Transcript Hest i Norge, Econ-rapport nr. 2009-001

Rapport 2009-001
Hest i Norge
Econ-rapport nr. 2009-001, Prosjekt nr. 5z080041
ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-035-1
OSH/YKU/pil, TJK, 25. mai 2009
Offentlig
Hest i Norge
Utarbeidet for
Norsk Hestesenter og
Norges Rytterforbund
Econ Pöyry
Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no
- Econ Pöyry Hest i Norge
Innhold:
SAMMENDRAG.............................................................................................................. 1
1
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING.............................................................. 4
2
HVOR MANGE HESTER FINNES I NORGE? .................................................... 5
3
HESTENS FUNKSJONER I DAGENS NORGE................................................. 10
3.1 Hesten som rekreasjon ................................................................................ 10
3.1.1
Generell beskrivelse................................................................................ 10
3.1.2
Funn fra spørreundersøkelsen................................................................. 13
3.2 Hesten i konkurranseidrett .......................................................................... 15
3.3 Hesten i turistnæringen ............................................................................... 17
3.3.1
Generell beskrivelse................................................................................ 17
3.3.2
Funn fra vår spørreundersøkelse............................................................. 18
3.4 Hesten i helsesektoren ................................................................................ 21
3.4.1
Generell beskrivelse................................................................................ 21
3.4.2
Funn fra vår spørreundersøkelse............................................................. 22
3.5 Hesten i spillsektoren.................................................................................. 25
3.6 Hest i utdanning og forskning..................................................................... 28
3.6.1
Utdanning innen hestesport og -næring .................................................. 28
3.6.2
Forskning ................................................................................................ 31
3.6.3
Funn fra spørreundersøkelsen................................................................. 31
3.7 Avl og oppdrett av hest............................................................................... 33
3.7.1
Generell beskrivelse................................................................................ 33
3.7.2
Funn fra spørreundersøkelsen................................................................. 33
3.8 Hest i mangt og meget annet....................................................................... 35
3.8.1
Hesten i jordbruk, skogbruk og industri ................................................. 35
3.8.2
Hest i kjøttindustrien............................................................................... 36
3.8.3
Annen bruk av hest ................................................................................. 36
4
HESTENS BIDRAG TIL SAMFUNNET ............................................................ 37
4.1 Hva er hestenæringen?................................................................................ 37
4.2 Foretatte beregninger av hestenæringens verdiskapning i Norge ............... 37
4.3 Hestens stilling i Sverige ............................................................................ 38
4.4 Anslag på verdien av hesteaktiviteter i Norge ............................................ 38
4.4.1
Tradisjonell verdiskapning ..................................................................... 39
4.4.2
Indirekte og ikke-målbare verdier........................................................... 41
LITTERATUR OG KILDER ......................................................................................... 44
VEDLEGG 1:
METODE FOR INFORMASJONSINNHENTING........................... 46
VEDLEGG 2:
SENSITIVITETSANALYSE AV FORUTSETNINGENE I
VERDISKAPNINGSMODELLEN ................................................... 47
- Econ Pöyry Hest i Norge
Sammendrag
Resymé
Det har vært en klar økning i antall hester som finnes og i hesterelaterte aktiviteter de
siste årene. Det finnes anslagsvis 65.000 hester i Norge og hestene brukes til et vidt
spekter av aktiviteter, fra rekreasjon og idrett til helse, turisme og spill. Det har vært en
økning i så godt som alle aktivitetene og Norges Rytterforbunds medlemstall er mer enn
tredoblet de siste ti årene. Verdiskapningen fra hestenæringen ligger et sted mellom 1,6
og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn.
Hesten brukes i Norge til et vidt spekter av aktiviteter. Noen aktiviteter, slik som travog galopp, er kjent for de fleste og godt dokumentert. Andre aktiviteter, slik som
fysikalsk terapiridning og annen bruk av hest i helsesammenheng, er mindre kjent.
På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor
beskrevet og kartlagt aktivitetene der hesten står i sentrum. I tillegg har Econ Pöyry
gjort beregninger for å anslå hvor stor verdiskapning hesterelatert næringsvirksomhet
kaster av seg i Norge. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om
hesteaktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot forskjellige hestemiljøer. Funnene fra dette prosjektet er presentert i denne rapporten.
Trolig rundt 65.000 hester i Norge, spesielt mange i Akershus og Rogaland
Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester
som finnes i landet. Ingen har derfor nøyaktig oversikt over hvor mange hester som
finnes i dag. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort
sett i størrelsesorden 40.000 til 50.000. Vår vurdering er at dette anslaget trolig undervurderer det totale antallet hester som finnes. I 2007 var det registrert snaue 33.000
hester som mottar produksjonstøtte gjennom overføringer fra landbruksmyndighetene.
Dette omfatter hester som er tilknyttet operative landbrukseiendommer. Tidligere undersøkelser tyder på at hestene som mottar produksjonsstøtte utgjør rundt halvparten av det
totale antallet hester. Hvis denne sammenhengen legges til grunn, finnes det i dag ca
65.000 hester i Norge.
Hestene finnes over hele landet, men noen områder har sterkere konsentrasjon av hester
enn andre. Akershus og Rogaland er fylkene der det er registrert flest hester som mottar
produksjonsstøtte. Det er færrest registrerte hester i Oslo og Finnmark. I Akershus er det
for eksempel registrert omtrent like mange hester som i Oslo, Troms, Finnmark, AustAgder og Vest-Agder til sammen.
Økning i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter
Vi har valgt å dele hesteaktiviteter i åtte grupper; hesten som rekreasjon, hesten i
konkurranseidrett, hesten i turistnæringen, hesten i helsesektoren, hesten i spillsektoren,
hesten som yrkesfag, avl og oppdrett av hest og ”hest i mangt og meget”. En spørreundersøkelse rettet mot representanter for de fleste av disse aktivitetene viser at det er
vekst i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter.
Medlemstallet til Norges Rytterforbund er i dag rundt 55.000 og det innebærer en drøy
tredobling de siste ti årene. Økningen i bruk av hest som rekreasjon og konkurranse1
- Econ Pöyry Hest i Norge
idrett gjenspeiles også i spørreundersøkelsen, der et klart flertall av rideskolene melder
om en økning i brukere de siste 5 årene.
En rekke virksomheter med tilbud rettet mot turister tilbyr ulike hesteaktiviteter.
Tilbakemeldinger på vår spørreundersøkelse tyder på at ridning på fjellet og i lavlandet
er de vanligste aktivitetene som tilbys, mens kanefart og slede også er vanlig å tilby
turister. Størstedelen av kundene er nordmenn, de fleste fra andre deler av landet, men
også mange fra samme region. Ifølge undersøkelsen utgjør utenlandske kunder en liten
del av kundegrunnlaget. Omtrent en tredjedel av virksomhetene har etablert tilbudet de
siste ti årene, mens resten har eksistert lenger.
Når det gjelder hest til bruk i helsesammenheng er den vanligste behandlingsformen
rettet mot barn og ungdom med atferdsproblemer, hvis svarene fra spørreundersøkelsen
legges til grunn. Mer enn 70 prosent av respondentene tilbyr behandling rettet mot
ungdom med atferdsproblemer. Over halvparten av institusjonene som har svart på
undersøkelsen tilbyr fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede, halvparten tilbyr
psykiatrisk behandling og rundt en tredjedel fysikalsk rideterapi av andre grupper.
Av helseinstitusjonene som var med i undersøkelse hadde de fleste etablert tilbudet de
siste tre årene. Kun drøye 20 prosent har hatt et tilbud mer enn 15 år. Svarene indikerer
at hest og helse er en aktivitet i klar vekst.
Den største hesteaktiviteten er knyttet til spillsektoren. Det arrangeres årlig mer enn 500
trav- og galoppløpsdager som til sammen omsatte spill for 3,7 milliarder kroner i 2008.
Rundet to tredjedeler av omsetningen tilbakebetales spilleren, mens resten fordeles
mellom kommisjonæren, eierne av vinnerhestene, selskapene som driver banene, staten
i form av avgifter og en del andre formål, blant annet støtte til Norsk Hestesenter.
Hest som yrkesfag er stadig mer populært, ifølge tilbakemeldingene på spørreundersøkelsen. Det utdannes flere elever og det er flere søkere på plassene nå enn for
fem år siden, ifølge respondentene på undersøkelsen.
Hestenæringen er et begrep det ikke finnes noen nøyaktig definisjon på. Vi har definert
”hestenæringen” til å omfatte virksomhet der hesten på en eller annen måte står i
sentrum. Det er naturlig å skille mellom to områder der hesten står i sentrum. Det ene
området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for
eksempel rideskoler, trav- og galoppløp, terapiridning og lignende. Det andre området
er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester som hester har behov for, for
eksempel avl og oppdrett, fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende.
Hest står for mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner i verdiskaping
Vår vurdering er at den samlede verdiskapningen som hester i Norge generer ligger et
sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges
til grunn.
Våre beregninger tar utgangspunkt i hvordan Statistisk sentralbyrå definerer verdiskapning eller bruttoprodukt. I korthet er verdiskapningen i et land eller en næring
summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. Sagt på en annen måte
er verdiskapningen summen av lønnen som utbetales og bedriftsoverskuddene som
genereres.
2
- Econ Pöyry Hest i Norge
Beregningene baseres deretter på fire komponenter; Antall hester i Norge, hvor mange
arbeidsplasser som genereres per hest, gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig kapitalavkastning. Når det gjelder sammenhengen mellom hest og arbeidsplasser har vi støttet
oss på undersøkelser fra andre land og tidligere studier i Norge. Disse viser at det
skapes en arbeidsplass for omtrent hver tiende hest.
Hvis det optimistiske anslaget legges til grunn, er verdiskapningen i hestenæringen på
nivå med samlet verdiskapning i radio og tv- næringen og med samlet verdiskapning i
annonse og reklamevirksomhet. Verdiskapningen i jordbruket er til sammenligning
rundt tre ganger så stor som verdiskapningen i hestenæringen i det optimistiske
anslaget.
I tillegg kan det å drive med hest ha positive effekter for både fysisk og psykisk helse.
Studier viser at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer
avspenning og en bedre livssituasjon i tillegg til mosjon. Omgang med hest for ungdom
kan også ha en viktig pedagogisk funksjon og bidra til høyere opplevd mestring.
Verdien av denne type effekter kommer i tillegg til ovennevnte anslag.
3
- Econ Pöyry Hest i Norge
1
Bakgrunn og problemstilling
At hesten er høyt elsket og verdsatt av en stor og heterogen gruppe mennesker i Norge,
er det ingen tvil om. Historisk sett har hesten hatt størst betydning innen primærnæringene her til lands, men bruksområdelandskapet for hest tar seg meget annerledes
ut i dag, enn for bare noen tiår siden.
I Norge brukes hesten i dag til et vidt spenn av aktiviteter. Bruksområdene inkluderer
trav, galopp, ridning, kjøring, bruk i turistvirksomhet, som politihest, arbeidshest, i
terapisammenheng, westernridning og som fritidshest.
Det finnes i dag ingen samlet oversikt over de ulike bruksområdene og virksomhetene
innen hest og hestenæringen. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor kartlagt aktiviteter der hesten inngår som viktig
ingrediens. I tillegg har vi gjort beregninger av hvor stor verdiskapning de ulike hesteaktivitetene genererer i sum.
Kartleggingen har til formål å gi et bilde av aktivitetsnivået på ulike hesteaktiviteter.
Informasjonskildene har vært offentlig tilgjengelig informasjon om de ulike aktivitetene
samt en spørreundersøkelse rettet mot relevante miljøer. Hest og hesteaktiviteter bidrar
til samfunnsmessige gevinster på flere områder. Vi har forsøkt å synliggjøre dette. For
det første bidrar næringen til tradisjonell verdiskapning i form av sysselsetting, innkjøp
av varer og tjenester fra andre sektorer og liknende. For det andre kan aktivitetene bidra
med andre effekter som ikke fanges opp av tradisjonelle verdiskapningsmål. Dette kan
være positivt bidrag til miljøet, folks helse og liknende som ikke reflekteres i verdiskapningen.
I denne rapporten skal vi i kapittel 2 gi en oversikt over hvor mange hester som finnes i
Norge. I kapittel 3 presenterer vi de ulike hesteaktivitetene. I kapittel 4 skal vi
presentere beregninger av verdiskapningen til hesteaktivitetene.
4
- Econ Pöyry Hest i Norge
2
Hvor mange hester finnes i Norge?
Bruken av hest i dag er svært annerledes enn bruken for noen generasjoner tilbake.
Tradisjonelt har hesten vært en viktig innsatsfaktor på mange samfunnsområder, blant
annet til produksjon av transport- og forsvarstjenester, jord- og skogbruksvirksomhet
med mer. I de tidlige etterkrigsårene var det så mye som 200.000 hester i landet. Den
teknologiske utviklingen har gjort at hesten i dag er lite egnet til alle disse formålene.
Hesten brukes derfor i dag til helt andre aktiviteter og i mindre skala enn for 50 år siden.
Selv om hestebestanden er redusert hvis vi ser mer enn 50 år tilbake, har antallet hester i
landet likevel mer enn doblet seg fra 1970-tallet.
Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester
som finnes i landet. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men
ligger stort sett i størrelsesorden 40 til 50.000. Nedenfor skal vi kort oppsummere noen
kilder som angir hesteantallet i Norge.
Norsk Hestesenter oppgir på sine internettsider at det finnes om lag 50.000 hester i
Norge. Dette anslaget er noe høyere enn det som tidligere er angitt. Ifølge Innstilling fra
næringspolitisk utvalg: Næringspolitikk for hest, som ble utarbeidet i regi av Norsk
Hestesenter i 2000, var det 42.000 hester i landet.
Å finne et treffsikkert anslag på hvor mange hester som finnes i landet er vanskelig i og
med at det ikke skjer noen helhetlig registrering. Den eneste formelle registreringen av
hestehold vi er kjent med skjer gjennom tildelingen av produksjonstilskudd til hestehold.1
For 2007 ble det gitt produksjonstilskudd for 32.628 hester, men det er god grunn til å
tro at det finnes mange hester det ikke er søkt støtte for. I tillegg er det også mange
hester som ikke er støtteberettiget.
Eksempelvis kan vi vise til Finnmark fylke, der det har blitt foretatt en faktisk
opptelling av registrerte og ikke-registrerte hester. Som en del av prosjektet ”Hest som
næring i Finnmark” har Fylkesmannens landbruksavdeling gjort en kartlegging av
antall hester i fylket. I perioden 2000-2004 antok man at det var rundt 400-500 hester,
basert på at det var cirka 250 hester registrert gjennom ”Produksjonstilskudd i landbruket”. I 2007 var antall hester med tilknytning til landbruket kommet opp i 345 hester.
Det var derfor interessant for Fylkesmannen å kartlegge at det faktiske antallet var det
dobbelte - omtrent 700 hester.2
I ”Næringspolitikk for hest”-utredningen, der det totale antallet hester ble beregnet til
42.000 hester, var det til sammenligning registrert 22.700 hester i jordbruksstatistikken.
Det samlede antall hester utgjorde altså rundt det dobbelte av det registrerte antallet.
Hvis fordelingen av hester som det gis og ikke gis produksjonsstøtte til er lik i andre
fylker som i Finnmark, finnes det at ca 65.000 hester i landet. Stemmer dette, er det
altså betydelig flere hester i landet enn det som fremgår av anslagene fra Norsk Hestesenter.
1
http://www.slf.dep.no/iKnowBase/Content/4822/ProduksjonsTilskuddJanuar2006.pdf
2
Finnmark Dagblad, 21.07.08 - http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article3678169.ece
5
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 2.1 nedenfor viser utviklingen i registrerte hester fra 1996 til 2008.
Figur 2.1
Sterk økning i antall hester registrert av SLF
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Kilde: Kilde: Statenes Landbruksforvaltning
Figuren viser at det har skjedd en økning av registrerte hester i perioden fra 1996 til
2008 på mer enn 50 prosent.
Økningen i antall hester reflekteres også i vår spørreundersøkelse der de fleste respondentene gir uttrykk for at flere hester anvendes til ulike formål. I Figur 2.2 er svarene
gjengitt.
Figur 2.2
Endring i antall hester de siste 5 årene som brukes til ulike aktiviteter
Ingen vesentlig
endring
32 %
Økning
63 %
Reduksjon
5%
Kilde: Econ Pöyry
Av 183 spurte, oppga 63 prosent at det har vært en økning i antall hester de siste fem
årene.
Figur 2.3 viser hvilke fylker de registrerte hesten hører hjemme.
6
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 2.3
Fylkesvis fordeling av registrerte hester i 2007
Akershus
Rogaland
Oppland
Hedmark
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Buskerud
Østfold
Hordaland
Telemark
Nordland
Vestfold
Sogn og Fjordane
Nord Trøndelag
Vest-Agder
Troms
Aust-Agder
Finnmark
Oslo
0.0 %
1.0 %
2.0 %
3.0 %
4.0 %
5.0 %
6.0 %
7.0 %
8.0 %
9.0 %
10.0 %
Kilde: Statenes Landbruksforvaltning
Figuren viser at hestene ikke er jevnt fordelt på fylkene. Det er registrert flest hester i
Akershus og færrest i Oslo.
For å synliggjøre hvordan konsentrasjonen av registrerte hester varierer mellom ulike
fylker, har vi plottet den geografiske fordelingen i et kart i Figur 2.4 nedenfor.
7
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 2.4
Konsentrasjonen av hester i Norge, fylkesvisfordeling per fylke
Hestene i Norge finnes i mange varianter. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvordan hestene i Norge i dag fordeler seg på ulike raser og brukergrupper, men ifølge
Norsk Hestesenters hjemmeside var fordelingen i 2000 som gjengitt i Figur 2.5.
8
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 2.5
Fordeling av hester mellom rase/bruksområde
45.0
40.0
35.0
Prosent
30.0
25.0
20.0
15.0
10.0
5.0
Norsk varmblods
ridehest
Islandshest
Fjordhest
Nordlands/Lyngshest
Ponnier
Dølehest
Fullblodshester
Fullblodsaraber
Varm- og kaldblods
travhest
0.0
Bruksområde
Kilde: Norsk Hestesenter
Som det fremgår av figuren utgjør travhester den største brukergruppen med over 40
prosent av hestene. I tillegg til disse hestene kommer importerte hester fra andre
stamtavler.
9
- Econ Pöyry Hest i Norge
3
Hestens funksjoner i dagens Norge
Grovt sett benyttes hesten i Norge i dag særlig til to typer virksomhet:
• Totalisatorvirksomhet (trav- og galoppløp)
• Rideaktivitet (idrett, turisme og helse).
Tall fra Norsk Hestesenter tilsier at hestene i landet fordeler seg noenlunde jevnt
mellom disse virksomhetsgruppene. Hestenæringen er en samlebetegnelse på all
næringsvirksomhet der hesten har en sentral rolle. I tidligere utredninger har denne
næringen blitt delt i fire grupper3:
• Avl og oppdrett av hest,
• Trening og konkurranse med trav og galopphester,
• Hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse, og
• Hesten i jordbruk og skogbruk.
I beskrivelsen vår har vi valgt å dele opp bruken av hest ytterligere, for å få frem mangfoldet og bredden. Vi har valgt følgende inndeling:
1. Hesten som rekreasjon
2. Hesten i konkurranseidrett
3. Hesten i turistnæringen
4. Hesten i helsesektoren
5. Hesten i spillsektoren
6. Hest i forskning og utdanning
7. Avl og oppdrett av hest
8. Hest i mangt og meget annet
Nedenfor skal vi gi en beskrivelse av de enkelte bruksområdene og redegjøre for disse. I
gjennomgangen vil vi blant annet presentere funnene fra spørreundersøkelsen vi har
gjennomført.
3.1
Hesten som rekreasjon
3.1.1
Generell beskrivelse
Bruken av hest til rekreasjon er en aktivitet i sterk vekst. Ridning skjer både organisert
via rideklubber som er medlem av Norges Rytterforbund og gjennom andre hestesentra
som ikke er organisert som klubber. Deler av Norges Rytterforbunds virksomhet er
3
Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest og NILF-rapport 1999:6: Hesten - omfang, sysselsetting
og næringsvirksomhet.
10
- Econ Pöyry Hest i Norge
knyttet til konkurranse, som vi skal beskrive i avsnitt 3.2. Nedenfor skal vi gjengi tall
fra Idrettsregistreringen som belyser omfanget av og veksten i bruk av hesten som
rekreasjon.
Norges Rytterforbund organiserer per 2008 ca. 55.000 medlemmer. Det har vært
betydelig vekst i medlemsmassen til Rytterforbundet siden midten av 1990-tallet. Dette
gjelder særlig i perioden fra og med 2001 til i dag hvor medlemsmassen har mer enn
doblet seg. Et annet utviklingstrekk er vekst i antall grener innen ryttersporten. Rytterforbundet organiserer nå dressur, sprang, feltritt, distanseritt, voltige og kjøring. Fra 1.1.
2005 overtok Rytterforbundet totalansvaret for ridning for funksjonshemmede, og
organisasjonen forestår både bredde- og toppidrettsaktiviteter for funksjonshemmede
innenfor grenene dressur og kjøring.
Figur 3.1
Utviklingen i antall medlemmer i Norges Rytterforbund
fra 1994 til 2007
60 000
55 000
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
1994 1995
1996
1997 1998
1999 2000
2001 2002
2003
2004 2005
2006 2007
Kilde: Idrettsregistreringen
Figur 3.1 viser den sterke veksten i registrerte medlemmer hos Norges Rytterforbund.4
Figur 3.2 viser hvordan medlemmene til Norges Rytterforbund fordeler seg mellom
fylker.
4
Det understrekes at det sannsynligvis ikke er like mange aktive medlemmer som registrerte medlemmer. Blant
annet inngår ca 12.000 studenter ved NTNU i medlemstallet. Norges Rytterforbund anslår at ca. 75 prosent av de
registrerte medlemmene er aktive.
11
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.2
Fylkesvis oversikt over Norges Rytterforbunds medlemmer i 2007
16 000
14 000
Antall medlemmer
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
Finnmark Idrettskrets
Troms Idrettskrets
Nordland Idrettskrets
Nord-Trøndelag Idrettskrets
Sør-Trøndelag Idrettskrets
Møre og Romsdal Idrettskrets
Sogn og Fjordane Idrettskrins
Hordaland Idrettskrets
Rogaland Idrettskrets
Vest-Agder Idrettskrets
Aust-Agder Idrettskrets
Telemark Idrettskrets
Vestfold Idrettskrets
Buskerud Idrettskrets
Oppland Idrettskrets
Hedmark Idrettskrets
Oslo Idrettskrets
Akershus Idrettskrets
Østfold Idrettskrets
0
Kilde: Idrettsregistreringen 2007
Som det fremgår av figuren er det stor variasjon mellom fylkene i antall medlemmer.
Flest medlemmer finnes i Sør-Trøndelag, mens det er færrest medlemmer i Finnmark.
Medlemstallet i Sør-Trøndelag gjenspeiler ikke antallet aktive medlemmer i fylket, fordi
ca 12000 studenter ved NTNU er inkludert i medlemstallet.
Til forskjell fra de fleste idrettene er ryttersporten dominert av kvinner. Figur 3.3 viser
kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i 2007.
Figur 3.3
Kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i 2007
35 %
65 %
Kvinner
Menn
Kilde: Idrettsregistreringen 2007
12
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figuren viser at rundt to tredjedeler av medlemsmassen er kvinner. Til sammenligning
utgjør kvinner rundt 40 prosent av Norges Idrettsforbunds medlemmer.
Rideaktivitetene skjer over hele landet, på et vidt spekter av rideanlegg og ridesentere.
Norges Rytterforbund registrerte eksisterende rideanlegg i landet i 2004. Registreringen
skjedde gjennom fylkeskretsene og var ufullstendige. Ifølge Rytterforbudet ble under
halvparten av registrerte anlegg rapportert.
I 2004 var det registrert drøye 3.000 stallplasser på de rapporterte rideanleggene. Rideaktivitetene skjer i hele landet. Figur 3.4 viser den geografiske fordelingen av stallplassene som er registeret i Norges Rytterforbunds anleggsregistrering.
Fylkesvis fordeling av registrerte stallplasser i 2004
16
14
Finnmark
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Sogn og Fjordane
Nordland
Hordaland
Buskerud
Møre og Romsdal
Troms
Østfold
Hedmark
Nord-Trøndelag
Oppland
Aust-Agder
Vestfold
Rogaland
4
2
0
Oslo og Akershus
12
10
8
6
Telemark
Prosentvis andel av stallplasser
Figur 3.4
Kilde: Norges Rytterforbunds anleggsregistrering
Oversikten viser at de registrerte rideanleggene er spredt over hele landet. Rideanleggene benyttes til flere typer aktivitet. Trening, undervisning og konkurranse i
ridesport er sentrale aktiviteter, men anleggene benyttes også til også helsetjenester,
hovedsakelig såkalt terapiridning som blant annet brukes i forbindelse med behandling
funksjonshemmede, og til forskjellige turistformål.
Inntekten fra denne type virksomhet kommer hovedsakelig fra utleie av hest og utstyr.
Det har blitt anslått at hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse totalt
sysselsetter rundt 1000 årsverk.5
3.1.2
Funn fra spørreundersøkelsen
Spørsmålene som ble sent til rideskoler, ridesentre og idrettslag er gjengitt i vedlegg til
denne rapporten, der spørreundersøkelsen i sin helhet er gjengitt. Nedenfor skal vi
oppsummere de viktigste funnene. I og med at Idrettsregistreringen gir god informasjon
om aktivitetsnivået, har undersøkelsen i første rekke bekreftet kjent informasjon.
5
I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest.
13
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.5 nedenfor gjengir om respondentene har hatt en økning av ryttere/brukere de
siste 5 årene. Svarene omfatter også rideskoler og ridesenter der også ikke-organisert
riding skjer.
Figur 3.5
Endring i aktivitetsnivå de siste 5 årene
Ingen vesentlig
endring
18 %
Reduksjon
5%
Økning
77 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 80 svar
Som det fremgår av figuren oppga de fleste respondentene en økning i antall brukere de
siste fem årene.
I Figur 3.6 fremgår det hvor stor endring i antall brukere som har vært hos respondentene.
Figur 3.6
Nivået på endringen til respondentenes rideskoler
35
Omtrent hvor stor prosentvis
økning i antall ryttere/brukere?
30
Omtrent hvor stor prosentvis
nedgang i antall ryttere/brukere?
25
20
15
10
5
0
1-10%
11-30%
31-50%
50%<
Kilde: Econ Pöyry, totalt 66 svar
Det var variasjon i hva slags endring de ulike respondentene hadde opplevd. Størstedelen av respondentene hadde en økning i antall brukere på 11 til 30 prosent.
I Tabell 3.1 har vi gjengitt andre svar fra undersøkelsen.
14
- Econ Pöyry Hest i Norge
Tabell 3.1
Oversikt over andre svar
Rideskoler, Ridesentre og Idrettslag
Antall svar
83
Gjennomsnittlig antall ryttere:
113,8
Gjennomsnittlig antall stallplasser
22,7
Gjennomsnittlig antall hester
34
Gjennomsnittlig antall årsverk
2,2
Stall plass per årsverk
10,5
Hester per årsverk
15,7
Kilde: Econ Pöyry
De 83 respondentene oppga at de i snitt hadde 113,6 brukere, at gjennomsnittlig antall
stallplasser var 22,7, antall hester i bruk i snitt var 34 og at det var 2,2 årsverk i snitt
tilknyttet aktiviteten. Hvis svarene er representative generer hester tilknyttet rideskoler,
ridesentre og idrettslag et årsverk i betalt arbeidskraft for hver 15,7 hest. Svarene er
imidlertid for få til at det kan legges til grunn at svarene er representative.
3.2
Hesten i konkurranseidrett
Sprangridning har hatt en økende popularitet og sommeren 2008 tok Norge tre sølv- og
en bronsemedalje innen sprangridning i Paralympics. Idrettens popularitet gjenspeiles
ved den sterkt økende medlemsmassen til Norges Rytterforbund.
Ridning består av mange forskjellige grener og Norges Rytterforbund organiserer for
tiden følgende grener;
• dressur
• sprang
• feltritt
• distanseritt
• voltige
• kjøring
• ridning for funksjonshemmede
I tillegg arrangerer Norsk Islandshestforening egne konkurranser for islandshester.
Felles for alle grenene er målet om samspill mellom hest og rytter. Det må vises
beherskelse av forskjellige øvelser som krever både lydighet, smidighet, spenst, letthet
og styrke på forskjellige måter i de forskjellige grenene. Nedenfor skal vi gi en kort
forklaring på hver enkelt gren og hvilke type konkurranser som arrangeres.6
Dressur
Dressur er ridesportens svar på kunstløp. Lydighet, fremadbydning, samling og balanse
er grunnleggende i dressurridning, og målet er å gjøre hesten lydig, anvendelig og
6
Beskrivelsen er en gjengivelse fra Econ-rapport R-2005-016 Ridesporten i vekst.
15
- Econ Pöyry Hest i Norge
behagelig å ri, slik at alle øvelser kan utføres med små og umerkelige hjelpere uten
synlig anstrengelse for rytteren. Det konkurreres i mange ulike klasser, fra Lett D opp til
"Grand Prix". Ulike øvelser legges inn i et fastlagt program som kan minne om et pliktløp i kunstløp med forskjellig vanskelighetsgrader avhengig av klassenivå. Øvelsene
blir bedømt individuelt, og i tillegg bedømmes det generelle inntrykket som hest og
rytter gir gjennom programmet. Et "Kür-program" er lagt opp på samme måte, men her
må rytteren selv bestemme hvor øvelsene skal inngå - i denne klassen er også musikken,
som tilrettelegges av rytteren, av stor betydning. En egen karakter gis for musikkvalg og
kunstnerisk utførelse. Rideantrekket i dressur består av sikkerhetshjelm (eller hatt i de
høyeste klassene), lyse eller hvite ridebukser, ridejakke, lys skjorte eller bluse, ridestøvler samt sporer og hansker.
Sprang
Sprangridning representerer den største grenen i Norges Rytterforbund. Rundt 80
prosent av forbundets utøvere er aktive innen denne grenen. Det konkurreres i klasser
hvor hinderhøydene begynner på 50 cm opp til Grand Prix nivå med 1.60 meter høye
hindre. Innen sprang finnes det i likhet med dressur mange forskjellige klasser, noen
dreier seg om høyde og høyderekorder, andre på hurtighet og tid. Den vanligste
konkurranseformen består av en grunnomgang og en omhopping, der tiden er tellende
for plasseringen i omhoppingen. Ponnier og hester konkurrerer i separate klasser, og
ryttere opptil 16 år kan ri på ponnier i ponnikonkurranser. Påbudt antrekk i sprangridning er sikkerhetshjelm, ridejakke, lys skjorte/bluse, sikkerhetsvest (påbudt tom. 16
år), ridebukser og støvler.
Feltritt
Feltritt kan beskrives som ridningens svar på triatlon, og består av tre delprøver;
Dressur og sprang og utholdenhetsprøve. Utholdenhetsprøven kan bestå av et terrengritt, og av og til også steeplechase og landeveisritt. Et terrengritt består av faste hinder,
gjerne bygget i skogen, men i de senere år har feltritt kommet mer og mer ut på åpne
områder som gjør at sporten kan vises fram som den publikumsidretten dette er. Det
konkurreres i alle "grener" under samme stevne, som oftest gjennomføres alle delprøvene på samme dag, og den med færrest straffepoeng totalt er vinner. Det er
utholdenhetsprøven som har størst innvirkning på sluttresultatet i feltritt.
Distanseritt
Distanseritt er en utholdenhetsprøve både for hest og rytter. Hestene konkurrerer over
lange distanser, fra 30 km turritt helt opp til 160 km konkurranse. Noen av de laveste
klassene gjennomføres på optimaltid, der angitt hastighet ligger mellom 8 og 15 km/t.
De høyere klassene gjennomføres med fellesstart, og her er det om å gjøre å komme
først til mål. Trygghet og sikkerhet sammen med hensynet til hestens velferd er satt i
høysetet, og det gjennomføres puls- og veterinærsjekk både før under og etter
konkurransen. Hesteraser som egner seg utmerket til distanseridning er "lette" og
utholdende hester som arabere o.l. Distanseridning er en gren som blir mer og mer
utbredt i Norge.
Voltige
Voltige er turn til musikk på hesteryggen. I voltige konkurreres det i individuell klasse
eller i teamklasser for 4 eller 6 voltigører. Hesten longeres rundt på en volte i galopp
16
- Econ Pöyry Hest i Norge
samtidig som et lag eller en individuell utøver utfører turnøvelser og akrobatikk på
hesteryggen. Voltigørene er antrukket i ettersittende turndrakter og voltigesko eller
turnsko. Konkurransene består av to omganger, et obligatorisk program og et kürprogram, der musikken og øvelsene er tilpasset voltigørenes ferdigheter og spesialiteter.
Kjøring
Kjøring består av tre konkurranseformer; Dressur, maraton og presisjonskjøring. Det
konkurreres i forskjellige klasser, både aldersbestemt og antall hester i hvert spann;
Enbet (en hest) tospann og firspann. Kjøre-dressur gjennomføres inne på en oppmerket
bane, og bedømmes på samme måte som dressurridning. Maraton er utholdenhetsdelen
av kjørekonkurransen, og foregår ute i terrenget, ekvipasjene må forsere hindringer av
forskjellige typer. Presisjonskjøring foregår også på oppmerket bane, og her skal
vognene passere gjennom smale porter og markører, uten å komme borti hindringene.
Hesteraser som benyttes i kjørekonkurranser kan være både varmblods- eller halvblodshester, ponnier, fjordinger eller kaldblods kjørehester.
Norges Rytterforbund arrangerer konkurranser for funksjonshemmede ryttere og kusker.
Innenfor kjøring og dressurridning finnes det egne konkurranseprogrammer for
funksjonshemmede utøvere. Dessuten har Rytterforbundet laget et tillegg i sitt
konkurransereglement som åpner for at funksjonshemmede utøvere kan delta i ordinære
klasser på ridestevner, med de nødvendige hjelpemidlene som måtte trenges. Overtagelsen av landslaget for funksjonshemmede bidrar til at Rytterforbundet får et mer
formalisert forhold til Olympiatoppen.
Norsk Islandshestforening arrangerer i tillegg egne konkurranser for islandshester, både
gangartstester og dressurkonkurranser, der denne rasens særegne egenskaper testes ut.
Oppdatert informasjon om ridesporten er tilgjengelig på Norges Rytterforbunds
hjemmesider, www.rytter.no.
3.3
Hesten i turistnæringen
3.3.1
Generell beskrivelse
Aktiviteter knyttet til hest som en del av tilbudet for tilreisende, er ikke et ukjent
fenomen i Norge. Hesteturisme er likevel ikke noe som i nevneverdig grad brukes til å
profilere Norge, selv om det er grunn til å tro at det her ligger et uforløst potensial. I
land som Island og Irland er hest og ridning en vesentlig faktor, og har vært det i lengre
tid, og etterspørselen etter hesterelaterte ferieaktiviteter er høy i disse landene. Det er
derfor grunn til å tro at det også i Norge vil være mulig å styrke hestenæringens
attraktivitet i reiselivsmarkedet.
Det er vanskelig å finne et eksakt tall på tilbydere av hesteturisme i Norge. I arbeidet
med sin rapport ”Hest i turistnæringen – en markedsundersøkelse” (2006) fant Østlandsforskning at det hos Norsk gårdsturisme var 89 bedrifter som til sammen annonserte 232
tilbud, under de fem aktivitetsoverskriftene ”hest og vogn”, ”turridning”, ”rideundervisning”, ”hesteutleie” og ”hest på gården”. På www.hest.no sine sider for ”hesteferie i Norge” ble det registrert 37 bedrifter. Bransjeforeningen Hest i turistnæring har i
skrivende stund 17 medlemmer. Et søk på ”hest” på Visit Norway ga et treff på 130
reiselivsaktører, som i større eller mindre grad har inkorporert hest i tilbudet sitt. De 130
17
- Econ Pöyry Hest i Norge
annonsørene plasserer seg geografisk fordelt med Vestlandet (24) , Sørlandet (17) ,
Østlandet (77), Nord-Norge (3) og Midt-Norge (8).
Hesten benyttes på ulike måter i turistøyemed. Hesteturisme er et vidt begrep som kan
dekke mange typer aktiviteter, fra tilbud som ikke har særlig betydning for ferievalget
(barneriding på timebasis, for eksempel i forbindelse med gardsferie, hest på bondegård,
og lignende) via kjøring/kanefart som ikke stiller krav til turistens ferdigheter til
turridning, til andre forholdsvis spesialiserte tilbud til øvede ryttere, der ridetrening i
større grad er hovedfokus.
I Norge brukes hesten innen turismen først og fremst til turridning. Turridningsbedriftene har opp mot 20 prosent utenlandske kunder.7 Av de 34 som responderte på
Østlandsforsknings spørreundersøkelse, oppga om lag halvparten at hovedtilbudet deres
dreide seg om en eller annen form for turridning, enten kortere turer eller turer med
overnatting som del av turen.
3.3.2
Funn fra vår spørreundersøkelse
I vår undersøkelse oppga 35 bedrifter at de drev med turistvirksomhet hvor hest var
involvert. Den typiske turistvirksomheten driver hovedsakelig med ridning i fjellet, men
gjerne kombinert med andre hesteaktiviteter som ridning i lavlandet, kanefart, kjerre
eller lignende. Turistvirksomheten finner enten sted hele året eller hovedsakelig om
sommerhalvåret. Den typiske bedriften har mellom 150 og 250 kunder og de kommer
hovedsakelig fra resten av Norge, men noen kommer også fra regionene. De fleste har
noen kunder som kommer fra utlandet, men dette er en relativt liten del av den totale
kundemassen.
Se for øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til denne rapporten for en total
oversikt over hvilke spørsmål som er stilt.
Figur 3.7 viser hva slags aktiviteter respondentene tilbyr.
Figur 3.7
Ridning utgjør størstedelen av aktivitetene
Annen type
3%
Kanefart, kjerre,
slede og lignende
16 %
Ridning i Fjellet
57 %
Ridning i lavlandet
24 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 svar
7
ØF-rapport 10/2006 – Hest i turistnæring – en markedsundersøkelse.
18
- Econ Pöyry Hest i Norge
Som det fremgår av figuren er ridning i fjellet den vanligste aktiviteten, mens ridning i
lavlandet er nest mest vanlig blant respondentene. Kanefart, slede og lignende aktiviteter utgjør til sammen 16 prosent av respondentenes tilbud.
Figur 3.8 viser når på året aktivitetene til respondentene skjer.
Figur 3.8
Aktivitetene foregår hovedsakelig i sommerhalvåret eller hele året
Hovedsaklig i
vinterhalvåret
3%
Hovedsaklig i
sommerhalvåret
48 %
Hele året
49 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 respondenter
Det fremgår av figuren at aktivitetene i hovedsak finner sted om sommeren, men at
rundt halvparten av respondentene også har tilbud om vinteren. Kun en liten del av
respondentene tilbyr utelukkende vinteraktiviteter.
Figur 3.9 viser hvor kundene til respondentene kommer fra.
Figur 3.9
Kundene er hovedsakelig fra Norge
Resten av verden
13 %
Regionen
36 %
Resten av Norge
51 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 svar
De fleste kundene til respondentene i undersøkelsen kommer fra Norge, men fra andre
deler av landet enn der aktiviteten skjer. Rundt en fjerdedel av kundene kommer fra
samme region som der aktivitetstilbudet skjer, mens 13 prosent kommer fra utlandet.
Figur 3.10 viser hvor mange kunder respondentene i vår undersøkelse har.
19
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.10
Det er en stor spredning i antall kunder bedriftene har
prosent av respondenter
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
20-50
50-150
150-250
250-500
500-1000
1000-2500
Kilde: Econ Pöyry, totalt 27 respondenter
Det er relativt stor spredning i antallet kunder til virksomhetene som har besvart
spørreundersøkelsen. Snaue 20 prosent hadde kun 20 til 50 kunder siste år, rundt 15
prosent hadde 50 til 150 kunder, flest hadde fra 150 til 500 kunder og rundt en fjerdedel
hadde fra 500 til 2500 kunder.
Figur 3.11 viser hvor lenge aktivitetstilbudet til våre respondenter har eksistert.
Figur 3.11
Mye av aktivitetstilbudet har eksistert lenge
35 %
prosent av respondentene
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
1-9 år
10-19 år
20-29 år
mer enn 30 år
Kilde: Econ Pöyry, totalt 33 svar
Omrent to tredjedeler av respondentene har hatt aktivitetstilbudet i mer enn 10 år, mens
en tredjedel av tilbudet er etablert de siste ti årene.
20
- Econ Pöyry Hest i Norge
3.4
Hesten i helsesektoren
3.4.1
Generell beskrivelse
"Ridning er medisin for kropp og sjel", skal Hippokrates, legekunstens far ha sagt. Best
mulig helse og livskvalitet er et felles ønske både for friske, syke og funksjonshemmede. ”Helsehesten” har mye å bidra med. Dette spenner over et bredt spekter - fra
ridning, kjøring og voltige - til hesten som venn og stallen som sosial og pedagogisk
arena. Rytteren lærer å vise omsorg og å samarbeide med hesten. I behandlingen står
lystbetont mestringsopplevelse i sentrum. Dette er viktig i sanse- og motorisk trening
samt for læring og for stimulering av konsentrasjonsevne og sosial tilpasning.
I det siste tiår har det vært økende interesse for bruk av hest i helserelatert virksomhet,
og både forskning og praktisk erfaring har vist at hesten kan brukes som terapeut og
pedagogisk redskap på mange områder.
Innen helse benyttes hesten blant annet i følgende områder i Norge:
• psykisk helsevern
• i arbeid med blant annet svaksynte, døve, autister og andre typer psykiske og
fysiske funksjonshemminger
• rehabilitering av rusmisbrukere
• fysisk rehabilitering
• spesial- og sosialpedagogiske tiltak for barn og ungdom
• i Grønn Omsorg/Inn På Tunet tiltak hvor målgruppene bl.a. kan være de overfor
nevnte.
Ridning som behandlingsform, det vil si fysikalsk terapiridning, er kvalifiserende for å
motta bidrag gjennom trygdeverket, når behandlingen er rekvirert av lege.
Ridning for funksjonshemmede har i de senere år blitt mer utbredt både som mosjonsridning, konkurranse- og terapiridning. I Norge var pioneren innen terapiridning fysioterapeut og konkurranserytter Elsebeth Bødtker. Etter hvert som hun begynte å bruke
ponniene sine i behandlingen av Cerebral Parese- og poliobarn, oppnådde hun så gode
resultater at ridning ble godkjent som en behandlingsform i begynnelsen av 60-årene.
Siden dette har Rikstrygdeverket refundert terapiridning etter visse regler. En av dem er
at ridningen skal ledes av fysioterapeut. Det er imidlertid også vanlig praksis at
fysioterapeut og rideinstruktør samarbeider. Hestene må også være egnet til formålet, og
det må tas høyde for at noe spesialutstyr kan være nødvendig. Det er forøvrig et krav til
rideanlegg om at de er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Videre er det et krav at kommunelegen skal uttale seg skriftlig til trygdekontoret om
rideskolens tilbud om terapiridning.
Selve terapiridningen kan ta forskjellige former, avhengig av rytterens behov, og
hvilken metode som praktiseres.
De best dokumenterte helsemessige effektene av ridning gjelder kroppsholdning,
muskel og balanseevne.
21
- Econ Pöyry Hest i Norge
Hest kan også brukes i terapisammenheng for personer med depresjoner, autister, voldelige, ungdom med atferdsvansker, schizofrene med flere. Gode eksempler er bl.a.
Veksthuset og Gaustad Sykehus, Øverby Helsesportsenter og Søndre Aas Gård, Skarva
skole, Stall Frossarbro i Sverige og flere Grønn Omsorg/ Inn På tunet tiltak.
Den svenske psykologen og forskeren Sven Forsling8 har i et større forskningsarbeid
dokumentert hvordan et behandlingsopplegg med bruk av travhester hadde positive
effekter på unge jenter med store atferds- og rusproblemer. Ved sosialpedagogisk bruk
av hest står den individuelle personutvikling i sentrum, ikke tilegnelse av rideferdighet.
Formell hesteutdanning tilpasset helsefaglige målgrupper finnes i dag kun for fysioterapeuter som ønsker å bli godkjent som ridefysioterapeuter. Den norske utdannelsen
tar utgangspunkt i grunnutdanning som fysioterapeut, er en 2-delt kursrekke som
arrangeres i regi av NFF, og som skjer i samarbeid med Beitostølen og Valnesfjorden
helsesportsentre.
Det kreves hestekunnskapseksamen fra Norsk Hestefagskole, dokumenterte rideferdigheter på minimum lett B nivå og 2 rideterapi kurs på til sammen 80 timer.
3.4.2
Funn fra vår spørreundersøkelse
I spørreundersøkelsen har vi samlet inn informasjon om hva slags behandlingsformer
som tilbys, hvor lenge tilbudet har eksistert, hvor mange kunder som behandles og om
det er vekst i aktiviteten. Se for øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til
denne rapporten.
Figur 3.12 viser hvilke behandlingsformer som tilbys hos respondentene i undersøkelsen.
Figur 3.12
Oversikt over behandlingsformer som tilbys
Annen type behandling
Bruk av hest i behandling av barn og ungdom med
atferdsproblemer
Psykiatrisk behandling
Fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede
Fysikalsk rideterapi av andre
0
Kilde Econ Pöyry, totalt 42 svar
8
Flickan och hästen, 2001.
22
5
10
15
20
25
30
35
- Econ Pöyry Hest i Norge
Den vanligste behandlingsformen er rettet mot barn og ungdom med atferdsproblemer,
som mer enn 70 prosent av respondentene tilbyr. Over halvparten av institusjonene som
har svart på undersøkelsen tilbyr fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede, halvparten
tilbyr psykiatrisk behandling og rundt en tredjedel fysikalsk rideterapi av andre grupper.
Figur 3.13 viser en oversikt over hvor lenge institusjonene som inngår i undersøkelsen
har hatt et behandlingstilbud.
Figur 3.13
Oversikt over hvor lenge tilbudene har eksistert
15 år eller lengre
5-15
3-5 år
0-3 år
0
2
4
6
8
10
12
14
16
antall respondenter
Kilde: Econ Pöyry, totalt 46 svar
Flest respondenter har etablert tilbudet de siste tre årene. Kun drøye 20 prosent har hatt
et tilbud mer enn 15 år. Svarene indikerer at hest og helse er en aktivitet i klar vekst.
Figur 3.14 viser hvor mange kunder institusjonene som inngår i undersøkelsen
behandler.
Figur 3.14
Antall kunder som er behandlet på ulike institusjoner
40 %
35 %
Andel svar
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
0-9 brukere
10-29 brukere
Kilde: Econ Pöyry, totalt 37 svar
23
30-50 brukere
mer enn 50 brukere
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figuren viser at de fleste institusjonene har relativt få kunder. To tredjedeler av institusjonene som har svart på undersøkelsen hadde færre enn 30 brukere siste år.
Figur 3.15 viser hvordan aktivitetsnivået har endret seg de siste fem årene hos institusjonene som har svart.
Figur 3.15
Endring i aktivitetsnivå siste fem år
Ingen endring
26 %
Økning
64 %
Reduksjon
10 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 42 svar
Et klart flertall av respondentene har hatt en økning i aktivitetsnivået de siste fem årene.
Kun en liten gruppe har opplevd en nedgang i antall brukere i denne perioden.
Figur 3.14 viser hvor stor prosentvis økning i brukere de ulike institusjonene har hatt de
siste fem årene.
Figur 3.16
Økning i prosent på ulike institusjoner
over 50%
31-50%
21-30%
11-20%
0-10%
0
1
2
3
4
5
6
7
8
antall institusjoner
Kilde: Econ Pöyry, totalt 22 svar
Over halvparten av respondentene som har hatt vekst de siste fem årene har hatt en
økning på mer enn 50 prosent av brukere. Denne tendensen underbygger at hest og
helse er en aktivitet i sterk vekst.
24
9
- Econ Pöyry Hest i Norge
3.5
Hesten i spillsektoren
Ifølge Det Norske Travselskap (DNT) finnes det 24.000 travhester i Norge. Årlig
arrangeres over 4500 travløp. Mer enn 5500 travhester deltar i konkurranse om ca 175
millioner kroner som årlig deles ut i premier. Galoppsporten er betydelig mindre og det
finnes i underkant av tusen galopphester i landet. Total spillomsetning på trav- og
galoppløp i Norge var i 2008 ca 3,7 milliarder kroner.
Trav
I det gamle Norge, lenge før bilen overtok som transport- og fremkomstmiddel, var en
rask landeveishest et samfunnsmessig mål, og det ble lagt ned innsats for å avle frem
bedre dyr. I norsk historie er det vanskelig å tidfeste de første kappkjøringer, men
allerede på 1700-tallet er det grunn til å tro at det foregikk kappkjøring med hester i en
form for travløp. Blant annet er Setesdal og Bjørvika i Christiania nevnt som
konkurransesteder i gamle skrifter, men det foregikk nok også andre steder rundt om i
landet. Den første organiserte travkjøring man med sikkerhet kjenner til, ble holdt i
Bjørvika på sjøisen nedenfor Akershus festning i 1832, noe som gjør sporten til Norges
eldste organiserte sportsgren. I 1850 engasjerte staten seg første gang i hesteavlen
direkte, da ”indredepartementet” besluttet å nedsette en hesteavlskomité.
I 1875 ble Det Norske Travselskap stiftet. Totalisatorspill, eller organiserte veddeløp ble
innført etter at Landbruksdepartementet i 1926 fremmet Ot.prp.nr.60, lov om veddemål
ved totalisator. Loven ble vedtatt av Stortinget i 1927, og iverksatt ved åpningen av
Bjerke Travbane den 28. juni 1928.
Det Norske Travselskap har ansvar for organisasjonsarbeidet og registrering av
travhestene. Det Norske Travselskap er en medlemsorganisasjon som består av 13
forbund og 176 travlag (2008). Totalt er 15.300 medlemmer organisert i de forskjellige
lagene, noe som sier noe om størrelsen på sporten. Det må også nevnes at over 1.000
barn og unge er lisensierte til å delta i spesielle travløp med ponnier.
Det foregår totalisatorløp ved 11 av 12 eksisterende travbaner i Norge. Selve totalisatoraktiviteten organiseres av Norsk Rikstoto, som ble opprettet i 1981, med statsmyndighetens velsignelse. Norsk Jockeyklubb, som organiserer galoppløpene på
Øvrevoll i Bærum, og Det Norske Travselskap, opprettet stiftelsen sammen. Stiftelsens
mandat skulle være å forestå riksspill på hest.9
Galopp
Galoppsporten er en gammel sport internasjonalt, og blir kalt "The sport of Kings". I
Norge er det kun en galoppbane som arrangerer løp; Øvrevoll Galloppbane på Jar i
Bærum, som ble åpnet i 1932. Her til lands er galoppsporten mye mindre enn
travsporten. At det kun er omkring 40 lisensierte jockeyer med norsk lisens, sier noe om
omfanget. På Øvrevoll og omegn er det oppstallet omkring 200 hester. Ytterligere 200
hester oppstallet andre steder trenes som galopphester10.
9
Kilde: Sørlandets travpark: historisk blikk på travsporten.
10
Kilde: http://www.aktivioslo.no/galopp.php#galoppsport
25
- Econ Pöyry Hest i Norge
En målbar sektor
Trav- og galopp er den delen av hestenæringen som er klart best dokumentert i form av
tall for omsetning, aktive hester, aktiviteter og lignende. Beskrivelsen av denne
aktiviteten er derfor basert på offentlig tilgjengelig materiale og ikke på spørreundersøkelsen vi har gjennomført.
I 2008 ble det ifølge Lotteritilsynet omsatt trav- og galoppspill i Norge for 3,7 milliarder
kroner.
Figur 3.17 nedenfor viser hvordan bruttoomsetningen på totalisatorspill i 2007 fordelte
til ulike aktører og formål.11
Figur 3.17
Fordelingen av bruttoomsetningen på totalisatorspill i 2007
Til Rikstoto
7.5 %
Til kommisjonær
5.5 %
Avgift til staten
3.7 %
Til formål
16.6 %
Til spillerne
66.6 %
Kilde: Lotteritilsynet
Størstedelen av omsetningen går tilbake til spillerne gjennom gevinster. Kommisjonærene mottar knappe seks prosent av omsetningen, mens overføringer til Rikstoto og
avgifter til staten til sammen utgjør drøye 10 prosent av omsetningen. Siste del av kaken
går til ulike formål. I 2007 ble snaue 500 millioner kroner fordelt til formålene.
Hva ”de ulike formålene” består av er gjengitt i Figur 3.18 nedenfor.
11
Selv om tall for totalomsetningen foreligger for 2008, er ikke fordelingen av nettoomsetningen i 2008 offentliggjort av Lotteritilsynet.
26
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.18
Formål som mottar tilskudd fra totalisatorspill i 2007
V75 og storløpTransporttilskudd
premier
0.4 %
10 %
Norsk Hestesenter
4%
Premier til
hesteeiere
34 %
Det Norske
Travselskap
10 %
Norsk Jockeyklubb
3%
Bidrag avskrivning
finans
3%
Drift løpsbaner
35 %
Kilde: Lotteritilsynet
I 2007 var det i alt 8 formål som mottok overføringer fra omsetningen fra trav- og
galoppspill. Formålene er gitt følgende beskrivelse i Lotteritilsynets statistikk over spill
for 2007:
• V75 og storløp-premier er samlede premier til hesteeiere som er utbetalt i V75-løp
og andre store løp.
• Norsk Hestesenter på Starum mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto. Norsk
Hestesenter skal ta vare på og videreutvikle hestenæringen, og sørge for til at det
finnes kvalifiserte og kompetente yrkesutøvere.
• Det Norske Travselskap (DNT) skal ivareta de sportslige aktivitetene innen
travsporten. DNT mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto.
• Transporttilskudd blir overført til DNT som betaler ut støtte til aktive for transport
av hester til løpsbaner.
• Norsk Jockeyklubb (NJ) skal ivareta de sportslige aktivitetene i galoppsporten. NJ
mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto.
• Bidrag avskriving finans er finansiell støtte som Norsk Rikstoto gir til DS
(totalisatorbanene). Dette er støtte som kommer i tillegg til provisjon av
omsetning i totalisatorbanene sine regioner.
• Provisjon driftsselskap (DS) blir utregnet etter omsetning i regionen til det enkelte
DS. Inntekt skal dekke drift på den enkelte løpsbane og premier til hesteeiere på
ordinære løp som banene arrangerer.
I tillegg til spillomsetningen bidrar trav- og galoppløpene til annen type næringsvirksomhet, fortrinnsvis ulike serveringstjenester. Det arrangeres mer enn 500 løpsdager
årlig på landet 12 trav- og galoppbaner. Figur 3.19 nedenfor viser hvor mange løp som
ble arrangert på norske trav- og galoppbaner i 2008.
27
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.19
Antall løpsdager i 2008 på norske trav- og galoppbaner
140
Antall årlige løpsdager
120
100
80
60
40
Bjerke
Bergen
Leangen
Forus
Jarlsberg
Drammen
Biri
Klosterskogen
Momarken
Sørlandet
Totonor
0
Øvrevoll
20
Kilde: Norsk Rikstoto
Bjerkebanen arrangerte klart flest løp i 2008, mens de øvrige banene arrangerte et
relativt likt antall løp.
3.6
Hest i utdanning og forskning.
Utdanning og forskning er sentrale oppgaver ved Norsk Hestesenter, kfr NHS sin
strategiplan for 2007 til 2011 og strategiplanen for norsk hesteforskning for samme
periode. Planene er lagt ut på hjemmesiden til NHS www.nhest.no.
3.6.1
Utdanning innen hestesport og -næring
Yrker knyttet til hestehold hadde tidligere høy status, ikke minst i landbruket og i det
militære. Da hesten mistet sin betydning, både i forsvaret og i landbruket, ble fag
knyttet til hesteyrker som hovslager, salmaker og vognmaker, også mindre viktige.
Behovet for rideinstruktører og kjøreinstruktører i det militære ble også sterkt redusert,
og helt borte da kløvkompaniet og bruk av hest forsvant ut av forsvaret på 1980-tallet.
Nye behov oppstod
For 25-30 år siden ble opplæring i ridning, kjøring og andre aktiviteter med hest stort
sett oppfattet som ren hobbyvirksomhet. Aktivitet med hest ble tatt opp som fag ved en
del folkehøgskoler, og ble tilbudt som valgfag ved noen videregående skoler. Ingen av
disse tilbudene har gitt formelle studiepoeng eller fortrinn ved søknad til høgskole/
universitet.
Innenfor Norges Rytterforbund har ride- og kjøresporten hatt opplæring av trenere
tilsvarende ordninger i andre særforbund. Dette er en utdanning av trenere innen ulike
grener i det frivillige idrettssystemet, også disse uten status i det offentlige skolesystemet. Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ) har i mange år hatt
sine egne ordninger for utdanning av trenere innen henholdsvis trav og galopp. Kursene
28
- Econ Pöyry Hest i Norge
til DNT og NJ har gitt kursdeltakerne anledning til å søke bevilling (lisenser) som
profesjonelle trenere innen sine respektive organisasjoner.
Krav fra en rekke ulike hold om formell faglig kompetanse innen travsport, galoppsport,
ryttersport, rideopplæring, og en rekke andre områder gjorde det nødvendig å gi
hestefag en formell plass i skoleverket. Det skjedde ved at Norsk Hestesenter (NHS) i
1996 satte i gang et prosjekt for å utvikle et fagtilbud på hest i det videregående
skoleverk under Reform 94.
Hestefaget inn i skoleverket
I mai 1998 vedtok utdanningsdepartementet innføring av Hestefaget som nytt lærefag i
den offentlige yrkesutdanningen under studieretning for naturbruk i den videregående
skolen. Året etter ble Opplæringskontoret for hestefaget og hovslagerfaget stiftet.
Kontoret ligger ved NHS på Starum og administrerer lærlingordningen for de to fagene.
Det nye tilbudet innen fagutdanningen førte til at mange flere elever nå søkte til de
tidligere landbruksskolene, som nå kunne tilby hestefaget under studieretning for
naturbruk.
De første fagprøvene ble avlagt i 2001 og frem til i dag har 215 kandidater bestått
fagprøven i hestefaget og 15 i hovslagerfaget. I 2009 har opplæringskontoret 124
lærlinger i hestefaget, utplassert ved ulike hestesentra, travstaller og andre godkjente
hestebedrifter. I hovslagerfaget er det 5 lærlinger under opplæringskontoret.
Fagutdanningen gir grunnlag for å søke utdanning på fagskolenivå, som ridelærer,
travtrener eller andre tilbud under fagskoleloven. En hestefagutdannet kan eventuelt
med tillegg av nødvendige allmennfag oppnå generell eller spesiell studiekompetanse
for inntak på høgskole/universitet. Det nå om lag 30 videregående skoler, som gir tilbud
om Vg1 naturbruk og Vg2 heste- og hovslagerfag.
Utdanning på fagskolenivå
Fra 1998 endret kursavdelingen ved NHS navn til Norsk Hestefagskole. Skolen fikk nye
arbeidsoppgaver og utviklet utvidede utdanningstilbud og kurs. Blant de viktigste oppgavene var revisjon av læreplanene for ridelærerutdanningen og travtrenerutdanningen.
Arbeidet med læreplanene førte blant annet til at alle tre trinn i ridelærerutdanningen og
travtrenerutdanningen fikk støtte i Statens lånekasse. Også stallmesterutdanningen ble
lagt om, og en del nye kurs og tiltak ble tilbudt fra hestefagskolen.
Situasjonen ble endret da Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) ble gjeldende fra
2006. Rettighetene til lån og stipend oppnås bare dersom utdanningstilbudene er
godkjent i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I løpet av 2009 regner
NHS med å oppnå godkjenning i NOKUT for ridelærerutdanningen og travtrenerutdanningen under fagskoleloven.
Ved NHS, Norsk Hestefagskole gis følgende utdanningstilbud:
Under Lov om fagskoleutdanning:
• Ridelærer (I), 21 ukers studium, fører fram til vitnemål for fagskoleutdanning, gir
grunnlag for å søke NHS om autorisasjon som Ridelærer (I) i International Group
for Equestrian Qualifications (IGEQ)
• Når det gjelder de tidligere utdanningstilbud Ridelærer Trinn II og Ridelærer
Trinn III vil disse bli erstattet av nye planer hvor ferdighetskravene i ridning
29
- Econ Pöyry Hest i Norge
opprettholdes, men hvor det i tillegg blir lagt inn og vektlagt nye temaer innen
ulike sider av krav til utvidet ridelærer kompetanse.
• Travtrener, 21 ukers studium, fører fram til vitnemål for fagskoleutdanning som
travtrener. Kompetansen gir grunnlag for å søke DNT om profesjonell travtrenerlisens.
Opptakskravene for de ovennevnte utdanningstilbudene er fullført og bestått videregående opplæring, herunder også fagbrev i hestefaget.
Andre utdanningstilbud som det søkes om godkjenning for som høgskoletilbud:
• Stell og bruk av travhest, 5 studiepoeng.
• Kjøring med hest, 5 studiepoeng.
• Hest og hestehold, 5 studiepoeng.
• Stalldrift (tidligere Stallmester), 15 studiepoeng.
NHS har i mange år utdannet profesjonelle galopptrenere i samarbeid med Norsk
Jockeyklub. Det arbeides nå med å etablere en felles galopptrenerutdanning for Norge,
Sverige og Danmark.
Forberedende kurs for fagprøve:
• Hovslager, 4 ukesamlinger med praksisperioder over 10 mndr.
Planlagt høgskolestudium:
• Bachelor i hestefag, UMB / NHS
Høsten 2010 starter et 3-årig Bachelor-studium ved Universitetet for Miljø- og
Biovitenskap (UMB) i samarbeid med NHS. Studiet vil inneholde obligatoriske
samlinger på Ås og Starum.
Målgruppen for studiet omfatter både søkere med akademisk bakgrunn og yrkesutdannede fagpersoner fra Norsk Hestesenter (ridelærere / travtrenere m.fl.)
Andre kurstilbud ved Norsk Hestesenter:
• Sjåfør/ledsager for transport av hest, krav i forskrift fra MT
• Salmakerkurs, 1, 2, 3 og flettekurs
• Kuskeprøve, kompetansebevis for kusker i næringsoppdrag
Kursvirksomhet i bredde og mangfold:
Flere av medlemsorganisasjonene til Norsk Hestesenter arrangerer kurs, de fleste av
dem på Starum, der de har praktiske og økonomiske fordeler. Hest og Helse har ulike
kurs for bruk av hest i helsesammenheng, blant annet handikapledere, bruk av hest i
psykiatrien, trening av terapihest, ledelse av barn og ungdom, og bruk av hest og vogn i
helsearbeid. Etablererkurs for personer som ønsker å opprette egne bedrifter har også
vært et svært populært tilbud. Ved å gjennomføre flere av Hest og Helses kurstilbud
oppnår deltakerne høg realkompetanse for hestehold og drift av egen virksomhet med
hester og kunder. Norsk Islandshestforening og flere av de andre medlemsorganisa-
30
- Econ Pöyry Hest i Norge
sjonene har også kurstilbud som gir spesifikke kunnskaper om hesteraser, aktiviteter og
regelverk for utstillinger og kåringer.
3.6.2
Forskning
Forskning på hest har tradisjonelt fokusert på selve hesten med vekt på veterinære
forhold, avl, hestevelferd, fôring, trening og utdanning av hesten, mens spørsmål rundt
hestens rolle i samfunnet for eksempel som ”helsearbeider”, i turistnæringen og bidrag
til verdiskapning, har hatt mindre oppmerksomhet.
Forskningsutvalget ved Norsk Hestesenter er en sentral aktør innen forskning av hest og
hestenæringen i Norge. Utvalget har som formål å samordne forskning og utvikling
innen hest og hestenæringen i Norge. Forskningsutvalgets oppgave er blant annet å
prioritere behovene, sørge for finansiering og kvalitetssikring og engasjere forskerne via
ulike prosjekter. Fire hovedtema er prioritert: hestevelferd, hest som verdiskaper,
hestens rolle som terapeut og helsearbeider og prestasjonsforskning. Støtte fra Norsk
Rikstoto med grunnfinansiering på opptil 2 millioner kroner per år, har vært viktig for
forskning på hest.
Fra og med 2010 vil norsk og svensk hesteforskning samarbeide tett. Fra norsk side vil
Norges forskningsråd, Norsk Rikstoto og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen bidra både til finansiering og prioriteringer av felles forskningen i samarbeid
med Norsk Hestesenter. Fra 2010 er det bevilget 6 millioner kroner per år til hesteforskning fra norsk side for en fire års periode.
Norges veterinærhøgskole og Universitet for Miljø- og Biovitenskap er de mest sentrale
aktørene innen hesteforskning, men også andre miljøer som bl.a. Østlandsforskning,
Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning og Econ Pöyry er involvert i
hesteforskning. De siste årene er det produsert både tradisjonelle studier med fokus på
hestens helse, blant annet om magesår og leddsykdommer, og studier som ser på hestens
rolle i næringsøkonomisk sammenheng. Forskning på bruk av hest i turistindustrien og
innen psykiatrien har for eksempel blitt satt i gang som en del av Strategiplan for norsk
hesteforskning 2007-2011. For detaljer om de enkelte prosjekter som er gjennomført,
eller er i arbeid, vises det til NHS sin hjemmeside.
3.6.3
Funn fra spørreundersøkelsen
I spørreundersøkelsen har vi samlet inn informasjon fra videregående- og folkehøgskoler om hva slags utdanningstilbud som tilbys, hvor stor endring i antall elever
som tar hestefaglig utdanning har endret seg de siste fem årene og endring i søkermassen til hestefaglig utdanning de siste fem årene. Se for øvrig spørreundersøkelsen i
sin helhet i vedlegg til denne rapporten.
Figur 3.20 er en oversikt over hva slags utdanningstilbud respondentene i undersøkelsen
gir.
31
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.20
Oversikt over utdanningstilbud
Ridelærer/kjørelærer
2%
Ridefysioterapeut
2%
Hovslager
20 %
Hestelinje
64 %
Valgfag
12 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 37 svar
Flest respondenter har oppgitt at de tilbyr hestelinje, mens mange tilbyr også hovslagerutdanning og hest som valgfag.
Figur 3.21 gir en oversikt over endringen i elevmassen på hestefaglig utdanning.
Figur 3.21
Endring i antall elever på hestefag de siste fem årene
Ingen endring
20 %
Reduksjon
6%
Økning
74 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 svar
Det har vært en klar økning i elevtallet til respondentene i undersøkelsen. Kun en liten
del av utdanningsinstitusjonene har hatt en nedgang i elevtallet.
Figur 3.22 viser hvordan endringen i søkermassen til hestefaglig utdanning har vært de
siste fem årene.
32
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 3.22
Endring i antall søkere til hestefag de siste fem årene
Ingen endring
26 %
Reduksjon
10 %
Økning
64 %
Kilde: Econ Pöyry, totalt 31 svar
Også søkermassen til utdanningsinstitusjonene som inngår i undersøkelsen har økt klart
de siste fem årene. Kun et fåtall har opplevd en reduksjon i søkermassen.
3.7
Avl og oppdrett av hest
3.7.1
Generell beskrivelse
Avl og oppdrettsvirksomhet er en spesialisering innen hestenæringen. All aktivitet som
er knyttet til produksjon og utdanning av hest regnes som avl og oppdrett. Formålet med
avl er dels å ivareta de tradisjonelle nasjonale hesterasene, slik som fjordhest og dølehest, og dels å utvikle særskilte egenskaper med utgangspunkt i avstamming. Førstnevnte er lite inntektsbringende og gjøres i stor grad av entusiaster. Sistnevnte kan være
lønnsomt dersom etterspørselen etter egenskapene noen har eiendomsrett på er stor.
Størstedelen av avl og oppdrettsvirksomheten skjer i liten skala og er i hovedsak
ulønnsom. I mange tilfeller selges føll til lavere priser enn det kostnaden ved forbundet
med å ha avlshoppe og bedekningen12. Prisen stiger imidlertid dersom det er forventet at
en hest kan generere fremtidige premieinntekter fra galopp- eller travløp og andre type
inntekter.
Som regel skjer avl og oppdrett i tilknytning til gårdsbruk. Ifølge anslag er rundt 300
årsverk tilknyttet avl og oppdrett av trav- og galopphester, mens ca. 120 årsverk er
tilknyttet avl og oppdrett av andre typer hester.13
3.7.2
Funn fra spørreundersøkelsen
I spørreundersøkelsen har vi samlet informasjon om hvor mange hester av ulike raser
som finnes og forskjeller mellom ulike raser, blant annet på pris og gemytt. Vi har ikke
fått svar fra alle raseforeningene, blant annet mangler informasjon om fjordhest. Se for
øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til denne rapporten.
12
NILF-rapport 1999:6 side 57.
13
Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest.
33
- Econ Pöyry Hest i Norge
Tabell 3.2 viser prisanslag som respondentene i vår undersøkelse har gitt på en 5 til 7 år
gammel hest av ulik rase.
Tabell 3.2
Prisanslag på ulike raser
Omtrentlig pris for en 5-7 år gammel hest kr
Kaspisk hest
20000
Nordlandshest/lyngshest
25000
Dølehest
30000
Samtlige engelske ponniraser og gotlandsruss
40000
New Forest
50000
Islandshest
50000
Haflinger
50000
Tinker
50000
Amerikansk Curlyhest
80000
Norsk varmblods ridehest
90000
Kilde: Econ Pöyry
Det er store prisforskjeller avhengig av rase. Norsk varmblods ridehest er dyrest ifølge
tilbakemeldingen på spørreundersøkelsen.
Tabell 3.3 viser anslaget til våre respondenter på hvor mange hester som finnes av ulike
raser.
Tabell 3.3
Anslag på antallet hester av ulike raser i Norge
Hvor mange hester av denne/disse rasen(e) finnes ca. i Norge?
Amerikansk Curlyhest
32
Kaspisk hest
47
Haflinger
200
Tinker
300
New Forest
400
Nordlandshest/lyngshest
3400
Dølehest
5000
Islandshest
10000
Samtlige engelske ponniraser og gotlandsruss
10000
Norsk varmblods ridehest
Ukjent
Kilde: Econ Pöyry
Det fremgår av oversikten at enkelte raser finnes i svært begrenset omfang i Norge.
I Tabell 3.4 har vi samlet synspunkter hos respondentene på positive og negative
egenskaper ved de ulike hesterasene. Beskrivelsene gjengis slik de er oppgitt i undersøkelsen.
34
- Econ Pöyry Hest i Norge
Tabell 3.4
Beskrivelse av egenskaper til ved ulike raser
Sammenlignet med andre hesteraser, hva slags positive eller negative trekk har denne/
disse rasen(e)?
Amerikansk Curlyhest
Positiv: Allergivennlig, særdeles godt gemytt, mange
typer/størrelser/farger å velge mellom.
Negativ: Få av dem, så lite miljø/aktiviteter/samlinger å delta
på.
Dølehest
Rolige hester som kan passe alle hobbyhestbrukere.
Islandshest
Tølt og pass, hardføre, lite skader, nøysomme, godt gemytt, fin
størrelse. for nybegynnere,
godt avlsprogram, egne stevner, sosialt o.l.
negative: fare for sommereksem.
Kaspisk hest
Positive: intelligent, godt gemytt, gode sprangegenskaper.
Negative: ingen.
New Forest
En allsidig ponni med godt temperament som kan brukes av
barn og voksne til konkurranse og fritid.
Nordlandshest/Lyngshest
Allsidig, robust, godlynt, passe størrelse.
Nordlandshest/Lyngshest
Bevegelser, lynne, brukbarhet, holdbarhet.
Nordlandshest/Lyngshest
Sterk i forhold til størrelsen. Familiehest. Kjent for å være
allsidig - fra barnehest/turridning til konkurransehest
innenfor alle disipliner. Nøysom.
Nordlandshest/Lyngshest
Gode bevegelser, godt lynne, kloke, meget allsidig, kan brukes
til alt, holdbare.
Norsk varmblod
Brukbar ridehest.
Norsk varmblods ridehest
Godt egnet til sprang- og dressurridning.
Nordlandshest
Nordlandshesten er allsidig, nøysom, har god helse og et
temperament som gjør den anvendelig for mange grupper.
Samtlige engelske ponniraser
og gotlandsruss
Ponnier er ofte mer robuste enn hester. De tåler tøffere klima,
er nøysomme ved fõring og lever lenger enn mange
hesteraser. Ponnier har sterkere psyke og klarer utfordringer
bedre enn de store hesterasene.
Tinker
Rolig og kald i hodet, men følsom. Kjærlig, vennlig, snill,
respektfull og lett lært. Kan håndteres av de fleste.
Kilde: Econ Pöyry
3.8
Hest i mangt og meget annet
I de foregående kapitlene har vi tatt for oss de største bruksområdene av hest i Norge.
Men hest benyttes også i en rekke andre, mer marginale sammenhenger.
3.8.1
Hesten i jordbruk, skogbruk og industri
Tradisjonelt har hesten vært viktig i landbruket, både i jordbruk og skogbruk i Norge.
Før traktoren og annet maskinutstyr ble oppfunnet, fylte hesten en rekke funksjoner på
de fleste gårdsbruk. I dag er alle hestens tradisjonelle arbeidsoppgaver erstattet av
maskiner som kan utføre oppgavene mer kostnadseffektivt.
Næringsvirksomhet i tilknytning til hest er som regel arealkrevende. Jordbrukere har
derfor et fortrinn når det gjelder å etablere virksomhet, enten det er stalldrift, avl og
35
- Econ Pöyry Hest i Norge
oppdrett eller trening av trav- og galopphester. I tillegg har jordbrukere ofte tilgang på
fôr. Det er derfor relativt vanlig med hest på gårdsbruk, selv om hestenes bruksområde i
dag er vesentlig forskjellig fra tidligere. Gårdsbruk som ikke selv har hester kan ha
inntekter fra hestenæringen gjennom salg av fôr. Anslag fra år 2000 viste at produksjon
av fôr utgjorde rundt 500 årsverk.14 Gitt økningen i antall hester er det rimelig å anta at
dette tallet er større i dag.
På grunn av tilknytningen hesten har til gårdsbruk gis det også støtte til hestehold i
jordbruksoppgjøret. I henhold til jordbruksavtalen for 2004-2005 blir det gitt årlig støtte
på 1.000 kroner for alle unghester under 3 år. I tillegg gis det årlig 250 kroner for hver
hest som beiter i utmark. Se for øvrig mer om produksjonsstøtten under kapittel 1.
3.8.2
Hest i kjøttindustrien
Vi kommer ikke vekk fra at hest også i noen grad går inn som produktinnsats i
industrien. Slakt av hest, skjer i de tilfellene hesten ikke er selvdød, syk eller nylig
behandlet av antibiotika. Bruk av hestekjøtt som sådan har ingen tradisjon i Norge, og
det er ingen som avler hest med slakt som formål. Ifølge Fagsenteret for kjøtt var
gjennomsnittspris for hesteslakt 1.370 kroner pr slakt i 2004. Produksjon av hestekjøtt
er derfor ingen lønnsom virksomhet. I 2007 ble det slaktet 1.404 hester ved slakteriene i
landet. Til sammenligning ble det i samme år slaktet 1,5 millioner gris.15
Av andre bruksområder for hesten som råvare kan nevnes produksjon og salg av hoppemelk. Melken inneholder bioaktive komponenter som påvirker opptak og omsetning i
kroppen. Kliniske undersøkelser viser at hoppemelk kan være en god hjelp ved matvareintoleranser, mage-tarmlidelser, leverlidelser, atopisk eksem og psoriasis. Omsetningen
av slike produkter er (foreløpig) så lav at det har liten betydning for den samfunnsøkonomiske verdien av hest som sådan.
3.8.3
Annen bruk av hest
Til slutt må det kort nevnes enkelte andre nisjebruksområder for den norske hesten. For
eksempel finnes det ennå enkelte hester i offentlig tjeneste i Norge. Dette er i liten
skala, men endog. Vi tenker da først og fremst på Det Ridende Politi. Det Ridende Politi
er et svært populært innslag i bybildet i Oslo. Politihestene brukes både til vanlig
patruljering og i demonstrasjonssammenheng. Enheten hører til under Oslo politikammer, og holder til i lokaler på Akershus festning. De 15 hestene har årlig mange
besøk av barnehager, foreninger og skoleelever. Disse hestene går gjennom en lang og
grundig utdannelse for å kunne brukes i jobben.
Her til lands finnes det også noen som har spesialisert seg på hesteskyss, og utleie av
hest til bruk i spesielle anledninger, det være seg bryllup eller under gravferd. De
samme aktørene brukes også gjerne av underholdningsindustrien, som også har en viss
etterspørsel etter hest, til bruk under filminnspillinger, i tv-sammenheng og så videre.
14
I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest.
15
KLF – Kjøttbransjens Landsforening, statistikk.
36
- Econ Pöyry Hest i Norge
4
Hestens bidrag til samfunnet
4.1
Hva er hestenæringen?
Hestenæringen er et begrep det ikke finnes noen nøyaktig definisjon på. Etter vår
vurdering bør ”hestenæringen” omfatte virksomhet der hesten på en eller annen måte
står i sentrum. Det er naturlig å skille mellom to områder der hesten står i sentrum. Det
ene området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for
eksempel rideskoler, trav- og galoppløp, terapiridning og lignende. Det andre området
er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester hester har behov, for eksempel
avl og oppdrett, fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende. I Figur 4.1 nedenfor har vi
illustrert forskjellen mellom de to områdene og hvordan disse generer verdier.
Figur 4.1
Hestenæringens bidrag til verdiskapning
Hesten
Hesten er
innsatsfaktor
Hesten har
behov for
varer og
tjenester
Næringstyper:
•Avl og opprett
•Fôr
•Salmaker
•Veterinær
•Hovslager
•Stalleie
•Med mer
Næringstyper:
•Rideskoler
•Ridesport
•Trav og galopp
•Hest i opplevelsesnæring
•Hest i helsetjenester
•Hest i landbruket
•Med mer
Hestens bidrag
til verdiskapning
Kilde: Econ Pöyry
I dette kapittelet skal vi foreta beregninger av hvor stor verdiskapning hestenæringen
gir.
4.2
Foretatte beregninger av hestenæringens
verdiskapning i Norge
Hestenæringen er ikke avgrenset som egen næring i nasjonalregnskapet og det finnes
derfor ingen presise anslag på hvor stor verdiskapning næringen står for.
I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest ble det gjort anslag for hvor
stor sysselsetting det var i ulike deler av hestenæringen. I denne utredningen ble det
anslått at næringen totalt sysselsetter mellom 4.000 og 4.500 næringsårsverk, altså
fratrukket arbeid på hobbybasis. Målt i forhold til antall hester er det ca 10 hester for
hvert årsverk i næringen.
Figur 4.2 viser hvordan disse årsverkene fordelte seg på ulike virksomheter innen
hestenæringen.
37
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur 4.2
Fordeling av antatt sysselsetting i hestenæringen
Diverse tjenester og
utstyr
11 %
Avl og oppdrett
10 %
Produksjon av fôr
11 %
Trening og
konkurranse med
trav og galopphester
26 %
Organisasjoner,
banedrift og spill
18 %
Tradisjonelt jord- og
skogbruk
1%
Sysselsetting på
rideskole, i turisme
og helseaktiviteter
23 %
Kilde: Næringspolitisk utvalg (2000)
I den nevnte utredningen fra 2000 ble den samlede verdiskapningen tilknyttet til hestenæringen anslått å være drøye 1 milliard kroner pr år. Verdiskapningen som skjer i
hestesporten og totalisatorspill utgjorde størstedelen av verdiskapningen – ca 700
millioner kroner per år. Som vi skal redegjøre for i avsnitt 4.4 tror vi disse beregningene
undervurderer verdiskapningen i sektoren.
4.3
Hestens stilling i Sverige
I Sverige er hestenæringens samfunnsøkonomiske betydning analysert i en rapport fra
Sveriges Landbruksuniversitet16. Hestenæringen i Sverige er langt større enn i Norge og
det finnes rundt 270.000 hester, altså fire til fem ganger så mange dyr som i Norge.
Ifølge utredningen bidrar hestenæringen med anslagsvis 8 milliarder kroner årlig.
En annen svensk utredning Hästen – en del av det svenska samhellet anslår at de
svenske hestene direkte og indirekte genererer snaue 30.000 arbeidsplasser, eller ca 1
arbeidsplass per 10. hest.
4.4
Anslag på verdien av hesteaktiviteter i Norge
Ulike aktiviteter der hesten brukes genererer verdier på forskjellige måter. Når
verdiskapningen knyttet til en virksomhet eller en aktivitet skal måles, er det vanlig å ta
utgangspunkt i etablerte metoder som baserer seg på prinsippene i nasjonalregnskapet.
Normalt avgrenses verdiskapning til å inkludere avkastning på kapital og arbeidskraft,
det vil i praksis si lønn og overskudd i bedriftene som er involvert i den aktuelle
virksomheten/aktiviteten.
Ofte kan en aktivitet bidra til verdiskapning på andre mer indirekte måter enn det som
måles i nasjonalregnskapet. Det finnes mange eksempler på dette. En mulighet er at
16
Johansson, Dag, Andersson Hans og Hedberg, Anna. Hästnäringens samhällsekonomiska betydelse i Sverige.
Sveriges Landbruksuniversitet, rapport 155/2004.
38
- Econ Pöyry Hest i Norge
aktiviteten bidrar til økt verdiskapende aktivitet på andre områder. En annen mulighet er
at aktiviteten generer nyttegevinster som ikke er målbare. I økonomisk terminologi
omtales slike effekter normalt som såkalte positive eksternaliteter. Denne type effekter
er i praksis vanskelig å beregne verdien av. I denne rapporten skal vi ha fokus på å anslå
den tradisjonelle verdiskapning. Disse anslagene presenteres i avsnitt 4.4.1 nedenfor. I
avsnitt 4.4.2 skal vi ved hjelp av case synliggjøre hvordan hesten kan skape indirekte og
ikke-målbare verdier.
4.4.1
Tradisjonell verdiskapning
Våre beregninger tar utgangspunkt i hvordan Statistisk sentralbyrå definerer verdiskapning eller bruttoprodukt. I korthet er verdiskapningen i et land eller en næring
summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. Sagt på en annen måte
er verdiskapningen summen av lønnen som utbetales og bedriftsoverskuddene som
genereres.
For hestenæringen kan verdiskapningsregnskapet etter vår vurdering settes opp på
følgende måte:
Tabell 4.1
Verdiskapningsmodell for hestenæringen
Faktorer
Antall hester
A
Arbeidsplass per hest
B
Snittlønn per ansatt i kr
C
Snittavkastning på virksomheten
D
Verdiskapning i mrd kr.
A*B*C*D
Kilde: Econ Pöyry
For å anslå hvor mange årsverk som går med på å produsere varer og tjenester i hestenæringen, kan vi ta utgangspunkt i antall hester som finnes i landet. Deretter kan vi
legge til grunn en faktor som angir hvor mange arbeidsplasser hver hest generer.
Summen av antall hester og nevnte faktor gir et anslag på hvor mange årsverk som
genereres i hestenæringen. Deretter legges det til grunn en gjennomsnittslønn for
årsverkene i næringen. Til slutt legges det til en faktor som angir hvor stort overskudd
som oppnås i de relevante virksomhetene.
Nedenfor skal vi kort drøfte hva slags størrelse det er rimelig å legges til grunn for de
nevnte faktorene.
Antall hester
Som vi redegjorde for i kapittel 2 er det en viss usikkerhet knytte til hvor mange hester
som finnes i landet. Vår vurdering er at Norsk Hestesenter muligens undervurderer det
totale antall hester når senteret legger til grunn at det finnes ca 50.000 hester i landet. På
bakgrunn av gjennomgangen i kapittel 2 legger vi her til grunn at det i dag finnes
65.000 hester i landet.
Arbeidsplasser per hest
Det finnes ikke noen eksakt sammenhengen mellom antall hester i landet og antall
arbeidsplasser i hesterelaterte næringer. Sammenhengen er for det første vanskelig å
39
- Econ Pöyry Hest i Norge
måle nøyaktig og den kan variere over tid. Likevel er et anslag på denne sammenhengen
nyttig for å kunne foreta en enkel beregning av verdiskapningen.
Hvis beregningene fra Norsk Hestesenters næringspolitiske utvalg i 2000 stemmer, var
det rundt ett hesterelatert årsverk for hver tiende hest. Som nevnt er tilsvarende
sammenheng målt i Sverige. En undersøkelse fra Sveits viser at det genereres en
arbeidsplass for hver 8. hest.17
Basert på disse studiene er vår vurdering at det genereres pluss minus ett årsverk for
hver tiende hest i Norge.
Snittlønn på ansatt
Som vi har vært inne på i avsnitt 3 er det en viss variasjon i de årsverkene som går med
i ulike hesteaktiviteter. Noen aktiviteter generer flere årsverk enn andre. Det samme
gjelder trolig lønnsnivået. Det er grunn til å tro at en salmaker, en profesjonell kusk, en
hesteveterinær, en rideskolelærer og funksjonær på en travbane har ulik lønn. Det finnes
imidlertid ikke noen statistikk som viser gjennomsnittlig lønn for årsverk i hesterelatert
arbeid. Vi må derfor anvende sammenlignbare tall fra næringer det finnes lønnstatistikk
for.
Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittlig månedslønn i Norge i 2007
32.300 kroner per måned eller 387.600 kroner i årslønn. En bransje det kan være
naturlig å sammenligne med er hotell- og restaurantnæringen. Lønnen i hotell- og
restaurantnæringer var i 2007 i snitt 24.800 per mnd eller 297.600 kroner.
På denne bakgrunn er vår vurdering at snittlønnen til årsverk som inngår i hestenæringen er i størrelsesorden 300.000 - 350.000 kroner.
Snittavkastning på virksomheten
Tilsvarende som lønnen er det vanskelig å anslå hva slags bedriftsoverskudd som
genereres i den hesterelaterte næringsvirksomheten. Vi blir derfor nødt til å støtte oss til
gjennomsnittsresultater i sammenlignbare næringer som det finnes statistikk for.
Næringsgruppene det etter vår oppfatning er mest naturlig å sammenligne med er
”Hotell- og restaurant” og ”Sosiale og personlige tjenester”. Ifølge Statistisk sentralbyrå
ga virksomhetene i nevnte næringsgruppen et driftsresultat som utgjør henholdsvis ca
15 og ca. 20 prosent av lønnskostnadene.
På denne bakgrunn er vår vurdering at verdiskapningen i form av kapitalavkastning som
hesteaktivitetene genererer utgjør rundt 15 til 20 prosent av den samlede lønnen i
næringen.
Econ Pöyrys anslag på verdiskapning i den norske hestenæringen
I og med at faktorene som inngår i vår verdiskapningsmodell er usikre har vi i Tabell
4.2 nedenfor gjort tre ulike beregninger basert på forskjellige antagelser om de relevante
faktorene. Vi har gjort et nøkternt anslag, et middels anslag og et optimistisk anslag.
17
Oppslag i Baueren Zeitung 8. juni 2007 - Das Pferd bringt Wettbewerbsfähigkeit.
40
- Econ Pöyry Hest i Norge
Tabell 4.2
Anslag på hestenæringens årlige verdiskapning
Faktorer
Nøkternt anslag
Middels anslag
Optimistisk anslag
Antall hester
65000
65000
65000
Arbeidsplass per hest
0,085
0,1
0,115
250000
300000
350000
15 %
17,5 %
20 %
1,6
2,3
3,1
Snittlønn per ansatt i kr
Snittavkastning på virksomheten
Verdiskapning i mrd kr.
Kilde: Econ Pöyry
Som det fremgår av tabellen avhenger verdiskapningen av i hestenæringen av hvilke
antagelser som legges til grunn. Vår vurdering er den samlede verdiskapningen som
hester i Norge generer er et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner.
I vedlegg til denne rapporten har vi gjort sensitivitetsanalyser av forutsetningene i
modellen.
I Figur 4.3 nedenfor har vi sammenlignet det nøkterne og det optimistiske anslaget på
verdiskapningen i hestenæringen med noen utvalgte næringer.
Figur 4.3
Verdiskapning i hestenæringen sammenlignet med andre næringer
Hest optimisitisk
Hest nøkternt
Jordbruk
Forskning og
utviklingsarbeid
Annonse- og
reklamevirksomhet
Radio og fjernsyn
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
10 000
BNP i 1000
Kilde: Econ Pöyry og SSB, Nasjonalregnskapet 2005
Hvis det optimistiske anslaget legges til grunn, er verdiskapningen i hestenæringen på
nivå med samlet verdiskapning i radio og tv- næringen og med samlet verdiskapning i
annonse og reklamevirksomhet. Verdiskapningen i jordbruket er til sammenligning
rundt tre ganger så stor som verdiskapningen i den samlede hestenæringen i det
optimistiske anslaget.
4.4.2
Indirekte og ikke-målbare verdier
Det å drive med hest har positive effekter for både fysisk og psykisk helse. Studier viser
at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer avspenning og en
bedre livssituasjon i tillegg til mosjon.
41
- Econ Pöyry Hest i Norge
Hest i psykoterapi
I Norge bruker blant annet Modum bad hest som en del av et terapeutisk tilbud. Hestesentrert psykoterapi tar utgangpunkt i terapien og pasientundervisningen og bruker
hesten som et bindeledd mellom pasient og terapeut. Terapien vekseler mellom bakkearbeid og øvelser på hesteryggen. Terapien tilbys i første rekke pasienter med traumer
og gir en øvelse i tilstedeværelse, samt gir pasienten nye erfaringer og korrigering av
selvoppfatning og styrking av selvfølelsen. Hest gir et rom for utforsking av
opplevelser, reaksjoner og tanker og er en videreføring av den teorien man går igjennom
i andre deler av terapien.
I en spørreundersøkelse om hestesentrert psykoterapi nevner flere pasienter mestring og
kontroll som stikkord, samt følelsen av å være tilstede, føle frihet og glede og ro og
fred. Modum Bad’s magasin ”Badeliv” forteller også om en pasient som har slitt med
spiseforstyrrelser i 17 år, og som opplevde at hun gjennom terapi med hest ga henne en
pause fra angsten, gjorde henne mer kjent med seg selv og mer komfortabel med sin
egen kropp. ”I utgangspunktet hater jeg kroppen min, men på hesten føler jeg at jeg
fungerer”. Hesteterapien hjelper også pasienten å være mer tilstede her og nå. ”Ofte er
jeg redd når jeg tenker på fremtiden. Jeg mister håpet hvis jeg tenker for langt frem.
Hestene gjør livet verd å leve i perioder”,
Østlandsforskning gjorde en kartlegging av bruk av hest i psykisk helsevern i 2008 hvor
de fikk svar fra 92 virksomheter som brukte hest i sin behandling. De fant at det i
gjennomsnitt jobbet tre personer ved virksomhetene, med gjennomsnittlig 11 hester. I
gjennomsnitt hadde man 20 brukere med ulike psykiske vansker. Virksomhetene
henvendte seg til personer med atferdsvansker (83 virksomheter), personer med
psykiske lidelser (77 virksomheter) personer med psykiske lidelser (62 virksomheter),
personer med rusmiddelproblemer (30 virksomheter) og andre (26 virksomheter).
Erfaringene med både de psykososiale og de fysiske helsevirkningene ble vurdert som
svært gode. Over 92 prosent mente at de positive helsevirkningene for brukerne hadde
svært stor eller stor virkning på de psykososiale helsevirkningene og 90 prosent mente
at de fysiske helsevrikningene hadde stor eller svært stor virkning.
Hest i fysioterapeutisk behandling
Bruk av hest som en del av fysioterapeutisk behandling er en utbredt og gammel
metode. Fysioterapeuten bruker hest som virkemiddel og hestens bevegelser er grunnlaget i behandlingen. Rytmiske bevegelser fra hesten overføres til rytteren og er spesielt
gunstige for opptrening av balanse, styrke av muskulatur, symmetrisk muskelarbeid og
koordinasjon. Personer med lidelser som Cerebral parese, fysisk eller psykisk
utviklingshemming og sosiale tilpasningsvansker kan ha stort utbytte av terapiridning.
Terapiridning med godkjent fysioterapeut på et godkjent ridesenter vil dekkes delvis
eller helt av staten ved henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor.
”Revmatikeren” (Revmatikeren, 5/08) forteller om en 14 år gammel jente som har hatt
barneleddgikt siden hun var liten som har begynt på med terapiridning. Mestring og
lystbetont behandling står i sentrum, og jenta er ivrig på behandlingen og gleder seg til
behandlingen. Ansvarlig for terapiridningen har også revmatisk sykdom og bruker hest
selv til trening og behandling. Hun har siden vært konkurranserytter med 5 NM gull og
driver nå også med konkurransekjøring med hest og vogn.
42
- Econ Pöyry Hest i Norge
Verdien
Verdien av ovennevnte eksempler er vanskelig å tallfeste. En bedre hverdag er
vanskelig å måle verdien av. Men det kan tenkes at om en hest får 2-3 mennesker ut i
arbeidslivet i året så vil dette ha en verdiskapingseffekt på en til to millioner kroner,
avhengig hva slags avkastning på arbeidskraften som kan oppnås.
43
- Econ Pöyry Hest i Norge
Litteratur og kilder
Benito, C (2005): The economic impact of equastrian activities in Sonoma County,
Sonomoa State University.
Børresen, Bergljot (2002): Hest i Norge, Landbruksforlaget.
Brandt og Eklund (2007:) Häst – människa – samhälle, om den nye hästhushållningens
utveckling i Finland, FISS, Forskningsinstitutet, SSKH notat 1/2007, Helsinki.
Brandt, Eklund, Andersson, Sjöblom og Riska (2006): Den nye hästhushållningen,
brukargrupper och markanvandning, en utmaning for deltagende planering.
ECON (1998): Markedet for hest, status og utfordringer for norsk hestenæring, Econnotat 42/98.
ECON (2000): Framtid for den norske hesten, Econ-rapport 05/00.
ECON (2005): Ridesporten i vekst, forslag til anleggsstrategi for Norges Rytterforbund,
Econ-rapport 2005-016.
Ericsson (2006): Hest i turistnæring, markedsundersøkelse, Østlandsforskning.
Ericsson (2007): Hest i turistnæring, rapport fra en studietur, Østlandsforskning.
Feilmayr, W., Mann, A. (1998): Economic Effects of Equastrian Sports, the case of the
Province of Lower Austria, Regional Science Institute, Vienna University of
Technology
Fylkesmannen i Finnmark, Landbruksavdelingen (2006): Hest som næring i Finnmark,
prosjektbeskrivelse.
Handlingsplan för åtgärder inom hästsektorn, 2003/04:54, Regeringens skrivelse
Hansen, Heidi (2007): Bruk av hester i sosialt arbeid, Bacheloroppgave, HiO, avd. for
samfunnsfag
Innstilling fra hestepolitisk utvalg (2007): Norges Bondelag.
Kirkeby, Therese Larsen (2007): Oppstalling av hest i Norge, Masteroppgave,
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Landbruks og Matdepartementet (2002-2003): Stortingsmelding 2002-2003, Norsk
Dyrehold i dag, Hest.
Nationelle Stiftelsen för hästhållningens främjand (2008): Hästen i politiken betyder
mer än du tror, NS
Norsk Hestesenter (2000): Næringspolitikk for hest, innstilling fra næringspolitisk
utvalg.
Norsk Hestesenter, Starum (2007): Norsk Hestesenter årsmelding og regnskap 2007.
44
- Econ Pöyry Hest i Norge
Norsk Hestesenter, Starum (2007): Strategiplan 2007-2011.
Olsvik, Vigdis Mathiesen og Skånholt, Asgeir (2008): Bruk av hest i psykisk helsevern,
Østlandsforskning.
Quist, Johan (2005): Hästnäringens samhällsekonomiska betydelse för region 5.
Stokke, Kristin og Rye, Siv Karin Paulsen (2007): Inn på tunet; Nasjonal og regional
organisering – Gårdbrukerens økonomi og erfaring, NILF-notat 2007-8.
Stokstad, Grete og Stubberud, Kari Vangsgraven (1999): Hesten – omfang, sysselsetting
og næringsvirksomhet. NILF-rapport 1999:6.
45
- Econ Pöyry Hest i Norge
VEDLEGG 1:
Metode for informasjonsinnhenting
Denne studien har bestått av tre deler. Vi har gjort en litteraturstudie på tilgjengelig
informasjon om hest, vi har foretatt intervjuer med aktører fra ulike deler av
hestevirksomhet og vi har gjennomført en spørreundersøkelse til brukere av hest som
fritidsridning, sport, i turistsammenheng, i helsesammenheng og raseforeninger.
Intervjuer
I forberedelse av spørreundersøkelsen snakket vi med ulike deler av hestenæringen.
Utgangspunktet for samtalene var å få tilbakemelding på foreløpige spørsmål i
undersøkelsen og hva slags type spørsmål aktørene kunne tenke seg å få svar på i en slik
undersøkelse. Intervjuene gikk også ut på å forstå ulike deler av hestenæringen bedre.
Vi har snakket med representanter fra
• Hest i Turisme,
• Hest og Helse,
• Norsk Islandshest forening,
• Hest og Utdanning
• Norges Rytterforbund
Spørreundersøkelsen
Spørreundersøkelsen ble sendt ut den 24. november og ble lukket den 7. desember.
Undersøkelsen ble sendt til 160 respondenter med mulighet for å videresende linken.
Noen henvendte seg også til oss etter å ha lest om undersøkelsen på Norsk Hestesenters
hjemmesider og de fikk da tilsendt link til undersøkelsen. Totalt mottok vi 186 svar. 88
av disse var fra de opprinnelige 160 respondentene, resten var respondenter som fikk
videresendt linken eller fikk tilsendt link av oss i ettertid.
De opprinnelige 160 respondentene var e-postadresser fra:
• Hest i turistnærings medlemmer
• Tilbud på internettsiden ’Opplev Gode Norge’ som annonserte med turisttilbud
med hest
• VGS med hest (fra www.hest.no, www.nhest.no)
• Folkehøyskoler med hest (fra www.hest.no)
• Norsk Hestesenters medlemmer
• Norges Rytterforbundets idrettskretser
• Rideskoler med annonser på nettet
Spørsmålene fra undersøkelsen er lagt til som vedlegg 2 til denne rapporten.
46
- Econ Pöyry Hest i Norge
VEDLEGG 2: Sensitivitetsanalyse av forutsetningene
i verdiskapningsmodellen
I figurene nedenfor har vi gjort sensitivitetsanalyser av forutsetningene som inngår i
verdiskapningsmodellen presentert i avsnitt 4.4.1. Analysene til utgangspunkt i
antagelsene som lå til grunn i beregningen av et ”middels anslag”. Deretter er hver
enkelt forutsetning gjort endogen.
Første figur viser verdiskapning for ulike antagelser av sammenhengen mellom hester
og arbeidsplasser. Andre figur viser verdiskapning for ulike antagelser om lønn og
tredje figur viser verdiskapning for ulike antagelser om snittavkastning.
Figur V2.1
Verdiskapning for ulike antagelser av sammenhengen mellom hester
og arbeidsplasser
Verdiskapning i milliarder kroner
3.00
2.50
2.00
1.50
1.00
0.50
0.00
0.085
0.09
0.095
0.1
0.105
Arbeidsplasser per hest
0.11
0.115
Kilde: Econ Pöyry
Figur V2.2
Verdiskapning for ulike antagelser om snittlønn
Verdiskapning i milliarder kroner
3.00
2.50
2.00
1.50
1.00
0.50
0.00
250 000 260 000 270 000 280 000 290 000 300 000 310 000 320 000 330 000 340 000 350 000
Snittlønn
Kilde: Econ Pöyry
47
- Econ Pöyry Hest i Norge
Figur V2.3
Verdiskapning for ulike antagelser om snittavkastning
Verdiskapning i milliarder kroner
2.36
2.34
2.32
2.30
2.28
2.26
2.24
2.22
2.20
2.18
15 %
16 %
17 %
18 %
Snittavkastning
Kilde: Econ Pöyry
48
19 %
20 %