Transcript Livet på - Bjerke Dyrehospital

Livet på
dyrehospitalet
Det er tidlig desembermorgen og solen er i ferd med å gjøre en blekrosa
morgenhimmel til dag. En ny og hektisk dag på dyrehospitalet er i startgropa.
Bli med oss inn i en hverdag det normalt bare hesten din som får se.
Av Anja Aarsrud Guerrera
– Ja, det er til hest, brukes som avtalt
med veterinær, lyder det bak noen
bokhyller på felleskontoret ved
hospitalet.
Det er Fred fra England som ringer
inn de første reseptene. Han har bodd
i Norge siden 2003 men snakker i vei
på klingende norsk, med sjarmerende
engelsk aksent.
– Jeg skriver i journalen at jeg
anbefaler at hesten pensjoneres…
Det er lavmelt aktivitet, i
bakgrunnen høres noen klampende
hestehøver og litt vrinsking fra
pasientstallen under der dagens
pasienter ankommer og sjekker
stemningen blant de andre innlagte.
De får ikke svar, antakelig gomler de
som har vært her en stund bare videre
på frokosten sin der nede, uten å bry
seg nevneverdig om nye ankomster.
– Hei, det er Fred fra Bjerke
Dyrehospital. Ja, hei. Jeg ringer om...
men det er egentlig ikke så mye nytt...
ja hemm, det er meget uvanlig dette
her, det er et problem med hornhinnen…, sier dyrlegestemmen igjen
bak stabler med kransekake-esker og
veterinærlitteratur som det bare er
noen få forunt å begripe seg på.
Simba, en stor rød katt kommer
glidende med største selvfølge inn i
rommet. Han er på toppen av verden,
dette er hans klinikk, og han får
øyeblikkelig oppmerksomhet. Overlegent kan han sitte i gangen og
beskue bikkjene som øyeblikkelig blir
opphisset over synet av den røde
Fred Hellings
Fred har sin utdannelse fra Bristol University, UK
1991-1996. Etter endt utdannelse jobbet han et år
som eneste hesteveterinær i en «mix practice»
på landet i England, med en blanding av ridehester
og «point to point» fullblodhester. Deretter fulgte
6 år som en av fem hesteveterinærer på en
hestepraksis ved Epsom galoppbane i England. Her
var hestematerialet 50% ridehester og 50% engelsk fullblods galopphester. I 2002 etterutdannet
han seg og fikk «Certificate in Equine Practice».
I 2004 flyttet han til Norge og jobbet det første
året på Leangen Hesteklinikk og i Trondheimsområdet med ridehester og travhester. Året etter
stakk Fred utenlands igjen og jobbet på en liten
hestepraksis i Ashburton, New Zealand. Her jobbet
han i tre måneder, mest med travhester og mye
reproduksjonsarbeid. Fred er vår ambulante
veterinær og reiser rundt til stallene som ikke har
altfor lang reisevei fra Dyrehospitalet. Fred sine
hovedinteresser innenfor veterinærfaget er
øyeproblemer, røntgen og indremedisin.
>>>
32
33
RIKTSTOTKLINIKKEN BJERKE AS
katten. Det bryr han seg ikke noe om.
Han regjerer over alt fra besøkende
hunder på smådyrklinikken til
hestene nede i sykestallen.
Han har tross alt vært her i 15 år.
Servicen er upåklagelig. Vaksiner,
markekurer, spesialfôring og selvsagt
kongetronen, holder ham ung og
vakker.
Dagen planlegges
Veterinærene diskuterer seg imellom
og fordeler dagens arbeidsoppgaver.
Ikke alle hestene kommer hit til
klinikken. Noen av veterinærene
reiser ut på besøk. På kontoret,
sammen med veterinærene og daglig
leder Anne Naper, sitter også Siw og
Sissel, jentene som tar seg av alt fra
leverandører, varer, regningsoppfølging til lasting av hest på henger når
det trengs.
– Vi som er litt gamle og vrange
selv skjønner ofte hva som skal til
med litt vanskelige eller engstelige
hester, smiler Sissel. De er nemlig,
ikke overraskende, hestejenter de
også. Sissel har vært ved klinikken
siden 1979 og Siw, som har egen
ridehest, er sprangrytter, har vært her
i fire år.
Sissel som har vært her lengst ser at
trenden blant hestefolk har endret
seg.
– Folk er mer bevisste på hestevelferd, og hestesport er kommet i
mer kontrollerte former, både med
tanke på doping og treningsmetoder,
sier Sissel og fortsetter:
– Det er mange arbeidsplasser i
hestesporten, det er kanskje bare
fotball som er større. Travet og spillesporten er viktig. Det at mange
dyrleger jobber med hest tror jeg er
Anne Elisabeth
Naper
34
Bjerke Dyrehospital var den første private hesteklinikken i
Norge og ble åpnet i 1980. Klinikken var eid av Det
Norske Travselskap inntil 2007, da Rikstoto tok over eierskapet og klinikken ble Rikstotoklinikken Bjerke. Bjerke
Dyrehospital skal bidra til å styrke hestevelferden i Norge
gjennom behandling, formidling og service. Dyrehospitalet
er et spesialisert hestehospital med spisskompetanse på
diagnostikk og behandling av hestens sykdommer og
skader. Hospitalet har et høyt faglig nivå på alle typer
hester og jobber kontinuerlig med videreutvikling og oppdatering i et internasjonalt perspektiv. Dyrehospitalet har
24 timers akuttvakt, eget laboratorium, praksis på
Momarken i Mysen, og ambulant praksis. Hospitalet har
gratis rådgivningstjeneste til veterinærer og tett samarbeid med hesteeiernes lokale veterinærer.
Sissel og Siw er
to av Simbas
undersåtter.
travhestens fortjeneste, sier hun.
Bjerke har etter hvert opparbeidet
mye kompetanse og andre veterinærer
kan rekvirere hester inn hit.
– Vi får hester fra Vestlandet,
Sverige, Nord Norge og til og med
Danmark, forteller hun.
Kristin kommer inn i undersøkelsesrommet der Ragnhild holder på med
tannundersøkelser av Rex Ball
Match:
– Du, han på isolatet har ikke spist
opp maten sin og han ruller seg. Hva
gjør vi?
– Ta ut maten hans, sier Ragnhild,
så ser jeg til ham etterpå.
Det står til enhver tid flere hester i
sykestallen på Bjerke. De får godt stell
Anne er daglig leder ved
Dyrehospitalet. Hun har bakgrunn som gründer fra
eiendomsbransjen. Hun har kaldblodshesten Luni som går på
utegang på Nesodden, og en
vilter vannhund som heter Bosse.
Annes jobb er å legge til rette
for at fagpersonene skal kunne
bruke sin tid på hest. Hun er
opptatt av at Dyrehospitalet skal
bidra til å styrke hestevelferden i
Norge gjennom å ha 24 timers
vakt, gratis rådgivningstjeneste,
og samtidig ta godt vare på hver
enkelt hest og eier.
Siw K. Olsbakk
og assistentene og dyrepleierne sørger
for at de får mer enn bare mat og
drikke. De klappes og snakkes med og
ser svært så trivelige og fornøyde ut.
Assistentene blir etter hvert svært
erfarne og gjør mange oppgaver.
– Arbeidsmiljøet er kjempebra, vi
får lov til å slippe til og prøve oss. Det
er ikke så lett å få tak i jobber der en
kan jobbe med hest, og attpåtil jobbe
med sykestell.
Kolikk
I en åpen boks med ren flis henger intravenøst utstyr fra taket og veterinær
Ragnhild Diesen forklarer at nå
vinterstid har de alltid et par bokser
stående klare for kolikkhester.
Siw er faktisk bestemor! Hun
har to sønner og snart to
barnebarn. Siw har drevet med
hest hele livet og travhester på
Bjerke på 70-80 tallet. Senere
har det stort sett vært hest for
hobbybruk. Hun har nå unghesten Kolorits i stall Øvre
Hexeberg. Kolorits trenes i
sprang og dressur og skal
begynne å starte så smått fra
våren. Siw har jobbet med
kundebehandling i mange år.
På Dyrehospitalet er det hun
som holder styr på forsikringsoppgjørene.
Sissel Aas
Simba,
dyrehospitalets
ubeseirede konge
Daglig leder Anne
Naper tar seg tid
til å hilse på en
tann-pasient
>>>
Sissel har jobbet på
Dyrehospitalet i over
30 år! Hun har vært
både veterinærassistent og stallarbeider og er nå
administrasjonssekretær. Sissel har
alltid vært opptatt av
hester og var aktiv
sprangrytter som
junior. Hun har trent
egne travere i mange
år og følger godt med
i travsporten.
Ragnhild Diesen
Ragnhild er både
utdannet veterinær og
dyrepleier. Hun har
jobbet med trav i
mange år, bl.a Lindy
Farms (USA) og et par
trenere i Norge. Hun er
å finne på Momarken
Hesteklinikk tirsdager
og torsdager. Ragnhild
synes det er ekstra
spennende med
sportsmedisin for
konkurransehester som
trenger litt hjelp for å
yte virkelig mye.
Kristin Lund-Isaksen
Kristin studerer ved Norges
veterinærhøyskole på 5. året
og har valgt hest som
retning siste året. Hun
jobber deltid på Dyreklinikken. Kristin er fra Asker
og har feltritt lidenskap.
Hun har nå en 3.åring og en
5.åring varmblods ridehester
som hun holder på å
utdanne til gode feltritthester. Hun kjører anestesi
og liker å følge med på
operasjoner og å være med
veterinærene på alle de
varierte oppgavene på huset.
Birgitte Myhre
Birgitte har vært ridejente
fra barnsben av, men med
mann, barn og terrieren
Hugo blir det dessverre
liten tid til hest på fritiden.
Hun er veterinær med
utdannelse fra Sverige.
Birgitte har masse energi
og er spesielt interessert i
haltheter, indremedisin og
prestasjonssvikt. Birgitte
holder på med videreutdanning, Certificate of
Advanced Veterinary
Practice.
35
– Folk må huske at hestene må ha
tilgang på temperert vann om
vinteren. På det verste forventer vi
kanskje to tilfeller i døgnet av forstoppelseskolikk, forteller Ragnhild.
Hovbyll, øyeskader, kastrasjoner,
kolikk, kissing spines, løse beinbiter
og astma, sykdommene og lidelsene er
mange, noen klassiske og akk så velkjente for en stakkars hesteeier, andre
er sjeldnere lidelser.
Operasjonene
Lars Moen, sjefsveterinær kommer
ruslende i himmelblå lakenklær. Det
er klart for første operasjon, en
drektig hoppe har kommet langveisfra. Hun har hatt tannproblemer og
fôrinnpakninger som har ført til at
flere tenner må ut. Hoppa ligger på
ryggen i dyp narkose. Assistentene
Tonje og Inger Anette gjør alt klart
for inngrepet. Det barberes, vaskes og
dekkes til. Lars vasker seg og sterile
klær og hansker kommer på. I bakgrunnen lyder radioen og en får en
følelse av å være midt i en ame-
Etter at hesten er lagt i dyp søvn transporteres den varsomt med en vinsj inn
på det polstrede operasjonsbordet.
Lars Moen
36
TANNHELSE
rikansk sykehusserie på TV.
Forskjellen er at her kommer traverhestene forbi utenfor vinduet og
istedenfor intriger og drama er det
spøkefulle kommentarer og lett stemning.
Verktøyet derimot, er tungt. Black
and Decker smiler sjefsveterinær
Moen fornøyd mens jentene finner
frem drillen.
– Dette ser helt fælt ut, men det er
et kjempefint redskap. Og vi må få
tanna ut fra undersiden, fra rota og
opp i munnen, forklarer han.
Underveis tas det bilder for å sjekke
at en er på rett vei. Hammer og
meisel, drill og en hjelpende hånd får
omsider løsnet tanna. Hele tiden
mens hjertefrekvens, puls og
temperatur sjekkes.
– Hvis hesten ligger litt for lett i
narkosen kan vi se det på skjermen og
da legger vi den enda dypere igjen.
Hvor lenge en hest kan ligge i
narkose varierer, den kan ligge så
lenge det trengs, forteller veterinær
Simen Toverud.
Uten mat og drikke duger helten ikke, sier ordtaket. Dette gjelder også for hesten din. For å få
i seg mat er hesten avhengig av gode tenner og
regelmessig oppfølging med tannstell. Dårlig
tannhelse kan gi mange problemer som munnsår,
tap av vekt, adferdsproblemer, bihulebetennelse,
dårlig ridbarhet/ styrbarhet og kolikk.
Symptomer på et munnhuleproblem
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bruker lang tid på å spise grovfôret
Mindre interesse for grovfôret
Mister halvtygde fôrballer ut av munnen
Pakker fôr mellom kinntenner og kinnet
Endring av oppførsel mot bittet
Mer var ved påsetting av hodelag
Vond lukt fra munnhulen
Snørr fra et av neseborene
Kul på over- eller underkjeve som eventuelt
kan bryte opp og verke ut av
• Vekttap.
Vanligste munnhulelidelser
•
•
•
•
•
Munnhuleundersøkelse
Ved en munnhuleundersøkelse sjekkes hestens
slimhinner og tunge for sår. Man kjenner etter
tannspisser, fôrinnpakninger, ulvetenner, skade
på tenner og sjekker eventuelle tenner i felling.
Ut fra de funn man finner kan det være
nødvendig med tilleggsundersøkelse som f.eks.
røntgen. Tennene blir deretter raspet hvis det er
behov og andre defekter blir rettet opp. Hesten
bør til munnhuleundersøkelse minst en gang i
året, men i perioder med tannfelling eller hvis
hesten har et problem kan det være nødvendig
med hyppigere undersøkelser.
Ragnhild studerer tannen som endelig er ute. Det skal
bli godt for denne hesten å våkne opp uten tannpine.
Lars ble uteksaminert fra
University of London; The
Royal Veterinary College i 1994.
Etter endt utdannelse vendte
han tilbake til Norge og jobbet
5 år i hestepraksis før han
begynte på Bjerke Dyrehospital
i 1999. Han har Certificate
Equine Surgery (Soft Tissue)
fra 2003 og er spesialist i hestesykdommer. Lars sine hovedinteresser innen veterinærfaget
er kirurgi og halthet. Lars er
vår kunnskapsrike klinikksjef
og fagsjef og har jobbet mye
med videreutvikling av klinikkvirksomheten, samt oppstart av
ambulant praksis og Momarken
Hesteklinikk. Hjemme er han
rockekonge med elgitar og
også en ivrig jakt og friluftsmann.
Tonje er en svært
erfaren veterinærassistent som kan gjøre
«alt»: Narkoser, røntgen,
assistent for veterinærer
og stallarbeid. Hun
snakker «rett fra levra»
og klarer å beholde
roen selv under de
tøffeste forhold.
Tonje jobbet tidligere
med hest til trening og
Tonje M.K. Grindheim terapi hos psykisk og
utviklingshemmede barn.
På fritiden er det ski og
turer i skogen med
mann, barn, hester og
hund. Hun har shetlandsponnien Ruben som
datteren rir på og kaldblodshesten Tyllan som
hun selv rir.
Tannspisser.
Gjensittende tannkapper.
Ubehag med ulvetenner.
Fôrinnpakninger.
Tannrotabcess.
Sjefsveterinær Lars Moen, veterinær Ragnhild Diesen og assistent
Inger Anette Lyngstad som passer godt på under hele operasjonen
Sigurdur Freyr
Sigurdsson/«Siggi»
Siggi er utdannet veterinær fra
Tyskland og har bred erfaring fra
klinisk praksis i både Norge, Tyskland,
Island og Sverige. Siggi har avlagt en
internship i reproduksjon på
Hannoveraner Stutteriet i Celle, jobbet
ved The Royal Veterinary College i
London og ATGs Hästsjukhus i Skara i
Sverige. Siggi har spesialkompetanse
innen anestesi og innehar et britisk
«Certificate of Anaesthesiology», han
er «Specialist i hästens sjukdomar»
fra Sverige og har «Diploma of Equine
Science» fra Edinburgh. Han jobber
med de fleste typer kliniske kasus,
men hans interesse ligger hovedsaklig
på ortopedi, kirurgi og billeddiagnostikk. Siggi har hesteinteressen
med seg fra Island og har fremdeles
gård der. Og med tre små barn har
han ingen fritidsproblemer.
Ingunn Risnes Hellings
Ingunn har drevet aktivt med
feltritt og konkurrert både
innenlands og utenlands.
Hun er utdannet veterinær
fra University of Bristol og
jobbet i mange år ved et
stort hestehospital i Kent i
England. Hun har spesialisert
seg på indremedisin på hest
og tok britiske eksamen
Certificate in Equine Internal
Medicine i 2001. Indremedisin
er også hennes spesialfelt
ved Dyrehospitalet.
Hovedinteresser er innenfor
alle områder innenfor indremedisin, men spesielt
intensive care på føll og
voksne hester, hjertelidelser
og diagnostisk ultralyd.
Ingunn er ivrig syklist og
har tre barn og hund.
Iselinn Kristiansen
Iselinn er en liten
«hønemor» som er utrolig
opptatt av at hestene på
Dyrehospitalet får godt
stell mens de er hos oss,
plutselig er hun der med
epler og gulrøtter. Hun er
praktikant og dyrepleier
student på Hansenberg i
Danmark. Iselinn har
tidligere jobbet med trav,
hos Jonas Czernyson i USA,
Courant i Sverige og Lars
Magne Søvik/Hamre og
Øystein Tjomsland i Norge.
Iselinn liker aller best å
jobbe med litt nervøse/
redde hester som kan være
litt utfordrende å håndtere.
Med stor tålmodighet får
hun dem trygge på seg
selv og omgivelsene.
Frederikke Aks
>>>
Frederikkes ridekarriere startet på
Oslo ridehus som 2 åring. Hun fikk
sin første ponni da hun var 6 år
gammel og deltok i ponnigaloppen
i Oslo Horse Show, noe som var
årets høydepunkt. Har vært aktiv
sprangrytter i mange år, men satt
ridningen på vent under studiene.
I juni i 2011 avsluttet hun sin
bachelorgrad i Kreativitet,
innovasjon og forretningsutvikling
på Campus Kristiania, men da hun
skulle lete etter jobb falt valget
selvfølgelig på å jobbe med hest.
Hun har jobbet som vikar på
Bjerke siden sommeren 2007 og
jobber nå fast som veterinærassistent. På jobben liker hun best
å ta bandasjeskift, sårstell og
generellt holde på med hestene.
Hun er perfeksjonisten som liker å
holde stallen ryddig og ren.
37
>>>
Kastrasjon
Når hormonene løper løpsk,
kan livet bli tungt for både hest
og eier. Om du skal kastrere
hingsten din eller ikke er en
vurdering du som eier må ta.
Faktorer du må tenke over er:
• Fremtidig bruk
• Avlsverdi
• Håndteringsevne
• Oppstallingsmuligheter
• Beitemuligheter
• Stående kastrasjon:
Hesten blir da sedert og lokalbedøvd i
testiklene. De hingstene som egner
seg til dette er rolige og godtar at man
kjenner på testiklene. Ved stående
kastrasjon vil sårene bli stående åpne
og sjansen er litt større for komplikasjoner. Begge testiklene må være nede
for å foreta en stående kastrasjon.
Liggende kastrasjon:
Hesten blir lagt i narkose, testiklene
blir lokalbedøvd og kirurgisk vasket.
Ved liggende kastrasjon sys strengen
Hesten får lokalbedøvelse før
kastrasjonen - i tillegg til narkosen
Her er den ene testikkelen løftet ut av
sekken og klippes av
over før man fjerner testiklene.
Operasjonssåret sys igjen. Dette er
en mer renslig metode og sjansen
for komplikasjoner er mindre.
Ved liggende kastrasjon kan klapphingster også opereres, uavhengig om
testiklene ligger i lyskekanalen eller i
bukhulen
Mulige komplikasjoner:
• Hevelse som kan skyldes oppsamling av sårvæske, blødning eller
ødem i området.
• Blødning. Faren for blødning er litt
større ved stående kastrasjon siden
man vanligvis ikke syr strengen da.
• Betennelse i sædstrengen, denne
kan være lokal eller spre seg mere
oppover strengen.
• Tarmfremfall.
Når hesten din er hjemme skal du etter noen dager ta av beskyttelseskompressen. Her ser du hvordan du med to enkle klipp kutter tråden
som holder bandasjen. Pass på at du holder på knuten når du drar ut
tråden. Dette vil du få forklart av dyrlegen også.
Simen Forr Toverud er veterinær og
har jobbet på Bjerke Dyrehospital i
fire år. Han har det overordnede
ansvaret for anestesien (narkose).
– Mange hesteeiere er redde for at
hesten kan dø som følge av narkose,
og det er kanskje derfor mange
velger stående kastrasjon, sier han,
men med de medisinene og det
utstyret vi har i dag er det ingen tvil
om at en liggende kastrasjon er
bedre for hesten. Det er gjort store
undersøkelser som viser at bare ett
av hundre dødsfall er relatert til
narkosen i seg selv. På kolikkhester
er det noe høyere, men da er jo
hesten ofte svært syk allerede før vi
opererer.
Ellen Margrethe har konkurrert i
både sprang og dressur. Det ble
EM for unge ryttere og NM fem
ganger (sølv i 2005). Hun har
veterinærutdannelsen fra Tyskland
og mye verdifull erfaring fra både
tyske hesteklinikker og fra
Hartmut Lammers. Ellen Margrethe
holder på med doktorgrad om
grønn stær og øyebetennelser hos
hest, er autorisert dyrekiropraktor
og har en internship-stilling ved
Dyrehospitalet. Hennes spesielle
interesser er øyesykdommer,
ortopedi og prestasjonssvikt.
38
Gry er vår Bioingeniør. Hun tar
blodprøver og analyserer både
prøver fra hester som blir
behandlet ved Dyrehospitalet,
men også blodprøver som blir
mottatt fra veterinærer, eiere
og trenere fra hele landet.
Gry begynte å ri på Tveten
Gård da hun var 10 år og rir
fremdeles jevnlig, nå mest
dressur på rideskolen på Øvre
Fossum Gård. Hun har vært
leder av Stovner Rideklubb og
har hatt styringen på
laboratoriet vårt i 22 år.
Bente har alltid vært
fascinert av hester - særlig
arabere. Men hjemme er det
raske hunder som dominerer,
hun har to hunder av rasen
saluki og driver aktivt Lure
Coursing (løp) og utstilling.
I jobben som veterinærassistent synes hun det er
spennende med operasjoner
og narkose. Ellers trives hun
aller best med å stelle, dulle
og passe på alle hestene
som står i stallen vår har det
bra!
Svein er vår solide og
erfarne stallmester. Han
holder overoppsynet med
stallen og er også mye på
røntgen. Han har jobbet
ved Dyrehospitalet helt
siden 1989! Ellers har han
travtrenerskolen og trent
travhester i mange år.
Svein bor på småbruk
med kone og barn og på
fritiden blir det mye
harejakt.
Milla «bodde» i stallen helt fra
hun var barn, hun har vært
rideinstruktør og konkurrert med
islandshester i tølt, 4-gang og
5-gang. Hun er utdannet dyrepleier fra Norges veterinærhøgskole. Milla har stor interesse
for anestesi og intensivpleie.
Hun er også vårt blide ansikt
utad, den du oftest møter i
resepsjonen og når du ringer inn.
Milla konkurrerer aktivt innen
lydighet og bruks med schæferen
Era.
Gro er avdelingsleder for
dyrepleiere og veterinærassistenter. Hun jobber både
med terapilaser, på røntgen,
i klinikken og kjører anestesi
ved operasjoner. Gro har
drevet med hest i «alle» år
og jobbet med travhester
for Per Eriksson (USA), Olle
Goop (Sverige), Atle Hamre
og Kai Johansen (Norge).
Hun har katt, syv pinnedyr
og to barn.
39