Transcript Høringsuttalelse KOMMUNEPLANENS AREALDEL

[email protected]
www.bnfr.no
Bærum kommune
Områderegulering
[email protected]
Bekkestua 17.12.2015
Kopi til:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Akershus fylkeskommune
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Naturvernforbundet i Bærum
Oslo og omland Friluftsråd
Bærum Velforbund
øvrige medlemmer av BNF
Høringsuttalelse
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 – 30.
INNLEDNING
Vedtektene § 1
«Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) er et frittstående samarbeidsorgan med formål å arbeide for
det enkle friluftsliv og naturvern, herunder sikring av:
- friluftsområder og grønne lunger
- turveier og deres tilstøtende arealer
- biologisk mangfold
- kulturlandskaper
- kulturminner og kulturmiljøer
- vann og vassdrag
- Marka
- Fjorden med strandsonen
BNF skal arbeide for å gi flest mulig anledning til å utøve enkelt friluftsliv som en
helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i sitt nærområde og naturen for øvrig.
Bærums opprinnelige landskapskarakter, natur- og kulturverdier skal sikres i samarbeid med
medlemsorganisasjonene og offentlige myndigheter. Virkeområdet dekker hele Bærum kommune.»
I tråd med vår formålsparagraf følger her vår høringsuttalelse.
Forslaget til kommuneplanens arealdel er et omfattende og grundig dokument. BNF ønsker særlig
å bidra til at det utvikles god blågrønn struktur – og videre å sikre blågrønn struktur i
pressområder. Denne oppgaven er nær knyttet til utbyggingsstrategier og arealforvaltning. Disse
temaene er derfor sentrale kapittel i vår høringsuttalelse.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Rigmor Arnkværn, leder [email protected]
Org.nr. 00993631159
Innhold:
0.
Viktige punkter i vår uttalelse
1.
1.1
Kommuneplanens arealstrategier og hovedtrekk
Utbyggingsretninger – Fossum og Avtjerna
2.
2.4
2.5
2.6
2.6.1
2.7
2.8
Arealdelens hovedtema er i det vesentlige i tråd med kommuneplanens samfunnsdel
og arealstrategier
Den blågrønne strukturen er gitt verdifulle løft og prioritering
Sandviksvassdraget
Høringsforslaget legger opp til bedre grep for å møte utfordringene i strandsoneforvaltningen
Vi trenger fortsatt en kommunedelplan for strandsonen
Omtalen av jordvern og forvaltning av LNF-områdene er styrket
Idretten har til dels stor appetitt på nye arealer. Friluftslivet er mer beskjedne.
Rekreasjon og friluftsliv må ikke forveksles
Kulturminner og kulturmiljøer
Andre plantema
3.
3.1
3.1.1
3.1.2
3.1.3
3.1.4
3.1.5
3.1.6
3.1.7
3.1.8
3.1.9
3.1.10
Oversikt over forslag til arealbruksendringer – utbyggingsformål.
Rådmannens forslag
Steinskogen - råstoffutvinning
Bjørum - anlegg for gjenvinning
Granfos næringspark.
Bekkestua skole:
Bekkestua/Bekkestumyra:
Haslum/Avløs: Kirkeveien 59
Haslum/Solberg – nytt idrettsanlegg, aktivitetsareal
Eiksmarka – nytt boligområde
Ila, Østernvannveien – ny gravplass
Lommedalen, Johnsrud golfbane
3.2
Kommunestyrets behandling av planforslaget
3.2 1
3. ”Del av Skui-Kveise legges inn som utbyggingsområde, i samsvar med Planutvalgets
innstilling i Kommunedelplan for Tanumplatået/Hornimarka”.
3.2.2
4. ”Del av randsonen på Frogner – Berghoff (15 da på vestsiden av Berghoff og Berghoffveien)
omgjøres til boligområde
3.2.3
Andre forslag som kommunestyret vedtok sendt på høring
2.1
2.2
2.3
19. Øverland.
37. Bjerkoddveien/Sandvika-Jong.
56. Grorud gård.
80. Jong Bjørnegård
84. Gjettum gård.
86. Presteveien 4-6.
4.
Plankart og bestemmelser har blitt bedre egnet som verktøy for informasjon og
overordnet styring
5.
Kommuneplanen er det overordnete styringsverktøyet.
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 2 av 16
VIKTIGE PUNKTER I VÅR UTTALELSE
Rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel er et omfattende og grundig gjennomarbeidet
dokument og det er god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel, vedtatte
arealstrategier og arealdelen.
Den vedtatte arealstrategien legger lista høyt. Det mener vi er både bra og nødvendig i en
arealforvaltning som skal dekke behov for boliger knyttet til stor befolkningsvekst samtidig som
en skal ivareta nasjonale og lokale mål om jordvern, god blågrønn struktur, grønt Bærum og
strenge krav om minimal vekst i bruken av privatbil. BNF slutter seg til hovedtrekkene i
Rådmannens forslag.
Det må imidlertid konstateres at vedtak om Fossum som hovedutbyggingsretning bryter radikalt
med svært mange av prinsippene i arealstrategien. Dermed svekkes, dessverre, også hele
strategien. Fossumutbyggingen må tas ut av forslag til kommuneplan 2015 – 2030. Avtjerna må
legges inn igjen i planperioden.
BNF vil særlig framheve planforslagets gode behandling av naturforvaltningen. Verdifulle
naturtyper, biologisk mangfold, vassdrag og strandområder og blågrønn-struktur med turveier og
områder for lek og opphold har fått et betydelig løft gjennom omtale, kart og bestemmelser.
Store deler av boligbyggingen i siste tiårsperiode har foregått i strid med arealstrategien, og den
har blitt styrt etter en ”sak for sak” prinsipp. BNF støtter sterkt Rådmannens forslag om endringer
i planbestemmelsene som gir bedre grunnlag for styring av boligbyggingen. Vi mener at den
omfattende småutbyggingen spredt over hele utbyggingssonen burde konsekvensutredes for å
dokumentere og formidle de store trusler den utgjør overfor småhus-villa-miljøet – det grønne
Bærum, og videre hvilke utgifter den påfører kommuneøkonomien.
”Sak for sak” behandling, ”bit for bit”-utbygging bryter med kommuneplanen, som plan- og
bygningsloven har bestemt skal være det langsiktige og overordnete verktøy for politisk styring i
en kommune. Med det undergraver politikerne tilliten til kommuneplanen og de gjør medvirkning
lite meningsfull for bla. frivillige organisasjoner innen natur/miljø, kultur og friluftsliv. Sett i lys
av vedtatt arealstrategi og forslag om bedre styring, virker det ganske paradoksalt at
høringsforslaget etter politisk behandling blir supplert med forslag som bryter med jordvernet,
beslaglegger LNF-områder og arealer i blågrønn-strukturen, og er spredt rundt i byggesonen i
strid med krav om samordnet areal- og transportplanlegging. BNF er mot disse forslagene og vi
kan ikke forstå annet enn at dette sender ganske klare signaler om at politikerne likevel ikke vil
føle seg bundet av kommuneplanen.
BNF mener det er riktig at jordvern går foran krav om boligbygging nær kollektivknutepunkter i
tilfelle Avløs og Løken gård slik at de verdifulle jordarealene her ikke legges ut til boligområder.
Argumentet om jordvern kommer imidlertid i et noe merkelig lys når det samtidig legges ut
forslag til nedbygging av til sammen nærmere 170-180 da dyrka mark med Jong-Bjørnegård og
Skui-Kveise som de største arealene. Utbygging av disse arealene er dessuten i konflikt med
vedtatt arealstrategi om utbygging nær kollektivknutepunkt. I tillegg kommer nedbygging av
Smiejordene (80 da) videreført uten videre vurdering fra gjeldene kommuneplan.
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 3 av 16
1. KOMMUNEPLANENS AREALSTRATEGIER OG HOVEDTREKK
Planforslaget signaliserer viktige grep for å møte Bærums utfordringer i
arealforvaltningen framover.
Arealstrategien er godt gjennomarbeidet og fundert på omfattende kunnskap, innsikt og erfaring,
og vedtaket signaliserer ønske om/vilje til å styre langt mer konsekvent etter strategiens
prinsipper. BNF vil sterkt støtte et slikt grep. Vi må imidlertid konstatere at Fossumutbyggingen
bryter radikalt med sentrale prinsipper i strategien. Vi stiller oss også svært undrende til de
innspill som legges ut til høring etter politisk behandling. De bryter alle med vedtatt strategi.
Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn signal om politiske reservasjoner i forhold til egen
vedtatt arealstrategi?
’Planbeskrivelsen’ gjør informativt rede for konsekvenser av planforslaget, forholdet til nasjonale
og regionale mål og retningslinjer med Fylkesmannens forventninger m.v. Men beskrivelsen er
meget sparsom med å si noe om hva som skal være prioriterte mål i Bærum. Det betyr at planen
ikke presenterer mål på et slikt format at måloppnåelse, og konsekvenser av å ha nådd/ikke nådd
mål kan evalueres. Med det blir det politiske ambisjonsnivået og ansvar, i beste fall, utydelig og
forpliktelsene tåkelagt. En slik mangel på mål og med det mangel på evalueringsgrunnlag,
svekker kommuneplanen som verktøy for overordnet styring og arena for dialog med
innbyggerne.
1.1 UTBYGGINGSRETNINGER – FOSSUM OG AVTJERNA
Vedtak om Fossum som en hovedutbyggingsretning, sparker bena unna
flere av arealstrategiens hovedgrep og gjør gjennomføring av strategiene
uforutsigbar.
Fossumutbyggingen strider entydig mot sentrale prinsipp i de vedtatte strategiene. Utbyggingen
vil uansett måtte ligge langt fram i tid, likevel skaper den høy grad av uforutsigbarhet når det
gjelder konsekvenser for utbygging i de andre hovedutbyggingsretningene og for
kommuneøkonomien.
BNF vil på det sterkeste gå inn for at Fossumutbyggingen tas ut av
kommuneplanen for perioden 2015 – 2030.
Naturvernforbundet Oslo – Akershus og BNF, med og tilslutning fra en rekke organisasjoner, har
i en egen uttalelse gått gjennom Fossumutbyggingen (brev av 11.12.2014). Oppsummert må det
konstateres at:
- Så vel kunnskapsgrunnlaget som prosessen for medvirkning har vært mangelfull. Helhetsplanen
vedtatt 31.08.2005 var uten konsekvensutredning. Konsekvensutredningen ved forrige revisjon
var basert på 720 boliger og var skjematisk og svært avgrenset. På dette grunnlaget blir så en
Fossumutbygging på 1600 – 2000 videreført i dagens høringsforslag, dvs. det åpnes ikke for
noen drøfting av en utbygging av helt andre dimensjoner og langt mer vidtrekkende
konsekvenser, enn den som ble foreslått ved forrige kommuneplanrullering. Det skal heller ikke
være noen samlet og åpen arena for drøfting og dialog av dette ”nye” prosjektet. Og vi mangler
grunnleggende kunnskap og innsikt bl.a. skaffet til veie gjennom en konsekvensutredning som
oppfyller de krav som stilles i plan- og bygningsloven og forskriften om konsekvensutredning.
Dette er et brudd med formålsparagrafen i loven, og det skaper mistillit til så vel
kommuneplanen som planprosessen.
- En utbygging av Fossum bryter med det meste av mål og strategier for arealforvaltning knyttet
til jordvern, kultur- landskap og miljøer, sikring av naturkvaliteter, blågrønn struktur og tilgang
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 4 av 16
til friluftsområder. Forslaget innebærer trinnvis nedbygging av etter hvert minimum 80 da.
fulldyrka jord av nasjonal verdi, klart i strid med kommunalt og nasjonalt erklærte mål. I tillegg
vil en slik utbygging skape press på andre jordareal mellom Fossum og Eiksmarka. Utbyggingen
er i konflikt med lovverk knyttet til naturmangfold og vassdrags vern og forvaltning. I tillegg til
Bogstadvannet huser det planlagte utbyggingsområde (mot Strømstad og Lathus) til dels unike
vannsystemer som også er viktige for vannhusholdning og biologisk mangfold i området (konf.
Bærum Elveforums høringsuttalelse). Utbyggingen vil være i konflikt med vedtak og
forutsetninger for vern av kulturlandskapet med landskapssilhuetter og siktlinjer og det vil true
kulturminner og -miljøer. Lysakervassdraget/Bogstadvannet er prioriterte kulturmiljø i Bærums
kulturminneplan. 28. november fredet Riksantikvaren, med tilslutning fra Oslo kommune
Bogstad storgård med kulturlandskapet rundt. ”Fossumbyen” vil kunne gi turveier gjennom
boligområdet og til marka, men den fratar friluftsfolket de rike opplevelseskvaliteter
kulturlandskapet tilbyr.
- Persontransport med privatbil vil generere av størrelsesorden 12 000 – 14 000 bilreiser i døgnet
til og fra Fossum ved fullført utbygging. Mangel på kollektivtilbud vil føre til trafikk og transport”løsninger” i klar konflikt med så vel kommunens strategier som Regional plan for areal og
transport i Oslo og Akershus og Nasjonal Transportplan. Miljøverndepartementet (nå Klima og
Miljødepartementet) stilte klare krav til kollektivløsning som grunnlag for å heve Fylkesmannens
innsigelse til Fossutbyggingen i gjeldene kommuneplan (Miljøverndepartementet brev
av.08.11.2011). Planforslagets opplegg er, så langt, matebuss til Eiksmarka. Utbyggingsperioden
er satt til 12 år. Ruters vurdering er at det ikke er trafikkgrunnlag for matebuss før en nærmer seg
2/3 utbyggingen dvs. etter ca.8 år. Ruter har slått fast at busstilbud som kjører Vollsveien er ikke
aktuelt slik veien er nå.
Trafikkstrømdata viser at Bærum har usedvanlig stor ut- og innpendling i alle retninger, sammen
med stor trafikk på kryss og tvers innen kommunen. Noen av framtidas beboere på Fossum skal til
Oslo, noen til Fornebu. Disse kan nyte godt av Gjønnestunnelen når den er fullført (framdriftsplan
ikke fastlagt?). Gjønnestunnelen gir imidlertid ikke mulighet for avkjøring vestover. For den
sannsynligvis ganske store andelen av Fossumbeboerne som skal vestover, vil det mot slutten
utbyggingsperioden, kanskje være trafikkgrunnlag for buss, på veier med dårlig kapasitet og kø i
retning Sandvika. For øvrig er tilbudet privatbil eller sykkel.
I behandling av kommuneplan 2010 – 2020 vedtok for øvrig kommunestyret at: Før igangsettelse
av utbygging skal arbeidet med Røakrysset være igangsatt, og med en ny kryssløsning mellom
Griniveien og Fossumveien være gjennomført”. Det betyr at starten på Fossumutbyggingen ligger
langt fram i tid. Røakrysset er prosjekt nr. 9 i Oslopakke 3. Etter at utbyggingen er igangsatt, vil
det så gå ytterligere 7 - 10 år før det er trafikkgrunnlag for kollektivbetjening. Det er godt
dokumentert at det er svært vanskelig å endre etablerte reisevaner basert på privatbil. Det krever
enten svært strenge trafikkreguleringer, eller alternativt; en krisesituasjon med kø – kork og kaos.
Avtjerna er et reelt utbyggingsalternativ som ikke må skyves ut i en uviss
framtid.
Avtjerna ble satt på kartet for å sikre verdifulle jordbruksareal og dempe utbyggingspresset i det
grønne Bærum med karakteristisk småhus, villa- og rekkehusbebyggelse. Manglende konkrete
planer for kollektivdekning, bl.a. stor usikkerhet omkring Ringeriksbanen har satt
Avtjernautbyggingen på vent. Fornyet og konkret framskynning av dette prosjektet har i betydelig
grad aktualisert Avtjernautbyggingen som nå må vedtas lagt inn i førstkommende
kommuneplanperiode. (Konf. også kommunestyrets vedtak til gjeldende kommuneplan om at
Rådmannen skal ta kontakt med Rådmannen i Hole kommune med sikte på samarbeid om
Avtjernautbyggingen).
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 5 av 16
2. AREALDELENS HOVEDTEMA ER I DET VESENTLIGE I TRÅD
MED KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG
AREALSTRATEGIER
2.1 Den blågrønne strukturen er gitt verdifulle løft og
prioritering
BNF har vi gått grundig inn i Kommuneplanens arealdel og kommentert den ut fra vårt formål. Vi
har notert oss at blågrønn struktur har fått en sentral plass. Nærfriluftslivet er den viktigste
faktoren for bedre folkehelse, derfor er både kvalitet og lett tilgjengelighet av største betydning.
Bærum som grønn kommune har vært flagget høyt i spørsmål om framtidas Bærum, Det betyr
imidlertid ikke at Bærum alltid har prioritert og/eller sikret en god og robust blågrønn struktur
(konf. evalueringen som ble gjennomført i forbindelse med Bærums deltagelse i ”Framtidens
byer”. Den rangerte Bærum langt ned på listen over godt plangrep for å sikre funksjonell
grønnstruktur).
’Planbeskrivelsen’ har fulgt opp planprogram og vedtatt arealstrategi. Viktigheten av blågrønnstruktur for helse og trivsel er beskrevet, blågrønn-strukturen har fått sin plass på arealplankartet,
en har tatt i bruk ”hensynssoner” som verktøy for å sikre blågrønn-struktur, og den har fått plass i
de juridiske bindene bestemmelsene. Blågrønn-strukturen har til nå mange steder lidd en ublid
skjebne med fragmentering særlig gjennom enkeltsaker (R-planer, byggesaker og dispensasjoner)
dels kanskje fordi en ganske enkelt ikke har vært oppmerksom på at utbyggingen
forringer/fragmenterer verdifulle elementer i den blågrønn-strukturen. Men i sin konsekvens har
det vært en nedprioritering av dette verdifulle naturelementet som mer og mer også får en viktig
rolle i klimatilpasningen.
’Planbeskrivelsen’ foreslår flere nye områder til grønnstruktur. Naturvernforbundets (NiBs)
innspill er gitt en grundig behandling og flere innspill tatt til følge. Sammen med avsnittet om
videre grønnstrukturplanlegging og kapitlet om Vassdrag gir dette grunn til optimisme i arbeidet
med blågrønn-struktur i Bærum framover. BNF bidrar gjerne i dette arbeidet og vi støtter NiBs
kommentar og forslag til videre behandling av deres innspill.
Noe av det første en ”igjen” må gripe tak i er arbeidet med en kommunedelplan med bindene
arealdel for blågrønn-struktur (I forbindelse med vedtak av Miljømeldingen i 1997 ble
administrasjonen bedt om å initiere arbeid med grønnstrukturplan). Grønnstrukturplan ligger også
som vedtak til gjeldene kommuneplan. En slik plan er nødvendig for å skaffe til veie et
formålsrettet kunnskapsgrunnlag med sikte på tilstrekkelig finmasket kart og treffsikre
bestemmelser. Flere av de innspill som er sendt på høring etter politisk behandling (for eksempel
nr. 37, 80, 86) illustrerer nødvendigheten av en «kommunedelplan blågrønn-struktur» med
juridisk bindene kart og bestemmelser. Vi viser for øvrig til utdypende høringsuttalelse fra Bærum
Elveforum når det gjelder strategier for å sikre god miljøtilstand i vassdragene, og understreker
spesielt hvor viktig det er å sikre vassdragenes vegetasjonssoner og flomland.
2.2 Sandviksvassdraget
Ønsker Bærum kommune samme vassdragsforvaltning og samme bruk av arealene
langs Sandviks – Isielva som det ble lagt opp til for 50-70 år siden??
Kommunedelplan for Sandviksvassdraget ble vedtatt 30.01.2013. Et formål med planen var
sikring av vassdragets store verdier knyttet til elvas økologi, natur- biomangfold, kulturminner og
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 6 av 16
friluftsliv. Dette formålet ble veiet mot interessen for næringsarealer. Gjennom en lang prosess
engasjerte BNF seg, sammen med Skui vel og Naturvernforbundet i Bærum for å legge fram
dokumentasjon om vassdragets verdier og hvordan disse verdiene kunne og måtte tas vare på i
forvaltningen. Samtidig med dette arbeidet vi også med å dokumentere vassdragets store rolle, og
hvordan det måtte forvaltes, for å ta vare på og utnytte dets potensiale i tilpasning til nye
klimaforhold (flomregimer). I vedtaket til kommunedelplanen ligger det derfor også at det skal
videreutvikles kunnskap med sikte på å finne riktige strategier for forvaltningen av vassdraget
med sine naturlige flomarealer.
I forslag til kommuneplan presenteres arealene langs Isielva som arealer for bilbasert
næringsvirksomhet, og på plankartet er det så langt det er mulig å registrere, ikke lagt inn noe av
kommunedelplanens differensierte arealbruk og/eller hensynssoner, herunder flomfare og/eller
bevaring av natur- og kulturmiljø. Av planbestemmelsene går det fram at vedtatt kommunedelplan
gjelder. Det er likevel pinlig at en i kommunens overordnete styringsdokument –
kommuneplanens arealdel - gir signaler om arealbruk som til forveksling ligner hvordan en brukte
elvenære arealer i 1950 og en 20 år framover. Vi har kunnskap og innsikt i vassdragenes økologi
og deres verdi for naturmangfold, opplevelse og friluftsliv. Det er alminnelig erkjent at vi har en
klimautvikling i retning av mer intens nedbør med hyppigere og heftigere flommer og at
vassdragene har en viktig funksjon som 1. linje buffere mot flom. Nevnte kunnskap og innsikt har
også nedfelt seg i lovverket. I stedet for å legge opp til bilbasert næringsområde burde Rådmannen
signalisert sterkere vekt på arealforvaltning på vassdragets premisser (Vi viser til utdypende
uttalelse fra Skui Vel og Bærum Elveforum, som vi støtter).
2.3 Høringsforslaget legger opp til bedre grep for å møte
utfordringene i strandsoneforvaltningen
Gjeldene kommuneplan åpner flere steder opp for bebyggelse svært nær sjøen, og grønnstrukturen
langs kysten kommer dårlig fram av arealkartet. ’Planbeskrivelsen’ legger opp til et bedre regime
for forvaltningen av strandsonen. I Høringsutkastets kart vises ”alle” områder regulert til ”grønne”
formål som grønnstruktur, videre foreslås det også å vise framtidig grønnstruktur og framtidig
kyststi. Vi anser at en slik synliggjøring av grønnstrukturen på arealplankartet er svært viktig i
strandsonen med sterke areal- og byggeinteresser, meget knapp tilgang til sjøen og et attraktivt
friluftsliv for en stor allmennhet. Flere områder i strandsonen vil også bli sikret gjennom forslag
om at bestemmelsenes krav om 30 m’s byggegrense skal gå foran byggegrense nærmere sjøen enn
30 m i reguleringsplaner vedtatt før ”Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og
sjøområder i Oslofjordregionen” (RPR – Oslofjorden) trådte i kraft i 1993.
2.4 Vi trenger fortsatt en kommunedelplan for strandsonen
”Riksrevisjonens undersøkelse av bygging i 100 metersbeltet langs sjøen” (Dokument 3:7 (20012002)) viser at allmennhetens tilgang til strandarealene var blitt betydelig redusert i det vesentlig
pga ” en ”sak for sak” forvaltning gjennom mindre reguleringsplaner og enkeltsaker (byggesaker,
dispensasjoner). En viktig svakhet i strandsoneforvaltningen var kommunenes mangel på politisk
vedtatt overordnete planer for strandsonen.
Gjeldene kommuneplan signaliserer at det skal utarbeides en egen arealplan for strandsonen. BNF
etterlyser en slik plan. Bærum kommune la grunnlaget for en god plan for strandsonen med ”Sjøog strandplanen 1987” (6 år før RPR Oslofjorden trådte i kraft). Planen kartfestet arealbruk og har
et overordnet mål om at ”Ubebyggete arealer disponeres til naturvern og friluftsformål”.
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 7 av 16
Kommunestyret sluttet seg til planen som ble gitt status som kommunedelplan, dog slik at planens
angivelse av arealbruk ikke ble gitt rettsvirkning.
Som pekt på i Riksrevisjonens undersøkelse, fører en ”sak for sak” forvaltning til betydelig tap av
natur- og friluftsområder i strandsonen. Arealknapphet og sterke interesser krever et finmasket
juridisk grunnlag (kart og bestemmelser), ut over det som kan etterkommes i kommuneplanen,
som grunnlag for forvaltningen. Og som bl.a. NiB og BNF ofte har påpekt, vil en strandsoneplan
gi et helhetlig sett av premisser for vedtak om arealbruk. Det vil gi forutsigbart og lavere
konfliktnivå framfor en ”sak for sak” behandling der premissene ofte kan virke tåkelagte og
bestemt av saken.
2.5 Omtalen av jordvern og forvaltning av LNF-områdene er
styrket
Det er reell konflikt og vanskelige avveininger mellom mål om jordvern og mål om å tilrettelegge
for kollektivtransport gjennom å bygge i og nær kollektivknutepunkt/langs traséer for
kollektivtransport. ’Planbeskrivelsen’ har drøftet og avveid disse målkonfliktene og lagt fram
forslag. Den største utfordringen, og der konsekvensene av vedtak blir mest vidtrekkende, er
forslag om omdisponering av jordene på Løken og Avløs gård (henholdsvis 113 og 106 da) til
boligformål. Her mener BNF at jordvernet må prioriteres, og at en må kartlegge og analysere
alternative arealer for utbygging og/eller fortetting i tilknytning til kollektivknutepunktene langs
Kolsåsbanen. Når Løken og Avløs gjennom den politiske behandling ble tatt ut av
høringsforslaget, må vi oppfatte dette som et sterkt signal fra flertallet om at vern av så verdifulle
jordareal, prinsipielt, ikke skal legges ut til diskusjon med sikte på omdisponering.
I dette perspektivet er det ikke mulig å forstå at tidligere forslag om nedbygging av Smiejordet (80
da), uten videre vurdering videreføres i det utlagte høringsforslag. Det samme gjelder Skui-Kveise
og Bjørnegård. I tillegg er alle disse forslagene i direkte konflikt med kollektivstrategiene. Det
samme gjelder omtrent samtlige andre innspill (11 stk.) som kommunestyret vedtok sendt på
høring.
Det legges opp til at kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka, når den blir vedtatt, skal
gjelde foran kommuneplanen. BNF har uttalt seg til kommunedelplanen (brev av 16.03.2014). Vi
støtter planen slik den ble presentert (Plankart dok. nr 2097270. Planbestemmelser dok. nr
1257061), og er ikke mot enhver ny bolig i området. BNF markerte imidlertid klar motstand mot
utbygging av Skui -Kveise og fem andre områder som innebærer omdisponering av dyrka mark
og/eller inngrep i kulturlandskapet (Skui-Kveise omtales nærmere under kap. 3.2.1 s. 13)
2.6 Idretten har til dels stor appetitt på nye arealer. Friluftslivet
er mer beskjedne.
Kommunens idrettsavdeling ønsker Lathusåsen omdisponert fra LNF til idrettsformål. BNF mener
at Rådmannen har gjort en helt riktig vurdering i tråd med markaloven og overordnete
retningslinjer. Vi støtter Rådmannens anbefaling om at Lathusåsen opprettholdes som LNFområde. Lathusåsen er blitt sterkt preget av anleggsidrett, men området har fortsatt betydelig verdi
som turområde sommer og vinter, og det er en viktig innfallsport til Marka. Dette må ikke skusles
bort. (De andre forslagene om omdisponering til idrettsformål omtales nærmere i vurdering av de
enkelte forslag.)
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 8 av 16
Friluftslivets ”arealkrav” i byggesonen er særlig knyttet til en god blågrønn struktur. Ut over det
ligger det i friluftslivets natur og filosofi å drive aktiviteter i og nær naturen - slik den framstår –
på de premisser en mangfoldig natur gir. ’Friluftsliv og rekreasjon’ er kort omtalt i
høringsforslaget. Det sies at: ”Arealer til rekreasjon har man valgt å ikke sikre i kommuneplanens
arealdel med eget arealformål”. (vår understrekning). Dette er vanskelig å forstå. Rekreasjon har
ikke eget formål i plan- og bygningsloven, men det synes i hvert fall klart at formålet
grønnstruktur ikke er godt nok for å tilfredsstille kravet til rekreasjon.
2.6.1 Rekreasjon og friluftsliv må ikke forveksles
’Planbeskrivelsen’ har noen betraktninger omkring friluftsliv og rekreasjon som er nye og
spesielle. Friluftsliv er definert som: ”opphold, og/eller fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte
på miljøforandring og naturopplevelse”. Rekreasjon er definert som ”hvile, adspredelse, more
seg”.( med henvisning til Helse- og omsorgsdepartementet). Rådmannen tar til orde for at
”Rekreasjon” generelt skal erstatte ”Friluftsliv”.
’Planbeskrivelsen’ opererer med fire kategorier områder som har verdi for rekreasjon: marka,
kulturlandskapet, byggesonen, og øyene/sjøen (at strandsonen ikke er nevnt må antas å være en
forglemmelse). Rådmannen er bekymret for at friluftsliv kan oppfattes som kun knyttet til Marka.
Dette er en ny kategori bekymring. Den er ukjent for de som er glad i friluftsliv. Friluftsliv er
utdypet i St. meld.40 (1988) og det gir ikke noe grunnlag for slik bekymring, den underbygges
heller ikke av for eksempel ”Friluftsliv i endring”- Prosjekt O-2196 (2006) med rapport om bla.
’Friluftsliv i urbane områder’. Det er også all grunn til å vise til ”Naturopplevelse, friluftsliv og
vår psykiske helse”- Rapport fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psykisk helse”.
Miljøverndepartementet 31.12. 2008. Rapporten dreier seg ikke om hvor viktig ”hvile,
adspredelse, more seg” er for den psykiske helsen, den dreier seg om friluftsliv slik det er definert
ovenfor, og det ingen krav om at friluftsliv må foregå langt ut i Marka for å gavne helsa. Det
dreier seg om fysisk aktivitet på egne premisser i møte med natur på naturens premisser. Vi viser
også til et rikt omfang av litteratur som svarer på hva folk søker i sine aktiviteter i tilknytning til
natur og friluft. Stillhet er for eksempel noe av det viktigste de fleste ønsker av opplevelser i
naturen i tillegg til selv å være aktive å gå tur. Vi viser også til Helsedirektoratet 2014:
«Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, kap. 5.3 Friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse.». Det er
bl.a. dette som gjør det meningsfullt å kjempe for å bevare naturkvaliteter i Marka, men også å
sikre kvaliteter i blågrønn-struktur i byggesonen og i strandsonen slik at en kan drive friluftsliv så
nær bosted som mulig.
De siterte definisjoner viser tydelig at begrepsinnholdet i friluftsliv og i rekreasjon er litt likt, men
i betydelig større grad vesensforskjellig. Ut fra vanlig språkbruk rommer ”Rekreasjon” også
legitimitet for passiv adferd i retning av konsum og/eller å la seg underholde. Begrepet har også
rom for motoriserte aktiviteter. Det er vanskelig å forstå Rådmannens beveggrunn for å ville
”kvitte” seg med begrepet ’Friluftsliv’. Å erstatte ”Friluftsliv” med ”Rekreasjon” har ikke noe
grunnlag i kunnskap og fornuft. Umiddelbart tvinger det seg fram et spørsmål om Rådmannen
”egentlig” ikke liker friluftsliv, at han heller vi ha rekreasjon i ulike avskygginger. Aktivitet bør
forbeholdes (helst den organiserte) idretten.
2.7 Kulturminner og kulturmiljøer
BNF slår fast at kommunens kulturminner består av 556 automatisk fredete minner fordelt på 163
lokaliteter og 70 andre fredete enkeltminner, der 46 er vedtaksfredet/forskriftsfredet på 12
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 9 av 16
lokaliteter. De fredete kulturminnene er vist i Bærumskart og Askeladden 7, og er juridisk sikret
etter kulturminneloven.
Vi støtter i det vesentlige alle rådmannens forslag, - med en tilleggskommentar:
De syv kulturlandskapene og 13 større prioriterte kulturmiljøene fra Kommunedelplan for
kulturminner og kulturmiljøer avsettes som hensynssone bevaring kulturmiljø i plankartet.
Vår vurdering er imidlertid at det i forbindelse med arbeidet med KDP for Tanumplatået og
Hornimarka, vil være nødvendig med klarere presiseringer av kulturmiljøene i området.
For kulturminnevernet er for øvrig alle LNF-områder kulturminner og skal behandles som dette.
2.8 Andre plantema
BNF har få kommentar til arealdelens håndtering av de andre plantema. De er i det
vesentlige i tråd med kommuneplanens samfunnsdel og strategivalg.
Klima og miljø.
BNF har tidligere uttalt seg om ’Energi og klimaplan for Bærum’. Høringsdokumentet, arealdelen
oppsummerer de viktige punktene. Vi understreker at den blågrønne strukturen er en svært viktig
komponent i planlegging for klimatilpasning.
Støy en betydelig utfordring i Bærum og gir opphav til helseproblem. Kartlegging av stille
områder og markering på støykart, er et viktig ledd i arbeidet med å sikre slike områder til beste
for helse og velferd. Stillhet er en høgt rangert kvalitet i friluftslivet, og vi vil understreke at
støyretningslinjene også framhever betydningen av stillhet i turområder/Marka.
Samferdsel.
Kapitlet gir et greit innblikk i trafikksituasjon, trafikal utvikling og utbygging av transportnettet.
Et regneeksempel illustrerer betydningen av at den valgte arealstrategi blir fulgt opp i praksis, og
omfanget av uønskede konsekvenser utbygging utenfor den valgte utbyggingsstrategi har for
trafikkbelastning og utslipp av klimagasser. Vi vil bemerke at etablering av P-plasser i
byggesonen bør sees i sammenheng med mulige felles bruk som utfartsparkeringsplasser (konf.
uttalelse fra Bærum Turlag der de påpeker behovet for utfartsP-plasser). Den blågrønne
strukturen/turveier i byggesonen må lages med sikte på å etablere god forbindelse mellom
byggesonen og Marka for turfolket. For mange inkluderer det at det er mulig å kunne få satt fra
seg bilen.
Boligbygging. Senterutvikling, næring og varehandel.
Kapitlene illustrer hvor viktig det blir å følge opp de vedtatte strategiene dersom en vil beholde og
utvikle Bærums gode bokvaliteter. Det gis en grundig gjennomgang av status, utfordringer og
forslag som konkretiserer hva de valgte arealstrategiene innebærer omsatt til arealplanlegging i
Bærum. Kapitlene gir et godt kunnskapsgrunnlag og det er all grunn til å gi honnør for dette
arbeidet. Det kommer også tydelig fram at kommunen møter betydelige utfordringer når de skal
gjennomføre vedtatt utbyggingsstrategi. Utfordringer må møtes gjennom en helhetlig og bevisst
tettsteds- og byutvikling som legger premissene for eiendomsutviklingen. BNF vil i den
forbindelse særlig understreke planbestemmelsenes § 4.1 om at blågrønnstruktur skal være et
premiss for utbyggingen i områder avsatt til bebyggelse. Å sikre og å forbedre blågrønn struktur
ved fortetting er en kanskje enda større utfordring å hanskes med.
Offentlig tjenesteyting.
’Planbeskrivelsen’ har lagt et godt grunnlag for å vurdere behov for arealer til offentlig
tjenesteyting. BNF vil generelt peke på viktigheten av at det, i arealdelen, avsettes tilstrekkelig
areal til offentlig tjenesteyting slik at en unngår at grønne områder (LNF og/eller grønnstruktur)
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 10 av 16
blir salderingspost og omdisponert når det i etterkant blir behov for arealer til nødvendige
samfunnsgagnlige formål. Vi vil også minne om at en i tilknytning til skoler og barnehager sikrer
blågrønn struktur både for opphold og for at barna kan drive friluftsliv som del av ”transporten”
fram til natur-/kulturmiljøer i nærområdene.
3. OVERSIKT OVER FORSLAG TIL AREALBRUKSENDRRINGER –
UTBYGGINGSFORMÅL.
3.1 Rådmannens forslag våre merknader
3.1.1 Steinskogen - råstoffutvinning
Må deler av Marka omdisponeres i dag, for et mulig behov for steinmasser etter 2050?
En kan ha forståelse for at Franzefoss har behov for langsiktig planlegging og med det ønsker å
sikre utvidelse av steinbrudd på Steinskogen. Med dagens utvinningstakt har Franzefoss
steinressurser fram til forbi det årstall Norge, i energisammenheng, skal være karbonnøytralt. Det
må innebære dramatiske endring i norsk areal-, utbyggings-, transport og ressurspolitikk. Det er
neppe mulig å forutsi hva det betyr for behovet for de kategorier steinmasser Franzefoss
produserer. I dag er det stort overskudd av steinmasser i hovedstadsområdet. Mye av veg- og
jernbaneutbyggingen på mellomlang sikt er også planlagt som tunellprosjekter. I alle tilfelle virker
det ikke nødvendig, i dag, å binde opp juridisk de aktuelle arealene (170 da) til det foreslåtte
formålet. Aller minst så lenge det dreier seg om et areal i Marka. Markaloven og forarbeidene til
markaloven gir også tydelige føringer for bruk av arealene i Marka..
Det ser dessuten ut til å være registrert noen kølabonner nord for dagens steinbrudd, og trolig
innenfor avgrensingen, Helsetbonn og Hestebonn ved Vintermyrene. Her er det også registrert et
skjerp. Nærmere Helset er det registrert et svovelkisskjerp. I konsekvensanalysen står det at det
ikke er registrert kulturminner her, og det kan være riktig i forhold til avgrensingen. Uansett BNF er sterkt i mot forslaget om utvidelse av steinbruddet på Steinshøgda.
3.1.2 Bjørum - anlegg for gjenvinning
Å legge et gjenvinningsanlegg på Bjørum er å ”be om” konflikt
Gjenvinningsanlegg er bra, men det skal ikke legges til Bjørum. Det vil beslaglegge store arealer
med rike naturkvaliteter og betydning for dyrelivet, og det vil representere forurensningsfare til et
vernet vassdrag. Deler av anleggsarealet kommer til å gjøre det vanskelig og konfliktfylt å få til
funksjonelle vei-, bane og stasjonsstrukturer. Forslaget er ikke konsekvensutredet. Det er meget
vanskelig å forstå at det er bedrifts- og/eller samfunnsøkonomisk forsvarlig med en midlertidig
lokalisering. ”Dispensasjonsperioden” antas, i tilfelle iverksetting, å være begrenset til
anleggsstart for jernbanestasjon Bjørum. Og anlegget vil da etterlate seg store arealer omformet
fra rikt naturområde til et stort inngrep med skjæringer og fyllinger. Franzefoss gjenvinning
baserer seg på et regionalt marked. Det bør derfor være helt greit å søke arealer for anlegget
utenfor Bærum. Lorangmyr burde også kunne vurderes.
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 11 av 16
3.1.3 Granfos næringspark.
Her må det tas hensyn til prioritert større kulturmiljø, registrerte kulturmiljøer og kulturminner
som er regulert til hensynsone kulturvern, turstien langs Lysakerelven og vassdragshensynene.
Kulturmiljøene skal dermed ha formelt vern – men det finnes dessverre flere eksempler på at vern
ikke varer evig.
3.1.4 Bekkestua skole:
Vi har nevnt at det må legges vekt på å behold mest mulig åpne arealer til fri lek. Samtidig er det
et poeng at i dette område går også Nadderudbekken – det vil være en berikelse for både naboer
og skolen om den kan gjenåpnes i forbindelse med bygging av den nye skolen.
3.1.5 Bekkestua/Bekkestumyra:
Den sørlige tredelen av dette området bør ikke bygges ned, men beholdes som friområde og buffer
mot den lille skogen der NiB har en fin natursti. Ikke minst med tanke på utbygging av Ballerud,
blir grøntkorridoren opp mot Gjønnes og Bekkeåpne og ubebygde.stua viktige å holde
3.1.6 Haslum/Avløs: Kirkeveien 59
– ved Nadderudbekken og turvei til Sandvika
Vi har ikke noe i mot at næringsarealet her nede ved bekken endres til boliger. Vi vil imidlertid
be om at Nadderudbekken her blir åpnet samtidig og deretter ført i kulvert under Kirkeveien.
Samtidig ønsker vi at den viktige turveien mellom Nadderud og Sandvika også blir lagt under
Kirkeveien i et planfritt kryss. Det aller fineste hadde jo vært å legge Kirkeveien i bru over både
bekken og turveien, så her imøteser vi konkrete planer med stor interesse. Merk også at
vanndirektivet må følges og bekken gis tilstrekkelig plass på begge breddene. Se også forslag fra
Bærum Elveforum og Furubakken Vel om å åpne Nadderudbekken langs hele turveien fra
Kirkeveien og opp til Bærumsveien og Gjønnesjordene.
3.1.7 Haslum/Solberg – nytt idrettsanlegg, aktivitetsareal
Vi går i mot endring av dyrket/dyrkbart LNF-området på Solberg til idrettsformål. Når den
storstilte boligbyggingen på arealene til Avløs gård ikke lenger er aktuell – noe vi støtter fullt ut –
ser vi heller ikke behov for å ta dette jordet til idrettsformål for den befolkningen som ikke
kommer til å flytte til området.
3.1.8 Eiksmarka – nytt boligområde
Langs Eiksbekken bekken går Bråtastien som knytter Nadderudveien og Niels Leuchs vei
sammen for fotgjengere og syklister. Den er merket som tursti og fortsetter langs Øvrevoll-banen
og gjennom Gravfeltet. Dette er en viktig nærmiljøtrasé. Området vurderes utbygget med boliger
– som det sies ikke skal komme i konflikt med bekken. Men her må man være obs på stien som
også som kommer nær evt. ny bebyggelse. En ridesti går også langs Eiksbekken, en stille oase i
nærmiljøet.
3.1.9 Ila, Østernvannveien – ny gravplass
I dette området er det her et kulturminne, et klorhus for rensing av vann fra Østernvann som var
drikkevann for Østre Bærum fra 1916. Det er historisk sett interessant. Det går også skiløype og
tursti gjennom området. Det er viktig at disse ferdselsårene blir bevart slik at det fortsatt blir
mulig å gå utenom bilvei mellom Ankerveien og Skytterkollen/Østernvann..
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 12 av 16
3.1.10 Lommedalen, Johnsrud golfbane
Primært mener vi det er nok golfbaner i både Lommedalen og Bærum. Dersom denne golfbanen
likevel blir regulert til formål golf, må det i bestemmelsene slås fast at jordsmonnet ikke må
endres. Hele arealet må ved behov kunne tas i bruk til korn og grasproduksjon på et senere
tidspunkt.
3.2 Kommunestyrets behandling av planforslaget.
BNF er overrasket over mange av de forslagene som er lagt ut til høring etter politisk
behandling.
Hvorfor ønsker kommunestyret å legge ut til høring forslag som så utvetydig bryter med
kunnskap og vedtatte arealstrategi, og med det undergraver ’Bedre styring av utbyggingen’?
Kommunestyret vedtok - våre merknader:
3.2 1
3. ”Del av Skui-Kveise legges inn som utbyggingsområde, i
samsvar med Planutvalgets innstilling i Kommunedelplan for
Tanumplatået/Hornimarka”.
Forslag om Skui-Kveise-utbyggingen bryter klart med formålet i KDP Tanumplatået Hornimarka, og forslaget er i strid med arealstrategiene i så vel eksisterende som i forslag til
revidert kommuneplan (dette er utdypet i uttalelse fra Skui Vel). I den politiske forberedelsen av
høringen av KDP Tanumplatået - Hornimarka ble utbygging av Skui-Kveise spilt inn av
Planutvalget etter at omfattende prosesser og medvirkning var avsluttet. Forslaget ble ikke
konsekvensutredet. ’Planbeskrivelsen’ gjør det klart at KDP Tanumplatået-Hornimarka, når den er
vedtatt, går foran KP 2015-2030. Likevel vedtar kommunestyret at Skui-Kveise skal tas ut av
kommunedelplanen og legges inn som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel, fortsatt
uten konsekvensutredning. Av Dok. 2504466, kap. 3 i høringsforslaget går det fram at området skal
behandles i KDP Tanumplatået - Hornimarka). Altså: Skui-Kveise legges ut som utbyggingsområde i
kommuneplanens arealdel, men skal behandles i kommunedelplanen?
Skui vel har i sin høringsuttalelse en grundig gjennomgang av sakshistorien. Så langt det er mulig
å forstå, må vi konstatere at utbyggingsinteressene gjentatte ganger er gitt anledning til
”omkamper”. I høringen av kommuneplanen har prosessen munnet ut i et opplegg som gjør det
”ugjennomtrengelig” å forstå hvordan behandling og vedtak egentlig vil bli styrt. Vi opplever at
prosessen gir rom for uklarhet om det er vedtak til kommuneplan eller til kommunedelplan som
skal være endelig vedtak. Det vi imidlertid kan slå fast, er at mål og intensjoner i PBL om
informasjon, åpenhet er skjøvet til side, og med det også grunnlag for reell medvirkning og
demokratisk behandling.
3.2.2
4. ”Del av randsonen på Frogner – Berghoff (15 da på vestsiden
av Berghoff og Berghoffveien) omgjøres til boligområde”
Området er en del av kulturlandskapet Tandberg – Frogner og grenser ned til Isielva. Utfordringer
knyttet til adkomst/veg er ikke behandlet i innspillet. Konsekvensutredningen viser at den
foreslåtte utbygging er i konflikt med arealstrategien på svært mange og vesentlige punkter.
Rådmannen har konkludert med at innspillet frarådes. Skui vel har en utdypende vurdering av
utbyggingsforslaget. BNF støtter vellets vurderinger og vi er i mot foreslåtte utbygging både på
grunn av de konsekvenser det vil ha, og fordi det er med å skape inntrykk av at kommuneplanen
skal vike for enkeltsaker.
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 13 av 16
Kommunestyret vedtok videre - våre merknader
11 innspill, i tråd med planutvalgets innstilling, skulle legges ut til høring. Basert på tilgjengelig
kunnskap (konsekvensutredning mv.) og vedtatt arealstrategi, har Rådmannen ikke tilrådd
innspillene. I nær halvparten av innspillene er det forslag om å omdisponere friområder,
grønnstruktur og andre LNF-områder til boligformål. Forslagene er også i konflikt med
arealstrategier og hovedutbyggingsretninger. Det legges opp til at enkeltsaker setter
kommuneplanen til side.
BNF vil rette oppmerksomheten mot:
3.2.3 .
flere av de øvrige forslagene kommunestyret vedtok
19. Øverland. I tillegg til å være i konflikt med vedtatt arealstrategi (konf.
konsekvensutredningen) vil den foreslåtte utbygging lett true vegetasjonssonen langs
Øverlandselva og øke faren for utgliding av rasmasser. Landskapet er en del av pilegrimsleden og
en del av det sammenhengende kulturlandskapet nord for Griniveien og som avsluttes med
Haslum gård og som sådan en del av et av de prioriterte kulturlandskapene i Bærum. Jordet er
dyrket/dyrkbart med god jord. Økt utbygging vil medføre enda større trafikkfare for skolebarn,
turgåere og transportsyklister på gang-sykkelveien langs Gml. Ringeriksvei.
BNF mener dette forslaget ikke skal realiseres.
37. Bjerkoddveien/Sandvika-Jong. Dette forslaget er et eksempel på ”bit for bit” annektering av
blågrønn-struktur med nedbygging av friområde og lukking av bekk. BNF er mot en slik
utbygging.
56. Grorud gård. 9 da omdisponeres fra LNF til boliger. Området er skogvokst utmark av det
slaget som stort sett har blitt bygget ned i hele Lommedalen. Utbygging her forsterker dermed den
totale nedbygging av kulturlandskapet der dyrkede jorder ligger igjen som øyer.
Trafikksituasjonen inn og ut av Lommedalen er kritisk. På den bakgrunn har det lenge vært
politisk erklært at klattutbyggingen i Lommedalen skal opphøre. BNF er derfor undrende til at nye
boliger likevel stadig blir foreslått – og bygget.
80. Jong Bjørnegård 81 da. Store deler er dyrket mark og aktiv beitemark. Området har et rikt
biologisk mangfold og inkluderer randsonen til Sandvikselva. Det er en del av et større
kulturlandskap med betydelige kulturminneinteresser. En utbygging vil skape en barriere i et
åpent landskap som ellers vil være en del av vesentlig grøntstruktur for det stadig voksende
Sandvika.. Forslaget er i strid med jordvern, kommunedelplan for kulturminner og vedtatt
arealstrategi. BNF er sterkt mot forslaget og støtter Tanum Vels uttalelse.
84. Gjettum gård. BNF støtter NiBs syn om at dett ikke bør bygges ut. Området omkring er tett
utbygd og nye boliger er planlagt. Området er del av et viktig sammenhengende kulturlandskap
med verneområdet Kolsås-Dælivann.
86. Presteveien 4-6. Vurdert ut fra vedtatte arealstrategier og konsekvensutredningen er det ingen
planfaglige grunner til å realisere den foreslåtte utbygging. Vi vil særlig understreke at den
foreslåtte utbygging er et brutalt inngrep i elvenaturen langs Øverlandselva og i en svært viktig
del av Bærums blågrønne struktur. Det dreier seg om et i det alt vesentlig ubrutt blågrønn-struktur
med turvei fra Engervannet til Marka. Bestemmelsene krever 20 m byggeforbudssone langs elva.
Det er ikke mye, aller minst langs en flomglad elv som Øverlandselva. Eiendomsgrensene ville
ligge enda nærmere elva. I tillegg generer en slik utbygging i et trangt område, dessverre med
betydelig sannsynlighet, et velkjent problem: friområder/blågrønn struktur privatiseres gjennom
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 14 av 16
ulike tiltak og/eller tjener som deponeringsområde. Det krever pålitelig politisk støtte og ekstra
ressurser for å håndheve forvaltning av dette friområdet langs Øverlandselva i tråd med
regelverket og allmennhetens interesser.
4.
PLANKART OG BESTEMMELSER HAR BLITT BEDRE EGNET
SOM VERKTØY FOR INFORMASJON OG OVERORDNET STYRING
Plankartet er blitt revidert i tråd med ny plan- og bygningslov. Det har bl.a. ført med seg hjemmel
for formålet grønnstruktur og å legge inn hensynssoner. Sammen med flere endringer som styrker
den blågrønne strukturen, har vi fått et plankart som legger grunnlag for å styrke sikring av
naturområder inkludert blågrønn-struktur, kulturvern og friluftsliv i arealforvaltningen.
Vi henviser til kapitlet ’Bedre styring av utbyggingen’ og støtter sterkt planbestemmelsene i § 2.2
som gir grunnlag for bedre styring av utbyggingen i småhus-villa-rekkehusområdene. Slik
utbyggingen har skjedd til nå, har den vært en stadig trussel mot blågrønn-struktur. Den har
generert betydelig trafikk på det lokale veinettet som også fungerer som skolevei, sykkelvei og
turvei gjennom byggesonen. Og den har brakt arkitektonisk og miljømessig disharmoni inn i
etablerte småhus, villa og rekkehusområder.
Fra BNFs side er vi glad for den plass ’Landskapstrekk og landemerker’ (§9) og ’Naturmangfold
og blågrønn struktur’ (§11) har fått i bestemmelsene. Det gir ny styrke til arbeidet med å sikre
disse verdiene. Bærum er kjennetegnet av unik geologi og stort biologisk mangfold med en
rikdom av så vel arter som naturtyper. Vi minner om NiBs forslag om å sikre de mest verdifulle
og sårbare lokalitetene gjennom lovfestet vern. At det er gitt en egen bestemmelse (§29) som
hjemler tiltak for å fremme friluftsliv, turveier og områder for lek og rekreasjon er meget bra. Det
samme er krav om vurdering av tilbakeføring av arealer til flomland (§18.4). Vi understreker hvor
viktig § 2. punkt 1, 3. og 4 er for å hindre videre nedbygging av strandsonen og
vegestasjonsbeltene langs vassdrag. (Konf. §2 ’Forholdet mellom kommuneplan og
reguleringsplaner’). Det samme gjelder § 4.1 (rekkefølgekrav). Den blågrønne strukturen er i
området og § 4.1 må tolkes dit hen at bl.a. blågrønn-struktur skal være premiss for utforming av
detaljplaner.
Ut fra valg av strategier og Planbeskrivelsens tydelige og gjentatte budskap om at boligbygging
skal skje med høy tetthet innen de valgte utbyggingsretninger og/eller i tilknytning til
kollektivknutepunkt, bør/må ”Retningslinjer for områderegulering” gis status som bestemmelser.
Det er bra og viktig med retningslinjer for hensynssoner til kulturmiljøer, landskap viltkorridorer
og grønnstruktur (§§34, 35, 36). Den ”politisk vilje” avgjør hvor mye substans det blir i
retningslinjene.
5. KOMMUNEPLANEN ER DET OVERORDNETE
STYRINGSVERKTØYET.
Den er politikernes kontrakt med kommunens innbyggere.
Det er viktig at det ikke skapes grunnlag for mistillit til denne kontrakten
Det er i kommuneplanens samfunnsdel og ”Planbeskrivelsen” pekt på at store deler (60 – 80 %)
av ny boligbygging har skjedd utenfor de utpekte hovedutbyggingsretninger. Samme forhold ble
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 15 av 16
pekt på ved forrige rullering (vi snakker om en periode på til sammen ca.10 år). Et kart over
utbyggingen viser småklattet utbygginger tilfeldig spredt over hele byggesonen. Det er et
dramatisk sprik mellom plan- og bygningsloven hvor kommuneplanen skal være hovedverktøyet
for overordnet styring, og politikernes praksis, og med det lojalitet til planen i de løpende
avgjørelser om arealbruken. I lys av kapitlet ”Bedre styring av utbygging” og vedtatte
arealstrategier stiller BNF seg også svært undrende til mange av de forslag politikerne har vedtatt
sendt på høring.
I kapitlet om ”Bedre styring av utbygging” (s. 15) fremmes det flere forslag til endringer i
planbestemmelsene som vil gi hjemmel for bedre styring av utbygging særlig i frittliggende
boligbebyggelse og i strandsonen (konf. kap. 4. ovenfor). Krav om områdeplan er også et viktig
krav med sikte på helhetlige løsninger. En områdeplan vil bl.a. styrke mulighetene for å gjøre den
blågrønne strukturen til et premiss for utbyggingen (konf. Bestemmelsenes § 4.1). Utbygging ”bit
for bit”, slik den har vært praktisert, fører til fragmentering og er med det bl.a. en trussel mot
blågrønn-struktur. Videre underminerer den målsetningen om å bevare småhus, villa og
rekkehusområder som grønt Bærum med bebyggelse med egen identitet. ”Planbeskrivelsen”
(s. 97) dokumenterer at slik utbygging genererer bruk av privatbil som bryter med alle
målsetninger knyttet til minsket trafikk og CO2–utslipp. Den kan ofte også representere ”dråpen
som får begeret til å flyte over” når det gjelder infrastruktur (kapasitet på barnehage og særlig
skole, overbelastning på lokalt veinett som også er skolevei, sykkel- og gangvei og del av
turveilenke). Konsekvensen er betydelige ekstrakostnader og uforutsigbar kommuneøkonomi.
Det er imidlertid grunn til å slå fast at gjeldene planbestemmelser er et politisk
verktøy, vedtatt av kommunestyret. I dag er disse bestemmelsene slik utformet
at de har gitt det politiske flertall handlingsrom for høy grad av sak for sak og
”bit for bit” styring-, framfor en overordnet styring etter kommuneplanen. Og
statistikken viser at flertallet har ønsket å utnytte dette handlingsrommet.
En utstrakt grad av slik styring bryter med mål i PBL om hvordan planprosesser skal foregå. Den
krever en innsats for å følge opp enkeltsaker som bl.a. frivillige organisasjoner har liten mulighet
til å følge opp, selv med et stort engasjement for natur, kulturminner og friluftsliv, og med innsats
langt ut over det som kan forventes. En slik styring favoriserer derimot interesser som har
ressurser, erfaring og makt til påvirkning. Medvirkning blir dermed illusorisk.
Resultatet av en slik ”bit for bit” utbygging som påvist, burde ”konsekvensutredes” med sikte på å
klargjøre og formidle hva en slik uforutsigbarhet innebærer for Bærum, for fysisk og sosial
infrastruktur, for planlegging i de vedtatte utbyggingsretninger og for kommuneøkonomien.
BNF vil sterkt støtte de foreslåtte endringer i planbestemmelsene ’Planbeskrivelsen’ legger opp til
(plan- og bygningsloven gir fortsatt hjemmel til dispensasjon der kunnskap og fornuft tilsier det).
Vi ser på forslaget til endringer som et viktig politisk signal om større lojalitet til
kommuneplanen, og med det også at det er større grunnlag for tillit til den ”kontrakten”
politikerne tilbyr oss.
Med vennlig hilsen,
Bærum Natur og Friluftsråd
Rigmor Arnkværn (sign)
Bærum Natur- og Friluftsråd
Side 16 av 16