Transcript Her kan du lese mer om fagtilbud og fagvalg

1
Revidert utgave, november 2012
MANGLERUD VIDEREGÅENDE SKOLE
har følgende tre utdanningsprogrammer som er studieforberedende og 3-årige, Vg1, Vg2 og
Vg3,
1) UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING
2) UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING
M/FORMGIVING
3) UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA
Fagkretsen består av:
1) Obligatoriske fag: Fellesfag for hele klassen
2) Programfag: Fordypningsfag som må velges innen ett programområde
3) Valgfrie programfag: Fag som kan velges innenfor eller utenfor eget programområde
Alle utdanningsprogrammene har det samme antall fellesfag, men noen fag er plassert på
ulike klassetrinn.
En viktig forskjell er kravet til antall timer i uken i løpet av de tre årene. I utdanningsprogrammet for studiespesialisering er minstekravet 90 t/u, mens i utdanningsprogrammet for
studiespesialisering m/formgiving og for musikk, dans, drama er kravet 105 t/u.
OVERSIKT OVER FELLESFAG I PROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING,
STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVING OG MUSIKK, DANS, DRAMA.
(Tallene i parentes gjelder programområdene Formgiving / Musikk)
FAG
Vg1
Vg2
Vg3
NORSK
4
4
6
RELIGION/ETIKK
0
0
3
ENGELSK
5
0
0
MATEMATIKK
5
3
0
NATURFAG
5
0
0
SAMFUNNSFAG
3(0)
0(3)
0
GEOGRAFI
2(0)
0(2)
0
KROPPSØVING *
2(2/0)*
2(2/0)*
2(2/0)*
HISTORIE
0
2
4
FREMMEDSPRÅK **
4
4
5**
FRANSK/ TYSK/ SPANSK
SUM FELLESFAG
30(25/23)
15(20/18)
15(15/13)
PROGRAMFAG TIL VALG
0(10/12)
15(15/17)
15(20/22)
SUM MINSTEKRAV
30(35/35)
30(35/35)
30(35/35)
* Musikkelevene får i Vg1 faget Lytting og i Vg2 og Vg3 faget Ergonomi og bevegelse.
** Det er krav om 5 t/u i Vg3 for elever uten 2.fremmedspråk fra grunnskolen.
2
FREMMEDSPRÅK – som fellesfag/programfag.
Elevene skal nå ulike språknivåer, alt etter språkkunnskaper fra ungdomsskolen og tempo i
opplæringen i videregående skole. Hovedregelen er at hvis man har fullført fransk, tysk eller
spansk (2.fremmedspråk) i tillegg til engelsk (1.fremmedspråk) på ungdomsskolen, fortsetter
man med dette språket i to år på den videregående skolen.
Hvis man ikke har hatt 2.fremmedspråk på ungdomsskolen, må man velge enten fransk, tysk
eller spansk som begynnerspråk. Kurset er 3-årig og man må følge språkkurset med 4 t/u de to
første årene og 5 t/u det siste året.
Hvis det er plass på gruppene, er det mulig å bytte språk mellom grunnskole og videregående
skole. Man må da lese det nye språket i to/tre år (se forklaring nedenfor). Som begynnerelev i
fremmedspråk, vil valgmuligheten innen programfag bli noe begrenset i Vg3.
Elever som har et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk, amerikansk eller engelsk, har
tidligere kunnet ta morsmålet sitt som privatist, og få det godkjent som 2.fremmedspråk.
Læreplanen for fremmedspråk vil bli endret fra 1.januar 2012, og det er ikke lenger mulig å ta
privatisteksamen i alle morsmål, men bare de aller største.
Det gis ikke vanlig undervisning i morsmål, og eksamen kan bare avlegges som privatist. Fra
og med våren 2012 vil det være krav om både skriftlig og muntlig eksamen i morsmål. Den
enkelte elev må beregne å lese på egen hånd. For å sikre seg at alle elever får fullført alle
obligatoriske fag, skal man følge undervisning i tysk, fransk eller spansk inntil man har bestått
eksamen i morsmål.
Skjematisk oversikt over de ulike språkmulighetene
A: Fremmedspråk 2
Ungdomsskolen
Nivå I (etter 3 år)
Vg1
Vg2
Vg3
↓ Fortsetter mot nivå II
(fellesfag, 4 t/u)
↓ Nivå II
(fellesfag, 4 t/u)
Nivå III
(programfag, 5 t/u)
B: Fremmedspråk 2
Ikke ekstra språk
↓ Nytt språk
(fellesfag, 4 t/u)
↓ Nivå I
(fellesfag, 4 t/u)
Nivå II
(fellesfag, 5 t/u)
MATEMATIKK – Fellesfag / programfag. Flere valgmuligheter
I Kunnskapsløftet er matematikk blitt et obligatorisk fag både i Vg1 og Vg2. Elevene kan
velge mellom to ulike læreplaner i Vg1: Matematikk 1P (praktisk) og matematikk 1T
(teoretisk) som begge er avsluttende enheter i Vg1.
I Vg2 er det flere valgmuligheter.
1) Fellesfaget matematikk 2P (praktisk) eller 2T (teoretisk). Det er anledning til å bytte kurs
mellom Vg1 og Vg2, men det krever at elevene selv tar ansvar for å komme à jour med det
fagstoffet som er forskjellig.
2) Programfagene matematikk R (realfaglig) eller S (samfunnsfaglig).
3
OVERSIKT OVER REGLER OG FAGTILBUD FOR
UTDANNELSESPROGRAMMET FOR STUDIESPESIALISERING.
Fellesfagene er like for alle studieforberedende utdanningsprogram, men plasseringen av
fagene er noe forskjellig (se oversikt side 1).
I utdanningsprogrammet studiespesialisering tilhører hver elev ett og samme programområde
både i Vg2 og Vg3.
Programområdene er: Realfag eller Språk, samfunnsfag og økonomi.
Sammensetningen av programfag avgjør hvilket programområde eleven hører til.
For å oppfylle minstekravet om 90 uketimer over 3 år, må man velge minst 6 programfag i
løpet av skoletida.
KRAV TIL VALG AV PROGRAMFAG
1) PROGRAMFAG er 5 timers fag på to nivåer der nivå 2 vanligvis bygger på nivå 1.
Enkelte fag er ”fristilt” i Vg3 slik at de kan velges uavhengig av kurset i Vg2.
2) PROGRAMOMRÅDE. Innenfor et programområde må man velge minst
2 programfag (fordypning i to programfag) som man har både i Vg2 og Vg3.
3) ANTALL PROGRAMFAG. I tillegg til de to fagene som utgjør fordypningen i det valgte
programområdet, må alle hvert år velge minst 1 programfag som kan tas enten fra
eget programområde eller fra skolens øvrige programfag.
4) FREMMEDSPRÅK. Elever uten 2. fremmedspråk fra ungdomsskolen, må bruke
det valgfrie programfaget til fellesfaget fremmedspråk i Vg3.
5) MATEMATIKK. Elever som velger programfaget matematikk i Vg2, må velge 3
programfag i tillegg i Vg2.
FØLGENDE PROGRAMFAG INNENFOR STUDIESPESIALISERENDE
UTDANNINGSPROGRAM TILBYS VANLIGVIS PÅ MANGLERUD
VGS:
Oversikten er ordnet fagvis innenfor de ulike programområdene skolen tilbyr. Elever på
studiespesialiserende utdanningsprogram kan også velge programfag fra skolens tilbud i
Musikk, dans, drama, Formgiving og Idrett. Tilsvarende valgmuligheter har elever på Musikk,
dans, drama og Formgiving.
4
PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE REALFAG:
Fag
BIOLOGI
FYSIKK
INFORMASJONSTEKNOLOGI
KJEMI
MATEMATIKK, R
MATEMATIKK, S
Vg1
-
Vg2
Biologi 1
Fysikk 1
Informasjonsteknologi 1
Vg3
Biologi 2
+ Fysikk 2
Informasjonsteknologi 2
T-variant
T- eller Pvariant
Kjemi 1
Matematikk R1
Matematikk S1
+ Kjemi 2
+ Matematikk R2
+ Matematikk S2
PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDET SPRÅKFAG,
SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI
Fag
ENGELSK
FREMMEDSPRÅK 2
FREMMEDSPRÅK 3
Vg1
Fellesfag
Vg2
Internasjonal
engelsk
(Fellesfag)
Nivå I
(Fellesfag nivå II)
+ Nivå II
Vg3
+ Samfunnsfaglig engelsk eller
+ Engelskspråklig litteratur og
kultur
+ Nivå III (Programfag)
+ Nivå III (Programfag)
Som 2.fremmedspråk tilbys tysk, fransk og spansk.
Det kan avlegges eksamen som privatist i enkelte morsmål på alle tre nivåer.
Fag
HISTORIE OG FILOSOFI
SAMFUNNSØKONOMI
POLITIKK , INDIVID OG
SAMFUNN
Vg1
-
Vg2
Historie og filosofi 1
Samfunnsøkonomi 1
Sosiologi og
sosialantropologi
RETTSLÆRE
ENTREPRENØRSKAP OG
BEDRIFTSUTVIKLING
POLSK
-
Rettslære 1
Entreprenørskap og
bedriftsutvikling 1
Programfag 1
(ettermiddag)
Vg3
+ Historie og filosofi 2
+ Samfunnsøkonomi 2
Politikk og
menneskerettigheter
eller
Sosialkunnskap
Rettslære 2
Entreprenørskap og
bedriftsutvikling 2
Programfag 2
(ettermiddag)
5
PROGRAMFAG FRA ANDRE UTDANNINGSPROGRAMMER:
Fag
Vg1
Vg2
Vg3
MUSIKK *)
Musikk
Musikk
Musikk
VISUELLE KUNSTFAG
Visuelle
Visuelle kunstfag 1
Visuelle kunstfag 1
1
kunstfag 1
DESIGN OG
Design og
Design og
Design og
ARKITEKTUR
arkitektur 1
arkitektur 1
arkitektur 1
BREDDEIDRETT
Breddeidrett 1
Breddeidrett 2
Breddeidrett 3
TOPPIDRETT *)
Toppidrett 1
Toppidrett 2
Toppidrett 3
*) Vi må forutsette at elevene har forkunnskaper. Dette gjelder for faget musikk og toppidrett
(ishockey, fotball og andre idretter).
Du står ganske fritt når det gjelder valg av programfag, men enkelte høyere
læringsinstitusjoner har ulike krav om bestemte fagkombinasjoner, så det er viktig at du setter
deg inn i hvilke regler som gjelder før du velger.
VIKTIG: I utgangspunktet gjør skolen sitt ytterste for at du skal få oppfylt dine fagønsker.
Men du må likevel være oppmerksom på at fagtilbudet kan bli forandret underveis hvis det
blir for få elever som velger faget. Det kan også hende at timeplanoppsettet sperrer for
enkelte fagkombinasjoner slik at du ikke får fullt ut den fagkretsen du ønsker deg. I tillegg
kan det bli for mange elever i en gruppe, slik at det blir konkurranse om plassene.
Hvilke grupper som blir satt i gang er avhengig av om nok elever søker.
REGLER OG KRAV I UTDANNINGSPROGRAMMET FOR
STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVING
I løpet av 3 år skal elevene ha minimum 105 t/u. Fellesfagene er de samme som i
utdanningsprogrammet for studiespesialisering, men elevene har programfag i
formgivingsfagene allerede i Vg1. Programfagene er på 5 t/u.
FELLES PROGRAMFAG I FORMGIVING
FAG
Vg1
VISUELLE
Visuelle
KUNSTFAG
kunstfag 1
DESIGN OG
Design og
ARKITEKTUR
arkitektur 1
Vg2
+ Visuelle
kunstfag 2
+ Design og
arkitektur 2
Vg3
+ Visuelle
kunstfag 3
+ Design og
arkitektur 3
VALGFRITT PROGRAMFAG SPESIELT UTARBEIDET FOR FORMGIVINGSFAG
FAG
Vg1
Vg2
Vg3
TRYKK OG FOTO
Trykk og foto
VISUELL KULTUR
Visuell kultur og
OG SAMFUNN
samfunn
SCENOGRAFI OG
Scenografi og
KOSTYME
kostyme
Elevene kan også som valgfritt programfag velge programfag fra studiespesialiserende
programområde.
6
REGLER OG KRAV I UTDANNINGSPROGRAMMET FOR MUSIKK.
DANS OG DRAMA
Manglerud videregående skole tilbyr programområde for musikk
I løpet av 3 år skal elevene ha minimum 105 t/u. Fellesfagene er de samme som i
utdanningsprogrammet for studiespesialisering, men elevene har programfag innenfor
musikkfagene allerede i Vg1.
FELLES PROGRAMFAG I MUSIKK
Fagene er samlet under programfag på 5 t/u, unntatt Lytting og Ergonomi og bevegelse som
begge har 2 t/u. Hver enhet får én felles karakter
FAG
MUSIKK, DANS, DRAMA
MUSIKK
LYTTING (2 t/u)
INSTRUMENT, KOR OG
SAMSPILL
MUSIKK I PERSPEKTIV
Vg1
Kor, dans og drama
Anvendt musikklære,
instrument, samspill
Lytting
-
INSTRUKSJON OG
LEDELSE
ERGONOMI OG
BEVEGELSE
-
Vg2
-
Vg3
-
Instrument, kor,
samspill 1
Musikk i
perspektiv 1
-
+Instrument, kor,
samspill 2
+ Musikk i
perspektiv 2
Instruksjon og
ledelse
+ Ergonomi og
bevegelse 2
Ergonomi og
bevegelse 1
VALGFRITT PROGRAMFAG SPESIELT UTARBEIDET FOR MUSIKKELEVER
FAG
Vg1
Vg2
Vg3
MUSIKK FORDYPNING
Musikk fordypning 1
+ Musikk fordypning 2
Elevene kan også som valgfritt programfag velge programfag fra studiespesialiserende
utdanningsprogram.
STUDIEKOMPETANSE
Hvis du har fullført og bestått utdanningen din i utdanningsprogrammene studiespesialisering,
studiespesialisering m/formgiving eller musikk, dans, drama, kan du søke opptak til de fleste
studier på universiteter og høgskoler. En slik alminnelig rett til studier kalles generell
studiekompetanse. Det kan stilles visse minimumskrav til resultatene.
En del høyere utdanningsinstitusjoner stiller i tillegg spesielle krav til fag og
fagkombinasjoner; for eksempel medisinstudiet. Dette kalles spesiell studiekompetanse.
Opplysninger om spesielle krav til fag og fagkombinasjoner for en del utdanningsinstitusjoner
finnes i Arbeidsdirektoratets brosjyre ”Mer utdanning?” og ”Søkerhåndboka” for Universitet
og høgskoler i Norge. Skolens rådgivere vil gi nærmere opplysninger i god tid før
søknadsfristene, spesielt for Vg3-elever.
7
SØKNADSFRISTER FOR HØYERE UTDANNING
Universitetene og høgskolene har samordnet sine opptak, søknadsfrist 15.APRIL.
For private høyskoler kan søknadsfristen variere. NORGES MUSIKKHØYSKOLE og
MUSIKKONSERVATORIENE har for eksempel søknadsfrist : 15.DESEMBER.
OPPTAKSKRAV VED EN DEL FAKULTETER OG HØGSKOLER
NB! For å skille mellom de to variantene i matematikk, brukes følgende betegnelser på
matematikk: Matematikk for realfag: R1+R2, matematikk for samfunnsfag: S1+S2.
Fakultet/høgskole
Krav
Ingeniørhøgskole
R2 og FY1
NTNU
R2 og FY1
Norges teknisk vitenskaplige universitet
(Ingeniør- og arkitektstudier)
BI, Bedriftsøkonomisk institutt
R1 eller S2
(siviløkonom- og revisorstudiet)
NHH, Norges Handelshøgskole
R1 eller S2
UMB, Universitetet for miljø- og
Generell studiekompetanse (GS)
biovitenskap
Tekniske fag: R2+FY1 eller
(Norges Landbrukshøgskole)
R1/S1+S2/FY2/KJ2/BI2 (Spør rådgiver)
Norges veterinærhøgskole
R1/S2, KJ1+KJ2
Historisk/filosofisk fakultet
GS, men største fordypning i eventuelle språk du
ønsker å studere.
Juridisk fakultet
Generell studiekompetanse
Matematisk/naturvitenskaplig fakultet
R1/S2+R2/FY2/KJ2/BI2 eller KJ1+BI2 eller
BI1+BI2
Farmasi, medisin, odontologi
R1/S2, FY1,KJE1+KJ2
Reseptar, bioingeniør
R1/S2, FY1/KJ1/BI1
Ortopediingeniør
R1+R2, FY1
Informatikkuttdanning
R1/S2
Samfunnsfaglig- og teologisk fakultet
Generell studiekompetanse
Norges musikkhøgskole
Generell studiekompetanse + opptaksprøve
Statens håndverks- og kunstindustriskole Generell studiekompetanse + innsendte tegninger
Statens balletthøgskole
Generell studiekompetanse. Danseferdigheter
Arkitekthøgskolen i Oslo
Generell studiekompetanse. Opptaksprøve
Pedagogiske høgskoler
Generell studiekompetanse
Journalistutdanning
Generell studiekompetanse
Sykepleiehøgskole
Generell studiekompetanse
Idrettshøgskolen
Generell studiekompetanse + opptaksprøve
REGLER FOR VITNEMÅL
Alle programfag avsluttes hvert år med en karakter som blir stående på vitnemålet. Hvis man
i tillegg til standpunktkarakterer også blir trukket ut til eksamen, blir begge karakterene
stående på vitnemålet og teller med i utregningen av karakterpoeng. Av obligatoriske fag som
strekker seg over flere år, vil den siste karakteren bli stående. Alle karakterene som står på
8
vitnemålet, teller med i utregningen av inntakspoeng, men gjennomsnittskarakteren blir ikke
oppgitt. Denne og eventuelle tilleggspoeng blir regnet ut av mottakende institusjon.
REALFAGPOENG og SPRÅKPOENG
I ”Kunnskapsløftet” gis det ikke lenger fordypningspoeng. Det er i dag mulig å få ekstrapoeng
ved valg av realfag, og fra høsten 2011 ble det innført tilleggspoeng for andre fremmedspråk
enn engelsk. En elev kan maksimalt få 4 tilleggspoeng i løpet av 2 år.
Et realfag eller språkfag på 5 timer/uke gir hver ½ tilleggspoeng, mens fagene matematikk R2
og fysikk 2 og fremmedspråk nivå III gir 1 tilleggspoeng.
FØRSTEGANGSVITNEMÅL
Departementet har innført to søkerkategorier for universitet og høgskoler i Norge; søkere med
førstegangsvitnemål og søkere innen ordinær kvote.
• Førstegangsvitnemål gjelder fram til det året søkeren fyller 21 år.
• Førstegangsvitnemål kan bare utstedes en gang, bortsett fra ved medhold i klage
på standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter.
• For å tilfredsstille kravene til å få påført påskrift om opptak innenfor kvoten med
førstegangsvitnemål, må videregående opplæring normalt være fullført i løpet av 3
år.
• Antall år kan bli utvidet til maksimalt 5 år hvis det kan dokumenteres at følgende
vilkår er oppfylt: Internasjonal utveksling, folkehøgskole, verneplikt, omsorgsarbeid,
omvalg i Vg1 eller Vg2, langvarig sykdom, rett til ekstra opplæringstid.
• Det er tillatt å ta eksamen som privatist i fag som er avsluttet, hvis dette skjer i løpet
av 3 års opplæringstid.
• Privatisteksamener etter avsluttet videregående opplæring vil føre til at man som
søker til universitet og høgskoler i Norge kommer i ordinær søkerkvote.
OFFENTLIGE EKSAMENER
1.klasse: Du kan trekkes ut til skriftlig eksamen i ett fag og /eller muntlig prøve i ett fag.
2.klasse: Du skal trekkes ut til enten skriftlig eksamen eller muntlig prøve i ett fag.
3.klasse: Alle skal opp i norsk hovedmål. Sidemål er trekkfag. I tillegg gjelder:
* Elever på studiespesialisering skal opp i enten to skriftlige programfag, eller ett skriftlig
programfag og sidemål, samt muntlig/muntlig-praktisk prøve i ett fag. (Totalt 4 fag)
* Musikkelever skal opp i eksamen i to fag og en muntlig-praktisk eksamen innefor
programområdet musikk. (Totalt 4 fag)
* Formgivingselever skal opp i eksamen i to fag og en praktisk eksamen innen
formgivingsfag. (Totalt 4 fag)
Ved en eventuell eksamen er det eksamenskarakteren som teller i forbindelse med bestått/ikke
bestått. For øvrig teller både standpunktskarakter og eksamenskarakteren når gjennomsnittskarakteren regnes ut av universiteter og høgskoler.
Dersom man får IV i standpunkt i et fag, vil en eventuell eksamenskarakter bli annullert.
Eleven må selv melde seg opp til privatisteksamen,
Elever som er trukket ut til eksamen i et fag, kan ikke fjerne dette faget, selv om faget er
bestått og selv om man har timer nok uten faget.
9
PRESENTASJON AV PROGRAMFAGENE.
De fagene vi har lærerdekning i er tatt med.
Fagene er ført opp i alfabetisk rekkefølge innenfor de ulike programområdene
PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
BIOLOGI
Biologi er læren om livet, og inkluderer alt fra det som skjer inni cellene til samspillet mellom
planter, dyr og andre organismer. Faget er svært aktuelt i vårt samfunn, særlig i forbindelse
med miljøutfordringene og utviklingen av genteknologien.
BIOLOGI 1 og BIOLOG 2 kan velges uavhengig av hverandre.
BIOLOGI 1
Programfaget har to hovedområder: Den unge biologen omfatter feltarbeid i økologi, labforsøk, miljøutfordringer, etiske vurderinger og vurdering av informasjon i media.
Cellebiologi omfatter bygning og funksjoner hos celler. Menneskets fysiologi omhandler
menneskekroppen. Funksjon og tilpasning handler om at utvikling av livet på jorda har ført til
et mangfold av ulike organismer som er tilpasset forskjellige leveområder. Biologisk
mangfold handler om alle organismer og deres leveområder, og hva som truer dette
mangfoldet.
BIOLOGI 1 kan ha muntlig-praktisk eksamen.
BIOLOGI 2
I tillegg til Den unge biologen (se ovenfor) har programfaget fem hovedområder:
Energiomsetning handler mest om fotosyntese og celleånding. Genetikk omhandler
oppbygging av DNA-molekylet, mutasjoner og nedarvingsmønstre. Bioteknologi handler om
utviklingen innen bioteknologi og genteknologi, og hvordan dette har ført til nye hjelpemidler
og teknikker innen medisin, matproduksjon og biologisk forskning. Økologi handler om
samspillet mellom de levende organismene og deres miljø, samt om menneskeskapte
miljøproblemer. Evolusjon handler om hvordan livet på jorda kan ha oppstått og
hovedtrekkene i utviklingen fram til i dag.
BIOLOGI 2 kan ha skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen.
FYSIKK
Programfaget bygger på de felles allmenne fagene naturfag og matematikk (1T) fra Vg1.
Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet.
Faget gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger
til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets
bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg
skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et
historisk perspektiv.
FYSIKK 2 bygger på FYSIKK 1.
FYSIKK 1 og FYSIKK 2
Både FYSIKK1 og FYSIKK 2 består av 5 hovedområder:
• Klassisk fysikk
10
•
•
•
•
Moderne fysikk
Å beskrive naturen med matematikk
Den unge fysikeren
Fysikk og teknologi
Fysikk er et fag som i stor grad benytter seg av matematikk, så det er en stor fordel å velge
programfaget matematikk for realfag samtidig med programfaget fysikk, eventuelt å ha denne
kompetansen på forhånd.
FYSIKK 1: Elevene kan trekkes ut til en muntlig-praktisk prøve.
FYSIKK 2: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk prøve.
GEOFAG (faget vil ikke settes opp 2013/2014)
Programfaget bygger på geografifaget og delvis naturfag i 1.klasse. Hovedtemaene i
GEOFAG er konsentrert om den geofaglige kunnskapen som en bør ha for å være med i
diskusjoner om et bærekraftig samfunn.
GEOFAG består av tre programfag GEOFAG 1, GEOFAG 2 og GEOFAG X.
GEOFAG 1 og GEOFAG 2 kan velges uavhengig av hverandre.
GEOFAG X tilbys ikke ved Manglerud vgs.
GEOFAG 1
Viktige emner i kurset er jordas oppbygning, klimasystemer, landskapsformer og
naturkatastrofer som vulkanisme, jordskjelv og tsunamier.
GEOFAG 1: Elevene kan trekkes ut til muntlig - praktisk eksamen.
GEOFAG 2
Kurset utdyper noen av de samme emnene som i GEOFAG 1, men legge større vekt på
georessurser og geoforskning.
GEOFAG 2: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen.
INFORMASJONSTEKNOLOGI
INFORMASJONSTEKNOLOGI 1 og INFORMASJONSTEKNOLOGI 2 kan velges
uavhengig av hverandre. Et generelt råd vil likevel være at man velger nivå 1 før nivå 2.
INFORMASJONSTEKNOLOGI 1
Faget konsentrerer seg om følgende hovedområder:
• Digital samtid: Hvordan digitalt utstyr fungerer og samhandling mellom
datamaskiner og annet utstyr, teknologi i hverdagen, regelverk og datasikkerhet.
• Nettsteder og multimedier: Utforming, implementering og vurdering av nettsteder
med tekst, lyd og bilde, video og animasjoner, organisering og grafisk utforming av
nettsteder, standardløsninger i egenutviklede IT-løsninger.
• Databaser: Modellering og realisering av databaser, utvikling av av IT-løsninger
med utgangspunkt i databaser.
I praksis vil det si at eleven skal lære følgende programmer: Access (databaser), Frontpage
(hjemmesider), Photoshop (bildebehandling), Flash (animasjon og tegning).
Kurset er i stor grad basert på bruk av PC.
INFORMASJONSTEKNOLOGI 1: Eleven kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen.
11
INFORMASJONSTEKNOLOGI 2
Hovedområder:
• Planlegging og dokumentasjon: Planlegging og utvikling av IT-løsninger for å
oppfylle brukernes krav.
• Programmering: Objektorientering (Action Script)
• Multimediautvikling: Utforming, implementering og vurdering av nettsteder med
tekst, lyd, bilde, video og animasjoner.
Kurset er i stor grad basert på bruk av PC.
INFORMASJONSTEKNOLOGI 2: kan ha skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen.
KJEMI
Kunnskap om kjemi er viktig for utvikling av ny teknologi som bioteknologi og
nanoteknologi, for å forstå reaksjoner i levende organismer, for utvikling av medisiner,
materialer og nye energikilder. Denne kunnskapen er også viktig for å forstå hvordan stoff
påvirker miljøet og for å finne måter å redusere forurensning på.
I programfaget kjemi tas det opp emner som er grunnleggende for å forstå stoffers egenskaper
og reaksjoner, kjemiens historie og kjemi i hverdagsliv og samfunnsliv.
Kjemi programfag er et nødvendig grunnlag for mange studier.
KJEMI 2 bygger på KJEMI 1.
KJEMI 1
Emnene som blir tatt opp er blant annet generell kjemi, syrer, baser og pH, stoffers løselighet i
vann, organisk kjemi med vekt på ulike stoffgrupper. Det vil bli utført enkle beregninger av
stoffmengde og pH. Kurset vil ha en del elevøvelser, og det må skrives rapport.
KJEMI 1: Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen.
KJEMI 2
I kurset arbeides det med analyse av både uorganiske og organiske forbindelser. I arbeidet
med organisk kjemi legges det vekt på hvordan stoffene reagerer. Andre emner er biokjemi,
redoksreaksjoner og elektrokjemi. Emner materialer omhandler syntetiske polymerer,
nanomaterialer og miljøkonsekvenser ved å produksjon og lagring av ulike typer materialer.
Det vil bli utført enkle beregninger. Kurset vil ha en del elevøvelser, med rapportskriving til.
KJEMI 2: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen.
MATEMATIKK for realfag – R1 og R2
Kursene R1 og R2 er det naturlige valget for alle som seinere skal gå videre innenfor områder
som krever en del matematikk, som realfag, teknikk, økonomi på et høyere nivå eller
informatikk. For å begynne på R1 må du ha 1T fra 1.klasse.
NB! Kurset R1 gir fritak for det obligatoriske tretimerskurset i Vg2, og du må derfor velge 4
programfag i Vg2 for å få nok timer.
MATEMATIKK R2 bygger på MATEMATIKK R1.
MATEMATIKK R1
Kurset R1 omfatter klassiske emner som funksjonslære, derivasjon/integrasjon,
vektorregning, klassisk plangeometri og sannsynlighetsregning.
Kurset R1 er et nødvendig grunnlag for fysikkfaget.
MATEMATIKK R1 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
12
MATEMATIKK R2
Kurset R2 fortsetter med de samme emnene som i R1, men tar dessuten spesielt opp
trigonometriske funksjoner (svingninger/bølger) og differensiallikninger.
Differensiallikninger er en fordypning innen derivasjon/integrasjon med mange anvendelser
innenfor blant annet fysikk og økonomi.
MATEMATIKK R2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
MATEMATIKK for samfunnsfag – S1 og S2
Kursene S1 og S2 gir ved siden av klassiske emner som likninger, algebra og funksjonslære,
en innføring i matematiske problemstillinger fra samfunnsfag og økonomi.
Begge førsteklassekursene 1T og 1P gir grunnlag for å begynne på S1.
NB! Dersom du velger S1, får du fritakk for det obligatoriske tretimerskurset i matematikk,
men må velge 4 programfag i Vg2 for å få timer nok.
MATEMATIKK S2 bygger på MATEMATIKK S1.
MATEMATIKK S1
Kurset tar opp spesielle emner som lineær optimering (problemer knyttet til ressursutnyttelse)
og sannsynlighetsregning. To andre hovedområder er algebra og funksjonslære.
MATEMATIKK S1 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
MATEMATIKK S2
I S2 vil du møte en grundig innføring i statistikk sammen med sannsynlighetsregning.
NB! Studier som forutsetter matematikkunnskaper, krever S1+S2 når denne
matematikkvarianten er valgt.
MATEMATIKK S2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
PROGRAMOMRÅDE FOR SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG SPRÅK
Fremmedspråk er både et dannelsesfag og et humanistisk fag. Fremmedspråk handler først og
fremst om språk og kultur, men også om kommunikative ferdigheter og innsikt i språklæring.
Programfagene innen språk skal gi muligheter for opplevelser, glede og personlig utvikling.
I alle språkfag gis det to standpunktkarakterer på hvert trinn, én i skriftlig og én i muntlig.
ENGELSK
INTERNASJONAL ENGELSK
Kurset viderefører den muntlige og skriftlige kompetansen fra Vg1, med vekt på
internasjonalt samarbeid, litteratur, film og kultur fra hele den engelskspråklige verden.
INTERNASJONAL ENGELSK: Eleven kan trekkes ut til skiftlig og/eller muntlig eksamen.
DU KLARER DEG IKKE UTEN GOD ENGELSK !
Etter Vg1 og et år med internasjonal engelsk i Vg2 kan du fordype deg videre, for å stå bedre
rustet til et bredt spekter av studier, der mange lærebøker er på engelsk (ikke minst i realfag).
Etter studiene vil man trenge engelsk i arbeidslivet i mange yrker. Du står sterkere og blir en
mer attraktiv jobbsøker dersom du behersker engelsk flytende. Mange yrker krever gode
kunnskaper om samfunn og kultur i engelskspråklige land. Engelsk er arbeidsspråk blant
annet i internasjonale organisasjoner, næringslivet, forskermiljø og i kulturlivet.
I Vg3 kan du velge mellom to kurs, som begge bygger på INTERNASJONAL ENGELSK.
13
SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK
Kurset omfatter:
• Britisk og amerikansk historie og politikk
• Internasjonale, sosiale og økonomiske forhold/konflikter og aktuelle temaer
• Litteratur og film fra det 20. og 21.århundret
SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK kan ha skriftlig og/eller muntlig eksamen.
ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR
Kurset omfatter:
• Litteratur fra renessansen til i dag, dessuten film og kunst
• Storbritannia og USAs kulturelle rolle i verden i dag
• Aktuelle spørsmål fra det internasjonale nyhetsbildet
ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR kan ha skriftlig og/eller muntlig
eksamen.
FREMMEDSPRÅK 2 OG FREMMEDSPRÅK 3
Avhengig av hvilket fremmedspråk som ble valgt på ungdomsskolen, kan man nå ulike nivåer
på videregående skole. På side 2 finnes en tabell over hvilke muligheter som finnes. Alle
fremmedspråkene har felles mål for de ulike nivåene, og under følger en presisering av hvilke
mål som skal nås.
NIVÅ I
Elevene skal kunne
•
Forstå enkel dagligtale
•
Gjøre seg forstått muntlig
•
Lese og forstå enkle tekster
•
Bruke språket skriftlig i enkle tekster
•
Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
•
Bruke digitale verktøy
•
Ha noe kjennskap til dagligliv, kultur og geografi i det aktuelle språkområdet
•
Reflektere over egen språklæringsprosess
Faget kan avsluttes etter 1 år.
Eksamen i nivå I kan være skriftlig/og eller muntlig.
NIVÅ II
Dette bygger på nivå 1, og de som har bestått nivå 1, kan følge dette faget. Elevene vil få
videreutvikle sine kommunikative ferdigheter, muntlig og skriftlig, ved å tilegne seg et variert
ordforråd og flere språkstrukturer. De vil høyne sitt refleksjonsnivå, få mer kunnskap og
kulturell forståelse innen språkområdet. Faget kan avsluttes etter nivå 2.
Eksamen i nivå II kan være skriftlig og/eller muntlig.
NIVÅ III
Dette er et fordypningskurs som bygger på nivå 2, og de som har bestått nivå 2, kan gå videre
med dette kurset. Dette kurset er beregnet på både de som fortsetter med fremmedspråket sitt
fra ungdomsskolen og de som har valgt et 3. fremmedspråk i Vg1 og Vg2.
• Elevene vil videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter, sin språkforståelse og
refleksjon. Etter fullført kurs vil elevene få et godt grunnlag til på klare seg språklig i
14
det aktuelle språkområdet, og de vil være godt forberedt til å fortsette side
språkstudier. Det gis to standpunktkarakterer, én i skriftlig og én i muntlig.
Eksamen i nivå III kan være skriftlig/og eller muntlig.
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1
Synes du det virker spennende å ha sin egen bedrift?
I dette praktiske faget vil du kunne prøve å arbeide i din egen bedrift allerede som skoleelev.
Vi skal starte og drive en Ungdomsbedrift. Du vil få både praktisk og teoretisk kunnskap om:
*
oppstart av bedrift
*
forretningsplan
*
budsjett og regnskap
*
markedsføring
*
ledelse og personalpolitikk
*
videreutvikling av bedrift
Dette er et praktisk fag der vi skal drive forretningsvirkesomhet, og du vil kunne tjene dine
egne penger i bedriften.
Ungt Entreprenørskap
Vi vil samarbeide med Ungt Entreprenørskap Norge (www.ue.no) som tilbyr en mengde
relevante kurs i for eksempel kreativitet, nettverksbygging, regnskap osv., samt med
næringslivet for øvrig. Bl.a. vil bedriften ha en mentor fra næringslivet. Ungt Entreprenørskap
Norge arrangerer også Fylkesmesser og Norgesmesterskap der Ungdomsbedriftene kjemper
mot hverandre i ulike disipliner.
I tillegg til disse erfaringene, får du også anledning til å ta Cambridgeeksamen, en eksamen
der du kan bruke alle de erfaringene du har tilegnet deg gjennom et år i egen bedrift, ved å
jobbe med et case. Bestått Cambridgeeksamen vil være nyttig å ha på CV’en din.
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 kan ha muntlig-praktisk eksamen.
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 2
Hovedområder i dette programfaget er:
•
Bedriftsutvikling
•
Innovasjon
•
Internasjonalisering
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 2 kan ha skriftlig eller muntligpraktisk eksamen.
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 og 2 kan velges uavhengig av
hverandre.
HISTORIE OG FILOSOFI
Hvorfor skal du velge dette programfaget?
- Fordi du er interessert i både hvordan folks måte å tenke på former livene våre,
og/eller hvordan samfunnet former tankemåten vår.
- Fordi det er bedre å være bevisst enn å følge med strømmen uten å skjønne
sammenhengene.
15
-
Fordi du som forstår hvilke tanke- eller verdisystem du har å velge mellom, kan bedre
forme din egen filosofi og ditt eget liv, og derigjennom påvirke samfunnet rundt deg.
- Etter rett og slett fordi du er mer interessert i å stille spørsmål enn å pugge svar.
- Fordi du som forstår hvilke tanke- eller verdisystem du har å velge mellom, fremdeles
bedre kan forme din egen filosofi og ditt eget liv, og derigjennom påvirke samfunnet
rundt deg.
Historie og filosofifaget går gjennom de historiske epokene for bedre å forstå og vurdere
hvorfor de ble som de ble; hvilke ideer som formet hvilke epoker, og hvilken historisk
utvikling som lå bak forskjellige idealer og motsetninger.
Vi vil binde sammen kunnskaper om historie og filosofi med en opptrening av ferdigheter i
kritisk historisk tenkning og filosofisk refleksjon.
HISTORIE OG FILOSOFI 1
Temaområdene i HISTORIE OG FILOSOFI 1 går fra de eldste tider og fram til 1800-tallet:
Oldtiden og myter, antikken og samtalen, Middelalder og kildebruk, Renessanse og
forklaring, Opplysningstid og perspektiver, Nyere tid og kritisk tenkning.
HISTORIE OG FILOSOFI 1 kan ha muntlig eksamen.
HISTORIE OG FILOSOFI 2 bygger på HISTORIE OG FILOSOFI 1.
HISTORIE OG FILOSOFI 2
Temaområdene i HISTORIE OG FILOSOFI 2 går fra og med 1800-tallet:
• Mennesket i moderne tid; med fokus på tradisjon, det moderne og det postmoderne
• Kunnskap og sannhetssøken; med fokus på sannhet og vitenskap
• Eksistens og mening; med fokus på identitet, menneskesyn og eksisterende spørsmål
• Fellesskap, produksjon og forbruk; med fokus på økonomi, teknologi og miljø
• Politiske ideer og ideologier
• Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk.
HISTORIE OG FILOSOFI 2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP (faget vil ikke settes opp 2013/14)
Faget omfatter norsk mediehistorie, tradisjonelle og digitale medium, kommunikasjonsformer
og kommunikasjonsmodeller.
I dette programfaget er det viktig å kunne finne, ta imot, håndtere, integrere og evaluere
informasjon som basis for videre arbeide med egne uttrykksformer i tekst-, lyd og
bildemedium og kombinasjon av disse. For å knytte sammen de ulike sidene ved
programfaget skal det legges vekt på medieproduksjon og journalistisk metode.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 2 bygger på
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP1.
Både MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 og MEDIE- OG
INFORMASJONSKUNNSKAP 2 består av tre hovedområder
•
Medieutvikling
•
Uttrykksformer
•
Medium, individ og samfunn
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 kan ha muntlig eksamen.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 2 kan ha skriftlig eller muntlig-praktisk
eksamen.
16
POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN
Disse fagene hjelper deg ti å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på forskjellige områder.
Fokus er rettet mot samspillet mellom individ og samfunn, og viktige mål er å bidra til å
utvikle toleranse, kritisk sans, reflekterte holdninger, evnen til å treffe bevisste valg og
stimulere til aktiv innsats i samfunnet.
Programfagene kan velges uavhengig av hverandre, men de henger naturlig sammen og gir
over to år fordypning innenfor programområdet samfunnsfag, økonomi og språk.
SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI Vg2
Faget består av fem hovedområder: Samfunnsvitenskaplige tenkemåter, kulturforståelse,
sosialisering, produksjon og arbeid og fordeling av goder.
Opplæringen i dette faget skal gi forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør, hvordan vårt
eget og andre samfunn er bygd opp og hvordan sentrale oppgaver blir løst i ulike samfunn.
SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI kan ha muntlig eksamen.
SOSIALKUNNSKAP Vg3
Faget består av fem hovedområder: Samfunnsvitenskaplige arbeidsmetoder, livsfasene,
velferdsforskjeller, sosiale problemer og velferdsstat og menneskerettigheter.
Faget skal gi innsikt i menneskets ulike livsfaser. Selv om velferdsstaten har gitt folk flest
økonomisk trygghet i Norge, opplever mange en vanskelig livssituasjon. I faget analyserer vi
årsaker og drøfter tiltak mot aktuelle sosiale problemer.
SOSIALKUNNSKAP kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER Vg3
Faget består av seks hovedområder: Politiske prosesser og institusjoner, demokrati og
medborgerskap, internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale
samarbeidsforhold og konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag og
menneskerettigheten i politisk praksis.
Faget tar for seg både norsk og internasjonal politikk, og i undervisningen legges det stor vekt
på aktuelle politiske saker og spørsmål.
POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
RETTSLÆRE
RETTSLÆRE 1
Faget omfatter metodelære, familierett, arverett, arbeidsrett, likestilling, strafferett og
rettergangsordningen. Opplæringen vil legge vekt på arbeid med praktisk oppgaver der
elevene får trening i å løse juridiske problemer ut fra rettsreglene
RETTSLÆRE 1 kan ha muntlig eksamen.
RETTSLÆRE 2
Faget omfatter metodelære erstatningsrett, menneskerettigheter, avtalerett, kjøpsrett,
forbrukerrett og forvaltningsrett med miljørett. Opplæringen vil i likhet med i rettslære 1
legge vekt på arbeid med praktiske oppgaver. De faglige kravene vil være noe høyere i dette
kurset.
RETTSLÆRE 2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
RETTSLÆRE 2 kan velges uavhengig av RETTSLÆRE 1, men kursene vil til sammen
oppfylle kravet til fordypning i et av programfagene.
17
SAMFUNNSØKONOMI
I faget samfunnsøkonomi lærer elevene om hvordan den økonomiske virksomheten i
samfunnet vårt danner grunnlag for de politiske beslutningene som fattes. Økonomi handler
om å utnytte ressurser for å oppnå best mulig resultater. Hva som er best mulig, vil være et
økonomisk spørsmål. I samfunnsøkonomi lærer elevene å se sammenhengen mellom økonomi
og politikk, og de får et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten. Faget krever ikke
spesielle matematikkunnskaper, men matematikk er nyttig for videre studier i samfunnsfag og
økonomi.
SAMFUNNSØKONOMI 1
Faget består av seks hovedemner: markedsteori, nasjonalregnskap og økonomisk vekst,
arbeidsmarked og arbeidsledighet, prisvekst og pengepolitikk, inntektsfordeling og
miljøproblemer og internasjonal økonomi.
SAMFUNNSØKONOMI 1 kan ha muntlig eksamen.
SAMFUNNSØKONOMI 2 bygger på SAMFUNNSØKONOMI 1.
SAMFUNNSØKONOMI 2
Faget består av fem hovedemner: markedsteori, økonomisk vekst, arbeidsledighet og
økonomisk politikk, inntekstfordeling og miljøproblemer og internasjonal økonomi. I Vg3
knyttes det mer teori til faget og faget utdyper og drøfter sammenhenger mellom ulike
politiske mål.
SAMFUNNSØKONOMI 2 kan ha skriftlig eller muntlig eksamen.
Fra utdanningsprogrammene for MUSIKK, DANS, DRAMA og STUDIESPESIALISERING
MED FORMGIVINGSFAG er foreløpig bare fag som er valgbare for elever på
studiespesialisering tatt med.
PROGRAMFAG FRA MUSIKK, DANS, DRAMA
MUSIKK
Elever på studiespesialisering kan velge et 5 timers programfag MUSIKK.
Faget inneholder instrumentopplæring, samspill og anvendt musikklære. Eleven vil få
instruksjon på instrumentet sitt i samspillgrupper, og få opplæring i musikklære og
komponering ved hjelp av musikkprogrammet Sibelius, som er installert på MAC-maskiner
på skolen.
MUSIKK: Eleven kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen.
18
PROGRAMFAG FRA STUDIESPESIALISERING m/FORMGIVING
VISUELLE KUNSTFAG
Visuelle kunstfag består av tre programfag som bygger på hverandre, VISUELLE
KUNSTFAG 1, VISUELLE KUNSTFAG 2, VISUELLE KUNSTFAG 3. Man må starte med
VISUELLE KUNSTFAG 1, og det blir derfor dette programfaget som tilbys elever på
studiespesialisering.
Hovedområder innen programfaget på alle nivåer er:
•
Tegning og farge
•
Form og materiale
•
Kunst og kultur
VISUELLE KUNSTFAG 1: Elevene kan trekkes ut til praktisk eksamen.
DESIGN OG ARKITEKTUR
Design og arkitektur består av tre programfag, som bygger på hverandre. Vi tilbyr
DESIGN OG ARKITEKTUR 1 til elever på studiespesialisering.
Hovedområder inne programfaget på alle nivåer er:
•
Produktutvikling og materiale
•
Tegning, konstruksjon og modeller
•
Formkultur
DESIGN OG ARKITEKTUR 1: Elevene kan trekkes ut til praktisk eksamen.
PROGRAMFAG FRA IDRETT
Manglerud videregående skole tilbyr BREDDEIDRETT og TOPPIDRETT fra
utdanningsprogrammet for idrettsfag. Faget kan velges av alle elever enten i Vg1,Vg2 eller
Vg3 som et program utenfor hovedprogramområdet.
BREDDEIDRETT
BREDDEIDRETT 1 og BREDDEIDRETT 2 og BREDDEIDRETT 3
Faget er allsidig og gir elevene grundig innsikt i breddeidrett og solid innføring i ulike typer
ballspill, sentrale friidrettsgrener og noe turn.
Det gis opplæring i planlegging , gjennomføring og vurdering av treningsøkter.
Dette faget skal utvikle dyktige trenere som gjennom førstehånds kjennskap til kroppens
oppbygning og funksjoner kan anvende riktige treningsformer og metoder. Elevene lærer om
idretteledelse slik at de kan bli i stand til å utøve kritisk og konstruktiv ledelse på ulike nivåer.
Faget gir en grundig innføring i trening, praktisk lederskap og dømming.
BREDDEIDRET 1, 2 og 3 bygger på hverandre.
BREDDEIDRETT , 2 og 3 kan ha praktisk-muntlig eksamen.
19
TOPPIDRET
TOPPIDRETT 1 og TOPPIDRETT 2 og TOPPIDRETT 3
Vi har grupper i toppidrett knyttet til ishockey, fotball og bordtennis.
Kompetansemålene i TOPPIDRETT 1, TOPPIDRETT 2 og TOPPIDRETT 3 er:
*
Ferdighetsutvikling
*
Basistrening
*
Treningsplanlegging.
TOPPIDRETT 1 kan ha praktisk-muntlig eksamen
TOPPIDRETT 2 kan ha praktisk-muntlig eksamen
TOPPIDRETT 3 kan ha praktisk-muntlig eksamen