Transcript Grant Thornton informerer 4/2012

Grant Thornton
informerer
Nr. 4/2012
Din samarbeidspartner innen revisjon,
regnskap, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Snart jul og et nytt år
Det nærmer seg jul og et nytt år. Forberedelser til årsoppgjøret er godt i
gang og den siste innspurten før jul nærmer seg.
Aktiviteten i Europa har falt mens det fortsatt er vekst i Norge. I forslaget
til statsbudsjett for 2013 som ble lagt frem 8. oktober, er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien justert opp med 1 % siden Revidert nasjonalbudsjett, til 3,7 % for 2012. Neste år er veksten anslått til 2,9 %.
Det er ikke lagt opp til større endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
i forslaget til statsbudsjett. Et av forslagene har imidlertid stor praktisk
betydning for utenlandske virksomheter, noe vi har erfart ved flere
henvendelser fra våre kunder. Regjeringen foreslår å innføre fritak fra
registreringsplikten i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. januar 2013 for transportører i utlandet som utfører
avgiftsfri direkte transport til eller fra Norge. De transportørene som
velger ikke å la seg registrere kan søke om refusjon av inngående merverdiavgift via den norske refusjonsordningen for utenlandske næringsdrivende.
Dette vil gi administrative kostnadsbesparelser for den næringsdrivende
og
innebærer en gjeninnføring av en ordning som ble praktisert frem til
2009, men som ikke ble videreført fra 2010 i ny merverdiavgiftslov. En
foreslått overgangs-regel vil innebære at registreringsfritaket i visse tilfeller
vil kunne gjelde tilbake i tid.
Det er viktig å være oppdatert på endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Grant Thornton har spesialkompetanse også innen
dette området. Ta gjerne kontakt for bistand knyttet til skatte- og
avgiftsspørsmål, så vel i nasjonale som internasjonale forhold.
Sammen med vårt internasjonale nettverk er vi godt rustet til å
bistå deg og din bedrift.
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Jan Møller
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 2914 Solli
N-0230 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
revisorforeningen.no
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
[email protected]
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver Camilla Brunfelt
Rådgiver Britt Torunn Hove
Utgivelsesplan 2013
Nr. 1 - Mandag 18. februar
Nr. 2 - Tirsdag 4. juni
Nr. 3 - Torsdag 3. oktober
Nr. 4 - Fredag 6. desember
Produksjon
07 Gruppen a.s.
Da gjenstår det å ønske dere alle en god jul og ikke minst god
lesning!
Christopher L. Eitrem
Partner – Grant Thornton Law
www.grant.thornton.no
AKTUELLE
DATOER
10. desember
Terminoppgave og betaling
av moms.
12. desember
Frist for betaling av restskatt
2. termin (oktober-oppgjøret).
INNHOLD>04>2012
Valg av foretaksform
– det ansvarlige selskapet
Side 4
ÅRSOPPGJØRET
– forberedelser
og gjennomføring
Side 20
Endringer
i bokføringsloven
Side 8
15. januar
Terminoppgave og betaling av
arbeidsgiveravgift og skatte­
trekk.
Levering av oppgjørslister og
betaling av utleggstrekk.
21. januar
Levering av årsoppgave for
arbeidsgiveravgift – ved levering
av lønns- og trekkoppgaver på
papir.
Levering av lønns- og
trekkoppgaver på papir.
Levering av likningsoppgaver
fra bl.a. bank og forsikring.
31. januar
Du skal ha mottatt oppgavene
du trenger til selvangivelsen.
Levering av lønns- og
trekkoppgaver elektronisk
(Altinn) eller på maskinlesbart
medium (DVD, CD, diskett).
Levering av likningsoppgaver fra
bl.a. boligsameie, boligselskap.
Generasjonsskifte
ved aksjeklasser
– rådighetsovergangen
Side 11
Bevegelse i løpet
av arbeidsdagen hjelper!
Side 16
Ivareta din egen
nettsikkerhet!
Side 18
Frist for levering av aksjonær­
oppgaven (på papir).
1. februar
Frist for levering av aksjonærregisteroppgaven elektronisk.
Overføring av ferie
Side 29
04:2012 > Side 3
Valg av foretaksform
– det ansvarlige selskapet
Organiseres virksomheten som ansvarlig selskap, får
deltakerne fradrag for underskuddet i oppstartperioden i sin
personlige ligning. Samtidig har deltakerne fullt ansvar for
selskapets forpliktelser. Det er de viktigste forskjellene
sammenlignet med et aksjeselskap.
Når du skal starte næringsvirksomhet, er flere foretaksformer
aktuelle. Vi ser i en artikkelserie
nærmere på fordeler og ulemper
ved ulike foretaksformer. I denne
utgaven ser vi nærmere på det
ansvarlige selskapet. Vi har
tidligere skrevet om enkeltpersonforetaket (nr. 2-2012) og aksjeselskapet (nr. 3-2012).
Skal man starte virksomhet sammen
med andre, står valget som regel mellom å stifte et aksjeselskap eller et
ansvarlig selskap.
Det har vært en viss nedadgående
trend i antall ansvarlige selskaper de
senere år. Det er pr. i dag registrert
om lag 38 000 ansvarlige selskaper i
Foretaksregisteret, så selskapsformen
er fortsatt svært vanlig. Det reelle
antallet er nok høyere da det fortsatt
finnes en god del sameier som driver
virksomhet i form av utleie av fast
eiendom uten å være registrert som
ansvarlig selskap i Foretaksregisteret,
slik de egentlig er forpliktet til.
To typer ansvarlig selskap
Det ligger i betegnelsen «ansvarlig
selskap» at deltakerne har fullt ansvar
for selskapets forpliktelser. Ansvaret
kan være fullt solidarisk. Da har man
et ANS. Det innebærer at kreditor
som ikke får dekning for gjelden i
Side 4 > 04:2012
selskapet, kan kreve at hvem som
helst av deltakerne dekker gjelden. En
deltaker som må dekke gjeld utover
sin andel, kan kreve dette tilbake­
betalt fra de øvrige deltakerne.
Ansvaret kan også være delt. Da har
man et DA. Deltakerne har fortsatt
fullt ansvar for selskapets forpliktelser, men den enkelte hefter bare for
sin andel av selskapets gjeld. En del­
taker som eier en 10 % andel i et DA,
kan ikke kreves for mer enn 10 % av
selskapets gjeld.
Det personlige ansvaret er altså mer
begrenset i et DA enn i et ANS. Derfor er DA-formen også mer populær
enn ANS. Av de totalt 38 000 regi­
strerte selskapene er 21 000 DA, mens
17 000 er ANS.
Det finnes også andre selskapsformer
som i hovedsak følger de samme
reglene som ansvarlig selskap, men
hvor deltakernes ansvar er begrenset.
Vi har kommandittselskapet (KS)
hvor den enkelte deltakers (kommandittists) ansvar er begrenset til en viss
sum. Det er bare én deltaker, komplementaren, som har fullt ansvar. En
kommandittist kan bare kreve fradrag
for underskudd inntil det ansvaret
han har for forpliktelsene.
Stille deltaker i et indre selskap har
også begrenset ansvar inntil en viss
sum på samme måte som en kom-
Rådgiver
Børge Busvold,
Revisorforeningen
mandittist. Også for stille deltaker vil
fradrag for underskudd bli begrenset
oppad til ansvaret.
Et indre selskap er et selskap som ikke
opptrer som selskap utad. Omverdenen, for eksempel avtalepartene, forholder seg bare til hovedmannen i det
indre selskapet. Selskapsforholdet er
et forhold mellom deltakerne og et
forhold mellom den enkelte deltaker
og skattemyndighetene.
Vi går ikke nærmere inn på kommandittselskap og indre selskap i denne
artikkelen.
Etablering av ansvarlig selskap
Et ansvarlig selskap etableres ved at
det opprettes en skriftlig selskaps­
avtale som skal undertegnes av alle
deltakerne. Selskapsloven § 2-3 stiller
noen minstekrav til innholdet. Blant
annet skal avtalen ha bestemmelser
om selskapets navn, deltakernes navn
og bosted, formål, i hvilken kommune hovedkontoret skal ligge og om
deltakerne plikter å gjøre innskudd i
selskapet. Det er ingen plikt til at
deltakerne må gjøre innskudd. Dette
er et vesentlig punkt der det ansvarlige selskapet skiller seg fra aksjeselskapet.
Selskapet er pliktig til å registrere seg
i Foretaksregisteret. Registrerings­
gebyret for ansvarlige selskaper er for
tiden kr 2 193 ved elektronisk regi­
Behov for hjelp?
strongdesign.no - Foto: iStock.com
Bjørg Fjell Bemanning er spesialbyrået
innen økonomi, regnskap og lønn.
Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten
til vikariat eller fast stilling innenfor våre spesialområder.
Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no
Vi finner løsninger som passer for deg.
SpeSialiSt innen økonomi, regnSkap, kontor og adminiStraSjon
OSLO | DRAMMEN | TRONDHEIM
04:2012 > Side 5
strering, mot kr 5 485 for aksjeselskaper og kommandittselskaper.
Selskapsmøtet
Selskapsmøtet er selskapets øverste
myndighet og kan sammenlignes med
generalforsamlingen i et aksjeselskap.
Selskapet kan ha styre og daglig leder,
men selskapsmøtet er selskapets eneste
pliktige organ for de aller fleste
ansvarlige selskaper.
I utgangspunktet krever alle beslutninger på selskapsmøtet enstemmighet
blant deltakerne. Dette henger
sammen med at deltakerne har personlig og ubegrenset ansvar. Er det mange
deltakere i selskapet, kan en slik
bestemmelse virke upraktisk, men det
er fullt mulig for eksempel å fastsette
at beslutninger fattes med alminnelig
flertall i selskapsavtalen. Man kan også
fastsette at visse beslutninger krever et
visst kvalifisert flertall, for eksempel at
2/3 må ha stemt for et forslag.
Overskudd og underskudd
Etter selskapsloven deles overskudd og
underskudd i ANS likt mellom deltakerne. Dette kan avtales annerledes i
selskapsavtalen. Har deltakerne forskjellig eierandel, er det naturlig å
avtale at overskudd og underskudd
fordeles etter eierandel. I DA fordeles
over- og underskudd i samme forhold
som ansvaret er fordelt.
Et ansvarlig selskap er ikke eget skattesubjekt. Det er deltakerne som lignes
for overskuddet eller får fradrag for
underskuddet. Det er et vesentlig
skille mellom aksjeselskapet og det
ansvarlige selskapet.
I praksis opplever mange som stifter
aksjeselskap at de må garantere personlig for selskapets gjeld, for eksempel
ved at banken tar pant i aksjo­nærens
bolig for lån gitt til aksjeselskap. Som
aksjonær får de likevel ikke fradrag for
selskapets underskudd og heller ikke
fradrag for tap som de kan få som følge
av at de må dekke selskapets gjeld gjennom garantien. Da kan det være fornuftig å starte virksomheten ved å
opprette et ansvarlig selskap i stedet for
et aksjeselskap slik at eierne i det
Side 6 > 04:2012
­ inste får fradrag for tap de må dekke
m
hvis det skulle gå galt. Senere kan det
ansvarlige selskapet eventuelt omdannes skattefritt til aksjeselskap hvis deltakerne ønsker det.
Skattemessig fastsettes det et skattemessig overskudd eller underskudd i
selskapet som om selskapet var skattyter. Deretter fordeles nettoen mellom
deltakerne etter hvordan de har
bestemt fordelingen i selskapsav­talen.
Utdelinger
I utgangspunktet skal overskudd utbetales til deltakerne med mindre selskapet trenger midlene til å betale
selskapsforpliktelser eller til selskapets
drift. Deltakerne kan imidlertid velge
å la overskuddet være i selskapet. Det
er også adgang til at noen av deltakerne tar ut sin del av overskuddet,
mens andre deltakere lar sin del av
overskuddet stå i selskapet. Dette har
nok blitt mer vanlig etter skattereformen av 2006 da uttak av overskudd
ble skattepliktig inntekt for deltakeren.
Ved skattereformen av 2006 har man
bestrebet seg på å gjøre skattesystemet
for deltakere i ansvarlige selskaper
mest mulig likt det som gjelder for
aksjonærer i aksjeselskaper. Dette
innebærer bl.a. at utdelinger av overskudd til deltakerne beskattes på
samme måte som aksjeutbytte. Også
deltakere har rett til skjerming slik at
uttak inntil risikofri rente (skjermingsrenten) av kostprisen på andelen kan
tas ut uten beskatning hos deltakeren.
Som nent ovenfor er det deltakeren og
ikke selskapet som skattlegges for årets
overskudd. For at skattesystemet skal
bli mest mulig likt det som gjelder for
aksjeselskaper, kan derfor deltakeren
ta ut et beløp som tilsvarer skatten på
overskuddet uten at det regnes som
skattepliktig uttak.
Eksempel:
Deltakerens andel av årets skattepliktige inntekt i ANS er lik 100 som deltakeren skattlegges for. Deltakeren
kan ta ut 28 %, dvs. 28 av årets inntekt uten at det regnes som skattepliktig uttak. Eventuelt uttak av de
resterende 72 skattlegges som uttak
med rett til skjermingsfradrag.
I et aksjeselskap ville selskapet ha blitt
skattlagt for overskuddet på 100 og måttet betale 28 i skatt. Det resterende beløpet på 72 kan deles ut som aksjeutbytte,
men dette regnes som skattepliktig
utbytte med rett til skjermingsfradrag.
Dersom deltakeren ikke velger å ta ut
et beløp tilsvarende skatten på årets
overskudd, men betale skatten av egne
midler, regnes skattebeløpet som et
innskudd i selskapet. Innskudd regnes
med i inngangsverdien på andelen og
kan senere tas ut skattefritt som
tilbakebetaling av innbetalt kapital.
Innbetalt kapital i selskapet kan
tilbake­betales uten at det regnes som
skattepliktig uttak.
For underskudd blir systemet motsatt.
Underskudd går til fradrag i deltakerens øvrige inntekt. Et beløp tilsvarende skattefordelen av underskuddet
(28 %) regnes som tilbakebetaling av
innbetalt kapital og vil redusere inngangsverdien og innbetalt kapital på
andelen.
Arbeidsgodtgjørelse
Har man arbeidet i selskapet, har man
krav på vederlag for dette. Arbeidsgodtgjørelsen er fradragsberettiget ved
beregningen av skattepliktig over- eller
underskudd i selskapet. Til gjengjeld
er arbeidsgodtgjørelsen skattepliktig
næringsinntekt for deltakeren.
Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som
alminnelig inntekt og personinntekt,
dvs. med en skattesats på inntil 51 %.1
Arbeidsgodtgjørelsen gir rett til pensjonspoeng og ytelser fra folketrygden,
men etter reglene som gjelder for
næringsdrivende. Når det gjelder bl.a.
sykepenger, dagpenger ved arbeidsløshet og foreldrepenger ved fødsel, er
trygdeordningene noe dårligere for
næringsdrivende enn for lønnstakere.
For eksempel får en lønnstaker 100 %
sykepenger inntil 6 G fra første dag
(de første 16 dagene betales av arbeids1 28 % skatt på alminnelig inntekt, 11 %
trygdeavgift og inntil 12 % toppskatt.
giver), mens en næringsdrivende får
65 % av sykepengegrunnlaget (opp til
6 G) fra 17. sykedag. Det er mulig å
tegne frivillig forsikring hos NAV for
å få bedre dekning.
Selskapet betaler til gjengjeld ikke
arbeidsgiveravgift på arbeidsgodt­
gjørelse til deltaker i ANS.
Det er ikke adgang til å ta ut lønn fra
et ansvarlig selskap man eier andeler i.
Ligningsskjemaer
Skattereglene for deltakere i ANS og
andre deltakerlignede selskaper er
kompliserte. Derfor har også ligningsskjemaene blitt tilsvarende kompliserte og mange synes de er vanskelige
å forstå. De fleste vil nok trenge hjelp
fra regnskapsfører, revisor eller annen
rådgiver for å fylle ut skjemaene.
I tillegg til næringsoppgaven med vedlegg må det fylles ut en selskapsoppgave og to ulike deltakeroppgaver, en
som tilhører selskapet og en enklere
som sendes til deltakerne.
Uttreden og salg av andel
Andeler i ansvarlige selskaper kan selges, men det krever samtykke fra de
øvrige deltakerne. At det kreves samtykke er naturlig sett i lys av det personlige ansvaret deltakerne har for
selskapsforpliktelsene. En deltaker kan
også med seks måneders skriftlig varsel si opp deltakerforholdet sitt og få
ut sin andel av verdiene fra selskapet.
Salg av andel eller uttreden fra selskapet innebærer ikke at deltakeren blir fri
fra ansvaret for selskapets forpliktelser.
Både ved salg og uttreden fra selskapet
hefter deltakeren for forpliktelsene som
var i selskapet på salgs- eller uttredelsestidspunktet. Det er mulig å anmode
kreditorene om å bli fritatt fra ansvaret,
men uten godkjennelse fra kreditorene
har deltakeren fortsatt ansvar.
Salg av andel eller uttreden fra selskapet kan medføre at selskapet blir
ANSVARLIG: Kreditor som ikke får dekning
for gjelden i et ANS, kan kreve at hvem som
helst av deltakerne dekker gjelden.
heleid av én deltaker. Det samme kan
skje dersom den ene deltakeren i selskapet dør og den andre arver andelen.
Da er ikke selskapet lenger et ansvarlig
selskap, men et enkeltpersonforetak og
det skal i utgangspunktet foretas full
likvidasjonsbeskatning i selskapet og
realisasjonsbeskatning av andelene –
også for andelen som tilhører gjen­
værende deltaker. Dette kan få store
og ubehagelige skattemessige konsekvenser for deltakerne og kommer
gjerne som en stor overraskelse da
mange ikke er klar over reglene.
Dersom man er i ferd med å bli eneeier er det derfor viktig å få inn en
annen deltaker som medeier. Ønsker
man full kontroll over selskapet er det
ikke noe i veien for at man overdrar en
liten andel til et aksjeselskap man eier
alle aksjene i.
Skattemyndighetene praktiserer en
forsiktig omgjøringsadgang i tilfeller
der en deltaker ufrivillig er blitt eneeier ved arv eller gave og innen kort
tid (en måned for andel ervervet ved
arv) overdrar andelen til en annen.
Ektefeller
Det er ikke noe i veien for at to ektefeller kan stifte og drive et ansvarlig selskap sammen. Skattemessig behandles
imidlertid ikke dette som et ansvarlig
selskap, men som et enkeltpersonfore-
tak. Inntekten kan fordeles mellom
ektefellene etter arbeidsinnsats.
Transaksjoner mellom selskap
og deltaker
Etter skatteloven skal disposisjoner
mellom det ansvarlige selskapet og
deltakerne behandles som om de
hadde vært foretatt mellom selvstendige skattytere. Systemet blir likt det
som gjelder for disposisjoner mellom
aksjeselskap og aksjonær. Kjøp, salg og
leie skal skje til reelle priser. Betaler
ikke deltakeren fullt vederlag for en
ytelse, skal underprisen beskattes i
selskapet som uttak. Samtidig skal
deltakeren beskattes for beløpet etter
reglene om utdelinger. Alternativt kan
fordelen behandles som arbeidsgodtgjørelse, dvs. med fradragsrett for selskapet og skatteplikt for deltakeren
som brutto arbeidsinntekt.
Når det gjelder fri bil, skal den skatte­
pliktige fordelen tas med som inntekt i
selskapets fellesoppgjør. I tillegg skal
deltakeren beskattes for fordelen etter
reglene for utdeling. Alternativt kan
fordelen behandles som arbeidsgodtgjørelse, dvs. med fradragsrett for selskapet, men skatteplikt for deltakeren
som brutto arbeidsinntekt. Tilsvarende
gjelder for andre ytelser, for eksempel
elektroniske kommunikasjonstjenester
(fri telefon, internett mv.).
Endringer i
bokføringsloven
Rådgiver
Ingjerd Moen
Revisorforeningen
Bokføringsloven og -forskriften er endret.
Artikkelen gir en kort beskrivelse av disse endringene.
Utarbeidelse av spesifikasjoner
Vi har fått en endring i bokførings­
loven § 5 Spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering. Her har man
fjernet kravet om at nevnte spesifikasjoner skal utarbeides og erstattet dette
med krav om at det skal kunne
ut­arbeides. Det er mulig å unnlate
faktisk utarbeidelse av slike spesifikasjoner, det er tilstrekkelig med et system som på et påfølgende tidspunkt
kan utarbeide slik spesifikasjon. I bokføringsforskriften § 3-1 4. ledd er det
lagt inn et nytt krav om at dato for
utarbeidelsen skal fremgå.
Lukking
Da det ikke lenger er påkrevd å
ut­arbeide ovennevnte spesifikasjoner,
oppstår et naturlig behov for lukking av
systemet, slik at man sikrer de bokførte
opplysningene på en betryggende måte
mot endring eller sletting. Det presiseres at lukking må skje innen lovens frister, og at dette må skje på en måte som
gir betryggende sikring mot endring og
sletting av bokførte opplysninger.
Denne får virkning for regnskapsår
påbegynt etter 31.12.2012 og inne­
bærer at dersom man velger å ikke
utarbeide spesifikasjonene som nevnt
over, må man innrette seg slik at systemet man benytter må kunne lukkes.
Har man allerede et system som tilfredsstiller kravene til lukking, vil ny
bestemmelse i § 13 medføre at man
allerede nå kan unnlate å utarbeide
spesifikasjonene som nevnt over.
Side 8 > 04:2012
NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale
utgis i oktober 2012. Denne vil
utdype problemstillingene vedrørende
sikring av regnskapsmateriale og lukking av systemene.
Dersom det benyttes regneark, vil
oppbevaring i regneark-format normalt ikke tilfredsstille kravene til tilstrekkelig sikring mot ødeleggelse, tap
og endring. GBS 14 henstiller da til at
slike regneark pr. i dag må skrives ut,
signeres og dateres.
Regelen trådte i kraft 7. september
2012, men man har i forskrift åpnet
for at man kan velge å ikke ta i bruk
endringene før etter første regnskapsår
påbegynt etter 31. desember 2012.
Sporbarhet
Det presiseres nå i § 6 at dokumentasjon av bokførte opplysninger skal
være nummerert eller identifisert på
annen måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig. Presiseringen gjelder fra 1. juli 2012.
Dokumentasjon av kontrollsporet skal
foreligge i de tilfellene det er nødvendig for å kunne kontrollere bokførte
opplysninger på en enkel måte. Det er
kun i forbindelse med mer kompliserte
systemer at en nærmere beskrivelse av
kontrollsporet, herunder hvordan systemgenererte poster fremkommer, er
påkrevd. Denne regelen trådte i kraft
1. juli 2012, men man har i forskrift
åpnet for at man kan vente med å ta i
bruk endringen til første regnskapsår
påbegynt etter 31. desember 2012.
Dersom man velger å vente, må man
forholde seg til ordlyden slik den var
før endringen. NBS 2 Kontrollsporet
utdyper regelverket nærmere. Den
kom ut i oktober 2012.
Spesifikasjon av skattemessige
verdier
Skattemessige verdier skal dokumenteres ved utarbeidelse av årsregnskapet
og næringsoppgaven. Regelen endres på
dette punktet, slik at det fremgår klart
at alle bokføringspliktige skal dokumentere skattemessige balanseposter i
årsregnskapet, i næringsoppgaven, og
eventuelle andre skattemessige verdier
som ikke er dokumentert gjennom
ligningsoppgavene. Bestemmelsen
trådte i kraft fra 1. juli 2012.
Språk
Språkene som kan benyttes, er fortsatt norsk, svensk, dansk eller
engelsk. Ny regel i § 12 innebærer
ikke en utvidelse av hvilke språk man
kan benytte, men den spesifiserer
nærmere hvilke typer dokumenter det
gjelder. Det er spesifikasjoner og
dokumentasjon utarbeidet av den
bokføringspliktige som må være på
de nevnte språk.
Salgsdokumentet skal også utarbeides
på nevnte språk. Det spesifiseres i en
ny § 5-1-1a i forskriften. Selskaper
med filial i utlandet kan imidlertid
utarbeide salgsdokumentet på det
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter,
konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling
m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: [email protected]
SMS Finale til 26112
04:2012 > Side 9
www.finale.no
lokale språket. Regelen trådte i kraft 7.
september 2012.
Oppbevaring av utgående pakksedler
Tidligere regel var slik at utgående
pakksedler kun skulle oppbevares dersom de forelå på papir på leveringstidspunktet. Dette er nå endret.
Kravet er nå at pakkseddel eller tilsvarende dokumentasjon som følger varen
eller sendes til kjøper på annen måte
anses som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale. Endringen kom fordi
det også finnes elektroniske løsninger
hvor pakksedlene kan ha samme kontrollverdi som om de ble utstedt på
papir.
Oppbevaringstiden for pakksedlene er
3,5 år. Regelen om elektroniske pakksedler trådte i kraft 1. juli 2012, men
man har i forskrift åpnet for at man
kan vente med å ta i bruk endringen
til første regnskapsår påbegynt etter
31. desember 2012. Dersom man velger å vente, må man forholde seg til
ordlyden slik den var før endringen.
Ledende ansatte
allerede foreligger et slikt krav iht.
foretaksregisterloven § 10-2. Presi­
seringen i bokføringsforskriften er gjeldende fra 7. september 2012. Etter
forskrift fra 17. september er det tilstrekkelig at ordet «Foretaksregisteret»
står et sted på salgsdokumentet uten at
det er definert hvor. Ordet kan ikke
forkortes.
Forskuddsfakturering
I bokføringsforskriften § 5-2-7 er det
lagt til et nytt siste ledd som presiserer
at man kan forskuddsfakturere dersom varen eller tjenesten er uten mva.
Dette er kun for å klargjøre at
begrensningen i første ledd kun gjelder avgiftspliktige leveranser.
Elektronisk tilgjengelighet
Bokførte opplysninger etter § 7 første
ledd, som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig
elektronisk i tre år og seks måneder
etter regnskapsårets slutt. Kravet er
flyttet til egen § 13b og medfører
ingen reell endring. Bestemmelsen har
virkning fra første påbegynte regnskapsår etter 31. desember 2012.
Det foreligger fra før av et krav om
spesifikasjon av salg og andre ytelser
til ledende ansatte. Bestemmelsen er
nå utvidet med en forklaring på hva
som menes med ledende ansatte: Med
ledende ansatte forstås daglig leder,
butikksjefer, avdelingssjefer og andre som
har bestemmende myndighet over prisfastsettelsen knyttet til eget kjøp av varer
og tjenester. Dersom den bokføringspliktige hovedsakelig selger kontant,
kan slikt salg dokumenteres ved kopi
av salgsdokumentet. GBS 11 Salg til
ledende ansatt gir ytterligere veiledning på området.
Forskriften § 7-7 utdyper kravet til
elektronisk tilgjengelighet, og gir
enkelte unntak. I oktober 2012 ble
NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5
år, utgitt. Denne gir mer utdypende
forklaring på disse punktene. Det er
grunn til å presisere at kravet gjelder
bokførte opplysninger som i utgangspunktet er elektronisk tilgjengelige, og
det er fortsatt et unntak for bok­
føringspliktige med omsetning under
fem millioner kroner. Dersom manuelle løsninger for bokføring velges, vil
det ikke være krav til elektronisk tilgjengelighet.
Endringen har virkning fra første
påbegynte regnskapsår etter 31.
desember 2012.
Elektronisk oppbevaring
og oppbevaringsmedium
«Foretaksregisteret»
Dersom selger er aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av utenlandsk selskap, skal også ordet
«Foretaksregisteret» fremgå av salgs­
dokumentet. Dette er kun en presi­
sering av allerede gjeldende rett da det
Side 10 > 04:2012
kvaliteten i hele oppbevaringsperioden, jf. forskriften § 7-1. Dette gjelder
også bokførte opplysninger som skal
holdes elektronisk tilgjengelige i minst
3,5 år etter § 13b. Det innebærer at
det må velges et medium hvor det kan
forventes at kvaliteten på regnskapsmaterialet opprettholdes minst like
lenge som lagringstiden. Dersom produsenten oppgir at lagringsmediet har
en levetid som minst tilsvarer opp­
bevaringstiden, skal den bokføringspliktige ikke være pliktig til å utføre
ytterligere undersøkelser og handlinger. Endringene i forskriften trådte i
kraft 7. september 2012. Man kan
fortsatt velge å oppbevare alt materiale
på papir, både spesifikasjoner og
dokumentasjon.
Tellelister
Reglene vedrørende tellelister og oppbevaringen av disse tydeliggjøres.
­Lister som opprinnelig forelå på papir
skal oppbevares som kontrollunderlag.
Dog kan disse skannes inn uten at
man reduserer kontrollverdien av
­listene.
Bestemmelsen trådte i kraft 7. september 2012.
Prosjektregnskap
Man har nå med teksten «etter § 8-1-4»
valgt å presisere at et prosjektregnskap
skal inneholde alle opplysningene som
fremgår av denne. Dette med virkning
fra første påbegynte regnskapsår etter
31. desember 2012. Alle opplysninger
som er nødvendige, må bokføres og
fremkomme i prosjektregnskapet som
utarbeides i regnskapssystemet etter
innholdskravene i § 8-1-4.
Originalt regnskapsmateriale kan
overføres til andre media forutsatt at
muligheten til å etterprøve ikke forringes. Dette er nå presisert i nytt pkt.
i § 13 2. ledd.
Utover dette er kravet til spesifikasjon
i forbindelse med utarbeidelse av konsernregnskap skjerpet. Det har også
kommet en presisering vedrørende
innførselsdeklarasjon i loven som samkjører denne med tolloven. Det jobbes
fortsatt med endring av bokførings­
loven. Det er forespeilet ytterligere
endringer våren 2013.
Regnskapsmateriale som holdes elektronisk tilgjengelig, skal oppbevares
på en måte som opprettholder lese­
En utvidet versjon av denne artikkelen
er publisert i Revisjon og Regnskap
7-2012.
Generasjonsskifte
ved aksjeklasser – rådighetsovergangen
Overføring av aksjer til neste generasjon kan
gjennomføres samlet eller gradvis. Inndeling i A- og B-aksjer kan
være hensiktsmessig ved gradvis overføring, men du kan få
arveavgiftsmessige problemer dersom det er for mange
eierbeføyelser på A-aksjene og kun B-aksjene overføres.
I artikkelen «Gunstig utslag ved inndeling i aksjeklasser« i forrige utgave
av bladet omtalte vi inndeling av
aksjeklasser og enkelte skattemessige
virkninger av dette. Nedenfor følger
en nærmere beskrivelse av arveavgiftsmessige konsekvenser.
For ikke-børsnoterte aksjer legges
skattemessig formuesverdi på aksjene
til grunn for avgiftsberegningen. For
inntil et beløp på 10 millioner kroner,
kan den avgiftspliktige verdsette
aksjene til 60 % av skattemessig verdi.
Overskytende verdsettes til 100 % av
skattemessig formuesverdi. For børsnoterte aksjer settes avgiftsgrunnlaget
til 100 % av markedsverdi.
en viss kontroll på selskapet. Dette
kan forsøkes regulert på mange måter.
En variant kan være å inndele i
B-aksjer som kan ha begrensede rettigheter i forhold til stemmerett eller
utbytterett. Det kan eksempelvis være
en A-aksje og 99 B-aksjer, hvor senior
beholder den ene A-aksjen og alle
B-aksjene overføres som gave til
barna.
Rådighetservervet
Et vilkår for å få gjennomført en arveavgiftsberegning, er at rådigheten må
Rådgiver skatt Paal Braanaas,
Revisorforeningen
ha gått over. For gaver er dette uttrykt
som tidspunktet gaven er ytet. Først
når giveren med endelig virkning har
gitt fra seg rådigheten eller den etter
forholdene vesentlige rådighet, skal
det skje en arveavgiftsberegning.
«Håndbok om arveavgift» (se skatteetaten.no) sondret tidligere ikke mellom hvilke egenskaper en aksjeklasse
eller overført aksje hadde. Dette synet
er endret. Det skilles nå mellom formell eier og reell eier av selskapet. Er
barna kun formelle eiere, har giver
Siden arveavgiftsloven bygger på
formues­verdier, blir i utgangspunktet
skattemessig formuesverdi pr. aksje lik
selv om selskapet har delt aksjene inn i
A- og B- aksjer. B-aksjer med eksempelvis begrenset rett til utbytte vil vanligvis
ha en lavere markedsverdi, men dette
har altså ikke betydning i forhold til
fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.
Overføring etter inndeling i
aksjeklasser
I tilfeller hvor senior ønsker å overføre
deler av aksjene til neste generasjon,
kan det være hensiktsmessig å dele
aksjene inn i forskjellige aksjeklasser.
Formålet kan være å få overført det
meste av kapitalen og dermed gjennomføre et tilnærmet fullstendig
genera­sjonsskifte med virkning for
arveavgiftsberegningen. Samtidig kan
det være et ønske fra senior om å
beholde kontrollen eller i det minste
04:2012 > Side 11
ikke gitt fra seg rådigheten og arveavgiftsberegningen kan ikke finne sted.
Ved denne vurderingen må det tas
stilling til hvem som utøver eierbeføyelsene. Rett til utbytte, stemmerett og
om det foreligger salgs- og pantsettelsesforbud, er sentralt. Av håndboka
fremgår at retten til avkastning på
aksjene er det sentrale. Det oppstilles
videre et krav om at de overførte
aksjene må ha et ubetinget krav på
utbytte. Noen typetilfeller er nevnt:
•
•
•
I de tilfellene B-aksjene ikke har
stemmerett, men rett til utbytte i
likhet med de andre aksjeklassene,
må rådigheten anses å ha gått over.
I de tilfellene B-aksjene ikke har
stemmerett og ikke rett til utbytte,
men det er avhengig av beslutningen på generalforsamlingen hvorvidt disse overhodet skal få utbytte
eller ev. størrelsen på dette, ansees
rådigheten ikke å være gått over.
I de tilfellene det er vedtektsbestemt at B-aksjene har rett til
utbytte, men en mindre andel enn
A-aksjene, anses rådigheten å være
gått over.
Siste kulepunkt slår fast at det er tilstrekkelig at de overførte B-aksjene
har rett på andel av utbytte. Hvor mye
mindre andelen av utbytte kan være
eller om det er en nedre grense, fremgår ikke. Tenker man seg et eksempel
der B-aksjene får 5 % av det utbyttet
A-aksjen får, er man innenfor «ordlyden», men om det aksepteres er vanskelig å si.
Det skal bemerkes at dette er arveavgiftsmyndighetenes syn. Spørsmålet
om rådigheten har gått over avgjøres
konkret og eventuelle grensedragninger må utvikles gjennom praksis og av
domstolene.
Konsekvenser av manglende
rådighetsovergang
I enkelte tilfeller vil ikke overføringen
aksepteres av arveavgiftsmyndighetene. Skyldes dette at B-aksjene ikke
har ubetinget rett på utbytte, vil
avgiftsberegningen utsettes til det
tidspunktet aksjene får en slik rett.
Dette kan skje direkte ved at
B-aksjene gis ubetinget rett til utbytte
eller at A-aksjene også overføres.
Privatrettslig og mellom aksjeeierne er
det likevel en gyldig avtale om over­
føring.
Det fremgår videre av Håndbok i
arveavgift at hvis mottakeren av
B-aksjene ikke har utbytterett, slik at
rådigheten i arveavgiftssammenheng
ikke har gått over, men det likevel
skjer utdelinger på B-aksjene, blir
dette avgiftsmessig å anse som en gave
fra senior (som avgiftsmessig fortsatt
er eier av alle aksjene). Merk at det ved
avgiftsberegningen ut i fra en nettobetraktning i et slikt tilfelle innrømmes
fradrag for den skatten mottaker har
betalt (28 % på utbytte) direkte i
avgiften mottaker nå skal betale.
Tilbakeføring av B-aksjene til giver får
ingen arveavgiftsmessige konsekvenser.
Det skal kort nevnes at om rådigheten
har gått over, og barna med B-aksjene
får et større utbytte enn de etter vedtektene skal ha, vil dette være en skjevdeling som trolig anses som en gave
fra senior med A-aksjer til barna med
B-aksjer.
Gevinstbeskatning av
tomannsbolig – endring fra 2013
Fra og med inntektsåret 2013 er det foreslått nye
regler for når salg av boligen vil være helt skattefri.
Beskatning ved utleie av tomannsbolig
ble endret for inntektsåret 2012. Frem
til 2012 var skattereglene særlig gunstige for tomannsboliger. Inntektene
ved utleie av inntil halvparten av leiligheten som eieren bodde i samt hele
den andre leiligheten var skattefri. En
slik utleie ville også være skattefri selv
om utleieleiligheten var større enn den
man selv delvis benyttet.
Fra 2012 ble reglene om skattefri
utleie av tomannsbolig endret slik at
Side 12 > 04:2012
utleien var skattefri kun når eieren
benyttet minst halvparten av
tomannsboligen selv, regnet etter
utleieverdi.
Dette gjelder også for andre bolig­
typer.
Fra og med inntektsåret 2013 foreslås
det at vilkåret for å selge en tomannsbolig skattefritt skal bli det samme
som for andre boligtyper. Det betyr at
for at et salg skal være skattefritt, må
eieren ha benyttet minst halvparten av
boligen (beregnet etter utleieverdi)
som egen bolig.
Benytter eieren en mindre del som
egen bolig, kan det bare kreves skatte­
frihet for den delen av gevinsten som
faller på egen boligdel.
www.sticos.no/personal
Du trenger ikke vite alt
så lenge du vet hvor du finner svaret
Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle personal- og HMS-krav blir ivaretatt.
Vi hjelper deg i gang, og gir deg faglig support underveis, uten ekstra kostnad. En komplett
personalhåndbok på nett sørger for god informasjonsflyt og holder alle ansatte oppdatert på
regelverk og retningslinjer som gjelder for din bedrift. Et eget HMS-verktøy gir deg oversikt
over hvilke krav som stilles, og hjelper deg til å gjennomføre systematisk HMS-arbeid.
Se www.sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.
gjør jobben lettere
04:2012 > Side 13
KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.12.2012
AVGIFTSSATSER 2012
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 % *
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 %
Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0%
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Merverdiavgift
Ordinært 25 %
matvarer 15 %
persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer,
fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 %
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0%
0%
Av de neste 330 000
6%
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Fribeløp for gaver
kr 39 608 kr 39 608
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M = Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
1. termin
2. termin
3. termin
4. termin
5. termin
6. termin
A
15.03.
15.05.
16.07.
17.09.
15.11.
15.01.
M
10.04.
11.06.
31.08.
10.10.
10.12.
11.02.
F
15.03.
15.05.
15.09.
15.11.
E
15.02.
15.04.
8,75 % p.a.
8,50 % p.a.
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret
Rentesatsen er 1,26 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp.
Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret
(fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin.
For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året
etter for upersonlige skattytere) til skatte­oppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt.
Side 14 > 04:2012
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall)
svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
Utgiftsgodtgjørelser 2012
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer:
kr 190
Fra 9 til 12 timer:
kr 290
Over 12 timer:
kr 480
Reiser med overnatting:
Over 12 timer:
kr 640
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn
i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 64 (10 %), lunsj kr 256
(40 %), middag kr 320 (50 %).
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting:
kr 400
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 293
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat:
kr 190
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 82
Bilgodtgjørelse
10 000 km
kr 3,90 pr. km
0ver 10 000 km
kr 3,25 pr. km
Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene
ovenfor.
Bruk av El-bil kr 4,10 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km
kr 1,00
Tillegg for tilhenger pr. km
kr 0,70
Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen
kr 3,90 uansett kjørelengde.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr
860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr
1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente)
Fra 01.01. til 20.06.2012
Fra 01.07. til 31.12.2012
Renter etter vedtak om endringssak
Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter
etter følgende satser:
2011
2012
Renter ved økning av skatt og avgift
3,0 % p.a. 2,75 % p.a.
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse
av skatt og avgift
2,0 % p.a. 1,75 % p.a.
Naturalytelser
Bilbeskatning 2011 og 2012
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 270 600
(kr 266 300 i 2011) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
–
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 %
El-bil
50,00 %
37,50 %
50,00 %
37,50 %
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk)
2011
2012
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
3,20
3,25
Over 4000 km, pr. km.
1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og
den faktisk betalte renten. Normrente­satsen offentliggjøres på
Skatte­direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre,
kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 49 273
pr. 1.05.2012 med til­bakebetalingstid høyst ett år).
Normrentesatser i
Januar og februar
Mars og april
Mai og juni
Juli og august
September og oktober
November og desember
2011
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2,75 %
2012
2,75 %
2,75 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2011
2012
Januar–februar
1,6 % 1,1 %
Mars–april
1,6 % 1,1 %
Mai–juni
1,6 % 1,1 %
Juli–august
1,6 % 1,1 %
September–oktober
1,6 % 1,1 %
November–desember 1,6 % 1,1 %
Optimal rente
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang
til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd
for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
FERIEPENGER
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
(4 uker
og én dag)
10,2 %
12,5 %
10,2 %
Med 5 uker
ferie
12,0 %
14,3 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2012 =
kr 82 122
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012 = kr 81 153
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 = kr 78 024
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
• Andre gaver i arbeidsforhold
kr 1000
nei
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
SKATTESATSER 2011 OG 2012
Aksjeselskaper
Inntektsskatt
2011
28,0 %
2012
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og
Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere
7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske,
fangst og barnepass i eget hjem
7,8 %
Trygdevgift næringsinntekt jordbruk
og skogbruk
7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt
11,0 %
Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings­inntekt for personer under 17 eller over 69 år 4,7 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn 1, sats 9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
28,0 %
7,8 %
7,8 %
11,0 %
11,0 %
4,7 %
2011
471 200
765 800
2012
490 000
796 400
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2011
43 600
87 200
2012
45 350
90 700
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
2011
700 000
2012
750 000
kr 28 150
kr 158 650
kr 242 000
kr 32 000
kr 29 300
kr 165 000
kr 271 700
kr 32 000
Minstefradrag
Minstefradrag i lønn
Sats
Minimum
Maksimum
2011
36 %
kr 31 800
kr 75 150
2012
38 %
kr 31 800
kr 78 150
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Minimum
Maksimum
2011
26 %
kr 4 000
kr 62 950
2012
26 %
kr 4 000
kr 65 450
1)
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Maksimalt skattefradrag for pensjonister
Nedtrapping 15,3 % fra
Nedtrapping 6,0 % fra
Særfradrag for uførhet
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2011
A:
Kontormaskiner
30 %
B:
Ervervet goodwill
20 %
C:Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D:
Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 %
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 %
H:
Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4/8 %1)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:
Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
10 %
1)
2)
2012
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4/6/10 %2)
2%
10 %
Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %.
Bygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %.
Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %.
04:2012 > Side 15
Bevegelse i løpet av
Undersøkelser viser at opp mot 75 % av arbeidstakere
med pc-relatert arbeid har vært plaget med smerter eller ubehag
fra muskel- og skjelettsystemet det siste året. Nå har vi fått
forsking som bekrefter det vi har visst lenge – bevegelse og enkle
øvelser i løpet av arbeidsdagen hjelper!
Muskelsmerter gir stort
sykefravær
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter er en stor utfordring i dagens
arbeidsliv. Målinger viser at ca. en
tredjedel av alt sykefravær skyldes plager fra muskel- og skjelettsystemet.
Plagene oppstår når belastningen
kroppen utsettes for er større enn det
muskler, sener og ledd tåler.
Konsekvensene av dette sykefraværet
er store, for enkelpersoner, bedrifter og
for samfunnet. SINTEF anslår at en
ukes sykefravær koster norske bedrifter ca. kr 13 000 pr. uke i tillegg til
lønnsutgifter til den sykemeldte. Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager er beregnet til å koste
samfunnet 40–50 milliarder kroner
hvert år. Det er med andre ord store
muligheter for bedriftene til å redusere
kostnader ved å forebygge sykefravær.
Hvorfor får vi plager?
Årsakene til arbeidsrelaterte muskelog skjelettplager er sammensatte, men
det er avdekket en del risikofaktorer
som har betydning for utviklingen av
disse. Vi vet at ensformig, repeterende
og spesielt statisk arbeid kan føre til
smerter. Ved langvarig statisk muskelkontraksjon vil de små blodkarene i
muskelen klemmes sammen, og dette
gir oksygenmangel og opphopning av
melkesyre. Dermed oppstår smertefulle muskelområder som kalles myoser. Spesielt er muskulaturen i
skuldrene utsatt for dette om vi ikke
har støtte for underarmene når vi skriver på tastatur. I tillegg vil langvarig
bruk av datamus kunne gi plager i
musklene i underarmene. Det fysiske
Side 16 > 04:2012
utstyret på jobben har betydning for i
hvilken grad vi kan arbeide med minst
mulig statiske spenninger. Tilrette­
legging av arbeidsutstyret vi omgir oss
med, er derfor viktig i det forebyggende arbeidet.
Høyt arbeidspress og stress fører dess­
uten til en rekke reaksjoner i kroppen
vår. Dette kan gi en økt aktivering av
enkelte muskler, og kan påvirke
kroppsholdningen og pustemønsteret
vårt og dermed lede til plager. Arbeidstakerens fysiske form og utholdenhet i
muskulaturen har også betydning for
utviklingen av muskulære plager. Vi er
mer utsatt for denne typen plager om
vi er i dårlig form – vi tåler mindre.
Mange opplever at de ofte ikke får satt
av tid til å trene i en hektisk hverdag.
Men hvor mye må vi egentlig trene for
å få effekt av treningen?
Hvor mye trening må til?
I Danmark er det de siste årene gjort
flere interessante studier som kartlegger i hvilken grad fysisk aktivitet på
arbeidsplassen har effekt på plager fra
muskel- og skjelettsystemet. Det
­Nationale Forskningscenteret for
Arbeidsmiljø publiserte i februar 2012
resultatet av et forskningsprosjekt der
danske kontoransatte fulgte et standardisert treningsprogram over 20
uker. De trente til sammen 60 minutter i uken i arbeidstiden fordelt over
én til ni økter. Øvelsene fokuserte på
muskulatur i nakke, skulder og arm.
Og resultatene var svært positive: Alle
ALT HJELPER: Husk at all fysisk aktivitet vil
motvirke de problemene mange får ved arbeid
foran PC.
Fysioterapeut Karin
Scheel, Volvat
medisinske senter
arbeidsdagen hjelper!
gruppene opplevde vesentlig reduksjon
av smerte i nakke og skuldre etter gjennomført treningsperiode! Dette gjaldt
også den gruppen som kun trente sju
minutter hver gang.
For mange arbeidstakere kan hyppige
korte økter med trening være enklere å
tilpasse hverdagen enn én eller to leng­re
økter pr. uke. De fleste vil kunne klare
å sette av ti minutter i løpet av en
arbeidsdag, for eksempel til en fem
minutters økt før og etter lunsj.
Bedriftene bør derfor legge til rette for
aktive avbrekk fra statisk arbeid ved
datamaskin slik at de ansatte kan
gjøre enkle øvelser. Øvelsene skal gjøre
muskulaturen mer utholdende, men
også gi variasjon og dermed økt sirkulasjon i belastet muskulatur. Spesifikke øvelser som belaster den
muskulaturen som er mest utsatt, har
størst betydning, og fokus bør derfor
legges på øvelser som påvirker nakkemuskler, over- og underarmsmuskler
og ryggmuskler. For at treningen skal
være gjennomførbar i en hektisk hverdag, er det en fordel om øvelsene kan
gjøres i nærheten av arbeidspulten, og
at øvelsene krever lite utstyr.
Både øvelser og annen fysisk
aktivitet er bra!
Over tid kan smerte endre hvordan vi
beveger oss, og skape uhensiktsmessig
aktivering av enkelte muskler. Aktive
øvelser kan, om de repeteres og læres,
endre hvordan vi utfører en bevegelse.
For å få til slik endring må vi få klar
instruksjon i hvordan øvelsen skal
utføres; både hvordan bevegelsen skal
se ut og forståelse for hvilke muskler
som skal brukes. Her kan det være
ønskelig å arrangere noen felles treningsøkter med instruktør som kan gi
individuell veiledning og korrigere
eventuelle feil som gjøres. De ansatte
bør dessuten få påminnelse om å gjøre
øvelsene, enten ved treningsøkter med
instruktør, eller ved å benytte datapro-
INSTRUKS: Det er en fordel å ha instruktør eller dataprogram med animert instruktør som kan
beskrive hvordan øvelsene skal utføres korrekt.
gram med animert instruktør som
automatisk dukker opp på dataskjermen til faste tidspunkter. Dataprogrammet bør da gi en god illustrasjon
og beskrivelse av øvelsen for å gi en
korrekt utførelse.
Husk at all fysisk aktivitet vil motvirke
de problemene mange får ved arbeid
foran PC. I tillegg til den spesifikke
treningen for belastet muskulatur, vil
økt daglig aktivitet derfor bidra til å
forebygge muskel- og skjelettplager.
Det daglige aktivitetsnivået på jobben
kan økes på ulike måter, for eksempel
ved å arrangere enkelte stående møter.
Og i stedet for å ringe til en kollega
som sitter i andre enden av lokalet, er
det bedre å gå dit. Og når du skal
skrive ut et dokument kan du gjerne
bruke printeren i en annen ­etasje, og
løpe trappene for å hente utskriften!
04:2012 > Side 17
Ivareta din egen
nettsikkerhet!
«Antall infiserte maskiner øker», skriver NorCERT, en del
av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, i sin rapport for tredje kvartal
2012. Bruk ulike passord for å minske risikoen for å bli berørt
Stadig flere større nettsteder og webleverandører opplever å bli kompromittert (se tekstboks) for eksempel ved
hacking. Nettsikkerhet blir derfor stadig viktigere. Det aller viktigste du
gjør for å øke din egen nettsikkerhet,
er å slå på din egen personlige brannmur. Stopp opp og tenk FØR du klikker på noe, for du er selv den siste
barrieren mellom deg og hackerne.
Dernest er det ekstremt viktig ikke å
benytte samme passord flere steder.
Du stoler kanskje på nettbanken din,
men stoler du i like stor grad på sikkerheten til forumet du brukte samme
passord på? Det skal ikke mer til enn
én side med ukryptert eller uhashet
(se tekstboks) database til, før alle dine
nettkontoer med samme passord står i
fare for å bli hacket.
Her finner du noen gode sikkerhetstips som kan hjelpe deg til å bedre din
nettsikkerhet:
1.Tenk deg om før du klikker på noe.
Det er enda større sannsynlighet
for at det blinkende salgsbanneret
på Facebook eller andre nettsteder
er kompromittert, enn at forumet i
seg selv er hacket.
2. Bruk forskjellige passord til forskjellige tjenester. Et godt passord
er lett å huske for deg, men vanskelig å gjette for andre. Bruk en setning, helst med store og små
bokstaver, tegn og tall. Finn ditt
eget system. Synes du uansett det er
vanskelig å huske ulike passord?
Det er mulig å benytte programmer
som generer passord på en trygg og
sikker måte for deg, såkalte passorddatabaser. To gode eksempel er
Hva betyr kompromitert og hash?
Kompromittert
Kompromittert vil innen IT-sikkerhet bety at noen har kommet seg forbi
sikkerhetsløsningene på et nettverk eller en datamaskin. Dvs. om en
angriper har brutt seg inn, eller om man har blitt smittet av et datavirus.
Hash
En hash er en «enveiskryptering» av passordet for å sjekke om du har riktig
passord, altså «innmaten i dørlåsen din», som sjekker at du faktisk bruker
riktig nøkkel for å låse deg inn. Passord-hash er nyttig fordi nettstedet da
slipper å oppbevare passordet ditt, de lagrer kun hashen.
Side 18 > 04:2012
Andreas Karantzas,
avdelingsleder
Intility Servicedesk
KeePass og LastPass, som du kan
laste ned fra disse sidene: http://
keepass.info/download.html og
https://lastpass.com/
3. Beskytt datamaskinen. På jobben
har de fleste en IT-avdeling som
sørger for at de beste antivirus- og
andre sikkerhetsverktøy sjekker at
programmene er oppdaterte og
uten sårbarheter. Uansett er det
viktig at du oppdaterer programmer så snart du får melding om at
oppdateringer er tilgjengelige. Dersom du benytter programmer din
IT-avdeling ikke har ansvar for,
bruk automatisk oppdatering der
det er mulig.
4. Bytt raskt passord om du mottar
seriøse meldinger fra kjente nettsteder om at de har blitt hacket! Om
du ikke er helt sikker på om det er
en ekte avsender, så la vær å klikke
på eventuelle linker i meldingen,
men gå inn på deres nettside. Dersom det er reelt, vil de sannsynligvis ha informasjon om hendelsen på
egen nettside. Bytt da passord så
snart som mulig.
5. Beskytt personlig informasjon.
Ikke kryss av for at nettsteder skal
«huske» passordet ditt. Ta sikkerhetskopi av personlig informasjon,
bilder, dokumenter osv. Hvis
mulig, kontroller personvern og
sikkerhetsinnstillinger på nettsider
du bruker.
Kikkut.no Bilde: Getty Images
1 STALL +
(Fyll inn tallet)
VISE MENN = JUL
Har du tallene, blir det alltid riktig.
Kompliserte oppgaver blir enkle når du bruker
økonomisk programvare fra Maestro. Vi legger vekt på
brukervennlighet og fleksibilitet, og gir deg trygge og
effektive verktøy som er integrert med Altinn.
Lett å mestre
Maestro leverer
programvare for
• Årsoppgjør
• Revisjon
• Skatt
• Konsern
• Klientadmin
• Cloud
Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud!
Mer informasjon på www.maestro.no
Vi ønsker alle våre kunder en riktig God Jul!
Lett å mestre
ÅRSOPPGJØRET
– forberedelser og gjennomføring
God kommunikasjon og tidlig planlegging
er nøkkelen til et effektivt årsoppgjør.
Vær i forkant, årsoppgjøret starter nå.
For å skape effektive prosesser kreves
det god planlegging. Det gjelder også
for årsoppgjørsprosessen. Det er ofte
mange involverte parter og det er viktig at kommunikasjonen er tydelig og
setter krav til hver enkelt. Ved å sette
klare krav til hvem som har ansvar,
tidsfrister og dokumentasjon, vil gjennomføringen bli mer effektiv og dokumentasjonen bli bedre. Dette vil være
viktige bidrag til at regnskapet blir
riktig, dokumentasjonen tilstrekkelig
og at man kommer i mål til fastsatte
frister.
Statsautorisert
revisor Elin
Petersen, Sticos
Artikkelen fokuserer på to forhold:
1) Hvordan planlegge årsoppgjøret for
en effektiv gjennomføring og 2) krav
til dokumentasjon og avstemminger
på utvalgte områder.
Forberedelser før 31.12
Årsoppgjøret er høysesong for alle som
jobber med regnskap. For å fordele
arbeidsbelastningen best mulig anbefaler vi å gjøre mest mulig forberedelser i forkant av årsoppgjøret. Dette vil
både medføre en effektivisering av
Statsautorisert
revisor Pål Sund,
Sticos
årsoppgjørsprosessen og en kvalitetsheving i forhold til resultatet av årsoppgjøret, det vil si årsregnskapet og
ligningspapirene. Økte krav til dokumentasjon av balansepostene vil også
kunne møtes med bedre planlegging
og struktur i årsoppgjørsprosessen.
Oppdatering av permanente
opplysninger (Boks 2.1)
Alle faste opplysninger som underbygger regnskapsmessig bokføring og
utarbeidelse av regnskap og ligningspapirer bør ligge arkivert enten elektronisk eller i fysiske mapper. Dette er
i stor grad opplysninger som kan oppdateres i forkant av årsoppgjøret.
Fastsette ansvarlige og tidsfrister
(Boks 3.1 og 4.1)
Ved å fastsette alle vesentlige tidsfrister og hvem som er ansvarlig for at de
ulike oppgavene blir utført, vil man
legge grunnlaget for en effektiv gjennomføring av årsoppgjøret. Dette bør
også gjøres i god tid før årsskiftet.
Hele prosessen fra 1. kjøring av saldobalanse til innsendelse av regnskapet
bør da planlegges.
DEMP ARBEIDSBELASTNINGEN:
Arbeidsbelastningen blir mindre om du
gjør mest mulig forberedelser i forkant av
årsoppgjøret.
Side 20 > 04:2012
Hva kan vi gjøre i forkant av årsoppgjøret:
Utarbeidelse av planleggingsdokument/årsoppgjørsmappe
Dokumentasjonen kan arkiveres elektronisk eller i en fysisk mappe.
Prosess og dokumentasjon kan illustreres som følger:
PLANLEGGING ÅRSOPPGJØRSPROSESS
Ajourhold
permanente
opplysninger
2.1:
- Selskapsstruktur/kart
- Tidligere års regnskap og ligningspapirer
- Vedtekter
- Utskrifter fra løsøreregisteret, Statens kartverk
- Vesentlige avtaler av regnskapsmessig betydning
- Eventuelle prinsippnotat for vurdering av regnskapsposter
- Kopi av styremøtereferat
Planlegging årsoppgjør,
utarbeide
planleggingsdokument
3.1:
Registrering av tidsfrister/dato:
- 1. kjøring saldobalanse
- Avstemminger
- Kvalitetssikring
- Bokføring av tilleggsposteringer og avslutning i regnskapssystem
- Utarbeidelse regnskap, noter, (kontantstrømalayse), ligningspapirer
- Utarbeidelse styrets beretning
- Styremøte
- Generalforsamling
Spesifisere:
- områder og konti som
skal dokumenteres
avstemt/vurdert
- tidsfrist og ansvarlig
pr. område
4.1:
Valg med utgangspunkt i offisielt regnskap:
- Regnskapslinjer eller
- Kontospesifikasjon eller
- Saldobalanse
Dokumentasjon
utarbeides pr. område
5.1:
Innenfor hvert område bør følgende klart fremgå av dokumentasjonen:
- Kontospesifikasjon; hvilke konti og saldo i regnskapet
avstemmingen gjelder
- Totalkonklusjon pr. område
Kvalitetssikring:
- gjennomgang av
avstemminger og
kontroll mot regnskap
- analyse av regnskap
Bokføring av eventuelle
tilleggsposteringer og
stenging av regnskap
Utarbeidelse av offisielt
regnskap, noter, styrets
beretning, (kontantstrømanalyse), ligningspapirer
04:2012 > Side 21
Dokumentasjon av avstemming
pr. område (Boks 5.1)
Det meste av arbeid og dokumentasjon må naturlig nok utføres etter
periode­slutt. Men for enkelte poster i
balansen kan hele eller deler av jobben
gjøres i forkant av årsskifte. Poster det
ikke vil skje vesentlige endringer i, vil
kunne avstemmes på et tidligere tidspunkt. Gode avstemmingsrutiner
gjennom året vil også gjøre årsoppgjørsarbeidet mye lettere.
Der det er valgmuligheter i forhold til
prinsippanvendelse må foretaket i forkant av årsoppgjøret fastsette hvilke
prinsipper man følger. Disse skal være
konsistente fra år til år og mellom de
ulike eiendelene.
Generelle
dokumentasjonskrav
Bokføringslovens krav til
dokumentasjon
Ifølge bokføringslovens § 11 og bok­
føringsforskriftens kapittel 6 skal det
foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige.
Dokumentasjonen skal kunne brukes
av offentlige kontrollmyndigheter som
bekreftelse på at eiendeler og gjeld bokført i balansen er fullstendig, nøyaktig
og at postene medfører realitet. Vi viser
i tillegg til høringsuttalelse til bok­
føringsstandarden «Dokumentasjon av
balansen» som er anbefalt fulgt f.o.m.
2012. Standarden definerer «ubetydelig» som lavere enn «uvesentlig». Det er
altså en lav grense for at balanseposter
ikke skal avstemmes.
Generelt om dokumentasjon
av avstemmingene
Ofte benyttes standard skjema for
dokumentasjon av avstemminger. Vi
anbefaler at man tenker praktisk og
velger den dokumentasjonen som gir
best grunnlag og er mest effektiv. Det
kan være hensiktsmessig å ta utskrift
av kontoer eller benytte Excel-ark hvor
tall importeres inn og/eller bearbeides.
Det som er viktig, er at følgende informasjon går klart frem av avstemmingene:
Side 22 > 04:2012
• Identifisering av den aktuelle kontoen som er avstemt og saldo pr.
31.12. Føres det tilleggsposteringer
etter første avstemming, skal dokumentasjonen oppdateres med dette.
Sporbarhet fra avstemmingstablå til
konto er et minimumskrav.
• Alle avstemminger skal ha en konklusjon med fokus på det som er
viktig for å konkludere med at regnskapsposten er riktig. For eksempel
konklusjon i forhold til at posten er
riktig verdsatt, alle forpliktelser er
bokført og åpne poster som ikke er
bokført, har ikke resultatvirkning.
• Dato og signatur av den som har
utført avstemmingen, samt eventuell
kvalitetssikring av avstemming.
Spesifikke krav til
dokumentasjon og
vurderinger på de
enkelte regnskaps­
postene
I dette avsnittet vil vi se nærmere på
spesifikke krav til dokumentasjon og
vurderinger på utvalgte regnskaps­linjer.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler defineres som
ikke-pengeposter uten fysisk substans
som er identifiserbare og kontrolleres
av foretaket. Eksempler kan være
varemerke, lisenser, programvare­
konse­sjoner og lignende. Immaterielle
eien­deler balanseføres når det er
sannsynlig at de tilfører selskapet en
fremtidig økonomisk fordel og
anskaffelseskost kan måles pålitelig.
Anskaffelseskost er her kjøpspris med
tillegg av eventuelle kjøpsutgifter
(innstallering av programvare, etc.).
Immaterielle eiendeler dokumenteres
ofte med kopi av bilag brukt til
bokføring, f.eks. avtaler om lisenser,
patenter, programvare og lignende.
Ved egen utvikling av immaterielle
eiendeler gjelder egne regler. Her er
skille mellom forskning og utvikling
viktig. Dersom dette er aktuelt, vises
til «NRS (F) – Immaterielle eiendeler»
for detaljer.
Immaterielle eiendeler har som regel
en begrenset økonomisk levetid og
skal avskrives over en fornuftig
avskrivningsplan. Ved hver regnskapsavleggelse skal det foretas en vurdering
av om det foreligger nedskrivningsindikatorer. Reglene her er tilsvarende
som for øvrige driftsmidler beskrevet
senere i artikkelen.
Utsatt skattefordel er omtalt i eget
avsnitt «Skatt».
Driftsmidler
Driftsmidler er fysiske eiendeler
bestemt til varig eie eller bruk. Disse
skal som hovedregel balanseføres i sin
helhet på anskaffelsestidspunktet, til
anskaffelseskost.
Anskaffelseskost
Ved kjøp er anskaffelseskost lik kjøpspris tillagt kjøpskostnader. Kjøpskostnader vil typisk være frakt, montering
og offentlige avgifter. Har virksomheten fradrag for merverdiavgift, vil ikke
denne avgiften inkluderes i kostpris.
Ved egen tilvirkning av driftsmidler
omfatter anskaffelseskost både
variab­le og faste tilvirkningskostnader.
Små foretak kan velge å balanseføre
bare variable tilvirkningskostnader.
Variable tilvirkningskostnader inkluderer direkte kostnader som råvarer,
halvfabrikata og produksjonslønn,
samt indirekte kostnader som for
eksempel bruk av indirekte materialer
(hjelpestoffer) og produksjonslokale.
Senere påkostninger på eiendelen aktiveres som tillegg til opprinnelig kostpris.
Skattemessig er hovedregelen lik de
regnskapsmessige reglene, slik at
anskaffelseskost både skattemessig og
regnskapsmessig vil være lik i de fleste
tilfellene.
Avskrivninger
Balanseførte anleggsmidler med en
begrenset levetid skal avskrives med en
fornuftig avskrivningsplan over eiendelens økonomiske levetid. Økonomisk levetid er den perioden det er
bedriftsøkonomisk lønnsomt å
beholde eiendelen. Lineære avskrivninger er mest brukt i praksis og inne-
bærer at kostprisen fordeles med like
beløp over eiendelens levetid. En eiendel med anskaffelseskost på 100 og
levetid på fem år vil dermed avskrives
med 20 pr. år.
Avskrivningsperioden starter når
driftsmidlet tas i bruk, dette basert på
en antakelse om at det er bruken av
eiendelen som medfører verditap. For
å få et mest mulig riktig perioderegnskap, er det vanlig praksis å avskrive i
det antall måneder man har eid eiendelen i anskaffelses- og avhendelsesår.
Dersom eiendelen nevnt foran er
anskaffet og tatt i bruk 1.7.12, vil
denne dermed avskrives med 10 i år 1
(6/12 av 20).
Avskrivningsplanen skal vurderes
årlig. Dersom det har oppstått forhold
som tilsier endring i økonomisk levetid, skal avskrivningsplanen justeres
tilsvarende. Ved forlenget levetid har
man da to muligheter. Enten fordeles
gjenværende balanseført verdi på ny
levetid (knekkpunktløsningen) eller så
kan man velge å tilbakeføre for mye
avskrevet tidligere år (en tillatt «oppskrivning»). Siste løsning medfører en
inntektsføring i endringsåret som
motsvares av en høyere avskrivningskostnad i gjenværende år.
Skattemessige avskrivninger følger
egne regler for saldoavskrivninger. Her
vil avskrivningen bli lik i anskaffelsesåret, uavhengig av når på året eiendelen er kjøpt. Saldo pr. 31.12 avgjør
årets avskrivning.
Dekomponering
Dersom et driftsmiddel består av flere
komponenter med ulik økonomisk
levetid, bør de ulike komponentene
skilles ut og avskrives hver for seg.
Som et minimum vil det være naturlig
å skille ut faste tekniske installasjoner
på næringsbygg.
Skattemessig skal faste tekniske
installasjoner skilles ut i egne saldo­
grupper (saldogruppe j). Regnskaps­
messig anbefales det at man som et
minimum følger samme inndeling
som den skatte­­messige. Regnskaps­
lovens bestemmelser om en «fornuftig
avskrivningsplan» tilsier også at
ytterligere dekomponering kan være
påkrevd dersom et anleggsmiddel er
sammensatt av større komponenter
med betydelig forskjell i økonomisk
levetid.
Vedlikehold eller påkostning
Vedlikehold kostnadsføres og påkostning aktiveres på anskaffelseskostnaden.
Regnskapsmessig er hovedregelen her
at påkostninger er forbedringer av
eksisterende driftsmiddel som setter det
i bedre stand enn da det var nytt for
nåværende eier, eller som bedrer frem­
tidig kontantstrøm fra drifts­midlet.
I norsk praksis har det vært liten bruk
av dekomponering med tilhørende
kostnadsføring av vedlikehold. Ved
dekomponering av driftsmidler vil det
som tidligere har vært behandlet som
vedlikehold, nå bli behandlet som
utskiftning av de ulike komponentene.
Dette medfører at tidligere aktiverte
komponenter tas ut av balansen og at
nye komponenter balanseføres.
Skattemessig er hovedregelen at
påkostninger er forbedringer i forhold
til driftsmidlets stand som nytt.
Skatte­messig og regnskapsmessig
behandling kan dermed ofte være ulik.
Små foretak kan som hovedregel legge
den skattemessige behandlingen til
grunn i regnskapet. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det brukes vesentlige
beløp til oppgradering av et kjøpt brukt
driftsmiddel. Skattemessig vil det bli å
anse som vedlikehold, da vurderingen
gjøres med utgangspunkt i den stand
det var som nytt, mens det regnskapsmessig blir en påkostning ut fra en vurdering med utgangspunkt i stand ved
anskaffelsestidspunktet for foretaket.
Verdsettelse
Ved regnskapsavleggelse må foretaket
ta stilling til om det finnes indikatorer
på verdifall. Dette bør dokumenteres.
Indikatorer kan være både eksterne
(ny teknologi, svikt i markedet for
sluttprodukt, etc.) og interne (fysisk
skade, omorganiseringer, etc.). Ved
indikatorer på verdifall må man
beregne/innhente virkelig verdi på
driftsmidlet og nedskrive verdien til
virkelig verdi.
Solgte driftsmidler
Ved salg av en aktivert eiendel skal
bokført verdi føres ut av regnskapet og
beregnet gevinst eller tap resultatføres.
Ved både salg av eiendeler og utrangering skal kostpris og akkumulerte
avskrivninger føres ut av anleggsregi­s­
teret det året salg/utrangering foretas.
Dette påvirker også noteopplysningene i regnskapet.
Dokumentasjon – viktige momenter
• Alle driftsmidler bør være registrert
i et anleggsregister. Gjennom bruk
av anleggsregister vil man ha grunnlag for å gjøre alle vurderinger nevnt
foran. Det meste av dokumentasjon
vil da ligge i anleggsregistre.
• Verdsettelse og levetid dokumen­
teres særskilt i årsoppgjøret. Krav i
henhold til bokføringsforskriften
§ 6-4 om at verdsettelsesmetode og
forutsetninger dokumenteres.
• Skille mellom påkostning og ved­
likehold. Dersom dette er uklart og
det er avvik mellom regnskapsmessig og skattemessig behandling, bør
også dette dokumenteres særskilt.
• Skattemessige verdier skal også
doku­menteres.
Langsiktige finansielle
investeringer
Anleggsaksjer skal vurderes til anskaffelseskost. Det må pr. 31.12. vurderes
om det er et nedskrivningsbehov som
følge av et verdifall som ikke forventes
å være forbigående. Det er viktig at det
utarbeides en dokumentasjon som tar
stilling til verdi pr. 31.12. Som underlag for aksjeverdien anbefales det å innhente årsregnskap for de selskapene
hvor man har eierandeler. Basert på
disse regnskapene vil man kunne foreta
en vurdering av bokført verdi. Eventuelle tidligere nedskrivninger kan reverseres til anskaffelseskost. Aksjer som er
registrert i verdipapirregisteret, skal
dokumenteres med VPS-oppgave.
Tilsvarende skal også langsiktige plasseringer av midler i obligasjoner etc.
04:2012 > Side 23
Verdsettelse lager
Vi anbefaler at det utarbeides et prin­
sippnotat som viser hvordan varene
skal verdsettes. Varer skal verdsettes til
laveste av anskaffelseskost/­­tilvirk­
nings­verdi og virkelig verdi. Der det i
praksis er vanskelig å få en eksakt
beregning av anskaffelseskost, må man
underbygge hvordan man tilnærmer
seg det. Verdsettelse skal foretas for
hver enkelt vare. Der dette er uprak­
tisk, kan FIFO-prinsippet (først inn
– først ut) eller gjennomsnittlig
anskaf­felseskost benyttes. Valgt
prinsipp skal fremgå av noteopp­
lysninger til årsregnskapet.
KRITISK FAKTOR: I en handels- og
produksjonsbedrift vil kontroll med og
verdsettelse av varelager være en kritisk faktor
for et korrekt regnskap.
gjennomført på en tilfredsstillende
måte. Det må sikres at varene telles
systematisk og kun én gang.
vurderes til anskaffelseskost. Pensjonsmidler blir omtalt i eget avsnitt om
pensjoner.
Telleinstruksen bør være klar og tydelig og omfatte følgende:
• Tidspunkt og varighet for tellingen
• Hva som skal telles
• Ansvarsfordeling, hvem teller hvor
• Beskrive hvordan telling foretas og
tellelister fylles ut
• Krav til merking av telte områder
• Behandling av ukurante varer
Finansielle instrumenter som er regi­
strert i et verdipapirregister, skal
dokumenteres med oppgaver fra et
verdipapirregister (VPS-oppgave).
Varelager
I en handels- og produksjonsbedrift
vil kontroll med og verdsettelse av
varelager være en kritisk faktor for et
korrekt regnskap. Verdien på varelageret er produktet av antall enheter på
lager og pris pr. enhet. Dokumentasjon av lagerverdi pr. årsskifte må dermed inneholde en bekreftelse av antall
enheter og pris pr. enhet. Dette oppnås gjennom varetellinger og en vurdering av verdien pr. enhet.
Varetellingsinstruks
Alle foretak bør utarbeide en varetellingsinstruks for å sikre at telling blir
Side 24 > 04:2012
Varetellinger
Bokføringsforskriften stiller krav til at
det gjennomføres lagertelling pr.
31.12. Har foretaket et betryggende
lagerregnskap, kan lagertelling gjennomføres gjennom året forutsatt at
tilgang og avgang etter opptellingstidspunktet kan dokumenteres på en
tilfredsstillende måte. Det stilles i tillegg krav til dokumentasjon. Tellelister skal nummereres så man sikrer at
alle lister kommer i retur etter gjennomført telling. Tellelister skal inneholde følgende informasjon:
• Varens art
• Kvantum (inklusive måleenhet)
• Verdi for hver enkelt vare
• Summeringskolonne
Egentilvirkede varer skal verdsettes til
full tilvirkningskost. Full tilvirkningskost er summen av direkte og indirekte variable kostnader, samt direkte
og indirekte faste kostnader. Små foretak kan velge å bruke variabel tilvirk­
ningskost som normalt vil være lik
skattemessig tilvirkningskost.
Alle ukurante varer skal skilles ut på
egen liste ved varetelling. Her må det
være en konkret vurdering av verdien
på hver enkelt vare. Er verdien under
anskaffelseskost, må den skrives ned
til salgspris. Er ukuransavsetningen
høyere enn nedskrivning for konkrete
varer, må den underbygges med forutsetninger og beregningsmetode.
Forskjell i regnskapsmessig og
skattemessig vurdering
Regnskapsmessig skal varelager
verdsettes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Skattemessig
skal varelager verdsettes til anskaffelseskost. Begge verdiene skal klart gå
frem av dokumentasjonen pr. 31.12.
Kundefordringer
Viktige målsettinger ved avstemming
av posten «kundefordringer» pr. periodeslutt er å kunne konkludere på
eksistens, verdsettelse og klassifisering.
Typiske handlinger som utføres for å
kunne nå målsettingene vil være:
• Påse at saldo stemmer med kundespesifikasjon
• Vurdere å sende saldoforespørsler
• Avklare årsak til alle kreditsaldoer.
Er det manglende bokføring av inntekt eller er det en gjeld som bør
reklassifiseres?
• Er fordringene riktig verdsatt og hva
underbygger avsetning for tap på
fordringer? Her bør man være så
konkret som mulig og liste opp alle
fordringer som det vurderes å være
knyttet en tapsrisiko til. I tillegg bør
konklusjonen også inkludere en vurdering av eldre fordringer og fordringer til inkasso som ikke inngår i
avsetningen for tap, for å underbygge
at det er gjort en fullstendig vurdering. Er en avsetning høyere enn de
konkrete fordringene det vises til, må
resterende avsetning underbygges.
• Inkluderer kundefordringer mellomværende med konsernselskaper,
må de avstemmes.
På dette området kan mye forberedes i
forkant av periodeslutt. Foretar man
en gjennomgang av fordringene i forkant av årsoppgjøret og vurderer om
de er reelle og om de er mulige å inndrive, vil dette lette avstemmings- og
dokumentasjonsjobben i årsoppgjøret.
Andre kortsiktige fordringer
og forskuddsbetalinger
Denne regnskapslinjen vil typisk inneholde ulike typer for forskuddsbetalte
kostnader (strøm, husleie, etc.), kortsiktige utlån og opptjente ikke-fakturerte inntekter.
Dokumentasjon kan her være bok­
føringsbilag ved forskuddsbetalinger,
låneavtaler eller bekreftelser fra motpart ved kortsiktige utlån. Her kan
mye klargjøres i god tid før 31.12.
Kortsiktige finansielle
investeringer
Denne regnskapslinjen inneholder
ulike typer aksjeinvesteringer og obligasjoner som ikke er kjøpt til varig eie
eller bruk.
Omløpsaksjer som ikke representerer
en handelsportefølje, skal vurderes
til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom selskapets
aksjeinve­steringer tilfredsstiller kravene til handels­portefølje, skal disse
aksjene vurderes til kursen på
balanse­d agen.
Små foretak kan også følge prinsippet
for markedsbaserte aksjer (portefølje).
Pr. 31.12. må det foreligge en dokumentasjon som underbygger virkelig
verdi av aksjene. Dersom aksjer er
registrert i et verdipapirregister, skal det
i henhold til bokføringsforskriften
§ 6-3 foreligge en oppgave fra dette
verdipapirregister (VPS-oppgave). Hvis
aksjene ikke er børsnoterte, bør det for
betydelige poster innhentes regnskapstall fra selskapet man eier. Det må også
utarbeides en dokumentasjon som viser
kjøp/salg gjennom året samt gevinstberegning. Dette for å kunne ha kontroll
med den skattemessige behandlingen
av gevinst og tap ved salg av aksjer.
Bankinnskudd og kontanter
Bankinnskudd må avstemmes mot
årsoppgaver fra finansinstitusjoner
(jf. Bokføringsforskriften § 6-2) og
eventuelt innhentede bankbrev pr.
31.12. Det er viktig at alle åpne poster
med betydelig beløp følges opp og
kommenteres. Identifiserte poster med
resultateffekt bør bokføres. En av­­
stemming som mangler kommentarer
til slike poster, har liten verdi.
Kontantbeholdninger skal i henhold
til bokføringsforskriften§ 6-2 telles
ved årets slutt. Opptelling skal dokumenteres, dateres og signeres.
Egenkapital
Bevegelse i egenkapital fra inngående
balanse til utgående balanse må
avstemmes. Underlag for eventuelle
egenkapitaltransaksjoner, for eksempel
styreprotokoller, dokumenteres.
Langsiktige avsetninger for
forpliktelser
Avsetning for forpliktelser vil typisk
være avsetninger for sluttpakker, fjerningsutgifter, omorganisering, pensjonsforpliktelser og utsatt skatt.
Pensjonsforpliktelser og utsatt skatt
omtales i egne avsnitt.
Avsetninger i forhold til sluttpakker,
fjerningsutgifter, etc. krever at forplik-
telsene er sannsynlige, kvantifiserbare
og vesentlige. Denne vurderingen må
dokumenteres og underbygges. Dette
med styremøtereferater, avtaler, etc.
Langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld omfatter i hovedsak
ulike typer gjeld til kredittinstitusjoner. I tillegg kan det for eksempel være
konsernintern gjeld eller gjeld til eiere
eller ansatte.
Ved konsernintern gjeld, eller gjeld til
andre nærstående parter skal det alltid
foreligge en avtale. Gjelden skal som
hovedregel også renteberegnes til markedsvilkår.
Dette vil i all hovedsak være rentebærende gjeldsposter, og avstemming av
renteberegninger mot avtaler vil ofte
være en nødvendig øvelse. Bankgjeld
kreves avstemt mot oppgave fra den
aktuelle finansinstitusjonen. Andre
gjeldsposter bør dokumenteres med
avtaler og bekreftelser fra tredjepart.
Leverandørgjeld
Viktige målsettinger ved avstemming
av posten «leverandørgjeld» er å kunne
konkludere på fullstendighet og nøyaktighet. Typiske handlinger som
utføres for å kunne nå målsettingene,
vil være:
• Påse at saldo stemmer med leverandørspesifikasjon
• Avklare årsak til debetsaldoer. Er
det manglende bokføring av kostnader eller er det fordringer som bør
reklassifiseres?
• Inkluderer leverandørgjeld mellomværende med konsernselskaper, må
de avstemmes.
• Det er en god rutine å innhente
kontoutdrag fra alle større leverandører med jevne mellomrom. Hensikten med det er å forsikre seg om
at alle inngående fakturaer er bokført og at det ikke er uenighet om
mellomværende.
• Er det risiko for at inngående fakturaer ikke er bokført? Er det rutiner
som sikrer at alle inngående fakturaer blir bokført i riktig periode?
Hvis det er svake rutiner på dette
området, må en vurdere å innhente
kontoutdrag og ta purrerunder mot
04:2012 > Side 25
Også her anbefales det å gjennomgå
leverandørreskontroen i forkant av
årsoppgjøret så den er mest mulig ryddig ved årsskiftet. Formålet med en
slik gjennomgang vil være å avklare
alle eldre poster og alle debetposter i
reskontroen.
Dersom et selskap har en netto utsatt
skattefordel med grunnlag i fremførbare underskudd, må det foretas en
vurdering av om det er realistisk å
kunne utnytte denne fordelen. Dersom det ikke anses realistisk, kan man
ikke balanseføre denne utsatte skattefordelen. Eventuelt kan deler av utsatt
skattefordel balanseføres. Små foretak
kan velge ikke å balanseføre utsatt
skattefordel.
Offentlig gjeld
Pensjoner
Regelverket angir her særskilte regler for
avstemming opp mot innberettede
beløp. Grunnlag for inngående og utgående merverdiavgift skal kunne spesifiseres pr. konto for hver termin Alle
kontoer som har tilknytning til lønnsoppgaveplikten, skal avstemmes mot
lønnssystem og innsendte opp­gaver.
Pensjoner deles opp i ytelsesbaserte og
innskuddsbaserte ordninger. Nye ordninger som etableres i dag er i all
hovedsak innskuddsbaserte ordninger,
men ytelsesbaserte er fortsatt meget
utbredt. Regnskapsmessig er innskuddsbaserte ordninger mye enklere å
håndtere enn de ytelsesbaserte.
I tillegg til avstemming av grunnlag
for innberettede beløp, må også gjeld
til offentlige myndigheter avstemmes
mot terminoppgaven for 6. termin.
Ved innskuddsbaserte ordninger bokføres selskapets årlige utbetalinger som
pensjonskostnad og det vil ikke oppstå
forpliktelse eller midler som skal inn i
balansen. Grunnlag for bokføringer
vil da være mottatte fakturaer fra forsikringsselskapet.
attestanter for å sikre at de har levert
alle inngående fakturaer til bok­
føring.
Annen kortsiktig gjeld
Denne regnskapslinjen vil inneholde
øvrige kortsiktige gjeldsposter som ikke
hører inn under de øvrige balanselinjene. Dette vil typisk være gjeld til
ansatte/eiere, skyldig lønn og feriepenger og påløpte kostnader (avsetninger/
periodiseringer). Skyldige feriepenger
avstemmes mot feriepengelister og eventuell annen skyldig lønn avstemmes
mot underlagsdokumentasjon. Øvrig
kortsiktig gjeld dokumenteres ofte med
bokføringsbilaget. Dette kan være alt
fra avtaler om bonuser og tilhørende
beregninger til en bekreftelse på mottatt
tjeneste som ikke er fakturert.
Ved vurdering av ulike typer påløpte
kostnader, er det viktig at selskapet ser
på historikken og gjerne gjennomfører
en resultatanalyse for å sikre fullstendighet.
Skatt
Utsatt skattefordel, utsatt skatt, betalbar skatt og skattekostnad dokumenteres med en skatteberegning.
Anbefalingen er å ferdigstille ligningspapirene samtidig med at regnskapet
ferdigstilles.
Side 26 > 04:2012
Ved ytelsesbaserte ordninger skal man,
basert på en aktuarberegning, bokføre
tilhørende forpliktelser og midler i
balansen. Årets pensjonskostnad vil da
være et produkt av årets innbetalinger
og årets endring i pensjonsmidler og
-forpliktelser. Små foretak kan velge at
de ikke balansefører pensjonsforpliktelser som ikke er forsikret. Tilhørende
midler skal da heller ikke balanseføres.
Årets pensjonspremie vil da bli fore­
takets pensjonskostnad.
Alle beregninger skal i utgangspunktet
gjøres på balansedagen, men av praktiske årsaker er det tillatt å gjøre
beregninger basert på forutsetninger
på et tidligere tidspunkt enn balansedagen. Vesentlige endringer i grunnlagsdata vil eventuelt kreve en
oppdatert vurdering.
Forutsetningene som ligger til grunn
for en aktuarberegning er i stor grad
skjønnsmessige. For at disse skal bli
mest mulig ensartet, utgis en veiledning som fastsetter de viktigste mar-
kedsmessige forutsetningene, «NRS
(V) Pensjonsforutsetninger». Denne
oppdateres minimum årlig. Selskapet
er ansvarlig for å påse at aktuarens
benyttede forutsetninger er i henhold
til disse. I tillegg er det kritisk at selskapet melder inn korrekte grunnlagsdata fra virksomheten, for eksempel
antall medlemmer av ordningen
(ansatte/pensjonister). Her anbefales
det at man tar dialogen med aktuaren
så tidlig som mulig i løpet av høsten.
Avklar med aktuar hvilke opplysninger han må ha fra selskapet og sørg for
å innhente oppdaterte tall som videresendes til aktuar. Avtal med aktuar
om han skal hente forutsetninger fra
veiledningen eller om det er spesielle
forhold som tilsier at andre forutsetninger bør benyttes.
Det anbefales også å kontrollere at det
er samsvar mellom innbetalt premie
ifølge regnskapet og innbetalt premie
som er lagt til grunn i aktuarberegningen. Har aktuar feil beløp her, blir
beregningen feil.
Arbeidsgiveravgift beregnes alltid på
utbetalt beløp fra selskapet, det vil si
det beløpet selskapet betaler inn i ord­
ningen. Dette innebærer at man som
hovedregel kan avstemme innberettet
beløp opp mot betalte fakturaer i løpet
av kalenderåret. Det kan inngås avtale
om at de ansatte trekkes i lønn og
dermed dekker deler av innbetalingen.
Denne egenbetalingen skal det ikke
betales arbeidsgiveravgift av. Egen­
betalinger er også fradragsberettiget i
den ansattes selvangivelse, og grunn­
lag for skattetrekk reduseres til­
svarende. Det skal ikke foretas
forskudds­trekk på arbeidsgivers
innbetaling til pensjonsordninger.
Resultatposter
Det anbefales også å gjøre noen kontroller rettet mot resultatpostene. En
gjennomgang av resultatet vil underbygge at regnskapet ikke inneholder
vesentlige feil.
Alle faste kostnader og inntekter bør
avstemmes mot avtaler, dette vil typisk
være husleie, renhold, regnskapsføring,
etc. Videre bør det foretas en analyse
for å avdekke ulogiske endringer. Forslag til analyser er:
• Sammenligning av inntekter og
kostnader mot fjorår og ev. budsjett;
gjerne på kontonivå.
• Gjennomgang av hovedbokskontoer
for å påse månedlige/kvartalsvise
føringer av faste kostnader.
• Beregning av bto.fortjeneste på
kunde- eller produkt/varenivå.
Periodisering rundt årsskiftet bør også
kontrolleres. Inntektene kan kontrolleres ved å se gjennom fakturajournaler
rundt årsskiftet. Kostnader kontrolleres
ved å se på mottatte fakturaer rundt
årsskiftet. Mange benytter i dag preregistrering av faktura ved mottak og får
da lett oversikt over ikke-godkjente og
ikke-bokførte fakturaer.
Avleggelse og innsending
av regnskapet
Signering
Årsregnskap og årsberetning signeres
av styret og daglig leder. Dersom det
ikke er registrert daglig leder, signerer
kun styret. Det skal være registrert
styre og daglig leder på tidspunkt for
fastsettelse av regnskapet som signerer.
Regnskapet dateres på dato for styremøte hvor årsregnskapet behandles.
Styret vil også foreslå eventuell utdeling av utbytte.
Generalforsamling
Generalforsamling blir forelagt og
behandler årsregnskap, årsberetning
og revisjonsberetning. Regnskapet skal
være avlagt senest seks måneder etter
regnskapsårets slutt. Dette innebærer
at det må være behandlet av generalforsamlingen innen denne fristen.
Generalforsamlingen fastsetter utbytte
fra selskapet. Dette kan ikke være
høyere enn styrets forslag.
Innsendelse
Innsendelse av vedtatt regnskap,
inklusive årsberetning og revisjons­
beretning, skal skje senest én måned
etter at det er vedtatt. Selskapet er
ansvarlig for at dette sendes til Regnskapsregisteret, sammen med et oversendelsesbrev på blankett fastsatt av
Regnskapsregisteret. Dersom regnskapet ikke er innsendt innen 1. august
(1. september ved elektronisk innsendelse via Altinn), vil det påløpe et forsinkelsesgebyr pr. påbegynt uke.
Samtlige styremedlemmer vil være
solidarisk ansvarlige for betaling av
dette gebyret.
Oppbevaring
Etter innsendelse har selskapet plikt til
å oppbevare regnskapet med til­hørende
underlagsdokumentasjon i henhold til
bokføringslovens bestemmelser. Dette
innebærer en oppbevaringsplikt på ti år
for årsregnskapet, årsberetningen,
revisjonsberetningen og tilhørende
DOKUMENTASJON: God kvalitet på
dokumenta­sjonen vil bidra til å sikre at
regnskapet ikke inneholder vesentlige feil.
04:2012 > Side 27
primærdokumentasjon. I tillegg er det
opp­bevaringsplikt i 3,5 år for sekun­
dær­dokumentasjon. Oppbevaring skal
skje i Norge og materialet skal opp­
bevares «ordnet og på en betryggende
måte». Materialet skal kunne fremvises
til kontrollmyndig­heter i en form som
muliggjør etterkontroll.
Det er med virkning fra 1.1.2013
kommet en endring i bokføringslovens
§ 13, 1. nr 2. Det er ikke lenger et
krav om å utarbeide ferdige spesifi­ka­
sjoner for lagring på papir eller
rapportfiler for elektronisk lagring.
Det vil være tilstrekkelig at den bok­
føringspliktige lagrer de bokførte
opplysningene som er nødvendige for
å kunne utarbeide slike spesifikasjoner
i en database eller tilsvarende med
tilhørende rapporteringsfunksjo­
nalitet. Dette forutsetter at regnskaps­
periodene er lukket på en måte som
gir betryggende sikring mot endring
eller sletting av bokførte opplysninger.
Denne adgangen til lagring av bok­
førte opplysninger gjelder også for
tidligere regnskapsår hvor regnskaps­
systemet oppfylte ovennevnte krav til
funksjonalitet for lukking.
Konklusjon
Å bruke en del tid på planlegging av
årsoppgjørsprosessen vil lønne seg.
Mye arbeid kan også utføres i forkant
av årsoppgjøret for å redusere belastningen i den hektiske perioden fra
31.12 til avleggelse av regnskapet.
Når flere er involvert i årsoppgjøret, er
god kommunikasjon nøkkelen til et
effektivt årsoppgjør. Dette gjelder alt
fra planlegging og tidsfrister til
ansvarsfordeling og krav til dokumentasjon. God kvalitet på dokumentasjonen vil bidra til å sikre at regnskapet
ikke inneholder vesentlige feil.
Denne artikkelen er en veileder som kan
være utgangspunktet for planlegging av
årsoppgjøret. Dette er imidlertid ingen
fullstendig oppstilling over gjeldende
krav. Det er derfor viktig at man vurderer den virksomheten man skal utarbeide regnskapet for opp mot poster i
regnskapet eller elementer i driften som
medfører krav ut over de områdene vi
har omtalt i denne artikkelen.
Lykke til med årsoppgjøret!
Enslige forsørgere får nytt særfradrag
Regjeringen foreslår å erstatte skatteklasse 2 for
enslige forsørgere med et nytt særfradrag. Det nye særfradraget
skal tilsvare fordelen ved klasse 2 og gis til enslige forsørgere
som mottar utvidet barnetrygd.
Skatteklasse 2 tilfaller i dag mange
som ikke kan anses som reelle enslige
forsørgere. Dette skyldes at enslige
forsørgere som får samboer på varig
basis, beholder klasse 2 så lenge de
ikke får barn med samboeren eller gifter seg. Anslagsvis 25 prosent av enslige forsørgere som lignes i klasse 2,
har samboer. Ordningen med skatteklasse 2 er i tillegg lite fleksibel for
dem som skifter sivilstatus i løpet av
inntektsåret, og for foreldre som avtaler delt bosted for barn etter separasjon
og skilsmisse.
Regjeringen foreslår derfor å avvikle
ordningen med skatteklasse 2 for enslige forsørgere, men å videreføre fordelen ved klasse 2 i et eget særfradrag.
Side 28 > 04:2012
Det nye særfradraget skal gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd. Retten til utvidet barnetrygd
opphører dersom mottakeren har inngått samboerskap som har vart i over
tolv måneder i løpet av de siste 18
månedene, får barn med samboer eller
gifter seg. Ved å knytte retten til særfradraget til mottak av utvidet barnetrygd sikrer en at fradraget kun gis til
dem som kan anses som reelle enslige
forsørgere.
Særfradraget skal gis i alminnelig inntekt med et fastsatt beløp pr. måned.
Det kan dermed graderes etter antall
måneder i løpet av inntektsåret som
enslig forsørger, og tilpasses tilfeller
hvor foreldre avtaler delt bosted for
barn etter separasjon og skilsmisse.
Etter forslaget settes fradraget til 3930
kroner pr. påbegynt måned for inntektsåret 2013. Fullt årlig fradrag vil
være 47 160 kroner.
Kilde: Finansdepartementet
Overføring av ferie
Advokat Sten Foyn,
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokat Susanne
Larsgaard, Advokatfirmaet
Haavind AS
Antall feriedager pr. år
Det følger av ferieloven av 1988 at
arbeidstakere har krav på minst 25
virkedager ferie hvert år. Med virke­
dager forstår loven – av historiske
grunner – mandag til og med lørdag.
En ferieuke utgjør altså 6 dager. 25
dagers ferie betyr derfor en årlig ferie
på fire uker og en dag. Ansatte som
fyller 60 år i inneværende ferieår, har i
tillegg rett til en ekstra ferieuke.
Mange arbeidstakere har krav på leng­re
ferie enn lovens minimum på 4 uker og
1 dag. I tariffavtaler er det vanlig med
fem ukers ferie. Mange arbeidsgivere
har også i arbeidsavtaler eller i praksis
innført den femte ferie­uken.
Avvikling av ferie
Det er arbeidsgiver som bestemmer
når ferien skal avvikles. Arbeidsgiver
skal imidlertid i god tid før ferien
drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med arbeids­
takerne eller deres tillitsvalgte.
Det nærmer seg slutten på 2012 og
flere arbeidstakere har kanskje feriedager
til gode. Må alt tas ut før utgangen av året,
eller tillater ferieloven at restferie overføres
til neste år?
En arbeidstaker kan kreve at hoved­
ferien på 18 virkedager, altså tre uker,
skal avvikles i hovedferieperioden som
er satt til 1. juni–30. september. Men
det er likevel arbeidsgiver som fastsetter når arbeidstakeren skal ta ferie
innenfor denne perioden. Ansatte som
har tiltrådt hos arbeidsgiver etter
15. august i ferieåret har ikke krav på
at hovedferien på 18 virkedager blir
avviklet i hovedferieperioden.
Når er det lov å overføre
ferie?
Kan arbeidstaker eller
arbeidsgiver kreve ferie overført?
Arbeidsgiver kan ikke ensidig kreve
at arbeidstaker overfører ferie til neste
ferieår. Arbeidstaker og arbeidsgiver
kan imidlertid skriftlig forhånds­
avtale å overføre inntil to uker ferie
til neste ferieår. Dette forutsetter at
begge partene er enige om overføringen.
OVERFØRING AV FERIE: Arbeidstaker og
arbeidsgiver kan skriftlig forhåndsavtale å
overføre inntil to uker ferie til neste ferieår.
Dersom arbeidstaker har krav på fem
ukers ferie i henhold til tariffavtale eller
individuell avtale, vil det bero på disse
avtalene om de siste fire feriedagene
kan overføres til påfølgende ferieår.
Ferieavvikling under sykdom/
permisjon
Arbeidstaker som har vært helt
arbeidsufør i minst seks virkedager
i ferien, kan kreve at et tilsvarende
antall feriedager utsettes til senere
i samme ferieår. Kravet må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes
så raskt som mulig etter at arbeids­giver
er tilbake på jobb. Arbeidsdepartementet har imidlertid nå – som et resultat
av en dom fra EU-domstolen om forståelsen av arbeidstidsdirektivet –
sendt ut et høringsforslag om
endrin­ger i ferieloven på dette punktet.
Ved sykdom som oppstår i ferie, fore-
04:2012 > Side 29
slås det å fjerne kravet om at man må
ha vært arbeidsufør i minst seks virkedager i ferien for å få denne utsatt. Det
innebærer at man kan få helt ned til
én feriedag utsatt på grunn av sykdom
i ferien. Høringsfristen er satt til
10. januar 2013. Det innebærer at
endringene tidligst trer i kraft neste år.
Dersom arbeidstaker blir helt arbeidsufør før ferien, kan vedkommende
kreve å få utsatt ferien til senere i
samme ferieår. Også et slikt krav må
dokumenteres med legeerklæring, og
kravet må fremsettes senest på den
dag som skulle vært arbeidstakers siste
arbeidsdag før ferien.
Arbeidstaker kan videre kreve å få
overført inntil to ukers ferie til neste
ferieår, dersom sykdom har forhindret
ferieavvikling innen ferieårets utløp.
Dette kommer i tillegg til eventuell
avtale om overføring av ferie, jf. ovenfor. Krav om overføring av ferie grunnet sykdom må fremsettes innen
utgangen av året.
Arbeidstaker har rett, men ikke plikt,
til å avvikle lovbestemt ferie i løpet av
foreldrepermisjonen. Dersom arbeidstaker velger å ta ut ferie i permisjonsperioden, vil permisjonen forskyves
tilsvarende feriens lengde. Eventuell
ferie som ikke avvikles i løpet av ferieåret vil gå tapt.
Hva blir konsekvensen
dersom ferie ikke er
avviklet?
Hovedregelen er at all ferie som i strid
med ferielovens bestemmelser ikke er
avviklet ved ferieårets utløp, skal
overføres til påfølgende ferieår. Ulovlig ikke-avvikling av ferie fører derfor
ikke til at ferien blir borte. Dersom
arbeidsgiver unnlater å sørge for at
arbeidstaker gis lovpålagt ferie med
tilhørende feriepenger, kan arbeids­
taker i tillegg til overføring kreve
erstatning. Erstatningen skal omfatte
eventuelt økonomiske tap, samt en
rimelig erstatning for det velferdstap
arbeidstaker er påført ved manglende
ferieavvikling.
Side 30 > 04:2012
Skattleggingen av
uførepensjon legges
om fra 2015
Stortinget har vedtatt at folketrygdens uførepensjon skal
legges om til en ny uføretrygd fra 2015. Vedtaket forutsetter at den
nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen følger nå opp
med forslag til nødvendige endringer i folketrygdloven og
skatteloven.
Skattereglene vil dermed være på plass
i god tid før de nye reglene om uførepensjon iverksettes. Med like skatte­
regler for lønn og uføreytelser blir det
enklere for den enkelte å få oversikt
over de økonomiske konsekvensene av
å bli ufør og av å arbeide mens man
mottar uføretrygd.
Skattlegging av ny uføretrygd som
lønn innebærer at skattebegrensningsregelen for uføre og særfradraget for
uførhet oppheves. I tillegg økes
trygde­avgiften og minstefradraget til
samme nivå som for lønnsinntekt.
Den nye uføretrygden skal økes for å
kompensere for skatteøkningen slik at
nye uføre i gjennomsnitt kommer noe
bedre ut enn med dagens skatteregler.
Personer som mottar dagens uførepensjon ved inngangen til 2015 skal få
beregnet ny uføretrygd på en slik måte
at inntekten etter skatt blir uendret,
gitt at man ikke har andre inntekter
enn uføreytelsen og kun har standardfradrag.
Regjeringen foreslår at uføreytelser fra
andre ordninger enn folketrygden
også skattlegges som lønn. Det vil
sikre skattemessig likebehandling og
et enklere og mer ensartet skattesystem for uføre med tilleggsytelser fra
andre ordninger. Det foregår nå et
arbeid med å tilpasse uføreytelsen i de
offentlige og private tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd fra folketrygden. Det vil være en klar fordel for
dette arbeidet at skattereglene for disse
ytelsene er fastlagt og kjent. Forslag til
endringer i skattereglene for uføreytelser fremmes derfor allerede nå, selv
om endringene først skal tre i kraft fra
2015.
De fleste uføre vil komme bedre ut av
omleggingen. Enkelte grupper, i
hovedsak med relativt høy inntekt,
kan få en skatteøkning. I tillegg vil en
liten gruppe som kun mottar ytelser
fra andre ordninger enn folketrygden,
få økt skatt. Dette er hovedsakelig
personer med lav uføregrad som ikke
får økt brutto uføreytelse. Finans­
departementet vil komme tilbake med
overgangsregler som letter overgangen
til nye skatteregler for denne gruppen.
Kilde: Finansdepartementet
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
t
t
t
t
t
t
t
t
t
&LTUFSO GJOBOTJFMM SFWJTKPO
*OUFSOSFWJTKPO
#PSFWJTKPO
"UUFTUBTKPOFSUJMNZOEJHIFUFS
'VTKPOGJTKPOC“STOPUFSJOH
3FTUSVLUVSFSJOHFS
'JOBOTJFMMEVFEJMJHFODF
7FSETFUUFMTFS
4BLLZOEJHSFEFHK“SFMTFS
Regnskap og økonomi
t
t
t
t
3FHOTLBQ IFSVOEFS*'34
'PSSFUOJOHTG“STFM
'JOBOTJFSJOHPHCVETKFUUFSJOH
.BOBHFNFOUGPS)JSF SFHOTLBQ
“LPOPNJ DPOUSPMMFSPHMJHOFOEF
Skatt- og avgiftstjenester
t #FESJGUTCFTLBUOJOH QFSTPO
beskatning og merverdiavgift
t *OUFSOBTKPOBMTLBUU
t (FOFSBTKPOTTLJGUF
t &YQBUSJBUFUKFOFTUFS
Rådgivning
t
t
t
t
t
t
t
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Consulting DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Fjordgata 43
N-7010 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks. 85 23 30 83
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]