Transcript GT informerer 2-2012

Grant Thornton
informerer
Nr. 2/2012
Din samarbeidspartner innen revisjon,
regnskap, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Vi kan med glede meddele at Christin Norvik, som første kvinne i vårt firmas
historie, nylig har blitt utnevnt til revisjonspartner hos oss. Christin har gjort en
betydelig innsats for Grant Thornton gjennom mange år og hun er nå klar for
nye utfordringer hos oss.
Den finansielle situasjonen for Europa må fortsatt karakteriseres som uavklart.
Arbeidsløsheten i sydeuropeiske land er betydelig. I eksempelvis Spania er den
oppe i 24 % og tilsvarende arbeidsledighet for ungdom som søker sin første
jobb er på 50 %. En annen urovekkende faktor er nylig avholdte valg i Hellas
og Frankrike hvor valgresultatene kan ses på som protestvalg. Protest mot så vel
tidligere regjeringer som mot den nordeuropeiske og da kanskje mest den tyske
måten å balansere nasjonalbudsjettet på. Slik vi ser det må det forventes uro
innen eurosonen og da spesielt i Syd-Europa.
Her hjemme er de finansielle forholdene langt bedre. Vi forventer imidlertid
en betydelig renteøkning fra og med kommende høst. Dette i hovedsak som en
følge av at lovgiver setter restriksjoner for bankenes utlån samt at bankene har
problem med å skaffe langsiktige innlån til akseptable priser. En trolig renteheving vil redusere privat etterspørsel så vel som investeringslysten innen både
offentlig og privat sektor.
Med andre ord kan vi alle oppleve nye utfordringer fremover og det blir flere
veivalg å ta, eller som en kan si på engelsk: «Reason says: there are three ways to
go. Instinct says: only one leads to growth.»
Ta gjerne kontakt for en prat om de utfordringene som du står overfor!
I dette nummer av Grant Thornton informerer vil du finne noen utvalgte
artikler innen området skatt samt et par artikler innen området arbeidsrett.
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Jan Møller
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 2914 Solli
N-0230 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
revisorforeningen.no
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
[email protected]
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver Camilla Brunfelt
Rådgiver Britt Torunn Hove
Utgivelsesplan 2012
Nr. 1 - Torsdag 16. februar
Nr. 2 - Mandag 4. juni
Nr. 3 - Onsdag 3. oktober
Nr. 4 - Fredag 7. desember
Produksjon
07 Gruppen a.s.
God lesning!
Frede Baumann
Partner
Grant Thornton Revisjon AS
www.grant.thornton.no
104662_1028703_Coins
104662_1027817_3Way
104662_1028702_Book
104662_1028704_Flowers
104662_1028697_Pencil
104662_1027852_3Way Type
104662_1028707_Tap
104662_1028705_Hands
104662_10
AKTUELLE
DATOER
11. juni
Terminoppgave og betaling
av moms.
25. juni
Skatteoppgjøret sendes ut
til de fleste.
INNHOLD>02>2012
Klage på
skatteoppgjøret
Elektronisk skattekort
­innføres
Side 4
Side 20
gode r åd:
Arbeidsrett
– nye regler og viktige
­dommer
Et sunt kosthold
gjennom arbeidsdagen!
Side 6
Side 22
Aksjonærlån – lett å trå
feil!
16. juli
Side 24
Terminoppgave og betaling
av arbeidsgiveravgift og
skattetrekk.
Merverdiavgiftskompen­
sasjon for frivillige
organisasjoner
11. august
Side 26
Klagefrist skatteoppgjøret
(juni-oppgjøret).
20. august
Restskatt 1. termin
(juni-oppgjøret).
31. august
Terminoppgave og betaling
av moms.
15. september
Forskuddsskatt for personlige
skattytere.
Innleie av utenlandsk
arbeidskraft
Side 10
17. september
Terminoppgave og betaling
av arbeidsgiveravgift og
skattetrekk.
Valg av foretaksform
– enkeltpersonforetaket
Side 16
Tid for vårrengjøring av PC
Side 30
02:2012 > Side 3
Klage på
skatteoppgjøret
Mener du at det er feil ved ligningen, må du klage
innen den lovbestemte fristen på seks uker. Oversittes fristen,
risikerer du at klagen ikke blir realitetsbehandlet.
Advokat Tom Larsen,
Revisorforeningen
Klagefrister
Klagens innhold
Klage skrevet på annet språk
Fra og med ligningen for 2011 sendes
skatteoppgjøret ut i flere puljer mellom
juni og oktober. Klagefristen er satt til
seks uker etter at skatte­opp­gjøret ble
sendt til skattyter. Klage­fristen utløper
likevel tidligst 10. august i året etter
inntektsåret. Dersom du er avhengig av
opplys­nin­ger fra skattekontoret, og ber
om dette innenfor klagefristen, har du
en klagefrist på tre uker fra skatte­
kontoret har sendt de nødvendige opp­
lysningene. Uavhengig av om det er
behov for ytterligere opplysninger for å
kunne sende inn en klage, vil skat­
tekontoret kunne gi utsettelse med
fristen hvis det innen klagefristens utløp
søkes om fristforlengelse. I det siste
tilfellet må du gi en kort begrunnelse
for hvorfor du trenger fristutsettelse.
I den skriftlige klagen må det fremset­
tes bestemte påstander om det du
mener er feil ved ligningen og det må
begrunnes hvorfor det skal foretas en
endring i det tilsendte skatteopp­gjøret.
Skattekontoret kan som hovedregel
kreve at en klage skrevet på et frem­
med språk skal være oversatt til norsk.
Nordiske statsborgere kan imidlertid
levere klage skrevet på sitt morsmål
og skattytere kan levere klage mv. og
vedlegg på engelsk. Vedtak vil uansett
bli skrevet på norsk. Hvis klagen er på
engelsk, bør det i tillegg lages et følge­
skriv til vedtaket på engelsk hvor det
redegjøres for konklusjonen.
Klageinstans
Klagen skal sendes til skattekontoret.
Du kan sende klagen til det skatte­
kontoret du ønsker.
Klagens form
Klagen skal være skriftlig og kan
sendes enten som brev eller elektro­
nisk via Altinn. Benytter du etatens
elektroniske løsning, fyller du inn
nødvendige opplysninger i RF-1116
for pensjonister og lønnstakere og
RF-1117 for næringsdrivende.
Side 4 > 02:2012
Det kan for eksempel klages på
skatte­kontorets fastsettelse av:
• klasse
• bruttoformue og gjeldsposter
• alminnelig inntekt, dvs. bruttoinn­
tekt og fradragsposter
• forsinkelsesavgift
• tilleggsskatt
Er et fradrag strøket ved ligningen,
kan det være fornuftig å legge ved
dokumentasjon for utgiftene.
I en klage kan det også tas opp saker
som ikke var fremsatt i den innsendte
selvangivelsen. Vær klar over at lig­
ningsmyndighetene også kan utvide
saken til å omfatte andre spørsmål
ved ligningen enn det du selv har tatt
opp i klagen.
Restskatt ved ordinært
skatteoppgjør
Har du fått restskatt ved den ordinære
ligningen, må denne betales til fastsatt
tid selv om det er klaget på skatteopp­
gjøret. Gis det medhold i klagesaken,
vil renter godskrives i forbindelse med
det nye skatteopp­gjøret.
Tap av klagerett
Skattyter kan ikke kreve å få sin klage
behandlet hvis:
• det ikke er levert pliktig selvan­
givelse eller næringsoppgave
• skattyter ikke har gitt opplysning
om egne forhold som lignings­
myndighetene spesielt har bedt om
• klagen leveres etter klagefristens
utløp, eller
• klagen ikke fyller lovens krav til
form og innhold
Oversittes klagefristen, blir det opp til
myndighetene om klagen skal tas opp
til realitetsbehandling. Dersom kla­
gen avvises, skal det treffes et vedtak
med en kort begrunnelse for stand­
punktet.
Behov for hjelp?
strongdesign.no - Foto: iStock.com
Bjørg Fjell Bemanning er spesialbyrået
innen økonomi, regnskap og lønn.
Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten
til vikariat eller fast stilling innenfor våre spesialområder.
Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no
Vi finner løsninger som passer for deg.
SpeSialiSt innen økonomi, regnSkap, kontor og adminiStraSjon
OSLO | DRAMMEN | TRONDHEIM
02:2012 > Side 5
Et sunt kosthold
gjennom arbeidsdagen!
Gode råd:
I tillegg til at regelmessig måltids­
rytme gjør det lettere å sette sammen
et sunt og variert kosthold, vil det
også bli enklere å holde seg unna
småspising. For mange timer mellom
hvert måltid øker risikoen for å over­
spise og velge «raske løsninger» til
neste måltid. Du må selv finne den
måltidsrytmen som passer dagen
din.
Planlegging er et viktig nøkkelord når
endringer skal gjøres. Arbeidsdagen er
ofte hektisk og måltider blir fort
nedprioritert når andre viktige
oppgaver må gjøres.
Planlegging – veien til gode
­rutiner
Legg en plan for måltidene dine,
­a kkurat slik du organiserer andre
aktiviteter på jobben. Bruk hjelpe­
midler som varsling via mobil, pc,
lapper, etc. om når for eksempel mel­
lommåltider skal inntas. Regelmessig
måltidsrytme, tilstrekkelig med fiber,
nok inntak av drikke og sunne matva­
revalg vil kanskje hjelpe deg til å gjøre
jobben din raskere og bedre? I tillegg
vil du ha energi igjen etter arbeids­
dagen, som du kan bruke på familie
og trening. Men husk at dagen starter
før du kommer på jobben!!
Frokost – den beste starten
på arbeidsdagen
Start dagen med en god frokost før du
går på jobben. Frokost holder deg
bedre mett gjennom dagen og gjør det
enklere å velge sunn mat. I tillegg gir
frokost mer energi til å utføre ulike
aktiviteter gjennom dagen1. Studier
viser at de som starter dagen med
frokost også er mindre overvektige
enn de som ikke spiser frokost2. For
deg som ikke er sulten, er et lite
måltid absolutt bedre enn ingenting!
Spis helst 3–4 hovedmåltider og
2–3 mellommåltider i løpet av
dagen.
Ikke la det gå mer enn 3–4 timer
mellom hvert hovedmåltid!
Side 6 > 02:2012
Mellommåltider − gir bedre
­konsentrasjon
Smoothie med mye bær, magre
meieriprodukter og litt havregryn
kan være et godt alternativ. Du
som er sulten, kan lage en
frokost basert på grove
kornprodukter, magre meieriprodukter og hjertevennlig pålegg.
Husk å pynte maten med
grønnsaker, frukt eller bær!
Små mellommåltider kan gjøre at du
føler deg mer opplagt og konsentrert,
fordi du sikrer et jevnere blodsukker.
De motvirker også opparbeidelse av
en glupende appetitt, som lett resul­
terer i overspising. Moderate mat­
mengder vil også forhindre utvidelse
av magesekken. Den vil avta i volum
ved tilførsel av mindre porsjoner, og
dermed venner du deg til mindre
mengder og blir fortere mett5. Mel­
lommåltider bør være raske og små
måltider som er lett tilgjengelige for
deg. Det er lurt å planlegge et par
mellommåltider i løpet av dagen!
Drikker du nok i løpet av dagen?
Regelmessig måltidsrytme – gir
energi
Generelt kan vi si at det er bedre å
spise ofte og lite enn sjelden og mye3.
Ved å spise jevnt gjennom hele
dagen, vil du sikre et mer stabilt
blodsukker, holde forbrenningen
oppe og forebygge en sterk sult­
følelse. Jevnt blodsukker gjennom
dagen vil gi økt sjanse for stabil
kroppsvekt, bedre konsentrasjon,
opplagthet, humør og mer energi til
å gjennomføre dagens gjøremål4.
Kroppen består av 60–70 % vann.
Væskeinntaket påvirker alle cellene,
tarmen, huden, de indre organene og
forbrenningen. Det er enkelt å forstå
at væskebalansen er viktig for at krop­
pen skal fungere optimalt og at yte­
evnen på jobb skal opprettholdes.
Væskemangel kan gi symptomer som
slapphet, hodepine og forstoppelse.
I snitt mister vi 2 liter væske hver dag
som må erstattes. Ved fysisk aktivitet
og på varme dager er behovet enda
høyere. Kroppen trenger derfor jevn
tilførsel av væske under arbeidsdagen,
så vel som resten av dagen. Ved å
Lager du deg gode måltidsrutiner i løpet av dagen, vil
du øke konsentrasjonsevnen og derved effektiviteten på jobb.
Enkle verktøy kan hjelpe deg på veien.
Forslag til enkle
mellommåltider
– yoghurt med lavt fett- og
sukkerinnhold
– magert meieriprodukt med litt
kornblanding/havregryn
– grovt knekkebrød med pålegg
eller kjøpte ferdigsmurte
knekkebrød
– frukt og grønnsaker
drikke rikelig kan suget etter mat og
søtsaker reduseres mellom måltider.
Det drikkes i økende grad mange
ulike kaffedrikker, for eksempel Kaffe
latte, Cappuccino, Kaffe mokka og
Latte macchiato tilsatt sirup og suk­
ker. Svart kaffe er nær sagt kalorifritt
og inneholder mye antioksidanter,
Vann er den aller beste
tørstedrikken utenom måltider.
Drikker du mer hvis det er smak
på vannet, kan du gjerne tilsette
litt sitrondråper, frukt- eller
grønnsaksskiver eller
mynte­­blader. Husk at kaffe og
svart te inneholder koffein, som
gjør at vi mister væske. Derfor
bør man drikke en kopp vann
for hver kopp kaffe eller svart te!
men med tilsatt helfet melk, sirup og
sukker vil kaffedrikken både gi mye
energi og rask blodsukkerstigning.
Teoretisk kan en Kaffe latte med
200 kcal på jobben hver dag, gi deg
Pasta, poteter,
ris eller kornprodukter.
Grønnsaker,
frukt eller bær. Kjøtt, fisk,
egg eller melk6.
Vær bevisst på antall
kaffevarianter med melk, velg da
lettmelk og unngå ekstra tilsatt
sirup og sukker!
en vektøkning på 8–10 kg i året, der­
som energien fra Kaffe latte kommer
på toppen av energibehovet ditt.
Den smarte tallerken – for et sunt
kosthold
Det er lettest å sette sammen et sunt
kosthold med noen hjelpemidler.
Denne smarte tallerkenen viser en
enkel måte å sette sammen måltidet
på. Den forteller at det skal være
grønnsaker/frukt/bær, og poteter/ris/
pasta/kornprodukter og kjøtt/fisk/
egg/melk på tallerkenen.
Til hvert hovedmåltid bør denne mo­
dellen være et mål for hvordan mål­
tidet ditt bør være sammensatt. Fyll
opptil 1/3 av tallerkenen med hver av
matvaregruppene. Velg mest mulig
friske/ferske råvarer, og minst mulig
bearbeidet mat. Dette vil enkelt hjelpe
deg med å redusere innholdet av met­
tet fett, sukker, salt, samt øke innhol­
det av fiber, protein og viktige
næringsstoffer.
Velg fiberrik mat – for stabil
energi
Innta fiberrik mat gjennom hele
dagen. Fiber er langsomme karbo­
hydrater og har ulike funksjoner i
kroppen. Noen typer sveller i magen
og gir langvarig metthetsfølelse, mens
andre reduserer risiko for tykktarms­
kreft. Felles for fiber er at de gir deg
god og stabil energi.
Grønnsaker, frukt og bær er fiberrike
matvarer. Helsedirektoratet anbefaler
oss å innta minst fem porsjoner med
grønnsaker og frukt/bær hver dag,
hvorav tre porsjoner er grønnsaker og
to porsjoner er frukt/bær. Det er spe­
Ernæringsfysiolog Janne
Langehaug Antonsen,
Volvat
Sett deg som mål å innta minst
to porsjoner med grønnsaker
frem til middag. Dersom du ikke
fordeler inntaket over hele
dagen, kan det bli vanskelig å
innta minst tre porsjoner
(300 gram) grønnsaker hver
dag. Start til frokost med å
pynte maten med grønnsaker, ta
med deg grønnsaker til lunsj og
mellommåltid. Bruk også frukt
som mellommåltid, fordel
inntaket av to–tre frukter
gjennom hele dagen.
sielt grønnsakinntaket som er altfor
lavt hos oss nordmenn.
Grove kornprodukter er en god kilde
til blant annet langsomme karbohyd­
rater og fiber. Velg gjerne grovt brød
med minst 65 % grovt sammalt mel.
Brødskalaen er et godt verktøy, som
bør være minst 3/4 fylt med rødt.
Tyngden på brødet gir også en god
pekepinn på hvor mye fiber brødet
inneholder. Jo tyngre jo bedre 7!
Tips til gode og sunne påleggvalg
Fisk er et ypperlig pålegg, og vil være
en god hjelp for å innta mengden fisk
som Helse­direktoratet anbefaler; til­
svarende to–tre middagsporsjoner fisk
hver uke. Det finnes mange både gode
og hjertevennlige alternativer som kan
brukes på grove kornprodukter og ved
siden av for eksempel salat.
De enkle og sunne variantene
på boks inneholder mye
omega-3 fettsyrer, for eksempel
peppermakrell, makrell,
sardiner, osv. Andre typer fet
fisk som passer godt som
pålegg, kan være røkelaks,
varmrøkt makrell/laks og kaviar.
02:2012 > Side 7
Velger man varm lunsj, bør man
bevisst velge mindre porsjon
enn til middag. Innholdet bør
være mye grønnsaker og rent
kjøtt eller fisk
neste måltid, samt velge «raske alterna­
tiver». Sug har vi alle også opplevd. Det
er en psykisk ­følelse som opptrer uav­
hengig av sult. Man har gjerne lyst på
bestemte matvarer. Det er viktig å ha
en plan og være forberedt, slik at man
kan stå imot sugsignalene og ikke
«putte» noe uplanlagt i munnen.
Lag ikke vanskeligheter for deg
selv ved å ha kjeks, godteri eller
annen snacks lett tilgjengelig på
kontoret. Ved å planlegge har du
kanskje med deg oppskåret
frukt, grønnsaker eller et
ferdig­­smurt knekkebrød neste
gang du leter etter noe å spise,
men egentlig ikke er sulten!
Velg derfor mest mulig rene
kjøttvarer som pålegg, som for
eksempel hamburgerrygg,
skinke, kalkunskinke,
spekeskinke, etc. Bruk minst av
kjøtt med synlig fett eller
farseprodukter, som for
eksempel salami, pølse,
servelat, sylte, etc.
Som pålegg bør vi i hovedsak prioritere
pålegg med mest mulig sunne fettsyrer
og minst mulig mettet fett, for «fett er
ikke ett fett!» Fett finnes i nær sagt all
mat. Kroppen vår har behov for fett for
å fungere, men det er viktig å tenke på
både mengden fett og kvaliteten på
fettet vi spiser.
Fete meieriprodukter inne­holder også
mye mettet fett, velg gjerne ­magrere
meieri­varer som pålegg. Pynt alltid
”
pålegget med grønnsaker, dette gjør
maten både mer fristende og sunn!
Energiinntak og energiuttak –
balanse?
I mange bedrifter serveres det varm
lunsj. Varm lunsj kan være en utford­
ring i forhold til å holde kroppsvek­
ten. Får kroppen for mye energi i
forhold til hvor mye den forbruker, vil
kroppsvekten gå opp. Dersom den
varme lunsjen blir tilnærmet en mid­
dagsrasjon med hensyn til energi, blir
energiinntaket for høyt og kroppsvek­
ten kan øke gradvis.
Sult og sug – hva er hva?
Det er viktig å lytte til kroppen og lære
seg å skille mellom sult og sug. Alle
kjenner følelsen av sult, som er en
­f ysiologisk følelse kjennetegnet av trøtt­
het og irritasjon. Hvis man er sulten,
skal man selvsagt spise et måltid. For­
trenges sult, er det lett å overspise til
MATPYRAMIDEN: Matpyramiden viser at hoved­
tyngden av kosten bør komme fra vegetabilske matvarer
(planteriket).
Side 8 > 02:2012
Helsedirektoratet anbefaler oss et kost­
hold som inneholder mye grønnsaker,
frukt, bær, fullkorn og fisk, og begren­
set mengde av rødt kjøtt, salt, tilsatt
sukker og energirike matvarer. I junge­
len av matvarer og råd om hvordan
man skal tilføre kroppen det beste,
anbefaler vi et kosthold som baseres på
disse anbefalingene – ­inkludert en
porsjon med sunn fornuft!
Lykke til!
1Elfhag K, Rössner S. Who succeeds in
maintaining weight loss? A conceptual
review of factors associated with weight loss
maintenance and weight regain. Int Assoc
Study Obes 2005; 6, 67–85.
2Croezen S, et al. A. Skipping breakfast,
alcohol consumption and physical inactivity
as risk factors for overweight and obesity in
adolescents: results of the E-MOVO project.
Eur J Clin Nutr 2009; 63: 405–12.
3www.matportalen.no
4Mahan K et al. Krause`s, 11th edition,
Seattle, 2004.
5Landsforeningen for kosthold og helse.
Bevar deg vel, Oslo 1998.
6Tallerkenmodellen: Helsedirektoratet.
7Brødskala. Opplysningskontoret for brød og
korn.
www.sticos.no/oppslag
Foto: Heia Espen
Du trenger ikke vite alt
så lenge du vet hvor du finner svaret
Sticos Oppslag er et komplett oppslagsverk for alle som jobber med regnskap, lønn og personal.
Et enkelt søk i programmet gir deg den informasjonen du trenger – raskt og nøyaktig.
Sticos Oppslag har vært et uunnværlig verktøy for regnskapsførere og revisorer i snart 30 år,
og brukes som en kvalitetssikring i det daglige arbeidet. Sticos Oppslag er et nyttig verktøy for alle
som har økonomi- og personalansvar internt i egen bedrift.
Se www.sticos.no eller ring 73 56 00 00 for mer info.
gjør jobben lettere
02:2012 > Side 9
KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL
Innleie av utenlandsk
arbeidskraft
Det er ikke uvanlig at det rekrutteres arbeidstakere utenfor Norges grenser.
Dette kan enten skje i form av ansettelse i norske bedrifter, som innleie av
arbeidstakere fra utenlandske bedrifter (herunder arbeids­for­mid­lings­bedrifter),
eller ved at utenlandske bedrifter utfører arbeid for norske oppdrags­givere ved
bruk av egne ansatte.
Registrert revisor
Magne Olufsen,
Sticos
Det går godt i det norske næringslivet,
og den høye aktiviteten medfører stor
etterspørsel etter arbeidskraft. I hen­
hold til tall fra Skattedirektoratet fikk
387 103 utenlandske statsborgere skre­
vet ut skattekort i Norge i løpet av
2011. Det tilsvarer ca. 15 prosent av de
som var registret som sysselsatt i Norge.
I denne artikkelen vil vi hovedsakelig
belyse de ulike problemstillinger og
gjeldende regelverk knyttet til innleie
av utenlandsk arbeidskraft. Når det
gjelder skatteplikten til henholdsvis
det utenlandske selskapet og den
utenlandske arbeidstakeren, vil det
være viktig å fastslå om oppdraget i
Norge er arbeidsinnleie eller et såkalt
entrepriseforhold, dvs. at hele eller
deler av et oppdrag subkontraheres til
et utenlandsk foretak.
Typiske kjennetegn for å klassifisere
forholdet som arbeidsinnleie er:
”
rådgiver Terje Brovold,
Sticos
• at utenlandsk arbeidsgiver ikke har
resultatansvar for det arbeidet som
utføres i Norge,
• at norsk oppdragsgiver har ledelsen
av arbeidet,
• at et bestemt antall arbeidstakere er
stilt til disposisjon for norsk opp­
dragsgiver,
• at det er fastsatt en timepris eller
timeavhengig pris,
• at norsk oppdragsgiver beholder
ansvaret for det utførte arbeidet, og
• at oppdragsgivers materialer og
verktøy benyttes under oppdraget.
Et entrepriseforhold innebærer at en
oppdragstaker (entreprenøren) skal
utføre et bestemt arbeid innen en
avtalt frist. Entreprenøren bærer risi­
koen for at arbeidsresultatet er i sam­
svar med det som er avtalt. Videre
stiller entreprenøren selv med arbeids­
takere, materialer og verktøy samt at
han utfører og har ansvar for planleg­
UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT: Artikkelen ser på
ulike problemstillinger og gjeldende regelverk knyttet til
innleie av utenlandsk arbeidskraft.
Side 10 > 02:2012
ging, prosjektering og gjennomføring
av arbeidet. Entreprenøren vil ha full
instruksjonsmyndighet over arbeids­
takerne, og disse må arbeide under
entreprenørens ledelse.
Skatteplikten for
selskapet
Entrepriseforhold
Dersom forholdet karakteriseres som
et entrepriseforhold, vil det utenland­
ske selskapet på grunn av sin aktivitet
og sitt nærvær bli begrenset skatteplik­
tig til Norge fordi foretaket driver
virksomhet her1. Selv om selskapet er
skattepliktig etter intern norsk rett, må
man se på om en eventuell skatte­avtale
innskrenker Norges beskatningsrett.
Det må således vurderes om selskapet
har et fast driftssted i Norge for å fast­
slå den endelige skatte­plikten.
Fast driftssted defineres i skatteavtaler
og benyttes på forhold der den aktivi­
tet som er utført i Norge, er av en slik
karakter, et slikt omfang og har en
såpass lang varighet at Norge ikke er
1 Skatteloven § 2-3 (1), bokstav b.
forhindret fra å kunne skattlegge det
utenlandske selskapet for inntektene
av den aktivitet som utøves i Norge.
Hovedregelen er at inntekter som skri­
ver seg fra forretningsvirksomhet,
skal skattlegges i det land virksom­
heten hører hjemme. Dersom virk­
somheten drives gjennom et fast
driftssted som det utenlandske selska­
pet har her i landet, kan imidlertid
Norge skattlegge overskuddet som
tilskrives det faste driftsstedet2. Hvor­
vidt det foreligger fast driftssted, har
derfor avgjørende betydning for ret­
ten til å b­ eskatte virksomhetsinntek­
ter og indirekte betydning for å be­
skatte arbeidsinntekter og kapitalinn­
tekter.
men den endelige skatteplikten vil
kunne avhenge av hvorvidt den uten­
landske arbeidsgiverens aktivitet i
Norge medfører skattemessig fast
driftssted her. I henhold til skatte­
avtaler vil Norge normalt ikke skatt­
legge en utenlandsk arbeidstaker i de
tilfeller det ikke foreligger fast drifts­
sted i Norge, dersom arbeidstakeren
har oppholdt seg i Norge i kortere tid
enn 183 dager i løpet av en tolvmåne­
dersperiode / ett kalenderår / ett inn­
tektsår. Det er et vilkår at arbeids­
takeren ikke blir lønnet av arbeids­
giver som er hjemmehørende i Norge.
Bostedsstaten til den utenlandske
arbeidstakeren har i et slikt tilfelle
eksklusiv beskatningsrett.
Arbeidsinnleie
Dersom arbeidstakeren oppholder seg i
Norge utover 183 dager, vil skatte­
plikten imidlertid foreligge uavhengig
av om det er fastslått fast driftssted i
Norge. Likeledes vil arbeidstakerne bli
vurdert som skattepliktige til Norge fra
første dag uavhengig av 183-dagers
regelen dersom det utenlandske selska­
pet har fast driftssted i Norge. Dersom
det ikke foreligger skatte­avtale med det
andre landet, vil Norge gjennomføre
beskatning for den aktuelle inntekten
etter norsk intern rett.
Når det gjelder det utenlandske selska­
pet som leier ut arbeidstakerne, er det
ikke noe separat krav om at virksom­
heten drives her eller bestyres herfra
for at internrettslig norsk skatte­plikt
for arbeidsutleievirksomheten skal
oppstå. Det må også i et slikt tilfelle
vurderes hvorvidt det utenlandske
selskapet har fast driftssted i Norge.
Hvorvidt Norge har rett til å beskatte
virksomhetsinntekter, avgjøres derfor i
praksis i skatteavtalene. Ved reell
arbeids­utleie vil de utsendte arbeids­
takernes arbeidsplasser hos norske
oppdragsgivere i seg selv ikke kunne
anses som fast driftssted for den uten­
landske arbeidsgiveren.
Utenlandske selskaper som driver ren
formidling av arbeidstakere, vil ikke
ha skatteplikt til Norge. Selv om
grensen mellom arbeidsutleie og
arbeids­formidling vil kunne være
flytende, er utgangspunktet at
arbeids­utleieren privatrettslig har et
arbeidsgiverforhold til arbeidstakeren,
mens arbeidsformidleren ikke har det.
Skatteplikten for
arbeidstakerne
Entrepriseforhold
I et entrepriseforhold vil det foreligge
skatteplikt for de utenlandske
arbeids­takerne etter norsk intern rett,
2 OECDs mønsteravtale, artikkel 7 (1).
Arbeidsinnleie
Skatteplikten i forbindelse med
arbeids­leie er regulert i skatteloven
§ 2-3 (2). Utenlandske arbeidstakere
som stilles til rådighet for andre
(utleies) for å utføre arbeid innen
riket, blir skattepliktig til Norge.
Dette gjelder også om oppholdet er av
kortvarig karakter (mindre enn 183
dager) og selv om arbeidstakerens
lønn ikke utbetales direkte fra norske
kilder. Med «stilles til rådighet for
andre» menes at en utleier stiller
arbeids­takere til disposisjon for å ut­
føre arbeid i en annens (oppdrags­
giver) virksomhet og at utleieren ikke
har ansvar for og heller ikke bærer
risikoen for arbeidsresultatet.
Skatteavtalen vil ikke begrense
beskat­ningsretten som Norge har
etter intern rett, jf. for eksempel art.
15 (2) bokstav d i den nordiske skatte­
avtalen. Dette følger ikke uttrykkelig
FOLKETRYGDEN: Etter intern rett er en
person som er arbeidstaker i Norge, pliktig
medlem av folke­trygden selv om han ikke
regnes som bosatt i Norge.
av alle avtaler, men forholdet blir
praktisert slik uansett. En utenlandsk
arbeidstaker som stilles til rådighet
for andre (utleies) for å utføre arbeid
innen riket, blir dermed skattepliktig
til Norge fra første dag.
Trygdeforhold og
arbeidsgiveravgift
Etter intern rett er en person som er
arbeidstaker i Norge, pliktig medlem
av folketrygden selv om han ikke
regnes som bosatt i Norge3. En uten­
landsk arbeidsgiver har plikt til å
betale arbeidsgiveravgift for lønn og
godtgjørelse utbetalt for arbeid utført
i Norge. Plikten til å betale arbeids­
giveravgift er knyttet til plikten til å
innberette lønn og annen godtgjø­
relse for arbeid4. Plikten til å betale
arbeids­giveravgift gjelder selv om
arbeidsgiver ikke har skattepliktig
virksomhet i Norge og uavhengig av
arbeidstakers skatteplikt til Norge. Rådsforordning nr. 1408/71 med
tillegg regulerer hvilken trygdelovgiv­
ning som får anvendelse for personer
som er statsborgere i et EØS-land og
har bostedsmessig og/eller arbeidsmes­
3 Folketrygdloven § 2-2.
4 Folketrygdloven § 23-2 og ligningsloven
§ 6-2.
02:2012 > Side 11
PLIKTIG UANSETT: Plikten til å innberette
utbetalt lønn og andre godt­gjørelser er
uavhengig av om de ­a nsatte er skattepliktige til
Norge eller ikke.
hengig av oppdragstakers og arbeids­
takers eventuelle skatteplikt til Norge.
Oppdragsgiver skal gi opplysninger
om oppdragstaker og opplysninger
om dennes arbeidstakere som benyt­
tes for å utføre oppdraget. Oppdrags­
taker har plikt til å gi opplysninger
om egne arbeidstakere som benyttes
for å utføre oppdraget.
sig tilknytning til ett eller flere andre
EØS-land. Disse reglene har også
betyd­ning for i hvilket land det skal
betales sosiale avgifter. Etter Rådsfor­
ordning (EØF) 1408/71 er hovedrege­
len at en EØS-borger som arbeider i et
annet EØS-land, skal være medlem i
arbeidslandets trygdeordning.
Det er likevel viktige unntak fra
hoved­regelen om trygdemedlemskap i
arbeidslandet. Dersom arbeidstakeren
sendes til Norge for en utenlandsk
arbeidsgivers regning, skal utsender­
landets trygdelovgivning gjelde der­
som oppholdet er under tolv måneder.
Tilsvarende vil en arbeids­taker som
vanligvis utfører lønnet arbeid i to
eller flere EØS-land, være omfattet av
trygdelovgivningen i sitt bostedsland
dersom han utfører deler av sitt arbeid
i bostedslandet, eller når han har flere
arbeidsgivere som er hjemmehørende
i forskjellige EØS-land.
Arbeidsgiveren kan imidlertid bare
unnlate å beregne og innbetale norsk
arbeidsgiveravgift når det ved blankett
E-101 eller annen særskilt melding fra
NAV fremgår at en navngitt arbeidsta­
ker er omfattet av trygdelovgivningen i
et annet EØS-land. Fritaket for å be­
regne og innbetale norsk arbeidsgiver­
avgift gjelder bare for det tidsrom som
er angitt på blanketten/meldingen.
Side 12 > 02:2012
Rapporteringsplikt
Det kan foreligge en særskilt rapporte­
ringsplikt når oppdraget utføres av et
utenlandsk selskap5. For oppdrag som
utføres innen riket er opplysningsplik­
ten begrenset til å gjelde oppdrag som
utføres på sted for bygge- og monte­
ringsvirksomhet eller på sted som står
under oppdrags­givers kontroll.
Sted for bygge- og monteringsvirk­
somhet omfatter for eksempel byg­
geplasser, anleggsplasser og andre
steder hvor det utføres bygge- og
monteringsarbeid. Sted som står
under oppdragsgivers kontroll, er
oppdragsgivers egne lokaler, enten
disse er eid eller leid.
For oppdrag som utføres på norsk
kontinentalsokkel, gjelder opplys­
ningsplikten alle oppdrag uten
begrens­ninger med hensyn til hvor de
utføres på sokkelen.
Alle rapporteringspliktige oppdrag
skal innrapporteres til Sentralskatte­
kontoret for utenlandssaker på skjema
RF-1199, og det skal gis opplysninger
om selve oppdraget samt de arbeids­
takerne som deltar på oppdraget.
Opplysningene skal rapporteres uav­
5 Ligningsloven § 6-10.
Skattetrekk
Utenlandsk selskap har plikt til å
gjennomføre forskuddstrekk av lønn
og andre godtgjørelser som er skatte­
pliktige til Norge. Dersom det er
forsvarlig grunn til å regne med at
inntekten ikke skal skattlegges i
Norge, kan den utenlandske arbeids­
takeren søke skattekontoret om å
utstede en erklæring om fritak for
forskudds­trekk.
Lønnsinnberetning
Plikten til å innberette utbetalt lønn
og andre godtgjørelser i henhold til
ligningslovens bestemmelser påligger
så vel innenlandsk som utenlandsk
arbeidsgiver, og er uavhengig av hvor­
vidt de ansatte er skattepliktige til
Norge eller ikke.
Solidaransvar
Ved arbeidsutleie vil den utenlandske
arbeidsgiveren ha det formelle ansva­
ret for å oppfylle alle forpliktelser
overfor norske skattemyndigheter,
som rapportering av egne ansatte,
betaling av arbeidsgiveravgift, skatte­
trekk og lønnsinnberetning for de
innleide arbeidstakerne. Det er imid­
lertid verdt å merke seg at også den
norske oppdragsgiveren vil være soli­
darisk ansvarlig dersom forpliktelsene
ikke blir oppfylt.
utenlandske næringsdrivende som
primært er ansvarlig.
Skatteoppkreveren (kommunekas­
sereren) kan imidlertid bestemme at
den ene av de ansvarlige skal være
fritatt fra ansvaret når partene i avtale
uttrykkelig har regulert hvem av dem
som skal utføre de nevnte plikter. Det
innrømmes normalt fritak for én av
de ansvarlige når partene fremlegger
en tilfredsstillende skriftlig avtale.
I enkelte tilfeller kan det oppstå spørs­
mål om den utenlandske nærings­
drivende har omsetning i Norge eller
omsetter til Norge. Omset­ning fra
utlandet til Norge (import) må av­
grenses mot omsetning som foregår
internt i Norge. For tjenesteleveranser
vil utenlandske nærings­drivende nor­
malt være avgiftspliktige til Norge for
fysiske arbeider som utføres i Norge,
f.eks. utenlandske håndtverkerfirma
som utfører oppdrag i Norge.
Selvangivelsesplikt
Alle som har hatt formue eller inntekt
som er skattepliktig etter skatteloven,
skal levere selvangivelse6. Selvangivel­
sesplikten gjelder fullt ut selv om
inntekten blir vurdert som ikke
skatte­pliktig etter skatteavtale. Der­
som den utenlandske arbeidstakeren
har vært på kortvarig arbeidsoppdrag
i Norge (mindre enn 183 dager) og er
lønnet av en utenlandsk arbeidsgiver,
skal han levere selvangivelsen til Sen­
tralskattekontoret for utenlandssaker.
Merverdiavgift
Entrepriseforhold
Utenlandske leverandører som tar på
seg oppdrag i Norge, blir merverdi­
avgiftspliktige på samme måte som
norske leverandører. Det innebærer at
de må registrere seg i Merverdiavgifts­
registeret og fakturere kunden med
norsk merverdiavgift på de samme
vilkår som norske næringsdrivende.
Utenlandsk næringsdrivende som har
forretningssted eller hjemsted i
Norge, skal registreres i Merverdi­
avgiftsregisteret på ordinær måte.
Utenlandsk næringsdrivende som ikke
har forretningssted eller hjemsted i
Norge, skal registreres ved ­rep­resen­
tant når han her i landet har omset­
ning som er avgiftspliktig7. Den uten­
landske næringsdrivende og hans
norske representant er begge ansvar­
lige for at merverdiavgift blir beregnet
og betalt8. Det er imidlertid den
6 Ligningsloven § 4-2.
7Merverdiavgiftsloven § 2-1 femte ledd og
Merverdiavgiftsforskriften § 2-1-1.
8 Merverdiavgiftsloven § 11-1 tredje ledd.
Dette må avgrenses mot arbeidskraft­
leie, som anses som kjøp av fjernlever­
bar tjeneste for den norske kunden. Se
mer om dette nedenfor.
Ved kjøp av tjenester i Norge fra uten­
landske næringsdrivende som ikke har
forretningssted i Norge og som heller
ikke er registrert ved representant, har
staten hjemmel til å inn­fordre avgif­
ten hos kjøper9. Det er bare selve mer­
verdiavgiften som kjøper blir ansvarlig
for, ikke renter eller tilleggsavgift.
Ordningen er begrenset til å gjelde i
følgende situasjoner:
• når det ikke er fradragsrett for
­anskaffelsen etter Merverdiavgifts­
loven § 8-1,
• når kjøper er ikke-registreringsplik­
tige næringsdrivende, f.eks. bank,
forsikring, driver undervisning eller
annen omsetning unntatt merverdi­
avgiftsplikt,
• når kjøper er stat, kommune eller
institusjon drevet av stat eller kom­
mune, i den utstrekning disse ikke
har fradragsrett for mva av leveran­
sen.
Arbeidsinnleie
Utenlandsk næringsdrivende vil ikke
være avgiftspliktig til Norge for sin
levering av fjernleverbare tjenester til
norske kjøpere. Med fjernlevering
forstås tilfeller hvor utførelsen eller
leveringen av tjenesten etter tjenestens
art ikke, eller vanskelig, kan knyttes
til et bestemt sted. Leie av arbeids­
9Merverdiavgiftsloven § 2-1 femte ledd og
Forskrift til skattebetalingsloven § 16-30-1.
kraft vil være en tjeneste som kan
fjernleveres, og utenlandsk nærings­
drivende som leier ut arbeidskraft til
Norge, blir derfor ikke merverdi­
avgiftspliktig til Norge.
Avgiftsplikten ved innførsel av fjern­
leverbare tjenester er i stedet pålagt
norske kjøpere av slike tjenester, som
dermed skal beregne utgående merverdiavgift ved innførsel av slike tjenes­
ter. Denne avgiftsplikten påhviler
imidlertid bare
• næringsdrivende hjemmehørende i
Norge, og
• stat og kommune eller institusjon
som eies eller drives av stat eller
kommune.
Næringsdrivende i Norge skal der­
med betale utgående merverdiavgift
ved kjøp av fjernleverbare tjenester,
herunder innleie av arbeidskraft, fra
utlandet, Svalbard eller Jan Mayen10.
Den betalte utgående merverdiavgif­
ten kan fradragsføres som inngående
merverdiavgift når anskaffelsen er til
bruk i den avgiftspliktige virksom­
heten11 og ikke rammes av bestem­
melsene om avskåret fradragsrett12.
Ved vurderingen av om forholdet skal
anses som leie av arbeidskraft eller
kjøp av en bestemt tjeneste, må det
bl.a. legges vekt på hvem som har
ansvaret for arbeidsresultatet, hvem
som holder driftsmidler og hvem som
har instruksjonsmyndigheten under
arbeidet. Hvis utleieren er ansvarlig
for ovennevnte punkter, trekker det i
retning av at det er kjøp av en bestemt
tjeneste og ikke leie av arbeidskraft.
Leie av arbeidskraft for utføring av
helse-, sosial- eller undervisningstjenester faller utenfor merverdiavgifts­
lovens område13, slik at det ikke skal
beregnes merverdiavgift ved innleie
av arbeidskraft til slike formål.
Artikkelen er tidligere publisert i
Sticosmagasinet 1/2011.
10Merverdiavgiftsloven § 3-30.
11Merverdiavgiftsloven § 8-1.
12Merverdiavgiftsloven §§ 8-3 og 8-4.
13Merverdiavgiftsloven §§ 3-2 til 3-5.
02:2011 > Side 13
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.5.2012
AVGIFTSSATSER 2012
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 %*
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 % Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0 %
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Merverdiavgift
Ordinært 25 %
matvarer 15 %
persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer,
fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 %
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0 %
0%
6 %
8%
Av de neste 330 000
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Fribeløp for gaver
kr 39 608 k r 39 608
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M= Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
1. termin
2. termin
3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A MF E
15.03. 10.04. 15.03. 15.02.
15.05. 11.06. 15.05. 15.04.
16.07. 31.08. 15.09.
17.09. 10.10. 15.11.
15.11. 10.12.
15.01. 11.02.
9,25 % p.a.
8,75 % p.a.
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret
Rentesatsen er 1,26 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp.
Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradrags­
berettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret
(fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin.
For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året
etter for upersonlige skattytere) til skatte­oppgjøret blir sendt. For til­
leggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt.
Side 14 > 02:2012
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall)
svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
Utgiftsgodtgjørelser 2012
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 190
Fra 9 til 12 timer: kr 290
Over 12 timer: kr 480
Reiser med overnatting:
Over 12 timer: kr 640
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn
i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 64 (10 %), lunsj kr 256
(40 %), middag kr 320 (50 %).
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 293
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 190
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 82
Bilgodtgjørelse
10 000 km kr 3,90 pr. km
0ver 10 000 km
kr 3,25 pr. km
Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene
ovenfor.
Bruk av El-bil kr 4,10 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km
kr 1,00
Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,70
Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen
kr 3,90 uansett kjørelengde.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr 860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr 1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente)
Fra 01.07.til 31.12.2011
Fra 01.01.til 20.06.2012
Renter etter vedtak om endringssak
Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter
etter følgende satser:
2011
2012
Renter ved økning av skatt og avgift
3,0 % p.a. 2,75 % p.a.
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse
av skatt og avgift
2,0 % p.a. 1,75 % p.a.
Naturalytelser
Bilbeskatning 2011 og 2012
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 270 600
(kr 266 300 i 2011) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
El-bil – 50,00 %
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 % 37,50 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 % 50,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 % 37,50 %
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk)
20112012
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
3,20
3,25
Over 4000 km, pr. km. 1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og
den faktisk betalte renten. Normrente­satsen offentliggjøres på
Skatte­direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre,
kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 47 529
pr. 1.05.2011 med til­bakebetalingstid høyst ett år).
Normrentesatser i 2011
Januar og februar 2,75 %
2,75 %
Mars og april Mai og juni
2,75 %
Juli og august
2,75 %
September og oktober 2,75 % November og desember 2,75 %
2012
2,75 %
2,75 %
2,25 %
2,25 %
Fastsettes senere
Fastsettes senere
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2011 2012
Januar–februar
1,6 % 1,1 %
1,6 % 1,1 %
Mars–april
1,6 % 1,1 %
Mai–juni
Juli–august
1,6 % Fastsettes senere
September–oktober 1,6 % Fastsettes senere
November–desember 1,6 % Fastsettes senere
Optimal rente
1,5 %
1,5 %
1,5 %
Fastsettes senere
Fastsettes senere
Fastsettes senere
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang
til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd
for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
FERIEPENGER
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
(4 uker Med 5 uker
og én dag) ferie
10,2 %
12,0 %
12,5 %
14,3 %
10,2 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2011 = kr 79 216.
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 = kr 78 024.
Grunnbeløpet reguleres pr. 01.05.2012. Da fastsettes også
gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012.
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
kr 1000
nei
• Andre gaver i arbeidsforhold
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
SKATTESATSER 2011 OG 2012
Aksjeselskaper
Inntektsskatt 2011
28,0 %
2012
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere 7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske,
fangst og barnepass i eget hjem
7,8 %
Trygdevgift næringsinntekt jordbruk
og skogbruk
7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 %
Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings­inntekt for personer under 17 år eller over 69 år 4,7 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn 1, sats 9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
1)
28,0 %
7,8 %
7,8 %
11,0 %
11,0 %
4,7 %
20112012
471 200
490 000
765 800
796 400
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2011 2012
43 600
45 350
87 200
90 700
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
2011 2012
700 000
750 000
Maksimalt skattefradrag for pensjonister
Nedtrapping 15,3 % fra
Nedtrapping 6,0 % fra
Særfradrag for uførhet
kr 28 150
kr 158 650
kr 242 000
kr 32 000
kr 29 300
kr 165 000
kr 271 700
kr 32 000
Minstefradrag
Minstefradrag i lønn
Sats
Minimum
Maksimum
2011
36 %
kr 31 800
kr 75 150
2012
38 %
kr 31 800
kr 78 150
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Minimum
Maksimum
2011
26 %
kr 4 000
kr 62 950
2012
26 %
kr 4 000
kr 65 450
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2011
A:
Kontormaskiner
30 %
B:Ervervet goodwill
20 %
C:
Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D:
Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 %
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:
Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 %
H:
Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4/8 %1)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:
Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
10 %
1)
2)
2012
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4/6/10 %2)
2%
10 %
Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %.
Bygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %.
Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %.
02:2012 > Side 15
Valg av foretaks­form
– enkelt­person­fore­taket
Rådgiver
Børge Busvold,
Revisorforeningen
Når du skal starte næringsvirksomhet, er flere
foretaksformer aktuelle. Vi skal i en artikkelserie se nærmere på
fordeler og ulemper ved ulike foretaksformer. I denne utgaven
ser vi nærmere på enkeltpersonforetaket.
Enkeltpersonforetaket kjennetegnes
av få formelle krav og at eieren kan
dra nytte av underskudd i sin person­
lige ligning.
Enkeltpersonforetaket er den vanlig­
ste foretaksformen. Ofte starter virk­
somhet i det små, og eieren vil se det
hele litt an for å se om virksomheten
er liv laga. Da passer enkeltperson­
foretaket godt. Kan man stille sikker­
het og har fornuftige forretningspla­
ner, er banken ofte villig til å finansi­
ere lån til virksomheten. I oppstart­
fasen er det også nyttig at eieren får
fradrag for underskudd i enkeltper­
sonforetaket ved ligningen.
Det er klare og relativt enkle regler
som gir adgang til å omdanne et
enkelt­personforetak til aksjeselskap
uten beskatning hvis det senere skulle
vise seg å være en mer hensiktsmessig
organisasjonsform. Det er også
­adgang til å omdanne enkeltperson­
foretak skattefritt til et deltakerlignet
selskap, for eksempel et ansvarlig
selskap (ANS). Det er ikke adgang til
å omdanne et aksjeselskap skattefritt
til enkeltpersonforetak. Det er heller
ikke mulig å omdanne et ansvarlig
Side 16 > 02:2012
selskap skattefritt til enkeltperson­
foretak.
Få formelle regler
Foretaksformen krever ikke formelle
vedtekter eller selskapsavtale.
Det er ikke plikt til å registrere
enkelt­personforetak i Foretaksregiste­
ret. Unntak gjelder for enkeltperson­
foretak som driver varehandel eller
som sysselsetter mer enn fem ansatte
eller som er registreringspliktige etter
særlovgivning. Enkeltpersonforetak
kan registrere seg i Foretaksregisteret
på frivillig basis, men det koster pen­
ger, for tiden kr 2127 hvis registrerin­
gen skjer elektronisk. Foretak som er
registrert i Foretaksregisteret, får til­
sendt firmaattest.
Et enkeltpersonforetak som er MVApliktig eller som har ansatte1, må
r­egistrere seg i henholdsvis MVA-­
registeret eller i AA-registeret. Det
blir da automatisk registrert i enhets­
registeret og får et organisasjonsnum­
1Er det mer enn 30 ansatte, gjelder enkelte
krav i selskapsloven også for
enkeltpersonforetak, jf. selskapsloven
§ 1-1 (3).
mer. Enkeltpersonforetak som ikke er
registrert i AA-registeret eller i MVAregisteret, faller utenfor regi­stre­rings­
plikten, men kan søke om frivillig
registrering. Registrering i Enhets­
registeret er gratis.
Et enkeltpersonforetak må føre regn­
skap etter bokføringslovens regler,
men er ikke regnskapspliktig etter
regnskapsloven før det når en betyde­
lig størrelse2. Enkeltpersonforetaket
slipper derfor å utarbeide fullstendig
årsregnskap med noter og årsberet­
ning. Foretaket leverer næringsopp­
gave 1 til skattemyndighetene.
Næringsoppgave 1 er et skatteregn­
skap uten plikt til å bruke regnskaps­
lovens vurderingsprinsipper.
Selv om det er noe færre og noe enk­
lere formelle regler for enkeltperson­
foretak enn for aksjeselskaper, bør de
fleste enkeltpersonforetak velge å få
regnskapet ført av en autorisert regn­
skapsfører. Reglene knyttet til skatt,
2Eiendeler over 20 millioner kroner eller
ansatte med mer enn 20 årsverk, jf.
regnskapsloven § 1-2 første ledd nr 11.
”
ENKELTPERSONFORETAKET: Enkeltpersonforetaket
kjennetegnes av få formelle krav og at eieren kan dra nytte
av underskudd i sin personlige ligning.
Enkeltpersonforetak som ikke er
regnskapspliktige, er ikke pliktige til
å sende inn regnskapet til regnskaps­
registeret.
Ansvar
Den viktigste forskjellen mellom
enkelt­personforetaket og aksjeselskapet
er at eieren av enkeltpersonfore­taket
har fullt ansvar for foretakets forplik­
telser. I aksjeselskap er eieren ikke
­ansvarlig for selskapets forpliktelser.
I praksis kan dette skillet ha liten
verdi. Aksjonærene i mindre selskaper
opplever ofte at selskapet ikke får lån
i banken uten at aksjonæren stiller
garanti for lånet. Da er aksjonæren
likevel ansvarlig for dette lånet (men
ikke for andre forpliktelser), men uten
å kunne kreve fradrag for selskapets
underskudd eller tap. Det er videre
nesten umulig for aksjonæren å få
fradrag for tap på kausjonen/sikker­
heten de har stilt for selskapets lån
dersom aksjeselskapet ikke kan gjøre
opp for seg.
Ansvaret for foretakets forpliktelser i et
enkeltpersonforetak gjelder imidlertid
ikke bare for foretakets gjeld. Ansvaret
gjelder også mulig erstatningsansvar
eller andre krav som foretaket pådrar
seg. Det vil man unngå hvis virksom­
heten drives i aksjeselskap.
Uttak av overskudd
Enkeltpersonforetaket er en del av
den personlig næringsdrivendes øko­
nomi, og overskudd kan tas ut av
foretaket etter hvert som det tjenes
opp. Dette er en stor fordel i forhold
til aksjeselskapet der overskudd (som
ikke tas ut som lønn) ikke kan tas ut
før på generalforsamlingen året etter
det er opptjent.
Skattemessige forhold
Virksomheten lignes sammen med
eieren. Vi har nevnt adgangen til å
kreve fradrag for underskudd i
enkelt­personforetaket i egen ligning.
Videre beskattes eieren for overskudd
fra enkeltpersonforetaket.
Det er dessverre mange skatteregler
som faller uheldig ut for enkeltperson­
foretaket i forhold til enmanns-AS-et.
Vi skal nevne noen av de viktigste.
Minstefradrag
Minstefradrag skal i utgangspunktet
dekke utgifter i yrke, men fungerer for
de fleste i praksis som et standardfra­
drag for lønnstakere og pensjonister.
Test oss GRATIS i 7 dager
forvalt.no
merverdiavgift, bokføring, rapporte­
ring og innberetning, er kompliserte
og det er fort gjort å gjøre kostbare
feil. Litt større foretak, gjerne med
behov for rådgivning, kan med fordel
benytte seg av en revisor.
Lett og brukervennlig presentasjon
av alle norske foretak
Regnskaps- og konkurrentanalyser
Roller og relasjoner i
næringslivet
Finn oss på
Kredittvurdering av foretak
forvalt.no
Segmenteringsverktøy med
eksport til Excel
eller ta kontakt på
Maler for juridiske dokumenter
815 44 458
Overvåking / e-postvarsling
ved endringer og nyhetssaker
02:2011 > Side 17
SYKEPENGER FRA 17. SYKEDAG:
Selvstendig næringsdrivende har også rett til
sykepenger, men først fra 17. sykedag. Det er
mulig å tegne frivillig forsikring hos NAV for
å få sykepenger også de første 16 dagene.
Minstefradraget i lønn er på inntil
kr 78 150 (2012) og gis i alle lønnsinn­
tekter, også i lønnsinntekter fra eget
aksjeselskap. Det gis ikke minstefra­
drag i næringsinntekt. Nærings­
drivende får bare fradrag for faktiske
utgifter i næringen etter bilag.
Husleie
Det er mulig for et aksjeselskap på
visse vilkår å leie sitt kontorlokale hos
aksjonæren til markedspris. I fritaks­
lignet bolig er dette som regel skat­
tefritt for aksjonæren3. I enkeltperson­
foretak kan man ikke operere med
slik kontorleie til markedspris, men
må nøye seg med et standardfradrag
på kr 1600 pr. år (!)4. Det hjelper ikke
om boligen eies av ektefellen. Leier
man kontor i samboers bolig, godtas
den reelle kontorleien hvis leieforhol­
det anses som reelt.
Diettgodtgjørelse
En lønnstaker kan skrive reiseregning
og få diettgodtgjørelse på tjenestereise
etter statens satser uten å måtte doku­
mentere utgiftene. En nærings­
drivende må ta vare på alle kvitterin­
ger og dokumentasjon for å kunne
kreve fradrag.
Bilgodtgjørelse
En lønnstaker kan få bilgodtgjørelse
for kjøring i yrke inntil statens satser
uten at det blir beregnet skattepliktig
overskudd. En næringsdrivende kan få
fradrag for bruk av privatbil i nærin­gen
etter de samme satsene, forutsatt at
3Vær imidlertid oppmerksom på at denne
delen av boligen ikke kan selges skattefritt
selv om vilkårene for skattefrihet (bo- og
eiertid) ved realisasjon av resten av boligen
er oppfylt.
4Det kan alternativt kreves fradrag for
faktiske kostnader knyttet til kontoret.
Side 18 > 02:2012
kjøringen dokumenteres med kjøre­
bok, men bare inntil 6000 km på års­
basis. Brukes bilen i snitt mer enn
6000 km, må bilen og bilkostnadene
tas inn i regnskapet med tilbakeføring
av kostnadene som faller på privat
bruk etter de samme reglene som for
fri bil i arbeidsforhold5.
Personinntekt
Personinntekten er grunnlaget for
beregning av trygdeavgift og topp­
skatt. For enkeltpersonforetak må det
foretas en egen beregning av person­
inntekt etter relativt kompliserte re­
gler. Utgangspunktet er næringsinn­
tekten i foretaket med fradrag for
faktiske kapitalinntekter og et bereg­
net skjermingsfradrag på investerin­
gene som er foretatt i virksomheten.
I enkeltpersonforetak blir det bereg­
net personinntekt av overskuddet som
opptjenes, uavhengig av om det tas ut
eller ikke. Dette i motsetning til
lønnstakere der det bare blir bereg­net
personinntekt på faktisk uttatt lønn.
Trygderettigheter
En lønnstaker opptjener rettigheter til
pensjon på grunnlag av brutto lønn.
Lønnstakeren opptjener også andre
rettigheter, bl.a. rett til 100 % syke­
penger fra første sykedag. De første
16 dagene betales av arbeids­giver. For
å finansiere dette skal det betales
arbeids­giveravgift (opptil 14,1 %) av
lønn som arbeidsgiver betaler og
trygde­avgift på 7,8 % som arbeids­
taker betaler.
En selvstendig næringsdrivende opp­
tjener også rettigheter til pensjon og
5Det er særregler for tilfeller der
tilbakeføringen vil utgjøre mer enn 75 % av
bilutgiftene.
trygdeytelser fra folketrygden. Pen­
sjonsrettighetene beregnes på grunn­
lag av personinntekten. Selvstendig
næringsdrivende har også rett til syke­
penger med 65 prosent av sykepenge­
grunnlaget (opp til 6G) fra 17. syke­
dag. Det betales ikke arbeids­
giveravgift for selvstendig næringsdri­
vende, men trygdeavgiften er 11 % av
personinntekten.
Det er mulig å tegne frivillig forsik­
ring hos NAV for å få sykepenger også
de første 16 dagene, og eventuelt 100
prosent av sykepengegrunnlaget i
stedet for 65 prosent. Forsikringen er
fradragsberettiget, men er ganske
kostbar.
Også en del andre rettigheter etter
folketrygdloven er dårligere for selv­
stendig næringsdrivende enn for
­ansatte. Næringsdrivende har som
hovedregel ikke krav på dagpenger
ved arbeidsledighet. Når det gjelder
foreldrepenger ved fødsel, får
nærings­drivende bare 65 % dekning
med mindre de tegner tilleggsforsik­
ring.
Pensjonsforsikring
Selvstendig næringsdrivende kan
opprette pensjonsordning i et forsik­
ringsselskap med skattemessig fradrag
etter § 2-3 (2) i innskuddspensjons­
loven. Innskuddet kan utgjøre inntil
4 % av personinntekten i foretaket.
Fradraget gis i næringsinntekten slik
at det får virkning både for alminne­
lig inntektsskatt, trygdeavgift og
toppskatt. Bestemmelsen gjelder også
for aksjeselskaper med eieren som
eneste ansatte som derfor i utgangs­
punktet faller utenfor ordningen med
obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter,
konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling
m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: [email protected]
SMS Finale til 26112
01:2012 > Side 19
www.finale.no
Elektronisk skattekort innføres
Fra neste år innføres det en ordning med elektronisk
skattekort. Første året vil det være frivillig for arbeidsgiver å ta
dette i bruk, men fra 2014 blir ordningen obligatorisk for alle.
Dagens ordning innebærer at arbeids­
takeren leverer skattekortet på papir
til arbeidsgiver både ved hovedut­
skrivningen i desember og ved even­
tuelle endringer av skattekortet i løpet
av inntektsåret.
Arbeidsgiver
Dette kan være tungvint, særlig sett
fra arbeidsgivers side. Etter den nye
ordningen skal arbeidsgiver innhente
skattekortet elektronisk direkte fra
Skatteetaten enten via lønnssystemet
eller via en egen portal på Altinn.
Dette gjelder både i forbindelse med
den årlige hovedutskrivingen og i
forbindelse med endringer gjennom
året. For å få med seg endringer gjen­
nom året kan arbeidsgiver få varsel fra
Skatteetaten om at skattekort er end­
ret, for eksempel via SMS. Arbeids­
giver kan også forespørre om endrin­
ger i forkant av hver lønnskjøring.
Det kan bl.a. være aktuelt for arbeids­
givere som bruker lønnssystemer.
Arbeidsgiver har ansvar for å gjen­
nomføre trekk etter et oppdatert
skatte­kort.
Arbeidsgiver får tilgang til hele
skatte­kortet, både del 1 og del 2.
Skattyter må informere arbeidsgiver
Rådgiver
Børge Busvold,
Revisorforeningen
om vedkommende er hovedarbeids­
giver eller biarbeidsgiver slik at bare
hovedarbeidsgiver trekker etter tabell.
går ikke. Tjenesten vil også være sik­
ret mot at den kan benyttes til å søke
etter fødselsnumre som er i bruk.
Arbeidstaker
Ikrafttredelse
Skattyter skal ikke lenger levere
skatte­kort til sin(e) arbeidsgiver(e).
I stedet for skattekort vil skattyter
motta en «Melding om skattetrekk»
fra Skatteetaten med informasjon om
skattetrekk, beregningsgrunnlag og
annen informasjon som vil være til­
strekkelig for å kunne ta stilling til
om skattetrekket er riktig fastsatt.
Den nye ordningen trer i kraft for
fullt fra årsskiftet 2013–2014 (for­
skuddstrekket for 2014). Inntektsåret
2013 vil være et overgangsår, hvor
arbeidsgivere og fagsystemleveran­
dører frivillig kan ta i bruk den nye
løsningen for innhenting av skatte­
kort. Skattyter vil motta skattekort på
vanlig måte, og dette kan eventuelt
benyttes av arbeidsgivere som ikke
har lagt om sine rutiner.
Personvern
Personvernhensyn er utfordrende i en
slik ordning. I prinsippet kan hvem
som helst hente ut skattekort på en­
hver person. I rapporten er personver­
net tenkt ivaretatt ved at arbeidstake­
ren kan få opplyst om hvem som har
innhentet elektronisk skattekort på
seg gjennom en elektronisk innsyns­
tjeneste og ved at disse arbeidsgiverne
vil fremgå av neste års skattetrekks­
melding til skattyter. Dette vil virke
forbyggende. Det argumenteres dess­
uten for at skattekortet bare vil inne­
holde lønnstakerens fødselsnummer,
tabellnummer, trekkprosent og kom­
munenummer. Navn og adresse frem­
”
OVERFØRES ELEK­
TRONISK: Med det nye
systemet skal alle arbeids­
givere kunne innhente
skattekortet elektronisk
­direkte fra Skatteetaten
enten via lønnssystemet
eller via en egen portal på
Altinn.
SkatteFunn – søk før 1. september
SkatteFUNN har en preliminær søknadsfrist 1. september for nye prosjekter. De som søker innen denne datoen, er
garantert å få sin søknad ferdigbehandlet i søknadsåret, og vil dermed kunne legge årets prosjektkostnader
(for godkjent prosjekt) inn i fradragsgrunnlaget. Søknader sendt etter denne datoen, har ingen slik garanti.
Side 20 > 02:2012
”Vi har alltid store
forventninger til programmet
og blir aldri skuffet.”
”Som tidligere bruker av
### så jeg med gru fram til
nytt program med masse
telefoner for å komme i gang.
Men jeg må si jeg er imponert.
Har kjørt igjennom et par
klienter, hentet fra og levert til
Altinn uten problem.”
”Et uvurderlig program.
Programmet er oppdatert og à jour og
brukerstøtten er hurtig og god.
Total bidrar til et effektivt årsoppgjør.”
” Programmet skjemmer oss bort med sin
nøyaktighet og det gjør ligningspapirer
nærmest helt ferdig for oss.
Vi stortrives med Total og det er derfor vi
aldri har hatt tanke om å skifte
årsoppgjørprogram.”
”Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig,
oversiktlig, rask tilbakemelding.
Det er sjelden feil og dersom de skulle
forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra!”
”Tusen takk – dette er bare
helt fantastisk – support når vi
trenger det som mest.”
”Takk for et supert program.
Vi anbefaler det til andre i bransjen!”
”Her er alle eventualiteter tatt til grunn.
Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil.
Det er bra beskrivelse hele veien og gode
”informasjonskapsler” i saldobalansen.”
”Vi får alltid raskt svar når vi har
behov for support. Dette gjelder ikke
bare programmet, men også faglige
spørsmål til ligningspapirer,
årsregnskap med mer.”
”Takk for at dere virkelig klarer å
levere så tidlig i desember. Perfekt
timing da jeg er i gang med å
ferdigstille årsoppgjør.”
”Spesifikasjonen av
midlertidige forskjeller er unik
og lett forståelig.”
”Total har lagt stor vekt på
automatikk. Vi bruker
”Minihjelp”-malen som
arbeidsmetode i Total og
da blir ingenting glemt.”
”Når det gjelder Mokastet
Data AS er alle superlativer
brukt opp. Seier derfor berre
tusen takk og ha en fin helg!”
”Har tidligere benyttet to andre
årsoppgjørprogram, men synes
Total er mye bedre.”
”Notesenteret var HELT TOPP
– dette var BRA!!! Alle mine
skal over på denne fremfor å
tulle med noter ved siden av.”
Vi velger å ikke tro det.
Men vi oppfordrer deg til å utfordre påstanden selv.
Det er enklere å bytte system enn du tror.
Besøk www.mokastet.no/bytt
”Kunnskap hos dem som skal
hjelpe meg i en hektisk periode
er avgjørende for å gi god
service. Her er Mokastet Data AS
best i klassen.”
”Benytter anledningen nok
en gang til å skryte av dere.
Kjempegodt program og
supergod service!”
årsoppgjør
forspranget ligger i automatikken
Tlf: 69 15 84 00 - fi[email protected]
02:2012 > Side 21
Arbeidsrett
– nye regler og viktige dommer
I denne artikkelen får du en kort oversikt over
viktige nye regler og dommer innen norsk arbeidsrett.
Det har vært få endringer i lovverket, men rikelig med
rettspraksis fra Høyesterett.
Advokat Sten Foyn og
Advokat Susanne
Larsgaard, Advokatfirmaet
Haavind AS
Endringer i lovgivningen
Strengere forpliktelser ved
oppfølging av sykmeldte
I 2011 ble reglene i arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven om oppfølging av
sykefravær endret. De nye reglene
pålegger arbeidsgivere strengere for­
pliktelser, bl.a. kortere frister for å
utarbeide oppfølgingsplaner (fire uker)
og avholde dialogmøter (sju uker).
Arbeidsgiver må informere NAV om
oppfølging av sykefravær innen ni
uker, og et dialogmøte mellom NAV,
arbeidsgiver og arbeids­taker skal av­
holdes innen 26 uker. Nytt er det også
at folketrygdloven gir NAV adgang til
å ilegge gebyr (opp til kr 5160) ved
regelbrudd.
Strengere regler for permittering
Med virkning fra 1. januar 2012 ble
lov om lønnsplikt under permittering
med tilhørende forskrift endret. De
viktigste endringene er:
a)Plikt til å betale lønn i ti dager
(tidligere fem dager) når
arbeidstaker er midlertidig
permittert i 40 % til 100 % av
normal arbeidstid.
b)Arbeidsgivernes fritak fra plikten
til å betale lønn ved midlertidige
permitteringer er begrenset til 30
uker (tidligere 52 uker).
Ny lov om arbeidstvister trådte i
kraft 1. mars 2012
Loven, som erstattet den tidligere
loven fra 1927, inneholder i hovedsak
tekniske og språklige endringer som
skal gjøre reglene mer tilgjengelige og
effektive.
Side 22 > 02:2012
Forskrift om allmenngjøring i
renholdssektoren
En forskrift om allmenngjøring av en
landsomfattende tariffavtale for ren­
holdssektoren ble vedtatt i 2011. Som
hovedregel er minstelønnen etter for­
skriften kr 151,67 pr. time.
Rettspraksis fra
Høyesterett i 2011
mars 2012
Bedriftsfastsatt aldersgrense på
67 år
I Norge kan arbeidstakere sies opp på
grunn av alder ved fylte 70 år. Før
implementeringen av EUs regelverk
(direktiv 2000/78) om aldersdiskrimi­
nering i 2004, ble lavere aldersgrense
akseptert hvis den var kjent i organisa­
sjonen, konsekvent praktisert, og
knyttet til en tilfredsstillende pen­
sjonsordning. I Gjensidige-dommen
sommeren 2011 aksepterte Høyeste­
rett at en ensidig bedriftsfastsatt
alders­grense på 67 år var lovlig og ikke
i strid med reglene om aldersdiskrimi­
nering. Høyesterett gikk ikke inn på
grunnene til at selskapet hadde valgt
denne aldersgrensen. Derimot la ret­
ten vekt på a) at aldersgrensen var så
høy som 67 år, og b) at selskapet
hadde en meget god tjenestepensjons­
ordning. Lavere aldersgrenser vil trolig
være gjenstand for mer intensiv prø­
ving av om saklig grunn foreligger.
Det er for øvrig noe uklart hvilken
betydning en så god pensjonsordning
(70 % ytelsesbasert ordning) hadde
for om aldersgrensen skulle stå seg.
Tvunget aldersgrense på 60 år
(piloter)
I februar 2012 kom Høyesterett til at
en tariffavtale med tvungen alders­
grense på 60 år for helikopterpiloter
Virksomhetsoverdragelse mv.
var i strid med forbudet mot alders­
diskriminering. Nasjonale og interna­
sjonale regler tillater at piloter fortset­
ter å jobbe til de er 65 år. Det eksi­
sterte ingen holdbare grunner for å ha
en lavere aldersgrense for helikopter­
pilotene. Avgjørelsen er i tråd med
EUs siste dom (Prigge).
Alder som utvalgskriterium i en
nedbemanningsprosess
I en sak om nedbemanning i flybran­
sjen, aksepterte Høyesterett at piloter
som var 60 år, og derfor hadde rett til
pensjon fra en meget god pensjonsord­
ning, skulle velges ut til oppsigelse før
andre piloter. Forholdene i saken var
spesielle. Vi anbefaler at det innhentes
juridiske råd dersom en arbeids­giver
vurderer å legge negativ vekt på alders­
relaterte faktorer ved oppsigelser.
Omplassering av ansatt på grunn
av samarbeidsproblemer
En undervisningsinspektør på en
Oslo-skole ble flyttet til en annen skole
i samme kommune på grunn av flere
år med samarbeidsproblemer i ledel­
sen. Høyesterett konkluderte med at
omplasseringen var rettmessig og ikke
kunne anses som en opp­sigelse. Retten
fremhevet at det ved langvarige samar­
beidsproblemer ikke alltid er nødven­
dig å avgjøre hvem som er ansvarlig for
problemene før tiltak kan iverksettes.
Oppsigelse etter enkeltepisode
En flyvertinne på standby-vakt forlot
arbeidsstedet for å ­arbeide for en
annen arbeidsgiver. Hun hevdet i et­
tertid at hun hadde skaffet en back-up,
uten å ha avklart dette med arbeids­
giveren. Både tingretten og lagmanns­
retten kom til at oppsigelsen var rett­
messig. Høyesterett konkluderte imid­
lertid med at det forelå et pliktbrudd,
men ikke saklig grunn til oppsigelse.
Retten viste til at en skriftlig advarsel
ville vært riktig reak­sjon. Saken illus­
trerer viktigheten av nøyaktig/grundig
arbeid med ­detaljer og dokumentasjon
før en oppsigelse blir gitt.
Oppsigelse på grunn av
varetektsfengsling
En arbeidstaker i prøvetid ble vare­
tektsfengslet på grunn av alvorlige
trusler som ikke var relatert til
arbeids­forholdet. Han ble sagt opp på
grunn av 1) fravær fra arbeidet under
fengslingen, og 2) at forholdet han var
siktet for ble ansett som uforenlig med
stillingen. Arbeidstakeren ble frifun­
net i straffesaken. Høyesterett kom
senere til at oppsigelsen var ugyldig.
Domstolen uttalte at arbeidsgiver
hadde «tatt en sjanse» da arbeidstake­
ren ble sagt opp før utfallet av straffe­
saken var kjent. For arbeidsgivere er
en lærdom at personalsaker og opp­
sigelser på grunn av varetektsfengsling
må håndteres på riktig måte.
Levering av cateringtjenester til SAS
ble overført fra LSG til Gate Gourmet
etter anbud. Gate Gourmet engasjerte
ca. en tredjedel av de ansatte som
hadde utført tjenestene og tok over
noe, men ikke mye, utstyr. Da
virksom­heten ble ansett å være avhen­
gig av bygninger og spesialutstyr som
ikke ble overført, kom Høyesterett til
at det ikke forelå en virksomhetsover­
dragelse etter arbeidsmiljøloven. Ved å
prioritere medlemmer av én fagfore­
ning ved tilsetting av tidligere LSGansatte, hadde Gate Gourmet imidler­
tid brutt forbudet mot diskriminering
på grunn av fagforeningsmedlemskap
og ble derfor dømt til å betale erstat­
ning til de ansatte som hadde blitt
diskriminert.
Kort om nedbemanning
og allmenngjøring
Nedbemanning
I flere dommer fra lagmannsrettene i
2011 om nedbemanninger har
arbeids­givere tapt. Et fellestrekk ved
sakene er at arbeidsgiverne ikke har
fulgt saksbehandlingsreglene. Alle
nedbemanninger krever god planleg­
ging for å unngå betydelige ekstra­
kostnader for bedriften.
Allmenngjøring og EØS
EFTA-domstolen har gitt en råd­givende
uttalelse («dom») til Borgarting lag­
mannsrett om lovligheten av deler av en
allmenngjøringsforskrift for skips- og
verftsindustrien. Spørsmålene var om
bestemmelser i forskriften var i samsvar
med reglene i EØS-avtalen om fri beve­
gelighet for tjenester og EUs utsendings­
direktiv. EFTA-domstolen konkluderte
med at en lavere grense for alminnelig
arbeids­tid i forskriften enn de generelle
grensene (normalt 40 timer i uken) i
arbeidsmiljøloven, kan være lovlig ut fra
hensyn i den aktuelle sektor. Et krav om
ekstra betaling for arbeid som innebærer
overnatting/losji på et annet sted kan,
avhengig av en konkret vurdering, også
være lovlig. Derimot la EFTA-domsto­
len til grunn at det å dekke kostnadene
for ansatte i samme situasjon faller
utenfor begrepet «lønn» i utsendingsdi­
rektivet og derfor (normalt) ikke er
forenlig med EØS-retten.
02:2012 > Side 23
Aksjonærlån
– lett å trå feil
En aksjonær kan låne penger i eget selskap i stedet for å
ta ut utbytte, men det er fort gjort å trå feil. I verste fall kan
skattemyndighetene omklassifisere lånet til å være lønn eller
utbytte – med tilhørende beskatning.
Utbytter fra aksjeselskaper beskattes
med 28 %, mens lån fra eget aksjesel­
skap ikke beskattes. For å slippe
beskat­ningen som for utbytte, fristes
derfor mange til i stedet å låne pengene
fra selskapet. Dette kan være fullt lov­
lig, men da må en del vilkår oppfylles.
Selskapsrettslige
forutsetninger
De selskapsrettslige bestemmelsene
om en aksjonærs lån i et aksjeselskap
finnes i aksjeloven § 8-7 til § 8-11. Av
den første bestemmelsen fremgår det
at grunnlaget for hva selskapet kan
låne ut eller stille som sikkerhet for
eieren, er det samme grunnlaget som
selskapet kan dele ut som utbytte.
I tillegg kreves det for låne-/sikker­
hetstilfellene at aksjonæren må stille
betryggende sikkerhet for kravet på
tilbakebetaling eller tilbakesøkning.
Utbyttegrunnlaget
Utbyttegrunnlaget er nærmere defi­
nert i aksjeloven § 8-1. Utgangspunk­
tet for utbytteutdelingen er at selska­
pet kan dele ut årsresultat etter det
godkjente resultatregnskapet for siste
regnskapsår og annen egenkapital.
Dette grunnlaget må reduseres med
følgende poster:
”
• udekket underskudd,
• balanseført forskning og utvikling,
goodwill og netto utsatt skattefordel,
• den samlede pålydende verdien av
egne aksjer som selskapet har
ervervet til eie eller pant i tidligere
regnskapsår, og kreditt og sikker­
hets­stillelse etter §§ 8-7 til 8-9 som
etter disse bestemmelsene skal ligge
innenfor rammen av fri egenkapital,
• den delen av årsoverskuddet som
etter lov eller vedtekter skal avsettes
til et bundet fond eller ikke kan
utdeles som utbytte
Forsiktig og god forretningsskikk
I tillegg til disse bestemte postene
som begrenser utbyttegrunnlaget, må
man etter § 8-1 fjerde ledd ikke i noe
tilfelle beslutte utdelt mer enn det
som er forenlig med forsiktig og god
forretningsskikk, under tilbørlig hen­
syn til tap som måtte være inntruffet
etter balansedagen, eller som må for­
ventes å ville inntreffe. Denne vurde­
ringen må også gjøres når lånemulig­
hetene vurderes.
Den frie egenkapitalen måles pr. års­
skiftet. Det tas ikke hensyn til posi­
tive hendelser etter dette tidspunkt,
men det må tas hensyn til eventuelle
negative hendelser, for eksempel at
FRISTENDE: Det kan være fristende å låne penger fra
eget selskap, men det er lett å trå feil.
Side 24 > 02:2012
Advokat Tom Larsen,
Revisorforeningen
selskapet har hatt et tap eller lig­
nende.
Disse bestemmelsene er de selskaps­
rettslige skrankene for å kunne låne
ut penger fra aksjeselskapet til aksjo­
nær eller dennes nærstående.
Vurderes på lånetidspunktet
En slik vurdering av lånets lovlighet
må gjøres på låneopptakstidspunktet.
Det er på dette tidspunktet at lånet
må ligge innenfor utbytterammen og
at kravet om å stille betryggende
sikkerhet må oppfylles.
Utbytte og lån «kjemper» om den
samme frie egenkapitalen. Hvis noe
tas ut som utbytte, vil mindre kunne
lånes ut og motsatt.
Dersom et selskap låner ut mer enn den
frie egenkapitalen, vil lånet være ulovlig
og den ulovlige delen av lånet må straks
tilbakeføres til selskapet. Hvis aksjonæ­
ren var i aktsom god tro da lånet ble
utbetalt og sikkerheten er i orden, kan
det likevel ikke påberopes overfor ak­
sjonæren at lånet er ugyldig. En aksjo­
nær med bestemmende innflytelse i
selskapet vil aldri kunne påberope seg
aktsom god tro på dette punkt.
Det at lånet er ulovlig, vil følgelig
ikke være ensbetydende med at det
må omklassifiseres til å være noe
annet enn lån.
Skatterettslige
forutsetninger
Selv om en utbetaling oppfyller alle de
selskapsrettslige kravene beskrevet
foran, kan likevel skattemyndighetene
omklassifisere utbetalingen fra å være et
lån til å være lønn eller utbytte. En slik
omklassifisering får dermed skatte­
messige konsekvenser i og med at det da
blir skattepliktig enten som lønn med
bruttobeskatning eller som utbytte med
beskatning som kapitalinntekt.
Opprett skriftlig låneavtale
For å unngå å komme i en situasjon
hvor lånet kan bli omklassifisert, må
man sørge for at det opprettes en
låneavtale hvor vilkårene for lånet
fremgår. Det er viktig å passe på at
avtalen inneholder bestemmelser om:
• hvem som er forpliktet
• lånebeløpets størrelse
• rentebetingelser
• tilbakebetalingsbetingelser
Det er ikke et absolutt krav om at
denne typen avtaler skal være skrift­
lige, men hvis en sak settes på spissen,
vil man som skattyter sannsynligvis
ha en vanskelig sak hvis man ikke
gjennom en skriftlig låneavtale kan
dokumentere forholdet.
Slike avtaler skal være behandlet av
styret og vedtak om lån bør derfor
også fremgå av styreprotokollen.
Forhold som kan indikere at det ikke
foreligger et reelt lån, er omtalt i Lig­
nings-ABC:
• Utbetalingen er ikke behandlet som
lån i selskapets regnskaper.
• Det er ikke protokollert noe om
lånet i noen styreprotokoll.
• Låneavtalen er uklar og ufullsten­
dig, for eksempel mht. lånebeløp og
tilbakebetalingsplikt.
• Låneavtalen er ikke etterlevd, for
eksempel ved at det ikke er betalt
renter og/eller avdrag.
• Lånebeløpet har økt ut over opprin­
nelig avtalt lånebeløp/låneramme
uten at det foreligger ny/endret
låne­avtale.
• Privat forbruk dekkes ved å øke
gjelden i stedet for å ta ut utbytte/
lønn.
• Gjelden har økt så mye at skatt­
yteren ikke har reell mulighet til å
betale tilbake lånet.
• Lånet er ulovlig etter selskapslov­
givningen og det er ikke ordnet opp
i forholdet etter at aksjonæren og
selskapet ble kjent med at det var
ulovlig.
Spørsmålet må imidlertid i ethvert
tilfelle vurderes ut fra en helhetsvur­
dering.
Skattemyndighetene gir i LigningsABC uttrykk for at selv om lånet er
gyldig etter aksjeloven kapittel 8, vil
det etter omstendighetene kunne være
grunnlag for å sette til side låne­
avtalen hvis det klart viktigste forhol­
det ved lånet er å utsette beskatningen
av lønn/utbytte. Hvis det blir konklu­
sjonen, vil lånebeløpet bli skattlagt
som enten lønn eller utbytte.
Selskapet og aksjonæren velger
I de situasjonene hvor ikke-reelle lån
for aksjonær som arbeider i selskapet,
ender opp med å bli omklassifisert av
skattemyndighetene, kan selskapet og
aksjonæren velge om utbetalingen
skal anses som lønn eller utbytte. Hvis
vedkommende ikke arbeider i selska­
pet, må utdelingen bli omklassifisert
til utbytte.
Det finnes mange saker som har vært
avgjort av domstolene, hvor skattyter
er skattlagt i forbindelse med at lånet
er omklassifisert. Hver sak må vurde­
res konkret ut fra den faktiske situa­
sjonen.
Dersom aksjonæren har tilbakebetalt
beløpet før skattemyndighetene om­
klassifiserer det ikke-reelle lånet, vil
aksjonæren på et senere tidspunkt
kunne få et tilsvarende beløp utdelt
fra selskapet uten at han da skatt­
legges for beløpet.
I de tilfellene arbeidsgiver på et senere
tidspunkt ettergir lånebeløpet, vil
beløpet normalt bli skattlagt som
lønn for vedkommende.
Når du kom­
mer til Norge fra
utlandet, kan du
ta med deg en del
varer uten å betale
toll og avgifter.
Dersom du har vært utenfor Norge i mer
enn 24 timer, kan du ta med deg varer
for inntil 6 000 norske kroner uten å
betale toll og avgifter. Er utenlandsopp­
holdet kortere, kan du ta med deg varer
for 3 000 kroner toll- og avgiftsfritt.
Denne verdigrensen er den totale sum­
men på varene du har handlet, inkludert
alkohol- og tobakkskvoten.
Les mer om verdigrensen
Alkoholkvote
Brennevin over 22 % til
og med 60 %
Vin over 4,7 % til og med
22 %
Øl over 2,5 % (også
sterkøl), eller rusbrus o.l.
over 2,5 til og med 4,7 %
1 liter
1,5 liter
(2 flasker)
2 liter
(6 flasker/
bokser à 0,33 l)
Brennevinskvoten kan byttes i 1,5 liter
av enten vin eller øl, mens vinkvoten
kan byttes i øl, liter for liter. Vin og øl
kan ikke byttes i sterkere drikke.
Kilde: toll.no
02:2012 > Side 25
Mer­verdi­avgifts­kompen­sa­sjon
orga­ni­sa­sjo­ner
Frivillige organisasjoner eller andre som driver med frivillig
arbeid og betaler merverdiavgift, kan søke om momskom­pen­
sasjon. Det er to ordninger: En generell ordning for kompensasjon
av merverdiavgift og en ordning ved bygging av idrettsanlegg.
Ordningene ble etablert i 2010 og
forvaltes av lotteri- og stiftelsestil­
synet.
Tilskuddsordninger
Ordningene er tilskuddsordninger
som skal gi kompensasjon for merver­
diavgift etter søknad fra frivillige
organisasjoner innenfor den rammen
Stortinget har bevilget for det enkelte
året. Dersom bevilgningen ikke rek­
ker til full kompensasjon, vil den
prosentvise avkortningen være lik for
alle innvilgede søknader.
Stortinget har satt av 627,5 millioner
kroner til momskompensasjonsord­
ningen i statsbudsjettet for 2012.
Stortinget har videre bevilget 61,85
millioner kroner til ordningen med
momskompensasjon ved bygging av
idrettsanlegg for 2012.
Frivillighetsbegrepet
Formålet med ordningene er å kom­
pensere for kostnader som frivillige
organisasjoner har til merverdiavgift
ved kjøp av varer og tjenester basert
på årsregnskap ett år tilbake i tid.
b. tros- og livssynsorganisasjoner som
ikke omfattes av punkt a
c. alminnelige stiftelser der frivillig
innsats utgjør en viktig del av stif­
telsens virksomhet
I tillegg kan aksjeselskap som fullt ut
eies av en organisasjon som nevnt
ovenfor, og som har frivillig innsats
som en viktig del av virksomheten,
inngå som en del av søknadsgrunn­
laget. Eventuelt økonomisk overskudd
i aksjeselskapet må anvendes til det
frivillige formålet, og ved oppløsning
skal selskapets eiendeler tilfalle det
frivillige formålet.
Virksomhet som er organisert av det
offentlige, regnes ikke som frivillig
virksomhet, og kan ikke søke merver­
diavgiftskompensasjon. Heller ikke
nærings-, yrkes- og arbeidslivsorgani­
sasjoner, fagforeninger, borettslag eller
partipolitiske organisasjoner kan søke
kompensasjon.
Hvem kan søke?
Med frivillig virksomhet menes virk­
somhet som ikke er basert på fortje­
neste. Målgruppen for ordningen er
frivillige organisasjoner som innfrir
vilkårene for registrering i frivillig­
hetsregisteret, avgrenset til:
I tillegg til å være en frivillig organi­
sasjon må søker være registrert i Fri­
villighetsregisteret innen søknadsfris­
ten og kunne dokumentere at frivillig
innsats er en viktig del av virksom­
heten. Oppdaterte vedtekter må være
registrert i Frivillighetsregisteret.
Egenerklæring for frivillig arbeid må
være med i søknaden.
a. demokratiske ikke-økonomiske
foreninger
Både enkeltstående søkere, og organi­
sasjoner som består av flere organisa­
Side 26 > 02:2012
Rådgiver
merverdiavgift,
Camilla Brunfelt,
Revisorforeningen
sjonsledd, kan søke. For organisasjo­
ner som består av flere organisasjons­
ledd, skal søknaden fremmes av sen­
tralleddet på vegne av hele organisa­
sjonen. Alle organisasjoner som er
tilknyttet Norges idrettsforbund, skal
for eksempel sende sin søknad til
Norges idrettsforbund. Regionalledd
eller lokalledd vil ikke kunne søke på
selvstendig grunnlag, men må sende
søknad til sitt sentralledd.
Øvrige vilkår/begrensninger
I den grad søker har virksomhet både
innenfor og utenfor formålet med
ordningen, ytes det bare kompensa­
sjon i den utstrekning kostnaden eller
anskaffelsen er til bruk i den frivillige
ikke fortjenestebaserte delen av virk­
somheten.
Kompensasjon ytes ikke til ny-, på- og
ombyggingskostnader for bygg,
­anlegg eller annen fast eiendom som
ikke anses som drifts- og vedlike­
holdskostnader. Heller ikke for kost­
nadsførte avskrivninger på aktiverte
kostnader for bygg, anlegg eller annen
fast eiendom.
Drifts- og vedlikeholdskostnader som
gjelder bygg, anlegg eller annen fast
eiendom for utleie, med unntak av
utleie til andre ledd eller aksjeselskap
i samme organisasjon som kommer
innenfor målgruppen for ordningen,
omfattes heller ikke av ordningen.
Kompensasjon ytes ikke for kostnader
knyttet til anleggsprosjekter som om­
for
fri­vil­lige
fattes av ordningen for kompensasjon
av merverdiavgift for idrettslag.
I tilfeller der organisasjoner også driver
virksomhet som faller utenfor ordnin­
gen, er det sentral-, regional- eller
lokal­leddet selv som må foreta en av­
grensning i forhold til hvilke kostnader
som skal være med i søknaden. I mot­
satt fall vil søknaden kunne bli avslått.
Søknadsmodeller
Søkerne kan velge mellom to model­
ler, en forenklet modell og en doku­
mentert modell. I forenklet modell tar
man utgangspunkt i organisasjonenes
totale driftskostnader, mens man i
dokumentert modell tar utgangspunkt
i reelle merverdiavgiftskostnader.
Minstegrense
I forenklet modell er minstegrensen
for å kunne søke kr 300 000 i totale
driftskostnader knyttet til den frivil­
lige og ikke fortjenestebaserte delen
av virksomheten, etter avgrensning og
fradrag for kostnader som ikke kom­
mer inn under ordningen. For organi­
sasjoner med flere ledd, vurderes sum­
men av hele organisasjonens søknads­
berettigede driftskostnader opp mot
minstegrensen.
Utgangspunkt i totale
driftskostnader
Det spesielle med den forenklede mo­
dellen er at søknadsbeløpet bestem­mes
av organisasjonens totale driftskostna­
”
FRIVILLIGE: Frivillige
organisasjoner eller andre
som driver med frivillig
arbeid og betaler merver­
diavgift, kan søke om
momskompensasjon.
der, med unntak av finans­kostnader,
og ikke organisasjonens direkte kost­
nader til merverdi­avgift. Maksimalt
kompensasjonsbeløp vil være basert på
35 prosent av totale søknadsberet­
tigede driftskostnader, multiplisert
med en faktor på 0,2.
Det er foretatt beregninger som tilsier
at dette tilsvarer gjennomsnittlige
utgifter til merverdiavgift for virk­
somheter dette gjelder.
Utgangspunkt i kostnader til
merverdiavgift
I dokumentert modell er det en
minstegrense på kr 21 000 i søknads­
berettigede merverdiavgiftskostnader
for enkeltstående søker. For organisa­
sjoner med flere ledd vurderes total­
summen av hele organisasjonens søk­
nadsberettigede merverdiavgiftskost­
nader opp mot minstegrensen.
Ved bruk av dokumentert modell er
det organisasjonens kostnader til mer­
verdiavgift som er bestemmende for
søknadsbeløpet, ikke de totale drifts­
kostnadene.
Innlåsningsperiode på fem år
Ved kjøp av maskiner, utstyr og andre
kapitalvarer der inngående merverdi­
avgift utgjør kr 50 000 eller mer, er
det en innlåsningsperiode på fem år.
Det vil si at kompensert merverdi­
avgift skal tilbakeføres i de tilfellene
der slike driftsmidler selges, tas ut, gis
bort, går over til å bli brukt i ikkefrivillig aktivitet eller det skjer andre
bruksendringer innen fem år etter
anskaffelsen. Kapitalvarer som over­
føres innen innlåsingsperioden til
annen frivillig virksomhet som er
kvalifisert til å motta kompensasjon,
vil ikke medføre krav om tilbakefø­
ring av kompensasjon.
02:2012 > Side 27
Motta
elektronisk post
fra Skatteetaten
For å kunne motta elektronisk post
fra Skatteetaten må du som mot­
taker på forhånd gi et særskilt sam­
tykke.
SØKNADSFRIST: Frist for å søke etter den generelle ordningen for 2011 er 1. september 2012.
Krav til søknaden
Søker fyller ut og undertegner søk­
nadsskjema. Søknadsskjema og ved­
legg hentes fra www.lottstift.no.
Ved forenklet m
­ odell skal det i søkna­
den vedlegges en samlet oppstilling
over totale driftskostnader, avgrens­
ninger og fradragsposter for hele or­
ganisasjonen. Excel-ark publisert på
www.lottstift.no skal benyttes.
I tillegg vedlegges godkjent under­
skrevet årsregnskap, årsmelding og
revisjonsberetning for sentralleddet
eller enkeltstående søker.
For sentralledd og enkelte andre organi­
sasjoner er revisorrapport i tillegg et
obligatorisk vedlegg til søknaden.
Ved dokumentert modell skal det i søk­
naden vedlegges en samlet oppstilling
over søknadsbeløp for hele organisasjo­
nen etter fastsatt regneark. Regnearket
skal sendes som filvedlegg til søknaden.
For enkeltstående søker og sentralledd
skal det legges ved transaksjonsliste som
dokumenterer søknadsbeløp.
I tillegg vedlegges godkjent underskre­
vet årsregnskap, årsmelding og revi­
Side 28 > 02:2012
sjonsberetning for enkeltstående søker
og sentralleddet, samt revisorrapport
fra statsautorisert eller regi­strert revisor
på søknaden basert på ISRS 4400
Avtalte kontrollhandlinger.
Mange brukere har registrert seg på
altinn.no for å få papirløs informa­
sjon om selvangivelsen og skatte­
oppgjøret. Dette er imidlertid et
begrenset samtykke til elektronisk
kommunikasjon med Skatteetaten.
For å kunne motta annen elektro­
nisk post fra Skatteetaten må du,
som mottaker, på forhånd gi et sær­
skilt samtykke.
Det er kun personlige skattytere
som kan bruke denne tjenesten.
http://www.skatteetaten.no/no/
Selvbetjening/Motta-elektroniskpost-fra-Skatteetaten/
Organisasjoner som består av flere
ledd, må bruke samme søknads­
modell, forenklet eller dokumentert,
for alle ledd. Organisasjonen vil
kunne bytte søknadsmodell, men fra
og med 2012 er det innført en bin­
dingstid, slik at det er et krav om at
valgt modell må benyttes i tre år.
Søknadsfrist
Fristen for å søke om merverdi­
avgiftskompensasjon for 2011 etter
den generelle ordningen er 1. septem­
ber. Søknadsfristen for merverdi­
avgiftskompensasjon ved bygging av
idrettsanlegg er 15. august.
Revisorrapport skal legges ved søkna­
den. For 2011 er det åpnet for at kom­
munerevisor kan brukes i de tilfeller
der forskriften stiller krav til bruk av
godkjent revisor.
Du kan lese mer om ordningene på
www.lottstift.no, www.frivillig.no og
www.idrettsanlegg.no.
Sterk økning i
antall nye AS
I første kvartal 2012 ble det
registrert 6562 nye aksjeselskaper.
Det er 60 prosent flere enn i
samme periode i fjor. Samtidig
stuper nyregistreringer av NUF.
72 prosent av de nyetablerte
selskapene ble stiftet med
minimumskapital på 30 000
kroner. 80 prosent av disse valgte
også bort revisjon. For nyregistrerte
AS i første kvartal sett under ett,
var andelen som valgte bort
revisjon, 67 prosent.
Kikkut.no Bilde: Getty Images
1000 +
(Fyll inn tallet)
= NATT
Har du tallene, blir det alltid riktig.
Økonomisk programvare for profesjonelle brukere
Maestro leverer
programvare for
• Årsoppgjør
• Revisjon
• Skatt
• Konsern
• Klientadmin
• ASP
Kompliserte oppgaver blir enkle når du bruker
økonomisk programvare fra Maestro. Vi legger vekt på
brukervennlighet og fleksibilitet, og gir deg trygge og
effektive verktøy som er integrert med Altinn.
Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud!
Mer informasjon på www.maestro.no
Lett å mestre
01:2012 > Side 29
Tid for vårrengjøring
av PC-en
Utdaterte programmer
gjør PC-er sårbare for hacking,
virus og svindel.
– Også PC-en trenger en vårrengjø­
ring, slik at du ikke risikerer feil og
sårbarheter som kan utnyttes av
­hackere som vil spre virus, trojanere
og annen kriminell aktivitet, sier
Andreas Karantzas, avdelingsleder på
Intility Servicedesk.
Våren er sesongen for storrengjøring,
uavhengig av om det gjelder garasjen,
skifting av dekk, vask av bil og ryd­
ding i hage, loft og kjeller – og PC-en.
På jobben er det arbeidsplassens ITavdeling som sørger for at generell
programvare oppgraderes, og at auto­
matiske oppdateringer sendes ut til
brukerne. Da er det viktig at du som
PC-bruker godtar og gjennomfører
oppdateringene når de kommer.
Om du i tillegg har installert andre
programmer på PC-en, er det viktig å
sørge for at du alltid har siste versjon.
I de fleste programmer vil det jevnlig
avdekkes feil og sårbarheter som må
ryddes opp i, og dette gjøres ved opp­
dateringer fra leverandøren. I disse
mobile tider er det også viktig å huske
oppdateringer på mobile enheter,
Andreas Karantzas,
avdelingsleder
Intility Servicedesk
samt hjemme-PC! Den siste tiden har
det vært sårbarheter i Java og Flash,
som gjør det spesielt viktig å opp­
datere disse til siste versjon.
Noen programmer oppdateres auto­
matisk, men mange gjør det ikke. Få
leverandører har samme prosedyrer
for oppdatering av programmer, og
dette kan være en utfordring for deg
som bruker. Er du i tvil, så kontakt
din bedrifts IT-avdeling. Tall fra det
datasikkerhetsselskapet Secunia viser
at halvparten av alle norske PC-er
gjennomsnittlig har 62 programmer
installert, noe som gir ca. 90 sikker­
hetsoppdateringer i løpet av 12 måne­
der.
Her er tipsene for hvordan du
best mulig rydder opp på PC-en:
• Sett på automatisk oppdatering der
dette er mulig
• Godta og gjennomfør automatiske
oppdateringer med én gang
• Slett programmer du ikke bruker
– er du i tvil, kontakt din IT-avde­
ling
• Sjekk alle programmer for oppdate­
ringer
Vi lever stadig
lenger
I 2011 var levealderen høyere og
spedbarnsdødeligheten lavere enn
noen gang. Nedgang i dødelighet
blant eldre og middelaldrende
­bidrar mest til den økende leve­
alderen.
I 2011 var spedbarnsdødeligheten
på et historisk lavt nivå i Norge på
2,4 pr. 1000. De siste tre årene har
snittet vært på 2,9. Til sammenlig­
ning var spedbarnsdødeligheten
før 1976 over 10 pr. 1000.
Gutter født i 2011 kan forvente å
bli 79 år gamle, mens jenter kan
forvente å bli 83,5 år. Dette er en
økning i levealderen på henholds­
vis 0,1 og 0,3 år fra 2010. Øknin­
gen skyldes færre døde i de aller
fleste aldersgruppene. Høyere
­dødelighet i noen yngre alders­
grupper skyldtes trolig tilfeldig­
heter og påvirket levealderen i liten
grad. Menn har lenge hatt en gun­
stigere utvikling i levealderen enn
kvinner, men denne trenden var
altså ikke gjeldende fra 2010 til
2011. For 25 år siden kunne ny­
fødte jenter forvente å leve 6,9 år
lenger enn gutter, mens denne for­
skjellen hadde sunket til 4,5 år i
2011.
Kilde: SSB
SIKKERHETSOPPDATERINGER:
Halvparten av alle norske PC-er får ca.
90 sikkerhetsoppdateringer i løpet av
12 måneder.
Side 30 > 02:2012
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ekstern (finansiell) revisjon
Intern revisjon
Borevisjon
Attestasjoner til myndigheter
Fusjon/fisjon/børsnotering
Restruktureringer
Finansiell due diligence
Verdsettelser
Sakkyndig redegjørelser
Regnskap og økonomi
•
•
•
•
Regnskap, herunder IFRS
Forretningsførsel
Finansiering og budsjettering
Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende)
Skatt- og avgiftstjenester
• Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift
• Internasjonal skatt
• Generasjonsskifte
• Expatriate tjenester
Rådgivning
•
•
•
•
•
•
•
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Consulting DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Fjordgata 43
N-7010 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks.85 23 30 83
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]