Transcript 01_Layout 1 - Bjerke Dyrehospital

Halthetsutredning
38
TGN 14-2012
Hva viser bøyeprøver?
Bøyeprøver har vært brukt i halthetsutredning
av hest i over 100 år. Hvilken informasjon kan
bøyeprøvene gi? Vi spør Lars O Moen ved
Bjerke Dyrehospital.
– Først og fremst –
hva er bøyeprøver?
– Det er en provokasjonstest av ledd.
Oftest utføres bøyeprøver ved at man
bøyer et ledd med en viss kraft i kort
tid, før hesten mønstres i trav slik at
man kan vurdere bevegelsesmønsteret.
Selve provokasjonen består i at man
bøyer ett eller flere ledd med et visst
press. I noen tilfeller kan provokasjonen bestå i å strekke eller vri leddet.
Hensikten er å avdekke om hesten har
et problem.
– Hva kan bøyeprøvene gi svar på?
– Om hesten har problemer i ledd
eller leddnære strukturer, som leddbånd.
Men man må hele tiden være klar på hva
man faktisk provoserer, og hva som ikke
affiseres av bøyingen. Ikke alle strukturer utsettes for økt stress ved bøying, og
dermed kan hesten ha problemer som
ikke kommer fram ved en bøyeprøve.
– Forklar graderingssystemet av
haltheter.
– Vanligvis graderer man haltheter
fra 0 til 5, der 0 tilsvarer ingen synlig
halthet, mens 5 innebærer tydelig halthet, hvor hesten ikke vil belaste benet. I
tillegg angir man ofte halvgrader.
– Mange mener at det blir mye subjektiv bedømming, altså at ulike
personer/veterinærer bruker halthetsskalaen forskjellig.
– Slik vil det ofte bli. Det er viktig å
understreke at bøyeprøver er et verktøy
for hver enkelt. Så lenge man er konseTekst
Nora U
Hanssen
Om bøyeprøver:
Bøyeprøver er en provokasjonstest av
leddene. Det gir økt trykk i leddet, og
leddkapsel og ligamenter strekkes. Hvis
hestens ledd er friske, skal de tåle dette
økte trykket/strekken. Men hvis det er
en skade og/eller betennelse i et ledd,
kan bøyeprøven gi smerte som viser
seg som halthet.
Når man bøyer hesten, løfter man
et bein og vinkler ett eller flere ledd.
Bøyingen utføres som regel i omtrent
ett minutt, før hesten mønstres i trav
på rett linje på flatt, fast underlag. Hvor
mye og hvor lenge en halthet sitter i,
danner grunnlaget for halthetsbedømmingen, vanligvis gradert fra 0 til 5.
kvent på sitt eget graderingssystem, vil
man kunne avdekke endringer hos hesten. Halthetsskalaen har altså først og
fremst informasjonsverdi for den personen som utreder hesten.
– Men hva om én veterinær bøyer
opp hesten min, og en annen veterinær
så benyttes ved neste sjekk?
– Jo, da kan man så klart få litt avvik
når det kommer til tallgraderingen. Det
er derfor viktig å understreke at man
ikke må fokusere så sterkt på disse tallene. Det kan ofte være greiest om man
forholder seg til om hesten var halt
eller uhalt i de ulike leddene. 1 grad
halt eller 3 grader halt, uansett har hesten vist halthet, og man må ta konsekvensen av dette.
Noen ledd er mer krevende å få bøye– Men for noen betyr kanskje 1 grad provosert enn andre. For eksempel
halthet at de ikke vil leddsprøyte hes- framknær. Bøyer man underbeinet rett
ten, mens de ønsker å sprøyte hvis hes- mot overarmen, vil det ofte ikke utgjøre
ten er 3 grader halt?
særlig provokasjon, i alle fall ikke på hes– Her er det mange som misforstår. ter med stor leddbevegelighet.
Graderingssystemet sier ikke noe om
alvorlighetsgraden av hestens problem,
altså årsaken til utslaget på bøyeprøve. bøyer så hardt at hestene får bøyeutEn 1 grads halthet kan komme av en kro- slag selv om de egentlig ikke er halte.
nisk leddforandring som krever opera- Din kommentar?
sjon, mens en 4 graders halthet kan være
– Man kan ikke klare å bøye en uhalt
forårsaket av at hesten har fått en vrid- hest halt, ikke snakk om! Kreftene det
ning, som er leget etter en uke. Det er er snakk om ved bøyeprøver er minialtså ikke hensiktsmessig å være bastant male sammenliknet med stresset ledd
på at man bare ønsker å leddbehandle og andre strukturer utsettes for når
hvis hesten er et gitt antall grader halt.
hoven treffer bakken i høy hastighet. At
– Hvor hardt og hvor lenge er det noen veterinærer får fram bøyeutslag
riktig å bøye?
som andre ikke får, kan heller bero på
– Her foreligger ingen fasit. Igjen er at andre ikke har fått framprovosert
det viktig at hver
problemet hos en
og en holder seg
hest som faktisk er
Graderingssystemet
til sin faste mehalt. Det handler
sier
ikke
noe
om
alvorligtode, slik at promye om bøyehetsgraden av hestens
vokasjonen er
teknikk.
lik hver gang
– Utdyp dette.
problem
man
bøyer.
– Noen ledd er
Noen bøyer 20-30 sekunder, andre over mer krevende å få bøyeprovosert enn
to minutter. Man har sett at tiden ikke andre. For eksempel bøying av framspiller avgjørende rolle. Om jeg bøyer i knær. Bøyer man underbeinet rett mot
10 sekunder eller ett minutt, vil et halt- overarmen, vil det ofte ikke utgjøre
hetsutslag være temmelig likt ved særlig provokasjon. I alle fall ikke på
mønstringen uansett. Når det gjelder hester med stor leddbevegelighet.
kraften, er «regelen» at man skal presse Da må man for eksempel trekke undermed et trykk på 250 Newton. Dette blir beinet ut og opp på siden av overjo veldig teknisk, og i praksis er det armenfor å få et godt moment på bøynok ulik praksis for hvor hardt man ingen. Slike varianter er også nødvenbøyer. Uansett må presset være stort dig på flere andre ledd.
nok til at det faktisk utgjør en provoka– Du nevnte strekk som provokasjon
sjon av strukturene man bøyer på.
av ledd. Når brukes dette?
– Det hevdes at noen veterinærer
– Det er ikke så vanlig, men kan
Da må man for eksempel trekke underbeinet ut og opp på siden av overarmen
for å få et godt moment på bøyingen.
Slike varianter er også nødvendig på
flere andre ledd, forklarer Lars O Moen.
være et godt alternativ for haseleddet
hvis man for eksempel mistenker spatt.
Man får ikke alltid utslag ved å bøye
hasen. Strekker man den, derimot, hender det at man får utslag. Av samme
grunn kan noen hester få «falsk positivt» bøyeutslag når man bøyer tåledd
på bakbein. Haseleddet blir gjerne
strukket noe når man bøyer tåledd bak.
Dermed kan hesten oppfattes kodehalt,
selv om det er strekkprovokasjonen av
has den faktisk markerer for.
– Er det flere slike «feller»?
– Helt klart. Når man bøyer has, vil
det også provosere bakkne-ledd til en
viss grad, og vice versa. Bøyer man tåleddene, provoserer man både hov-,
kron- og kodeledd. Noen «skiller» disse
leddene hvis hesten markerer her, men
det er svært vanskelig å unngå at det blir
en viss provokasjon også av de andre
leddene. Så dette må man ta høyde for,
og se bøyeresultatene i sammenheng
med andre observasjoner ved halthetsutredningen. Bøyer man skulder- og
albueledd, vil man strekke på muskulatur samtidig. Da kan man ikke se bort i
fra at det er muskelømhet og ikke bare
leddømhet som bidrar til at hesten markerer halthet når den mønstres.
– Er det greit å bøye opp hesten
samme dag som den har trent hardt
eller gått løp?
Travprestasjoner hos unge kaldblodstravere
Temamøte, torsdag 1. mars kl. 18.00 • Veterinær Tobias Revold
Inngang kr. 160
(
62 57 61 42 * [email protected]
Vestbygdvn. 170, 2335 Stange
www.mjosa-hesteklinikk.com
TGN 14-2012
Bøyeprøve
Veterinær/kirurg/fagsjef ved Bjerke dyrehospital,
Lars O Moen, besvarer våre spørsmål om
bøyeprøver og halthetsutredning.
– Det er ikke ideelt. Hvis det er umiddelbart etterpå, slik at hesten er «varmet opp» og kanskje full av
adrenalin, får man sjelden fram utslag på bøyeprøver.
Dette til tross for at hesten kan ha et reelt problem.
Dagen etter løpet kan hesten være stiv og støl. Da kan
den framstå dårligere enn den egentlig er, fordi kroppen ikke har restituert seg etter en hard påkjenning.
Det beste er å vente to-tre dager etter løp, når hesten
er restituert. Det er også gunstigere å leddsprøyte når
det har gått noen dager etter løpet, ettersom eventuelle «stressreaksjoner» i leddet da har roet seg.
– Er det uheldig å bøye rett før løp eller hurtigarbeid?
– Isolert sett ikke. Som nevnt er bøying en minimal påkjenning for leddet i forhold til trening og løp.
Men man bør ha såpass kontroll over hestens helse at
det ikke skal være nødvendig å bøye opp «i hytt og
pine». Jeg anbefaler på generelt grunnlag én bøyeprøve i måneden for å ha kontroll og hindre at problemer får utvikle seg.
– Hva ser du etter når hesten mønstres?
– Ikke minst hvor lenge haltheten sitter i når hesten
traver fram og tilbake igjen. Noen er kanskje veldig finner det hensiktsmessig å sprøyte, må man ikke
halte de første stegene, men går seg raskt til. I andre nødvendigvis ta røntgen og bedøve ut først. Noen øntilfeller er hesten mindre halt, men haltheten vedvarer sker det, men vi anbefaler det ikke i tilfeller der vi
i like stor grad både når den traver bort fra den som ikke ser noen informasjonsverdi i slike undersøkelser
bøyer, og tilbake igjen. Jo lenger haltheten henger i, Det stiller seg naturligvis annerledes hvis hesten ikke
jo klarere tegn på at det er et kronisk problem. En an- har respondert på tidligere behandlinger, er blokkhalt
nen ting er å lytte like mye som man ser når hesten fra et ledd, eller andre forhold som krever nøyere
mønstres. Takten og om den setter noen av beina har- undersøkelser. Når det gjelder å bedøve ut ledd, gjør
dere i bakken enn andre, oppfatter man vel så godt av vi det dersom det er tvil om hvor haltheten sitter.
– Noen ganger er hestene «tvers av» når de traver
å høre som å se.
i banen, men bøyeprøver avdekker ingen feil.
– Andre ting å merke seg?
– Man får mye informasjon av hvordan hesten rea- Hvorfor?
– Dette har sammenheng med at man ved bøyeprøgerer med en gang man begynner å legge press på
leddet. Her må man samtidig se an individet. Noen vene ikke får provosert fram det som faktisk plager
«går i taket» uansett hvilket ledd man bøyer. Da gjel- hesten. Noen ganger er løsningen å teste hesten ved
der det å ta seg tid og for eksempel prøve å finne ut longering i rundpaddock, mønstre den på løst, ujevnt
underlag, eller rett og slett kjøom det er forskjeller mellom
re i banen mens veterinæren
høyre og venstre side. Hvis man
Man kan ikke klare å
observerer. Da får man ofte en
følger opp en hest fast, lærer
bøye
en
uhalt
hest
halt,
pekepinn om hvordan man skal
man seg jo individets reaksjonsikke snakk om!
legge opp utredningen videre.
mønster, og fanger lettere opp
Tredemølle kan også brukes,
hvis hesten reagerer annerledes
men det er verdt å merke seg at en hest kan være halt
enn vanlig, enten i positiv eller negativ retning.
– Man hører om hester som har hatt bøyeutslag på på mølla men ikke i banen, og omvendt. Det er også
tilfeller hvor bøyeprøvereaksjoner ikke stemmer
8-10 ledd samtidig. Hva skal man da foreta seg?
– Dette er oftest tilfelle med unghester som kan- overens med hva vi finner på hesten i høy fart. Bruk
skje har fått litt mer trening enn den har tålt i en av baner gir den mest korrekte informasjonen da
vekstfase. Slik «vekstømhet» blir erfaringsmessig dette er et «naturlig» miljø for hesten.
– Annet du vil tillegge?
sjelden bra av at hesten får helt fri, men reduksjon i
– Jeg vil oppfordre folk til å bruke sin kritiske sans
treningsmengde og -intensitet er helt klart å anbefale.
Skritting hvor hesten bruker seg aktivt, er lurt. Noen ved veterinærbesøk. Ingen bør være redde for å spørganger setter vi hesten på betennelseshemmende re og grave. De ansvarlige for hesten må ha en dialog
medisiner en periode samtidig, for en muskel- med veterinæren, slik at de i fellesskap kan komme til
enighet om hensiktsmessig behandling.
avslappende og smertedempende effekt.
– Ikke leddsprøyting?
– Ofte ikke, men her er det jo skjønnsmessige vurderinger. Kanskje sprøyter man for eksempel framknærne, og følger ellers nevnte opplegg. Uansett er
det viktig at man tar affære og endrer treningsopplegget for en periode når hesten viser vekstømhet.
Ellers vil det fort kunne overgå til et kronisk problem.
– Du sier at bøyeprøver bare er ett ledd i en halthetsundersøkelse. Hvilke andre undersøkelser kan
gjøres?
– Det vil alltid være variasjoner. Er det en hest man
har undersøkt før? Er den tydelig utgangshalt? Hvilken rase og brukstype er hesten? Slike ting vil spille
inn for hvordan man legger opp undersøkelsen. Men
før man bøyer opp hesten vil man sette seg inn i sykehistorien, og undersøke hesten i ro. Leddfylninger
eller andre tegn kan gi indikasjoner på problemer som
man da er ekstra oppmerksom på ved bøyeprøven.
For eksempel kan bakkne-ledd være kinkige å få
bøyd opp ordentlig. Men ved leddproblemer her, fyller nesten alltid hesten i en eller flere av leddavdelingene i bakkneet. Da er dette vel så god informasjon
som selve bøyeprøven av leddet.
– Ved leddproblemer i bakkne, fyller nesten
– Hva med etter bøyeprøven, er røntgen eller leddalltid hesten i leddet. Dette gir vel så god
anestesi (bedøvelse av ledd) å anbefale før man eveninformasjon som selve bøyeprøven av leddet,
tuelt leddsprøyter?
påpeker Lars O Moen.
– Både ja og nei. Har man avdekket en halthet og
39
Vogn-
spesialisten
trykkvogner
sulky og
treningsvogn
Custom Multiflex
Custom FCS
– travets formel 1-vogn.
De fleste modeller for
omgående levering
PARAGAN
Hestetransport med topp kvalitet!
Vi kan tilpasse bilen etter
dine behov og ønsker.
Eneimportør av
Humbaur hestehengere
seler og belegg
Bucas dekkener
Wahlstén seler
modi og quickhitch
Horse Gym 2000
– den originale tredemøllen
Produktene kan sees på vår stand
under OGP-helgen.
P.G. Roos
Nordheim gård, 2072 Dal,
Tlf 909 93 003 – 63 97 63 30
Fax 63 84 45 56
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.pgroos.com