Transcript Uttalelse gjeldende Bodø kommunes arealdel

Bodø kommune
Postboks 319
8001 Bodø
[email protected]
Bodø, 21. mars 2014
Uttalelse til kommuneplanens arealdel 2014-2026
Vi viser til høringsforslag av februar 2014 og tilhørende dokumenter, temakart, illustrasjonskart og
utredninger. BNF vil uttale følgende til den del av planforslaget som vi mener har generell
næringsinteresse.
På generelt grunnlag mener vi at en kommuneplans arealdel inviterer til eller utelukker utvikling –
alt etter hvor man står på det fysiske kartet. Alt etter hvor man eier gården, som tilfeldigvis kan
ligge overfor, midt i, eller på øvresiden av Glasshuset. Har man trukket «vinnerloddet»? Vel, det er
det kommunen som legger føringer for – gjennom sin arealdel. En kommuneplans arealdel er et
dokument som i all hovedsak bør etterfølges av utbyggere og kommunen selv.
Kommunen selv ønsker å være en tilrettelegger, som samtidig skal føre en offensiv utviklings og
næringspolitikk. Uten å dvele med den historiske begrensningen som gårdeierne i Bodø sentrum så
langt har hatt (gjennom vern og gamle planer), ønsker BNF nå at alle utviklere og investeringslystne
gårdeiere i bykjernen får mer frie tøyler enn man tidligere har hatt. Det er absolutt nødvendig at
signalet fra Bodø kommune i kommende arealdelsperiode er at utvikling fra næringslivet vil bli
mottatt med smidighet og minst mulig «kvist». Det handler faktisk om næringslivets motivasjon for
å ta sitt ansvar for byutvikling, i tospann med kommunens tilrettelegging for de løsninger som
næringslivet kommer med.
Det må fra kommunens side forstås at dette foregår ofte enkeltvis og som kommune skal man prise
seg lykkelig dersom et helt kvartal av næringsaktører lykkes å samarbeide om et utviklingsprosjekt.
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Telefon: 75 52 00 16 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375
Punkthus
Bodø kommune har tegnet inn fire punkthus på ulike steder i sentrum; Radisson BLU, Kvartal 22,
Kvartal 21 & Rica Havet Hotel. I tillegg er det tegnet inn et punkthus langs RV80. Alle disse unntatt
kvartal 21 foreligger det planer for utbygging. BNF er av den oppfatning at plasseringen av
punkthusene må tillegges de kvartal hvor enten eierne selv har signalisert bygging, eller la de
resterende punktene i nerbyen få kunne forflytte seg der investeringslysten befinner seg. Generelt
må de kvartal der dette er best egnet og investeringslysten er til stede får lov til å utvikle kvartalene.
Vi mener også at det bør økes med 3-5 punkthus øst for Glasshuset. Dette argumenteres her for å
utnytte bakgårdene i best mulig grad. Det kan være mer økonomisk interessant å investere i
kvartalsvise utbygginger ved å ta i bruk arealene i bakgårdene og da ta disse opp til punkthus.
Solmessig vil de også ligge mindre «i veien». Bakgårdene er per i dag ikke brukelig til annet en
parkering og håndtering av søppelanordninger. Dersom man skal utnytte dette bakgårdsvolumet til
bygningsmasse vil dette stjele av lys som normalt vi komme inn i leiligheter fra gårdsrommet. For å
utnytte dette best mulig kan det bygges garasjeanlegg der gårdsrommet er plassert, men dette vil
gå på bekostning av leiligheter som vender innover. Løsningen kan være å få leilighetene på nivå
(punkthus) ovenfor byggehøyden der byggehøyden til en hver tid besluttes å være. Et garasjeanlegg
over bakken vil være det som realiserer en utbygging mens et garasjeanlegg under bakkenivå kan
være det som setter en stopper for hele prosjektet.
Fasadevern
Krav til arkitektur ved nye bygg, begrensninger i høyde, fasadevern, kulturminnevern og
skjermingsområder er faktorer som har hindret utvikling og investeringer i bykjernen.
Bodø er ingen gammel by, men feirer sine 200 år i 2016. Som vi alle kjenner til ble Bodø bombet
under andre verdenskrig. BNF er av den oppfatning at vår generasjon må få lov til å sette
arkitektonisk spor etter seg, og sette nye standarder for vår tidstypiske arkitektur. Gammel
arkitektur kan ivaretas der det er historisk hensiktsmessig. Vi er av den oppfatning at hensynet til,
og ivaretakelsen av, et strengt fasadevern ikke er en god løsning når og viss dette skjer på
bekostning av en byutvikling. Det må være mulig å beholde byens historie uten at man nødvendigvis
skal «dyrke» historien i det uendelige. Vi er enige i at byutviklingen fremdeles skal ta hensyn til
kvartalsstrukturen i de «De brente steders regulering», men i forhold til fasadevern er det store
behov for å ta en stor gjennomgang og gjøre en oppmykning av begrensningene dette per i dag
reguleres etter.
Det må også gjennom denne kommuneplanen legges til rette for at gårdeiere kan få bygge
sammenhengende baldakiner på sine gårder/kvartal. Dette for at det skal være innbydende å gå til
fots i sentrum, som igjen vil øke den totale attraktiviteten til opplevelsen av at det er ok å gå i
sentrum til tross for varierende og utfordrende vær.
Byggehøyde og % BYA
Vi støtter at det i planen legges til rette for bygging av flere boliger i høyden i indre bykjerne. BNF
mener at det som hovedregel må være utadrettet virksomhet i første etasje/gateplan. Deretter i 2.
etasje og oppover må det være tillatt å etablere leiligheter når dette er hensiktsmessig for
utbygger/gårdeier. Bodø kommune kan ikke være en aktør som eventuelt skal overstyre et
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Telefon: 75 52 00 16 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375
markedspotensial i en ene eller den andre retningen. Det vil i så fall være begrensende fremfor
tilretteleggende. Dette markedet kan også variere internt i bykjernen. Dersom gårdeier er best tjent
med leiligheter eller best tjent med forretningsaktiviteter i 2. etg. så må dette være opp til gårdeier
selv å bestemme.
Det må også legges til rette for at indre gårdsrom kan fortettes. Det uutnyttede volumet må
utnyttes best mulig og dette kan løses ved hjelp av punktbygg.
Når det gjelder byggehøyde registrerer vi det kommunen selv foreslår, men ber samtidig om at
dette må avgjøres i hvert enkelt utviklingsprosjekt. Her kan byggehøyde slik kommunen selv foreslår
være av begrensende art i forhold til bygårdens eller kvartalets utviklingspotensial. Igjen ønsker vi å
påpeke at dersom et helt kvartal skal bli enige om et utviklingsprosjekt så kan foreslått byggehøyde
være begrensende for utviklingsprosjektet, da dette kan variere fra tomtens størrelse og må utredes
i hvert enkelt tilfelle.
Handel
BNF besitter dessverre ikke tallmateriale og dermed ikke nok kunnskap i forhold til omsetningen
eller antall kvadratmeter salgsareal i hhv. bykjernen og avlastningssenteret. Vi har på tidligere
tidspunkt (2008) uttalt at det er en fordel for Bodøs konkurransekraft at vi har to nærliggende
kjøpesenter innenfor definerte områder i sentrum, med forskjellig karakter og innhold. Vi har tillit til
at handelsnæringen i Bodø totalt sett kommer styrket ut av dette dersom man velger å samarbeide
om markedsføringen fremfor å jobbe hver for seg.
Bodø Næringsforum er opptatt av vekst og utvikling, og refererer til vår visjon. Vi mente overfor
PNM-komieens behandling den 6. mars 2014 at dersom Bodø kommune besluttet ny utbygging ved
City Nord, måtte dette utløse langsiktige og direkte midler/penger samt interne kommunale
ressurser til et apparat/organisasjon som sammen med Bodø Gårdeierforening og butikkene i
sentrum skal jobbe for å øke den positive aktiviteten og attraktiviteten i bykjernen til Bodø. Dette
forventer vi at kommunen tar et første steg i, og ansvar for blir realisert.
Parkering
Parkering og grønne parker må sees i sammenheng. Vi støttet i brev 3. mars 2014 til Formannskapet
administrasjonens forslag om å bygge garasjeanlegg under de eksisterende parkanleggene, hvorpå
Solparken/Rådhusparken bør realiseres først. Samtidig kan vi ikke få understreket nok at det må
prosjekteres for at det, enten over hele eller deler av dekket, tas økonomisk høyde for at tungt
kjøretøy eller liknende installasjoner (utekonsert/sceneanlegg) kan stå på gresset. Dette for å
ivareta denne typen fremtidig bruk (konserter, større folkemengder etc.) av de grønne arealene.
I lys av Bodø kommunes umiddelbare parkeringsbehov rundt Stormen høsten 2014 oppfordrer vi
samtidig Bodø kommune å finne en minnelig løsning med private aktører som allerede har
parkeringsanlegg i nær beliggenhet til Stormen. Det må være mer samfunnsøkonomisk nyttig å
benytte eksisterende anlegg til parkering nært Stormen, fremfor at Bodø kommune skal gi seg selv
dispensasjon. Parkeringsanlegg nært Stormen må uansett ha åpningstider som er sammenfallende
med det som i dag er de private anleggs stengetider. Altså når folk skal benytte Stormen er normalt
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Telefon: 75 52 00 16 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375
slike anlegg steng. Vi ber Bodø kommune inngå avtaler med private næringsaktører for å løse denne
utfordringen.
Det må generelt tillates overflateparkering i form av parkeringshus eller liknende, da
parkeringskjeller eller parkeringsanlegg under nybygg kan påvirke en utbygging i negativ retning.
Tilgjengelighet
Bykjernen har i lang tid hatt utfordringer som manglende parkering i sentrum samt prisvridning på
parkering. Mange parallelle byggeaktiviteter har resultert i at bykjernen oppleves utilgjengelig for
publikum, samt at tilgang på lett parkering over bakken har forsvunnet ved kommunale utbygginger
- og ikke blitt erstattet.
Bodø kommune må når denne planen skal tas i bruk, være en ekstremt godt fungerende og
regulerende myndighet for å unngå trafikale utfordringer i utbyggingsperioder. Dersom det i
kommende planperiode skal gjøres utbygginger (private og kommunale prosjekt) må det tenkes
helhetlig i forhold til midlertidige åpninger og stenginger av gater slik at de områdene som det skal
bygges, i oppleves som tilgjengelige for publikum.
Vi kan ellers ikke understreke nok at Bodø kommune må gjenåpne Dronningens gate for vanlig
trafikk. Det er helt unaturlig å ta «ut» en veistump ut av i en gate som normalt har en helhetlig flyt
over 1 kilometer, og hvor bilistene har siktlinjer som strekker seg over flere kvartal. Å ha
enveiskjørte gater mellom (nord-sør) slike typiske siktlinjer er mer et kjøremønster som man i Bodø
er vant til. Å kjøre Dronningensgate nå oppleves som meget uhensiktsmessig og bryter med et godt
innarbeidet kjøremønster (øst-vest) og ellers i Bodøs kvartalsstruktur.
Utfordringer med parkering og tilgjengelighet de siste årene skapt av bl.a. Bodø kommunes egne
utbyggingsprosjekter, samt man har fjernet parkeringsplasser som ikke har blitt erstattet. Vi
forventer i fremtiden at Bodø kommune jobber proaktivt i samtlige utbyggingsprosesser (både egne
og private). Man må i hvert enkelt prosjekt se på trafikale kjøremønster og midlertidige løsninger
for adkomst til alle typer næring, og denne jobben må gjøres før man står midt i utbyggingen. Vi har
forståelse for at denne typen kommunikasjon krever interne ressurser i det kommunale apparatet,
men kommunen må også respektere og forstå at å miste kundegrunnlaget sitt kan resultere i lavere
omsetningen hos de næringsdrivende.
Marine Næringer og industri i indre og ytre havn
Det er en utfordring at næringer som har sjørelatert virksomhet men ikke er innenfor fiskerirelatert
virksomhet ekskluderes fra område 37. gjennom § 14.4. Denne formuleringen gir ingen rom for
tolkning i sjørelatert næringers favør slik den står i dag: «Område 37.04 er satt av til fiskerirelatert
virksomhet». Det finnes industriforetak som per i dag eller i fremtiden der beliggenhet nær
kai/terminal kan være en avgjørende driftsfaktor og dessuten ha stor miljøgevinst ved bruk av
transport til havs i stedet for vei. Ulike typer industrier vil ha ulike behov for å være i nærheten til
sjø og være helt avhengige av nærheten til kaianlegg/sjø for å drive sin virksomhet. Derfor foreslår
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Telefon: 75 52 00 16 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375
vi følgende utvidelse av denne setningen til en ny: «Område 37.04 er satt av til fiskerirelatert
virksomhet og industrivirksomhet som har klare sjørelaterte behov og nytteverdi ved bruk av kai.
Mottak og utsendelser av varer med båt (lasting/lossing), testing av utstyr etc.»
Helhetlig plan for å utnytte Bodøs fortrinn som logistikk knutepunkt
Det er spesielt viktig at de fortrinn som Bodø har hatt som logistikk knutepunkt ikke går mer tapt
pga. kommunale myndigheters reguleringer. Området mellom Hurtigrutekaien og Jernbanen må
vært avsatt til et eget lukket område for full utnyttelse av intern logistikk. Per i dag holdes området
potensiale tilbake pga. allmenn ferdsel, folk til fots og tungtrafikk. Og ikke minst holdes Bodøs
posisjon som den beste logistikk knutepunktet i nord tilbake slikt dette er regulert per i dag. Her må
veien i sin helhet legges rundt området, vha. kullvert eller bru.
Med vennlig hilsen
Bodø Næringsforum
Mariann Meby
Direktør
Kopi:
Ordfører Ole H. Hjartøy – [email protected]
Varaordfører Tom Cato Karlsen – [email protected]
Rådmann Rolf-Kåre Jensen – [email protected]
PNM-komitéleder Knut Hernes – [email protected]
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Telefon: 75 52 00 16 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375