksjon.
dig flere; også her i landsdelen,
Dette sier administrativ leder Tore
Mosand i Nordland Betong AS.
Han snakker svært entusiastisk
om den nye fabrikken, som i tiden
før jul kjører prøveproduksjon og
nødvendig innkjøring av utstyr.
Nyfabrikken har kostet 50 millioner kroner, og de nye produksjonslokalene er på 1800 kvadratmeter.
Tredelt produksjon
Det som da het Nordland Betongindustri AS ble først etablert i Bodø
sentrum i 1947. I 1956 ble produksjonen av betong flyttet over
til Langstranda i Bodø – og i 1981
ble det bygget egen fabrikk for produksjon av lettklinkerblokker, samt
Vi har levert leddheiseporter,
hurtigporter og branndører til
nyfabrikken til Nordland Betong!
benytter markbetong. Det
dreier seg om private huseiere, samt på offentlige arealer,
parkeringsplasser og på arealer
knyttet til næringsbygg. Med den
nye fabrikken på Langstranda i
Bodø vil Nordland Betong kunne
tilfredstille den stadig økte etterspørselen, sier administrativ
leder i Nordland Betong AS, Tore
Mosand.
hage- og parkrelaterte betongprodukter. Den samlede produksjonen til Nordland Betong AS er i
dag tredelt: Bedriften produserer
ferdigbetong – som hovedsakelig
leveres til entreprenørbransjen i
Salten fra tre betongstasjoner i
Vi har utført taktekking
på Nordland Betong sin
nye betongfabrikk i Bodø!
Takk for oppdraget!
Vi takker for oppdraget og
gratulerer med ny fabrikk!
Du finner oss her:
Bodø - 91786435 • Harstad - 91786453 • Tromsø - 91786436
www.windsor.no
Postboks 1382, 8001 Bodø - Telefon: 75 58 40 70
www.protan.no
Vi har utført grunn- og
utenomhusarbeidene på prosjektet.
Til lykke med nytt bygg!
Vi takker for oppdraget!
Vi har prosjektert og installert de elektrotekniske
anleggene ved nyfabrikken til Nordland Betong!
Notveien 11 B • Postboks 4063 • 8089 Bodø
Telefon: 75 56 58 80 • Telefax: 75 56 58 89
www.hobmaskin.no
www.elektro.no
Jernbaneveien 85 | 8037 Bodø | Tlf: 75 50 37 00 | Fax: 75 50 37 40 | E-post: fi[email protected]
UTGAVENS PROSJEKT: Nordland Betong
NR. 6 - 2011
55
t stort marked:
kk for markbetong
Bodø, Fauske og Meløy. De produserer betongprodukter/markbetong, og leverer tilslag – sand,
grus og pukk.
Økt etterspørsel
De siste årene har man opplevd
en markert økt etterspørsel etter
markbetong.
– Huseiere velger i stadig større
grad å legge betong i oppkjørsler,
i hager og i støttemurer – fordi
det er vakkert. Men vi har også
tydelig merket at det nå legges
markbetong i tilknytning til offentlige bygg, parkeringshus og
næringsbygg. I land som England,
Danmark og Tyskland er bruk av
markbetong enda mer utbredt enn
i Norge – så her foreligger det utvilsomt et betydelig marked i årene
som kommer, sier Tore Mosand.
nødvendig å investere i ny fabrikk,
da både lokaler og utstyr begynte å
bli «utslitt» i den tidligere fabrikken. I nyfabrikken tar vi i bruk
det eller siste av ny teknologi – noe
som gir effektiv produksjon, samt
mulighet for å levere et enda mer
variert utvalg av markbetong. Blant
annet lanserer vi i 2012 en helt ny
kantstein for hage som er utviklet
av oss i Nordland Betong, og som
blir solgt gjennom hele ASAKkjeden. Vi kommer også med en
helt ny og større murblokk rettet
mot markedet for litt større støttemurer, sier Mosand.
Samarbeid i nord
Det er Nord-Norge som er markedet til Nordland Betong når det
gjelder markbetong.
– Vi er i en bransje der vi leverer
tunge varer, så frakt innebærer
selvsagt ei utfordring. Men vi
leverer våre betongprodukter så
langt nord som til Kirkenes, hvor vi
har avtale med Antons Hagesenter.
Betongproduktene fraktes helst i
båt – og ei båtlast som leveres tidlig om våren kan dekke behovet
for hele sesongen for legging av
markbetong, som er fra snøen går
til den kommer igjen. I Tromsø
har vi godt samarbeid med Berg
Betong, som lagerfører og utleverer alle våre markbetongprodukter,
sier han.
ASAK Miljøstein
Da Nordland Betong startet opp
med produksjon av markbetong på
1980-tallet var det 8-10 forskjellige
produsenter av slike betongprodukter rundt om i landet.
Store kunder; deriblant Byggmakker, ønsket en nasjonal aktør å
forholde seg til – og i 1997 ble
merkevareselskapet ASAK Miljøstein AS stiftet. Nordland Betong
er aksjonær i dette selskapet, og
produserer nå markbetong som
selges gjennom ASAK Miljøstein
sammen med fire andre betongfabrikker. ASAK Miljøstein er God økonomi
den klart største leverandøren av Nordland Betong AS omsatte i
markbetong her i landet.
Lokale entreprenører
Nordland Betong AS har selv stått
som byggherrre og hovedentreprenør for den nye fabrikken. Det
tyske selskapet Hess har levert produksjonsutstyr, som blandestasjon
og blokkmaskin. Byggingen tok til
i mars i år, og i slutten av november
sto nybygget ferdig. Under byggeperioden har man benyttet flere
lokale underleverandører. Firma
H.O. Bernhardsen i Bodø har utført grunnarbeid, Nordanlegg i
Bodø har stått for støpearbeid og
forskaling, Protan Bodø har stått
for taktekking, Elektro Bodø har
stått for det elektriske arbeidet,
mens Ess Partner i Bodø har sørget
for anlegget som gir gassoppvarming til nyfabrikken.
Ny teknologi
I dag utgjør produksjon av markbetong rundt 30 prosent av den
samlede omsetningen i Nordland
Betong AS.
– Vi regner med at denne andelen
vil øke i tiden som kommer, da vi i
nyfabrikken vil ha tredoblet kapasitet for produksjon i forhold til i
gammelfabrikken. Ut fra den økte
etterspørselen var det rett og slett
PÅ FABRIKKOMRÅDET: Her legger
firma Steinar
Kristoffersen
fra Bjerkvik ned
Permac 8 centimeter kjøresterk
belegningsstein
på området rundt
nyfabrikken. Totalt
legges det 10.000
kvadratmeter med
markstein her.
2010 for 84,6 millioner kroner,
og man kom ut med et resultat
før skatt på 7,1 millioner kroner.
Selskapet har gått med gode overskudd de siste årene, og sto ved utgangen av fjoråret oppført med en
egenkapital på 55 millioner kroner. sjonærer; deriblant mange etterAdministrerende direktør Odd kommere av de som opprinnelig
Christensen og hans familie eier etablerte betongfabrikken i Bodø.
51,7 prosent av aksjene i Nordland
Betong AS, mens øvrige aksjer er
fordelt på en rekke mindre ak-
Vi har levert aluminiumsvinduer og dører.
Fiskeribedrifter med lokal verdiskapning,
for et globalt marked, gir ringvirkninger
i næringslivet
Benjamin Jensen as
DØNNA HAVFISKE AS
Postboks 44, 8827 Dønna
Tlf kontor: 94 15 79 43 • Fax kontor: 75 05 53 20
8382 Napp
Telefon: 76 05 25 00 • Telefaks: 76 05 25 01
E-mail: [email protected]
MS Åkerøy
Innkjøp og eksport av fisk og fiskeprodukter,
hovedsakelig tørrfisk og rogn.
Postboks 138, 8483 Andenes
Telefon: 76 11 52 70, Faks: 76 11 52 80
Øyfisk AS
8430 Myre
i Vesterålen
Telf: 76 11 97 00
Fax: 76 11 97 01
Mottak - foredling - omsetning og eksport av fisk
og fiskeprodukter - is/vann/bunkers - lakseoppdrett
- lakseslakteri på Myre - torskeslakteri på Stø
9389 HUSØY I SENJA
Tlf.: 77 85 13 00
Mobil: 91 74 63 16
www.brkarlsen.no
Pundslett Fisk AS
(slakteri/videreforedling)
Pundslett Laks AS
(oppdrett)
8324 Digermulen, tlf.: 76 06 74 74, faks: 76 06 74 75
e-post:[email protected]
RØST SJØMAT AS
RØST - LOFOTEN - NORWAY
Klakk, 8064 Røst
Telefon: 76 09 67 00
Telefaks: 76 09 60 40
Mobil: 94 15 72 50
[email protected]
www.rostsjomat.no
Ferskfiskpakking • Saltfisk • Tørrfiskproduksjon
Sommarøy Produksjonslag A.s
Bolstads vei 7, 8430 Myre
Telefon: 76 13 34 15
Mobil: 99 52 03 80
Telefaks: 76 13 36 70
Ferskfisk • Frossenfisk • Saltfisk • Tørrfisk • Lutefisk
TOBØFISK
AS
Midt i leia ved de beste fiskeplassene.
Vi mottar alle sorter hvitfisk.
Vi produserer ferskfisk og filet.
Strandgt. 105
9690 Havøysund
Tlf.: 78 42 48 55
Faks: 78 42 36 74
Telefon:
913 47380
E-post:
[email protected]
Vi tilrettelegger alt for fiskeflåten.
BÅTSFJORD
SENTRALFRYSELAGER
Telefon: 78 98 55 90, , Faks: 78 98 55 91
Telefon lager: 78 98 55 92
Fax lager: 78 98 55 93
VAKT: 99 21 02 95
AS Vardøbruket: Mobil: 976 08890
Din eksportør av
ferske og fryste
fiskeprodukter.
Tlf: 775 01100
[email protected]
www.icefish.no
©Copyright: Norwegian Seafood Export Council. Fotograf: Eksportutvalget for fisk.
Havneveien 40, 9610 Hammerfest
Telefon: 78 42 17 80, Faks: 78 42 17 90