Transcript Grant Thornton informerer 2/2010

Grant Thornton
informerer
Nr. 2/2010
Din samarbeidspartner innen
revisjon, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Det første kvartalet i 2010 begynte godt for de fleste, med påfølgende
oppgang på de ulike børsene verden over. Den siste tids turbulens,
forbundet med blant annet store låneforfall for Hellas, viste seg å ryste
Europa mer enn først antatt. Det ble kjent at rapporteringen om budsjettunderskuddet for landet ikke var fremskaffet med den presisjon de
øvrige EU-land hadde lagt til grunn. Dette viser at også påliteligheten
i økonomisk informasjon på makronivå vil være av vesentlig betydning
for markedets tillit til fremtidig utvikling.
Konsekvensen av feilinformasjon vil kunne få stor betydning for
markedets reaksjon og forventninger til fremtidig utvikling. Det
synes å være slik at forventningene på en måte vil kunne bli selvforsterkende, slik at adferden til aktørene tilpasses den forventede
utvikling. Dermed vil det kunne gi det for ventede resultat, selv om
forventningene er basert på feil informasjon.
Dette understreker viktigheten av vår oppgave som revisorer. Det må
forventes at den avgitte økonomiske informasjon, på mikronivå, ikke
skal inneholde vesentlige feil eller mangler. Dersom så er tilfelle vil
det kunne bidra til at beslutninger blir tatt på feil grunnlag og føre til
uønskede resultater.
De siste dagers tiltak fra EU-landene synes, i hvert fall på kort sikt,
å ha roet markedet og gjenreist den tilliten aktørene trenger for å
kunne ta beslutninger basert på korrekt informasjon om tilstanden
i økonomien i de enkelte land. Vi får håpe at tiltaket også vil få en
langvarig effekt slik at den økonomiske veksten fortsetter, samt at
det skapes en situasjon som sikrer næringslivet forutsigbare markeder
og dermed trygge arbeidsplasser.
Dersom det forventes at tiltakene er tilstrekkelige, vil dette etter min
mening kunne resultere i at forventningene innfris. Dette fordi adferden
til aktørene også ved forventet oppgang i seg selv vil skape oppgang.
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Hans Christian Axelsen
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 5864 Majorstuen
N-0308 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
revisorforeningen.no
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
[email protected]
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Registrert revisor Rune Tystad
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa
Utgivelsesplan 2010
Nr. 1 - Tirsdag 16. februar
Nr. 2 - Torsdag 3. juni
Nr. 3 - Fredag 1. oktober
Nr. 4 - Mandag 29. november
Opplag
Mai 2010: 800
Produksjon
07 Gruppen a.s.
Jeg håper alle våre kunder vil få del i den forventede oppgangen, og
at den vil vare over lengre tid.
Lykke til videre i en spennende tid.
God lesning
Hans Christian Axelsen
Partner og daglig leder
Grant Thornton Revisjon AS
www.grant.thornton.no
AKTUELLE
DATOER
10. juni
INNHOLD>02>2010
Skatt på trening
Nye uttalelser om bokføring
Side 4
Side 12
Merverdiavgift mars/april.
Aktuelle satser
24. juni
Side 14
Skatteoppgjørene sendes ut
til de fleste.
Forskjellige skattegrunnlag
og spleis av aksjer
30. juni
Side 16
Frist for generalforsamling.
Formuesverdsettelse av
ikke-børsnoterte aksjer
15. juli
Forskuddstrekk mai/juni.
Arbeidsgiveravgift mai/juni.
Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk.
31. juli
Innsending av årsoppgjør
og revisjonsberetningen til
Regnskapsregisteret (AS).
En måned senere ved levering
via Altinn.
1. august
Beregning av forsinkelsesgebyr
til Regnskapsregisteret.
Side 18
Gaver og varer og
tjenester til utdeling
i reklameøyemed
Endringer i
bokføringsforskriften
Side 6
Side 19
Klage over
ligningsoppgjøret
Felles innlogging til alle
offentlige tjenester
Side 7
Side 20
Solidaransvar for lønn
Side 8
Skattefri utleie av
fritidseiendom
Side 10
Tyveri av mobiltelefon
– forholdsregler og råd
Side 22
10. august
Klagefrist skatteoppgjøret
(juni-oppgjøret).
Omvendt avgiftsplikt ved
innenlandsk omsetning av
klimakvoter
20. august
Side 26
Frist for betaling av restskatt
1. termin (juni-oppgjøret).
Nye satser for
kjøregodtgjørelse og
kostgodtgjørelse
Side 11
02:2010 > Side 3
Skatt på trening
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
Vi kjenner vel alle til de helsemessige
gevinstene ved trening og fysisk aktivitet og mange tror det er relativt kurant
skattemessig dersom arbeidsgiver dekker kostnadene. Dette påstås også i
flere artikler av ulike skatterådgivere.
Slik er det dessverre ikke.
Velferdstiltak
For å være skattefritt må treningstiltak
falle inn under det som kalles «rimelige velferdstiltak». Velferdstiltak er
tiltak overfor de ansatte for å skape
trivsel og tilhørighet til bedriften,
oftest i form av fellesarrangement. I
Finansdepartementets skatteforskrift
nevnes rimelig mat i bedriftskantine,
bruk av bedriftshytte og tilstelninger
som eksempler på skattefrie velferdstiltak. Det finnes ingen særskilt beløpsgrense for hva som kan regnes
som «rimelig». Det legges vekt på hva
som er vanlig, verdien av det enkelte
velferdstiltaket og summen av velferdstiltak i løpet av året.
Gaver
Det er skattefrihet for gaver fra arbeidsgiver i form av naturalytelser (ikke kontanter) inntil kr 1000 i løpet av året.
Forutsetningen er at arbeidsgiver ikke
krever skattemessig fradrag for gaven.
Det er klart at treningsutgifter og utstyr
kan omfattes av denne bestemmelsen.
Helsestudio
For å ta utgifter til helsestudio først:
I 1999 kom Skattedirektoratet med en
Side 4 > 02:2010
Skattereglene når det gjelder trening betalt av
arbeidsgiver, er strengere enn de fleste er klar over,
i hvert fall når det gjelder kjøp av treningstøy og
medlemskap på helsestudio.
uttalelse om arbeidsgivers dekning av
utgifter til helsestudio for de ansatte.
Dersom arbeidsgiver dekker utgiftene
i form av bedriftsmedlemskap eller
personlige kort, er dette skattepliktig
for den ansatte. Arrangeres det imidlertid felles opplegg for de ansatte, for
eksempel en egen spinningtime for
bedriften, er dette et fellestiltak som
kan regnes som skattefritt velferdstiltak.
I forhold til dekning av utgifter til helsestudio, er det altså nærmest et vilkår
for skattefritak at det dreier seg om
fellestiltak. Dette kan virke inkonsekvent da for eksempel bedriftshytte
regnes som skattefritt velferdstiltak.
Det er vel lite uaktuelt å tenke seg at
bedriftshytter brukes til fellestiltak.
Det er imidlertid skattefritt dersom
arbeidsgiver innreder eget trimrom
med treningsapparater osv. Da er det
ikke noe krav om fellestrening, men
alle de ansatte må ha adgang til å
benytte treningsrommet.
Fysioterapi og massasje
For arbeidstakere som har spesielt
belastende arbeidsoppgaver, vil treningsordninger som på profesjonelt
grunnlag har til hensikt å forebygge
skader og belastningslidelser, være
skattefrie. Slike tilbud fremstår like
mye i arbeidsgivers interesse som i
arbeidstakernes interesse idet et slikt
tilbud erfaringsmessig forebygger/
helbreder belastningsplager og derved
forebygger mer langvarige skader og
sykefravær. For eksempel har et revisjonsselskap i en bindende forhåndsuttalelse fått aksept for skattefrihet for
at de ansatte får tilbud om massasje av
en profesjonell massør under arbeidet
med årsoppgjøret.
De helsemessige gevinstene av trim
og trening er vel dokumenterte. Det
samme er virkningen av trening og
fysisk aktivitet for å redusere sykefraværet i bedriften. På samme måte som
for fysioterapi og massasje, kan man
derfor hevde at tiltak for å stimulere
de ansatte til å trene og holde seg i form
er like mye i arbeidsgivers som i den
ansattes interesse. De politiske myndigheter har imidlertid valgt å sette et
skille her og praktisere skattereglene
svært strengt når det gjelder dekning
av utgifter til trening og trim.
Kjøp av treningsutstyr
Kjøper arbeidsgiver joggesko, treningstøy, sykler eller annet treningsutstyr
til de ansatte, er dette klart skattepliktig, med mindre man benytter seg av
ordningen med skattefritak for gaver
inntil kr 1000. Det hjelper ikke om
det er bedriftsidrettslaget som står for
innkjøpet.
Annerledes er det dersom bedriften
kjøper inn slikt utstyr og lar de ansatte
låne dette til bruk ved fellestreninger
eller konkurranser i regi av arbeids­
giver eller bedriftsidrettslaget. Det
samme gjelder for konkurranser
arrangert av andre, men hvor alle
eller en betydelig gruppe av de
ansatte får tilbud om å delta. Dette
kan for eksempel gjelde dersom
bedriften stiller med eget lag i
Holmenkollstafetten eller i et av
Birkebeinerarrangementene.
Skattedirektoratet kom i 2008 med
en uttalelse til Norges Bedrifts­
idrettsforbund som nettopp gjaldt
dekning av treningstøy, drakter og
joggesko mv. En av problemstillingene som tas opp i uttalelsen,
er hva som skjer hvis de ansatte tar
med seg treningsutstyret hjem for
å vaske det. Svaret er at det går greit,
bare utstyret ikke brukes privat. Tar
den ansatte på seg joggeskoene og går
til jobben etter å ha vasket dem, er
dette altså skattepliktig.
Dette er selvfølgelig ikke mulig å kontrollere og vel heller ikke særlig praktisk. Det er neppe særlig aktuelt å låne
ut vanlig treningstøy og joggesko til
de ansatte. Slikt utstyr gis eventuelt
som gave. For drakter til lagidretter
kan imidlertid dette være en aktuell
problemstilling. Det kan også være
aktuelt for utstyr som for eksempel
sykler. Direktoratet presiserer at dersom de ansatte får ta med sykkelen
hjem, herunder bruke den til og fra
jobb, er utlånet av sykkelen skattepliktig inntekt, selv om sykkelen er
bedriftens eiendom.
Får de ansatte kjøpe utstyr til subsidiert pris, er rabatten skattepliktig. Det
hjelper ikke at sykkelen er påført bedriftens logo eller er lakkert i farger
som profilerer bedriften. Det er innkjøpsverdien av sykkelen som skattlegges uten fradrag for reklameverdien
eller «verdiforringelsen» fordi sykkelen
er lakkert på en spesiell måte.
Det spiller ingen rolle at syklene formelt er kjøpt inn av bedriftsidretts­
laget og ikke av bedriften selv.
Hvorfor så strengt?
Det er nok særlig tre hensyn som har
ført til at skattemyndighetene har valgt
en så streng linje. For det første ville
et eventuelt skattefritak for utgifter til
trim og trening føre til en rekke vanskelige avgrensingsspørsmål. Hvor
langt skal et eventuelt skattefritak gå
når det gjelder beløp og type utgifter?
Hva med dokumentasjonskrav og
innberetning i lønnsoppgaven?
For det andre er myndighetene redd
for at en utvidelse av skattefritaket vil
føre til et press for skattefritak for andre
naturalytelser som kan begrunnes ut
fra positive samfunnsnyttige formål.
Konsekvensen ville i så fall være et betydelig provenytap for det offentlige.
Det har vært et grunnleggende prinsipp de senere år at naturalytelser skal
skattlegges til markedsverdi. Myndighetene har villet ha bredest mulig skattegrunnlag, for dermed å holde
skatte­satsene på et moderat nivå.
Finansdepartementet har også pekt på
at et skattefritak ville ha uheldige fordelingsmessige konsekvenser. Undersøkelser viser at det er de høytlønte
som mottar flest naturalytelser fra
arbeidsgiver. Blir flere naturalytelser
skattefrie, vil det motvirke den inntektsutjevningen som også er et av
formålene med skattesystemet.
Likevel mange muligheter
Selv om reglene er strenge og firkantede,
betyr ikke det at trim og trening ikke
kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver.
Dersom bedriften har en ordning med
skattefrie gaver til de ansatte (inntil kr
1000), kan bedriften velge å gi treningstøy eller gavekort til en sportsbutikk.
I tillegg vil mye kunne dekkes som
skattefrie velferdstiltak. Vilkåret er
da at det dreier seg om fellestiltak
eller tiltak som alle eller en betydelig
gruppe av de ansatte har tilbud om å
delta på. Eksempler på tiltak som kan
falle inn under begrepet rimelige velferdstiltak kan være:
• Bedriftsidrettslag
• Treningsrom i bedriften
• Felles jogge- eller trimgrupper
• Fellestime på treningssenter
• Deltakelse i Sykle til jobbenaksjonen
• Felles sykkeltur på Rallarveien.
Det kan i den forbindelse nevnes
at de ansatte kan delta på inntil to
helgeopphold på hotell i løpet av
året uten av man går over grensen
for hva som anses som «rimelig».
• Felles deltakelse i Birken på ski,
sykkel eller løping
Arbeidsgiver
For arbeidsgiver vil utgiftene være
fradragsberettiget uansett, enten som
velferdstiltak hvis de er skattefrie for
de ansatte, eller som lønnskostnad
hvis de er skattepliktige for de ansatte.
Unntaket er skattefrie gaver (inntil
kr 1000) som arbeidsgiver ikke kan
kreve fradrag for.
02:2010 > Side 5
Gaver og varer og tjenester
til utdeling i reklameøyemed
Juridisk rådgiver
Margit Kjetsaa,
Revisorforeningen
Hva er korrekt avgiftsbehandling av gaver og varer
og tjenester til utdeling i reklameøyemed?
Det skilles mellom uttak av varer og
tjenester som omsettes i virksomheten
og varer og tjenester som er anskaffet
til utdeling i reklameøyemed.
av ytelsenes verdi som det blir betalt
for, samt betale avgift etter reglene for
uttak for den vederlagsfrie delen av
ytelsen, altså gaveelementet.
1. Uttak av varer og tjenester som
omsettes i virksomheten
En registrert næringsdrivende skal
fradragsføre inngående merverdiavgift
på varer og tjenester som omsettes i
virksomheten, jf. mval. § 8-5. Det
skal imidlertid beregnes uttaksmerverdiavgift ved uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten til
gave og utdeling i reklameøyemed
med mindre alminnelig omsetningsverdi inkludert merverdiavgift er
bagatellmessig, jf. mval. § 3-23 d.
2. Varer og tjenester som er anskaffet til utdeling i reklameøyemed
Gjenstander som blir utdelt gratis og
som ikke tilhører det vanlige varespekteret, for eksempel reklame- og
profileringsartikler påført firmanavn,
kan ikke anses som omsetningsvare.
Det er dermed avskåret fradragsrett
for inngående merverdiavgift på gaver
og varer og tjenester til utdeling i
reklameøyemed når verdien ikke er
bagatellmessig, det vil si dersom anskaffelseskost er over kr 100 inkludert
merverdiavgift, jf. mval. § 8-3 (1) f.
Begrepet bagatellmessig verdi er definert i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-6
som kr 100 eller mindre inkl. mva.
Den tidligere bagatellgrensen, som
fulgte av forvaltningspraksis, var
kr 50 inkludert merverdiavgift og
hadde ikke blitt oppjustert siden
1. oktober 1985.
Beløpsgrensen refererer seg
til den samlede verdien av
gaven(e) til den enkelte
mottaker.
Ved gavesalg skal selgeren
betale avgift etter reglene
for omsetning for den delen
Side 6 > 02:2010
§ 70-fritak
Hva skjer med mval. § 70-fritak
som ikke er videreført i den nye
merverdiavgiftsloven av 2009?
Enkeltvedtak som er truffet med
hjemmel i gammel mval. § 70,
såkalte § 70-fritak, bortfaller pr.
1. juli 2010. Dersom parten innen
denne dato søker om en tilsvarende
avgiftslempning med hjemmel i
mval. § 19-3 første ledd, gjelder
avgiftsfritaket frem til avgifts­
myndighetene har truffet nytt
vedtak i saken.
Advokat Tom Larsen,
Revisorforeningen
Klage over
ligningsoppgjøret
Er det feil ved ligningen, må man klage innen de lovbestemte fristene.
Klager man innen disse, har man krav på at klagen skal realitetsbehandles.
Fristen for å klage på ordinær ligning
for de som får skatteoppgjøret i juni
er seks uker etter at ligningen er lagt
ut, men likevel ikke tidligere enn
10. august. Fristen for å klage på ligningen for de som får skatteoppgjøret
på høsten er tre uker etter at ligningen
blir lagt ut. I år vil fristen for skattytere
med høstutlegg være 10. november.
Er man avhengig av opplysninger fra
ligningsmyndighetene for å kunne
vite hva man skal klage på, kan man
levere klagen innen tre uker etter at
skattekontoret har sendt de nødvendige opplysningene. Skattekontoret
må kunne legge den opprinnelige
klagefristen til grunn dersom skattyter etter kontorets skjønn allerede
hadde tilstrekkelige opplysninger til
å kunne levere endelig klage.
Har man ikke mottatt pliktig varsel
om endringer som likningskontoret
har gjort i selvangivelsen, er fristen for
å klage på dette tre uker etter at man
ble gjort kjent med endringen, men
ikke mer enn tre år etter inntektsåret.
For ektefeller som lignes under ett, vil
begge ektefeller ha samme rett til å
påklage ligningen.
Skriftlig klage
En klage skal være skriftlig og den skal
sendes til skattekontoret. Her står skattyter fritt mht. hvilket skattekontor klagen sendes til, men det mest praktiske
vil være å sende klagen til skattekontoret i den regionen man er bosatt. Et
alternativ til å sende brev vil være å
klage elektronisk. Elektronisk klage
kan gjøres via Altinn og man fyller ut
skjemaet RF-1117, Klage på likningen.
Det må fremgå av klagen hva man
mener er feil ved ligningen og det må
gis en begrunnelse for dette. Det behøver ikke nødvendigvis være at ligningsmyndighetene har fraveket den
innsendte selvangivelsen. Det kan for
eksempel også være at man ved ordinær ligning selv har glemt å føre opp
et fradrag.
Selv om man som skattyter tar opp ett
punkt i selvangivelsen i sin klage, kan
myndighetene utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyters ligning.
Er man uenig og har fått restskatt, må
man uansett betale denne til rett tid.
Klage over ligningen fritar ikke for
innbetalingsplikten. Får man medhold, vil man få tilbake det man har
betalt for mye på et senere tidspunkt.
Tap av klagerett
Man taper som hovedregel retten til å
få klagen behandlet dersom man:
• ikke leverer selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave • ikke gir de opplysningene som
ligningsmyndighetene har bedt
om, eller
• leverer klagen etter at klagefristen
er gått ut
Dersom man oversitter klagefristen, blir
det opp til ligningsmyndighetene om
klagen likevel skal behandles. De kan
avslå uten å realitetsbehandle klagen.
Klagen behandles av skattekontoret
som må gi et skriftlig svar på klagen.
02:2010 > Side 7
Solidaransvar
for lønn
Advokat Sten Foyn,
Advokatfirmaet
Haavind AS
Fra nyttår (2010) er det innført nye regler om såkalt
«solidaransvar» for lønn. Reglene innebærer at ikke bare arbeidsgiveren,
men også andre virksomheter oppover i en kontraktskjede kan bli
ansvarlige dersom en underleverandør eller -entreprenør ikke betaler
sine arbeidstakere forskriftsbestemt minstelønn og feriepenger.
Reglene gjelder kun på områder med
allmenngjorte tariffavtaler. Slike avtaler, eller forskrifter, som det i realiteten
er tale om, har som ett av sine formål
å hindre sosial dumping. Per i dag er
det vedtatt allmenngjøringsforskrifter
som gjelder innenfor byggesektoren,
for visse petroleumsanlegg på land,
innenfor jordbruks- og gartnerinæringene og (delvis) for skips- og verfts­
industrien. Reglene innebærer at det
stilles minimumsvilkår for lønn og
visse andre arbeidsvilkår. Forskriften
gjelder for alle arbeidsgivere som opererer innenfor et område, uavhengig
av om disse er tilsluttet en tariffavtale
eller om det er tale om nordmenn
eller utlendinger.
Allmenngjøringsreglene har særlig
betydning for arbeidstakere fra EØSstater i Øst-Europa.
Årsaken er at en betydelig del av
arbeidsinnvandringen til Norge stam-
Side 8 > 02:2010
mer fra disse statene, som har et vesentlig lavere lønnsnivå enn i Norge.
I tillegg gjelder de formelle hoved­
reglene i utlendingsloven, som stiller
krav om norsk lønnsnivå som betingelse for oppholdstillatelse, ikke for
EØS-borgere. Heller ikke arbeidsmiljøloven eller annen norsk lovgivning
inneholder generelle regler om minstelønn.
klart under de minstevilkår som følger av reglene om allmenngjøring.
Kravene om et bestemt minstelønnsnivå i allmenngjøringsforskriftene blir
derfor et sentralt virkemiddel for å
sikre alle arbeidstakere «norske lønninger». Reglene hindrer også at selskaper fra andre land kan konkurrere
på pris med lønninger som ligger
klart under et vanlig norsk nivå.
For å motvirke dette er flere tiltak satt
i verk. Dels er Arbeidstilsynet gitt
tilsynskompetanse i forhold til overholdelsen av reglene om allmenngjøring. Og dels ble det i 2008 vedtatt en
forskrift om «informasjons- og påseplikt
og innsynsrett». Her ble bestillere og
leverandører oppover i en kontrakts­
kjede gitt en plikt til å informere virksomheter nedover i kontraktskjeden
om allmenngjøringsreglene. Videre
ble det innført en plikt til å «påse»,
det vil si kontrollere, at reglene blir
overholdt. I tillegg ble tillitsvalgte gitt
innsynsrett i lønnsvilkår etter nærmere regler.
Et hovedproblem har imidlertid vært
å håndheve allmenngjøringsreglene. I
praksis har en rekke arbeidstakere vært
sendt til Norge, eller utleid til norske
bedrifter, med lønninger som ligger
Selv disse reglene har imidlertid ikke
blitt ansett effektive nok. I en del tilfeller har det vist seg at alle formali­
tetene er i orden (for eksempel at
arbeidsavtaler gir anvisning på riktig
”
SOLIDARANSVAR: Reglene for
solidaransvar gjelder kun på områder
med allmenngjorte tariffavtaler.
lønnsnivå). Mange arbeidstakere har
likevel reelt bare mottatt en brøkdel
av «riktig» lønn etter allmenngjøringsforskriftene ved lønnsutbetaling. I
praksis er det vanskelig å håndheve
reglene, særlig i forhold til mindre
utenlandske virksomheter.
Det såkalte «solidaransvaret» skal
bøte på dette. Reglene går ut på at
leverandører oppover i en kontrakts­
kjede (men foreløpig ikke byggherrer/
bestillere) vil være ansvarlige for lønn
etter allmenngjøringsforskrifter, hvis
arbeidsgiver (nedover i kontraktskjeden)
ikke utbetaler korrekt lønn. Som en
del av begrunnelsen for reglene er det
vist til at virksomhetene oppover i
kontraktskjeden ellers vil kunne tjene
på brudd på reglene om allmenngjøring. Om en underleverandør ikke
betaler lovlig lønn, vil vedkommende
kunne tilby lavere pris for en leveranse.
Faste tekniske
installasjoner
Fra og med inntektsåret 2009 skal
de faste tekniske installasjonene i
avskrivbare bygg (saldogruppe h og i)
føres på en egen saldogruppe (saldogruppe j) og avskrives med inntil
10 %. Det ble gitt overgangsregler
som innebærer at for bygninger som
var aktivert på saldo 31. desember
2008, skal 40 % overføres til den
nye saldogruppen.
Reglene er utformet som et «solidaransvar», der arbeidstakeren kan kreve
lønn etter allmenngjøringsforskrifter
og tilhørende feriepenger fra leverandører (og underleverandører) oppover i
en kontraktskjede. Den som blir «solidaransvarlig» kan kreve regress nedover i kjeden, både av arbeidsgiver og
av andre solidaransvarlige.
For virksomheter som risikerer
solidar­ansvar, vil det stå sentralt å
velge pålitelige kontraktspartnere. I tillegg vil innholdet i kontraktene som
inngås være viktig, både for å unngå
solidaransvar, og for å sikre mot reelle
tap, om ansvaret utløses. En rekke
virkemidler, blant annet ulike typer
garantier, kan benyttes. Det viktigste
er å tenke på dette ved kontrakts­
inngåelsen, og ikke først når krav om
lønn etter reglene om solidaransvar
er fremsatt.
Mange har lurt på om man kan benytte denne sjablonen også for bygg
som ble ervervet i 2009. Svaret er
nok dessverre nei. Overgangsregelen
gjelder etter sin ordlyd bare for bygg
som var aktivert på saldo for den som
var eier av bygningen 31. desember
2008. For bygg som skifter eier i
2009 eller senere må kjøper og selger
verdsette de tekniske installasjonene
særskilt.
Det er et unntak fra sjablonen dersom
de faste, tekniske installasjonene er
helt ubetydelige. I slike tilfeller skal
saldoen fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske
installasjoner etter omsetningsverdi.
Skattedirektoratet har uttalt at de
faste tekniske installa­sjonene normalt
må anses som helt ubetydelige i tilfeller hvor et bygg bare inneholder
installasjoner i form av strøm og lys.
Mange lurer også på hva som menes
med begrepet «faste tekniske installa­
sjoner». Ifølge forarbeidene er dette
installasjoner som er integrert i bygningen og som tjener bygningens
generelle brukelighet som bygning.
Saldogruppe j omfatter bl.a. varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk
anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og
lignende.
02:2010 > Side 9
Skattefri utleie av
fritidseiendom
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
Bruker du hytta selv, men velger å leie ut i ledige perioder,
kan du motta kr 10 000 skattefritt pr. år. Av leieinntekt ut over
dette beløpet skattlegges 85 % av leieinntektene med 28 % skatt.
Effektiv skattesats av leieinntekten blir dermed bestandig mindre
enn 23,8 % når det tas hensyn til det skattefrie beløpet.
Andre regler gjelder om hytta blir ansett som ren utleiehytte.
Fritidseiendom
Den typiske fritidseiendommen er
hytte på fjellet eller ved sjøen. Andre
typer eiendommer som våningshus
eller byleilighet kan også regnes som
fritidseiendom. Ved tvil om eiendommen faktisk er en fritidseiendom, må
det foretas en helhetsvurdering. Eiers
fritidsbruk, eiers andre boliger og eiendommens beliggenhet, er da momenter
som må vurderes.
Leier skattyter ut flere fritidseiendommer, gjelder samme gunstige bestemmelser for hver eneste fritidseiendom.
Utleiehytte
Er eiendommen leid ut på kontrakt som utelukker eiers
egen bruk, vil eiendommen
kunne bli ansett som utleie­
hytte. Utleiehytte skal regnskapslignes. Inntektene er da
skatte­pliktige med 28 % fra første
krone uten noe bunnfradrag eller
rabatten på 15 %. Fordelen i slike tilfeller er at kostnader som vedlikehold
og faste utgifter mv. kan trekkes fra
i utleie­inntektene. Skattyter må fylle
inn RF-1189 «Årsoppgjør for utleie
mv. av fast eiendom».
Side 10 > 02:2010
Kombinerer eieren egen bruk over tid
med utleie, vil inntekten fortsatt kunne
beskattes etter de gunstige reglene selv
om inntektene er betydelige. Egen
bruk må være normal. Dette betyr at
det ikke stilles særlige krav til omfattende bruk.
Senere salg
Eiendom som eieren har brukt som
sin egen fritidsbolig i minst fem av de
siste åtte år før realisasjon, kan selges
skattefritt. Ved et eventuelt salg av
fritidseiendom som har vært utleid,
bør eieren forsikre seg om at han oppfyller brukstiden.
Nye satser for
kjøregodtgjørelse og
kostgodtgjørelse
Satsene for kjøregodt­gjørelse og kostgodtgjørelse i
særavtalen for reiser innenlands ble regulert med virkning
fra 1. mars 2010. De endrede satsene for tjenestereiser er:
(satsene for perioden før 1. mars 2010 i parentes)
Bruk av egen bil
• For inntil 9000 km:
kr 3,65 pr. km. (kr 3,50)
• Over 9000 km:
kr 3,00 pr. km. (kr 2,90)
• Tillegg for kjøring på skogs- og
anleggsveier:
kr 0,90 pr. km. (kr 0,80)
• Passasjertillegg: kr. 0,90 pr. km.
(kr 0,75) pr. passasjer
Kostgodtgjørelse:
Dagsatser:
• For reiser inntil 5 timer:
kr 155 (legitimert).
• For reiser fra og med 5 timer inntil
9 timer: kr 175 (kr 170)
• For reiser fra og med 9 timer inntil
12 timer: kr 270 (kr 260)
• For reiser over 12 timer:
kr 445 (kr 425)
Måltidstrekk:
• Påspandert lunsj: kr 175,- (kr 170)
• Påspandert middag: kr 222,50
(kr 212,50)
Kostgodtgjørelse ved overnatting:
• For reiser fra og med 12 timer:
kr 580 (kr 560)
Måltidstrekk:
• Frokost kr 58 (kr 56)
• Lunsj kr 232 (kr 224)
• Middag kr 290 (kr 280)
Rutinemessige faste tjenesteoppdrag
I Særavtale om kostgodtgjørelse ved
rutinemessige faste tjenesteoppdrag
uten overnatting (ikke tjenestereise)
er disse satsene endret:
• For reiser fra og med 6 timer inntil
9 timer: legitimert inntil kr 105
(kr 100)
• For reiser fra og med 9 timer inntil
12 timer: legitimert inntil kr 175
(kr 160)
• For reiser over 12 timer: legitimert
inntil kr 270 (kr 260)
Måltidstrekk:
• Påspandert lunsj: kr 175 (kr 170)
• Påspandert middag: kr. 222,50
(kr 112,50)
Utenlandsreiser
Satsene i utenlandsregulativet er ikke
endret fra 1. mars 2010. Disse satsene
ble endret fra 1. januar 2010.
Bokføringsloven
gjøres gjeldende
for kommunene
Fra 1. januar 2011 vil bokføringsloven
gjelde for kommuner og fylkeskommuner, samt kommunale og fylkeskommunale foretak. Kravet er tatt inn
i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) og forskrift om særbudsjett,
særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak.
Kravet medfører at kommuner, fylkeskommuner og kommunale og fylkeskommunale foretak må følge alle
reglene i bokføringsloven § 2 til § 14.
Videre må bokføringsforskriften
kapittel 2 til 7 følges. Det vil si hele
bokføringsforskriften med unntak
av tilleggsbestemmelsene for enkelte
næringer og bransjer. Det er gjort ett
unntak knyttet til plikten til å ha
kassaapparat.
Det er også fastsatt hva som regnes
som pliktig regnskapsrapportering.
For kommuner og fylkeskommuner
vil pliktig regnskapsrapportering
være regnskapsrapportering etter
kommuneloven (årsregnskap og
KOSTRA-rapportering) og kompen­
sasjonsoppgave etter momskompensasjonsloven. Pliktig regnskapsrappor­
tering vil også være rapportering som
nevnt i bokføringsloven § 3, jf. bokføringsforskriften § 2-1. Pliktig
regnskapsrapportering er bestemmende for hva som skal bokføres,
når bokføring skal skje og hvordan
opplysningene skal spesifiseres mv.
For kommunal og fylkeskommunal
virksomhet som har plikt til å levere
næringsoppgave etter ligningsloven
eller omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftsloven, gjelder bokføringsregelverket fullt ut slik som tidligere.
02:2010 > Side 11
Nye uttalelser om
Registrert revisor
Rune Tystad,
Revisorforeningen
Skattedirektoratet har kommet med fire nye uttalelser
om bokføring. Disse omhandler forskuddsfakturering av
strøm, samfakturering, krav til å spesifisere merverdiavgift
i salgsdokument og krav til angivelse av partene i salgs­
dokumentet. Her gis et sammendrag av uttalelsene.
Uttalelsene kan leses på www.skatte­
etaten.no/no/Alt-om/Bokforing/.
grunn at det samme vil gjelde et
abonnement på nettleie.
Forskuddsfakturering av strøm
Det vises for øvrig til at Norsk RegnskapsStiftelse ved Bokføringsstandardstyret i uttalelse om god bokføringsskikk
av 12. september 2007 – GBS 13 Forskuddsfakturering – pkt. 3.3. har lagt
til grunn at abonnementer som omfatter teletjenester, strøm, aviser, tidsskrift mv. kan forskuddsfaktureres.
Skattedirektoratet legger i en uttalelse
26. januar 2010 til grunn at løpende
avtaler om levering av strøm (strøm­
abonnementer) kan forskuddsfaktureres.
Det samme vil gjelde et abonnement
på nettleie.
Avtaler om løpende levering av kraft
kommer inn under unntaket i bokføringsforskriften § 5-2-5 og kan faktureres på grunnlag av måling av faktisk
forbruk, etterskuddsvis for perioder
på inntil ett år. Dette følger direkte av
bestemmelsens overskrift som inkluderer ordet «strøm».
Spørsmålet som er vurdert, er om
strøm også kan faktureres på forskudd
ved bruk av akontofakturaer, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7. Etter forskriften kan bl.a. «abonnementer»
forskuddsfaktureres.
Med henvisning til en fortolknings­
uttalelse fra Finansdepartementet av
22. juni 2007 om hva som ligger i
begrepet «abonnement», har Skatte­
direktoratet kommet til at løpende
avtaler om levering av strøm (strøm­
abonnementer), som gjelder inntil en
av partene sier den opp, kan forskuddsfaktureres i medhold av bokføringsforskriften § 5-2-7. Det legges også til
Side 12 > 02:2010
Samfakturering
Skattedirektoratet uttaler i et brev av
29. januar 2010 til et advokatfirma at
fakturering av tjenester fra flere bokføringspliktige i samme faktura med
ett fakturanummer, vil være i strid
med bokføringsforskriften.
Bakgrunnen for uttalelsen er at flere
nettselskaper fakturerer kundene for
nettleien og at kraftsalget faktureres
på den samme fakturaen. I den konkrete forespørselen fremkommer begge
selskapenes organisasjonsnummer, og
det fremkommer også at nettselskapene er leverandør av nettjenestene,
og at kraftselskapene leverer kraft.
I sitt svar viser Skattedirektoratet til
at kravene til salgsdokumentets innhold også må være oppfylt i tilfeller
hvor andre aktører utsteder salgs­
dokumentet på vegne av selger. Det
samme gjelder kravet til å spesifisere
transaksjonen over den enkelte kundes
konto. Det vises videre til at det etter
bokføringsforskriften kan gjøres unntak fra kravene til salgsdokumentets
innhold og at tilsvarende hjemmel
fremgikk tidligere av forskrift nr. 2
til merverdiavgiftsloven.
I forbindelse med en dispensasjon etter
de gamle reglene har Skattedirektoratet
blant annet forutsatt at det etableres
en egen nummerserie for strøm- og
nettleie som faktureres sammen
(eventuelt egen nummerserie for hvert
av selskapene), slik at nummerrekke­
følgen for hvert av selskapene ikke
brytes. Det forutsettes videre at hvert
av selskapene oppbevarer gjenpart av
salgsdokumentasjonen.
Krav til å spesifisere merverdi­
avgift i salgsdokument
Skattedirektoratet angir i en uttalelse
av 2. februar 2010 tre forskjellige måter
merverdiavgiften kan spesifiseres på i
salgsdokumentet når dokumentet innholder salg som skal avgiftsberegnes
med forskjellige satser.
Bakgrunnen for uttalelsen er et hotell
som har omsetning som skal avgiftsberegnes med forskjellige satser og spørsmålet var om merverdiavgiften skal angis
pr. varelinje eller om det er tilstrekkelig
at avgiften oppsummeres pr. avgiftssats.
En overnattingsbedrift som selger
overnattingstjenester som også inklu-
bokføring
derer måltider, må etter Skattedirektoratets oppfatning som et minimum
spesifisere overnattingstjenesten og de
ulike måltidene som inngår i prisen,
for eksempel frokost og middag. Dersom det er avtalt pensjonspriser, og
avgiftsberegningen skjer etter de prinsippene som følger av merverdiavgiftsforskriften § 5-5-1, er det tilstrekkelig
å spesifisere «rom» og ev. «hel-» eller
«halvpensjon» samt merverdiavgift
knyttet til hver av ytelsene.
Etter bokføringsforskriften § 5-1-5
skal avgiftspliktig og avgiftsfritt salg,
samt salg som faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel
3, særskilt fremgå hver for seg og
summeres særskilt. Det samme gjelder
dersom avgiftspliktig omsetning avgiftsberegnes etter forskjellige satser.
Etter Skattedirektoratets vurdering
kan merverdiavgiften spesifiseres på
en av følgende måter:
• Merverdiavgift angis for hver
varelinje
• Salgsdokumentet innrettes slik at
alle varelinjer tilknyttet en bestemt
avgiftssats spesifiseres sammen, og
hvor vederlaget knyttet til disse varelinjene presenteres oppsummert, og
med angivelse av merverdiavgift av
vederlaget.
”
KAN FORSKUDDSFAKTURERES:
Løpende avtaler om levering av strøm
(strømabonnementer) kan forskudds­
faktureres. Det samme vil gjelde et
abonnement på nettleie.
• Ingen særskilt innretning av salgsdokumentet, men med angivelse av
koder for de ulike satsene (for eksempel avgiftssatsen eller en annen kode
som tydelig forklares i dokumentet)
knyttet til hver varelinje. I tillegg
må vederlaget knyttet til den enkelte
kode presenteres oppsummert, og
med angivelse av merverdiavgift av
vederlaget.
Krav til angivelse av partene i
salgsdokumentet
Skattedirektoratet har i et brev av
2. februar 2010 til et skattekontor
uttalt at salgsdokumentet må inneholde selgers foretaksnavn slik dette er
registrert i Foretaksregisteret. Når det
gjelder kjøpers navn, kan et registrert
bedriftsnavn erstatte foretaksnavn
uten at det har konsekvenser for fradragsretten for merverdiavgift.
Etter bokføringsforskriften § 5-1-1
skal «partene» angis i salgsdokumentet.
Ifølge forskriften § 5-1-2 skal angivelse av kjøper minst omfatte kjøpers
navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Angivelse av selger skal minst
omfatte selgers navn og organisasjonsnummer, eventuelt etterfulgt av bokstavene «MVA». Etter forskriften § 5-5
skal dokumentasjon av kjøp være
salgsdokumentasjonen selger har utstedt og den skal inneholde de opp­
lysninger som følger av § 5-1 (§ 5-1-1
til § 5-1-8).
Skattedirektoratet legger til grunn at
selger skal utstede salgsdokument
med angivelse av organisasjonsnummeret og det navn som er knyttet til
organisasjonsnummeret, dvs. virksomhetens foretaksnavn. Regelverket er
ikke til hinder for at virksomheten
også tar med eventuelt bedriftsnavn i
salgsdokumentet, noe som kan være
hensiktsmessig dersom foretaket har
forskjellig type virksomhetsområder.
Skattedirektoratet antar at en mottatt
kjøpsdokumentasjon som inneholder
alle opplysninger som kreves i et salgsdokument, herunder en klar angivelse
av kjøperens adresse eller organisasjonsnummer, men med det unntak at
foretaksnavnet er erstattet av et registrert bedriftsnavn, vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon i forhold til
fradragsrett for merverdiavgift. At
foretaksnavnet er erstattet av et registrert bedriftsnavn, er en mindre formalfeil som ikke bør ha konsekvenser
for fradragsretten for merverdiavgift.
02:2010 > Side 13
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.05.2010
AVGIFTSSATSER
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 %*
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 % Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0 %
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses­­
renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
(Betaling etter forfall).
Utgiftsgodtgjørelser
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: 1.1.–28.2. fra 1.3.
Fra 5 til 9 timer: kr 170
kr 175
Fra 9 til 12 timer: kr 260
kr 270
Over 12 timer: kr 425
kr 445
Reiser med overnatting:
Over 12 timer: kr 560
kr 580
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer
inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %),
lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Fra 1. mars 58/232/290.
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400
Merverdiavgift
Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 %
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/
norsk/dok/regelverk/reglement/002031-990092/dok-bn.html
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0 %
0%
Av de neste 330 000
6 %
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 292
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 81
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M= Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
Bilgodtgjørelse
1.1–28.2.
Generelt
Tromsø
1–9000 km
kr 3,50 pr. km
kr 3,55 pr. km
9001 km og mer
kr 2,90 pr. km
kr 2,95 pr. km
Fra 1. mars
1–9000 km kr 3,65 pr. km
kr 3,70 pr. km
9001 km og mer
kr 3,00 pr. km
kr 3,05 pr. km
Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75, fra 1. mars kr 0,90
Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60
Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands.
Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd.
1. termin
2. termin
3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A
15.03.
18.05.
15.07. 15.09. 15.11. 15.01. M
12.04.
10.06. 31.08. 11.10. 10.12.
10.02.
F
E
15.03. 15.02.
18.05. 15.04.
15.09.
15.11.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr 860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr 1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2010
8,75 % p.a.
I forbindelse med skatt og avgift:
Etterskuddspliktige:
Rente på resterende skatt
2,4 %
(Rente unngås ved betaling innen 31.05.)
Rentegodtgjørelse
1,8 %
Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget:
Rente på restskatt
3,9 %
Rentegodtgjørelse
3,6 %
Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd
0,5 %
Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget:
Rente på restskatt
4,8 %
Rentegodtgjørelse
4,5 %
Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd
1,5 %
Side 14 > 02:2010
Naturalytelser
Bilbeskatning 2009 og 2010
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 261 600
(kr 257 100 i 2009) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
El-bil – 50,00 %
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 % 37,50 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 % 50,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 % 37,50 %
For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som
ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger 40 000 km
i inntektsåret. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal
det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny.
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen
forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått
til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad
egnet for privat bruk)
2009
2010
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
2,85
3,15
Over 4000 km, pr. km. 1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den
faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige
rente­utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks
ganger i året. Normrente­satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets
hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes
ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 43 728 med til­bakebetalingstid
høyst ett år).
Normrentesatser i 2009
Januar og februar 6,00 %
Mars og april 5,25 %
Mai og juni
3,25 %
Juli og august
2,75 %
September og oktober 2,25 %
November og desember 2,00 %
2010
2,00 %
2,25 %
2,50 %
2,50 %
Fastsettes senere
Fastsettes senere
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2009
2010
Januar–februar
2,5 %
1,3 %
Mars–april
1,7 %
1,3 %
Mai–juni
1,4 %
1,6 %
Juli–august
1,4 %
Fastsettes senere
September–oktober 1,0 %
Fastsettes senere
November–desember 1,3 %
Fastsettes senere
1)
Optimal rente
1,8 %
1,8 %
2,2 %
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra 1.1.–31.12.)
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
10,2 %
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
12,5 %
For inntekt utover 6 G
10,2 %
12,0 %
14,3 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2009 = kr 72 881.
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009 er kr 72 006.
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
nei
• Andre gaver i arbeidsforhold
kr 10001)
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
2009
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt
jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 %
Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt
for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn, sats 1,9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges en gang
tilsom alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for
to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
Med 5 uker ferie:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
SKATTESATSER 2009 OG 2010
Aksjeselskaper
Inntektsskatt 2009
441 000
716 600
2010
28,0 %
28,0 %
7,8 %
11,0 %
3,0 %
2010
456 400
741 700
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2009
40 800
81 600
2010
42 210
84 420
2009
470 000
2010
700 000
Minstefradrag i lønn Sats
Minimum
Maksimum
2009 36 %
kr 31 800
kr 70 350
2010
36 %
31 800
kr 72 800
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Nedre grense
Øvre grense
2009
26 %
kr 4 000
kr 58 900
2010
26 %
kr 4 000
kr 60 950
Gaver til frivillige organisasjoner:
kr 12 000
kr 12 000
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2009
A:
Kontormaskiner
30 %
B:Ervervet goodwill
20 %
C:Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D: Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 % 1)
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektronisk utrustning
i kraftforetak
5 %
H:
Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4 (8) %2)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
–
2010
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4 (8) %2)
2%
10 %
Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr 15 000.
Saldogruppene A–D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler
innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme
saldo. Drifts­midler i gruppene E–I skal føres på egne saldoer.
Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare
avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg
av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter
spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads­føring ved tap.
1)
Driftsmidler i denne gruppe som er anskaffet eller påkostet i 2009 kan
startavskrives med 10 % i 2009 i tillegg til ordinær avskrivning for gruppen.
2)
Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %.
02:2010 > Side 15
Forskjellige skattegrunnlag
og spleis av aksjer
Advokat
Tom Larsen,
Revisorforeningen
Hvilken skattemessig nytte kan man ha av
å samle skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital
på én eller noen få aksjer i et selskap?
Skjermingsgrunnlag
Med innføring av aksjonærmodellen
fra 2006, fikk det betydning hvilken
kostpris man hadde på hver enkelt
aksje fordi det virker inn på aksjenes
individuelle skjermingsbeløp, noe som
igjen virker inn på hva man kan ta ut
som utbytte uten at utbetalingen skal
beskattes.
Prinsippet med skjerming for en viss
prosent av aksjenes kostpris er i utgangspunktet greit. Det som er komplisert med aksjonærmodellen, er
imidlertid at skjermingsgrunnlaget
etter det ovenstående skal beregnes
for hver eneste aksje man eier. Har
man anskaffet aksjer til forskjellig
tid og med forskjellig anskaffelsespris,
vil altså skjermingen avhenge av kostpris for hver enkelt aksje.
For 2008 var skjermingsrenten 3,8 prosent. Eier du aksjer for kr 500 000 er
det altså ikke nødvendigvis slik at du
kan beregne det skattefrie beløpet ved
å ta total kostpris og multiplisere med
årets aktuelle skjermingsrente (noe
som gir 19 000 kroner skattefritt).
Du må nemlig ta hensyn til kostprisen for hver eneste aksje og deretter
beregne skjermingsgrunnlaget for å se
hvor mye man kan få som utbytte
uten at noe av beløpet skal beskattes
med 28 prosent.
Side 16 > 02:2010
Hvis det kun er én aksjeklasse i selskapet, vil alle aksjene har lik rett til
utbytte. Det vil kunne medføre at
man for noen aksjer mottar et utbytte
som i sin helhet ligger innenfor skjermingsgrunnlaget, mens man for
andre aksjer mottar utbytte hvor en
del av utbetalingen blir skattepliktig
fordi skjermingsgrunnlaget er for lavt.
Selv om man for enkelte aksjer har
skjerming til gode, kan ikke dette
tilgodebeløpet overføres til de øvrige
aksjene hvor skjermingen er for lav.
Tilgodebeløpet kan bare fremføres til
senere år, og da som ubenyttet skjerming på den samme aksjen. Aksjens
tilgodebeløp kan i tillegg til å benyttes mot senere utbytter på denne aksjen
også benyttes som en gevinstreduksjon
ved senere realisasjon av aksjen. Ubenyttet skjerming kan imidlertid ikke
etablere eller øke et fradragsberettiget
tap. Eventuelt resterende ubenyttet
skjerming etter at fradrag for skjerming er ført mot utbytte og gevinst
ved realisasjon, faller bort.
Eier du aksjer i et børsnotert selskap
eller i et annet selskap med mange
aksjonærer, er det lite du kan gjøre
med dette.
I et selskap der alle aksjene er eid av
bare en eller et fåtall personer med
samme eierandel i selskapet, kan det
være en løsning å spleise aksjene, når
man sitter med aksjer med forskjellig
skjermingsgrunnlag.
På den måten kan man samle alle de
forskjellige inngangsverdiene på én
aksje og dermed kan man få utnyttet
samlet skjermingsfradrag på den ene
aksjen. Denne løsningen er blant
annet akseptert av ligningsmyndighetene i en bindende forhåndsuttalelse
av 18. august 2009, BFU 18/09. Problemer kan oppstå hvor eierforholdet
ikke er likt i selskapene. Da klarer
man ikke å få samlet alle aksjene til
hver person i én aksje.
I nevnte BFU var det to aksjonærer
som hadde like mange aksjer hver i et
selskap. De hadde like mange ordinære
aksjer hver og like mange preferanseaksjer hver. Spørsmålet i henvendelsen
var om avvikling av preferanseaksjene
og spleis av aksjene til én aksje til hver
aksjonær utløste realisasjonsbeskatning
av aksjonærene. Så lenge avviklingen
av aksjeklassen og spleisen ikke medførte endringer i eier- og rettighetsforholdet for aksjonærene, konkluderte
Skattedirektoratet med at endringen
ikke utløste realisasjonsbeskatning, og
at hver av aksjonærene fikk samlet sitt
skjermingsgrunnlag som var knyttet
til vedkommende aksjonærs opprinnelige aksjer på den ene aksjen vedkommende aksjonær ble sittende med
etter gjennomført aksjespleis.
Hvis man må spleise til flere aksjer for
hver aksjonær, fordi de har forskjellig
eierforhold i selskapet, vil FIFU-prinsippet medføre en omfordeling av inngangsverdi på de aksjene som ligger
nærmest hverandre i anskaffelsestid.
Da ender man ofte opp med at skjermingsgrunnlaget fortsatt er skjevt mellom de spleisede aksjene. Man kan ut
fra forskjellig kostpris på aksjene og forskjellig ervervstidspunkt muligens få
samlet deler av skjermingsgrunnlaget
bedre enn den opprinnelige fordelingen,
men man oppnår ofte ikke det ønskede
resultatet – å samle alle inngangsverdiene til ett skjermingsgrunnlag.
I BFU 24/09 hadde selskapet gjennomført en emisjon hvor det var innbetalt
en stor overkurs, mens de opprinnelige
aksjene var tegnet til pålydende. De
ønsket å spleise alle aksjene (24 000) i
selskapet til én aksje eid i sameie mellom de tre aksjonærene for umiddelbart å splitte til seks aksjer. Etter at
det var splittet til seks aksjer ville hovedaksjonær eie fire og de to andre aksjonærene eie én aksje hver for seg. Ved å
gjennomføre en spleis/splitt mente
aksjonærene at de fikk omfordelt totalt innbetalt kapital på alle aksjene
ved den påfølgende splitten. De ønsket
en bekreftelse på at en tilbakebetaling
av overkursen etterpå skulle skje som
tilbakebetaling av innbetalt kapital på
de seks aksjene. Skattedirektoratet
konkluderte imidlertid med at en slik
fremgangsmåte med spleis/splitt ville
gi samme løsning som om de hadde
spleiset direkte fra 24 000 aksjer til
seks aksjer. Det ville være i strid med
prinsippet om at innbetalt kapital
er en individuell skatteposisjon
som følger den enkelte aksje hvis
man la til grunn at overkursen
ble likt fordelt på de seks
aksjene etter gjennomført
spleis/splitt. Også her blir
løsningen at omfordelingen
av innbetalt kapital må skje
for de aksjene som ligger
nærmest hverandre i
anskaffelsestid.
Samle innbetalt kapital
I en situasjon hvor man kan samle
alle sine inngangsverdier i én aksje,
enten det er én eller flere aksjonærer i
selskapet, oppnår man ikke bare fordelen med ett skjermingsgrunnlag,
men også andre skatteposisjoner vil da
bli samlet på aksjonæren(e)s ene aksje.
I et par andre bindende forhåndsuttalelser vurderer Skattedirektoratet spørsmålet om det er grunnlag for ulovfestet
gjennomskjæring hvor skattyter spleiser aksjer til én aksje med etterfølgende
nedsettelse av overkursfond og tilbake­
betaling til aksjonæren.
I begge disse uttalelsene kommer direktoratet til at det ikke er grunnlag
for gjennomskjæring siden forholdet
ikke var illojalt mot skattereglene.
Det skattyter oppnår i denne situasjonen er at hele utbetalingen anses som
tilbakebetaling av innbetalt overkurs
på den spleisede aksjen. I utgangspunktet er overkurs en individuell
skatteposisjon som er knyttet til den
enkelte aksje. Ved tilbakebetaling fra
overkursfondet vil imidlertid betalin-
”
gen bli ansett for å skje på samtlige
aksjer, også de det ikke er innbetalt
overkurs på. For disse aksjene vil utdelingen skattemessig bli ansett for å
være en utbytteutdeling som medfører
28 prosent skatt på utdelingen. Når
man spleiser alle aksjene til én aksje,
får man samlet hele den innbetalte
overkursen på denne aksjen. Hele tilbakebetalingen av overkursen vil være
skattefri så lenge man ikke deler ut
mer enn hva som var innbetalt overkurs på de opprinnelige aksjene.
Tekniske problemer med spleis i
aksjonærregisteret
De som har valgt å spleise aksjene i
selskapet til én aksje, har i mange tilfeller fått tilbakemelding fra skattemyndighetene om at aksjeposten for
den spleisede aksjen ikke er korrekt.
Aksjonærregisteret har frem til nå
ikke håndtert disse tilfellene korrekt,
slik at skattyter har måttet beregne
skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital
på aksjen(e) manuelt. Skattemyndighetene har imidlertid nå opplyst at
dette problemet skal være løst.
SAMLE INNBETALT KAPITAL:
Samles alle inngangsverdier i én aksje,
oppnås ikke bare fordelen med ett
skjermingsgrunnlag, men også andre
skatteposisjoner vil da bli samlet på
aksjonæren(e)s ene aksje.
02:2010 > Side 17
Formuesverdsettelse av
ikke-børsnoterte aksjer
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
For å finne formuesverdien av ikke-børsnotere aksjer
fordeles aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
på antall aksjer i selskapet. Hovedregelen er at verdsettelsen
skjer 1. januar i inntektsåret, men skattyter kan innrette seg
slik at tidspunktet i stedet blir 31. desember i inntektsåret.
Det kan ha stor betydning for formuesskatten.
Aksjeeier pr. 31.12. er pliktig til å svare
formuesskatt. Normalt vil det være den
som er registrert som eier i aksjeeierboken eller VPS. Det skal kort nevnes
at for aksjer registrert i VPS, må salg
skje noen dager før 31.12. for at salget
skal bli registrert. Skatteetaten legger
nemlig registreringstidspunktet i VPS
til grunn for tidspunkt for realisasjon
og dermed også for hvem som er eier i
forhold til formuesfastsettelsen.
Er selskapet gått konkurs i løpet av
inntektsåret eller oppløst før inntekts­
årets utgang, anses de tidligere aksjonærene ikke å eie aksjer pr. 31.12.
Ligningsverdien aksjeeieren må forholde seg til, fremkommer ferdig utfylt
i post 140 på RF-1088 «Oppgaver og
aksjer og egenkapitalbevis». Verdien er
forhåndsutfylt i aksjeeierens selvangivelse. Aksjeeieren må kontrollere verdien før innlevering av selvangivelsen
og eventuelt gjøre endringer på skjema.
Betydningen av
verdsettelsestidspunktet
Har selskapet en
positiv utvikling,
er det gunstig for
aksjeeier at for­
muesfastsettelsen
bygger på verdier
et år tilbake. Annerledes er dette i
år med negativ
utvikling som for
eksempel i de
siste årene med
finanskrise og
store tap.
Hovedregelen
om formues­
verdsettelse
pr. 1.1. i inn-
Side 18 > 02:2010
tektsåret kan føre til dobbeltbeskatning. Vi kan tenke oss et aksjeselskap
med skattemessige verdier på 20 mill.
pr. 1.1. i inntektsåret. Aksjeeieren tar
deretter ut et utbytte på 10 mill.
samme år (år 1). Det avsatte utbyttet
er ikke skattemessig gjeld for selskapet.
Ved utgangen av året har han fortsatt
hele utbyttet i behold. Utbytte er ikke
en hendelse som forskyver verdsettelsestidspunktet. Ved ligningen av
aksjeeieren (år 2) er skattemessig verdi
på aksjene fortsatt 20 mill. og i tillegg
blir aksjeeieren formuesbeskattet for
sitt utbytte på 10 mill.
Grunnlag
Det er unntak fra hovedregelen om
verdsettelse 1.1. i inntekståret. Er
aksjeselskapet stiftet i løpet av inntektsåret, er det summen av aksjenes
pålydende og overkurs ved stiftelsen
som blir formuesverdien. Dette gjelder
imidlertid ikke når selskapet er stiftet
ved overgang fra enkeltpersonforetak.
Da er det verdien 31.12. i inntektsåret
som skal legges til grunn.
Har selskapet ervervet egne aksjer uten
nedskrivning av aksjekapitalen, skal
også 31.12. i inntektsåret benyttes.
Endringer av aksjekapitalen
Hvis aksjekapitalen i løpet av inntektsåret er forhøyd eller satt ned ved
innbetaling fra eller utbetaling til
aksjeeieren, legges 31.12 i inntektsåret til grunn. Det er her viktig
å legge merke til at loven kun nevner
endring av aksjekapitalen. Hvis det
i stedet er foretatt en utbetaling til
aksjeeieren utelukkende fra overkursfondet, taler lovens ordlyd for
at verdsettelse skal skje etter hovedregelen. Det kan innvendes at en
utbetaling fra overkursfondet bør ha
samme virkning, men vi er ikke kjent
med rettskilder som støtter dette.
Det nevnes kort at aksjeeieren ikke
kan innbetale utelukkende til overkursfondet, men at dette må skje i
sammenheng med en forhøyelse av
aksjekapitalen. Det er imidlertid
ikke noe krav om at aksjekapitalen
må forhøyes eller nedsettes med noe
bestemt beløp.
I inntektsåret 2008 ble det kjent at
mange selskaper tilpasset seg verdireduksjoner ved å gjennomføre
kapitalendringer slik at verdsettelsestidspunktet ble forskjøvet. I en
uttalelse av 18. september 2009 legger
Skattedirektoratet til grunn at dette
er en lovlig tilpasning. Det presiseres
imidlertid at unntak kan tenkes i de
særlige tilfellene hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter eller
hvor kapitalendringen er foretatt
etter en samlet plan, med senere
reversering av kapitalnedsettelsen.
I og med at det løper en kreditorfrist ved nedsettelse av aksjekapitalen og nedsettelsen først trer i kraft
ved registrering av meldingen, kan
løsningen i stedet være å forhøye
aksjekapitalen.
Er det foretatt fisjon eller fusjon,
er dette likestilt med endring av
aksjekapitalen når selskapet ikke
er nystiftet.
En konsekvens av at unntaket kommer til anvendelse et år, er at aksjeeieren får samme formuesverdi to år
på rad forutsatt at tilsvarende hendelse ikke gjennomføres i år to.
Endringer i
bokføringsforskriften
Registrert revisor
Rune Tystad,
Revisorforeningen
Finansdepartementet foretok 26. mars
2010 endringer i bokføringsforskriften. Det er
blant annet gitt nye krav til salgsdokument ved
salg av klimakvoter der kjøper skal beregne
merverdiavgift, og reglene om dokumentasjon
av inntekter fra gevinst og underholdnings­
automater er opphevet.
Henvisninger til gammel merverdiavgiftslov og skattebetalingslov med
forskrifter er også oppdatert med
henvisninger til ny lovgivning. Endringene ble foretatt 26. mars 2010.
Klimakvoter
Fra og med 26. mars 2010 er det inn­
ført en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 11-1 om at mottakeren
av tjenestene skal beregne og betale
merverdiavgift ved omsetning av
klimakvoter til næringsdrivende eller
offentlig virksomhet. Dette er fulgt
opp med en bestemmelse i bokføringsforskriften § 5-1-1 om at bokføringspliktige som omsetter klimakvoter,
skal merke salgsdokumentet «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift
ikke beregnet». I tillegg er det innført et krav i forskriften § 5-1-2 om
at kjøpers organisasjonsnummer i
slike tilfeller alltid skal oppgis. Slikt
salg skal også fremkomme særskilt
på merverdiavgiftsspesifikasjonen,
jf. forskriften § 3-1 nr. 8.
Henvisninger til ny lovgivning
Etter at bokføringsforskriften ble
vedtatt, er det iverksatt ny skatte­
betalingslov og ny merverdiavgiftslov, og kredittilsynsloven har endret
navn til finanstilsynsloven. Forskriften er nå oppdatert med henvisninger til den nye lovgivningen på disse
områdene.
I tillegg er forskriften § 8-6 opp­
datert slik at den tar hensyn til at
det skal beregnes merverdiavgift
på romutleie.
Dokumentasjon av inntekter
fra gevinst- og underholdings­
automater
Bokføringsforskriften § 5-3-5 krevde
at inntekter fra gevinst- og underholdingsautomater skulle dokumenteres
med en faktura/avregning som minst
inneholdt de opplysningene som
kreves etter forskrift 26. november
1992 nr. 1128 om oppstilling av
lotteri­automater. Denne forskriften
ble opphevet med virkning fra 1. juli
2007 i forbindelse med at Norsk
Tipping AS fra dette tidspunktet
fikk monopol på å tilby pengespill
på automater. Det benyttes ikke
lenger kontanter ved slike spill,
men elektroniske penger fra Norsk
Tippings «spillekort». Forskriften
§ 5-3-5 er derfor opphevet. De bokføringspliktige som har slike automater i sine lokaler, får provisjon
avregnet fra Norsk Tipping, på
samme måte som kommisjonærene
for Norsk Tippings spill. Bokføringsstandardstyret la i sin gjennomgang
av bokføringsregelverket til grunn at
slike avregninger fra Norsk Tipping
AS må oppfylle de generelle kravene
til innhold i salgsdokument.
02:2010 > Side 19
Felles innlogging til
alle offentlige tjenester
Kommunikasjonsansvarlig
eID-programmet,
Guro Aardal Hagen,
Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi)
For tiden pågår en formidabel oppryddingsjobb der målet er et større,
ryddigere, mer brukervennlig tjenestetilbud for Norges befolkning. Ryddemannskapet heter Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), og nøkkelen
ligger i gode, døgnåpne tjenester og
sikker identifisering av deg som bruker.
Næringslivet skal ha fokus på verdiskapning, ikke offentlig byråkrati og
administrasjon. Nettopp derfor er det
et uttalt mål fra fornyingsminister
Rigmor Aasrud (Ap) å gjøre det enkelt,
køfritt og brukervennlig for bedrifters
og innbyggeres henvendelser på Internett. Statsråden ønsker at vi skal få
muligheten til å velge det digitale først.
En tanke ble sådd
La oss starte med et tilbakeblikk. I
2005 forsøkte daværende moderniseringsminister Morten A. Meyer (H)
å etablere et felles innloggingssystem
for alle offentlige tjenester, kalt
«Sikkerhetsportalen». Prosjektet ble
av ulike årsaker aldri realisert, men
tanken la grunnlaget for dagens
ryddejobb: For å øke tilbudet og
bruken av offentlige tjenester på
nett, må terskelen være lavest mulig.
Terskelen skal være lav både for at
offentlige virksomheter skal skape
tjenestene, og for at innbyggerne skal
bruke dem.
Side 20 > 02:2010
Snart kommer elektroniske ID-løsninger som
kan brukes ved elektronisk signering av dokumenter.
Dette krever høyeste sikkerhet for å skjerme sensitive
personopplysninger.
Etter en tid med forsøk på å etablere
fungerende forretningsmodeller med
ulike aktører, blir denne portalen nå
endelig realisert – under navnet IDporten.
Tidsbesparende, enkelt og sikkert
– ID-porten har flere funksjoner, sier
direktør i Difi Hans Christian Holte,
som leder ryddejobben.
– Dagens versjon av ID-porten tilbyr
felles innlogging til offentlige tjenester.
Som bruker vil du møte det samme
innloggingsbildet uavhengig av hvilken
tjeneste du ønsker å benytte deg av,
enten du skal endre skatteopplysninger eller bytte fastlege. Og du kan selv
velge hvilken elektronisk identitet du
ønsker å bruke, som for eksempel den
eksisterende MinID eller fremtidige
eID-løsninger som kommer rundt
årsskiftet. Hele poenget er at du skal
kunne bruke én og samme eID til alle
offentlige nettjenester, sier han.
Holte forteller at du på sikt også skal
kunne bruke elektronisk signering av
dokumenter og kryptering av meldinger.
– Da vil du kunne signere og sende
søknader og dokumenter digitalt. Du
kan utveksle sensitiv informasjon med
for eksempel Altinn, NAV eller andre
– uten at dette havner i gale hender.
Dette er en nødvendig funksjonalitet
for å skape og bruke avanserte tjenester
på nett. Men for å forstå potensialet og
viktigheten av ID-porten må den ses i
et samfunnsperspektiv, fortsetter han.
Mange tjenester – én løsning
Hvis hver offentlig instans skulle ut­
viklet og driftet egne innloggingsløsninger, ville det ført til høye
kostnader og unødig stor ressursbruk
hos den enkelte etat. I tillegg ville du
som bruker blitt tvunget til å forholde
deg til en lang rekke ulike systemer.
Dette ville hindret utbredelsen av nye
tjenester fordi de er dyre og krevende
å lage. I tillegg måtte du husket flere
ulike brukernavn og passord, samtidig
som du måtte forholdt deg til tjenester
med helt ulike grensesnitt. Mange ulike
løsninger ville gitt mindre kontroll
med sikkerheten, stabiliteten og brukervennligheten knyttet til hver enkelt
tjeneste.
– Dette skjer nå for å tilby mer avanserte tjenester som krever sterkere sikkerhet. Eksempler på dette er elektronisk signering av dokumenter, som vil
kunne spare det offentlige for mye
papirarbeid, og behov for å kryptere
og skjerme innholdet i dokumenter
med sensitive personopplysninger, sier
Hans Christian Holte.
– Poenget med ID-porten er nettopp
å tilby statlige og kommunale etater
en felles sikker løsning som skal brukes til trygg kommunikasjon med den
norske befolkning og forretningsdrivende, sier Difi-direktøren.
Difi har nettopp tildelt Buypass AS
og Commfides kontrakt om tilknytning til ID-porten. Disse aktørene
leverer eID-løsninger på det høyeste
sikkerhetsnivået, og skal få plass i IDporten sammen med MinID i slutten
av året.
Suksessen MinID
Du kjenner kanskje til Difis nåværende
løsning i ID-porten som heter MinID.
Den brukes av mer enn to millioner
nordmenn til å endre selvangivelsen,
søke studieplass, melde flytting eller
bytte fastlege. Løsningen har vært en
stor suksess, og brukes altså av Skatte­
direktoratet, Lånekassen, Nav, opptak
til videregående opplæring og fastlege­
ordningen, for å nevne noen. Det er i
alt 140 etater og kommuner som bruker
MinID som påloggingsløsning i dag.
– MinID ryddet opp i kodekaoset
som rådet i offentlig sektor, og gjorde
at flere offentlige virksomheter kunne
legge sine egne påloggingsløsninger
på hylla og satse på en felles løsning,
sier Holte og presiserer at dette også
har kommet brukerne til gode.
– Med ett brukernavn og personlig
passord, og ett engangspassord sendt
på SMS, kan du nå lett få tilgang til
en rekke tjenester, sier han.
Girer opp et hakk
Mens MinID er en løsning som gir
tilgang til tjenester på et mellomhøyt
sikkerhetsnivå, jobbes det nå med å
etablere elektroniske ID-løsninger
som gir tilgang til det høyeste sikkerhetsnivået.
”
Difi-direktøren karakteriserer disse
kontraktene som en milepæl.
– Med etableringen av ID-porten
og integreringen av markedsbaserte
eID-er på høyeste sikkerhetsnivå,
har vi klart å løse mange kompliserte
tekniske, økonomiske og praktiske
utfordringer som har gjort dette så
vanskelig å få til tidligere, sier han.
Fremtidens tjenester på vei
Innen de nye eID-ene er klare til
bruk, går Difi og Helsedirektoratet i
mai i gang med et forsøksprosjekt for
å tilby elektroniske resepter på nett
(eResept).
Elektronisk resept har flere fordeler:
Du får større trygghet for at det du
får foreskrevet passer ditt helseproblem, fordi lege og apotek får opp­
datert elektronisk informasjon om
legemidler. Du slipper å ta vare på en
papirresept, og når eResept blir en
landsdekkende ordning, får du oversikt over dine resepter via Internett.
eResept-prosjektet utgjør bare starten
på flere avanserte, døgnåpne, køfrie
tjenester du kan utføre fra kontoret
eller stua.
FREMTIDEN: På sikt vil du kunne signere og
sende søknader og dokumenter digitalt.
21 dager
ubetinget fengsel
for kjøp av svart
arbeid
I en dom av 7. april 2010 kom
Høyesterett til at en hytteeier
skulle dømmes til 21 dagers ubetinget fengsel for kjøp av svarte
snekkertjenester.
En hytteeier inngikk avtale om at
en snekker skulle utføre deler av
byggearbeider uten å oppgi det til
skatte- og avgiftsmyndighetene. Da
hytteeieren senere ble kontaktet av
fylkesskattekontoret, opplyste han
uriktig at han selv hadde stått for
innredningsarbeidet.
Tingretten satte straffen til betinget
fengsel i 60 dager, og lagmannsretten forkastet påtalemyndig­hetens
anke.
Påtalemyndighetens videre anke til
Høyesterett førte frem. Etter Høyesteretts syn forutsetter en effektiv
bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser at også en privatperson som inngår avtale om «svart
arbeid» med næringsdrivende, som
utgangspunkt risikerer en ubetinget
reaksjon. Det unndratte beløp var
betydelig (92 785 kroner). Det var
også et skjerpende moment at hytte­
eieren bevisst hadde gitt uriktige
opplysninger til myndighetene.
Familiemessige forhold var ikke
sterke nok til å begrunne samfunnsstraff. Hytteeieren ble idømt
ubetinget fengsel i 21 dager.
Kilde: Domstol.no
02:2010 > Side 21
Tyveri av mobiltelefon
Advokat
Lars Jakob Blanck1,
tilknyttet advokat­firmaet DLA Piper DA.
Misbruk kan medføre ganske store
regninger, særlig hvis telefonen er brukt
til eller fra utlandet. Det høyeste beløpet jeg er kjent med var på over 103 000
kroner. Beløp i denne størrelsesorden
hører nok til sjeldenhetene. Jeg kjenner
ikke noen statistikk, men en begrunnet gjetning er at de fleste misbrukene
som påklages til Brukerklagenemnda
for elektronisk kommunikasjon er
mellom 5000 og 20–30 000 kroner.
Teleselskapenes vilkår varierer
Selskapenes vilkår om misbruk varierer ganske mye, og de er ikke alltid
like klart formulerte. Jeg har sett på
noen slike vilkår: Telenor, Tele2, og
NetCom er vel de største leveran­
dørene. Chess, Ventelo, Leabra og
One Call er valgt mer tilfeldig. Jeg
har bare sett på forbrukernes ansvar.
For næringsdrivende og andre er
ansvaret gjennomgående høyere enn
for brukere.
Alle selskapene har bestemmelser om
hemmelighold av SIM-kort og pinkode, og alle pålegger abonnenten å
betale både for egen og andres bruk
av telefonen – også uvedkommendes
bruk.
Fra det tidspunktet tyveriet er meldt,
bærer som hovedregel telefonselskapet
tap ved at telefonen blir misbrukt.
Alle selskapene krever også at tap av
telefonen – det vil i praksis si SIMkortet – skal meldes til selskapet straks.
Allerede dette er uklart hvis det ikke
Side 22 > 02:2010
Mister du eller får mobiltelefonen stjålet, er det viktig
at du straks melder fra og får abonnementet sperret.
Er skaden først skjedd, er spørsmålet hvem som skal
betale – teleselskapet eller abonnenten.
fremgår hva «straks» innebærer:
Straks etter tyveriet, eller for eksempel straks etter at brukeren ble kjent
med det? Meningen er nok som regel
det første. I realiteten har dette imidlertid liten eller ingen betydning,
fordi andre vilkår kommer i tillegg.
Etter vanlig kontraktsrett er hoved­
regelen at det økonomiske tapet skal
bæres av den som har voldt skaden.
Det omfatter i utgangspunket hele
det beløpet tyven har ringt for, i den
utstrekning ikke selskapet kan lastes
eller tapet skyldes helt ekstraordinære
forhold.
Selskapenes vilkår fremstår som begrensninger av dette ansvaret, og det
er her teleselskapenes vilkår er forskjellige. For det første har de ulike
frister for når tyveri må meldes, og for
det annet begrenses abonnentens ansvar ulikt avhengig av om det er utvist
vanlig eller grov uaktsomhet, eller om
tyveriet er meldt fra innen utløpet av
en siste frist eller ikke. Er ikke tyveriet
meldt i tide, er ansvaret vanligvis ubegrenset ifølge vilkårene.
Et eksempel
Chess gir et eksempel: Selv om utgangspunktet er at melding må skje straks,
er abonnentens ansvar begrenset til
1000 kroner hvis meldingen er gitt
uten ugrunnet opphold. Er meldingen
gitt senere, eller det er utvist uaktsomhet, er ansvaret begrenset til 10 000
kroner. Er det utvist grov uaktsomhet,
gjelder ikke denne begrensningen.
Det innebærer at abonnenten må
dekke tap utover dette – dog med de
begrensningene som følger av alminnelige kontrakts- og erstatningsrettslige prinsipper. De kan undertiden
føre til lemping. Ansvaret er uansett
ubegrenset hvis abonnenten ikke har
meldt fra innen 12 timer etter at han
ble klar over at SIM-kortet kom bort.
Det reduserer den praktiske betydningen av de første begrensningene
betraktelig.
Tele2 har også en 12 timers frist, men
da fra det tidspunktet telefonen faktisk
ble stjålet selv om ikke brukeren var
klar over det. NetCom har en enda
kortere absolutt frist. Den er seks
timer – også fra det tidspunktet telefonen faktisk ble stjålet, uavhengig av
om brukeren var eller burde vært klar
over det.
Mens Chess ikke har noen begrensning for grov uaktsomhet, har en del
andre satt et tak på 10 000 for grov
uaktsomhet. En har satt et tak på
25 000 kroner.
Telenor og andre krever sperremelding innen rimelig tid, uten annen
frist enn det. Det er det ikke noe å si
på.
Skulle man mot formodning bli fakturert selv om det er varslet i tide, må
det vanligvis klages innen forfall, eller
hvis det ikke er mulig, innen rimelig
tid (Telenor).
– forholdsregler og råd
Urimelige frister?
Fristene på henholdsvis 12 og 6 timer
fra tyveriet, uten hensyn til brukerens
kunnskap, reiser spørsmålet om slike
vilkår er bindende for forbrukere.
Dette beror på avtalelovens § 36 hvor
det fremgår at:
«En avtale kan helt eller delvis settes
til side eller endres for så vidt det ville
virke urimelig eller være i strid med
god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig
bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare
til avtalens innhold, partenes stilling
og forholdene ved avtalens inngåelse,
men også til senere inntrådte forhold
og omstendighetene for øvrig. …»
gen kan falle forskjellig ut selv om
rettsregelen er den samme.
I tillegg har markedsføringsloven
bestemmelser om at vilkår som er urimelige overfor forbrukerne, kan forbys av Forbrukerombudsmannen. Der
opplyses det at man på det nåværende
tidspunkt ikke har vurdert selskapenes vilkår for mobiltelefoni. Hva Forbrukerombudsmannen måtte mene
om dem, vet vi således ikke.
For det annet må flere ofte motstridende momenter veies mot hverandre:
Om 12 eller 6 timers frister er urimelige, beror på flere forhold: For det
første må vurderingen gjøres på grunnlag av saksforholdet i den enkelte sak.
Ingen saker er helt like og vurderin-
Hvor lang tid som er gått og årsaken
til det og tyveriet er sentralt. Om bruker eller abonnent, eller teleselskapet,
kan bebreides for tyveriet eller tapets
omfang, har således betydning. At
vilkårene fremstår som begrensninger
i forbrukernes ansvar, kan også ha
betydning. Selskapene tar som nevnt
risikoen for misbruk etter at tyveri er
meldt, ikke abonnentene. På den
annen side er det av betydning om
vilkårene er klart formulerte, hvilken
1 Forfatteren har vært leder for Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Artikkelen
gir imidlertid kun uttrykk for forfatterens egne og
uavhengige synspunkter.
02:2010 > Side 23
”
SÅRBAR: Mobiltelefonen må du behandle
som et særlig sårbart kredittkort.
informasjon som finnes på selskapets
nettsider, og hvor lett tilgjengelig den
er. Generelle forbrukerhensyn kan
også spille inn.
Hvis teleselskapet krever dekning av
en faktura for misbruk som abonnenten skal betale, og som omfatter fortjeneste til selskapet, oppstår spørsmålet
om selskapet kan kreve at den erstattes.
Svaret er ikke helt opplagt, herunder
også spørsmålet om abonnenten skal
betale den fortjenesten som er fakturert av utenlandske operatører. De
høye prisene for telefonering til, i, og
fra utlandet indikerer at den er høy.
NetComs seks timers frist er kortere
enn en vanlig natts søvn for mange.
Hvis mobilen stjeles før abonnenten i
god tro går til sengs og han ikke oppdager det før etter en god natts søvn,
vil fristen være utløpt. Det er neppe
holdbart.
Klage til Brukerklagenemnda
eller Forliksrådet
Hvis abonnenten klager til selskapet,
og det ikke frafaller sitt krav eller det
Side 24 > 02:2010
ikke oppnås enighet om en minnelig
løsning, er det adgang til å klage tvisten inn for Brukerklagenemnda for
elektronisk kommunikasjon. Den
behandler klager om mobiltelefoni og
en rekke andre teletjenester fra fysiske
personer og mindre firmaer og andre
juridiske personer med inntil ti ansatte.
hvis klager vinner saken. Tapes saken
i forliksrådet, risikerer imidlertid klager å måtte erstatte selskapets omkostninger i tillegg til sine egne, dog slik
at i forliksrådet gjelder den særregel at
en part ikke kan kreve erstattet mer
enn 3440 kroner for egen advokat
(fire rettsgebyrer).
Brukerklagenemnda avgir rådgivende
uttalelser. De er ikke juridisk bindende
for verken teleselskap eller abonnent.
Jeg har fått opplyst at teleselskapene
følger nemndas uttalelser hvis klager
får medhold. Hvis abonnenten ikke
får medhold, helt eller delvis, er forliksrådet neste mulighet. Det er kanskje enklere å komme til en minnelig
løsning dersom saken bringes inn for
Forliksrådet enn om den bare har
vært behandlet i Brukerklagenemnda,
bl.a. fordi i forliksrådet suppleres de
skriftlige innleggene med muntlige
forklaringer. Forliksrådet vil som
regel prøve å få til et forlik hvis saken
ligger an til det. Klage til forliksrådet
koster 860 kroner (ett rettsgebyr) som
selskapet vanligvis må erstatte i tillegg
til normerte satser for reise og møte
Brukerklagenemndas
saksbehandling
Nemndas behandling er skriftlig. Det
er adgang til muntlige avhør av parter
eller andre involverte, men det gjøres
sjelden eller aldri. Det har nok sammen­
heng med det forholdsvis store antallet
klager som behandles av nemndas tre
medlemmer. I 2006 mottok nemnda,
ifølge statistikker på nemndas nettsider,
590 klager, i 2007 405 klager, i 2008
514 klager, og til og med august 2009
260 klager. Det vil si gjennomsnittlig
30–40 i måneden.
Muntlige forklaringer er mer direkte
og beskrivende enn skriftlige fremstillinger. Til gjengjeld er de vanligvis
mer tidkrevende. Skriftlig behandling
alene kan medføre usikkerhet med
hensyn til hva som er skjedd, noe som
særlig har betydning når partene er
uenige.
Blir det for vanskelig, kan nemnda
avvise klagen. I praksis kan det bety
at selskapet får «medhold» dersom
klager velger å betale for å slippe
inkasso eller klage til forliksrådet.
Brukerklagenemndas saksbehandling
skal være økonomisk rimelig, hurtig
og rettferdig. De to første kravene kan
nok undertiden gå på bekostning av
rettferdigheten.
Vanskelige bevisvurderinger
Ekomloven inneholder ingen spesielle
bevisbyrderegler. I likhet med domstolene er derfor Brukerklagenemnda
henvist til å legge til grunn det faktumet den mener er mest sannsynlig.
Det tilnærmede tidspunktet for et
tyveri vil ofte fremgå av teleselskapets
registreringer. Åpenbare endringer i
ringemønsteret, for eksempel ved at
det plutselig ringes uvanlig kostbare
samtaler, inntreffer gjerne rett etter et
tyveri. Undertiden er det holdepunkter for at telefonen er stjålet eller mistet
på et annet tidspunkt. I mangel av det
vil man imidlertid legge teleselskapets
registreringer til grunn.
Fristen avbrytes vanligvis ved at teleselskapet mottar melding om at telefonen er tapt, muntlig eller på annet
vis. Slike meldinger skal loggføres av
selskapet. I de tilfellene selskapet har
mottatt og loggført en melding, skal
det mye til for at det ikke blir lagt til
grunn. Hvis selskapet ikke har loggført
en melding som abonnenten hevder
ble mottatt, kan derimot bevissituasjonen være mer problematisk.
Noen råd for å unngå eller begrense tap
punktet. De internasjonale systemene
1. Betrakt mobiltelefonen som et særlig
medfører at det kan ta tid før teleselskapet
sårbart kredittkort. Pinkoden må naturmottar faktura fra utenlandske selskaper.
ligvis ikke oppbevares slik at den kan
Tyven kan derfor fortsette å ringe etter at
stjeles sammen med telefonen. Mens
kredittgrensen er overskredet, og det
pinkoden til et kredittkort må benyttes for
hender. Men det hender også at teleselhver enkelt transaksjon, er vanligvis pinskapet selv oppdager bruk utover kredittkoden til en mobiltelefon bare nødvendig
grensen, eller at bruken er klart høyere
når telefonen slås på. Mange har mobilen
enn ellers, og sperrer abonnementet.
på døgnet rundt, bare med en tastelås
Noen teleselskaper har visstnok ikke
som åpnes uten kode. Mobiltelefoner er
systemer som kan sperre automatisk etter
således atskillig mer utsatt for misbruk enn
definerte kriterier.
kredittkortene er. Sannsynligvis trenger
ikke tyven pin­koden i det hele tatt, fordi
telefonen er slått på når den stjeles. I noen 5. Oppbevar telefonen et sted hvor den ikke
lett kan stjeles eller mistes, for eksempel i
mobiltelefoner kan det legges inn en
en innerlomme i en jakke. Bukselommer
ekstra kode som hindrer ringing ut mens
frarådes, spesielt baklommer. Åpne eller
telefonen er på, og den bør i så fall
ulåste håndvesker er en sikker risiko. De
brukes. Dette burde alle mobiltelefoner
aller fleste veskelåser kan for øvrig lett
være utstyrt med.
brytes opp hvis hele vesken stjeles.
2. Slå av mobilen så ofte du kan, særlig hvis
6. Sjekk teleselskapets vilkår om frister for
du er et sted hvor det er stor risiko for
å melde tap av telefonen og ansvar for
tyveri. Det gjelder spesielt i folkemengder
misbruk. Undertiden må det letes litt i
eller andre steder hvor mange oppholder
nettsidene, men vanligvis er de der.
seg tett inntil hverandre, eller som er svakt
opplyst, eksempelvis køer, fotballkamper,
restauranter, nattklubber og liknende.
3. Kontantkort begrenser automatisk tapet
til kontantkortets restverdi.
4. Hvis det er avtalt en kredittgrense, blir
ikke telefonen sperret automatisk selv om
grensen overskrides. En kredittgrense
pålegger vanligvis ikke selskapet å sperre
abonnementet når grensen er nådd. Noen
avtalevilkår synes dog uklare på dette
7. Sjekk hvilke telefonnumre som skal ringes
for å sperre abonnementet. Ikke glem fra
utlandet. Lær dem utenat eller ha dem
tilgjengelig et annet sted enn i telefonlisten
i mobilen, uansett hvor du er.
8. Varsle umiddelbart hvis du oppdager at
telefonen er kommet bort. Og dessuten:
Gjør det også hvis du har grunn til
mistanke om at den kan være kommet
uvedkommende i hende.
9. Det er viktig å sørge for dokumentasjon av
når varsel ble gitt og til hvem, for det
tilfelle at det skulle bli spørsmål om dette.
Spør om du er kommet til riktig selskap og
be om bekreftelse på at sperremeldingen
er mottatt. Noter navn på den som mottar
meldingen, hvor du ringer fra, navn på
hvem du har lånt telefonen du ringte med
av, telefonnummer og klokkeslett. Det
samme gjelder hvis du har varslet med
SMS fra lånt telefon. Be vedkommende ta
vare på kopien, helst ved å lagre den på
simkortet, eller eventuelt be om skriftlige
bekreftelser fra vedkommende, og
spesifikasjon fra det selskapet det er ringt
fra. Husk at selskapenes registreringer blir
slettet etter en viss tid. Sender du epost
så legg inn lese- og leveringsbekreftelse.
Ta vare på den kopien. En SMS sendt fra
PC lagres, og det kan tas utskrift av den.
10. Får du ikke varslet, prøv å få dokumentasjon av at du har forsøkt og hvorfor du
ikke kom frem. Det kan ha betydning for
bl.a. hva som er ’rimelig tid’. Om ikke
annet skriv dette ned med en gang mens
du husker det. Ta med dato, klokkeslett
og sted. Håndskrevne notater er bevis
som kan vedlegges klagen.
11. Hvis man får avslag fra teleselskapet, må
eventuell klage til Brukerklagenemnda for
elektronisk kommunikasjon være avsendt
innen rimelig tid. Saker som er eldre enn
tre år, behandles ikke i noe tilfelle.
02:2010 > Side 25
Omvendt avgiftsplikt ved
innenlandsk omsetning
av klimakvoter
Juridisk rådgiver
Margit Kjetsaa,
Revisorforeningen
Kjøper skal nå beregne og betale merverdiavgift ved
innenlandsk omsetning av klimakvoter. Dette er det motsatte av
dagens ordning, hvor selger har ansvar for beregning og betaling
av merverdiavgift av sin omsetning av klimakvoter.
Dette følger av endringer i lov om
merverdiavgift i kraft fra 26. mars
2010. Endringen er begrenset til å
gjelde ved innenlandsk omsetning av
klimakvoter til næringsdrivende og
offentlig virksomhet.
Bakgrunnen for lovendringen er at
det i EU ble rapportert om mulige
tilfeller av merverdiavgiftssvindel ved
handel med klimakvoter. Flere land i
EU reagerte på denne risikoen ved å
innføre omvendt avgiftsplikt («reverse
charge») ved handel med klimakvoter.
Etter hvert som flere land motvirker
svindelmulighetene gjennom regelendringer, øker risikoen for at slik
svindel kan skje i Norge. Den norske
lovendringen er et tiltak for å motvirke dette.
Omvendt avgiftsplikt innebærer at det
er kjøperen – og ikke selgeren – som
skal være ansvarlig for å beregne og
betale merverdiavgift av vederlaget.
Omvendt avgiftsplikt er allerede en
del av det norske merverdiavgifts­
systemet, og benyttes ved innførsel av
fjernleverbare tjenester. Klimakvoter
regnes som en fjernleverbar tjeneste.1
I slike tilfeller skal kjøper som er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, beregne og betale merverdiavgift.
Side 26 > 02:2010
Klimakvote
Salgsdokumentasjon
En klimakvote er en omsettelig tillatelse
til å slippe ut ett tonn CO2. En klima­
kvote anses som en tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand2 og omsetning
av klimakvoter er avgiftspliktig etter
merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.
Omvendt avgiftsplikt gjelder for det
første ved omsetning av klimakvoter
til næringsdrivende og offentlig virksomhet som er avgiftssubjekt, dvs. er
eller skal være registrert i Merverdi­
avgiftsregisteret.
Merverdiavgiften som mottakeren av
klimakvoter beregner og betaler, anses
som utgående merverdiavgift, og skal
fremgå av salgsdokumentasjon ved at
selger merker salgsdokumentet med
teksten: «Omvendt avgiftsplikt –
Merverdiavgift ikke beregnet».
Omvendt avgiftsplikt gjelder også for
næringsdrivende og offentlig virksomhet som ikke er avgiftssubjekt. Denne
plikten oppstår likevel først dersom
de samlede beløpene for en termin
overstiger 2000 kroner, merverdiavgift
ikke medregnet.
Ved omsetning av klimakvoter til
andre enn næringsdrivende og offentlig virksomhet nevnt ovenfor, vil fortsatt lovens hovedregel gjelde, slik at
det i disse tilfellene er selger som skal
beregne og betale merverdiavgift.
”
Kjøpers organisasjonsnummer skal
alltid angis etterfulgt av bokstavene
MVA dersom kjøper er registrert i
Merverdiavgiftsregisteret. Salg av
denne typen skal fremgå hver for seg
og summeres særskilt. Utfylling av omsetningsoppgave i
disse tilfellene er beskrevet i veiledning til omsetningsoppgavene og i
Altinn. Selgers omsetning skal inngå
i post 3 på omsetningsoppgaven, og
kjøpers omsetning skal inngå i post 7
på omsetningsoppgaven. Kjøper som
ikke er avgiftssubjekt skal bruke særskilt omsetningsoppgave.
1 Jf. merverdiavgiftsloven § 3-30.
2 Jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav c.
OMVENDT: Kjøper – ikke selger – skal nå
beregne og betale merverdiavgift ved innenlandsk omsetning av klimakvoter.
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ekstern (finansiell) revisjon
Intern revisjon
Borevisjon
Attestasjoner til myndigheter
Fusjon/fisjon/børsnotering
Restruktureringer
Finansiell due diligence
Verdsettelser
Sakkyndig redegjørelser
Regnskap og økonomi
•
•
•
•
Regnskap, herunder IFRS
Forretningsførsel
Finansiering og budsjettering
Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende)
Skatt- og avgiftstjenester
• Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift
• Internasjonal skatt
• Generasjonsskifte
• Expatriate tjenester
Rådgivning
•
•
•
•
•
•
•
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
B-PostAbonnement
Returadresse: Grant Thornton AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Horten
Revisjonsfirmaet Møller & Co. AS
Torget 6
N-3181 Horten
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
Tlf. 33 03 59 30
Faks.33 35 25 01
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Munkegata 40
N-7011 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks.85 23 30 83
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Tønsberg
Revisjonsfirmaet Møller & Co. AS
Ramdalveien 6, Postboks 269 Sentrum
N-3101 Tønsberg
Tlf. 33 35 25 00
Faks.33 35 25 01
e-post: [email protected]
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]